Å R S B E R E T N I N G

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2013

2 3 Lederen har ordet 4 Aktuelle saker 15 Organisasjonen og organisasjonssaker 22 Regnskap 30 Rammebudsjett 31 Dette er LVK LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sin hovedoppgave er å ivareta medlems kommunenes interesser i saker om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging.

3 Lederen har ordet Veldig mange LVK ere vil huske tilbake til torsdagen sent i august 2014, i Bergen, fantastisk vær, Statsraad Lehmkuhl og fin stemning om bord. Vi husker også dagen før med regnvær. Eller for saks skyld dagen etter, hvor det heller ikke var like fint vær som da vi fikk se skjærgården utenfor Bergen i all sin prakt. Landsmøtet i Bergen fra 21. til 23. august fulgte oppskriften fra tidligere landsmøter, nemlig med et godt faglig opplegg. Dernest organisasjonssaker og siden året 2013 er et valgår, hadde landsmøtet toppolitikere til debatt om viktige LVK temaer. Landsmøtet vedtok enstemmig å endre medlemskontingenten. Landsmøtet gjorde også vedtektsendringer og satte sammen et nytt landsstyre. Selv om mange ting dermed var avklart, viste valget til nytt landsstyre at valgordningen ikke fungerer tilfredsstillende. Derfor ble det umiddelbart etter landsmøtet startet en prosess for å finne en bedre valgordning. For å få en bredere politisk representasjon i styret ble tre varamedlemmer gitt observatørstatus i alle styremøtene i denne valgperioden. Landsmøtet takket Børre Rønningen for arbeidet han har gjort som leder av LVK i 10 år! På strategimøtet som styret med varamedlemmer har i november, ble det satt fokus på LVK s omdømme. Her vedtok styret at dette var et viktig tema som regionmøtene måtte involveres i. Aktivitetsnivået i LVK har alltid vært økende. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Dette har som kjent ført til at LVK som organisasjon har endret seg. Vi har etablert LVK-skolen. Vi har fått energirådet og eiendomsskatteutvalget. Ikke minst har vi etablert LVK-ung. Alt dette for å spre kunnskap på stadig flere personer. Selv om disse «underutvalg» har fungert en tid, vil det nok fortsatt være tilpasninger som må gjøres for å få best mulig nytte av disse. Høstens stortingsvalg gav landet en ny regjering. LVK ba tidlig om møter med aktuelle departement slik at vi kunne bli kjent med ny politisk ledelse. Årsmeldingen gir en god oversikt over aktiviteten til LVK i Jeg ønsker medlemskommunene en god lesning. Er det noen annen organisasjon som kan vise til det LVK kan? Nemlig å være en tverrpolitisk samling av så mange distriktskommuner som jobber for det samme og som på den måten støtter hverandre. Jeg tviler. Torfinn Opheim Leder LVK årsberetning 2013 Lederen har ordet 3

4 Aktuelle saker LVKs årsmelding inneholder en orientering om de viktigste sakene organisasjonen har arbeidet med gjennom året. Orienteringen er ikke uttømmende, men er ment å gi leseren og medlemskommunene et innblikk i hvilke saker organisasjonen er involvert i, og hva lands styret prioriterer til enhver tid, innenfor rammene av vedtekter og landsmøtevedtak. Både fra LVKs organer, styremedlemmer, leder og sekretariat er det i tillegg en omfattende løpende kontakt med medlemskommuner, myndigheter og andre interesseorganisasjoner, som det vil føre for langt å omtale i årsmeldingen. I 2013 er to nye underutvalg kommet på plass: Energirådet, som er et utvalg for alle rådmenn og administrasjons sjefer i LVK-kommunene, samt Eiendomsskatteutvalget (ESU), som er et utvalg for alle som arbeider med eiendomsskatt i kommunene. Betydelig aktivitet i 2013 er knyttet opp mot disse to underutvalgene. I tillegg er LVK-skolen etablert. LVK-skolens kurs arrangeres i samarbeid med Høgskolen på Hedmark, og har i 2013 avholdt to kurs med meget god oppslutning «Energirett i kommunene» og «Eiendomsskatt i kommunene». Kursene i regi av LVK-skolen gir deltakerne mulighet for 15 studiepoeng, og er en viktig del av LVKs satsing på kompetansebygging i kommunene. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på maskiner og tilbehør i verk og bruk I Sundvoldenerklæringen av 7. oktober 2013 side 25, heter det at Regjeringen vil: «Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)». Selv om LVKs hovedfokus er eiendomsskatt på kraftanlegg og kraftlinjer, har LVK-kommunene også interesse av hvordan reglene for eiendomsskatt generelt utformes En endring av reglene for hva som skal inngå i takstgrunnlaget for industrielle verk og bruk, vil kunne få store økonomiske konsekvenser for kommunene. LVK er positiv til at Regjeringen i Sundvoldenplattformen bekrefter at eiendomsskatten ikke vil bli avviklet, og at integrerte maskiner fortsatt skal tas med i takstgrunnlaget. LVK er videre positiv til at Regjeringen vil foreta en nærmere avklaring av hva som skal inngå i verdsettelsen. LVK mener imidlertid at formuleringen om at «fastmonterte, ikke integrerte maskiner skal fritas fra eiendomsskatt» er egnet til å skape usikkerhet, siden spørsmålet om en maskin er fastmontert er ett av flere momenter i vurderingen av om en maskin skal anses som integrert. I brev 24. oktober 2013 ba LVK om møte med Finansdepartementet. Departementet svarte 7. november 2013 at spørsmålet vil bli utredet nærmere, og at departementet etter dette «eventuelt [vil] komme tilbake til spørsmålet om et møte senere». Kontroll med eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg (kraftforetaksligningene) Eiendomsskattegrunnlagene for de store vannkraftanleggene 1 fastsettes av Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS), basert på kraftforetakenes selvangivelser. Gjennom stikkontroller av grunnlaget for enkelte kraftanlegg 2 i 2010 og 2011 bisto LVK medlemskommunene med å avdekke feil i grunnlagene på mer enn 1,8 milliarder kroner, som svarer til om lag 12,6 millioner kroner i tapte eiendomsskatteinntekter til kommunene. 1 Over kva. 2 Kontrollen ble gjennomført for anlegg som lå over minimumsverdien på 0,95 øre/kwh, men under maksimumsverdien på 2,35 øre/kwh. (Tilsvarende 2,47 øre/kwh for 2013 og 2,74 øre/kwh for 2013). 4 LVK årsberetning 2013 Aktuelle saker

5 Sammenholdt med at svært mange ligninger ikke ble kontrollert 3 er tallet urovekkende høyt, og LVK fant det nødvendig å fortsette arbeidet med kontroll av grunnlagene også i Kontrollen av ligningene for 2011 og 2012 viser at det fortsatt er mange feil, og at det er de samme typer feil som går igjen. Arbeidet vil følgelig måtte fortsette også i Krav om innsyn og klage over fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlagene for vannkraftanlegg LVK har gjennom flere år anmodet om at kommunene, som er kreditor for eiendomsskatten, må gis formell innsyns- og klagerett også på eiendomsskattegrunnlag som fastsettes av SFS på samme måte som kommunene har i grunnlag som fastsettes av takstnemndene. Kommunenes interesse er at kraftverksligningen bygger på korrekt grunnlag og at ligningsmyndighetene har gode rutiner for kontroll av skattyters opplysninger. Veileder til kommunene om behandling av klager om eiendomsskatt LVK har utarbeidet en praktisk veileder for medlemskommunene for behandling av klagesaker om eiendomsskatt. Som følge av lovendring 22. juni 2012 kan skattyter nå klage på taksten hvert år i forbindelse med den årlige utskrivningen, forutsatt at det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere. Før lovendringen kunne skattyter bare klage på grunnlaget i forbindelse med taksering, dvs. normalt kun hvert 10 år. Den utvidede klageadgangen vil trolig føre til flere klager enn tidligere, og veilederen tar sikte på å svare på de vanligste spørsmål som oppstår i en klagebehandling. Skatt fra kraftforetak Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverkene er mye lavere enn formuesgrunnlaget, p.g.a. maksimumsverdien på kraftanlegg: Mill. kroner Naturressursskatt (mill. kr) Grunnrenteskatt (mill. kr) Eiendomsskatt på kraftverk Mrd. kroner Mrd. kroner Eiendomsskattegrunnlag Formuesverdi Kilde: SSB og SFS Kilde: SSB og SFS Eiendomsskattegrunnlag Formuesverdi 3 Som følge av at 9 av 10 kraftverk ligger over makstaket. LVK årsberetning 2013 Aktuelle saker 5

6 Sjekkliste for budsjettarbeidet Som i tidligere år, utarbeidet LVK i 2013 en oppdatert sjekkliste for medlemskommunene for hva som må med i vedtak om eiendomsskatt i forbindelse med budsjettarbeidet. Retningslinjer for partshjelp fra LVK i eiendomsskattesaker I rettssaker av prinsipiell betydning for kommunenes eiendomsskatt, kan medlemskommunene be om at LVK opptrer som partshjelper til støtte for kommunene. LVK kan også på eget initiativ erklære slik partshjelp. LVKs landsstyre vedtok i 2013 nye retningslinjer for når og på hvilke vilkår partshjelp kan erklæres. Rettssaker om eiendomsskatt Nedenfor følger en oversikt over utvalgte rettssaker i 2013 av interesse for LVKs medlemskommuner: Statnett II-saken Eiendomsskatt på kraftlinjer Stavanger tingretts dom 20. mars 2013 I 2013 opptrådte LVK til støtte for kommunene Hol, Hjelmeland og Evje og Hornes i rettssak som Statnett hadde anlagt mot kommunene om verdsettelse av kraftlinjene i de tre kommunene. Statnett nådde ikke frem med sine anførsler om at takstene var for høye som følge av det ikke var benyttet lineære avskrivninger ved beregning av fradragene i anleggenes substansverdi. Stavanger tingrett kom imidlertid i sin dom 20. mars 2013 til at takstvedtakene for alle de tre involverte kommune måtte oppheves, som følge av mangelfull begrunnelse. Dommen er rettskraftig, men resultatet og rettens begrunnelse innebærer likevel at dommen har begrenset overføringsverdi. Siden alle de tre kommunene må fatte nye takstvedtak, vil imidlertid det underliggende spørsmålet om hvordan fradragene skal gjøres fortsatt ha prinsipiell interesse for medlemskommunene. K-plastsaken - Hva som inngår i verk og bruk Stavanger tingretts dom 4. april 2013 I dom 4. april 2013 kom Stavanger tingrett til at Hjelmeland kommune gjorde rett da arbeidsmaskiner og tilbehør til en fabrikk som produserer isoporkasser for fiskeindustrien var tatt med i taksten. Dommen ble anket av skattyter, og saken er berammet i Gulating lagmannsrett i april I ankesaken vil også spørsmålet om skattyter kan gå til søksmål mot takstvedtaket etter at søksmålsfristen for dette vedtaket er utløpt, og om saksanlegget kan rettes mot det årlige utskrivningsvedtaket bli behandlet. Linnvasselv-saken Eiendomsskatt på grensekryssende kraftanlegg Oslo tingretts dom 25. april 2013 Oslo tingrett ga i dom 25. april 2013 kommunene Røyrvik og Lierne kommuner medhold i sak mot staten (v/ SFS) og NTE Energi AS om beskatningen av Linnvasselv kraftanlegg, som dels ligger i Norge, dels i Sverige. Saken gjaldt spørsmålet om kraftstasjonen som ligger i Sverige, gir grunnlag for eiendomsskatteinntekter til de norske kommunene. Retten ga kommunene medhold i at skatteloven 18 5 innebærer en forpliktelse for SFS til å fastsette eiendomsskattegrunnlag for kommunene. Retten kom også til at NTE skal betale naturressursskatt til Røyrvik og Lierne kommuner, og at SFS er forpliktet til å fastsette naturressursskattegrunnlag i medhold av skatteloven Dommen er rettskraftig. 6 LVK årsberetning 2013 Aktuelle saker

7 Hjemfallskraft-saken er hjemfallskraft kraft som tas ut i henhold til vilkår for konsesjon Kommunene Balestrand, Gaular, Høyanger, Kvam, Odda og Ullensvang, har reist sak mot staten (v/sfs) om beregning av grunnlaget for grunnrenteskatten og eiendomsskatten, jf sktl og18 5. Kommunene krever at kraftuttaket som følge av hjemfallsretten verdsettes til oppnådde priser, ikke spotmarkedspris. Saken er berammet til juni 2014 i Oslo tingrett. Produksjonsrelaterte nettanlegg II SKS mot Gildeskål kommune Salten Kraftsamband (SKS) har saksøkt Gildeskål kommune med påstand om at kommunen ikke har adgang til å skrive ut eiendomsskatt på selskapets produksjonsrelaterte kraftlinjer. Saken ble stanset i påvente av Frostating lagmannsretts dom i KVO-saken om samme tema. Lagmannsretten kom i dom 2. november 2011 til at KVOs kraftlinje på 132 kv fra Savalen til Trondheim var eiendomsskattepliktig, men Salten Kraftsamband har likevel ønsket å gjennomføre rettsaken mot Gildeskål kommune. Hovedforhandling er berammet til april LVK er orientert om mer enn 15 klagesaker om samme tema. Ny vannkraft i 2013, endelige tillatelser og utbygging Prosentvis endring i nyttbart tilsig etter oppdatert tilsigserie Produksjon i GWH Samlet Konsesjon/fritak Konsesjon/-fritak Ny Ny produksjon produksjon Samlet Småkraftverk Småkraft (<10 (<10 MW) MW) O/U-prosjekter O/U-prosjekter Vannkraft Vannkraft Totalt Totalt i 2013 i 2013 (GWh) (GWh) Kilde: NVE ,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4, Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Kilde: Meteorologisk Institutt 3,3 3,7 2,7 2,2 4,4 3,7 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 1, ,3 3,8 7,6 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 3,3 Gjennomsnitt LVK årsberetning 2013 Aktuelle saker 7

8 Revisjon av konsesjonsvilkår og EUs vanndirektiv Et vannkraftanlegg har spesielt lang levetid, og store deler av dagens vannkraftproduksjon skjer i anlegg som er eldre enn år. Noen anlegg er dobbelt så gamle, men likevel i drift. Med så gamle utbyggingstillatelser sier det seg selv at det er behov for å oppdatere datidens konsesjonsvilkår til et nivå som bedre harmoner med samtidens syn på balansen mellom energiproduksjon og naturinngrep. Vassdragslovgivningen inneholder et såkalt revisjonsinstitutt, som gir anledning til hvert 30. år å foreta nødvendige oppdateringer. EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, ble implementert i norsk rett i Direktivets målsetning er å beskytte og om mulig forbedre den økologiske tilstanden i ferskvann, herunder regulerte vassdrag. Målsetningen er derfor langt på vei sammenfallende med revisjonsinstituttets målsetning. Revisjon av konsesjonsvilkår for gamle vannkraftkonsesjoner og arbeidet med vanndirektivet har vært et viktig saksfelt for LVK i flere år, og har stått høyt på agendaen også i LVK har de senere årene hatt et eget utvalg bestående av representanter fra kommuner med revisjonssaker, og som har til oppgave å følge opp revisjonssakene for LVK, først og fremst på et politisk nivå. Utvalget ledes av ordfører Bjarne Eiolf Holø fra Lom. Utvalget har vært samlet til ett fysisk møte i Videre har landsstyret hatt fokus på revisjonssakene gjennom året, og sekretariatet har fulgt opp med et kontinuerlig arbeid med revisjoner og vanndirektivet. I oktober la NVE og Miljødirektoratet frem en felles rapport, «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 Nasjonal gjennomgang og forslag til prioriteringer». I rapporten er over 100 vassdrag blitt prioritert med dokumentert behov for minstevannføringer og/eller magasinrestriksjoner i kommende revisjonssaker. Rapporten legger opp til en mer balansert avveiing mellom miljøhensyn og kraftproduksjon enn praksis i tidligere revisjonssaker. For eldre vannkraftverk er det færre miljøkrav, og flere av disse kraftverkene har store konsekvenser for vassdrags miljøet. Vanndirektivet krever at det foretas grundige vurderinger av myndighetene for miljøforbedringer og at ansvarlige myndigheter sørger for at tiltak blir iverksatt innen fristene i direktivet. I 2011 klaget LVK sammen med andre interesseorganisasjoner for miljø, friluftsliv og fiske inn norske myndigheter for EFTAs overvåkingsorgan ESA. Klagerne gjorde gjeldende at norske myndigheter ikke etterlever vann direktivets krav til miljøforbedringsprosesser i regulerte vassdrag, og at de norske revisjonsreglene snarere ble brukt som hindre mot og ikke verktøy for nødvendige miljøforbedringer. «ESA-saken» avstedkom omfattende korrespondanse i 2013 mellom norske myndigheter og ESA, uten at det hittil er truffet noen avgjørelse av ESA. ESA har likevel i korrespondansen med norske myndigheter slått fast at gjeldende regler om revisjon av konsesjonsvilkår hvert 30. år ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre miljø forbedrende tiltak hvert sjette år, slik vanndirektivet forutsetter. ESAs kritikk er i tråd med LVKs hovedanliggende om at norske revisjonsregler må innordnes vanndirektivets krav til raskere og hyppigere miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Norske myndigheter bøyde i 2013 av for noe av kritikken fra ESA, men det gjenstår å se hva ESAs endelige syn på norske myndigheters praktisering av vanndirektivet er. Som en enstemmig energi- og miljøkomite på Stortinget har uttalt, kan selv en beskjeden minstevannføring i eldre tørrlagte vassdrag gi store miljøforbedringer. Vanndirektivet pålegger norske myndigheter å foreta konkrete vurderinger i regulerte vassdrag med sikte på å avdekke hvor slike miljøforbedringer kan oppnås uten vesentlige tap av kraftproduksjon og verdiskaping. 8 LVK årsberetning 2013 Aktuelle saker

9 LVK har videre vært opptatt av at arbeidet med vannforskriften og utarbeiding av vannforvaltningsplaner krever mer økonomiske ressurser i vannregioner og vannområder. Dette er viktig for å sikre gode prosesser, medvirkning og et godt faglig grunnlag for planene. Det er i dag et betydelig økonomisk etterslep i finansieringen av den nye vannforvaltningen. I en felles kronikk i Bergens Tidende har LVK sammen med Fiskeri og havbruksnæringens landsforening, Norges Bondelag, Norsk Havneforening, Norsk Vann, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) krevd økt finansiering av vannforvaltningen over statsbudsjettet. Advokat Tine Larsen har i 2013 representert LVK i en nasjonal referansegruppe om vanndirektivet og ny vannforvaltning. Kraftlinjer Det skal i årene fremover investeres betydelige beløp i nye kraftlinjer og nettanlegg for å sikre strømforsyningen, legge til rette for økonomisk vekst og for å redusere klimautslippene. Eksempelvis skal Statnett alene investere 70 milliarder kroner i nye kraftlinjer. Investeringene i nytt sentralnett vil berøre en lang rekke kommuner, og innebærer store arealbeslag og naturinngrep. Mange av prosjektene og dermed inngrepene vil komme i LVKs medlemskommuner. LVK har derfor i 2013 trappet opp det politiske arbeidet med å styrke kommunenes rettigheter ved utbygging av store kraftlinjer. Det norske vannkraftregimet har i mer enn hundre år lagt til grunn at berørte lokalsamfunn har en legitim rett til en andel av den verdiskapingen som deres naturressurser gir opphav til for storsamfunnet. Energiutvalget, NOU 2012:9 foreslo å overføre dette prinsippet til store kraftlinjer gjennom innføring av en kompensasjonsordning til vertskommuner for store ledningsprosjekter. LVK arrangerte 2. desember 2013 et seminar om Statnetts nettutviklingsplan og vertskommunenes oppgaver og rettigheter ved utbygging av store kraftledninger. Kommunenes rolle i planprosessen og som eiendomsskattekreditor var sentrale temaer. Også kommuner som ikke var medlem av LVK, men som har kraftlinjer, var invitert. Til sammen var det 86 deltakere fra 48 kommuner til stede på seminaret. Kommunene som deltok på seminaret vedtok en uttalelse fra seminaret med krav om at: Kommunene må involveres bedre i nettutviklingsplanene Uklarhet om takseringsprinsipper for eiendomsskatt på nettanlegg må ryddes av veien Regjeringen må følge opp energiutredningens forslag om kompensasjon til berørte lokalsamfunn for avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftlinjer Konsesjonskraft Sammen med Kommunekraft AS krevde LVK i 2013 at Olje- og energidepartementet legger til grunn oppdatert tilsigsserie som delingsfaktor ved fastsettelse av konsesjonskraftprisen for Bakgrunnen er at normal årsproduksjon av norsk vannkraft har økt fra 124,5 til 130,5 TWh etter at tiåret er byttet ut med i de 30 år lange tilsigsseriene som brukes som beregningsgrunnlag for årsproduksjonen. Nyttbart tilsig for den oppdaterte 30-årsperioden har økt med 3,3 % grunnet økte nedbørsmengder sammenliknet med forrige 30-årsperiode. Olje- og energidepartementet avviste i første omgang å endre grunnlaget for fastsettelsen av konsesjonskraftprisen i 2014, med begrunnelse at det vil kreve en mer detaljert beregning for alle kraftverk enn hva man foreløpig har gjennomført. LVK vil følge opp dette videre for kommende år. LVK årsberetning 2013 Aktuelle saker 9

10 Stortingsvalg og ny regjering Medlemskommunenes interesser er avhengig av at LVK har god politisk kontakt med stortingspartiene i både posisjon og opposisjon, og med den til enhver tid sittende regjering. LVK jobber kontinuerlig for å øke kunnskapen og forståelsen for vertskommunenes interesser i det politiske miljøet og blant partiene. I 2013 har LVK gitt innspill til partiene i forbindelse med arbeidet med partiprogram for stortingsperioden , og har arbeidet med å knytte kontakter med sentrale politikere innenfor LVKs fagområder både i det nye stortinget og i den nye regjeringen. Møter Seminarer Kurs Landsmøtet Landsmøtet ble avholdt i Bergen august, og samlet 336 representanter fra 98 kommuner, og med tillegg av gjester og foredragsholdere. I tillegg til behandling av landsmøtesaker, var det på landsmøtet både politisk, faglig og sosialt program. Det var faglige foredrag om eiendomsskatt og vannkraft og miljø ved sekretariatet. Senterpartileder og statsråd Liv Signe Navarsete og stortingsrepresentant for FrP Ketil Solvik-Olsen møtte landsmøtet til duell om aktuelle LVK-saker, blant annet om om eierskap til vassdragsressursene, vertskommunenes andel av verdiskapningen og forholdet mellom kraftproduksjon og naturmiljø. Landsmøtet vedtok enstemmig vedtektsendringer som har vært til grundig behandling i organisasjonsutvalg og landsstyre siden forrige landsmøte. Viktige endringer av vedtektene er kortere valgperioder for landsstyremedlemmene (fra 4 til 2 år), samt kortere maksimal funksjonstid som landsstyremedlem (fra 12 til 10 år). Landsmøtet i Bergen, Ketil Solvik-Olsen. Liv Signe Navarsete. 10 LVK årsberetning 2013 Leiaren har ordet

11 Bilder fra LVKs landsmøte i Bergen LVK årsberetning 2013 Leiaren har ordet 11

12 Samtidig viste landsmøtet at gjeldende vedtektsordning med valg av landsstyremedlem i hvert enkelt fylke mangler nødvendige samordnende virkemidler for så vidt gjelder partipolitisk og kjønnsmessig sammensetning av landsstyret. Landsstyret bestemte derfor i etterkant av landsmøte, at valgordningen må opp til ny vurdering på neste landsmøte, og innledet i 2013 en prosess mot utforming av nye vedtektsendringer på de nevnte punkter. Frem til neste landsmøte er den skjeve partipolitiske sammensetningen i landsstyret blitt avbøtet ved at ordførere fra sittende regjeringsparti er trukket mer aktivt inn i LVK-arbeidet, samt at tre vararepresentanter til landsstyret har fått fast møte- og talerett på landsstyremøtene. På landsmøtet takket Børre Rønningen av etter ti år som leder i LVK. Torfinn Opheim (52) ble enstemmig valgt av landsmøtet som ny LVK-leder. Han har tidligere vært ordfører i Sauda kommune, og de siste åtte årene stortingsrepresentant for Arbedierpartiet. LVK-skolen: Energirett og eiendomsskatt I 2013 startet LVK opp LVK-skolen, som er et nettbasert kursopplegg for politikere og administrativt ansatte i LVKs medlemskommuner. Det er etablert to kurs på LVK-skolen i 2013: «Energirett i kommunene» og «Eiendomsskatt i kommunene». Formålet med kursene er å sette kursdeltakerne bedre i stand til å forvalte kommunens interesser i vannkraftsammenheng. Kursene er spesialtilpasset behovene i LVKs medlemskommuner, og passer for alle som følger opp kraftsaker for kommunen både administrativt og politisk. LVK-skolen har inngått et samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Fullført kurs med innlevering av obligatoriske oppgaver underveis i studietiden og bestått hjemmeeksamen kvalifiserer til 15 studiepoeng for hvert av kursene. «Energirett i kommunene» ble gjennomført første gang våren 2013, og nytt kurs ble satt i gang høsten (og strakk seg over til 2014). På kurset ble gjennomgått aktuelle temaer som kraftkommunenes rettigheter, konsesjonsprosessen, den nye vannforvaltningen, hvordan håndtere nye utbygginger i kommunen m.m. Grunnleggende juridisk metode til bruk i energiretten, kraftskatteordningen, og miljørettslige rammer for vannkraft og revisjon av konsesjonsvilkår var også sentrale temaer. Våren 2013 hadde kurset 61 deltakere, hvorav 46 deltakere gikk opp til eksamen for å ta studiepoeng. På kurset som startet opp høsten 2013 var det 27 deltakere, hvorav 19 tar studiepoeng med obligatorisk eksamen våren På kurset «Eiendomsskatt i kommunene» gjennomgås eiendomsskatteloven, relevante deler av forvaltningsloven og kraftskatteregimet. Kurset er innrettet mot praktiske, økonomiske og juridiske problemstillinger i kommunen, og passer for administrativt ansatte, politikere og medlemmer av nemndene. Kurset vil gi en innføring i juridisk metode og god kunnskap om eiendomsskatteloven, forvaltningsloven anvendt på eiendomsskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg. Kurset ble satt opp første gang høsten 2013 med avslutning på nyåret Kurset hadde 34 deltakere, hvorav 31 tar studiepoeng og er oppmeldt til obligatorisk eksamen vinteren Med bakgrunn i de svært positive tilbakemeldingene vil det bli arrangert nye kurs høsten LVK årsberetning 2013 Leiaren har ordet

13 Seminar om konsesjonskraft Det årlige konsesjonskraftseminaret ble avholdt 29. mai i samarbeid med Kommunekraft AS. Det var 77 deltakere fra 47 kommuner og fylkeskommuner på konsesjonskraftseminaret. Seminar om eiendomsskatt Det årlige eiendomsskatteseminaret ble avholdt 30. mai med 72 deltakere fra 40 kommuner. Seminar om kraftlinjer LVK arrangerte seminar om kraftlinjer, se under aktuelle saker. Seminaret ble avholdt 2. desember, det var 86 deltakere fra 48 kommuner på seminaret. Informasjon På LVKs hjemmesider publiseres og oppdateres fagartikler om aktuelle LVK-saker. En del fagstoff er forbeholdt medlemskommuner og krever innlogging. På hjemmesidene legges aktuelle nyhetssaker og informasjon ut som LVK-nytt. I 2013 ble det publisert 48 LVK-nytt på hjemmesidene. Det ble publisert 10 medlemsnytt på hjemmesiden. Medlemsnytt er intern informasjon som kun er ment for medlemskommunene, og tilgang til disse krever innlogging. LVK har også en Facebook-profil som brukes aktivt. Her deles LVK-nytt, aktuelle nyhetssaker, bilder fra LVK-arrangementer og andre oppdateringer fra LVKs aktiviteter. LVK har trykket opp en ny og oppdatert versjon av Grunnboken Kraft og Kommuner. LVK har utgitt et nytt hefte: Nye miljøvilkår i eldre vannkraftanlegg om vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår. LVK årsberetning 2013 Leiaren har ordet 13

14

15 Organisasjonen og organisasjonssaker Medlemskommunene LVK er en partipolitisk nøytral organisasjon, men de saker organisasjonen arbeider med, er av utpreget politisk karakter. Det personlige og politiske nettverket LVK drar nytte av gjennom sine medlemskommuner, er av stor betydning i det arbeid LVK utfører mot det sentrale politiske miljø. LVK har i 2013 hatt 174 medlemskommuner. LVK har et høyt og stabilt medlemstall. Det store medlemstallet er viktig for LVKs gjennomslagskraft, og den stabile medlemsmassen er også et uttrykk for en bred oppslutning om det arbeid organisasjonen utfører. LVK har medlemmer i 16 av landets 19 fylker. Følgende kommuner er medlem: Østfold: Askim, Marker, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg Hedmark: Oppland: Buskerud: Telemark: Aust-Agder: Alvdal, Engerdal, Folldal, Kongsvinger, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre-Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vågå, Øystre Slidre Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal, Ål Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Iveland, Valle, Åmli Vest-Agder: Audnedal, Flekkefjord, Kvinesdal, Lindesnes, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral Rogaland: Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Sauda, Suldal LVK årsberetning 2013 Organisasjonen og organisasjonssaker 15

16 Hordaland: Sogn og Fjordane: Møre og Romsdal: Eidfjord, Etne, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Masfjorden, Modalen, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss Askvoll, Aurland, Balestrand, Bremanger, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Stryn, Vik, Årdal Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sunndal, Surnadal, Vanylven, Ørsta Sør-Trøndelag: Nord-Trøndelag: Bjugn, Hemne, Klæbu, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Roan, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal, Åfjord Grong, Inderøy, Lierne, Meråker, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Verran Nordland: Troms: Finnmark: Ballangen, Beiarn, Bindal, Bodø, Brønnøy, Evenes, Fauske, Gildeskål, Grane, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Narvik, Rana, Rødøy, Saltdal, Sortland, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Vefsn Bardu, Berg, Gratangen, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Skånland, Storfjord Alta, Berlevåg, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Sør-Varanger 16 LVK årsberetning 2013 Organisasjonen og organisasjonssaker

17 Medlemskartet LVK årsberetning 2013 Organisasjonen og organisasjonssaker 17

18 Landsstyret Landsstyret i 2013 har hatt 3 landsstyremøter og et styreseminar hvor også landsstyrets varamedlemmer deltok. Sommermøtet ble arrangert på Island hvor også representanter fra LVKs islandske søsterorganisasjon deltok. Landsstyret har etter landsmøtet hatt følgende sammensetning: Fylke Representanter Telefon Mobil E-post Leder Torfinn Opheim torfinn.opheim@lvk.no Østfold Formannskapsmedlem Trygve Westgård, Askim t-eiwe@online.no Rådmann Unni Skaar, Sarpsborg (vara) unni.skaar@sarpsborg.com Hedmark Formannskapsmedlem Ole Gustav Narud, Åmot ole.narud@hihm.no Varaordfører Gunveig Eggen, Engerdal (vara) gunveigeggen@hotmail.com Oppland Administrasjonssjef Ola Helstad, Lom ola.helstad@lom.kommune.no Ordfører Lars Kvissel, Vestre Slidre (vara) ordforar@vestre-slidre.kommune.no Buskerud Formannskapsmedlem Erik Kaupang, Hol erik.kaupang@hol.kommune.no Ordfører Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal (vara) eli.hovd.prestegarden@ nore-og-uvdal.kommune.no Telemark Ordfører Sven Tore Løkslid, Hjartdal sven.tore.lokslid@hjartdal.kommune.no Ordfører Solveig Sundbø Abrahamsen, Seljord (vara) solveig.abrahamsen@seljord.kommune.no Aust-Agder Ordfører Jon Rolf Næss, Bykle jon.rolf.naess@bykle.kommune.no Ordfører Tarald Myrum, Valle (vara) tarald.myrum@valle.kommune.no Vest-Agder Ordfører Oddmund Ljosland, Åseral Oddmund.ljosland@aseral.kommune.no Ordfører Jonny Liland, Sirdal (vara) jonny.liland@sirdal.kommune.no Rogaland Kommunestyremedlem, Roar Obrestad, Suldal roar.obrestad@suldal.kommune.no Ordfører Trine Danielsen, Hjelmeland (vara) ordforar@hjelmeland.kommune.no Hordaland Ordfører Anved Johan Tveit, Eidfjord anved-johan.tveit@eidfjord.kommune.no Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Ordfører Knut Moe, Modalen (vara) knut.moe@modalen.kommune.no Rådmann Arve Varden, Høyanger arve.varden@hoyanger.kommune.no Rådmann Kjellaug Ekse Brekkhus, Balestrand (vara) kjellaug.brekkhus@balestrand.kommune.no Ordfører Mons Otnes, Surnadal mons.otnes@surnadal.kommune.no Formannskapsmedlem Line Flåtten, Rindal (vara) Line.flaatten@svorka.net Ordfører Inga Balstad, Selbu inga.balstad@selbu.kommune.no Ordfører Jarle Martin Gundersen, Klæbu (vara) jarle.martin.gundersen@klabu.kommune.no Varaordfører Bjørn Aasvold, Meråker bj-aasvo@online.no Formannskapsmedlem Bertil Jønsson, Røyrvik (vara) nenarjo@online.no Nordland Ordfører Asgeir Almås, Hattfjelldal asgeir.almas@hattfjelldal-kommune.no Ordfører Siv Anita Brekke, Fauske (vara) siv.anita.brekke@fauske.kommune.no Troms Rådmann Hege Walør Fagertun, Bardu hege.walor.fagertun@bardu.kommune.no Ordfører Helene Rognli, Måselv, vara helene.rognli@malselv.kommune.no Finnmark Varaordfører Bjørn Pedersen, Lebesby post@revisjonnordkyn.no Ordfører Cecilie Hansen, Sør-Varanger (vara) cecilie.hansen@svk.no Leder for Landsstyret, Torfinn Opheim, har sittet i kommunestyret i Sauda fra som ordfører fra 1999 og ble valgt inn på stortinget fra Landsstyrets nestleder, Hege Walør Fagertun, har vært rådmann i Bardu siden Hun har tidligere også vært rådmann i Salangen kommune. 18 LVK årsberetning 2013 Organisasjonen og organisasjonssaker

19 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har hatt 4 møter i Etter landsmøtet i august har arbeidsutvalget hatt følgende sammensetning: Leder: Østafjelske: Vestafjelske: Nordafjelske: Torfinn Opheim, Sauda Trygve Westgård, Østfold som medlem og Erik Kaupang, Buskerud som varamedlem. Anved Johan Tveit, Hordaland som medlem og Roar Obrestad, Rogaland som varamedlem. Hege Walør Fagertun, Troms som medlem og Inga Balstad, Sør-Trøndelag som varamedlem. Torfinn Opheim Trygve Westgård Anved Johan Tveit Hege Walør Fagertun Energiutvalget Energiutvalget har hatt 5 møter i 2013 og har hatt følgende sammensetning etter årsmøtet i Energirådet 29. mai: Region Medlem Telefon E-post Østfold, Hedmark og Oppland Ola Helstad, Lom ola.helstad@lom.kommune.no Buskerud og Telemark Rune Lødøen, Tinn rune.lodoen@tinn.kommune.no Agderfylkene og Rogaland Tallak Hoslemo, Bykle tallak.hoslemo@bykle.kommune.no Hordaland og Sogn og Fjordane Ingrid Heradstveit Guddal ingrid.guddal@odda.kommune.no Møre og Romsdal og Trøndelag Gudbjørn Berggård, Tydal gunnbjorn.berggard@tydal.kommune.no Nordland, Troms og Finnmark Håkon Økland, Hemnes hakon.okland@hemnes.kommune.no LVK årsberetning 2013 Organisasjonen og organisasjonssaker 19

20 Eiendomsskatteutvalget Eiendomsskatteutvalget har avholdt 6 møte i 2013 og har hatt følgende sammensetning etter årsmøte 30. mai: Region Medlem Telefon E-post Østfold, Hedmark og Oppland Trond Christensen, Askim trond.christensen@askim.kommune.no Tom Nøvik, Nord-Fron tom.novik@nord-fron.kommune.no Vara: Per Østigård, Tynset per.ostigard@tynset.kommune.no Buskerud og Telemark Gry Åsne Wienenga, Vinje gwi@vinje.kommune.no Olav Bjørn Bakken, Tokke olav.bjorn.bakken@tokke.kommune.no Vara: Geir Tretterud, Ål geir.tretterud@aal.kommune.no, Agder og Rogaland Svein Ove Nepstad, Åseral sne@aaseral.kommune.no Hordaland og Sogn og Fjordane Nordland, Troms og Finnmark Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Ann Ebeltoft, Bykle ann.ebeltoft@bykle.kommune.no Vara: Dagfinn Helland, Suldal dagfinn.helland@suldal.kommune.no Kjellaug Brekkhus, Balestrand kjellaug.brekkhus@balestrand.kommune.no Anne Erdal, Odda anne.erdal@odda.kommune.no Vara: Øivind Olsnes, Modalen oivind.olsnes@modalen.kommune.no Hege Walør Fagertun, Bardu hege.walor.fagertun@bardu.kommune.no Oddlaug Didriksen, Gildeskål didodd@gildeskal.kommune.no, Vara: Ivar Fagereng, Rana idar.fagereng@rana.kommune.no Marthe Rønning Græsli, Tydal marthe.ronning.grasli@tydal.kommune.no Per Ove Dahl, Sunndal per.ove.dahl@sunndal.kommune.no Vara: Daniel Kvisten, Klæbu daniel.kvisten@klabu.kommune.no Revisjonsutvalget Revisjonsutvalget har hatt ett møte i 2013, og hatt følgende sammensetning: Representanter Telefon E-post Bjarne Holø, ordfører, Lom leder bjarne.eiolf.holo@lom.kommune.no Inga Balstad, ordfører, Selbu 1. nestleder inga.balstad@selbu.kommune.no Arne Vinje, ordfører, Vinje 2. nestleder ordforaren@vinje.kommune.no Trine Danielsen, ordfører, Hjelmeland trine.danielsen@hjelmeland.kommune.no Eli Hovd Prestegården, ordfører, Nore og Uvdal eli.hovd.prestegarden@nore-og-uvdal.kommune.no Tony Kjøl, ordfører, Hol tony-arild.kjol@hol.kommune.no Arne Nysted, ordfører, Bardu arne.nysted@bardu.kommune.no Johan Petter Røssvold, fskmedlem, Rana jpettroe@online.no Mons Otnes, ordfører, Surnadal mons.otnes@surnadal.kommune.no Ståle Refsti, ordfører, Sunndal stale.refstie@sunndal.kommune.no Jonny Liland, ordfører, sirdal jonny.liland@sirdal.kommune.no Torfinn Opheim, leder LVK torfinn.opheim@lvk.no 20 LVK årsberetning 2013 Organisasjonen og organisasjonssaker

21 Sekretariatet Advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Ulf Larsen er alle advokater ved Høyesterett og partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA i Oslo, og utøver samlet sekretariatsfunksjonen i LVK. Andre advokater i firmaet bistår ved behov. Nærmere presentasjon av Advokatfirmaet Lund & Co DA og sekretariatet i LVK finner du på Vigdis Ekeland og Therese Sønvisen er merkantile sekretærer for LVK. De tilrettelegger alle LVK-arrangementer, har ansvar for møte- og reisevirksomheten, arkivfunksjonen og den daglige kontakt med medlemskommunene. Kommunekraft AS Kommunekraft ble stiftet i 1993, med formål å bistå aksjonærkommuner med omsetning av konsesjonskraft. Ved utløpet av 2013 hadde Kommunekraft foruten LVK 129 primærkommuner og 8 fylkeskommuner som aksjonærer. Styret har hatt denne sammensetning: Navn Telefon E-post Arvid Lillehauge, styreleder arvid.lillehauge@hoyanger.kommune.no Kjell-Idar Juvik, Hemnes kjell-idar.juvik@stortinget.no Benthe Bondhus, Hordaland benth-bo@knett.no Inga Balstad, Selbu inga.balstad@selbu.kommune.no Solveig S. Abrahamsen, Seljord solveig-sundbo.abrahamsen@stortinget.no Kommunekraft AS har i 2013 hatt fire styremøter og regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr Generalforsamling ble avholdt 29. mai LVKs sekretariat er også sekretariat i Kommunekraft AS. LVK årsberetning 2013 Organisasjonen og organisasjonssaker 21

22 Regnskap Resultatregnskap pr Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader Netto finansposter ORDINÆRT RESULTAT ( ) ( ) ÅRSRESULTAT ( ) ( ) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital 4 ( ) ( ) Sum overføringer og disponeringer ( ) ( ) 22 LVK årsberetning 2013 Regnskap

23 Balanse pr Note EIENDELER Anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i foretak i samme konsern Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD LVK årsberetning 2013 Regnskap 23

24 Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kapittel 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kapittel 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Presiseringer mht regnskapsprinsipper Inntektsføring Inntektsføring av medlemskontingenter skjer ved årlig fakturering. Seminaravgifter inntektsføres ved fakturering i det år seminarene avholdes. Korresponderende utgifter til seminaret finnes under Annen driftskostnad. Note 1 Inntekter Medlemskontingent LVK skole kursavgift Landsmøte seminaravgift, avgiftsfritt Seminaravgift Regionmøter og seminarer Salg Deltakeravgift LVK-Ung Salg Eiendomsskatt seminar Omkostninger/utlegg Salg jubileumsbok avg.fritt Kursavgift LVK skole avgiftsfritt Sum inntekter Medlemskontingenten er LVKs hovedinntektskilde, og bygger på medlemskommunenes inntekter fra naturressursskatt og konsesjonsavgifter. Bakgrunnen for disse kontingentparametere er at de begge er forholdsvis stabile over tid og gir et uttrykk for kommunenes ulike kraftinntekter. Fordelingen mellom naturressursskatten og konsesjonsavgiftene i kontingentgrunnlaget er 1,1 % av konsesjonsavgiftene og 1,1 % av 1/3 av naturressurs skattene og ved indeksreguleringer av konsesjonsavgiftene, som skjer automatisk hvert 5. år. Regionmøte og seminarer. Inntektene stammer fra deltakeravgift fra medlemskommunene på LVKs regionmøter og seminarer. Inntektene motsvares av utgiftene som er henført under LVKs organisasjonskostnader. 24 LVK årsberetning 2013 Regnskap

25 Note 2 Lønnskostnad Selskapet har hatt 1 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt Ytelser til ledende personer og revisor 2013 Daglig leder Styremedlemmer Bedriftsforsamling 0 Revisjonshonorar, som består av: Revisjon Attestasjonsoppgaver 0 Skatterådgivning 0 Andre tjenester Samlet honorar til revisor Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven. Note 3 Annen driftskostnad I denne posten ligger utgifter i forbindelse med landsmøter, landsstyremøter, regionmøter, arbeidsutvalgsmøter og seminarer, samt utgifter til sekretariat, juridisk bistand, trykking, data mv. Også utgifter til regnskapsførsel, kontordrift, tidsskrifter og litteratur er inkludert. Det samme gjelder reisekostnader for ledelse, styre og administrasjon. Hovedtyngden av LVKs virksomhet ligger i sekretariatet, som ved siden av løpende juridisk rådgivning utarbeider LVK-Nytt, forslag til dagsorden for landsmøte, landsstyre og arbeidsutvalg og referater fra samme, og for øvrig har ansvaret for korrespondansen med myndigheter, medlemskommuner, media, kraftforsyningen og andre aktører. LVK årsberetning 2013 Regnskap 25

26 Note 4 Annen egenkapital Reservefond Kapitalkonto Sum egenkapital Pr Tilført fra årsresultat Anvendt til årsresultat Andre transaksjoner Pr Andre transaksjoner består av: Mottatt tilbakebetaling av ansvarlig lån på kr ,- fra Kommunekraft AS er lagt til EK. Note 5 Aksjer i andre selskap Organisasjonen eier 183 aksjer (57,2 %) i Kommunekraft AS. Aksjene er bokført til kostpris. Note 6 Andre fordringer Lønns- og reiseforskudd Andre forskuddsbetalte kostnader Påløpt renteinntekt Oppgjørskonto merverdiavgift Sum andre fordringer Note 7 - Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr i år kr og utgjorde pr i fjor kr LVK årsberetning 2013 Regnskap

27

28 28 LVK årsberetning 2013 Regnskap

29 LVK årsberetning 2013 Regnskap 29

30 Rammebudsjett DRIFTSINNTEKTER Inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Lønn/godtgjørelser Annen driftskostnad Sum ordinære driftskostnader Driftsresultat ( ) ( ) Ekstraordinære driftskostnader IKT/data/hjemmesider FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader Sum finansposter DISPONIBELT RESULTAT LVK årsberetning 2013 Rammebudsjett

31 Dette er LVK LVKs hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i saker om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. LVKs formålsbestemmelse lyder etter vedtaket i landsmøtet i august 2011: «LVK har som formål å ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål med tilknytning til kraftutbygging, energi, kommuneøkonomi og naturmiljø. Beskatning av kraftanlegg og andre økonomiske og naturfaglige rammebetingelser for energiforsyningen står sentralt i arbeidet. LVK skal delta i den energipolitiske debatten og bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde. LVK vil ikke engasjere seg i konkrete fordelingsspørsmål medlemskommunene imellom, med mindre de berørte kommuner ønsker det. LVK er partipolitisk nøytral. Arbeidet skjer innenfor rammen av det arbeidsprogram landsmøtet til enhver tid har vedtatt.» Organisasjonen bistår kommunene i energipolitiske spørsmål. LVK gir faglig og juridisk bistand i spørsmål om nyutbygging, opprusting og utvidelse av eksisterende verk, hjemfall, revisjon av vilkår, skatte- og avgiftsspørsmål, konsesjonskraft og kraftomsetning. Spørsmålene krever en betydelig spesialkompetanse som kommunene enkeltvis ikke kan vise overfor utbyggere og offentlige myndigheter. Sakene er ofte av stor økonomisk betydning for kommunene. LVKs oppgave er å medvirke til at kommunene mottar en varig andel av den verdiskapning som skjer i distriktet. En må vente at de energipolitiske spørsmål også i fremtiden vil stå sentralt. Ved inngangen til 2014 hadde organisasjonen 173 medlemmer, eller mer enn 40% av landets primærkommuner. Kommunene dekker ca 65 % av landets flateinnhold, men innbyggertallet utgjør ca 17 % av landets folketall. LVK-kommunene er med andre ord i hovedsak distriktskommuner med spredt bosetting. Den kraftproduksjon fra vannkraft som finner sted i Norge, skjer i LVK-kommunene. LVK er en ad-hoc organisasjon uten fast ansatte. Dette bidrar til en kostnadseffektiv drift, hvor aktuelle saker prioriteres. Organisasjonen er bygget opp slik: Landsmøtet Landsmøtet er LVKs øverste organ, og holdes hvert annet år. Alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsstyret Landsstyret består av en representant med personlig vararepresentant fra hvert fylke og leder valgt av Landsmøte. Valg av landsstyrerepresentant med personlig vararepresentant foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på lands møtet. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget består av fire medlemmer. Disse velges av og blant landsstyremedlemmene, og er sammensatt slik at det består av en representant for det Nordafjelske, en for det Østafjelske og en for det Vestafjelske, samt leder valgt på landsmøtet. Arbeidsutvalget velges for to år. Kommunekraft AS Etter initiativ fra LVK ble Kommunekraft AS stiftet i Aksjene er fordelt på 129 kommuner, 8 fylkeskommuner og LVK. Kommunekraft AS har som formål å formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og å drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av LVKs organer. Sekretariatet yter juridisk bistand til organisasjonen og de enkelte medlemskommuner. Sekretariats funksjonen tilligger Advokatfirmaet Lund & Co DA,

32 LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR er interesseorganisasjon for 173 kommuner som berøres av kraftutbygging eller av anlegg, reguleringer eller andre inngrep i tilknytning til kraft verk. Alle kommuner med kraft utbygging av noe størrelse innenfor sine grenser er medlem. Leder Torfinn Opheim to@lvk.no Sekretariat Advokat Stein Erik Stinessen ses@lundogco.no Advokat Caroline Lund cl@lundogco.no Advokat Ulf Larsen ul@lundogco.no Merkantile sekretærer Vigdis Ekeland ve@lundogco.no Therese Sønvisen ts@lundogco.no Advokatfirmaet Lund & Co DA Akersgata 30 Postboks 1148 Sentrum 0104 Oslo Telefon: Faks: web: lundogco.no LVK web: