Å R S B E R E T N I N G

Transkript

1 ÅRSBERET NING 2014

2

3 4 Lederen har ordet 6 Aktuelle saker 13 Organisasjonen og organisasjonssaker 20 Regnskap 28 Rammebudsjett 29 Dette er LVK LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sin hovedoppgave er å ivareta medlems kommunenes interesser i saker om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. 3

4 Lederen har ordet 2014 var mitt første hele år som leder i LVK. Det har vært et spennende og begivenhetsrikt år, med LVK-aktiviteter på flere saksområder. Det har vært særlig nyttig å erfare verdien av samspillet mellom den utadrettede virksomheten knyttet til de enkelte saksområder og det organisasjonsmessige arbeidet. Et godt organisert og aktivt LVK med nær medlemskontakt er avgjørende for de resultater som oppnås. Regionmøter De faste aktiviteter krever i seg selv stor aktivitet i LVK. I 2014, som er et mellomår mellom landsmøter, dominerte regionmøtene hele vinteren. På alle regionmøtene var det både faglige spørsmål som ble gjennomgått og diskutert, men også politiske temaer som i aller høyeste grad får konsekvenser for våre kommuner ble tatt opp. I så godt som alle regioner ble det vedtatt resolusjoner med bakgrunn i dette engasjementet. Vedtektsendringer Ett av de temaene som ble viet stor oppmerksomhet, er endringer av vedtektene som omhandler valg til landsstyret. Etter valget på landsmøtet i Bergen som viste at vedtektene ikke var tilfredsstillende hva gjelder kjønnsfordeling og spredning i politisk representasjon i landsstyret, var det full enighet om at vedtektene måtte endres. For å få en god forankring på foreslåtte endringer, ble dette diskutert i alle regionmøter. De regler som vil bli foreslått på landsmøtet i Kristiansand er således godt kjent. Revisjoner og Vanndirektiv Det er ingen tvil om at LVK s engasjement i saker om revisjoner av konsesjonsvilkår og oppfølging av EUs Vanndirektiv, har blitt lagt merke til. Ikke minst i OED og hos «bransjen». Etter min mening var det en del misforståelser som forårsaket et heller kjølig forhold mellom de nevnte parter. Derfor var det viktig for meg å raskt komme i dialog for å rydde slike misforståelser av veien. Den mest åpenbare misforståelsen har vært at LVK har ønsket minstevannføring i alle regulerte vassdrag. Dette er helt feil! LVK har vært krystallklar på at det er (verts-)kommunene selv som må vurdere hvorvidt minstevannføring er et alternativ som skal vurderes i vannforvaltningsplanene. LVK som organisasjon har selvsagt ikke kompetanse til å vurdere dette i alle vassdrag. For den berørte kommunen vil spørsmålet om minstevannføring måtte avveies mot de virkninger det vil kunne få for kommunens øvrige interesser. Jeg har derfor deltatt på flere møter med kraftverkseiere der dette har vært tema. Jeg har også hatt med meg sekretariatet når vi har hatt møter med departement. 4 LVK årsberetning 2014 Lederen har ordet

5 «Gamle» og «nye» saker Selv om våre egne aktiviteter og vårt kontinuerlige arbeid med oppfølging av saker som er vedtatt av landsmøtet krever mye arbeid, blir saker som påvirker vårt arbeid også initiert av både «bransjen» og departement. Derfor er kontakten med disse viktig. I stadig større utstrekning merker vi også at den tettere integrasjon i det europeiske energimarkedet påvirker vårt arbeid, sammen med EUs energi- og klimapolitikk. LVK må derfor bruke mer tid på denne delen av aktiviteten fremover. Det nye «markedet» Det er ingen tvil om at vi er inne i en vannkraftepoke. Mange trodde vannkraftutbygging i Norge ble avsluttet med nyttårstalen til daværende statsminister Jens Stoltenberg i år Slik har det ikke blitt. Det bygges mer vannkraft i dag enn på mange år, og myndighetene har de siste årene vedtatt ordninger for å nå målsettinger i el-sertifikat avtalen med Sverige og for å nå fornybarmålene (fornybardirektivet) frem mot år Samtidig legges det flere kabler mot kontinentet og Storbritannia slik at utvekslingen skal skje sømløst. I stadig sterkere ordelag og nesten uten uttrykte betenkninger, knyttes vår fornybarenergi sammen med andre land. At Norge skal bli Europas «Grønne batteri» og på den måten bidra med såkalt balansekraft, ser ut til å være en realitet. LVK sine medlemmer som er vertskap for denne flotte fornybare energien, vet godt hvor energien kommer fra og hva som må til for å foredle denne naturgitte forekomsten til ren energi. Derfor engasjerer vi oss i alle spørsmål som vedrører bruk av våre fornybare naturressurser, slik at prisen for dette forbruket blir riktig. Det gjelder også forbruket av verdifull natur. Torfinn Opheim Leder LVK årsberetning 2014 Lederen har ordet 5

6 Aktuelle saker LVKs årsmelding inneholder en orientering om de viktigste sakene organisasjonen har arbeidet med gjennom året. Orienteringen er ikke uttømmende, men er ment å gi leseren og medlemskommunene et innblikk i hvilke saker organisasjonen er involvert i, og hva landsstyret prioriterer til enhver tid, innenfor rammene av vedtekter og landsmøtevedtak. Både fra LVKs organer, styremedlemmer, leder og sekretariat er det i tillegg en omfattende løpende kontakt med medlemskommuner, myndigheter og andre interesseorganisasjoner, som det vil føre for langt å omtale i årsmeldingen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på kraftanlegg er vertskommunenes viktigste inntektskilde, og utgjør årlig mer enn 2 milliarder kroner i skatteinntekter til de 173 medlemskommunene. Eiendomsskatt generelt har i mange år vært gjenstand for betydelig politisk oppmerksomhet, og fra skattyterhold er det en markant større aktivitet nå enn tidligere knyttet til rettslige og politiske sider ved eiendomsskatten. Dette har ført til en høyere aktivitet også fra LVK og medlemskommunene rundt eiendomsskatt på kraftanlegg. Mal for kommunenes kjøp av takseringstjenester for eiendomsskatteformål LVK utarbeidet i 2014 maler for kommuner som skal kjøpe takseringstjenester for eiendomsskatteformål, siden kommunenes kjøp er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser. Malene trenger tilpasning til de enkelte kommuners situasjon og behov. Maksimumsverdien på eiendomsskatt må fjernes Eiendomsskattereglene for kraftanlegg ble ved årtusenskiftet endret som ledd i kraftskattereformen. Som en overgangsordning innførte Stortinget såkalte minimums- og maksimumsverdier ved eiendomsskattetakseringen. Gjeldende maksimumsverdi på kr 2,74/KWh reduserer eiendomsskatten for en rekke kraftanlegg, og innebærer en indirekte støtte til noen kraftforetak, som ingen andre eiendomsskatteytere mottar. Landsstyret vedtok i 2014 at LVK skal fortsette arbeidet med avvikling av særordningen med maksimumsog minimumsverdi for kraftanlegg. Saken var også et viktig tema på LVKs regionmøter 2014, og vil bli fulgt opp i Skattemessig behandling av kostnader ved damrehabiliteringer konsekvenser for eiendomsskatt LVK har i 2014 arbeidet aktivt overfor Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS) for at kraftverkseiernes kostnader på fyllingsdammer og betongdammer må aktiveres, og ikke fradragsføres direkte. Flere av LVKs medlemmer registrerte reduksjon i eiendomsskatteinntekter fra vannkraftanlegg som følge av slik direkte fradragsføring. SFS har så langt støttet kommunenes syn og nedsatte i 2014 en arbeidsgruppe som skal ta opp endringssaker for kraftanlegg som har fradragsført slike kostnader uriktig. LVK vil forfølge disse prosessene i Sjekkliste for budsjettarbeidet Som tidligere år utarbeidet LVK i 2014 en oppdatert sjekkliste for medlemskommunene for hva som må med i vedtak om eiendomsskatt i forbindelse med budsjettarbeidet. 6 LVK årsberetning 2014 Aktuelle saker

7 Rettssaker om eiendomsskatt Produksjonsrelatert nettanlegg II SKS mot Gildeskål kommune Salten tingretts dom 14. april 2014 og Hålogaland lagmannsrett dom 1. desember 2014 Salten tingrett ga i dom 14. april 2014 Gildeskål kommune medhold i å verdsette og eiendomsbeskatte to produksjonsrelaterte nettanlegg på 22 kv eid av Salten Kraftsamband AS (SKS), samt et administrasjonsbygg, to garasjer og en hytte. SKS anket dommen til lagmannsretten, og Energi Norge og LVK begjærte partshjelp til støtte for henholdsvis SKS og Gildeskål kommune. Hålogaland lagmannsrett kom til samme resultat som tingretten. Gildeskål kommune og LVK fikk med dette medhold i at nettanlegg og byggene skal verdsettes separat med hjemmel i esktl. 8 A-2, ettersom de omtvistede eiendommene ikke er omfattet av definisjonen av kraftanlegg i skatte loven 18-1 annet ledd. Lagmannsrettens dom ble avsagt 1. desember 2014 og er innanket til Høyesterett. Statnett III-saken Eiendomsskatt på kraftlinjer Stavanger tingrett avsa 20. mars 2013 dom i saksanlegg fra Statnett mot kommunene Hol, Hjelmeland og Evje og Hornnes om eiendomsskatt på kraftlinjer med påstand om uriktige verdsettelsesmetoder. Søksmålet nådde ikke frem, men takstene ble opphevet for mangelfulle begrunnelser. Statnett saksøkte i oktober 2014 de samme kommunene, med påstand om at takstene bygger på en uriktig avskrivningsmodell. Saken er berammet til juni LVK har begjært partshjelp til støtte for de tre kommunene, fordi saksanlegget gjelder prinsipielle takseringsspørsmål av betydning for alle kommuner med Statnett-anlegg. Øvrige skattesaker Nedre grense for naturressursskatt I Statsbudsjettet for 2015 foreslo Regjeringen å heve innslagspunktet for naturressursskatt fra 5,5 MVA til 10 MVA. Siden forslaget vil innebære en reduksjon i kommunens inntekter fra naturressursskatt, var LVK kritisk til forslaget. LVK ba Stortinget om ikke å ta forslaget til følge. I Finanskomiteens skatteinnstilling 8. desember 2014 ble ikke forslaget omtalt. Regjeringens forslag om at departementet skal komme nærmere tilbake til innslagspunktet for naturressursskatten ble således stående fast. Revisjon av konsesjonsvilkår og EUs vanndirektiv Regler om modernisering eller revisjon av eldre regulerings- og ervervskonsesjoner kom inn i lovverket i Formålet med reglene er å oppdatere vilkår i konsesjoner for å bøte på skadelige langtidsvirkninger av vannkraftutbygging og -reguleringer og ajourføre vilkårene til dagens miljøstandard. Fra 1992 kan alle konsesjoner undergis revisjon hvert 30 år, og det innebærer at nye vilkår kan tre i kraft 30 år fra konsesjonen ble gitt eller fra forrige revisjon. EUs Water Framework Directive Vanndirektivet har som mål å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i alle vannforekomster, herunder regulerte vassdrag. Vanndirektivet er implementert i norsk rett gjennom vannforskriften, som trådte i kraft 1. januar Vanndirektivet krever at det utarbeides seksårige vannforvaltningsplaner som omfatter alle vannforekomster. Planene skal angi miljømål som minst skal være «god økologisk tilstand» for hver enkelt vannforekomst, og målet skal nås i løpet av planperioden. Miljømålene nås ved at de relevante sektormyndighetene bruker sine virkemidler, som for eksempel endringer av konsesjonsvilkår innenfor planperioden, for å løfte den økologiske tilstanden til «god økologisk tilstand». LVK årsberetning 2014 Aktuelle saker 7

8 For regulerte vassdrag som blir betegnet som Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), kan miljømålet settes noe lavere enn «god økologisk tilstand»; til «godt økologisk potensial». LVK, sammen med flere andre organisasjoner, klaget i 2011 inn norske myndigheter for ESA for mangelfull oppfølging av vanndirektivet. I klagen ble det fremholdt at norske myndigheter feilaktig har gitt revisjonsinstituttet og de tredveårige revisjonsintervaller forrang fremfor de seks-års sykluser for miljøforbedringer vanndirektivet legger til grunn. ESA har ennå ikke truffet vedtak i klagesaken, men i korrespondansen med norske myndigheter har ESA slått fast at den rettsoppfatning klagen bygger på, er en korrekt forståelse av forholdet mellom norsk lovgivning og EU-EØS lovgivningen. Norske myndigheter må hvert sjette år være i posisjon til å kunne endre konsesjoner for å sikre at miljømålet nås også i regulerte vassdrag. 1. juli 2014 ble vannforvaltningsplanene lagt ut på høring frem til 31. desember Forslagene til vannforvaltningsplanene har en del svakheter og mangler. Svakhetene skyldes i stor grad manglende ressurser og veiledning fra sentrale myndigheter og for lave bevilgninger til planarbeidet langt under det nivået Stortinget la til grunn som nødvendig da direktivet ble vedtatt. LVK har også i 2014 bedt om styrket finansiering av planarbeidet. I september arrangerte LVK et seminar om revisjoner og vannforvaltningsplanene for alle medlemskommunene, med innlegg fra sentrale aktører som Miljødirektoratet, NIVA, NVE og berørte kommuner. Seminaret hadde god oppslutning med 46 deltakere. I 2014 har det også vært rettet søkelys mot kommunenes tap av kraftinntekter ved økt slipp av minstevannføring og magasinrestriksjoner. Vannkraftbransjen har overfor kommunene gitt uttrykk for at kommunene vil miste inntekter som følge av tiltak i revisjonsprosesser og vannforvaltningsplaner. LVK laget i 2014 en utredning om hvordan endrede konsesjonsvilkår for eksempel om økt minstevannføring kan påvirke inntektsgrunnlaget for kommunene. Det vil være kommunenes oppgave å avveie sine interesser i kraftinntekter opp mot kommunens interesser i miljøforbedringer i regulerte vassdrag. LVK har også i 2014 vært representert i Nasjonal referansegruppe for arbeidet med vannforskriften og deltatt med innlegg på vegne av LVK under Nasjonal høringskonferanse om vannforvaltningsarbeidet. I revisjonsutvalget i LVK, G35, har det vært ett fysisk møte i Utvalget ledes av Bjarne Eiolf Holø, som er ordfører i Lom kommune. Utvalget orienteres om revisjonssakene og vannforvaltningsplanprosessene, og sekretariatet følger opp utvalgets arbeid. Revisjonssaker og vannforvaltningsplaner vil fortsatt være et viktig saksfelt for LVK i årene fremover. I 2015 vil det bli 2. gangs høring for flere av vannforvaltningsplanene, og målet er at planene i løpet av 2015 skal vedtas i kongelig resolusjon, og deretter oversendes til ESA. Kraftlinjer og Reitenutvalget Lokalsamfunn som berøres av energiprosjekter får i varierende grad økonomisk kompensasjon fra tiltakshaver. Ved utbygging av større vannkraftprosjekter er det i dag rettighetsbaserte ordninger som kompenserer for utbyggingene. Slike ordninger finnes ikke i tilsvarende grad for utbygging av infrastruktur og linjenett. På samtlige regionmøter vinteren 2014, ble det derfor vedtatt å kreve kompensasjon for utbygging av linjenett og elektrisk infrastruktur. 8 LVK årsberetning 2014 Aktuelle saker

9 Også organisering av strømnettet har en vært en viktig sak for LVK i Dette må særlig ses i lys av at Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 5. mai 2014 leverte sin rapport til Olje- og energidepartementet. Utvalget ble ledet av Eivind Reiten. Flere av LVKs medlemskommuner har eierinteresser i kraftforetak, og flere av kommunene er eiere av kraftforetak med overføring av kraft som eneste eller den viktigste oppgaven. Reitenutvalget foreslår å innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nett og annen virksomhet for alle nettselskap. Det foreslås også å redusere antall nettnivåer fra tre til to, slik at regionalnettet blir en del av distribusjonsnettet. Videre foreslår man å innføre såkalte DSO er, slik at de største nettselskapene får et koordinerende ansvar også utenfor sine konsesjonsområder. LVKs landsstyre vedtok 17. september 2014 høringsuttalelse til Reitenutvalgets forslag. Kommunereform Kommunereform har vært et viktig tema for LVK i året som gikk. I januar 2014 nedsatte regjeringen en ekspertgruppe til å utrede kriterier for kommunereform, og i mai 2014 presenterte regjeringen sine planer i Kommuneproposisjonen. Den 12. juni 2014 inngikk regjeringspartiene, Venstre og KrF forlik om kommunereform, hvor det ble slått fast at et tredje forvaltningsnivå på regionalt nivå skal videreføres. I september inviterte landsstyret i LVK statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide og professor i økonomi på Høgskolen i Hedmark Bjarne Jensen, til å holde innlegg om kommunereform. Innleggene dannet grunnlag for LVKs arbeid med kommunereformen. LVK har sett på hvordan kraftrettigheter og kraftinntekter kan påvirkes av en kommunereform, og i desember publiserte LVK den første delutredningen om kommunereform. Det er planlagt ytterligere delutredninger om kommunereform i Konsesjonskraft LVK har i samarbeid med Kommunekraft AS i 2014 utredet spørsmålet om harmonisering av prisregimene for konsesjonskraft før og etter 10. april Spørsmålet har fått fornyet aktualitet etter at Olje- og energidepartementet ba NVE om å utrede saken. I forbindelse med dette arbeidet tok LVK initiativ til å gjennomføre en spørreundersøkelse blant LVKs medlemskommuner for kartlegging av hvor mange kommuner som tar ut konsesjonskraft fra konsesjoner gitt før 10. april 1959 og nivået på selvkostprisen kommunene betaler. LVKs argumenter for sammenslåing av prisregimene ble presentert i en utredning sendt NVE 4. september Resultatene viser at en rekke kommuner betaler selvkostpris som ligger betydelig over OED-prisen på 10,84 øre/kwh for NVEs innstilling er etter det opplyste ennå ikke sendt departementet. LVK vil følge opp saken videre. LVK årsberetning 2014 Aktuelle saker 9

10 Møter Seminarer Kurs Regionmøter Det ble avholdt syv regionmøter i februar og mars 2014: Stavanger, Bergen, Trondheim, Hamar, Tromsø, Kongsberg og Bodø med til sammen 370 deltakere fra medlemskommunene. LVK-skolene: Energirett og eiendomsskatt Høsten 2014 startet en ny runde med LVK-skolene, som er et nettbasert kursopplegg for politikere og administrativt ansatte i LVKs medlemskommuner. Det er etablert to kurs på LVK-skolen: «Energirett i kommunene» og «Eiendomsskatt i kommunene». Kursene er innrettet mot praktiske, økonomiske og juridiske problemstillinger om energirett, eiendomsskatt og forvaltningsrett i kommunene. LVK-skolene har fortsatt sitt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Fullført kurs med innlevering av obligatoriske oppgaver underveis i studietiden og bestått hjemmeeksamen kvalifiserer til 15 studiepoeng for hvert av kursene. Høsten 2014 hadde kurset «Energirett i kommunene» 20 deltakere, hvorav 16 deltakere gikk opp til eksamen for å ta studiepoeng. Kurset «Eiendomsskatt i kommunene» hadde 18 deltakere, hvorav 15 gikk opp til eksamen for å ta studiepoeng. Tilbakemeldingene fra deltakerne på LVK-skolene er gode. Det planlegges derfor å avholde nye undervisnings runder i LVK Ung Det var planlagt å avholde LVK Ung seminar i Eidfjord kommune september. Seminaret måtte dessverre avlyses grunnet for lav påmelding. Seminar om konsesjonskraft 21. mai 2014 ble det årlige konsesjonskraftseminaret avholdt i samarbeid med Kommunekraft AS. Det var 75 deltakere på konsesjonskraftseminaret. På konsesjonskraftseminaret avholdt Energirådet sitt årsmøte. Seminar om eiendomsskatt Det årlige eiendomsskatteseminaret ble avholdt 22. mai 2014 med 74 deltagere fra 43 kommuner. På eiendomsskatteseminaret avholdt LVKs eiendomsskatteutvalg (ESU) sitt årsmøte. Seminar om vanndirektivet 11. september 2014 ble det avholdt seminar om vanndirektivet for LVKs medlemskommuner. Det var 46 deltakere på vanndirektivseminaret. Eiendomsskatteutvalget LVKs Eiendomsskatteutvalg (ESU) ble etablert høsten ESU arbeider for å sikre LVK-kommunenes rettigheter og inntekter når det gjelder eiendomsskatt, blant annet ved å bidra til informasjon og opplæring for ansatte i LVK-kommunene. Eiendomskatteskolen er et ledd i dette arbeidet. Eiendomskatteskolen er blitt en suksess, med høyt faglig nivå og gode forelesere. Det er også gjennomført en rekke kurs for takstnemndene i kommunene. God kompetanse kan spare kommunene for mange klagesaker. ESU sitt arbeid er ikke begrenset til eiendomsskatt på kraftanlegg og overføringsanlegg, men omfatter også spørsmål om eiendomsskatt mer generelt. 10 LVK årsberetning 2014 Aktuelle saker

11 Mange medlemskommuner har ønsket rammeavtaler eller felles mal når de skal ut på anbud for å kjøpe takseringstjenester. Sekretariatet har etter ESUs ønske utarbeidet en mal for hhv nettanlegg (kraftnett, kabler og telenett), industrielle verk og bruk, samt boliger og fritidseiendommer. Disse er tilgjengelig for medlemskommunene som en betalingstjeneste. ESU er opptatt av pågående rettssaker og klagesaker, og har dette som tema på hvert møte. ESU ber medlemskommuner som mottar klager eller søksmål om å melde fra til sekretariatet. Kommunene står sterkere samlet. Energirådet Energirådet ble etablert høsten 2012 og består av rådmenn og andre i kommunenes administrasjon. Hensikten med Energirådet er å styrke kompetansen i medlemskommunene og i sterkere grad å involvere kommuneadministrasjonen i LVKs arbeid for å sikre vertskommunenes rettigheter og inntekter. I september 2014 vedtok LVKs landsstyre nye statutter for Energirådet. De nye statuttene skal ytterligere forbedre organiseringen av Energirådet og dets arbeid. Det ble samtidig besluttet å legge Energirådets årsmøte til LVKs landsmøte det året det finner sted. I 2014 hadde Energirådet sitt årsmøte under Konsesjonskraftseminaret 21. mai. Den viktigste saken for Energirådet har i 2014 vært utarbeidelse av Årshjulet, som er en del av LVKs nye hjemmesider. Årshjulet er LVKs kvalitetssikringssystem, som gir en oversikt over viktige frister som kommunene må følge innenfor eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Det vil etter hvert bli mulig for den enkelte kommune å få skreddersydd årshjulet til sine behov. I tillegg har Energirådet blant annet jobbet tett på kommunereform og Reitenutvalgets rapport, herunder vurdert hvordan de pågående reformene kan påvirke LVK-kommunenes rettigheter og inntekter. Omdømmebygging og markedsføring av LVK har også vært sentrale tema i Energirådets arbeid. Informasjon På LVKs hjemmesider publiseres og oppdateres fagartikler om aktuelle LVK-saker. En del fagstoff er forbeholdt medlemskommuner og krever innlogging. På hjemmesidene legges aktuelle nyhetssaker og informasjon ut som LVK-nytt. I 2014 ble det publisert 45 LVK-nytt på hjemmesidene. Det ble publisert 8 medlemsnytt på hjemmesidene. Medlemsnytt er intern informasjon som kun er ment for medlemskommunene, og tilgang til dette krever innlogging. Det har i løpet av 2014 vært jobbet med å utvikle, modernisere og forbedre LVKs hjemmesider. De nye hjemmesidene lanseres i LVK har også en Facebook-profil som brukes aktivt. Her deles LVK-nytt, aktuelle nyhetssaker, invitasjon til LVK-arrangementer, bilder fra LVK-arrangementer og andre oppdateringer fra LVKs aktiviteter. LVK årsberetning 2014 Aktuelle saker 11

12

13 Organisasjonen og organisasjonssaker Medlemskommunene LVK er en partipolitisk nøytral organisasjon, men de saker organisasjonen arbeider med, er av utpreget politisk karakter. Det personlige og politiske nettverket LVK drar nytte av gjennom sine medlemskommuner, er av stor betydning i det arbeid LVK utfører mot det sentrale politiske miljø. LVK har i 2014 hatt 173 medlemskommuner. LVK har et høyt og stabilt medlemstall. Det store medlemstallet er viktig for LVKs gjennomslagskraft, og den stabile medlemsmassen er også et uttrykk for en bred oppslutning om det arbeid organisasjonen utfører. LVK har medlemmer i 16 av landets 19 fylker. Følgende kommuner er medlem: Østfold: Askim, Marker, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg Hedmark: Oppland: Buskerud: Telemark: Aust-Agder: Alvdal, Engerdal, Folldal, Kongsvinger, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre-Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vågå, Øystre Slidre Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal, Ål Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Iveland, Valle, Åmli Vest-Agder: Audnedal, Flekkefjord, Kvinesdal, Lindesnes, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral Rogaland: Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Sauda, Suldal LVK årsberetning 2014 Organisasjonen og organisasjonssaker 13

14 Hordaland: Sogn og Fjordane: Møre og Romsdal: Eidfjord, Etne, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Masfjorden, Modalen, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss Askvoll, Aurland, Balestrand, Bremanger, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Stryn, Vik, Årdal Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sunndal, Surnadal, Ørsta Sør-Trøndelag: Nord-Trøndelag: Bjugn, Hemne, Klæbu, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Roan, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal, Åfjord Grong, Inderøy, Lierne, Meråker, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Verran Nordland: Troms: Finnmark: Ballangen, Beiarn, Bindal, Bodø, Brønnøy, Evenes, Fauske, Gildeskål, Grane, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Narvik, Rana, Rødøy, Saltdal, Sortland, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Vefsn Bardu, Berg, Gratangen, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Skånland, Storfjord Alta, Berlevåg, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Sør-Varanger 14 LVK årsberetning 2014 Organisasjonen og organisasjonssaker

15 Medlemskartet LVK årsberetning 2014 Organisasjonen og organisasjonssaker 15

16 Landsstyret Landsstyret har i 2014 hatt tre landsstyremøter og et styreseminar hvor også landsstyrets varamedlemmer deltok. Sommermøtet ble arrangert i Åseral kommune. Landsstyret har hatt følgende sammensetning: Fylke Representanter Telefon Mobil E-post Leder Torfinn Opheim torfinn.opheim@lvk.no Østfold Formannskapsmedlem Trygve Westgård, Askim t-eiwe@online.no Rådmann Unni Skaar, Sarpsborg (vara) unni.skaar@sarpsborg.com Hedmark Formannskapsmedlem Ole Gustav Narud, Åmot ole.narud@hihm.no Varaordfører Gunveig Eggen, Engerdal (vara) gunveigeggen@hotmail.com Oppland Administrasjonssjef Ola Helstad, Lom ola.helstad@lom.kommune.no Ordfører Lars Kvissel, Vestre Slidre (vara) ordforar@vestre-slidre.kommune.no Buskerud Formannskapsmedlem Erik Kaupang, Hol erik.kaupang@hol.kommune.no Ordfører Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal (vara) eli.hovd.prestegarden@ nore-og-uvdal.kommune.no Telemark Ordfører Sven Tore Løkslid, Hjartdal sven.tore.lokslid@hjartdal.kommune.no Stortingsrepresentant Solveig Sundbø Abrahamsen, Solveig-sundbo.abrahamsen@stortinget.no Seljord (vara) Aust-Agder Ordfører Jon Rolf Næss, Bykle jon.rolf.naess@bykle.kommune.no Ordfører Tarald Myrum, Valle (vara) tarald.myrum@valle.kommune.no Vest-Agder Ordfører Oddmund Ljosland, Åseral Oddmund.ljosland@aseral.kommune.no Ordfører Jonny Liland, Sirdal (vara) jonny.liland@sirdal.kommune.no Rogaland Kommunestyremedlem Roar Obrestad, Suldal roar.obrestad@suldal.kommune.no Ordfører Trine Danielsen, Hjelmeland (vara) ordforar@hjelmeland.kommune.no Hordaland Ordfører Anved Johan Tveit, Eidfjord anved-johan.tveit@eidfjord.kommune.no Ordfører Knut Moe, Modalen (vara) knut.moe@modalen.kommune.no Sogn og Rådmann Arve Varden, Høyanger arve.varden@hoyanger.kommune.no Fjordane Rådmann Kjellaug Ekse Brekkhus, Balestrand (vara) kjellaug.brekkhus@balestrand.kommune.no Møre og Ordfører Mons Otnes, Surnadal mons.otnes@surnadal.kommune.no Romsdal Formannskapsmedlem Line Flåtten, Rindal (vara) Line.flaatten@svorka.net Sør- Ordfører Inga Balstad, Selbu inga.balstad@selbu.kommune.no Trøndelag Ordfører Jarle Martin Gundersen, Klæbu (vara) jarle.martin.gundersen@klabu.kommune.no Nord- Varaordfører Bjørn Aasvold, Meråker bj-aasvo@online.no Trøndelag Formannskapsmedlem Bertil Jønsson, Røyrvik (vara) nenarjo@online.no Nordland Ordfører Asgeir Almås, Hattfjelldal asgeir.almas@hattfjelldal-kommune.no Ordfører Siv Anita Brekke, Fauske (vara) siv.anita.brekke@fauske.kommune.no Troms Rådmann Hege Walør Fagertun, Bardu hege.walor.fagertun@bardu.kommune.no Ordfører Helene Rognli, Måselv, vara helene.rognli@malselv.kommune.no Finnmark Varaordfører Bjørn Pedersen, Lebesby post@revisjonnordkyn.no Ordfører Cecilie Hansen, Sør-Varanger (vara) cecilie.hansen@svk.no Leder for Landsstyret, Torfinn Opheim, har sittet i kommunestyret i Sauda fra som ordfører fra 1999 og ble valgt inn på Stortinget fra Landsstyrets nestleder, Hege Walør Fagertun, har vært rådmann i Bardu siden Hun har tidligere også vært rådmann i Salangen kommune. 16 LVK årsberetning 2014 Organisasjonen og organisasjonssaker

17 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har hatt 4 møter i Arbeidsutvalget har hatt følgende sammensetning: Leder: Østafjelske: Vestafjelske: Nordenfjelske: Torfinn Opheim, Sauda Trygve Westgård, Østfold som medlem og Erik Kaupang, Buskerud som varamedlem. Anved Johan Tveit, Hordaland som medlem og Roar Obrestad, Rogaland som varamedlem. Hege Walør Fagertun, Troms som medlem og Inga Balstad, Sør-Trøndelag som varamedlem. Torfinn Opheim Trygve Westgård Anved Johan Tveit Hege Walør Fagertun Energiutvalget Energiutvalget har hatt 4 møter i 2014 og har hatt følgende sammensetning: Region Medlem Telefon E-post Østfold, Hedmark og Oppland Ola Helstad, Lom ola.helstad@lom.kommune.no Buskerud og Telemark Rune Lødøen, Tinn rune.lodoen@tinn.kommune.no Agderfylkene og Rogaland Tallak Hoslemo, Bykle tallak.hoslemo@bykle.kommune.no Hordaland og Sogn og Fjordane Ingrid Heradstveit Guddal ingrid.guddal@odda.kommune.no Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal Olaf Løberg, Klæbu Nordland, Troms og Finnmark Håkon Økland, Hemnes hakon.okland@hemnes.kommune.no LVK årsberetning 2014 Organisasjonen og organisasjonssaker 17

18 Eiendomsskatteutvalget Eiendomsskatteutvalget har avholdt fire møter i 2014 og har hatt følgende sammensetning etter årsmøte: Region Medlem Telefon E-post Østfold, Hedmark og Oppland Trond Christensen, Askim trond.christensen@askim.kommune.no Tom Nøvik, Nord-Fron tom.novik@nord-fron.kommune.no Vara: Per Østigård, Tynset per.ostigard@tynset.kommune.no Buskerud og Telemark Gry Åsne Wienenga, Vinje gwi@vinje.kommune.no Agderfylkene og Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal Nordland, Troms og Finnmark Olav Bjørn Bakken, Tokke olav.bjorn.bakken@tokke.kommune.no Vara: Geir Tretterud, Ål geir.tretterud@aal.kommune.no, Svein Ove Nepstad, Åseral sne@aaseral.kommune.no Ann Ebeltoft, Bykle ann.ebeltoft@bykle.kommune.no Vara: Dagfinn Helland, Suldal dagfinn.helland@suldal.kommune.no Kjellaug Brekkhus, Balestrand kjellaug.brekkhus@balestrand.kommune.no Anne Erdal, Odda anne.erdal@odda.kommune.no Vara: Øivind Olsnes, Modalen oivind.olsnes@modalen.kommune.no Marthe Rønning Græsli, Tydal marthe.ronning.grasli@tydal.kommune.no Per Ove Dahl, Sunndal per.ove.dahl@sunndal.kommune.no Vara: Daniel Kvisten, Klæbu daniel.kvisten@klabu.kommune.no Hege Walør Fagertun, Bardu hege.walor.fagertun@bardu.kommune.no Oddlaug Didriksen, Gildeskål didodd@gildeskal.kommune.no, Vara: Lars Hapalathi laha@alta.kommune.no Revisjonsutvalget Revisjonsutvalget har hatt ett møte i 2014, og hatt følgende sammensetning: Representanter Telefon E-post Bjarne Holø, ordfører, Lom leder bjarne.eiolf.holo@lom.kommune.no Inga Balstad, ordfører, Selbu 1. nestleder inga.balstad@selbu.kommune.no Arne Vinje, ordfører, Vinje 2. nestleder ordforaren@vinje.kommune.no Trine Danielsen, ordfører, Hjelmeland trine.danielsen@hjelmeland.kommune.no Eli Hovd Prestegården, ordfører, Nore og Uvdal eli.hovd.prestegarden@nore-og-uvdal.kommune.no Tony Kjøl, ordfører, Hol tony-arild.kjol@hol.kommune.no Arne Nysted, ordfører, Bardu arne.nysted@bardu.kommune.no Johan Petter Røssvold, fskmedlem, Rana jpettroe@online.no Mons Otnes, ordfører, Surnadal mons.otnes@surnadal.kommune.no Ståle Refsti, ordfører, Sunndal stale.refstie@sunndal.kommune.no Jonny Liland, ordfører, Sirdal Jonny.liland@sirdal.kommune.no Torfinn Opheim, leder LVK torfinn.opheim@lvk.no 18 LVK årsberetning 2014 Organisasjonen og organisasjonssaker

19 Sekretariatet Advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Ulf Larsen er alle advokater ved Høyesterett og partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA i Oslo, og utøver samlet sekretariatsfunksjonen i LVK. Andre advokater i firmaet bistår ved behov. Nærmere presentasjon av Advokatfirmaet Lund & Co DA og sekretariatet i LVK finner du på Vigdis Ekeland og Therese Sønvisen er merkantile sekretærer for LVK. De tilrettelegger alle LVK-arrangementer, har ansvar for møte- og reisevirksomheten, arkivfunksjonen og den daglige kontakt med medlemskommunene. Kommunekraft AS Kommunekraft ble stiftet i 1993, med formål å bistå aksjonærkommuner med omsetning av konsesjonskraft. Ved utløpet av 2014 hadde Kommunekraft foruten LVK 129 primærkommuner og 9 fylkeskommuner som aksjonærer. Styret har hatt denne sammensetning: Navn Telefon E-post Arvid Lillehauge, styreleder arvid.lillehauge@hoyanger.kommune.no Kjell-Idar Juvik, Hemnes kjell-idar.juvik@stortinget.no Benthe Bondhus, Hordaland benth-bo@knett.no Inga Balstad, Selbu inga.balstad@selbu.kommune.no Solveig Sundbø Abrahamsen, Seljord solveig-sundbo.abrahamsen@stortinget.no Kommunekraft AS har i 2014 hatt fire styremøter og regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr Generalforsamling ble avholdt 21. mai LVKs sekretariat er også sekretariat i Kommunekraft AS. LVK årsberetning 2014 Organisasjonen og organisasjonssaker 19

20 Regnskap Resultatregnskap pr Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader Netto finansposter ORDINÆRT RESULTAT ( )) ÅRSRESULTAT ( )) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital ( ) Sum overføringer og disponeringer ( ) 20 LVK årsberetning 2014 Regnskap