Humanistskolen AS Telefon: 400 88 055 E-post: post@humanistskolen.no Nettsted: www.humanistskolen.no Zetlitz' gate 3A 0165 Oslo Org.nr. NO 995 262 487 Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152 Vi viser til brev datert 1. april 2011, der Utdanningsdirektoratet avslår Humanistskolens søknad om godkjenning av skoledrift i henhold til privatskoleloven. Avslaget begrunnes med at Utdanningsdirektoratet ikke kan godkjenne: 1. skolens livssynsgrunnlag (jf. privatskoleloven 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a, religiøst grunnlag). 2. skolens læreplan i filosofi (jf. privatskoleloven 2-3 første ledd). I begge sine begrunnelser legger Utdanningsdirektoratet til grunn en urimelig og selektiv tolkning av Humanistskolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk. Tolkningen kan innebære at direktoratet her søker å legge hindringer i veien for etableringen av humanistiske livssynsskoler i Norge. 1. Skolens livssynsgrunnlag Utdanningsdirektoratet skriver: Selv om Humanistskolen AS har synliggjort sitt verdigrunnlag gjennom læreplanene, anser ikke Utdanningsdirektoratet at skolen oppfyller kravene for å bli godkjent etter privatskoleloven 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a, religiøst grunnlag. Humanistskolen AS sine grunnverdier er i henhold til vedtektene og læreplanene til skolen nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet. Dette er verdier som også er ivaretatt gjennom Kunnskapsløftet sine læreplaner, og som etter Utdanningsdirektoratets vurdering ikke alene oppfyller kravene for å bli godkjent som en religiøs skole etter privatskoleloven. Vi er enige med Utdanningsdirektoratet i at verdier som nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet ivaretas både i opplæringsloven 1-1 og i læreplanverket for den offentlige skolen (Kunnskapsløftet). Disse grunnverdiene er dog ikke uttømmende for Humanistskolens verdigrunnlag, og vi stiller oss uforstående til hvordan Utdanningsdirektoratet kan tolke skolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk dithen. 1
Humanistskolens verdigrunnlag er det sekulære, humanistiske livssynet. Dette er et utbredt og allment kjent livssyn, og sekulære humanister mener at det verken finnes guder eller overnaturlige makter og at menneskers eneste kilder til kunnskap er observasjon og fornuft. Human-Etisk Forbund, som fremmer dette livssynet, har 78.000 medlemmer i Norge, og årlig velger 10.000 ungdommer humanistisk konfirmasjon. At Humanistskolens verdigrunnlag er det sekulære, humanistiske livssynet kommer tydelig til uttrykk i skolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk: I Humanistskolens vedtekter heter det: «Humanistskolen er en privatskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn». I innledningen til skolens generelle læreplan («Skolens formål») står det videre at «... skolen har tatt utgangspunkt i læreplanene for Kunnskapsløftet, og tilpasset disse det humanistiske verdigrunnlaget». Skolens vedtekter slår fast at «Det forventes at hele personalet deler skolens verdigrunnlag og går inn for å virkeliggjøre skolens formål» (vedtektene 6e). I læreplanene for fag er skolens humanistiske verdigrunnlag særlig tydeliggjort ved at faget filosofi erstatter Kunnskapsløftets religion-, livssyn- og etikk-fag (RLE). Som det fremgår av Humanistskolens læreplanverk, har filosofifaget fått økt sitt timetall med hele 40 % i forhold til RLE-faget. På en skole med et sekulært, humanistisk livssyn som verdigrunnlag er det naturlig at skolen får særpreg gjennom en styrking av nettopp faget filosofi. I beskrivelsen av faget filosofi i læreplanens generelle del heter det at «I tråd med skolens formål vil humanismen få en sentral plass i undervisningen». I læreplanen i filosofi står det: «Det er et mål i undervisningen at elevene i særlig stor grad skal utvikle kjennskap til og forståelse for det sekulære, humanistiske livssynet». Til tross for at skolens sekulære, humanistiske verdigrunnlag kommer tydelig til uttrykk i både stiftelsesdokumenter og læreplanverk, behandler Utdanningsdirektoratet nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet tre humanistiske verdier som Humanistskolen søker å legge særskilt vekt på som om disse er uttømmende for skolens verdigrunnlag. Å avslå Humanistskolens søknad på dette grunnlaget er like urimelig som å avslå en kristen skole ved å se bort fra skolens kristne verdigrunnlag, og konkludere med at grunnverdier som nestekjærlighet og tilgivelse «ikke alene oppfyller kravene for å bli godkjent, ettersom disse verdiene allerede er ivaretatt gjennom Kunnskapsløftet sine læreplaner». Dessverre bærer Utdanningsdirektoratets vedtak preg av en urimelig og selektiv nedtoning av henvisningene til humanismen i Humanistskolens læreplanverk. Dette er særlig tydelig i Utdanningsdirektoratets fremstilling av den grunnleggende ferdigheten kritisk tenkning: Humanistskolens læreplan: «Å inkludere dette som en grunnleggende ferdighet i alle fag er begrunnet i at kritisk tenkning er en sentral del av det humanistiske livssynet, samt at kritisk tenkning er en viktig ferdighet i alle sider av livet. Faktisk mener vi at dette er essensen i hva en skole bør lære sine elever.» Utdanningsdirektoratets fremstilling: «Dette begrunner søker i at kritisk tenkning er en viktig ferdighet ved alle sider av livet og at dette er essensen av hva en skole bør lære sine elever.» Her har Utdanningsdirektoratet fjernet henvisningen til det humanistiske livssynet. Vi finner at det humanistiske livssynet er synliggjort minst like tydelig i Humanistskolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk som det kristne livssynet er synliggjort i stiftelsesdokumentene og læreplanverket til eksempelvis Kristelig Gymnasium, som har fått godkjent 2
sin søknad om skoledrift på religiøst grunnlag. Kristelig Gymnasium har synliggjort sitt verdigrunnlag i vedtektene, men bruker de offentlig utarbeidede læreplanene fra 2006, uten endringer eller tilpasninger. At Humanistskolen er tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn innebærer at Humanistskolen, i motsetning til den offentlige skolen, ikke er nøytral i livssynsspørsmål: Som nevnt mener sekulære humanister at det verken finnes guder eller overnaturlige makter, og at menneskers eneste kilder til kunnskap er observasjon og fornuft. Humanistskolens anledning til å ta stilling i livssynsspørsmål er tydeliggjort i forarbeidene til privatskoleloven (Ot.prp. nr. 37 (2006-2007), punkt 8.2.2.3): Private skolar som er etablerte og blir drivne på religiøst grunnlag, har høve til å gjennomføre opplæringa i samsvar med sitt syn og si overtyding, så lenge det blir informert om andre syn og norsk lovgiving på området. Humanistskolen ønsker å gi barn og foreldre som deler skolens verdigrunnlag et reelt alternativ til den offentlige skolen. Denne målsetningen er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonens protokoll 1 artikkel 2 hvor det slås fast at foreldre har «rett til å sikre... utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning». Det samme følger av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13 nr. 3 og 4; FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18 nr. 4; FNs barnekonvensjon, artikkel 29 nr. 2 og UNESCO-konvensjonen mot diskriminering i undervisning, artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Disse konvensjonene er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, og i henhold til 3 i menneskerettsloven skal bestemmelsene i konvensjonene ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. I forarbeidene til privatskoleloven (Ot.prp. nr. 37 (2006-2007), punkt 8.2.2.3) heter det: Formålet med å etablere og drive skolar på religiøst grunnlag vil nettopp vere at slike skolar skal gi barn og unge eit skoletilbod der trua er ein naturleg del av verdigrunnlaget, og der dette er synleggjort i stiftelsesdokumenta og i dei læreplanane skolen skal følgje. Så lenge man i tolkningen av «religiøst grunnlag» ikke ekskluderer det sekulære, humanistiske livssynet, må privatskoleloven ansees å være i overensstemmelse med de overnevnte konvensjonene som Norge har tiltrådt. I Kunnskapsdepartementets prinsipputtalelse av 4. mars 2010 uttaler Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling: At det ikke skal forskjellsbehandles på grunnlag av religion eller livssyn, er også lagt til grunn i forarbeidene til endringene i privatskoleloven i 2006. I samme prinsipputtalelse heter det videre: Ettersom privatskoleloven åpner for godkjenning av privatskoler med rett til statstilskudd, og en rekke skoler etter det opplyste er godkjent i henhold til denne loven, må imidlertid myndighetene sikre at de som søker om godkjenning, ikke blir utsatt for diskriminering.... Dersom en rekke skoler har fått godkjenning etter privatskoleloven med rett til statstilskudd på religiøst grunnlag, vil det klart nok utgjøre forskjellsbehandling om andre skoler ikke får godkjenning på dette grunnlaget. Som en sekulær, humanistisk livssynsskole må Humanistskolen ikke forskjellsbehandles i forhold til Kristelig Gymnasium og andre godkjente religiøse skoler. 3
2. Skolens læreplan i filosofi I sitt avslag konkluderer Utdanningsdirektoratet subsidiært med at Humanistskolens læreplan i filosofi ikke er jamngod med Kunnskapsløftets læreplan i religion, livssyn og etikk (RLE), jf. privatskoleloven 2-3. Utdanningsdirektoratet begrunner dette med at: Filosofifaget inneholder ingen kompetansemål knyttet til kristendom, jødedom, islam, hinduisme og religiøst mangfold. I Humanistskolens læreplan i filosofi finnes blant annet følgende kompetansemål innenfor hovedområdet livssyn (utdrag): Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjøre rede for og drøfte ulike syn på naturen, mennesket, livet, døden og historien i sentrale ikke-religiøse og religiøse livssyn gjøre rede for et utvalg av viktige skrifter innen sentrale ikke-religiøse og religiøse livssyn diskutere ulike gudebilder og hvilken rolle disse spiller i sentrale religiøse livssyn drøfte ulike ikke-religiøse og religiøse teorier om etikk og moralsk ansvar gjøre rede for det humanistiske livssynet, og diskutere hvordan dette skiller seg fra andre ikke-religiøse og religiøse livssyn Vi stiller oss uforstående til at Utdanningsdirektoratet ikke anser kristendom, jødedom, islam, buddhisme og hinduisme som sentrale religiøse livssyn. I Utdanningsdirektoratets vedtak fastslås det videre: Faget filosofi inneholder kun kompetansemål knyttet til livssyn og kritisk tenkning. Utdanningsdirektoratet mener derfor at Humanistskolen AS sine læreplaner ikke er jamgode med Kunnskapsløftet, jf. privatskoleloven 2-3. Det er riktig at faget filosofi kun inneholder kompetansemål knyttet til livssyn og kritisk tenkning. Dette er derimot ikke en relevant innvending mot Humanistskolens læreplanverk, ettersom hovedområdet livssyn slik det tydelig fremgår av læreplanen omhandler både religiøse og ikke-religiøse livssyn. Begrepet livssyn brukes her i henhold til Språkrådets definisjon: «syn på menneskelivet, livsanskuelse et kristent l- / et lyst l-». Alle hovedområdene som dekkes i læreplanen i RLE er således dekket i læreplanen i filosofi, herunder filosofi og etikk, kristendom, jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, livssyn og religiøst mangfold. Dette er også stadfestet i læreplanverket, hvor det under beskrivelsen av filosofifaget fremgår at: «I faget dekkes de samme temaene som i RLE-faget». Vi bemerker for øvrig at filosofifaget har fått sitt timetall utvidet med 40 % i forhold til RLEfaget, og således vil gå mer i dybden innen hvert kompetansemål og tema, inkludert studiet av religiøse livssyn. Utdanningsdirektoratet ser ikke ut til å ha lagt vekt på dette i sin vurdering av filosofifaget, til tross for at Kunnskapsdepartementet har slått fast at «en vurdering av om en læreplan vil sikre jevngod opplæring i henhold til lovens krav må innbefatte vurdering av både timetall og innhold» (Kunnskapsdepartementets vedtak i sak Udir 2006/1789 av 10. september 2008). Vi er av den oppfatning at læreplanen i filosofi klart oppfyller kravet til å være jamngod med læreplanen i RLE. Angående kravet til jamngodhet heter det i Ot.prp. 33 (2002-2003), sitert i forarbeidene til privatskoleloven, Ot.prp. 37 (2006-2007) punkt 11.4: Det avgjerande må vere om opplæringa i art og nivå vesentleg svarer til dei kunnskapar og den dugleik som den offentlege grunnskolen skal formidle. Poenget er 4
at elevane skal få ei utdanning som gir eit minst like godt grunnlag for forståing og for vidare valfridom i forhold til seinare utdanning og yrkesval, og som dessutan gjer ein overgang frå eit skoleslag til eit anna uproblematisk. Opplæringa skal med andre ord kvalitativt kunne samanliknast med den offentlege læreplanen. I forarbeidene understrekes det videre at «jamngod» ikke skal tolkes som «identisk». Dersom Utdanningsdirektoratet er uenig med Språkrådet i at begrepet «livssyn» inkluderer både religiøse og ikke-religiøse livssyn og/eller mener at det ikke er åpenbart at sentrale religiøse livssyn innebefatter kristendom, jødedom, etc. er vi villige til å endre ordlyden i læreplanen slik at de individuelle religiøse livssynene navngis. Dersom Utdanningsdirektoratet mot formodning kan vise at heller ikke en slik endring er tilstrekkelig for at læreplanen i filosofi kan sies å være jamngod med Kunnskapsløftets læreplan i RLE, er vi villige til å inkludere Kunnskapsløftets læreplan i RLE (157 timer) i Humanistskolens læreplanverk, samtidig som faget filosofi får timetallet redusert med 157 timer til 63 timer. Oppsummering Vi er av den oppfatning at Utdanningsdirektoratet i begge sine begrunnelser for avslag legger til grunn en urimelig og selektiv tolkning av Humanistskolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk. Vi vil for øvrig bemerke at Utdanningsdirektoratet har brukt 12 måneder på å behandle vår søknad uten at de underveis har tatt kontakt med oss for å bringe klarhet i problemstillingene som de reiser i avslaget dette til tross for direktoratets veiledningsplikt, jf. forvaltningslovens 11. Vi ber om at Utdanningsdirektoratets vedtak omgjøres, slik at foreldre og barn i Oslo får mulighet til å velge en ungdomsskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn. Vennlig hilsen, Ole Martin Moen (sign.) Styreleder / daglig leder Humanistskolen Kopi: Human-Etisk Forbund Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kommune 5