Bruk av løfteredskap KNUT FØRLAND

Transkript

1 Bruk av løfteredskap KNUT FØRLAND

2 2015 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave august 2015 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Læreboka er utgitt med støtte fra Kranteknisk Forening Foto: Knut Førland Forlagsredaktør: Knut Arild Melbøe Design og ombrekking: Runar Wold Omslagsdesign: Tor Bergli Trykk: Alle henvendelser kan rettes til: Byggenæringens Forlag AS Telefon: E-post: post@bnf.as Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo Postboks Majorstuen, 0303 Oslo

3 Innhold 1 2 Forord... 7 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap... 9 Anhukeren... 9 Noen vanlige løftesituasjoner Signalgiver Kranføreren Oversikt over kraner og løfteredskap Mobilkraner Tårnkraner Bro- /traverskran Offshorekran Lastebilkraner Håndtaljer Generelle krav til anhuker og signalgiver Alder Fysikk og helse Syn og hørsel Psyke og holdninger Språk og kommunikasjon Opplæring Fiberstropper Bruksområder Produksjonsmetoder og oppbygging Rundsling Flatstropper Beskyttelse mot skarpe kanter Mangelfull merking Merking av rundsling kasseringskriterier Vedlikehold Lagring Kjettingredskap Bruksområder Oppbygging Kjettingkvalitet og grade-systemet Kortlenket og langlenket kjetting Toppløkke/løftehode Koblingsløkker Innkortningskroker Lastkroker Merking Brukspraksis Riktig bruk av kjettingredskap Når løfteredskap skal tas ut av bruk kasseringskriterier Vedlikehold og lagring Vedlikehold Lagring... 49

4 Innhold Sjakler Bruksområder Noen viktige bruksregler kasseringskriterier Ståltaustropper Bruksområder Oppbygging av ståltaustropper Riktig bruk Eksempler på feil bruk! Hvordan merkes ståltaustropper? Når skal ståltaustropper tas ut av bru kasseringskriterier Lagring og vedlikehold Lagring av ståltaustråpper Vedlikehold Ståltauklemmer Bruksområder og bruksregler Mer om klemmetypene Lagring og vedlikehold Øyebolter og øyemutre Bruksområder Riktig bruk av øyebolter Feil bruk av øyebolter Riktig bruk av øyemutre Merking av øyebolter og øyemutre Merking av C 15 øyebolter og -mutre Merking av grade 8 RS øyebolter og -mutre Løfteringer/-bøyler Merking av grade 4 øyebolter og øyemutre Kasseringskriterier for øyebolter og øyemutre Lagring og vedlikehold Andre redskap Riktig bruk av pallegaffel Feil bruk av pallegaffel Vedlikehold og lagring Løfteåk Riktig bruk av løfteåk Vedlikehold og lagring Plateklyper Riktig bruk av plateklyper Kasseringskriterier Riktig bruk av bjelketyper Feil bruk av bjelketyper Vedlikehold og lagring Magnetløftere Riktig bruk av magnetløftere Vakuumløftere Riktig bruk av vakuumløftere Løfting av plater og stein Vedlikehold og lagring Spesielle løfteredskap Løfting av betong- og hulldekkeelementer Riktig bruk av frimedakoblinger Kasseringskriterier Vedlikehold og lagring

5 Innhold Riktig bruk av tobber Kasseringskriterier Vedlikehold og lagring Riktig bruk av trillebårer og trillekasser. 122 Vedlikehold og lagring og løfterammer Vedlikehold og lagring Løfteutstyr i boreområdet Elevatorlenker og løftenipler Riktig bruk av elevatorlenker Riktig bruk av løftenipler (subs, caps, nubins) Riktig bruk av løftecap Vedlikehold og lagring Containere Iso- og offshorecontainere Løfting av ISO-containere Løfting av offshore-containere Riktig bruk av lastebærere Merking av containere Brukskontroll av containere Vedlikehold og lagring Vedlikehold av containere Lagring av containere Lover, forskrifter og standarder Maskinforskriften Maskinforskriftens bestemmelser om CE-merking Andre bestemmelser Standarder Dokumentasjon kontroll generelt Samsvarserklæring Prosedyrer og planlegging for løfteoperasjoner Risikovurdering Valg av løfteredskap Anhuking av last Plassering av last - avslutningen av løftet Løftetabeller for ulike typer løfteredskap Eksempel på bruk av tabell Bruk av løftetabell for Løftetabell for ståltaustropper Hvordan kan kapasiteter beregnes Stikkord

6

7 Forord Boka «Bruk av løfteredskap» er skrevet for å tilfredsstille opp læringsplaner for anhuker både i landbasert industri og offshoreindustrien. Den legger vekt på grundige, veldokumenterte og instruktive beskrivelser, knyttet opp til detaljerte illustrasjoner som viser sikker bruk av alt aktuelt løfteutstyr. Således er den tenkt som selve grunnboka om løfteredskap for alle anhukere, kranførere, maskinførere, kontrollører og sakkyndige virksomheter som arbeider med løfteredskap. Denne boka er videre et hjelpemiddel for byggeledere, HMS-personell i landbasert industri og i offshoreindustrien. I tillegg tar den opp og dekker all nødvendig kunnskap for forhandlere av løfteredskap og for personell som skal konstruere løfteredskap. Boka er bygget opp ved hjelp av instruktive bilder fra praktisk bruk av løfteredskap. Den tar også systematisk for seg merking, riktig og feil bruk og kasseringskriterier. Boka er skrevet og oppdatert med bakgrunn i dagens aktuelle standarder for de ulike redskapstypene. Slik dekker den også deler av aktuelle lover og forskrifter rettet mot alle brukere av løfteredskap. Ved siden av tradisjonelle løftetabeller finner du videre nye tabeller på ståltau- og fiberstropper. Initiativet til denne fagboka kommer fra Kranteknisk Forening (KTF), som også har bidratt økonomisk. Boka er andre bok i serien: «Sikre kran- og løfteoperasjoner». Redaksjonsutvalget har bestått av: Kjartan Iversen, Forsvaret, Terje Kvalvaag, IKM, Erik Myroldhaug, KTF og Knut Førland, forfatter. Ellers også en takk til medlemmer i Kranteknisk forening, herunder Trond Fossheim, Vedal Prosjekt AS og Audun Vabø, Oceaneering AS. Oslo, august 2015 Johan Asmundvaag, sekretariatsleder Kranteknisk Forening Tom Ekeli, forlagssjef Byggenæringens Forlag AS 7

8

9 1 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap I dette kapitlet skal vi se både på anhukerens og signalgiverens arbeidsoppgaver. Også samspillet dem imellom kommer vi inn på, såvel forhold som gjelder kranføreren. En oversikt over viktige arbeidsredskap som krantyper og løfteredskap tas også opp, og detaljene. 1.1: Løftet til venstre gjennomføres Til høyre ses et løft med kjetting. Har anhuker her tenkt på klemfare, rømningsvei og eventuelt bruk av Anhukeren En anhuker har som arbeidsoppgaver å huke på og av løfteredskap som brukes i en løfteoperasjon. Han eller hun må være med å planlegge løfteoperasjonen, gjennomføre en førbrukskontroll, bruke løfteredskap som er tilpasset den aktuelle lasten og sørge for at all last er forsvarlig klargjort før løfteoperasjonen starter. Når det er fri sikt mellom kranfører og anhuker, kan anhukeren også ha funksjon som signalgiver. Om ikke anhukeren er synlig for kranføreren, skal det være med en signalgiver under arbeidet. Dersom det er behov for å bruke styretau, skal personellet være gitt nødvendig innføring i bruk av styretauet. 9

10 1 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap Ved bruk av signalgiver skal anhuker alltid gi klarsignal til signalgiveren før og etter at løftet er utført, dvs. når lasten er gjort klar for å løftes og når løftekroker er frie etter utført løfteoperasjon. Anhukerens oppgaver stiller krav til oppmerksomhet og at arbeidet utføres slik at vedkommende som utfører jobben, alltid har rømningsveier for å unngå klemskader. Noen vanlige løftesituasjoner På de fire bildene under (figur ) ser du noen vanlige løftesituasjoner der anhukeren har en viktig jobb å gjøre. Bruk av styretau Det skal ikke være knuter i enden på tauet. Tauet skal være «dødt» og mykt. Tau skal ikke surres rundt hånd, fot eller struktur. Tau skal ha tilpasset lengde. 1.2: Her løftes stålrør med ståltaustropper, snaret dobbelt rundt rørene og fra samme side. 1.3: Her løftes stålbjelker med et løfteåk hvor lasten er snaret rundt lasten med kjettingsling. 1.4: Dette er en produksjonsenhet, et såkalt «juletre», som nyttes i oljevirksomheten. Utstyr settes på havets bunn og løftes her med en løftecap. Se 1.5: Dette bildet viser mange ulike containere som har blitt løftet med 4-parters kjetting- eller ståltauskrev (se til høyre i bildet). Se også kapittel om containere.

11 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap 1 Signalgiver En signalgiver har som oppgave å gi visuelle signaler eller ha radiokommunikasjon med kranføreren. Det kan være behov for at signalgiveren har på seg vest med farge som er lett å se for kranfører. Erfaring fra både uhell og ulykker viser at det kan være avgjørende at signalgiveren kjenner kranføreren, kranas bevegelser og hastigheter. Signalgiver må være plassert slik at han eller hun har full oversikt over løfteoperasjonen og direkte kontakt med kranføreren. Videre kan vi merke oss: Skifte av signalgiver må kun skje etter avtale med kranfører. Bruk av flere signalgivere må planlegges nøye. Når signalgiver benyttes, er vedkommende ansvarlig for løfteoperasjonen. Kraner med lange bommer eller kranarmer får store nedbøyninger og radiusøkninger. For disse krantypene (tårn-, mobil- og lastebilkraner) kan dette gi ukontrollerte bevegelser på lasten. Det er derfor viktig at signalgiveren passer spesielt på dette ved å sjekke skjevtrekk utover eller innover når løfteoperasjonen starter og avsluttes. Se kapittel 15 «Prosedyrer for gjennomføring av løfteoperasjoner». Frie rømningsveier er derfor viktig å ta hensyn til under løfteoperasjonen. Kranføreren Kranføreren skal betjene en kran i overenstemmelse med produsentens bruksanvisning, og i tråd med forskrifter og regler for sikker bruk. Det er viktig at føreren er med under planleggingen av den enkelte løfteoperasjon. Dessuten har en kranfører normalt god oversikt over løfteoperasjonsområdet fra sin førerplass og har derfor muligheter til å stoppe en løfteoperasjon når han eller hun ser at noe ikke blir utført korrekt. 1.6: Her ser du løfting av casingrør på CCBs oljebase på Sotra. Kranføreren skal i den grad det legges opp til kjøring ved hjelp av radio og signaler følge gitte håndsignaler. Det eneste signalet som skal reageres på fra andre enn signalgiver, er «STANS! 11

12 1 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap Når en anhuker eller signalgiver hører at krana gir fra seg varsling for deretter å stoppe løftefunksjonene ved maksimal løftekapasitet. Det er viktig å være klar over at kranfører ikke har anledning til å for. Ved eventuell «tvangskjøring» med overlast er dette en bevisst uriktig handling, som er grovt uaktsom og samtidig brudd på arbeidsmiljøloven og dens forskrifter. Oversikt over kraner og løfteredskap En anhuker må ha kjennskap til mange ulike krantyper. På de neste sidene gir vi beskrivelser av de viktigste krantypene, som en anhuker vil komme i kontakt med. Mobilkraner Mobilkraner er kraner montert på en undervogn som kan bevege seg på belter eller hjul. De er normalt raske å forflytte og brukes vanligvis til korte og varierte løfteoppdrag. Noen mobilkraner kan under gitte forutsetninger kjøre med last hengende i kroken. Mobilkranens kranarm er enten hydraulisk teleskopisk, konstruert i fagverk eller forefinnes i en kombinasjon av disse. Store mobilkraner blir ofte brukt over tid på samme sted. Løfteredskapene til en mobilkran er varierte og er plassert på kranas overdel i kasser. Her finner vi bl.a. kjettingsling, fiberstropper, ståltaustropper og sjakler. Nødvendig spesialutstyr blir ofte lånt på byggeplassen eller brakt spesielt ut til hver enkelt løfteoperasjon/montasjeoppgave. 1.7: Mobilkran i arbeid med elementmontasje 12

13 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap 1 Tårnkraner Tårnkraner finnes vanligvis på byggeplasser når byggeprosjektene skal gå over lang tid. Disse kranene er spesielt egnet for høye bygg og blir plassert enten utenfor bygget eller inne i bygget. Du vil også se at når disse kranene brukes, overlapper kranarmene hverandre, slik at det blir mulig å flytte last over hele byggeplassen. 1.8: To tårnkraner i arbeid på nybygg ved Oslo S i 2011 Tårnkraner monteres i store høyder opp til 100 meter er vanlig. I forbindelse med bygging av hengebroer og offshoreinstallasjoner er høy der opp til m vanlige. Løfteredskap som tilhører tårnkraner er ofte hengt opp nede på kranstammen og ellers plassert i en løfte redskapscontainer på byggeplassen. Her vil du finne kjettingredskap, fiberstropper, ståltaustropper, løfteåk, spesielle løfteredskap for løfting av ulike betongkonstruksjoner, magnetog vakuumløftere, betongtobber, sertifiserte trillebårer, avfallskasser, sjakler, øyebolter mm. Bro- /traverskran Bro-/traverskraner er kraner som i utgangspunktet beveger seg rettlinjet i tre plan. Disse kranene finner vi utendørs i forbindelse med akser eller plan. Innendørs er det traverskraner blant annet i smelteverk, ved kraftstasjoner, ved forbrenningsanlegg og i produksjonshaller. Kranene leveres både med elektrisk-, trykklufts- og med hydraulisk drift. Løfteredskapene som benyttes til denne krantypen, er mangfoldige. Her vil du finne: kjettingredskap fiber- og ståltaustropper sjakler og øyebolter vakuum- og magnetløftere alle typer løfteåk, transportkasser, spesialrammer og palleåk plate- og bjelkeklyper og ulike løfteører mm. 1.9: Bro- /traverskran i arbeid ved Blikkvalseverket i Bergen Traverskraner kan betjenes fra kurv, hengetablå eller med radiostyring. Du kan kun benytte et styresystem av gangen. 13

14 1 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap Offshorekran Offshorekraner er kraner som er konstruert for å løfte last mellom en offshoreinstallasjon og en supplybåt. Benevnelsen benyttes også på kraner montert på skip som arbeider med undervannsoperasjoner. Arbeidsoppgavene til en anhuker på skip stiller krav til oppmerksomhet og at arbeidet utføres slik at den som utfører jobben, alltid har rømningsveier for å unngå klemskader. Av last og løfteredskap i bruk mellom skip og installasjon kan nevnes åpne og lukkede laste bærere, tankcontainere, stål, rør, «juletrær», produksjonsutstyr, spesielle løfterammer, større kon struk sjoner, kabel tromler mm. Slikt utstyr er normalt pakket på land, men må senere pakkes for retur av anhuker offshore. Se også kapittel om containere. 1.10: Offshorekran i arbeid på Statfjord-feltet. På er det Lastebilkraner Lastebilkraner er montert på ulike kjøretøy. Lastebilkraner benyttes hovedsakelig til løfting av egentransportert last, men kan også brukes til montasjearbeid. Slike kraner betjenes med manøverspaker eller med radiostyring. Løfteredskapene til en lastebilkran varierer etter hva slags arbeid krana skal utføre. Redskapene er plassert bak førerhuset eller i kasser. Her finner vi bl.a. kjettingsling, fiber- 14

15 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap 1 stropper, ståltaustropper og sjakler. Nødvendig spesialutstyr blir ofte lånt på byggeplassen eller brakt spesielt ut til hver enkelt løfteoperasjon/montasjeoppgave. Det kan f.eks. være ulike åk, pallegaffel eller betongrørløfter. På manuelle taljer, som benyttes offshore, skal alle taljene ha overlastsikring! Håndtaljer Håndtaljer er manuelt drevne løfteinnretninger og brukes i stor grad i forbindelse med riggeoppgaver. Taljene leveres med og uten overlastsikring. Vi opererer med klokke- /jekketaljer. Bærende element mellom talje og lastkrok kan være kjetting, ståltau, kjede eller fiberbånd. Normal trekkraft for å operere en talje er kg (dan). Er kraften som skal til for å operere en talje med maksimalt tillatt last mindre enn 20 kg (dan), skal talje, i landbasert bruk, utstyres med overlastsikring. For ordens skyld er: 1 kg = 1 dan 10 kg = 100 N 100 kg = 1000 N = 1 kn 1 tonn = 10 kn 1.12: Håndtaljer plassert i en lagercontainer 15

16 1 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap Generelle krav til anhuker og signalgiver Alder Personell som skal være signalgiver for en kranfører eller som skal anhuke last, må være minst 18 år. Opplæring av signalgivere og anhukere kan starte når disse har fylt 17 år. Etter en risikovurdering kan opplæring skje i en skolesituasjon når personellet har fylt 16 år. Fysikk og helse Det følger mye løfting og gåing/klatring med arbeidet som anhuker. Derfor bør den enkeltes fysiske helse være god. Løfteredskap må kunne løftes og plasseres på lasten som skal forflyttes. Arbeidet foregår både innendørs og utendørs avhengig av bransje. Normal helseattest er likevel tilstrekkelig. Syn og hørsel Det er ikke lenger satt krav til synet hos den som skal arbeide som anhuker eller signalgiver. En må kort og godt ha godt nok syn til å kunne følge kranas bevegelser og kunne lese løftetabeller. Den som skal anhuke last og den som skal dirigere en kran, bør ha normal god hørsel. Kommunikasjon skjer i dag med radiokommunikasjon. Det er derfor viktig at både anhuker, signalgiver og kranfører har god kommunikasjon, og ikke minst hører hverandre godt, slik at arbeidet blir utført sikkert. Psyke og holdninger Anhuker og signalgiver må ikke la seg presse i stressede situasjoner. De skal oppføre seg rolig slik at utførelsen blir god. Både anhuker eller signalgiver må være nøye med å overholde reglene for nulltoleranse for alkohol- eller stoffmisbruk. Samarbeidsevner er viktig både for anhuker og signalgiver. Arbeidet som dette personellet utfører, stiller store krav til nøyaktighet og ansvarsbevissthet. 1.13: Anhukeren må kunne utføre sikker og riktig anhuking! Vedkommende må også ha kompetanse på signalgivning. Tegning: Håkon Skau 16

17 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap : Mange bedrifter motiverer sine ansatte til trening og fysisk fostring. Det er godt for helsen og har vist seg bra både for trivsel og arbeidsmiljø. Foto: Bedriftsidretten Språk og kommunikasjon I kranoperasjoner er kommunikasjon veldig viktig. Det derfor viktig at kranfører, anhuker og signalgiver snakker samme språk. Personellet må kunne lese og forstå norske bruksanvisninger og merking samt snakke norsk. Opplæring Arbeidsgiver er ansvarlig for at personell og signalgiver skal være gitt tilfredsstillende og nødvendig dokumentert sikkerhetsopplæring. Dersom anhukeropplæringen skal benyttes som grunnopplæring av kranførere, må anhukerkurset gjennomføres som sertifisert opplæring på 3 dager: Landbasert: Sertifisert sikkerhetsopplæring (modul 1.1 og 2.3) går over tre dager (8+16 = 24 timer). Offshore: Sertifisert sikkerhetsopplæring (modul O-1.1) går over tre dager (24 timer). 17

18 1 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap En anhuker har som arbeidsoppgaver og anhuke og avhuke løfteredskap som brukes i en løfteoperasjonen. Løfteredskap er komponenter eller utstyr som brukes mellom løfteinnretningen og lasten, eller på lasten for å gripe denne, uten at det er en integrert del. En signalgiver har som oppgave å gi visuelle signaler eller ha radiokommunikasjon med kranfører. Når lasten skal løftes, bruker signalgiveren tegnet HIV. Kranfører skal betjene en kran i overenstemmelse med produsentens bruksanvisning, i tråd med forskrifter og regler for sikker bruk. En løfteoperasjon er administrative- og utførende- (operasjonelle) aktiviteter før, under og etter at en Arbeidsvinkel er den vinkel som måles fra midtlinjen og ut til løfteredskapets side i den under bruk. Toppvinkel er den totale vinkel mellom løfteredskap. 18

19 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap 1 Forløper er et løfteredskap som er plassert mellom krankroken og et annet løfteredskap som er festet til lasten. Toppløkke er ei løkke som en eller to-parts kjettingbein kobles sammen med SWL WL 3.1 KF WLL betyr Working Load Limit, og forkortelsen benyttes som uttrykk for den største tillatte arbeidslasten for merkes etter arbeidsvinkel 45 grader. Frem til 1990 har det i Norge vært vanlig å benytte 30 graders arbeidsvinkel (60 graders toppvinkel) sammen med merkingen SWL, når redskapet var det en overgang til WLL, samtidig som arbeidsvinkel ble 0-45 grader. Gammelt utstyr behøver ikke merkes om. SWL benyttes fortsatt av ILO (International Labour Organisation) på innretninger til havs og på skip. Balansehode er ei løkke påsatt to overgangsløkker/ koblingselementer, og benyttes når vi setter sammen ulike enheter til et løfteredskap bestående av tre eller Parter er «bein» i et løfteredskap som utgår fra ei løkke eller et balansehode og ender i en krok, løkke e.l. Se nærmere forklaring og skisser i kapittel 3. 19

20 1 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap Sikkerhetsfaktor er forholdet mellom minimum bruddstyrke og WLL, som er største tillatte arbeidslast. Satt på formel får vi: SF = Bruddlast : WLL Bruddlast er den last du påfører et utstyr når det ryker. Er f. eks. minimum bruddstyrke 10 tonn (100 kn) og WLL 2 tonn (20 kn), blir: Sikkerhetsfaktor: 100/20 = 5 (skrives også SF 5) Bruddforlengelsen er den forlengelsen et produkt får, når det belastes til brudd. Bruddforlengelsen oppgis Merkebrikke er en plate eller etikett som er festet til redskapet hvor det påføres merking Størrelse, utførelse og opplysninger som skal oppgis, er beskrevet i den enkelte produktstandard. Produsent- er et navn eller merke på komponenter og/eller ferdig sammensatte løfteredskap som forteller/tilkjennegir hvem som er produsent av komponenten eller løfteredskapet. Bruksanvisning Bruksbegrensninger Bruksanvisning for et løfteredskap er et dokument som beskriver korrekt bruk av redskapet, bruksbegrensninger, hvordan det ikke skal brukes og hvordan det skal vedlikeholdes og lagres. Se nærmere forklaring i kapittel 3. Bruksanvisningen skal være på norsk! TEIKNING: HÅKON SKAU TEIKNING: HÅKON SKAU 20

21 Anhuker og signalgiver arbeidsoppgaver og løfteredskap 1 Samsvarserklæring En samsvarserklæring er et dokument som beskriver hvilke forskrifter og standarder produsenten har produsert løfteredskapet i henhold til. Samsvarserklæringen er utarbeidet på grunnlag av produsentens tekniske dokumentasjon som produsenten må arkivere i minst 10 år. Se nærmere forklaring og skisser i kapittel 13. (ILO-Form NR4) er et dokument som utstedes på et løfteredskap når dette er kontrollert og er klart til bruk. løfteredskapet, angir og løftekapasitet på redskapet og redskapets eier. Videre inneholder fra faglig leder i sakkyndig virksomhet som bekrefter at redskapet er klart til bruk. CE-merket skal påføres alle nye løfteredskaper fra Merket bekrefter at produsenten selv mener at løfteredskapet tilfredsstiller forskrifter og standarder. For å kunne sette på CE-merket må samsvarserklæring og bruksanvisning være dokumentert. Sakkyndig virksomhet utfører førstegangskontroll og periodisk kontroll for bl.a. løfteredskap. Virksomheten godkjennes av et utfører ulike kontrolltyper på løfteredskap. En kontrollør er en person med nødvendig kompetanse, som sakkyndig virksomhet benytter til kontroll av løfteredskap. 21