Årsregnskap Nøtterø Sparebank

Transkript

1 Årsregnskap 2007 Nøtterø Sparebank

2 STYRETS ÅRSBERETNING Norsk økonomi opplevde sterkt vekst gjennom De tre første kvartalene av året viste en volumøkning i bruttonasjonalprodukt for fastlands-norge på over 5 prosent sammenlignet med samme periode året før. Det har vært en historisk lang og høy vekst de siste fire årene. Samtidig innevarslet andre halvår 2007 noe nytt. Vi opplevde en økende internasjonal finansuro med utspring i det amerikanske boligmarkedet der misligholdte lån fra kunder med dårlig betalingsevne begynte å skape problemer for flere banker. Selv om norsk økonomi fortsatt er meget solid, og selv om norske banker ikke er direkte eksponert mot det oppblåste amerikanske boligmarkedet, får det som skjer i USA også konsekvenser i et globalisert finansielt system. Fortsatt har vi ikke sett enden på den amerikanske boliglånskrisen. Misligholdet av slike boliglån forplanter seg til verdipapirmarkedet fordi en stor del av de dårlige lånene har vært finansiert ved utstedelse av verdipapirer med sikkerhet i boliglånsporteføljer. Hvor store de samlede tapene i dette markedet blir, er fortsatt uklart. Denne usikkerheten har gjort bankene mer tilbakeholdne med å låne penger til hverandre som igjen har redusert tilgjengelig likviditet og sendt pengemarkedsrentene kraftig oppover. Ringvirkningene fra det amerikanske boligmarkedet gir økt kredittpåslag på foretaksobligasjoner generelt, og dette gir regnskapsmessige kurstap på obligasjonsporteføljen i bankene. På denne måten rammer boliglånskrisen også norske banker som må betale høyere rente for å låne inn penger i markedet og regnskapsføre tap på obligasjonsporteføljen.ved inngangen til 2008 er det derfor større usikkerhet enn vanlig rundt den økonomiske utviklingen. Børskurser og boligpriser har steget kraftig siden høsten 2003 som følge av god lønnsomhet i bedriftene og sterk reallønnsvekst for folk flest. Børsen har steget med nesten 400 prosent før de dramatiske fallene ved inngangen til Boligmarkedet har flatet ut og til dels falt etter en lang periode med sterk prisvekst. Inntjeningen i næringslivet er imidlertid stadig god, og det er grunn til å forvente fortsatt meget sterk reallønnsutvikling. Dette omtales vanligvis som at Norge går så det suser. Etter et historisk lavt rentenivå på 1,75 prosent i mars 2004, har Norges Bank økt sin styringsrente hele fjorten ganger til nåværende 5,25 prosent. Ifølge sin egen rentebane er Norges Bank nå nær toppen. Fortsatt er det slik at de fleste husholdninger godt klarer å bære sine rentekostnader. I en undersøkelse fra Sparebankforeningen sier ni av ti at de har fått det bedre i 2007 sammenlignet med 2006, og det store flertallet sier at de kan bære en renteøkning på to prosentpoeng eller en uventet ekstrautgift på kroner. Konkurransen i bankmarkedet har blitt markant skjerpet i senere år. Spesielt har inntoget av utenlandske banker i Norge bidratt til det. Marginene faller til kundenes fornøyelse og bankene presses til høyere kostnadseffektivitet. Utlånsveksten i sparebankene ved utgangen av tredje kvartal 2007 var 13,5 prosent på årsbasis, mens innskuddsveksten lå på 14,6 prosent. Særlig har innskudd fra bedriftene vist stor vekst. Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg, som er markedsnavnet banken benytter, forventer en fortsatt god utvikling for banken på tross av den økte usikkerhet i makrobildet som er beskrevet ovenfor. Markedet i sentrale Vestfold er fortsatt i god utvikling både innenfor personområdet og bedriftsområdet. Tilflyttingen er høy og næringslivet går godt. Banken øker sin markedsandel og har tilfredsstillende risikosituasjon og lønnsomhet. VIRKSOMHETEN I 2007 Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg gjennomlevde et av sine mest aktive år i Banken feiret 150-årsjubileum og besluttet samtidig å gå på børs med noterte grunnfondsbevis. Jubileumsaktivitetene strakk seg gjennom store deler av våren og ble også fulgt av store gavetildelinger til almennyttige formål gjennom hele året. For å fremstå som en enda mer profesjonell bankaktør, og for å styrke kapitalgrunnlaget for ytterligere sunn vekst, besluttet banken emisjon og notering av grunnfondsbevis på Oslo Børs med notering fra 29. oktober. Jubiléet markerte kontinuiteten og den sterke tilhørigheten til lokalsamfunnet. Den svært vellykkede emisjonen åpnet for eierskap til banken fra kunder, ansatte og investorer både i nærmarkedet, nasjonalt og internasjonalt. Driften i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg utviklet seg meget positivt i Resultatet av den ordinære bankdriften ligger vesentlig over budsjett. I kroner var resultatet 35,6 millioner før skatt. Skattekostnaden er beregnet til 10,38 millioner kroner. Styret er tilfreds med resultatutviklingen. Bankens forvaltningskapital økte med 18 prosent i Brutto utlån økte med 15 prosent i bankens balanse. I tillegg overførte banken nesten 200 millioner kroner til vårt deleide selskap Sparebank 1 Boligkreditt AS. Når dette tas med, var den reelle veksten i utlån 20 prosent. Innskuddene i banken økte med 14,9 prosent. Rentenettoen i kroner økte med 6,3 millioner kroner og endte på 1,85 prosent i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital hvilket er bedre enn forventet

3 Siden utlån vokser mer enn innskudd, er banken i økende grad avhengig av innlån i pengemarkedet. Bankens strategi på likviditetsområdet er å ha mest mulig langsiktige obligasjonslån og andre lån i pengemarkedet med en diversifisert forfallsstruktur. Den kraftige økningen av priser i fundingmarkedet gjennom høsten har virket negativt med betydelig renteøkning for de fornyelser av eksterne lån som forfalt i løpet av andre halvår Tap på utlån er bokført med 1,9 millioner kroner mot 3,4 millioner kroner i På grunn av nedskrivninger i verdipapirporteføljen, hovedsakelig som følge av den internasjonale kredittkrisen, er samlede tap bokført med 4,5 millioner kroner. Tilsvarende ble det i 2006 bokført 3 millioner kroner i gevinst. Effekten av dette er at det bokførte resultatet er lavere enn i 2006 selv om resultatet av selve bankdriften er ca. 4,5 millioner bedre enn foregående år. Bankens soliditet er styrket betydelig gjennom året som følge av grunnfondsbevisemisjonen. Emisjonen og overføring av nær 200 millioner av godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS har bidratt til å dempe behovet for ekstern funding. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg har befestet sin sterke stilling i Tønsberg-regionen gjennom Vekst og inntjening har utviklet seg positivt både i privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Det første hele året med ny bank på Olsrød i Tønsberg kommune har svart til forventningene. Banken er nå godt posisjonert for videre vekst i hele det primære markedsområdet. Styret legger stor vekt på at banken skal fremstå med et fullverdig spekter av finansielle tjenester tradisjonelle bankprodukter som stadig utvikles i tråd med kundenes forventninger (for eksempel flexilån/rammelån og markedskonto for innskudd som automatisk følger pengemarkedet), nye spare- og investeringsformer i samarbeid med våre deleide selskaper ODIN Forvaltning og First Securities, teknologisk avanserte og sikkerhetsbaserte betalingsformer (kreditt- og debetkort, oppdatert nettbank og lignende). I tillegg tilbyr vi eiendomsmegling gjennom Eiendomsmegler 1 Vestfold AS og Georg Solberg AS både for boligmarkedet og det attraktive fritidshusmarkedet i sentrale Vestfold. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg bygger på nøkternhet og tradisjonelle sparebankverdier som nærhet til kunden, god rådgivning, stor fleksibilitet, korte beslutningsveier og moderat risiko i bankarbeidet. Samarbeidet i Sparebank 1 Alliansen er meget positivt for banken. Gjennom samarbeidet kan vi ligge i front med teknologiutvikling, kompetanseheving, produktutvikling og merkevarebygging. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Avsetning til utbytte på grunnfondsbevis kr Overført til bankens fond kr Avsetning til gaver for almennyttige formål kr Sum disponert kr Styret mener årsberetningen gir et rettvisende bilde av virksomheten for Utbytte til grunnfondsbeviseierne Disponeringen av overskuddet følger styrets forslag til utbyttepolitikk: SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg har som mål å oppnå en inntjening som gir eierne god og sikker avkastning på investert kapital. Utbyttet avhenger av det resultat banken oppnår hvert år. Avsetninger til eller trekk på et utjevningsfond vil bli vurdert i forhold til resultatet av driften hvert år og grunnfondsbeviseiernes langsiktige interesser. Det er ønskelig at utbyttet over tid avspeiler grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen. Som hovedregel skal grunnfondsbeviseierne gis fortrinnsrett ved emisjoner. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg ønsker at ansatte og tillitsvalgte skal være eiere av grunnfondsbevis

4 RESULTATUTVIKLINGEN (fjorårets tall i parentes) Netto rente- og provisjonsinntekter Netto rente- og provisjonsinntekter utgjorde 78,14 millioner kroner (71,87) som er en økning med 8,7 prosent sammenlignet med året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital falt rentenettoen med 14 punkter gjennom året til 1,85 prosent ved utgangen av Rentemarginen (kundemarginen) som er forskjellen mellom gjennomsnittlig veide utlåns- og innskuddsrenter, endte på 2,35 prosent som er 5 punkter lavere enn ved inngangen til året. Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter, dvs. provisjonsinntekter fra betalingsformidling, salg av fond, forsikring m.v. samt utbytte, endte på 28 millioner kroner (24,5) som er 3,5 millioner mer enn året før og over forventet nivå. God utvikling i salg av ODIN-produkter, skade- og livsforsikringer samt utbytte fra våre deleide selskaper Eiendomsmegler 1 Vestfold AS og Georg Solberg AS har bidratt til det gode resultatet. Driftskostnader Samlede driftskostnader i 2007 var 64,3 millioner (57,8). Det er 11,25 prosent høyere enn året før, men i tråd med budsjettet. Hovedgrunnen til kostnadsøkningen er full årseffekt av etableringen av nytt bankkontor i Tønsberg og økte kostnader til samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen. Driftskostnadene utgjorde 1,51 prosent (1,61) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Driftskostnader i prosent av inntekter var 60,2 prosent (59,9). Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med 5,8 millioner kroner. På grunn av økningen i rentenivået har banken lagt til grunn en viss økning i avkastningen på oppsparte pensjonsmidler og tilsvarende diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige pensjonsforpliktelser i den ytelsesbaserte delen av pensjonsordningen. Generelle administrasjonskostnader økte med ca. 1,5 millioner kroner, mens lønnskostnader økte med ca. 2,2 millioner kroner. Tap og nedskrivninger Styret legger vekt på at Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg skal ha en moderat risikoprofil. Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Bankens administrasjon gjennomgår fire ganger årlig låneporteføljene innen henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer med etterfølgende innstilling overfor styret når det gjelder tapsføring og nedskrivninger. Låneporteføljene risikoklassifiseres i henhold til risikoklasser og godhetsklasser som viser tæringsevne. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivninger fremgår av note 2. Det er etter styrets oppfatning etablert tilfredsstillende interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2007 netto tap på utlån og garantier på 1,9 millioner kroner (3,4). Styret har vurdert at det ikke er behov for ytterligere nedskrivninger på nåværende tidspunkt gitt den utlånsportefølje banken har. Gruppenedskrivninger utgjør 9,1 millioner kroner (8,6) som er 0,22 prosent av brutto utlån (0,24). Individuelle nedskrivninger var ved utgangen av 2007 på 1,6 millioner kroner (2,0). Samlede nedskrivninger utgjør dermed 10,7 millioner kroner. Styret kjenner for øvrig ikke til at banken har utsatte engasjementer som det er sannsynlig vil påføre banken store tap de nærmeste år. Det vise for øvrig til note 2. Egenkapitalavkastning Egenkapitalavkastingen endte på 8,1 prosent (11,5). Årets egenkapitalavkastning må vurderes på bakgrunn av økningen i egenkapital som følge av grunnfondsbevisemisjonen

5 BALANSEN Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital ved utgangen av 2007 var 4.655,9 millioner kroner (3.947,2). Det er en økning på 708,7 millioner kroner eller 18 prosent. Økningen skyldes både utlånsvekst og innskuddsvekst. Innskudd Ved årets slutt utgjorde innskudd fra kunder 2.446,8 millioner kroner (2.129). Det er 318 millioner kroner mer enn ved utgangen av 2006 som tilsvarer en økning på 14,9 prosent. Innskyterne er i 2007 godskrevet renter med 74,1 millioner kroner (38,9). Banken har ved årsskiftet ikke fastrenteinnskudd. Restløpetid på innskudd er vist i note 8. Øvrige innlån Bankens eksterne finansiering skjer hovedsakelig gjennom direkte opptak av lån i andre banker og opptak av sertifikat- og obligasjonslån i markedet. Den eksterne finansieringen utgjorde ved slutten av året 1.742,5 millioner kroner (1.487,5) inkl. fondsobligasjoner. Av fremmedfinansieringen er millioner kroner obligasjonsgjeld med varierende løpetid og forfallstidspunkter (1.101). 203 millioner kroner er direkte lån i andre banker og kredittinstitusjoner, mens sertifikatlån utgjør 450 millioner kroner med under ett års løpetid. Fondsobligasjoner utgjør 39,5 millioner kroner. Veksten i ekstern finansiering er i 2007 på 255 millioner kroner (461). For øvrig henvises til note 8 som beskriver nærmere fremmedfinansieringen med forfallsstruktur. Utlån Brutto utlån økte i 2007 med 529,4 millioner kroner i bankens balanse eller 15 prosent. Den reelle veksten er imidlertid større. Nesten 200 millioner kroner av godt sikrede boliglån er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Hensyntatt dette er veksten i 2007 nesten 730 millioner eller 20 prosent. I kroner er veksten vesentlig større enn året før, mens den i prosent er noe mindre. Den største relative veksten har kommet i bedriftskundemarkedet, men også privatkundemarkedet har hatt meget positiv utvikling gjennom året. Veksttakten i bedriftskundemarkedet er bevisst redusert noe i 2007 sammenlignet med året før. Av samlede utlån på millioner kroner (3.521), utgjorde lån til privatkundemarkedet millioner kroner (2.855) eller 76,4 prosent (81,1). Utlån til bedriftskundemarkedet utgjorde 945 millioner kroner eller 23,3 prosent (18,2). Andre sektorer utgjør 9,6 millioner kroner (26). Ved utløpet av 2007 hadde banken fastrentelån for 95,5 millioner kroner (107,7) i egne bøker. Fastrentelån er sikret gjennom rentebytteavtaler. Utlån og garantier fordelt på sektorer er beskrevet i note 2.8. Verdipapirer Bankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2007 på 442,6 millioner kroner (296). Av dette var 72 millioner kroner plassert i aksjer og andeler, 228 i bank-/finanspapirer, 94 i industriobligasjoner og 28 i ansvarlige lån. Markedsverdien av bankens beholdning av obligasjoner og ansvarlige lån var 94 tusen kroner lavere enn bokført verdi. For nærmere beskrivelse av sammensetningen av finansporteføljen, henvises til note 3 og 4. Soliditet kapitaldekning Ved utgangen av 2007 hadde banken en netto ansvarlig kapital på 439 millioner kroner (296,7). Den store økningen skyldes grunnfondsbevisemisjonen som har tilført 100 millioner kroner til den ansvarlige kapitalen. Kjernekapitalen utgjorde 415,2 millioner kroner. Risikovektet beregningsgrunnlag har i løpet av 2007 steget med 468 millioner kroner (437) eller 19,1 prosent

6 Bankens kapitaldekning ved årsskiftet var 14,9 prosent (12,11). Overdekning i forhold til lovbestemt krav på 8 prosent var dermed 205,6 millioner kroner. I henhold til regnskapslovens 3 3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2007 er satt opp under denne forutsetning. RISIKOFORHOLD Risikoprofil Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring som er nedfelt i bankens instruksverk, policy for internkontroll med etablerte nøkkelkontroller på sentrale risikoområder samt overordnet policy beskrevet i bankens strategiplan. Internkontrollen løper gjennom hele året og med halvårlig rapportering til styret. Det er styrets overordnede policy at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil. FINANSIELL RISIKO Banken har definert finansiell risiko som sammensatt av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og legalrisiko. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer ekskl. statsgaranterte papirer. Størstedelen av utlånsøkningen er fortsatt innenfor godt sikrede boliglån. I løpet av 2007 har banken fortsatt økt aktiviteten mot bedriftsmarkedet, men den relative veksten er lavere enn foregående år. Policyen er fortsatt å konsentrere satsingen på bedriftsmarkedet til bankens primære markedsområde som er Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 76,4 prosent til personmarkedet og 23,3 prosent til bedriftsmarkedet samt 0,3 prosent på øvrige sektorer. 83,1 prosent av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde, og det er bare enkeltstående, næringslån utenfor dette området. P.t. er 94,7 prosent av personmarkedsporteføljen klassifisert som middels til svært lav risiko. For bedriftsmarkedslån, er 92,1 prosent klassifisert som middels til svært lav risiko. Styret vurderer kredittrisikoen til å være lav for verdipapirer. Med bakgrunn i Kredittilsynets forskrifter og interne retningslinjer gjennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på å identifisere mulige tapsutsatte engasjementer. Samlede nedskrivninger utgjør til sammen 10,7 millioner kroner. Det er foretatt gruppenedskrivninger i 2007 med 0,5 millioner kroner hvorav 99 millioner kroner er knyttet til reverseringer i bedriftsmarkedsporteføljen. Likviditetsrisiko Likviditetssituasjonen har vært komfortabel gjennom året. Styret anser at likviditetsrisikoen er uendret sammenlignet med året før. Markedet for fremmedfinansiering er generelt godt. Banken har p.t. størstedelen av sin fremmedfinansiering som langsiktige obligasjonslån. Renterisiko og valutarisiko Norges Bank endret styringsrenten 7 ganger med til sammen 1,5 prosentpoeng i Tilpasningen til renteøkningene fra Norges Bank har gjort at rentemarginen har holdt seg relativt stabil gjennom året. Den kraftige økningen av pengemarkedsrenten som har gjort fundingen vesentlig dyrere, har imidlertid gjort at rentenettoen i prosent har falt vesentlig mer enn rentemarginen. Fastrentelån i egne bøker er i sin helhet sikret gjennom rentebytteavtaler. Styret anser ikke at renterisikoen har økt ytterligere i Banken har liten beholdning av fremmed valuta og ikke egne valutalån. Styret anser valutarisikoen som minimal

7 Legalrisiko Banken har solid margin i forhold til det lovbestemte kravet om kapitaldekning (8 %). Det tidligere kravet om en daglig overholdt likviditetsreserve (6 % av bankens skyldnader) falt bort i Banken styrer nå etter en forsvarlighetsnorm for likviditet og vil utvikle måling og oppfølging av denne videre. Andre krav knyttet til regnskapslov, sparebanklov, finansavtalelov, personopplysningslov m.v. samt retningslinjer fra Kredittilsynet følges løpende. Styret anser legalrisikoen i banken som lav. STRATEGISK RISIKO Strategisk risiko utgjøres blant annet av markedsrisiko, organisasjonsrisiko, kompetanserisiko. Konkurransen i bankmarkedet i Tønsbergområdet er fortsatt meget sterk. Styret anser likevel ikke at bankens konkurranseposisjon er svekket gjennom året. Det har vært arbeidet kontinuerlig med organisasjonsjusteringer for å oppnå en mest mullig effektiv drift. Sammen med den økte satsingen på kompetanseutvikling står banken dermed godt rustet i forhold til konkurransen i markedet. Det strategiske risikobildet anses i hovedsak å være stabilt. OPERASJONELL RISIKO Dette er knyttet til interne arbeidsoperasjoner, kundetransaksjoner og bruken av tekniske transaksjoner i produksjonen. Etter styrets oppfatninger er den operasjonelle risikoen under god kontroll og i liten grad endret i ORGANISASJON, LIKESTILLING OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2007 hadde Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg 59 ansatte i bankvirksomheten. Disse personene utfører 56,6 årsverk. 54 prosent av de ansatte ved årsskiftet var kvinner. Banken legger vekt på å behandle kvinner og menn likt. Det er ingen mekanismer i lønnssystemet som bevisst skal favorisere ett av kjønnene. Bankens operative ledergruppe på seks personer består av fem menn og én kvinne. I henhold til bankens vedtekter, er styret sammensatt av fem valgte medlemmer. I tråd med endringer i Sparebankloven, trådte adm.banskjef ut av styret pr. 30. juni prosent av de valgte styremedlemmene er kvinner. Av øvrige tiltak for å fremme likestilling, har banken utpekt kvinnelig varamedlem for adm. banksjef til styret i bankens to deleide eiendomsmeglerselskaper. Det totale sykefraværet i 2007 var 2 prosent (1,4). På grunnlag av interne klimamålinger blant de ansatte, er det grunnlag for å si at det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er godt. Det er avholdt 2 ordinære møter i arbeidsmiljøutvalget som annethvert år ledes av henholdsvis representant for bankens ledelse og ansatte. For 2007 ble utvalget ledet av representant for de ansatte. Flere tiltak er satt i verk for å styrke det forebyggende helsearbeidet. Banken har i 2007 ikke hatt noen personskader som følge av virksomheten. Så langt styret kjenner til, har bankens virksomhet ikke forurenset det ytre miljø. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse omfatter de mål og prinsipper som virksomheten styres etter og skal sikre grunnfondsbeviseieres, innskyteres og andre gruppers interesser. Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er forankret i lover, forskrifter og norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hensikten er at virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og drift gjennom åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet. Oslo Børs krever at selskaper notert på børsen i årsrapporten skal gi en samlet redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse og at eventuelle avvik fra norsk anbefaling skal forklares. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse med de tilpasninger som er naturlige for sparebanker. En nærmere beskrivelse av bankens policy for eierstyring og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten

8 GRUNNFONDSBEVIS Ved utgangen av 2007 var det registrert eiere av grunnfondsbevis mot ved emisjonen i oktober samme år. Antall eiere med adresse i Vestfold utgjorde ved årsskiftet 353 eller 24,81 prosent. Disse eide 37 prosent av antall utstedte grunnfondsbevis. Ved utgangen av 2007 kontrollerte de 20 største eierne 41,3 prosent av grunnfondsbeviskapitalen. Kursen på bankens grunnfondsbevis var 112 kroner. Emisjonskursen var 110 kroner. Inntjeningen pr grunnfondsbevis ble 6,2 kroner, og det foreslås et utbytte på 1,15 kroner pr grunnfondsbevis for I henhold til Kredittilsynets retningslinjer tillates det bare utbetalt utbytte for tidsperioden fra emisjonstidspunkt og ut året. FREMTIDSUTSIKTER I den senere tid har vi opplevd tiltakende finansiell uro som konsekvens av internasjonale forhold. Norsk økonomi er imidlertid fortsatt sterk, men internasjonal økonomisk utvikling påvirker norske forhold gjennom et globalisert finansielt system. Det er grunn til å tro at vi også her vi se en mer moderat pris- og omsetningsvekst i boligmarkedet. Sentrale Vestfold er et svært attraktivt område, og det forventes derfor ikke en vesentlig svekkelse av bolig- og arbeidsmarkedet i denne regionen på kort og mellomlang sikt. Også næringslivet i vårt område forventes å ha en fortsatt positiv utvikling. Det er likevel grunn til å anta at den sterke kredittveksten banken har opplevd vil avta noe. Banken forventer at det vil bli økt fokus på spare- og investeringsalternativer, og banken vil posisjonere seg for å bli en sterkere aktør på dette området. Kredittspreaden økte kraftig i annet halvår 2007, og dette har gitt høyere fundingkostnader for banken. Det er grunn til å anta at prisen på fremmedfinansiering vil holde seg høyere gjennom 2008 enn det som har vært situasjonen i senere år. Banken har ikke opplevd problemer med refinansiering av lån i markedet og forventer heller ikke det fremover. Resultatene av bankdriften er gode. Effekten av nytt bankkontor i Tønsberg er som forutsatt, og styret forventer en fortsatt god resultatutvikling for hele banken. Banken har hatt svært lave tap på bankdriften og forventer at tapene vil være moderate også fremover. Bankens soliditet er økt ytterligere gjennom emisjonen av grunnfondsbevis i Banken har gjennomført beregning av nødvendig kapital etter de nye BASEL II-reglene som alle banker må tilpasse seg i løpet av 1. kvartal Resultatet av beregningen viser at banken har en betydelig buffer av overskuddskapital. Som ledd i arbeidet med å profesjonalisere banken når det gjelder spare- og investerigsområdet, er det søkt Kredittilsynet om konsejon som verdipapirforetak i henhold til de nye MiFID-reglene som regulerer rådgivning på området. Det forventes svar fra tilsynet innen 1. mai Banken har nylig gjennomført et prosjekt for å klimanøytralisere virksomheten gjennom beregning av CO2-utslipp. Som oppfølging av dette, vil det kjøpes inn FN-godkjente klimakvoter tilsvarende egne utslipp. Ved siden av å være et positivt miljøbidrag, forventes det at dette vil gi en god ømdømmeeffekt for banken. Det vil bli lagt betydelig økt vekt på merkevarebygging og profilering som sparebankalternativet i Tønsbergområdet gjennom Styret ønsker å takke bankens ansatte for innsatsen i Styret vil også rette en takk til kunder, tillitsvalgte og andre forbindelser som har bidratt til at banken har en sterk posisjon i markedet. Nøtterøy, 12. februar 2008 Styret for Nøtterø Sparebank Bjørn R. Hellevammen Styreleder Truls A. Skjerve Reidun Sundal Hilde P. Aarseth Krøgenes Inger Kristin Eide Bjørn R. Engaas Adm. Banksjef (Fra administrasjonen) - 7 -

9 Resultatregnskap ( Hele tusen kroner) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og provisjonsinntekter Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap valuta og andre renteb. vp Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 257 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatri Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån, garantier mv 2.2 Tap på utlån Tap på garantier mv Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp. 3, 4 Nedskrivning / reversering av nedskrivning Gevinst Resultat etter tap Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer 5 Forelått utbytte på grunnfondsbevis Overført til Sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Nøtterøy 12. februar 2008 Sign. Bjørn R. Hellevammen (Styreleder) Sign. Truls A Skjerve Sign. Reidun Sundal Sign. Inger Kristin Eide Sign. Hilde P. Aarseth Krøgenes Sign. Bjørn R. Engaas (Adm. Banksjef) Fra administrasjonen

10 Balanse (Hele tusen kroner) Noter EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 9 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kunder 2, 9, 10 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivinger Individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3, 9 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 4, 9 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansv. selskaper, K/S mv Immatrielle eiendeler 11 Utsatt skattefordel Varige driftsmidler 7, 9 Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Andre eiendeler 9 Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader: Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner 9.3 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder 9 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9.3 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Annen gjeld 9 Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Individuelle nedskrivninger på garantiansvar Andre avsetninger for påløpte kostnader og fo Ansvarlig lånekapital 9.3 Evigvarende ansvarlige lån Sum gjeld Innskutt egenkapital 5, 6 Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Utjevningsfond Opptjent egenkapital 5 Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser Garantier

11 KONTANTSTRØMANALYSE (Hele tusen) Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder Nydiskonteringer på nedbetalingslån til kunder ( ) ( ) Endring i saldo på kreditter ( ) ( ) Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån Overført til kredittforetak Tilbakeført fra kredittforetak ( ) Inngått på tidligere års konstaterte tap Kontantstrøm fra ultlånsvirksomheten (A) ( ) ( ) Endring i saldo på innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Endring i saldo på innskudd fra kunder med avtalt løpetid Renteutbetalinger til kunder ( ) ( ) Kontantstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) Endring i fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Renteinnbetalinger på innskudd fra kredittinstitusjoner Kontantstrøm fra innskudd i kredittistitusjoner (C) Andre inntekter Betalbare driftskostnader ( ) ( ) Betaling av skatter ( ) ( 8 941) Utbetaling av gaver ( 2 356) ( 399) Endring i andre eiendeler ( 5 901) ( 4 510) Endring i annen gjeld ( 6 108) Kontantstrøm fra løpende drift (A + B + C + D = E) ( ) ( ) Innbetaling vedr. nye lån fra kredittinstitusjoner Utbetalinger ved innfrielse av lån fra kredittinstitusjoner ( ) Innbetaling ved utstedelse av verdipapirlån Utbetalinger ved innfrielse av verdipapirlån ( ) ( ) Renteutbetalinger på finansiering ( ) ( ) Kontantstrøm fra finansiering (F) Innbetalinger vedr. salg av verdipapirer Utbetalinger vedr. kjøp av verdipapirer ( ) ( ) Kursgevinster/tap på verdipapirer klassifisert som anleggsmidler Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt utbytte på verdipapirer Investert i varige driftsmidler ( 7 279) ( 3 332) Salg av driiftsmidler til salgspris Kontantstrøm fra investeringer (G) ( ) ( ) Innbetalinger vedr. emisjon av grunnfondsbevis Kostnader ved emisjon av grunnfondsbevis ( 8 327) Kontantstrøm fra egenkapitalen (H) Endring i likviditetsbeholdningen (E + F + G + H) Likviditetsbeholdning = Likviditetsbeholdning som består av: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist

12 Årsregnskapet 2007

13 Noter til regnskapet

14 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Regnskapsprinsipper Utlån til kunder Tap på utlån og garantier Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer Fordeling av bankens garantiansvar Geografisk fordeling av utlån og garantier: Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Obligasjoner Sertifikater Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Aksjer/grunnfondsbevis/aksjefond/DA Ansvarlig kapital Egenkapital...9 Kapitaldekning Grunnfondsbevis Varige driftsmidler Gebyrer og provisjoner Likviditetsforhold og finansiering Likviditetsrisiko Renterisiko...15 Rentefølsomhet pr : resultateffekt ved renteendring 1 %: Gjeld Finansielle derivater Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn Antall ansatte Lønninger, honorarer etc Revisjonskostnader Pensjonsforpliktelser ovenfor tjeneste og tillitsmenn Skatter Beregning av skattekostnad for 2007:...19 Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt: Utsatt skatt Kostnader knyttet til Bankenes sikringsfond...20

15 1. Regnskapsprinsipper Generelt Bankens årsoppgjør utarbeides i overensstemmelse med regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker samt gjeldende norske regnskapsstandarder og god regnskapsskikk. Utlån til kunder Utlån til kunder vurderes etter utlånsforskriften av 21. desember Det vil si til amortisert kost som er lånets pålydende med fradrag av mottatte avdrag, periodiserte etableringsgebyr og nedskrivninger for forventede tap. Nedskrivninger for tap Individuell nedskrivning for tap på et engasjement finner sted når det foreligger objektiv informasjon om at en tapshendelse har inntruffet og at denne hendelsen reduserer fremtidige kontantstrømmer på et utlån. Objektiv informasjon kan være vesentlige finansielle problemer hos låntaker som har ført til redusert betalingsevne, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente ved tidspunktet for nedskrivningen. Nedskrivning på gruppenivå foretas hvor tapshendelser ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Tapserfaring og analyseverktøy benyttes som grunnlag for beregningene av gruppevise nedskrivninger. Gruppenedskrivninger spesifiseres for personmarked og bedriftsmarked, men er ikke tilordnet de enkelte næringer. Alle bankens engasjementer gjennomgås hvert kvartal med hensyn til om det er nødvendig å foreta individuell nedskrivning. Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Misligholdte og tapsutsatte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 90 dager etter terminforfall eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 90 dager sammenhengende. Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære bedriftsøkonomiske av- og nedskrivninger. Avskrivningene foretas lineært over driftsmidlenes antatte økonomiske levetid. Innredning av lokalene på vårt kontor på Olsrød og i Tønsberg avskrives over leiekontraktens løpetid. Bedriftsøkonomiske avskrivninger kostnadsføres over resultatregnskapet. Differansen mellom skattemessige og bedriftsøkonomiske avskrivninger utgjør midlertidige forskjeller og danner grunnlag for beregning av utsatt skatt. Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innefor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Verdipapirer Beholdningen av obligasjoner er klassifisert som varig eie/anlegg og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi på balansedagen. Eventuell underverdi på denne beholdningen nedskrives og belastes det ordinære resultatet. Eventuell underkurs inntektsføres planmessig over obligasjonens løpetid. Inntekten resultatføres som en justering av renteinntekter obligasjoner. Sertifikater klassifiseres som omløpsmidler. Bankens aksjer er som hovedregel klassifisert som anleggsaksjer. Dette er i tråd med bankens policy på området. Den skal være lite eksponert i aksjemarkedet. Vår beholdning anses å være av strategisk karakter. Aksjene vurderes til laveste verdis prinsipp. For det meste er våre aksjer unoterte og kurser settes kun årlig/ved behov. Dersom virkelig/estimert verdi er lavere en bokført verdi, nedskrives aksjen til virkelig/estimert verdi

16 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Bankens ansatte har fram til vært tilknyttet en ytelsesbasert pensjonsavtale. De som har blitt ansatt på et senere tidspunkt har blitt tilknyttet en innskuddsbasert pensjonsavtale. I en periode var det også mulig å bytte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning, på frivillig basis. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå. Banken har en ordning som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bankens pensjonsordning er dekket gjennom avtaler med to ulike livsforsikringsselskap. Forpliktelsene omfatter 61 ansatte og 22 pensjonister pr Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Beregningene som er utført er knyttet til bankens ytelsesbaserte ordning. Periodens netto pensjonskostnader består av summen av periodens pensjonsopptjening rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning av pensjonsmidlene. Forskuddsbetalt pensjon er differanse mellom virkelig verdi av pensjonsmidlene og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelsene. Forskuddsbetalt pensjon føres som eiendel i balansen. Tilsvarende fremkommer en langsiktig gjeld i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene. Det skilles mellom sikret og usikret ordning. Den usikrede ordningen vil alltid bli ført som gjeld, da denne ordningen ikke omfatter pensjonsmidlene. For verdiansettelse av pensjonsmidler og beregning av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte verdier. Beregningene foretas av aktuar basert på opplysninger fra banken. Kostnads- og inntektsføring, periodisering Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter stoppes ved nedskrivning av et engasjement dersom det ikke er ventet innbetaling av renter i den forventede kontantstrømmen. Beregnede renter føres i disse tilfellene som opptjente ikke mottatte inntekter i balansen og inntektsføres når de betales. Etableringsgebyr på utlån inntektsføres over lånets forventede løpetid. Utbytte på verdipapirer inntektsføres når det mottas eller vedtas i generalforsamling. Opptjente ikke mottatte inntekter ved årsskiftet tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Påløpte ikke betalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter periodiseres og føres som gjeld i balansen Valuta Bankens beholdning av reisevaluta for videresalg til kunder vurderes til kursen ved årsskiftet. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet består av periodens endring i utsatt skatt og betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes med 28 % av årets endring i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og bedriftsøkonomiske verdier. Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som kan utlignes innenfor samme periode nettoføre Alle tall er oppgitt i hele kr så sant ikke annet er oppgitt

17 2. Utlån til kunder 2.1 Tap på utlån og garantier Utlån Garantier Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 31.12: Korreksjon som følge av ny utlånsforskrift pr = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 01.01: Utlån Garantier Nedskrivning på grupper av utlån og garantier Nedskrivning på grupper av utlån til dekning av tap Periodens nedskrivning på grupper av utlån = Nedskrivning på grupper av utlån 31.12: Korreksjon som følge av ny utlånsforskrift pr = Nedskrivning på grupper av utlån 01.01: Utlån Garantier Totale tapskostnader på utlån og garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger: (374) (261) (1 028) (315) Periodens endring i nedskrivninger på gruppenivå: Konstaterte tap på engasjementer hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning: Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning: Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap: = Tap på utlån og garantier i resultatregnskapet (315) Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer Sammenligningstallene for årene er ikke omarbeidet som følge av ny vurdering ved overgang til i utlånsforskrift i Misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger på misligholdte engasjement: Netto misligholdte engasjement: Øvrige engasjement med individuelle nedskrivninger Brutto øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger på ikke misligholdte engasjement: Netto øvrige tapsutsatte engasjementer: Ikke inntektsførte renter Engasjem. hvor inntektsføringen av renter er stoppet: Ikke inntektsførte renter:

18 Misligholdte og tapsutsatte engasjement, individuelle og gruppevise nedskrivninger fordelt på sektor og næringer Misligholdte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Personkunder Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift Tjenester ellers Andre sektorer Sum Personmarked Bedriftsmarked Nedskrivning på gruppenivå er ikke tilordnet de enkelte næringer. 2.3 Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier. Risikoklassifiseringen av kunder med engasjement deles inn i to markedssegmenter: Bedriftsmarked (BM) som består av samtlige næringsengasjement dvs. aksjeselskaper, selvstendige næringsdrivende (DA, ANS, og enkeltmannsforetak) samt offentlig sektor og Privatmarked (PM) som gjelder rene privatengasjement (lønnsmottakere). Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko. Systemet er utviklet i felleskap i Sparebank 1 Alliansen og kalles Datatorg Kreditrisiko (DTKR) / Porto. Alle konti som representerer en kredittrisiko for banken inngår i systemet dvs. alle utlån, kreditter, garantier og overtrekk. Utvikling i risiko gjennom året Basert på de resultatene som modellen gir har det vært en gunstig utvikling i den prosentvise fordelingen av andelen av BM engasjement som ligger i risikoklassene svært høy og misligholdte og nedskrevne engasjement. Ved utgangen av året 2005 var det 30,4 mill kr i engasjement klassifisert i risikogruppen svært høy risiko og 17,5 mill kr i gruppen misligholdte og nedskrevne engasjement. Til sammen utgjorde disse engasjementene 47,9 mill kr tilsvarende 8,5 % av samlede BM engasjement. Forventet tap på hele BM porteføljen utgjorde i ,9 mill kroner. I løpet av de siste to år fram til desember 2007 har kredittvolumet på BM (målt etter maksimaleksponering på kassakreditter, garantier etc.) økt med om lag 78 %. I samme periode har volumet på engasjement i de to dårligste risikogruppene vært tilnærmet uforandret målt i kroner. Nivået pr er 41,6 mill kr risikogruppen svært høy og 5,6 mill kr i gruppen misligholdt og nedskrevne. Til sammen utgjør dette 47,2 mill kroner tilsvarende 4,7 % av den samlede BM porteføljen. Forventet tap på hele BM porteføljen utgjorde pr totalt 2,5 mill kroner. Pr utgjorde forventet tap 3,2 mill kroner på et utlånsvolum på 795,9 mill kroner. Prosentvis andel av BM engasjement i de to dårligste risikogruppene utgjorde 5,6 % pr Det har vært en tilsvarende positiv risikoutvikling på PM området. Pr utgjorde andelen av PM-engasjement i risikogruppene svært høy, misligholdt og nedskrevne engasjement et volum tilsvarende 2,55 % av samlede utlån. Pr

19 har andelen sunket til 2,48 %. I samme periode har forventet tap på PM porteføljen blitt redusert fra 4,1 mill kr til 2,8 mill kr. Tilsvarende tall pr viser en andel av PM engasjementene i disse risikogruppene på 2,31 % og forventet tap på 1,9 mill kr. Samlet vekst i PM porteføljen i perioden desember 2005 til desember 2007 har vært på om lag 44 %. Til tross for en betydelig kredittvekst på PM området har mao forventet tap i kroner blitt redusert med over 30 %. Bankens system for måling og oppfølging av kredittrisiko er et godt verktøy for risikostyring, risikoovervåkning og risikorapportering. Systemet gir oss muligheter til å produsere tidsserier for utviklingen i risikoeksponering innenfor det enkelte markedssegment, (PM BM) samt også i forhold til enkeltbransjer innenfor BM-området. Benchmarking mot andre sammenliknbare banker i Sparebank 1 Alliansen er også tilgjengelig. Ved hjelp av et eget verktøy lar det seg gjøre å få frem oversikter over hvilke selskaper som ligger i de respektive feltene i risikomatrisen. Dette gjør det mulig å overvåke risikoutviklingen måned for måned ned på enkeltengasjementsnivå. Denne informasjonen anvendes bl.a. til å produsere en kvartalsrapport til styret og kontrollutvalget i banken. I rapporten gis det en oversikt over utviklingen i porteføljerisiko, samt at alle engasjement i de to dårligste risikogruppene gis en egen omtale basert på en fastsatt rapportmal. Inndelingen i risikoklasser er i prinsippet lik for de to områdene (BM og PM), men metodene som anvendes for å score kundene er betydelig mer komplekse på BM området enn på PM områdene. Godhetsklasse Godhetsklassen går fra A til K, der A er best. Fire egenskaper hos kunden blir målt: inntjening, tærings, atferd og alder. Metoden baserer seg på analyse av offisielle regnskapstall, ligningsinntekter, formue, eksterne og interne betalingsanmerkninger, lengde på kundeforholdet, bosted og skatteklasse. Det er ulike data som legges til grunn for personkunder, næringsdrivende og aksjeselskaper. Felles for kundegruppene er at kundehistorikk benyttes til å bygge en scoringsmodell som predikerer kundens fremtidige sannsynlighet for mislighold. Modellen kan også estimere forventet tap på porteføljen. De to laveste risikoklassene J og K er forbehold hhv engasjement med registrert misslighold over 90 dager på måletidspunktet og nedskrevne engasjement. Sikkerhetsdekning Sikkerhetsdekningen skal gi uttrykk for tapsrisikoen i porteføljen og på engasjementsnivå dersom avvikling blir reelt. Sikkerhetsklassene går fra 1 til 7 der 1 angir beste sikkerhet. For å oppnå sikkerhetsklasse 1 skal man ha en sikkerhetsdekning hvor antatt realisasjonsverdi utgjør mer en 120 % av lånebeløpet. I sikkerhetsklasse 7 skal antatt realisasjonsverdi på sikkerhetene utgjøre fra 0 til 20 % av engasjementets størrelse. Reglene for fastsetting av realisasjonsverdier er gjennomgått og er innarbeidet i bankens innstruksverk. Sammenholdt gir risikoklassifiseringen en matrise på 77 rubrikker som går fra A1 som beste klassifisering til K7 som den dårligste. Banken bruker risikoklassifiseringen aktivt i arbeidet med å finne frem til en riktig prising av engasjementene. På BM området er den enkelte rådgivers bevilgningsfullmakt avhengig av hvor kunden plasserer seg i risikomatrisen dvs at rådgiver har høyere bevilgningsfullmakter på kunder med høy godhetsklasse og god sikkerhetsdekning alt annet likt. Sammendrag av risikomatrisen er vist nedenfor med status pr for markedssegmentene BM og PM og banken totalt. PM BM Risikogruppe Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Misligholdt og nedskrevne * Sum

20 Banken totalt: Risikogruppe Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Misligholdt og nedskrevne * Sum * Differansen mellom sum engasjementer i rikomatrisen og note 2.4 skyldes bl.a. overførte lån til Boligkreditt. Disse inngår fremdeles i risikomatrisen. 2.4 Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Sum engasjement Personkunder Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift Tjenester ellers Andre sektorer Sum Fordeling av bankens garantiansvar Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Andre garantier Totalt Garantiansvar

21 2.6 Geografisk fordeling av utlån og garantier: %-vis fordeling Utlån Garantier Nøtterøy, Tjøme, Tønsberg 83,12 % 82,65 % 91,73 % 94,57 % Vestfold ellers 7,72 % 8,20 % 4,24 % 4,13 % Oslo 5,14 % 4,30 % 2,01 % 0,12 % Landet ellers 3,81 % 4,20 % 2,02 % 1,18 % Utlandet 0,22 % 0,65 % Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 3.1 Obligasjoner Pålydende Anskaffelseskost Bokført verdi Markedsverdi Stat 0 Kredittforetak Kommuner/fylke Bank/finans Industri Effektiv gjennomsnittlig rente på obligasjonsbeholdningen var i 2007: 5,14 %. Beregningsmåte: renteinntekter/gjennomsnittlig obligasjonsbeholdning. 81,1 % av bankens obligasjonsportefølje er i børsnoterte obligasjoner. Beldningsendring obligasjoner: Inngående balanse Kjøp Salg Nedskrivninger/reverseringer Utgående beholdning Sertifikater Risikovekt Pålydende Bokført verdi Markeds- Tilgang Avgang Klassifisering verdi Stat Omløp 3.3 Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Bokført som obligasjoner Bokført som utlån Herav i andre finansinstitusjoner Ansvarlig lånekapital bokført som obligasjoner er nedskrevet med i

22 4. Aksjer/grunnfondsbevis/aksjefond/DA Selskap Antall aksjer /andeler Virkelig verdi Bokført verdi Eierandel Klassifisering Odin Europa (aksjefond) 3 769, Omløp Odin Offshore (aksjefond) 1 767, Omløp Odin Europa SMB (aksjefond) 1 667, Omløp Odin Finland (aksjefond) 67, Omløp Odin Sverige (aksjefond) 231, Omløp Odin Eiendom (aksjefond) 2 554, Omløp SpareBank 1 Eiendomsinvest I AS Omløp Samarbeidende Sparebanker ,55 % Anlegg SpareBank 1 Boligkreditt ,19 % Anlegg Eiendomsmegleren Vestfold AS % Anlegg Georg Solberg AS % Anlegg Nøtterøy Golfbane AS ,6 % Anlegg AS Jubileumskipet Kysten 2 10 Anlegg Eiendomskreditt ,61 % Anlegg Kredittforeningen for Sparebanker, grunnfondsbevis ,84 % Anlegg Eksportfinans ASA ,06 % Anlegg SpareBank 1 SR-Bank, grunnfondsbevis Anlegg SpareBank 1 Midt-Norge, Grunnfondsbevis Anlegg Rygge-Vaaler Sparebank, grunnfondsbevis Anlegg DnB NOR ASA Anlegg BBS/Bank-Axept Holding Anlegg Teller AS Anlegg Sparebankmateriell ,79 % Anlegg Norgesinvestor PRO II AS Anlegg Eiendomsinvest Tyskland AS Sum aksjer Anskaffelseskost på omløpsaksjene er lik bokført verdi. 6,9 % av aksjene er i børsnoterte selskaper. Beholdningsendring anleggsaksjer: Inngående balanse Kjøp Salg Nedskrivning/reversering 804 Utgående balanse Selskapskapital DA: Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

23 5. Ansvarlig kapital 5.1 Egenkapital Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Sparebankens fond Sum egenkapital Endring i egenkapitalen 2007 Sparebankens fond Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Utbytte Egenkapital Emisjon grunnfondsbevis Disponert av årets resultat Grunnfondsbeviseieres andel av resultat Avsatt til utbytte (1 236) Egenkapital Kapitaldekning Ansvarlig kapital Kjernekapital: Sparebankens fond Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Fondsobligasjoner Gavefond Fradrag for overfinansiering av pensjonsmidler (72 %) (2 732) (3 330) (5 003) Fradrag for immaterielle aktiva (4 276) (2 683) (1 736) Sum kjernekapital Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (7 153) 0 Sum tellende ansvarlig kapital ikke konsolidert Pålegg om kapitaldekningsreserve ( ) (33 227) (36 201) Sum tellende ansvarlig kapital - konsolidert

24 Beregningsgrunnlag ikke konsolidert Sum eiendeler vektet beløp Sum poster utenom balansen vektet beløp Tapsavsetninger som ikke medregnes i ansvarlig kapital (10 708) (10 937) (21 384) Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (7 153) 0 Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, ikke konsolidert Kapitaldekning, ikke konsolidert 14,85 % 12,21 % 13,55 % Beregningsgrunnlag - konsolidert Sum eiendeler vektet beløp Sum poster utenom balansen vektet beløp Tapsavsetninger som ikke medregnes i ansvarlig kapital (10 708) (10 937) (21 384) Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (7 153) - Eiendeler der det er gitt pålegg om kapitaldekningsreserve ( ) (33 228) (36 201) Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, konsolidert Kapitaldekning, konsolidert 13,87 % 10,93 % 11,96 % 6. Grunnfondsbevis De 20 største grunnfondsbeviseiere pr : Antall Andel 1. Terra utbytte VPF ,81 % 2. Sparebanken Hedmark ,70 % 3. INAK 2 AS ,65 % 4. Goldman Sachs int ,66 % 5. Warrenwicklund utbytte VPF ,36 % 6. Ringerikes Sparebank ,13 % 7. Haugaland Kraft ,13 % 8. Sparebankstiftelsen ,50 % 9. HUI AS ,30 % 10. Skagen Vekst ,26 % 11. Stiftelsen Universit ,11 % 12. Pål Harald Karstensen ,02 % 13. Olav Stangeland ,94 % 14. Trygve Stangeland ,93 % 15. Sparebanken Midt-Norge ,93 % 16. Warrenwicklund Norge VPF ,87 % 17. Eikeland Investering ,84 % 18. Bjørnar Olsen ,83 % 19. Alvo Industri AS ,76 % 20. Bjørg Tengesdal ,58 % Sum 20 største eiere ,31 % Øvrige grunnfondsbeviseiere ,69 % Totalt antall grunnfondsbevis (pålydende kr 100) ,00 %

25 Geografisk fordeling grunnfondsbeviseiere: Antall % Antall grunnfondsbevis % 1. Troms eiere , ,46 2. Vestfold , ,00 3. Rogaland 129 9, ,12 4. Oslo 109 7, ,10 5. Buskerud 85 5, ,95 6. Akershus 61 4, ,02 7. Oppland 36 2, ,70 8. Vest-Agder 33 2, ,73 9. Sør-Trøndelag 26 1, , Hordaland 21 1, , Østfold 17 1, , Nordland 11 0, , Møre og Romsdal 9 0, , Hedmark 8 0, , Telemark 8 0, , Utlandet 7 0, , Aust-Agder 5 0, , Finnmark 4 0, , Nord-Trøndelag 2 0, , Svalbard 1 0, , Sogn og Fjordane 1 0, ,01 Totalt , ,00 Fordeling etter antall: Antall eiere % Antall grunnfondsbevis % , , , , , , , , , , , , , , , ,51 Totalt , ,

26 Grunnfondsbevis eiet av styre- og representantskapsmedlemmer og ledende ansatte Personlig nærstående til styremedlemmer/ledende ansatte er skrevet i kursiv. Representantskap: Arthur Wennersberg (Alvo Industrier AS) Turid Tuft Torunn Sjølshagen Jacob Ellefsen (Nøtterøy Vekst AS) Lise Merete Maier Sven Rich. Åsvang Roar Jonstang Trond Tjomstøl Torbjørn Fevang Arve Sundby Anita Ekeberg Gibbons Geir Arne Vestre 500 Styre: Bjørn Ragnar Hellevammen Reidun Sundal Even Sundal 700 Inger Kristin Eide Truls Arne Skjerve 700 Hilde Petra Aarseth Krøgenes 200 Ledende ansatte: Bjørn Reidar Engaas, adm. Banksjef Marit Kvarme Engaas 700 Morten Glenna, Banksjef bedriftsmarked Caroline Birgitte Glenna 100 Magnus Stanley Glenna 100 Pernille Celine Glenna 100 Martin Mello, Seksjonsleder personmarked Nils Georg Samuelsen, HR/personalsjef Tonje Stormoen, lokalbanksjef Tønsberg Steinar Schjesvold, økonomisjef Gry Jeanette Schjesvold Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Faste eiendommer Anskaffelseskost 1/ Tilgang Avgang = Anskaffelseskost 31/ Akk. Av- og nedskrivninger 1/ Årets avskrivning = Akk. Av- og nedskrivninger 31/ Bokført verdi 31/ Antatt økonomisk levetid 3-15 år 33 år Benyttede satser for ordinær avskrivning 7-30 % 3 %

27 Bankens bygninger Torvet 5 Nøtterøy Forretningsbygg m2 Bokført verdi Banken benytter hele bygget selv. Banken leier tre driftsmidler (kopi/skriver). Kostnaden for dette har i 2007 utgjort kr ,-. Regnskapsmessig gevinst ved salg av firmabil utgjorde kr ,-. Investering i, og avhendelse av driftsmidler siste 5 år Maskiner, inventar og transportmidler Faste eiendommer Investert Avhendet Investert Avhendet Gebyrer og provisjoner Gebyrer og provisjonsinntekter som inngår i renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder: Inntektsførte etableringsomkostninger Øvrige provisjonsinntekter Sum Andre gebyrer og provisjoner: Gebyrer ved forvaltning Provisjonsinntekter ved forsikring Provisjonsinntekter ved verdipapirer Gebyrer ved betalingsformidling Andre gebyrer og provisjoner Sum

28 9.Likviditetsforhold og finansiering 9.1 Likviditetsrisiko Restløpetid for balansens hovedposter: uten løpetid Post i balansen Sum Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner inntil 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år over 5 år Utlån til og fordringer på kunder Nedskrivninger Obligasjoner, sertif., andre renteb. verdipap Aksjer, andeler og andre v.pap. med var. avkastn Øvrige eiendeler med restløpetid Eiendeler uten restløpetid Sum Eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten restløpetid Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Nettosum alle poster *Kassekreditt er medtatt under intervall 3 mnd 1 år. Vi har ingen poster i utenlandsk valuta utover egen valutabeholdning på Det er etablert kommiterte trekklinjer (totalt alt ubenyttet) for å utjevne de kortsiktige svingningene i likviditeten. Banken har deponert verdipapirer for (pålydende verdi) i Norges Bank. Deponeringen gir grunnlag for en låneadgang stor i Norges Bank

29 9.2 Renterisiko Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser: Post i balansen Sum uten renteeksp. inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 mnd - 1 år 1 5 år over 5 år Eiendeler: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Nedskrivninger Obligasjoner, sertif., andre renteb. verdipap Aksjer, andeler og andre v.pap. med var. avkastn Ikke rentebærende eiendeler Sum Eiendeler Gjeld og egenkapital: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Ikke rentebærende gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto renteeksponering på balansen Netto renteeksponering i % av forvaltningskapital pr ,52% 25,81% -12,01% -6,82% 1,26% 0,28 % Rentefølsomhet pr : resultateffekt ved renteendring 1 %:

30 9.3Gjeld Gjennomsnittlig rente er vektede rentekostnader beregnet / betalt gjennom året. Instrument Løpetid Volum Gj.sn. rente 2007 Beregningsmåte Lån kredittinst ,01 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinst ,95 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinst ,86 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinst ,95 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinst ,17 % 3 mnd. NIBOR Sum lån til kredittinst Sertifikatlån ,78 % Fast Sertifikatlån ,90 % Fast Sertifikatlån ,45 % Fast Obligasjonslån ,91 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,40 % Fast * Obligasjonslån ,77 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån** ,78 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,06 % 3 mnd. NIBOR Sum verdipapirgjeld Fondsobligasjon Evigvarende *** ,37 % 3 mnd. NIBOR - underkurs fondsobl Sum ansvarlig lånekapital * Det er inngått rentebytteavtale på dette lånet, slik at vi betaler en margin på 3 mnd. NIBOR. **Långiver har innløsningsrett etter 2 år ( ). ** *Låntaker har innløsningsrett etter 10 år ( ). Kostnader vedr. ansvarlig lånekapital: Rentekostnader: Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Løpetider og volum: Vi vurderer kredittrisikoen på finansielle derivater som svært liten

31 Nominelt beløp Nominelt beløp Virkelig verdi Virkelig verdi Swapavtaler Sikring av obligasjonslån (1 932) Sikring Spar X Asia Sikring Spar X Global Topp Sikring Spar X Trend Sikring Spar X Tyskland/Japan (10) (90) Sikring Spar X Europa (22) (135) Sikring Spar X Asia Pacific (99) - 10.Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 10.1 Antall ansatte Antall årsverk pr : 56,6 54,6 51,0 Gjennomsnittlig antall årsverk: 55,6 51,6 50,5 Antall ansatte pr : Lønninger, honorarer etc. Annen godtgj. Pensjonskostnad Samlet godtgj. Lønn Honorar Lån Bankens ledelse Adm. Banksjef Bjørn R. Engaas Steinar Schjesvold Morten Glenna Martin Mello Tonje Stormoen Nils Georg Samuelsen Styret Bjørn R. Hellevammen. Leder Truls A. Skjerve Reidun Sundal Hilde P. Aarseth Krøgenes Marianne Nystuen Inger Kristin Eide Kontrollkomite Bjørn Bydal. Leder Rolf Kapstad Arild Sten Hansen Representantskapet Sven Rich. Åsvang. Leder Øvrige medlemmer

32 Lån til adm. banksjef har en rentesats pr på 4,10 % som er normal sats for lån til tjenestemenn. Lånemassen består av et flexilån og et annuitetslån som bygger på 4 års nedbetalingstid. Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Lån til ansattes representant/vararepresentanter til styret, inngår i totale lån ytet til bankens ansatte Sum lån ytet til bankens ansatte: Rentesubsidieringen for ansattes lån utgjør til sammen kr ,-. Arbeidsgiveravgiftav dette beløpet utgjør kr ,- som inngår i bankens totale lønnskostnader. Den subsidierte renten er ikke bokført som inntekt i regnskapet, og reduserer dermed bankens renteinntekter Revisjonskostnader Godtgjørelse til revisor: Godtgjørelse til revisor gjelder i sin helhet ordinær revisjon. I tillegg er honorar for begrenset revisjon i f.m. børsnoteringen belastet bankens overkursfond. Honoraret utgjorde kr , Pensjonsforpliktelser ovenfor tjeneste og tillitsmenn Bankens ansatte har fram til vært tilknyttet en ytelsesbasert pensjonsavtale. De som har blitt ansatt på et senere tidspunkt har blitt tilknyttet en innskuddsbasert pensjonsavtale. I en periode var det også mulig å bytte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning, på frivillig basis. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå. Banken har en ordning som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bankens pensjonsordning er dekket gjennom avtaler med to ulike livsforsikringsselskap. Forpliktelsene omfatter 61 ansatte og 22 pensjonister pr Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Beregningene som er utført er knyttet til bankens ytelsesbaserte ordning. Periodens netto pensjonskostnader består av summen av periodens pensjonsopptjening rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning av pensjonsmidlene. Forskuddsbetalt pensjon er differanse mellom virkelig verdi av pensjonsmidlene og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelsene. Forskuddsbetalt pensjon føres som eiendel i balansen. Tilsvarende fremkommer en langsiktig gjeld i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene. Det skilles mellom sikret og usikret ordning. Den usikrede ordningen vil alltid bli ført som gjeld, da denne ordningen ikke omfatter pensjonsmidlene. For verdiansettelse av pensjonsmidler og beregning av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte verdier. Beregningene er foretatt av aktuar basert på opplysninger fra banken og følgende er lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidlene 5,75 % 5,75 % 6,0 % Diskonteringsrente 5,50 % 4,75 % 5,0 % Årlig G-regulering 4,25 % 4,25 % 3,3 % Årlig lønnsregulering 4,50 % 4,50 % 3,3 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,00 % 1,60 % 2,5 % Uttakstilbøyelighet AFP ved 62 år 50 % 50 % 50 %

33 Årets pensjonskostnad: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidlene (1 504) (1811) (1870) Periodisert arbeidsgiveravgift Resultatført individuell pensjonsavtale, netto 926 Resultatførte estimatendringer og avvik Brutto pensjonskostnad Premie innskuddsbasert ordning Øvrige pensjonskostnader/egenandel AFP Årets pensjonskostnad Pensjonsforpliktelser/ pensjonsmidler Sikrede Usikrede Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) (31 482) (29 658) (30 748) Ikke resultatført virkning av estimatavvik (4 720) (14 588) (12 845) (873) (2 370) (1 520) Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelser Avsetning premiefond Pensjonsmidler Beregnet usikrede ytelser Skatter 11.1 Beregning av skattekostnad for 2007: Permanente forskjeller Resultat før skattekostnad: Ikke fradragsberettigede kostnader Tilbakebetalt premiefondsmidler over 12 G (496) - Emisjonskostnader børsnotering (8 327) - Reversert nedskrivning aksjer (4 733) - Ikke skattepliktige inntekter (2 734) (1 373) (1 185) - Gevinst solgte aksjer (257) (11 734) (2 871) (4 113) (878) (6 586) Midlertidige forskjeller knyttet til Avskrivninger (433) (189) 356 Nedskrivning obligasjoner/aksjer/fond Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Nedskrivninger utlån Etableringsgebyr utlån (545) (1 578) Årets skattegrunnlag Beregning av skatt 28 % skatt av årets skattegrunnlag Formuesskatt Betalbar skatt Netto endring utsatt skatt/utsatt skattefordel (2 256) (1 008) (1 275) + Skatteeffekt emisjonskostnader ført mot EK For lite beregnet skatt forrige år Skattekostnad i resultatregnskapet Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt:

34 Skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt ,1 % Formuesskatt ,2 % Effekt av korrigeringer tidligere år 230 0,6 % Effekt av permanente forskjeller 75 0,2 % Skattekostnad på ordinært resultat ,2 % 11.2 Utsatt skatt Beregning av utsatt skatt p.g.a. midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat Endring Meravskrivning på driftsmidler (6 112) (6 545) (433) Nedskrivning obligasjoner (4 940) (250) Netto pensjonsmidler Usikrede pensjonsforpliktelser (8 126) (6 978) Tilbakeførte tapsavsetninger Reversert inntektsført etabl.gebyr 2006 (prinsippendr.) (26) (572) (545) Netto grunnlag for utsatt skatt (8 307) (249) Endring utsatt skattefordel (28 %) Kostnader knyttet til Bankenes sikringsfond Det er ikke betalt avgift for Årsaken til dette er at en rekke sparebanker har fått fritak for å betale avgift til Bankenes Sikringsfond, som følge av fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR

35 Årsregnskapet 2007