Befaring av myrsildre-lokalitet i Melsvik, Alta kommune. E6 Alta Vest.

Transkript

1 Befaring av myrsildre-lokalitet i Melsvik, Alta kommune. E6 Alta Vest. Rapport for Statens Vegvesen, Finnmark Christin Eldegard Jensen og Torbjørn Alm Universitetet i Stavanger-Arkeologisk museum (UiS-Am) Tromsø museum-universitetsmuseet (TMU) Oktober

2 Innhold 1.0 Innledning Økologiske krav og utbredelse til Saxifraga hirculus (myrsildre) Beskrivelse av undersøkt område i Melsvik Konklusjon Referanser Vedlegg 1: Plan- og profiltegning over E6 vegtrasé gjennom området. Myrsildrelokaliteten er markert med rød oval. Tegning: Statens Vegvesen Vedlegg 2: Satelittfoto over området med inntegnet E6 vegtrasé. Tegning: Statens Vegvesen Innledning Bakgrunnen for befaring av lokaliteten var funn av den fredete arten Saxifraga hirculus (myrsildre) på ei lita myr som ligger midt i den planlagte traséen for E6 på strekninga Halselv- Sandelv (parsell 4, vedlegg 1 og 2). Funnet ble gjort av Christin Jensen under feltarbeid i forbindelse med arkeologisk utgravning av forhistorisk steinbrudd (TMU prosjektnr. A49108, Askeladden ID: ). Hun var engasjert av Tromsø museum for å gjøre en vegetasjonshistorisk analyse av lokaliteten og feltarbeidet besto i å hente inn en sedimentsøyle fra myra for pollenanalyse. Det var ikke en del av oppdraget å kartlegge nåtidsfloraen, og derfor en tilfeldighet at planten ble funnet. Den ble først sikkert identifisert etter tilbakekomst UiS-Am av Trond Magne Storstad (UiS-Am) og Christin Jensen. Funnet ble rapportert til Miljøvernavdelingen i Finnmark ved Gunhild Lutnæs, som kontaktet tiltakshaveren Alta kommune og Statens Vegvesen. Kommunen ble bedt om å undersøke og vurdere hvorvidt forekomsten blir påvirket av det pågående arbeidet med E6, og om det er behov for en endring av reguleringsplanen eller om avbøtende tiltak kan gjennomføres. Statens Vegvesen ved Kåre A. Furstrand (planleggingsleder for E6 Alta Vest) ba Christin Jensen og Torbjørn Alm om å foreta ei befaring med kartlegging av floraen på lokaliteten så snart som mulig. Befaringen ble gjort 6. oktober. Dette er for sent på året til å kunne gjøre ei fullstendig kartlegging, ettersom flere arter da allerede er visnet ned eller har mistet sine frukter og andre karakteristiske kjennetegn. Det kan derfor være arter som ikke er kommet med under denne registreringen. Høsten har imidlertid vært mildere og mer stabil i år enn hva som er vanlig, og det var mulig å få et ganske godt inntrykk av vegetasjonen og vekstforholdene på lokaliteten. Likevel må det understrekes at det vil være arter som ikke er synlige så sent og dermed mangler på artslisten. Dette gjelder ikke minst selve myrsildra, som vi ikke kunne gjenfinne selv om det ble sett flere (ca. 10 individer) i blomst i august. 2

3 Figur 1: Kart over parsell 4 av E6 Alta Vest ( Pila markerer myrsildrelokaliteten. 2.0 Økologiske krav og utbredelse til Saxifraga hirculus (myrsildre) Arten har helt spesielle krav til voksestedet og kan ikke flyttes. Den krever jevn tilførsel av kaldt alkalisk vann, og vokser derfor nær kilder eller overflateavrenninger der berggrunnen er basisk, som i tilfellet i Melsvik hvor det er prekambrisk dolomitt. Mest typisk vokser den i løsmatte på rikmyr (Lid & Lid 2005, Elven & Alm 2013). Myrsildre er fredet etter norsk lov i Forskrift om fredning av truete arter fastsatt i 2001 ( html). Den er her nevnt som en av 43 karplanter som er direkte fredet. I tillegg er den fredet etter Bern-konvensjonen (Convention on the conservation of European wildlife and natural habitats) som Norge har skrevet under på. Den er en av 700 planter som er listet i Appendiks 1 som ble iverksatt i 2002 ( Den er kategorisert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås et al. 2010). 3

4 Figur 2: Saxifraga hirculus (myrsildre) fra Melsvik i Alta kommune. Karakteristiske rødbrune hår på stengel. Den gule fargen på kronbladene er bleknet etter tørking og pressing. Eksemplaret vil bli oppbevart i herbariet ved Tromsø museum (TROM). Foto: Christin Jensen. Figur 3: Rik kildemyr ved Larshaugen i Melsvik med forekomst av myrsildre: Rød ring og pil markerer områder på myra med myrsildre. Mot sør, Foto: Christin Jensen. 4

5 Figur 4: Rik kildemyr ved Larshaugen i Melsvik med forekomst av myrsildre: Lite «fossefall» som bringer kaldt, alkalisk overflatevann ut i myra Foto: Christin Jensen. Figur 5: Rik kildemyr ved Larshaugen i Melsvik med forekomst av myrsildre: Område på myra hvor det ble sett myrsildre i blomst i august Foto: Christin Jensen. 5

6 Figur 6: Rik kildemyr ved Larshaugen i Melsvik med forekomst av myrsildre: Forekomst av gulmyrull (Eriophorum brachyantherum). Arten er rødlistet under kategorien NT (nær truet), men Artsdatabanken.no anslår at «forekomstene i nord, i Troms og Finnmark, er langt på vei trygge» Foto: Torbjørn Alm. Med unntak av en enslig og sterkt isolert utpostlokalitet i Rogaland, har myrsildre en utpreget nordøstlig utbredelse i Norge. Den er funnet noen få steder i Troms og Finnmark, fordelt på følgende kommuner og forekomster: Troms fylke Målselv: Ett funn på Stormyra ved Rundhaug (Rolf Sandnes 1956), med belegg i Tromsøherbariet. Ikke gjenfunnet senere. Usikker status. Tromsø: én forekomst i Ramfjorden, med belegg i Oslo-herbariene (det henvises til belegg i TROM i noen kilder, men det må i så fall være kommet bort for lenge siden det mangler både i samlingen og herbariedatabasen). Den ble samlet her i 1919 og 1922, men allerede i 1923 ble den antatt å være utgått (Engelskjøn 2012:52). Til tross for flere ettersøkinger, er den aldri gjenfunnet. Utgått. Nordreisa: To forekomster ved Goikefielbmá øverst i Reisadalen, på grensen mot Kautokeino (samlet av Hartvig Sætra 1979 og 1988), med belegg i Tromsø-herbariet. Ikke ettersøkt senere. 6

7 Finnmark fylke Alta: Ett enslig, gammelt herbariebelegg (fra 1886) i Oslo-herbariet er bare stedfestet til «Alten», og tvilsomt ettersom den angitte samleren (N.G. Moe) ikke var i Finnmark i det hele dette året (Elven & Alm 2013:384). Funnet i Melsvika er dermed den eneste sikre forekomsten i kommunen, og i tillegg nordgrense for ssp. hirculus, på 70 1 N. Meget usikker fremtid. Guovdageaidnu/Kautokeino: Dette er den eneste kommunen i landet med sikkert levedyktige bestander av myrsildre. Alm (1997:94-95) lister opp rundt et dusin lokaliteter, dels med usikker stedfesting. Flere har rike bestander, og ligger i god avstand fra folk og bebyggelse, noe som ikke hindrer at forekomstene kan være truet av terrengkjøring (se figur). Figur 7: Til venstre enslig, gjenstående plante av myrsildre på «midtrabatten» i et firehjulingspor i Kautokeino, I år var der ingen. Til høyre urørt bestand på en annen lokalitet i Kautokeino. Foto: Torbjørn Alm. Kárášjohka/Karasjok: Tromsø-herbariet inneholder et gammelt belegg fra Šuoššjávri (J.M. Norman, 1864). Det er imidlertid usikkert om planten virkelig er samlet der. Norman overnattet på fjellstua på vei østover. Han hadde samlet myrsildre på en lokalitet i Kautokeino på vei dit, og det er mulig belegget egentlig stammer derfra (Elven & Alm 2013: ). Myrsildre har vært ettersøkt ved Šuoššjávri, sist av T. Alm & V. Vange i 2005, uten hell. Feilangivelse eller utgått. Unjárga/Nesseby: samlet på én lokalitet ved Bergebyelva av P.V. Deinboll tidlig på tallet (før 1822), men aldri gjenfunnet. Trolig utgått. Sør-Varanger: bare kjent fra noen få lokaliteter i trakten ved Svanvatn i Pasvikdalen, med belegg fra 1860-tallet til Store deler av de aktuelle myrområdene er nå dyrket opp, og ingen har lykkes med å gjenfinne myrsildre her. Trolig utgått. 7

8 Tabell 1: Oversikt over registrerte forekomster av myrsildre (Saxifraga hirculus) i Norge. Fylke og kommune Antall Første funn Siste Tilstand lokaliteter observasjon Rogaland: Hå Intakt Troms: Målselv ? Usikker Tromsø Utgått Nordreisa Trolig intakt Finnmark: Alta Sterkt truet! Guovdageaidnu/Kautokeino > God Kárášjohka/Karasjok 1? Feilangivelse eller utgått Unjárga/Nesseby 1 før Trolig utgått Sør-Varanger ca Trolig utgått 3.0 Beskrivelse av undersøkt område i Melsvik Den rike kildemyra (1) hvor myrsildre ble funnet, ble bare overflatisk undersøkt under det første besøket på lokaliteten pga tidspress og andre arbeidsoppgaver. Under befaringen ble myrfloraen etter forholdene grundig kartlagt. I tillegg ble området like over myra mot vest til over skoggrensa og sørover mot bunnen av elvedalen Gaskavuopmi (Figur 8, 2-4) sjekket med henblikk på egnete myrsildrelokaliteter og truete arter. Det ble laget en totalliste for registrerte karplanter samt noen karakteristiske moser på myrsildre-myra (tabell 2). Den rike kildemyra med myrsildre (1) ligger i et lite skar mellom fjellsiden til Titind (555 m o.h.) i vest og Larshaugen (70 m o.h.) med det forhistoriske steinbruddet (forsidefoto) i øst. Steinbruddet består av chert (finkornet kvartsitt) som ligger som en kappe over prekambrisk dolomitt. Dolomitten forekommer også stedvis ellers i området og sørger for at myra får tilførsel av kalsiumholdig vann. Vegetasjonen på myra bærer preg av dette (tabell 2) og karakteriseres som rikmyr ut fra næringsstatus. Myra er ca. 30 x 20 m og ligger i en høyde av 60 m o.h. I nordre del er det partier med fastmatte og lave lyngtuer, men størstedelen av myra er blaut jordvassmyr. Overflate-vann fra fjellsida i vest renner ut i myra. Vegetasjonen omkring myra består av heibjørkeskog i sørvest og vest, mens det er gråor-blandingsskog (høyreiste trær) i nordvest. 8

9 Figur 8: Oversikt over området i Melsvik som ble botanisk undersøkt 6. oktober 2013 (rød markering). Tallene refererer til lokaliteter nevnt i teksten og tabell 2. Kartgrunnlag: norgeskart.no. Lia ovenfor lokaliteten (2) ble undersøkt, siden det er der sige- eller kildevannet kommer fra. Den er nokså jevnt bratt, men har noen små flater eller slakere partier med fukthei og antydete kildefremspring. De er for små, grunne og tørre til å egne seg for myrsildre. Vi regner ikke med at det er noen mulighet for forekomster over skoggrensen, siden alle kjente forekomster av myrsildre på det norske fastlandet ligger lavere nede men ofte oppe i fjellbjørkeskogen. Skoggrensen når bare 200 til 300 m o.h. i liene sørvest for Melsvika. Snaufjellet går meget raskt over i rik hei- og rabbevegetasjon med rikelig kantlyng (Cassiope 9

10 tetragona), reinrose (Dryas octopetala) m.v. (3), et helt uegnet miljø med sikte på myrsildre. Besøkt opp til posisjonene EC 76826,68095, 280 m o.h. og EC 76782, Dalføret sør for Melsvika (Gaskavuopmi) har derimot noen små, slake myrdrag som i hvert fall teoretisk kunne by på egnete miljøer for myrsildre. Et lite myrområde ca m o.h. (ED 774,676) har rikmyrpreg eller innslag av rikmyr (4), men er delvis skogsatt, og langt mer påvirket av kultur enn myrteigen nede ved Larshaugen. Dette setter tydelig preg på floraen, som har innslag av ryllik (Achillea millefolium) og rikelig engkvein (Agrostis capillaris) og sibirgressløk (Allium schoenoprasum ssp. sibiricum). Bare et lite parti i vest har et antydet kildemyrpreg, men «kildene» har mer preg av små bekker enn egentlige kildefremspring. Også dette delområdet (rundt posisjon EC 77361,67568) er trolig for tørt for myrsildre (figur 9). Det samme kan trygt sies om en mindre kildemyrflate litt nede i den vestligste bekkedalen (EC 77233,68071) ca 100 m nord for myra vist i figur 9. Den har en tørr gress- og starrmatte som ellers er fullstendig dominert av myrtevier (Salix myrsinites) og gulsildre (Saxifraga aizoides). Sistnevnte opptrer sjelden eller aldri sammen med myrsildre, til tross for at de har nokså like miljøkrav i form av tilførsel av friskt, baserikt vann. Myrsildre setter imidlertid mye strengere krav til voksested, og finner derfor bare unntaksvis egnete lokaliteter. Figur 9: Lita myr innerst i elvedalen Gaskavuopmi med et antydet kildepreg på den delen som er omtrent midt på til høyre, men neppe rik og våt nok for myrsildre. Foto: Torbjørn Alm. 10

11 4.0 Konklusjon Alta-området har som følge av sin rike flora vært flittig besøkt av botanikere i de siste drygt 150 år. Undersøkelsene utgjør like fullt bare stikkprøver, og storparten av kommunens areal har fortsatt aldri vært gjenstand for botaniske undersøkelser. Like fullt anser vi det for lite sannsynlig at en såpass iøyenfallende art som myrsildre er oversett. Fraværet av funn viser at den må være svært sjelden. Det er da heller ikke lett å finne egnete lokaliteter, i form av rike til ekstremrike kildemyrer med jevn tilførsel av baserikt vann, så langt ute på kysten. De finnes helst i løsmassetraktene inne på Finnmarksvidda, der en rekke grusåser består av oppmalte, basiske bergarter (særlig grønnstein), med basisk grunn- eller kildevann som pipler ut i underkant. Lokaliteten i Melsvika utgjør trolig et svært sjeldent unntak. Myrsildre har så sære og strenge miljøkrav at selv små inngrep på lokaliteten lett vil føre til at arten går ut. Det gjelder både ved drenering som følge av grøfting, og ved tiltak som i større eller mindre grad fører til oppdemning av kildemyrflaten, slik at gjennomstrømmingen av base- og oksygenrikt vann bremser opp. Fra et botanisk synspunkt er det knapt mulig å tilrå at en særpreget utpostlokalitet for en sjelden og rødlistet art blir ødelagt. I tillegg er den oppført på Bern-konvensjonens liste over europeiske karplantearter som er underlagt et særlig strengt vern, inkludert et uttrykkelig forbud mot å skade eller ødelegge forekomstene. Det blir til syvende og sist et politisk spørsmål og da skal man i det minste vite hva man gjør. I tillegg til å bryte en konvensjon Norge har undertegnet, vil ødeleggelse av lokaliteten i Melsvika føye Alta inn på listen over kommuner i Norge hvor myrsildre etter all sannsynlighet er utgått, sammen med Tromsø, Unjárga/Nesseby og Sør-Varanger, muligens også Kárášjohka/Karasjok (mens tilstanden for den ene forekomsten i Målselv er ukjent), se tabell 1. I praksis er det bare Guovdageaidnu/Kautokeino og et lite, tilgrensende område i Nordreisa i Troms som (forhåpentlig) har sikkert levedyktige forekomster av myrsildre i Norge. Artens fremtid er imidlertid ikke nødvendigvis trygg der heller, som følge av holdningen til barmarkskjøring. Det skal bare et enkelt, uheldig plassert kjørespor til for å drenere og ødelegge en kildemyr av det slaget myrsildrene er bundet til (sml. figur 7). Den internasjonale konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold har nå 20 år bak seg. Når det gjelder den nye hovedveien til Alta, tillater vi oss å påpeke at den allerede har ødelagt én viktig biologisk forekomst, i form av den klassiske lokaliteten for den ytterst sjeldne orkidéen sibirnattfiol (Lysiella oligantha) ved roten av Langstrandneset i Kåfjord (Alm 2012). Det var der Mathias Numsen Blytt fant arten som ny for Europa i 1841, på et lite felt med ekstremrik hei bare få meter over havnivå. Denne lokaliteten er nå fullstendig ødelagt, og erstattet av en tunnelåpning. Om nyveien i tillegg utrydder myrsildre i Alta, er den i hvert fall ikke anlagt uten kostnader i form av tap av biologisk mangfold. 11

12 Tabell 2: Floraliste, lokaliteter i Melsvika, Alta (1) Rik kildemyr med myrsildre ved Larshaugen (x på myra, + i nærområdet) (2) Lia ovenfor denne (3) Snaufjell ovenfor, høyst ufullstendig (4) Rikmyr i Gaskavuopmi Achillea millefolium ryllik x Agrostis capillaris engkvein x x - x Alchemilla glomerulans kildemarikåpe - x - - Alchemilla wichurea skarmarikåpe + x - - Allium schoenoprasum ssp. sibiricum sibirgressløk x x - x Alnus incana gråor x x - x Andromeda polifolia kvitlyng x Antennaria dioica kattefot - - x - Anthoxanthum nipponicum fjellgulaks x Arctous alpinus rypebær - x x - Asplenum viride grønnburkne + x - - Avenella flexuosa smyle x x - - Bartsia alpina svarttopp - x x - Betula nana dvergbjørk - - x - Betula pubescens bjørk x x - x Calamagrostis neglecta ssp. neglecta smårøyrkvein x Calamagrostis phragmitoides skogrøyrkvein x - x - Calluna vulgaris røsslyng - x x x Campanula rotundifolia blåklokke x Carex cf. adelostoma tranestarr - x - - Carex bigelowii stivstarr - - x - Carex brunnescens seterstarr x Carex dioica tvebustarr x Carex flava gulstarr x - - x Carex magellanica frynsestarr x Carex nigra ssp. juncella stolpestarr Carex rariflora snipestarr x Carex vaginata slirestarr x x - - Cassiope tetragona kantlyng - - x - Cerastium fontanum vanlig arve x Chamaepericlymenum suecicum skrubbær x x - - Chamerion angustifolium geitrams x x - - Cirsium heterophyllum kvitbladtistel - x - x Comarum palustre myrhatt Cystopteris fragilis skjørlok - x - - Dactylorhiza maculata flekkmarihånd x x - x Deschampsia cespitosa sølvbunke x x - x 12

13 Diapensia lapponica fjellpryd - - x - Dryas octopetala reinrose - - x - Dryopteris expansa sauetelg x x - - Elymus caninus var. caninus vanlig hundekveke Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum fjellkrekling x x x x Epilobium cf. hornemanni setermjølke x Equisetum pratense engsnelle x x - - Equisetum sylvaticum skogsnelle Equisetum variegatum fjellsnelle x - - x Eriophorum angustifolium duskmyrull x - - x Eriophorum brachyantherum gulull x Eriophorum vaginatum torvull x Festuca ovina sauesvingel - x x - Festuca rubra rødsvingel - x x - Festuca vivipara geitsvingel x x x - Filipendula ulmaria mjødurt x - - x Geranium sylvaticum skogstorkenebb x x - - Geum rivale enghumleblom x x - x Gymnocarpium dryopteris fugletelg x Hieracium sp. sveve Huperzia selago coll. lusegress - x - - Juncus filiformis trådsiv x - - x Juniperus communis einer x x - x Kalmia procumbens greplyng - - x - Linnaea borealis linnea + x - - Luzula sudetica myrfrytle x - - x Luzula multiflora coll. eng/seterfrytle Luzula pilosa hårfrytle - x - - Lycopodium annotinum ssp. alpestre heikråkefot - - x - Lycopodium annotinum ssp. annotinum stri kråkefot - x - - Melica nutans hengeaks x x - - Menyanthes trifoliata bukkeblad x Orthilia secunda nikkevintergrønn x Oxalis acetosella gaukesyre Oxycoccus cf. palustris stortranebær x Oxyria digyna fjellsyre - x - - Parnassia palustris jåblom x x - x Phegopteris connectilis hengeving x x - - Phyllodoce caerulea blålyng x x - x Pinguicula sp. tettegress x - - x Poa pratensis ssp. alpigena seterrapp x - - x Polystichum lonchitis taggbregne - x - - Pyrola minor perlevintergrønn x Pyrola norvegica norsk vintergrønn x Rhinanthus minor småengkall x Rubus saxatilis teiebær - x - - Salix lanata ullvier x 13

14 Salix lapponum lappvier x Salix myrsinifolia ssp. borealis setervier - x - - Salix myrsinites myrtevier x x x x Salix reticulata rynkevier - x x - Saussurea alpina fjelltistel x x x x Saxifraga aizoides gulsildre + - x x Saxigfraga hirculus myrsildre x Selaginella selaginoides dvergjamne x x x x Solidago virgaurea gullris x x - x Sorbus aucuparia rogn x x - - Thalictrum alpinum fjellfrøstjerne x x - x Tofieldia pusilla bjønnbrodd x x x x Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum bjønnskjegg x x - x Triglochin palustris myrsauløk x Trollius europaeus ballblom x x x x Vaccinium myrtillus blåbær x x - - Vaccinium uliginosum blokkebær x x x - Vaccinium vitis-idaea tyttebær x x - x Viola palustris myrfiol x Woodsia ilvensis lodnebregne - x - - Moser Calliergon giganteum stauttjønnmose Hylocomium splendens etasjehusmose Sphagnum warnstorfii rosetorvmose Tomentypnum nitens gullmose x x x x 5.0 Referanser Alm, T. 1997: Floraen i Finnmark 11. Sildrefamilien (Saxifragaceae). Polarflokken 21 (1): Alm, T. 2012: Forekomstene av sibirnattfiol Lysiella oligantha på og rundt Sáhkkobátni i Alta (Finnmark). Blyttia 70 (4): Elven, R. & Alm, T. 2013: Saxifraga hirculus L., s i Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (red.): Maps of distribution of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Akademika, Trondheim. Engelskjøn, T. 2012: Floraen i Tromsø kommune. Eit floristisk-plantegeografisk oversyn. Polarflokken 34 (1-2): Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010: Norsk rødliste for arter Artsdatabanken,Norge. Lid, J.; Lid, D.T Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det norske samlaget, 1014 s. 14

15 Vedlegg 1: Plan- og profiltegning over E6 vegtrasé gjennom området. Myrsildrelokaliteten er markert med rød oval. Tegning: Statens Vegvesen. 15

16 Vedlegg 2: Satelittfoto over området med inntegnet E6 vegtrasé. Tegning: Statens Vegvesen. 16