Hammerfestvassdraget

Transkript

1 VTF Region Nord. Møte i Lakselv, 2.-3.september 2008 Arvid Kjeldsen: Norges første kraftverksutbygging i kommunal regi Hammerfestvassdraget Innledning: Storvatn Borgere fra Bergen og Trondheim hadde helt siden middelalderen hatt enerett på all handel på Nordlandene. På slutten av 1700-tallet ble alle handelsprivilegier opphevet av regjeringen i København og flere tettsteder langs kysten fikk nå bystatus. For Hammerfest skjedde dette ved kgl.res. i Utover 1800-tallet økte byens innbyggertall og næringslivet blomstret basert på fiske- og fangstvirksomhet. Av stor betydning hadde også handelen med Russland, den såkalte pomorhandelen.. Befolkningen i verdens nordligste by der vintermørket er knugende fordi solen er under horisonten fra 20.desember til 20.januar, ønsket å komme på høyde med utviklingen i andre byer der gatelys basert på gass begynte å bli helt alminnelig. Byens myndigheter satte imidlertid foten ned. Å etablere kullgassverk ville bli alt for kostbart. Men hva med det aller nyeste gatebelysning ved hjelp av elektrisitet? En av verdens største bergverksbedrifter med sete i Wales hadde i 1882 anskaffet 8 kraftige lysbuelamper til gruveanlegget i Hamn i Senja der det ble tatt ut nikkelmalm. Bedre arbeidslys i vintermørket var et av tiltakene for å øke produksjonen. Strøm til lampene ble hentet fra en liten generator som ble drevet av en vannturbin. Senjens Nikkelverk ble dermed utbygger av Europas første vannkraftverk. 1

2 Kanskje var dette bakgrunnen for at formannskapet i Hammerfest i 1889 sendte en telegrafist som man mente hadde gode kunnskaper om elektrisitetens hemmeligheter, på en reise til utlandet for å studere systemer som kunne være aktuelle for byen. Etter omfattende undersøkelser fant han frem til et elektrisk anlegg (generator) som kunne anbefales. Men så var det å skaffe drivkraft for generatoren. Var nå vannkraft det riktige, eller burde man heller satse på en dampmaskin? Formannskapet engasjerte en kaptein i NGO for å gi råd. Etter undersøkelser i elva om rant ut i Storvatn (7 moh), foreslo han å anskaffe en rørledning med turbin. På denne måten kunne man få en drivkraft på anslagsvis 60 hk (ca. 45 kw). Utbygging Rester av inntaksdam fra 1890 Antatt rørgatetrace i 1890 Dagens inntaksdam til høyre i bildet I juni 1890 kom startordren. Bystyret ga fullmakt til formannskapet om snarest, for kommunens regning, å sette i gang bygging av et elektrisk lysanlegg og til å bestemme hvordan det skulle utføres. Finansieringsplanen var å benytte 1,4 mill.kr i lånemidler (dagens kroneverdi), mens 1,0 mill. kr var et tilskudd fra Det kommunale samlag for omsetning av brændevin. Samme måned ble nødvendige kontrakter inngått fra innkjøp av buelamper til store komponenter som generator, turbin og 318 m 20 ledning. Samme måned ble telegrafbestyrer Glimme gitt ansvaret for tilsyn med og overbestyrelse av det elektriske anlegget. Han var også den som ledet arbeidet med dambyggingen. Arbeidene ble utført med god fremdrift. Selv en katastrofal brann som la 2/3 av byen i grus, hemmet på ingen måte anleggsarbeidene. I september var arbeidene med en inntaksdam i Storelva og dammen ved utløpet av reguleringsmagasinet Glimmevatn fullført. 2

3 Målet var å få prøvekjørt anlegget før jul. Først ut i januar1891 ble strømmen satt på til gatelysene. Bare noen få lamper lyste. Etter flere ukers arbeide med å få alle 13 lampene til å fungere, kunne hammerfestværingene vandre ut i sene kveldstimer i strålende belysning. Driftsproblemer Den andre etappen i elektrifiseringen av byen var å etablere elektrisk belysning i private hus. Leveransen av vekselstrøm til husholdningene som gikk på egen linje fra kraftverket til sentrum i byen, kom i gang i januar Gleden over elektrisk belysning i gatene og i mange hjem ble imidlertid av kort varighet. 3 dager etter oppstart frøs turbinrørledningen. Den ble tint opp på den måten at man tente bål under hele rørledningen. Etter kort tid frøs ledningen på nytt og denne gangen synes det som om skadene på røret var så omfattende at anlegget ikke kom i drift igjen denne vinteren. Nå var tiden kommet for skeptikerne til å komme på banen. Byens magistrat (byfogd), som var holdt utenfor arbeidet med lysanlegget, bedyret i et brev til Norges Brannkasse at han ikke hadde noe med saken å gjøre men at lysanlegget under formannskapets ledelse hadde blitt til et isanlegg og at hele affæren ville komme til et kostende på sine kroner.( Ca. 6 mill. kr iht. dagens pengeverdi) Sommeren 1892 innhentet formannskapet sakkyndig uttalelse fra Kristiania vedrørende turbinrørledningen som frøs når kuldegradene satte inn. Anbefalingen fra konsulenten var at man skulle kle rørledningen inn i en trekasse som skulle fylles med torvstrø. Dette ville imidlertid føre til ytterligere uttellinger. Formannskapet nølte med å bestemme seg. Byfogden kom på banen igjen; Man måtte nå vente med å gjøre noe med rørledningen inntil det var vurdert hva et dampanlegg ville koste. Kvinnene i byen fikk en ende på ubesluttsomheten. I et opprop fra 12.august i byens aviser etterlyser bekymrede husmødre det elektriske lyset med følgende innlegg: Verdige byens fedre. Hva grunner I på. Skal spørsmålet om vann eller damp føre oss til atter en mørk vinter uten lys i gatene, uten lamper i husene? Vi elsker ikke vintermørke, derfor gruer vi og spør; Hvor blir det med det elektriske lys? 3

4 Etter denne kraftige uttalelsen fikk man satt turbinrørledningen i stand. I september kunne lysene på nytt settes på. Måneden etter bygde man et tak over rørledningen som ble tekket med et tykt lag med torv. Nå mente man at lysverket var fullført og at alt fungerte som det skulle. Dette ble markert den 4. november 1892 med et folkeball på Festiviteten som nå for første gang var strålende opplyst. Økende behov videre utbygging av vassdraget Det som skulle være tilstrekkelig kraft i lang tid fremover for belysning i gater og hus, viste seg snart å være utilstrekkelig. Etter hvert ble kraftverket ombygd og det ble bygget nye reguleringsanlegg. - I 1902 ble det bygget en ny kraftstasjon omtrent på det stedet hvor dagens stasjon er plassert. Installasjonen var her 3 aggregat med en samlet effekt på 120 kw, noe som var mer enn en fordobling av kraftmengden fra den første utbyggingen. - I 1911 ble kraftstasjonen ombygd og det ble satt inn et aggregat på 520 kw. Samtidig ble inntaket flyttet til Mellomvatn som også er dagens inntaksmagasin. - I 1928 ble det montert et nytt aggregat i kraftstasjonen på 600 kw slik at samlet installasjon ble 1120 kw. Med den siste utvidelsen synes det som om behovet for elektrisk kraft i byen var dekket frem til utbruddet av 2. verdenskrig. Organisasjonsmessig skjedde en endring i Formannskapets administrasjon av kraftverket ble overført til et eget rettssubjekt; Hammerfest Elektrisitetsverk. Uventede hendelser i vassdraget I juni 1909 skjedde en katastrofe. En kombinasjon av varme dager etterfulgt av kraftige regnskyll førte til en sterk snøsmelting i fjellet. I magasinene steg vannstanden raskt, og presset på demningen i Glimmevann ble sterkere enn den kunne tåle. Om ettermiddagen den 28. juni brast den, og med voldsom kraft styrtet vannmassene ned mot Storvannet, hvor vannstanden steg kraftig. På sin videre ferd ned mot sjøen tok vannmassene med seg alle tre bruene over Storelva, og det ble gjort skade på Hauans Materialhandels bygninger på begge sider av elva. Møllepakkhusene strøk til havs med sine lagre av bygningsmaterialer, og det samme var tilfelle med et islager og et pakkhus med innhold. Foruten at dammene ved Glimmevatn og Mellomvatn (dagens 4

5 inntaksmagasin) ble helt ødelagt, var inntaksdammen fylt med stein og grus. Elektrisitetsverkets rørledning var ødelagt i 30 meters lengde. Av de tre bruene som ble skylt bort, var den ene en jernbetongbru som hadde stått ferdig fire år tidligere. De samlede skader som ble belastet kommunen, var etter dagens kroneverdi 2,6 mill. kr. Stadsingeniøren ga uttrykk for at rettsapparatet måtte finne årsaken til dambruddet og at ansvarsforholdet måtte klarlegges. Resultatet ble imidlertid at formannskapet i byen erklærte at hendelsen var et hendelig uhell som ikke kunne lastes noe menneske. Et annet dambrudd. Under Lapplandsarmeens retrett gjennom Finnmark vinteren 1944/45 ble Hammerfest, i likhet med resten av fylket, fullstendig rasert. Inntaksdammen (en hvelvdam som ble bygget i 1917) ble sprengt og praktisk talt pulverisert. Den gamle dammen lengre inn i bassenget hadde tyskerne ikke vært oppmerksomme på, så den var intakt. Rørledningen ble sprengt på i alt 17 steder, men skadene var ikke større enn at de fleste kunne repareres provisorisk etter krigen. I kraftstasjonen var alt av maskiner og apparatur ødelagt. Kun fundamentene var noenlunde intakte. Dagens situasjon i vassdraget Hammerfestvassdraget Kraftverket som ble bygget opp etter krigen, har tilnærmet den samme installerte effekt som etter utvidelsen i

6 For reguleringsanleggene er situasjonen følgende; Ved utløpet av inntaksmagasinet ble det i 1950 bygget en hvelvdam på fundamentet til dammen som ble sprengt vinteren Dammen er plassert i konsekvensklasse 3. En steinmursdam ved utløpet av Vestfjellvatn fra 1926 ble i 1956 bygget om til en hvelvdam. Dammen er plassert i konsekvensklasse 3. Hvelvdam 40 m lang Max. 11 m høy Momentant brudd Gammel dam Inntaksdammen Vestfjellvatn Hoveddam Vestfjellvatn Hvelvdam 40 m lang Max. 14 m høy Momentant brudd Etter dambruddet i 1909 ble Glimmedammen gjenoppbygd i 1915 med noe større høyde enn den gamle. Steinmursdammen ble på nytt påbygd i Etter 2. verdenskrig ble dammen forsterket med en betongkappe på frontsiden. Dammen er plassert i konsekvensklasse 2. Rundvatn fremstår i sin opprinnelige form slik den ble bygget i 1926, kun forsterket med en betongkappe på frontsiden. Dammen er uklassifisert. Hoveddam G limmevatn Murdam 50 m lang, 6,0 m høy Max. 2 separate flomløp Flatt nedstrøms Kanal oppstrøms Gradvis brudd Grunt terreng mot magasin Murdam 180 m lang Max. 6,9 m høy 2 flomløp Flatt nedstrøms Gradvis brudd Dam Rundvatn 6

7 Hammerfest Energis kraftverk i Breivikbotn på Sørøya Straks etter 2. verdenskrig satset myndighetene stort på å skaffe elektrisk kraft til alle fiskevær i Finnmark. I Breivikbotn på Sørøya ble det bygget et minikraftverk som nå eies av Hammerfest Energi. Kraftverket er lite. Desto større er reguleringsmagasinets flerbuedam med vertikal frontside. Dammen er for tiden under revurdering I Vargsundet har Porsa Kraftlag AS som i hovedsak eies av Hammerfest Energi, 2 kraftverk, Porsa 1 og Porsa 2. Damanleggene ble bygget tidlig på 60-tallet. Den øverste dammen i Porsavassdraget, Bjørnstaddammen (steinfyllingsdam med frontal betongtetting), ble i 2006 ombygd med montasje av brystning, forhøyelse av damkrone og plastring av nedstrøms skråning. 7

8 Dam Bjørnstadvatn Porsa Før ombygging Etter ombygging Ved utløpet av Storvatnet er hoveddammen en steinfyllingsdam med vertikal tetning vha en betongskjerm. Dammen ble ombygd for ca 10 år siden med steinplastring på vannsiden og heving av damkrone. Dammen ble i 2006 påbygd en damtå i 6 m høyde på luftsiden. Dam S torvatn Porsa 8

9 Breivikbotn kraftverk Porsa 1 Porsa 2 Bjørnstaddammen Referanser: Følgende kilder er lagt til grunn for beskrivelse av historiske forhold: Klaus Iversen: 100 år med lys og varme Hammerfest Elektrisitetsverk Oddvar Svensen: Et felles gode. Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år N.A.Ytreberg: Nordlandske handelssteder 9