Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00
|
|
- Benjamin Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Alvorlige tilfeller av psoriasis kan gi betennelse og ødeleggelse av ekstracellulær matriks, som for eksempel bruskskiver i ledd. 7. Beskriv kort de ulike komponenter som sammen utgjør ekstracellulær matriks, og angi noen av funksjonene til den ekstracellulære matriks. Ulike komponenter i ECM: GAG (glykosaminoglykaner) er uforgrenede polysakkarider med repeterende disakkarider Proteoglykaner er kjerneproteiner bundet til ulike GAG Kollagener er kroppens vanligste protein. Mange ulike typer, fiberdannende, nettverkdannende og FACIT kollagener ( organiserings-kollagener ) Fibronektin og laminin er viktige bindingsmolekyler ECM har svært mangfoldige funksjoner som f.eks å motstå kompresjon, filterfunksjon, strekkstyrke, stabilitet/mekanisk styrke (eks. ben,tenner), kommunikasjon mellom forskjellige vev, reservoar. Stimuleringsmekanismene som benyttes av betennelsescellene anvender celleadhesjonsmolekyler som kalles integriner. 10. I hvilke to vanlige cellekontakter dominerer integriner som adhesjonsmolekyler? Hemidesmosomer og fokale kontakter. Her bør nok også aksepteres f.eks at det svares: ved leukocytters adhesjon til karvegg. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 vår 2007 Torsdag 17. januar 2008 kl. 09:00-15:00 E. (26) Proteinkinase AKT er også implisert i reguleringen av cellebevegelse og cellers adhesjon til ekstracellulær matrix (ECM). 22. Beskriv kort ulike måter celler kan feste til ECM og hvordan disse cellekontaktene er forankret inne i cellen. Celler kan festes til ECM bl.a ved hjelp av hemidesmosomer eller fokale kontakter. Integriner på celleoverflaten bindes til molekyler i ECM. I hemidemosomer er integrinene intracellulært bundet til intermediær-filamenter og i fokale kontakter til aktin cytoskjellett-proteiner Et vesentlig trekk ved kreft er at kreftceller kan bryte gjennom basalmembranen og bevege seg gjennom ECM. 23. Beskriv kort den molekylære sammensetningen av basalmembranen. Angi noen av basalmembranenes funksjoner. Basalmembranen er sammensatt bl.a. av Kollagen IV, laminin og fibronektin. Det er en overgangsstruktur mellom celler/vev og ECM. Viktige funksjoner er: a) å etablere feste av celler/vev til ECM, b) fungere som molekyl/celle filter, c) strukturere/forme omliggende vev. 24. I hvilke vevstyper finner vi hovedsakelig: a) kollagen type I b) kollagen type II
2 c) kollagen type IV Hvilke strukturelle forskjeller er det mellom disse tre kollagenvariantene? a) kollagen type I er en fibrilldannende kollagenvariant, der fibrillene bindes sammen i paralell retning til tykke fibre, opptil 10 mikrometer tykke. Denne typen kollagen dominerer i bindevev (både løst og fast fibret), i benvev og i fiberbrusk. b) kollagen type II er også fibrilldannende, men danner ikke like tykke fibre som type I. Kollagen type II dominerer i hyalin brusk (og elastisk brusk), og kollagenfibrillene danner er et flettverk av fibriller i tilfeldige retninger. c) kollagen type IV danner ikke fibriller men istedet tredimensjonale nettverk, og finnes i basalmembraner. 25. Hvilke tre vevstyper er bildene A, B, og C hentet fra (se vedlegg 1)? Begrunn svaret. Bilde A er enlaget, flerradet epitel (også kalt psevdolagdelt epitel), flankert av løst bindevev på undersiden. Epitelet består dels av sylindriske celler som når fra basalmembran og opp til lumen; dels av kubiske celler som alle har kontakt med basalmembranen uten å strekke seg opp til overflaten. Det ses cilier på apikaloverflaten av epitelcellene (snittet er hentet fra luftveisslimhinne (trachea)). Bilde B er kompakt ben. Det ses Haverske systemer (osteoner) med konsentrisk lamellestruktur (årring-mønster) og Haverske kanaler i sentrum. Osteocyttenes canaliculi kan også sees. Bilde C er perifert nervevev. I bildet vises delvis tre fascikler av ulik diameter, bundet sammen av bindevev (epinevrium). Fasciklene er begrenset av perinevrium, inne i fasciklene sees myelininserte axoner i tverrsnitt, der de hvite hulrom representerer myelinskjeder (som er fettløselige og forsvinner under preparering av parafinsnitt) og de røde prikker midt i de hvite hulrom er selve aksonene. konte V Epidermis består av flerlaget forhornet plateepitel, som er motstandsdyktig mot mekanisk slitasje. Hvilke cellekontakter er spesielt viktige for å oppnå dette, og hvordan er disse forankret i cellene? Cellene i flerlaget plateepitel er forbundet med hverandre gjennom desmosomer. Disse er forankret i keratinfilamenter (en type intermediære filamenter) i cellenes cytoplasma. Nettverket av keratinfilamenter forbinder desmosomer på hver side av cellen med hverandre. På denne måten hindres både at cellen rives i stykker og at cellene rives løs fra hverandre. Videre er epitecellene bundet til basalmembranen via hemidesmosomer. Disse er også forankret i keratinfilamenter intracellulært og ekstracellulært til basalmembranen via integriner. Denne binding er avgjørende for at epitelet ikke skal spaltes fra det underliggende bindevevet. 2. Gjør rede for de viktigste gruppene av cellemembranbundne adhesjonsmolekyler. (spørsmålet er gjentatt i eksamensoppgave V-07 (spm.10), og V-04 (oppgave 27) og V-03(oppgave 18 og 19)), konte H-03 (oppg. 2), vår-01 (oppg. 11), Vår-06 (oppg. 7) Grupper av cellemembranbundne adhesjonsmolekyler som er undervist:
3 1. Cadheriner. Ulike typer. Finnes også i nervevev. Involvert i celle-celle adhesjon. Viktig for stabilitet og organisering av vev. 2. Integriner. Mange forskjellige varianter. Involvert i celle-celle og celle-matriks adhesjon. Viktige og mangfoldige funksjoner. 3. Selektiner. Adhesjon f.eks ved betennelsesprosesser. Bindes til carbohydrater. 4. Immunoglobulin-relaterte. Heterogen gruppe involvert i både celle-celle (for eksempel nervevev) og celle-matriks adhesjoner. Mangfoldige funksjoner. Studentene har fått undervist på forelesning at adhesjonsmolekylene også er viktige for signaltransduksjon. Dette er lite nevnt i lærebøker foreløpig og forventes derfor ikke for bestått besvarelse, men det er veldig positivt om det nevnes. Studentene bør huske 3 av disse 4 typer for bestått. 3. Underhuden inneholder områder med fettvev. Beskriv kort fettvevets histologiske oppbygning og to viktigste funksjoner. Hvitt fettvev er et løst bindevev med et stort antall adipocytter (fettceller)som danner et gitter/ hønsenetting -lignende mønster. Mellom fettcellene er det sparsomt med ekstracellulær matriks, enkelte spredte fibroblaster, samt kapillærer. I hvitt fettvev lagres fett som triglyserider i én enkelt fettdråpe som ligger fritt i cytoplasma. (Cellene kalles derfor uniloculære adipocytter). De to viktigste funksjoner er: 1) Omsetting og lagring av energi i form av fett. Glukose og fettsyrer tas opp fra blodet og omdannes til triglyserider. Disse mobiliseres som frie fettsyrer til blodbanen ved behov for energi. 2) Varmeisolering; oppsamling av fettvev i underhuden hindrer tap av varme til omgivelsene. 4. I tillegg til vanlig (hvitt) fettvev finnes brunt fettvev. Hva er hovedfunksjonen til brunt fettvev? Forklar kort hvordan mitokondrienes elektrontransportkjede medvirker til denne hovedfunksjonen. I brunt fettvev genereres varme for å opprettholde kroppstemperaturen. I fettcellene hydrolyseres fettsyrer ved beta-oksidasjon, og flere eksoterme reaksjonstrinn genererer varme. (Brunt fettvev består av multiloculære adipocytter. Disse er rike på mitokondrier, og fettet lagres som flere mindre dråper i cytoplasma. I tillegg er det langt flere kapillærer enn i hvitt fettvev). Elektronflyten gjennom mitokondrienes elektrontransportkjede kan her ikke brukes til å drive ATP-syntese. Den indre mitokondrielle membranen er her permeable for protoner, som derfor strømmer tilbake utenom ATPasen; mao. mitokondrienes respirasjon er fysiologisk frikoblet (utkoblet). Energien fra elektronflyten brukes derfor til å generere varme, ikke ATP. Embedseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull H05 Torsdag 15/6-2006, Kl A. (21) Bukspyttkjertelen (Pankreas) er både en eksokrin og en endokrin kjertel. 1. Hvilken type vev er kjertler som hovedregel bygget opp av?
4 Både endokrine og eksokrine kjertler består som hovedregel av epitelvev. (Organene er på forsterstadiet dannet fra epiteloverflater ved nedvekst i underliggende bindevev. Eksokrine kjertler har bevart en epitelforbindelse til overflaten (utførselsgang), endokrine kjertler har ikke utførselsgang, men er istedet gjennomboret av blodkar med svært sparsomt omkringliggende bindevev. 2. Serøse og mukøse spyttkjertelceller har forskjellig lysmikroskopisk utseende. Nevn eller vis ved tegning de viktigste forskjellene vi ser ved vanlig H+E (hematoksylin + eosin) farging. Mukøse celler har blekt cytoplasma. Kjernene er små, mørke, perifert (basalt) lokaliserte og ofte flate/avlange. Serøse celler har kraftigere farget cytoplasma med synlige korn; kjernene er runde, lysere og ofte mer sentralt plasserte i cellen. (Mukøse cellers cytoplasma er fylt opp av vesikler med produktet mucin, et glykoprotein med svært mange og lange karbohydratkjeder. Disse har lite ladning, og farges dårlig i H+E, noe som gir blekt cytoplasma. Serøse celler inneholder vesikler med forskjellige proteiner med mindre grad av glykosylering. Disse farges bedre, og kan ses som sekretkorn i cytoplasma.) 3. Spyttsekresjon er et eksempel på regulert sekresjon. Hvilke ultrastrukturelle (elektronmikroskopiske) trekk er karakteristiske ved f.eks. serøse spyttkjertelceller. Alle celler som eksporterer protein i stor mengde har en kjerne med tydelig nucleolus. (Kromatinstrukturen varierer, dels avhengig av hvor mange ulike proteiner som produseres.) I cytoplasma finner man et høyt antall ribosomer i på overflaten av endoplasmatisk retikulum, også kalt rer (ru endoplasmatisk retikulum). (Man kan også se flere Golgi-apparater). Siden sekresjonen er regulert, vil transportvesiklene med eksportproteinene lagres i cytoplasma i påvente av et signal. Dermed vil det observeres tallrike sekretvesikler, noe man ikke ser ved konstitutiv sekresjon (f.eks. plasmacelle). Når kreftceller invaderer underliggende vev observeres som regel betydelige endringer i cellecelle og celle-matriks adhesjoner. 8. Mange adhesjonsmolekyler kan samles og etablere "spesialiserte cellekontakter". Beskriv kort struktur og funksjon til disse. Jeg vil her fram til de cellekontaktene der de beskrevne adhesjonsmolekylene i forrige oppgave danner store "clustere". Endel studenter vil trolig inkludere tight og gap junctions i besvarelsen. Dette er strengt tatt ikke helt riktig, men bør ikke telle negativt i en besvarelse. Adherensbelter. Cadheriner i homofile bindinger. Binder celler sammen. Festet til actin intracellulært Desmosomer. Cadheriner i homofile bindinger. Binder celler sammen. Gir vev stor strekkstyrke. Festet til intermediærfilamenter intracellulært
5 Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V04 Torsdag 12/1-2006, Kl En av de spesialiserte celle-celle kontaktene kalles zonula occludens (tight junctions). Beskriv kort struktur og hovedfunksjoner. Transmembranproteiner (krever ikke navn) danner en forsegling mellom celler. Hovedfunksjonene er å forhindre 1. lekkasje av molekyler mellom celler (vanligvis epitelceller) og 2) sidelengs flyting av membrankomponenter (mebranproteiner og -lipider) mellom basolaterale og apikale membrandoméne i (polariserte) epitelceller. 30. Beskriv også kort funksjon og oppbygning av følgende to cellekontakter: a) zonula adherens b) desmosom (macula adherens) a) Zonula adherens har form som et belte i hele cellens omkrets i et plan, og gjerne rett basalt for en zonula occludens. Funksjonen består i å binde to celler sammen i et område, og hindre at disse kan bli revet fra hverandre. Dette oppnås ved at bindingsproteinene er forankret til aktinfilamenter inne i cellene. Mange celler har et spesielt solid cytoskjelett- nettverk i dette planet (kalt terminalvev/terminalfletning, bestående av aktin, myosin og spectrin, men det kreves ikke beskrevet). b) Macula adherens, oftere kalt desmosom, er en punktformet kontakt mellom to celler. Funksjonen er igjen adhesjon, altså å hindre at cellene kan rives fra hverandre. Bindingsproteinene er av lignende type som i zonula occludens (cadheriner), men forankret i intermediære filamenter istedet for aktinfilamenter (i epitelceller ofte keratinfilamenter). Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester (Cellebiologi) kull H juni 2005 kl Mye av grunnlaget for vår nåværende kunnskap om adhesjonsmolekylers betydning for målrettet vandring av celler har kommet gjennom studier av leukocytter. Beskriv hvilke ulike adhesjonsmolekyler, og i hvilken rekkefølge, en granulocytt anvender ved bremsing og feste til karvegg. Karbohydratligander på granulocytten bindes til selektiner på karveggen i den første "bremsefasen" (rulling). Dernest binder integriner på granulocytten til Ig-relaterte adhesjonsmolekyler på karveggen og cellen festes til endotelet. 5. Kreftceller og en del normale celler har egenskaper som muliggjør bevegelse gjennom den ekstracellulære matriks (ECM). Hva er den viktigste gruppen adhesjonsmolekyler celler som skal feste seg til ECM gjennom fokale kontakter anvender? Integriner 6. Hvilken type cytoskjelettmolekyl må adhesjonsmolekylene i fokale kontakter være forbundet med for å bidra til cellebevegelse? Angi skjematisk med tegning forbindelsen mellom ECM og cytoskjelettet. Integriner er via intracellulære bindingsmolekyler bundet til aktin-cytoskjelettet. En tegning bør her vise at integrinene er transmembranproteiner som ekstracellulært binder seg til ECM, og intracellulært binder seg til aktinfilament-assosierte proteinkomplekser. At vi har innskutt proteiner mellom transmembranproteinene og cytoskjelettet er et generelt viktig prinsipp (går igjen i flere sammenhenger, som f eks dystrofin for tverrstripete muskelceller).
6 Embedseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V04 Torsdag 13/1-2005, Kl Hva kjennetegner epitelvev? (spurt etter H-04 oppg. 19) Epitelvev kjennetegnes ved at cellene ligger side ved side uten ekstracellulærmatriks, og at de er adskilt fra omkringliggende vev av en basalmembran. I tillegg er det ikke blodkar i epitelvev (men dette gjelder også andre vev). 20. Hva utgjør de to hovedkomponentene i ekstracellulær matriks? (spurt etter H-04 spm 20) Ekstracellulær matriks består av amorf grunnsubstans og fibre. Grunnsubstansen består av vann, salter og proteoglykaner (glykosaminoglykaner koblet til proteiner) i tillegg til en rekke småmolekylære substanser og løselige proteiner. Fibrene deles i kollagene, elastiske og retikulære. 21. Beskriv forskjellene på ekstracellulær matriks i (spurt etter H-04 spm. 21. Konte V-02 oppg. 15 spør etter det samme for hyalin brusk og benvev. Legger ut sensorveiledning for denne oppgaven også, mer fyldig.) a) løst bindevev b) fast fibret bindevev c) benvev d) hyalin brusk e) fiberbrusk a) Løst bindevev har mye amorf grunnsubstans og spredte kollagene fibre. Også en del elastiske fibre. b) Fast fibret bindevev har mindre grunnsubstans og elastiske fibre, men svært mye kollagene fibre, der fibrene er tykke og enten parallelle (eks. sene) eller har forskjellige retninger (eks. leddkapsel). c) I benvev er den amorfe komponenten mineralisert av kalsium og fosfationer (presist hydroksyapatitt, men kreves ikke beskrevet), i tillegg kollagene fibre. d) I hyalin brusk er ikke kollagenfibrillene organisert i tykke fibre, men i fibriller som har tilsynelatende tilfeldige retninger. Består av kollagen type II. Ellers er glykosaminoglykaninnholdet for en stor del kondroitinsulfat, som forklarer den kraftige farging med hematoksylin (negativt ladede sulfatgrupper). f) Fiberbrusk har i tillegg til tynne fibriller også organiserte fibre av kollagen type I. Sensorveiledning for konte V-02 spm 15: Ekstracellulær matriks i brusk er spesielt rik på GAGer, som gir leddbrusken støtdempende evne. Leddbrusk er vanligvis hyalin, dvs. spesielt rik på GAGer og med fintrådete kollagenmolekyler (type II). Kollagentrådene hindrer at brusken presses utover i en stor flat skive ved sammentrykking. [Der hvor brusken er gjenstand for vedvarende kompresjonskrefter (f. eks. i mellomvirvelskiven) er
7 kollagenet i stedet av type I, som danner mye sterkere, grovere fiberbunter ( fiberbrusk ). Noen steder har vi brusk med rikt innhold av elastiske fibre ( elastisk brusk ), f. eks. i ytre øre og nesen, som gjør at fasongen raskt gjenvinnes etter opphør av deformerende krefter]. Normal brusk er ikke kalsifisert. Benvev inneholder lite GAGer, men derimot store mengder kollagen type I, og er dessuten rikt mineralisert med kalsiumfosfatkrystaller (hydroksyapatitt Ca x(H 3 O + ) 2x (PO 3-3 ) 6 (OH - ) 2 samt ulike andre ioner, som magnesium-, kalium-, karbonat- og sitrat-ioner). Mineraleriseringen gir vevet mekanisk stivhet slik at det motstår sidelengs deformasjon, hvilket gjør det egnet som reisverk (skjelett). Prisen å betale er at cellene inne i benvevet ikke lenger kan dele seg, fordi de bokstavelig talt er murt inne i en uettergivelig matriks. Benvev kan dermed bare vokse ved påleiring på overflaten (apposisjonell vekst). Brusk kan derimot vokse både ved påleiring på overflaten og ved celledeling og vekst inne i bruskvevet (interstitiell vekst). (Lengdevekst av rørknokler skjer derfor ved interstitiell vekst i bruskskiver (epifyseskiver), og fortløpende erstatning av ytterlaget av bruskskiven med benvev). konte V-04 OPPGAVE F Leverparenchymet hører til vevsgruppen epitel. 12. Gi en beskrivende definisjon av epitelvev. Vev der cellene sitter tett sammen uten intercellulær substans, de er bundet til hverandre med spesielle cellekontakter, og de er atskilt fra underliggende vev med basal lamina. 13. Hvilke hovedgrupper av oppgaver ivaretar de ulike epitelvevene? a) Dekkepitel har funksjoner som er mekaniske, hindrer uttørring, gir glatte overflater og er ansvarlig (delvis) for absorpsjon. b) Kjertelepitel er ansvarlig for sekresjon av ulike substanser. Leveren er både en eksokrin og en endokrin kjertel. 14. Forklar forskjellen på eksokrin og endokrin sekresjon. Eksokrin sekresjon foregår til et av kroppens hulrom (e.g. fra lever går galle til galleleder og tarm), endokrin sekresjon foregår til omliggende
8 intercellulærvæske og derfra til sirkulasjons-systemet (e.g. fra lever går plasmaproteiner til blodplasma). 15. Angi med en enkel tegning hvordan kjertelvev utvikles fra entoderm. Hva menes med uttrykket entoderm? Kjertelvev utvikes fra entoderm ved innvekst av strenger med epitelceller inn i bindevev, strengen danner etter hvert et rør, i bindevevet dannes det celleklumper eller follikler. Dersom cellene beholder kontakt med overflaten blir kjertlene eksokrine, dersom de mister kontakten blir de endokrine. - Entoderm beskriver et enlaget epitel som utgjør det andre laget i det trelagete foster. Dette omgir plommesekken og danner utgangspunktet for bl.a. alle innvollsorganer. 16. Hvordan vil ulike funksjonstyper avspeiles i oppbygning av undergrupper av epitel? Flerlaget epitel gir beskyttelse, enlaget epitel gir evne til absorpsjon, kubisk/sylinder epitel er sekretorisk. Overgangsepitel gir evne til å strekkes, ciliert epitel gir evne til mukociliær transport. konte V-03 (sensorveiledning er ikke lagt ut) Oppgave A. 1. Hva vet du om tarmepitelets hovedfunksjon(er)? Begrunn hvilken type epitel du forventer dekker tarmoverflaten. 2. Hva slags vev forventer du er lokalisert umiddelbart under epitelet? Beskriv med stikkord hovedforskjellene i organiseringen av disse to vevstypene. Konte H-02 (tilsvarende oppgave er gitt H-01 oppg. 12) I typiske synapser i sentralnervesystemet holdes pre og postsynaptiske stukturer sammen vha adhesjonsmolekyler. 3. Beskriv struktur og funksjon til desmosomer og hemidesmosomer. Sensorveiledning er ikke gitt. Nedenfor følger derfor sensorveiledning for H-01. Det ble ikke spurt etter hemidesmosomer, men om disse står det skrevet i lille Cell kap. 21: Desmosomer er spesialiserte cellekontakter, mest framtredende i epitel og hjertemuskel. Adhesjonesmolekylene i desmosomer er cadheriner som er bundet via bindingsproteiner intracellulært til cytoskjelettet. Cadherin på en celle bindes (homofilt) til cadherin på nabocellen. Desmosomer holder cellene stabilt sammen og gir i tillegg vevet en stor strekkstyrke via binding til cytoskjelett. Konte V-02 E.
9 Kroppens grunnsubstans består i tillegg til proteiner av bl.a. glykosaminoglykaner (GAG) og proteoglykaner (PG). 15. Beskriv kort, eventuelt med hjelp av en skisse, den molekylære strukturen til typiske PG, og angi noen av de viktigste egenskapene til GAG og PG. Glykosaminoglykaner er lange, uforgrenede polysakkaridkjeder som i hovedsak består av to sakkaridgrupper i mønsteret ABABAB., der den ene gruppen har substituert en hydroksyl med en amingruppe. De har ved vanlig ph negativ ladning grunnet innhold av sulfat- eller karboksylgrupper. GAGene er vanligvis bundet til proteiner. Proteinsakkaridkompleksene kalles da proteoglykaner. To viktige GAGer som ikke er proteinbundet er hyaluronsyre og heparin. GAGene er sterkt hydrofile, både pga. det rike innholdet av hydroksylgrupper og ikke minst pga. de multiple negative ladningene som binder kationer med tilhørende vannkapper. Den vannbindende evnen gjør at miljøet rundt lett danner gel -fase, der vannet ikke flyter fritt. Bindevev rikt på GAGer får dermed evne til å motstå kompresjon (f. eks. støtdemping for brusk). GAGer kan også binde andre proteiner rike på positive ladninger, hvilket bl.a. er av betydning for tettpakking av eksportproteiner i sekretblærer og for binding/oppkonsentrering av ulike typer proteiner på celleoverflaten (f. eks. visse vekstfaktorer).
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerModul 2 Suleman Hussain
Modul 2 Suleman Hussain Lamina epithelialis: Flerlaget ikke-keratinisert plateepitel. Nedre 1-2 cm av oesophagus kan være enlaget sylinderepitel. Lamina propria: Løst bindevev. Kan inneholde noen få lymfefolliler.
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har
DetaljerMikroanatomi Osteoma cutis, IAB 2017 kont
Mikroanatomi Osteoma cutis, IAB 2017 kont Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jostein Halgunset LBK Anatomi Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jostein
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate
Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerKap 22. Figur 22.1. Cadheriner. Celle adhesions molekyler. Celle-celle adhesion og kommunikasjon. Celle-matrix adhesion
Kapittel 22 Integrering av celler i vev Vivi Talstad Thomas Tveit Katarina Jørgensen Olav Fjeld Kraugerud Maria Befring Hovda Ann Cicilie Larsen Kap 22 Celle-celle adhesion og kommunikasjon CAM s, typer
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerCytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter
plasmamembran Cytoskjelettet Terje Espevik IKM plasmamembran Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter Intermediærfilamenter; inndeling Aktinfilamenter Struktur av G- og F-aktin Funksjoner
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.08.2016 1 CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier
DetaljerSamling 1 Cellebiologi
Samling 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi 1 Læringsutbyttebeskrivelser Cellebiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive cellens oppbygning med cellemembran, cytoplasma
DetaljerSamling 1 Cellebiologi
Samling 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi Læringsutbyttebeskrivelser Cellebiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive cellens oppbygning med cellemembran, cytplasma
DetaljerBesvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004
1 Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004 Oppgave 1 a) Transport av elektriske signal Aksjonspotensialet transporteres ved at et segment av axonet der aksjonspotensialet
DetaljerLitt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
DetaljerKurs 1 Cellebiologi. Soneterapi og massasjeterapi
Kurs 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi Faget anatomi/fysiologi Pensum: Repeter: Anatomi & fysiologi Tilleggslitteratur: Menneskekroppen (mer utfyllende) Presentasjonene ligger på «Oppslagstavlen»
DetaljerSkjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x)
Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Oppgave: (x) Reisverk holder kroppen oppreist og gir feste til organer Beskytte - gir mekanisk beskyttelse
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
DetaljerEt aktivt liv for hund og katt
Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som
DetaljerBesvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011
1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerSkjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU
Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerBESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003
1 BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003 Oppgave 1 a) Transport over membraner Glukose transporteres inn i leverceller med sin konsentrasjonsgradient og ved hjelp av et bæreprotein, dvs at
DetaljerForelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon
Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerFordøyelse. Generell oppbygging. Fire typer mucosa. Oespohagus - Spiserøret. Fordøyelseskanalen (kap. 17) Kjertler/tilknyttede organer (kap.
Fordøyelse Fordøyelseskanalen (kap. 17) Munnhule Spiserør Mage Tarm Kjertler/tilknyttede organer (kap. 14 og 15) Spyttkjertler Lever (galle) Bukspyttkjertel Generell oppbygging Mucosa Epitel (oftest enlaget
DetaljerBachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk
Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 14 Klargjering
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
Detaljer2. Histologiske utviklingsstadier av placentatotter
4 2. Histologiske utviklingsstadier av placentatotter Fra 6. til 40. gestasjonsuke skjer det en betydelig forgrening, vekst og modning av placentatottene. Overflate-arealet blir på denne måten forstørret.
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerOppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall
DetaljerBesvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010
1 Besvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010 Oppgave 1: Transport over membraner. Na + /K + -ATPase pumpe Na+/K+ pumpen er et transmembranprotein som har 3 bindingssteder
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerAktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser
Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Alle V-klasse ATPaser pumper kun protoner dvs. er H + - ionepumper. Har som oppgave å holde lav ph ved hydrolyse av ATP i lysosomer,
DetaljerPlanteceller og planter
Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerBokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerBlod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.
Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser
DetaljerTor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-
DetaljerSensorveiledning -1-1
Embedseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull H05 Torsdag 15/6-2006, Kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
DetaljerMedisinske aspekter; rehydreringsterapi
Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring
DetaljerMyelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag
Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerTor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Membrantransport - Kap. 15 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59 60 87 PBS`s
Detaljerc) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD
Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster
DetaljerSensorveiledning Undervisningen bygger på boken: Regeziet al, Oral pathology, clinicalpathologiccorrelations. 7.utg, 2017
Sensorveiledning Undervisningen bygger på boken: Regeziet al, Oral pathology, clinicalpathologiccorrelations. 7.utg, 2017 Fordyce spots Gulhvite flekker i kinnslimhinnen Talgkjertler (utviklingsforstyrrelse)
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerKontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100
Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100 17. februar 2017 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 På laboratoriekurs Under arbeidsfysiologikurset du deltok på tidligere i år registrerte du bl.a. forandringer i hjertesyklus
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerFlervalgsoppgaver: transport i planter
Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet
DetaljerLourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
DetaljerEssayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerMediLenk. For myke og smidige muskler og ledd
MediLenk For myke og smidige muskler og ledd 2 dilenk MediLenk motiv.indd bok NO.indd 1 1 29.07.13 04.07.13 12.37 13.2 2 2 MediLenk bok NO.indd 2 29.07.13 12.37 Produktinformasjon Innhold Hva er MediLenk?
DetaljerEksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl
Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,
DetaljerAnatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes
Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerFagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester
Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerSENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
DetaljerEksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner
Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder
DetaljerEKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.
DetaljerBløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper
Pattedyr er satt sammen av kun fire grunnleggende vevstyper Bløtvevssarkomer Årsmøte i Histoteknikerforeningen 2013 Ingvild Lobmaier, lege Avd. for patologi, OUS epitelialt vev muskelvev bindevev nervevev
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
DetaljerTittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag
Tittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag. 5 Bakgrunn Fleksible rør er
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerFORDØYELSE OG ERNÆRING. 3. (MR) Hvilke komponenter består en micelle av? (4 SVAR RIKTIGE) Kolesterol Triasylglyserol
REPRODUKSJON 1. Gjennom den månedlige reproduksjonssyklusen hos fertile kvinner går både ovariene og endometriet gjennom tre faser. Kvinnen kan merke denne syklusen både på humøret og rent fysisk, ikke
Detaljer-KOMPENDIUM ANATOMI & FYSIOLOGI INSTITUTT FOR HELSEFAG, UNIVERSITET I STAVANGER CELLEBIOLOGI HISTOLOGI HUD REVISJON 2010 VERSJON 1
2 -KOMPENDIUM ANATOMI & FYSIOLOGI INSTITUTT FOR HELSEFAG, UNIVERSITET I STAVANGER CELLEBIOLOGI HISTOLOGI HUD REVISJON 2010 VERSJON 1 Produsert av ANATOMI & FYSIOLOGI CELLEBIOLOGI INFORMASJON HISTOLOGI
DetaljerDet spesielle ved Active Collagen
ACTIVE COLLAGEN 2 1 Active Collagen 2 Styrker og forynger huden Glatter ut fine linjer og rynker, og øker hudens elastisitet Øker fuktighetsnivået i huden Tilfører vitalitet, styrke og fleksibilitet Stimulerer
DetaljerHva kan Vitaminer og Mineraler
Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller
DetaljerGrunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
Detaljer