LEVANGER UNGDOMSSKOLE TRAFIKK OG STØY

Transkript

1 Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato LEVANGER UNGDOMSSKOLE TRAFIKK OG STØY

2 LEVANGER UNGDOMSSKOLE TRAFIKK OG STØY Revisjon 1.1 Dato Utført av Tor Lunde Kontrollert av Robert Hoven Godkjent av Anne Elisabeth Katmo Rapport trafikk og støy Beskrivelse Ref. TLETRH Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 TRAFIKK OG STØY INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. trafikk Dagens trafikksituasjon Planlagt trafikksituasjon Turproduksjonsberegning ÅDT-kart Sporingsanalyse for buss ved ungdomsskolens P-plass Busstrafikk Trafikksikkerhet - Tilbud til gående og syklende 3 3. Støyvurderinger Støy - en kort innføring Definisjoner Myndighetskrav Beregningsmetode og inngangsparametere Resultat Støysonekart 8

4 TRAFIKK OG STØY 1 1. INNLEDNING Formålet med trafikkanalysen er å beskrive trafikksikkerhetssituasjonen etter etablering av tiltak og foreslå eventuelle avbøtende tiltak for å bedre trafikksikkerhet eller trafikkavvikling. Trafikkmengdeberegningene danner også grunnlag for støyanalyse med beskrivelse av støysituasjon i form av støykart og med eventuelle forslag til avbøtende tiltak. 2. TRAFIKK 2.1 Dagens trafikksituasjon Dagens trafikksituasjon i Røstadområdet er dominert av trafikk til og fra Høyskolen i Nord- Trøndelag. I tillegg er det idrettshall, Mattilsyn og REMA1000 inntil planområdet. Høyskolen har parkeringsplass innerst i Røstad allé, og det er forutsatt at det ikke er kjøring opp til høyskolen. I praksis er det nok noe servicetrafikk knyttet til drift av skolen, men lærere og elever forutsettes å parkere uten å kjøre opp til platået ved høyskolen. Trafikk til/fra REMA1000 synes å benytte adkomst fra alléen i sør. Helge Ingstads veg benyttes i dag bare til varetransport til butikken. Mattilsynet ligger øst for høyskolens p-plass. Figur 1 Dagens situasjon 2.2 Planlagt trafikksituasjon Planen inneholder ungdomsskole med 60 lærere og 540 elever. Elevene skal ha skoleskyss etter fylkeskommunens regler og det er tilrettelagt for holdeplass sør i alléen vis-a-vis REMA1000. Dette er også parkeringsplass for lærere og det er levere- og henteplass for elever som kjøres med bil til og fra skole. Det er p-plasser for forflytningshemmede ved ungdomsskole og idrettshall. I tillegg til ungdomsskolen er det tilrettelagt for etablering av bygg med undervisningsformål/forskningsformål på arealet mellom Røstad allé og ungdomsskolen. I planlagt situasjon ligger også utvikling av arealene nord for REMA1000 øst for Røstad allé. Dette er studentboliger, alminnelige boliger og servicefunksjoner innenfor helse.

5 TRAFIKK OG STØY Turproduksjonsberegning Tiltak Forutsetninger Antall envegs bilturer pr dag U-skole 60 lærere, 540 elever 60% lærere kjører bil 72 Elevtransport med buss 8 busser 32 Foreldre som kjører barn til 100 barn 400 og fra ungdomsskolen HiNT 170 ansatte og 2800 studenter, ca 250 p-plasser 60% av ansatte kjører bil 10% av studenter kjører bil Mattilsynet 60% kjører bil 2,5 turer ansatte 14 p-plasser pr dag pr ansatt REMA kvm 50 turer pr 100 kvm 500 Tomt 1 og 2 nord for REMA1000 Helsehus med lege og fysioterapi Tomt 3 og 4 nord for REMA1000 U3 mellom Røstad allé og ungdomsskolen 150 studentboliger 2 bilturer pr leilighet pr dag ansatte 2,5 bilturer 25 pr ansatt inkl besøkende 48 boliger 3,5 bilturer 168 pr leilighet Nybygg med skolefunksjoner 100 knyttet til HiNT Total trafikk ÅDT-kart Figur 2 ÅDT (årsdøgntrafikk) ved full utbygging av Røstadområdet (2015-trafikk)

6 TRAFIKK OG STØY Sporingsanalyse for buss ved ungdomsskolens P-plass Det er utført sporingsanalyse for buss og foreslått justering ift plassering av trær og kurvatur i inn- og utkjørsler ved ungdomsskolens parkeringsplass. 2.6 Busstrafikk HiNT betjenes av bybussruta Blåmannen med halvtimesruter om morgenen, timesruter midt på dagen og halvtimesruter om ettermiddagen. Ungdomsskolen planlegges betjent med skolebuss. Det er ca 400m gangavstand fra ungdomsskolen til lokalt og regionalt busstilbud i fv 774 Sætersmyra. Holdeplassen ligger i krysset mellom Røstad allé og fv Trafikksikkerhet - Tilbud til gående og syklende Ungdomsskolen nyter godt av det samme gang- og sykkeltilbudet som betjener HINT langs fv 774 Sætersmyra og langs Røstad allé opp til planlagt parkeringsplass ved ungdomsskolen og gangveg videre inn til skolen. Det er også adkomst for gående og syklende langs Sundet over elva og inn til skolen. I krysset mellom alléen og fv 774 Sætersmyra er det etablert gangfelt vest for rundkjøringa. Figur 3 Gangfelt vest for rundkjøring i fv 774 Gangfeltet ligger nær rundkjøring med god avbøyning, slik at hastighetsnivået vurderes som tilstrekkelig lavt uten fysiske tiltak. Det har vært en politirapportert personskadeulykke i gangfeltet siste 8 år ( ). Avbøtende tiltak: Skilting og oppmerking av eksisterende gangfelt

7 TRAFIKK OG STØY 4 Figur 4 Fartssone og parkeringssone Røstad Det er fartssone 30 km/t i hele Røstadområdet. Det er også parkeringsregulering som sikrer at det bare parkeres på oppmerkede områder. Til/fra REMA1000 synes all inn- og utkjøring å skje mot sør. Dette er uproblematisk i forhold til sikring av gående og syklende i gang- og sykkelvegen som ligger på vestsiden av alléen.

8 TRAFIKK OG STØY 5 3. STØYVURDERINGER 3.1 Støy - en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 3.2 Definisjoner L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den - nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten

9 TRAFIKK OG STØY Myndighetskrav I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175:2012 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 (2012)) som er beskrevet nedenfor. T-1442 (2012) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i Figur 5 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall gitt i db, frittfeltsverdier Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål.

10 TRAFIKK OG STØY 7 Støygrensene gitt i T-1442 (2012) alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 3 under er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for undervisningsrom. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) 30 L p,a,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Tabell 3 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. 3.4 Beregningsmetode og inngangsparametere Vurdering av støysituasjonen i denne rapporten er basert på beregnede støynivå, kart- og terrengdata. Trafikktall beregnet og oppgitt i punkt 2.4 er benyttet. Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy 1. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v Resultat Resultatet fra støyberegningen er vist i støysonekart X01. Støysonekart X01 viser planlagt situasjon med trafikknivå 2015 ved full utbygging av ungdomsskole og arealene rundt. Beregningene viser at nytt ungdomsskolebygg ikke vil ha hverken fasader eller uteområder med støynivå som overskrider 55 dba. Innenfor planområdet vil bygget som i støyberegningen er benevnt som «HiNT nytt bygg 2», få fasadestøy som overskrider 55 dba. Dersom krav til innendørs støynivå i kontorer og undervisningsrom skal overholdes, vil dette sette krav til utforming av og materialer i fasaden samt balansert ventilasjon i rommene som vender ut mot Røstad allé og ned mot Fv Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

11 TRAFIKK OG STØY Støysonekart Figur 6 Støysonekart ved full utbygging, trafikk 2015

12 VEDLEGG 1 [VEDLEGG TITLE] 1-1