TILLEGGSINNKALLING. Ungdomsrådet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: kl.11:30. Utval:

Transkript

1 TILLEGGSINNKALLING Utval: Ungdomsrådet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: kl.11:30 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til eller ekspedisjonen tlf Administrasjonen kallar inn varamedlem. Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Innkalling med saksliste og sakspapir er gjort tilgjengeleg heimesida Eikelandsosen, Vegard Fosså Leiar Erik Vangsnes Ansvarleg sekretær 1

2 Sakliste Sak nr. Tittel 071/2017 GBNR 25/1 m.fl. - Berge Midtre - Godkjenning av detaljregulering for Berge Naturstein 2

3 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1093 Journalpostnr: 17/12388 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Kommunestyret Utval for plan og miljø 102/ Ungdomsrådet 071/ Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne GBNR 25/1 m.fl. - Berge Midtre - Godkjenning av detaljregulering for Berge Naturstein Eigengodkjenning Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner detaljregulering for Berge naturstein, med plan-id Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Vedlegg: Planomtale Føresegner Plankart Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) Støyrapport Driftsplan Merknadsskjema - høyring og offentleg ettersyn Merknadsskjema - uttalar til oppstart Ikkje vedlegg: E-postar og anna korrespondanse 3

4 Faktiske opplysningar: Det er utarbeidd ein reguleringsplan for steinbrot på eit 42,5 daa stort område på Berge. Hovudføremålet med planen er masseuttak og steinbrot. Planarbeidet starta , og det har vore ein effektiv og open prosess. Området er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen sin arealdel, og har hatt godkjent løyve til prøvedrift for uttak av naturstein sidan Tilkomst til området er via FV 552 og vidare på eksisterande landbruksveg. Busetnaden kring området er spreidd og næraste bustad ligg 100 meter frå planområdets yttergrense. Driftsplanen deler uttaksområdet inn i tre etappar. Inndelinga er gjort for å styre uttaket og for å skjerme omkringliggjande bustader mot støy. Området vert i liten grad synleg frå sjø då det vert attståande vegetasjonsskjerm mot nord. Høyringsperiode Utval for plan og miljø vedtok å leggja detaljregulering for Berge naturstein på høyring og til offentleg ettersyn. Det kom inn 9 uttalar til planen i høyringsperioden ingen motsegn. Alle innspela er handsama på ein tilfredstillande måte, sjå merknadsskjema i vedlegg. Innspela er og vedlagt. Noregs Vassdrags- og energidirektorat(nve) har ingen merknader til planforslaget. Direktoratet for mineralforvalting(dmf) er positive til planen, men påpeikar at sikring av utdrive område gjerne kan gjerast med slake skråningar slik at det ikkje vert behov for å sikre området på andre måtar - td. med gjerder, som dessutan vil krevje vedlikehald over tid. Trafikktryggleik Ungdomsrådet påpeikar i si handsaming av saka at det er ein viktig at ein vurderer om aktiviteten i steinbrotet får negative følgjer for trafikktryggleiken i området. Statens vegvesen har òg uttalt seg kring dette, og det er på bakgrunn av dette kome inn rekkefølgjekrav i føresegnene som sikrar at krysset skal utbetrast før det vert gjeve løyve til masseuttak jamfør godkjent driftsplan. Rådmannen viser elles til merknadsskjema der Statens vegvesen sin uttale er ytterlegare kommentert. Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen påpeikar at det er ein god plan, men ønskjer at det vurderast om driftstider og driftsetappar skal inn i planen, og ber kommunen vurdere om driftstidene bør skjerpast noko inn av omsyn til naboskap. Fylkesmannen støttar DMF sin kommentar om å avslutte utdrive område med skrånande terreng. Fylkesmannen støttar naboane sine oppfordringar om enkle grep for å dempe konfliktnivået mellom anna ved å varsle naboar på førehand om sprenging, at lastebilar held lågare fart til fylkesvegen, og at tiltakshavar opparbeider vollar og lokal skjerming for støyande arbeid over tid. Fylkesmannen skriv at han meiner at desse tiltaka bør innarbeidast i planen. I det vidare påpeikar fylkesmannen at kommunen må sikra at naudsynte vilkår vert sett for å unngå at drikkevatn vert råka av verksemda slik naboar viser til i sitt høyringsbrev, og at kommunen særleg må sjå på støyproblematikken i handsaminga av planen. Det vert peika på at det ikkje er sett støygrenser i planen, og at dette må innarbeidast då det er ikkje tilstrekkeleg at det er sett slike grenser i driftsplanen. DMF har uttalt på bakgrunn av fylkesmannen sin uttale - at dei ønskjer at Fusa kommune tek kontakt om det gjerast endringar på saka - før ny politisk handsaming. Generelt har det frå DMF si side vore påpeika at driftsplanen må vera eit uavhengig dokument då denne skal vedtakast av DMF etter minerallova - og ikkje av Fusa kommune. Driftsplanen er derfor ikkje 4

5 innarbeida i planen sine føresegner. Det er teke inn i driftsplanen at ferdig utdrive område skal avsluttast med slake skråningar, og desse endringane avklart per telefon med DMF. Prosessen vidare Godkjenning av detaljreguleringa for Berge Naturstein er første trinn på vegen for drift i steinbrotet på Berge. Når planen er godkjent må det søkjast konsesjon og vedtakast ein driftsplan. Konsesjonssøknad og driftsplan vert handsama av DMF og lagt på høyring. Fusa kommune vert ein av høyringsinstansane i denne prosessen. Tilhøve til overordna lovverk Rådmannen meiner at tilhøve som vert regulert av overordna lovverk ikkje treng å regulerast i planen. Det er til dømes forureiningsforskrifta som regulerer tema som støy og varsling ved sprenging, og drikkevassforskrifta/grannelova som regulerer forureining av drikkevasskjelder. Slik driftsplanen no ligg føre har ein innskrenka drifta ganske mykje i høve til kva forureiningsforskrifta opnar for. Dette er gjort for å imøtekoma naboar, og rådmannen meiner det er gjort tilstrekkelege og gode grep. Desse grepa er utdjupa i det vidare: Angåande innskrenking av driftstider og støy Planforslaget medfører støy frå boring, sprenging og knusing av steinmasse, bruk av gravemaskinar og anna utstyr. Støyrapporten konkluderar med at det i etappe 1 ikkje vert naudsynt med særskilte tiltak for å skjerme mot støy, medan det i etappe 2 og 3 bør iverksetjast tiltak ved støyande verksemd td. varsling til naboar nokre dagar i førevegen, unngå støyande arbeid i skuleferie o.l.. For å skjerme omkringliggnade busetnad for støy er mobilt knuseverk plassert i bakkant av driftsområdet. Risiko- og sårbarheitsanalysen konkluderer med at det ikkje ligg føre uakseptabel risiko knytt til planlagd arealbruk. Etter høyringsperioden har ein gjort endringar for å imøtekoma nabomerknadar knytt til støy og driftstider. Dei generelle driftstidene er innskrenka med ein time i høve til det som var på høyring - altså er drifta redusert frå å kunne finna stad i tidsrommet mellom kl til tidsrommet mellom Det er aktuelt å presisera at denne driftstida representerer ein kortare driftsperiode enn det forureiningsforskrifta opnar for, som er kl Støynivået overskrider heller ikkje grensene satt i forskrifta 30-7 (sjå støyrapport). Laurdagar er det opna for drift i tidsrommet mellom Den drifta som er mest støyande, til dømes periodar med pigging - kan berre skje måndag til fredag mellom kl Driftsplanen skildrar i tillegg at driftstidene skal ytterlegare innskrenkast til tidsrommet mellom kl i etappe tre og i nordlige del av etappe 2. Dette vert gjort grunna omsyn til naboane som i desse fasane vert utsett for fri sikt frå borerigg i området - som då vil medføre meir støy. Angåande varsling av sprenging I følgje forureiningsforskrifta 30-8 er sprenging unnateke støykrav etter Sprenging kan skje i tidsrommet kl , og naboar skal vera varsla om kva tid sprenging skal finna stad. Då dette er regulert etter overordna lovverk meiner kommunen at det ikkje er naudsynt å sikra dette ytterlegare i planen. Støyrapport Det er utarbeidd ei støyanalyse som viser at alt arbeid i steinuttaket er innafor grenseverdiar i gjeldande regelverk. Det kan gjerne gjerast målingar på eit seinare tidspunkt for å verifisera berekningar gjort i støyrapporten. Det er likevel gjort endringar etter at det kom inn innspel i høyringsperioden for å imøtekoma desse. Støy frå pigging er vurdert meir detaljert, og det er 5

6 tydeleggjort kva arbeid som kan føregå på laurdagar, samt at driftstidene er innskrenka. Vurdering: Planomtalen, driftsplan og støyrapport gjev ei god beskriving av tiltaka i planen, og det er gjort gode vurderingar opp mot overordna retningslinjer og lovverk. Det er positivt at det er tatt med fotografi og terrengmodellar som viser korleis status er i dag. Omsyn til omkringliggjande bustader og støytilhøve er behandla på ein god måte. Driftsplanen er detaljert og vil gjera arbeidet i steinuttaket føreseieleg for alle berørte partar. I vedlegga til driftsplanen er det utfyllande kart og terrengprofilar som viser korleis uttaket skal føregå i dei ulike fasane. Rådmannen er positive til planforslaget og meiner det kan godkjennast slik det no ligg føre. Vedlegg: Planomtale - Detaljregulering for Berge Naturstein Føresegner - Detaljregulering for Berge Naturstein Plankart - Detaljregulering for Berge Naturstein Risiko- og sårbarhetsanalyse(ros) - Detaljregulering for Berge Naturstein - revidert Støyrapport - Detaljregulering for Berge Naturstein revidert Driftsplan - Detaljregulering for Berge Naturstein - revidert Merknadsskjema - Uttalar til høyring og offentleg ettersyn Merknadsskjema - Uttalar til oppstart

7 Sakshandsamar: Elisabeth Farstad Arkivsaksnr: 17/1709 Journalpostnr: 17/11984 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Ungdomsrådet 068/ Formannskapet 067/ Kommunestyret Namn på skulane i Fusa kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunestyret stadfester namna på dei kommunale skulane i Fusa kommune: Eikelandsosen skule Fusa barneskule Fusa ungdomsskule Nore Fusa skule Søre Fusa skule Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Vedlegg: Sjå nedst i saka Ikkje vedlegg: KOM 009/2017 Endring av vedtekter for barnehagane i Fusa kommune frå Faktiske opplysningar: Frå 1. januar 2014 vart skular og barnehagar organisert slik at skulane vart organisert eining 7

8 Undervisning, og barnehagane vart organisert i eining Barnehage. Etter dette er det ikkje naturleg at skulane har omgrepet oppvekstsenter knytt til seg, og barnehagane har skifta namn etter ny gjennomgang av vedtektene for barnehagane. Sjå vedlegg i saka. I denne saka stadfester kommunestyret namnet på barneskulane i Fusa. Vurdering: I Fusa har vi Fusa skule og Fusa ungdomsskule. Av og til vert desse skulenamna bytta om, slik at varer som skal til den eine skulen, kjem til den andre, og omvendt. Rådmannen tilrår derfor at Fusa skule får namnet Fusa barneskule. Framlegget til namn på dei andre skulane og er berre ei stadfesting av namna dei har på fokemunne. Vedlegg: Vedtekter for barnehagane i Fusa kommune frå

9 VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I FUSA KOMMUNE GJELDANDE FRÅ Visjonen for oppvekst i Fusa kommune er: Midt i blinken Rom for alle blikk for den enkelte. Fusa kommune sine verdiar er: Respekt, omsorg, mot, samarbeid, løysingsorientert, engasjert og godt humør. Fusa kommune sine verdiar ligg i botn for alt arbeidet i barnehagen i forholdet til barn, foreldre og i personalsamarbeidet. 1. Eigartilhøve Fusa kommune driv følgjande barnehagar: Fusa kommune eig og er ansvarleg for drift og forvaltning av seks kommunale barnehagar. Drifta skal vera i samsvar med «Lov om barnehagar» med forskrifter, rammeplan for barnehagen, og kommunale planar og vedtak. Barnehageeigar fastset barnehagen sine vedtekter som skal gje informasjon og opplysningar som er av betyding for føresette sitt forhold til barnehagen, ref. barnehagelova 7. Vedtektene vert fastsett av kommunestyret. Godkjenning og tilsyn: Etter lov om barnehagar har kommunen godkjennings- og tilsynsmynde for alle barnehagar i kommunen. Kommunen skal sjå til at barnehagen oppfyller krav i gjeldande lover og forskrifter, t.d. «forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehagar» kommunen fører både varsla tilsyn og tilsyn som ikkje er varsla. Barnehagane er administrativt knytt til einingsleiar for barnehage. 2. Godkjenning Fusa kommune si rettleiande norm for netto leike- og opphaldsareal: 4 kvm. pr. barn over 3 år og 5,33 kvm. pr. barn under 3 år. Fusa kommune retter seg etter forskrift om pedagogisk bemanning, og dette betyr i Fusa at på 18 plassar er det 100 % pedagog og 200 % fagarbeidar/assistent. Trollskogen barnehage: Netto leike- og opphaldsareal: 190 kvm. Opningstid: Kl Holdhus barnehage: Netto leike- og opphaldsareal: 133 kvm. Opningstid: Kl Holmefjord barnehage: Netto leike- og opphaldsareal: 288 kvm. Opningstid: Kl Jettegryto barnehage: Netto leike- og opphaldsareal: 233 kvm. Opningstid: Kl

10 Strandvik barnehage: Netto leike- og opphaldsareal: 231 kvm. Opningstid: Kl Søre Fusa barnehage: Netto leike- og opphaldsareal: 120 kvm. Opningstid: Kl Opningstidene over er rettleiande. 3. Føremål Lov om barnehagar: 1 «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene». 4. Innhald Barnehagane byggjer sitt arbeid på «Lov om barnehager». Dei kommunale barnehagane i Fusa vert driven etter Lov om barnehager 2: «2. Barnehagens innhold. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehhagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn,sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samisk språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap». 5. Årsplan Alle barnehagar skal ha ein årsplan. Årsplanen skal innehalda informasjon om korleis barnehagen vil arbeida med omsorg, oppseding, leik og læring for å sikra barn gode utviklings- og aktivitetsmogelegheiter i nær forståing og samarbeid med heimen. Den einskilde barnehage avgjer om det i tillegg skal utformast planar for kortare eller lengre periodar. Samarbeidsutvalet skal fastsetja årsplanen med utgangspunkt i rammeplanen men det er personalet si oppgåve å sikre at planen held faglege mål. 6. Barn sin rett til medverknad Lov om barnehagar 3: Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. 2 10

11 Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Rammeplanen gjer rettleiing om korleis barn sin rett til å uttrykkje seg skal ivaretakast og årsplanen må konkretisera korleis barnehagen sikrar barna sin medverknad. 7. Samarbeid med heimen Lov om barnehagar 4: Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Den einskilde barnehage skal vektleggja og leggja til rette for eit godt samarbeid med heimen. Gjennom dagleg kontakt og møtepunkt gjennom året skal barnehagen gje føresette nødvendig informasjon om, og grunngjeving for barnehageverksemda og invitere føresette til medverknad. Samarbeidsutvalet skal bli førelagt, og har rett til å uttala seg, i saker som er viktige for barnehagen sitt innhald, verksemd og tilhøve til føresette. Samarbeidsutvalet i barnehagane i Fusa kommune har følgjande samansetjing: 1 representant vald av foreldrerådet. 1 representant vald av tilsette. 1 representant vald av kommunen Styrar i barnehagen 8. Opptaksordning Rådmannen er ansvarleg for opptak. Opptak vert gjort i samordna opptak for alle barnehagane i kommunen. Samordna opptaksprosess skal ivaretaka likeverdig behandling av barn i både kommunale og privat barnehage. Barnehagane har heile kommunen som opptaksområde. Einingsleiar barnehage gjer vedtak i dei kommunale barnehagane på vegne av rådmannen. 3 11

12 Rett til plass i barnehage, barnehagelova 12 a: «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.» For at retten til barnehageplass skal vera gjeldande, må følgjande føresetnadar vere til stades: barnet må ha fylt eitt år før 31. oktober ved gjeldande hovudopptak søknad om barnehageplass er levert innan fristen for hovudopptaket i opptaksåret barnet må vere busett i Fusa kommune Dei som har fått plass har denne til dei seier opp eller til 31. juli det året barnet går over i skulen. Dette gjeld òg dersom dei flyttar ut av kommunen. Barn som allereie har plass i barnehagen og som ønskjer større plasstype, får dette før andre får tilbod om plass dersom det er noko ledig. Ledige barnehageplassar i barnehagen frå skal kunngjerast i eit hovudopptak med søknadsfrist kvart år. Barnehageplass skal søkjast om elektronisk. Skjema finn ein på Fusa kommune sine heimesider. Ein kan søkja om 60 % plass eller 100 % plass. Dersom det vert ledige plassar i løpet av eit barnehageår, skal desse plassane tildelast barn som står på prioritert venteliste og barn som har søkt plass utanom hovudopptaket. Busette utanfor kommunen kan søkja plass, men søknaden vil verta handsama etter at opptak av barn busette i kommunen er ferdig. 9. Opptakskriterium Rett til plass i barnehage, barnehagelova 13: «Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage.» Prioritert opptak går etter følgjande kriterium, og i denne rekkjefølgje: a) Barn som har plass i barnehagen. 4 12

13 b) Barn med tilråding frå PPT, helsestasjon, barnevernstenesta og fysioterapeut. Når eit barn blir tilrådd teke opp på særskilde kriterium, skal dette skje ved skriftleg melding frå den instansen som gjev tilrådinga. Barn som fyller eitt år etter oktober, men som har rett til prioritet etter 13, har fortrinnsrett framfor barn som har rett til barnehageplass etter 12a dersom begge ønskjer plass i same barnehage. c) 5-åringar går føre yngre barn under elles like forhold. d) Plassar som ikkje kjem inn under prioritert opptak vert fordelt etter loddtrekning e) Barn frå andre kommunar kan få plass viss det er ledig kapasitet. Klage på vedtak Søkjarar har klagerett på vedtak om barnehageplass etter reglane i «forskrift om saksbehandlingsreglar ved opptak i barnehage» 6. Klagefristen er 3 veker frå motteke brev. Klageorgan: Klagenemnda 10. Foreldrebetaling I Lov om barnehagar, forskrift om foreldrebetaling, er det fastsett at foreldrebetalinga for ein barnehageplass ikkje skal vere over maksimalpris, og dette er styrande for Fusa kommune. Pengar til mat og frukt kjem i tillegg; sjå avgiftsbudsjettet til Fusa kommune. Foreldrebetalinga er fordelt over 11 månader, og betalinga skjer forskotsvis. I dei barnehagane der det er ledige plassar, er det høve til å kjøpa enkeltdagar eller enkelttimar ved utviding av dagen. Dette gjeld barn som har plass i barnehagen. Pris for enkeltdagar/enkelttimar er høgare enn for fast opphaldstid. Det vert ikkje gjeve søskenmoderasjon ved kjøp av enkeltdagar/enkelttimar og utvida opphaldstid. Gebyr for å henta for seint er etter gjeldande satsar for Fusa kommune. Moderasjonsordningar Søskenmoderasjon er på 30 % for barn nr. 2, 50 % for barn utover dette. Frå 1. mai 2015 har familiar/ husstandar rett til ikkje å betala meir enn seks prosent av inntekta si for ein barnehageplass. Ordninga med redusert foreldrebetaling i barnehage er søknadsbasert. Det vil seia at familien/ husstanden kan søkja om redusert foreldrebetaling. Dette er ikkje noko ein får automatisk. Den nasjonale ordninga for reduksjon i foreldrebetalinga er regulert i forskrift om foreldrebetaling i barnehagar. Betalinga skal bereknast ut frå husstanden sin samla skattepliktige kapital- og personinntekt. Det vert som hovudregel søkt for eitt år om gangen. Skjema som ligg på Fusa kommune sine heimesider vert nytta ved søknader, og søknader vert sendt til og handsama av eining barnehage. Jf. 15 Lov om barnehagar og 3 forskrift om foreldrebetaling i barnehagar. Kommunen skal gje fritak for foreldrebetaling for 20 timar per veke til alle 3-, 4- og 5- åringar i hushaldningar med ei samla personinntekt under ei inntektsgrense fastsett 5 13

14 av Stortinget. Jf. 15 i Lov om barnehagar og 3 i forskrift om foreldrebetaling i barnehagar. 11. Opningstid /ferietid a) Barnehageåret går frå 1. august til 31. juli. Nye barn får tildelt barnehageplass frå 15. august. b) Onsdag før skjærtorsdag: Barnehagane stengjer kl c) Ferieopen barnehage: Jettegryto barnehage er open i 12 månader. Trollskogen, Holdhus, Holmefjord, Strandvik og Søre Fusa barnehagar har stengt fire veker i juli, tre dagar i påsken og to dagar i romjula. Barn frå Trollskogen, Holdhus, Nore Fusa, Strandvik og Søre Fusa barnehagar kan få plass i Jettegryto barnehage i juli, påskeveka og to dagar i romjula. Jettegryto barnehage skal ha oversikt over tal barn som har trong for plass om sommaren innan Barna skal ha fire veker ferie i løpet av barnehageåret. Ein kan velja å ta ut alle fire ferievekene om sommaren, f.o.m. veke 25/26 t.o.m. veke 33/32, eller tre veker om sommaren og ei veke fordelt på tre dagar i påsken og to dagar i romjula. Planleggingsdagane vert rekna som den 5. ferieveka for barna. 12. Oppseiing - sjukdom - fråvær a) Oppseiing. Oppseiingstida ved barnehagane er to månader med betaling, rekna frå den 1. i månaden etter at styrar/einingsleiar har motteke oppseiinga. Oppseiing i løpet av året skal vera skriftleg og sendast eining Barnehage. Oppseiingsskjema er å finna på Fusa kommune si heimesida. Ved oppseiing etter 1. april, må ein betala ut juni månad. b) Ekstraordinær stenging utover ein dag grunna streik eller andre uforutsette hendingar, gjev betalingsfritak for den tida stenginga varer. NB: dersom alternative barnehagetilbod blir oppretta, og ein vel å ikkje nytte desse, fell fritak om betaling vekk. Dette gjeld også i samband med stenging i ferien. c) Ved langvarig (over ein månad) og alvorleg sjukdom hos barnet, kan det søkjast om betalingsfritak for heile eller delar av plassen. Søknad om betalingsfritak skal sendast til einingsleiar. 13. Helsetilsyn a) Før eit barn får plass i barnehage, skal det liggja føre fråsegn om barnet si helse frå barnet sine føresette. Ein føreset at barn i barnehage møter til vanlege undersøkingar ved helsestasjonen. 6 14

15 b ) Styraren i barnehagen avgjer om eit barn på grunn av sjukdom mellombels ikkje kan vera i barnehagen av omsyn til barnet sjølv, dei andre barna og personalet. Går det lenger tid enn 1 veke, må slik avgjerd takast av tilsynslege. 14. Teieplikt og politiattest Tilsette i barnehagane har teieplikt etter forvaltningslova 13-13f og barnehagelova 20. Alle som vert tilsett i barnehagen skal levere tilfredsstillande politiattest, jf. barnehagelova Opplysningsplikt Barnehagepersonalet har opplysningsplikt til sosialtenesta og barnevernstenesta. Jf. Lov om barnehagar 21 og

16 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1093 Journalpostnr: 17/12388 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Kommunestyret Utval for plan og miljø 102/ Ungdomsrådet 071/ Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne GBNR 25/1 m.fl. - Berge Midtre - Godkjenning av detaljregulering for Berge Naturstein Eigengodkjenning Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner detaljregulering for Berge naturstein, med plan-id Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Vedlegg: Planomtale Føresegner Plankart Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) Støyrapport Driftsplan Merknadsskjema - høyring og offentleg ettersyn Merknadsskjema - uttalar til oppstart Ikkje vedlegg: 16

17 E-postar og anna korrespondanse Faktiske opplysningar: Det er utarbeidd ein reguleringsplan for steinbrot på eit 42,5 daa stort område på Berge. Hovudføremålet med planen er masseuttak og steinbrot. Planarbeidet starta , og det har vore ein effektiv og open prosess. Området er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen sin arealdel, og har hatt godkjent løyve til prøvedrift for uttak av naturstein sidan Tilkomst til området er via FV 552 og vidare på eksisterande landbruksveg. Busetnaden kring området er spreidd og næraste bustad ligg 100 meter frå planområdets yttergrense. Driftsplanen deler uttaksområdet inn i tre etappar. Inndelinga er gjort for å styre uttaket og for å skjerme omkringliggjande bustader mot støy. Området vert i liten grad synleg frå sjø då det vert attståande vegetasjonsskjerm mot nord. Høyringsperiode Utval for plan og miljø vedtok å leggja detaljregulering for Berge naturstein på høyring og til offentleg ettersyn. Det kom inn 9 uttalar til planen i høyringsperioden ingen motsegn. Alle innspela er handsama på ein tilfredstillande måte, sjå merknadsskjema i vedlegg. Innspela er og vedlagt. Noregs Vassdrags- og energidirektorat(nve) har ingen merknader til planforslaget. Direktoratet for mineralforvalting(dmf) er positive til planen, men påpeikar at sikring av utdrive område gjerne kan gjerast med slake skråningar slik at det ikkje vert behov for å sikre området på andre måtar - td. med gjerder, som dessutan vil krevje vedlikehald over tid. Trafikktryggleik Ungdomsrådet påpeikar i si handsaming av saka at det er ein viktig at ein vurderer om aktiviteten i steinbrotet får negative følgjer for trafikktryggleiken i området. Statens vegvesen har òg uttalt seg kring dette, og det er på bakgrunn av dette kome inn rekkefølgjekrav i føresegnene som sikrar at krysset skal utbetrast før det vert gjeve løyve til masseuttak jamfør godkjent driftsplan. Rådmannen viser elles til merknadsskjema der Statens vegvesen sin uttale er ytterlegare kommentert. Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen påpeikar at det er ein god plan, men ønskjer at det vurderast om driftstider og driftsetappar skal inn i planen, og ber kommunen vurdere om driftstidene bør skjerpast noko inn av omsyn til naboskap. Fylkesmannen støttar DMF sin kommentar om å avslutte utdrive område med skrånande terreng. Fylkesmannen støttar naboane sine oppfordringar om enkle grep for å dempe konfliktnivået mellom anna ved å varsle naboar på førehand om sprenging, at lastebilar held lågare fart til fylkesvegen, og at tiltakshavar opparbeider vollar og lokal skjerming for støyande arbeid over tid. Fylkesmannen skriv at han meiner at desse tiltaka bør innarbeidast i planen. I det vidare påpeikar fylkesmannen at kommunen må sikra at naudsynte vilkår vert sett for å unngå at drikkevatn vert råka av verksemda slik naboar viser til i sitt høyringsbrev, og at kommunen særleg må sjå på støyproblematikken i handsaminga av planen. Det vert peika på at det ikkje er sett støygrenser i planen, og at dette må innarbeidast då det er ikkje 17

18 tilstrekkeleg at det er sett slike grenser i driftsplanen. DMF har uttalt på bakgrunn av fylkesmannen sin uttale - at dei ønskjer at Fusa kommune tek kontakt om det gjerast endringar på saka - før ny politisk handsaming. Generelt har det frå DMF si side vore påpeika at driftsplanen må vera eit uavhengig dokument då denne skal vedtakast av DMF etter minerallova - og ikkje av Fusa kommune. Driftsplanen er derfor ikkje innarbeida i planen sine føresegner. Det er teke inn i driftsplanen at ferdig utdrive område skal avsluttast med slake skråningar, og desse endringane avklart per telefon med DMF. Prosessen vidare Godkjenning av detaljreguleringa for Berge Naturstein er første trinn på vegen for drift i steinbrotet på Berge. Når planen er godkjent må det søkjast konsesjon og vedtakast ein driftsplan. Konsesjonssøknad og driftsplan vert handsama av DMF og lagt på høyring. Fusa kommune vert ein av høyringsinstansane i denne prosessen. Tilhøve til overordna lovverk Rådmannen meiner at tilhøve som vert regulert av overordna lovverk ikkje treng å regulerast i planen. Det er til dømes forureiningsforskrifta som regulerer tema som støy og varsling ved sprenging, og drikkevassforskrifta/grannelova som regulerer forureining av drikkevasskjelder. Slik driftsplanen no ligg føre har ein innskrenka drifta ganske mykje i høve til kva forureiningsforskrifta opnar for. Dette er gjort for å imøtekoma naboar, og rådmannen meiner det er gjort tilstrekkelege og gode grep. Desse grepa er utdjupa i det vidare: Angåande innskrenking av driftstider og støy Planforslaget medfører støy frå boring, sprenging og knusing av steinmasse, bruk av gravemaskinar og anna utstyr. Støyrapporten konkluderar med at det i etappe 1 ikkje vert naudsynt med særskilte tiltak for å skjerme mot støy, medan det i etappe 2 og 3 bør iverksetjast tiltak ved støyande verksemd td. varsling til naboar nokre dagar i førevegen, unngå støyande arbeid i skuleferie o.l.. For å skjerme omkringliggnade busetnad for støy er mobilt knuseverk plassert i bakkant av driftsområdet. Risiko- og sårbarheitsanalysen konkluderer med at det ikkje ligg føre uakseptabel risiko knytt til planlagd arealbruk. Etter høyringsperioden har ein gjort endringar for å imøtekoma nabomerknadar knytt til støy og driftstider. Dei generelle driftstidene er innskrenka med ein time i høve til det som var på høyring - altså er drifta redusert frå å kunne finna stad i tidsrommet mellom kl til tidsrommet mellom Det er aktuelt å presisera at denne driftstida representerer ein kortare driftsperiode enn det forureiningsforskrifta opnar for, som er kl Støynivået overskrider heller ikkje grensene satt i forskrifta 30-7 (sjå støyrapport). Laurdagar er det opna for drift i tidsrommet mellom Den drifta som er mest støyande, til dømes periodar med pigging - kan berre skje måndag til fredag mellom kl Driftsplanen skildrar i tillegg at driftstidene skal ytterlegare innskrenkast til tidsrommet mellom kl i etappe tre og i nordlige del av etappe 2. Dette vert gjort grunna omsyn til naboane som i desse fasane vert utsett for fri sikt frå borerigg i området - som då vil medføre meir støy. Angåande varsling av sprenging I følgje forureiningsforskrifta 30-8 er sprenging unnateke støykrav etter Sprenging kan skje i tidsrommet kl , og naboar skal vera varsla om kva tid sprenging skal 18

19 finna stad. Då dette er regulert etter overordna lovverk meiner kommunen at det ikkje er naudsynt å sikra dette ytterlegare i planen. Støyrapport Det er utarbeidd ei støyanalyse som viser at alt arbeid i steinuttaket er innafor grenseverdiar i gjeldande regelverk. Det kan gjerne gjerast målingar på eit seinare tidspunkt for å verifisera berekningar gjort i støyrapporten. Det er likevel gjort endringar etter at det kom inn innspel i høyringsperioden for å imøtekoma desse. Støy frå pigging er vurdert meir detaljert, og det er tydeleggjort kva arbeid som kan føregå på laurdagar, samt at driftstidene er innskrenka. Vurdering: Planomtalen, driftsplan og støyrapport gjev ei god beskriving av tiltaka i planen, og det er gjort gode vurderingar opp mot overordna retningslinjer og lovverk. Det er positivt at det er tatt med fotografi og terrengmodellar som viser korleis status er i dag. Omsyn til omkringliggjande bustader og støytilhøve er behandla på ein god måte. Driftsplanen er detaljert og vil gjera arbeidet i steinuttaket føreseieleg for alle berørte partar. I vedlegga til driftsplanen er det utfyllande kart og terrengprofilar som viser korleis uttaket skal føregå i dei ulike fasane. Rådmannen er positive til planforslaget og meiner det kan godkjennast slik det no ligg føre. Vedlegg: Planomtale - Detaljregulering for Berge Naturstein Føresegner - Detaljregulering for Berge Naturstein Plankart - Detaljregulering for Berge Naturstein Risiko- og sårbarhetsanalyse(ros) - Detaljregulering for Berge Naturstein - revidert Støyrapport - Detaljregulering for Berge Naturstein revidert Driftsplan - Detaljregulering for Berge Naturstein - revidert Merknadsskjema - Uttalar til høyring og offentleg ettersyn Merknadsskjema - Uttalar til oppstart

20 Planomtale Fusa kommune Reguleringsplan for: Del av gnr. 25 bnr. 1 - Berge Naturstein Planid: 1241_ Datert: Revidert:

21 1. NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINER SKILDRING AV PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIING SKILDRING AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET VEDLEGG

22 1. NØKKELOPPLYSNINGAR Kommune Fusa Stad Skoltane, Berge Gnr. / Bnr. 25/1 Forslagstillar Berge Naturstein Plankonsulent ABO Plan & Arkitektur AS Planens hovudformål Steinbrudd og masseuttak Planområdes areal i daa 42,5 daa BRA /nye nærings-/lagerbygg - Aktuelle problemstillingar Natur og miljø, overvasshandtering, støy, støv og forureining av vatn. Konsekvensutgreiingsplikt Nei Kunngjering oppstart, dato Oppstartsmøte, dato Vedtak off. ettersyn Offentleg ettersyn Informasjonsmøte BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Tiltakshavar fekk godkjent løyve til prøvedrift for uttak av naturstein Løyve var gjeve for ein tre-års periode med uttak av inntil tonn naturstein. Prøvedrifta vart forlenga i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel. Føremålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av råstoffutvinning i form av steinuttak med tilhøyrande infrastruktur. I kommuneplanens arealdel er planområdet sett av til råstoffutvinning. I kommuneplanens arealdel for Fusa kommune, råstoffutvinning, punkt er det for område sett av til råstoffutvinning krav til utarbeiding av reguleringsplan før det kan setjast i verk arbeid eller tiltak etter PBL kap. 20. Tiltakshavar for planarbeidet er Jon Berge. ABO Plan & Arkitektur AS er engasjert som plankonsulent. 3 22

23 3. PLANPROSESSEN Det vart gjennomført oppstartsmøte med Fusa kommune Oppstart vart varsla til offentlege høyringsinstansar og naboar i brevs form. Oppstart av planabeidet vart kunngjort med avisannonse i Os & Fusaposten og digitalt på og Figur 1: Avisannonse i Os & Fusaposten Planforslaget vart handsama i utval for plan og miljø Planforslaget vart vedtatt utlagt til offentleg ettersyn. I perioden var planforslaget utlagt til offentleg ettersyn vart det utsendt invitasjon til informasjonsmøte i Grendaheimen i Bergegrend. Invitasjonen vart utsendt til naboar og grunneigarar. Informasjonsmøte vart gjennomført

24 4. GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINER 4.1 Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommunedelplanens arealdel sett av til råstoffutvinning. For område for råstoffutvinning er det krav om utarbeiding av reguleringsplan. Det er krav til å gjennomføre nærare undersøkingar av planen sine konsekvensar for støy, avrenning, fare, landskap og påverknad på eksisterande område. Det er også krav til utarbeiding av driftsplan som skal skildre tilhøvet under og etter driftsperioden. Figur 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Planområdet er vist med raudt stipla omriss. 4.2 Reguleringsstatus Planområdet er uregulert, men grensar til vedtatt plan for del av Fv 552 Fusa Eikelandsosen. Parsell Kvålsneset-Dorganeset. Planid: 1241_ Tilgrensande plan regulerer del av fylkesveg 552 og areal regulert til næringsverksemd med føresegner om å nytte areal til riggplass. 5 24

25 Figur 3: Reguleringsplan for Fv 552 parsell Kvålsneset-Dorganeset, planid: 1241_ Planar under arbeid Det er ikkje kjennskap til pågåande reguleringsarbeid i området. 4.4 Føringar og rammer for planarbeidet Nasjonale føringar og rammer Forureiningslova Kap. 30 Lova omhandlar stasjonære og midlertidige knuseverk og siktestasjonar som produserer pukk, grus, sand og singel. Forskrifta fastset meldeplikt produksjonsanlegg. Forskrifta set krav til grenser for aktuelle typar forureiningsbelastning. Dette gjeld støv, utslepp til vatn, støykrav og handtering av fintstoff frå mineralavfall. Forskrifta pålegg verksemda å ha måle- og kontrollprogram, rutinar for journalføring/dokumentasjon og rutinar for oppbevaring av opplysningar. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.» Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Viktige nasjonale mål er å: a) Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. b) Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Statleg planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunane. Det er viktig å fremje lokal og regional handling på området for klima og miljøvennleg energiomlegging for å dempe klimautfordringane verda står over for. Dette må skje både på lokalt og regionalt nivå og takast stilling til i planar som vert råka av temaet. Folkehelseperspektivet, jf. pbl 3 1. Alle planar etter plan- og bygningslova skal inkludere vurdering av folkehelseperspektivet, jf. plan- og bygningsloven 3-1. Planlegginga skal vere helsefremjande gjennom å fremje faktorar som styrkjer helsa og livskvaliteten, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova

26 Nasjonale mål for universell utforming: Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Naturmangfaldlova Naturmangfaldlova set krav til kunnskapsgrunnlaget ved vurdering av planens konsekvensar for naturmangfaldet, jf 8. Her heiter det at offentlege avgjerder så langt det er rimelig skal bygge på vitskapeleg kunnskap om artars bestandssituasjon, naturtypar si utbreiing og økologiske tilstand, samt verkanden av påverknader. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfaldet Regionale føringar og rammer Fylkesplan for Hordaland I Fylkesplan for Hordaland i perioden er følgjande målsettingar under punkt 8.2 areal og miljø aktuelle: Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Nytteverdi/eigenverdi må dokumenterast før vern. Redusera årleg avgang av dyrka og dyrkbar mark. Auka bruk av fornybare energikjelder. Klimaplan for Hordaland Hovudmålet i klimaplanen er at utslepp av klimagassar skal reduserast med 22 % innan 2020, 40 % innan 2030 i høve til Energibruken skal effektiviserast med 20 % innan 2020 og 30 % innan 2030 i høve til Energibehovet skal i tillegg i størst mogleg grad dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Tilpassing til klimaendringar skal baserast på føre-var-prinsippet, som er lagt til grunn på presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale tilhøve. Hordaland skal ha eit berekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortare og meir miljøvenlege reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Regional plan for folkehelse Eit sentralt punkt i folkehelsesatsinga og for å sikre god helse for framtidige generasjoner, er førebyggjande og helsefremjande innsats retta mot å sikre barn og unge gode oppvekstilhøve. Helsevenleg samfunnsplanlegging og omsynet til «helse i alt vi gjer» er berande element i planen. Universell utforming er og inkludert i planen, då eit godt universelt utforma samfunn gjev det mogleg at alle kan delta på like vilkår, og jamne ut sosiale helseskilnader. Regional Transportplan for Hordaland Planen gjer greie for kva mål og strategiar ein legg til grunn for dei ulike plantema, og kva tiltak som bør setjast i verk for å utvikla eit transporttilbod som: Bidreg til verdiskaping, sikrar robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar, som gjev god tilgjenge til viktige reisemål i Bergensområdet, gjev betre framkome og reduserte avstandskostnader i distrikta, som bidreg til å betre trafikktryggleik og å redusera risikonivå, oppnår viktige miljø- og klimapolitiske mål, samt sikrar tilgjenge for alle. 7 26

27 4.4.3 Lokale føringar og rammer Kommuneplanens samfunnsdel Planen har som overordna mål å oppretthalde livskraftige og berekraftige lokalsamfunn. Relevante mål for planarbeidet heimla i planen er at arbeidskommunen Fusa er å ha eit rikt og variert næringsliv. Fusa kommune skal vere ein god vertskommune for næringslivet, syte for at det er lett å etablere nye arbeidsplassar og sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kulturvernplan «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og resursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.» 8 27

28 Trafikksikringsplan Målsetjing: Trafikantopplæring, informasjon og kontroll Vegutforming og fysiske tiltak Kommuneplanlegging og forvaltning Satsingsområde: Det må setjast av ein eigen post på budsjettet til tiltak innan trafikksikring Trafikksikringsplanen skal rullerast saman med klimaplanen Ny bustadbygging må, så langt det er mogleg gjennomførast i tilknyting til eksisterande trafikksikkert vegnett eller gang- og sykkelveg. Klima- og energiplan «Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetjing av kommunale verkemidlar, vil Fusa kommune oppfylla sin del av nasjonale klima- og energimål.» 9 28

29 5. SKILDRING AV PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON 5.1 Lokalisering Planområdet er lokalisert på Skoltane, Berge, i Fusa kommune på gnr. 25, bnr, 1 mfl., og ligg ca 4 km frå Eikelandsosen og ca. 10 km frå Venjaneset ferjekai. Området er lokalisert søraust for Fv. 552 og strekker seg oppover fjellsia mot Storekleivane. Tilkomst til planområdet er frå Fv 552 og via eksisterande landbruksveg. Figur 4: Oversiktskart som viser lokalisering av planområdet

30 5.2 Avgrensing Planområdet følgjer i hovudsak avsett område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Mot nordvest og vest følgjer plangrensa vedtatt plan for del av Fv 552, parsell Kvålsneset Dorganeset. Mot aust følgjer plangrensa grensa mellom gnr. 25 bnr. 1 og gnr. 24 bnr. 1. Mot sør følgjer plangrensa formålsgrensa sett av i kommuneplanens arealdel. Planområdet er på totalt 42,5 daa. Figur 5: Avgrensing av planområdet ved varsel om oppstart 5.3 Eksisterande utbygging Planområdet er ikkje utbygd. I samband med prøvedrift i området er det ført fram driftsveg og gjennomført utsprenging, utfylling og planering med steinmassar i austlege del av planområdet (Figur 6). Figur 6. Bilde av eksisterende situasjon i planområdet. I samband med prøvedrift er det utført uttak av bergmassar

31 5.4 Topografi, landskapstrekk og vegetasjon Planområdet ligg i landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet i institutt for skog og landskap sitt nasjonale klassifiseringssystem. Bergrunnen i planområdet er i berggrunnsgeologisk kart frå NGU beståande av kvartsdiorittisk til diorittisk gneis. Planområdet ligg delvis over marin grense og i lausmassekart frå NGU er planområdet hovudsakleg beståande av bart fjell. I vestlege del av planområdet er det registrert noko morenemateriale. Lågaste punkt i planområdet ligg på kote +40m og det høgaste punktet ligg på kote +90m. Langs den austlege grensa av planområdet renn det ein mindre bekk. Bekken følgjer eigedomsgrensa mot Fv 552 der den renn under vegen. I Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er området registrert som barskog og delvis lauvskog med høg bonitet. Det er registrert ca 2 daa innmarksbeite innanfor planområdet. Aust i området er det registrert ca 9,7 daa med lauvskog. Det resterande arealet består av barskog. Botnsjiktet i planområdet er beståande av gras, einer, bregnar og lyng. Figur 7: Høgdelagskart som viser høgdefordelinga i planområdet

32 Figur 8: Temakart som viser berggrunnsgeologien i området. (Kjelde: NGU) Figur 9: Temakart som viser lausmassegeologien i planområdet. (Kjelde: NGU) 13 32

33 Figur 10: Temakart som viser boniteten i planområdet. (Kjelde: Institutt for skog og landskap) Figur 11: Terrengmodell av planområdet avgrensa ved raud stipla line

34 5.5 Vassdrag og nedslagsfelt Det renn to bekkar i utkanten av planområdet. Vest for planområdet følgjer bekken daldraget og kryssar under Fv 552. Bekken på austsida av planområdet renn delvis utanfor plangrensa og delvis innanfor nordaustlege del av planområdet. Nedslagsfeltet til bekkelaupa er på totalt ca daa. Ovanforliggande terreng deler nedslagsfeltet i to langs ein terrengrygg. Nedslagsfeltet til bekken vest for planområdet har eit nedslagsfelt på 800 daa. Bekken mot aust har eit nedslagsfelt på ca 300 daa. Terrenget i planområdet medfører at avrenning går til begge bekkeløpa. I NVE sin database NEVINA høyrer området til klimaregion Vest med snitt på årsnedbør på mm. Gjennomsnittleg sommarnedbør er på 863 mm og vinternedbør på mm. Nedslagsfeltet er beståande av ca 96 % skog og ei feltlengde på 1,5-2,0 km. Figur 12: Temakart som viser nedslagsfeltet til bekkelaupa i nærleiken av planområdet

35 5.6 Tilgrensande arealbruk og busetnad Langs Fv 552 ligg det bustader, fritidsbustader, landbruksareal og utmarksareal. Bustader med adresse Fusavegen 360, 364, 366, 368 og 370 nyttar felles avkjøring frå Fv 552 med planområdet. Fv 552 grensar i nordvest mot planområdet. Ca. 180 meter nord for planområdet ligg det strandsone og sjøareal. Busetnaden kring planområdet er spreidd og næraste bustad ligg ca 100 meter frå planområdets yttergrenser. Følgjande bygningar og anlegg er kartlagt rundt planområdet: Radius rundt Bustader Fritidsbustader Anna planområdet < 100 m Fusavegen Fv 552 Landbruksveg m Fusavegen 363 Fusavegen 371 Landbruksbygning (24/1) Fusavegen 360 Fusavegen 371 Fusavegen 411 Fusavegen m Fusavegen 364 Fusavegen 369 Naust (25/29,30) Fusavegen 366 Fritidsbustad (25/18) Naust (25/18) Fusavegen 409 Landbruksbygning (25/9) Stølane 10 Landbruksbygning (25/1) m Fusavegen 370 Fusavegen 415 Naust (25/9) Fusavegen 368 Stølane 2 Næringsbygg (25/6,8) Fusavegen 431 Stølane 8 Landbruksbygningar Stølane 6 Driftsbygning (25/2) Stølane m Fusavegen 435 Stølane 11 Grendahus (25/3) Stølane 3 Landbruksbygningar Stølane 5 Stølane 9 Stølane

36 Figur 13: Illustrasjon som viser bygg og avstand i luftline rundt planområdet 17 36

37 Figur 14: Flyfoto som viser avstand frå planområdets yttergrenser i luftline

38 5.7 Naturmangfald Det er ikkje registrert artar oppført på raudlista, utvalde naturtypar, artar av nasjonal forvaltningsinteresse eller verneområde innanfor planområdet eller i nærleiken av planområdet. 5.8 Kulturminner Det er ikkje registerert automatisk freda kulturminner, kulturminner av nyare tid eller SEFRAK registrerte bygningar innanfor planområdet. 5.9 Born og unges interesser. Det er i planområdet ikkje spor etter barns leik. Det ligg busstopp på begge sider av avkjørselen til planområdet. Det er ikkje tilrettelagt gang- og sykkelveg langs Fv 552, men dette er regulert i plan for Fv 552, Parsell Kvålsneset Dorganeset. Næraste barnehage er Jettegryto Barnehage i Eikelandsosen. Eikelandsosen barneskule, Fusa ungdomsskule og Fusa videregåande skule ligg i Eikelandsosen ca 4 km frå planområdet. På grunn av avstand og manglande gang- og sykkelveg er det fri skuleskyss i området Vatn og avlaup Planområdet er ikkje tilknytt offentleg eller privat avlaup og det er heller ikkje registrert brønnar eller drikkevasskjelder innanfor planområdet Trafikkforhold Planområdet grensar til Fv 552 og avkjørsel til planområdet er frå fylkesvegen. Det er ikkje etablert gang- og sykkelveg langs Fv 552, men området er under planlegging for utbetring av vegtrasen Fusa Eikelandsosen. Utbetringa omhandlar ny gang- og sykkelveg langs traseen, utbetring av avkøyrsler og utbetring av vegtrasen til å ha same standard på heile strekninga. Fartsgrensa på fylkesvegen nord for planområdet er 80 km/t. I Nasjonal vegdatabank er Fv 552 registrert med ÅDT på 1500 og tungtransportandel på 9 % (2015). Mellom Fusa og Eikelandsosen er det registrert totalt 31 trafikkulykker, 22 er registrert som lettare skadd, 8 alvorlig skadd og 1 ulykke med dødsfall (Figur 15). Figur 15: Temakart som viser trafikkulykker langs Fv 552 rundt planområdet. (Kjelde: NVDB) 19 38

39 5.12 Støy Største støykjelda i området er vegtrafikk på Fv 552, støy frå prøveuttak av steinmasse i planområdet og støy knytt til landbruksdrift Foto frå planområdet Figur 16: Øvre del av område for prøvedrift Figur 17: Foto som viser tynt lausmassedekke på fast fjell Figur 18: Foto av øvre del av uttaksområde Figur 19: Foto som viser vegetasjonsdekke i uttaksområde 6 Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiing Planområdet er i samsvar med kommuneplanenes arealdel, der arealet er avsett til råstoffutvinning. Planarbeidet er vurdert opp mot forskrift om konsekvensutgreiing etter vedlegg I, vedlegg II og vedlegg III. Tiltaket gjeld råstoffutvinning og er i tråd med overordna plan. Oppfangskriteriet i vedlegg I pkt. 2 i forskrift om konsekvensutgreiing er uttak av mineral, stein, grus m.m. dersom samla uttak omfattar meir enn 2 millionar m 3 masse. Uttaket av naturstein i planområde er ikkje venta å overstige oppfangskriteriet. Det vert derfor lagt til grunn at planarbeidet ikkje utløyser konsekvensutgreiing ihht. forskrifta

40 7. SKILDRING AV PLANFORSLAGET 7.1 Reguleringsføremål Reguleringsføremål Bygningar og anlegg Grøntstruktur Totalt Delfelt/underføremål Steinbrudd og masseuttak Vegetasjonsskjerm Felt BSM GV Føresegnsområde* Areal m #1 #2 # *Overlappande areal 7.2 Byggeformål Byggeformål er steinbrudd og masseuttak. Det er for uttaksområdet utarbeidd forslag til driftsplan i samsvar med Direktoratet for Mineralforvaltning sine krav. Uttaksområdet er omfatta av minerallova 43 og det blir dermed stilt krav om driftskonsesjon for det planlagte uttaket. Planforslaget legg til rette for uttak av ca m3 bergmasse fordelt på ca 36 daa. Uttaksområde vil fortsette frå området der det er gjennomført prøvedrift og er i forslag til driftsplan delt inn i 3 uttaksetappar. Det vil i område for steinbrudd og masseuttak bli ført fram driftsvegar og etablert totalt 3 pallar med høgde på 12 meter og hyllebredde på 10 meter. Forventa uttaksmengde er på ca m3 i året og det er forventa ei driftstid på ca. 40 år avhengig av at bergmassen har antatt kvalitet og at avsetninga i marknaden er tilstades. Det øvre pallsystemet er planlagt etablert på kote + 78 og kote + 66 og er del av driftsetappe 1. Driveflata i etappe 1 og etappe 2 er planlagt etablert på kote Driftsetappe 3 er planlagt med driftsflate på kote For meir informasjon om planlagt uttak vert det vist til vedlagt driftsplan. Figur 20: Illustrasjon som viser totalt uttak av bergmasse i område sett av til steinbrudd og masseuttak

41 7.3 Bygg og anlegg Planforslaget legg ikkje til rette for oppføring av bygningar eller andre permanente installasjonar forutan terrenginngrep, driftsvegar og sikringstiltak innanfor planområdet. 7.4 Trafikkareal Planområdet har avkjøring frå Fv 552. I vedtatt detaljreguleringsplan for Kvålsneset Dorganeset er avkjørsel til området regulert. Planen for Fv 552 regulerer også gang- og sykkelveg og utbetring av avkjørsler. Avkjørselen er i detaljreguleringsplanen felles med bustadane gnr/bnr 24/9-10, 24/23, 24/21, 24/20 og 24/22 med fortau frå busttopp og fram til planområdet. Det er i avkjørsla regulert frisiktsoner. 7.5 Parkering Planforslaget regulerer ikkje parkering. Oppstilling av anleggsmaskiner vil bli etablert innanfor regulert byggjeføremål for steinbrudd og masseuttak. Tilgrensande plan regulerer del av fylkesveg 552 og areal regulert til næringsverksemd med føresegner om å nytte areal til riggplass. Dette området vil også nyttast til oppstillingsplass for anleggsmaksiner. 7.6 Avfallshandtering Avfallshandtering vil handterast etter retningsliner som gjeld for næringsdrift. Forureiningsforskrifta kap. 30 stiller krav til handsaming av finstoff frå mineralavfall. 7.7 Avslutning av uttak og sikringstiltak Forslag til driftsplan set krav til istandsetting og sikring av uttaksområdet. Etter ferdig uttak vil området settast i stand. Maskiner og utstyr som ikkje skal nyttast til istandsetting av området vil bli fjerna. Ein vil reinske brotveggar og ein vil nytte overskotsmassar til utjamning av terreng og etablere ei naturleg avrunding av pallsystem mot eksisterande terreng. Etter at terrengutforminga er ferdigstilt vil ein legge ut avdekkingsmassar i lag på minimum 10 cm på driveflater og hyller. Dette vil sikre naturleg revegetering ved bruk av eksisterande frøbank. Arbeidet med terrengutforming og revegetering vil bli gjennomført etter avslutta uttak og skal vere ferdigstilt seinast innan 2 år etter avslutta uttak. Brotveggar vil bli tilfylt for å etablere slakare skråning. Området vil bli utstyrt med merking og tilkomstveg til området vil bli stengt med bom. Gjennomføring av tiltaket er avhengig av at Direktoratet for mineralforvaltning godkjenner forslag til driftsplan og gir tiltakshavar konsesjon for uttaket. Som del av konsesjonssøknaden skal det vere økonomisk sikkerheitsstilling for gjennomføring av opprydding- og istandsettingstiltaka. Det er ikkje planar for etterbruk av området og etter ferdig drift vil området bli tilbakeført til LNF- område. 7.8 Reguleringsføresegner For masseuttak er det krav om godkjent reguleringsplan og driftsplan for det planlagde uttaksområdet. Då tiltaket og er avhengig av konsesjon vil forhold knytt til drift, avslutning, sikring og istandsetting av areal bli fastsett i driftsplanen og ikkje i reguleringsføresegnene. Reguleringsføresegnene tek difor føre seg forhold knytt til den aktuelle arealbruken og bruk av området etter avslutta uttak. Driftstider og aktivitet som har betyding for støysituasjonen vert og styrt av driftsplanen

42 8. KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET 8.1 Overordna planar og lovverk Forureiningsforskrifta kap. 30 Tiltaket vert omfatta av forureiningsforskrifta kap. 30. Forhold som gjeld støv, støy utslepp til vatn og handsaming av finstoff frå mineralavfall vert omfatta av forskrifta og vert ikkje stilt som krav i reguleringsplanen. Forhold knytt til tema vert likevel teke med i planomtalen for synleggjering av forventa konsekvensar av tiltaket Forholdet til naturmangfaldlova Planområdet er sjekka i forhold til Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabanken sitt artskart. Det er ikkje registrert prioriterte artar, artar registrert i Norsk raudliste eller verdifulle artar i planområdet. Det er heller ikkje registrert utvalde naturtypar eller naturtypar av nasjonal forvaltningsinteresse i planområdet. Det kjem heller ikkje fram andre opplysningar i saka som tyder på at det er slike artar eller naturtypar i planområdet. Det er difor ikkje grunn til å tru at tiltaket vil påverke trua, nær trua eller verdifullt naturmangfald. Kravet i naturmangfaldloven 8 om at saka i hovudsak skal baserast på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap er dermed oppfylt. Ettersom naturmangfaldet ikkje vert rørt av tiltaket og det dermed ikkje kan påvisast effektar av tiltaket på trua eller verdifull natur, vert det lagt til grunn at det ikkje er nødvendig å foreta vurderingar etter dei andre prinsippa i naturmangfaldloven Forholdet til kulturminnelova Planforslaget er ikkje vurdert å få konsekvensar for automatisk freda kulturminne, nyare tids kulturminne eller SEFRAK-registrerte bygg. Hordaland fylkeskommune ved kultur og idrettsavdelinga har gjennomført kulturminnefaglig synfaring i planområdet og det er ikkje avdekka kulturminne som vil medføre ytterlegare krav om kulturminneundersøking Forholdet til Statleg planretningslinje for samordna bustad-, areal og transportplanlegging Planforslaget legg til grunn å nytte eksisterande opparbeidd infrastruktur. Tiltaket legg til rette for uttak av naturstein og byggjeråstoff i nærleiken av marknadsområdet og er vurdert å vere i samsvar med planretningslina Forholdet til Statleg planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunane Planforslaget legg til rette for uttak av naturstein og byggjeråstoff i nærleiken av marknadsområdet. Tiltaket vil medføre kort transportveg og vil støtte opp om retningslinja Kommuneplanens arealdel Planforslaget er i samsvar med arealbruken i kommuneplanens arealdel , der området er sett av til råstoffutvinning. Uttaksgrenser følgjer formålsgrensa og det er i tillegg regulert vegetasjonsskjerm rundt uttaksområdet. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utvinning av murstein og byggeråstoff i samsvar med føremålet. Området det er planlagt uttak av bergmassar frå, omfattar eit areal på ca. 36 daa. Totalt utvunne bergvolum (inkludert lausmassar) er estimert til m

43 Totalt utvunnet bergvolum er estimert til m 3 Figur 21. Illustrasjon av ferdig uttaksområde. Uttaksområde omfattar eit areal på 31,7 daa Eksisterande reguleringsplanar Planområdet er uregulert, men grensar til vedtatt plan for del av Fv 552 Fusa Eikelandsosen. Parsell Kvålsneset - Dorganeset. Planid: 1241_ Tilgrensande plan regulerer del av fylkesveg 552 og areal regulert til næringsverksemd med føresegner om å nytte areal til riggplass. Planforslaget får tilkomst gjennom område regulert til næringsverksemd og nyttar regulert avkjøring frå Fv Tilhøve til naboar, landskap, terrengtilpassing og fjernverknad Planområdet ligg i nærleiken til etablert busetnad som må takast omsyn til under drifta av steinuttaket og etter ferdig drift. Da tiltaket vil føra til permanent endring i terrenget vil det bli behaldt så mye skjermande vegetasjon som mogleg omkring driftsområdet. Vegetasjonsbeltet består hovudsakleg av furudominert skog som vil skjerma uttaksområdet under drift, samt skjule endringane av landskapet etter ferdig drift. Vegetasjonsbeltet vil også bidra til å skjerme for spreiing av støv i uttaksfasen. Uttaksområdet vil vere lite synleg frå kringliggjande busetnad, Fv 552 og sjø jf. etterfølgjande illustrasjonar. Illustrasjonar under er tatt med skråfoto perspektiv for å synleggjere uttaksområdet. Forslag til driftsplan deler uttaksområdet inn i 3 etappar. Inndelinga er gjort for å avgrense og styre uttaket. Under uttak av etappe 1 vil attståande fjellparti i etappe 2 skjerme uttaksområdet for innsyn og skjerme omkringliggjande bustader mot støy. Området vil i liten grad vere synleg frå sjø med attståande vegetasjonsskjerm mot nord. For å skjerma omkringliggjande busetnad for støy og støv er mobilt knuseverk i forslag til driftsplan plassert i bakkant av driftsområdet. Det vil i dette området også bli tilrettelagt for ferdigvarelager. Konsekvensar tiltaket vil få for støy, støv og avrenning er skildra i eigne kapittel. Det er innanfor ein radius på 100 meter frå uttaksområdet 1 bustad. Bustaden på gnr. 25 bnr. 14 ligg på kote +35 på nordsida av Fv 552. Innanfor ein radius på meter frå uttaksområdet er det 3 bustader, 3 fritidsbustader og 1 landbruksbygning. Konsekvensen av planforslaget for nærliggjande busetnad er vurdert å vere avgrensa til støy frå planområdet. Dette er skildra i støyfagleg rapport og under eige kapittel

44 Figur 22: 3D illustrason av ferdig uttaksområde sett frå nord. Planområdet ligg i tett furuskog og det vil behaldt skjermande vegetasjon kring driftsområdet. Vegetasjonen vil fungere som ein støvskjerm for naboar under drift samt skjule endringar i landskapet etter ferdig drift. Figur 23. Foto av vegetasjonsbeltet. Beltet består hovedsakeleg av furudominert skog som vil skjerme uttaksområdet under drift, samt skjule endringene av landskapet etter endt drift. Foto tatt frå regulert næringsområde i plan for Fv 552 Parsell Kvålsneset Dorganeset

45 Figur 24: 3D illustrasjon av uttaksområde sett frå vest Figur 25: 3D illustrasjon av uttaksområde sett frå sør 26 45

46 Figur 26: 3D illustrasjon av planområde sett frå aust. Figur 27: 3D illustrasjon av planområdet sett fra Eikelandsfjorden nord for planområdet

47 Figur 28: Illustrasjon av ferdig uttak av uttaksfase 1. Fjellparti i den nordlige delen av planområdet vil fungera som støyskjerm mot busetnad mot nord. Figur 29: Mobilt knuseverk blir plassert i bakkant av planområdet for å skjerma omkringliggande busetnad for støy. 8.3 Støv, avrenning og overvasshandtering I samband med uttak av bergmassar, vil det bli danna finkorna sedimenter (silt/leire) som kan bli ført med luft og overvatnet som renn frå planområdet. For å forhindra avrenning av forureina overvatn, vert det etablert sedimentbasseng. Sedimentbasseng vil stoppe opp vatnet ei stund, slik at sedimenta blir utfelt frå vatnet og blir samla i botn av bassenget. Sedimentbassenga vert etablert slik at det i størst mogleg grad får tilført overvatn frå områda dei skal dekke. Ei analyse på avrenningsmønsteret til overflatevatnet frå 28 47

48 omkringliggande terreng og frå terrenget innanfor planområdet er gjennomført for å optimalisere plasseringa av sedimentbassenga. Utforminga av sedimentbasseng må tilpassast terrenget og har høgast effekt når bassenget er langt og smalt. Det vert etablert rutinar for vedlikehald og tømming av sedimentbassenga. Vedlikehaldet av sedimentbassenga vil i størst mogleg grad bli gjort i tørre periodar for å redusere faren for spreiing av sediment nedstrøms. I forkant av varsla store nedbørmengder, vil bassenga bli tømt for sediment. I tørre periodar vil vatn frå sedimentbassenga bli brukt til støvdempande tiltak under drifta. Ein vil då gjennomføre vatning av driftsvegar og uttaksflater for å binde finkorna massar som kan bli ført med vinden. Plassering av sedimentbassenga er avhengig av driftsetappe og går fram av vedlagt driftsplan. For å hindre spreiing av støv under transport kan det etablerast vassgrav og spyleplass før kjøretøy kjører ut frå uttaksområdet. a b Figur 30. Analyse av dreneringsmønster av terrenget før (a) og etter endt drift (b). Intensitet av blåfargen indikerar mengde vatn som drenerast. Plassering av sedimentbassenga er basert på denne analysen. Figur 31. Illustrasjon av tverrsnitt for sedimentbasseng

49 8.4 Støy Planforslaget medfører støyande verksemd i form av boring, sprenging, knusing av steinmasse, bruk av gravemaskiner og anna utstyr. For å berekne støy mot kringliggjande busetnad har Sweco gjennomført støyfagleg utgreiing. Under drifta vil det bli bort og sprengt i fjell. Massar vert lasta på traktor med hengar ved bruk av gravemaskin. Massar vert så frakta mot knuseverket som i ein tidleg fase vert plassert i søraust. Etter kvart vil knusaren mest truleg flyttast der det er mest praktisk. Ved knusaren vert massar dumpa og lasta i knusaren ved bruk av gravemaskin. Massar vert uttransportert med lastebilar. Større steinar vert pigga før dei vert lasta opp i tilhengaren på traktoren. Planlagt driftstid er måndag-fredag kl :00 og laurdag kl. 08:00 17:00. Det vil typisk vere boring 3-4 veker i året og knusing typisk 6-8 veker i året. Pigging er anslått til maksimalt 1 dag pr. veke der stein vert delt pr. dag. Pigging vil føregå mandag-fredag mellom 08:00-16:00. Utanom dette vil det vere masseflytting og utkjøring av steinmassar. Støyen frå dette er i støyrapporten vurdert som underordna i forhold til boring og knusing. Støydata og effektiv driftsdel i dei ulike arbeidsfasane går fram av tabellen under. Val av støydata og driftsdel er konservativt slik at støyen ikkje vert undervurdert. Maskin Antatt lydeffekt LWA (db) Effektiv driftsandel i driftstid. (%) Boring Knusing Pigging Borerigg Knuser Gravemaskin (2 stk) stk. a Pigghammer 122 Maks. (FAST): Tabell 1: Støydata og anslått driftsdel i driftsperioden for maskiner Nærmaste støyfølsame bygg er einebustadene Fusavegen 373 og 363 som ligg ca 100 meter og 145 meter nord for ytterkanten av uttaksområdet. Forureiningsforskrifta kap. 30 stiller krav til støy frå knuseverk. Støykrava er dei same som for industri utan heilkontinuerlig drift i planretningsline T Sprenging er ikkje regulert av støygrensene. Måndag-fredag Kveld mandagfredag Lden = 55 db Levening = 50 db Laurdag Søn- /helligdagar Natt (kl ) Natt (kl ) Lden = 50 db Lden = 45 db Lnight= 45 db LAFmax= 60 db Gjennomført støyrapport berekna og vurderer støy frå boring, knusing, pigging og andre støykjelder. Boring Ved boring er ikkje støyen impulsiv. I uskjerma situasjon vil støygrensa gå ca 180 meter utanfor uttaksområdet med føresetnader gjort i rapporten. For etappe 1 og søndre del av etappe 2 får ingen støyømfintlege bygg støynivå over støygrensa L den = 55 db og ingen tiltak er naudsynt. Når boreriggen er i etappeområde 3 og nordlige del av etappeområde 2, og det samstundes er frisikt til Fusavegen 363 og 373, vil bustadene få støynivå over støygrensa L den = 55 db. For dei aller mest utsette støy posisjonane for etappe 2 vil Fusavegen 363 og 373 få støynivå opp mot henholdsvis L den = 58 db og L den = 61 db. For å beskytte bustadene er det i driftsplanen lagt til grunn støyreduserande tiltak når boreriggen er i etappe 3 og nordlege del av etappe 2, og det samstundes er frisikt til bustadene. Driftstida vert redusert frå 07:00 19:00 til kl. 07:00 15:00. Dette reduserer støynivået til L den med i underkant av 3 db 30 49

50 Bebuarar i Fusavegen 363 og 373 varslast for eksempel 3 arbeidsdagar før arbeidet startar. Det skal i varselet oppgjevast arbeidstid, tidslengde på arbeidet og ansvarleg kontaktperson. Skuleferiar skal unngåast. Område for varsling er vist med raud skravur i figur 32 og går fram av støyanalysen. Knusing Knusing er ikkje ei impulsiv støykjelde og støyen er vurdert etter grenseverdi L den=55 db for kvardagar og L den=5 db for laurdagar. I uskjerma situasjon vil støygrensa gå gå ved ca 350 meter med føresetnader som er gjort i støyrapporten. Dette medfører at alle dei 14 støyømfintlege bygningane som er vist i figur 32 og i støyanalysen kan få overskriding om det er frisikt til dei. Det vert føresett støyskjerming ved hjelp av brotkantar eller støyvollar mot bustader i vest, nord og aust for å hindre frisikt. Med slik skjerming vil høgaste støynivå ved bustader ligge i området L den=45-50 db for dagar med knusing. Støykote for L den=55 db i 4 meters høgde over terreng er vist i figur 32 og går fram av støyrapporten. Vist støykote er ei omhyllingskurve for dei mest støyutsette plasseringane av knuseverket innanfor uttaksområdet. Pigging Pigghammar er ei impulsiv støykjelde. Sidan pigging vert gjort på dagar utan boring eller knusing må støygrensa skjerpast med 5 db. Pigging er berre aktuelt på kvardagar og støy frå pigging er vurdert etter støygrensa L den=50 db. Ved pigging i utsette posisjonar vil ein få overskriding av støygrensa ved alle bustader som er markert i figur 32 og som går fram av støyrapporten. Pigging må derfor gjennomførast i godt skjerma posisjonar utan frisikt til bustader. Ved skjerma piggeposisjonar vil høgaste støynivå ved bustader på dagar med pigging ligge i området L den=45-49 db. Støykote for L den=50 db i 4 meters høgde over terreng er vist i figur 32 og går fram av støyrapporten. Vist støykote er ei omhyllingskurve for dei mest støyutsette piggeposisjonane innanfor uttaksområdet. Andre støykjelder Støysonekart viser at bustader nærast Fv 552 ligg i gul støysone frå vegtrafikk. Støyen frå masseuttaket vil avgrense seg til nokre månader i året. Sumstøy frå vegtrafikk og masseuttak er derfor ikkje vurdert som aktuell i denne saka. Driftstider og føresetnader for drift er tatt inn som del av forslag til driftsplan som skal sikre eit forsvarleg uttak innanfor området og med omsyn til omgjevnadene. Det er innanfor planområdet berekna eit totalt uttaksvolum på ca m 3. Med eit årleg uttak på ca m 3 avhengig av marknaden vil uttaksperioden vere på ca 40. år. Gjennomført støyvurdering tek derfor omsyn til framskriven situasjon og vil ikkje vere representativ for heile uttaksperioden. Skog i regulert vegetasjonsbelte er i reguleringsføresegnene sikra mot hogst. Skog som ligg utanfor planområdet er ikkje medrekna som støyskjerming, dette for å ikkje legge føringar på eventuell framtidig skogsdrift. Drift, brotkantar, plassering av maskiner og i kva grad terrenget vil skjerme for støykjeldene vil variere gjennom heile perioden med uttak. Det er derfor ikkje mogleg å berekne den eksakte støybelastinga som drifta vil påføre omgjevnadene. Det er i støyanalysen teke omsyn til dette ved å gjere konservative berekningar som ikkje skal underestimere støyen. For ytterlegare informasjon om gjennomførte berekningar ver det vist til vedlagt støyrapport

51 Figur 32: Støykart som viser støykoter for alle driftssituasjoner skjerma for knusing og pigging. for gul støysone. (Kjelde: Sweco AS) 32 51

52 Figur 33: Støykart som viser omhyllingskurver for og råka bustader

53 8.5 Omkringliggjande vegnett Planområdet har i dag avkjørsel frå Fv Planlagt årlig uttak av bergmassar er ca m 3. Transport av masse vil utgjere ca årlege bilturar. Med drift ca. 200 dagar i året, vert dette ca. 5 bilturar pr. driftsdag. Tilkøyring og anna transport har blitt berekna til ca. 450 bilturar, noko som utgjør ca. 2 turar per dag. Dette vil føra til ei auka i ÅDT på fylkesvegen på ca. 4. Ved etablering av lokalt masseuttak, vil den lokale etterspurnaden for murstein og byggjeråstoff i større grad bli dekka med produkt frå steinuttaket. Dette vil medføra mindre langtransport av slike produkt frå andre stadar. 8.6 Folkehelse, friluftsaktivitet, barn og unges interesser i nærmiljøet Det er ikkje registrert regionale friluftsområde i eller i nærleiken av planområdet. Planforslaget er ikkje vurdert å kome i konflikt med friluftslivinteresser. Planforslaget er ikkje vurdert å kome i konflikt med barnog unges interesser eller bruk av området. Planlagt arealbruk er masseuttak som medfører støy og kan medføre spreiing av støv i tørre periodar. Dette er tiltak som kan få negativ konsekvens for folkehelseperspektivet og medføre redusert livskvalitet for tilgrensande busetnad. Det er i planforslaget gjort tiltak for å vege opp for konsekvensane ved planforslaget. Konsekvens og tiltak er skildra under eigne kapittel som omhandlar støv og støy. Avbøtande tiltak vert styrt gjennom driftsplanen i form av uttaksetappar for å avgrense uttaksområdet og å nytte eksisterande terreng til støyskjerm. Det er regulert vegetasjonsskjerm rundt uttaksområdet som vil medføre reduksjon i spreiing av støv. Gjennomført støyrapport tek omsyn til uttaksetappar og avbøtande tiltak er tatt inn i reguleringsføresegnene for framskriven situasjon. Med gjennomførte avbøtande tiltak vert planforslaget ikkje vurdert å få konsekvensar for folkehelseperspektivet. 8.7 Infrastruktur Tilkomstveg til planområdet er frå Fv Under drifta av prøveuttaket har eksisterande landbruksveg blitt rusta opp og nytta som tilkomstveg inn i planområdet. Landbruksvegen vil bli nytta i samband med vidare drift, og det vil bli etablert driftsvegar internt i uttaksområdet etter kvart som uttaksfasane tek til. Driftsvegar vil bli nytta til å etablere pallsystem mot eksisterande terreng. Det vil i bakkant av uttaket bli etablert pallsystem med pallhøgd på 12 m og hyllebredde på 10 m. Figur 34: Oversiktskart over planlagde driftsvegar 34 53

54 Figur 35: Lengdeprofil av planlagde driftsvegar 8.8 Konsekvensar for næringsinteresser Planforslaget legg til rette for uttak av naturstein og byggråstoff. Det er forventa at uttaket kan forsyne delar av den lokale marknaden med murstein og byggeråstoff. Tiltaket vil medføre at det vert oppretthaldt arbeidsplassar i lokalsamfunnet og er vurdert som positivt for næringsinteresser. Fusa kommune har som mål og styrke kommunesenteret Eikelandsosen som ligg ca 4 km frå det planlagde uttaksområdet. Nærleik til marknaden vil bidra til redusert behov for transport og stette opp om det lokale næringslivets behov for byggjeråstoff

55 8.9 Konsekvensar for landbruksareal Planforslaget medfører følgjande omdisponering av landbruksareal ihht. Institutt for skog og landskap sitt jordbruksarealkart. I den sørvestlege delen av planområdet er det 2 daa som er registrert som innmarksbeite. Arealet er delvis omfatta av regulert vegetasjonsskjerm. Avdekkingsmassar som vert mellombels lagra i planområdet vil bli nytta til istandsetting og revegetering av området etter ferdig uttak. Landbruksareal Totalt i planforslaget Omdisponert Fylldyrka jord 0 m 2 0 m 2 Overflatedyrka jord 0 m 2 0 m 2 Innmarksbeite 2083 m m 2 Figur 36: planlagt tiltak medfører at 2 daa av innmarksbeite i den sør-vestlege delen av planområdet blir omdisponert Plan for opprydding og sikring etter ferdig drift Etter ferdig uttak vil området settast i stand i samsvar med driftsplanen. Området er planlagt tilbakeført til LNF- område med skrinn furuskog. Etter ferdigstilt drift vil maskiner og utstyr som ikkje skal nyttast til istandsetting av området bli fjerna. Brotveggar vil bli reinska og skrotmassar vil bli lagt mot steinuttakets veggar og pallar. Tilbakefyllinga vil bli avslutta med ein naturleg og avrunda utforming mot eksisterande terreng. Dei mest finkorna massane vert lagt øvst for å betre forholda for vegetasjonsetablering. Etter tilbakeføring og terrengutforming er ferdig blir avdekkingsmassar lagt laust tilbake i lag på minimum 10 cm. Lagra avdekkingsmassar vil bli fordelt ut på arealet som har blitt nytta til drifta, både på driveflater og på hyller. Dette vil sikre naturleg revegetering ved bruk av eksisterande frøbank. Arbeidet med terrengforming og revegetering startar umiddelbart etter at uttaket er avslutta. For varig sikring av utsette område der det er gjennomført uttak vil det bli etablert tilfylling av terreng, stengsel ved bruk av overskotsstein og merking. Driftsvegar i planområdet som skal oppretthaldast for drifta på garden vil bli skilta og stengt med bom

56 Planområdet Figur 37:3D modell som viser korleis terrenget vil sjå ut etter endt drift. Planområdet ligg i tett furuskog og det vil bli behaldt skjermande vegetasjon rundt driftsområdet for å skjula endringane av landskapet Risiko og sårbarheit I forbindelse med reguleringsplan for Berge Naturstein har det blitt utarbeida ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse). Analysen vurderer at det ikkje ligg føre uakseptabel risiko knytt til planlagt arealbruk

57 9. Vedlegg 9.1 Plankart datert Reguleringsføresegner datert Risiko- og sårbarheitsanalyse datert Støyfagleg rapport datert revidert Driftsplan datert revidert Lengdeprofil av driftsvegar 38 57

58 FUSA KOMMUNE Planid: 1241_ Saksnr.: Reguleringsføresegner Reguleringsplan for del av gnr. 25 bnr. 1 - Berge Naturstein Reguleringsføresegner Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av føresegner: GENERELLE FØRESEGNER 1.1 Formål i planen Formålet med planen er å leggje til rette for uttak av naturstein og byggeråstoff. Planområdet er regulert til følgjande formål: Bygningar og anlegg (Pbl nr. 1) - Steinbrudd og masseuttak (BSM) Grøntstruktur (Pbl nr. 3) - Vegetasjonsskjerm (GV) Føresegnsområde - Føresegnsområde (#1, #2 og #3) 1.2 Planen si avgrensing Reguleringsføresegnene gjeld for område vist med reguleringsgrense på plankart datert FELLES FØRESEGNER 2.1 Dokumentasjonskrav Det skal utarbeidast driftsplan for masseuttaket i samsvar med retningslinene i minerallova «Lov om erverv og utvinning av mineralressursar». Driftsplanen skal godkjennast av Direktoratet for mineralforvaltning. 2.2 Miljøforhold Avrenning Det skal i samsvar med godkjent driftsplan etablerast sedimentbasseng innanfor område som sikrar at sediment og avrenning frå uttaksområdet ikkje forureinar tilgrensande vassdrag. 58

59 2.2.2 Støv Det skal i samsvar med godkjent driftsplan settast i gang vatning av driftsvegar og driftsflater ved problem med støvflukt i tørre periodar Støy Drifstider og arbeidstype skal vere i samsvar med godkjent driftsplan 3 REKKEFØLGJEKRAV 3.1 Avkjørsel (AVK-13) regulert i vedtatt plan for Fv552 parsell Kvålsneset-Dorganeset skal opparbeidast ihht. godkjent byggeplan og vere godkjent av Statens vegvesen før masseuttak ihht. godkjent driftsplan vert sett i gang. 4 BYGNINGAR OG ANLEGG (Pbl ledd nr. 1) 4.1 Steinbrudd og masseuttak Området BSM er sett av til steinbrudd og masseuttak. Uttaket skal vere i samsvar med godkjent driftsplan Innanfor område BSM kan det drivast boring, sprenging av fjell, pigging, masseuttak, lagring, knusing, sortering og anna som naurleg høyrer til produksjon av naturstein og byggeråstoff Innanfor område BSM kan det etablerast mellombels og permanente driftsvegar, plasserast produksjonsutstyr og maskiner og anna som naturleg høyrer til drifta av uttaksområdet Uttaksområdet skal til ei kvar tid vere forsvarlig sikra i tråd med godkjent driftsplan Det skal innanfor område BSM ikkje plasserast bygningar eller deponerast forureina massar Avdekkingsmassar innanfor område BSM som vert fjerna før drift skal mellombels lagrast innanfor området og nyttast til revegetering og tilbakeføring av landskap i samsvar med godkjent driftsplan Etter ferdigstilt drift og istandsetting av område BSM i samsvar med godkjent driftsplan skal arealbruken gå tilbak til LNF- område. 4 GRØNTSTRUKTUR (Pbl ledd nr. 3) 5.1 Vegetasjonsskjerm Vegetasjonen innanfor område GV skal ivaretakast for å skjerme omgjevnadene mot støy, støv og innsyn. 59 2

60 5 FØRESEGNSOMRÅDE 6.1 Føresegnsområde # Det skal innanfor føresegnområde #1 etablerast avtrappa pallar mot eksisterande terreng i tråd med godkjent driftsplan Det skal innanfor føresegnsområde #1 plasserast sikringsgjerde eller andre eigna sikringstiltak mellom eksisterande terreng og pallsystemet i tråd med godkjent driftsplan. 6.2 Føresegnsområde # Det skal innanfor føresegnsområde #2 etablerast sedimentbasseng i driftsfasen av uttaksområdet for å hindre avrenning av finstoff til bekkar og vassdrag i samsvar med godkjent driftsplan 6.3 Føresegnsområde # Det skal innanfor føresegnsområde #3 etablerast avtrappa pall mot tilgrensande areal i BSM i tråd med godkjent driftsplan Det skal innanfor føresegnsområde #3 plasserast sikringsgjerde eller andre eigna sikringstiltak mellom ferdig driftsflate og pallsystemet i tråd med godkjent driftsplan Kommunalsjef Godkjent av Fusa kommunestyre i møte

61 61

62 Risiko- og Sårbarhetsanalyse Fusa kommune Reguleringsplan for: Del av gnr. 25, bnr. 1 Berge Naturstein Plannr: 1241_ Datert: Revidert:

63 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Innhald 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. Lokalisering og topografi 6 4. Planlagt tiltak 9 5. Metodebeskriving Registrering Aktuell risiko og sårbarhet Kjelder

64 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge 1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1 m.fl., skal det utarbeidast ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analysen). ROS- analysen skal vera ein analytisk metode for å identifisera uønska hendingar og vurdera sannsyn og konsekvens for at hendingar oppstår. ROS- analysen skal vidare foreslå risikoreduserande eller skadeavgrensande tiltak for å kunne redusera risikonivået. Analysen skal vurdera potensiell risiko- og sårbarheit og endringar i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidlegare registreringar og synfaring i planområdet. Der det er vurdert at det føreligg potensiell risiko for planlagt tiltak er det foreslått skadeavgrensande og risikoreduserande tiltak. Rapporten tar for seg problemstillingar som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføra avbøtande tiltak i ein bygge- og driftsfase. Analysen er forsøkt tilpassa det planleggingsnivå som eit reguleringsforslag representerer. Der det føreligg kjente detaljar om bygg, avstandar m.m. er analysen detaljert. Det er eit formål med risikoanalysen at punkt som blir nemnt, skal vidareførast i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gje ein peikepinn på problemstillingar ein kan støyta på og som må følgjast opp i det vidare arbeidet. Det er problemstillingar og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også førekome at problemstillingar ikkje blir fanga opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det undervegs vert gjennomført fortløpande risikovurderingar i gjennomføring av prosjektet. Os Helge Jørgensen 3 64

65 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge 2. Rapport Prosjekt: Berge Naturstein Rapportdato: Plannavn: Plannr. 1241_ Reguleringsplan for: Saksnr. 16/1093 Del av gnr. 25 bnr. 1 Berge Naturstein Tittel: Risiko- og sårbarheitsanalyse Fylke: Hordaland Kommune: Fusa Stad: Berge Samandrag: Etter gjennomført risiko- og sårbarheitsanalyse er området vurdert for følgjande tema: Skredfare: I NVE sin database skrednett.no er det registrert aktsemdområde for lausmasseskred i delar av planområdet. Utarbeidd hellingskart for planområdet baserer seg på 1 meters koter og viser at aktsemdområde for lausmasseskred hovudsakleg har ei helling på under 20, med nokre mindre brattare skrentar. Området er beståande av bart fjell med stadvis tynt lausmassedekke. Tjukkelsen på lausmassedekket er frå ca 0,1-0,5 meter, med noko større mektighet i mindre terrengsøkk. Planområdet ligg på eit høgdedrag med mindre dalføre på kvar side. Utløysingsområde som vist i NVE sitt aktsemdkart ligg i svakt hellande terreng (< 20 ) med skrint jordsmon ( Figur 8). Basert på synfaring i det aktuelle aktsomhetsområdet med geolog, blir området betrakta som lite utsatt for lausmasseskred. Planforslaget opnar ikkje for etablering av bygningar eller stader for lengre opphald for personar. Forureining av vatn: For å forhindra avrenning av forureina overvatn som inneheld finstoff bør det etablerast sedimentbasseng. Sedimentbasseng vil fordrøye avrenninga, slik at sedimenta blir utfelt frå vatnet og blir samla i botn av bassenget. Sedimentbassenga må etablerast slik at dei i størst mogleg grad får tilført overvatn frå områda dei skal dekke. Forslag til plassering av sedimentbasseng er utført på bakgrunn av analyse av avrenningsmønsteret til overflatevatnet frå omkringliggande terreng og frå terrenget innanfor planområdet. Det må etablerast rutinar for vedlikehald og tømming av sedimentbassenga. Vedlikehaldet av sedimentbassenga bør i størst mogleg grad bli gjort i tørre periodar for å redusere faren for søl og avrenning nedstrøms. I forkant av varsla store nedbørmengder, vil bassenga bli tømt for sediment. I tørre periodar vil vatn frå sedimentbassenga kunne nyttast til støvdempande tiltak under drifta. Ein kan då gjennomføre vatning av driftsvegar og uttaksflater for å binde finkorna massar som kan bli ført med vind. Foreslått plassering av sedimentbassenga er avhengig av driftsetappe og går fram av vedlagt driftsplan. For å hindre spreiing av støv med kjøretøy til og frå uttaksområdet kan det etablerast vassgrav og spyleplass før kjøretøy kjører ut frå uttaksområdet. Forureining av luft: For å forhindre støvflukt frå planområdet er det rundt uttaksområdet regulert vegtasjonsskjerm. Vegetasjonen i vegetsasjonsskjermen er hovudsakleg beståande av furuskog med høgde på meters høgde. I tørre periodar vil vatn frå sedimentbassenga kunne nyttast til støvdempande tiltak under drifta. Ein kan då gjennomføre vatning av driftsvegar og uttaksflater for å binde finkorna massar som kan bli ført med vind. For å hindre spreiing av støv med kjøretøy til og frå uttaksområdet kan det etablerast vassgrav og spyleplass før kjøretøy kjører ut frå uttaksområdet. Støy frå næringsverksemd: Planforslaget medfører støyande verksemd i form av boring, sprenging, knusing av steinmasse, bruk av gravemaskiner og anna utstyr. Gjennomført støyanalyse vurderer støy mot kringliggjande bygningar med støyfølsam bruk. Nærmaste støyfølsame bygg er einebustadene Fusavegen 373 og 363 som ligg ca 100 meter og 145 meter nord for ytterkanten av uttaksområdet. 4 65

66 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Støyrapporten konkluderer med at når boreriggen er i etappeområde 3 og nordlege del av etappeområde 2 og det samtidig er frisikt til oppgjevne bustader, vil desse få støynivå over støygrensa L den=55 db. Støysituasjonen er vurdert som tilfredsstillande sidan dette berre gjeld nokre dagar i året, overskridinga er liten og at det vert gjort tiltak i form av reduksjon i driftsperioden til 8 timars dag og varsling av naboar. For dagar med knusing vil høgaste støynivå ved bustader ligge i området L den=45-50 db. Støygrensa L den=55 db for kvardagar vert tilfredsstilt om brotkantar og støyvollar vert nytta og som hindrar frisikt frå øvste del av knusaren og til bustadene. Dagar med pigging vil gi støynivå ved bustader i området L den=45-49 db. Pigging må utførast i godt skjerma posisjonar, for eksempel bak vollar ved knusaren. For laurdagar vert det tillat drift med gravemaskin og transport. Det kan knusst eller borast inntil 3 timar, ved bruk av brotkant eller voll som skjerming mot bustader. Oppdragsgivar: Berge Naturstein, Jon Berge Forfattar: Helge Jørgensen / Ola Klyve Dalland 5 66

67 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge 3. Lokalisering og topografi Området det er utarbeida risiko- og sårbarheitsanalyse for, følgjer same planavgrensing som reguleringsforslaget (Figur 1). Området ligg på Berge, ca 4 km vest for Eikelandsosen og ca 10 km frå Venjaneset ferjekai. Planområdet er lokalisert på sørsida av fylkesveg 552 Fusavegen. Planområdet grensar til Fv 552 Fusavegen og strekk seg oppover fjellsia mot Storkleivane. Den lågaste delen av planområdet ligg på kote +40m og det høgaste punktet ligg på kote +90m (Figur 2). Bergrunnen i planområdet er i berggrunnsgeologisk kart frå NGU beståande av Kvartsdiorittisk til Diorittisk Gneis (Figur 3). Planområdet ligg delvis over marin grense og i lausmassekart frå NGU er planområdet hovudsakleg beståande av bart fjell og noko morenemateriale (Figur 4). I Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er området registrert som barskog og delvis lauvskog med høg bonitet (Figur 5). Figur 1. Kart som viser området ved varsel om oppstart av planarbeid. 6 67

68 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Figur 2: Kart som viser høgdefordelinga i landskapet i og rundt planområdet. Figur 3: Berggrunnsgeologisk kart (Kilde: NGU) 7 68

69 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Figur 4: Lausmassekart. (Kilde: NGU) Figur 5: Bonitetskart. (Kilde: NIBIO) 8 69

70 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge 4. Planlagt tiltak Planlagt tiltak er steinbrudd og masseuttak. Det er for uttakksområdet utarbeidd forslag til driftsplan i samsvar med Direktoratet for Mineralforvaltning sine krav. Uttaksområdet er omfatta av minerallova 43 og det blir dermed stilt krav om driftskonsesjon for det planlagde uttaket. Planforslaget legg til rette for uttak av ca m3 bergmasse fordelt på ca 36 daa. Uttaksområde vil fortsette frå området der det er gjennomført prøvedrift og er i forslag til driftsplan delt inn i 3 uttaksetappar. Det vil i område for steinbrudd og masseuttak bli ført fram driftsvegar og etablert totalt 3 pallar med høgde på 12 meter og hyllebredde på 10 meter. Forventa uttaksmengde er på ca m3 i året og det er forventa ei driftstid på ca. 40 år avhengig av at bergmassen har antatt kvalitet og at avsetninga i marknaden er tilstades. Det øvre pallsystemet er planlagt etablert på kote + 78 og kote + 66 og er del av driftsetappe 1. Driveflata i etappe 1 og etappe 2 er planlagt etablert på kote Driftsetappe 3 er planlagt med driftsflate på kote For meir informasjon om planlagt uttak vert det vist til vedlagt driftsplan. Figur 6: Illustrasjon som viser totalt uttak av bergmasse i område sett av til steinbrudd og masseuttak. 9 70

71 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge 5. Metodebeskriving Risiko kan definerast som: Risiko = sannsyn x Konsekvens Risiko blir knytt opp mot uønska hendingar. Der det blir vurdert at det føreligg ein viss risiko blir det gjennomført ei ROS- analyse. Det blir gjennomført ein vurdering av forholda i planområdet der ein nyttar tidligare registreringar og synfaring i planområdet. Analysen blir først gjennomført som ein registrering, der ein vurderer potensiell overordna risiko i planområdet. Dersom det er tema som peiker seg ut (t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for meir spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapportar blir desse nytta som underlagsmateriale til gjennomføring av ROS- analysen. Vurdert konsekvens og sannsyn av ei hending blir plassert inn i ei matrisa, der vektinga av dei tre kartleggingsområda menneskes liv og helse, ytre miljø og materielle verdiar/økonomi er gitt. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtande tiltak, blir det foreslått risikoreduserande og/eller skadeavgrensande tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligg innanfor eit akseptabelt nivå ihht. akseptkriteria. Det er ikkje for alle kartleggingsområder som blir vurdert i ROS- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsyn for at hendinga inntreff. Det kan likevel for desse områda bli påpeikt risiko for å synliggjere at kartleggingsområdet skal visast merksemd i vidare planlegging og utbygging av området. Det blir for dei aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt ein kort kommentar og/eller ein kort skildring av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt ein kort kommentar om kvifor temaet ikkje er aktuelt for området. Det blir først gjennomført ein registrering av forholda i planområdet. Dersom det er tema i kartlegginga som peiker seg ut, blir desse merka med X og vidareført til kapittelet om Aktuell risiko og hendinga blir ført inn i risikomatrisa med antatt sannsyn og konsekvens. Konsekvensinndelinga er utleda av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelinga er utleda av byggteknisk forskrift. Som utgangspunkt for analysen blir NS 5814:2008 benytta. Tabell 1 og 2 viser definisjonar nytta om konsekvens og sannsyn. SANNSYN VEKT DEFINISJON TRYGGLEKSKLASSE TEK 10: SKRED OG FLAUM Særs sannsynleg 6 Skjer oftare enn kvart 20. år Mykje sannsynleg 5 Skjer sjeldnare enn kvart 20. år, men oftare enn kvart 100. år F1 Sannsynleg 4 Skjer sjeldnare enn kvart 100. år, men oftare enn kvart 200 år S1 Noko sannsynleg 3 Skjer sjeldnare enn kvart 200. år, men oftare enn kvart år F2 Lite sannsynleg 2 Skjer sjeldnare enn kvart år, men oftare enn kvart F3, S2 år Usannsynleg 1 Skjer sjeldnare enn kvart år S3 Tabell 1: Klassifisering av sannsyn 10 71

72 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge KONSEKVENS VEKT LIV OG HELSE YTRE MILJØ MATERIELLE VERDIAR TRYGGLEKSKLASS E TEK 10: SKRED OG FLAUM Katastrofalt 6 10 døde eller fleire, og/eller meir enn 20 alvorleg skadde. Kritisk 5 Inntil 10 døde, og/eller inntil 20 alvorleg skada. Alvorleg 4 Inntil 3 døde. Eller inntil 15 alvorlege (varige) personskadar. Ein viss fare 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, som medfører sjukemelding og lengre fråvær. Vesentlege helseplager og ubehag. Liten 2 Mindre skadar som treng medisinsk handsaming kan førekomme, fråvær avgrensa til bruk av eigenmelding. Ufarleg 1 Ingen eller små personskadar. Tabell 2: Klassifisering av konsekvens Varig og alvorleg miljøskade av stort omfang. Langvarig, og i verste fall varig alvorleg skade på miljøet. Store og alvorlege miljøskadar som det vil ta tid å utbetre. (dvs. fleire tiår) Miljøskadar av stort omfang og middels alvorleghet, eller: Skadar av lite omfang, men høg alvorleghet. Små skadar på miljøet, og som utbetrast av naturen sjølv etter relativt kort tid. Miljøskadar av stort omfang og middels alvorleghet, eller: Skadar av lite omfang, men med høg alvorleghet, Ingen, eller få og ubetydelege miljøskadar og/eller forureining av omgjevnadene. Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar for meir enn kr Varig produksjonsstans. Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar inntil Produksjonsstans > 1år. Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans > 3 månad. Alvorleg skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans > 1 månad. Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans < 1 månad. Små eller ingen skadar på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans < veke. F3, S3 F3, S2, S3 F2, S2 (3 personar er gjennomsnitt i einebustad) F1, S1 F1, S1 F1, S

73 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Sannsyn Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Risikomatrise Liv og helse S6 S5 S4 S3 S2 S1 Tabell 3: Risikomatrise for liv og helse K1 K2 K3 K4 K5 K6 Ufarleg Liten Ein viss fare Alvorleg Kritisk Katastrofalt Konsekvens Sannsyn Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Risikomatrise Ytre miljø S6 S5 S4 S3 S2 S1 Tabell 4: Risikomatrise for ytre miljø K1 K2 K3 K4 K5 K6 Ufarleg Liten Ein viss fare Alvorleg Kritisk Katastrofalt Konsekvens Sannsyn Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Risikomatrise Materielle verdiar S6 S5 S4 S3 S2 S1 Tabell 5: Risikomatrise for materielle verdiar K1 K2 K3 K4 K5 K6 Ufarleg Liten Ein viss fare Alvorleg Kritisk Katastrofalt Konsekvens 12 73

74 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge 6. Registrering Naturbasert risiko og sårbarhet Uønska hending/forhold Ekstremvær Sterk vind Store nedbørsmengder Flaumfare Flaum i elvar / bekker Flaum i vassdrag/ innsjøar Overvasshandtering Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Springflo / stormflo Historisk flomnivå Skredfare Kvikkleireskred Lausmasseskred X X Is og snøskred Steinskred, steinsprang Historiske hendingar Byggegrunn Setningar og utglidingar Radon Vurdering I appendiks til rapport nummer KVT/ØB/2009/038 (Kjeller Vindteknikk, NVE)- vindkart for Norge, er planområdet vist med årsmiddelvind på 5,0-5,5 m/s. Sterk vind fører sjeldan til skade på menneske, men kan medføre skog og bygningsskadar. Skadar som oppstår er gjerne som fylgje av lausrivne bygningselement og rotvelt av skog. Planområdet er ikkje vurdert som særleg utsatt for sterk vind. Sidan nedbørsmålinga starta i 1900 har nedbørsmengda økt med 20 %. Det er venta at på Vestlandet vil vannføringa i en 200 års flom sannsynlig auke med meir enn 20 % dei neste 100 år. Det er ikkje større vassdrag eller lågpunkt i området som vil kunne medføre risiko for flom. Det er ingen bekkar eller elver i nærleiken eller innafor planområdet som er vurdert å kunne medføra risiko for flom. Bekken som renn i delar av planområdets austlege del har eit definert bekkeløp utan teikn til erosjon langs bekkeløpet. Det er ikkje innsjøar eller dammar i planområdet som vil kunne medføre flom. Planområdet og omkringliggande område består av store grøntområder som vil fordrøya overvatn. Overvasshandtering ved store nedbørsmengdar er ikkje vurdert som ein risiko for planområdet. Sedimentbasseng blir etablert innanfor planområdet for å hindre avrenning av finkorna massar. Planområdet ligg ikkje til sjø. Ikkje registrert Det er ikkje registret kvikkleire i planområdet. Planområdet er i databasen til NVE skrednett.no angitt som aktsomheitsområde for lausmasseskred. Planområdet er i databasen skrednett ikkje angitt som utlysingsområde eller utlaupsområde for snøskred Planområdet er i databasen skrednett ikkje angitt som utløysingsområde eller utlaupsområde for steinsprang. Det er i NVE`s database ikkje registrert skredhendingar innanfor planområdet. Planområdet ligg i storgrad på fast fjell. Planforslaget legg til rette for uttak av bergmasse og setning av grunnen er ikkje vurdert som risiko for planlagt tiltak. Planområdet ligger i NGU sitt aktsomheitskart for radon innanfor «Moderat til lav aktsomheitsgrad». Planlagt tiltak er råstoffutvinning. Det er i planforslaget ikkje lagt til rette for varig opphald 13 74

75 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Grunnvassnivå Plante og dyreliv Planter Dyr Fugler Andre uønska hendingar Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv innanfor planområdet. Det er ikkje venta at planforslaget vil medføra endringar eller bli utsatt for risiko ifm. grunnvasstand. Det er ikkje registrert utvalde naturtypar, eller arter oppført i naturbase eller artsdatabanken. Det er ikkje registrert artar oppført på svartelista. Det er ikkje registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller artar oppført på Norsk rødliste Det er ikkje registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller arter oppført på Norsk rødliste Planområdet er hovudsakleg omgitt av barskog og noko lauvskog. Skogen er i DSB sin database klassifisert som eldre skog (41-80år). Tiltaket legg til grunn fjerning av vegetasjon og markdekke for uttak av bergmasse og vert ikkje vurdert som utsett for risiko for skogbrann eller å medføre auka risiko for skogbrann. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er registrert få historiske jordskjelv som har gitt skadeverknader på bygg og infrastruktur. Verksemdbasert risiko og sårbarhet Uønska hending/ forhold 14 Potensiell risiko for: Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Menneske Miljø Økonomi Energitransport Høgspent Gass Forurensing vatn Drikkevasskjelde Badevatn, fiskevatn, vassdrag o.l. Nedbørsfelt X X Vurdering Planforslaget legg til rette for etablering av råstoffutvinning i form av steinuttak med tilhøyrande infrastruktur. Området blir ikkje vurdert som utsett for brannfare. Det er ikkje registrert eksplosjonsfarlege verksemd i eller rundt planområdet. Det vil i planområdet bli utført bergsprengingsarbeid. Utføring, lagring og bruk vil bli gjennomført av kvalifisert personell og følgje forskrift om handtering av eksplosjonsfarleg stoff. Tiltaket er ikkje vurdert å få konsekvensar for omkringliggjande arealbruk. Det er ikkje høgspentlinjer eller nettstasjonar innanfor planområdet. Det er ikkje infrastruktur for gass innanfor planområdet. Det er nord for Fv 552 registrert 5grunnvassbrønnar for drikkevassforsyning. Avstand til planområdet og planområdets topografi medfører at det ikkje er vurdert at planforslaget vil medføre konsekvensar for grunnvassbrønnar. Planforslaget ligg ikkje innanfor nedslagsfeltet til klausulerte drikkevasskjelder. Det er ikkje registrert bade- eller fiskevatn i eller rundt planområdet. Uttak av bergmasse kan medføre avrenning av finmassar frå uttaksområdet. Planlagt tiltak er råstoffutvinning i form av steinuttak. 75

76 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Forureining grunn Forureina grunn Forureining luft Støv/partikler/røyk X X X Støy X Uttak av bergmasse kan medføre avrenning av finmassar frå uttaksområdet. Det er ikkje registrert forureina grunn innanfor planområdet. Det vert brukt mobilt utstyr, noko som medfører låg risiko for utslepp av kjemikaliar til grunnen. Det er ikkje registrert støv, partikler eller røyk frå verksemder i eller rundt planområdet. Uttak av bergmasse kan medføre vindtransportert støv frå planområdet. Det er ikkje registrert støy frå næringsverksemd i nærleiken av planområdet. Planlagt tiltak i planområdet er råstoffutvinning i form av steinuttak. Planlagd verksemd vil medføre støy. Risiko og sårbarheit knytt til infrastruktur Uønska hending/ forhold Trafikkfare Trafikkulykker på veg Potensiell risiko for: Forureining Støv/partikler Støy Utslipp/ kjemikaliar Menneske Miljø Økonomi Vurdering Planområdet grensar til Fv 552 og avkjørsel til planområdet er frå fylkesvegen. Det er ikkje etablert gangog sykkelveg langs Fv 552. Fartsgrensa på fylkesvegen langs planområdet er 80 km/t. Fv 552 er registrert med ÅDT på 1500 på strekninga frå Eikelandsosen til krysset mellom Fv 522 og Fv122. På dette strekket er det registrert 31 trafikkulykker. 22 er registrert som lettare skadd, 8 alvorlig skadd og 1 en ulykke med dødsfall. Planforslaget er vurdert å medføre ein auke i ÅDT på ca. 6 kjøretøy på Fv 552. Planforslaget medfører ei svært avgrensa auke i trafikken og er ikkje vurdert å medføre auke i risiko for trafikkulykker. Planlagt tiltak i planområdet er råstoffutvinning i form av steinuttak. Den industrielle aktiviteten er kan medføra til støv og partiklar i lufta i form av fine sedimenter. Planforslaget legg til grunn etablering av vassgrav for kjøretøy som kjører ut av uttaksområdet for å redusere risiko for spreiing av støv langs vegnettet. Planforslaget legg ikkje til rette for støyfølsam bruk av området. Auke i trafikk som planforslaget legg til grunn er ikkje vurdert å meføre risiko for støy for busetnad eller langs vegnettet. I TØI`s rapport Kartlegging av transport av farlig gods i Norge, 2013 er Fv 552 angitt med total mengde på tonn/m 3 transportert farlig gods. Planområdet blir ikkje vurdert som utsett for ulykker med farlig gods. Ulykker på nærliggande transportåre Bane Sjø Luft Det er ikkje transport på bane i nærleiken av planområdet. Planområdet ligger ikkje til sjø. Det er ikkje planlagt bygningar eller installasjonar som kan komme i konflikt med luftfartstrafikk. Planområdet 15 76

77 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Beredskap Brann Ambulanse blir ikkje vurdert som utsatt for luftfartsulykker. Planområdet blir dekka av Fusa brannstasjon, som ligg ca 4 km frå planområdet. Området er vurdert som tilstrekkelig dekka av brann og redningsetatar. AMK-sentralen i Eikelandsosen ligg ca 4 km frå planområdet. Planområdet er vurdert som tilstrekkelig dekket av nødhjelpsetatar. 7. Aktuell risiko og sårbarhet Tema: Beskriving: Skredfare I NVE sin database skrednett.no er det registrert aktsemdområde for lausmasseskred i delar av planområdet. Utarbeidd hellingskart for planområdet baserer seg på 1 meters koter og viser at aktsemdområde for lausmasseskred hovudsakleg har ei helling på under 20, med nokre mindre brattare skrentar. Aust og vest for planområdet ligg det definerte daldrag. Planområdet er beståande av bart fjell med stadvis tynt lausmassedekke. Tjukkelsen på lausmassedekket er frå ca 0,1-0,5 meter, med noko større mektighet i terrengsøkk. I austlege del av planområdet og aust for planområdet renn det ein mindre bekk. Bekken renn i eit definert bekkeløp utan tegn til erosjon langs bekkeløpet. Skogen sør for planområdet er beståande av barskog med furu og gran. Sør for planområdet går det ein eldre skogsveg. Figur 7. Konstruert hellingskart med aktsemdsområde for lausmasseskred. Raud sirkel viser fotostandpunkt til bilde i figur 7, og svart sirkel til bilde i figur

78 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Figur 8. Bildet av terrenget som strekker seg sørover og oppover i terrenget bak planområdet. Figur 9: Foto av skråning aust for planområdet. Figur 10: 3D illustrasjon av ferdig uttak som viser terrenghelling og ferdig vegg etter uttak. Vurdering Planområdet ligg på eit høgdedrag med mindre dalføre på kvar side. Utløysingsområde som vist i NVE sitt aktsemdkart ligg i svakt hellande terreng (< 20 ) med skrint jordsmon ( Figur 8). Basert på synfaring i det aktuelle aktsomheitsområdet med geolog, blir området betrakta som lite utsatt for lausmasseskred. Det er ikkje planlagt bygningar, bygg for varig opphald, langvarig personopphald eller faste konstruksjonar innanfor planområdet som vil vere utsett for 17 78

79 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge risiko ved eit evt. lausmasseskred. Uttak av bergmasse vil medføre endring i terrenget innanfor planområdet. I samband med graveskråningar og etablering av pallsystem vil det bli gjennomført sikringstiltak for å hindre utskliding av ovanforliggande lausmassar. Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn S2 S1 S2 Konsekvens K2 K1 K2 Forhold til akseptkriteria Tema: Beskriving: Vurdering Forureining - vatn Planlagt tiltak i planområdet er råstoffutvinning i form av steinuttak. Aktiviteten medfører at det vert danna finkorna sediment (silt/leire) som kan bli ført med overvatn generert i planområdet. For å forhindra avrenning av forureina overvatn som inneheld finstoff bør det etablerast sedimentbasseng. Sedimentbasseng vil fordrøye vatnet slik at sedimenta blir utfelt frå vatnet og blir samla i botn av bassenget. Sedimentbassenga må etablerast slik at dei i størst mogleg grad får tilført overvatn frå områda dei skal dekke. Ei analyse på avrenningsmønsteret til overflatevatnet frå omkringliggande terreng og frå terrenget innanfor planområdet er gjennomført for å optimalisere plasseringa av sedimentbassenga. Utforminga av sedimentbasseng må tilpassast terrenget og har høgast effekt når bassenget er langt og smalt. Det må etablerast rutinar for vedlikehald og tømming av sedimentbassenga. Vedlikehaldet av sedimentbassenga bør i størst mogleg grad bli gjort i tørre periodar for å redusere faren for søl og avrenning nedstrøms. I forkant av varsla store nedbørmengder, vil bassenga bli tømt for sediment. I tørre periodar vil vatn frå sedimentbassenga kunne nyttast til støvdempande tiltak under drifta. Ein kan då gjennomføre vatning av driftsvegar og uttaksflater for å binde finkorna massar som kan bli ført med vind. Foreslått plassering av sedimentbassenga er avhengig av driftsetappe og går fram av vedlagt driftsplan. For å hindre spreiing av støv med kjøretøy til og frå uttaksområdet kan det etablerast vassgrav før kjøretøy kjøyrer ut frå uttaksområdet. a b Figur 11: Analyse av dreneringsmønster av terrenget før (a) og etter endt drift (b). Intensitet av blåfargen indikerer mengde vatn som drenerast. Foreslått plassering av sedimentbassenga er basert på denne analysen. Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn S1 S6 S1 Konsekvens K1 K1 K1 Forhold til akseptkriteria 18 79

80 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge Tema: Beskriving: Vurdering Forureining - luft Planlagt tiltak i planområdet er råstoffutvinning i form av steinuttak. Aktiviteten medfører at det vert danna finkorna sediment (silt/leire) som kan bli ført med vind. For å forhindre støvflukt frå planområdet er det rundt uttaksområdet regulert vegtasjonsskjerm. Vegetasjonen i vegetsasjonsskjermen er hovudsakleg beståande av furuskog med høgde på meters høgde. I tørre periodar vil vatn frå sedimentbassenga kunne nyttast til støvdempande tiltak under drifta. Ein kan då gjennomføre vatning av driftsvegar og uttaksflater for å binde finkorna massar som kan bli ført med vind. For å hindre spreiing av støv med kjøretøy til og frå uttaksområdet kan det etablerast vassgrav før kjøretøy kjører ut frå uttaksområdet. Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn S6 S5 S5 Konsekvens K1 K1 K1 Forhold til akseptkriteria Tema: Beskriving: Forureining av støy Planforslaget medfører støyande verksemd i form av boring, sprenging, knusing av steinmasse, bruk av gravemaskiner og anna utstyr. For å berekne støy mot kringliggjande busetnad har Sweco gjennomført støyfagleg utgreiing. Under drifta vil det bli bort og sprengt i fjell. Massar vert lasta på traktor med hengar ved bruk av gravemaskin. Massar vet så frakta mot knuseverket som i ein tidleg fase vert plassert i søraust. Etter kvart vil knusaren mest truleg flyttast der det er mest praktisk. Ved knusaren vert massar dumpa og lasta i knusaren ved bruk av gravemaskin. Massar vert uttransportert med lastebilar. Større steinar vert pigga før dei vert last opp i tilhengaren på traktoren. Planlagt driftstid er måndag-fredag kl :00 og laurdag kl. 08:00 17:00. Det vil typisk vere boring 3-4 veker i året og knusing typisk 6-8 veker i året. Pigging er anslått til maksimalt 1 dag pr. veke der stein vert delt pr. dag. Pigging vil føregå mandagfredag mellom 08:00-16:00. Utanom dette vil det vere masseflytting og utkjøring av steinmassar. Støyen frå dette er i støyrapporten vurdert som underordna i forhold til boring og knusing. Støydata og effektiv driftsdel i dei ulike arbeidsfasane går fram av tabellen under. Val av støydata og driftsdel er konservativt slik at støyen ikkje vert undervurdert. Vurdering Nærmaste støyfølsame bygg er einebustadene Fusavegen 373 og 363 som ligg ca 100 meter og 145 meter nord for ytterkanten av uttaksområdet. Forureiningsforskrifta kap. 30 stiller krav til støy frå knuseverk. Støykrava er dei same som for industri utan heilkontinuerlig drift i planretningsline T Sprenging er ikkje regulert av støygrensene. Gjennomført støyrapport berekna og vurderer støy frå boring, knusing, pigging og andre støykjelder. Boring Ved boring er ikkje støyen impulsiv. I uskjerma situasjon vil støygrensa gå ca 180 meter utanfor uttaksområdet med føresetnader gjort i rapporten. For etappe 1 og søndre del av etappe 2 får ingen støyømfintlege bygg støynivå over støygrensa L den = 55 db og ingen tiltak er naudsynt. Når boreriggen er i etappeområde 3 og nordlige del av etappeområde 2, og det samstundes er frisikt til Fusavegen 363 og 373, vil bustadene få støynivå over støygrensa L den = 55 db. For dei aller mest utsette støy posisjonane for etappe 2 vil Fusavegen 363 og 373 få støynivå opp mot henholdsvis L den = 58 db og L den = 61 db

81 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge For å beskytte bustadene er det i driftsplanen lagt til grunn støyreduserande tiltak når boreriggen er i etappe 3 og nordlige del av etappe 2, og det samstundes er frisikt til bustadene. Driftstida vert redusert frå 07:00 19:00 til kl. 07:00 15:00. Dette reduserer støynivået til L den med i underkant av 3 db Bebuarar i Fusavegen 363 og 373 varslast for eksempel 3 arbeidsdagar før arbeidet startar. Det skal i varselet oppgjevast arbeidstid, tidslengde på arbeidet og ansvarleg kontaktperson. Skuleferiar skal unngåast. Område for varsling er vist med raud skravur i figur 32 og går fram av støyanalysen. Knusing Knusing er ikkje ei impulsiv støykjelde og støyen er vurdert etter grenseverdi L den=55 db for kvardagar og L den=5 db for laurdagar. I uskjerma situasjon vil støygrensa gå gå ved ca 350 meter med føresetnader som er gjort i støyrapporten. Dette medfører at alle dei 14 støyømfintlege bygningane som er vist i figur 32 og i støyanalysen kan få overskriding om det er frisikt til dei. Det vert føresett støyskjerming ved hjelp av brotkantar eller støyvollar mot bustader i vest, nord og aust for å hindre frisikt. Med slik skjerming vil høgaste støynivå ved bustader ligge i området L den=45-50 db for dagar med knusing. Støykote for L den=55 db i 4 meters høgde over terreng er vist i figur 32 og går fram av støyrapporten. Vist støykote er ei omhyllingskurve for dei mest støyutsette plasseringane av knuseverket innanfor uttaksområdet. Pigging Pigghammar er ei impulsiv støykjelde. Sidan pigging vert gjort på dagar utan boring eller knusing må støygrensa skjerpast med 5 db. Pigging er berre aktuelt på kvardagar og støy frå pigging er vurdert etter støygrensa L den=50 db. Ved pigging i utsette posisjonar vil ein få overskriding av støygrensa ved alle bustader som er markert i figur 32 og som går fram av støyrapporten. Pigging må derfor gjennomførast i godt skjerma posisjonar utan frisikt til bustader. Ved skjerma piggeposisjonar vil høgaste støynivå ved bustader på dagar med pigging ligge i området L den=45-49 db. Støykote for L den=50 db i 4 meters høgde over terreng er vist i figur 32 og går fram av støyrapporten. Vist støykote er ei omhyllingskurve for dei mest støyutsette piggeposisjonane innanfor uttaksområdet. Andre støykjelder Støysonekart viser at bustader nærast Fv 552 ligg i gul støysone frå vegtrafikk. Støyen frå masseuttaket vil avgrense seg til nokre månader i året. Sumstøy frå vegtrafikk og masseuttak er derfor ikkje vurdert som aktuell i denne saka. Driftstider og føresetnader for drift er tatt inn som del av forslag til driftsplan som skal sikre eit forsvarleg uttak innanfor området og med omsyn til omgjevnadene. Det er innanfor planområdet berekna eit totalt uttaksvolum på ca m 3. Med eit årleg uttak på ca m 3 avhengig av marknaden vil uttaksperioden vere på ca 40. år. Gjennomført støyvurdering tek derfor omsyn til framskriven situasjon og vil ikkje vere representativ for heile uttaksperioden. Skog i regulert vegetasjonsbelte er i regleringsføresegnene sikra mot hogst. Skog som ligg utanfor planområdet er ikkje medrekna som støyskjerming, dette for å ikkje legge føringar på eventuell framtidig skogsdrift. Drift, brotkantar, plassering av maskiner og i kva grad terrenget vil skjerme for støykjeldene vil variere gjennom heile perioden med uttak. Det er derfor ikkje mogleg å berekne den eksakte støybelastinga som drifta vil påføre omgjevnadene. Det er i støyanalysen teke omsyn til dette ved å gjere konservative berekningar som ikkje skal 20 81

82 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge underestimere støyen. For ytterlegar informasjon om gjennomførte berekningar ver det vist til vedlagt støyrapport. Figur 12: Støykart som viser omhyllingskurver og råka bustader. Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn S6 S1 S1 Konsekvens K2 K1 K1 Forhold til akseptkriteria 21 82

83 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Berge Naturstein Gnr. 25, bnr. 1, m.fl., Jon Berge 8. Kjelder - Miljødirektoratet, Kartportalen Naturbase, - Portalen Miljøstatus i Norge, - Vindkart for Norge, Kartbok 1c: Årsmiddelvind i 50 m høyde, Kjeller Vindteknikk, Kartlegging av transport av farlig gods i Norge, Transportøkonomisk institutt National vegdatabank, Statens vegvesen - DSB kartløsning, - NVE, databasen skrednett - NVE, databasen NIVIDA - Støyvurdering, Sweco AS, revidert

84 RAPPORT BERGE NATURSTEIN, FUSA KOMMUNE. STØYVURDERING. Kunde: Prosjekt: Jon Berge Prosjektnummer: Berge Naturstein, Fusa kommune. Støyvurdering. Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 1 84

85 Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utformet av: Sign.: Frode Atterås Kontrollert av: Sign.: Tormod Kvåle Prosjektleder: Frode Atterås Prosjekteier: Eva M. Lothe Revisjonshistorikk: Revidert etter høringsuttaler. Spesifisert og redusert driftstid, revidert tekst og beregning. Tormod Kvåle Frode Atterås Frode Atterås Tormod Kvåle Rev. Dato Beskrivelse Utformet av Kontrollert av S w e co Tvildesvegen 16D NO-5705 Voss, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo F r od e At ter å s Leiar Sweco Voss / Seniorådgjevar Akustikk Mobil frode.atteras@sweco.no 85

86 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Begreper Forutsetninger og metode Støygrenser Beregnet og vurdert støy Konklusjon Referanser... 9 Vedlegg: 1 - Støykotekart RAPPORT SIDE 3 AV 9 86

87 1 Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Jon Berge å beregne og vurdere støy fra masseuttak på Berge i Fusa kommune. Rapporten er støyfaglig underlag til reguleringsplanen. Opplysninger om driften er gitt av Jon Berge og Ola Klyve Dalland i ABO PLAN & ARKITEKTUR AS. Digitalt kartunderlag, uttakskart og snittskisser er levert av Ola Klyve Dalland. Figur 1 viser oversiktskart. Uttaksområde Figur 1. Oversiktskart. 2 Begreper I rapporten benyttes følgende sentrale faglige begreper for støy, se nedenfor. Ekvivalent lydnivå L Aekv: Gjennomsnittlig (energimidlet) A-veid lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Tidsveid/døgnveid ekvivalent lydnivå L den: Døgnekvivalent A-veid lydnivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Utendørs støy i Lden er etter T-1442 angitt i en såkalt frittfelt-posisjon. L night: Ekvivalent lydnivå i 8 timer natt (23-07). Maksimalt lydnivå (L AFmax): A-veid lydnivå målt med tidskonstant F (FAST). Lydeffekt (LWA) er et A-veid mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, for eksempel i nabobebyggelsen eller inne i et rom. RAPPORT SIDE 4 AV 9 87

88 3 Forutsetninger og metode Uttaksområdet Uttaksområdet er ca. 200 m x 200 m. Uttaksområdet har stigende terreng fra nord (laveste punkt ca. kote 42) mot sør (høyeste punkt ca. kote 84). De ulike etappene er beskrevet under og vist i Figur 2. Knuseverk og ferdigvarelager etableres i sørøst i startfasen, men vil kunne flyttes etter hvert som det drives fram i bruddet. Etappe 1: Det skal tas ut masser på den søndre delen av masseuttaket ned til kote 54. I sør etableres to driftsveger på henholdsvis kote 66 og kote 78. Uttaket starter i øst og går vestover. Etappe 2: Det skal tas ut masser på den nordre delen av masseuttaket ned til kote 54. Uttaket starter fra sør mot nord og øst mot vest. Etappe 3: Det skal tas ut masser på den nordøstre delen av masseuttaket ned til kote 42. Uttaket starter fra nord mot sør. Etappe 3 Etappe 2 Etappe 1 Figur 2. De ulike etappene. RAPPORT SIDE 5 AV 9 88

89 Drifta Det blir bort og sprengt i fjellet. Massene blir lastet om bord i traktor med tilhenger ved hjelp av gravemaskin. De aller største steinene blir delt med pigghammer før de lastes opp i tilhengeren på traktoren. På et senere tidspunkt kan det være aktuelt å bytte ut traktor med dumper. Massene blir så fraktet mot knuseverket som i en tidlig fase er plassert i sørøst. Etter hvert vil knuseren mest sannsynlig flyttes der det er mest praktisk. Ved knuseren blir massene dumpet og så lastet i knuseverket ved bruk av gravemaskin. Massene blir uttransportert med lastebiler. Driftstida er mandag-fredag kl og lørdag kl Uttaket er beregnet til m 2 med et årlig uttak på ca m 2, men dette vil variere med etterspørselen. Det vil være boring typisk 3-4 uker i året og knusing typisk 6-8 uker i året. Steiner som er for store til å gå rett i knuserne deles med pigging. Tiltakshaver anslår pigging maksimalt 1 dag per uke der stein deles per dag. For å dele 1 stein trengs det 1 10 slag med pigghammer. Piggingen gjøres mandag fredag kl. 08:00 16:00. Det vil ikke være samtidig knusing, boring eller pigging. Utenom dette vil det være masseforflytning og utkjøring av steinmasser, støyen fra dette er vurdert som underordnet i forhold til boringen og knusingen. Støydata og effektiv driftsandel i de ulike arbeidsfasene er angitt i tabell 1. Tallene er bestemt på faglig skjønn etter erfaringer fra andre norske prosjekter 1. Valget er konservativt, det vil si slik at støyen ikke skal undervurderes. Tabell 1: Støydata og skjønnsmessig anslått andel drift i driftsperioden for maskinene. Maskin Antatt lydeffekt LWA (db) Borerigg Effektiv driftsandel i driftstid. (%) Boring Knusing Pigging Knuser Gravemaskin stk. a Pigghammer 122 Maks. (FAST): 132 Metode Støyen er beregnet med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 2. Metoden forutsetter utbredelse som i svak medvind, der lyddempningen fra vegetasjon og terreng blir svært begrenset. Beregningene er gjort med beregningsverktøyet CadnaA versjon 2017 (build ). Digitalt kartunderlag er i SOSI-format med 1 m høydekoter. Kartet mangler utstrekning i vestlig retning, her er det regnet konservativt, dvs. uten skjermingseffekt. Det er tatt høyde for eventuelle refleksjoner fra bruddkanter. Støyen er beregnet i høyde 4 m over terreng, representativt for vinduene i en lav 2. etasje. Støydemping på grunn av skogen ved vegetasjonsbeltet innenfor reguleringsplanen er tatt med i beregningene. Resterende skog er ikke tatt med, dette for ikke å legge føringer på eventuell framtidig skogsdrift. Drift, bruddkanter, plassering av maskiner og i hvilken grad terrenget vil skjerme for støykildene vil variere gjennom hele perioden med uttak. Det er derfor ikke mulig å beregne eksakt den støybelastninga som drifta vil påføre omgivelsene. Det er tatt høyde for dette ved å gjøre konservative beregninger som ikke skal underestimerer støyen. 10 RAPPORT SIDE 6 AV 9 89

90 Støyømfintlig bebyggelse Nærmeste støyømfintlige bebyggelse er eneboligene Fusavegen 373 og 363 som ligger henholdsvis ca. 100 m og ca. 145 m nord for ytterkanten av uttaksområdet. Se ellers vedlegg 1 for resterende bebyggelse som ligger vest, nord og nordøst for masseuttaket. 4 Støygrenser Kapittel 30 i Forurensningsforskriften ( Industriforskrifta ), stiller fra krav til støy fra knuseverk, se tabell 2. Støykravene er de samme som for industri uten helkontinuerlig drift i planretningslinje T Sprengning er ikke regulert av støygrensene. Stasjonære anlegg skal anlegges slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjon i størst mulig grad vil skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Tabell 2: Grenser for støy fra knuseverk ved boliger, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager mv etter kapittel 30 i Forurensningsforskriften. Mest støyutsatte fasade. Frittfeltverdier. Mandag-fredag Kveld mandag- Lørdag Søn- Natt (kl ) Natt (kl ) fredag /helligdager L den = 55 db L evening = 50 db L den = 50 db L den = 45 db L night= 45 db L AFmax= 60 db Lden er her tolket som et døgnmiddel for de mest støyende døgnene. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 db lavere. For at impulser skal vurderes må de være 4 : 1. av rette type det vil si skarpe nok, 2. kraftig nok i forhold til støy som ikke er impulsiv, og 3. mange nok Støy fra pigghammer er typisk en impulslydkilde, og vil ha flere enn 10 impulser per time ved knuseverksdrift. Om støyen er av typen impuls, dvs. skarpe nok, vurderes på faglig skjønn eller med støtte i målinger etter NT ACOU 112. For å vurdere om impulsene er kraftige nok kan man ta utgangspunkt i at støynivået fra en impuls, angitt i LAF, må være mer enn 10 db høyere enn ekvivalent støynivå fra all støy på stedet i de mest støyende driftstimene. 5 Beregnet og vurdert støy Boring Ved boring er ikke støyen impulsiv, og støyen er vurdert etter støygrensa Lden = 55 db for hverdager og Lden = 50 db for lørdager. I en uskjermet situasjon vil støygrensa gå ca. 180 m utenfor uttaksområdet med de forutsetningene som er gjort i rapporten. For etappe 1 og søndre delen av etappe 2 får ingen støyømfintlige bygninger støynivå over støygrensa Lden = 55 db. Ingen tiltak er nødvendig. Når boreriggen er i etappeområde 3 og den nordre delen av etappeområde 2, og det er samtidig er frisikt til Fusavegen 363 og 373, vil disse få støynivåer over støygrensa Lden = 55 db. For de aller mest støyutsatte posisjonene for etappe 2 vil Fusavegen 363 og 373 få støynivå opp mot henholdsvis Lden = 58 db og Lden = 61 db. For å beskytte boligene er det lagt til grunn følgende støyreduserende tiltak når boreriggen er i etappe 3 og nordre delen av etappe 2, og det samtidig er frisikt til boligene: Driftstiden reduseres fra kl til kl Dette reduserer støynivået Lden med i underkant av 3 db. RAPPORT SIDE 7 AV 9 90

91 Beboerne i Fusavegen 363 og 373 varsles f.eks. 3 arbeidsdager før arbeidet starter. Det må oppgis arbeidstid, tidslengde på arbeidet og ansvarlig kontaktperson. Skoleferier skal unngås. Varslingsområdet er vist med skravert rødt område i vedlegg 1. Støykote for Lden = 55 db i 4 m høyde over terreng er vist i vedlegg 1. Dette er en omhyllingskurve for de mest støyutsatte plasseringene av boreriggen innenfor uttaksområdet, men utenfor varslingsområdet. Dette er når boreriggen står høyt i terrenget og i ytterkanten av uttaksområdet. Knusing Knusing av masser er ikke en impulsiv støykilde og støyen er vurdert etter grenseverdi Lden = 55 db for hverdager og Lden = 50 db for lørdager. I uskjermet situasjon vil støygrensa gå ved ca. 350 m med de forutsetningene som er gjort i rapporten. Det medfører at alle de 14 støyømfintlige bygningene som er vist i vedlegg 1 kan få overskridelser dersom det er frisikt mot de. Det forutsettes derfor støyskjerming ved hjelp av bruddkanter eller støyvoller mot boliger i vest, nord og øst for å hindre frisikt. Med slik skjerming vil høyeste støynivå ved boliger ligge i området Lden = db for dager med knusing. Støykote for Lden = 55 db i 4 m høyde over terreng er vist i vedlegg 1. Dette er en omhyllingskurve for de mest støyutsatte plasseringene av knuseverket innenfor uttaksområdet. Pigging Pigghammer er en impulsiv lydkilde og siden pigging blir gjort på egne dager uten boring eller knusing må støygrensene skjerpes med 5 db. Pigging er bare aktuelt hverdager og støy fra pigging er vurdert etter støygrensa Lden = 50 db. Dersom pigging gjøres uten skjerming i utsatte posisjoner vil man få overskridelser av støygrensa ved alle boligene som er markert i kartet. Pigging må derfor gjøres i godt skjermede posisjoner uten frisikt til boliger. Gitt skjermede piggeposisjoner vil høyeste støynivå ved boliger på dager med pigging ligge i området Lden = db. Støykote for Lden = 50 db i 4 m høyde over terreng er vist i vedlegg 1. Dette er en omhyllingskurve for de mest støyutsatte piggeposisjonene innenfor uttaksområdet. Andre støykilder Støysonekart 5 viser at boligene nærmest FV552 ligger i gul støysone fra vegtrafikk. Støyen fra massetaket vil begrense seg til noen måneder i året. Sumstøy fra vegtrafikk og masseuttaket er derfor vurdert som ikke aktuelt i denne saken. Det er vanlig praksis i denne typen saker. RAPPORT SIDE 8 AV 9 91

92 6 Konklusjon Ved boring tilfredsstilles støygrensen Lden = 55 db for hverdager for etappe 1 og søndre delen av etappe 2. Når boreriggen er i etappeområde 3 og den nordre delen av etappeområde 2, og det er samtidig er frisikt til Fusavegen 363 og 373, vil disse få støynivåer over støygrensa Lden = 55 db. Støysituasjonen er vurdert som tilfredsstillende siden dette bare gjelder noen dager i året, overskridelsen er liten og at det gjøres tiltak i form av reduksjon i driftsperioden til 8 timers dag og varsling av naboer. For dager med knusing vil høyeste støynivå ved boliger ligge i området Lden = db. Støygrensen Lden = 55 db for hverdager tilfredsstilles forutsatt at det er støyskjerming ved hjelp av bruddkanter eller støyvoller som hindrer frisikt fra øverste delen av knuseren og til boligene. Bruddkanter/voller må være minst 5 m lenger enn knuseren på hver side og ha toppunkt minst 1 m over høyeste punkt på knuseren. Dager med pigging gir høyeste støynivå ved boliger i området Lden = db. Pigging må utføres i godt skjermede posisjoner, for eksempel bak voller ved knuser. For lørdager tillates drift med gravemaskiner og transport. Det kan knuses eller bores inntil 3 timer, det forutsettes bruddkant eller støyvoll.. Reguleringsbestemmelsene bør fastsette driftstider og spesifikke støykrav i samsvar med krav i T og Forurensingsloven. Tabell 2. Driftstider Aktivitet Mandag-fredag Lørdag Kommentar Boring utenom varslingsområde Maks. 3 timer i tidsrommet Boring i varslingsområde Ingen aktivitet Varsling Knusing Maks. 3 timer i tidsrommet Godt skjermet Pigghammer Ingen aktivitet Godt skjermet, maks. 1 dag per uke. Ikke sammenfallende med knusing og boring. Masseforflytning og opplasting/utkjøring Søn-/helligdager og i kveld/nattperioden fra kl skal det ikke være støyende aktivitet i steinbruddet. 7 Referanser 1 NoMeS inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljødirektoratet, M Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljødirektoratet. 5 Støyvarselkart i henhold til T-1442, Fusa kommune del 1 nord. Trafikkprognose for 2025, februar RAPPORT SIDE 9 AV 9 92

93 Fusavegen 367 Fusavegen Fusavegen 360_hytte Fusavegen Fusavegen 368 Fusavegen 366 Fusavegen Berge Naturstein Prosjekt nr.: Vedlegg 1 Støykoter Fusavegen Fusavegen Fusavegen 371 Fusavegen Fusavegen 411 Et. 3 Boring Etappe Knusing Boring Etappe 1 Pigging Stølane e Knusing Pigging Støykoter vist for alle driftssituasjoner. Skjermet knusing og pigging. Boring (oransje) Lden = 55 db Knusing (blå) Lden = 55 db Pigging (grøn) Lden = 50 db Lden db Utregningshøyde: h = 4 m Ekvidistanse: 1 m A3 = 1:

94 Driftsplan for Berge Naturstein gnr. 25, bnr. 1 Fusa Kommune Hordaland Dato: Revidert:

95 Innhald 1 Innleiing 3 2 Informasjon om uttaksstaden og topografiske forhold Eigedomsforhold og naboar Plangrunnlag Anna lovverk 5 3 Informasjon om mineralførekomsten 5 4 Planlagt uttak, opprydding og sikring under drift Uttak Uttaksfase Uttaksfase Uttaksfase Driftstider og støybelastning Opprydding og sikring under drift 12 5 Omsyn til natur og omgjevnader 13 6 Plan for opprydding og sikring etter ferdig drift 13 7 Vedlegg

96 1 Innleiing I samsvar med Direktoratet for Mineralforvaltning sitt krav om driftsplan for uttak av mineralske råstoff frå fast fjell og lausmassar er det utarbeida driftsplan for Berge Naturstein, gnr. 25, bnr. 1 i Fusa kommune. Driftsområde omfattar deler av eigedommen gnr. 25, bnr. 1. Driver av uttaksområdet er Jon Berge som og er grunneigar for driftsområdet. Driftsplanen omfattar planlegging og gjennomføring av uttak av mineralressursane innanfor planområdet. Driftsplanen har som mål og sikra forsvarlig uttak, sikring og opprydding av uttaksområdet, både undervegs og etter ferdig drift. Driftsplanen skal ligge til grunn for tilsyn frå Direktoratet for Mineralforvaltning, og dannar grunnlag for berekning av økonomisk sikkerheitsstilling for gjennomføring av sikrings- og opprydningstilak. Søknad om løyve for prøvedrift og uttak av naturstein vart innvilga av Fusa kommune Løyve for prøvedrift var gitt for ein tre-års periode og uttak av inntil tonn med naturstein. Prøvedrifta vart forlenga i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel. I perioden med prøveuttak har det vorte gjort undersøkningar for å få bekrefta at bergarten i området er eigna for formålet. Drivar for steinuttaket er Jon Berge. Driftsplanen er utarbeida av ABO Plan & Arkitektur AS. 2 Informasjon om uttaksstaden og topografiske forhold Området det er utarbeida driftsplan for, følgjer planavgrensing som reguleringsforslaget for Berge Naturstein og ligg i sin heilskap på gnr. 25 bnr. 1. Delar av arealet som vert nytta til oppstilling og lager ligg innanfor gnr. 25 bnr. 12. Eigedom med bnr. 12 er regulert til næringsareal, riggplass og massedeponi i plan for Fv 552 parsell Kvålsneset Dorganeset. Steinuttaket er lokalisert på Skoltane, Berge, i Fusa kommune på gnr. 25, bnr. 1, og ligg ca 4 km frå Eikelandsosen og ca. 10 km frå Venjaneset ferjekai. Driftsområdet er lokalisert på sør-sida av Fv 552 og strekker seg oppover fjellsia mot Storekleivane. Tilkomst til driftsområde er frå Fv 552. Den lågaste delen av planområdet som definerer området det er søkt om driftsuttak for, ligg på ca. kote + 40 og det høgaste punktet ligg på ca. kote Dagens uttaksområde ligg godt skjerma og det er ikkje innsyn til område for prøveuttak frå omkringliggande busetnad eller Fv 552. I Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er området registrert som barskog og delvis lauvskog med høg bonitet. Planlagt uttaksområde er omgitt av skog på alle kantar. 3 96

97 2.1 Eigedomsforhold og naboar Regulert uttaksområde med tilhøyrande oppstillingsareal ligg på eigedom med gnr. 25 bnr.1 og gnr. 25 bnr.12. Grunneigar av begge eigedomane er Jon Berge, Fusavegen 475, 5640 Eikelandsosen. Naboar til uttaksområdet i ca 350 meters radius går fram av tabellen under: Navn Adresse Poststed Gardsnummer Bruksnummer HATLELID GUNNAR FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN ELLINGSEN KENNETH OSKAR SØRLIA NESTTUN ELLINGSEN KENNETH OSKAR SØRLIA NESTTUN HESJEDAL BERNADETT FODOR FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN HESJEDAL GEIR FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN BEFRING MONICA KRISTOFA FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN BERGE ARTHUR JOHANNES FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN 25 9 BERGE TOR ANDRÉ FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN BERGE TOR ANDRÉ FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN ELLINGSEN MARIANNE SØRLIA NESTTUN ELLINGSEN MARIANNE SØRLIA NESTTUN BÅRDSGJERDE PER MAGNE BERNHARD MEYERS VEI BERGEN BÅRDSGJERDE PER MAGNE BERNHARD MEYERS VEI BERGEN BÅRDSGJERDE PER MAGNE BERNHARD MEYERS VEI BERGEN DUESUND SVEIN OVE POSTBOKS ØYSTESE 24 9 DUESUND SVEIN OVE POSTBOKS ØYSTESE BERGE ØYSTEIN STØLANE EIKELANDSOSEN MÅGE KÅRE FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN BERGE JARLE STØLANE EIKELANDSOSEN 25 2 BERGE JARLE STØLANE EIKELANDSOSEN 25 3 BERGE STIG FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN FOSSE RAGNHILD BERNHARD MEYERS VEI BERGEN BERGE OVE SNILSTVEIT FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN SANDVIK NATALIA FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN SUNDLAND EINAR ANDRE LONDALSFLATEN ESPELAND AUSTESTAD HANS ARVID FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN 24 1 HOLMEN JOHNNY ANDRÉ STØLANE EIKELANDSOSEN KÅRBØ MONA JOHANNE KVERNSLÅTTVEGEN RÅDAL AUSTESTAD OLAV FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN 24 2 BERGE JON FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN 25 1 BERGE JON FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN BERGE JON FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN BERGE JON FUSAVEGEN EIKELANDSOSEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Postboks BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Postboks BERGEN STATENS VEGVESEN REGION VEST Askedalen LEIKANGER STATENS VEGVESEN REGION VEST Askedalen LEIKANGER Tabell 1: Oversikt over næraste naboar til uttaksområdet 4 97

98 2.2 Plangrunnlag I kommuneplanens arealdel for Fusa kommune er arealet sett av til område for råstoffutvinning. Gnr. 25 bnr. 12 er regulert i plan for Fv 552, parsell Kvålsneset Dorganeset med planid: 1241_ Arealbruk er næringsverksemd med føresegner om å nytte areal til riggplass. Driftsplanen blir utarbeidd parallelt med planforslag for uttaksområdet. I planforslag for gnr. 25 bnr. 5- Berge naturstein er arealet foreslått regulert til steinbrudd/masseuttak og vegetasjonsskjerm med tilhøyrande reguleringsføresegner. Reguleringsføresegnene stiller krav til drift, opprydding og istandsetting av området etter ferdig uttak. 2.3 Anna lovverk Driftskonsesjon ihht. minerallova 43 og forskrift til minerallova 1-8 «Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m³ masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten. Det kan settes vilkår i konsesjonen. Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan for uttaket.» Denne driftsplanen følgjer søknad om konsesjon for Berge Naturstein. Sikrings- og oppryddingsplikt ihht. minerallova 49 og 50 «Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker eller husdyr. Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet.» Grunneigar og driftar av uttaksområdet vil stille økonomisk sikkerheit til opprydding og sikring av uttaksområdet. 3 Informasjon om mineralførekomsten Mineralførekomsten er planlagt å utvinne i form av murstein og byggråstoff. Lausmassene i området består hovudsakleg av et tynt usamanhengande dekke av morenemateriale. Den underliggjande berggrunnen i området er i bergrunngeologisk kart frå NGU s nasjonale berggrunndatabase, definert som kvarts-diorittisk til diorittisk gneis. Omtale av bergarten er basert på eit handstykke tatt frå området det er drive prøveuttak frå. Bergartsprøven er middels til grovkorna og fargen er vekslande lysegrå og mørk, med små og store lysegrå feltspat mineraler og mørke mineraler av hornblende. Bergarten er sterkt foliert og minerala ligg orientert i bergarten. Foliasjonen har blitt målt til å ha ein austleg strøkretning og eit fall på Det er ikkje tatt prøvar av bergartens mekaniske eigenskapar. 5 98

99 Figur 1: Foto av bergartsprøve Figur 2: Foto av område for prøveuttak og ferdigvarelager og ferdigvare Figur 3: Foto av ferdig levert produkt Omfang og volum av bergmassar innanfor planområdet har blitt kalkulert med bakgrunn i tilgjengelig terrengdata. Området det er planlagt uttak av naturstein frå, omfattar eit areal på ca m 2. Det er ikkje gjort detaljert kartlegging av lausmassedekket som ligg over bergarten, men dette er generelt svært avgrensa og generelt ikkje tjukkare enn 0,2 0,5 meter. Dette volumet inngår derfor i uttaksvolumet (Tabell 2). Estimert totalt bergvolum (inkludert lausmassar) er m 3. Utsprengt masse med 40% volumauke utgjer eit totalt bergvolum på m

100 Pall # Høgste terreng (c+) / hylle (c+) Areal (m 2 ) Gjennomsnittleg terrenghøgde (m) Volum (m 3 ) Volum etter uttak (m 3 )* Uttak (tonn)** Murstein 30% (m 3 ) Utnyttelsesgrad Byggeråstoff 60% (m 3 ) Overskuddsmassar 1 89/ , / , / , / , Total Tabell 2. Areal, bergartsvolum og forventa utnyttingsgrad for Berge Naturstein. Volum for kvar pall/driveflate har blitt kalkulert. *Utsprengt masse er berekna med 40% volumauke **Eigenvekt er berekna med 2,8 tonn/m 3 10 % (m 3 ) Produktet det planleggast å produsere er i form av murstein og byggeråstoff til bruk ved private og offentlege byggeprosjekt. Basert på prøvedrifta er forventa utnyttingsgrad av det totale uttaket ca. 90%, herav 30% murstein, 60% byggeråstoff og 10% som skrotmassar/avdekkingsmassar. Dette utgjer eit estimert salsvolum av murstein og byggeråstoff på m 3 (Tabell 2). Forventa årlig uttak av bergmasse er ca m3. 4 Planlagt uttak, opprydding og sikring under drift Uttaksmetoden for dagbrotet, Berge Naturstein, er planlagt ved bruk av sprenging. Uttaket av murstein og byggråstoff er planlagt utført gjennom tre etappar, der ein i mest mulig grad vil drive uttaket normalt på strøkretninga av bergarten. Under drifta av steinuttaket vil det gjennomførast kontinuerlig vurdering, sikring og opprydding, for å ivareta sikkerheita. Basert på totalt berekna uttaksvolum og antatt årleg uttak er det venta ei total driftstid på ca 40 år. Dette under føresetnad at ressursen har antatt kvalitet og at avsetninga i marknaden er til stades. 4.1 Uttak Det er etablert ein uttaksplan som omfattar tre etappar. Strøk og fallet på lagflata til bergarten er blitt målt til å vera ca. 100/11. Fallretninga er inn mot fjellet. Uttaket av murstein vil følgja årer kor bergarten har god kvalitet. Uttaksretninga for uttaksfasane vil derfor variera litt i forhold til bergarten sine eigenskapar. Uttaket er planlagt med et pallsystem som vil sikre god utnytting av ressursane innanfor uttaksområdet Figur 4: Snitt som viser etappe 1, etappe 2 og etappe Uttaksfase 1 Fase 1 startar med opparbeiding av øvre driftsveg på pall-system, som skal etableras med 2 pallar med pallhøgd på 12 m og hyllebredde på 10 m (veggvinkel ca. 51 ). Fase 1 tar utgangpunkt i 7 100

101 eksisterande driftsområdet som er nytta under prøvedrift. Uttaket av bergmassar blir hovudsakleg drive frå aust-nordaust og bli utvunne ved sprenging. I samband med prøveuttaket er det etablert ferdigvarelager og deponi for avdekkingsmassar i bakkant av uttaksområdet. Desse områda vil i starten bli brukt under drifta av fase 1. Etter kvart som fase 1 blir produsert blir det etablert nye områder for ferdigvarelager og deponi for avdekkingsmassar. Det vil også bli lagt til rette for plassering av mobilt knuseverk i bakkant av området. For å skjerma omkringliggjande busetnad for støy og støv er mobilknusaren plassert i bakkant av driftsområdet. Sedimentbasseng blir etablert for å reinse overvatn som renn frå driftsområdet. Vatnet frå sedimentbassenget vil også bli nytta til støvdempande tiltak under drifta. Det er planlagt sikringsgjerde langs øvre driftsveg og pallsystem, samt mellom driftsetappe 1 og 2. Ferdig driftsflate i uttaksfase 1 vil bli etablert på kote Uttaksfase 2 Utvinning av bergmassar i fase 2 vil vere frå to retningar, sør og aust. Fase 2 vil nytta same ferdigvarelager og deponi for avdekkingsmassar som etablert i bakkant av driftsområdet under fase 1. Uttaksfase 2 vil nytta same etablerte knuseverk som under drifta i fase 1. Ein vil ved uttak under etappe 2 kunne nytta tilsvarande sedimentbassen som i uttaksfase 1. Ferdig driftsflate for uttaksfase 2. vil etablerast på kote + 54, og vil bli avslutta i nivå med eksisterande terreng i nord Uttaksfase 3 Uttaksfase 3 ligg på eit lågare nivå i forhold til fase 1 og 2. Driftsretninga for fase 3 vil vera frå nordaust. Avdekkingsmassar og ferdigvarelager blir etablert i det nordaustlige uttaksområdet. Uttaksfase 3 vil nytte same areal for knuseverk som vart etablert i uttaksfase 1. Etappen vil få ei pallhøgd på 12 meter mot driftsflata i uttaksfase 2. Ferdig driftsflate for uttaksfase 3 vil etablerast på kote +42. Det vil etablerast sikringsgjerde mellom uttaksflata i driftsetappe 2 og pallsystemet i driftsetappe Driftstider og støybelastning Det er planlagt følgjande driftstider for uttaksområdet: Måndag-fredag kl. 07:00 19:00 Laurdag kl. 08:00 17:00 Drifta medfører støyande verksemd i form av boring, sprenging, knusing av steinmasse, bruk av gravemaskiner og anna utstyr. For å berekne støy mot kringliggjande busetnad har Sweco gjennomført støyfagleg utgreiing. Nærmaste støyfølsame bygg er einebustadene Fusavegen 373 og 363 som ligg ca 100 meter og 145 meter nord for ytterkanten av uttaksområdet. Gjennomført støyrapport berekna og vurderer støy frå boring, knusing, pigging og andre støykjelder. Boring Ved boring er ikkje støyen impulsiv. I uskjerma situasjon vil støygrensa gå ca 180 meter utanfor uttaksområdet med føresetnader gjort i rapporten. For etappe 1 og søndre del av etappe 2 får ingen støyømfintlege bygg støynivå over støygrensa Lden = 55 db og ingen tiltak er naudsynt

102 Når boreriggen er i etappeområde 3 og nordlige del av etappeområde 2, og det samstundes er frisikt til Fusavegen 363 og 373, vil bustadene få støynivå over støygrensa Lden = 55 db. For dei aller mest utsette støy posisjonane for etappe 2 vil Fusavegen 363 og 373 få støynivå opp mot henholdsvis Lden = 58 db og Lden = 61 db. For å beskytte bustadene er det i driftsplanen lagt til grunn støyreduserande tiltak når boreriggen er i etappe 3 og nordlige del av etappe 2, og det samstundes er frisikt til bustadene. Driftstida vert redusert frå 07:00 19:00 til kl. 07:00 15:00. Dette reduserer støynivået til Lden med i underkant av 3 db Bebuarar i Fusavegen 363 og 373 varslast for eksempel 3 arbeidsdagar før arbeidet startar. Det skal i varselet oppgjevast arbeidstid, tidslengde på arbeidet og ansvarleg kontaktperson. Skuleferiar skal unngåast. Område for varsling er vist med raud skravur i figur 32 og går fram av støyanalysen. Knusing Knusing er ikkje ei impulsiv støykjelde og støyen er vurdert etter grenseverdi Lden=55 db for kvardagar og Lden=5 db for laurdagar. I uskjerma situasjon vil støygrensa gå gå ved ca 350 meter med føresetnader som er gjort i støyrapporten. Dette medfører at alle dei 14 støyømfintlege bygningane som er vist i figur 32 og i støyanalysen kan få overskriding om det er frisikt til dei. Det vert føresett støyskjerming ved hjelp av brotkantar eller støyvollar mot bustader i vest, nord og aust for å hindre frisikt. Med slik skjerming vil høgaste støynivå ved bustader ligge i området Lden=45-50 db for dagar med knusing. Støykote for Lden=55 db i 4 meters høgde over terreng er vist i figur 32 og går fram av støyrapporten. Vist støykote er ei omhyllingskurve for dei mest støyutsette plasseringane av knuseverket innanfor uttaksområdet. Pigging Pigghammar er ei impulsiv støykjelde. Sidan pigging vert gjort på dagar utan boring eller knusing må støygrensa skjerpast med 5 db. Pigging er berre aktuelt på kvardagar og støy frå pigging er vurdert etter støygrensa Lden=50 db. Ved pigging i utsette posisjonar vil ein få overskriding av støygrensa ved alle bustader som er markert i figur 32 og som går fram av støyrapporten. Pigging må derfor gjennomførast i godt skjerma posisjonar utan frisikt til bustader. Ved skjerma piggeposisjonar vil høgaste støynivå ved bustader på dagar med pigging ligge i området Lden=45-49 db. Støykote for Lden=50 db i 4 meters høgde over terreng er vist i figur 32 og går fram av støyrapporten. Vist støykote er ei omhyllingskurve for dei mest støyutsette piggeposisjonane innanfor uttaksområdet. Andre støykjelder Støysonekart viser at bustader nærast Fv 552 ligg i gul støysone frå vegtrafikk. Støyen frå masseuttaket vil avgrense seg til nokre månader i året. Sumstøy frå vegtrafikk og masseuttak er derfor ikkje vurdert som aktuell i denne saka. Driftstider og føresetnader for drift er tatt inn som del av forslag til driftsplan som skal sikre eit forsvarleg uttak innanfor området og med omsyn til omgjevnadene. Det er innanfor planområdet berekna eit totalt uttaksvolum på ca m 3. Med eit årleg uttak på ca m 3 avhengig av marknaden vil uttaksperioden vere på ca 40. år. Gjennomført støyvurdering tek derfor omsyn til framskriven situasjon og vil ikkje vere representativ for heile uttaksperioden. Skog i regulert 9 102

103 vegetasjonsbelte er i regleringsføresegnene sikra mot hogst. Skog som ligg utanfor planområdet er ikkje medrekna som støyskjerming, dette for å ikkje legge føringar på eventuell framtidig skogsdrift. Drift, brotkantar, plassering av maskiner og i kva grad terrenget vil skjerme for støykjeldene vil variere gjennom heile perioden med uttak. Det er derfor ikkje mogleg å berekne den eksakte støybelastinga som drifta vil påføre omgjevnadene. Det er i støyanalysen teke omsyn til dette ved å gjere konservative berekningar som ikkje skal underestimere støyen. For ytterlegar informasjon om gjennomførte berekningar ver det vist til vedlagt støyrapport. Støyrapporten konkluderer med at når boreriggen er i etappeområde 3 og nordlege del av etappeområde 2 og det samtidig er frisikt til oppgjevne bustader, vil desse få støynivå over støygrensa Lden=55 db. Støysituasjonen er vurdert som tilfredsstillande sidan dette berre gjeld nokre dagar i året, overskridinga er liten og at det vert gjort tiltak i form av reduksjon i driftsperioden til 8 timars dag og varsling av naboar. For dagar med knusing vil høgaste støynivå ved bustader ligge i området Lden=45-50 db. Støygrensa Lden=55 db for kvardagar vert tilfredsstilt om brotkantar og støyvollar vert nytta og som hindrar frisikt frå øvste del av knusaren og til bustadene. Dagar med pigging vil gi støynivå ved bustader i området Lden=45-49 db. Pigging må utførast i godt skjerma posisjonar, for eksempel bak vollar ved knusaren. For laurdagar vert det tillat drift med gravemaskin og transport. Det kan knusst eller borast inntil 3 timar, ved bruk av brotkant eller voll som skjerming mot bustader

104 Figur 5: Støykart som viser omhyllingskurver for gul støysone og råka bustader

105 4.3 Opprydding og sikring under drift For å ivareta sikkerheita i området, både for dei som driftar uttaket og for andre menneske og dyr som ferdast i området, vil det under drifta gjennomførast kontinuerlig sikring og opprydding i og rundt driftsområdet. Frå etablerte driftsflater vil endeleg vegg i dagbrotet verte ei avtrapping opp mot uttaksgrensa med vertikale pallar og horisontale hyller. Pallhøgda er sett til 12 meter høgde med ei hyllebredde på 10 meter. Dette vil gi ein avsluttande veggvinkel på ca. 51º. For avslutning av uttaksområdet mot terreng, er Direktoratet for mineralforvaltning sine anbefalte verdiar for endeleg vegg i steinuttak lagt til grunn. Anbefalt veggvinkel skal ligge mellom º. Avdekkingsmassar vil bli lagra i området for bruk av tilbakeføring og revegetering av uttaksområdet. Med gjennomsnittleg toppdekke på 0,2 vil dette utgjere ca 6500 m 3. Det skal settast opp sikringsgjerde langs etablert pallsystem i driftsperioden og fram til permanent sikring/tilfylte pallar ligg føre. Uttaksområdet blir sikra med gjerde og skilt langs øvre brotkant etter kvart som denne vert sprengt ut, for å unngå ulykker og hindre ukontrollert tilkomst av dyr og menneske. Tilkomstveg vil sikrast med bom, som vil være låst når det ikkje er aktivitet i området. Ved tilkomst vil det bli sett opp skilt med varsel om uttaksdrifta i området. Figur 6: 3D-modell av ferdig uttaksområde

106 5 Omsyn til natur og omgjevnader Driftsområdet ligg i nærleiken til etablert busetnad og Fv 552 som må takast omsyn til under drifta av steinuttaket. Drifta av Berge Naturstein vil følgje Forurensingsforskriftens kapittel 30 «Forurensinger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel», som bl.a. regulerer forhold angåande støy, støv og utslepp til vatn. Det vil bli behaldt så mykje skjermande vegetasjon som mulig omkring driftsområdet. Vegetasjonsbeltet består hovudsakeleg av furudominert skog som vil skjerme uttaksområdet under drift, samt redusere innsyn til endringane av landskapet etter ferdig uttak. Vegetasjonsbeltet vil også bidra til å skjerme for spreiing av støv i uttaksfasane. Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminner eller nyare tids kulturminne innanfor uttaksområdet. Det er ikkje registrert utvalde naturtypar eller artar oppført på raudlista i eller i nærleiken til driftsområdet. Forhold knytt til støy er skildra under kap Plan for opprydding og sikring etter ferdig drift Etter ferdig uttak vil området settast i stand i samsvar med reguleringsføresegnene. På noverande tidspunkt er ikkje etterbruk av området fastsett og reguleringsplanen regulerer området til steinbrudd og masseuttak. Etter ferdig uttak er området planlagt tilbakeført til skrinn furuskog. Etter ferdigstilt drift vil maskiner og utstyr som ikkje skal nyttast til istandsetting av området bli fjerna. Brotveggar vil bli reinska og skrotmassar vil bli lagt mot steinuttakets veggar og pallar. Tilbakefyllinga vil bli avslutta med ein naturleg og avrunda utforming mot eksisterande terreng. Dei mest finkorna massane vert lagt øvst for å betre forholda for vegetasjonsetablering. Etter at tilbakeføring og terrengutforming er ferdig, vert avdekkingsmassar lagt laust tilbake i lag på minimum 10 cm. Lagra avdekkingsmassar vil bli fordelt ut på arealet som har blitt nytta til drifta, både på driveflater og på hyller. Dette vil sikre naturleg revegetering ved bruk av eksisterande frøbank. Arbeidet med terrengforming og revegetering startar umiddelbart etter at uttaket er avslutta og skal seinast innan 2 år etter avslutta uttak vere ferdig rydda og sett i stand. Det vil bli gjort ein generell opprydding innanfor driftsområdet etter at drifta er avslutta. Alle tekniske installasjonar og anna utstyr vil bli fjerna. For varig sikring av utsette område der det er gjennomført uttak vil det bli etablert tilfylling av terreng, stengsel ved bruk av overskotsstein og det vil vere aktuelt å føre opp sikringsgjerde med merking om det er områder som medfører fare for fall. Driftsvegar som skal oppretthaldast for drifta på garden vil bli skilta

107 7 Vedlegg a) Oversiktskart 1: b) Eigedomskart 1:5 000 c) Uttakskart 1 Dagens situasjon og plan for etappe 1 d) Uttakskart 2 Ferdig etappe 1 og plan for etappe 2 e) Uttakskart 3 Ferdig etappe 2 og plan for etappe 3 f) Uttakskart 4 Ferdig etappe 3 g) Avslutningsplan h) Snitt A D i) Snitt E H j) Snitt I J k) Støyvurdering, Berge Naturstein, Sweco, revidert

108 314000, , , , ,000000!( , , , , , Fusa Kommune!( Berge ± Naturstein DETALJREULERING FOR BERGE NATURSTEIN, gnr. 25 bnr. 1 mfl. Berge , Stad: Os Dato: Prosjekt.ansv.: OKD Prosj.nr.: A4 UTM 32 1: ,75 1,5 3 Km , , , , ,000000

109 109