NR MENIGHETSBLAD FOR RØYKEN ÅROS SLEMMESTAD OG NÆRNES MENIGHET

Transkript

1 NR MENIGHETSBLAD FOR RØYKEN ÅROS SLEMMESTAD OG NÆRNES MENIGHET ANDAKTEN Døden må vike Svein Ellingsen er den fremste norske salmedikteren i vår tid. På en presis, og ofte lavmelt måte, tolker han troen på Kristus i dag, for vår tids mennesker. En av de flotteste salmene han har laget er påskesalmen Døden må vike for Gudsrikets krefter (Norsk salmebok nr 196). Det er noe så seierssikkert, og samtidig realistisk i den salmen, som kan si oss mye om hva som er den innerste kjernen ikke bare i påsken, men i kristendommen som sådan. Det kristne budskapet evangeliet er en fortelling om liv som møter død.vår kanskje mest grunnleggende erfaring er at vi skal dø. Det er en del av livets sirkel, og sånn sett noe vi må akseptere, men døden er også en fiende, fordi den skiller oss fra hverandre. Men døden er mer enn den endelige og fysiske død. Slik det femte bud Du skal ikke slå i hjel handler om mer enn bare å drepe, så har døden mindre slektninger. Det går an å dø litt hver dag. Gjennom å bli utsatt for utestengelse, for mobbing, for hat eller for mangel på omsorg fra mennesker rundt oss, nære, men noen ganger også fjerne. På samme måte dør vi litt ved selv å skade andre, tillate oss å hate, eller bare ved å vise mangel på omsorg og omtanke. Det er alt dette som i bibelsk språkbruk samles i begrepet synd. Synd og død er knyttet tett sammen, de er egentlig to sider av samme sak. Og vi er bundet av døden, opplever oss maktesløse overfor den. Men Jesus Kristus knuste denne sammenhengen, og skapte en ny begynnelse på påskemorgen. Vi blir invitert til å kunne tro og stole på at gjennom Jesu oppstandelse viste Gud at livet og ikke døden er det siste. At synden skal overvinnes, og at døden må vike for et liv i Gud. Påsken kommer om våren, som en ekstra påminnelse fra naturen selv, om det nye livet. Ut fra det som tilsynelatende var dødt, spirer det nytt liv enda en gang. Eller som Svein Ellingsen sier det: Døden må vike for Gudsrikets krefter! Livet er gjemt i et jorddekket frø. Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve. Se, i oppstandelsens lys skal vi dø. Jørund Midttun Påskefeiring i Røyken Påske. For mange nordmenn er ordet forbundet med båtpuss, og blanke vårmorgener, når naturen så smått begynner å våkne til liv, eller sol over hvite vidder, appelsiner og Kvikklunsj, og avkoblende hytteliv. Men påsken er også den største kristne høytiden i året, og i hele verden er det store feiringer forbundet med påske. Så også i Røyken, hvor påsken skal feires på tradisjonelt vis. Markeringen av påskedramaet, fra Palmesøndag til Andre påskedag, gir oss anledning til å gjenoppleve de sentrale delene av det kristne budskapet på ny. Uken før Påskedag kalles Den stille uke. Denne uken var det var vanlig før i tiden å vikle tøystykker rundt kolven på kirkeklokkene, for å dempe klokkeklangen. Kirkeorgelet tidde også ofte i denne tiden, særlig på Langfredag. I løpet av denne uken kan vi følge Jesus på lidelsesveien, fra inntoget i Jerusalem, via hans møte med byen, det siste måltidet med disiplene og til han ble tatt til fange, torturert og drept. Men døden kunne ikke holde ham, og uken kulminerer i feiringen av Jesus som møter oss som den Oppstandne. forts. s.2

2 Påskefeiring i Røyken Hos oss i Røyken markerer vi tiden på en variert måte, for å kunne ta inn påskens drama på forskjellige måter. Flere av gudstjenestenesten arrangeres i fellesskap av de tre lokalmenighetene i kommunen. Palmesøndag er det gudstjeneste både i Røyken og Slemmestad kl. 11. I Røyken vil det bli en utvidet palmeprosesjon for å feire Jesu inntog i Jerusalem. Skjærtorsdag vil vi ha en nattverdgudstjeneste på Bråset kl. 12. Alle er velkommen til denne. Samme kveld kl. 19, blir det også i år en gudstjeneste på Vårsol, i form av et tilpasset jødisk påskemåltid. Dette blir en alternativ måte å oppleve påsken på, med en vektlegging av våre jødiske røtter. Langfredag blir det felles pasjonsgudstjeneste i Slemmestad kl. 19. Gjennom denne gudstjenestens tekster og musikk får vi følge Jesus inn i lidelsens- og forsoningens mysterium. Påskeaften går vi inn mot vendepunktet i påsken. Det markeres med felles påskenattsgudstjeneste i Røyken kirke kl 23. Denne gudstjenesten, som på mange måter er hovedgudstjenesten i kirkeåret, minnes hele frelseshistorien fra skapelsen av og med feiringen av oppstandelsesunderet som det dramatiske høydepunkt. Det er også tid for menigheten til å minnes dåpen, og det vil bli dåp av konfirmanter i rammen av gudstjenesten. Første påskedag feirer vi påskegleden med festgudstjeneste i alle tre soknekirker kl. 11. Om du ikke har fått til kirkebesøk før, er dette dagen å komme! Andre påskedag har vi barnas påskefeiring med gudstjeneste i Nærsnes kirke kl 17. Mye å velge i altså. Velkommen til kirke i påsken! Min påske Vårsola sender sine varmende stråler innover vår yndlingsspiseplass rundt påsketider. Det over 100 år gamle bordet gir minner om generasjonene før oss, mens den fargesterke duken fra Bolivia representerer vennskap og kjennskap mellom folk og kulturer. Fryseboksen har tatt vare på fjorårets friske smaker og farger fra fjell og fjord i Trøndelag og Finnmark, godsaker ment for blant annet påskefrokosten. Hvite lys og påskeliljer for den store høytid, og gule egg og kyllingdekorasjoner for lyset, kraften og livet. Den stille uke er bakteppet for påskedag. I den stille uke er Gud den tapende part. Gud har vist seg gjennom mannen på eselryggen. Gud har gjennomlevd det som mennesket til alle tider har kjent så altfor godt: ondskapen, smerten, lidelsen, angsten for døden. Uten troen på oppstandelsen ville det ikke vært noen kristen kirke og noen kristen tolkning av livet. Helt fra den første påskemorgen da Maria Magdalena stod og gråt ved den tomme grav betyr oppstandelsen for meg at Jesus er midt i livet til menneskene. Han er der vi er, slik det også var Jesus som snakket til Maria der ved den tomme graven, mens hun selv trodde det var gartneren. Jeg kan ikke forklare troen på oppstandelsen - en slags nesten trassig overbevisving om at Jesus lever. Kontrasten til den stille uke er enorm. Påskemorgen er den fineste av alle årets morgener, også i overskyet vær. Tradisjonene våre, musikk, symboler, bilder og kirkens liturgier hjelper meg til å ane dybden i det store påskemysteriet. Våre påskesalmer er en uuttømmelig kilde til å lovsynge og juble for lyset og håpet. Etter høytidsgudstjenesten 1. påskedag samles Slemmestad menighet ute på kirkebakken og synger Grundtvigs velkjente salme Påskemorgen slukker sorgen. Optimistisk og trosstyrkende. Etterpå - til kirkekaffen i finkoppene - bare må jeg høre Lage Wedin i 1979 synge Johan Halmrasts mektige salme Å, salige stund uten like. Hjemmepåske er fantastisk, og i Røyken er alt lett tilgjengelig, både for en rik og variert kirkehøytid og for friluftsliv, i skogen, ved fjorden eller rett og slett bare i solveggen. Påsken er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Slik knyttes det bånd til natur og skaperverk i påsken, og rislende bekker og skinnende hestehov er kjærkomne tegn på at lyset og livet bokstavelig talt bryter fram. Jeg er inne i påsketiden, trosstyrket, oppløftet og takknemlig for at oppstandelsen gjelder også meg. Og det lyser fortsatt i Guds vindu. Synnøve Brevik 2

3 Kirke på Spikkestad: En overraskende vending Drømmen om et nytt kirkesenter på Spikkestad er ikke ny, men har vært arbeidet med gjennom en årrekke, og er etter hvert blitt ganske konkret. Menigheten har en tomt som er innviet til kirke, og hvor det jevnlig feires gudstjenester. I 2009 bevilget også kommunen midler til å lage en såkalt mulighetsstudie, som har gitt en mulighet til å se hva en kirke kunne bli, og ikke minst hvor mye den vil forventes å koste. (Se Kirketorget 2/09) Mulighetsstudien gav kirkedrømmen en fast form, men viste oss også at det kan bli lenge til den blir realisert. Selv om menigheten vil kunne samle inn noen midler, vil det aller meste av kostnadene til et nytt kirkesenter falle på kommunen, og med Røyken kommunes nåværende økonomi, må det forventes at det vil gå mange år, kanskje tiår, før en ny kirke blir virkelighet. Samtidig er behovet for et kirkesenter sterkt økende. Det er planlagt flere hundre nye boliger i Spikkestad-området i løpet av de nærmeste årene, og kapasiteten i Røyken kirke er i ferd med å sprenges. Like før jul fikk så kirkedrømmen en ny vending: Røykens nye rådmann Georg Smedhus foreslo for menigheten og fellesrådet utrede muligheten for å gjøre bruk av gamle Vestbygda skole som kirke. Ved første blikk virket dette som en nokså komplisert løsning. Lokalene, som for tiden er under rehabilitering av kommunens eiendomsselskap REAS, er gamle og nedslitt, og utsatt for betydelige skader. Det var heller ikke så lett i første omgang å tenke seg hvordan det ganske store skolebygget kunne tas i bruk som kirke. Men ideen hadde også utvilsomme positive sider: Det er snakk om en av de mest sentrale tomter på Spikkestad, og vil bokstavelig talt sette kirken i sentrum. Det at det allerede er bebyggelse på tomten, vil kunne gi kirkesenteret en kickstart, og gjøre de totale kostnadene for et kirkesenter betydelig mindre. Det var en forutsetning fra begynnelsen at selve kirkerommet vil måtte bygges til nåværende bygninger, men mange av de andre lokalene vi ønsker til en moderne arbeidskirke, kan bygges om og tas i bruk nokså raskt. Dermed vil menigheten være til stede i forkant av den utbyggingen som er i gang og den som er forventet å komme. Det vil gi en mye større mulighet for et kirkelig nærvær på Spikkestad. Selve kirkerommet vil også forventes å kunne bygges betydelig raskere enn dersom hele kirkesenteret skulle bygges opp fra grunnen av. Alt i alt virket ideen om Vestbygda skole mindre avskrekkende etter hvert som den ble bearbeidet. Men det er fortsatt flere usikre momenter, særlig knyttet til tilstanden på skolebygget, og hva det vil koste å sette det i stand. Forslaget er at menigheten skal få overdratt tomten vederlagsfritt. Den nåværende kirketomten er fra før kirkens eiendom, og kan selges og brukes til å finansiere istandsetting av skolebygget. Fellesrådet og formannskapet har derfor vedtatt å utrede saken, og videre rehabilitering er utsatt til dette er vedtatt. Fellesrådet har også lykkes å engasjere professor Einar Dahle, som tegnet det første forslaget til kirke, til å komme med et nytt forslag til hvordan et kirkesenter kan bli seende ut. Utredningen vil bli avsluttet innen mai i år, og i løpet av denne tiden vil også menighetsmøtene bli orientert og gitt mulighet til å si sin mening. Dette blir derfor en spennende prosess utover våren, så følg med videre! Jørund Midttun Røyken kirke Restaureringsarbeidet går fremover og vil frem mot Påske få nytt tak over kor samt prestesakristi. Restaureringen har ført til at noen takstoler og loftsbjelker er skiftet ut. Arbeidene med taket er å erstatte skadde materialer med nye, produsert på samme måte som det opprinnelige byggeåret. Materialene i tak over koret spenner over en periode på ca. 800 år. Tak og loft er kledd med nye isolasjonsmatter. Stillasene på kor og sakristisiden vil bli stående frem mot sommeren. Sprinkelanlegget i kirken går også fremover og vil mekanisk sett være installert og testet rett over Påske. Styring av det nye sprinkelanlegget vil bli ferdig vi løpet av 2010 Overvåkningsanlegg for brann og tyveri vil bli flyttet til Driftsbygget i Det vil samtidig bli installert nytt anlegg for styring av varme og luftfuktighet i kirken. Marion Andersen, kirketjener 3

4 Fornyelse av gudstjenesten I løpet av 2011 skal Den norske kirke etter planen ta i bruk en ny gudstjenesteordning. I menighetene i Røyken er vi allerede nå i gang med planlegging av denne reformen. Nedenfor skal vi se litt på hva som er grunntrekkene i gudstjenesten. Hva er kirken? Hvordan skal vi definere den? Mange ville si den var et hus, men kirken er en forsamling av mennesker. Trosbekjennelsen sier at kirken er de helliges samfunn, eller samlingen rundt det hellige. I de lutherske kirkenes bekjennelsesskrift den augsburgske bekjennelse fra 1530, står det mer presist at kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir forkynt rent, og sakramentene forvaltet rett. Gudstjenesten er med andre ord sentrum i menighetens liv. Ikke bare fordi den er en stabil hendelse som kommer igjen hver uke, men fordi det er den som gjør menigheten til menighet. I gudstjenesten blir kirken synlig som fellesskap. I Apostelgjerningene står det om de kristne etter den første pinsedagen: De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede (Apg 2,46). Siden da har de kristne samlet seg til gudstjeneste hver uke. Hva er gudstjenesten? Så kan vi spørre, hva er en gudstjeneste? Vi har allerede sett at det har noe med forsamling å gjøre, og vi kan si at den kan kalles et møtested. I gudstjenesten møter Gud oss, sin menighet, og vi møter Gud, på en kvalifisert måte. Gudstjenesten står alltid i spenningen mellom kontinuitet og fornyelse. På den ene siden er den kanskje den eldste og mest stabile kulturinstitusjon verden kjenner. Da de første kristne samlet seg på tempelplassen fortsatte de å bruke den jødiske synagogegudstjenesten som de var vant til. Men i tillegg brøt de brødet, dvs de gjentok Jesu siste måltid med disiplene, slik han hadde budt dem; gjør dette så ofte som dere spiser/drikker det, til minne om meg. Dermed ble det skapt et nytt mønster, som kan finnes igjen fremdeles i dag, i forskjellige kirkesamfunn over hele verden. De kristne samles, de får høre Ordet, bærer fram forbønner, deler et måltid og sendes ut i verden. Men dette mønsteret må hele tiden brytes opp i den tiden og det stedet det blir satt inn i. Det er som et rammeverk, som skal kles med innhold fra der den feries. Derfor vil gudstjenesten ha utallige kulturelle uttrykk og variasjoner, og disse vil være i stadig utvikling, selv om kjernen er den samme. Vi får hele tiden nye impulser fra samfunnet og verden omkring, som er i samtale med det som skjer i kirken. Ikke minst de siste par generasjoner er dette tydelig over hele verden, og også i vårt eget land. Vår nåværende ordning for høymessen er fra 1977, og i de senere årene har det vært røster som har talt for en fornyelse av denne. Bl.a. har ungdom i kirken, gjennom Ungdommens kirkemøte flere ganger talt for fornyelse, og i 2003 ble det bestemt å ha en full reform av gudstjenestelivet i Den norske kirke. Arbeidet kom i gang i 2004, og etter en femårig periode med revisjonsarbeid, og et år med en bred høring, er forslaget til ny gudstjeneste i disse dager til behandling i de sentrale kirkelige organer. Etter planen skal den behandles på årets kirkemøte i november, og endelig vedtas på et nytt kirkemøte våren Resultatet er en reform ikke så mye av selve liturgien (selv om den også er blitt fornyet) som av måten gudstjenesten blir til på. Gudstjenesten som menighetens felles handling Utgangspunktet for reformen er at den lokale menighet skal ha en mer sentral rolle i formingen av det lokale gudstjenestelivet. Det er for å understreke at det er menigheten som er hovedenheten i kirken. Det er et mål at gudstjenesten skal bli mer stedegen ; formet av stedet der den feries; den lokale sammenheng. Til hjelp for å få til dette, har liturgiene flere varianter og valgmuligheter enn før, slik at det er et større rom for fleksibilitet. Men fleksibiliteten bygger på at menigheten som fellesskap blir involvert både i gjennomføringen og forberedelsen av gudstjenesten. Selve ordet liturgi, kommer av et gresk ord som betyr folkets handling og et av de viktigste prinsippene i liturgisk tenkning de siste hundre årene er å understreke gudstjenesten som menighetens felles handling. Den er ikke et sted hvor folk flest kommer for å ta imot noe andre har gjort i stand, men det er et mål at alle til stede i størst mulig grad opplever seg som aktive deltakere. I praksis betyr dette at flere enn prest og organist forbereder søndagens gudstjeneste, og har spesielle oppgaver i løpet av gudstjenesten. Slik er det jo også i dag, og denne praksisen ønsker man å utvide og videreutvikle. Ikke minst er det ønskelig at barn og unge får være aktive deltakere i utformingen av gudstjenestelivet. 4

5 Hva er det så som skaper den lokale variasjonen i forhold til hvordan vi feirer gudstjeneste? I praksis vil musikken ha en stor betydning, og valg av musikk både til de faste liturgiske leddene og til salmene vil være viktig. Prekenen har alltid vært lokalt preget, og prestens ukentlige prestasjon, men på samme måte bør forbønnen være utformet for den lokale sammenheng og fornyet for hver gang. Det er jo den konkrete forsamlingen her og nå som løfter sine bønner opp til Gud. I tillegg vil det kunne variere hvem og hvor mange som skal forberede og ha spesielle oppgaver i den enkelte gudstjeneste. Dette kan også variere fra gang til gang; noen søndager er det mange, andre ganger færre. Men dette bestemmer menigheten lokalt. Over tid er tanken at disse valgene skaper en Lokal gudstjenesteordning, som menighetsrådet vedtar, og som gjelder for den enkelte menighet. Dermed kan for eksempel gudstjenesten i Røyken bli litt forskjellig fra Slemmestad, og litt mer forskjellig fra for eksempel Bragernes. Nattverden i sentrum Noen ord bør også sies spesielt om nattverden. Den har alltid vært en sentral del av gudstjenestefeiringen, men i perioder av kirkens historie har den blitt trengt litt til side av prekenen og ordets del. En kort periode ble det også satt høye skranker rundt hvem som var verdige til å delta i nattverden. I ettertid ser vi at dette var et feilgrep, fordi det skapte en avstand til nattverdfeiringen som ikke var intendert, og som er i strid med de påbud Jesus gav oss: Gjør dette så ofte dere er sammen. Derfor har det lenge vært understreket at normalordningen er at nattverden er en naturlig og integrert del av søndagens gudstjeneste. Dette blir enda sterkere vektlagt i den nye ordningen. Det kan være mange grunner til at folk ikke deltar i nattverden. Den kan virke som noe fremmed, oppleves som lite relevant for troslivet, eller som noe for de som er ekstra kristne eller verdige nok for Gud. Desto viktigere er det å si at nattverden ikke handler om prestasjon, at man har et minstemål av fromhet. Jesus kom ikke for å frelse rettferdige, men syndere, og nattverden blir kalt et nådemiddel. Den er utdelingen av Guds nåde til alle som er samlet i kirken, fra presten til barna som går til søndagsskolen. Fariseerne satte skiller ut fra prestasjon, men Jesus slo hardt ned på det, og da han delte sitt siste måltid med disiplene, var Judas også med, enda Jesus visste hva han skulle gjøre. Derfor er det eneste kriteriet for å delta i nattverden at man ønsker å være omfattet av Guds nåde, og ikke aktivt motarbeider kristen tro og liv. Jørund Midttun U2 prosjekt fra år Våren 2010 satser vi stort på en konsert med sanger fra den Irske rockegruppa U2. Røyken Tween Sing og Røyken Ten Sing er med, sammen med et prosjektband med flinke musikere. I tillegg har vi for anledningen startet et prosjektkor. Prosjektkoret består av over 30 voksne sangere i alle aldre og ledes av dirigent Live Bertheussen. Korene skal synge noen sanger sammen, og noen sanger hver for seg og er godt i gang med øvingen! Konserten blir 10.april kl i Sekkefabrikken Kulturhus i Slemmestad. REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Jørund Midttun. E-post: joerund.midttun@royken.kirken.no Tlf: Redaksjon: Synnøve Brevik, Sigmund Hole og Kristian Steffensen. Den som ønsker å støtte bladet økonomisk, kan sende sine bidrag merket KirkeTorget til konto

6 Vår Det blinker i luften av sommerfuglvinger, det kryper og kravler med tusen små ben, sneen har ynkelig grått seg til døde, og blomstene våkner, en etter en. Redaksjonen har utfordret leserne til å sende stoff til KirkeTorget De to diktene er sendt inn av Åse Pettersen, Spikkestad. Blåveis og hvitveis og snøklokker åpner de blanke små øynene, smiler og ler, myser mot solen og morgenrøden, og tror ikke alt det rare de ser. Og seljen den står der med grenene fulle av svulmende rakler med silkehår - de ligner små lubne små kattepuser som soler seg i den deilige vår. Gabriel Scott God dag, kjære medmenneske - et utdrag Ta deg rolig tid til å være lykkelig. Tiden er ingen motorvei mellom vuggen og graven, men plass til å parkere i solen. Phil Bosmans Vi presenterer nye medlemmer i Slemmestad og Nærsnes menighetsråd Denne gang: Kjellaug Andersen (bedriftslege 53 år) Kjellaug er kommet tilbake til sin ungdoms menighet. Mye har skjedd her gjennom alle disse årene, sier Kjellaug, og hun opplever å ha bli sett og tatt godt i mot. Kjellaug trives i Den norske kirke, en kirke med stor takhøyde, men med gode vegger. I menighetsrådet vil hun prioritere arbeidet for et inkluderende fellesskap. Det er viktig hvordan vi møter mennesker som kommer nye til menigheten. Videre ønsker hun at samarbeidet med frivillige medarbeidere og ansatte må vektlegges på en god måte. Som et siste punkt vil Kjellaug fremheve stillhetsarbeid - som ledd i å fokusere på troens opphavsmann og fullender. Mer himmel mer jord. Anders Nordmo (lektor, 31 år) Anders sier at han ønsker en åpen kirke i vid forstand. Konkret betyr det at kirken skal være synlig, aktiv og tilgjengelig i lokalsamfunnet. Menighetsrådet bør for eksempel ta initiativ til å etablere tilbud for ungdom. Kirken må arbeide for enhet. Anders vil at stridigheter i samlivsspørsmål bilegges, og at mennesker med ulike syn heller samarbeider til beste for hele menigheten. Tlf.: din lokale kraftleverandør Røyken Menighetshus det nære stedet for minnesamvær og andre sammenkomster som dåp, konfirmasjon, bryllup og bursdager. Utleiekontakt: Kirkekontoret i Røyken, E-post: servicetorg@royken.kirken.no 6

7 Fellesskap for deg... FORMIDDAGSTREFFET Er en møteplass for alle som har anledning til å avse et par timer siste tirsdag i måneden fra kl Programmet varierer fra gang til gang. Invitert gjest presenterer tema, valgt for månedens formiddagstreff. Sted: Røyken menighetshus Kontakt: Ingrid Lofthus, tlf SØNDAGSKOLE I RØYKEN KIRKE Vi samles til søndagsskole i Røyken kirkes sakristi hver søndag det er gudstjeneste kl. 11 med dåp. Ledere: Liv Jorunn Koller, tlf og Senni Albrigtsen, tlf KOR FOR BARN OG UNGE Røyken Barnegospel (5 år t.o.m 7. kl.) onsdag Røyken menighetshus Slemmestad Kirkes Barnekor (5 år t.o.m 7. kl.) torsdag Slemmestad Kirke Røyken Ten Sing Flambeaux (13-18 år) torsdag Røyken Menighetshus TIRSDAGSKLUBBEN er en familieklubb som holder til i Røyken menighetshus hver tirsdag kl Mammaene i tirsdagsklubben arrangerer damekvelder innimellom. Er du mor, og har lyst til å være med i Tirsdagsklubben, er du velkommen. Tirsdagsklubben er tilsluttet Søndagsskoleforbundet. ( Leder i Tirsdagsklubben: Heidi Kjølseth tlf ; mob.: Misjonsforeninger Det norske Misjonsselskap/Kirkebygda misjonsforen. Foreningen har møte en gang i måneden kl i hjemmet til et av medlemmene. Leder: Målfrid Hylland tlf Ølstadspiren. Foreningen har møtedag andre onsdag i måneden kl hjemme hos hverandre. Leder: Liv Jorunn Koller tlf Kirkebeinerne i Røyken, Mbanjorari. Kirkebeinerne har turer ut i naturen, og inn i marka, der ca 5 menn møtes en kveld i måneden. Kontakt: Otto Salvigsen tlf Misjonsforeningen Vårbud Vårbud har møte siste mandag i måneden kl i Slemmestad menighetssal. Leder: Elise Sagbakken, tlf Oasen misjonsforening. Foreningen har møte første tirsdag i måneden fra kl hjemme hos et av medlemmene. Leder: Margaret Karoliussen, tlf Normisjon/Røyken Santalmisjonsforening. En forening for både menn og kvinner. Vi samles i hjemmene 3. fredag i måneden kl Kontakt: Tone Salvigsen, tlf Kirkeforeninger/Slemmestad kirkeforening. Foreningen har vanligvis møte 2.torsdag i måneden kl i menighetssalen. Leder: Ingrid Andersen, tlf Askestad-Aas Elektro AS Din lokale elektriker som utfører alle typer oppdrag Spikkestadveien 149, 3430 Spikkestad Tlf.: Fax: E-post: firmapost@askestad-aas.no Sagbakken Hjemmebakeri og Gårdscatering Follestadveien 34, 3474 Åros Tlf.: / E-post: maylis@sagbakkencatering.no VI TAKKER FOR STØTTEN FRA VÅRE ANNONSØRER 7

8 KIRKELIGE HANDLINGER KirkeTorget DÅP Ønske om dåp meldes fra til kirkekontoret så snart en har funnet en passende dag. Det er vanligvis åpent for dåp alle søndager når det er tillyst gudstjeneste i sognet, men det vil noen ganger være begrensinger på antall dåp. På Vårsol bedehus blir det vanligvis ikke holdt dåp. Prest eller kateket vil ta kontakt 1-2 uker før dåpen for å avtale en dåpssamtale. VIGSEL OG GRAVFERD For spørsmål eller nærmere opplysninger om dette, ta kontakt med kirkekontoret eller se vår hjemmeside. For nærmere opplysninger om gudstjenester, kirkelige handlinger og annen aktivitet i menighetene, se vår hjemmeside: Opplysninger kan også finnes på Den norske kirkes hjemmeside: RØYKEN KIRKEKONTOR Postadresse: Pb 174, 3471 SLEMMESTAD Besøksadresse: Eternittveien 6 Kontorets åpningstid er mandag-fredag kl Tlf: E-post: servicetorg@royken.kirken.no Trenger du skyss til Røyken Kirke eller Vårsol ring kirkekontoret før kl på fredag. Hjemmeside: VI GÅR TIL KIRKE I mars, Palmesøndag 1.april, Skjærtorsdag Bråset kl.12 Vårsol kl.19 2.april, Langfredag Slemmestad kl.19 3.april, Påskeaften Røyken kl.23 4.april, 1.Påskedag Åros kl.11 5.april, 2.Påskedag Nærsnes kl april, 1.s.e.påske 18.april, 2.s.e.påske Åros kl.11 Vårsol kl april, 3.s.e.påske Nærsnes kl.11 Røyken kl Røyken kl.19 2.mai, 4.s.e.påske Åros kl.13 Lørdag 8.mai og kl.13 9.mai, 5.s.e.påske og kl.13 Nærsnes kl mai, Kristi himmelfartsdag 16.mai, 6.s.e.påske 17.mai Åros kl.9.30 Røyken Nærsnes 23.mai, 1.pinsedag Åros kl mai, 2.pinsedag Strandheim kl mai, treenighetssøndag Kirketomta kl.17 6.juni, 2.s.e.pinse Åros kl.11 Slemmestad kl juni, 3.s.e.pinse Skogsborg kl juni, 4.s.e.pinse Nærsnes kl juni, 5.s.e.pinse 4.juli, 6.s.e.pinse Åros kl juli, 7.s.e.pinse 18.juli, 8.s.e.pinse Nærsnes kl juli, 9.s.e.pinse 29.juli, Olsok Åros kl.18 1.aug. 10.s.e.pinse 8.aug. 11.s.e.pinse 15.aug. 12.s.e.pinse Nærsnes kl.17? 22.aug.,13.s.e.pinse 29.aug.14.s.e.pinse Jubileumsgudstjeneste TIL DIN TJENESTE PÅ KIRKEKONTORET: Reidun Gatland Reve, kirkeverge, tlf Ragnhild H. Moe, kontorleder, tlf Mona Lisa Myrre, kirkegårdskonsulent, tlf Therese Ludvigsen, sekretær, tlf Jørund Midttun, sokneprest i Røyken, tlf Rolf Erik Hanisch, sokneprest i Slemmestad og Nærsnes, tlf Ragnar Elverhøi, sokneprest i Åros, tlf Aastri Marie Bauer, kantor i Røyken, tlf Annette Nordmo, kantor i Slemmestad og Nærsnes, tlf Agathe Matre, kateket, (permisjon) Heidi Kjølseth, kateketvikar, tlf Ellen Sæle Hansen, kateketvikar, tlf Kristin Helgeland, trosoppl.medarb., tlf Merete Rasmussen, ungdomsarbeider, tlf Tom F. Nilsson, driftsleder kirkegård, tlf Marion Andersen, kirketjener Røyken, tlf Stian Fossli, kirketjener Slemmestad og Nærsnes, tlf Edvard Miljeteig, kirketjener Åros, tlf Grafisk produksjon: Østfold Trykkeri, Askim 8