Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 1 av 35
Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Produksjon av olje/gass... 7 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik... 9 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 9 1.5 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.6 Brønnstatus... 10 2 Boring... 11 2.1 Bore- og brønnaktivitet... 11 2.2 Boring med vannbasert borevæske... 12 2.3 Boring med oljebasert borevæske... 12 2.4 Boring med syntetisk borevæske... 12 3 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 13 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 13 3.2 Utslipp av naturlige komponenter i produsert vann... 13 3.3 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann... 13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 14 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 14 5 Bruk og utslipp av kjemikalier... 15 5.1 Oppsummering av kjemikalier... 15 5.1.1 Substitusjon av kjemikalier... 15 5.1.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 17 5.2 Bore-og brønnkjemikalier... 17 5.3 Produksjonskjemikalier... 18 5.4 Injeksjonskjemikalier... 18 5.5 Rørledingskjemikalier... 18 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 19 5.7 Hjelpekjemikalier... 19 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 20 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 20 5.10 Reservoarstyring... 20 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 21 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 21 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 3 av 35
6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 21 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensing i produkter... 21 7 Utslipp til luft... 23 7.1 Forbrenningsprosesser... 23 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 24 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 24 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 24 8 Akutt forurensing... 25 8.1 Akutt forurensing av olje... 25 8.2 Akutt forurensing av kjemikalier og borevæsker... 25 8.3 Akutt forurensing til luft... 26 9 Avfall... 27 9.1 Farlig avfall... 27 9.2 Næringsavfall... 29 10 Vedlegg... 30 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 4 av 35
1 Feltets status Urd er et oljefelt i Norskehavet, og omfatter utbygging av brønnrammer på havbunnen som er knyttet opp mot Norneskipet. Feltet består av satellittene Stær og Svale i blokk 6608/10. Utvinningstillatelse ble gitt i 1986. Eierandelen på Urd er fordelt følgende: Statoil 63.95%, Petoro 24.54%, Eni Norge 11.50%. Figur 1: Satellittenes plassering i forhold til Norne feltet og Norneskipet Feltet ble funnet i 2000 og ligger på ca. 380 meters dyp. Urd er bygget ut med én bunnramme på Stær og to bunnrammer på Svale, fig 1. Svale er den største strukturen og ligger ca. 10 km nordøst for Norne. Stær ligger mellom Svale og Norne. I alt er det planlagt fem oljeproduserende og tre vanninjiserende brønner på Urd. Urd-feltet ble satt i produksjon 8. november 2005. Brønnstrømmen fra Svale og Stær transporteres i en felles rørledning til Norne-skipet. Her prosesseres og bøyelastes oljen sammen med olje fra Norne. Svaleoljen er mer viskøs enn Norneoljen og har lavere innhold av voks og gass enn Norne. Stæroljen er Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 5 av 35
mer lik Norne sin. Produksjonsbrønnene har gassløft, hvor gass injiseres fra Norne-skipet for å gjøre brønnstrømmen lettere og øke produksjonen. Rikgassen eksporteres sammen med gass fra Norne gjennom rørledningen Åsgard Transport til Kårstø-anlegget i Rogaland for videre behandling. Denne årsrapporten gjelder for Urd-feltet, og omfatter utslipp fra følgende installasjoner: Urd Aker Spitsbergen Island Wellserver (Brønnintervensjonsfartøy) Edda Fauna (Inspeksjons-og vedlikeholdsfartøy Alt utslipp i forbindelse med produksjon fra feltet skjer fra Norneskipet. Disse utslippene rapporteres i henhold til opplysningsforskriften i årsrapport for Norne. Flyteriggen Aker Spitsbergen var på Urd-feltet i juli til og med oktober for boring og komplettering av brønn 6608/10-H-4 H og 6608/10-H-4 AH. Boringen ble gjennomført med vannbasert borevæske. Ut over dette har det ikke vært annen aktivitet av flyterigger på Urd i 2011. Forbruk og utslipp av bore-og brønnkjemikalier, diesel og riggkjemikaler, samt produksjon av avfall fra Aker Spitsbergen på Urd-feltet rapporteres i denne årsrapport. Island Wellserver og Edda Fauna har vært på Urd i 2011 for gjennomføring av brønnintervensjoner og brønnbehandlinger. Forbruk og utslipp av kjemikalier brukt under brønnoperasjonene er inkludert i i denne årsrapport. Pga. felles utslippstillatelse for Norne, Urd og Alve summeres alt forbruk og utslipp av kjemikalier på alle felt i Nornes årsrapport. Kontaktperson hos operatørselskapet er: Natalia Orlova (Drift) Veronique Aalmo (Boring og Brønn) Tlf: +47 48325929; e-mail: norl@statoil.com Tlf: +47 91838611; e-mail: veaal@statoil.com Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 6 av 35
1.1 Produksjon av olje/gass Tabell 1.2.1 gir status på forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann på Urd. Tabell 1.2.2 gir status for produksjonen av olje og gass. Tabell 1.1.1 Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann* (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 107 764 0 0 0 Februar 0 94 130 0 0 0 Mars 0 85 077 0 0 0 April 0 116 674 0 0 0 Mai 0 103 717 0 0 0 Juni 0 70 182 0 0 0 Juli 0 22 583 0 0 0 August 0 119 342 0 0 0 September 0 103 458 0 0 0 Oktober 0 84 467 0 0 0 November 0 123 294 0 0 0 Desember 0 108 225 0 0 0 0 1 138 913 0 0 0 * Det er produsertvann som injiseres, ikke sjøvann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 7 av 35
Tabell 1.1.2 Status produksjon Måned Brutto olje* (m3) Netto olje** (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass*** (m3) Netto gass**** (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 32 896 32 896 0 0 1 797 000 85 000 50 521 23 Februar 30 034 30 034 0 0 1 639 000 262 000 45 226 73 Mars 33 182 33 182 0 0 1 800 000 91 000 48 858 26 April 18 546 18 546 0 0 1 008 000 0 32 135 0 Mai 3 911 3 911 0 0 217 000 0 6 622 0 Juni 23 375 23 375 0 0 1 280 000 56 000 47 090 15 Juli 28 455 28 455 0 0 1 538 000 371 000 50 447 107 August 32 035 32 035 0 0 1 763 000 193 000 52 123 57 September 24 207 24 207 0 0 1 360 000 98 000 56 138 28 Oktober 31 219 31 219 0 0 1 759 000 322 000 66 842 93 November 30 850 30 850 0 0 1 733 000 123 000 71 616 36 Desember 25 483 25 483 0 0 1 402 000 0 52 967 0 314 193 314 193 0 0 17 296 000 1 601 000 580 585 458 * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnen **** Netto gass er definert som salgbar gass 1.2 Gjeldende utslippstillatelser Tillatelse for boring og produksjon på Urd ble gitt i Boring på Norne Satelliter (NSAT) B&B aktiviteter fra 22.09.2004. Tillatelsen har blitt oppdatert flere ganger grunnet økt aktivitet gjennom årene; den gjeldende tillatelsen for 2011 heter Utvidet rammetillatelse for Norne Urd og Alve datert 23.07.2010. Grunnet KLIF s krav om kvoteplikt for mobile rigger ble det nødvendig å oppdatere Norne s kvotetillatelse. Den oppdaterte tillatelse er gitt i Vedtak om kvoteplikt for mobile rigger på Norne og Urd; Endring av tillatelse til kvotepliktige utslipp datert 01.12.2010. Utslippstillatelser for Urd er vist i tabell 1.2. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 8 av 35
Tabell 1.2 Utslippstillatelser på Urd Tillatelser gjeldende for Urd Dato Statoil/KLIF referanse Vedtak om kvoteplikt for mobile rigger på Norne og Urd; Endring av tillatelse til kvotepliktige utslipp 01.12.2010 2007/1077-29 405.15 Utvidet rammetillatelse for Norne - Urd og Alve 23.07.2010 2888/224-58 448.1 Boring, komplettering, gruspakking og klargjøring av brønn H-2-H på Urd 04.02.2008 2008/224 448.1 Boring komplettering og gruspakking av sidesteg (H- 1 AH) på Urd-hovedbrønn H-1 H. 13.04.2007 2002/129-151 Bore-, brønn, og RFO (rørlegging) aktiviteter på K- rammen, samt oppdatering av eksisterende rammetillatelse for Norne. 04.05.2006 2002/129-124 Gruspakking på Norne satellitter J-3 AH og G-2 H 21.02.2006 Oppdatert tillatelse til Boring av Norne Satellitter (NSAT) 16.09.2005 Tillatelse til gruspakking på Norne Satellitter 23.05.2005 Tillatelse til rørledningsaktiviteter på Norne Satellitter 03.12.2004 Boring på Norne Satelitter (NSAT) - B&B aktiviteter 22.09.2004 2002/129-115 448.1; M- NOR 00530 SFT 2002/129 448.1; Statoil M- NSAT 00080 SFT 2002/129 448.1; Statoil M- NSAT 00054/BJBO SFT 2002/129 448.1; Statoil RA-U-NSAT 00174 SFT 2002/129 448.1; Statoil M- NSAT 00006/MEKI 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Det er ingen rapporteringspliktige overskridelser av utslippstillatelse / avvik i rapporteringsåret. 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.3 gir en oversikt over kjemikalier benyttet på Urd i 2011 som, i henhold til KLIFs kriterier, skal vurderes spesielt for substitusjon. For produksjonskjemikalier vises det til tilsvarende tabell i årsrapport for Norne. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere alternative og mer miljøakseptable produkter. Statoil inngikk i 2010 nye kontrakter med leverandører av produksjons- og brønnkjemikalier, og i den forbindelse ble det gjort omfattende vurderinger av kjemikalienes funksjonalitet, miljøegenskaper inkludert. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 9 av 35
Tabell 1.3 Kjemikalier prioritert for substitusjon Kjemikalie Miljøklasse Substitusjonsprodukt Status Syrebehandling Lovpålagt fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel er i svart kategori. Diesel Svart Brukes i brønnbehandling og går Alternativ ikke identifisert. ikke til utslipp (tilbakeprodusert diesel følger oljefasen til last). Kjemikalier i lukket system Marway 1040 Svart Ingen erstatning Henviser til rapportend kapittel 5.7 1.5 Status for nullutslippsarbeidet Som et ledd i å begrense fremtidige uhellsutslipp fra boreoperasjoner ble det i 2011 gjennomført Miljøverifikasjon på Aker Spitsbergen, samt oppfølging av en tidligere Tett-Rigg inspeksjon fra 2009. Funn fra denne inspeksjonen er i løpet av 2011 fulgt opp med modifikasjoner av anlegg og operasjonelle prosedyrer for å redusere potensialet for uhellsutslipp til sjø. Oppfølgingen vil fortsette videre utover 2012. Ytterligere vises det til årsrapporten for Nornefeltet da Urd er omfattet av rammetillatelsen for Norne. 1.6 Brønnstatus Tabell 1.4 gir en oversikt over brønnstatus på Urd pr 31.12.2011. Tabell 1.4 Brønnstatus Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG-injektor Urd 0 5 3 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 10 av 35
2 Boring 2.1 Bore- og brønnaktivitet I rapporteringsåret har det vært bore-og brønnaktiviter på Urd i perioden juli til og med oktober fra flyteriggen Aker Spitsbergen. Boringen ble gjennomført med vannbasert borevæske, og er vist i tabell 2.1.1. Det har vært brønnoperasjoner på feltet av fartøyene Edda Fauna og Island Wellserver, som vist i tabell 2.1.2. Tabell 2.1.1 Boreoperasjoner på Urd Rigg Felt Brønn Operasjon 6608/10-H-4 H Boring 36'' Boring 26'' Boring 8 1/2" Aker Spitsbergen Urd 6608/10-H-4 AH Boring 17 1/2'' Boring 12 1/4" Boring 8 1/2" Temp P&A Komplettering Tabell 2.1.2 Brønnoperasjoner på Urd Felt Fartøy Brønn Operasjon 6608/10-J-3 AH Brønnbehandling/ Edda Fauna 6608/10-J-2 H Syrebehandling Urd Island 6608/10-J-2 H Lett brønnintervensjon Wellserver Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 11 av 35
2.2 Boring med vannbasert borevæske All boring på Urd ble gjennomført med vannbasert borevæske. Forbruk og utslipp er vist i tabell 2.2. Tabell 2.2. Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6608/10-H-4 AH 465 0 693 0 1 158 6608/10-H-4 H 2 463 0 0 401 2 864 2 928 0 693 401 4 022 Tabell 2.2. Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6608/10-H-4 AH 339 29 76 76 0 0 0 6608/10-H-4 H 1 428 355 924 924 0 0 0 1 767 1 000 1 000 0 0 0 2.3 Boring med oljebasert borevæske Ikke aktuelt for feltet i 2011. 2.4 Boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt for feltet i 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 12 av 35
3 Utslipp av olje og oljeholdig vann Det er ingen direkte utslipp av oljeholdig vann fra Urd. Produsertvann sendes i brønnstrømmen til Norneskipet der vannet separeres fra oljen, renses og slippes til sjø. Utslipp til sjø knyttet til prosessering fra Urd er behandlet i utslippstillatelse gjeldende for Norne, og rapporteres i deres årsrapport. Drenasjevann fra flyteriggen Aker Spitsbergen slippes til sjø etter rensing fra riggens IMO-renseenhet. Gjennomsnitts oljekonsentrasjon av drenasjevann sluppet til sjø på Urd er målt til 4,30 mg/l. Riggen har også et Halliburton renseanlegg for slop. Ved bruk av dette anlegget har Statoil redusert mengden slopavfall som sendes til land med 91,7 %. Gjennomsnitts oljekonsentrasjon av renset slop sluppet til sjø er målt til 17,28 mg/l. Det er ikke sluppet ut oljeholdig vann med oljekonsentrasjon over 30 mg/l fra riggen i 2011. Tabell 3.1 viser utslipp av olje og oljeholdig vann fra flyteriggen Aker Spitsbergen. 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3.1. Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 580 585 0.0 0.0000 0 0 580 583 0 Fortregning 0.0 Drenasje 2 324 11.1 0.0258 0 2 324 0 0 582 909 0.0258 0 2 324 580 583 0 3.2 Utslipp av naturlige komponenter i produsert vann Utslipp til sjø knyttet til prosessering fra Urd rapporteres i årsrapport for Norne. 3.3 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Utslipp til sjø knyttet til prosessering fra Urd rapporteres i årsrapport for Norne. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 13 av 35
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier knyttet til produksjonen fra Urd rapporteres i årsrapport for Norne 2011. Dette gjelder for kjemikaliegruppene B, C, E, G, H og K. Brannskum (AFFF) og drikkevannskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4,5 og 6, samt vedlegg. Det ble ikke brukt brannskum på Urd i 2011. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller brønnjobb, og rapporteres inn av kontraktør. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er massebalanse for kjemikaliene pr. bruksområde presentert, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser det samlede forbruk og utslipp av kjemikalier på Urd. Lavt forbruk og utslipp av bore-og brønnkjemikalier gjenspeiler den lave aktiviteten på Urd i 2011. Tabell 4.1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 1 989 960 94.3 B C Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 17 0 0.0 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 21 0 0.0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 2 027 960 94.3 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 14 av 35
5 Bruk og utslipp av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikalier Det er ikke laget trendanalyser på kjemikalieforbruk for Urd da sammenligningsgrunnlaget de siste årene varierer stort. Det har ikke vært boreaktivitet på Urd siden 2008 og aktiviteten i 2011 har vært lav da det kun er gjennomført boring av to brønner. Substitusjon av røde og svarte kjemikalier som går til utslipp er gjennomført på Urd. Statoil Marine Gassolje (avgiftsfri Diesel) er det eneste bore- og brønnkjemikalie med svart miljøklassifisering som benyttes på Urd. Diesel brukes til brønnopprenskninger og syrebehandlinger og vil følge brønnstrømmen til Norneskipet. Det vil dermed ikke være utslipp av Diesel til sjø. Det henvises til kapittel 5.2 for ytterligere informasjon. Den utvidete rapporteringsplikten av kjemikalier i lukket system med årlig forbruk på mer enn 3000kg pr installasjon er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier. Det er ingen reelle endringer i forbruket. For ytterligere informasjon henvises det til kapittel 5.7 hjelpekjemikalier. 5.1.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 15 av 35
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på Klif s utfasingskriterier. Tabell 5.1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 57 8 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1 773 929 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 17 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 179 23 2 027 960 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 16 av 35
5.1.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen har Statoil implementert ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra 2011. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er satt til +/-0,3 %. 5.2 Bore-og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Statoil Marine Gassolje (avgiftsfri Diesel) brukes av fartøyet Edda Fauna under brønnbehandlinger og syrebehandlinger. Det vil ikke være utslipp av Diesel til sjø, da kjemikalie vil følge brønnstrømmen tilbake til Norneskipet og produseres der. Statoil Marine Gassolje er det eneste bore- og brønnkjemikalie med svart miljøklassifisering benyttet på Urd i 2011. Det er ikke brukt røde børe- og brønnkjemikalier på Urd i 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 17 av 35
Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 54.7000 8 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1 773.0000 929 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.0003 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 179.0000 23 2 006.0000 960 5.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier tilknyttet Urd er inkludert i årsrapporten for Norne. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5.4 Injeksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier tilknyttet Urd er inkludert i årsrapporten for Norne. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5.5 Rørledingskjemikalier Ikke aktuelt for feltet i 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 18 av 35
5.6 Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier tilknyttet Urd er inkludert i årsrapporten for Norne. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5.7 Hjelpekjemikalier I januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av 21.12.2011 beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for 2012. Statoil rapporterte imidlertid disse kjemikaliene også i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere disse for 2011 også. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og 2011 i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikalie. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. For Aker Spitsbergen gjelder dette hydraulikkoljen MARWAY 1040. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff i 2011. Det er ikke brukt røde hjelpekjemikalier på Urd i 2011. Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 19 av 35
Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 2.7 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.5 0 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 17.1 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.4 0 20.7 0 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier tilknyttet Urd er inkludert i årsrapporten for Norne. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Urd i 2011. 5.10 Reservoarstyring Ikke aktuelt for Urd i 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 20 av 35
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) ble i 2006 faset ut, og er fjernet fra installasjonene. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012 og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum. Målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2011. 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensing i produkter Oversikt over prioriterte miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensning i kjemiske produkter er vist i tabell 6.1. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 21 av 35
Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser som forurensing i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.01 0.01 Kadmium 0.15 0.15 Bly 23.00 23.00 Krom 7.19 7.19 Kobber Arsen 6.31 6.31 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 36.70 0 0 0 0 0 0 0 0 36.70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 22 av 35
7 Utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Utslipp til luft knyttet til prosessering fra Urd er behandlet i utslippstillatelser gjeldende Norne, og rapporteres i deres årsrapport. Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. Aker Spitsbergen var på Urd i juli til og med oktober. Forbruk av diesel rapporteres månedlig, hvor OLF standard faktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft. Tabell 7.1 viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Urd fra aker Spitsbergen. Tabell 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor 3 206 0 10 164 224 16.0 0 3.20 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 3 206 0 10 164 224 16.0 0 3.20 0 0 0 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 23 av 35
7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke aktuelt for Urd i 2011. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuelt for Urd i 2011. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuelt for Urd i 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 24 av 35
8 Akutt forurensing Akutt forurensing er definert i henhold til Forurensingsloven. Alle hendelser relatert til utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi som uønskede hendelser. Hendelsene og tiltak følges opp for å unngå at lignende utslipp skal skje igjen. Det er registrert én hendelse av uhellsutslipp på Urd i 2011. Kjemikalieutslippet var fra fartøyet Edda Fauna som opererte med ROV på feltet i desember. I tabell 8.1 er utslippet nærmere beskrevet. Det har ikke vært utilsiktede oljeutslipp eller utslipp til luft i rapporteringsåret. Tabell 8.1 Oversikt over akutt forurensing på Urd Innretning Synergi nr. Type Volum (liter) Dato Beskrivelse/ Årsak Iverksatte tiltak Edda Fauna 1271177 Kjemikalie: Monoetylenglykol (MEG) (grønn) 1 11.12.2011 Ventil på Black Eagle slange var åpen ved trykksetting av slangen Black Eagle slange var tatt opp på dekk og ventil lukket. 8.1 Akutt forurensing av olje Ikke aktuelt for Urd i 2011. 8.2 Akutt forurensing av kjemikalier og borevæsker Tabell 8.2 og 8.3 viser en oversikt over akutt forurensing av kjemikalier og borevæsker i løpet av rapporteringsåret. Kjemikalie som gikk til sjø i dette utslippet befinner seg i grønn miljøklasse. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 25 av 35
Tabell 8.2 Oversikt over akutt forurensing av kjemikalier og borevæsker på Urd Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier 1 1 0.00100 0.00100 1 0 0 1 0.00100 0 0 0.00100 Tabell 8.3 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.00112 8.3 Akutt forurensing til luft Ikke aktuelt for Urd i 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 26 av 35
9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra boreavfall, er håndtert av avfallskontraktørene SAR/Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrøms-løsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/ sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører». Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Avfall fra Aker Spitsbergen rapporteres månedlig på Urd av kontraktørene. Avfall generert i forbindelse med produksjonen av olje rapporteres i årsrapporten for Norne. Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall produsert på Aker Spitsbergen og sendt til land fra Urd i 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 27 av 35
Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet 2 komponent maling, uherdet 80111 7052 0.100 2-komponent maling, lakk og lim 80111 7052 0.054 Andre mineralbaserte klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer 130306 7012 0.176 Bokser med rester, tomme upressede bokser 160504 7055 0.125 Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) 165071 7141 6.030 Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) 165073 7152 0.270 Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) 160107 7024 1.610 Drivstoffrester (Diesel/helifuel) 130703 7023 2.740 Filterduk fra renseenhet 150202 7022 5.320 Grease & smørefett (spann, patroner) 130208 7021 0.010 Herdere, organiske peroksider 80111 7123 0.001 Hydraulikk- og motorolje som spillolje 130899 7012 6.610 Løsemiddelbasert maling, uherdet 80111 7051 0.135 Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 200121 7086 0.060 Maling med løsemiddel 80111 7051 0.080 Oljef.masse-uspesifisert 50199 7022 0.030 Oljeholdig avfall 160708 7022 0.435 Oljeholdig kaks 165072 7141 9.750 Organisk avfall uten halogen 165073 7152 0.080 Rester av rengjøringsmidler 165076 7133 0.049 Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) 165073 7152 0.246 Slop 165071 7141 461.000 Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) m/ref. 130208 7011 0.348 Tankslam 130502 7022 0.126 Tomme fat/kanner med oljerester 150110 7012 6.560 Vannbasert borekaks 165072 7141 23.500 Vaskevann 165071 7141 79.300 605.000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 28 av 35
9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over næringsavfall produsert på Aker Spitsbergen og sendt til land fra Urd i 2011. Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 5.12 Våtorganisk avfall Papir 1.38 Papp (brunt papir) Treverk 2.96 Glass 1.16 Plast 1.96 EE-avfall 0.45 Restavfall Metall 5.12 Blåsesand Sprengstoff Annet 1.48 19.60 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 29 av 35
10 Vedlegg Tabell 10.4.1 - Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann NORNE J Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar 50 521 0 0 0 0 Februar 45 226 0 0 0 0 Mars 48 858 0 0 0 0 April 32 135 0 0 0 0 Mai 6 622 0 0 0 0 Juni 47 090 0 0 0 0 Juli 50 447 0 0 0 0 August 52 123 0 0 0 0 September 56 138 0 0 0 0 Oktober 66 842 0 0 0 0 November 71 616 0 0 0 0 Desember 52 967 0 0 0 0 580 583 0 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 30 av 35
Tabell 10.4.2 - Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann AKER SPITSBERGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli 942 0 942 10.1 0.0095 August 246 0 246 1.6 0.0004 September 106 0 106 6.9 0.0007 Oktober 1 029 0 1 029 14.7 0.0152 November Desember 2 324 0 2 324 0.0258 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 31 av 35
Tabell 10.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent AKER SPITSBERGEN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori BARAPLUG (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 27.000 0.000 26.20000 Grønn Barazan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 3.240 0.000 1.83000 Grønn Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 780.000 0.000 442.00000 Grønn BDF-456 37 Andre 0.718 0.000 0.71800 Grønn Calcium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0.626 0.000 0.03800 Grønn Carbo-Lite (All mesh sizes) 37 Andre 3.100 0.000 0.00000 Grønn Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier 0.082 0.000 0.08240 Grønn Dextrid E 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 4.880 0.000 1.04000 Grønn EZ-Flo II 25 Sementeringskjemikalier 2.240 0.000 0.26200 Grønn Gascon 469 25 Sementeringskjemikalier 18.200 0.000 2.62000 Grønn GEM GP 21 Leirskiferstabilisator 27.000 0.000 7.61000 Gul Halad-300L N 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 15.200 0.000 2.47000 Gul HALAD-400L 25 Sementeringskjemikalier 1.210 0.000 0.00000 Gul Halad-99LE+ 25 Sementeringskjemikalier 5.130 0.000 0.42700 Gul HR-4L 25 Sementeringskjemikalier 2.330 0.000 0.28200 Grønn HR-5L 25 Sementeringskjemikalier 1.140 0.000 0.00000 Grønn JET-LUBE NCS- 30ECF 23 Gjengefett 0.040 0.000 0.00000 Gul JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF KCl Potassium Chloride 23 Gjengefett 0.020 0.000 0.00000 Gul 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 68.600 0.000 19.50000 Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier 0.725 0.000 0.50400 Grønn Musol Solvent 25 Sementeringskjemikalier 0.184 0.000 0.00000 Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 32 av 35
N-DRIL HT PLUS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 6.300 0.000 6.30000 Grønn NaCl, PVD 26 Kompletteringskjemikalier 127.000 0.000 127.00000 Grønn NF-6 25 Sementeringskjemikalier 0.463 0.000 0.03600 Gul NORCEM CLASS "G" CEMENT 25 Sementeringskjemikalier 322.000 0.000 29.20000 Grønn Oxygon 5 Oksygenfjerner 1.710 0.000 1.61000 Gul PAC LE/RE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1.740 0.000 0.91800 Grønn Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 4.450 0.000 2.78000 Gul Pelagic GZ BOP Glycol (V2) 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 3.390 0.000 1.70000 Grønn Performatrol 21 Leirskiferstabilisator 27.600 0.000 6.77000 Gul Poly Anionic Cellulose (ulv) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 2.630 0.000 0.61200 Grønn RX-72TL Brine Lubricant 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 0.231 0.000 0.23100 Gul SEM 8 25 Sementeringskjemikalier 0.213 0.000 0.00000 Gul Soda ash 11 ph regulerende kjemikalier 1.680 0.000 0.94800 Grønn SODIUM BICARBONATE 26 Kompletteringskjemikalier 2.280 0.000 1.51000 Grønn SODIUM BROMIDE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 5.920 0.000 5.92000 Grønn SODIUM BROMIDE 26 Kompletteringskjemikalier 117.000 0.000 117.00000 Grønn Sodium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 60.200 0.000 56.30000 Grønn Sodium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0.276 0.000 0.27600 Grønn Sourscav 33 H2S Fjerner 0.152 0.000 0.05360 Gul Starcide 1 Biosid 2.170 0.000 1.68000 Gul Statoil Multi Dope Yellow 23 Gjengefett 0.100 0.000 0.00000 Gul STEELSEAL(all grades) 25 Sementeringskjemikalier 0.692 0.000 0.01040 Grønn Sugar powder 37 Andre 0.250 0.000 0.00375 Grønn Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier 2.140 0.000 0.00000 Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 33 av 35
Wyoming Bentonite 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 93.700 0.000 80.00000 Grønn 1 746.000 0.000 947.00000 EDDA FAUNA Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Barascav L 5 Oksygenfjerner 0.236 0.202 0.01060 Grønn Gyptron SA3050 3 Avleiringshemmer 58.400 38.900 2.04000 Gul Gyptron SA3190 3 Avleiringshemmer 8.230 7.040 0.37000 Gul Gyptron SD250 26 Kompletteringskjemikalier 49.400 32.900 1.72000 Gul KCl Potassium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1.970 1.690 0.08880 Grønn MEG 9 Frostvæske 15.500 13.200 0.69600 Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) BRINE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0.450 0.385 0.02030 Grønn Starcide 1 Biosid 0.002 0.001 0.00007 Gul Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri 37 Andre 29.900 0.000 0.00000 Svart WG-11 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 0.017 0.015 0.00078 Grønn 164.000 94.300 4.95000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 34 av 35
ISLAND WELLSERVER Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori CC-TURBOCLEAN 27 Vaske- og rensemidler 0.144 0.000 0.14400 Gul Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier 2.000 0.000 2.00000 Grønn CLEANRIG HP 27 Vaske- og rensemidler 0.575 0.000 0.57500 Gul MEG 9 Frostvæske 91.600 0.000 4.58000 Grønn Oceanic HW443ND 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 0.937 0.000 0.08570 Gul RX-72TL Brine Lubricant 26 Kompletteringskjemikalier 0.735 0.000 0.73500 Gul 96.000 0.000 8.12000 Tabell 10.5.6 - Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent AKER SPITSBERGEN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori CLEANRIG HP 27 Vaske- og rensemidler 3.6 0 0 Gul MARWAY 1040 24 Smøremidler 17.1 0 0 Svart 20.7 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 35 av 35