Litt av historien:

Transkript

1 Litt av historien: Det hadde blant flere jakt og fiskeinteresserte borgere i Dalane blitt gitt uttrykk for et behov for å ha en forening der de kunne drøfte sine interesser, organisere skytetrening, vilt- og fiskepleie, utveksle kunnskap og erfaring innen interessene. Det hadde vært gjort et forsøk tidligere å få organisert en jegerog fiskerforening som kunne dekke kommunene i Dalane, men det var først når en fikk et ekstra puff i fra fylkeslaget av Norges jegerog fiskerforbund i Rogaland at det ble en realitet det å kunne danne en forening. Det ble annonsert i Dalane Tidende at interesserte ble bedt om å møte på Grand 24. november 1966, til møte for om mulig sette ned et arbeidsutvalg. Forventningene slo til, hele 42 personer møtte opp og arbeidsutvalget ble nedsatt bestående av; Øystein Bowitz, Tollak Rødland, Gustav Aarstad, Hans Langfeldt og Simon Myklebust. Den 27. februar 1967 ble det holdt konstituerende generalforsamling på Grand Inn, foreningen ble stiftet med navnet DALANE JEGER OG FISKERFORENING. Generalsekretær i Norges jeger og fiskerforbund, Knut Rom var på plass. Foreningens første styre ble; formann Axel Forsvoll Østbø, nestformann Gustav Fardal, kasserer Eivind Endresen, sekretær Simon Myklebust, formann i fiskeutvalget Kjell Valand, formann i jaktutvalget Leif Aarstad og styremedlem Tollak Rødland. Det ble inngått avtaler om leie av jaktterreng i Grøtteland Maudal, og i statens skoger i kommunene Bjerkreim og Eigersund. Med velvilje fra Eigersund kommune kunne foreningen ønske velkommen til egen leirduebane i Helleland allerede i det første året. Medlemstallet var etter ett år kommet opp i 97. Ved tiårsjubileet var medlemstallet kommet opp 173. I dag er vi ca 350 medlemmer. Aktiviteter: Leirduebanen på Helleland var jevnlig i bruk og mange jegere fikk forbedret sine skyteferdigheter. Det ble også arrangert jaktstier årlig, der jegeren fikk satt både skyteferdigheter og teoretiske kunnskaper om jaktlovgivning på hard prøve. Foreningen tok også på seg ansvaret for at jakthunder skulle være sauaereine, i 1976 ble det innkjøpt elektrisk dressur utstyr til formålet. Det største arbeidet var allikevel det som ble nedlagt i kultiveringsarbeid i forbindelse med fiskesektoren. Området her på Sør-Vestlandet var hardt rammet av sur nedbør og det ble satt ut fisk i fisketomme eller tynt befolkede vatn. Foreningen drev et pionerarbeid innen dette området og oppnådde gode resultater. Etterspørsel etter villfisk som Dalane jegerog fiskerforening kunne levere var stor, og foreningen hadde på bakgrunn av dette god økonomi og kunne derav investere i godt redskap til formålet. Vi favner allerede nå om det som vi nok kan si har blitt foreningens hovedarbeidsområde i alle år, nemlig jegeropplæring, skytetrening og fiskekultivering. 4

2 Medlemsbladet Dalane jakt og fiske I april 1972 kom foreningens første medlemsblad Dalane jakt og fiske, bladet kom de første årene med fire nr i året. Redaksjonen bestod av redaktør Simon Myklebust, redaksjonssekretær Harald Rødland og fotograf(!) Øystein Bowitz. Bladet var en god måte å holde kontakt med medlemmene på. Foreningens aktiviteter ble selvfølgelig omtalt. I bladet kan vi lese om redaktøren som må beklage sein utgivelse av bladet pga at han har vært sterkt belastet i sin fritid, - i dag kalles dette for tidsklemma, men det viser at det var travelt for tillitsvalgte også den gang. Simon Myklebust var redaktør for bladet til 1977, da overtok Svein Birkeland pennen. Svein ble i 1980 avløst av en ny Svein, nemlig Svein Fossmark som overtok redaktøransvaret, inntil Birkeland igjen kom på banen i 1982 og utover åttitallet. I 1973 møtte 60 medlemmer opp på årsmøtet, det var et oppmøte på 50 % av medlemsmassen, et tall verdt å merke seg. I referatet fra årsmøtet i 1975 er det nevnt at Thorsen imponerte med sin solosang. Jeg mener å huske at Thorsen var fast sanger ved flere årsmøter. Fra det første nummer av Dalane jakt og fiske Dalane jakt og fiske hadde også fangstall fra den tids Viltnemd i Eigersund kommune, det ble opplyst at det i 1973 ble felt 28 rådyr, det var ny rekord i kommunen, rådyr ble oftere observert i de forskjellige jaktfelt. I 2006 ligger antakelig fellingstallene over 150 rådyr (har vært nærmere 200), Eigersund er den største rådyrkommunen i Rogaland. Det var og anledning til å sette inn leserinnlegg. Et av innleggene handlet om det katastrofalt dårlige laksefisket i Bjerkreim i 1977, Bjerkreimsvassdraget er totalt ødelagt skrev innsenderen og han mente det burde la seg gjøre å få fangsttallene som vi hadde i 60 åra tilbake. Det fikk vi, men det var etter at det store kalkingsprosjektet var kommet i gang i 1997, da gjorde det store utslag på fangststatistikken omtrent umiddelbart og det ble i årene fra år 2000 og frem til nå tatt mellom 12 og 15 tonn fisk hvert år! 5

3 Dugnadsarbeid: Det ble i nr 2 av Dalane jakt og fiske i 1974 optimistisk satt inn en annonse der medlemmene kunne gi tilbakemelding, slik at styret skulle få en oversikt over hva en kunne tenke seg å bidra med for foreningen. Tilbakemeldingslippen var sirlig utført med detaljerte beskrivelser av aktiviteter en kunne melde seg med på. Svaret kom i nr Foreningen hadde mottatt ett (1 stk!) svar, navnet på vedkommende ble offentliggjort; det var Sigurd Havsø. Sigurd har i alle årene vært en sentral mann angående både fangst av settefisk og annet kultiveringsarbeid innen fisk og besitter i dag store kunnskaper om emnet. Fra 1974 hadde foreningen påtatt seg oppdrag for kommunen; hundetelling. Foreningens medlemmer telte hunder tilhørende kommunens borgere, og kommunen innkrevde datidens hundeskatt på grunnlag av det registreringsarbeid som foreningens medlemmer utførte. Foreningen fikk en viss prosentandel av skatten og hadde gode inntekter av dette arbeidet utover på syttitallet, ordningen med hundeskatt ble opphevet i Jeg vil også nevne litt om utsetting av villfisk som pågikk i slutten av sekstiårene og utover syttitallet. Foreningen fanget store mengder settefisk i Svelavatnet på Vikeså. Denne fisken ble levert over store deler av distriktet og kan nevne følgende fiskevann/distrikt: Lyseheiene(Sirdal), Hålandsvatnet(Jæren), Stokkavatnet(Stavanger), Holmavatnet(Eigersund mot Nodland), vann på Kvinesheia, i Austrumdal og flere vann i Sirdal. Prisen på fisken var i 1974 kr. 1,- pr stk levert på Vikeså (80-90 gr. ørret) Det ble klaget over at prisen var for lav. I 1975 ble det også ropt om hjelp til dugnadsarbeidet, en mente at frivillig foreningsarbeid var inne i et hardere klima, og at det måtte diskuteres etablering av godtgjørelse, -i hvertfall for fast sekretærhjelp. Sur nedbør, kalking og kultiveringsarbeid: Et omfattende arbeid med å måle ph-verdien var i gang og i 1975 lå verdiene i vann her i distriktet ofte mellom 4,8 og 6,0, i områdene rundt Kristiansand var det målt ph-verdien så lavt som 3,9. I denne anledning ble med Torbjørn Hadland som leder i fiskeutvalget, som et eksperiment allerede i 1975 satt i gang et kalkingsforsøk i Horve. Det ble lagt ut 5 tonn med kalk i en potensiell gytebekk og 75 fisker ble sluppet ut høsten Det hadde samme år blitt prøvefisket med svarte garn som resultat. Mer fisk skulle slippes i vannet, avtale med grunneier var klar. Et større kalkingsprosjekt ble under ledelse av Leif Ingve Stålesen(leder fiskeutvalg) og Vidar Ausen(sekretær fiskeutvalg) igangsatt i april 1979, vannet som ble valgt var Horvetjern. Kalken ble spredt på grunne partier i vannet og langs strandsonen, fordelt slik at kalken ikke skulle bli nedslammet. I etterkant av kalkingen ble det satt ut 350 stk 2-3 år gammel settefisk for å se om de kunne overleve. Det ble også skaffet yngel fra Marnadalen forsøksstasjon, foreningen kjøpte 300 stk aurer som ble satt ut i Langevann på Lagård og Torsteinstjern i Horveheia. Denne yngelen skulle tåle surere vann. Det ble meldt i 1981 at det så faretruende ut for fisken i Torsteinstjern, prøvefiske ga 0 i resultat. Gledelig melding kom til foreningen i 1983, Dalane jff var tildelt kalkingsmidler til prosjektet, kr ,- I 1984 fikk foreningen tillatelse til å overføre kalkingsmidler fra prosjektet i Horveheia til et nytt prosjekt i Kjervall. Avtale med grunneieren ble undertegnet og prosjektet har siden vært oppegående med kalking ved offentlige midler frem til i dag. 6

4 For å ha fisk nok til å sette ut, ble det i 1981 i samarbeid med elveeierlaget satt i gang drift i klekkeriet på Helleland. Foreningen har også samarbeidet med Bjerkreim elveeierlag, laget har hatt rogn og yngel i oppbevaring i klekkeriet på Helleland. I 1985 var foreningen behjelpelig med stryking av rogn av laks og sjøaure fra Bjerkreimsvassdraget. Yngelen ble satt ut i Bjerkreimsvassdraget. Klekkeriet har ikke vært i drift siden I mange år har foreningens base i forbindelse med kultiveringsarbeidet i Hellelandsvassdraget vært på gården hos Jarl Berge på Berge, vi skylder han en stor takk for gjestfriheten og oppbevaring av alt ustyret. Foreningen hadde i 1984 dokumenter til uttalelse som viste planer for ytterligere utbygginger i Bjerkreims- og Hellelandsvassdraget. Foreningen gikk den gang i mot videre kraftutbygginger i vassdragene. Som kjent er nå Bjerkreimsvassdraget nå endelig vernet for store utbygginger, mens vi står foran ytterligere utbygginger i Hellelandsvassdraget. Jaktterrengene: Det å skaffe attraktive jaktterreng har vært vanskelig. Foreningen hadde i starten hånd om et større jaktterreng i Grøtteland Maudalsområdet. Det var på ca mål. Ellers så var det gjort avtaler med Statens skoger og kommunale eiendommer, foreningen hadde og i mange år avtale om jakt i Helleland prestegårdsskoger og Bjørkli statskog, men prestegården ble solgt og avtalen om jakt gikk etter hvert ut. Foreningen ved jaktutvalget var på flere befaringer i Sirdalsheiene for å vurdere leieavtaler i jaktterreng der en kunne tilby rypejakt, men avtalene glapp foran nesa på oss, det var firma som leide terrengene. På landsmøte i 1975 i Norges jeger og fiskerforbund, tok Harald Rødland opp som sak at fylkeslagene i Vest-, Aust-Agder og Rogaland skulle kunne leie jakt i Njardarheim, leder og nestleder i forbundet tok saken direkte opp med daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland, hun skulle se på det. Fra 1984 kunne vi gjennom fylkeslaget av NJFF i Rogaland leie rypejakt i Valevatn, det er en eiendom som er eid av Rogaland fylkeskommune. Terrenget ble raskt meget populært. Fylkeslaget disponerer fortsatt jakten her. Valevatn et bra tilbud til ungdom gjennom NJFF- Rogaland.. Morten N. Havsø og Andreas S. Pedersen fra EJFF på sin første rypejakt i2005. Foto: Terje Havsø Vi har gjennom avtaler med Egersund skog- og treplantingeselskap gjennom mange år kunnet jakte på selskapets eiendommer i Horve, Åse og Grødem. Vi har hatt som avtale, at vi for jakten betaler med dugnadsarbeide. Vi har vært med på rydding og nyplantinger i Grødem og vannbassengen. EJFF har også vært sentrale i istandsettingen av Elverhøy, der vi har bidratt med hundrevis av dugnadstimer for treplantingeselskapet. 7

5 Ny skytebane og hytte på Øygrei: Etter flere år på leting etter et egnet område for leirduebane og praktisk plass for eget klubbhus, ble det gjort offisiell åpning av anlegget søndag den, 3. mai Det hadde vært en lang historie før anlegget endelig kunne åpnes på Øygrei. Styret hadde på slutten av syttitallet sett seg ut en anvendelig plass i Fotlandsområdet. Det dro ut med å få avtalen i havn med Eigersund kommune, det ble sett etter alternative plasser. Øygrei var plassen mente styret i Fra bygging grunnmuren til hytta sommeren På bildet; Finn Jensen, Sigmund Lagård og Harald Mong (og to ukjent) Foto: Terje Øygreislia innfrir alle mulighetene for treningssenter for sky- Havsø ting, arrangering av jaktstier og siden det er elv og vann like i nærheten, kasteøvelser for fiske. Avtale med grunneier som er Statskog ble inngått og anlegget ble bygget. De første årene var det stor aktivitet på skytebanen, det ble i 1981 skutt skudd på banen, de neste årene en liten nedgang, men det gikk med skudd i 1982 og skudd i Dette er allikevel store tall når vi ser at det i dag skytes ca 7000 skudd i året på leirduebanen. Fra den første banen på Øygrei: Kjell Valand, og daværende formann Jostein Skogen og Johan Gystøl. Foto: Terje Havsø Foreningen skifter navn: Det ble etter hvert dannet jeger og fiskerforeninger i nabokommunene i Dalane. Det ble da naturlig for vår foreningen å diskutere om navnet vårt var hensiktsmessig. Det ble på årsmøtet besluttet at navnet endres til EIGERSUND JEGER- OG FISKERFORENING, gjeldende i fra

6 De tillitsvalgte: Foreningen har alltid hatt mange tillitsvalgte. Det er vanskelig å nevne navn, faren for forbigåelse og uteglemmelse er stor, men noen må nevnes: Harald Rødland, han var foreningens formann i flere år, formann i Norges jeger og fiskerforbund I tillegg har Harald sittet i styret for fylkeslaget og i Landstyret utenom lederposisjonene, Harald møtte i landstyre første gang i Leif Ingve Stålesen mangeårig formann i EJFF, leder av styret i Njff-Rogaland Simon Myklebust. som på jubileumsfesten for 10 års jubileet i 1977, ble utnevnt til æresmedlem. Siden har Harald Rødland, Kjell Valand og Sigmund Lagård blitt utnevnt til æresmedlemmer for deres langvarige arbeid for Eigersund jff. Når vi går igjennom listen over alle de som har fått Innsatskniven i foreningen så er listen over navn på personer som har gjort en stor innsats lang, for flere har det bare vært snakk om foreningen når de har snakket om sine fritidssysler. Foreningen har alltid for mange av disse vært synonymt med Eigersund jegerog fiskerforening. Miljøpris: Eigersund jff fikk sammen med de andre jegerog fiskerforeningene innenfor Dalane regionen tildelt miljøprisen for De siste årene og tiden fremover: Det har blitt aktivitetene på skytebanen, jegeropplæring, avtalene i Hellelandsvassdraget og avtalen med skog- og treplantingeselskapet som har vært bestemmende for aktivitetene til foreningen. I tillegg har vi drevet med mye vedlikeholdsarbeid av anlegget på Øygrei. Vi står nå også foran store prosjekter på Øygrei. Årsmøtet ga i fjor tydelige signaler om at arbeid med et skikkelig sanitæranlegg må prioriteres. Mye av arbeidet som foreningen har drevet, kan sies å være reparasjonsarbeid i naturen, skader som har oppstått som følge av sur nedbør eller reguleringer av vassdragene til kraftproduksjon. Det er helt klart lett å få skrøyd fra samfunnet rundt oss, når vi bærer fisken rundt i vannene, enten det er pga tørrlagte elveleier eller utdødde fiskebestander grunnet sur nedbør. Belastningen med å stille spørsmål ved arealdisponeringer ved bruk av naturresursene er mye større. Vi er klar over at det å ha nok kraft eller energi, er et av de viktigste midlene vi har for å kunne opprettholde den velstand og komfort vi i dag har, og ingen av oss er villige til gå ned i levestandard. 9 Er det problematisk med vindkraftanlegg, eller er det løsningen for klimagassproblemene? Fra Smøla meldes det om havørn som flyr i propellen. Tegning NVE

7 Jeg kan innrømme at jeg for min del da jeg overtok som leder i 1999, ikke hadde fantasi stor nok til å forestille meg alle de storstilte planer for vindkraftutbygginger som etter hvert ville komme. Kraftselskapene ønsker å plassere ut hundrevis av skyskrapere som vindturbinene i høyde kan sammenlignes med, og i tillegg bygge store veieanlegg i utmarka.. Konsekvensene bør nok nøye utredes før prosjektene blir realisert. Det er viktig ved utnyttelsen av naturresursene som kan ha betydning for utøvelsen av jakt, fiske eller friluftsliv, så må de forskjellige forhold vurderes, og da kan vi med våre kunnskaper komme med innspill i saken. Det ser også ut for at adgangen til å drive jakt og fiske kan være viktige arbeidsområder i tiden foran oss, turistfiske med håndsnører ble av noen sett på som en trussel mot fiskebestandene i havet og krevdes innskrenket, - og det ble det. Det er også helt klart i vi som en organisasjon som er basert på frivillig arbeid heller aldri kan svare på alle henvendelser, det er umulig. Det medfører derfor at mange som spør oss om råd eller sender melding til oss, dessverre ikke får svar. Det er også mange spennende oppgaver som kan komme i tiden i fremover. Det kommer mer an på hva vi selv ønsker å gjøre, men det er helt klart at det kan bli travle tider på skytebanen om forslaget om obligatorisk skyting for haglejegeren skulle bli realisert. Det er flere vann i kommunal eie som har behov for mer villfisk, mye registreringsarbeid i forhold til gyteplasser og leveområder for sjøørret, flytting av ørret til sjøen for å se om det er mulig å få den tilbake i elva etter vekst. Vi er med i styringsgruppen for Flerbruksplan for Hellelandsvassdraget. I skole og kommunalsektor etterspørs det etter vår kompetanse. En ting ser ut til å være sikkert, det er fortsatt mye å henge fingrende i hvis vi ønsker. Det er bruk for en aktiv jegerog fiskerforening! Til slutt: jeg har ved litt av historien prøvet å beskrive noe av all den aktiviteten som har foregått gjennom årenes løp, flere av ildsjelene kunne vært nevnt med navn, mye har jeg garantert ikke fått med meg, - beklager det. Det er mange som har lagt ned mye arbeid i alle disse år, og atskillige gjør en kjempejobb i organisasjonen på en rekke områder, - mange takk for innsatsen til Dere alle! Egersund 1.februar Terje Havsø Leder EJFF Kilde: Dalane jakt og fiske 10