473 Bergvesenet. BV /69FB T &F 679 Trondheim. Moreneundersøkelser (mikroblokkleting) rundt kobbermineraliseringen ved Ucca Vuovdas

Transkript

1 473 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntarklynr Rapportlokalisering GraderIng BV /69FB T &F 679 Trondheim Kommerfra..arldv Eksternrapportnr Oyersendtfra Fortroligpga Fortrollgfradato: Troms& Finnmark NGU 756B TIttel Moreneundersøkelser (mikroblokkleting) rundt kobbermineraliseringen ved Ucca Vuovdas Forfatter Tan, T. H. Dato Bedrift ( NGU Statens Malmundersøkelser Kommune Kautokeino Fylke BergdIstrIkt 1:50 000kanblad 1: kartblad Finnmark Troms og Finnmark Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Restofftype Emneord Malm/metall Cu Sammendrag

2 170.5/ 9 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Bergmesteren i Finnmark distrikt ALTA LEIV EIRIKSSONS VEI 39 POSTBOKS 3006 TELEFON *20166 DERES REF.: DERES BREV : VÅR REF.: TRONDHEIM, Rapport. Jnr. 4222/69Gf 3. september 1969 CS Vedlagt oversendes NGU Rapport nr. 756 B: Moreneunderspkelser (rnikroblokkleting) rundt kobbermineraliseringen ved Ucca Vuovdas, Kautokeino Geofysisk avdeling Ur..14,1,4d I. Aalstad direktør 64,4intgli,,ano Cathrine Singsaas sekretær Bilag.

3 Oppdrag: STATENSMALMUNDERSØKELSER NGU Rapport nr. 756 B Moreneundersøkelser(mikroblokkleting) rundt kobbermineraliseringenved UCCA VUOVDAS Kautokeino 26.juni 5.juli 1967 Leder : T.H. Tan Assistent:J. Staw Norges geologiskeundersøkelse Geofysisk avdeling Postboks Trondheim

4 2 INNHOLD: SIDE I INNLEDNING 3 II PLANLEGGING 3 III ARBEIDSBETINGELSER 5 IV UTFØRELSE,RESULTATEROG BEMERRNINGER 5 BILAG: Pl. 01 1:5000 OversiktskartCudispersjoni Ucca Vuovdas. Pl. 02 1:5000 Dispersjonsmønsterved Borhull 1. Pl. 03 1:5000 Alternativrekånstruksjonav dispersjonsmønstretved Borhull 1.

5 3 I INNLEDNING. Sommeren 1967 ble det foretatten undersøkelse av bunnmoreneni skogen i Ucca Vuovdas, Kautokeino herred, hvor vi i 1963 fant en kraftigog interessant kobbermineraliseringi en ca. 2 m dyp grøft. En orienterende undersøkelsemed diamantboringeri 1964 ga som resultat at denne mineraliseringetter all sannsynlighetvar av meget begrensetutstrekning. Mineraliseringenhar funnet sted til dels i grafittskifer hvor kobberkisenopptrer meget finfordelt og til dels i en grovkornetalbittkarbonatbergarthvor kobber og svovelkisopptrer i større aggregater. En mer inngåendeutredningom denne lille forekomstenog om tidligereundersøkelserfremgår av NGU rapportene503 B, 510 C og 548 D. I sesongene1963 og 1964 ble det foretatten del orienterendeundersøkelseri forbindelsemed Cudispersjonen i bunnmorenenved forekomsten,og disse innledendegranskinger synes å tyde på at denne dispersjonen sannsynligvisav mekanisk opprinnelseog datert fra siste istid ikke bare er tilstede,men også er meget kraftig. Vi hadde håpet at den nåværendeundersøkelse kunne blitt utført allerede i 1964, men på grunn av en rekke forhold den gang lot det seg ikke realisere. En redegjørelseom hvordan disse moreneundersøkelservar så nødvendig i forbindelsemed,den regionale prospekteringi Indre Finnmark, er fremsattbåde i NGU rapport 548 A, s.56 og rapport 548 D, s.56. II PLANLEGGING. Som grunnlag for oppleggetbenyttetvi det geofysiske (slingram)kart fra rapport 548 D, fig. 548 D01,

6 4 videre flybildene0 29, 0 30, 0 31 og 0 32 av Widerøes serie nr En tolkningav diss;ebildene går ut på at syd for 3000 N (ref. stikningsnettetucca Vuovdas '63/'64)var alle fall det øverste sjikt av morenen påvirket av sen eller postglasialefenomenerhvor isens smeltevannspilte en større rolle, og er f.eks. ablasjonsmorene,dødismoreneeller utvasket morene. Ellers i området går vi ut fra at 195édekket består stort sett av uforstyrretbunnmorene. Ved Vuoskojavrre er terrengeti det aktuelleområdet ganske fuktig (høyt grunnvannspeil)og må for det meste karakteriseressom myr. Man må også regne med den mulighet at morenen ved Vuoskojavrreer mer av den utvasketetypen. Prøvetakingsplanenble utarbeideti Trondheim i begynnelsenav juni måned, dvs, før vi dro til Finnmark,og fremgår som post 1, side 2 i notatet "PROGRAM,oppdrag 756, REGIONAL MAIMIETINGINDRE FINNMARK 1967", datert 9.juni Notatet er gjengitt i rapport 756 A. Denne planen tok sikte på å ta prøver ved nesten 700 punkter fordelt over 18 profiler. Profilavstand200 m, avstand mellom punktene på profilene 25 m. Ifølge denne planen ville vi dekke et ce. 4 ka langt og ca. 1 km bredt område. Planen tok ikke hensyn til hva slags morene det finnes i de forskjelligedeler av området,men prøvetakernefikk beskjed om å grave så dypt de kunne og størst mulig utstrekninghente prøvene kun fra den harde, tettpakkete grå delen av bunnmorenensom ventelig ligger over fjellgrunneni hele området. Også der hvor en ved gransking av flybilderhar tolket ablasjonsmorene,utvasketmorene osv., mente en at det er gode muligheterfor å 4å den underliggende uforstyrretebunnmorene. Prøvetakernemåtte i alle fall oppgi på prøvetakingskortethva slags materialede hadde tatt.

7 5 III ARBEIDSBETINDELSER. Arbeidet ble utført av Jomar Staw (leder), Trygve Rasmussenog studentenesigvart Bjerkenesog Torleif Holthe, i tiden 26.junitil og med 5.juli. Som utstyr brukte de stikkspade,og de gravde hull på vel k m til vel 1 m'sdybdegr Arbeidet gikk meget fort og greit for seg, utvilsomtpå grunn av de forberedelsenevi hadde truffet før avreisen fra byen. Etterbehandlingav prøvene, tørking og sikting ble gjort henholdsvisi vår hovedleir i Cabardasjokkaog ved Kjemisk avdeling. Prøvene måtte sendes utenlandstil analyse, da Kjemisk avdelings"strocklaboratorium"grunnet stor arbeidsbyrdeikke kunne utføre analysen i 1967/68. Analysen ble utført ved OutokumpuOy's prospekteringsavdeling,til en pris av 1340 finske mark. rv UTFØRELSE,RESULTATEROG BEMERKRINGER: Prøvetakingenble utført stort sett i samsvar med ovennevnteplan. Enkelte forskyvningerav prøvetakingspunkter, til og med hele profiler,var imidlertiduunngåelig på grunn av de lokale prøvetakingsforhold.ellers var man nødt til å sløyfe en del punkter på grunn av vann og myr. Det totale antall prøver var 530, dvs. over 150 mindre enn planlagt. Prøvene ble tørket foran en vifteovn i hovedleiren og senere i Trondheim siktet til 180 p fraksjon. Som nevnt tidligereble prøvematerialetanalysertved

8 6 Outokumpu'slaboratorium. Analysen ble utført ifølge atomabsorpsjonsmetodene Resultatetfremgår av fig. 01. Bestemmelsesverdieneble gruppert i 6 klasser, på samme måte som er gjort rede for i rapport 548 C: 0 59 ppm ppm ppm 4e ppm ppm > 170 ppm Det bør imidlertidunderstrekesat ovennevnte inndelinger bare en midlertidigordning,og er basert på en populasjonprøver fra den uforstyrretedel av morenen i Gæssemaras,undersøktav geokjemikerhvatum i UmiddelbartNø for grøft I og borhull 1 kommer det tydelig frem meget høye Cuverdier. En tentativ konstruksjonav dispersjonsmønstret utført bare på grunnlag av de meget høye Cuverdieneog uten hensyn til isretningenog andre kvartærgeologiskemomenter gir en pølselignendefigur av minst 1000 m lengde og ca. 200 m bredde, se fig. 02. Lengderetningenav denne anomalisonen gjør da en vinkel av ca. 100 med den antatte isretningen. Ved punkter, som er angittmed tegnet 'f' på fig. 02, kunne prøvetakerneikke ta annet materiale enn det som de selv karakteriserersom fluviatilt,på grunn av en bedre sorteringav kornstørrelsenog/eller et tydelig underskudd på finstoff. Nærmest uten unntagelseer Cuverdiene her usedvanliglave, til og med atskilliglavere enn bakgrunnsverdieneutenom dispersjonsmønstreneedette demonstrerer

9 7 tydelighvor viktig det er å hente prøvene kun fra materiale som er uforstyrretbunnmorene. En annen påfallendeting er at også prøver tatt fra området vest for myrdrageteliasjavret.vuoskojavrre, har usedvanl1glave Cuverdier. Her er to forklaringer mulig: Siden fjellgrunnenvest for dette myrdragetantas å være bygget opp av kvartsitt, (ref.ngurapport510 C), kan morenematerialether reflekteredet lavere Cuinnholdi kvartsitten. Prøvene kan være tatt fra materiale som ikke er uforstyrret bunnmorene (granskingav flyfotografierutelukker ikke at det foreligge utvasket moreneeverd ssestedene). Ifølge flyfotointerpretasjonog ifølge noen observasjonerav prøvetakereer det mye som tyder på at onr rådet ved Vuoskojavrre nærmere bestemt fra 3600 V til 3800 V på profil 5400N er dekket av materiale som ikke er uforstyrretbunnmorene,og det er til og med mulig at man heller ikke har kunnet prøveta det riktige materialetselv ved graving ned til den foreskrevnedybde. Det foreliggerderfor altså den mulighet at det egentligedispersjonsmønstret hadde en annen form og en større utstrekning,men at dette ble noe forandretpå grunn av sen eller postglasialfluviatil virksomhet. Det egentligedispersjonsmønstretfør dets senere forandringkunne f.eks. ha vært noenlundeifølge skissen 1 fig. 03 et ellips eller vifteformetområde med den antatte isretningensom symmetrilinje. Det må understrekesat denne konstruksjonener høyst spekulativ. Også ved borhull 4 har det funnet sted en ganske tydelig Cudispersjoni morenen. Imidlertider det også klart at prøvetakingenher ikke var tilstrekkeligprofileneburde forlengesi østlig retning. Dessuten ser det ut for at området nord for et grafittskiferlag,indikertav

10 8 en nesten 1600 m lang EMindikasjon,er karakterisertav forholdsvishøye Cuverdieri morenen. En vil heller vente med å gi noen bemerkningerom dette til de ønskede supplerende undersøkelserer utført. Med disse data som utgangspunktkan vi foreta en del beregningermed henblikk på å fastsettekriteria til bedømmelseav resultatenefra mikroblokkletingen,utført forbindelsemed den regionalemalmletingi Caskiasgrønnsteinssonen etter den fremgangsmåtesom ble innført i 1964, se rapport 548 A: Dersom vi går fra at en liten forekomstgir et ellipseformetdispersjonsmønsterav for eksempel 1000 m lengde og 200 m bredde, kan vi med fordelbenytte oss av Savinskii's (1965)sannsynlighetstabeller,for å finne ut sannsynlighetenp for at det blir registrert(ellermistet) et dispersjonsmønster,når prøvetakingsplanen(nettet)er bestemt på forhånd. Denne sannsynlighetsverdier et mål for følsomhetenav den valgte prospekteringsmetodenog fremgangsmåten forøvrig. Tabelleneangir størrelsenav sannsynligheten P for at et anomaliområdeblir registrertmed et punkt, likeså P2, P, P P, P og P for at et anomaliområdeblir registrertmed hhv. to, tre, fire, fem, seks eller syv punkter. Tabellene inneholderogså sannsynligheten2)8 for at et anomaliområdeblir registrertmed minst åtte punkter. Videre kan man finne ut sannsynligheten 22prf for at samme anomaliområde blir registrertmed to profiler. 3 4 s 6 7 Følgende tabell er utarbeidetfra Savinskii's verk for et ellipseformetdispersjonsmønsterav 1000 m lengde og 200 m bredde (b, ,2), og prøvetakingsplanmed

11 9 profilavstandh = 800 m og punktavstandh = 40 m (h = 5 = 0,05) P>1 100 % P>s 75 % P 100 % P 15 % >2 >s P>s 100 % P>7 1 % P, r4 99 % P2prf.19 % Disse informasjonerkan benyttes direkte ved vurderingav de inkomne resultaterfra mikroblokkleting. I dette eksempletkan vi ved tilstrekkeligdekning av det undersøkteområdet regne med at en dispersjonkan bli registrertmed minst 4 punkter. Vi kan til og med vente at dispersjoneni de fleste tilfellerblir registrertmed minst 5 punkter. Registreringenmed 6 eller flere punkter er nok mulig, men skjer meget sjelden. Det er ikke realistiskå vente at registreringenskjer medmereemeetprefil. Punktavstandenvar i virkelighetenikke 40 m, men 25 m, slik at h = ,03 istedenfor0,05. Det foreligger ingen verdier i Savinskii'stabeller for h = 0,03, men etter å ha foretatten (grov)korreksjonpå ovennevnteverdier kom en til at P>s for denne prøvetakingsplanener mellom 90 og 100 %, mensp>7 er bortimot 75 %. En mener derfor at vi er på den sikre siden at vi ikke går forbi en anomali,når vi fastsetter at alle indikasjonermed 6 eller flere punkter med anomal høye verdier (entenpå et profil eller 2 profiler),er objekter til å følge opp nærmeret Disse kriteria har selvsagtbare sin gyldighet når området er arealmessigsett tilstrekkeligdekket, og når prøvetakingsbetingelsener ideelle,dvs, at den uforstyrretebunnmoreneved prøvetakingspunktenebåde er til stede og er tilgjengelig.

12 1 0 Dersom ovennevnte betingelser bare delvis er til stede, må man sette ned kriteriene tilsvarende. Det kan hende at disse betingelser enkelte steder er såpass dårlige at resultatene ikke er konklusive og mikroblokkleting ifølge den oppsatte prosedyren ville i slikt tilfelle være nytteløs. Med et ellipseformet dispersjonsmønster av en gitt størrelse som utgangspunkt og en forhåndsfastsatt verdi av sannsynligheten for at dette mønstret blir registrert med et forhåndsbestemt antall punkter, kan man ved hjelp av nomogrammer eller selve tabellene også finne ut den optimale prøvetakingsplan med hensyn til profilavstand og punktavstand. Dette er ikke aktuelt når det gjelder prospektering i Caskiasgrønnsteinssone, siden vi jo allerede 1371forhånd nadde fastsatt en prøvetakingsplan til moreneundersøkelsen i de også på forhåne: utvalgte lokaliterer området. En nærmere utredninl uk, Lenne muligheten vil derfor ikke bli fremlagt h(y. Trondheim 7.juli 1969 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Geofysisk avdeling /. T.H. Tan geolog Litteraturhenvisning: Savinskii, I.D. 1965: Probability Tables for Locating Underground Masses with a Rectangular Grid. (Aut. transl. from the Russian). 110 pp. Consultants Bureau, New York.

13 9 o 2. gp N o... ip.. 105t0 1,ITTe 9, 9...:. 1,,0 9 % f: Q,.0 0., 1..0,o N9 0.7 o, 1, 0 % /.p1(;).0.1",91 9 = N1 1.9 c3,0 =.:.= =7 ±: *1 1,9 1 '0.0'o 5.1.: =,= = = ss e. 05.' =., %C3 % to.0/ % / = 7 = = % cr/c' 1 o. :..21 sqs 1Ir Q'; 1 0 ' t'.: 0,0 ;in '59( 99 Cr `!DC DI'4QP 4. 9, 1.1 )' " t 99 N1 3, , c, 9 < D NCR> Ø 9 ol..:1"crcr w 1 N7,n, :39 i o ". t >... o c)9 kta '31 1 k / = s se == % 90, ep 0,0 L. () cr 4r." :,` Atss 141.1k, / o 91,A"" 91, T 1 = t L 0, 5, 'jD 1.5) 411 L. o %, oc. p ' r., Cr c".. 79 k 1. o" ' 0 1, :;1.11.b %,,,,0irtss % 0~ su...2>.4 0 t # 0 / ,.0...0' # ti k Cr 9 Cr''' j3,0 't i CK C3 0 ".' NL,.../ 0 '1, 1/) 11 0" lc,44) 0,A4) 9 la t A.5 'ffl o...o 1, LIJ,o [..k % t I.S)1"4...0 crirars%c3 9) 4 ` ' 1 L A 0..o..1 = t A k o N0 o <1 = N9 *.. n, o : =. 7 = %>. 0 t. = ' ". kr r. = = o = : 9k ="' =. = c.ffl o ' 7= =.)9 =..7. 4Z..0 kgeirc kx="2 == =" = = ',. = = = = = 0"' =..2 s % ==. k.f.. Sk z.' = = = :... %. 5 = ::. = = k 0 c,o La o 39 Lf) 9like " 49 L4,99 <990 a.% Ls * = V u9 9% 4lik s 9% AJ (Y CY" '31."QP.. Ilr N.1..N " t % o 0 4k sg %, % 9 %,,,, :... % 9% %. % , 9 ) k.< ' % 99 ' * i k 19 o ) I % /. %,15:C3Lo,/. / )",..11,(1L4.'5C.. q k.3% %3 : 0.,o 21. *.... <D%..,Cr...:::.** 11,1,%L c3 #11.,s 4Z, o Nt. '1 *s,c;b0 TEGNFORKLARING 0 59 ppm ppm 1. 0 L. Ne k1.. ) POrn 111 ~. } ppm ppm 170ppm.. SLINGRAMANOMALIER k19 92) 99 1,0 c, 99 E'I ,0 1 0 i 0.0 k i.t '9 CD Q1Q DIAMANTBORHULL STATENS MAIMUNDERSØKELSER 1967 CuDISPERSJON I MORENE MALESTOKK PRO'VET. J 5 67 ANAL: OUTOKUMPU 0 Y 67 1:5000 TRAC. R.O. OKT. 68 GROFT MED Cu.KI5 OG 5v KIS UCCAVUOVDA..,KAUTOKEINO KFR. 1. H.T. MYRIENDE NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNI NG NR 756 B 1 KARTBLAD 1833 II (AM5)

14 / / a/ 9 0. %...., / = 1.10S t t itre a 5 I:iroAl r 0 MTRENTLIG ISRE),T.Li::,;ÅriDNI%1 e ti *9 VI, T a A. 9 / 1 A /. 9 / 0 r. Vi 2 0 =,..7. = C r = = ` 9e» A 539. / / 32 ' 9 = 9 9 0, = 0 0'b L.0 051,5 C)/0 ' Ti 9L" 0Oe 3 ' 51) 1 D = = 9 <1 1(3 o L.9 er N5L " 93 cs 90 dv el})k () EIC5 Crj).b9 t,0 sst.,0,ow o Ci STATENS MALMUNDERSØKELSER DISPERSJONSMØNSTER VED BH.1 MÅLESTOKK PRØVET J.S. JUL I 67 ANAL. OUTOKUMPU 67 1: 5000 TRAC. 11/}1. JULI 69 Cr lirrå KAUTOKEINO KFR. THT cr,0x5 Ci LS % NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR KARTBLAD NR

15 A 0 r try, ' 14 0 Qt. uosko V(Te,.,..) 9 9 0, 0% 16 op's % 9 0. (2 larerj) MTRE LIG IS TNINC{oN,}x}) cfisoea k' cfr». o = % 9cr...0 Cl 1 e591 2` , 330,}3 0 i n 1 i.9 D.... = C cr" 0 = C 9, 0 / si 57 1 i o',c,, 9Ar 0. 6 = C i o o,00 / / / if, 9 I 1.:.. n..c3crn o (34 / 9:6 Lip LE* <I 1 23 ' A #/ ta 1 9 L. Nel A o / 3.. Ci.114CI3 16., 'ffl ' cdoes '' = <3 ' 1 6C3 1..C3 f8c3 e's o 31. oir 1 j 0111V 3oL,o 32 tsgp. N 0Ar # o NS1 CV CL1 11% # STATENS MALMUNDERSØKELSER ALTERNATIVREKONSTRUKSJONDISP.MØNSTER o Hrr vuovna KAUTOKEINO cy".. ) NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE o AI.6% % TRONDHEIM MÅLESTOKK: PRØVET. J.S. JULI 67 ANAL. OUTOKUMPU 67 1: 5000 TRAC. I JULI 69 KFR. T.H.T. TEGNING NR KARTBIAD NR