Norges offisielle statistikk, rekke X li

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke X li Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 Nr. 96 Økonomisk utsyn over året 1962 Economic survey 97 Folkemengdens bevegelse 1960 Vital statistics and migration statistics 98 Syketrygden 1960 Health-insurance 99 Sinnssykehusenes virksomhet 1960 Hospitals for mental disease 100 Samferdselsstatistikk 1961 II Transport and communication statistics II 101 Norges postverk 1962 Statistigue postale 102 Skogavvirking til Roundwood cut 103 Kredittmarkedstatistikk 1961 Credit market statistics 104 Meieribruket i Noreg 1961 Norway's dairy industry 105 Elektrisitetsstatistikk 1961 Electricity statistics 106 Utenrikshandel 1962 I External trade I 107 Statistisk årbok 1963 Statistical yearbook of Norway 108 Folketelling 1960 I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population census I Population and area by administrative divisions Densely populated areas in rural municipalities Inhabited islands 109 Forsikringsselskaper 1961 Sociaes d'assurances 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics 111 Fiskeritelling 1. november 1960 II Fiskeflåten Fishery census II The fishing fleet 112 Folkemengdens bevegelse 1961 Vital statistics and migration statistics 113 Ulykkestrygden for sjømenn 1959 Ulykkestrygden for fiskere 1959 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 114 Syketrygden 1961 National health insurance 115 Utenrikshandel 1962 II External trade II 116 Fiskeristatistikk 1961 Fishery statistics 117 Folketelling 1960 II Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status Population census II Population by sex, age and marital status 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 119 ALKOHOLSTATISTIKK 1962 ALCOHOL STATISTICS 1962 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963

4 Tidligere utkommet Alkoholstatistikk I og II. Forbruk av brændevin, vin og øl i Norge V 124, V 199. Alkoholstatistikk TIL Drukkenskapsarrestationer i Norge VI 63. Drukkenskapsforseelser VI 78, VI 143. Alkoholstatistikk VI 190, VII 62, VII 129, VII 196, VIII 71, VIII 124, 1946 X 145, X 192, XI 66, XI 137, 1953 XI 193, 1954 XI 213, 1955 XI 242, 1956 XI 283, 1957 XI 324, 1958 XI 352, 1959 XII 26, 1960 XII 61, 1961 XII 82. Forbudsavstemningen 18. oktober 1926 VIII 14. Tabeller og oversikter over alkoholstatistikken er for årene trykt i Statistisk årbok og Statistiske Meddelelser.

5 Forord Alkoholstatistikk 1962 gir stort sett samme oppgaver som tidligere årganger over priser, bevillinger, forbruk, forseelser og alkoholistforsorg. Tabellene over bevillinger for omsetning av brennevin, vin og øl og over registrerte drukkenskapsforseelser er noe omarbeidd. Førstesekretær Kristoffer Aulie og sekretær Arne Sørli har stått for arbeidet med statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. september Petter Jakob Bjerve Idar Moglestue

6 Preface Alcohol Statistics 1962 contains, in approximately the same form as previous volumes, data on prices, licences for sale of alcoholic beverages, consumption, misdemeanours of drunkenness, the activities of the Temperance Boards, etc. The tables on licences and on misdemeanours of drunkenness are somewhat changed. This publication has been prepared by Mr. Kristoffer Aulie and Mr. Arne Sørli. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 September Petter Jakob Bjerve Idar Moglestue

7 Innhold Oversikt Side Innledning 7 Priser og avgifter på brennevin, vin og øl 7 Bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl 8 Kommuner med omsetning av brennevin, vin og øl 9 Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl 10 Forbruket av sprit, brennevin, vin og øl 11 Konsumentenes utgifter og statens inntekter på alkoholomsetningen 13 Hjemmebrenning, smugling, gauking m v 14 Drukkenskapsforseelser 15 Promillekjøring 16 Den offentlige alkoholistforsorg 17 Sammendrag på engelsk 19 Tabeller I. Kommuner med og uten bevillinger for omsetning av brennevin, vin og øl 22 II. Fylkesvise oppgaver over kommuner med og uten bevillinger for omsetning av brennevin, vin og øl 23 III. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl 24 IV. Tilvirking, innførsel og utførsel av etyllalkohol 25 V. Forbruket av sprit, brennevin og vin til tekniske og medisinske formål 25 VI. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk konsum av brennevin 25 VII. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk konsum av vin 26 VIII. Konsum av øl 26 IX. Konsum av brennevin, vin og øl 26 X. Konsum av brennevin, vin og øl i 3 større landsdeler 27 XI. Konsumentenes gjennomsnittsutgifter pr. liter brennevin, vin og øl XII. Konsumentenes alkoholutgifter 28 XIII. Statens alkoholinntekter 28 XIV. Vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m v 29 XV. Fylkesvise oppgaver over vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m v 29 XVI. Drukkenskapsforseelser registrert i alt og forseelser begått av innenbys- (bygds-) boende 30 XVII. Drukkenskapsforseelser med og uten arrestasjon etter kjønn 31 XVIII. Månedsvise oppgaver over drukkenskapsforseelser 32 XIX. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer 33 XX. Motorvognførere ilagt straff for promillekjøring 34 XXI. Alkoholmisbrukere meldt til edruskapsnemndene 35 XXII. Alkoholmisbrukere behandlet av edruskapsnemndene etter behandlingsmåten 35 XXIII. Pasienter i offentlige og godkjente private kursteder for alkoholikere 36 XXIV. Edruskapsnemndenes utgifter 36 Standardtegn - Null. Logisk umulig Oppgave mangler

8 Contents General survey Page Introduction 7 Prices and excise duties on spirits, wines and beer 7 Licences for sale and serving of spirits, wines and beer 8 Municipalities with licences for serving alcholic beverages 9 Establishments licensed for sale and serving of spirits, wines and beer 10 Consumption of spirits, wines and beer 11 Consumers' expenditure and government income on alcoholic beverages 13 Illegal distillation, smuggling, illegal sale etc. of spirits 14 Drunkenness 15 Drunken driving 16 Care of alcoholics by the public authorities 17 English summary 19 Tables I. Rural municipalities with and without licences for various kinds of alcoholic beverages 22 II. Rural municipalities with and without licences for sale or serving of alcoholic beverages, by county 23 III. Establishments licensed for sale and serving of spirits, wines and beer. 24 IV. Production, imports and exports of spirits, wines and beer 25 V. Consumption of spirits and wines for technical and medical use 25 VI. The Wine Monopoly's sales and domestic consumption of spirits 25 VII. The Wine Monopoly's sales and domestic consumption of wines 26 VIII. Consumption of beer 26 IX. Consumption of spirits, wines and beer 26 X. Consumption of spirits, wines and beer in three principal regions of the country 27 XI. Comsumers' average expenditure per litre of spirits, wines and beer 27 XII. Consumers' expenditure on spirits, wines and beer 28 XIII. Government income from the sale of alcoholic beverages 28 XIV. Persons dealt with summarily (fined) and convicted for illegal distillation, smuggling, illegal sale etc. of spirits 29 XV. Persons dealt with summarily (fined) and convicted for illegal distillation, smuggling, illegal sale etc. of spirits, by county 29 XVI. Misdemeanours of drunkenness total and misdemeanours committed by local population 30 XVII. Misdemeanours of drunkenness with and without arrest, by sex 31 XVIII. Misdemeanours of drunkenness by months 32 XIX. Misdemeanours of drunkenness in various towns 33 XX. Motor vehicle drivers sentenced for driving under influence of alcohol 34 XXI. Persons reported to the Temperance Boards 35 XXII. Persons dealt with by the Temperance Boards, by action taken 35 XXIII. Patients in institutions for alcoholics owned or authorized by Central Government 36 XXIV. Expenditure of the Temperance Boards 36 Explanation of Symbols - Nil. Category not applicable.. Data not available

9 Oversikt Innledning. Den offisielle alkoholstatistikk inneholder oppgaver over tilvirking, innførsel, utførsel og forbruk av etyllalkohol, alkoholpriser, forbrukernes alkoholutgifter, statens inntekter av alkoholomsetningen, alkoholbevillinger, forseelser mot alkohollovene, drukkenskapsforseelser og den offentlige alkoholistforsorg. I denne publikasjonen er det også tatt med noen oppgaver over motorvognførere straffet for promillekjøring. Tilvirking, kjøp, salg og bruk av alkohol er regulert ved en rekke lover og forvaltningsbestemmelser. Denne regulering gir grunnlag for en pålitelig statistikk over lovlig tilvirking og omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Det er imidlertid en kjent sak at det blir tilvirket betydelige kvanta alkoho l -. holdige varer i hjemmene, til dels i strid med gjeldende bestemmelser. Omfanget av denne virksomhet kan en naturlig nok ikke få pålitelige oppgaver over. Oppgavene til alkoholstatistikken blir innhentet fra Finansdepartementet, A/S Vinmonopolet, politimestrene, Statens edruskapsråd og Den Norske Bryggeriforening. For tilvirking av råsprit mottar Byrået oppgavene i liter 100 prosent alkoholstyrke (alkoholliter). De andre mengdeoppgavene for sprit, brennevin, vin og øl blir gitt i vareliter eller kg. For disse vareslag gir alkoholstatistikken beregnede mengdeoppgaver i alkoholliter. Priser og avgifter pa brennevin, vin og 01. Salgsprisene på brennevin, vin og øl er for en vesentlig del bestemt av statens avgiftspolitikk for disse varene. I gjennomsnitt for 1962 utgjorde vel 64 prosent av prisene på alkoholholdige drikkevarer avgifter til statskassen. Omsetningsavgiften på brennevin ble forhøyet fra 64 til 65 prosent fra 1. januar Som en følge av denne avgiftsendring ble fra 1. februar utsalgsprisene for brennevinsmerker som kostet inntil kr. 50 pr. flaske, satt opp med 2 kroner, for dyrere brennevinsmerker ble prisene økt med 4 prosent. Utsalgsprisen på alle hjemmetappede brennevinsmerker bortsett fra de to billigste, ble påny satt opp med 1 krone den 1. september. For de to billigste merkene gikk prisene opp med kr. 0,50. Fra 1. mars ble utsalgsprisene på alle merker hjemmetappet portvin unntatt ett, forhøyet med fra 1 til 2 kroner pr. flaske, mens prisene på norske musserende fruktviner ble økt med kr. 0,50. Samtidig ble utsalgsprisene på de fleste merker norske stille fruktviner satt ned fra 11 til 9 kroner pr. flaske. Dette var en følge av at fruktvinprodusentene satte ned alkoholstyrken til

10 8 under 14 volumprosent, slik at disse merker kunne avgiftsberegnes som svake viner. 1. oktober ble prisene på enkelte svake viner, vesentlig originaltappede, satt opp med fra kr. 0,50 til kr. 2,- pr. flaske. Fra 1. januar 1962 er tilvirkingsavgiften for øl forhøyet fra kr. 1,20 til kr. 1,35 pr. liter for øl i skatteklasse II og fra kr. 2,- til kr. 2,30 for ol i skatteklasse III. Samtidig ble skjenkeavgiften for øl økt med ca. 11 prosent'). Den 8. mars ble detaljavansen for en halvflaske okt med 2 øre for øl i skatteklasse I, 3 øre i skatteklasse II og 6 øre i skatteklasse III. I gjennomsnitt førte disse avgifts- og prisendringer til at utsalgsprisen på alkoholholdige drikkevarer gikk opp med 8,0 prosent fra 1961 til Utsalgsprisene på øl steg med 10,1 prosent i gjennomsnitt, mens utsalgsprisene på brennevin steg med 7,6 prosent og for vin med 2,2 prosent. Tabell I. Indekstall for utsalgsprisene på alkoholholdige drikkevarer = 100. Priser i løpende kroner Priser i 1959-kroner' Vin 01 I alt Brennevin Brennevin Vin Øl I alt ,0 100,0 97,7 99,2 107,5 107,5 105,1 106, ,0 100,0 98,2 99,4 102,0 102,0 100,2 101, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,6 99,6 101,1 101,8 102,3 99,3 100,8 101, ,7 99,6 102,3 102,2 98,1 96,8 99,4 99, ,5 101,8 112,6 110,3 102,0 94,0 104,0 101,8 Beregnet etter Byråets konsumprisindeks. Vektene som er brukt ved utregningen av indekstallene i tabell 1, er beregnet på grunnlag av omsetningsverdiene for brennevin, vin og øl i Som representantvarer er brukt de samme brennevins- og vinmerker som brukes ved beregningen av Byråets konsumprisindeks ; det vil si at løpende prisoppgaver innhentes for 16 brennevinsmerker og for 13 vinmerker. 01- indeksen er beregnet som et gjennomsnitt av halvflaskeprisen ph øl i de tre skatteklasser. Bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og ol. Statistikken over bevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer gir opplysninger om kommunale årsbevillinger (ikke sesongbevillinger) og skjenkebevillinger gitt av Sosialdepartementet til turist- og høyfjellshoteller. Siden hovedregelen er at lagerøl kan omsettes uten salgs- eller skjenkebevilling, gir bevillingsstatistikken ingen opplysninger om tallet på forretninger og bevertningssteder som omsetter alkoholsvakt øl. Når det i kom- mentarene til tabellene står byer eller herreder med eller uten alkoholomsetning, nyttes ordet alkoholomsetning i betydningen salg og/eller skjenking av brennevin, vin, eksport- og bokkøl eller pilsener- og bayerøl. De nye avgiftene er satt til 30 øre pr. halvflaske, 60 øre pr. helflaske og 86 øre pr. liter for øl i skatteklasse II. For skatteklasse III er de tilsvarende satser 44, 88 og 126 øre.

11 9 Kommuner med omsetning av brennevin, vin og Ed. Pr. 15. juni 1962 var det gitt kommunale årsbevillinger eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 344 kommuner, det vil si i om lag halvparten av kommunene i landet. Det var en kommune mer med alkoholomsetning enn året for (se tabell I og tabell 2). Tabell 2. Kommuner med og uten bevilling for omsetning av brennevin, vin og O. Bygder Byer Hele landet Brennevin, vin og alt slags øl ' ' Vin og alt slags øl Vin, pilsener- og bayerøl Alt slags øl Pilsener- og bayerøl Ingen alkoholbevillinger I alt Inkludert en by uten bevilling for omsetning av eksport- og bokkøl. Pr. 1. januar 1962 ble 43 kommuner slått sammen til 17 kommunale enheter. Av disse kommunene hadde 23 alkoholomsetning i 1961, mens bevillinger for omsetning av alkoholholdige drikkevarer var gitt i 14 av de nye kommunene i Det vil si at tallet på kommuner med alkoholomsetning gikk ned med 9 fra 1961 til 1962 som en mer eller mindre direkte folge a v sammenslåingen av kommuner. Av de 690 kommuner som ikke ble sammensluttet med andre ved forrige årsskifte, fikk 17 bevillinger for alkoholomsetning i 1962, mens 7 kommuner mistet alkoholbevillingene. I 1962 var 75,5 prosent av innbyggerne i landet bosatt i kommuner med alkoholomsetning. Tilsvarende tall for året for var 73,7 prosent. Tabell 3. Bosatte i kommuner med og uten bevilling for omsetning av brennevin, vin og øl. Prosent. Bygder Byer Hele landet Brennevin, vin og alt slags øl 9,1 9,3 10,2 88,8 88,8 89,1 34,7 34,8 35,3 Vin og alt slags øl 18,6 19,0 18,6 5,4 5,0 6,0 14,4 14,5 14,6 Vin, pilsener- og bayerøl 8,9 9,1 10,8 2,9 3,0 2,7 7,0 7,1 8,2 Alt slags øl 4,6 6,8 6,5 0,8 1,0 0,1 3,3 4,9 4,5 Pilsener- og bayerøl 18,0 17,9 18,8 0,5 0,5 0,3 12,4 12,4 12,9 Ingen alkoholbevillinger 40,8 37,9 35,1 1,6 1,7 1,8 28,2 26,3 24,5 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

12 10 Byene har oftere enn bygdene omsetning av alkoholholdige drikkevarer. I 1962 var det således gitt bevillinger for slik omsetning i 87 prosent av bykommunene og i 45 prosent av herredskommunene. Av bybefolkningen bodde i alt 98 prosent og av landbefolkningen 65 prosent i kommuner hvor det var gitt bevillinger for omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl. I hele landet var det pr. 15. juni 1962 i alt utsalg eller forretninger som hadde rett til å selge alkoholholdige drikkevarer (se tabell III og tabell 4). De fleste, nemlig 56 prosent, hadde bevilling for salg av alt slags øl, mens 43 prosent kunne selge pilsener- og bayerøl. Resten av utsalgene tilhørte Vinmonopolet, som hadde 57 utsalg for både brennevin og vin og 5 utsalg for vin. Tabell 4. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl. Bygder Byer Hele landet Salgssteder Brennevin og vin Vin Alt slags øl Pilsener- og bayerøl I alt Skjenkesteder Brennevin, vin og alt slags øl Vin og alt slags øl Vin, pilsener- og bayerol Alt slags øl Pilsener- og bayerøl I alt Fra 1961 til 1962 steg tallet på salgssteder for alkoholdrikker med 212 eller med 4 prosent. Denne øking skyldes i første rekke at det var flere forretninger i landkommuner som omsatte øl i 1962 enn året før. I alt hoteller, restauranter og kafeer hadde bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i Av skjenkestedene hadde 12 prosent både brennevins-, vin- og ølservering, 34 prosent skjenket vin og alt slags øl, og 9 prosent skjenket vin, pilsener- og bayerøl. Til sammen var det 55 eller 3 prosent flere skjenkesteder i 1962 enn året før. Regnet pr innbyggere var det i 1962 her i landet 1,5 salgssteder og 0,5 skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer. I byene var det 2,2 salgssteder og 0,6 skjenkesteder pr innbyggere, mens tilsvarende forholdstall utgjorde 1,1 og 0,4 for bygdene. Det vil si at det i forhold til folketallet var dobbelt så mange salgssteder og halvannen gang så mange skjenkesteder i byene som i bygdene.

13 11 Forbruket av sprit, brennevin, vin og øl. Av et samlet registrert forbruk av etyllalkohol i 1962 på 41,8 mill. alkoholliter gikk 31,8 mill, liter til teknisk bruk og vel 0,4 mill, liter til medisinske formål (se tabell V). Det registrerte forbruk av alkoholholdige drikkevarer alkoholkonsumet utgjorde i 1962 i alt liter ren alkohol mot liter i Det var således en nedgang i det registrerte konsum av brennevin, vin og øl på 0,5 prosent fra 1961 til Oppgavene over konsumet av brennevin, vin og øl er stilt sammen i tabellene VI, VII og VIII. Enkelte hovedtall framgår også av tabell 5. Tabell 5. Brennevins-, vin- og ølkonsumet. Brennevin Vin 01 I alt vareliter alkoholliter vareliter alkoholliter vareliter alkoholliter alkoholliter Brennevinskonsumet gikk ned med liter eller 0,5 prosent og ølkonsumet med liter eller snautt 4 prosent fra 1961 til 1962, mens det registrerte konsum av vin økte med 2 prosent. Nedgangen i brennevinskonsumet fra 1961 til 1962 skyldes mindre salg av forskåret brennevin. Vinmonopolets salg av denne varegruppe var vel 3 prosent lavere i 1962 enn året før, mens salget av både innenlandsk og utenlandsk brennevin gikk noe opp i dette tidsrom. Oppgavene over vinsalget viser at konsumøkingen skyldes oppgang i salget av svake viner og av norske fruktviner. Salget av norske fruktviner var i 1962 hele 36 prosent storre enn året før, noe som har sammenheng med nedsettingen av prisene på disse vinsorter. Oppgangen fra 1961 til 1962 i salget av svake viner utgjorde 5,6 prosent. Samtidig viste omsetningen av sterke viner en tilsvarende prosentvis nedgang. Denne tendens til overgang fra sterke til svake viner har gjort seg gjeldende siden Det året utgjorde salget av sterke viner hele 62 prosent og salget av svake viner bare 29 prosent av samlet vinsalg. Tilsvarende tall for 1962 var 44 og 48 prosent.

14 12 Tabell 6. Sammensetningen av brennevins-, vin- og ølforbruket. Prosent Innenlandsk brennevin 52,1 52,1 51,1 48,2 47,0 47,5 Forskåret brennevin 32,6 32,5 32,9 33,4 33,0 32,2 Utenlandsk brennevin 15,3 15,4 16,0 18,4 20,0 20,3 Brennevin i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sterk vin 55,0 52,8 52,0 48,9 47,5 44,3 Svak vin 38,4 40,7 41,3 44,8 45,9 47,7 Musserende vin 1,8 1,7 1,7 1,8 1,9 1,8 Norsk fruktvin 4,8 4,8 5,0 4,5 4,7 6,2 Vin i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Eksport- og bokkøl 27,7 31,4 27,9 26,9 26,4 25,1 Pilsener- og bayerøl 65,5 62,0 65,0 66,1 67,0 67,9 Lagerøl 6,8 6,6 7,1 7,0 6,6 7,0 01 i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Konsumet av eksport- og bokkøl var i 1962 vel 8 prosent og konsumet av pilsener- og bayerøl vel 2 prosent lavere enn året før, mens konsumet av lagerøl viste oppgang på vel 1 prosent. Sammensetningen av ølkonsumet viste således i 1962, som i de nærmest foregående år, en klar tendens til overgang fra eksport- og bokkøl til de lettere ølsortene. Restaurantenes og hotellenes skjenking av brennevin utgjør en relativt liten del av det samlede salg. I 1962 ble snautt 4 prosent av de konsumerte brennevinskvanta kjøpt på skjenkestedene (se tabell 7). For vin utgjorde skjenkeandelen 43 prosent og for øl 27 prosent. Tabell 7. Konsumet av brennevin, vin og øl fordelt på skjenkesteder og utsalg. Prosent Brennevinskonsum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjøpt på skjenkested 4,6 4,6 4,4 4,3 4,1 3,9 Kjøpt i utsalg 95,4 95,4 95,6 95,7 95,9 96,1 Vinkonsum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjøpt på skjenkested 50,9 48,6 48,0 48,1 46,7 43,4 Kjøpt i utsalg 49,1 51,4 52,0 51,9 53,3 56,6 Ølkonsum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjøpt på skjenkested 28,1 27,5 27,6 27,7 26,9 26,9 Kjøpt i utsalg 71,9 72,5 72,4 72,3 73,1 73,1

15 13 Både for brennevin og vin var skjenkeandelen lavere i 1962 enn i tidligere år. Restaurantkonsumet av brennevin var således 5,2 prosent lavere i 1962 enn året før, mens nedgangen i, hjemmekonsumet utgjorde 0,3 prosent. Også utskjenket kvantum vin var vel 5 prosent lavere i 1962 enn i Omsetningen av vin fra utsalgene økte derimot med 8 prosent i dette tidsrom. Nedgangen i ølomsetningen var forholdsvis like stor ved skjenkestedene som i forretningene. Ved vurdering av alkoholkonsumet må, ved siden av konsumerte mengder og konsumets sammensetning, endringer i befolkningens størrelse og fordeling på aldersklasser også tas i betraktning. I tabell 8 er stilt sammen oppgayer over konsumet av brennevin, vin og 12)1 pr. innbygger 15 år og over. Tabell 8. Konsum av brennevin, vin og øl pr. innbygger 15 år og over. 1 Vareliter Alkoholliter Vin 01 Brennevin Brennevin Vin Øl I alt ,61 1,63 30,67 1,54 0,25 1,36 3, ,56 1,56 31,18 1,52 0,23 1,40 3, ,77 1,64 32,40 1,61 0,25 1,47 3, ,95 1,68 33,19 1,71 0,25 1,49 3, ,11 1,75 35,17 1,78 0,25 1,57 3, ,04 1,76 33,48 1,76 0,25 1,53 3,54 Etter innbyggertallet pr. 1/1 i vedkommende år. På grunnlag av oppgaver fra Vinmonopolet og Den Norske Bryggeriforening har Byrået regnet ut konsumet av brennevin, vin og øl i følgende tre salgsområder: Oslo salgsområde, Bergen salgsområde og Trondheim salgsområde. Resultatene av beregningene er ført opp i tabell X. En oversikt over avgrensingen av disse områder er gitt i noter til tabellen. Alkoholkonsumet er vesentlig høyere i Oslo salgsområde enn i Bergen salgsområde, som igjen har større alkoholkonsum pr. innbygger enn Trondheim salgsområde. Tallene for 1962 var for de tre salgsområder henholdsvis 3,37, 1,86 og 1,70 liter ren alkohol pr. innbygger. Brennevinskonsumet var større enn både vin- og ølkonsumet i Oslo og Trondheim salgsområder, mens det i Bergen salgsområde gjennomsnittlig ble konsumert like mye alkohol i form av øl som i form av brennevin. Vinkonsumet var to til tre ganger så høyt i Oslo salgsområde som i Bergen og Trondheim salgsområder. Konsumet målt i alkoholliter pr. innbygger viste nedgang fra 1961 til 1962 i alle tre salgsområder, men nedgangen var prosentvis tre ganger så stor i Oslo salgsområde som i Bergen og Trondheim salgsområder. Konsumentenes utgifter og statens inntekter på alkoholomsetningen. Oppgavene over forbrukernes utgifter til brennevin og vin blir gitt ay. Vinmonopolet. Forbrukernes utgifter til ell blir beregnet i Statistisk Sentralbyrå. Beregningene bygger på prisoppgaver innhentet gjennom Byråets pris-

16 14 korrespondenter i 89 byer og industristeder og kvantumsoppgaver fra Avgiftsdirektoratet. Konsumentenes gjennomsnittsutgifter pr. liter brennevin, vin og øl i årene framgår av tabell XI, mens konsumentenes samlede utgifter til alkoholholdige drikkevarer i de samme årene er stilt sammen i tabell XII. Tabell 9. Statens inntekter og forbrukernes utgifter på omsetningen av sprit, brennevin, vin og øl. Statens inntekter Forbrukernes utgifter' Statens inntekter i prosent av forbrukernes utgifter Brennevin, vin 01 I alt Brennevin, vin 01 I alt Brennevin, vin 01 I alt og sprit og sprit og sprit Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill.kr. Mill. kr. Mill. kr. Pst. Pst. Pst ,5 143,3 518,8 496,5 298,4 794,9 75,6 48,0 65, ,4 148,6 522,0 487,8 317,3 805,1 76,5 46,8 64, ,5 154,0 544,5 521,7 334,5 856,2 74,9 46,0 63, ,8 160,0 595,8 570,3 352,9 923,2 76,4 45,3 64, ,6 172,8 639,4 606,2 383,0 989,2 77,0 45,1 64, ,6 185,5 683,1 648,4 412, ,1 76,7 44,9 64,4 Inklusive utgifter til innkjøp av sprit, brennevin og vin til teknisk og medisinsk bruk. Konsumentenes utgifter til kjøp av brennevin, vin og øl gikk i 1962 opp til et nytt toppnivå på mill. kronerl). Dette var 71,6 mill, kroner eller 7,3 prosent mer enn året før. Av utgiftsøkingen falt 36,8 mill, kroner på brennevin, 5,1 mill. kroner på vin og 29,7 mill. kroner på øl. Av det samlede private konsum har utgiftene til alkoholholdige drikkevarer i de siste årene utgjort omkring 4,7 prosent, som er det samme som i årene 1938 og Fra 1961 til 1962 økte statens alkoholinntekter med 43,7 mill. kroner (se tabell 9 og XII). Inntektsøkingen fordeler seg med 31,0 mill, kroner på brennevin og vin og 12,7 mill, kroner på øl. Hjemmebrenning, smugling, gauking m. v. Statistikken over alkohollovforseelsene omfatter de vanligste straffbare overtredelser av lov om innførsel og omsetning av brennevin, vin og øl av 5. april 1927 (alkoholloven) og lov om tilvirking og beskatning av brennevin av 15. august 1908 (tilvirkingsloven). En fullstendig fortegnelse over de forseelser som blir registrert, er gitt i forspalten til tabell XIV. Oppgavene, som gis av politiet, har opplysninger om tallet på vedtatte forelegg og fellende dommer. Dersom en sanksjon omfatter mer enn en forseelse, blir den i statistikken telt med i alle de grupper den gjelder. I 1962 ble det vedtatt forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, gauking, smugling og andre overtredelser av alkohollovene. Det var 4 prosent færre forseelser enn i 1961, og det laveste antall alkohollovforseelser registrert i noe år etter krigen. Tallet på overtredelser av alkoholloven var i 1962 mindre enn tredjeparten av hva det var i Eksklusive utgifter til innkjøp av sprit, brennevin og vin til teknisk og medisinsk bruk.

17 15 Tabell 10. Vedtatte forelegg og fellende dommer for overtredelser av alkohollovene Bygder Byer Hele landet Bygder Byer Hele landet Hjemmebrenning Smugling Ulovlig omsetning av rusdrikk (gauking) Misbruk av denaturert sprit Drikkelag Andre forseelser I alt Tallet på forelegg og dommer for hjemmebrenning var omtrent det samme i 1962 som i 1961, mens oppgavene for smugling av alkoholholdige drikkevarer viser en oppgang på 11 prosent. For ulovlige drikkelag ble det i 1962 registrert 24 prosent og for ulovlig innenlandsk omsetning av alkoholholdige drikkevarer (gauking) 16 prosent færre forelegg og domfellelser enn året for. Drukkenskapsforseelser. Lov av 31. mai 1900 om løsgjengeri, betleri og drukkenskap bestemmer i 16 at den som blir sett i åpenbart beruset tilstand på et alminnelig beferdet eller for offentlig ferdsel bestemt sted, skal straffes med bøter. I samme lov 17 heter det: «Den som forsettlig eller uaktsomt hensetter seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrrer den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulemper eller volder fare for andre, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder». Løsgjengerloven inneholder videre ( 19) bestemmelser om at den som på grunn av stadig misbruk av alkohol, skaffer seg midler til sin livsførsel ved betleri eller ved forsorgsstønad, skal straffes med fengsel inntil 3 måneder. Den som av samme grunn forsømmer sin forsørgelsesplikt, unnlater å betale bidrag til underhold av hustru, barn eller sitt barns mor, rammes av samme straffebestemmelse. Statistikken over drukkenskapsforseelser omfatter dommer, forelegg og formelle advarsler (på,- taleunnlatelser) etter disse bestemmelser, det vil si strafferettslige reaksjoner for overtredelser av løsgjengerlovens 16, 17 og 19. Tall som viser drukkenskapsforseelser i 1962 og i noen tidligere år, er stilt sammen i tabellene XVI XIX. De gir fylkesvise opplysninger om drukkenskapsforseelsene i bygder og byer, oppgaver over hvorledes forseelsene fordeler seg på innenbys (-bygds)- og utenbys (-bygds)- boende og på menn og kvinner, tallet på arrestasjoner for drukkenskap m. v. I 1962 ble det i alt registrert drukkenskapsforseelser. Det var 532 eller 1,7 prosent færre forseelser enn året før, og det laveste antall drukkenskapsforseelser som er registrert siden 1945.

18 16 Tabell 11. Drukkenskapsforseelser i bygder og byer. Bygder Oslo Bergen Trondheim Stavanger Andre byer Byer i alt Hele landet For bygdene var tallet på registrerte drukkenskapsforseelser 4 prosent høyere i 1962 enn året før, mens oppgavene for byene viser en nedgang på snautt 3 prosent. Denne forskjell mellom bygder og byer i utviklingen i tallet på drukkenskapsforseelser skyldes delvis at byene Mosjøen, Drøbak, Levanger og Lillesand gikk inn som deler av nye herredskommuner fra, 1. januar Dersom oppgavene korrigeres for disse kommunesammenslåinger, reduseres økingen i forseelsestallet for bygdene fra 4 til 1 prosent, mens nedgangen fra 1961 til 1962 i tallet på drukkenskapsforseelser begått i byene blir redusert til 2 prosent. Blant byene var det i første rekke i Oslo og i Stavanger at det var registrert færre drukkenskapsforseelser enn året før. Tabell 12. Drukkenskapsforseelser pr innbyggere. Alle forseelser Forseelser begått av innenbys (-bygds) -boende O slo Andre byer Byer i alt Hele landet Bygder Bygder Oslo Andre byer Byer i alt Hele landet ,8 26,2 24,8 25,4 9,3 1,2 20,4 12,2 15,6 5, ,7 27,5 24,6 25,8 9,4 1,2 22,0 12,8 16,6 6, ,7 28,7 24,4 26,1 9,6 1,2 23,5 12,3 16,9 6, ,8 27,3 24,3 25,5 9,4 1,3 22,4 11,8 16,1 6, ,8 25,1 23,1 23,9 8,9 1,2 20,8 11,7 15,5 5, ,8 23,9 23,1 23,4 8,7 1,2 19,9 11,6 15,1 5,6 Pr innbyggere ble det i 1962 registrert 8,7 drukkenskapsforseelser (se tabell 12). Det er den laveste drukkenskapspromille registrert i noe år, bortsett fra krigsårene , siden statistikkføringen av drukkenskapsforseelsene tok til i I femårsperioden var drukkenskapspromillen i gjennomsnitt 12,2. Tilsvarende tall for de to etterfølgende femårsperioder, og , var henholdsvis 9,9 og 9,4. Promillekjøring. Etter motorvognlovens 17 annet ledd, er det forbudt å kjøre eller prøve å kjøre motorvogn når man er påvirket av alkohol (ikke edru). Motorvognførere som har vært innblandet i kjøreuhell som kan bli gjenstand for politietterforskning, må heller ikke nyte alkohol i de seks første timene etter

19 17 aysluttet kjøring (mgvl. 17, tredje ledd). Overtredelser av disse bestemmelser straffes med fengsel inntil ett år, men bøtestraff kan nyttes dersom særlige formildende omstendigheter foreligger. Oppgaver over tallet på domfellelser eller vedtatte forelegg for promillekjøring (overtredelser av mgvl. 17 annet og tredje ledd) hentes inn fra politiet i samband med statistikken over aysluttede motorvognsaker. I alt motorvognførere ble ilagt straff for promillekjøring i Det var 10 prosent flere straffede promillekjørere enn året før. I siste tiårsperiode er tallet på straffede for promillekjøring tredoblet, men samtidig er antall innregistrerte motorkjøretøyer mellom tre- og firedoblet. Fylkesvise oppgaver over domfelte og botlagte for promillekjøring er stilt sammen i tabell XX. Den offentlige alkoholistforsorg. I hver kommune skal det etter lov om edruskapsnemnder og behandling av drikkfeldige av 26. februar 1932 være en egen nemnd som har til oppgave å virke for bedre edruskapsforhold og ta seg av drikkfeldige personer. Fra og med 1938 har disse nemnder gitt oppgaver til Statens edruskapsråd. Rådet bearbeider disse opplysningene og publiserer resultatene i en publikasjon med tittelen Sammendrag av årsmeldingene for edruskapsnemndene og årsmelding for Statens edruskapsråd. Oppgavene i dette aysnitt er gitt av Statens edruskapsråd. Tabell 13. Edruskapsnemndene. Nemnder Nemnder som har gitt melding om virksomheten Nemnder som har hatt alkoholmisbrukere til behandling Av disse: Nemnder som har vært i virksomhet på annen måte Nemnder som ikke har vært i virksomhet Av de nemndene som Statens edruskapsråd fikk oppgaver fra, hadde 94 prosent vært i virksomhet i Det var en svak oppgang i tallet på aktive edruskapsnemnder fra foregående år, da 91 prosent av nemndene hadde vært virksomme. Både i 1961 og i 1962 hadde ca. tre fjerdeparter av nemndene alkoholmisbrukere til behandling. I alt ble det meldt personer til edruskapsnemndene i Det var 1 prosent flere tilmeldte enn året før. Storparten av dem som meldes til edruskapsnemndene, har også tidligere vært i kontakt med nemndene. I 1962, som i tidligere år, var således vel tre fjerdeparter av de meldte gjengangere, mens snautt en fjerdepart var meldt for første gang. Blant de førstegangsmeldte var det i 1962 noen flere unge alkoholmisbrukere enn i de nærmest foregående år.

20 18 Tabell 14. Alkoholmisbrukere meldt til edruskapsnemndene. Personer meldt til nemndene Av disse meldt for første gang I alt 25 år og yngre Menn I Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Den alt overveiende del av anmodningene til edruskapsnemndene om inngrep overfor alkoholmisbrukere kommer fra politiet (se tabell XXI). Politiet har i henhold til lov plikt til å gi melding om alle personer som blir ilagt straff for beruselse. Denne meldeplikt omfatter likevel ikke personer som politiet finner at det åpenbart er hensiktsløst å gi nemndbehandling. I 1962 kom 71 prosent av anmodningene fra politiet alene. Ellers kom flest anmodninger fra den drikkfeldiges familie (11 prosent) og fra den drikkfeldige selv (10 prosent). Anmodning om inngrep fra den drikkfeldige selv er blitt mer alminnelig fra år til år. Mens 2,8 prosent av anmodningene i 1955 kom fra de drikkfeldige selv, var prosentene i 1960 og 1961 henholdsvis 8,3 og 8,7. Edruskapsnemndene fant at vel fire femteparter av de innkomne anmodninger om inngrep mot alkoholmisbrukere i 1962 egnet seg for nemndbehandling. De sakene som ble henlagt av nemndene, gjalt personer som det etter nemndenes vurdering og gjeldende bestemmelser ikke var tilstrekkelig grunnlag for inngrep mot, saker der en manglet tilstrekkelige opplysninger og tilfelle som ikke ble ansett som egnet til behandling av nemndene. Det ble henlagt færre saker i 1962 enn i de nærmest foregående år, da om lag en tredjepart av anmodningene om inngrep ble henlagt. Edruskapsnemndene behandlet i alt alkoholmisbrukere i 1962 (se tabell XXII). Det var eller 19 prosent flere enn året før. I storparten av tilfellene bestod nemndbehandlingen i å innkalle misbrukerne til drøfting og advaring mot de problemene et fortsatt alkoholmisbruk kan medføre. I 1962 ble advarsel nyttet som den viktigste forholdsregel overfor 64 prosent av de behandlede. En noe strengere foranstaltning ble truffet overfor vel 9 prosent av de behandlede, som etter nemndens beslutning ble satt under tilsyn eller innlagt i tilsynshjem, mens snautt 6 prosent fikk aversanbehandling. Tvangsinnlegging i kursted er den strengeste form for inngrep mot alkoholmisbrukere som loven under bestemte forutsetninger gir adgang til å bruke. I 1962 fant nemndene å måtte gå til et så avgjørende inngrep overfor 32 drikkfeldige. Nemndene besluttet dessuten, etter å ha innhentet de drikkfeldiges samtykke, å sende personer til kursted. I alt ble således personer besluttet innlagt i kursted for drikkfeldige i Det tilsvarende tall for 1961 var

21 English summary Alcohol Statistics provides data on production, stocks, export, import and use of ethyl alcohol. The statistics give information on licences for sale of alcoholic beverages, prices of and duties on spirits, wine and beer, the consumers' expenditure on and the State's revenues from alcohol. Figures are also given on infractions of the Intoxicants Act, offences of drunkenness, drunken driving and the activity of the Temperance Boards. The returns are obtained from the Ministry of Finance, A/S Vinmonopolet (State Monopoly for production and distribution of spirits and wine), the police authorities, the state Temperance Council and the Norwegian Brewers' Association. Statistics on private production of wine and beer are not collected. For obvious reasons the same applies to illegal distillation and smuggling. Some price adjustments were made in 1962 both for spirits, wine and beer. The price level rose 8 per cent for spirits, 2 per cent for wine and 10 per cent for beer. In 1962 there were 62 retail outlets for spirits or wine, i. e. 3 more than in From 1961 to 1962 the number of shops selling all types of beer increased from to 2 962, while shops selling only pilsener and bavarian beer rose from to 2 287, i. e. by 4 per cent. The number of establishments licensed for serving spirits, wine and beer increased from 204 in 1961 to 221 in 1962, while the number of establishments serving wine and beer increased from 785 to 795. From 1961 to 1962 the number of establishments serving all types of beer rose from 212 to 218, while the number of establishments serving pilsener and bavarian beer rose from 578 to 600. In 1962 the equivalent of approximately 9,59 mill. litres of pure alcohol were used for private consumption, as compared to 9,63 mill, litres in This consumption of alcoholic beverages, in terms of pure alcohol, decreased by 0,5 per cent between 1961 and The consumption per adult (15 years of age and over) was 3,54 litres pure alcohol in 1962 as against 3,60 litres in The figures show a decrease in the consumption of spirits from 1,78 to 1,76 litres per adult. For beer the consumption per adult fell from 1,57 to 1,53 litres of pure alcohol in this period. Consumers' expenditure on spirits, wine and beer rose in 1962 to a new peak. Private purchases of alcohol for the year, including payment for services rendered by restaurants and waiters, amounted to 1 049,0 mill, kroner, i. e. 71,6 mill, kroner more than in The State's revenues from the sale of spirits, wine and beer rose from 640 mill. kroner in 1961 to 683 mill. kroner in The latter figure represents 77 per cent of consumers' expenditure on spirits and wine. The corresponding figure for beer was 45 per cent. The number of fines and convictions according to the Intoxicants Act was in 1962 as compared to in This represents a decrease of 3,6

22 20 per cent from 1961, and the lowest level registered in the postwar years. Illegal distillation rose from 356 to 359 cases and smuggling from 406 to 450 cases, while cases of illegal use of methyllated spirits fell from 153 in 1961 to 143 in In misdemeanours due to drunkenness were reported in the country. Of these or 86 tper cent occured in the towns. Compared with 1961 the figures for 1962 represent a decrease of 2 per cent. The number of persons punished for driving motor vehicle while under influence of alcohol rose from 1961 to 1962 by 10 per cent. In the same period the number of registered motor vehicles increased about 13 per cent. Pursuant to an Act of February 1932 a Temperance Board shall be established in each municipality. The Boards are promoting temperance and will take charge of habitual drunkards. In 1962 a total of persons were reported to the Boards. Of these, 96 per cent were men and 4 per cent women. The figure represents an increase of 1 per cent from In per cent of the requests for intervention in respect of alcoholics came from the police, 11 per cent of the requests came from the families of the alcoholics and 10 per cent from the alcoholics themselves. Of the persons reported, were dealt with by the Boards in 1962 as compared to in In the great majority of cases the person has been warned against excessive alcohol consumption. In 1962 such admonition was given in respect of about 64 per cent of the cases. Approximately 9 per cent of the persons dealt with were placed under supervision, and 6 per cent received aversan treatment. In the more serious cases the Act permits the Boards to have the alcoholics placed in special institutions. In 1962 this was done in 32 cases. With the consent of the alcoholics themselves, the Boards placed persons in institutions for alcoholics.

23 Tabeller

24 , 22 Tabell I. Kommuner med og uten bevillinger' for omsetning av brennevin, vin og øl Bygder 1962 Kommuner Innbyggere pr. 1/ Byer 1962 Kommuner Innbyggere pr. 1/1 Salg og skjenking av brennevin, vin og alt slags øl Salg av brennevin, vin og alt slags øl, skjenking av vin og alt slags øl Salg av brennevin, vin, pilsener- og bayerol, skjenking av brennevin, vin og alt slags ( Salg av brennevin og vin, skjenking av vin, pilsener- og bayerøl Salg av alt slags øl, skjenking av brennevin, vin og alt slags øl Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av brennevin, vin og alt slags øl Skjenking av brennevin, vin og alt slags øl Omsetning av brennevin, vin og alt slags ø i alt Salg og skjenking av vin og alt slags øl Salg av vin og alt slags øl, skjenking av alt slags øl Salg av alt slags øl, skjenking av vin og alt slags øl Salg av alt slags øl, skjenking av vin, pilsenerog bayerøl Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av vin og alt slags øl Skjenking av vin og alt slags øl Omsetning av vin og alt slags øl i alt Salg og skjenking av vin, pilsener- og bayerøl Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av vin, pilsener- og bayerøl Skjenking av vin, pilsener- og bayerøl Omsetning av vin, pilsener- og bayerol i alt Salg og skjenking av alt slags øl Salg av alt slags ell, skjenking av pilsener- og bayerøl Salg av alt slags øl Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av alt slags øl Skjenking av alt slags øl Dmsetning av alt slags øl i alt Salg og skjenking av pilsener- og bayerøl Salg av pilsener- og bayerøl Skjenking av pilsener- og bayerøl Omsetning av pilsener- og bayerøl i alt [ngen alkoholomsetning' [ alt Omfatter kommunale helårsbevillinger og departementsbevillinger pr. 15. juni. Byer med detaljsalg av øl fra bryggeri er regnet med blant byer med bevillinger for ølsalg. 2 Inkl. Kristiansund hvor salgsbevillingen ikke omfattet eksport- og bokkøl. 'Inkl. kommuner med omsetning av bare alkoholsvakt øl.

25 23 Tabell II. Fylkesvise oppgaver over kommuner med og uten bevillinger' for omsetning av brennevin, vin og ol Med alkoholomsetning Uten alkoholomsetning I alt Innbyggere pr. 1/1 Innbyggere pr. 1/1 Kommuner Kommuner Kommuner Innbyggere pr. 1/1 Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane (Florø) Møre og Romsdal Sør-Trøndelag (Trondh.) Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet Se note 1 til tabell I.

26 24 Tabell III. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og Salgssteder Skjenkesteder Brennevin og vin Bare vin Alt slags øl alt Pilsenerog bayerol Brennevin, vin og alt slags 01 2 Vin og alt slags øl Av disse : Departementsbevilling Alt slags øl Vin og pilsenerog bayerøl Pilsenerog I alt bayerøl Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane 1 1 More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet Omfatter salgs- og skjenkesteder med bevillinger gitt av kommunestyret (ekskl. sesongbevillinger) og turist- og høyfjellshoteller med departementsbevilling pr. 15. juni. 2 I bygdene hadde alle skjenkesteder for brennevin, vin og alt slags øl departementsbevilling, men bare ett av skjenkestedene i byene, nemlig i Molde, hadde slik bevilling.

27 25 Tabell IV. Tilvirking, innforsel og utførsel av etyllalkohol Tilvirking Innførsel Utførsel vareliter alkoholliter vareliter alkoholliter vareliter alkoholliter Sprit Brennevin Vin Eksport- og bokkøl Pilsener- og bayerøl Lagerøl I alt Av dette var liter potetråsprit. 2 A/S Vinmonopolets omsetning av norsk fruktvin. Tabell V. Forbruket av sprit, brennevin og vin til tekniske og medisinske formål. Alkoholliter. Sprit Teknisk bruk Medisinsk bruk Teknisk og Vin I alt Sprit Vin I alt medisinsk bruk Tabell VI. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk kon sum av brennevin. Liter. Brennevin Brennevin innenlandsk brennevin Vinmonopolets samlede salg av forskåret brennevin' utenlandsk brennevin Av dette solgt direkte til konsument Innenlandsk forbruk av brennevin som drikkevare Vareliter solgt på, skj enkestedene Alkoholliter Utenlandsk brennevin blandet med norsk sprit.

28 26 Tabell VII. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk konsum av vin. Liter. Vinmonopolets samlede salg' av sterk vin svak vin muss. vin norsk fruktvin Av dette solgt direkte til konsument' Innenlandsk forbruk av vin som drikkevare Vareliter solgt til skjenkesteder Alkoholliter Privatimportert vin er regnet med. I 1961 og 1962 ble det av private importert henholdsvis og liter vin. Tabell VIII. Konsum av øl vareliter alkoholliter Av dette Eksportog bokkol Pilsenerog bayerol Lagerol I alt levert levert skjenke- forretn. steder og utsalg Eksportog bokkol Pilsenerog bayereil Lagered I alt Tabell IX. Konsum av brennevin, vin og ol alkoholliter Vin 01 I alt Brennevin Brennevin Vin 01 I alt Januar-februar Mars-april Mai-juni Juli-august September-oktober November-desember I alt I I

29 27 Tabell X. Konsum av brennevin, vin og øl i 3 større landsdeler Solgt utsalg eller levert til forretn. I alt Solgt eller levert til skjenkesteder Vareliter Alkoholliter Pr. innbygger' Solgt i utsalg eller levert til forretn. I alt Solgt på eller levert til skjenkesteder Vareliter Alkoholliter Oslo salgsområde' Brennevin ,18 3,62 3,80 1,64 Vin ,78 1,06 1,84 0, ,66 23,48 32,14 1,47 Bergen salgsområde 3 Brennevin ,04 1,97 2,01 0,87 Vin ,31 0,40 0,71 0, ,46 15,46 19,92 0,89 Trondheim salgsomr. 4 Brennevin ,06 2,10 2,16 0,98 Vin ,32 0,36 0,68 0,10 Øl ,35 9,08 13,43 0,62 1. Etter folketallet pr. 1/ Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og 5 herreder i Møre og Romsdal. 3 Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, Ålesund og 24 herreder i Møre og Romsdal. 4 Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Molde, Kristiansund og 32 herreder i Møre og Romsdal. Tabell XI. Konsumentenes gjennomsnittsutgifter pr. liter brennevin, vin og øl. Kr. pr. vareliter Kr. pr. alkoholliter Vin Brennevin Eksportog bokk- Pilsenerog bayer- Øl Lager- I alt Brennevin Vin ,61 28,41 4,48 3,00 1,83 3,32 88,50 181, ,20 27,85 4,69 3,15 1,88 3,51 90,01 179, ,09 29,07 5,08 3,42 1,98 3,78 91,49 191, ,15 28,46 5,11 3,52 2,07 3,93 91,46 189, ,39 28,46 5,27 3,58 2,08 3,95 92,10 190, ,69 27,72 5,41 3,66 2,14 4,02 96,37 189, ,40 27,57 5,40 3,74 2,18 4,07 97,60 189, ,97 28,15 6,14 4,20 2,33 4,56 105,33 197,27 75,62 78,81 85,40 87,73 87,07 89,52 91,59 99,77

30 28 Tabell XII. Konsumentenes alkoholutgifter. I alt Pr. innbygger 15 år og over' Brennevin2 Brennevin' Vin' Vin2 01 I alt 2 01 I alt2 Kr kr kr kr kr. Kr. Kr. Kr 'Etter innbyggertallet pr. 1/1 i vedkommende år. 2 Brennevin og vin til medisinsk og teknisk bruk er ikke regnet med. Tabell XIII. Statens alkoholinntekter kr Tilvirkingsavgift av brennevin Fruktvinavgift 151 Toll av brennevin Toll av vin Brennevinsomsetningsavgift (25 pst.) Tilleggsavgift Alminnelig omsetningsavgift Overskott av A/S Vinmonopolets drift Statsskatt (A/S Vinmonopolet) Avgift etter rusdrikklovens' Avgift av bevilling til salg 3 og skjenking Inntekter av brennevins- og vinomsetningen Tilvirkingsavgift av øl Toll av øl 32 Alminnelig omsetningsavgift Skjenkeavgift Inntekter av ølomsetningen Statens samlede inntekter av brennevins-, vin- og ølomsetningen Foreløpige tall. 2 Skal delvis anvendes til helseformål i kommunene, etter Stortingets nærmere bestemmelser. 3 Inkl. bevillingsavgifter til kommunene for vin og øl. 4 Fra 1. februar 1960 er omsetningsavgift på brennevin og tilleggsavgiften på brennevin og vin slått sammen til 6n avgift «Omsetningsavgift på brennevin og vin». 10 prosent alminnelig omsetningsavgift ble før 1. februar 1960 beregnet av utsalgspris eksklusive tilleggsavgift. Etter 1. februar 1960 beregnes den av utsalgspris inklusive alle avgifter.

31 29 Tabell XIV. Vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m. v Byer Bygder I alt Hjemmebrenning ( 2, 17 i tilvirknings1. 1 og 53, 54 i alkoholl 2) Smugling ( ) Gauking ( 47, 1. ledd 2) Sprit og brennevin Essenser Vin, øl og sats Skjenking eller fortæring ved forsamlingshus m. v. ( 62 2) Drikkelag ( 65 2) Fortæring av medbrakt brennevin m. v på bevertningssteder ( 66 2 ) Fortæring av brennevin m.v. i foreninger o.l. ( 67 2) Reseptmisbruk ( 2, 4, 5, 1. ledd og 6 i lov av 30. november 1923) Misbruk av denaturert sprit ( 7 jfr. 8 i lov av 4. juni 1954) Renaturering eller drikk Salg Besittelse [alt Lov om tilvirkning, omdestillation og beskatning av brændevin m.v. av 15. august Lov om innførsel og omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl av 5. april Tabell XV. Fylkesvise oppgaver over vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m. v Hjemmebrenning Smugling Gauking Misbruk av denaturert sprit Drikkelag Andre rusdrikkforseelser Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Østfold Akershus Vestfold Oslo Buskerud Hedmark 45 4 Oppland 17 7 relemark Aust-Agder 1 4 Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Vlore og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark [ alt

32 30 Tabell XVI. Drukkenskapsforseelser registrert i alt og forseelser begått av innenbys- (bygds-) boende. Alle forseelser Forseelser begått av innenbys- (bygds-) boende Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet I

33 31 Tabell XVII. Drukkenskapsforseelser med og uten arrestasjon etter kjønn Med arrestasj on Uten arrestasj on Alle forseelser Menn I alt Menn I alt Menn Kvinner Kvinner Kvinner I alt Bygder Østfold Akershus Hedmark 110 Oppland 34 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 44 More og Romsdal 15 Sør-Trøndelag 74 5 Nord-Trøndelag 9 Nordland 79 1 Troms 32 Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus 4 Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane 10 More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 36 Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

34 32 Tabell XVIII. Månedsvise oppgaver over drukkenskapsforseelser Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt , Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

35 33 Tabell XIX. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Med arrestasjon Uten arrestasjon Alle forseelser Av disse begått av: Menn Menn Menn I alt Kvinner Kvinner Kvinner Innen- Utenbysboendbysboende Halden Sapsborg Fredrikstad Moss Son Hvitsten Oslo Hamar Kongsvinger Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Holmsbu Kongsberg Svelvik Holmestrand Horten Åsgårdstrand Z Tønsberg Sandefjord Larvik t, Stavern Langesund ,Ç, Stathelle Brevik Porsgrunn Skien ( Notodden Risør Arendal '4 Grimstad ( Kristiansand Mandal Z Farsund Flekkefjord ( Egersund ( Sandnes :: Stavanger Skudeneshavn ! Kopervik ( Haugesund Bergen ( Flom f. Ålesund ! Molde Kristiansund Trondheim ( Steinkjer t Namsos ( Brønnøysund ( Mo :

36 34 Tabell XIX (forts.). Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Med Uten arrestasjon arrestasjon Alle forseelser Av disse begått av Kvinnener Kvin- Kvinner Menn Menn Menn I alt Innen- Utenbysboendbysboende Bodo Narvik Svolvær 22-2 Harstad Tromso Hammerfest Vardo 5 13 Vadsø Byer i alt I I 581 Byer med brennevinsutsalg Byer uten brennevinsutsalg Merknad : Byer med sperret skrift hadde brennevinsutsalg. Tabell XX. Motorvognførere ilagt straff for promillekjøring Østfold 126 Akershus 170 Oslo 368 Hedmark 88 Oppland 84 Buskerud 114 Vestfold 133 Telemark 95 Aust-Agder 40 Vest-Agder 86 Rogaland 94 Hordaland 53 Bergen 34 Sogn og Fjordane 24 More og Romsdal 62 Sør-Trøndelag 86 Nord-Trøndelag 39 Nordland 108 Troms 51 Finnmark 34 Ilele landet I I f

37 35 Tabell XXI. Alkoholmisbrukere meldt til edruskapsnemndene. Den drikkfeldige selv Den drikkfeldiges familie Politiet Både politiet og familien Forsorgsstyret Lege eller prest Inngrep etter Andre nemndas nemnder eget tiltak I alt Menn: Kvinner: Tabell XXII. Alkoholmisbrukere behandlet av edruskapsnemndene etter behandlingsmåten'. Gitt advarsel Satt under tilsyn Gitt aversanbehandling Meldt inn i av- Skaffet holds- lag arbeid eller -losje Fratatt rådighet over lønn Tvang Innlagt i tilsynshjem Behandlet i klinikk Besluttet innlagt i kursted Frivillig Frivillig, Tvang I alt Menn: Kvinner : De behandlede er fort opp under den viktigste av de forholdsregler som er truffet overfor dem.

38 36 Tabell XXIII. Pasienter i offentlige og godkjente private kursteder for alkoholikere. Kursteder Effektive plasser pr. 31/12 Innlagte pasienter Innlagt av nemndene Av disse: Innlagt privat Innlagte pasienter som trygdekassene betaler for Pasienter pr. 31/ Tabell XXIV. Edruskapsnemndenes utgifter. Kroner. Regnskap Bevilget 1963 Kuropphold Hjelp til familien Hjelp til utskrevne pasienter. Opplysningsvirksomhet Administrasjon Andre utgifter I alt Refusjon fra staten for utlegg til kuropphold, administrasjon og opplysn.- virksomhet Kommunenes nettoutgifter

39 Norges offisielle statistikk, rekke Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 1963 Nr. 72 Forretningsbanker, statsbanker, kredittforeninger 0.1. og livsforsikringsselskaper 1962 Commercial banks, state banks, loan associations etc. and life insurance companies 73 Norske sparebanker 1962 Norwegian savings banks 74 Markedstall Fiskeritellingen 1960 Market data Fishery census - 75 Sivilrettsstatistikk 1962 Civil law statistics - 76 Undervisningsstatistikk I Folke- og framhaldsskoler Educational statistics I Primary and continuation schools 77 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1963 Salaries of bank employees 78 Undervisningsstatistikk II Folkehøgskoler Educational statistics II Folk high schools 79 Veitrafikkulykker 1962 Road traffic accidents Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. Ar kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

40 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 5,00. REKLAMETRYKK A. $ - BERGEN