1. Løfteinnretninger - bruk og virkemåte

Transkript

1 Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Kapittel Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Løfteinnretning er betegnelsen på en sammenbygd enhet med eller uten horisontal forflytning av lastkrok, som brukes til heising og låring av last. For å kunne dirigere kran med last på en trygg og sikker måte, er det nødvendig at signalgiver har kjennskap til ulike løfteinnretningers funksjon, virkemåte og bevegelser Det er også viktig at anhuker / signalgiver er kjent med at løftekapasiteten til de fleste kraner varierer sterkt med arbeidsradius / utlegg. Dette må anhuker og signalgiver ta hensyn til ved vurdering av lastens vekt, anhuking og i den fortløpende kommunikasjonen med kranfører Inndeling av kraner / løfteredskap De ulike typer løfteinnretninger samt løfteredskap inndeles i følgende grupper: G1 G2 G3 G4 G5 G6 G7 G8 G9 G10 G20 Mobilkraner Tårnkraner Portal-/svingkraner Bro-/traverskraner Offshorekraner Flytekraner Vinsjer / spill / elektrotaljer Lastebilkraner Kabelkraner Hånddrevende kraner Fastmontert hydraulisk kran G11 Løfteredskap / løst utstyr G

2 Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Kapittel 01 G1 - Mobilkraner Mobilkraner brukes spesielt til kortvarige og varierte løfteoppdrag, og har tilsvarende behov for stort utvalg av løfteredskap. Krantyper: Mobilkraner leveres i ulike størrelser og utførelser, og kan ha hydraulisk bom, fagverksbom eller kombinasjoner slik bildet viser. Med hydraulisk selvbærende bom er krana rask å klargjøre for løfting og forflytting på arbeidsplassen, og bom med last kan også teleskoperes G- NB! For anhuker/signalgiver. Vær oppmerksom på at kranfører ofte ikke kan se lasten under hele løftet, og at kranfører derved er helt avhengig av signalgiver som gir korrekt og presis dirigering pr. radio eller ved hånd-/armsignaler. Mobilkraner med lang hydraulisk bom får stor nedbøyning på maksimal last, som gir påfølgende radiusøkning og fare for ukontrollert bevegelse på last. Anhuker/signalgiver må derfor observere evt. skjevtrekk ved løfting, og gi signaler til kranfører om korrigering av kranarmens posisjon G1 G2 - Tårnkraner Tårnkraner er vanlig å bruke på de fleste byggeprosjekter av lengre varighet, og er spesielt godt egnet til høye bygg. Tårnet kan også forankres i byggkonstruksjonen. Krantyper: Vanlige kraner i Norge er tårnkraner med sving oppe som vist på bildet, og tårnsvingkran med sving nede (selvreisende tårnkran) NB! For anhuker/signalgiver. Sikten fra kranførers plass til last kan bli svært begrenset på kraner med lang kranarm, og tydelig signalgiving er ofte helt nødvendig G2 Flerpartet kjettingskrev er mye brukt som basis løfteredskap til variert last, og det er viktig med gode rutiner for brukskontroll av løfteredskapet. 10

3 Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Kapittel 01 G3 - Portal-/svingkraner Portal-/svingkraner er permanent montert og ofte av eldre dato, og finnes på kaianlegg og verft. På havne-/kaianlegg brukes kranene til lasting og lossing av båter med stykkgods, pallegods og containere, og på skipsverft brukes kranene til løft av stålplater, deler til skipskonstruksjoner og lignende. G Krantyper: Kranene finnes i mange størrelser med mange varianter av bl.a. portal og kranarmsystem. NB! For anhuker/signalgiver. Ved lasting og lossing av båter er det vanligvis behov for egen signalgiver plassert ved lukeåpningen. På løfteredskap som følger last som skal losses er det viktig å være oppmerksom på evt. klemskader som kan ha oppstått ved bevegelser i åpen sjø G- G4 - Bro-/traverskraner Bro-/traverskraner finnes permanent montert utendørs på lagringsområder, og innendørs i industribedrifter, verksteder og oljeinstallasjoner. Typiske arbeidsoppgaver er lasting og lossing av biler, og løft av ulike typer last i forbindelse med montering og demontering. Krantyper: Gamle kraner med kranbro av fagverk er nå ofte erstattet av nyere kraner med som vist på bildet. Bro-/traverskraner kan ha flere heismaskinerier med lastkroker som samkjøres under løfting G4 NB! For anhuker/signalgiver. Kranene er ofte radiostyrte, som medfører at kranfører deltar direkte i valg av løfteredskap og anhuking av last. Det er derfor vanligvis ikke behov for egen anhuker / signalgiver. 11

4 Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Kapittel 01 G5 - Offshorekraner Offshorekraner monteres for generell bruk på olje-/offshoreinnretninger, og brukes til lasthåndtering til og fra forsyningsfartøy, lektere eller halvt nedsenkbare innretninger. Løft av containere, rør og annet stykkgods er vanlige arbeidsoppgaver for offhorekraner. Krantyper: Kranene finnes i forskjellige utgaver og størrelser, og er spesielt dimensjonert for de ekstreme belastninger som kranene kan bli utsatt for. NB! For anhuker/signalgiver. Ved lasting og lossing av supplybåter er klemningsfaren for anhuker og annet personell stor pga. båtens bevegelser i bølger og vind. G På oljeinstallasjoner er lagringsplassen ofte begrenset og anhuker/signalgiver må planlegge plassering av last nøye. G6 - Flytekraner Flytekraner finnes bare i et fåtall, og brukes til spesielle tungløft som ikke kan gjøres med andre kraner. Krantyper: Krana på bildet har maxløft på 400 tonn, og bruker vanntanker som balast for stabilisering. Flytekraner har vanligvis ikke svingkrans, da svingbevegelse utføres ved endring av posisjon på den bærende flytekonstruksjonen. NB! For anhuker/signalgiver. Stropper og annet løfteredskap blir så tunge at det ofte er behov for hjelpekran eller egen vinsj for at anhuker skal få stropper og sjakler på plass. G6 Flytekran Signalgiver må planlegge all ingangsetting og stans i god tid, pga. flytekranens lave hastigheter på alle bevegelser. 12

5 Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Kapittel 01 G7 - Vinsjer / Spill / Elektrotaljer Vinsjer / spill og elektrotaljer er produsert og sammenstillt på mange forskjellig måter, og brukes til både trekking og løfting av last til varierte bruksområder. Vinsj / taljetyper: Vinsjer kombineres ofte med trinser montert på akslinger for å oppnå ønsket heise-/trekkretning, samt blokker med enkle eller flere skiver avhengig av ønsket løftekapasitet. Til elektrotaljer brukes vanligvis kjetting som det bærende element til vertikale bevegelser G7 NB! For anhuker/signalgiver/vinsjoperatør. Løfteredskap som brukes til anhuking av last må være dimensjonert i forhold til vinsjens trekk/ løftekapasietet. Ståltauets spoling på trommel må kontrolleres nøye under bruk. G8 - Lastebilkraner Lastebilkraner er montert i ulike størrelser på kjøretøy som f.eks lastebiler, trekkbiler og traktorer. Primært brukes kranene til lasting og lossing av egentransportert last, men de brukes etter hvert også mer og mer til ulike monteringarbeider. Krantyper: Kranene kan leveres med forskjellige systemer for kranarmer med både hovedarm, vipparm, armforlenger og jibb. Vinsj kan også monteres, og radiostyring blir mer og mer vanlig G8 NB! For anhuker/signalgiver. Da kranene ofte er radiostyrte, har kranfører en aktiv rolle i anhuking og styring av last. Ved kjøring på signaler er det viktig at signalgiver og kranfører har avtalt signaler for ulike kombinasjoner av kranarm på forhånd. 13

6 Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Kapittel 01 G9 - Kabelkraner Kabelkraner brukes der hvor tårnkraner eller mobilkraner ikke strekker til. Bygging av betongbroer med lange brospenn er typiske bruksområder for kabelkraner. Krantyper Kranene finnes i ulike varianter med 2 master som monteres på hver side som vist på bildet, og et bæretau påmontert en løpekatt som spennes opp mellom mastene. G9 Kabelkran Mastene kan vanligvis svinges noen grader til sidene for å dekke hele bredden på f.eks. en bro. NB! For anhuker / signalgiver For anhukere er det viktig å være klar over at bærekabelen for løpekatt med krankrok får store bevegelser ned og opp ved belastning og avlastning av kranen. Dette er det spesielt viktig å være klar over ved f.eks. tømming av støpetobb. G10- Hånddrevne kraner / håndtaljer Hånddrevne kraner / taljer brukes svært mye i forbindelse med monterings- og vedlikeholdsarbeid i petroleumsindustrien og verkstedinsdustrien. Viktig for sikkerheten ved bruk av taljer, er valg av opphengsmetode, dimensjonering og hensyn til løfte-/belastningsretning på talje. Kran-/ taljetyper Kjettingtaljer (klokketaljer) som vist på bildet, og jekketalje med spak er mye brukt, men det finnes også taljer hvor ståltau er det bærende element. NB! For anhuker / taljebruker Da taljekroker ofte er av små dimensjoner vil det ofte kunne oppstå problemer med at det er for liten plass til løfteredskapet i taljekroken G10 Spesielt gjelder dette når det brukes fiberstropper som løfteredkap, da disse krever stor plass i krok. 14

7 Løfteinnretninger - bruk og virkemåte Kapittel 01 G20- Fastmontert hydraulisk kran Fastmonterte hydrauliske kraner brukes ofte på kaianlegg på land, offshoreinstallasjoner, skip, frakt-/og fiskefartøy. Hydraulikken drives av en elektrisk motor, og kranene betjenes med spaker fra lukket eller åpen førerplass, eller med radiostyring. G20 Servicekran Krantyper Fastmonterte hydrauliske kraner kan av konstruksjon være en marinisert lastebilkran, eller en spesiallaget kran til bruksområdet. NB! For anhuker / signalgiver Kraner montert på fartøy og i nærheten av sjø utsettes for rust og tæring på både kran og løfteredskap. Dette krever nøyaktig brukskontroll av løfteredskap før og etter bruk, samt rengjøring og hensiktsmessig lagring. g G11- Løfteredskap / løst utstyr Felles for alle løfteinnretninger som er beskrevet i dette kapittelet er at alle trenger løfteredskap for å kunne løfte ulike typer last. Løfteredskap er komponenter eller utstyr som brukes mellom løfteinnretningen og lasten, eller på lasten for å gripe denne, men som ikke er en integrert del av løfteinnretningen Løfteredskapet må være tilpasset lasten mht. type og dimensjonering, og kranfører eller anhuker må påse at løfteredskapet kontrolleres og brukes riktig G11 Resten av denne boka omhandler lover og forskrifter, ulykker og årsaker, oppbygging, kontroll, bruk og sikkerhetsregler for et stort utvalg av løfteredskap, komponenter og lastbærere. Anhuker og signalgivers oppgaver blir utførlig omhandlet. 15

8 12 SJAKLER 12.1 Aktuelle typer sjakler Sjakler har mange ulike bruksområder og leveres i forskjellige stålkvaliteter. (Eks. Grade 40, 60, 80 ) Den mest vanlige kvaliteten er grade 60. For å unngå rust produseres sjakler ofte i galvanisert utførelse Sikkerhetsfaktor Sikkerhetsfaktor på sjakler skal være minst 4, men er ofte større f.eks. på hovedtyper av sjakler Bildet viser fra venstre D-sjakkel med øyebolt, Sporeboltsjakkel, og H-sjakkel (harpesjakkel / bue-sjakkel) med roterende bolt Form og utførelse Begge sjaklene på bildet er levert med øyebolt, og er sjakler som normalt brukes i montasjearbeid. H-sjakkel har buet form D-sjakkel har rett form NB! Da sjakler leveres i forskjellige stålkvaliteter, er det viktig å være klar over at WLL på en liten sjakkel, kan være like stor som WLL på en større sjakkel. Roterende bolt Når sjakler har roterende bolt, skal mutter ikke trekkes til, da bolten ellers ikke vil kunne rotere. Sjakkel med roterende bolt er spesielt egnet til bruk i fastmontert løfteredskap som f.eks containere, pallegafler, støpetobber o.l. NB! Mutter skal alltid sikres med teknisk riktig splint for å hindre at mutter kan skrus utilsiktet ut

9 Spesialsjakler Det kan også leveres spesialsjakler til ulike formål med f.eks ekstra bredde, lengde og f.eks utvidet boltdiameter beregnet til bruk sammen med fiberstroppper Generelt om bruk Sjakler brukes som midlertidig eller permanent kobling mellom løfteredskaper, eller mellom last og løfteredskap Enkeltløft med sjakkel Til enkeltløft kan sjakkel med øyebolt brukes, men det er nødvendig at bolten tiltrekkes med verktøy. Bildet viser sjakler brukt i løfteoperasjon i en industribedrift til å justere og avballansere lengden på partene i et løfteredskaper Permanent montering Sjakler ( f.eks. i containere ) brukes vanligvis med roterende bolt + mutter og saksesplint / splittpinne. NB! I.hht. Norsok Standard R-003N er andre splinter enn saksesplint / splittpinne ikke tillatt brukt. Eks.hurtigsplinter som orepinne (traktorpinne) Bildet viser en montert sjakkel med stor anleggsflate mot sjakkelbolt. NB! Sjakkel med øyebolt anbefales ikke brukt til permanent montering, da nødvendig låsing av bolt ( bendsling ) har liten holdbarhet, og derfor krever hyppig kontroll

10 Sammenkopling av sjakler Sjakler kan brukes som bindeledd mellom løfteåk og f.eks. magnet slik bildet viser. Når 2 sjakler skal koples sammen gjøres dette vanligvis ved å montere de bøyle mot bøyle. Dersom man ønsker koplingen med bøylene fra hverandre, kan egne skjøtestykker brukes NB! Til dette bruksområdet burde imidlertid sjakler med roterende bolt og splint i stedet vært valgt Dokumentasjon Når sjakler leveres skal det følge med samsvarserklæring, sertifikat / bruksattest og bruksanvisning. Samsvarserklæring og sertifikat / bruksattest kan evt. samordnes i ett dokument Merking Eldre sjakler (før 1995) er merket med: - SWL / WLL - produsent ( Bolt er vanligvis ikke merket ) Sjakler levert etter 1995 merkes med: - WLL - produsentens navn eller symbol - sporbarhetsmerke / serienummer - materialkvalitet - CE merke Merking av bolt På nye sjakler skal alle bolter fra og med 13 mm merkes med: - materialkvalitet - produsentens symbol Bolter med dimensjon under 13 mm skal merkes med minst materialkvalitet

11 12.4 Kapasitet på sjakler / bolter Kapasitet på sjakler Sjakler er konstruert for å oppta belastning i bunnen på bøylen, og jevnt fordelt på sjakkelbolten. Dersom sjakler utsettes for andre belastninger andre, vil dette gi reduksjon i kapasiteten som det må tas hensyn til ved bruk Belastningsretninger på sjakkel Sjakkelen på bildet er merket med WLL 8 1/2 tonn som gjelder for belastning i rett form, og med vinkel inntil 45 grader. Ved større arbeidsvinkel enn 45 grader oppgir produsenten at kapasiteten skal reduseres til 70% av WLL (WLL 8 1/2 tonn x 0,7 = 5,95 tonn) Produsenten av denne sjakkelen oppgir også at dersom sjakkelen belastes på tvers må WLL halveres. (WLL 8 1/2 tonn x 0,5 = 4,25 tonn) Kapasitet på bolt Sjakkelbolt bør utsettes for minst mulig punktbelastning NB! For sjakler med kapasitet opp til 85 tonn medfører punktbelastning midt på bolten normalt ingen reduksjon av WLL. På sjakler med større kapasitet, og på sjakler med stor åpning, kan imidlertid følgende reduskjonsfaktorer benyttes for å unngå deformasjon av sjakkelbolt. Punktbelastning midt på bolten gir en reduksjon på 30 % av SWL / WLL. Faktor 0,7 Ved 40 % belastet del av bolten i forhold til sjakkelåpning, vil arbeidslasten måtte reduseres med 20 %. Faktor 0, Ved 80 % belastet del av bolten i forhold til sjakkelåpning, beregnes ingen reduksjon av arbeidslasten. Faktor 1,0 224

12 12.5 Bruk av sjakler Sjakkel i løfteører Når sjakler monteres i løfteører er det viktig at sjakkelbolt og hull i løfteøre er tilpasset hverandre. Det er gunstig at hullet i løfteører har ca. 4% større diameter enn sjakkelbolten Sjakler mot fiberstropper Sjakkel brukt mot fiberstropper vil ofte medføre at produsentens minste anbefalte anleggsdiameter ikke oppnås. Hylser for sjakkelbolt Anleggsdiameteren kan imidlertid økes ved å bygge opp sjakkelbolten med f.eks. spesialhylser dreid i plast, eller emnesrør i stål. Spesialsjakkel for kopling mot fiberstropper kan imidlertid også leveres til bruk. 2042_1 Bildet til venstre viser hylse for oppdimensjonering av sjakkelbolt dreiet i kunststoff som er tilpasset den aktuelle sjakkel. NB! Det er viktig at hylse fyller hele bredden i sjakkelen, slik at fiberstropp ikke kiler seg mellom hylse og sjakkelkropp. 2048_1 225

13 12.6 Kontroll av sjakler SJEKKLISTE FOR KONTROLL SJAKLER AV Pkt. Beskrivelse 1. Kontroller at sjakkelen har merking og at merkingen er leselig. 2. Kontroller sjakkelen for: - rust - vridning / deformasjon av sjakkelkropp - forlengelse - godsslitasje ( maks 10 % ) - sprekker / sår - varmeskader - sveisesprut - deformert bolt - skade på gjenger på bolt - ovale hull i sjakkelkropp - splinter Dersom sjakkelen er skadet skal den tas ut av bruk, merkes med hvit farge og bringes til avtalt sted for kassering / reparasjon. 4. Sjakkel som er i orden skal henges opp Manglende merking Kontroller at alle sjakler som brukes til løfting er sertifisert og merket med WLL. Sjakkelen til venstre mangler enhver merking, og er ulovlig i bruk Skader og deformasjoner Sjakkelen på bildet har sårskader som overskrider 10% av godsdiameteren, og må derfor kasseres. Sjakler med øyebolt Når øyebolt i sjakkel er tilskrudd skal ikke mer enn 1,5 gjenge være synlig Dersom flere gjenger kan sees, kan dette tyde på at sjakkelkroppen er deformert, eller at det er brukt feil bolt i sjakkelen. 226

14 Sjakler med roterende bolt Synlig del av bolt i sjakkelåpningen skal være glatt, og gjenger skal ikke kunne sees. Bolt skal ikke ha deformasjoner eller skader, og være rett. Sjakkelen på bildet er overbelastet og deformert, og i tillegg har bolten stor slitasje Boltslitasje Bildet viser at stor slitasje på bolt også medfører stor slitasje på gods rundt boltehullet som gir økt hulldiameter. Hulldiameter I følge NS-EN skal hulldiameter på sjakler ikke være større enn 1,1 x boltdiameter, eller boltdiameter + 1,5 mm, avhengig av hvem som er størst Overbelastning Disse sjaklene som er koplet sammen har fått store deformasjoner p.g.a. overbelastning, og må kasseres Lagring Sjakler bør lagres med bolten innskrudd og smurt. For å unngå skader bør sjakler henges opp i et stativ og lagres tørt

15 Spørsmål Nr SPØRSMÅL Nevn eksempler på typiske bruksområder for sjakler. ØVINGSOPPGAVE Sjakler Nr. 12 SVAR Spørsmål Nr Hva skal du være spesielt oppmerksom på m.h.t. sjakkelbolten når du bruker sjakler? Spørsmål Nr Hvilken merking sjakler? skal det være på Spørsmål Nr Hva er forskjellen på en buesjakkel og en D-sjakkel? Spørsmål Nr Til hvilke bruksområder bør du velge en sjakkel med roterende bolt og splint, og hva er viktig å påse med ulike typer splinter? Spørsmål Nr Hva er kasseringsreglene for sjakler? 228