Q-9 RAPPORT. VA rammeplan for gårdsnr 11 bruksnr 1447, 1719 og Trine Skjæveland

Transkript

1 RAPPORT Forfatter Trine Skjæveland Mobil E-post Dato Oppdragsnr Q-9 Rapportnr. RIVA-01 Kunde A bygg VA rammeplan for gårdsnr 11 bruksnr 1447, 1719 og 1748 ÅF Engineering AS Trine Skjæveland ÅF Engineering AS, Lilleakerveien 8, Postboks 18 Lilleaker, NO-0216 Oslo Norway Telefon , Org. nr VA Rammeplan HV 25_SMK Page 1 (9)

2 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr Innholdsfortegnelse Rev 00 Dato side 2(9) Sign TS 1 INTRODUKSJON Prosjektbeskrivelse Organisering Lover og regler Sentrale lover Strategier og veiledere Eksisterende forhold Beskrivelse av tiltaket Stikkledninger Overvannstiltak Premisser for utforming Valg av materialtyper Stikkledninger Overvann Prosjektering Stikkledningsanlegg Overvannshåndtering Vedlegg... 9 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Tilknytning stikkledninger Flomplan Infiltrasjonssoner «17159 Notat RIG02 Helmerveien 25 Geotekniske prosjekteringsforutsetninger» Utskrift Grunnbok 2

3 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr Revisjonsoversikt Rev 00 Dato side 3(9) Sign TS Ver. Utført Kontrollert Dato Sign. Dato Sign. 00 TS, ØG,

4 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr Oppsummering Rev 00 Dato side 4(9) Sign TS Denne rapporten er en oppsummering av planlagt løsning for stikkledninger for vann og avløp og overvannshåndtering på eiendommen gårdsnr 11 bruksnummer 1447, 1719 og 1748 i Bærum kommune. Som grunnlag for valgte løsninger for overvannshåndtering er det benyttet dokumentet «Overvannshåndtering Bærum kommune, en kort veileder for utbyggere og grunneiere». Stikkledninger fra nybygg vil knyttes til eksisterende kommunale ledningsanlegg i Helmerveien. For håndtering av overvann legges tretrinnsstrategi til grunn for håndtering av nedbør og dimensjonering av LOD tiltak. Nedbør vil infiltrere på grønne arealer. Det etableres fordrøyningsvolum i byggegroben rundt og under nybygg som pumpes til kommunalt anlegg i tillat volum angitt av kommunen. 4

5 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr INTRODUKSJON 1.1 Prosjektbeskrivelse Rev 00 Dato side 5(9) Sign TS Denne rapporten er en oppsummering av stikkledningstrase for vann og avløp inkludert tilknytning til kommunalt nett samt dimensjoneringsmetoder for tretrinns overvannshåndtering for nybygg på eiendommene gårdsnr 11 bruksnummer 1447, 1719 og 1748 i Bærum kommune. 1.2 Organisering ÅF Engineering er ansvarlig prosjekterende VA i prosjektet. A Bygg AS er byggherre og Archus akritekter er ansvarlig søker for byggeprosjektet. 1.3 Lover og regler Sentrale lover Sentrale lover for beregning av overvannshåndtering er vannressursloven, forurensningsloven og plan og bygningsloven Strategier og veiledere Veileder for overvannshåndteringen «Overvannshåndtering Bærum kommune, en kort veileder for utbyggere og grunneiere» fra Bærum kommune angir løsninger, beregningsmetode og dimensjoneringsfaktorer for overvannshåndtering Som grunnlag for prosjektering av stikkledningsanlegg for vann og avløp har det blitt brukt VA-miljøblad nr 33 For beregning av nedsivningsarealer benyttes VA-miljøblad nr Eksisterende forhold Det er kommunale ledninger fram til plangrensen; Ø150 mm vannledning, Ø200 mm spillvannsledning og Ø500 mm overvannsledning. Grunnboksutskrift for eiendom GBnr 11/1719 viser at det foreligger heftelser for bestemmelse om vann og kloakk. Disse heftelsene ansees å være historiske da de ble overført til eiendommen ved fradeling fra GBnr 11/168 i Det er ikke lengre aktuelt å benytte denne rettigheten. Utskrift fra grunnboken Tomten ligger i et villaområde i tilknytning til Solvikbukta i Sandvika. Tomtens laveste punkt er på hjørnet mellom Helmersveien og Sonja Hennies vei. Tomten stiger derifra jevnt mot nord fram til nabohuset, Helmerveien 25, som ligger på en høyde i forhold til resten av omkringliggende eiendommer. I forbindelse med reguleringssaken utarbeidet Interconsult notatet «Redegjørelse for flomsituasjonen i Helverveien 25 Solvik, Bærum». I notatet ble det vurdert avbøtende tiltak i forbindelse med flom. Det er i VA-rammeplan brukt informasjonen i dette dokumentet som grunnlag for valgt løsning for overvannshåndtering. 2 Beskrivelse av tiltaket Eiendommen skal bygges ut med to lavblokker med en felles garasjekjeller. Det vil ikke forekomme forurensende aktivitet på eiendommen. Det skal ikke etableres sluk 5

6 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr Rev 00 Dato side 6(9) Sign TS inne i parkeringskjelleren og det er derfor ikke behov for oljeavskiller. Overvann fra eiendommen har ikke behov for rensing. Foreløpig utomhusplan viser planlagt opparbeiding av tomten. Utførte grunnundersøkelser, se vedlagte rapport «17159 Notat RIG02 Helmerveien 25 Geotekniske prosjekteringsforutsetninger» beskriver grunnforholdene som siltig tørrskorpeleire iblandet sand og grus med leire fra 1 meter og dypere. På bakgrunn av grunnundersøkelsene forventes det lite eller ingen infiltrasjonskapasitet i eksisterende masser Stikkledninger Eksisterende bygninger er tilknyttet kommunalt VA anlegg med stikkledninger for vann og avløp. Stikkledninger skal saneres i forbindelse med rivning av eksisterende bygg, og tilkoblingspunktene på offentlige VA ledninger skal plugges i tråd med krav gitt av Bærum kommune. Vedlegg 1 viser kart over eksisterende ledninger og hvor disse skal plugges. Nye stikkledninger for vann, spillvann og overvann tilknyttes kommunalt ledningsnett i Helmerveien. Nybygget skal etableres med sprinkleranlegg. Eksisterende brannvannskummer i Helmerveien og Sonja Hennies vei ligger innenfor godkjent radius, og det er ikke nødvendig å etablere ytterligere brannvannskummer i området for å sikre nybygget Overvannstiltak Eksisterende masser har liten eller ingen infiltrasjonsevne. Reetablering av terreng rundt byggegruben vil gjennomføres med drenerende masser. Etablering av drenerende masser i forbindelse med anlegget vil føre til at overvann fra eiendommen kan fordrøyes i omfyllingsmassene rundt huset. Bygget utføres slik at vann ikke trenger inn i bygningselementene eller at det oppstår skade når vannet står høyere enn kjellergulv. En pumpe etableres i høyde med underkant gulv og pumper ut vann i et gitt volum til en mottakskum på eiendommen før det slippes inn på kommunalt ledningsnett med selvfall. Alle ledningsgrøfter utføres med leirpropper. Det etableres tilbakeslagsventil på stikkledning for overvann. Fordrøyning av overvann på bakken vil skje på grønne arealer. Det vil bli etablert nedsivningsarealer. Infiltrasjon av overvann til fordrøyningsvolumet i byggegropen vil skje igjennom infiltrasjonskassetter, nedsivningsarealer og infiltrasjonskummer. Overvannstiltak vil bli dimensjonert med regnenvelopmetoden. Ved nedbørshendelser der forholdene for infiltrasjon ikke er ideelle må overvann fra eiendommen finne trygge flomveier. Terrenget vil bli utformet slik at vannet kan stuves opp til et nivå som tilsvarer terskelen for flomveiene. Terskelen på flomveiene ligger lavere enn underkant gulv i husene for å sikre mot inntrengning av flomvann inn døråpninger. Flomveiene er vist på Vedlegg 3. 6

7 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr Premisser for utforming 3.1 Valg av materialtyper Rev 00 Dato side 7(9) Sign TS Stikkledninger Stikkledninger for forbruksvann er dimensjonert til 63mm og stikkledning for sprinkler er dimensjonert til 110mm. Ledningene utføres i PE 100 SDR 11. Stikkledning for avløp er dimensjonert til 110 mm ledning i rødbrun PVC SN 8. Stikkledning for overvann utføres i 110 mm ledning i svart PVC SN 8. I grøfter for stikkledninger etableres leirpropper for å hindre høy grunnvannsstand inn i fordrøyningsmagasinet Overvann Fordrøyningsvolumet i byggegroben utføres i drenerende masser adskilt med filterduk mot eksisterende masser. Drensledning i fordrøyningsvolumet vil være en slisset DVledning. Infiltrasjonskassetter for taknedløp er laget i PP og det er lagt til grunn egenskapene som er beskrevet hos typen Q-bic. Nedsivingsararealer utformes som nedsenkninger i terrenget. 0,10 m topplag av kompostmaterialer til gress, ev store steiner over 0,75 m pukk i sortering 8-16 mm. Under topplaget med kompost i de naturbaserte infiltrasjonsanleggene legges en filterduk for å hindre at mindre partikler synker ned og minker kapasiteten på infiltrasjonslaget. Sluk, sandfang og acodren på veier og plasser utformes i overkjørbar oppbygning og materialer. Sluk/sandfang på grøntarealer etableres med kuppelrist. 4 Prosjektering 4.1 Stikkledningsanlegg Stikkledningsanlegget skal tilknyttes kommunens hovedledningsanlegg i Helmerveien. Det skal etableres en vannledning for forsyningsvann og en vannledning for sprinkelanlegget. Nøyaktig plassering av stikkledningsanlegget vil gjennomføres i detaljprosjekteringsfasen og sendes inn til kommunen i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Spillvann: Stikkledning for avløp tilknyttes med grenrør. Vann: Det etableres en stikkledning for forsyningsvann og en stikkledning for sprinkler. Stikkledning for vann tilknyttes eksisterende brannvannskum i Helmerveien. Overvann: Byggegroben til nybygget vil fungere som infiltrasjons- og fordrøyningsanlegg. Det er forventet at det er lite eller ingen infiltrasjon i eksisterende masser. Rundt bygget, i 7

8 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr Rev 00 Dato side 8(9) Sign TS høyde med underkant kjellergulv, vil det etableres en drensledning som fører vannet til en pumpekum der vannet vil bli pumpet i et gitt volum til en mottakskum. Fra mottakskummen legges ledningen med selvfall og tilknyttes eksisterende overvannsledning. Bygget vil utføres slik at det tåler vann stående mot grunnmuren opp til terreng over en lengre periode. Stikkledning for overvann tilknyttes med grenrør. 4.2 Overvannshåndtering Lagt til grunn for planleggingen av overvannshåndteringen er dokumentet "Overvannshåndtering Bærum kommune, en kort veileder for utbyggere og grunneiere". Tomtens totale areal er 4500 m 2. Det skal legges til grunn tretrinnsstrategi for håndtering av nedbør og dimensjonering av LOD tiltak. Tretrinnsstrategien kan oppsummeres som vist nedenfor. Valg av overflater ivaretar håndtering av overvann på egen tomt ved mindre og midlere nedbørshendelser. Ved nedbørshendelser ut over dimensjonerende hendelse vil overvann gå i trygg flomvei. Følgende tiltak er valgt som LOD tiltak og avbøtende i forhold til avrenning fra tomten: Grønne arealer Det planlegges en kompakt utbygging på eiendommen som frigjør store deler til sammenhengende grøntarealer. Grøntarealene vil fange opp og infiltrere nedbør. For å oppnå tilfredsstillende infiltrasjonskapasitet vil det etableres nedsivningsarealer. Dimensjonering av nedsivningsarealene beregnes ved hjelp av regnenvelopmetoden. Tak og asfalterte flater Overvann fra tak og andre tette flater vil bli infiltrert i infiltrasjon-/ fordrøyningsmagasinet som etableres rundt og under bygget. Takvann vil bli ført i innvendige taknedløp til infiltrasjonskassetter av typen Q-bic eller lignende som blir plassert i drenerende masser som står i forbindelse med byggegropa. Q-bic 8

9 RAPPORT VA-rammeplan RIVA-01 Oppdragsnr Rev 00 Dato side 9(9) Sign TS kassettenene vil fordele takvannet med jevn infiltrasjon til grunnen. Inntakskummen i forkant av Q-bic kassetten vil fungere som et overløp i flomsituasjoner. Dimensjonering av Q-bic kassettene beregnes ved regnenvelopmetoden. Overvann fra tette flater vil bli fanget opp i sandfang som knyttes til infiltrasjon-/ fordrøyningsmagasinet som etableres rundt og under bygget. Trygge flomveier Tomtens laveste punkt er på hjørnet mellom Helmersveien og Sonja Hennies vei. Tomten stiger derifra jevnt mot nord fram til nabohuset, Helmerveien 25, som ligger på en høyde i forhold til resten av omkringliggende eiendommer. Terrenget på eiendommen vil utformes slik at vannet på bakkenivå vil følge terrenget og føres ut av eiendommen mot hjørnet Sonja Hennies vei og Helmerveien som vist på vedlegg 2. Derifra kan overvannet renne uhindret på bakken mot sjøen, ca 150 meter. 5 Vedlegg 9

10

11

12

13

14 17159 Notat RIG02 Helmerveien 25 Geotekniske prosjekteringsforutsetninger Fylke: Akershus Kommune: Bærum kommune Sted: Høvik Adresse: Helmerveien 25 Gnr: 11 Bnr: 1448 m.fl. Tiltakshaver: Oppdragsgiver: Rapport: Rapporttype: Stikkord: Euref UTM: A Bygg AS Notat RIG02 Geoteknisk prosjekteringsnotat Geotekniske prosjekteringsforutsetninger Sone 32V Ø , N VEDLEGG Vedlegg 1 Beskrivelse av KS-system Revisjon Grunnlag Dato 00 Original Sammendrag A Bygg AS har fått i oppdrag å oppføre Helmerveien 25 ved Høvik i Bærum kommune. Løvlien Georåd AS er engasjert til å utføre geoteknisk prosjektering (fundamentering, stabilitet) for tiltaket. Foreliggende notat beskriver de geotekniske prosjekteringsforutsetningene.

15 2 1 Innledning 1.1 Formål A Bygg AS har fått i oppdrag å oppføre Helmerveien 25 ved Høvik i Bærum kommune. Løvlien Georåd AS har fått i oppdrag å utføre nødvendige geotekniske grunnundersøkelser for geoteknisk prosjektering av tiltaket, samt utføre geoteknisk prosjektering (fundamentering, stabilitet) for tiltaket. Foreliggende notat beskriver de geotekniske prosjekteringsforutsetningene. 1.2 Oppdragsgiver Vår oppdragsgiver er A Bygg AS, representert ved Anne-Lee Hildre. 1.3 Grensesnitt Foreliggende prosjekteringsrapport omhandler det geotekniske - imidlertid med følgende presiseringer/begrensninger: - Prosjektering av miljøteknikk er ikke inkludert. - Prosjektering av bergteknikk er ikke inkludert. - Prosjektering av utomhus overbygninger og flater er ikke inkludert. - Prosjektering av overvannshåndtering og/eller drenering er ikke inkludert. - Prosjektering av selve fundamentkonstruksjonen er ikke inkludert. Betong og konstruktive deler og sjikt, forutsettes prosjektert av byggeteknisk rådgiver. - Prinsipper i tilgjengelig og anerkjent litteratur og publikasjoner forutsettes kjent, og gjentas ikke i detalj. 1.4 Underleverandører Ingen underleverandører er nyttet for dette notat. 2 Topografi og grunnforhold Det er utført grunnundersøkelser, disse er presentert i vår rapport nr. 1 (ref. [1]). Sammendraget fra rapport nr. 1 følger nedenfor: «Det er utført totalt 6 totalsonderinger, 1 trykksonderinger, 2 prøveserier og installert 1 poretrykksmåler. Prøveserier fra borpunkt 2 og 5 indikerer at lagdelingen av løsmasser på tomten generelt er som følger: 1) Siltig tørrskorpeleire, iblandet sand- og gruskorn til ca. 1 m dybde. 2) Leire fra 1 m dybde til ca. 5 m dybde 3) Kvikkleire fra ca. 5 m dybde og ned til berg. Utførte konsistensgrenseforsøk viser at leiren på stedet er fra lite til meget plastisk med plastisitetsindeks Ip mellom 8,3 og 23,1 %. Vanninnholdet i leira er målt mellom w = 27,6 50,6 % og romvekten (γ) er målt mellom 17,1 18,6 kn/m 3. Det er boret i antatt berg i samtlige totalsonderinger, og dybden til berg varierer mellom 0,8 m til 11,7 m. Resultater fra prøveserier er presentert i løsmasseprofiler.» A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

16 3 2.1 Geotekniske dimensjoneringsparametere Det etterfølgende beskriver generelle geotekniske dimensjoneringsparametere som er lagt til grunn i prosjekteringen. For massetyper der karakteristiske parametere på opptatte prøver ikke foreligger, benyttes erfaringsverdier fra Håndbok V220 [2]. For dette prosjektet gjelder det dimensjoneringsparametere for tørrskorpeleire, sprengstein/pukk og effektivspenningsparametere for stedlig leire. Styrkeparametere i leire er vurdert på bakgrunn av laboratorieundersøkelser og CPTu-sonderinger. Tolkning av disse er nærmere beskrevet i vårt notat RIG01 (ref. [3]) Tørrskorpeleire a = 0 kpa φ = 30 γ = 19 kn/m Stedlig leire, effektivspenningsparametere a = 5 kpa φ = 26 γ = 19,5 kn/m Sprengstein/pukk a = 0 kpa φ = 42 γ = 19 kn/m Anisotropifaktorer I leiren er det tatt høyde for anisotropisk styrkeforhold mellom aktiv, direkte og passiv skjærstyrke. Det er valgt å legge til grunn anisotropiforhold i henhold til NIFS omforente anbefaling [4]. Et utklipp fra anbefalingen er vist i figur 2.1. På bakgrunn av utførte undersøkelser er det forsiktig valgt å legge til grunn Ip = 10 % som representativ plastisitetsindeks i leira. Figur 2.1 gir følgende anisotropifaktorer: su D / su A = 0,63 su P / su A = 0,35 Figur 2.1 Utklipp fra NIFS rapport: «En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer» [4] A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

17 4 3 Inngrep A Bygg AS planlegger bygging av 2 nye leilighetsbygg. Byggene planlegges med 3 etasjer, samt ett kjellernivå. Utgraving for bygging av kjeller planlegges utført ved bruk av graveskråninger med gjennomsnittlig helning ca. 1:3,5. Lengst sørøst i byggegropa er det behov for byggegropsikring. Oppdragsgiver ønsker at det benyttes uavstivet spuntvegg dersom mulig. Byggene planlegges fundamentert delvis direkte på berg, og delvis på spissbærende peler til berg. Som peletype benyttes stålkjernepeler og/eller borede stålrørspeler. 4 Redegjørelser 4.1 Regelverk og standarder Følgende standarder, veiledninger og regelverk legges til grunn i den geotekniske prosjekteringen: NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0) [5] NS-EN :2004+NA:2016 (Eurokode 7-1) [6] NS-EN :2004+A1:2013+NA:2014 (Eurokode 8-1) [7] NS-EN :2004+NA:2014 (Eurokode 8-5) [8] NVEs veileder 7/2014 [9] TEK 10 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger [10] I den grad de er relevante benyttes følgende veiledninger i prosjekteringen: Peleveiledningen 2012, Norsk Geoteknisk Forening (NGF) [11] Statens vegvesen, Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, 2014 [2] 4.2 Dimensjonerende brukstid Det er ikke fastsatt en spesiell dimensjonerende brukstid i prosjektet. I den videre geotekniske prosjekteringen legges dimensjonerende brukstid på 50 år til grunn iht. Eurokode 0: «Bygningskonstruksjoner og andre vanlige konstruksjoner». 4.3 TEK 10 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger I henhold til TEK 10 7 skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred). Sikkerhet mot flom og stormflo inngår ikke i den geotekniske prosjekteringen. Ut fra en innledende vurdering av offentlig tilgjengelig kartverk (se ref. [3]) er det ikke høydeforskjeller i nærheten som kan forårsake jordskred/løsmasseskred som vil ha innvirkning på tomten. Avstand til nærmeste fjellside er tilstrekkelig stor til at steinsprang ikke er aktuelt. Skred er dermed ikke en aktuell naturpåkjenning. 4.4 TEK Konstruksjonssikkerhet I henhold til TEK vil forskriftens minstekrav til personlig og materiell sikkerhet være oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard (Eurokoder). A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

18 5 TEK angir følgende: Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. I veiledningen til TEK 10 står det: Forskriftens krav er oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard. Korrekt bruk av prosjekteringsstandardene gir samlet det nivået som tilsvarer det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. Ved å benytte standarder (Eurokoder) som angitt i pkt. 4.1, vil TEK dermed være ivaretatt. 4.5 Geoteknisk kategori Iht. Eurokode 7 skal prosjektets grunnarbeider plasseres i geoteknisk kategori. Byggeprosjektet vurderes å kunne utføres med kjente og utprøvde løsninger for utgraving og fundamentering, dermed velges geoteknisk kategori 2 for prosjektet. Fundamentering, utgraving Geoteknisk kategori Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) Iht. Eurokode 0 skal konsekvensklasse og pålitelighetsklasse CC/RC vurderes for grunnarbeider. Fra tabell NA.A1(901) i Eurokode 0 vurderes «Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold» å være pålitelighetsklasse CC/RC 2 for dette prosjekt. Fundamentering, utgraving CC/RC Tiltaksklasse Tiltaksklasse for prosjektering bestemmer om området skal underlegges uavhengig kontroll etter SAK A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

19 6 Geoteknikk Utarbeidelse av grunndata og fundamentering med eventuelt sikringstiltak for bygg, anlegg eller konstruksjon. Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Småhus inntil 3 etasjer. Andre byggverk inntil 2 etasjer med oversiktlige og enkle grunnforhold. Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS- EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 1. Fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer. Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NS-EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 2. Byggverk med flere enn 5 etasjer A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet. Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NS-EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4. Valg av tiltaksklasse bør følge Direktoratet for byggkvalitets (DiBk) veileder for oppdeling i tiltaksklasser. Vår anbefaling er at tiltakets grunnarbeider hører hjemme i tiltaksklasse 2. Geoteknisk prosjektering Tiltaksklasse 2 Krav om uavhengig kontroll av utførelse bestemmes av tiltaksklasse for prosjektering. 4.8 Kvalitetssystem Eurokode 0 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig. For konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4 kreves det at dette systemet skal tilfredsstille NS-EN ISO 9000-serien. Vi har utarbeidet et kvalitetssystem iht. NS-EN ISO 9001:2015 og tilpasset dette til egen aktivitet. Vårt system tilfredsstiller NS-EN ISO 9001:2015 og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse 2 og 3. Vårt kvalitetsstyringssystem er sertifisert av DNV GL etter ISO9001:2015. Se presentasjon av vårt kvalitetssystem i vedlegg Prosjekteringskontroll Iht. Eurokode 0 stilles det krav til kontroll iht. Prosjekteringsklasse PKK2 av prosjektering i CC/RC 2. Dette innebærer egenkontroll, intern systematisk kontroll og utvidet kontroll. For prosjekter i PKK2 kan den utvidede kontrollen begrenses til å bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført. SAK stiller krav til uavhengig kontroll av geoteknisk prosjektering i tiltaksklasse 2 og 3. Kontrollen skal omfatte: a) at det foreligger et KS-system, at dokumenter er sidemannskontrollerte b) at det er utført relevante grunnundersøkelser og valgt relevante jordartsparametere

20 7 c) at geoteknisk kategori (GK) er bestemt d) at pålitelighetsklasse (CC/RC) er fastsatt Utvidet kontroll skal utføres i byggherrens regi. Den som utfører uavhengig kontroll etter byggesaksforskriften kan også utføre utvidet kontroll der dette er hensiktsmessig Utførelseskontroll Iht. Eurokode 0 stilles det krav til kontroll av utførelse iht. minste Utførelsesklasse UKK2 ved CC/RC 2 for grunnarbeider. Dette innebærer egenkontroll, intern systematisk kontroll og utvidet kontroll. Dette betyr i praksis at utførende entreprenør må ha et kvalitetssikringssystem og utarbeide: - Prosjektspesifikk kontrollplan for sine arbeider - Klargjøring av sjekklister og kontrolldokumentasjon for arbeidene Utvidet kontroll i utførelseskontrollklasse UKK2 skal bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. Utvidet kontroll skal utføres i byggherrens regi. Den som utfører uavhengig kontroll etter byggesaksforskriften kan også utføre utvidet kontroll der dette er hensiktsmessig. SAK stiller krav til uavhengig kontroll av geoteknisk utførelse (grunnarbeider) for prosjekt med tiltaksklasse 2 og 3 for den geotekniske prosjekteringen. Kontrollen skal omfatte: a) At prosjektering er representativ for forholdene på byggeplass b) Rapportering iht. geoteknisk kategori c) Dokumentasjon av entreprenørens KS-system Utførelsen skal også følge de anvisninger som gis fra geoteknisk rådgiver. 5 Lastforutsetninger 5.1 Egenlaster For naturlige masser skal dimensjonerende tyngdetetthet bestemmes på opptatte prøver fra det aktuelle området. For masser som det ikke foreligger prøver fra, benyttes erfaringstall for tyngdetetthet fra Statens Vegvesens håndbok V220, figur 2.39 [2]. 5.2 Nyttelaster, midlertidige konstruksjoner Nyttelaster for midlertidige konstruksjoner tas fra aktuelle standarder og håndbøker. Karakteristisk jevnt fordelt last: Trafikkareal veg/kjørearealer: 10 kn/m 2 Sideterreng: 5 kn/m Nyttelaster, permanente konstruksjoner Nyttelaster for permanente konstruksjoner tas fra aktuelle standarder og håndbøker. Karakteristisk jevnt fordelt last: Trafikkareal veg: 20 kn/m 2 Sideterreng: 3 kn/m 2 For dimensjonering av fundamenteringsløsninger for permanente konstruksjoner, forutsettes det at vi får oppgitt karakteristiske laster fra byggeteknisk prosjekterende, RIB. A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

21 8 5.4 Trafikklast ved stabilitetsberegninger Karakteristisk jevnt fordelt last: Trafikkareal veg 2) : 10 kn/m 2 Sideterreng 2) : 5 kn/m 2 2) Fra Håndbok V220 kap [2]: «Om ikke andre tungtveiende forhold tilsier annet skal en benytte en trafikklast på 10 kn/m 2 for alle midlertidige og permanente veger og plasser som skal trafikkeres. I tillegg skal det også benyttes lastkoeffisient på denne lasten. Det anbefales at trafikklastene benyttes for hele vegfyllingens bredde.» 5.5 Vanntrykk, poretrykk Det benyttes en grunnvannstand forsiktig antatt ut fra øvrige geotekniske data og erfaring fra områdene. Poretrykk antas hydrostatisk fordelt med mindre målinger eller beregninger viser avvikende fordeling. 5.6 Grensetilstander, belastningssituasjoner og lastkoeffisienter Ved valg av lastkoeffisienter, forutsettes normalverdier i Håndbok V220 kap [2] anvendt. Dette innebærer blant annet at laster fra vanntrykk og poretrykk har lastkoeffisient 1,0. Dette gjelder også for den variable delen av vanntrykket/poretrykket. For trafikklaster ved stabilitetsberegninger benyttes en lastkoeffisient γf = Partialfaktorer Grunnen i området består av tørrskorpeleire over leire til berg. Det er påvist kvikkleire i området. Ved geoteknisk prosjektering av lokalstabilitet, fundamentering og støttekonstruksjoner gjelder følgende krav til materialfaktor iht. Eurokode 7 [6]: Effektivspenningsanalyser: γm 1,25 Totalspenningsanalyser: γm 1,4 For vurdering av områdestabilitet i tiltaksklasse K3 legges prinsippet om prosentvis forbedring til grunn, se figur 5.1. Figur 5.1 Prinsippet om prosentvis forbedring [9] Ut fra topografien i området anses områdestabiliteten å være ivaretatt, såfremt lokalstabilitet ivaretas gjennom den geotekniske prosjektering. A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

22 9 6 Geoteknikk i prosjektet 6.1 Generelt Byggenes felles kjellerkonstruksjon skal fundamenteres delvis direkte på berg, og delvis på spissbærende peler til berg. Geotekniske problemstillinger som må løses: Stabilitet av graveskråninger / utgraving Fundamentering, direkte på berg og peling til berg Opptak av horisontalkrefter (antatt gjennom berg) Dimensjonering av spunt og evt. avstivning 6.2 Bruddgrensetilstander EQU: Tap av statisk likevekt for en konstruksjon eller enhver del av den, betraktet som stivt legeme, der: - Mindre variasjoner i verdien eller den romlige fordelingen av permanente laster fra en enkelt kilde av betydning og; - Byggematerialenes eller grunnens fasthet vanligvis ikke er av vesentlig betydning STR: Brudd eller for store deformasjoner i konstruksjonen eller konstruksjonsdelene, medregnet fundamenter, peler, kjellervegger osv., der byggematerialenes fasthet er av betydning GEO: Brudd eller for store deformasjoner i grunnen, der fastheten i jord eller berg er av betydning for å sikre kapasiteten FAT: Utmattingsbrudd i konstruksjonen eller konstruksjonsdelene UPL: Tap av likevekt i konstruksjonen eller i grunnen forårsaket av oppløft på grunn av vanntrykk (oppdrift) eller andre vertikale laster HYD: Hydraulisk grunnbrudd, indre erosjon og kanaldannelse i grunnen forårsaket av hydrauliske gradienter Fundamentering GEO: Evt. horisontalkapasitet for peler STR: Aksial- og momentkapasitet for peler i horisontalpåkjenning, knekning og aksiallast EQU: Tilstrekkelig mothold horisontalt Utgraving / etablering av graveskråning GEO/EQU: Stabilitet av graveskråninger STR: Spunt 6.3 Seismisk påvirkning Under nordre del av parkeringskjelleren (se blå skravur i Figur 6.1) er dybde til berg fra dagens terreng mindre enn 5 m. I dette området kan det legges til grunn grunntype A. Dette gjelder ca % av parkeringskjellerens fotavtrykk. Under søndre del av bygg B øker dybden til berg, og det er påvist kvikkleire fra ca. 5 m dybde. Følgelig må det for dette området legges til grunn grunntype S2 (se gul skravur i Figur 6.1). Den delen av bygget som havner i området med dybde til berg mindre enn 5 m, utgjør mindre enn A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

23 10 75 % av parkeringskjellerens fotavtrykk, og grunntype A kan derfor ikke legges til grunn for hele bygget i henhold til ref. [7]. Det er ikke utført stedsspesifikk responsanalyse i dette oppdraget, og det anbefales derfor å legge til grunn anbefalinger i RIF-veiledningen «Dimensjonering for jordskjelv» (ref. [12]) for grunntype S2, ved bestemmelse av verdier for parametere som beskriver de anbefalte elastiske responsspektrene. Anbefalingene i veilederen gjelder norske leirer og kvikkleire med antatt direkte skjærfasthet cu,d = 0,2*p0. Grunntype S2 bør legges til grunn under den søndre ¾ av bygg B, se gul skravur på figuren. Verdier for forsterkningsfaktor og hjørneperioder for de ulike grunntypene er vist i figur 6.2 og Tabell 6.1. Grunntype A Grunntype S2 Figur 6.1: Grunntype, oversiktsplan A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

24 11 Figur 6.2 Forsterkningsfaktor og hjørneperioder (ref. [7]) Tabell 6.1: Forsterkningsfaktor og hjørneperioder for grunntype S2 (ref. [12]) Dybde til fjell S TB (s) TC (s) TD (s) D = m 2,0 0,15 0,45 1,5 7 Naboforhold, kabler, rør og ledninger Langs tomtens vestre begrensning ligger Sonja Hennies vei, og i sør grenser tomten mot Helmerveien. Mot nord og øst finnes eksisterende bebyggelse (eneboliger). Kabler, rør og ledninger må ivaretas av prosjektet. 8 Kontrollplan Prosjekt vurdert under geoteknisk kategori 2 (GK2) medfører krav om kontrollplan under grunnarbeidene. Dette er entreprenørens ansvar, men vi vil likevel anbefale at følgende inngår: Avvikende grunnforhold i forhold til det som ble forutsatt i prosjekteringen, skal umiddelbart rapporteres Avvik fra prosjekteringen registreres og rapporteres umiddelbart Tegninger oppdateres til «som utført» og kontrolleres av uavhengig kontrollerende Avbrudd i arbeid / tilstand ved gjenoppstart rapporteres Sjekklister og protokoller oversendes uavhengig kontrollerende Spuntprotokoller skal oversendes geotekniker før utgraving kan påbegynnes 9 Supplerende undersøkelser Det synes ikke nødvendig med supplerende grunnundersøkelser. A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

25 12 10 Referanser [1] Løvlien Georåd As, Rapport nr. 1. Helmerveien 25. Geoteknisk datarapport, [2] Statens vegvesen, Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, [3] Løvlien Georåd AS, Notat RIG01. Helmerveien 25. Innledende vurdering av fundamentering og stabilitet, [4] Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire, «Rapport En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer,» [5] Standard Norge, NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. [6] Standard Norge, NS-EN :2004+NA:2016 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler. [7] Standard Norge, NS-EN :2004+A1:2013+NA:2014 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. [8] Standard Norge, NS-EN :2004+NA:2014 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold. [9] Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE, Sikkerhet mot kvikkleireskred - Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper., Veileder nr. 7/2014, [10] Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), [Internett]. Available: [11] Norsk Geoteknisk Forening (NGF), Peleveiledningen, [12] Norges Geotekniske Forening, RIF-veileder (2010) Dimensjonering for jordskjelv. Veileder til bruk av NS-EN :2004+NA:2008, A Bygg AS / Helmerveien 25 / Notat RIG02 / Jørgen Johannessen

26 Beskrivelse av styringssystem for KS/HMS Utgave , v1.0 STYRSYS er Løvlien Georåd AS sitt styrings- og kvalitetssystem. STYRSYS er et prosessorientert web-basert styringssystem basert på NS-EN ISO 9001/ STYRSYS er utviklet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). STYRSYS sikrer at prosjektering og rådgivning utført av Løvlien Georåd AS gjennomføres iht. gjeldende lovverk og krav. Videre sikrer prosedyrer og rutiner at våre leveranser holder ønsket kvalitet. Alle oppdrag utført av Løvlien Georåd AS gjennomføres iht. rutiner i STYRSYS. Systemet følger saksgangen ved gjennomføring av oppdrag fra salg til levering etter et prosessorientert system. StyrSYS tilfredsstiller kravene iht. Plan- og bygningsloven og arbeidsmiljøloven (byggherreforskriften og internkontrollforskriften). Systemet består av 6 vertikaler som beskriver hjelpemidler og rutinebeskrivelser for KS og HMS arbeid herunder prosjektfaser, oppdragsstyring, myndighetsoppfølging, fagområder, kompetanse og bedriften internt. Kvalitetssystemet oppdateres jevnlig både av oss etter ledelsens gjennomgåelse, og sentralt med oppdateringer i StyrSYS. Vi gjennomfører løpende internrevisjoner av våre prosjekter og eksternrevisjon av systemet hvert år. Kvalitetssikring i oppdrag For å sikre kvaliteten i prosjektene vi leverer utarbeider vi en kontrollplan basert på rutiner i StyrSYS. Kontrollplanen er sentral for å kunne oppnå ønsket kvalitet på prosjektene og beskriver de sjekklister som skal benyttes. De ovennevnte dokumentene tilpasses så etter kundens prosjektspesifikke krav og ønsker. Prosjekteringskontrollen er sentral med sporbar/dokumentert verifikasjon av samsvar med myndighetskrav og krav fra oppdragsgiver/brukere. Visjoner/Mål Målsettingen med styringssystemet er å sikre at våre tjenester tilfredsstiller oppdragsgivers krav og forventninger samt lover, forskrifter, offentlig regelverk, samt våre egne krav til kvalitet. Per Løvlien, daglig leder

27 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk Data uthentet: kl Oppdatert per: kl Kommune: 0219 BÆRUM Gnr: 11 Bnr: 1447 Grunnboksinformasjon HJEMMELSOPPLYSNINGER Rettighetshavere til eiendomsrett 2017/ /200 HJEMMEL TIL EIENDOMSRETT VEDERLAG: NOK HELMERVEIEN AS ORG.NR: HEFTELSER Dokumenter fra den manuelle grunnboken som antas å kun ha historisk betydning, eller som vedrører en matrikkelenhets grenser og areal, er ikke overført til denne matrikkelenheten sin grunnboksutskrift. Servitutter tinglyst på hovedbruket/avgivereiendommen før fradelingsdatoen, eller før eventuelle arealoverføringer, er heller ikke overført. Disse finner du på grunnboksutskriften til hovedbruket/avgivereiendommen. For festenummer gjelder dette servitutter eldre enn festekontrakten. 2017/ /200 PANTEDOKUMENT BELØP: NOK PANTHAVER: Sandnes Sparebank ORG.NR: GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE GRUNNDATA 1984/ /100 REGISTRERING AV GRUNN DENNE MATRIKKELENHET OPPRETTET FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 For eventuelle utleggs- og arrestforretninger, samt forbehold tatt ved avhendelse, som tinglyses samme dag som andre frivillige rettsstiftelser, gjelder særskilte prioritetsregler, se tinglysingsloven 20 andre ledd og 21 tredje ledd. Side 1 av 1

28 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk Data uthentet: kl Oppdatert per: kl Kommune: 0219 BÆRUM Gnr: 11 Bnr: 1448 Grunnboksinformasjon HJEMMELSOPPLYSNINGER Rettighetshavere til eiendomsrett 2017/ /200 HJEMMEL TIL EIENDOMSRETT VEDERLAG: NOK HELMERVEIEN AS ORG.NR: HEFTELSER Dokumenter fra den manuelle grunnboken som antas å kun ha historisk betydning, eller som vedrører en matrikkelenhets grenser og areal, er ikke overført til denne matrikkelenheten sin grunnboksutskrift. Servitutter tinglyst på hovedbruket/avgivereiendommen før fradelingsdatoen, eller før eventuelle arealoverføringer, er heller ikke overført. Disse finner du på grunnboksutskriften til hovedbruket/avgivereiendommen. For festenummer gjelder dette servitutter eldre enn festekontrakten. 2017/ /200 PANTEDOKUMENT BELØP: NOK PANTHAVER: Sandnes Sparebank ORG.NR: GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE GRUNNDATA 1984/ /100 REGISTRERING AV GRUNN DENNE MATRIKKELENHET OPPRETTET FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 For eventuelle utleggs- og arrestforretninger, samt forbehold tatt ved avhendelse, som tinglyses samme dag som andre frivillige rettsstiftelser, gjelder særskilte prioritetsregler, se tinglysingsloven 20 andre ledd og 21 tredje ledd. Side 1 av 1

29 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk Data uthentet: kl Oppdatert per: kl Kommune: 0219 BÆRUM Gnr: 11 Bnr: 1719 Grunnboksinformasjon HJEMMELSOPPLYSNINGER Rettighetshavere til eiendomsrett 1997/2808-1/100 HJEMMEL TIL EIENDOMSRETT VEDERLAG: NOK CORWIN EINAR F.NR: GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE HEFTELSER Eventuelle heftelser som kan ha betydning for denne matrikkelenheten, som er tinglyst på avgivereiendommen før en arealoverføring, er ikke overført. Det samme gjelder servitutter som ikke er overført ved tidligere fradelinger. Informasjon om disse finner du på grunnboksutskriftene til de respektive avgivereiendommene. 1935/56-1/100 BESTEMMELSE OM VANNLEDN Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1939/3648-1/100 ERKLÆRING/AVTALE grunn til vei for Bærum Kommune. OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1947/2044-1/100 BEST. OM ADKOMSTRETT RETTIGHETSHAVER: KNR:0219 GNR:11 BNR:414 OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1969/ /100 SKJØNN OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1980/ /100 BESTEMMELSE OM VANNLEDN Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen Rettighetshaver: gnr 11 bnr 168 gnr 11 bnr 179 gnr 11 bnr 342 OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1984/ /100 BEST. OM VANN/KLOAKKLEDN Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1984/ /100 BEST. OM ADKOMSTRETT RETTIGHETSHAVER: KNR:0219 GNR:11 BNR:1447 OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1984/ /100 BEST. OM ADKOMSTRETT RETTIGHETSHAVER: KNR:0219 GNR:11 BNR:1447 OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1987/ /100 ERKLÆRING/AVTALE Bestemmelse om kloakkledning Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen Side 1 av 2

30 Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk Data uthentet: kl Oppdatert per: kl Kommune: 0219 BÆRUM Gnr: 11 Bnr: 1719 OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1997/2814-1/100 OBLIGASJON BELØP: NOK PANTHAVER: VESTA FORSIKRING AS LØPENR: OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 1997/3677-1/100 OBLIGASJON BELØP: NOK PANTHAVER: DNB BANK ASA ORG.NR: OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE 2005/ /200 BEST. OM VANN/KLOAKKLEDN Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen OVERFØRT FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE GRUNNDATA 2017/ /200 REGISTRERING AV GRUNN DENNE MATRIKKELENHET OPPRETTET FRA: KNR:0219 GNR:11 BNR:168 ELEKTRONISK INNSENDT For eventuelle utleggs- og arrestforretninger, samt forbehold tatt ved avhendelse, som tinglyses samme dag som andre frivillige rettsstiftelser, gjelder særskilte prioritetsregler, se tinglysingsloven 20 andre ledd og 21 tredje ledd. Side 2 av 2