LØFTEREDSKAP. Lærebok til innføring i stropping, anhuking og signalgiving G11. Dekker opplæringsplan i henhold til forskriftene BOKEN TILHØRER:

Transkript

1 LØFTEREDSKAP Lærebok til innføring i stropping, anhuking og signalgiving G11 BOKEN TILHØRER: Dekker opplæringsplan i henhold til forskriftene

2

3 Det finnes også standarder utarbeidet av internasjonale, europeiske og norske standardiseringsorganisasjoner. Standardene skal bidra til å etablere og ivareta et akseptabelt sikkerhetsnivå for personell, miljø og materielle verdier. Forkortelse for internasjonale standarder er ISO, europeiske EN, og norske NS. De aller fleste norske standarder baserer seg på europeiske standarder (NS-EN). Petroleumsindustrien har sin egen standard NORSOK R-003N «Sikker bruk av løfteutstyr». Opplæringsplan offshore, modul O-1.1 «Løfteredskap» tilsvarer modul 2.3. «G11 Løfteredskap». Dette er kun en kort repetisjon. For utdypende informasjon om krav til opplæring og relevante forskrifter, se modul 1.1. eller på Opplæringsplan Offshore. 1 Uhell, ulykker og konsekvenser Arbeidsulykke defineres i folketrygdloven 13-3, som en plutselig og tilfeldig hendelse som forårsaker skade på person. Her er et utdrag fra loven: Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Kranfører unngikk fallende last med et nødskrik. Uhell er en mindre alvorlig hendelse, skade på gods, kran, stropper og annen eiendom, uten personskade. Dette defineres ikke direkte i lovverket, men forlaget har valgt å bruke denne vanlige definisjonen. Stropping/anhuking/signalgiving blir av mange sett på som å være svært enkelt. Likevel skjer det uhell. 21

4 WLL og SWL har samme betydning, men i forhold til en global standardisering har man gått mer over til å bruke WLL. Til tross for dette vil man fremdeles kunne se begge begrep på arbeidsutstyr/løfteredskap. Begrepet SWL kan man spesielt støte på i offshoreindustrien. SF (sikkerhetsfaktor) det antall ganger man kan løfte WLL/SWL før brudd. Noen bruker betegnelsen MBL-minste bruddlast, KB-kalkulert bruddlast og ABL-aktuell bruddlast. 2 Eksempel: Et ståltau har bruddstyrke kg. Sikkerhetsfaktoren er kg : 5 = 2000 kg Dette ståltauet kan kun belastes maksimalt WLL 2000 kg. Sertifikat et dokument som bekrefter at løfteredskap og løfteutstyr er i henhold til de krav som er satt gjennom myndighetenes forskrifter. Et løfteredskap som benyttes til løft kan bestå av en eller flere stropper (fiber, ståltau eller kjetting). Stroppene som redskaper består av kalles for «parter». L L Enpart en enkel stropp med for eksempel krok i ene enden og et øye i andre (WLL står på merkelappen/brikken). Eksempler på enpart stropp. Lengde merket med «L». Topart to stropper koblet sammen og som har en merkelapp/brikke. Er den merket med WLL, er den sertifisert ved 45 arbeidsvinkel (SWL er sertifisert ved 30 ). Man kan også benytte to enkle stropper som er sertifisert ved rett løft (90 ) og bruke disse på samme måte som en ferdig laget topart. De vil løfte det samme, men WLL er som oppgitt under «Rett løft» i tabellen (se løftetabeller i leksjon 3). 30

5 Lovlig skjøtemetode. på andre steder enn i stroppens ender. Dette gjelder ikke for endeløse stropper. d) Alle metallkomponenter som inngår i eller brukes sammen med en stropp skal være slik at det oppnås et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Den vil normalt være på 4 fire. e) Største arbeidsbelastning på et løfteredskap med flere deler fastsettes på grunnlag av: belastningen på den svakeste delen antall deler en reduksjonsfaktor som er avhengig av delenes arbeidsvinkel f) Produsenten eller dennes representant skal sørge for å kontrollere at sikkerhetsfaktoren er tilstrekkelig ved at prøvinger blir utført for løfteredskapene som er nevnt i bokstav a, b, c og d. 2 Det er viktig at man som anhuker/stropper kjenner de grunnleggende bestemmelsene og kan anvende disse i sitt arbeid på de ulike typer løfteredskap. Kjettingredskap Oppbygning Kjetting fremstilles av rundstål i ulike kvaliteter og styrker. Den er satt sammen av ledd til en lenke. Før i tiden var kjetting tung, rustet lett og var tung å håndtere. I dag bruker man mest legerte kjettinger med forbedrede egenskaper, bl.a. lavere egenvekt og lengre levetid. Kjettingens overflate kan være malt, galvanisert eller plastbelagt. Usymmetrisk løft med kjetting. 35

6 Stigning Stigning Stigning beskriver den lengden en tråd eller kordel bruker på en omdreining. En stigning i et ståltau utgjør ca. 8 x tauets diameter. Denne verdien er nøye forutbestemt og må ikke forandres. Forandring av stigningen gir sterk reduksjon av tauets levetid. 2 Rotasjonsfattig ståltau Et vanlig slått ståltau som belastes vil rotere lasten til den motsatte side av hvordan tauet er slått. Et høyreslått ståltau vil rotere lasten til venstre og et venstreslått til høyre. Rotasjonsfattig ståltau. Rotasjon er en ulempe i mange kranløft sammenhenger. Derfor er det også konstruert et nesten rotasjonsfritt ståltau. Det er bygget av flere lag kordeler og hvert lag har motsatt slagning til laget under. På den måten motvirker vridningsmomentet (spenningen) i de ulike lagene hverandre og ståltauet roterer ikke ved belastning. Flatflettet ståltau Ståltau kan også være flatflettet. Flatflettet ståltau har ingen kjerne og er meget fleksibelt. Flatflettet ståltau brukes til stropping/surring. Leveres vanligvis i ønsket lengde med et øye (løkke) i hver ende. 48 Flatflettet ståltau.

7 Kapasitetsreduksjon ved forskjellige belastninger av krok. 2 Tabell for krok. Innkortingskroker Er beregnet til å korte inn kjettingen til den lengden man trenger. Disse henger i en løkke på toppløkken til redskapet. Krokene er dimensjonert etter den kjettingen de henger på og gir liten (eventuelt 5 %) eller ingen reduksjon i WLL. Innkortingskrok. Skal ikke benyttes som løftekrok. 76 Tabell for innkortingskrok.

8 Radiokommunikasjon Bruker man radiokommunikasjon, må man lære seg korrekt bruk. Kommunikasjonen må testes ut før løfteoperasjonen blir iverksatt. Snakk tydelig. Unngå gjerne ord som «stopp» og «opp», da disse kan misforstås. Er lasten utenfor kranførerens synsvidde, må man ha kontinuerlig åpen linje. NB! Ikke bruk radiokommunikasjon unødig! Ulike typer radiokommunikasjon brukes fra VHF-samband. Bruk av VHF krever sertifikat. I forbindelse med løfteoperasjoner i petroleumsvirksomheten gjelder følgende: Bruk av radio. Kommando Hiv Lår Topp bom Legg bom Sving høyre Sving venstre Stans Pent/fint/rolig Slakk av Fri krok Handling løft lasten senk lasten løft bommen senk bommen sving til høyre, sett fra kranfører sving til venstre, sett fra kranfører stans bevegelse øyeblikkelig rolig bevegelse legg forhold til rette for avhuking hiv opp fri krok 4 Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte. Blant annet skal det sikres at personell ikke kommer under hengende last. Ethvert løft skal ha en ansvarlig som skal utpekes på forhånd. Radiokommunikasjon skal brukes dersom ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser. Alle som deltar i løfteoperasjoner offshore skal ha radio til å kommunisere med, jf. innretningsforskriften

9 Enkel stropp egner seg til et godt balansert løft. To enkle stropper gir halvert belastning på hver stropp når stroppene er loddrett og lasten balansert mellom stroppene. Løfteåk er vanlig ved bruk av to eller flere enkeltstropper. Løfteskrev gir lasten god stabilitet. Lasten kan innstilles som ønsket ved å variere lengden på stroppene. Husk at toppvinklene har stor betydning for løftestyrken. OBS! Aldri mer enn to stropper på en toppring. Rundsling med snaring. Flatstropper. Snaring og u-løft med dobbel tørn stroppemetodene som klemmer lasten sammen og hindrer at lasten glir ut. 5 Det er viktig å huske at lastens diameter som stroppen går rundt, har betydning for stroppens kapasitet. Mindre bøyningsdiameter gir kapasitetsreduksjon. Kjetting med snaring. 90 max. 114 Bruk mellomlegg ved skarpe kanter. Løfteåk og snaring med dobbel tørn.

10 Modeller til lasting av pallen Formålet med en lastemodell er å oppnå maksimal stabilitet med maksimal utnyttelse av pallens overflate. Rekkemodell. Mursteinsmodell. Blokkmodell. Dette er forskjellige måter å binde de underliggende lag på, slik at de blir liggende stødig på pallen. For å sikre lasten enda bedre, kan vi bruke krympe- og strekkfilm eller stroppe det øverste laget. 5 Sikring av last i container og på bil Ifølge forskrift om bruk av kjøretøy skal lasten under transport være sikret slik at den kan motstå kraft som er minst like stor som lastens vekt i kjøreretningen. Bakover og til sidene skal det sikres for minst halve lastens vekt. Sikring av last på bil er bilførerens ansvar. Dette er også nyttig kunnskap for kranfører som skal laste i container eller på bilen. 120 Det finnes tre metoder for sikring av last: stempling (avstenging) surring låsing Siste metode kan stå alene, de to andre må kombineres. Sikring av last på bil.

11

12 ET M 41 Dekker kravene til sikkerhetsopplæring ifølge arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Art.nr. 340 Grafisk produksjon: BODONI ISBN Skjenet Straume Tlf Faks E-post: forlag@angerman.no ØME 699