Norges forskningsråd - tildelingsbrev 2011

Transkript

1 Norges forskningsråd Postboks 2700 St Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato Norges forskningsråd - tildelingsbrev INNLEDNING Nærings- og handelsdepartementet viser til budsjettforslaget for 2011 i Prop. 1 S ( ), Stortingets innstilling Innst. 8 S ( ) og Stortingets budsjettvedtak av 15. desember Det vises videre til oversendelse av foreløpig tildelingsbrev og påfølgende dialog. Nærings- og handelsdepartementet meddeler med dette de forutsetninger og krav som gjelder for departementets bevilgninger til Norges forskningsråd i OVERORDNEDE PRIORITERINGER OG FØRINGER FOR 2011 Bevilgningene til forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i Norge. Det er en langsiktig målsetting at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre tre pst. av BNP, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. I St. meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge legger regjeringen til grunn at bærekraft skal være gjennomgående i innovasjonspolitikken og i det offentlige virkemiddelapparatets arbeid: - Økonomisk ved å stimulere til prosjekter som gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bæreevne i næringslivet over hele landet. - Miljømessig ved å prioritere miljødimensjonen enda høyere innenfor utvalgte satsinger og sektorer. - Sosialt ved å ha samfunnsansvar som et tema i eget arbeid, men også ved å stimulere kunder til å ta samfunnsansvar. Postadresse Kontoradresse Telefon Forsknings- og Saksbehandler Postboks 8014 Dep Einar Gerhardsens plass innovasjonsavdelingen Renate Wiersholm 0030 Oslo Org no. Telefaks

2 Nærings- og handelsdepartementet prioriterer med sine bevilgninger til Forskningsrådet tiltak som skal bidra til å utløse mer forsknings- og utviklingsinvesteringer i norsk næringsliv, som skal bidra til å styrke bedriftenes kapasitet og evne til å ta i bruk forskningsog utviklingsresultater, og som skal bidra til å utvikle en forskningsinfrastruktur som styrker næringslivets konkurranseevne. For 2011 økes bevilgningene til næringsrelevant forskning gjennom Forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett med 30 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for Generelle forskningsvirkemidler rettet mot bredden av norsk næringsliv prioriteres. Samtidig styrkes og videreføres bevilgningene til næringsrelevant forskning på strategisk viktige og nasjonalt prioriterte områder, i tillegg til en styrking av de tekniskindustrielle instituttene som Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig arenadepartement for. Det vises videre til overordnede prioriteringer som fremkommer i omtalen av programkategori 17.20, s i Nærings- og handelsdepartementets Prop. 1 S ( ). 3. JUSTERINGER I TILDELINGSBREV OG MÅLSTRUKTUR I 2011 De siste årene har de ulike departementene, i samarbeid med Forskningsrådet, arbeidet for å utarbeide et felles system for mål- og resultatstyring (MRS-system) for sine tildelinger til Forskningsrådet. Formålet er en større resultatfokusering for bevilgningene og et mer systematisk og helhetlig styringssystem for Forskningsrådet. Nærings- og handelsdepartementets tildelingsbrev for 2011 er justert for å ta hensyn til ovennevnte system. Det er likevel formulert tre nye hovedmål for Nærings- og handelsdepartementets tildeling til Forskningsrådet, og delmålene som anses relevante for tilskuddet anvendes under hvert av disse. Målene er konkretisert under punkt 4. Styringen vil i årene som kommer i mindre grad skje på grunnlag av aktiviteter og budsjettposter. Hovedmålene og delmålene skal ikke lengre knyttes direkte til budsjettildelingen med underposter under punkt 5, siden flere virkemidler/underposter kan bidra til oppnåelse av flere mål. Styringsparametrene og resultatindikatorene for departementets bevilgninger bygger på indikatorene i det felles MRS-systemet for Forskningsrådet. Dette er også i all hovedsak parametre som Forskningsrådet har rapportert på over flere år. Styringsparametrene omtales nærmere under punkt 4.4, under, og er nærmere spesifisert på indikatorer i vedlegg til tildelingsbrevet Rapporteringsliste over styringsparametre. 4. MÅL, STYRINGSPARAMETRE OG RAPPORTERINGSKRAV FOR NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTETS TILDELING TIL FORSKNINGSRÅDET I Hovedmålsetting Regjeringens næringspolitikk har som mål å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i Norge. Den overordnede målsettingen for Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til Side 2

3 Forskningsrådet er at midlene gjennom utvikling av stadig et mer kunnskapsbasert næringsliv skal bidra til å nå dette målet. Kunnskapsutvikling, herunder forskning, teknologiutvikling og innovasjon, er av stor betydning for verdiskaping og økonomisk utvikling. Et mer kunnskapsintensivt næringsliv som evner å absorbere og ta i bruk resultater fra andres forskning og utvikling vil styrke norsk næringslivs konkurranseevne. 4.2 Mål i felles MRS-system Den felles målstrukturen som er utarbeidet for departementenes tildelinger til Forskningsrådet vektlegger økt kvalitet og kapasitet, ressursutnyttelse og arbeidsdeling, samt utnyttelse av forskningsresultatene. Dette presiseres av en rekke delmål under hvert av hovedmålene. Det er et overordnet hovedmål at Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse. Det er derfor en målsetting om at Forskningsrådet skal bidra til: Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet. Mål 2: God ressursutnyttelse og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet. Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet. Det vises for øvrig til henholdsvis Prop. 1 S ( ) og tildelingsbrev for 2011 fra Kunnskapsdepartementet for nærmere omtale av felles mål og delmål, og om krav til rapportering på disse i Forskningsrådets årsrapport. 4.3 Mål og forventninger for Nærings- og handelsdepartementets tildeling 2011 For Nærings- og handelsdepartementets formål med tilskuddet til Forskningsrådet er MRSsystemet anvendt med tanke på forhold som er særlig relevante for departementets bevilgninger. Departementet har derfor, i samråd med Forskningsrådet, konkretisert de delmål som ansees som særlig viktige, og utviklet egne hovedmål. Følgende tre hovedmål er utviklet av de felles hovedmålene, og gjelder for Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger til Forskningsrådet for 2011: Mål 1: Økt forskning og utvikling i og for norsk næringsliv Mål 2: God ressursutnyttelse og bedre samhandling i forskningssystemet Mål 3: Styrket forskingsformidling og innovasjon ved økt kommersialisering av forskningsresultater Til hvert av hovedmålene er det presisert hvilke delmål fra det felles MRS-systemet som gjelder. Disse er omtalt nærmere under. Mål 1: Økt forskning og utvikling i og for norsk næringsliv Side 3

4 Delmål 1.1: Mer forskning i næringslivet. Både i bredde og spiss. (1.4 i fellessystemet) Forskningsrådet skal bidra til å utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv gjennom bruk av relevante virkemidler. Forskningsrådet skal legge vekt på at midlene utløser økt FoUinnsats i næringslivet. Midlene skal bidra til utvikling og gjennomføring av forskningsprosjekter med høy samfunnsøkonomisk avkastning som ellers ikke ville blitt realisert, eller som ville blitt realisert i et mindre omfang eller over lengre tid. Forskningsrådet skal også arbeide for å utvikle et forskningssystem som ivaretar bedrifters behov for forskningstjenester, forskningskapasitet og kompetanse som næringslivet ikke selv er i stand til å mobilisere. Delmål 1.2: Styrket utbytte fra internasjonalt forskningssamarbeid. (1.6. i fellessystemet) Forskningsrådet skal fremme internasjonalt forskningssamarbeid og legge vekt på at norsk forskning eksponeres mot internasjonal forskning av høy kvalitet. Norske forskningsmiljøer må samarbeide og utfordres av sterke forskningsmiljøer internasjonalt. Mål 2: God ressursutnyttelse og bedre samhandling i forskningssystemet Delmål 2.1: God sammenheng mellom nasjonal forskningsinnsats og internasjonalt forskningssamarbeid. (2.1 i fellessystemet) Forskningsrådet skal vurdere hvordan nasjonale prioriteringer kan styrkes og utvikles i lys av internasjonal forskning og muligheten for bilateralt og multilateralt forskningssamarbeid. Mål 3: Styrket forskingsformidling og innovasjon ved økt kommersialisering av forskningsresultater Delmål 3.1: God og tilpasset forskningsformidling til offentlig forvaltning og allmennhet og gode læringsarenaer mellom foretak, institutter, UH-sektoren, helseforetakene og offentlig forvaltning. (3.1 i fellessystemet) Forskningsrådet skal skape møteplasser og bidra til at det bygges og vedlikeholdes nettverk i og mellom offentlig og privat virksomhet. Departementet vektlegger særlig tiltak som skal styrke kontakten mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner. Delmål 3.2: Styrket kommersialisering av forskningsresultater og økt innovasjonsevne og -takt i næringsliv og offentlig sektor. (3.2 i fellessystemet) Departementet legger vekt på at midlene benyttes til tiltak som legger til rette for produkt- prosess- og tjenesteinnovasjon. Forskningsrådet skal i større grad enn tidligere vektlegge prosjektstøtte, og bruk av virkemidler for kommersialisering av forskningsresultater i tilknytning til eksisterende nasjonalt og internasjonalt næringsliv. 4.4 Styringsparametre og rapporteringskrav En detaljert oversikt over rapportering på styringsparametre med indikatorer knyttet til delmålene er angitt i vedlegg 1. Disse er i all hovedsak en videreføring av parametere og indikatorer som er benyttet de senere år. Videreføringen gjør det mulig å se utvikling over tid. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2011 legge følgende styringsparametre til grunn for måloppnåelse innenfor de forskjellige underpostene som inngår i punkt 5 knyttet til budsjettildeling for de enkelte programmer og virkemidler: - Beskrivende om støtten (bevilgning, antall prosjekter og annet) - Utløsende effekt blant mottakerne (herunder prosjektenes finansieringskilder) - Målbare resultater (vitenskapelige resultater, patenter, lisenser og annet) - Kunnskapsspredning gjennom samspill (antall doktorgrader med næringsrelevans, andel internasjonale prosjekter og annet) Side 4

5 Forskningsrådet bes rapportere på styringsparametrene med indikatorer i egen årsrapport. I tillegg til rapportering på styringsparametrene og indikatorer, ber departementet om en utfyllende kvalitativ vurdering av bruken av midlene sett i forhold til de mål og delmål som er beskrevet i punkt 4.3. over. Departementet ber også Forskningsrådet vurdere utviklingen de siste årene sett i forhold til de ulike målene. Risikovurderinger Rapporteringene til departementet anses som en del av de løpende risikovurderinger som gjøres i Forskningsrådet, og som departementet bør orienteres om ved uakseptabel risiko knyttet til enkeltsaker. Risikovurderinger, og styring på bakgrunn av dette, skal skje innenfor et samlet rammeverk for styring og kontroll i Forskningsrådet: Omtale og vurdering av risiko, sannsynligheten for avvik, konsekvensen av dette og avvikets vesentlighet knyttet til virksomhetens måloppnåelse. Hvilken risiko som kan aksepteres. Her skal det også sies noe om når aktiviteter skal iverksettes for å redusere avvik til et akseptabelt nivå. Identifikasjon og valg av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme. Dette dreier seg om Forskningsrådets egne risikovurderinger. Vurderingene og utviklingen gjennom året må ses i forhold til MRS-systemet som ligger til grunn for departementets tildelinger og bør videreutvikles sett i forhold til dette. I årsrapporten og styringsmøter/budsjettmøter skal Forskningsrådet redegjøre for risikovurderinger og hvordan disse ligger til grunn for styringstiltak. 5. NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTETS BUDSJETTILDELING TIL FORSKNINGSRÅDET I Bevilgning For 2011 er den samlede bevilgning over Kap 920 Norges forskningsråd, post 50, over Nærings- og handelsdepartementets budsjett på mill. kroner. Midlene fordeles som følger på underposter: Kap 920 Norges forskningsråd Underpost Betegnelse (i kr) 50.1 Programmer Institutter og annen infrastruktur Kommersialisering og nettverkstiltak Internasjonalt samarbeid Andre tiltak Sum Fullmakt Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 144 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VI, 1 i St.prp. nr. 9 ( ). Inntil 107,5 mill. kroner av bevilgningen for 2011 forutsettes å dekke Side 5

6 tilsagnsfullmakten for Av tilsagnsfullmakten er videre 36,5 mill. kroner knyttet til Haldenprosjektet. 5.3 Bevilgningskontroll Budsjettbevilgningene skal disponeres i samsvar med forutsetningene i budsjettproposisjonen, budsjettinnstillingen og Stortingets vedtak for 2011, som omtalt over i punkt 1. Departementene og Riksrevisjonen kan til enhver tid be om innsyn i bruken av midlene. 5.4 Underpost 50.1 Programmer Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger: Kap./post Sektor (i kr) Programmer Fordeling 2011 Generelle virkemidler Brukerstyrt innovasjonsarena Nærings-ph.d Tematiske virkemidler Maritim og offshore Gassmaks Matprogrammet Store programmer Sum programmer Brukerstyrt innovasjonsarena Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i bredden av norsk næringsliv, innenfor områder som ikke er dekket av tematiske programmer. BIA får en økning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett på 10 mill. kroner i 2011, noe som bidrar til en utlysningsrunde i Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at BIA bidrar til å legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping både på kort og lengre sikt. Det legges vekt på at BIA skal inneholde en balansert portefølje av kompetanseprosjekter og forskningsbaserte innovasjonsprosjekter, men der fordelingen mellom disse nødvendigvis vil måtte variere noe over tid. Departementet vil følge utviklingen i programmet nøye, blant annet når det gjelder utvikling i porteføljen mellom bransjer, små og mellomstore bedrifter, tjenesteytende næringer, samt midlenes utløsende effekt. Innenfor rammen av BIA videreføres satsingen på 20 mill. kroner til miljøteknologiprosjekter, og som en oppfølging av Klimaforliket videreføres satsingen på 17 mill. kroner til prosjekter innenfor områdene fornybar energi og energieffektivisering. Side 6

7 Nærings-ph.d. Nærings ph.d.-ordningen tildeles 25 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i Midlene skal gå til stipender og administrasjons- og utviklingskostnader som tilsvarer Nærings- og handelsdepartementets andel av tilskuddet. Ordningen dekker kvalifiserte prosjekter innenfor alle fagfelt, også prosjekter som er relatert til entreprenørskap, og skal videreføres med de gjennomførte endringene som er gjort fra og med Maritim og offshore Avsetningene til Norges Forskningsråd innenfor maritim sektor skal bidra til å utvikle framtidens innovative og miljøvennlige løsninger. Regjeringens maritime strategi, Stø kurs, vil fortsatt være veiledende, med fokus på miljø, krevende miljøvennlige operasjoner, herunder operasjoner i nordområdene, og avansert transport og logistikk som satsningsområder. Det vises også til den maritime næringens forslag til en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi, Maritim 21, hvor næringen de kommende år særlig vil vektlegge prosjekter for LNG-drift og energieffektivisering. Innenfor Maroff-bevilgningen fra Nærings- og handelsdepartementet skal 6 mill. kroner gå til fornybar energi og/eller energieffektivisering som en oppfølging av Klimaforliket. Deler av midlene til Maroff skal videre bidra særskilt til samarbeid med ledende forsknings- og teknologiutviklingsmiljøer i andre land. I tillegg viderefører departementet bevilgningen til det tidligere RISIT 2-programmet, nå TRANSIKK, med kroner i Gassmaks Bevilgningen til Gassmaks skal bidra til utvikling av ny kunnskap og teknologiutvikling for derigjennom å bidra til økt innenlands verdiskaping på grunnlag av gassressursene. Departementet understreker betydningen av næringslivets deltakelse i programmet. Forskningsrådet bes om å rapportere særlig på dette området. Matprogrammet Matprogrammet har ansvar for nærings- og forvaltningsrettet forskning i hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon for landbruksbasert matproduksjon og sjømat. Næringsog handelsdepartementets bevilgning retter seg mot programmets mål om å styrke innovasjon for økt konkurransedyktighet, verdiskaping og markedsorientering i norsk matproduksjon. Tilskuddet på 10,15 mill. kroner i 2011 kroner skal utelukkende gå til brukerstyrte innovasjonsprosjekter med bedrifter som kontraktspartner. Store programmer Nærings- og handelsdepartementet bidrar særlig til finansiering av Forskningsrådets store programmer Fuge, Nanomat, Renergi og Verdikt. Departementet understreker behovet for å styrke programmenes næringsorientering og betydningen av bedrifters medvirkning for å sikre kommersiell utnyttelse av forskningsresultatene fra programmene. De store programmene mottar samlet 167,5 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2011, en økning på 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett Økningen i 2011 skal gå til forskning og kommersialisering på feltet marin bioprospektering. I tråd med regjeringens strategi for marin bioprospektering skal forskning relatert til marin bioprospektering kanaliseres som en egen satsing innenfor Fugeprogrammet. Satsingen skal utformes i tett samspill med andre relevante programmer for å stimulere til næringsutvikling på feltet. Strategien har et nasjonalt perspektiv, samtidig som nordområdene står sentralt. Regjeringens ambisjon på feltet tilsier et samarbeid nasjonalt og Side 7

8 internasjonalt. Det femårige forskningsprosjektet mellom Universitetet i Tromsø, NTNU, SINTEF og Universitet i Umeå, som ble iverksatt i 2009 skal videreføres. Innenfor Nanomat-programmet videreføres øremerkingen på 18 mill. kroner til prosjekter innenfor områdene hydrogen, batterier, solenergi og annen fornybar energi. Forskningsrådet gis, i tråd med de overordnede målsettingene for departementets tildeling, mulighet til å fordele eventuelle frie midler mellom de store programmene som Nærings- og handelsdepartementet delfinansierer. Dersom det legges opp til større endringer i fordelingen mellom de aktuelle programmene bes det likevel om at dette avklares med departementet. Departementet legger til grunn at videre organisering og innretning av Forskningsrådets store satsinger, herunder arbeidet med nye satsinger på nanoteknologi og bioteknologi etter utløpet av Nanomat- og Fuge-programmene i 2011, tar utgangspunkt i de overordnede føringer som blir lagt i regjeringens varslede strategier på de generiske teknologiområdene. Mål og rapportering Det vises til målene for bevilgningen til Forskningsrådet, slik de fremkommer i punkt 4. Delmål 1.1 og 1.2 anses som mest relevante for denne underposten. Det sentrale målet med departementets midler er å utløse mer forskning i næringslivet. Forskningsrådet skal videre arbeide for styrket forskning på nasjonalt prioriterte områder, for styrket bredde av forskningsbasert innovasjon og konsentrasjon av ressurser rundt den beste og mest næringsrelevante forskningen. Departementet ber om rapportering med fokus på resultater og effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises til vedlagt vedlegg med styringsparametre som det skal rapporteres på. 5.5 Underpost 50.2 Institutter og annen infrastruktur Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger: Kap./Post Sektor (i kr) Institutter og annen infrastruktur Fordeling 2011 Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter Strategisk kompetansebygging og institusjonsstøtte Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak Sum institutter og annen infrastruktur Teknisk-industrielle institutter De teknisk-industrielle instituttenes primære oppgave er prosjektrettet oppdragsforskning for næringsliv og offentlig forvaltning på det naturvitenskapelige og teknologiske området. Hovedformålet med grunnbevilgningen er å bidra til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging i instituttene, slik at de styrkes som gode leverandører av anvendt forskning til næringsliv, offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig. Nærings- og handelsdepartementet er fra 2011 arenadepartement for de teknisk-industrielle instituttene. Fra 2009 ble det innført et nytt basisfinansieringssystem for forskningsinstituttene, jf. St.prp. nr. 1 ( ) fra Kunnskapsdepartementet. Retningslinjer for systemet er fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. desember Finansieringssystemet er fra og med 2011 slik at hele basisbevilgningen gis som en resultatbasert grunnbevilgning. Dette innebærer at strategiske instituttbevilgninger fra Side 8

9 departementer som ikke er arenadepartement er overført til ansvarlige arenadepartementer. For Nærings- og handelsdepartementet innebærer dette en rammeoverføring fra Olje- og energidepartementet på 11,238 mill. kroner for de teknisk-industrielle instituttene, og en rammeoverføring til Kunnskapsdepartementet på kroner for de samfunnsvitenskapelige instituttene. Dette medfører at Nærings- og handelsdepartementet fra og med 2011 ikke lenger vil ha bevilgninger til de samfunnsvitenskapelige instituttene. Avsetningen til grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene for 2011 inkluderer også en prisjustering av opprinnelig grunnbevilgning, samt innfasing av strategiske instituttsatsinger (SIP) fra Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. I lys av innfasingen av SIP-midlene i grunnbevilgningene, legger departementet opp til en gradvis utfasing av strategiske universitetsprogrammer (SUP) som eget virkemiddel. Det skal ikke gjennomføres nye utlysninger innenfor SUP. Avsetningen til strategiske universitetsprogrammer foreslås derfor redusert i Deler av tildelingene til det enkelte institutt skal være resultatbasert. Sentrale kriterier for tildeling av midler er kvalitet, relevans, internasjonalisering og samarbeid med universiteter og høyskoler. I tråd med dette videreføres ordningen med 10 pst. omfordeling av grunnbevilgningene på den teknisk-industrielle arenaen i Nærings- og handelsdepartementet forventer at Forskningsrådet ivaretar sitt strategiske ansvar for de teknisk-industrielle instituttene, og legger forholdene til rette for at de videreutvikler sin rolle som nasjonale kompetansesentra for næringslivsrelevant forskning i Norge. Forskningsrådet skal rapportere om resultater for de teknisk-industrielle instituttene i tråd med retningslinjene for ordningen, som omtalt over. Strategisk kompetansebygging på teknologiområder ved institutter og universiteter Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi og material- og nanoteknologi er teknologier med brede anvendelsesmuligheter. Forskningsrådet skal legge vekt på å mobilisere og integrere næringslivet i disse satsingene for å sikre framtidig verdiskaping og næringsmessig utnyttelse av resultatene av forskningsinnsatsen. Satsingene på de tre teknologiområdene skal videreføres på minst samme nivå som i Som en del av regjeringens satsing på miljøteknologi, herunder forslaget om opprettelsen av et nytt program for miljøteknologi for årene , skal det etableres et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor miljøteknologi. Det bevilges10 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2011 til et slikt senter. Midlene knyttes til utlysingen i Midlene forutsettes å komme i tillegg til generelle midler til SFIordningen via fondsavkastningen. Det avsettes videre 10 mill. kroner til Simula Research Laboratory i Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak Det avsettes totalt 96 mill. kroner til nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak i ,5 mill. kroner av bevilgningen går til nukleær virksomhet, der 36,5 mill. kroner går til Haldenprosjektet, 45,15 mill. til IFEs nukleære virksomhet og 4,85 mill. kroner til KLDRA Himdalen. Dette inkluderer så vel ordinære som ekstraordinære driftskostnader knyttet til Side 9

10 avfall fra uranrenseanlegget. I tillegg settes det av 1 mill. kroner til Euratoms avfallshåndterings- og strålevernprosjekter. Det forutsettes at Mox-forskningen ved Halden-prosjektet drives i henhold til Innst. S. nr. 126 ( ), hvor forskning på og testing av Mox-brensel utelukkende skal foretas i den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Når det gjelder øvrige infrastrukturtiltak videreføres støtten til Teknologirådet, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og de forskningsetiske komiteene på samme nivå som i Departementet vil i 2011 gjennomføre en evaluering av Teknologirådet. Mål og rapportering Det vises til målene for bevilgningen til Forskningsrådet slik de fremkommer i punkt 4. Delmål 1.1 og 3.1 anses som mest relevante for denne underposten. Forskningsrådet skal ivareta et strategisk ansvar for forskningsinstituttene, med tanke på å utvikle en hensiktsmessig dimensjonert og innrettet sektor som er relevant og nyttig for næringslivet, i tråd med overordnede forskningspolitiske målsetninger. Departementet ber om rapportering på resultater og effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises til vedlagt vedlegg med styringsparametre som det skal rapporteres på. 5.6 Underpost 50.3 Kommersialisering og nettverkstiltak Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger: Kap./Post Sektor (i kr) Kommersialisering og nettverkstiltak Fordeling 2011 Kommersialisering av forskningsresultater Virkemidler for regional FoU og innovasjon Sum kommersialisering og nettverkstiltak Kommersialisering av forskningsresultater Hovedmålet for programmet FORNY2020 er å bidra til økt verdiskaping ved å bringe forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner ut i markedet. Programmet skal skape vekst i nye og etablerte bedrifter ved å selektere og gi støtte til prosjekter med høy risiko og høy forventet samfunnsøkonomisk avkastning. Programmet skal videre stimulere til et profesjonelt, effektivt og spesialisert kommersialiseringsapparat tilknyttet offentlig finansierte forskningsmiljøer. For å oppnå dette anser Nærings- og handelsdepartementet det som viktig å fremme god arbeidsdeling og gode samarbeidsrelasjoner mellom kommersialiseringsaktører (TTO er), virkemiddelapparat og næringsliv. Med bakgrunn i evalueringen av programmet forventer departementet at Forskningsrådet, gjennom FORNY2020, tydeligere skiller mellom prosjektidéstøtte og støtte til aktørene, og at det nye programmet prioriterer prosjektfinansiering. Programmet skal bidra til økt profesjonalisering og spesialisering av kommersialiseringsaktørene, og det skal arbeides for å oppnå stordriftsfordeler. Forskningsrådet skal konsentrere verifiseringsstøtten om et færre antall prosjekter og sørge for en raskere avklaring av prosjektenes markeds- og vekstpotensial, og slik raskere kunne avslutte prosjekter uten tilstrekkelig potensial. Side 10

11 I forlengelsen av disse endringene skal Forskningsrådet gjennom FORNY2020 øke oppmerksomheten mot kommersialisering av forskningsresultater til eksisterende nasjonalt og internasjonalt næringsliv. Departementet legger til grunn at Forskningsrådet arbeider med å utvikle konkrete styringsparametre med indikatorer og resultatmål i tråd med de overordnede målene for programmet. Forskningsrådet bes om å gi en vurdering av FORNY2020 etter programmets første virkeår, på bakgrunn av de ovennevnte målene. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) VRI skal bidra til økt samspill og koordinering mellom næringsliv, forskning og regionale/nasjonale virkemidler. I forbindelse med opprettelsen av regionale forskningsfond er det viktig å få til et effektivt og strategisk samspill mellom fondene og øvrige regionale virkemidlene på området. Det er også behov for nasjonal koordinering mellom aktivitetene i de ulike VRI-regionene og satsingene i de regionale forskningsfondene. I statsbudsjettet for 2011 er tilskuddet til VRI-programmet redusert med 4 mill. kroner. Med utgangspunkt i reduserte midler ønsker departementet å skjerme de næringsrettede samhandlingsprosjektene. Når det gjelder forskerprosjektene som programmet finansierer vil departementet peke på at innovasjonsforskning er ivaretatt både i instituttsektoren og ved universitetene, foruten andre aktiviteter i regi av Norges forskningsråd og det øvrige næringsrettede virkemiddelapparatet. Forskningsrådet bes derfor vurdere om aktivitetene under programmet på dette området kan reduseres. Nærings- og handelsdepartementet ber om en kortfattet rapport i 2011, etter at VRIprogrammet har vært aktivt siden I rapporten bør Forskningsrådet vurdere innholdet i samhandlingsprosjektene og innretningen av programmet i forhold til øvrige virkemidler. Mål og rapportering Det vises til målene for bevilgningen til Forskningsrådet slik de fremkommer i punkt 4. Delmål 1.1, 3.1 og 3.2 anses som mest relevante for denne underposten. Forskningsrådet skal arbeide for økt kommersialisering av forskningsresultater og økt innovasjonsevne- og takt i næringsliv og offentlig sektor, og arbeide for å sikre gode læringsarenaer. Departementet ber om rapportering med fokus på resultater og effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises til vedlagt vedlegg med styringsparametre som det skal rapporteres på. 5.7 Underpost 50.4 Internasjonalt samarbeid Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger: Kap./Post Sektor (i kr) Internasjonalt samarbeid Fordeling 2011 Internasjonale stimuleringstiltak Sum internasjonalt samarbeid Internasjonale stimuleringstiltak skal brukes til prosjektetableringstøtte, bilateralt forsknings- og teknologisamarbeid og deltagelse i multinasjonalt forskningssamarbeid. Departementet vil understreke betydningen av å stimulere til - og legge til rette for både Side 11

12 bilateralt og multilateralt forskningssamarbeid med relevante og fremragende forskningsmiljøer. Tilrettelegging for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og teknologiutvikling og bilateralt forskningssamarbeid med prioriterte land er hovedformålet med bevilgningen under denne posten. Forskningsrådet bes gjennomføre faste informasjonsog veiledningstiltak for potensielle norske søkere, bistå med hensiktsmessige økonomiske støtteordninger og arbeide med å styrke kontaktnettet overfor Kommisjonen og samarbeidslandene. Overfor EU legger departementet til grunn at Forskningsrådet bidrar til at norske posisjoner blir sikret god forankring i næringslivet og forskningsmiljøene bl.a. i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsprogrammer i de forskjellige programkomiteene og etter hvert forberedelsene til neste rammeprogram for forskning. Forskningsrådet bes avsette midler til EU-relaterte samarbeidsprogrammer. Det gjelder for Eurostars innen rammen av Eureka-samarbeidet og til AAL, hvor Europakommisjonen deltar finansielt i begge disse samarbeidstiltakene i henhold til Lisboa-traktatens artikkel 186, og videre innenfor JTIene (Joint Technology Initiatives) ARTEMIS og ENIAC, i henhold til traktatens artikkel 187, hvor deltakelse forutsetter nasjonal medfinansiering. Departementet vil peke på behovet for å vurdere hvordan utfordringene knyttet til finansiering av et økende antall randsoneaktiviteter i EU skal behandles, da de og andre internasjonale aktiviteter fremover må sees i sammenheng med nasjonale programmer og prioriteringer. Forskningsrådet bes i sine budsjettrapporteringer fremvise hvordan de finansielle utfordringene fremkommer i de ulike programmene som overtar dette finansieringsansvaret. I 2010 ble det opprettet en ny stilling som nasjonal ekspert i Europakommisjonen i DG- Forskning (Directorate General Research), SMB-enheten. Den nasjonale finansieringen av stillingen på kroner skal i sin helhet dekkes innenfor bevilgningen til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett fra underpost 50.4 i Forskningsrådet skal arbeide målrettet for å styrke det næringsrettede forskningssamarbeidet på bilateralt nivå med land som er strategisk viktige for Norge. Dette omfatter særlig Nord- Amerika og utvalgte land i Asia. Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at eventuell medfinansiering fra departementets tilskudd til prosjekter under det nordiske toppforskningsinitiativet vil skje innenfor rammene av de relevante programmer i Forskningsrådet. Når det gjelder de internasjonale aktivitetene ser Nærings- og handelsdepartementet behov for at Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider om vurdering av deltakelse i, og eventuell finansiering av, europeiske forsknings- og innovasjonsinitiativer. Side 12

13 Mål og rapportering Det vises til målene for bevilgningen til Forskningsrådet slik de fremkommer i punkt 4. Delmål 1.1, 1.2 og 2.1 anses som mest relevante for denne underposten. Det sentrale målet for Forskningsrådet ved anvendelsen av departementets midler er å utløse mer forskning i næringslivet. Forskningsrådet skal videre bidra til god sammenheng mellom nasjonal forskningsinnsats og internasjonalt forskningssamarbeid, samt styrket utbytte fra internasjonalt forskningssamarbeid. Departementet ber om rapportering med fokus på resultater og effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises til vedlagt vedlegg med styringsparametre som det skal rapporteres på. 5.8 Underpost 50.5 Andre tiltak Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger: Kap./Post Sektor (i kr) Andre tiltak Fordeling 2011 Kompetansebygging Administrative støttetiltak Sum andre tiltak Kompetansebygging Departementet viderefører bevilgningene til tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget på områdene reiselivspolitikk, entreprenørskap og arbeidslivspolitikk. Det er gitt følgende øremerkinger fra Nærings- og handelsdepartementets bevilgning i 2011: Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken 4 mill. kroner Entreprenørskap 4 mill. kroner Arbeidslivsforskning 1,5 mill. kroner Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken er omtalt i regjeringens reiselivsstrategi fra 2007, Verdifulle opplevelser. Programmet skal fokusere på tre områder: Oppdatert og relevant reiselivsstatistikk, tilrettelegging for destinasjons- og bedriftsutvikling og bærekraftig reiseliv. Det er videre viktig at innsatsen rettet mot reiselivet fra underliggende etater og organisasjoner er koordinert. Forskningsrådet skal delta i den koordinerende gruppen av underliggende etater og virkemiddelaktører, ledet av Innovasjon Norge, som arbeider med reiselivsnæringen. Regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner kom i Som oppfølging av denne ble det etablert et nytt forskningsprogram om entreprenørskap og kvinner som entreprenører. Et bedret kunnskapsgrunnlag er viktig for å utvikle tiltak som kan fremme entreprenørskap, spesielt blant kvinner. Programmet har en varighet på fire-fem år og hadde oppstart i januar Departementet bidrar videre til forskning om arbeidsliv som er forankret i Forskningsrådet med 1,5 mill. kroner i Side 13

14 Forskningsrådet mottok bevilgninger fra og med 2006 til et fireårig program for forskning, innovasjon og vekst (Vekstforsk). Departementets forpliktelser overfor Forskningsrådet ble fullført med bevilgningen for 2009, men grunnet utsatt utlysning av programmet løper det videre til Departementet ber Forskningsrådet i 2011 gi en foreløpig oppsummering av faglige resultater og øvrige erfaringer med vurderinger fra programmet. Administrative støttetiltak Midlene på underpost 50.5 skal videre gå til administrasjon av Skattefunn-ordningen, informasjonstiltak, forskningsdokumentasjon med mer. Departementet viser her til at Norsk Designråd, Innovasjon Norge og Forskningsrådet i 2009 kom til enighet om at Forskningsrådet overtar Innovasjon Norges rolle som administrator og utbetaler av prosjektmidler til Design Pilot-prosjekter under Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Nærings- og handelsdepartementet legger fortsatt til grunn at Forskningsrådet får dekket sine administrative kostnader tilknyttet dette oppdraget av de prosjektmidler som Designrådet overfører til Forskningsrådet. Mål og rapportering Det vises til målene for bevilgningen til Forskningsrådet slik de fremkommer i punkt 4. Midlene fra departementet skal bidra til styrket forskning i tråd med sektorens og forvaltningens kunnskapsbehov, til å utløse mer forskning i næringslivet og til god og tilpasset forskningsformidling til forvaltning og allmennhet. Departementet ber om en kvalitativ vurdering av bruken av midlene på denne underposten. For Skattefunn-ordningen leveres egen, årlig rapport. 6. SEKTOROVERGRIPENDE FØRINGER Nærings- og handelsdepartementet forutsetter at Forskningsrådet følger visse føringer som ikke er knyttet direkte til MRS-styring og oppfølgning og konkrete budsjettbevilgninger. Departementet ber om en kvalitativ vurdering av og rapportering på hvordan de sektorovergripende føringene, omtalt under, er håndtert i Samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA er de sentrale aktørene i det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet, og skal alle bidra til økt innovasjon i norsk næringsliv. Det er viktig at disse samarbeider på en god måte gjennom koordinerte strategier og virkemidler, og avklarte roller utad mot næringslivet og regionale samarbeidspartnere. Av hensyn til brukerne er det viktig at virksomhetene samarbeider nært om utvikling og drift av tiltak som berører alle de tre virksomhetenes arbeidsområder. Nærings- og handelsdepartementet vil understreke betydningen av at Forskningsrådet særlig samarbeider med Innovasjon Norge, bl.a. på områder knyttet til internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid, oppfølging av regjeringens teknologistrategier, maritim utvikling og kommersialisering av forskningsresultater. Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet lanserte i 2007 en femårig satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. I St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge ble satsingen på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren utvidet til ti år, under forutsetning av en positiv halvveisevaluering. Forskningsdrevet innovasjon ble samtidig inkludert i satsingen. Side 14

15 Departementet legger til grunn at satsingen fortsatt følges opp gjennom samarbeidsavtalen fra 2008 mellom de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge, InnoMed og Norges forskningsråd. I samme stortingsmelding er det også lagt opp til å styrke kompetansen om immaterielle rettigheter, både i norsk næringsliv og i det offentlige virkemiddelapparatet. Kunnskap om sikring av den kommersielle utnyttelsen av forskningsresultater, kan være avgjørende for mulighetene for å utvikle lønnsomme innovasjoner av forskningsresultater. Nærings- og handelsdepartementet forventer at Forskningsrådet har en god praksis for håndtering av og veiledning om immaterielle rettigheter knyttet til forskningsprosjekter som mottar støtte. Forskningsrådet må ha en løpende vurdering av eget kompetansebehov og behovet for eksterne tjenesteytelser på dette området. Samarbeid med bl.a. med Patentstyret er viktig. Departementet vektlegger videre et godt samarbeid mellom Norsk Romsenter og Forskningsrådet. Satsingen på romvirksomhet inngår i regjeringens nordområdepolitikk. 6.2 Styrking av miljøteknologi Regjeringen vil legge frem en nasjonal strategi for miljøteknologi i 2011, og det er allerede tatt flere initiativer som har til hensikt å dreie de offentlige virkemidlene i en mer miljøorientert retning. Regjeringen varslet bl.a. i forbindelse med revidert budsjett 2010 et nytt program for kommersialisering av miljøteknologi, med en ramme på 500 mill. kroner i perioden Programmet gir en satsing på 167 mill. kroner i 2011, der hoveddelen bevilges til den etablerte ordningen for miljøteknologi under Innovasjon Norge. Videre ble det avsatt 10 mill. kroner til styrkingen av miljøteknologi innenfor ordningen for Sentere for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som nevnt under punkt 5.5. Det vil bli opprettet et Programråd for miljøteknologi. Programrådet skal vurdere og gi anbefalinger om prioriteringer i ovennevnte program fra 2012, og stimulere til dialog og koordinering mellom de ulike virkemiddelaktørene, herunder koordinering av utlysninger og søknader mellom aktører. Det forventes at Forskningsrådet bidrar i oppfølgingen av strategien gjennom deltakelse i Programrådet. 6.3 Industrisamarbeid og gjenkjøp Industrisamarbeid og gjenkjøp i forbindelse med materiellanskaffelser til Forsvaret er prioritert av regjeringen. Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet samarbeider blant annet med sikte på å oppnå gjenkjøpsprosjekter som gir muligheter for teknologisk og industriell utvikling i norsk forsvarsrelatert næringsliv. Forskningsrådet vil gjennom sine ordinære virkemidler kunne bidra til å fremme industrielt samarbeid i forbindelse med forsvarsanskaffelser. Innovasjon Norge har en koordinerende funksjon i virkemiddelapparatet på dette feltet. 6.4 Kvinner som målgruppe Regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner fra 2008 har som mål at andelen kvinner blant nye entreprenører innen 2013 skal være minst 40 pst. Departementet ber Forskningsrådet arbeide for en økt kvinneandel innenfor programmer og tjenester. Forskningsrådet bes videre, i dialog med departementene, å framskaffe relevant statistikk på utviklingen i kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester. Side 15

16 6.5 Kommunikasjonsarbeid Forskningsrådets kommunikasjonsarbeid skal bidra til å synliggjøre gode forskningsresultater og få fram forskningens betydning for næringsutvikling og verdiskaping. Departementet er opptatt av at Forskningsrådet har god kompetanse og rutiner for håndtering av presse og media. Nærings- og handelsdepartementet har forventinger til at Forskningsrådet, i samarbeid med offentlig finansierte forskningsmiljøer og departementet, utvikler god informasjon om forskningen gjennom ulike former for møteplasser. Nærings- og handelsdepartementet vil videreføre samarbeidet med Forskningsrådet på kommunikasjonssiden, og bl.a. avholde halvårlige møter med sikte på erfaringsutveksling og planlegging av aktuelle kommunikasjonstiltak. 6.6 EØS-avtalens statsstøtteregelverk Forskningsrådet skal sørge for at utbetaling av tilskudd til foretak (som omfattes av bestemmelsene om statsstøtte i EØS-avtalens artikkel 61), og rapportering av slik utbetaling i etterkant, skjer i samsvar med EFTA sitt overvåkingsorgan ESAs gjeldende retningslinjer for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon (eller hvis relevant andre retningslinjer, gruppeunntak, reglene for bagatellmessig støtte og for tjenester av allmennøkonomisk interesse). Spesielt viktig er det at Forskningsrådet sannsynliggjør at utbetalt støtte har den nødvendige insentiveffekt og at støtten oppfyller kravet til proporsjonalitet. Når det gjelder insentiveffekt vises til kravet om at FoU-aktiviteten, for å være støtteberettiget (dette kravet gjelder tilskuddsordninger, og omfatter derfor ikke skatteinsentivordninger som Skattefunn) ikke skal være påbegynt før søknad om støtte er sendt inn. Utover dette vises det til særskilte krav til rapportering om insentiveffekt i forbindelse med støtte til store foretak. Kravet til proporsjonalitet innebærer at det kun skal utbetales så mye støtte (støtteintensitet) som strengt tatt er nødvendig for at støtten skal utløse ønsket insentiveffekt. Det vises videre til veilederen EØS-avtalens regler om offentlig støtte fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som ligger på departementets hjemmesider. 7. OPPDRAGSLISTE Nedenfor følger en oversikt som viser områder og oppfølgingspunkter der departementet forventer tilbakemelding fra Forskningsrådet. Leveranse Tidsfrist/milepæler Kommersialisering og nettverkstiltak Rapport om VRI-programmet 1. august 2011 Andre tiltak Årsrapport for administrasjon av Skattefunn 1. mai 2011 Vurdering av Vekstforsk-programmet 1. oktober RAPPORTERING Forskningsrådet skal legge vekt på presis rapportering sett i forhold til tildelingsbrevet, og sørge for å varsle departementet snarest mulig dersom forventet ambisjonsnivå eller Side 16

17 tidsfrister ikke kan overholdes. Den skriftlige rapporteringen skal suppleres med muntlig orientering om utviklingen i prosjektporteføljen på ulike møter. Det vises for øvrig til krav til rapportering knyttet til måloppnåelse og disponering av bevilgninger i punkt 4 og 5 ovenfor. 8.1 Oversikt over leveranser Leveranse Tidsfrist Mottakere Årsrapport mai 2011 Departementene Årsmelding mai 2011 Departementene Endelig årsmelding med Riksrevisjonens avsluttende 15. juli 2011 Departementene revisjonsbrev Disponering av tilsagnsfullmakter 1. februar 2011 Tilsagnsdepartementene Avviksrapport for 1. halvår august 2011 Departementene Avviksrapport for mars 2012 Departementene 8.2 Årsrapport Årsrapporten for 2010 skal oversendes departementene innen 1. mai Kopi av rapporten skal også sendes Kunnskapsdepartementet i elektronisk form. 8.3 Årsmelding Departementene ber Forskningsrådet om å sende årsmelding for 2010 inkludert regnskap og hovedstyrets beretning innen 1. mai Endelig årsmelding med Riksrevisjonens avsluttende revisjonsbrev sendes departementene innen 15. juli Tilsagnsfullmakter Det skal i regnskapsavslutningen rapporteres om disponeringen av tilsagnsfullmakter. Rapporteringen skal vise at tilsagnene er holdt innenfor fullmaktenes ramme og forutsetninger. I statsregnskapet skal departementene sende inn oppgaver over utnyttelsen av tilsagnsfullmakter. Departementene som benytter tilsagnsfullmakt ber om at Forskningsrådet innen 1. februar hvert år oversender informasjon som viser hvor mye av tilsagnsfullmakten for foregående år som er bundet opp. 8.5 Avviksrapportering Departementene ber om halvårlige rapporter om eventuelle vesentlige avvik i forhold til vedtatte planer eller tildelingsbrev. Avviksrapportene skal rettes inn mot de mål og resultatkrav som er angitt i tildelingsbrevene. Forskningsrådet skal videre fremme forslag om mulige korrigerende tiltak, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt Avviksrapportene skal foreligge 20. mars med status per 31. desember foregående år og 20. august 2011 med status per 30. juni samme år. Avviksrapporten for første halvår skal inkludere et anslag for forventet overføring til neste år. Forskningsrådet skal gi begrunnelser for overføringer av ubrukte midler fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett fra et år til et annet brutt ned på ulike virkemidler, samt overbudsjetteringer som vil gjelde årene fremover. 8.6 Evalueringer Forskningsrådet bes rapportere om avsluttede og igangsatte evalueringer. Side 17

18 9. OVERSENDELSE AV BUDSJETTDOKUMENTER 9.1 Forskningsrådets budsjett for 2011 Departementene ber om at Forskningsrådet oversender vedtatt budsjett for 2011 innen 1. mars Budsjettet skal inneholde en redegjørelse for hvordan Forskningsrådet vil følge opp prioriteringer som er gitt i Prop. 1 S ( ), samt i departementenes tildelingsbrev. Forskningsrådet skal redegjøre for endringer sammenlignet med budsjettforslaget. I budsjettet skal det avslutningsvis gis en departementsvis oversikt over endelig fordeling av tildelt budsjettramme på program/aktivitetsnivå. Oversikten må gi informasjon om de ulike programmenes totale budsjettramme samt vise hvor stor andel hvert departement har i de ulike programmene. Departementene ber om at det lages et vedlegg som viser oversikt over alle aktiviteters budsjett for 2011, forslag til budsjett for 2012 og disponibelt budsjett 2012 (som inkluderer overføringer fra tidligere år), jf. vedlegg 2 i Forskningsrådets budsjett for Budsjettforslag for 2012 Departementene ber Forskningsrådet utarbeide budsjettforslag for 2012 innen 1. mars Krav til utforming meddeles i eget bestillingsbrev. 10. DIALOG OG PLANLAGTE MØTER I 2011 avholdes det møter for å drøfte årsrapporten for 2010 (styringsmøte), halvårsrapport for 2011 og tildelingsbrev for 2012 (styringsmøte). Forslag til møteplan på måned: Møte Dato Styringsmøte 1/2011 Juni 2011 Møte om halvårsrapport August 2011 Styringsmøte 2/2011 Desember 2011 Med hilsen Kjerstin Spjøtvoll (e.f.) ekspedisjonssjef Kjetil K. Jåsund avdelingsdirektør Side 18

19 Kopi: Riksrevisjonen Kunnskapsdepartementet Olje- og energidepartementet Landbruks- og matdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet Samferdselsdepartementet Innovasjon Norge SIVA Patentstyret Vedlegg 1 Side 19

20 Vedlegg til tildelingsbrev til Forskningsrådet 2011 Rapporteringsliste over styringsparametre Mål 1: Økt forskning og utvikling i næringslivet Beskrivende om støtten Utviklingen i prosjektporteføljen Utløsende effekt blant mottakerne Samlet prosjektstørrelse Utløsende effekt Målbare resultater Forskningsproduksjon Kommersialisering Kunnskapsspredning gjennom samspill Doktorgrader Internasjonal deltakelse Delmål: 1.1 Mer forskning i næringslivet. Både i bredden og spiss 1.2 Styrket utbytte fra internasjonalt forskningssamarbeid STATISTIKK PÅ INNSATSFAKTORER Bevilgning til Brukerstyrt FoU (mill kr) fordelt på program Antall prosjekter støttet fordelt på BIP og KMB fordelt på program Antall nyoppstartede BIP og KMB og bevilgninger til disse Antall prosjekter støttet fordelt på BIP og KMB fordelt på program Utvikling i samlet prosjektstøtte (fordelt offentlige/private midler) Utvikling i næringslivets investeringer i BIP og KMB ift. Forskningsrådets bevilgninger Utvikling i antall nærings-ph.d. fordelt på program, BIP og KMB Antall norske deltagerbedrifter og antall norske og utenlandske deltakere/virksomheter totalt sett i programmene (- herav SMB) Antall norske bedrifter som får støtte, inkl. SMB er Antall kontraktspartnere fordelt på norske og utenlandske Prosjektvolum og antall prosjekter støttet innenfor miljøteknologi, fornybar energi og energieffektivisering i relevante programmer RAPPORTERINGSINDIKATORER Prosjektenes finansieringskilder - Forskningsrådets støtte/private midler/andre offentlige midler Antall/andel nye kontraktspartnere Vitenskapelige resultater: Artikler/Rapporter/foredrag/bøker Næringslivsresultater: Antall nye: - prosesser/produkter/tjenester - metoder (modeller, prototyper) - patenter/lisensavtaler Nyetableringer/nye forretningsområder Innføring av ny teknologi (i antall bedrifter) Kvalitativ vurdering av bruk av midler på internasjonalt samarbeid Antall dr.grader med næringslivsrelevans: antall stipendiater/årsverk/avlagte dr.grader fordelt på kjønn Nærings-ph.d.-stipendiater/årsverk/avlagte doktorgrader fordelt på bransje og kjønn Andel prosjekter med internasjonal deltagelse (herav EUREKAprosjekter, - herav EU-tilknyttede) Andel prosjekter med nettverk (min 2 deltagere) Andel prosjekter med bedriftsnettverk (min 2 bedrifter) Andel utenlandske deltakere i nettverk Innrapporterte FoU-investeringer i SkatteFUNN fra næringslivet Side 20