Oversendelse av studieplanendringer ved Geofysisk institutt. Mindre studieplanendringer for kommende vårsemester

Transkript

1 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Oversendelse av studieplanendringer ved Geofysisk institutt A) Bachelorprogram i klima, atmosfære og havfysikk og Masterprogram i meteorologi og oseanografi Mindre studieplanendringer for kommende vårsemester Sammendrag av saken Alle emnene på Geofysisk institutt har blitt gjennomgått i revisjonsprosessen og har blitt lagt inn i ny mal. Det er derfor gjerne blitt gjort endringer i flere kategorier, eller kategorier som har manglet er blitt lagt til. Alle emnebeskrivelsene vil derfor i sin helhet bli lagt inn igjen på nytt i FS. Vi har på denne bakgrunn valgt å kommentere for hvert emne i hvilke kategorier det er gjort enderinger. Endringer som fakultetet må følge opp i det videre arbeidet med studieplanarbeidet er markert med rødt i dette dokumentet. Emnekode Redaksjonelle endringer (F.eks. endret tekst i læringsutbytte, mål og innhold etc.) Realitetsendringer (F.eks. endret vurderingsform, overlapp, forkunnskapskrav) Semester for iverksetting av endringen(e) Merknad GEOF110 Våren 2018 GEOF211 Våren 2018 GEOF322 Vår 2018 Berre presisering av gyldighet. GEOF334 x Vår 2018 GEOF220 x x Våren 2018 GEOF321 x x Våren 2018 GEOF327 x x Våren Skifer semester etter våren 2018 og går høsten GEOF301 x x Vår 2018 GEOF336 x x Vår

2 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. GEOF338 x x Vår 2018 GEOF337 x Vår 2018 GEOF232 x x Vår 2018 Endringer i undervisningstilbudet kommende vårsemester GEOF110 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endringer av: «Navn», «Mål og innhold», «Læringsutbytte» og «Krav til studierett». «Arbeids- og undervisningsformer». Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF211 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er også endringer «Mål og innhold», «Læringsutbytte», «Arbeids- og undervisningsformer», Hjelpemiddel til eksamen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF220 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort en mindre endring av «Mål og innhold». Det er endring av «Læringsutbyttet», «Arbeids- og undervisningsformer» og «Obligatorisk undervisningsaktivitet». Kategoriene «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF232 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endringer under «Undervisningssemester», der setningen «Emnet går kun dersom nok studentar melder seg» er lagt til. Det gjort endring under «Læringsutbytte», «Arbeids- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet». Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF301 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endring under: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskaper», «Krav til studierett», «Arbeids.- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet» og «Vurderingsformer»: 2

3 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Godkjend oppmøte og oppgåver, (gyldig kun i semester dei vert godkjent». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen GEOF321 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endring under av «Navn» på både norsk og engelsk, «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Arbeids- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet», «Vurderingsformer»: Muntlig eksamen er endret til 40 minutter, ellers er vurderingsform uendret. Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF322 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endring under «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), «Arbeids- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet», «Vurderingsformer» er presisert at det berre er gyldig i semester med undervisning, og «Vurderingssemester». Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategorien «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF327 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endring av «Navn» på engelsk til «Atmospheric General Circulation», «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), «Arbeids- og undervisningsformer» og «Obligatorisk undervisningsaktivitet». Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF334 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort presiseringer under «Mål og innhald», endring av «Læringsutbyttet», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), «Arbeids- og undervisningsformer». Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF336 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort presiseringer under «Mål og innhald», endring av «Læringsutbyttet», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), «Arbeids- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet» og Vurderingsform. Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. 3

4 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. GEOF337 Emnet er oppdatert i forhold til gjeldende mal. Det er gjort presisering under «Undervisningssemester» ved at det er lagt til «emnet går kun om nok studentar melder seg». Det er gjort endring av «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskaper», «Arbeids- og undervisningsformer». Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategorien «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF338 Emnet er oppdatert i forhold til gjeldende mal. Det er gjort endringer av «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), ««Arbeids- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet», «Vurderingsformer». Kategoriene «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. Store studieplanendringer Sammendrag av saken Endringer av studieprogrammet Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk, Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi fram til høsten 2018 Sammendrag av endringene Teksten under Mål og innhald og Læringsutbytte er endret i forbindelse med revisjonen for å oppfylle nye krav til formuleringer. Endringer er gjort under disse overskiftene: Opptakskrav Standardsetningen om krav om R1 + R2 er lagt inn med lenke til vidare informasjon Tilrådde valemne - Utgåtte emne er tekne bort (GEOF230 og GEOF231) og GEOF232 er lagt til saman med VIT212. INF100 blir ståande medan INF109 blir stroken. Spesialisering I tilrådd studieplan er INF109 er erstatta av INF100 frå og med hausten

5 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Godkjenning fra ledelsen på eierinstituttet, når det legges frem forslag om en studieplanendring som omfatter emner på andre institutt. Godkjenning vedlagt Nye tekster til vitnemål og Diploma supplement vedlagt Desse er ikkje endra. Utfylte maler vedlagt Ved oppretting av nytt program Mal for oppretting av studieprogram vedlagt Vedtaksreferat kan vedlegges eller saksnummer for vedtak i programstyret kan opplyses her. Vedtatt i programstyret for meteorologi og oseanografi september Studieplanendringene innføres fra: Høsten 2018 Endringer eller oppretting av studieprogram Navn på studieprogram Masterprogram i meteorologi og oseanografi Sammendrag av endringene Det er lagt ved programbeskrivelse for hele Masterprogrammet i meteorologi og oseanogafi. Kjemisk oseanografi Studieretningen «Kjemisk oseanografi» skifter navn til på norsk Marin biogeokjemi» og på engelsk til: «Marine biogeochemistry». Vi ber om at dette blir gjeldende fra og med våren 2018 grunnet at dette også er lagt inn opptakskravene som vi ønsker at skal gjelde fra våren A) Med virkning fra våren 2018: i) Her er setningen: «Emnet GEOF236 må takast i løpet av bachelor eller mastergraden», fjernet. Ny setning blir: «I tillegg må emnet GEOF236 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak studieretninga kjemisk oseanografi.» 5

6 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. ii) Nytt navn på bachelorgraden: «Bachelorprogram i klima, atmosfære- og havfysikk, meteorologi og oseanografi» er lagt til, samt at emnene GEOF120 og GEOF130 blir strøket, siden disse emnene ikke blir undervist lenger. iii) Teksten «For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande» er lagt til. Ny norsk tekst: «Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk, bachelor i meteorologi og oseanografi, kjemi, fysikk, matematikk, biologi eller tilsvarende. For å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning marin biogeokjemi må emna GEOF105, GEOF110 og GEOF210 eller tilsvarande vere bestått i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må emnet GEOF236 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak studieretninga kjemisk oseanografi. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.» Ny engelsk tekst: Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics, Bachelors in meteorology and oceanography, chemistry, physics, mathematics, biology or equivalent, including courses equivalent to GEOF105, GEOF110 and GEOF210 or equivalent. In addition, the course GEOF236 or equivalent must be passed and finished in order to qualify for admission to the specialization Marine biogeochemistry. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian grading system. For the Master s Programme in Meteorology and Oceanography the admission is based on the specialization part of the Bachelor s Programme in Meteorology and Oceanography (or Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics) (110 ECTS) included the specialization for the different specializations or equivalent. If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted. iv) Det som står om opptak til PPU er oppdatert. Vi øsnker å legge dette ut med virkning fra våren Fra og med høsten 2018 v) VIT212 er lagt til under Tilrådde forkunnskapar vi) I tillegg er «Arbeids- og undervisningsformer» og «Vurderingsformer» oppdatert, samt at kategorier er oppdatert i forhold til den siste gjeldende malen. 6

7 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Fysisk oseanografi Opptakskrav frå og med våren 2018: Vi ber om at opptakskravene blir gjeldende frå og med våren 2018: i) Nytt navn på bachelorgraden: «Bachelorprogram i klima, atmosfære- og havfysikk, meteorologi og oseanografi» er lagt til, og emna GEOF120 og GEOF130 er tatt vekk. ii) iii) Emnet GEOF212 er lagt til, siden dette nå er obligatorisk i bachelorgraden. Teksten «For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande» er lagt til: Ny tekst blir som følger: Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk, meteorologi og oseanografi, fysikk, matematiske fag, informatikk eller tilsvarande. For å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi, studieretning fysisk oseanografi, må emna GEOF105, GEOF110, GEOF210 og GEOF212 eller tilsvarande vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må emnet GEOF213 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak til studieretninga fysisk oseanografi. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass. «Relevans for arbeidsliv» som vi ber om at kan legges ut frå og med våren 2018: Her er det lagt inn ny formulering som gjeld for PPU. Endringer med virkning fra og med høsten 2018: Under «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde valemne», Under «Tilrådde valemne» er: GEOF301, GEOF347 og VIT212 lagt til. I tillegg er «Arbeids- og undervisningsformer» og «Vurderingsformer» oppdatert, samt at kategorier er oppdatert i forhold til den siste gjeldende malen. Klimadyanmikk A) «Opptakskrav». Ber om at disse endringene blir gjeldende frå og med våren 2018: i) Denne setningen må legges til: «I tillegg må minst eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 (aller helst begge), eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere til opptak til studieretninga klimadynamikk. Dersom eitt av emna; GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak blir dette emnet obligatorisk i master.» ii) GEOF120 og GEOF130 blir ikke lenger undervist og disse to emnene blir derfor strøket i ordlyden under «opptakskrav». iii) GEOF212 blir lagt til i setningen: «For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - klimadynamikk må emna GEOF110, GEOF105, GEOF210 og GEOF212 7

8 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet.» GEOF212 er nå obligatorisk i bachelorgraden. iv) Teksten «eller tilsvarande» er lagt til i den norske versjonen. v) Setningen: «For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande.» Ny tekst på norsk med endringer blir som følger: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, bachelor i klima, atmosfære - og havfysikk, fysikk, matematikk, statistikk eller informatikk, eller liknande. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi studieretning klimadynamikk må emna GEOF105, GEOF110, GEOF210 og GEOF212 vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må minst eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 (aller helst begge), eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere til opptak til studieretninga klimadynamikk. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er gjennomført og bestått før opptak blir dette emnet obligatorisk i master. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.» Ny tekst på engelsk med endringer blir som følger: «Bachelor in meteorology and oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics, physics, mathematics, statistics, informatics or equivalent, including courses equivalent to GEOF105, GEOF110, GEOF210 and GEOF212. In addition at least one of the courses GEOF213, or GEOF220 (both at best) or equivalent has to be passed in order to qualify for admission to the study specialization in climate dynamics. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to master, the course that has not been taken will be mandatory in the master. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian grading system. For the Master s Programme in Meteorology and Oceanography the admission is based on the specialization part of the Bachelor s Programme in Meteorology and Oceanography (or Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics) (110 ECTS) included the specialization for the different specializations or equivalent If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted.» B) Ber om at Relevans for arbeidsliv blir gjeldende fra og med våren Det som står om PPU er oppdatert. 8

9 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. C) «Obligatoriske emner». Her blir endringa gjeldande fra og med høsten 2018: Følgjande setning er lagt inn: «Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak blir dette emnet obligatorisk i master.» GEOF310 utgår som obligatorisk emne med virkning fra og med høsten Ny tekst fra og med høsten 2018 blir: For studentar som startar hausten 2018: Emna GEOF339, GEOF348 og GEOF352 (totalt 20 studiepoeng) er obligatoriske. I tillegg kjem 40 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak blir dette emnet obligatorisk i master. Den valfrie emnedelen blir då 30 studiepoeng. For students who are starting in the autumn 2018: The courses GEOF339, GEOF348 and GEOF352 (20 credits) are compulsory. In addition, there are 40 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to the master, the course that has not been taken will be mandatory in the master. The elective courses will then be 30 ECTS. Studentar med studiestart frå og med haust 2018: 4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF semester Val GEOF399 GEOF semester GEOF348 Val GEOF semester GEOF339 GEOF352 Val Val Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er gjennomført og bestått før opptak blir dette emnet obligatorisk i master. GEOF213 må takast i første semester i staden for valemne, og GEOF220 må takast i andre semester i staden for valemne. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to master, the course that has not been taken will be mandatory in the master. GEOF213 has to be taken in the first semester, and GEOF220 in the second semester. D) Med virkning fra høsten 2018: Det er gjort endring av: Læringsutbyttet, Tilrådde valemne hvor GEOF321, GEOF334, GEOF346, GEOF347, GEOF351 og VIT212 er lagt til. «I tillegg er «Arbeids- og undervisningsformer» og «Vurderingsformer» oppdatert, samt at kategorier er oppdatert i forhold til den siste gjeldende malen. Meteorologi: A) «Opptakskrav» Ber om at dette blir gjeldende fra og med våren 2018: i) Denne setningen er blitt lagt til: «I tillegg må minst eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 (aller helst begge), eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å 9

10 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. kvalifisere til opptak til studieretninga meteorologi. Dersom eitt av emna; GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak blir dette emnet obligatorisk i master.» ii) «Bachelor i geofysikk» er tatt ut. iii) GEOF120 og GEOF130 blir ikke lenger undervist og disse to emnene blir derfor strøket i ordlyden under «opptakskrav». iv) Følgende tekst blir også strøket: «Det er vidare sterkt tilrådd at kandidaten har gjennomført emnet GEOF212 eller tilsvarande.» I steden blir GEOF212 lagt til i setningen: «For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning meteorologi må emna GEOF105, GEOF110, GEOF210 og GEOF212 vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet.» GEOF212 er obligatorisk i bachelorgraden. v) Følgjande tekst er lagt til: «For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande.» vi) Det vil seie at ny tekst under «Opptakskrav» blir følgjande frå og med våren 2018: Ny tekst på norsk med endringar blir: «Bachelor i meteorologi og oseanografi/bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk, bachelor i matematikk, bachelor i fysikk eller liknande. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning i meteorologi, må emna GEOF105, GEOF110, GEOF210 og GEOF212 vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må minst eitt av emna GEOF213 og GEOF220, eller tilsvarande, vere gjennomført og bestått for å kvalifisere til opptak til masterprogrammet med studieretning meteorologi. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er gjennomført og bestått før opptak, blir dette emnet obligatorisk i master. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande Dersom det er fleire søkjarar enn plassar til eit program, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.» Ny tekst på engelsk med endringar blir: «Bachelor in meteorology and oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics bachelor in mathematics, bachelor in physics, or equivalent. Admission to the Master Programme in Meteorology and Oceanography with specialization in meteorology, requires fulfillment of courses equivalent to GEOF110, GEOF105, GEOF210 and GEOF212. In addition, at least one of the courses GEOF213 and GEOF220, or equivalent, has to be passed in order to qualify for admission to the master s programme with specialization in Meteorology. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 is not completed before the admission, the course will be made mandatory in the master. 10

11 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialization should be at least C in the Norwegian grading system. For the Master s Programme in Meteorology and Oceanography the admission is based on the specialization part of the Bachelor s Programme in Meteorology and Oceanography (or Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics) (110 ECTS) included the specialization for the different specializations or equivalent. If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted.» B) Kategorien «Obligatoriske emner». Her blir endringa gjeldande frå og med hausten 2018: i) Følgjande setning er lagt inn: «Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak, blir dette emnet obligatorisk i master. Emnet GEOF213 må takast 1. semester, og GEOF220 i andre semester.» «For studentar som startar hausten 2018: Emna GEOF311, GEOF321, GEOF322, GEOF351 og GEOF352 er obligatoriske. I tillegg kjem 30 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak, blir dette emnet obligatorisk i master.» «For students starting in the autumn 2018: The courses GEOF311, GEOF321, GEOF322, GEOF351, and GEOF352 are compulsory. In addition, elective courses corresponding to 30 credits should be chosen in agreement with the academic supervisor. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to the master, the relevant course will be mandatory in the master.» ii) GEOF351 skifter semester fra høstsemester til vårsemester. GEOF351 skal dermed tas i 2. semester. Denne endringen blir gjeldende fra og med høsten 2018 og emnet går etter omleggingen første gang våren Gjeldende for studenter som starter fra og med høsten 2018: 4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF semester Val GEOF399 GEOF semester GEOF321 GEOF322 GEOF semester GEOF311 og GEOF352 og GEOF351 Val Val 11

12 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. «Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak, blir dette emnet obligatorisk i master. Emnet GEOF213 må takast 1. semester, og GEOF220 i andre semester.» «If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to the master, the relevant course will be mandatory in the master. The course GEOF213 has to be taken in the first semester, and GEOF220 in the second semester.» C) Ber om at i«relevans for arbeidsliv» blir gjeldende fra og med våren Det som står om PPU er oppdatert D) Medvirkning fra høsten 2018: Det er gjort endring av: «Læringsutbyttet» «Tilrådde valemne» hvor VIT212 er lagt til. «I tillegg er «Arbeids- og undervisningsformer» og «Vurderingsformer» oppdatert, samt at kategorier er oppdatert i forhold til den siste gjeldende malen. Godkjenning fra ledelsen på eierinstituttet, når det legges frem forslag om en studieplanendring som omfatter emner på andre institutt. Godkjenning vedlagt Nye tekster til vitnemål og Diploma supplement vedlagt. Utfylte maler vedlagt Ved oppretting av nytt program Mal for oppretting av studieprogram vedlagt Vedtaksreferat kan vedlegges eller saksnummer for vedtak i programstyret kan opplyses her. Vedtatt i programstyret for meteorologi og oseanografi september 2017 Studieplanendringene innføres fra: Se merknader i teksten ovenfor Endring eller oppretting av emner Eksisterende emner som endres Alle emnene på Geofysisk institutt har blitt gjennomgått i revisjonsprosessen og har blitt lagt inn i ny mal. Det er derfor gjerne blitt gjort endringer i flere kategorier, eller kategorier som har manglet er blitt lagt til. Alle emnebeskrivelsene vil derfor bli lagt inn igjen på nytt i FS. Vi har derfor valgt å kommentere for hvert emne i hvilke kategorier det er gjort enderinger. Endringer som fakultetet må følge opp i det videre arbeidet med studieplanarbeidet er markert med rødt i dette dokumentet. 12

13 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Emnekode Redaksjonelle endringer (F.eks. endret tekst i læringsutbytte, mål og innhold etc.) Realitetsendringer (F.eks. endret vurderingsform, overlapp, forkunnskapskrav etc.) Semester for iverksetting av endringen(e) Merknad GEOF100 Høst 2018 GEOF105 Høst 2018 GEOF210 Høst 2018 GEOF212 Høst 2018 GEOF213 x x Høst 2018 GEOF236 x x Høst 2018 GEOF310 x x Høst 2018 GEOF311 x x Høst 2018 GEOF339 x (x) Høst 2018 Spefisisering av lengde gyldighet for obligatoriske arbeidskrav GEOF343 x x Høst 2018 GEOF345 x Høst 2018 GEOF346 x x Høst 2018 GEOF351 x x Vår Skifter fra å være høstemne til å bli våremne. Emnet går neste gang våren GEOF352 x x Høst 2018 MNF344 Høsten Gjeldende emnebeskrivels e er lagt ved. Det er gjort to oppdateringer som er gjeldende fra høsten GEOF100 Emnet er oppdatert i forhold til ny mal. Det er gjort endringer i skrivemåte på «Navn». Det er også gjort endringer i «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar», «Tilrådde forkunnskaper», «Studienivå», «Fulltid», «Arbeids- og undervisningsformer», og 13

14 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. «Krav til studierett». «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF105 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endringer på: «Mål og innhold», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskaper» «Arbeids- og undervisningsformer» «Obligatorisk undervisningsaktivitet», «Vurderingsformer». Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF210 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Emnet skal skifte semester fra vår til høst med virkning fra høsten Det er gjort endringer på «Læringsutbytte», «Arbeids- og undervisningsformer» og «Krav til studierett». Det er presisert under «Obligatorisk undervisningsaktivitet» at prosjektoppgaven må være godkjent. Kategoriene «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF212 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort presiseringer i «Mål og innhald». Det er gjort endringer i «Språk» «Læringsutbyttet», «Tilrådde forkunnskapar», «Arbeids- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet» «Studiepoengreduksjon». Under «Vurderingsformer» er «prosjektoppgåve» blitt endret til «semesteroppgåve». Setningen: «Dersom færre enn 10 påmelde, kan det bli munnleg eksamen» er tatt vekk. Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF213 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endring av «Navn», «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Arbeids- og undervisningsformer» og «Obligatorisk undervisningsaktivitet». «Studienivå» er presisert til «Bachelor». Under «Vurderingformer» er setningen: «Dersom færre enn 10 påmelde, kan det bli munnleg eksamen.» tatt vekk. Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF236 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endring under «Språk», «Mål og innhold», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskaper», «Tilrådde forkunnskaper», «Arbeids- og 14

15 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. undervisningsformer» og «Obligatorisk undervisningsaktivitet». Under «Vurderingsformer» er setningen: «Dersom fleire enn 15 påmeldte kan det bli skriftlig eksamen» tatt vekk. Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF310 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endringer under: «Språk», «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar», «Arbeids- og undervisningsformer». Under «Vurderingsformer» er setningen: «Dersom fleire enn 15 påmeldte kan det bli skriftlig eksamen» tatt vekk. Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF311 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endering under: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar» «Tilrådde forkunnskaper» sjekker om GEOF220 fremdeles skal være med, «Vurderingsformer»: Setningen Dersom fleire enn påmeldte kan det bli skriftlig eksamen» er tatt vekk. Under «Hjelpemiddel til eksamen» er det lagt til «Ingen». Kategorien «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF339 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endringer av «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), «Arbeids- og undervisningsformer», «Obligatorisk undervisningsaktivitet»; Gyldighet for obligatorisk aktivitet er spesifisert til: «Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester». Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF343 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endringer av «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), «Tilrådde forkunnskape» «Arbeids- og undervisningsformer», «Hjelpemiddel til eksamen». Kategoriene «Studienivå» og «Fulltid» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. 15

16 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. GEOF345 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endring av «Læringsutbyttet», «Krav til forkunnskaper» (kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk),, «Tilrådde forkunnskaper», «Arbeids- og undervisningsformer». Det er presisert under «Undervisningssemester» at: «Emnet går kun om nok studentar melder seg». Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF346 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort mindre presiseringer av «Læringsutbyttet». Det gjort endring av «Krav til forkunnskaper» og «Obligatorisk undervisningsaktivitet». GEOF351 Emnet er oppdatert til gjeldende mal. Det er gjort endringer av «Undervisningssemester», «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar»,(kun oppdatering til det nye bachelornavnet: Klima, atmosfære og havfysikk), «Obligatorisk undervisningsaktivitet»: «(Gyldig kun i semesteret, som dei blir godkjent i)». «Vurderingsformer»: «Poster» er lagt til. Under «Studienivå» er «ph.d» lagt til. Kategorien «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. GEOF352 Emnet er oppdatert til gjeldende emnebeskrivelse. Det er gjort endring av «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskaper», «Tilrådde forkunnskaper», «Arbeids- og undervisningsformer». Kategoriene «Studienivå», «Fulltid» og «Hjelpemiddel til eksamen» er lagt til sammen med andre kategorier i den nye malen. MNF344 Ettersender gjeldende emnebeskrivelse for MNF344. Merk at «Studienivå» må oppdateres for høsten Under «Undervisningssemester» er setningen «Emnet går kun dersom nok studentar melder seg» lagt til med verknad fra høsten Nedlegging av emner 16

17 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Emnekode Siste undervisningssemester for emnet: Ved nedlegging av emner må det normalt tilbys eksamen/vurdering i emnet i to semester etter nedlegging. Dersom emnet er et spesialiseringsemne, hvilke emner skal tilbys studentene som erstatning for emnet som legges ned? Andre program som benytter emnet er informert om at emnet legges ned. Bruk rapport i FS Oppretting av nye emner Emnekode Første undervisningssemester for emnet Er det overlapp med eksisterende emner eller emner som legges ned? Emnebeskrivelse vedlagt Hvis ja, angi hvilke emner dette gjelder og grad av overlapp. Dette må også legges inn i emnebeskrivelsene for berørte emner og for emnet som opprettes. GEOF348 Våren 2019 Nei Endringer i anbefalte emnesammensetninger i skolefag og ønskede endringer i opptakskrav til PPU Programstyret for meteorologi og oseanografi har oppdatert GEOF-emner under «Tilrådd emnesamnsetjingar». Her er følgende blitt vedtatt: 17

18 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. 1) Geofag: Her kommer GEOF232 kommer inn. Det vil si at følgende geofag skal være med: GEOF100, GEOF105, GEOF110, GEOF232. Ny tekst blir som følger: «Tilrådde emne kan være GEOV101, GEOV102, GEOV105, GEOV103, GEOV104, GEOV111, GEOV112 og GEOF100, GEOF105, GEOF110 og GEOF232. Vi tilrår GEOV102 og GEOF100 eller tilsvarande for betre undervisningskompetanse i geologiske feltmetodikk, bergarter, mineralogi og meteorologi og klima. Emnekombinasjonen bør innehalde erfaring frå praktisk geofagleg arbeid (tokt, felt, laboratorieøvingar, regneøvingar, programmering og liknande).» Informasjonen er send Institutt for geovitenskap til orientering. 2) Under «Fysikk» Emnene GEOF213 og GEOF232 er lagt til i tillegg til GEOF105 og GEOF110 som allerede inngikk. Emnene GEOF120 og GEOF130 er tidligere lagt ned, og emnene GEOF220, GEOF310, GEOF326, GEOF330 blir tatt ut. Ny tekst blir som følger: «Fysikk: PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114 og minst to av emna PHYS109, PHYS118 og PHYS119, eller For kandidater med mastergrad i meteorologi og oseanografi er følgjande emnesamansetning tilrådd: PHYS111 og PHYS112 PHYS118 eller PHYS119 Minst 30 sp blant emna PHYS113, PHYS114, GEOF105, GEOF110 GEOF213 og GEOF232.» Institutt for Fysikk og teknologi har godkjent endringene. E) Integrert master i energi (sivilingeniør) Mindre studieplanendringer for kommende vårsemester Sammendrag av saken Endring gjeldende fra og med våren

19 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Læringsutbyttet For Integrert master i energi (sivilingeniør) er den siste kulepunktet under «Kunnskaper» endret. Dette for å synliggjøre at kravet som stilles til IKT i sivilingeniørutdanningen er ivaretatt «Kunnskaper Kandidaten: - har solide, vitskapeleg funderte kunnskaper om ulike energiressurser, deira utnytting og ulemper - har kunnskap om etiske og samfunnsmessige tema knytt til energiproduksjon og bruk - har spesialisert kunnskap innan eitt eller fleire felt slik som, vindenergi, marin fornybar energi, solenergi, vasskraft, geotermisk energi, energilagring, systemanalyse, optimering og miljøkonsekvenser - har ein solid basiskunnskap i fundamentale fag som matematikk, fysikk og IKT som legg eit godt grunnlag for kontinuerleg oppdatering og utviding av kompetansen på energiområdet» Emnekode Redaksjonelle endringer (F.eks. endret tekst i læringsutbytte, mål og innhold etc.) Realitetsendringer (F.eks. endret vurderingsform, overlapp, forkunnskapskrav) Semester for iverksetting av endringen(e) Merknad Endringer i undervisningstilbudet kommende vårsemester Store studieplanendringer Sammendrag av saken Endringer eller oppretting av studieprogram Navn på studieprogram 19

20 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Integrert master i energi (sivilingeniør) Sammendrag av endringene Endring av obligatorisk emne med virkning fra og med høsten 2017: INF109 er blitt vedtatt byttet ut med INF100 grunnet omlegging ved Institutt for informatikk av disse to emnene. Endring av emne under «Tilrådde valemne» med virkning fra og med høsten 2017: GEOF331 på 5 stp. er lagt ned og blir erstattet av GEOF346 som er på 10 stp. Setningen som skal endres under «Tilrådde valemne» blir etter endringen som følger: «For havenergi med vekt på geofysikk, vind, sol, miljøkonsekvenser og klimaeffekter vil bl.a. GEOF212, GEOF213, GEOF220 GEOF232, GEOF347, GEOF343 være aktuelle.» Endring i tekst og tabeller er markert med rødt, slettede deler er markert med rødt og gjennomstryking. Godkjenning fra ledelsen på eierinstituttet, når det legges frem forslag om en studieplanendring som omfatter emner på andre institutt. Godkjenning vedlagt Nye tekster til vitnemål og Diploma supplement vedlagt Utfylte maler vedlagt Ved oppretting av nytt program Mal for oppretting av studieprogram vedlagt Vedtaksreferat kan vedlegges eller saksnummer for vedtak i programstyret kan opplyses her. Studieplanendringene innføres fra: 20

21 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Endring eller oppretting av emner Eksisterende emner som endres Alle tillegg i teksten markeres med rødt, slettede deler er markert med rødt og gjennomstryking Emnekode Redaksjonelle endringer (F.eks. endret tekst i læringsutbytte, mål og innhold etc.) Realitetsendringer (F.eks. endret vurderingsform, overlapp, forkunnskapskrav etc.) Semester for iverksetting av endringen(e) Merknad ENERGI101 Høst 2018 ENERGI220 Høst 2020 ENERGI230 Vår 2019 ENERGI240 Vår 2020 ENERGI101 Det er gjort endring under: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Arbeids- og undervisningsformer» og «Vurderingsfomer». Emnet er oppdatert til siste gjeldende mal. ENERGI220, ENERGI230 og ENERGI240 Emnene er oppdatert i forhold til gjeldende mal og med enkelte redaksjonelle endringer. For ENERGI240 er det lagt inn «Ingen» under «Hjelpemiddel til eksamen». F) Masterprogram i energi 21

22 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Mindre studieplanendringer for kommende vårsemester Sammendrag av saken Emnekode Redaksjonelle endringer (F.eks. endret tekst i læringsutbytte, mål og innhold etc.) Realitetsendringer (F.eks. endret vurderingsform, overlapp, forkunnskapskrav) Semester for iverksetting av endringen(e) Merknad Endringer i undervisningstilbudet kommende vårsemester Store studieplanendringer Sammendrag av saken Endringer eller oppretting av studieprogram Navn på studieprogram Masterprogram i energi Sammendrag av endringene Masterprogram i energi ønsker å legge om studieprogrammet, slik at det blir et studieprogram uten studieretninger. Dette har sin bakgrunn at det de siste fire årene har vært en svært arbeidskrevende opptaksprosess. Etter den nye utformingen, så blir det et enklere opptak med 5 temagrupper istedenfor 20 tema. Kravene til de 20 temaene ble uoversiktlig og vanskelig å formidle for studentene, og gjorde opptaket komplisert. De nye temagruppene gjør at det ikke er nødvendig med to studieretninger. Vi ønsker at endringen blir gjeldende fra og med våren Ny programbeskrivelse for Masterprogram i energi er lagt ved. 22

23 Geofysisk institutt. Store studieplanendringer. Endring i tekst og tabeller er markert med rødt, slettede deler er markert med rødt og gjennomstryking. Godkjenning fra ledelsen på eierinstituttet, når det legges frem forslag om en studieplanendring som omfatter emner på andre institutt. Godkjenning vedlagt Nye tekster til vitnemål og Diploma supplement vedlagt Utfylte maler vedlagt Ved oppretting av nytt program Mal for oppretting av studieprogram vedlagt Vedtaksreferat kan vedlegges eller saksnummer for vedtak i programstyret kan opplyses her. Studieplanendringene innføres fra: Emnebeskrivelsen for ENERGI210 blir ettersendt. Vennlig hilsen Nils Gunnar Kvamstø Instituttleder ved Geofysisk institutt Elisabeth Aase Sæther førstekonsulent 23

24 Emnekode: ENERGI101 Emnebeskriving for Introduksjon til energikjelder og forbruk Introduksjon til energikilder og forbruk Introduction to Energy Resources and Consumption Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

25 Emnekode: ENERGI101 Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ENERGI101 Introduksjon til energikjelder og forbruk Introduksjon til energikilder og forbruk Introduction to Energy Resources and Consumption EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Bachelor Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Norsk Language of Instruction Norwegian Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Haust Autumn Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å gi studentane ein introduksjon til og oversikt over ulike energiressursar og teknologiar, og deira bruk. Emnet skal formidle forståing for bidraget frå ulike energikjelder til nasjonal og global energiforsyning, korleis denne har utvikla seg over tid og kva mogelegheiter som ligg i framtida.

26 Emnekode: ENERGI101 Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) EB_UTBYTTE Innhald: Emnet diskuterer sentrale fornybare energikjelder som solenergi, vindenergi, vasskraft, havenergi, bioenergi og geotermisk energi. I tillegg tar emnet for seg kjernekraft og fossile energikjelder. Tema som energisystem, energilagring og energieffektivitet vert óg introdusert, saman med CO2-fangst og lagring. Dei ulike energikjeldene vil bli satt inn eit bærekraft- og økonomiperspektiv. Prinsippet for livssyklusanalyse vil bli introdusert. Emnet vil gje ei oversikt over nasjonal og global energiproduksjon og forbruk, korleis energi vert nytta og projeksjonar fram i tid. Aim: The course gives the students an introduction to and overview over various energy resources, and their applications. The course shall convey understanding of how various energy resources contribute to the energy supply nationally and globally and how the energy is used. Content: Important renewable energy resources such as solar energy, wind energy, hydropower, tidal and wave energy, bioenergy and geothermal energy are to be discussed. Further, nuclear power and fossil energy resources together with CO 2 capture and storage will be discussed. The various energy resources will be discussed in a sustainability and economic perspective. The concept of life cycle analysis will be introduced. The course will give an overview over national and global energy production and consumption as well as projections forward in time. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten Learning Outcomes kan gjere greie for ulike energiressursar og deira relative rolle i den globale og nasjonale energiforsyninga. kan gjere greie for sentrale begrep og konsept knytt til ulike energiteknologiar. kan gjere greie for forbruk av ulike energiressursar og teknologiar. Ferdigheiter Studenten kan gjere utrekningar på tilgjengeleg energi frå ulike ressursar og tilhøyrande verkningsgradar ved konvertering av energiformar. kan gjere enkle berekningar knytt til energiforbruk og energikostnad. kan gjere enkle berekningar knytt til fundamentale og sentrale samanhengar innan ulike energiteknologiar.

27 Emnekode: ENERGI101 Generell kompetanse Studenten kan gjere greie for utfordringar knytt til utviklinga av energibruk globalt og lokalt, deriblant ressursar, kostnadar, samfunn og miljø. On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student can explain the various energy resources and their relative importance in the global and national energy supply. can explain key terms and concepts related to various energy technologies. can explain the application of various energy resources and technologies. Skills The student can make estimates on available energy from various resources as well as efficiencies related to conversion of energy between various forms. can do simple estimates of energy consumption and cost of energy. Can do simple calculations related to fundamental and key relations for the various energy technologies. General competence The student can discuss challenges related to the development of energy usage globally and locally, including resources, costs, societal, and environmental issues. Krav til forkunnskapar EB_KRAV Ingen Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV Realfagskrav. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK ENERGI studiepoeng

28 Emnekode: ENERGI101 Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_STUDRET B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT EB_VURDERI EB_HJELPEM ENERGI ECTS For oppstart på emnet er det eit krav om at du har ein studierett knytt til Integrert masterprogram i energi (sivilingeniør) ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. 2 førelesingar á 2+ 1 timar pr. veke, 1 øving per veke. Øvingane inkluderer rekneoppgåver knytt til forelesingane og 1-2 prosjektarbeid med diskusjon av aktuelle tema. Noko av forelesingstida vil bli nytta til rettleiing i prosjektarbeid. 2 lectures à 2 +1 hour each week, 1 exercise per week. The exercises will include practice in calculations and 1-2 project assignments with discussions of topics addressed in the lectures. Some of the lecturing time will be allocated to guidance in the project work. Godkjent prosjektarbeid. Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester. Approved mandatory project assignments. Valid for four semesters: The semester the compulsory assignments were approved and the three following semesters. Prosjektarbeid vil telle 20% av endeleg karakter og må være gjennomført. Skriftleg eksamen 4 timar, vil telle 80% av endeleg karakter og må være bestått. Mandatory project assignments will count 20% of the final grade and must be approved. Written exam 4 hours will count 80% of final grade and must be passed. Enkel kalkulator i samsvar med modell oppført i reglane ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Examination Support Material Simple calculator according to the regulations at the Faculty of Mathematics and Natural Sciences.

29 Emnekode: ENERGI101 Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester Assessment Semester EB_EKSSEM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturliste Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_LEREM EB_EVALUER Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. I utgangspunktet vil referansegruppe bli brukt årlig. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Normally, referents groups will be used each year. Programansvarleg EB_PROGANS Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. Programme Committee Emneansvarleg EB_EMNANS V The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no

30 Emnekode: ENERGI101 Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_ADMANS V Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information MN/BIG EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf Mal sist oppdatert:

31 Emnekode: ENERGI101

32 Emnekode: ENERGI220 Emnebeskriving for Energisystem og teknologi Energisystemer og teknologi Energy Systems and Technology Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

33 Emnekode: ENERGI220 Alle emnar skal ha tekster på både nynorsk og engelsk. Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ENERGI220 Energisystem og teknologi Energisystemer og teknologi Energy Systems and Technology EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Haust Autumn Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å gi studentane innsikt i ulike teknologiar for bruk av energi til varme, kjøling, elektrisk energi og transportformål. Studentane skal kunne utføre berekningar av verknadsgrader og livssyklusanalyser av energisystem.

34 Emnekode: ENERGI220 Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Emnet skal utdjupe studenten si forståing for korleis ein kan bruke grunnleggjande fysiske og termodynamiske prinsipp i studiar av i omforming og bruk av ulike energiformer. Innhald: I emnet diskuterast dei grunnleggjande prinsippa for utnytting av fornybare energikjelder som solenergi, vindenergi, vasskraft, energi frå tidevann og bølgjer, bioenergi og geotermisk energi. Prinsippa for nytting av kjernekraft og fossile energikjelder vert òg diskutert. Problemstillingar knytt til energisystem med høg del av fornybar energi vert diskutert, inklusiv val av energibærer og lagring av energi. I tillegg diskuterer ein ulike sider knytt til optimalisering og livssyklusanalyse av energisystema. Aim: The course aims at giving the students insight into various technologies for use of energy for heating, cooling, electrical power as well as transport. The students shall be able to quantitatively estimate efficiencies and perform life cycle analyses of energy systems. The course shall enhance the students understanding on how basic physical and thermodynamical principles apply to transformation and use of various forms of energy. Content: The course discusses the basic principles for utilization of renewable energy resources as solar energy, wind energy, hydropower, tidal and wave energy, bioenergy and geothermal energy. The principles for utilization of nuclear power and fossil energy resources are also discussed. Challenges related to energy systems with a large fraction of renewable energy are discussed, including choice of energy carrier and storage of energy. Various aspects related to optimization and lifecycle analysis of energy systems are also discussed. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten kan gjere greie for dei grunnleggjande fysiske og termodynamiske prinsippa som ligg til grunn for omforming av ulike energiformer kan gjere greie for og beskrive utfordringar knytt til energisystem sett saman av ulike energikjelder Ferdigheiter Studenten

35 Emnekode: ENERGI220 kan kvantifisere verknadsgrader ved omforming av ulike energiformer. kan utføre livsløpsanalyser knytt til energisystem Generell kompetanse Studenten kjenner og kan bruke begrep som gjer ein i stand til å kommunisere med spesialistar innan dei ulike energiteknologiane kan formidle prinsipp og utfordringar knytt til energiressursar, val av energibærarar og bruk av energi til ikkje-spesialister On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student can explain the basic physical and thermodynamic principles related to transformation of energy between various forms can explain and describe the challenges related to complex systems for energy supply Skills The student can quantify efficiencies in transformation of energy between various forms can perform lifecycle analysis of energy systems. General competence The student knows the various concepts to a level that makes him / her capable to communicate with specialists within the various energy technologies. can convey principles and challenges related to energy resources, energy carriers and use of energy to nonspecialists.

36 Emnekode: ENERGI220 Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV Alle obligatoriske emner, eller tilsvarande fram til og med 6. semester må være bestått. All mandatory courses or equivalent, until the 6. semester has to be passed. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_SPREDUK EB_STUDRET ENERGI210: 5 studiepoeng ENERGI210: 5 ECTS For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences. Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) 4 forelesninger, 1 øving per veke. Øvingene inkluderer rekneoppgåver knytt til forelesningane og diskusjon av aktuelle tema. Deler av øvingstida vil bli nytta til prosjektarbeid. I tillegg vil det vere ekskursjonar til energi-bedrifter og anlegg. 4 lectures,1 excercise per week. The exercises will include practice in calculations and discussions of topics addressed in the lectures. Parts of the time allocated to exercise will be used for project work. Also excursions to energy companies and installations will be included. Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance EB_OBLIGAT 2/3 av øvingane og prosjektarbeidet må vere levert og godkjent for å ta eksamen Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester. 2/3 of the assignments and the project report must be handed in and approved to be admitted to final exam. Valid for four semesters: The semester the compulsory assignment was approved and the three following semesters.

37 Emnekode: ENERGI220 Vurderingsformer Forms of Assessment EB_VURDERI Skriftleg eksamen, 4 timar tel 70% og prosjektarbeid tel 30%. Ved mindre enn 10 kandidatar kan munnleg eksamen haldast i staden for skriftleg eksamen. Munnleg eksamen tel 70%. Written exam, 4 hours counts 70% and project work counts 30%. With less than 10 students, oral examination may be applied. Oral exam counts 70%. Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material EB_HJELPEM Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler Non-programmable calculator, according to the faculty regulations, Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_EVALUER The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Referansegrupper vil bli nytta.

38 Emnekode: ENERGI220 Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Referent groups will be used. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

39 Emnekode: ENERGI230 Emnebeskriving for Miljø og Energi Miljø og Energi Environment and Energy Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

40 Emnekode: ENERGI230 Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ENERGI230 Miljø og Energi Miljø og Energi Environment and Energy EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår Spring Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å gi studentane innsikt i miljøkonsekvenser av utvinning, omdanning og bruk av energi. Studentane skal kunne utføre berekningar av ulike teknologiske energiløysingar og scenarium både regionalt og globalt. Emnet skal utdjupe studenten si forståing av korleis miljøfotavtrykk av ulike slag bør med i planlegging av energianlegg.

41 Emnekode: ENERGI230 Innhald: I emnet diskuterer ein grunnleggjande prinsipp og modellar for spreiing av forureining i luft og hav. Hovudvekta er på fysiske prosessar for transport og spreiing, men nokre utvalde prosessar for kjemisk omdanning og biologiske effektar er også med. Arealbruk og konfliktar med andre aktivitetar blir analysert for forskjellige energikjelder og energisystem. I tillegg diskuterast ulike metodar for å rekne inn kostnader for miljøeffekter. Aim: The course aims at giving the students insight into environmental consequences of harvesting, conversion and use of energy. The students shall be able to perform analyses and calculations of various technological energy solutions as well as local and global scenarios. The topic shall enhance the students understanding of how different kinds of environmental footprint may be included in planning of energy installations. Content: The course discusses the basic principles and models for diffusion of pollutants in the atmosphere and ocean. Main focus is on physical processes for transport and dilution, but some selected chemical conversion processes and biological effects are included. Space requirements and conflicts with other activities and regulations are analysed for different energy sources and systems. Methods for incorporating environmental impact in cost models are also discussed. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten kan gjere greie for dei grunnleggjande fysiske og termodynamiske prinsippa som ligg til grunn for transport og spreiing i luft og hav kan gjere greie for utfordringer knytt til miljøkonsekvensar av ulike energikjelder og energisystem Ferdigheiter Studenten kan kvantifisere spreiing av forureiningar kan sette opp ein miljørekneskap for teknologiske løysingar og energisystem

42 Emnekode: ENERGI230 Generell kompetanse Studenten kjenner og kan bruke begrep som gjer ein i stand til å kommunisere miljøutfordringar knytt til energibruk med spesialistar innanfor fysikk, kjemi og biologi kan formidle prinsipp og utfordringer knytt til miljøkonsekvensar til ikkje-spesialister On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student can explain the basic physical and thermodynamic principles related to transport and diffusion in air and water can explain the challenges related to environmental consequences of different energy sources and energy systems Skills The student can quantify spreading of pollutants can perform environmental accounting of technological solutions and energy systems General competence The student knows the various concepts to such a level that key environmental challenges related to use of energy can be communicated to specialists within physics, chemistry and biology can convey principles and challenges related to environmental consequences to non-specialists Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV Alle obligatoriske emner, eller tilsvarande fram til og med 6. semester må vere bestått. All mandatory courses or equivalent, until the 6.th semester have to be passed. Recommended previous

43 Emnekode: ENERGI230 Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_SPREDUK EB_STUDRET ENERGI210: 5 studiepoeng ENERGI210: 5 ECTS For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences. Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) 4 forelesningar, 1 rekneøving per veke. Delar av øvingstida vil bli nytta til prosjektarbeid. 4 lectures, 1 exercise per week. Parts of the time allocated to exercise will be used for project work. Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment EB_OBLIGAT EB_VURDERI 2/3 av øvingane må vere levert og godkjent for å ta eksamen Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester. 2/3 of the assignments must be handed in and approved to be admitted to final exam. Valid for four semesters: The semester the compulsory assignment was approved and the three following semesters. Skriftleg eksamen, 4 timar, tel 70%, prosjektarbeid tel 30%. Ved mindre enn 10 kandidatar kan munnleg eksamen haldast i staden for skriftleg eksamen. Munnleg eksamen tel 70% Written exam, 4 hours counts 70%, project work counts 30%. With less than 10 students, oral examination may be applied. Oral exam counts 70%. Hjelpemiddel til eksamen EB_HJELPEM Examination Support Material Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler

44 Emnekode: ENERGI230 Non-programmable calculator, according to the faculty regulations, Karakterskala EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. Grading Scale The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee EB_EVALUER EB_PROGANS The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Referansegrupper vil bli nytta årleg. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Referents groups will be used each year. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses.

45 Emnekode: ENERGI230 Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EMNANS V EB_ADMANS V Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no. Det matematisk-naturvitskapelige fakultet v/geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no. Tlf

46 Emnekode: ENERGI240 Emnebeskriving for Praksisutplassering Praksisutplassering Practice Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

47 Emnekode: ENERGI240 Alle emnar skal ha tekster på både nynorsk og engelsk. Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ENERGI240 Praksisutplassering Praksisutplassering Practice EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Norsk/engelsk avhengig av utplasseringsstad Language of Instruction Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår Spring Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Praksisopphaldet skal bidra til å knyte saman den faglege kompetansen frå studiet med arbeidsoppgåver hos aktuelle arbeidsgjevarar og samfunnsaktørar. Gjennom observasjon, samarbeid, rettleiing og praktisk øving vil studentane få vite meir om si eiga framtidige yrkesrolle og -relevans.

48 Emnekode: ENERGI240 Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Innhald: Studentane deltar i arbeidsoppgåvene i bedrifta eller institusjonen som dei er utplassert i. Det er ein føresetnad at dei får delta i arbeidsoppgåver som er relevante i forhold til deira faglege kompetanse og i forhold til bedriften eller institusjonen sine behov. Aim: The practice shall contribute to connect the learning in the studies to the working tasks at the host company or institution for the internship. Through observations, guidance and practical experience, the student shall acquire knowledge about his or her future work and relevance of the competence. Content: The students participate in the work task of the company or institution. The work tasks shall be relevant for the students competence and for the needs of the company or institution. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har generell arbeidserfaring og konkret bransjeerfaring har innblikk i arbeidsoppgåvene på praksisplassen Ferdigheiter Studenten kan arbeide med observasjon, samhandling, rettleiing og praktisk utøving av faget kan beskrive korleis ei bedrift organiserer arbeidet kan bruke innlært kunnskap på arbeidsrelevante praktiske oppgåver kan oppsummere eit arbeid i form av ein prosjektrapport Generell kompetanse Studenten kan reflektere over forholdet mellom teori og erfaringsbasert læring

49 Emnekode: ENERGI240 On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has general work experience and knowledge about the specific branch. has insight into the work tasks at the company or institution Skills The student can observe, interact, guide and practical execution of the profession. can describe how the work is organized can apply his/her competence to relevant practical work tasks can summarize the work done in a project report General competence The student can reflect upon the relation between theory and experience based learning. Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV Alle obligatoriske emner eller tilsvarande fram til og med 5. semester må vere bestått. All mandatory courses or equivalents until the 5.th semester have to be passed. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Credit Reduction due to Course Overlap

50 Emnekode: ENERGI240 Krav til Studierett EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at studenten er tatt opp på Integrert masterprogram i energi (sivilingeniør). Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) 200 timer, der minst 120 timer i utplassering. 200 hours, of which minimum 120 hours in practice. Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_OBLIGAT Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i 4 påfølgjande semester etter godkjenninga. Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer EB_VURDERI Semesteroppgåve og presentasjon. Begge deler må vere bestått. Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_HJELPEM Project report and presentation. The student has to pass both. Ingen Examination Support Material None Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Bestått/Ikkje bestått Pass/ fail Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List

51 Emnekode: ENERGI240 Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Referansegrupper vil bli nytta årleg. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Referents groups will be used each year. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

52 Emnekode: GEOF100 Emnebeskriving for GEOF100 Introduksjon til atmosfære, hav og klima Introduksjon til atmosfære, hav og klima Introduction to the atmosphere, ocean and climate Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av: Programstyret for meteorologi og oseanografi: Geofysisk institutt, instituttrådet: Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

53 Emnekode: GEOF100 Kategori Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk Language of Instruction Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad Place of Instruction Mål og innhald Tekst GEOF100 Introduksjon til atmosfære, hav og klima Introduksjon til atmosfære, hav og klima Introduction to the atmosphere, ocean and climate 10 ECTS Bachelor Bachelor Fulltid Full-time Norsk Norwegian Haust Fall Geofysisk institutt Geophysical Institute Mål Emnet gjev ei innføring i dei mest sentrale emna i meteorologi, oseanografi og klima med vekt på ei kvalitativ forklaring av dei fysiske prosessane. 2

54 Emnekode: GEOF100 Innhald Emnet gjennomgår fysiske og kjemiske eigenskapar ved atmosfæren og havet og korleis dei påverkar kvarandre. Emnet gjev vidare ei innføring i kva krefter som er årsak til sirkulasjonen i havet og atmosfæren og ein gjennomgang av globale vêrsystem og havstraumar. Studentane vil få ei innføring i dei viktigaste energiformene og korleis energi vert transportert i luft og vatn. Viktige prosessar som til dømes danning av skyer og nedbør, tidevatn og bølgjefenomen vert gjennomgått. Grunnleggjande variasjonar og endringar i klima på ulike tidsskalaer vert og gjennomgått. Utvalde laboratorieeksperiment vil verte nytta for å illustrere sentrale prosessar for rørsla til luft og vatn på ei roterande jord. Objectives and Content Objective The course gives an introduction to the fundamentals in meteorology, physical oceanography and climatology with emphasis on a qualitative explanation of the physical processes. Content The course covers the physical and chemical characteristics of the atmosphere and the ocean, and how the atmosphere and ocean interact. The forces that drive the circulation of the ocean and atmosphere will be presented and an overview of global weather patterns and the large scale ocean circulation will be given. The students will be introduced to the most important energy forms in the atmosphere-ocean system and how energy is transported in and between the atmosphere and in the oceans. Important physical processes as for example cloud formation and precipitation, tidal motion and wave phenomena will be discussed. The variation and change in climate at different time scales will be presented. Selected laboratory experiments will be conducted to illustrate the motion of fluids on a rotating earth. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har grunnleggjande kunnskap om den kjemiske og fysiske samansetjinga til atmosfæren og havet. har grunnleggjande kunnskap om energiformer og transport av energi i hav og luft har kjennskap til den hydrologiske syklusen og faseovergangane til vatn 3

55 Emnekode: GEOF100 kjenner til prinsippa for tidevatn og ulike bølgjefenomen. kan gjengi grunnleggjande prinsipp for danninga av sirkulasjon i atmosfæren og havet. kjenner til sentrale vêrsystem og havstraumar på jorda har oversikt over storskala klimavariasjonar på ulik tidsskala kjenner til ulike typar luftforureining Ferdigheiter Studenten kan forstå og nytte grunnleggjande fagterminologi og uttrykksformer kan finne, vurdere og vise til vitskapeleg informasjon kan formidle grunnleggjande fagstoff kan framstille vitskapleg informasjon skriftleg slik at det belyser ei problemstilling utfører enkle utrekningar, til dømes av temperaturgradienten i atmosfæren eller av energibudsjettet for jorda Learning Outcomes Generell kompetanse Studenten har innsikt i fagets relevans for samfunnet har evne til refleksjon og kritisk tenking omkring faglege spørsmål kan planlegge og gjennomføre vitskapleg informasjonsinnhenting The student will have obtained the following learning outcome: Knowledge The Student understands basic terminology and expressions has basic knowledge of the chemical and physical composition of the atmosphere and the ocean has basic knowledge of energy sources and transport of energy in and between the atmosphere and the ocean 4

56 Emnekode: GEOF100 has knowledge of the hydrological cycle and phase changes of the water in the ocean and the atmosphere is familiar with tides in the ocean and wave phenomena on various temporal and spatial scales understands the fundamentals of the circulation in the atmosphere and ocean. is familiar with the dominant weather systems and ocean currents on Earth has an overview of large-scale climate variability at different time scales is familiar with different types of air pollution Skills The Student can use basic terminology and expressions can locate, evaluate and present scientific information can convey the fundamentals in meteorology and physical oceanography can present scientific information in writing to highlight a certain topic can perform simple computations, for example of the temperature gradient in the atmosphere or of the energy budget of the Earth General competence The Student has gained insight into the subject and its relevance to society has the capacity for reflection and critical thinking about academic questions is able to plan and carry out scientific information gathering Krav til forkunnskapar Fysikk 1+2 og Matematikk R1+R2 eller PHYS101 og MAT111 (kan også lesast parallelt) Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar 5

57 Emnekode: GEOF100 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon (tidlegare fagleg overlapp) GEOF120 5 stp., GEOF130 5 stp., GEO113 5 stp. GEOF120 5 ETCS, GEOF130 5 ETCS, GEO113 5 ECTS Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet [Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Undervisninga blir gitt i form av 4 timar førelesing og 2 timer med kollokvier per veke. Her inngår opplæring i bruk av biblioteksressursar, omvising på Vêrvarslinga på Vestlandet og innføring i bruk av digitale verktøy som brukast i vêrvarsling. The teaching is given as lectures (4 hours per week) and exersices (2 hours per week). The teaching will include an introduction to the use of library resourses, a visit to the Norwegian Meteorological Institute and the use of digital tools for analysis of weather charts. Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Godkjent skriftleg oppgåve med oppgitt tema (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent samt dei tre etterfølgjande semestra.) Written project thesis with a given theme. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) 6

58 Emnekode: GEOF100 Attendance Vurderingsformer Skriftleg slutteksamen, 5 timar. Må ha godkjent oppgåveinnlevering for å gå opp til slutteksamen. Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste Reading List Final exam is written, 5 hours. Project thesis must be accepted to be able to sit the exam. Enkel kalkulator tillate, i samsvar med modellar gitt i fakultetet sine reglar Non-programmable calculator, according to the faculty regulations Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Will be made available by 1 st of June for the fall semester and 1 st of January for spring semester Emneevaluering Course Evaluation Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Programansvarleg Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna 7

59 Emnekode: GEOF100 Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studiekonsulenten på instituttet Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Geophysical Institute Studierettleiar kan kontaktast her: Tlf Student Consultant can be contacted on 8

60 Emnekode: GEOF105 Emnebeskriving for Atmosfære- og havfysikk Atmosfære- og havfysikk Physics of the Atmosphere and Ocean Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

61 Emnekode: GEOF105 Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk GEOF105 Atmosfære- og havfysikk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang EB_POENG 10 Atmosfære- og havfysikk Physics of the Atmosphere and Ocean ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Bachelor Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Norsk Language of Instruction Norwegian Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Haust (gul fargekode) Autumn Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Målet med emnet er å gjennomgå grunnleggjande eigenskapar i meteorologi og fysisk oseanografi på ein kvantitativ måte. Vekselverknaden mellom hav og atmosfære er ein sentral del av det fysiske klimasystemet. For havet gjennomgåast verknaden av vind i form av Ekmanlag og Ekmantransport,

62 Emnekode: GEOF105 Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE geostrofisk kraftbalanse, enkle blandingsprosessar og effekter av virvler, krefter for tidvatn, bølgjelikninger og global sirkulasjon. For atmosfæren vert det lagt vekt på grunnleggjande termodynamikk, skyfysikk og grunnprinsippa i stråling og deira vekselverknader. Som ein del av emnet deltar studentane på eit tokt med både oseanografisk og meteorologisk feltarbeid. Studentane utfører òg laboratorieeksperiment og lærer bruk av vanlege måleinstrument og tolking av operasjonelle vêrmålinger. The purpose of the course is to cover basic properties in meteorology and physical oceanography in a quantitative way. A central part is on exchanges between ocean and amosphere, which are an important part of the physical climate system. For the ocean the effect of wind in terms of Ekmanlayer and Ekman-transport is covered, as well as geostrophic balance, simple mixing processes and the effects of vortices, tidal forces, wave equations and the global circulation. For the atmosphere, emphasis is on basic thermodynamics, cloud physics, and the principles of radiation and feedbacks. As part of the course students participate in a cruise with both oceanographic and meteorological field-work. Students also conduct laboratory experiments and learn to use typical measurement instruments and the interpretation of operational weather observations. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten - er kjent med fagterminologi for dei sentrale prosessane i hav og atmosfærefysikk - forstår dei grunnleggjande prinsippane innan atmosfærisk termodynamikk, stråling, mikrofysikk og dynamikk - er kjent med enkle modellar for havsirkulasjon slik som estuarin sirkulasjon og Ekmantransport - forstår geostrofisk strømning som ein grunnleggende sammenheng mellom trykkgradient og Corioliskraft i hav og atmosfære - er kjent med ulike typar måleinstrument for atmosfæren og havet samt typiske feilkilder

63 Emnekode: GEOF105 - forstår samanhengen mellom ulike atmosfæriske prosessar i ulike værsystem - er kjent med turbulente og molekylære blandingsprosessar i havet - forstår dei ulike fluksar av varme, bevegelsesmengd og masse i og mellom hav og atmosfære Ferdigheiter Studenten - kan tolke atmosfæriske måledata frå verstasjoner, radiosonder, værradar og værsatellitt - kan bruke programvare for å analysere aktuelle og varslede versituasjonar - kan klassifisere og berekne eigenskapar for dei ulike bølgjetypane i havet - kan forklare dei fysiske prosessane som driv tidevatn og endingar i havnivå - kan berekne tilstand, fluksar og prosessar i hav og atmosfære med bruk av oppgitte likningar og metoder. - kan utføre enkle meteorologiske og oseanografiske observasjoner i felt og laboratoriet - kan gjere bruk av programmeringsverktøy for å analysere data og lage figurar Generell kompetanse Studenten - kan beskrive, analysere og rapportere observasjonar frå laboratorieeksperiment - kan planleggje og gjennomføre enkle felteksperiment under veiledning - kan framstille resultat frå gruppearbeid som skriftlig rapport og presentasjon On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student - knows the terminology for key processes in ocean and atmosphere physics - knows basic principles of atmospheric thermodynamics, radiation, microphysics and dynamics

64 Emnekode: GEOF105 - knows the basic models for ocean circulation like estuarine circulation and Ekman transport - understands geostrophic circulation as a basic balance between pressure gradient force and coriolis both for the ocean and atmosphere - knows the different instuments used in ocanography and meteorology as well as the typical sources of error - knows the connections between different processes in weather systems - knows about turbulent and molecular mixing processes in the ocean - knows about the fluxes of heat, momentum and mass in and between the ocean and the atmosphere Skills The student - can interpret atmospheric observations from weather stations, radiosondes, weather radar and satellites - can use software for analyzing current and predicted weather situations - can classify and calculate properties for different types of ocean waves - can explain physical processes generating tides and changes in sea level - can calculate properties, fluxes and estimate processes in the ocean and atmosphere using equations - can perform meteorological and oceanographic observations in the field and in the laboratory - can use programming tools for analyzing and visualizing data as graphs General competence The student - is able to describe, analyze and report observations from laboratory experiments - is able to plan and perform simple field experiments under supervsion - is able to present results from group work as written report and oral talk

65 Emnekode: GEOF105 Krav til forkunnskapar EB_KRAV Ingen Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar None EB_ANBKRAV MAT111, GEOF100, MAT112, MAT121, MAT131, PHYS111, INF100 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap EB_SPREDUK GEOF120 5 stp, GEOF130 5 stp. GEOF120 5 ETCS, GEOF130 5 ETCS Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences. Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) Undervisninga blir gitt i form av førelesningar, tokt, laboratorieeksperiment, rekneøvingar, og seminar. Studentane skriv toktrapport og har presentasjon. 6 rekneøvingar, og 3 laboratorieeksperiment. Aktivitet: 4 timar forelesning og 2 timar laboratoriearbeid eller rekneøvingar pr. veke i 15 veker Tokt: ett døgn The teaching will be given as lectures, cruise, laboratory experiements, exercises and seminars. The students write a cruise report and give a presentation. There are 6 exercises and 3 laboratory experiements. Activity: 4 hours lectures and 2 hours laboratory work or exercises each week/15 weeks. Cruise: One day.

66 Emnekode: GEOF105 Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment EB_OBLIGAT EB_VURDERI Deltaking på toktplanlegging, deltaking på tokt, godkjend toktrapport og presentasjon. Det er obligatorisk å delta i 3 laboratorieeksperiment. Det er obligatorisk å levere ein labrapport, samt ei verrapport. Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent og tre etterfølgjande semester. Participation in planning the cruise, participation for cruise, approved cruise-report and presentation. It is mandatory to participate in 3 lab-experiments. It is mandatory to submit one laboratory report and one weather report. Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters. De to obligatoriske innleveringar tel 15% kvar, og 5 timar skriftleg slutteksamen tel 70% av endeleg karakter. The two mandatory reports each count 15 per cent, and the 5 hours final written exam counts 70 per cent of the final grade. Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material EB_HJELPEM Enkel kalkulator tillate, i samsvar med modellar angitt i fakultetet sine reglar Non-programmable calculator, according to the faculty regulations Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a

67 Emnekode: GEOF105 Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste Reading List Emneevaluering EB_EKSSEM EB_LEREM EB_EVALUER fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. EB_PROGANS Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på EB_EMNANS V studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no. Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_ADMANS V EB_KONTAKT Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no. Tlf

68 Emnekode: GEOF110 Emnebeskriving for Atmosfære-, hav- og klimadynamikk Atmosfære-, hav- og klimadynamikk Atmosphere, ocean and climate dynamics Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

69 Emnekode: GEOF110 Kategori Emnekode Course Code Tekst GEOF110 Namn på emnet, Atmosfære-, hav- og klimadynamikk nynorsk Namn på emnet, Atmosfære-, hav- og klimadynamikk bokmål Course Title, English Atmosphere, ocean and climate dynamics Studiepoeng, omfang ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study 10 Bachelor Bachelor Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk Language of Instruction Fulltid Full-time Norsk Norwegian Undervisningssemest er Vår Semester of Instruction Spring

70 Emnekode: GEOF110 Undervisningsstad Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content Mål: Emnet gjev ei grunnleggjande innføring til dynamikken i atmosfæren og havet, og med det grunnlaget for å forstå klimadynamikk. Utgangspunktet for emnet er konservering av masse og rørslemengd og likningane som følgjer frå dette, uttrykt i både ikkje-roterande og roterande koordinatsystem. Fysiske tolkingar av likningane vert gjeven og forenkla uttrykk vert nytta for å forklare, forstå og rekna på, i hovudsak, storskala og fri rørsle i atmosfæren og i havet. Innhald: Utleiing av dei primitive likningane i eit ikkje-roterande og eit roterande koordinatsystem. Gjennomgang av forenkla likningar (geostrofi, termalvind, verknad av friksjon, mm.) for å skildra og analysera storskala rørsle i atmosfære og hav. Gjennomgang og diskusjon av grunnleggjande momentum- og energibudsjett i atmosfæren. Utgreiing og analyse av havsirkulasjon driven av termohaline gradientar og vind. Gjennomgang av Ekman- og Sverdrupdynamikk. Gjennomgang av grunnleggjande bølgjer i atmosfære og hav som Kelvin- og Rossbybølgjer. Objectives: The course provides the fundamentals of the atmosphere and ocean dynamics, and thus sets an important part for understanding climate dynamics. The starting point is conservation of mass and momentum and the equations that can be derived thereof, expressed in both non-rotating and rotating coordinate systems. Physical interpretations of the equations are presented and simplified expressions are used to explain, understand and compute large-scale and free movements in the atmosphere and the oceans. Content: Derivation of the primitive equations from first principles in a non-rotating and a rotating coordinate system.

71 Emnekode: GEOF110 Derivation and discussion of simplified balance equations (geostrophy, thermal wind, effect of friction, etc.) that are commonly used to describe and analyse large-scale movements in the atmosphere and the oceans. Review and discussions of the basic momentum and energy budgets of the atmosphere. Equation-based analysis of the ocean circulation caused by thermohaline and surface wind forcings. Review of the Ekman and Sverdrup dynamics. Review of fundamental waves in the atmosphere and oceans, including analysis of Kelvin and Rossby waves. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten Learning Outcomes forstår korleis vind- og havstraumar oppstår på ein roterande planet med oppvarming ved ekvator og nedkjøling mot polane har brei kunnskap om korleis ein kan formulera likningane som skildrar dei storskala vind- og straumsystema i atmosfære og hav har kunnskap om den historiske utviklinga av fagfeltet som omhandlar dynamikken i atmosfære og hav Ferdigheiter Studenten kan utleie dei grunnleggjande likningane for storskala rørsle i atmosfæren og havet kan rekne på rørsla i atmosfæren og havet i ulike koordinatsystem kan utleie, nytta og tolka likningane for geostrofisk vind/straum og termalvind, og nytte ulike variasjonar av desse på storskala og synoptiske system i atmosfæren og i havet kan oppdatera seg på og gå vidare med studier av rørsla i atmosfære og hav kan berekne og tolka den grunnleggjande verknaden av friksjon på rørsla i atmosfæren og i havet

72 Emnekode: GEOF110 kan nytte grunnleggjande, fysiske prinsipp til å forklare storskala, atmosfære- og havsirkulasjonen kan utleie og nytta dei grunnleggjande uttrykka for Ekman- og Sverdrupdynamikk i havet kan utleie og nytta uttrykk for grunnleggjande gravitasjon-, Rossby- og Kelvinbølgjer i atmosfære og hav Generell kompetanse Studenten kan forklara matematiske omgrep og anvende matematisk formalisme på ei rekkje, geofysiske problem kan formidla og diskutera det fysiske grunnlaget for forståinga av den storskala rørsla i atmosfæren og i havet kan setta seg inn i og nytta eit omfattande formelverk for å analysera og tolka rørsla i atmosfæren og i havet kan reflektere over sentrale, etiske og vitskaplege problemstillingar innan fagområdet On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student Skills understands how the movements in air and water are formed on a rotating planet with warming at low latitudes and cooling at high latitudes has broad knowledge about how to formulate the equations that describe the large-scale wind and current systems has knowledge about the historical development of the field that dealing with the dynamics of the atmosphere and the oceans

73 Emnekode: GEOF110 The student is able to derive the fundamental equations describing the large-scale movements in the atmosphere and the ocean is able to compute the movements in the atmosphere and ocean based on various choices of coordinate systems is able to derive, apply and interpret the equations for geostrophic flow and the thermal wind, and can use variations of these to large-scale and synoptic systems in the atmosphere and the oceans is able to read up on advanced studies of atmosphere, ocean and climate dynamics is able to calculate and interpreted the basic effects of friction on the atmosphere and ocean dynamics is able to apply fundamental physical principles to explain the large-scale, atmospheric and oceanic circulation is able to derive and apply basic expressions of the Ekman and Sverdrup dynamics in the ocean is able to derive and apply expressions for the fundamental gravity, Rossby and Kelvin waves in the atmosphere and the ocean General competence The student can explain mathematical concepts and apply mathematical formalism on a series of geophysical problems can convey and discuss the physical basis for the understanding of large-scale movements in the atmosphere and the ocean is familiar with and can utilise an extensive set of formulas used to analyse and interpret movements in the atmosphere and the ocean can reflect on central, ethical and scientific issues in the field

74 Emnekode: GEOF110 Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Ingen None MAT112, MAT131, MAT212, PHYS111 og erfaring med programmering, f.eks. MatLab eller Python. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksj on Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences Arbeids- og undervisningsformer Undervisninga gis i form av førelesningar og rekneøvingar. Forelesing/ 4 timar pr. veke/ 13 veker Teaching and Learning Rekneøving/2 timar pr. veke/ 12 veker Methods The teaching is given as lectures and exercises Lectures 4 hours each week/13 weeks Exercises 2 hours each week/ 12 weeks

75 Emnekode: GEOF110 Obligatorisk undervisningsaktivit et Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Midtvegseksamen, skriftleg, 2 timar; tel 20% av sluttkarakteren og er gyldig inneværande og påfølgande semester. Slutteksamen, skriftleg, 4 timar; tel 80% av sluttkarakteren og må vere bestått. Må ha deltatt på midtvegseksamen for å få gå opp til slutteksamen. Dersom færre enn 10 påmeldte, kan det bli munnleg eksamen. Informasjon om eksamensform vert gjeven tidleg i semesteret. Midway exam, written, 2 hours: counts 20% on the final grade and is valid for two semesters (the semester is has been attended and the following semester.) Final exam, written, 4 hours: counts 80% on the final grade and must be passed. It is mandatory to have attended the midway exam in order to take the final exam. If less than 10 candidates, the exam might be oral. Information regarding the form of the exam will be given early in the semester. Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Enkel kalkulator tillate, i samsvar med modellar angitt i fakultetet sine reglar Non-programmable calculator, according to the faculty regulation Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. Assessment Semester Examination in the autumn semester. Litteraturliste Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret.

76 Emnekode: GEOF110 Reading List Emneevaluering Course Evaluation The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programansvarleg Programme Committee Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no. Tlf

77 Emnekode: GEOF210 Emnebeskriving for Dataanalyse i meteorologi og oseanografi Dataanalyse i meteorologi og oseanografi Data Analysis in Meteorology and Oceanography Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret: september 2014 Geofysisk institutt:. (dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskapelege fakultet: oktober 2014 Emnebeskrivinga vart justert: oktober 2015 av Programstyret for metos. 30. mars 2017 Evaluering: Emnet vart sist evaluert: Våren 2017 Neste planlagde evaluering: Våren 2018

78 Emnekode: GEOF210 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk GEOF210 Dataanalyse i meteorologi og oseanografi Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang EB_POENG 10 Dataanalyse i meteorologi og oseanografi Data Analysis in Meteorology and Oceanography ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Bachelor og master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction EB_UNDSEM Vår Spring Haust f.o.m 2018 Autumn from 2018 Undervisningsstad EB_UNDSTED Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål og innhald Emnet gjev ei grunnleggjande innføring i statistiske metodar for analyse av observerte og numerisk modellerte storleikar i

79 Emnekode: GEOF210 oseanografi og meteorologi. Dette inkluderer deskriptiv statistikk, hypotesetesting og sannsynsleghet. Emnet vil vidare omhandle frekvensanalyse og filtrering av tidsseriar, samt identifisering av romleg samvariasjon ved hjelp av metodar som lineær regresjon, korrelasjonsanalyse og empiriske ortogonale funksjonar. Teorien vil bli nytta på geofysiske problemstillingar. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Aim and Content The course provides a basic introduction to statistical methods commonly applied in analysis of observed simulated quantities in oceanography and meteorology. This includes descriptive statistic, hypothesis testing, and probability distribution. The course will further contain frequency analysis and filtering of time series, and methods for identifying spatial coherences such as linear regressions, correlation analysis, and empirical orthogonal functions. The theory will be applied on geophysical problems. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten kan teste hypoteser Kan dra slutningar basert på eit utval data og talfeste uvissa knytt til dette Ferdigheiter Studenten kan handsame og systematisere observasjons- og modelldata for statistisk analyse kan presentere resultata av analysen kan finne korrelasjon og regresjon mellom tidsseriar kan identifisere frekvensfordelinga i ein tidsserie kan identifisere romlig struktur i data Generell kompetanse Studenten kan berekne og drøfte grunnleggjande statistiske eigenskapar kan presentere resultat av ein analyse i ein vitskapleg rapport

80 Emnekode: GEOF210 On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student: knows hypothesis testing can make inference based on a sample of data and quantify the uncertainty associated Skills The student: can prepare and systemize observational and model data for statistical analysis can present the results of the analysis can compute correlations and regressions between time series can determine the frequency spectrum of a time series can deduce the spatial structure of data General competence The student is able to compute and assess basic statistical properties is able to synthesize the result of analyzes in a scientific report Krav til forkunnskapar EB_KRAV GEOF105, eller GEOF120 og GEOF130 (og STAT110), eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV GEOF110 som kan takast parallelt. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Background in meteorology and/or oceanography; basic training in statistics. Credit Reduction due to Course Overlap

81 Emnekode: GEOF210 Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) Forelesning 3 timar pr. veke Øvinger 2 timar pr. veke 3 hours lecture per week. Excercises 2 hours per week Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_OBLIGAT EB_VURDERI EB_HJELPEM Godkjent prosjektoppgåve Gyldig i 4 semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester. Approved project thesis Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters. Prosjektoppgåva må vere bestått for å gå opp til eksamen. Slutteksamen, skriftleg 4 timar. Dersom færre enn 10 studentar er oppmeldt, kan det bli munnleg eksamen. The project thesis must be passed in order to take the exam. The final exam is written, lasting for four hours. If less than 10 students are registered, there might be an oral exam. Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler Examination Support Material Non-programmable calculator, according to the faculty regulations. Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester EB_K-SKALA EB_EKSSEM Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester.

82 Emnekode: GEOF210 Litteraturliste EB_LEREM Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_EVALUER The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_PROGANS Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. EB_EMNANS V EB_ADMANS V The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studierettleiar@gfi.uib.no Det matematisk naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studierettleiar@gfi.uib.no Tlf

83 Emnekode: GEOF211 Emnebeskriving for Numerisk modellering Numerisk modellering Numerical Modelling Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

84 Emnekode: GEOF211 Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF211 Numerisk modellering Numerisk modellering Numerical Modelling EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_NIVA EB_FULLDEL EB_SPRAK Bachelor og master Bachelor s and Master s level Fulltid Full-time Engelsk. Emnet blir undervist på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår (Fargekode: Blå) Spring Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å bruke numeriske metodar til å løyse enkle problem i væskedynamikk. Vi vil drøfte styrke og veikskap til ulike skjema for adveksjon, svingingar og bølgjeprosesser samt diffusjon. 2

85 Emnekode: GEOF211 Innhald: Emnet gir ein oversikt over dei numeriske metodane som vi brukar til å løyse dei partielle differensiallikningane (til dømes gruntvasslikningene) i meteorologi og oseanografi. I tillegg til metodane vi brukar for å løyse startverdiproblem vil emnet òg vise korleis ein kan løyse diagnostiske randverdiproblem med gissing og retting. Objectives The course aims to apply numerical methods to solve some simple problems of fluid dynamics. Strengths and weaknesses of various finite difference schemes for advection, oscillations and wave processes, and diffusion will be discussed. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Content The course gives a description of numerical methods that are used to solve the partial differential equations (e.g. shallow water equations) of dynamical meteorology and oceanography. In addition to the methods used for initial value problems, the course also presents the relaxation method to solve diagnostic boundary value problems. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten veit korleis ein numerisk modell blir laga og korleis ulike numeriske skjema påverkar modellresultata kan teste om eit numerisk skjema er stabilt kan drøfte korleis oppløysinga av dei ulike skalaene påverkar modellresultata, og skilje mellom fysiske effektar og kunstige modell-effektar veit korleis ein gissar og retter seg fram til løysinga av eit randverdiproblem Ferdigheiter Studenten kan diskretisera ei likning på ein konsistent måte, og seie kor nøyaktig tilnærminga er er i stand til å finne ut om dei ulike feilkjeldene som kan dukke opp i modellresultata, slik som fasefeil og dempingsfeil kan drøfte kva for avgrensingar ein numerisk modell har Generell kompetanse Studenten kan bruke programmeringsverktøy til å gjere numeriske berekningar 3

86 Emnekode: GEOF211 kan bruke numeriske modellar som verktøy til å løyse dynamiske problem i meteorologi og oseanografi forstår fagterminologien som blir brukt i modellering On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student knows how a numerical model is built up and how numerical schemes and grids influence the behavior of the model can test a scheme for numerical stability can discuss the scale dependency of the model results, and discriminate physical effects and model artefacts knows how an iteration procedure works for solving a boundary value problem Skills The student is able to discretize an equation in a consistent way, and assess the accuracy of the discretization is able to analyze the various sources of error that may turn up in the model, like damping errors and phase errors is able to discuss limitations of a numerical model General competence The student can use programming tools to make numerical calculations can use numerical models as a tool to solve dynamical problems in meteorology or oceanography understands modelling terminology Krav til forkunnskapar EB_KRAV GEOF110 4

87 Emnekode: GEOF211 Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV Knowledge of meteorology and/or oceanography equivalent to GEOF110. Kjennskap til programmering. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Knowledge of programming. Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet [Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT Undervisninga vert gitt i form av førelesningar, arbeid med praktiske oppgåver og rekneøvingar. Førelesningar og rekneøvingar, totalt 4 timar pr. veke i 15 veker Rekneøvingar vert avtala, og finn stad i timar som det elles ville ha vore førelesningar i. Arbeidet med dei praktiske modelloppgåvene er sjølvsstudium, men visse problem knytt til arbeidet kan bli teken opp i førelesningane. The learning methods are lectures; work with practical modelling tasks, and solving exercises. Lectures / 4 hours a week during 15 weeks. Exercise workshops will be scheduled and take place instead of lectures. The work with the model tasks will be self-study, but certain problems may be discussed during the lectures. 5 godkjende praktiske oppgåver (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) Compulsory Assignments and Attendance Five approved assignments (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) 5

88 Emnekode: GEOF211 Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material EB_VURDERI EB_HJLPEM Skriftleg, 4 timar. Dersom færre enn 10 påmelde, kan det bli munnleg eksamen. Written, 4 hours. If less than 10 candidates, the exam might be oral. Matematisk formelsamling og enkel kalkulator tillate, i samsvar med modellar angitt i fakultetet sine reglar Mathematical table of formulae and non-programmable calculator, according to the faculty regulations Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: 6

89 Emnekode: GEOF211 Contact Information Tlf

90 Emnekode: GEOF212 Emnebeskriving for Fysisk klimatologi (Namn på emnet, nynorsk) Fysisk klimatologi (Navn på emnet, bokmål) Physical Climatology (Name of the course, English) Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

91 Emnekode: GEOF212 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English GEOF 212 Fysisk klimatologi Fysisk klimatologi Physical Climatology Studiepoeng, omfang EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Bachelor, master Level of Study Fulltid/deltid EB_FULLDEL Fulltid [Full-time] Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_SPRAK Engelsk [English] Language of Instruction Undervisningssemester EB_UNDSEM Haust [Autumn] Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSTED Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å gje kunnskap om faktorar som påverkar klima på jorda. 2

92 Emnekode: GEOF212 Innhald: Emnet gjev kunnskap om dagens klima og om variasjonar i klima i fortid, notid og framtid. Det fokuserer på dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet, rollane til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, og vekselverknaden mellom dei ulike komponentane i klimasystemet. Emnet tek for seg dei fysiske mekanismane som fører til klimaendring grunna overflatetype (is, snø, vegetasjon, etc.), atmosfæren si samansetting av gassar og partiklar, skyer og astronomiske forhold. Emnet går også gjennom klimavariasjoner som følgjer av vekselverknader i klimasystemet (for eksempel El Niño). I tillegg er omgrepa naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer diskutert. Objectives The course aims to provide an understanding of the Earths climate, and the factors that cause it to change. Content The course covers present day climate, as well as climate variations in the past, present, and future. It focuses on the physical principles governing the global energy budget, the role of the circulation of the atmosphere and oceans, and interactions between the different components of the climate system. The course investigates the physical mechanisms governing changes in climate related to land surface properties (ice, snow, vegetation, etc.), atmospheric composition (gas and particles), clouds and orbital parameters. It also introduces climate variability that results from interactions within the climate system (e.g., El Niño). In addition, the concepts of natural climate variability and anthropogenic climate change are discussed. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten kjenner til dei sentrale omgrepa i klimafysikken kjenner til hovudtrekka til sirkulasjonen i atmosfære og hav, og tilhøyrande energitransport 3

93 Emnekode: GEOF212 kjenner til dei grunnleggjande meknismane for storskala variasjonar og endringar i klima kjenner til dei viktigaste tilbakekoplingane i klimasystemet Ferdigheiter Studenten kan rekna ut og tolka det globale energibudsjettet kan rekna på endringar i klima grunna eksterne faktorar som skuldast sola, vulkanar og endringar i innhaldet av drivhusgassar i atmosfæren kan forklara opphav og resultat av naturleg klimavarabilitet og menneskeskapt klimaendring kan forklara hovudtrekka som globale klimamodellar byggjer på og kjelder til uvisse kan analysera globale klimadata Generell kompetanse Studenten kan forklare foaktorane som avgjer klima og klimaendringar kan nytta vitskapleg programmeringsverkty for å rekna på globale data kan førebu og halde vitskaplege presentasjonar, og kan diskutere vitskaplege resultat i tråd med og vitskapleg praksis kan diskutere menneskeskapt klimaendring, inkludert uvisse i modellframskrivningar On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student will know the central concepts in climate physics 4

94 Emnekode: GEOF212 will know the main features of the atmospheric and ocean general circulation, and understand the energy transports associated with each will know the fundamental physical mechanisms for large scale climate variability and change will know the main feedback mechanisms in the climate system Skills The student is able to compute and interpret global energy budgets is able to perform calculations of the climate sensitivity to external factors, such as from the sun, volcanoes and changes in greenhouse gasses is able to explain the nature of internal climate variability and anthropogenic climate change is able to explain key elements of global climate models and sources of uncertainty is able to analyze gridded global-scale climate data General competence The student can explain the factors determining climate and its changes can use scientific programming software to perform computations on global data sets can prepare and give scientific presentations and discuss scientific results, following good scientific practice can discuss anthropogenic climate change, including the uncertainties in model based predictions of future climate Krav til forkunnskapar EB_KRAV GEOF105 og GEOF110 eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Principles of meteorology and/or oceanography (GEOF105 and GEOF110) in addition to basic knowledge in maths and physics (mechanics). 5

95 Emnekode: GEOF212 Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods EB_ANBKRAV EB_SPREDUK EB_STUDRET B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMETO) God kjennskap til dynamikk, meteorology og oseanografi, I tillegg til grunnleggjande kunnskap i matematikk, fysikk og programmering. Good knowledge in dynamics, meteorology and oceanography, in addition to basic knowledge in maths and physics, and programming skills Fagleg overlapp med AGF-213 (5 ECTS) og AGF-214 (5 ECTS) på UNIS. Saman vil emna gi fritak for GEOF212 i Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi. MNF344: ECTS AGF ECTS, AGF ECTS (at UNIS), both courses together will cover the contents of GEOF212. MNF344: 5 ECTS For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet [Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] 2 førelesingar á 2 timar pr. veke inkludert øvingar med gruppeleiar. I forelesingane er studentane aktivt med på oppgåveløysing og av diskusjonar i etterkant. Studentane presenterer semesteroppgåva si for studentgruppa og diskuterer i etterkant. Studentane vurderer kvarandre sine prosjekt medan gruppeleiar og forelesar gjer den endelege vurderinga. Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_OBLIGAT 2 lecture of 2 hours per week including exercises with Teaching Assistant Problems will be solved with active involvement of students; Term project will be presented to the class, and this will be followed by discussion. Students will be asked to evaluate each others projects. Lecturer and assistant will perform the final evaluation and grading. Presentasjon av semesteroppgåve og frammøte på 70 prosent av øvingane er obligatorisk. Unntak kan bli innvilga etter søknad til programstyret for meteorologi og oseanografi. 6

96 Emnekode: GEOF212 Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer EB_VURDERI Presentation of Term project and attendance at 70 percent of the exercises are compulsory. Exemption may be accepted based on application to the programme Board. I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer: Forms of Assessment Presentasjon av Semesteroppgåve midt i semesteret; tel 20% av sluttkarakteren og er gyldig i to semester, semesteret ho blir godkjent og påfølgande semester Skriftleg slutteksamen, 4 timar; tel 80% av sluttkarakteren og må vere bestått Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste Reading List EB_HJELPEM EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM [The forms of assessment are: Presentation of Mid-term assignment; counts 20% of the final grade, valid for the semester it has been approved and the following semester Final exam, written, 4 hours; counts 80% of the final grade and must be passed] Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler [Non-programmable calculator, according to the faculty regulations ] Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. [Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester.] Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. [The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester] 7

97 Emnekode: GEOF212 Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANSV EB_ADMANSV EB_KONTAKT Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplete fakulte v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf

98 Emnekode: GEOF213 Emnebeskriving for GEOF213 Atmosfære- og havdynamikk Atmosfære- og havdynamikk Dynamics of the Atmosphere and Ocean Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

99 Emnekode: GEOF213 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF213 Atmosfære- og havdynamikk Atmosfære- og havdynamikk Dynamics of the Atmosphere and Ocean EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_NIVA EB_FULLDEL EB_SPRAK Bachelor Bachelor Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English. Norwegian if only Norwegian speaking students Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Haust Autumn Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål Emnet har som mål å presentere dei grunnleggjande likningane og bruken av desse på forskjellige fenomen i geofysisk væskedynamikk. Viktige fagområde i atmosfæren og havet er presentert og studert ved bruk av teori og øvingar Innhald 2

100 Emnekode: GEOF213 Viktige emne er geostrofi og vind-driven Ekman-straum, samt gravitasjonsbølgjer i homogen og sjikta væske med og utan Coriolis-effekt. Kvasi-geostrofi vil bli nytta til å studera planetære og topografiske Rossby-bølgjer, der barotrop - og baroklin ustabilitet er introdusert. Objectives The course aims to present the governing equations and its application of various phenomena in geophysical fluid dynamics. Major topics in the atmosphere and ocean are presented and examined based on theory and exercises. Content Major subjects are geostrophy and wind-induced Ekman currents; furthermore wave equations for gravity waves of homogenous and stratified fluid, also including the Coriolis effect. Quasi-geostrophic is used to study planetary and topographic Rossby waves, and barotropic- and baroclinic instability are introduced. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten forstår dei grunnleggjande prinsippa i storskala rørsle på ein roterende planet forstår dei styrande likningane for ulike fenomen i geofysisk væskedynamikk forstår grunnlaget for bølgjer i atmosfæren og havet forstår det grunnleggjande for stasjonær rørsle i atmosfæren og havet forstår grunnprinsippa for barotrop- og baroklin ustabilitet Ferdigheiter Studenten kan skalere og forenkle likningane for løysing av grunnleggjande dynamiske problem kan formulere og løyse problem i eit geostrofisk rammeverk kan formulere og nytta bølgjeteori på overflate- og indre bølgjer kan formulere og nytta Ekman-teori for ymse tilfelle av vindpådrag Generell kompetanse Studenten 3

101 Emnekode: GEOF213 kan diskutere dei grunnleggjande likningane i dynamisk meteorologi og oseanografi kan utleie, skalere og forenkle dei grunnleggjande likningane kan presentere og diskutere grunnleggjande emne i atmosfæren og havet On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student understands the basic principles of large scale motion on a rotating planet understands the governing equations on various phenomena in geophysical fluid dynamics understands the basics of waves of the atmosphere and ocean understands the basics of steady state motions of the atmosphere and ocean understands the basics principles of barotropic - and baroclinic instability Skills The student can scale and simplify the governing equations for solving basic dynamical problems can formulate and solve problems in a geostrophic framework can formulate and apply wave theory on surface and internal waves can formulate and use Ekman theory to calculate various scenarios of wind forcing General competence The student is able to discuss basic governing equation in dynamical meteorology and oceanography is able to derive, scale and simplify the governing equations is able to present and discuss basic topics in the atmosphere and ocean Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV GEOF110 og MAT212 Principles of meteorology and/or oceanography in addition to basic knowledge in math and physics (mechanics), or equivalent to GEOF110 and MAT212. 4

102 Emnekode: GEOF213 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_SPREDUK EB_STUDRET GEOF320, GEOF326, GEOF330: 10sp GEOF320, GEOF326, GEOF330: 10 ECST For oppstart på emnet, er det krav om ein studierett knytta til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet [Access to the course requires admission to a program of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT EB_VURDERI EB_HJELPEM Undervisninga blir gitt i form av forelesingar og rekneøvingar Forelesingar 2x2 timar per veke i 15 veker Rekneøvingar: 2 timar per veke i 15 veker The teaching method will be lectures, and exercise classes. Two lectures of 2x2 hours per week in 15 weeks One exercise class of 2 hours per week in 15 weeks Obligatorisk deltaking i grupper, der kvar gruppe presenterer løysingsforslag minst to gongar i semesteret. Godkjent obligatorisk aktivitet og godkjent midtvegseksamen er gyldig i det aktuelle og påfølgande semester. Compulsory attendance in groups, where each group presents own solutions at least two times per semester. Compulsory assignments are valid for the actual and subsequent semester. Skriftlig midtvegseksamen, tel 20% av sluttkarakteren og er gyldig i to semester. Skriftleg eksamen på 5 timar, tel 80% og må vere bestått. Mid-term exam, counts 20% of the final and is valid for the actual semester, and the following semester. The final exam is a 5 hour written exam, counts 80% of the final grade, and must be passed. Enkel kalkulator tillate, i samsvar med modellar vist i fakultetet sine reglar Examination Support Material Non-programmable calculator, according to the Faculty regulations 5

103 Emnekode: GEOF213 Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Ved sensur blir karakterskalaen A-F brukt. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Regular exams both in the spring -, and autumn semester. In semesters without teaching, the examination will be arranged early in the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Program Committee is responsible for the content, structure and quality of the study program and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no You will find the responsible and contact persons on «Mitt UiB», or contact studieveileder@gfi.uib.no Administrativt ansvarleg Course Administrator EB_ADMANS V Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. The Faculty of mathematics and sciences by the Geophysical Institute has the administrative responsibility of the course and study program Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf Please contact the student counselor here: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

104 Emnekode: GEOF220 Emnebeskriving for Fysisk meteorologi Fysisk meteorologi Physical Meteorology Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

105 Emnekode: GEOF220 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF220 Fysisk meteorologi Fysisk meteorologi Physical Meteorology EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Bachelor/master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår Spring Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål Målet for kurset er at studentane skal få ei grunnleggjande forståing av fysiske prosessar knytt til solstråling, terrestrisk stråling, kondensasjon, danning av skyer og nedbør, og korleis prosessane påverkar kvarandre og kva dei betyr for jord-atmosfære systemet og klimaet. 2

106 Emnekode: GEOF220 Innhald I strålingsdelen tek kurset føre seg kva for fysiske strålingsprosessar som skjer ved transport av solstråling og terrestrisk stråling i atmosfæren. Her blir både den spektrale og romlege fordelinga av strålinga diskutert. Dessutan blir det kvantifisert kva effekt jordoverflata har på strålinga. I kurset blir det også sett på kortbølgja og langbølgja stråling ved overflata, då særleg med fokus på variasjonar i strålinga både i rom og tid på lokal skala. I skyfysikken blir dei termodynamiske prinsippa og bruken av dei i atmosfæriske studiar introdusert og repetert. Omgrepet atmosfærisk stabilitet og ein luftpakke sin tilstandsendring og rørsle blir introdusert for å beskrive dei atmosfæriske prosessane som fører til kondensasjon. Aerosolar og deira rolle som kondensasjonskjerner blir introdusert. Utviklinga av hydrometeorar er beskriven, saman med relevante fysiske prosessar og utleiingane av dei viktigaste likningane. Det startar med kondensasjonen og vekst ved diffusjon på aerosolar og går vidare med mekanismar for vidare vekst, inkludert kollisjon og koalesens dessutan involvering av isfasen. Relevante målemetodar og måleinstrument blir introdusert og diskutert, då særleg med omsyn på usikkerheiter. Til slutt blir det gitt ei kort innføring i skytyper og observasjonar. Objectives The course aims to give the students a basic knowledge of the physical processes with regard to solar and terrestrial radiation, condensation, cloud formation and precipitation and their interactions and importance for the earth-atmosphere system and its climate. Content In the radiation part of the course, the processes connected to radiative transfer of solar- and terrestrial radiation in the atmosphere are discussed. Here, both the spectral and the angular distribution of the radiation are discussed. Besides, a quantification of the radiative effect of the surface of our planet is given. In the course, both short wave and long wave radiation at the surface will be discussed, with special focus on spatial and temporal variations on local scale. The cloud physics part shortly introduces and repeats the thermodynamic basics and their application in atmospheric science. The concept of atmospheric stability and air parcel behavior is introduced to describe the atmospheric forcing leading to condensation. A short introduction in aerosol particles and their function as cloud condensation nuclei is given. The chain of hydrometeor creation is described and the relevant physical processes are introduced, including the derivation of the main equations. It starts from the initial condensation and diffusional growth at aerosol particles and continues with further growth mechanisms, as collision and coalescence, as well as the involvement of the ice phase. Relevant measurement methods and instrumentation are introduced and discussed in particular with respect to measurement uncertainties. Finally a short introduction in cloud morphology and observation is given. 3

107 Emnekode: GEOF220 Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har god forståing av dei ulike fysiske prosessane som skjer ved strålingstransport gjennom atmosfæren (spreiing, absorpsjon, emisjon) og kva rolle overflata spelar forstår korleis kort- og langbølgja stråling ved jordoverflata kan variere både i rom og i tid har avansert forståing av atmosfærisk termodynamikk og kva dette betyr for danning av skyer og nedbør har utvida kunnskap om prosessane som fører til at vassdamp i atmosfæren blir omdanna til skypartiklar og til slutt nedbør har generell kunnskap om instrumentering og måleprinsipp for vassdamp og nedbør Ferdigheter Studenten kan gje eit overslag over effekten som gassar og skyer i atmosfæren og ulike overflater har på solstråling og terrestrisk stråling kan gjere overslag over variabiliteten, både i tid og rom, av solstråling og terrestrisk stråling ved overflata kan nytte grunnleggjande termodynamiske lover for å utleie det settet av likningar som trengs for å beskrive mikrofysikken i kondensasjon og danning av dropar kan utføre og tolke manuelle/visuelle skyobservasjonar Generell kompetanse Studenten kan vurdere kva rolle strålinga har for klimaet og for endringar i klimaet kan vurdere lokale variasjonar i kort- og langbølgja stråling i rom og tid kan vurdere kva rolle og betyding atmosfæriske aerosolar har for klimasystemet, både direkte og indirekte effekt av aerosolar kan vurdere kva rolle og betyding vatn i form av damp, væske og is i atmosfæren har på den hydrologiske syklusen og kva effekt den har på solstråling og terrestrisk stråling kan vurdere rollen til og korleis samspelet er mellom mikro- og makrofysikken i skyer og kor viktig dette er for eit bredt spekter av atmosfæriske prosessar, frå lokal til global skala On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: 4

108 Emnekode: GEOF220 Knowledge The student has a good knowledge of the physical processes by radiative transfer of solar radiation and terrestrial radiation through the atmosphere (scattering, absorption, emission) and the effect of the surface on the radiation understands the spatial and temporal variations of shortwave and longwave radiation at the surface of the Earth has advanced understanding of atmospheric thermodynamics and its importance for the formation of clouds and precipitation has extended knowledge on the process chain converting atmospheric water vapor into cloud particles and finally precipitation has a general knowledge of instrumentation and measurement principles for atmospheric water vapor and precipitation Skills The student can estimate the effect that gases and clouds in the atmosphere and different ground conditions have on solar and terrestrial radiation can estimate the variability, both in time and space, of solar and terrestrial radiation at the surface can apply the basic laws of thermodynamics for the derivation of the set of equations required to describe the microphysics of condensation and droplet formation can perform and interpret manual/visual cloud observations General competence The student is able to assess the role of radiation for the climate and for climate changes is able to assess local variations in short- and long wavelengths of radiation in space and time is able to assess the role and importance of atmospheric aerosols for the climate system both as direct and indirect aerosol effect is able to assess the role and importance of water in form of vapor, liquid and ice in the atmosphere under the aspect of both, the hydrological cycle and the effect on solar and terrestrial radiation is able to assess the role and interplay of cloud micro- and macrophysics and their importance for a wide range of atmospheric processes from local to global scale 5

109 Emnekode: GEOF220 Krav til forkunnskapar EB_KRAV MAT111, PHYS111, samt GEOF120, eller GEOF100+GEOF105 eller tilsvarande Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV MAT111, PHYS111, together with either GEOF120, or GEOF100 + GEOF105 or equivalent course. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Ingen Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet [Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) 2 førelesingar á 2 timar pr. veke Presentasjon av instrument for måling av strålingsinstrument og nedbørsmålarar og prinsippa for desse. Innleveringsoppgåver med gjennomgang. Skyobservasjonar. 2 lectures á 2 hours per week Presentation of instruments for measurements of radiation and precipitation, and the principles of these instruments. 6

110 Emnekode: GEOF220 Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance EB_OBLIGAT Submission of exercises, with review. Cloud observations. 4 godkjende oppgåver. (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) 4 approved exercises. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material EB_VURDERI EB_HJELPEM Munnleg eksamen Oral exam Ingen None Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Emneevaluering EB_EVALUER Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. 7

111 Emnekode: GEOF220 Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysis institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

112 Emnekode: GEOF232 Emnebeskriving for Praktisk meteorologi og oseanografi Praktisk meteorologi og oseanografi Practical Meteorology and Oceanography Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

113 Emnekode: GEOF232 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF232 Praktisk meteorologi og oseanografi Praktisk meteorologi og oseanografi Practical Meteorology and Oceanography EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Bachelor/master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester EB_UNDSEM Vår, emnet går kun dersom nok studentar melder seg. Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSTED Spring, the course will only be taught if enough students enrol. Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Emnet gjev ei praktisk innføring i måling av fysiske eigenskapar til atmosfæren og havet slik som vind, straum, temperatur, nedbør, tettleik og saltinnhald. Føremålet er å verte kjend med standard instrumentering som vert nytta, feilkjelder, handtering av data, kvalitetskontroll og tolking, og med pågåande utvikling av observasjonsmetodar og operasjonelle observasjonssystem. Studentane arbeider i små grupper som fokuserer på eit avgrensa sett av instrumentering eller data. Alle studentane arbeider med datainnsamling under ein felles observasjonsperiode. Data vert då henta frå instrumentering i felt, frå tokt eller frå eksisterande nettverk eller fjernmåling, avhengig av studentane sine faglege interesser. I eit avsluttande møte

114 Emnekode: GEOF232 presenterer studentgruppene sitt arbeid for kvarandre og diskuterer samanhengen mellom prosessar i havatmosfæresystemet, og set målingane i ein større samanheng. The course provides a practical introduction to measuring physical properties of the atmosphere and ocean, such as winds, currents, temperatures, precipitation, density and salinity. The purpose is to become familiar with the current standard instrumentation, error sources, data handling, quality control, interpretation, and with ongoing developments in observation methods and operational observing systems. The students work in small groups, which focus on a specific set of instrumentation or data. All students focus on data acquisition during a common observation period. Data are obtained from deploying instrumentation in the field, during a cruise, or from existing networks or remote-sensing instrumentation, depending on the interest of the students. In a final meeting the student groups present their work to each other and discuss the interrelation of processes in the ocean-atmosphere system, and place the measurements in context. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten Learning Outcomes kjenner måleprinsippa for standard atmosfærisk instrumentering for trykk, lufttemperatur, fuktigheit, vind og nedbør kjenner måleprinsippa for standard oseanografisk instrumentering for temperatur, salinitet og havstraum forstår kva det vil seie å velje representativ plassering av måleinstrument kjenner dei viktigaste feilkjeldene og typisk nøyaktigheit for atmosfærisk og oseanografisk instrumentering kjenner utviklingshistoria til observasjonssystemene og veit kva dei kan og ikkje kan Ferdigheiter Studenten kan vurdere i kor stor grad målingar frå ein vêrstasjon er representative kan arbeide med innsamling, prosessering og tolking av eigne måledata kan vise måledata korrekt og informativt for vitskapleg tolking kan samanstille data frå ymse sensorar og målestader kan dokumentere prosedyrer og resultat i ein samla rapport Generell kompetanse Studenten er istand til å utvikle hypotesar og målestrategiar for feltarbeid i meteorologi og oseanografi

115 Emnekode: GEOF232 kan arbeide sjølvstendig og i samarbeidande gruppe på ei eigendefinert problemstilling kan presentere og diskutere eigne måleresultat opp mot prosessar i eit kopla hav-atmosfæresystem, både skriftleg og muntleg. Krav til forkunnskapar EB_KRAV On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student - knows the measurement principles of standard atmospheric instrumentation for pressure, air temperature, humidity, wind and precipitation - knows the measurement principles of standard oceanographic instrumentation for temperature, salinity and ocean currents - knows the relevance of choosing a representative measurement location - knows the main error sources and typical accuracies of atmospheric and oceanographic instrumentation - knows the development and limitations of present operational observing systems Skills The student - can evaluate the representativeness of a weather station site for different atmospheric variables - can work with the acquisition, processing and interpretation of own measurement data - can display measurement data correctly and informatively for scientific interpretation - can synthesize data from various sensors and locations - can document measurement procedures and results in a jointly written report General competence The student - is able to develop hypotheses and measurement strategies for field work in meteorology and oceanography - is able to work individually and collaboratively in a group on a self-defined problem - is able to present and discuss own measurement results in relation to processes in the coupled ocean-atmosphere system, both written and orally GEOF105 Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Recommended previous EB_ANBKRAV GEOF210 GEOF105 or equivalent, that is basic background in Meteorology, Oceanography and Dynamics. GEOF210 or equivalent

116 Emnekode: GEOF232 Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK GEOF231: 5 sp Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance EB_STUDRET B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences. Innleiande forelesingar (4 timar per veke i 2 veker) Planleggings- og gruppemøter (2 timar per veke) Meteorologisk feltarbeid (oppsett, vedlikehald, demontering) og/eller tokt Besøk til bedrifter og offentliege institusjonar involvert i operasjonelle observasjonar eller instrumentutvikling Sjølvstendig gruppearbeid med et gruppemøte per veke Avsluttande minikonferanse med individuelle presentasjonar. Ferdigstilling av rapport for evaluering Introductory lectures (4 hours per week for 2 weeks) Planning and group meetings (2 hours per week) Meteorology fieldwork (setup, maintenance, dismounting) and/or cruise Visits to companies and government institutions involved in operational observations or instrument development Independent group work with one group meeting per week Final mini-conference with individual presentations Completion of report for evaluation Deltaking i forarbeid til feltarbeid/tokt, deltaking på feltarbeid/tokt. Deltaking i gruppemøter. Presentasjon på minikonferanse. Bidrag til skriftleg rapport. Godkjend obligatorisk aktivitet er kun gyldig det semesteret den blir godkjent. Participation in preparation for field work/cruise, participation in field work/cruise. Attendance to group meetings. Presentation in mini-conference. Contribution to written report. Compulsory assignments are valid only for the semester they have been approved. Vurderingsformer EB_VURDERI Evaluation of written final report, including oral presentation. Forms of Assessment Evaluering av skriftleg sluttrapport med tilhøyrande munnleg presentasjon.

117 Emnekode: GEOF232 Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material EB_HJELPEM Ingen None Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Bestått/Ikkje bestått Pass/ fail Vår, berre i undervisningssemester. Spring, only in semesters when the course is taught. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_EVALUER The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_PROGANS Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. EB_EMNANS V EB_ADMANS V The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf /

118 Emnekode: GEOF236 Emnebeskriving for Kjemisk oseanografi Kjemisk oseanografi Chemical Oceanography Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

119 Emnekode: GEOF236 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF236 Kjemisk oseanografi Kjemisk oseanografi Chemical Oceanography EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Bachelor/master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk Language of Instruction Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED English Haust Autumn Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet gir ein grunnleggjande introduksjon til kjemisk oseanografi og nyttige metodar brukt innanfor analytisk arbeid og modellering for å tolke fordeling av stoffer og identifisere prosessar som gjev opphav til romleg fordeling i havet. Innhald: 2

120 Emnekode: GEOF236 Fokuset tek for seg både den naturlege førekomande og den menneskeskapte globale karbonsyklusen, samt sentrale prosessar som gir endringar i andre biokjemiske syklusar og i jordsystemet. Sentrale tema er den globale (termohaline) havsirkulasjonen, biologisk produksjon, remineralisering og eksport av organisk materiale, fordeling av radioaktive og stabile isotopar brukt til datering av vassmassar og for å identifisere vatnet sitt opphav, utrekning av blandingsgrad og transport av kjemiske komponentar. Utveksling mellom luft og hav, den biologiske pumpa, krinsløp til viktige næringsemne som nitrogen, fosfor og silikon vil òg vere sentrale tema. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Objectives: This course gives a basic introduction to chemical oceanography and useful methods applied within analytical work and modelling to interpret the distribution of substances and identifying processes causing their distribution. Content: Focus is placed both on the natural and anthropogenic system of the general carbon cycle and other important processes causing changes in biogeochemical cycles and earth systems. Some central topics are the general circulation of the ocean (the thermohaline circulation), biological production, remineralisation and export of organic material. Radioactive and stable isotope distribution used as age tracers of water masses and to identify source waters, calculation of mixing rates and advection of chemical components etc. Air - Sea gas exchange, the biological pump, nutrient cycles (nitrogen, phosphorous and silica cycle) will also be central topics. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har ein brei oversikt over sentrale delar av kjemisk oseanografi kjenner til den dei kjemiske stoffa i havet kjenner til prosessar som styrer fordelinga av kjemiske stoff i vasssøyla og i sediment har kunnskap om vekselverknaden mellom sediment, vassøyla og atmosfæren Ferdigheiter Studenten er i stand til å rekna opptaket av karbon både for eit naturleg førekomande og menneskeskapt hav-atmosfæresystem basert på analytiske data og modelldata er i stand til å avgjere korleis den biologiske pumpa har innverknad på dei kjemiske stoffa i havet basert på støkiometri er i stand til å identifisere prosessar som er viktig for utvekslinga mellom luft og hav 3

121 Emnekode: GEOF236 er i stand til måle og tolke eksperimentelle data og oppsummere resultata i ein kort labrapport. er i stand til å tolke resultat baser på modellering i en kort rapport. Generell kompetanse Studenten kan arbeide med og systematisere data i kjemisk oseanografi for å identifisere underliggande prosessar som gir opphav til fordelinga av kjemiske stoff i havet har eit grunnlag for å forbetre kunnskap om kjemisk oseanografi, dersom kandidaten ynskjer å ta til med master i kjemisk oseanografi On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has a broad overview on central elements of chemical oceanography knows about the chemical substances in the ocean knows about processes that govern the distribution of chemical substances in the water column and the sediment has knowledge on interactions between the water column, the sediment, and the atmosphere Skills The student is able to calculate the uptake of carbon both in a natural and anthropogenically perturbed air-sea system based upon analytical and model data is able to determine how the biological pump influences the distribution of chemical substances in the ocean based on stoichiometry can identify processes that are important for air-sea exchange can measure and interpret experimental data and summarize results in a short laboratory report can interpret results based on modelling in a short report General competence The student 4

122 Emnekode: GEOF236 can work on and systemize chemical oceanographic data in order to identify underlying processes that determine the distribution of chemical substances can autonomously improve her/his his knowledge on chemical oceanography if she/he wants to extend studies for a master Krav til forkunnskapar EB_KRAV GEOF105 Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Principles of oceanography, as in GEOF105 Physics of the Atmosphere and Ocean EB_ANBKRAV Grunnleggande kjennskap til uorganisk kjemi og noko organisk kjemi er ein fordel. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Basic knowledge in inorganic chemistry and some organic chemistry is an advantage. Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Access to the course requires admission to a programme of study at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT Forelesningar/4 timar pr.veke. Øvingar/1 time pr. veke. Laboratoriearbeid med målingar: 1 dag. Laboratoriearbeid med modellering: 1 dag. Lectures/4 hours per week Exercises/1 hour per week Laboratory work measurements: 1 day Laboratory work modelling: 1 day Deltaking på førelesningar, øvingar og to labaratoriekurs. Skriftleg samandrag for begge laboratoriearbeida. (Gyldig i fire semester: det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgande semester.) Compulsory Assignments 5

123 Emnekode: GEOF236 and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale EB_VURDERI EB_HJELPEM EB_K-SKALA Participation in lectures, exercises, and the two laboratory courses. Written summaries for both laboratory courses. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) Oral exam. Muntleg eksamen. Ingen None Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. 6

124 Emnekode: GEOF236 Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: Tlf

125 Emnekode: GEOF321 Emnebeskriving for Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling og klimaprediksjon (Namn på emnet, nynorsk) Modeller og metoder i numerisk værvarsling og klimaprediskjon (Navn på emnet, bokmål) Models and Methods in Numerical Weather and Climate Prediction (Name of the course, English) Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

126 Emnekode: GEOF321 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF321 Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling og klimaprediksjon Modeller og metoder i numerisk værvarsling og klimaprediksjon Models and Methods in Numerical Weather and Climate Prediction EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid EB_FULLDEL Fulltid [Full-time] Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_SPRAK Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction [English] Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår. Emnet går kun dersom nok studentar melder seg. [Spring. The course only runs if enough studens enrol.] Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD GEOF321 dekker oppbygging og bruk av moderne modellar for numerisk vêrvarsling og klimaprediksjon. Dette inkluderer dataassimilasjon, verifikasjon, og ensemble prognosar. I den første delen, blir elementet av numeriske modellar for vêr- og klimaprediksjon forklart, og rettleiing til tolking blir gitt. Svakheitar og atterhald grunna oppløysing i rom og tid, val av parameteriseringar, og frå grense- og startverdiar blir undersøkt, og diskutert i relasjon til begrensningar i operasjonell varsling. I den andre delen, vil emnet dekke verifikasjonsmetodar, metodar for dataassimilasjon, aspektar av prediktabilitet og ensembleprognosar.

127 Emnekode: GEOF321 GEOF321 covers the construction and application of modern models for numerical weather forecasting and climate prediction, including data assimilation, verification and ensemble prediction. In the first part, the elements of numerical models for weather and climate prediction are explained and guidance for their interpretation is given. Weaknesses and caveats associated with numerical schemes, model grid, parameterised processes, boundary and initial conditions are explored and discussed in relation to constraints in operational forecasting. In the second part, the course covers common verification methods, data assimilation procedures, aspects of predictability, and ensemble forecasting. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten kjenner til korleis numeriske vêrvarsling- og klimamodellar er bygd opp kjenner til den historiske utviklinga av vêrvarsling og klimamodellering kjenner til vanleg nytta skjema for parameterisering av turbulente fluksar, skyeigenskapar og konveksjon av fukt kjenner til korleis dataassimilering, prediktabilitet og ensemblevarsling vert gjort kjenner til numeriske, reknemessige og generelle avgrensingar til numeriske vêrvarslingsmodellar kjenner til gjennomføringa av og utfordringar til operasjonell vêrvarsling Ferdigheiter Studenten kan vurdera usikkerheit til vêrvarsel kan relatera modellusikkerheit til relevante atmosfæriske prosessar kan plotta og analysera numeriske vêrvarsel ved hjelp av ulike programvare og programmeringsspråk kan nytta vanlege metodar for å verifisera vêrvarsel kan tolka resultat frå deterministiske og ensemble-baserte varslingssystem Generell kompetanse Studenten kan førebu korte og mellomlange vêrvarsel kan analysera og diskutera strategiar for å forbetra varslingssystem

128 Emnekode: GEOF321 kan vurdera strategiar for operasjonell, numerisk vêrvarsling On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student - knows about the construction of numerical weather prediction and climate models - knows about the history of numerical weather prediction and climate modelling - knows common parameterisation schemes for the calculation of turbulent fluxes, cloud properties and moist convection - knows the concepts of data assimilation, predictability and ensemble forecasting - knows the numerical, computational and conceptual limitations of numerical weather prediction models - know the procedures and challenges of operational forecasting Skills The student - can assess uncertainties of weather forecasts - can relate model uncertainties to relevant atmospheric processes - can display and analyse numerical weather prediction model output using different software products and programming languages - can apply common forecast verification methods - can interpret results from deterministic and ensemble prediction systems General competence The student - is able to prepare basic short and medium-range weather forecasts - is able to analyse and discuss strategies for improving a forecasting system - is able to evaluate strategies for numerical weather prediction in an operational context Krav til forkunnskapar Required Previous EB_KRAV Bachelor i meteorology og oseanografi eller tilsvarande. Bachelor s Degree in Meteorology and Oceanography or equivalent.

129 Emnekode: GEOF321 Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV GEOF211, GEOF220, samt GEOF311 eller GEOF310, eller tilsvarande. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK GEOF211, GEOF220 together with either GEOF311 or GEOF310, or equivalent courses. Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT EB_VURDERI 2 førelesingar à 2 timar pr. veke 1 rekneøving à 2 timar pr. veke 2 gruppediskusjoner 2 lectures à 2 hours per week 1 exercise à 2 hours per week 2 group discussions Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar. (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) 2 obligatoriske innleveringer Deltaking i 2 gruppediskusjonar Regular attendance of the course exercises including presentation of own solutions. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) 2 compulsory assignments Participation in 2 group discussions Skriftleg midtvegseksamen tel 20 % av sluttkarakteren (gyldig semesteret den blir godkjent og påfølgande semester). Må ha deltatt på midtvegseksamen for å få gå opp til munnleg eksamen. Munnleg eksamen, 40 minutt, tel 80 %, må vere bestått.

130 Emnekode: GEOF321 Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_HJELPEM EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V Written mid-term exam, counts 20% of the final grade (valid for the semester it has been approved and the following semester). Must have attended the mid-term exam to take the final oral exam. Final oral exam, 40 min, counts 80% of the grade, must be passed. Ingen [None] Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. [Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester.] Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. [The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester] Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf

131 Emnekode: GEOF321

132 Emnekode: GEOF322 Emnebeskriving for Feltkurs i meteorologi Feltkurs i meteorologi Field Course in Meteorology Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret: Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

133 Emnekode: GEOF322 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF322 Feltkurs i meteorologi Feltkurs i meteorologi Field Course in Meteorology EB_POENG 5 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår. Emnet går kun dersom nok studentar melder seg. Spring. The course only runs if enough students enrol. Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet vil gje grunnleggande kunnskap om småskala prosessar i det atmosfæriske grenselaget, med fokus på lokal skala og tilhøyrande grunnleggande moderne meteorologiske instrument og måleteknikkar. Innhald 2

134 Emnekode: GEOF322 Emnet består av førelesingar innan ulike emne og dessutan ulike praktiske oppgåver. Studentane skal, gjennom praktiske oppgåver, øvast i alle ferdigheter som er kravd ved planlegging og gjennomføring av eksperimentelle feltarbeid, inkludert kalibrering av sensorar og handsaming og lagring av data. I teoridelen blir effekten av overflateeigenskaper og vegetasjon på overføring av energi og rørslemengde til grenselaget diskutert, med spesielt fokus på varmefluks i bakken og fordampingsprosessane. Ulike metodar til å bestemme dei turbulente fluksane av varme, fuktighet og rørslemengde blir introdusert og dei vil dessutan seinare bli nytta av studentane på datasett som er innsamla i ein feltkampanje som er ein del av emnet. I dei praktiske oppgåvene vil studentane lære om kvalitetskontroll og kalibrering av ulike meteorologiske instrument og dessutan prosedyrar for planlegging, førebuing og gjennomføring av felteksperiment. Dei vil lære om oppsett og drift av ein moderne automatisk vêrstasjon og dei deltek også i gjennomføringa av ein kort feltkampanje der målingar av ulike meteorologiske parametrar i det atmosfæriske grenselaget blir utført. I denne delen av emnet har studentane ansvaret for å dokumentere aktiviteten, analysere resultata og skrive ein sluttrapport. Objectives The course aims to provide general understanding of small scale processes relevant for the atmospheric boundary layer with focus on the local scale and the related basic modern meteorological instrumentation and measurement methods. Content The course consists of lectures on selected topics and a series of different practical tasks. The students will be trained via practical exercises in all skills required for planning and realization of experimental field work, including sensor calibration and handling and storage of data. In the theory part the effects of surface characteristics and vegetation on the energy and momentum transfer into the boundary layer are discussed. Particular focus will be on the characteristics of ground heat flux and evaporation processes. Various methods for the determination of the turbulent fluxes of heat, moisture and momentum are introduced and will be later applied by the students on a data set gained from a field campaign as part of the course. In the practical tasks the students will learn about quality control and calibration of different meteorological instruments, and the practical issues related to the planning, preparation and realization of a field experiment. They will be trained in the set-up and operation of a state-of-the-art automatic weather station and will also participate in a short field campaign, measuring different meteorological parameters in the boundary layer. During that part of the course, the students are responsible for documenting the activities, analyzing the results and writing a final report. 3

135 Emnekode: GEOF322 Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har god forståing av dei prosessane og parametrane som bestemmer overflata sin energibalanse på lokal skala og kva rolle dei har for innverknaden på det atmosfæriske grenselaget har oversikt over moderne målemetodar og instrumentering som blir nytta innan forskinga i det atmosfæriske grenselaget forstår kor viktig kalibrering av instrument og kvalitetskontroll, handsaming og lagring av måledata er i eksperimentell meteorologi Ferdigheiter Studenten kan diskutere kor viktige overflateeigenskaper og vegetasjon er for energibalansen ved overflata og dei tilsvarande utvekslingsprosessane i det atmosfæriske grenselaget kan nytte ulike metodar for berekning av fluksar av varme, fuktighet og rørslemengde i grenselaget kan nytte relevante omgrep knytt til fordamping og varmetransport i jord kan definere, planlegge og utføre eksperiment og feltarbeid i meteorologi, Inkludert handsaming og lagring av måledata kan gjennomføre kalibreringar i laboratorium og evaluere nøyaktigheten til instrumenta ved samanlikningar i felt kan dokumentere kva som skjer i ein feltkampanje og analysere og rapportere resultata frå kampanjen Generell kompetanse Studenten kan vurdere kva rolle lokal-skala prosessar har for meteorologi og klima kan vurdere nytten av feltmålingar for moderne forsking innan grenselagsmeteorologi og forstå kor viktig rett kalibrering og kvalitetskontroll, handsaming og lagring av målte data er On completion of the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student 4

136 Emnekode: GEOF322 has a good understanding of the processes and parameters determining the surface energy balance on the local scale and their importance as forcing for the atmospheric boundary layer has an overview over state-of-the-art measurement methods and instrumentation used in atmospheric boundary layer research understands the importance of instrument calibration, quality control, and handling and storage of measured data in experimental meteorology Skills The student can discuss the importance of surface properties and vegetation for the surface energy balance and the corresponding exchange processes into the atmospheric boundary layer can apply different methods for the calculation of boundary layer fluxes of heat, moisture and momentum can apply the relevant concepts related to evaporation and heat transport in the soil can define, plan and carry out experiments and field work in meteorology, including handling and storage of measured data can perform laboratory calibrations and evaluate instrument accuracy in the field by intercomparison campaigns can appropriately document the activities in a field campaign and to analyze and report the results General competence The student is able to assess the importance of local scale processes for meteorology and climate is able to assess the importance of field measurements in modern boundary layer meteorology and understands the need of appropriate calibration and data quality control, handling and storage of measured data Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk (kalt Bachelor i meteorologi og oseanografi inntil haust 2017), eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge EB_ANBKRAV Bachelor's degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics (named Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography until Fall 2017), in addition to principles of chemical oceanography. GEOF220 samt GEOF311 eller GEOF310, eller tilsvarande. GEOF220 in addition to GEOF311 or GEOF310, or equivalent courses. 5

137 Emnekode: GEOF322 Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_SPREDUK EB_STUDRET Ingen None For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT EB_VURDERI EB_HJELPEM Forelesningar innan aktuelle emne. Om muleg, besøk til bedrifter som produserer meteorologiske instrument. Førebuingar til feltkampanje, mellom anna med kvalitetskontroll og kalibrering av meteorologiske instrument. Planlegging og gjennomføring av feltkampanje med etterarbeid, som datahandsaming, diskusjon av resultat og skriving av felles rapport. Lectures on selected topics. If possible, visits to companies producing meteorological instrumentation. Preparations to field campaign, including quality control and calibration of measuring instrumentation. Planning and implementation of a field campaign, including data handling, discussions of the results and writing of a joint report. Godkjende oppgåver og rapport. (Gyldig berre i semester med undervisning). Approved exercises and report. (Only valid for the semester with teaching). Godkjend deltaking og rapport Approved participation and report. Ingen / none Examination Support Material Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Bestått/Ikkje bestått Pass/ fail 6

138 Emnekode: GEOF322 Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er vurdering kun i semester med undervisning. Examination only in semesters when the course is taught. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

139 Emnekode: GEOF328 Emnebeskriving for Synoptik og Mesoskala dynamikk (Namn på emnet, nynorsk) Synoptik og Mesoskala dynamikk (Navn på emnet, bokmål) Synoptic and Mesoscale Dynamics (Name of the course, English) Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

140 Emnekode: GEOF328 Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF328 Synoptisk og Mesoskala dynamikk Synoptisk og Mesoskala dynamikk Synoptic and Mesoscale Dynamics EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/ph.d. Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid [Full-time] Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction [English] Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår [Spring] Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å introdusere studentane til atmosfæriske fenomen på skalaar frå eit par 100 meter til nokre få 100 kilometer, som vert omtala som mesoskala. Framfor alt vil studentane lære å identifisere og karakterisere ulike mesoskalafenomen og gjere greie for dei med fysiske og dynamiske uttrykk. Dette gjøres delvis med en synoptisk tilnærming. 2

141 Emnekode: GEOF328 Innhald: GEOF328 tek for seg ei rekkje vêrfenomen som har mindre skala enn synoptiske skala, men større skala enn mikroskalaen. Disse ble sett på i en synoptisk sammenheng og har generelt ein lengdeskala på nokre få hundre meter til fleire hundre kilometer og tidsskala på opp til ein dag. Her finn ein også akselerasjonar i horisontal og vertikal vind som resulterer i store Rossbytal og tilhøve som gjer at ein ikkje kan nytta den hydrostatiske tilnærminga og kvasigeostrofisk teori. Kursmaterialet inneheld stoff om frontar, land-sjøbris, gravitasjonsbølgjer, hydraulisk teori, sirkulasjon knytta til orografi, fjell- og dalvind og konvektive vêrsystem. Emnet legg stor vekt på konseptuelle modellar og matematiske utleiingar for å beskrive observerte vêrsystem. Objectives: The course aims to introduce students to atmospheric phenomena on scales between a few hundred meters and a few 100 kilometers, which are characterized as mesoscale. In particular, students will learn to identify and characterize different mesoscale phenomena and describe them in physical and dynamical terms. This will partly be done with a synoptic approach. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Content: GEOF328 addresses a wide variety of weather phenomena that are smaller than synoptic scale but larger than microscale. These phenomena are seen in a synoptic context, and have spatial scales generally ranging from around a few hundred meters to several hundred kilometers, temporal scales of a day or less, and large horizontal and vertical wind accelerations, for which the Rossby number is large and the hydrostatic approximation is not valid any longer. It is the world in which quasi-geostrophic theory breaks down. The material covered in GEOF328 includes fronts, land-sea breezes, gravity waves, hydraulic theory, downslope windstorms, orographic flow distortion, valley wind systems, thunderstorms and squall lines. The course will build on conceptual models and theoretical derivations to describe observed phenomena. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har lært å definere og karakterisere mesoskalafenomen 3

142 Emnekode: GEOF328 har oppnådd forståing av dei fysiske og dynamiske mekanismane som driv mesoskalafenomen har lært nye løysingsteknikkar for atmosfæriske og fysiske problem Ferdigheiter Studenten kan skrive maskinkode for å løyse numeriske problem og til å visualisere resultata kan utleie analytiske løysingar på mesoskalaproblem kan presentere og forsvare vitskaplege resultat for ei gruppe kan tolke mesoskala vêr i ein synoptisk samanheng Generell kompetanse Studenten kan utvikle idear for analytiske og (til ei viss grad) numeriske løysingar for eit problem kan formulere problem innanfor eit fysisk og matematisk rammeverk kan presentere og forsvare eigne idear for ei gruppe On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has learned to define and characterize a mesoscale phenomena has gained understanding of the physical and dynamical mechanisms driving mesoscale phenomena has learned new solution techniques for atmospheric and physical problems Skills The student is able to write a computer code to solve numerical problems and to visualize the results is able to derive analyitic solutions to mesoscale problems is able to present and defend scientific results in front of a group is able to interpret mesoscale weather in a synoptic context 4

143 Emnekode: GEOF328 Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV General competence The student can develop ideas for analytical and (to some extent) numerical solutions to the problem can formulate problems in a physical and mathematical framework can give presentations and defend own ideas in front of a group Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi, bachelorgrad i atmosfære, klima, eller havfysikk, eller tilsvarande, inkludert GEOF213 og GEOF220 Bachelor s degree in Meteorology and Oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or equivalent programs including GEOF220 and GEOF213 GEOF311 / GEOF310. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_STUDRET B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Undervisninga gis i form av: 2 førelesingar á 2 timar pr. veke 1 rekneøvingar á 2 timar pr. veke The teaching is given as lectures and exercises: 2 lectures á 2 hours a week 1 exercise á 2 hours a week Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar. Presentasjon av seminaroppgåve. Regular attendance of the course exercise including presentation of own solutions. Presentation of seminar assignment. 5

144 Emnekode: GEOF328 Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer EB_VURDERI I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer: Forms of Assessment Skriftleg midtvegseksamen, utgjer 20 % av sluttkarakteren og må vere gjennomført. Gyldig i to semester. Presentasjon av ein vitskapleg artikkel relevant for emnet, tel 20 % av sluttkarakteren og må vere gjennomført. Gyldig i to semester. Munnleg eksamen 45 minuttar, utgjer 60 % av karakteren og må vere bestått. Hjelpemiddel til eksamen EB_HJELPEM [The forms of assessment are: Written mid-term exam, counts 20 % of the final grade and must be done, valid for two semesters. Scientific presentation of a research article relevant to the course, 20% of the final grade, valid for two semesters. Final exam, oral, 45 minutes. Counts 60 % of the final grade and must be passed. ] Ingen Examination Support Material [None] Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. [Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester.] Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering EB_EVALUER [The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester] Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Course Evaluation [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] 6

145 Emnekode: GEOF328 Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf

146 Emnekode: GEOF334 Emnebeskriving for Fjernmåling i mikrobølgjeområdet Fjernmåling i mikrobølgeområdet Microwave Satellite Remote Sensing Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

147 Emnekode: GEOF334 Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF334 Fjernmåling i mikrobølgjeområdet Fjernmåling i mikrobølgeområdet Microwave Satellite Remote Sensing EB_POENG 5 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/Ph.D. Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår, emnet går berre dersom nok studentar melder seg. Spring, the course will only be taught if enough students enrol. Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål Oppnå grunnleggjande forståing av korleis ulike fjernmålingsteknikkar i mikrobølgeområdet vert nytta for oseanografi- og sjøisstudium. Innhald Det vert gjeven ei detaljert innføring i korleis målingar av passiv og aktiv elektromagnetisk stråling i mikrobølgeområdet vert nytta til å bestemma tilstandar på havoverflata. Døme på dette er vind og bølgjer, straum og straumstrukturar, havnivå, 2

148 Emnekode: GEOF334 overflatetemperatur og -salthald, og sjøisdrift og -utbreiing. Grunnleggjande teori og empiriske samanhengar for vekselverknaden mellom dei elektromagnetiske mikrobølgjestrålane og overflata vert diskutert og vert satt i samanheng med spektralområde og instrumenttypar. Objectives The aim of the course is to give a basic knowledge of how different remote sensing techniques in the active and passive microwave domain are used in oceanography and sea ice research and monitoring. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Content A detailed introduction is given on how measurement of electromagnetic radiation in the microwave domain, both passive and active, is used to detect and quantify ocean surface and sea ice variables. Among these variables are near surface wind and surface waves, surface current and current features, sea level, surface temperature, surface salinity, sea ice drift and extent. The theory and empirical relationship for the measurements is given, with special emphasis on the interaction of the electromagnetic radiation with the ocean and sea ice surfaces. In so doing the different techniques and sensor types that are common in the passive and active microwave frequency domains are also addressed and characterized. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har god forståing av ulike fjernmålingsteknikkar som vert nytta i oseanografi- og sjøisstudier og overvåking. har kunnskap om kva for oseanografiske og sjøisstorleikar ein målar i dei ulike spektralområda av mikrobølgeområdet. kan skildra teori og empiriske samanhengar for interaksjon mellom mikrobølgestråling og hav- og sjøisoverflata. har kunnskap om styrker og svakheiter til fjernmålingsteknikkane i mikrobølgeområdet. Ferdigheter Studenten kan greie ut om ulike fjernmålingsteknikkar som vert nytta i oseanografi- og sjøisstudier og overvåking. kan diskutere korleis den elektromagnetiske strålinga vekselverkar med havoverflata og sjøis. kan forklare kva for delar av det elektromagnetiske spektralområdet som vert nytta for å måla ulike oseanografiske og sjøisstorleikar. Generell kompetanse Studenten kan diskutere vekselverknader mellom elektromagnetisk stråling og havoverflata og sjøis 3

149 Emnekode: GEOF334 kan nytta kunnskap om ulike fjernmålingsteknikkar til å finna relevant informasjon om havoverflata og sjøistilstander og endringar. kan visa til korleis oseanografisk kunnskap er styrka gjennom bruk av fjernmåling i mikrobølgeområdet. har kjennskap til bruk av satellittbaserte databasar On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student understand the principles and basic methods of satellite remote sensing in the active and passive microwave frequency domains for ocean and sea ice observations. understand how various part of the electromagnetic wave spectrum observe different oceanographic and sea ice quantities. understand the theory and empirical relationship for the dominant interactive processes between the electromagnetic microwaves and the ocean and sea ice surface. understand the strength and weaknesses of the passive microwave remote sensing methods. Skills The student is able to explain and specify the ocean and sea ice variables that are detected by remote sensing instruments operating in the various part of the passive and active microwave frequency domains. is able to discuss and characterize how the electromagnetic waves are interacting with the ocean and sea ice surfaces. General competence The student can discuss the interactions between the electromagnetic radiation and the ocean and sea ice surfaces; can use the knowledge of different remote sensing techniques in the active and passive microwave domains to obtain relevant knowledge about the upper ocean and sea ice condition; is able to outline oceanographic and sea ice knowledge that has strengthened from the use of satellite remote sensing in the microwave frequency domains. is able to explore satellite-based data repositories. 4

150 Emnekode: GEOF334 Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelor i meteorologi og oseanografi, Bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk, eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics in addition to GEOF 310 Turbulence in the Atmospheric and Ocean Boundary Layer, or equivalent. GEOF310 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT Undervisninga gis i form av førelesningar i hht oppgitt pensum. Innehald også demonstrasjon og vegleiing på bruk av tilgjengelege satellitt databaser til studie av hav- og sjøis relaterte tilstandar og endringar. 3-4 timar per veke. I alt veke. The course is based on regular lectures according to given curriculum. Is also providing demonstration on use of satellite data repositories for studies of ocean- and sea ice related state conditions and changes. 3-4 hours per week In total weeks Compulsory Assignments and Attendance 5

151 Emnekode: GEOF334 Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale EB_VURDERI EB_HJELPEM EB_K-SKALA Munnleg eksamen Oral Ingen None Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: 6

152 Emnekode: GEOF334 Contact Information Tlf

153 Emnekode: GEOF336 Emnebeskriving for Vidaregåande kjemisk oseanografi Videregående kjemisk oseanografi Advanced Chemical Oceanography Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

154 Emnekode: GEOF336 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF336 Vidaregåande kjemisk oseanografi Videregående kjemisk oseanografi Advanced Chemical Oceanography EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk Language of Instruction EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår, emnet går kun om nok studentar melder seg. Spring, the course will only be taught if enough students enroll. Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: GEOF336 er en vidareføring av emnet GEOF236. I GEOF336 får studenten djupare innsikt i spesifikke tema innan kjemisk oseanografi inkludert klassiske så vel som nyare relevante forskingsområde som blir handsama innanfor biogeokjemi. Studenten lærer å samle informasjon frå ulike litteraturkjelder for å lage ei syntese og presentere denne for eit publikum. Innhald: 2

155 Emnekode: GEOF336 Emnet GEOF336 bygger på GEOF236, men fokuserer meir på det allmenne forholdet mellom prosesser som bestemmer fordelinga av kjemiske stoff mellom havet og atmosfæren, og kor viktige desse prosessane er for klima- og miljøendringar i fortida, notida og framtida. Emnet gir innsikt i viktige vitskapelege problemstellingar som for eksempel den kontrollerande rolla til havet for atmosfærisk CO 2 -innhald over tid; mekanismar og verknader av opptak av CO 2 i havet og forsuring av havet; sykling av næringsemne i havet; oksygen og deoksygenering som følgje av klimaendring; endringar i marine økosystem i geologisk tid og under menneskapt påverknad; rolla til ulike funksjonelle grupper i marine økosystem; og land-hav kopling. Aktuelle tema vil endre seg frå år til år. Studentane må levere ei semesteroppgåve basert på eit fritt valt emne innanfor klima- og miljøendringar og presentere resultatet i plenum for andre studentar. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Objectives: As a follow-up to course GEOF236 students get deeper insight into specific topics of chemical oceanography including classical as well as actual relevant research topics treated in the research community. Students learn to compile knowledge from different literature sources for a synthesis and to present this synthesis in front of an audience. Content: This course builds on GEOF 236, but focuses more on the general relationship between processes that determine the distribution of chemical substances between the ocean and atmosphere, and such processes of importance for the climate and environment changes in a past, present and future perspective. This course offers insight into actual important scientific subjects such as for example: The ocean s role in controlling the atmospheric CO 2 concentration over time; mechanisms and impacts of ocean CO2 uptake and ocean acidifacation; nutrient cycling; oxygen and deoxygenation under climate change; changes in ocean ecosystems in Earth s past history and under human influence; the role of various functional groups in marine ecosystems; and land-ocean coupling. Topics of current interest will change from year to year. Students will need to deliver a term paper based upon a freely selected topic within climate and environmental change and present the result in plenum of the other students. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har avansert kunnskap om spesifikke problem innanfor kjemisk oseanografi har inngåande kunnskap i eit sentralt sjølvvalt biogeokjemisk tema forstår korleis biogeokjemi og klimaendringar heng saman 3

156 Emnekode: GEOF336 har oversikt over nyare forskingsaktivitet og utvikling innan biogeokjemisk forsking Ferdigheiter Studenten er i stand til sjølvstendig å setje saman og trekke ut informasjon om forventa klima- og miljøendringar basert på den mest oppdaterte forskinga i internasjonale vitskaplege tidsskrift, og presentere denne informasjonen i eit kritisk og analytisk perspektiv er i stand til å presentere eit utvalt emne innanfor klima- og miljøendringar basert på publisert litteratur frå internasjonale vitskaplege tidsskrift i ei semesteroppgåve er i stand til å presentere og utdjupe vitskaplege resultat av semesteroppgåva offentleg Generell kompetanse Studenten kan kritisk lese vitskapelege artiklar og skrive oppsummering av dei kan gjennomføre eit vitskapleg litteratursøk har erfaring i vitskapleg skriving og presentasjon On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has advanced knowledge about specific chemical oceanographic problems has in-depth knowledge in one central biogeochemical topic of own choice understands in which way biogeochemistry and climate change are linked has an overview about actual research activities and progress in marine biogeochemical research Skills The student is able to independently synthesise and extract information about expected climate and environmental changes suggested by the most updated research in the international scientific press and present this information in a critical and analytical perspective 4

157 Emnekode: GEOF336 is able to present a selected topic within climate and environmental change based upon published literature from the international scientific press through a term paper is able to present and to elaborate on the scientific outcome of the term paper in a public setting General competence The student can critically read scientific articles and summarize them can carry out a scientific literature search collects experience in scientific writing and scientific presentations Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_KRAV EB_ANBKRAV EB_SPREDUK Bachelorgrad i klima,- atmosfære- og havfysikk (Bachelorgrad i meteorology og oseanografi fram til hausten 2017), i tillegg til grunnleggande kjemisk oceanografi. Bachelor's degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics (named Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography until Fall 2017), in addition to principles of chemical oceanography. GEOF236 GEOF236 or equivalent Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods EB_STUDRET B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences. Forelesningar/4 timar i veka i sju veker Veiledning av semesteroppgåve og presentasjon Ein dag med studentpresentasjon av semesteroppgåve. Lecture/4 hours per week in seven weeks. Supervision of semester thesis and presentation. One day with student presentations of semester thesis. 5

158 Emnekode: GEOF336 Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance EB_OBLIGAT Oppmøte på forelesingane. Innlevering av semesteroppgåve må vere bestått. Munnleg presentasjon av semesteroppgåve (om lag 20 min). Attendance of lectures. Delivery of semester thesis of must be passed. Oral presentation of semester thesis (ca. 20 min). Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_VURDERI EB_HJELPEM Semesteroppgåva og presentasjon tel 20% av endeleg karakter og må vere bestått. (Gyldig i to semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + det etterfølgjande semester.) Munnleg eksamen, 45 minutt, tel 80% av den endelege karakteren og må vere bestått. Project thesis and presentation counts 20% on the final grade and must be done. (Valid for two semesters: The semester mandatory activities have been approved and the following semester.) Final exam oral, 45 minutes, counts 80% on the final grade and must be passed. Ingen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM EB_EVALUER None Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. 6

159 Emnekode: GEOF336 Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

160 Emnekode: GEOF337 Emnebeskriving for Fysisk oseanografi i fjordar Fysisk oseanografi i fjorder Physical Oceanography in Fjords Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

161 Emnekode: GEOF337 Kategori Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Infotype GEOF337 Fysisk oseanografi i fjordar Fysisk oseanografi i fjorder Physical Oceanography in Fjords Studiepoeng, omfang EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/ph.d. Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår, emnet går kun om nok studentar melder seg. Spring, the course will only be taught if enough students enrol. Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål Kurset vil gi studentane praktisk og teoretisk kjennskap til og forståing av sirkulasjonen, energiomsettinga, utvekslingsprosessane og responsen til ytre krefter i fjordar. Feltarbeidet i eit målretta tokt vil gi erfaring i å bruke passande oseanografisk utstyr, i å analysere og rapportere data og i å bruke teorien. Innhald 2

162 Emnekode: GEOF337 Kurset skildrar hovudtrekka til sirkulasjonen, vassmassane, blandinga og energiomsetjinga i fjordar. Ei teoretisk innleiing i roterande hydraulikk i homogene og lagdelte væsker vert støtta av feltarbeid i ein fjord og av sentral vitskapleg litteratur om utvalde tema i fjordfysikk. Vi vil drøfte energirekneskap for estuarin sirkulasjon, utveksling av vatn mellom fjord og kyst, fornying av dei djupe vassmassane, verknaden av tronge sund på tidevatnet, vertikal diffusjon drive av indre bølgjer og hydrografien av utvalde viktige fjordar. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Objectives The course aims to provide the students with practical and theoretical knowledge and understanding of the circulation, energetics, exchange processes and response to external forcing in fjords. The fieldwork from a dedicated cruise aims to provide training on the use of relevant oceanographic instrumentation, on data analysis and reporting, and help to put the theory in context. Content The course describes the basic features of circulation, water masses, mixing processes and energetics in fjords. A theoretical introduction to rotating hydraulics in homogenous and layered flows will be supplemented by fieldwork in a fjord and key scientific literature on selected aspects of fjord physics. Energy budgets for estuarine circulation, water exchange with adjacent coastal waters, renewal of deep water masses, tidal interaction with fjord constrictions, vertical diffusion driven by internal waves, and the hydrography of selected important fjords will be discussed. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten kan greie ut om den vanlege lagdelinga og sirkulasjonen i fjordar forstår godt korleis ytre krefter styr fjordsirkulasjonen og kva prosessar som leier til blanding i fjordbasseng veit om metodane til å observera den fysiske oseanografien i fjordar Ferdigheiter Studenten beherskar enkle fysiske konsept til å forklare blanding og sirkulasjon i fjordar kan analysere og presentere data frå observasjonar til å skildre den fysiske oseanografien til ein fjord Generell kompetanse 3

163 Emnekode: GEOF337 Studenten forstår korleis den vertikale blandinga og sirkulasjonen i havet er knytt til vind og tidevatn kan nytte kunnskapen til korleis ein kan nyttiggjere energien i tidevatn og straumar og til korleis spreiinga skjer av ulike produkt frå fiskeoppdrettsanlegg og andre utsleppskjelder kan skrive og leggja fram ein vitskapleg rapport On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has thorough knowledge of the main features of the fjord stratification and circulation has good understanding of the response to external forcing and the processes contributing to vertical mixing in fjord basins has knowledge of the observational methods related to describe the physical oceanography in fjords Skills The student can use simple physical concepts to explain the circulation and mixing in a fjord can analyze and present data from observations to describe the physical oceanography in a fjord General competence The student can relate wind and tidal forcing to vertical mixing and circulation in ocean can generalize and relate the knowledge and skill gained to applications such as harvesting energy from tides and currents, environmental effects of fish farms, and dispersal and mixing of pollutants can prepare a scientific report and presentation Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelorgrad i klima-, atmosfære- og havfysikk (kalt Bachelor i meteorologi og oseanografi inntil høst 2017) eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Bachelor's degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics (named Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography until Fall 2017), or equivalent. 4

164 Emnekode: GEOF337 Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge EB_ANBKRAV GEOF310 Turbulens i atmosfærens og havets grenselag, GEOF232 Praktisk meteorologi og oseanografi, og GEOF346 Tidevassdynamikk og havnivåvarsjonar eller GEOF331 Tidvassdynamikk, eller tilsvarande. GEOF310 Turbulence in the Atmospheric and Ocean Boundary Layer, GEOF232 Practical Meteorology and Oceanography, and GEOF346 Tidal dynamics and sea level variations or GEOF331 Tidal dynamics or equivalent Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_SPREDUK EB_STUDRET GEOF332: 5 stp. GEOF332: 5 ECTS. For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. Access to the course requires admission to a master s programme or to a PhD-education at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND 2 førelesingar; 2+1 timar pr. veke Feltarbeid, 5-8 døgn Litteratur oppgåve: kvar student presenterer ein artikkel Feltarbeid oppgåve: kvar student presenterer resultater frå tokt, og bidrar til toktrapport. Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_OBLIGAT 2 lectures; 2+1 hours per week Fieldwork, 5-8 days Literature assignment: each student presents one paper Field work assignment: each student presents results from the cruise, and contributes to the cruise report. Regelmessig deltaking på førelesningar. Deltaking på feltarbeid, innlevering og presentasjon av rapport. Presentasjon av ein tildelt vitskapleg artikkel. (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) Compulsory Assignments and Attendance Regular attendance to the lectures. Participation in the fieldwork, submitting and presenting a report. Presentation of one assigned scientific paper. 5

165 Emnekode: GEOF337 Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_VURDERI EB_HJELPEM (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) Munnleg eksamen [Oral examination] Ingen [None] Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: 6

166 Emnekode: GEOF337 Contact Information Tlf

167 Emnekode: GEOF338 Emnebeskriving for Polar oseanografi Polar oseanografi Polar Oceanography Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

168 Emnekode: GEOF338 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF338 Polar oseanografi Polar oseanografi Polar Oceanography EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_NIVA EB_FULLDEL EB_SPRAK Master/ph.d Master/PhD Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår Spring Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å beskrive sirkulasjon og dynamikk for det sørlege og nordlege polhavet, inkludert Grønlandshavet og Norskehavet. Emna vert diskutert relatert til variasjonar og samanlikna for Arktis og Antarktis. Innhald: 2

169 Emnekode: GEOF338 Emnet skal formidle forståing for dei viktigaste prosessane til termodynamikken for kaldt sjøvatn, teoriar for blanding og danning av tungt sjøvatn, prosessar i grenselaga, frysing av sjøis, smelting av isbremmar, og varmebudsjett for dei to polhava. Prosessane vert diskutert med bakgrunn i naturlege klimavariasjonar og pågåande global oppvarming. Objectives: The course aims to describe circulation and dynamics of the polar oceans, including the Norwegian- and Greenland Sea. The topics are discussed with respect to climatic variations and compared for the Arctic and Antarctic regions. Content: The course covers important processes related to thermodynamics of cold seawater, theories for mixing and dense water formation, boundary layers processes, sea ice formation, melting of ice-shelves, and heat budgets for the Arctic and Antarctic Oceans. These processes are related to general climate variability, and to ongoing global warming. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har ein avansert forståing om kva rolle dei to polare hava spelar i for alle verdas hav forstår godt dei viktigaste trekk ved sirkulasjonen i Nordishavet og Sørishavet forstår godt rollen fluksar av ferskvatn spelar, og effekter av lagdeling har avansert kunnskap om avkjøling, frysing av sjøis, smelting av isbremmar, og produksjon av bunnvatn Ferdigheiter Studenten beherskar analyse og berekning av fluksar mellom luft, is og hav fluksar og fryshastigheter for sjøis kan forklare og berekne vertikalblanding, konveksjon og danning av tungt vatn kan forklare sirkulasjon og fordeling av vannmassar i dei polare hav kan bruke ein vertikal kolonne modell og analysera og forstå resultat frå denne Generell kompetanse Studenten kan diskutere rolla til dei polare hav under global oppvarming kan lese og legge fram artiklar frå internasjonale tidsskrift kan presentere observasjonar og berekningar som en poster 3

170 Emnekode: GEOF338 kan skrive ein vitskapleg rapport med riktig bruk av referansar On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has an advanced knowledge of the role of the two polar regions in the global ocean understands well the most important features of ocean circulation in the two polar regions understands well the effects of stratification and freshwater budgets has an advanced knowledge of cooling, sea ice formation, melting of ice-shelves, and production of deep water Skills The student is able to analyze and calculate air-ice-ocean fluxes and sea ice formation rates is able to explain and estimate vertical mixing, convection, and dense water formation is able to explain general circulation and vertical stratification in the polar oceans can run a vertical convection model and interpret and plot results General competence The student can discuss the role of the polar oceans in global climate change can read and present papers from international scientific journals can present observations and simulations as a poster and present in a poster session can write a short scientific report using standard scientific standards with citations Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV Bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk (kalt Bachelor i meteorologi og oseanografi inntil haust 2017), eller tilsvarande. Bachelor's degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics (named Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography until Fall 2017), or equivalent. GEOF310 Recommended previous GEOF310 Turbulence in the Atmospheric and Ocean Boundary Layer. 4

171 Emnekode: GEOF338 Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods EB_SPREDUK EB_STUDRET B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) GEOF335: 10 sp. GEOF335: 10 ECTS. For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] 4 timar forelesning eller seminar pr. veke, og 2 timar rekneøving eller eksperiment nokre veker. Forelesingar og rekneverkstad vil variere gjennom semesteret 4 hours of lectures or seminars per week, and 2 hours of exercises or experiments some weeks. Lectures and exercises will vary through the semester. Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_OBLIGAT EB_VURDERI EB_HJELPEM Delta aktivt i en gruppepresentasjon, delta i poster sesjon med egen poster, holde innlegg om en artikkel, delta i to laboratorie eksperiment og skrive en vitenskapelig rapport basert på en numerisk modell. (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) Participate actively in a group presentation, participate in a poster session with your own poster, present one paper in class, participate in two small lab experiments, and write a scientific report based on a numerical model. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) Munnleg eksamen. Den vitenskapelige rapporten vil inngå i eksaminasjonen. Oral exam. The mandatory scientific report will be included in the examination. Ingen Examination Support Material Karakterskala EB_K-SKALA None Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. Grading Scale The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester EB_EKSSEM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. 5

172 Emnekode: GEOF338 Assessment Semester Litteraturliste EB_LEREM Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

173 Emnekode: GEOF339 Emnebeskriving for Avansert dynamisk oseanografi Avansert dynamisk oseanografi Advanced Ocean Dynamics Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

174 Emnekode: GEOF339 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF339 Avansert dynamisk oseanografi Avansert dynamisk oseanografi Advanced Ocean Dynamics EB_POENG 5 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/ph.d. Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_UNDSEM Haust Autumn EB_UNDSTE D EB_INNHOL D Mål: Kurset har som mål å presentere avanserte emne innan storskala og mesoskala havsirkulasjon med utgangspunkt i dei styrande likningane i geofysisk væske-dynamikk. Innhald: 2

175 Emnekode: GEOF339 Med utgangspunkt i dei kvasigeostrofiske likningane som matematisk plattform, vil kurset dekkje Rossbybølgjer, barotrop og baroklin ustabilitet, storskala sirkulasjon med teoriar for vinddriven straum på midlare og høgare bredde som Sverdrup- og Stommel-teori, og sjiktingseffektar som oppstrauming og nedstrauming. Enkle teoriar for den tettleikdrivne storskala sirkulasjonen, samt dynamiske moder og virvelinduset adveksjon, vil også bli dekt. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Objectives: The course aims to present advanced topics of the large-scale and mesoscale ocean circulation, based on the governing equations in geophysical fluid dynamics. Contents: With reference to the quasi-geostrophic equations as mathematical platform, the course covers Rossby waves, barotropic - and baroclinic instability, the large-scale circulation with theories of wind-driven flows in mid- and high-latitude ocean as Sverdrup- and Stommel theory, and stratification effects like upwelling and down welling. Simple theories of the buoyancydriven large-scale circulation as well as dynamic modes and eddyinduced advection, will be covered. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har god forståing av dei grunnleggjande prinsippa I storskala rørsle på ein roterende planet forstår dei styrande likningane for ulike fenomen i geofysisk væskedynamikk forstår kvasigeostrofisk dynamikk forstår klassisk usabilitetsteori forstår storskala vinddriven havsirkulasjon og klassiske teoriar Ferdigheiter Studenten kan utleia dei kvasigeostrofiske likningane og diskutere barotrope og barokline løysingar for Rossbybølgjer. kan utleia ulike løysingar for vinddriven havsirkulasjon, inkludert oppstrauming og nedstrauming kan diskutera forenkla modellar for oppdriftsdriven havsirkulasjon kan utleia og diskutere kvasigeostrofisk integralføringar for barotrop - og baroklin ustabilitet 3

176 Emnekode: GEOF339 Generell kompetanse Studenten kan utleie dei kvasigeostrofiske likningane og diskutere barotrope og barokline løysingar for Rossbybølgjer. kan utleia ulike løysingar for vinddriven havsirkulasjon, inkludert oppstrauming og nedsynking kan diskutera forenkla modellar for oppdriftdriven havsirkulasjon kan utleia og diskutera kvasigeostrofisk integralføringar for barotrop - og baroklin ustabilitet On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has a good understanding of the basic principles of large scale motion on a rotating planet understand the governing equations on various phenomena in geophysical fluid dynamics understand the quasi-geostrophic dynamics understand classical instability theories understand the large scale wind driven ocean dynamics and classical theories Skills The student is able to derive the quasi-geostrophic equations, and discuss barotropic and baroclinic Rossby wave solutions is able to derive various solutions for the wind-driven ocean circulation, including upwelling and downwelling is able to discuss simplified models of the buoyancy-driven ocean circulation is able to derive and discuss QG integral constraints for barotropic and baroclinic instability General competence The student can discuss basic governing equation in dynamical oceanography can derive, scale and simplify the governing equations can solve dynamical problems in the ocean can present and discuss advanced topics in meso- and large scale dynamical oceanography 4

177 Emnekode: GEOF339 Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelor i matematikk, fysikk, eller meteorologi/oseanografi, eller Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_ANBKRA V EB_SPREDU K EB_STUDRE T Bachelor in mathematics, physics or meteorology/oceanography, or Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics GEOF110 og GEOF213, eller tilsvarande. GEOF110 and GEOF213, or equivavelent. GEOF330: 5 sp GEOF330: 5 ECTS For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDME TO) Undervisninga gis i form av førelesninga 2 timar pr. veke The teaching method will be one lecture of 2 hours per week Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_OBLIGAT Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar. (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) Compulsory Assignments and Attendance Regular attendance of the course exercise including presentation of own solutions. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) Vurderingsformer Forms of Assessment EB_VURDERI Munnleg eksamen, 45 minutt Oral exam, 45 minutes 5

178 Emnekode: GEOF339 Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_HJELPEM EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Ingen None Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUE R EB_PROGAN S EB_EMNANS V EB_ADMAN SV The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAK T Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

179 Emnekode: GEOF343 Emnebeskriving for Vindgenererte overflatebølgjer Vindgenererte overflatebølgjer Wind Generated Surface Waves Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

180 Emnekode: GEOF343 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF343 Vindgenererte overflatebølgjer Vindgenererte overflatebølgjer Wind Generated Surface Waves EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/ph.d Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester EB_UNDSEM Annankvar haust, partalsår. Emnet går kun dersom nok studentar melder seg. Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSTED Autumn, even numbered years. The course is only taught when enough students enrol. Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet vil formidle ei fysisk forståing av korleis vinden skapar overflatebølger, korleis bølgene vandrar og spreier seg over havet, og korleis dei ender si ferd på land. Innhald:

181 Emnekode: GEOF343 Emnet tek opp tema som lineær og ikkje-lineær teori for tyngdebølger på grunt og djupt vatn og teoriar for korleis vinden skapar overflatebølger. Vi vil lese om korleis ein måler bølger og vi vil lære å handsame bølgedata. Vi vil drøfte dei statistiske verktøya til å tolke bølgedata, og vi vil høyre om modellar for bølgevarsling. Obligatoriske delar av kurset er innleveringsoppgåver og seminar Objectives: To give physical insight into how the wind creates sea surface waves, how they travel and disperse across the ocean, and how they end up on a shore. Content: The course covers wind-generated waves, linear and non-linear theory of gravity waves in shallow and deep water, theories of how waves are generated by the wind and observation methods of waves and the treatment of wave data. Statistical tools in the interpretation of wave data and models of wave forecasting will also be discussed. Compulsory exercises and seminars are parts of the course. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten veit korleis overflatebølgene vandrar og spreier seg på djupt og grunt vatn veit korleis dei blir danna, korleis dei verkar på kvarandre og korleis dei dempast Ferdigheiter Studenten beherskar statistiske metodar til å handsame bølgje-observasjonar kan greie ut om korleis ein varslar bølgjehøgd Generell kompetanse Studenten kan greie ut om ulike metodar for bølgjevarsling, numeriske og manuelle forstår resultata som kjem ut av ein numerisk modell for bølgjevarsling On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

182 Emnekode: GEOF343 Knowledge The student knows how the surface waves propagate and disperse in deep and shallow waters knows how the surface waves are created, how they interact, and how they dissipate Skills: The student is able to apply statistical methods to handle wave observations is able to discuss how wave heights can be forecasted. General competence: The student can describe various wave prediction methods, numerical and manual can interpret output of wave forecast models Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk (kalt Bachelor i meteorologi og oseanografi inntil haust 2017), eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Bachelor's degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics (named Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography until Fall Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV GEOF310, GEOF330, GEOF346 or GEOF331 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences]

183 Emnekode: GEOF343 Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT EB_VURDERI EB_HJELPEM Undervisninga gis i form av førelesningar og seminar. Førelesningar/ 4 timar pr. veke i 15 veker. Seminar vert avtala, og finn stad i timar då det elles ville vore førelesning. The learning methods are lectures and seminars. Lectures / 4 hours a week during 15 weeks. Seminars will be announced and take place instead of lectures. Øvingar og seminar. (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) Exercises and seminar. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) Munnleg eksamen. Oral exam. Pensumbok og førelesningsnotat. Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Course book and lecture notes. Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_EVALUER The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department.

184 Emnekode: GEOF343 Programansvarleg EB_PROGANS Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EMNANS V EB_ADMANS V The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

185 Emnekode: GEOF345 Emnebeskriving for Fjernmålingsteknikkar i meteorologi og oseanografi Fjernmålingsteknikker i meteorologi og oseanografi Satellite Remote Sensing in Meteorology and Oceanography Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

186 Emnekode: GEOF345 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF345 Fjernmålingsteknikkar i meteorologi og oseanografi Fjernmålingsteknikker i meteorologi og oseanografi Satellite Remote Sensing in Meteorology and Oceanography EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/ph.d. Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Haust, emnet går kun om nok studentar melder seg. Autumn, the course is only taught if enough students enrol. Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål Målet for emnet er at studentane skal få ei utdjupande forståing av korleis ulike fjernmålingsteknikkar blir brukt i meteorologi og oseanografi, då særleg med vekt på observasjonar frå satellittar. Innhald 2

187 Emnekode: GEOF345 Det blir gått gjennom korleis måling av elektromagnetisk stråling blir brukt til å bestemme overflatetemperatur og ein del meteorologiske storleikar i atmosfæren, og vind, bølgjer, straum og sjøis på havoverflata. Grunnleggande teori for slike kvantitative målingar blir behandla, med spesiell vekt på forståinga av samspelet mellom den elektromagnetiske strålinga og overflata og problem som oppstår ved transport av signala gjennom atmosfæren. Forutan å legge vekt på å få fram skilnaden mellom å måle overflateeigenskapar og profil i atmosfæren, blir det fokusert på ei forståing av kva for spektralområde som er nytta for å måle dei ulike meteorologiske og oseanografiske parametrane. Objectives The aim of this course is to give the students a broad knowledge of different remote sensing techniques in meteorology and oceanography, with special focus on satellite measurements. Content An introduction is given on how measurement of electromagnetic radiation is used to quantify ocean surface and sea ice variables and different meteorological parameters in the atmosphere. Fundamental theory for such quantitative measurements is given, with special emphasis on the interaction of the electromagnetic radiation and the surface, and problems with the radiative transfer of the signals through the atmosphere. In addition to a focus on the differences between measurements of surface conditions and the atmospheric profiles, it is focused on the different spectral regions that are used to measure different meteorological and oceanographic parameters. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har god forståing av ulike fjernmålingsteknikkar som blir brukt i meteorologi og oseanografi, og kjenne til styrkane og avgrensingane til teknikkane har kunnskap om kva problem som oppstår ved transport av elektromagnetisk stråling gjennom atmosfæren, og ha ei god forståing av vekselverknad mellom strålinga og overflata har kunnskap om skilnaden mellom målingar av overflateeigenskapar og målingar av profil av ulike meteorologiske parametrar i atmosfæren har kunnskap om kva for spektralområdar som er nytta for å måle dei ulike meteorologiske og oseanografiske parametrane Ferdigheter Studenten skal kunne forklare ulike fjernmålingsteknikkar som blir brukt i meteorologi og oseanografi, og forklare styrkane og 3

188 Emnekode: GEOF345 avgrensingane til teknikkane skal kunne diskutere kva problem som oppstår ved transport av elektromagnetisk stråling gjennom atmosfæren, og korleis strålinga vekselverkar med overflata skal kunne forklare skilnaden mellom målingar av overflateeigenskapar og målingar av profil av ulike meteorologiske parametrar i atmosfæren skal kunne forklare kva for spektralområdar som er nytta for å måle dei ulike meteorologiske og oseanografiske parametrane Generell kompetanse Studenten kan diskutere problem som oppstår ved transport av elektromagnetisk stråling gjennom atmosfæren kan diskutere om vekselverknaden mellom strålinga og overflata kan bruke kunnskapen om ulike fjernmålingsteknikkar innan meteorologi og oseanografi for å finne relevant informasjon om atmosfæren og overflata sin tilstand kan vurdere kva spektralområde som er eigna til målingar av overflateeigenskapar og målingar av profil av ulike meteorologiske parametrar i atmosfæren On completion of the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has a good knowledge of the different remote sensing techniques used for meteorology and oceanography, including the strengths and limitations of the techniques has knowledge of the problems regarding the transfer of electromagnetic radiation through the atmosphere as well as having good knowledge on the interaction of the electromagnetic radiation and the surface has knowledge of the differences between measurements of surface properties and measurements of profiles of different meteorological parameters in the atmosphere has knowledge of which spectral regions that can be used to measure the different meteorological and oceanographic parameters 4

189 Emnekode: GEOF345 Skills The student is able to discuss remote sensing techniques used for meteorology and oceanography, including characterization of strengths and limitations of the techniques is able to discuss problems regarding the transfer of electromagnetic radiation through the atmosphere as well as having good knowledge on the interaction of the electromagnetic radiation and the surface is able to explain the differences between measurements of surface properties and measurements of profiles of different meteorological parameters in the atmosphere is able to explain which spectral regions that can be used to measure the different meteorological and oceanographic parameters and why General competence The student can discuss problems arising from the transport of electromagnetic radiation through the atmosphere can discuss the interactions between the radiation and the surface can use the knowledge of different remote sensing techniques in meteorology and oceanography to find relevant knowledge about the atmosphere and the surface's condition can consider what spectral region is suitable for measuring surface characteristics and measurement of profiles of various meteorological parameters in the atmosphere Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelor i meteorologi og oseanografi, bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk, eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography or Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or equivalent GEOF220 og GEOF310 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK GEOF220 and GEOF310, or corresponding courses. GEOF333: 5 sp. Credit Reduction due to Course Overlap GEOF333: 5 ECTS. 5

190 Emnekode: GEOF345 Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) Undervisninga gis i form av førelesningar i samsvar med oppgitt pensum. 3-4 timar per veke. I alt veke. The course is based on regular lectures according to given curriculum. 3-4 hours per week In total weeks Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_OBLIGAT Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_VURDERI EB_HJELPEM Munnleg eksamen Oral Ingen Examination Support Materal Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester EB_K-SKALA EB_EKSSEM None Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturliste EB_LEREM Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. 6

191 Emnekode: GEOF345 Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

192 Emnekode: GEOF346 Emnebeskriving for Tidvassdynamikk og havnivåvariasjonar Tidevannsdynamikk og havnivåvariasjoner Tidal dynamics and sea level variations Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

193 Emnekode: GEOF346 Kategori Emnekode Course Code GEOF346 Namn på emnet, nynorsk Tidvassdynamikk og havnivåvariasjonar Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk Language of Instruction Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad Place of Instruction Mål og innhald Tidevannsdynamikk og havnivåvariasjoner Tidal dynamics and sea level variations 10 Master/Ph.d. Master/h.d. Fulltid Full-time Norsk. Emnet vert undervist på engelsk dersom engelskspråklege studentar melder seg til emnet. Norwegian. The course will be given in English in case of non-norwegian speaking students. Haust Autumn Mål:

194 Emnekode: GEOF346 Objectives and Content Emnet har som mål å gje ei grunnleggjande innføring i tidvassdynamikk og analyse av observerte endringar i vasshøgda og tidvasstraumar, talfesting av storleiken og gjennomgåing av prosessar knytt til tilførsel og uthenting av energi frå tidvatn, og analyse av variasjonar og endring av globalt og regionalt havnivå. Emnet skal gje forståing for dei underliggjande årsakene til tidvatn og variasjonar i havnivå, og såleis leggja kunnskapsgrunnlaget for korleis tidvatn og havnivå påverkar kystnære områder og infrastruktur. Innhald: Emnet tek opp tema som klassisk tidvassmekanikk, analyse og framskriving av tidvatn, tidvassdynamikk generelt og for kystnære områder spesielt, tilførsel og uttak av tidvassenergi, fysiske prosessar knytt til tidvatn, stormflo og tsunami, og variasjonar og endring av globalt og regionalt havnivå. Objectives: The course aims to give a basic introduction to tidal dynamics and analysis of observed variations in sea surface height and tidal currents, quantification of the magnitude of and dissemination of processes related to sources and sinks of tidal energy, and analysis of variations and changes in global and regional sea level. The course provides an understanding of the underlying causes for ocean tides and variations in sea level, and by that providing the knowledge basis for how tides and sea level changes affects coastal areas and infrastructures. Content: The course covers topics such as classical ocean tidal mechanics, analysis and prediction of tides, tidal dynamics in general and for coastal areas in particular, input and extraction of tidal energy, physical processes related to tidal variations, storm surge, tsunami, and variations and changes in global and regional sea level.

195 Emnekode: GEOF346 Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten Learning Outcomes har inngåande kunnskap om årsakene og eigenskapane til tidvatn kan drøfte og rekne på tidvatn i opne hav, i tronge og opne bukter og i randhav kan analysere stormflo og tsunami kan drøfte rolla til tidvassblanding og energidissipasjon i opne hav og i randhav kan greie ut om den historiske kunnskapsutviklinga knytt til tidvatn og variasjonar i havnivå kan grunnleggjande teori for uthenting av tidvassenergi kan greia ut om variasjonar og endringar i havnivå i rom (globalt, regionalt og lokalt) og i tid Ferdigheiter Studenten kan utleie og nytte dei leiande, harmoniske komponentane til å rekne ut, analysere og framskriva tidvatn kan nytta likeveksteori til å talfesta endringar i havoverflata og tilhøyrande tidvassrørsle for ulike samanstillingar av dei orbitale parametrane kan greie ut om dei ulike faktorane som påverkar lokalt og globalt havnivå på ulike tidsskala, og årsakene til desse variasjonane kan forklare og diskutere sentrale omgrep i tidvassteori og om variasjonar av havnivå som ikkje er knytt til tidvatn Generell kompetanse Studenten kan forklare matematiske omgrep og anvende matematisk formalisme på ulike, geofysiske problem

196 Emnekode: GEOF346 kan gjennomføre og formidle analyse av havobservasjonar kan skrive og presentere oppgåveløysing i tråd med god vitskapleg praksis kan reflektere over sentrale, etiske og vitskaplege problemstillingar innan fagområda oseanografi, klima og fornybar energi On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student Skills The student has a thorough knowledge about the causes and properties of the tides can discuss and compute tidal elevations in the open sea, in narrow and open bays and in marginal seas can analyse storm surge and tsunami can discuss the role of tidal mixing and energy dissipation in open and (semi)closed ocean basins knows the development of the fields of ocean tides and variations in sea level knows the theory for extraction of tidal energy has a thorough knowledge about variations and changes in sea level geographically (global, regional and local) and in time can master the derivation of the leading, harmonic components to calculate, analyse and predict ocean tides can use the equilibrium theory to quantify changes in the sea surface height and the associated ocean currents for different configurations of the orbital parameters can explain and discuss the various factors influencing local and global sea level on different time scales, and the underlying causes for these variations can explain and discuss key concepts for ocean tides and non-tidal variations in the sea level General competence

197 Emnekode: GEOF346 The student is able to explain and apply mathematical concepts and apply mathematical formalism on different geophysical problems is able to conduct and present analysis of ocean observations is able to write and present an assignment in accordance with good scientific practice is able to reflect on central ethical and scientific issues in the fields of oceanography, climate and renewable energy Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Bachelor i meteorologi og oseanografi, eller tilsvarande, Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk i matematikk eller fysikk Bachelor s degree in Meteorology and Oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or equivalent GEOF110 samt GEOF130 eller GEOF105 GEOF110 in addition to either GEOF130 or GEOF105 GEOF331: 5 ECTS For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences Undervisninga gis i form av forelesningar. Forelesingar / 4 timar pr. veke i 13 veker The main form of teaching will be lectures

198 Emnekode: GEOF346 Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance 4 hours a week for 13 weeks Det blir gitt oppgåver, inkludert programmeringsoppgåver, gjennom semesteret. Kvar student, eventuelt studentar i mindre grupper, skal levere inn skriftleg løysing av minst to av oppgåvene og skal presentera desse i plenum. Dei skriftlege oppgåveløysingane og presentasjonane må vera godkjent for å kunne gå opp til eksamen. I tillegg er det korte, obligatoriske studentpresentasjonar i plenum av gjennomgått teori ein gong per veke. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i tre påfølgjande semester etter godkjenninga. Assignments, including programming tasks, will be given throughout the semester. Each student, eventually students in small groups, shall submit at least two written reports and present the findings in plenum. The submitted reports and plenum presentations need to be approved in order for the student to enter the final exam. In addition, short, mandatory student presentations will be held every week based on the preceding week s curriculum. Approved mandatory activity is valid the three following semesters after approval. Vurderingsformer I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer: Forms of Assessment Avsluttande, munnleg eksamen, inkludert spørsmål om oppgåver frå undervisninga, utgjer 100% av karakteren. The forms of assessment are: Final, oral exam, including questions related to some of the assignments, counts 100% of the grade Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Ingen None Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart haustsemester. Examination in the autumn semester.

199 Emnekode: GEOF346 Litteraturliste Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Course Coordinator Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

200 Emnekode: GEOF351 Emnebeskriving for Seminar i atmosfærisk vitskap Seminar i atmosfærisk vitenskap Seminar in Atmospheric Sciences Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

201 Emnekode: GEOF351 Kategori Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Infotype GEOF351 Seminar i atmosfærisk vitskap Seminar i atmosfærisk vitenskap Seminar in Atmospheric Sciences Studiepoeng, omfang EB_POENG 5 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/ph.d. Level of Study Fulltid/deltid EB_FULLDEL Fulltid [Full-time] Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_SPRAK Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction [English] Undervisningssemester EB_UNDSEM Vår Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSTED Spring Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: I emnet får studentane tilgang på forskingsartiklar som fokuserer på ulike forskingstema innan meteorologi. Studentane vil med dette møte sentrale problemstillingar gjennom nyare forskingsresultat og vitskapelege diskusjonar som går føre seg innan faget. Diskusjonar innan desse forskingstema har som mål at studentane skal utvikle kritisk og sjølvstendig tenking. I tillegg vil eit skriftleg samandrag hjelpe studentane til å forbetre dei faglege skriveferdighetene sine, noko som er 2

202 Emnekode: GEOF351 nødvendig for i arbeidet deira med masteroppgåva. Innhald: Studentane vil diskutere og presentere vitskapelege artiklar og dessutan skrive ein samandragsrapport. Det vitskapelege temaet vil endre seg frå år til år. Objectives The course exposes students to research articles focusing on different research themes in meteorology. Students will thereby be introduced to central research questions through recent research findings and ongoing discussions in the scientific community. Discussions around these research themes aim to develop critical and independent thinking of the students. In addition, a written summary will help students to improve their scientific writing skills, which are needed for their Master thesis. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Content Students will discuss and present research articles as well as write a summary report. The scientific theme changes from year to year. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har god kjennskap til dei viktigaste ideane, teoriane, metodane og resultata innan eit valt tema eller forskingsområde i meteorologi har kunnskap om korleis ein på beste måte kan presentere forskingsresultat har kunnskap om prinsippa for vitskapeleg skriving og forskingsetikk Ferdigheter Studenten kan gjennomføre omfattande litteratursøk på eit gitt tema kan identifisere og vurdere relevant litteratur kan skrive i samsvar med prinsippa for vitskapleg skriving og forskingsetikk kan gi ein god munnleg eller poster presentasjon innan eit oppgitt emne 3

203 Emnekode: GEOF351 Generell kompetanse Studenten kan, ut frå litteraturen, kunne gi ein heilskapleg oversikt over dei viktigaste idear, teoriar, metodar og resultat frå eit valt tema eller forskingsområde innan meteorologi er i stand til å vurdere og kritisk diskutere relevant litteratur er i stand til å presentere essensen og dagens diskurs av det valde meteorologiske tema i skriftleg og munnleg form On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has detailed knowledge of the main ideas, theories, methods, and results of a selected theme or research topic in meteorology knows the guidelines for effective oral presentations knows the principles of scientific writing and research ethics Skills The student can perform a comprehensive literature research on a given topic can identify and evaluate relevant literature can write in accordance with scientific writing principles and research ethics can give an effective oral or poster presentation on a given topic General competence The student is able to synthesize the main ideas, theories, methods, and results of a selected theme or research topic in meteorology from the literature is able to evaluate and critically discuss relevant literature is able to present the essence and current discourse of the selected meteorological topic in written and oral form 4

204 Emnekode: GEOF351 Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelor i meteorologi og oseanografi, bachelor i klima, atmosfære og havfysikk eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV Bachelor in meteorology and oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or equivalent programs. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) Undervisninga gis i form av: 2 forelesningar á 2 timar som innføring i emnet den første veka. Deretter 2 timar diskusjon av artiklar pr veke, inkludert studentpresentasjonar. 2 forelesningar á 2 timar om vitskapleg skriving midt i semesteret. The teaching activities will be: 2 lectures á 2 hours in the first week to introduce the topic. Weekly article discussions á 2 hours including student presentations. 2 lectures á 2 hours in the middle of the semester on scientific writing. Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance EB_OBLIGAT Obligatorisk oppmøte på alle forelesningar og deltaking i diskusjonane. Skriftleg oversiktsrapport, rapport innan eit valt tema, deltaking i fagfellevurdeling og studentpresentasjon eller poster blir kravd. Alle deler må vere bestått. (Gyldig kun i semesteret, som det blir godkjent i). Attendance of all lectures and participation in the discussions is compulsory. Written summary report, white paper assignment, participation in the peer review exercise and student presentations or poster are required. All parts must be passed. (Valid only for the semester when approved). Vurderingsformer EB_VURDERI I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer: 5

205 Emnekode: GEOF351 Forms of Assessment studentpresentasjon eller poster tel 40 % av karakteren oversiktsrapport tel 20 % av karakteren skriftleg oppgåve tel 40 % av karakteren [The forms of assessment are: student presentation or poster counts 40 % of total grade summary paper that counts 20 % of total grade written assignment that counts 40 % of the final grade] Hjelpemiddel til eksamen EB_HJELPEM Ingen [None] Examination Support Material Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_EKSSEM EB_LEREM Det er eksamen kun i semester med undervisning. [Examination only in semester when the course is taught. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_EVALUER [The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester] Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Programansvarleg Programme Committee EB_PROGANS Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. 6

206 Emnekode: GEOF351 Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EMNANS V EB_ADMANS V The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf

207 Emnekode: GEOF352 Emnebeskriving for Avansert atmosfæredynamikk Avansert atmosfæredynamikk Advanced Atmospheric Dynamics Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

208 Emnekode: GEOF352 Kategori Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk Language of Instruction Infotype EB_POENG EB_NIVA EB_FULLDEL EB_SPRAK GEOF352 Avansert atmosfæredynamikk Avansert atmosfæredynamikk Advanced Atmospheric Dynamics 5 Master, ph.d. Fulltid [Full-time] Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. [English] Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_UNDSEM EB_UNDSTED EB_INNHOLD Haust [Autumn] Mål: Emnet skal gje ei innføring i avanserte emne innan atmosfæredynamikk og vil innan utvalde felt presentere nye resultat frå forskingsfronten. Studentane skal få ei djupare forståing av atmosfæredynamikk og lære nye teknikkar for å løyse 2

209 Emnekode: GEOF352 avanserte fysiske problem. Emnet skal på dette viset gje studentane ei forståing av kompleksiteten til atmosfæren og sirkulasjonen i atmosfæren. Innhald: Emnet omhandlar avansert atmosfærisk dynamikk basert på dei grunnleggjande likningane. Fenomen som femner frå storskala til mesoskala vil bli studert. Den kvasigeostrofiske kvervlingslikninga vil bli nytta for detaljerte undersøkingar av baroklin ustabilitet. Skilnader mellom modellane til Eady, Charney og Phillips vil bli diskutert, inkludert relevansen til reell, atmosfærisk straum. Emnet vil utvide konseptet med potensiell kvervling og diskutere fenomen frå synoptisk til mesoskala ved hjelp av potensiell kvervling. Konseptet med vekselverknaden mellom kvervling og middelstraum og brytande bølgjer vil bli introdusert saman med Eliassen-Palm-fluksen. I forlenginga av dette vil vertikal og horisontal forplanting av Rossby-bølgjer også bli studert. Objectives: The course aims to introduce students to advanced topics in atmospheric dynamics taking the students to the frontiers of the scientific field in certain topics. The students will acquire new and deeper knowledge about the dynamics of the atmosphere and learn new solution techniques to solve advanced physical problems. The course thereby aims to aid the students in understanding the complex workings of the atmosphere and its circulation. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Content: The course treats advanced Atmospheric Dynamics utilitzing the governing equations scaled for various problems ranging from the large- to the meso-scale. The quasi-geostrophic vorticity equation will be used for extended treatment of baroclinic instability, discussing the differences of the Eady, Charney and Phillips models and their relevance to real atmospheric flow. The course will expand the concept of potential vorticity and discuss synoptic to meso-scale atmospheric phenomena in the light of potential vorticity thinking. The concept of eddy-mean-flow interactions and wave breaking will be introduced together with the Eliassen-Palm flux. In this context, vertical and horizontal propagation of Rossby waves will be discussed as well.] Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar: Studenten skal 3

210 Emnekode: GEOF352 forstå bruken av potensiell kvervling til diagnostisering og tolking av atmosfærisk straum og instabilitetar i atmosfæren ha lært grunnleggjande teori bak samspelet mellom bølgjer og middelstraum, brytande bølgjer i atmosfæren og Eliassen-Palm-fluksen vere i stand til å skildre og diskutere ulike typar baroklin instabilitet ved hjelp av kvasigeostrofisk teori Ferdigheiter: Studenten skal vere i stand til å utleie og nytte dispersjonsrelasjonar for tyngde- og plantæriske bølgjer skal kunne formulere og løyse avanserte kvasi-geostrofiske problem skal meistre å programmere løysingar av numeriske problem og visualisere resultata skal kunne presentere og forsvare vitskaplege resultat i plenum Generell kompetanse: Studenten skal kunne utvikle teoriar for analytiske og til ei viss grad numeriske løysingar av dynamiske problem skal kunne formulere problem i eit fysisk og matematisk rammeverk, dvs. ved å kunne resonnere fysisk og formulere problemet matematisk skal kunne presentere og argumentere for eigne idear overfor ei gruppe On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has understanding of the use of potential vorticity thinking to diagnose and interpret atmospheric flow and instabilities has learned the basics of wave-mean-flow interactions, wave breaking, and the Eliassen-Palm flux is able to describe and discuss different types of baroclinic instability using quasi-geostrophic theory Skills 4

211 Emnekode: GEOF352 The student can derive and use dispersion relations for gravity and planetary waves can formulate and solve advanced problems in the quasi-geostrophic framework can write a computer code to solve numerical problems and to visualize the results can present and defend scientific results in front of a group General competence The student is able to develop ideas for analytical and (to some extent) numerical solutions to a problem is able to formulate problems in a physical and mathematical framework is able to give presentations and defend own ideas in front of a group Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer EB_KRAV EB_ANBKRAV EB_SPREDUK EB_STUDRET B_ARBUND Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi, bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk, eller tilsvarande og GEOF110, GEOF213, eller tilsvarende. [Bachelor in meteorology and oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or equivalent programs and GEOF110, GEOF213 or equivalent courses.] GEOF330: 5 sp GEOF330: 5 ECTS For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Undervisninga gis i form av førelesningar med diskusjonar og som gruppeøvingar. Forelesing 2 timar per veke 5

212 Emnekode: GEOF352 Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment (Erstattar EB_UNDMET O) EB_OBLIGAT EB_VURDERI Øvingar 2 timar annankvar veke The teaching is given as lectures with discussions and as group exercises. Lecture 2 hours a week Exercise 2 hours every other week Regelmessig oppmøte på forelesningar og rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar og vitskapelege artiklar. Må ha deltatt på midtvegseksamen, skriftleg og gjennomført studentpresentasjon for å gå opp til eksamen. (Gyldig i to semester, inkludert semesteret dei er godkjent.) Regular attendance at the lectures and exercises, including presentation of own solutions and scientific papers. Must have attended the written mid-term exam and taken part in the student presentation in order to take the final exam. (Valid for two semesters, including the semester the mandatory activities are approved.) Skriftlig midtvegseksamen tel 20 % av sluttkarakteren Studentpresentasjon tel 20 % av sluttkarakteren Munnleg eksamen, 45 minutt, tel 60 prosent og må vere bestått. The forms of assessment are: Mid-term exam, counts 20 per cent of the final grade Presentation of scientific articles, counts 20 per cent of the final grade Final exam, oral, 45 minutes. Counts 60 per cent of the final grade and must be passed. Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale EB_HJELPEM EB_K-SKALA Ingen [None] Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] 6

213 Emnekode: GEOF352 Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_EKSSEM EB_LEREM EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V EB_KONTAKT Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. [Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester.] Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. [The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester] Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf

214 Emnebeskriving for MNF344 Årsaker til klimaendringar Årsaker til klimaforandringer Causes of Climate Change Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av: Programstyret for meteorologi og oseanografi: Geofysisk institutt, instituttrådet: Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

215 Emnebeskriving for MNF344 Kategori Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Standardtekster ved MN-fak MNF344 Årsaker til klimaendringar Årsaker til klimaforandringer Causes of Climate Change 5 ECTS Bachelor/master/ph.d. For studentar utan solid universitetsbakgrunn i matematikk, fysikk og klimadynamikk vil studienivået vere høgare enn for dei med denne bakgrunnen. Bachelor/Master/PhD. For students without a solid background in Mathematics, Physics and Climate dynamics the level will be more advanced than for those who have this background. Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk Language of Instruction Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad Fulltid Full-time Engelsk English Haust, emnet går kun dersom nok studentar melder seg. Autumn, the course will only be taught if enough students enroll. 2

216 Emnebeskriving for MNF344 Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content Mål Emnet gir ei innføring i årsakene til klimaforandringar og gir eit grunnlag for å forstå dei underliggjande fysiske prosessane som styrer klimavariasjonar på forskjellige tidsskalaer. Innhold Emnet forklarer korleis variasjonen i forskjellige eksterne pådrag som variasjonar i solinnstråling, vulkansk aktivitet, forandringar i drivhusgassar og forurensningspartiklar kan bidra til forandringar i klimasystemet sitt energibudsjett og initiere klimaforandringar. Emnet vil vidare gå igjennom korleis forskjellige interne tilbakekoblingsmekanismar styrker eller svekker styrken av klimaforandringane. Videre vil man gjennomgå kva rolle ei forandring av energitransporten i hav og atmosfære spelar for regionale klimavariasjonar. Emnet vil gjere deltakarane i stand til å samanlikne dei siste hundre års observerte klimaforandringar med tidligare tiders naturlige variasjonar i klima. Emnet består av video forelesningar, tekst og oppgåver på web i tillegg til tradisjonelle forelesningar og kollokvier. I tillegg til å gjennomføre det web baserte kurset, blir det forventa at studentane deltek i førelesningar og kollokvier. Emnet vil gå over fire veker etterfølgt av ei semesteroppgåve. Objectives: The seminar aims at giving an introduction to the science of climate change. It provides the basis for understanding the underlying physical processes governing climate variations on different timescales in the past, present and future. Content: The seminar focuses on explaining the main external forcing mechanisms such as the sun, volcanoes, and changes in greenhouse gasses and aerosols, which can contribute to changing the global energy budget and initiate climate variations. The seminar will also describe the important role of internal feedback mechanisms and the energy transport in the atmosphere and ocean, in order to understand regional variations in climate. Through this seminar, students will gain an 3

217 Emnebeskriving for MNF344 in-depth understanding of the complexities of the climate system, and be able to put the recently observed, man-made changes in climate in the context of past natural changes. The seminar consists of video lectures as well as independent reading and exercises provided on an interactive online platform. In addition to complete the online content, the students are expected to take part in weekly lectures and colloquia. The course is run over 4 weeks followed by a term project. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten kan forklare dei grunnleggjande fysiske mekanismane bak storskala klimavariabilitet forstår dei eksterne klimapådrivarane og årsak til klimavariabilitet kan forklare og utrede dei grunnleggjande fysiske tilbakekoblings mekanismane i klimasystemet kan utgreie betydninga av hav og atmosfære sirkulasjonen på klima kan forklare korleis klima har variert i fortida og korleis desse endringane har blitt rekonstruert kan forstå betydninga av havet sitt opptak av varme Ferdigheter Studenten kan utrede klimafølsomhet og estimere betydninga av eksterne klimapådriv frå sola, vulkanar og endringar i drivhusgassar har forbetra sine evner i muntleg presentasjon, vitskapeleg skriving, og diskusjon Generell kompetanse Studenten har forbetra sine evner i kritisk tenkning og fysiske forståing har tileigna seg tverrfaglig forståing om koblingar mellom menneskeleg påverknad av naturen og jordsystemet, samt forståing for koblinga mellom klima, miljø, økonomi og demografi. 4

218 Emnebeskriving for MNF344 On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student can explain the fundamental physical mechanisms behind large scale climate variability understands the basic external forcing mechanisms that initiate climate variations can explain and quantify the main feedback mechanisms in the climate system understands the importance of oceanic and atmospheric energy transport can explain how climate has varied in the past and how these changes are recorded understands the role of ocean heat uptake can perform calculations of the earth s sensitivity to external forcing such as from the Sun, volcanoes and changes in greenhouse gasses Skills The student can perform calculations of the earth s sensitivity to external forcing such as from the Sun, volcanoes and changes in greenhouse gasses will strengthen their scientific communication skills and ability to present scientific information General competence The student have strengthened ability for critical thinking and physically based reasoning have increased cross-disciplinary awareness on the interaction between humans and the Earth system, and understand the relationships between environmental, socio-economic and demographic factors. Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge R1 - matematikk for realfag (vidaregåande skole) eller S1+S2 - matematikk for samfunnsfag (vidaregåande skole) R1 (Intermediate level of mathematics from Norwegian high school) or S1+S2 (high school mathematics for social sciences) 5

219 Emnebeskriving for MNF344 Tilrådde forkunnskapar Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon (tidlegare Fagleg overlap) Grunnleggjande kunnskap innan matematikk, fysikk eller geofag. Basic knowledge in mathematics, physics or geoscience GEOF212: 5ECTS GEOV222: 5ECTS Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Emnet er opent for studentar frå alle fakultet så lenge dei fyller krav til forkunnskapar. The course is open to students from all Faculties at UoB who fulfill the admission requirements. Undervisningsformer og Undervisninga blir gitt i form av eit Massive Open Online kurs (MOOC), forelesningar og kollokvier omfang av organisert undervisning MOOC kurs: 10 timer i veka i 3 veker til arbeid med MOOC Forelesningar: 2 timer i veka i 4 veker parallelt med MOOC Kollokvier: 2 timer i veka i 4 veker parallelt med MOOC Teaching Methods and Extent of Organized Teaching The teaching will include a Massive Open Online course (MOOC), lectures and group exercises. MOOC course: 10 hours a week for 3 weeks for the MOOC Lectures: 2 hours a week for 4 weeks, starting the same week as the MOOC opens. Group exercises: 2 hours a week for 4 weeks, starting the same week as the MOOC opens Obligatorisk undervisningsaktivitet Obligatorisk oppmøte på forelesningar (6 av 8) over fire veker i oktober Compulsory Assignments and Attendance Følge MOOC kurset Causes of Climate Change Aktiv deltaking i gruppearbeid. Innlevering av semesteroppgåve Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig kun i semesteret den blir godkjent. 6

220 Emnebeskriving for MNF344 Compulsary assignments are Mandatory attandance at the lectures (6 out of 8)Attend the MOOC course Causes of Climate Change Active participation in group work Mandatory semester thesis Compulsory assignments are valid only for the semester when it has been approved. Vurderingsformer I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform: Vurdering av deltaking i obligatorisk undervisningsaktivitetar Fulgt obligatorisk undervisningsaktivitet Bestått semesteroppgåve Fullført minst 90 % av kursstega og alle test spørsmåla i MOOC kurset Causes of Climate Change Forms of Assessment The assessment form will be: Assessment of compulsory assignments and attendance Attended the mandatory parts of the course Passed the semester thesis Has completed at least 90 % of the course steps and all the test questions in the MOOC course Causes of Climate Change Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Bestått/Ikkje bestått [Pass/ fail] Det er vurdering kun i semester med undervisning i emnet Assesment only in semesters of instruction 7

221 Emnebeskriving for MNF344 Litteraturliste Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret. [The reading list will be available within June 1st for the autumn semester.] Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studiekonsulenten på instituttet. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf Student Consultant can be contacted on Studierettleiar@gfi.uib.no 8

222 Emnekode: GEOF327 Emnebeskriving for Atmosfæren sin generelle sirkulasjon (Namn på emnet, nynorsk) Atmosfærens generelle sirkulasjon (Navn på emnet, bokmål) Atmospheric General Circulation (Name of the course, English) Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

223 Emnekode: GEOF327 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF327 Atmosfæren sin generelle sirkulasjon Atmosfærens generelle sirkulasjon Atmospheric general circulation EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master og ph.d. Level of Study Fulltid/deltid EB_FULLDEL Fulltid [Full-time] Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_SPRAK Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction [English] Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Vår, partalsår. Emnet går berre dersom nok studentar melder ser. [Spring, even numbered years. The course only runs if enough students enrol.] Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å gje teoretisk innsikt i atmosfæren sin storskala sirkulasjon, energibudsjett og energioverføringar, og endringar i desse. Gjennomgangen dekkjer tropene, ekstratropene og stratosfæren, samt samspelet med havet. Innhald: 2

224 Emnekode: GEOF327 Emnet introduserer hovudmønstra til atmosfæren sin storskala sirkulasjon i tropene, ekstratropene og stratosfæren. Dette inkluderer den sonale sirkulasjonen, sonalt spinn frå bevegelseslikninga og Lorenz sin energisyklus. Emnet tek vidare for seg vekselverkanden mellom virvlar og middelstraum, bølgjer i tropene og ekstratropene, vekselverknaden mellom stratosfæren og troposfæren, og korleis samspelet med havet og jordoverflata påverkar den storstilte, atmosfæriske sirkulasjonen. Emnet inneheld gjennomgang av teoriar om utvalde storskala fenomen som monsun, El Niño sørleg svinging, Madden-Julian svinging og sonale svingingar. [Objectives: The aim of the course is to give the theoretical understanding of the large-scale flow, energy cycle, and variability of the atmosphere, covering the tropics, extra-tropics, and stratosphere and interaction with the ocean. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Content: The course introduces the main patterns of large-scale atmospheric circulation in the tropics, extra-tropics and stratosphere. The description of the general circulation of the atmosphere includes the zonal mean circulation, angular momentum budget, and Lorenz energy-cycle. The course covers theories on eddy-mean flow interaction, atmospheric waves in the tropics and extratropics, and stratosphere-troposphere interaction, and also on the how interaction with the ocean and land surface shapes the large-scale atmospheric circulation. The course will review theories on selected large-scale phenomena such as monsoons, El Niño Southern Oscillation, Madden-Julian Oscillation, and annular modes. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten - har ei teoretisk forståing av dei viktigaste atmosfæremønstra i tropene, ekstratropene og stratosfæren - har ei teoretisk forståing av planetære bølgjer i tropene og ekstratropene, og vekselverknaden mellom virvlar og middelstraum - har forståing for samspelet med havet og landoverflata og korleis dette påverkar den storskala sirkulasjonen i atmosfæren - har forståing for viktige, storskala mønster og variasjonar i atmosfæren Ferdigheiter Studenten 3

225 Emnekode: GEOF327 - er i stand til å formulere matematisk dei fysiske prinsippa som ligger til grunn for storskala sirkulasjon i atmosfæren - er i stand til å diagnostisere dei fysiske balansane i observasjonar, reanalyseprodukt og modeller - er i stand til å forklare, ved hjelp av matematisk og fysisk rammeverk, sentrale eigenskapar til atmosfæren sin sirkulasjon Generell kompetanse Studenten - kan forklare dei grunnleggjande fysiske mekanismane bak dei viktigaste, storskala sirkulasjonsfenomena i atmosfæren - kan delta i diskusjon om atmosfæren sin storskala fysikk ved hjelp av matematikk - kan tolka skilnader i storskala sirkulasjon mellom observasjonar, reanalyse og atmosfæremodeller - kan førebu og halda vitskaplege presentasjonar, og kan diskutera vitskaplege resultat i tråd med og vitskapleg praksis On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student will have a theoretical understanding of the main circulation atmospheric patterns in the tropics, extra-tropics, and stratosphere will have a theoretical understanding of planetary waves in the tropics and extra-tropics, and eddy-mean flow interaction will have an understanding of the role of interaction with the ocean and land-surface in shaping the large-scale atmospheric circulation will have an understanding of key large-scale patterns of atmospheric variability Skills The student is able to formulate mathematically the physical principles underlying the large-scale atmospheric flow is able to diagnose these physical balances in observations, atmospheric reanalysis, and atmospheric models is able to explain to a group mathematically and physically the key features of the atmospheric general circulation General competence 4

226 Emnekode: GEOF327 The student can explain the fundamental physical mechanisms behind the main large-scale circulation phenomena in the atmosphere can partake in group discussion on the large-scale physics of the atmosphere, using mathematics can interpret differences in the large-scale circulation among observations, reanalysis and atmospheric models can prepare and give scientific presentations and discuss scientific results, following good scientific practice Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV Bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk (kalt Bachelor i meteorologi og oseanografi inntil haust 2017), eller tilsvarande. Bachelor's degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics (named Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography until Fall 2017), or equivalent. GEOF213, GEOF352 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK GEOF213 Dynamics of the Atmosphere and Ocean, GEOF352 Advanced Atmospheric Dynamics Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga, samt at du oppfyller ev opptakskrav. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) Undervisninga vert gitt i form av : Førelesing, 4 timar i veka i 15 veker, inkludert øvingar med undervisningsassistent I forelesingane er studentane aktivt med på oppgåveløysing og diskussjonar. Studentane presenterer semesteroppgåva si for studentgruppa og diskuterer i etterkant. Studentane vurderer kvarandre sine prosjekt medan forelesar og gruppeleiar gjer den endelege vurderinga. The main form of teaching will be Lectures, 4 hours a week for 15 weeks including exercises with Teaching Assistant 5

227 Emnekode: GEOF327 There will be a term project. Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_OBLIGAT EB_VURDERI EB_HJELPEM Problems will be solved with active involvement of students; Term project will be presented to the class, and this will be followed by discussion. Students will be asked to evaluate each others projects. Lecturer and assistant will perform the final evaluation and grading. Presentasjon av semesteroppgåve og frammøte på 70 prosent av øvingane er obligatorisk. Unntak kan bli innvilga etter søknad til programstyret for meteorologi og oseanografi. (Gyldig i to semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + det etterfølgjande semester.) Presentation of Term project and attendance at 70 percent of the exercises are compulsory. Exemption may be accepted based on application to the programme Board. (Valid for two semesters: The semester mandatory activities have been approved and the following semester.) Munnleg eksamen Oral exam Ingen [None] Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. [Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester.] Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation EB_EVALUER [The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester] Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. [The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department] 6

228 Emnekode: GEOF327 Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. [The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. ] Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf

229 Emnekode: GEOF301 Emnebeskriving for Introduksjon til mastergrad Introduksjon til mastergrad An Introduction to Master s Studies Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

230 Emnekode: GEOF301 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF301 Introduksjon til mastergrad Introduksjon til mastergrad An Introduction to Master s Studies EB_POENG 5 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid EB_FULLDEL Intensiv undervisning i to veker i januar Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_SPRAK Engelsk. Emnet vert undervist på norsk dersom berre norskspråklege studentar melder seg til emnet. Language of Instruction Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED English Vår Spring Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å introdusere og demonstrere verktøy, og gi råd og rettleiing, for ei best muleg gjennomføring av masterstudiet. Emnet vil med dette førebu studentane på overgangen frå bachelornivå til deltaking i forsking på masternivå, inkludert skriving av masteroppgåve. Innhald: Emnet tek opp tema som litteratursøk ved hjelp av bibliotekressursar, bruk av program- og systemverktøy (Fortran, Matlab, 2

231 Emnekode: GEOF301 LaTeX, unix, programvare for sitering), det gjev tips om korleis strukturera og skriva ei avhandling, samt gjennomgang av relevante etiske og vitskapsteoretiske problemstellingar. Studentane får en innføring i korleis planlegge og gjennomføre eit studie i meteorologi, oseanografi eller klimadynamikk, og med det hjelp til å skrive ei fullverdig masteroppgåve. Ei innføring i sentrale, grunnleggjande problemstellingar knytt til meteorologi, oseanografi og klimadynamikk vert gjeven. Vidare vil etiske problemstellingar knytt til skjeringspunktet mellom vitskap og samfunn verte problematisert og diskutert. Objectives: The course aims to introduce and demonstrate the tools and provide advice and guidance, for a best possible implementation of the Master s study. Thus, the course prepares the students for the transition from the Bachelor level to participation in research at the master level, including writing a master thesis. Content: The course introduces commonly used tools and concepts for carrying out a Master s study, including literature search using library resources, use of programming and system tools/languages (Fortran, Matlab, LaTeX, unix, citation software), tips on how to structure and write a thesis, and presentation of ethical and scientific theory. The students get an introduction to how to prepare and implement a study in meteorology, oceanography or climate dynamics, which will help them to complete their Master s thesis. An introduction to foundational problems related to meteorology, oceanography and climate dynamics will be given. Furthermore, ethical problems in the intersection between science and society will be critically examined and discussed. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har kunnskap til å planlegge og strukturere ei masteroppgåve og masterpresentasjon har kunnskap om rolla til fagleg rettleiar Ferdigheiter Studenten meistrer tekstsystem; analyse, programmering og grafikkverktøy; og bibliotekressursar kan utarbeide ein LaTeX-mal for masteroppgåva kan nytte grunnleggjande LaTeX for oppsett av eit dokument, definisjon av figurar og tabellar, skriving av matematiske 3

232 Emnekode: GEOF301 likningar, og bruk og inkludering av referansa kan nytte grunnleggjande Fortran 77/90 (innlesing/utlesing, datatypar, løkkestrukturar, kontrollstrukturar, mm.) Generell kompetanse Studenten kan grunnleggjande Linux, med fokus på kommando på kommandolinja og redigeringsprogrammer kan vurdere etiske og samfunnsmessige sider og problem i tilknyting til eigenforsking og forsking i relaterte disiplinar On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has the knowledge to plan and structure a Master's Thesis and a Dissertation has the knowledge of the role of an academic supervisor Skills The student is able to handle text setting systems; analysis, programming and graphics tools; and library resources is able to prepare a LaTeX template for the Master s Thesis is able to use basics of LaTeX including the structure of a document, the definition of figures and tables, the expression of mathematical equations and the definition of references within the text and to literature is able to use basic fortran 77/90 (input/output, data types, loops, control structures, etc.) General competence The student can the basics of Linux, with focus on the command prompt line and text editors can evaluate ethical and social aspects and problems regarding own research and research in related disciplines Krav til forkunnskapar EB_KRAV Opptak til Masterprogram i meteorologi og oseanografi, Masterprogram i energi eller Integrert master i energi (siv.ing) 4

233 Emnekode: GEOF301 Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV Admission to Master's program in Meteorology and Oceanography, Master's program in Energy or Integrated Master s Programme in Energy Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram ved Geofysisk institutt ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. samt at du fyller opptakskrava til emnet. Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) To veker intensiv undervisning med førelesingar, dataøvingar og diskusjonar med oppgåve i etterkant. Two weeks intensive teaching with lectures, data exersises, discussions and thesis wrinting after the two weeks. Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_OBLIGAT Godkjent oppmøte og oppgåve (gyldig kun i semesteret dei vert godkjent). Compulsory Assignments and Attendance Vurderingsformer Forms of Assessment EB_VURDERI Attendance and approved rapport. (Only valid for the semester it was approved) Godkjent oppmøte og oppgåve (gyldig kun i semesteret dei vert godkjent). Attendance and approved rapport. (Only valid for the semester it was approved) 5

234 Emnekode: GEOF301 Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material EB_HJELPEM Ingen None Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste Reading List Emneevaluering EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM EB_EVALUER Bestått/Ikkje bestått Pass/ fail Vår, vurdering berre i semester med undervisning. Spring, only in semesters when the course is taught Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester] Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Course Evaluation Programansvarleg The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department EB_PROGANS Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EMNANS V EB_ADMANS V The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitskaplege fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf /

235 Emnekode: GEOF310 Emnebeskriving for Turbulens i atmosfæren og havet sitt grenselag Turbulens i atmosfærens og havets grenselag Turbulence in the Atmospheric and Ocean Boundary Layer Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

236 Emnekode: GEOF310 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF310 Turbulens i atmosfæren og havet sitt grenselag Turbulens i atmosfærens og havets grenselag Turbulence in the Atmospheric and Ocean Boundary Layer EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Haust Autumn Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Målsetting Emnet har som mål å gi studentane bakgrunn for ein grunnleggjande beskriving av turbulens og blanding i grenselaget i atmosfære og hav, og for å vurdere den relative rolla av turbulens i prosessar relatert til meteorologi, oseanografi og klima. Innhald: 2

237 Emnekode: GEOF310 Gi ein introduksjon til turbulens og turbulente utvekslingsprosessar for grenselaget i atmosfæren og blandingslaget i havet. Emnet dekkjer homogen turbulensteori, definisjon og måling av turbulente fluksar og påverknad av sikting i grenselaget i atmosfæren og havet. Budsjettlikningane for den turbules er utleia og dei ulike ledda er diskuterte. Diverse teoretiske modellar basert på forenkling av budsjettlikningane er introduserte og deira praktiske betyding for måling og dataanalyse er framheva. Vekselverknaden mellom luft-hav og luft-hav-is er diskutert kortfatta i samanheng med turbulens under sjøis. Profilar til temperatur og hastigheit og turbulente fluksar er beskrivne og diskuterte for ulike drivkrefter. Ein oversikt over dei mest vanlege instrumenta og målemetodar er gitt. Objectives This course aims to give students the background for a basic description of turbulence and mixing in the boundary layer of atmosphere and ocean, and for assessing the relative importance and relevance of turbulence in processes related to meteorology, oceanography and climate. Content An introduction to turbulence and turbulent exchange processes in the atmospheric boundary layer and the ocean mixed layer is given. The course covers homogenous turbulence theory, definition and measurement of turbulent fluxes, and the influence of stratification in the boundary layer in the atmosphere and in the ocean. The budget equations are derived, and the different terms are discussed. Various theoretical models based on simplifications of the budget equations are introduced and their practical importance for measurement and data analysis is highlighted. Air-sea and air-sea-ice interactions are briefly discussed together with the turbulence beneath sea ice. The vertical profiles of temperature and velocity, and their turbulent fluxes are described and discussed for different forcing conditions. An overview of the common instruments and measurement methods is given. Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har ei grunnleggjande forståing av dei mest sentrale trekka i turbulente grenselag i atmosfære og hav har innsikt i spektral utvikling av turbulens og dei dominerande ledda i budsjettlikningane for turbulens har kunnskap om kjelder og mekanismar som driv turbulensen i hav og atmosfære og på grensa mellom dei Fedigheiter 3

238 Emnekode: GEOF310 Studenten kan rekne ut og tolke viktige parametrar i turbulens ved å bruke direkte og indirekte metodar frå tilsvarande datasett kan velge relevant instrumentering og metode for å måle og analysere data for å beskrive nøkkelparametrar og fluksar for turbulens i atmosfæren og havet kan estimere og diskutere blanding og spreiing av eigenskapar under forskjellige drivkrefter Generell kompetanse Studenten kan vurdere kva for rolle turbulent blanding har for den globale sirkulasjonen for lagdelinga i havet kan vurdere rolla til turbulens for struktur og dynamikk for blandingslaget i atmosfæren On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The Student has a basic understanding of the salient features of turbulent boundary layers in atmosphere and ocean has knowledge on the spectral evolution of turbulence, and the dominant terms of the budget equations for turbulence has knowledge on sources and mechanisms driving turbulence in ocean and atmosphere, and at the boundary between them Skills The Student can calculate and interpret key turbulent parameters using direct and indirect methods from a corresponding data set can choose relevant instrumentation and method to measure and analyze data to describe the key turbulent parameters and fluxes in the atmosphere and ocean can estimate and discuss mixing and spreading of properties under different forcing conditions 4

239 Emnekode: GEOF310 General competence The Student can assess the role of turbulent mixing in the global circulation and stratification of oceans can assess the role of turbulence for the structure and dynamics of the atmospheric boundary layer Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_KRAV EB_ANBKRAV Bachelor i meteorologi og oseanografi, Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk eller tilsvarande. Bachelor in meteorology and oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or equivalent programs. Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK GEOF311: 5 ECTS Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytta til eit masterprogram/ ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMETO) EB_OBLIGAT 2 forelesingar á 2 timar + 1 time pr. veke i 15 veker 1 rekneøvingar á 1 time pr. veke i 15 veker 2 lectures á 2 hours + 1 hour per week for 15 weeks 1 exercise á 1 hour per week for 15 weeks Presentasjon av to oppgåver er obligatorisk. (Gyldig i fire semester: Det semesteret det obligatoriske arbeidskravet blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) Mandatory presentation of two exercises. (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) 5

240 Emnekode: GEOF310 Vurderingsformer EB_VURDERI Munnleg eksamen. Forms of Assessment Oral. Hjelpemiddel til eksamen EB_HJELPEM Ingen Examination Support Material Karakterskala EB_K-SKALA None Ved sensur er karakterskalaen A-F nytta. Grading Scale Vurderingssemester EB_EKSSEM The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning,er eksamen tidleg i semesteret. Assessment Semester Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturliste Reading List Emneevaluering EB_LEREM EB_EVALUER Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg EB_PROGANS EB_EMNANSV The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_ADMANSV Det matematisk-naturvitskaplige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

241 Emnekode: GEOF310 7

242 Emnekode: GEOF311 Emnebeskriving for Turbulens i atmosfærens grenselag Turbulens i atmosfærens grenselag Turbulence in the Atmospheric Boundary Layer Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1

243 Emnekode: GEOF311 Kategori Infotype Tekst Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang GEOF311 Turbulens i atmosfærens grenselag Turbulens i atmosfærens grenselag Turbulence in the Atmospheric Boundary Layer EB_POENG 5 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM EB_UNDSTED Haust Autumn Place of Instruction Mål og innhald Objectives and Content EB_INNHOLD Mål: Emnet har som mål å gi studentane ei innføring i turbulens og turbulente fluksar av masse og energi i det atmosfæriske grenselaget. Det gir eit grunnlag for vidare avanserte studiar innan dette feltet ved å gi studentane ein bakgrunn for å vurdere den relative betyding og relevans av turbulens i prosessar knytt til meteorologi og klima. Innhald: 2

244 Emnekode: GEOF311 Emnet tek opp tema som homogen turbulens teori, som inneheld beskriving av spekter, definisjon og måling av turbulente fluksar og påverknad av lagdelinga i det atmosfæriske grensesjiktet. Med utgangspunkt i dei grunnleggjande likningane for bevaring av masse og energi, er eit sett av likningar som gjeld for strøyming i grenselaget avleia. Basert på dette, er prognostiske likningar for både middelverdiar, kovariansar og avvik for dei ulike variablane i turbulent strøyming utleia. På grunnlag av den sist nemnde, er det budsjettlikninga for den turbulente kinetiske energi avleia, og de ulike føresetnader er omtalt. Framståande trekk ved ulike turbulensrelaterte prosessar i det atmosfæriske grensesjiktet er innført. Profila for skalarar, som t.d. temperatur, fuktighet, og sporstoffkonsentrasjon, i tillegg til hastighet og deira respektive turbulente fluksar i atmosfæren er beskrivne og diskutert under ulike pådrag. Det turbulente «closure» problemet er innført og dei mest vanlege lokale og ikkje-lokale «closure» tilnærmingane blir presenterte. Spesifikke matematiske metodar i forbindelse med skildringa av turbulens, som FFT og Buckingham-Pi-analyse i similaritetsteorien er kort omtalt. Ei oversikt over vanleg instrumentering og målemetodar er gitt, så vel som ei kort innføring i LES (Large Eddy Simulation) som modelleringsverktøy innan turbulens. Objectives The course aims to give the students an introduction into turbulence and turbulent fluxes of matter and energy in the atmospheric boundary layer. It forms the basis for further advanced studies in this field by giving the students an appropriate background for assessing the relative importance and relevance of turbulence related to meteorology and climate. Content The course covers homogenous turbulence theory, including spectral descriptions, definition and measurement of turbulent fluxes and the influence of stratification in the atmospheric boundary layer. Starting from the basic equations of conservation of mass and energy, a set of equations valid for boundary layer flow is derived. This is achieved by using appropriate approximations based on scale analysis. Based on that, prognostic equations for the mean variables in turbulent flow and for covariances and variances are deduced. Based on the latter, the budget equation for the turbulent kinetic energy is derived, and the different terms are discussed. Salient features of various turbulence related processes in the atmospheric boundary layer are introduced. The profiles of scalars, such as temperature, humidity, and tracer concentration as well as velocity and their respective turbulent fluxes in the atmosphere are described and discussed in different forcing conditions. The turbulence closure problem is introduced and the most common local and non-local closure approaches are presented. Specific mathematical methods related to the description of turbulence, as FFT and Buckingham-Pi analysis in similarity theory are shortly covered. An overview over the common instrumentation and measurement methods is given, as well as a short introduction in Large Eddy Simulation (LES) as turbulence modeling tool. Læringsutbyte EB_UTBYTTE Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: 3

245 Emnekode: GEOF311 (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes Kunnskapar Studenten har grunnleggjande forståing av dei framståande trekkja i atmosfæren sitt turbulente grenselag har avansert innsikt i spektralutvikling av turbulens og dei dominerande ledda i budsjettlikningane for turbulens har kunnskap om kjelder (t.d. skjær og oppdrift) og mekanismar som påverkar (t.d. stratifisering) turbulens og turbulent transport i atmosfæren har god forståing av teoretiske og matematiske modellar og metodar som til vanleg blir nytta i forsking innan det atmosfæriske grenselaget har generell kjennskap til instrumentering og måleprinsipp som blir nytta i forsking innan det atmosfæriske grenselaget Ferdigheiter Studenten kan forklare og nytte dei grunnleggjande generelle omgrepa innan grenselagsmeteorologi er i stand til å forklare dei viktigaste trinna i utleiinga av budsjettetlikninga for turbulent kinetisk energi (TKE) kan forklare dei relevante ledda i budsjettlikninga for turbulent kinetisk energi kan skissere og forklare dei vertikale profila av turbulente fluksar under ulike stabilitetsforhold og deira tyding for og interaksjon med tilsvarande profil av dei middelparametrane er i stand til å forklare det turbulente «closure» problemet og ulike lokale og ikkje-lokale metodar for å løyse det kan velje relevant instrumentering og framgangsmåte for å måle og analysere data for å beskrive dei viktigaste turbulente parametrane og fluksane i atmosfæren kan berekne og tolke sentrale turbulente parametrar ved bruk av direkte og indirekte metodar frå tilsvarande datasett kan berekne og diskutere blanding og spreiing av eigenskaper vertikalt og sideveis under ulike tvungne føresetnader kan forklare spektrale oppførsel og kjenneteikn ved atmosfærisk turbulens Generell kompetanse Studenten har generell oversikt over teoretiske og eksperimentelle tilnærmingar i grenselagsmeteorologi kan vurdere rollen av turbulens for strukturen og dynamikken i det atmosfæriske grenselaget, og den tydinga den har for transport av masse og energi på ulike skalaar kan vurdere tydinga av turbulens og turbulent utveksling for meteorologi og klima kan analysere og tolke moderne målingar i grenselaget kan jobbe i team og produsere og gi ein kort presentasjon av dei analyserte dataene 4

246 Emnekode: GEOF311 On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has clear understanding of the salient features of turbulent boundary layers in the atmosphere has advanced knowledge on the spectral evolution of turbulence, and the dominant terms of the budget equations for turbulence has knowledge on sources of (i.e. shear and bouyancy) and mechanisms affecting (e.g.stratification) turbulence and turbulent transport in the atmosphere has good understanding of the theoretical and mathematical models and methods commonly used in atmospheric boundary layer research. has a general knowledge of instrumentation and measurement principles in use for atmospheric boundary layer research Skills The student can explain and apply the basic general concepts in boundary layer meteorology is able to explain the main steps in the derivation of the budget equation for turbulent kinetic energy (TKE) can explain the relevant terms in the budget equation for turbulent kinetic energy can sketch and explain the vertical profiles of turbulent fluxes under different stability conditions and their importance for and interaction with the corresponding profiles of the mean parameters is able to explain the turbulence closure problem and different local and non-local methods to overcome it can choose relevant instrumentation and method to measure and analyze data to describe the key turbulent parameters and fluxes in the atmosphere can calculate and interpret key turbulent parameters using direct and indirect methods from a corresponding data set can estimate and discuss mixing and spreading of properties vertically and laterally under different forcing conditions can explain the spectral behavior and characteristics of atmospheric turbulence General competence The student has a general overview over theoretical and experimental approaches in boundary layer meteorology 5

247 Emnekode: GEOF311 can assess the role of turbulence for the structure and dynamics of the atmospheric boundary layer and its importance for the transport of matter and energy on different scales can assess the importance of turbulence and turbulent exchange for meteorology and climate can analyze and interpret state-of-the art boundary layer measurements can work in a team and produce and give a short presentation of this data analysis Krav til forkunnskapar EB_KRAV Bachelor i meteorologi og oseanografi, Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk eller tilsvarande. Required Previous Knowledge Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV Bachelor in meteorology and oceanography Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or equivalent programs. GEOF220, eller tilsvarande Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK GEOF310: 5 ECTS Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods EB_STUDRET B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. [Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences] 2 førelesingar á 2+1 timar pr. veke 1 rekneøvingar á 1 timar pr. veke 2 lectures á 2+1 hours per week 1 exercise á 1 hour per week Obligatorisk undervisningsaktivitet EB_OBLIGAT Presentasjon av to oppgåver er obligatorisk. (Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.) Mandatory presentation of two exercises. Compulsory Assignments (Valid for four semesters: The semester mandatory activities have been approved and the three following semesters.) and Attendance Vurderingsformer EB_VURDERI Munnleg eksamen. 6

248 Emnekode: GEOF311 Forms of Assessment Hjelpemiddel til eksamen EB_HJELPEM Oral exam. Ingen/ None Examination Support Material Karakterskala Grading Scale Vurderingssemester Assessment Semester Litteraturliste EB_K-SKALA EB_EKSSEM EB_LEREM Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department. Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_KONTAKT Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

249 Studieplan for Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning Fysisk oseanografi Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert: Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering: Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi 1

250 FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Masterprogram i meteorologi og oseanografi Masterprogram i meteorologi og oseanografi English Master s programme in Meteorology and Oceanography Namn på studieretningar - bokmål - nynorsk Name of the specializations Fysisk oseanografi Marin biogeokjemi Klimadynamikk Meteorologi Physical Oceanography Marine biogeochemistry Climate Dynamics Meteorology SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Master i meteorologi og oseanografi Master of Science in Meteorology and Oceanography SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Two years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi Norsk og engelsk Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi, studieretning fysisk oseanografi, gir studenten ei grundig forståing for fysikken og særskilt dynamikken i havet, som vind- og tettleiksdriven straum, samt blandingsprosessar og tidvatn. Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning fysisk oseanografi gir eit breitt grunnlag og ei god forståing for aktuelle problem i faget. Studiet tek opp tema som spenner frå lokal (fjord, kyst, sokkel) til global skala. Studiet femner English Autumn The Master s programme in Meteorology and Oceanography with study specialization in Physical Oceanography gives the student a thorough understanding of the physics and especially the dynamics of the ocean; e.g. the tides, upwelling, mixing processes, and interactions with the atmosphere and the biosphere. The Master s Programme in Meteorology and Oceanography with study specialization in Physical Oceanography provides a broad foundation and a good understanding of current issues in the field. The 2

251 SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes også om statistiske og numeriske metodar, bruk av oseanografiske målingar, og teoretisk analyse. Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: programme covers topics from local (fjord, coastal and shelf circulation) to global scale. The study also covers the use of statistical and numerical methods, oceanographic observations, and theoretical analysis. On completion of the programme the candidate will have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi Kunnskap Kandidaten - kjenner hovudtrekka til fysisk oseanografi og knytt til fag som klima og meteorologi, og har grundig kunnskap til eit spesialisert emne i fysisk oseanografi - kjenner dei mest vanlege instrumenta som vert nytta i oseanografien, deira avgrensingar og korleis utføre tilhøyrande dataanalyse - veit korleis ein nyttar statistiske tidsseriemetodar til analyse geofysiske data - veit korleis ein analyserer og tolkar geofysiske problem og samspelet mellom dei ulike komponentane i klimasystemet - veit korleis oseanografi er knytt til relevante fagfelt i matematikk, fysikk, datavitskap, geovitskap, kjemi og meteorologi. Ferdigheter Kandidaten - kan nytte moderne feltinstrumentering - kan samle og analysere datasett og diskutere avgrensingar - kan nytte programmeringsverkty til å handsame, analysere og visualisere data - kan nytte eigna metodar i matematikk og statistikk på oseanografiske problem - kan utføre numeriske utrekningar ved hjelp av kunnskap frå hydrodynamikk, klassisk mekanikk og termodynamikk Knowledge The candidate - knows the main features of physical oceanography and related subjects such as climate and meteorology, and has a thorough knowledge of a specialized subject in physical oceanography - knows the most common instruments used in oceanographic field surveys, their limitations and how to carry out related data analysis - knows how to apply statistical time-space methods used in analyses of geophysical data - knows how to analyse and interpret geophysical problems and interaction between the various components in the climate system - knows how oceanography connects to relevant areas of mathematics, physics, computer science, geosciences, chemistry and meteorology. Skills The candidate - can use modern field instrumentation - can collect and analyse large data sets and discuss limitations - can use programming tools to process, analyse and visualize data - can apply developed skills in mathematics and statistics on oceanographic problems 3

252 SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi - er i stand til å planleggje og gjennomføre eit havforskingsprosjekt med rettleiing frå ein fagleg rettleiar, men med stor grad av sjølvstende og i samsvar med god vitskapleg praksis - kan tolke og diskutere eigne resultat på ein vitskapleg forsvarleg og kritisk måte og i lys av data og teoriar på feltet Generell kompetanse Kandidaten - kan formidle resultat som ein munnleg presentasjon - kan summere felt- og laboratoriearbeid i ein skriftleg rapport - kan søke relevant vitskapleg litteratur, og nyttar god sitatskikk - kan formulere, analysere, tolke og diskutere eigne resultat på ein vitskapeleg forsvarleg og kritisk måte ved hjelp av data og teoriar frå oseanografi og relaterte forskingsområder - er i stand til å skrive ein vitskapleg utgreiing som legg fram ny kunnskap i eit fagfelt - er i stand til å analysere vitskaplege problem generelt og delta i diskusjonar om ulike måtar å angripe og løyse problem på - demonstrerer forståing og respekt for vitskaplege verdiar som openheit, presisjon og ansvar - kan analysere og reflektere over relevante etiske problem knytt til forsking Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk, meteorologi og oseanografi, fysikk, matematiske fag, informatikk eller tilsvarande. For å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi, - can do numerical calculations using knowledge from hydrodynamics, classical mechanics, and thermodynamics. - is able to plan and conduct an ocean research project with guidance from an academic supervisor, but with a large degree of independence and in accordance with good scientific practices - can interpret and discuss his/her own results in a scientifically sound and critical way and in light of data and theories in the field General competence The candidate - can disseminate results as an oral presentation - can summarize field and laboratory work in a written report - can search relevant scientific literature, and cite appropriately - can formulate, analyse, interpret and discuss his/her own results in a scientifically sound and critical way using data and theories from oceanography and related research fields - is able to write a scientific dissertation that adds new knowledge to a topic - is able to analyse scientific problems in general and participate in discussions about different ways of addressing and solving problems - demonstrates an understanding of and respect for scientific values such as transparency, precision and accountability - can analyse and reflect upon relevant ethical problems related to the research Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics, BS in meteorology and oceanography,, physics, mathematics, informatics or equivalent, including courses equivalent to GEOF105, GEOF110 and 4

253 studieretning fysisk oseanografi, må emna GEOF105, GEOF110, GEOF210 og GEOF212 eller tilsvarande vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må emnet GEOF213 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak til studieretninga fysisk oseanografi. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass. GEOF210 and GEOF212. In addition GEOF213 or an equivalent course has to be passed in order to qualify for admission to the study specialization physical oceanography. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian grading system. For the Master s Programme in Meteorology and Oceanography the admission is based on the specialization part of the Bachelor s Programme in Meteorology and Oceanography (or Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics) (110 ECTS) included the specialization for the different specializations or equivalent. If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted. SP_ANBFORK SP_OBLIGAT Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge i Obligatoriske emne Compulsory units Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi Du må ha fullført ein bachelor i meteorologi og oseanografi eller i eit tilsvarande felt. Du treng kompetanse i oseanografi, inkludert grunnleggjande kunnskap om klima og meteorologi. Du bør ha grunnleggjande kunnskap om teoretisk og eksperimentell oseanografi, i tillegg til programmering og dataanalyse. Vidare er godt grunnlag i matematikk som lineær algebra, funksjonsteori, partielle differensiallikningar, Fourieranalyse, statistikk tilrådd. Det er óg viktig å ha gode kunnskapar i fysikk som klassisk mekanikk, hydrodynamikk og termodynamikk. Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. You will need to have a completed BSc in meteorology and oceanography or in an equivalent field. You need competence in oceanography, including basic knowledge in climate and meteorology. You should have basic knowledge about theoretical and experimental oceanography as well as in computer programming and data analysis. Thorough background in mathematics (linear algebra, partial differential equations, function theory, Fourier analysis, statistics), as well as in physics (thermodynamics, hydrodynamics, and classical mechanics), are recommended. 5

254 For studentar som startar hausten 2018: Emna GEOF310, GEOF346, GEOF337 og GEOF339 er obligatoriske. I tillegg kjem 25 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar. The master s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master s thesis) of 60 credits. Courses: For students starting in the autumn 2018: The courses, GEOF310, GEOF346, GEOF337 and GEOF339 are compulsory. In addition, there are 25 credits of elective courses, chosen in agreement with the supervisor. For studentar som startar hausten 2018: 4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF semester Val/Choice GEOF399 GEOF semester GEOF337 Val/Choice GEOF semester GEOF310 GEOF346 GEOF339/ Val/Choice Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni. Master s thesis: GEOF399 Master s thesis in meteorology and oceanography with specialization of 60 credits the student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the Master s thesis is started in the second semester. The Master s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 20 November or 1 June. SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives Emna skal veljast i samråd med rettleiar. Emna GEOF301, GEOF211, GEOF334, GEOF338, GEOF343, GEOF345, GEOF347, VIT212 er blant dei mest aktuelle. The courses have to be chosen in agreement with the academic supervisor. The courses GEOF301, GEOF211, GEOF334, GEOF338, GEOF343, GEOF345, GEOF347, VIT212 are among the most relevant. SP_REKKEFO Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne». The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Compulsory units. Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi 6

255 SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen. You can plan study periods abroad in consultation with your supervisor as a part of the master agreement. SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO) Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods Undervisning for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, feltarbeid, tokt, seminar, rekneøvingar eller eksperiment, gruppeøvinger, arbeid med praktiske oppgåver, rekneøvingar, dataøvingar og diskusjonar av oppgåve i etterkant, presentasjon av poster og numerisk modellering. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga. Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. A combination of teaching and learning methods is used in the various courses, including lectures, field work, field cruise, seminar, exercises or experiment, working in groups, work with practical modelling tasks, and solving exercises, data exercises, discussions and thesis writing after the two weeks and presentation of poster and numerical modelling. You may find more information in the course description. The Master s thesis is an independently scientific work, under supervision of an academic supervisor. SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i form av godkjent oppmøte og oppgåve rapportar, presentasjon av presentasjonsmateriale og sjølve presentasjonen, skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. The most common assessment methods in the courses are attendance and approved report, presentation of material, and the presentation itself, written and oral exam. The assessment methods for each course are described in the course description. Studentene får i stor grad formativ vurdering undervegs etter presentasjonar og på innleverte rapporter/poster. Studiet avsluttas med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. The students also get formative assessment during courses and after presentation and submittetd reports/posters. The final step in the programme is an oral examination. The examination is held when the master s thesis is submitted, evaluated and approved. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master s thesis will be graded A to F. Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi 7

256 Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak. To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master s degree. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C. In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training. SP_ARBLREL Relevans for arbeidsliv Employability Studiet skal gje deg eit godt grunnlag for arbeid som fagoseanograf innanfor offentlege og private verksemder, mellom anna forsking, oljeindustri og miljøforvalting. Dessutan vil mastergrad også kunne vere med på å gje kompetanse til å ta vidare pedagogisk utdanning for å bli lærar på ein vidaregåande skule, sjå: for meir informasjon. Sjå elles: The study shall give you a solid base for acting in the oceanographic work community, as well in research as in industry and government. Furthermore, a MSc might also give competence to enroll in a pedagogical training to become a teacher at secondary school, please see for more information.. Else refer to:. SP_EVALUER Evaluering Evaluation Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi 8

257 SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the program SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Institute holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Tlf Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: Phone: i Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB. Studieprogram: Meteorologi og oseanografi Studieretning: Fysisk oseanografi 9

258 . Studieplan for Masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning Meteorologi Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret: Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi 1

259 Når det er oppretta studieretningar på eit program, så skal det meste av informasjonen vere på studieretningane. Felt som er markert med turkis fyllast ut på programnivået. Legg inn navn på studieprogram og studieretning i bunntekst. FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Masterprogram i meteorologi og oseanografi Masterprogram i meteorologi og oseanografi English Master s programme in Meteorology and Oceanography Namn på studieretningar - bokmål - nynorsk Name of the specializations Fysisk oseanografi Marin biogeokjemi Klimadynamikk Meteorologi Physical Oceanography Marin Biogeochemistry Climate Dynamics Meteorology SP_GRADEN SP_OMFANG Namn på grad Name of qualification Omfang og studiepoeng ECTS credits Master i meteorologi og oseanografi Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Master of Science in Meteorology and Oceanography Two years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Norsk og engelsk Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning meteorologi gir eit breitt grunnlag og god forståing innan aktuelle problemstillingar innan meteorologi og atmosfærefysikk. English Autumn The Master's programme in Meteorology and Oceanography with specialization in Meteorology provides a broad foundation and a good understanding within actual topics in meteorology and atmospheric physics Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi Ein legg vekt på at studenten lærer å forstå både den fysiske og den matematiske beskrivinga av ulike atmosfæriske fenomen i samband med Emphasis is given to understanding the physical and mathematical descriptions of various atmospheric phenomena in conjunction with observations and 2

260 SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes observasjonar og numerisk modellering. Studiane innan mastergraden omfattar såleis det teoretiske grunnlaget for ulike vêrfenomen, bruk av numeriske modellar for å framskrive utviklinga av vêrsystem, prosessar i grenselaget nær hav, sjøis eller land, lokale vêr- og klimatilhøve og studiar av strålingsprosessar i atmosfæren. Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: numerical modelling. Thus, the Master s programmes cover the theoretical basis for various weather phenomena, the use of numerical models to simulate the development of weather systems, boundary layer processes near the ocean, sea ice or land, local weather and climate conditions, and studies of radiation processes in the atmosphere. On completion of the programme the candidate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap om atmosfæren sin dynamikk, fysikk og termodynamikk og samanhengen mellom disse - kjenner både vanlege og avanserte vitskaplege instrument i meteorologi og forstår dei underliggjande måleprinsippa - kjenner til aktuell meteorologisk forsking og debatt innan ulike område - kjenner til den samfunnsmessige relevansen og utfordringane innan operasjonell meteorologisk varsling - har avansert kunnskap om statistiske og numeriske metodar til analyse av geofysiske data - kjenner til tverrgåande problem med relaterte disiplinar, som klima, oseanografi, informatikk og geovitskap - har kunnskap om og respekterer vitskaplege verdiar som openheit, presisjon og ansvarsheit, og veit skilnaden mellom vitskapleg kunnskap og meining Knowledge The candidate - has advanced knowledge of atmospheric dynamics, physics and thermodynamics and their interrelations - knows common and advanced scientific instruments in meteorology and understands the underlying measurement principles - knows the latest state of meteorological research and debate in several selected topics - knows about the societal relevance and challenges of meteorology in operational forecasting - has advanced knowledge of statistical and computational methods for the analysis of geophysical data - knows about cross-cutting problems with related disciplines such as climate, oceanography, computer sciences and geosciences - has knowledge of and respects scientific values such as transparency, precision and accountability, and knows the difference between scientific knowledge and opinion 3

261 Ferdigheter Kandidaten - kan bruke vanlege og avanserte meteorologiske instrument for å utføre pålitelege målingar, og dessutan kunne gi realistiske overslag over feil og usikkerheiter - kan nytte avanserte matematiske, berekningsmessige og statistiske metodar for meteorologiske problem - kan lese og skrive programkode i vanlege programmeringsspråk - kan analysere og presentere data frå numeriske modellar og målingar med analyse programvare - kan analysere, tolke og diskutere meteorologiske problemer i samsvar med etablert forskning - kan skrive vitskaplege rapportar i tråd med formelle og etiske standardar i meteorologi Generell kompetanse Kandidaten - er i stand til å formulere og diskutere analytiske strategiar og gjennomføre analysar Skills The candidate - can use common and advanced meteorological instruments to obtain valid measurements including appropriate error and uncertainty estimates - can apply advanced mathematical, computational and statistical methods to meteorological problems - can read and write program code in common programming languages - can analyse and present data from numerical models and measurements with common analysis software - can analyse, interpret and discuss meteorological problems in the context of established research - can write scientific reports in line with formal and ethical standards in meteorology Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi - kan kritisk vurdere datakvalitet, metodar og informasjonskjelder som blir nytta i meteorologi - kan jobbe individuelt og i eit lag for å løyse eit komplekst problem - er i stand til å analysere, tolke og diskutere sine eigne resultat på ein vitskapleg forsvarleg og kritisk måte - er i stand til å bruke sin kunnskap på nye vitskaplege problem innan meteorologi og tilsvarande fagområder General competence The candidate 4

262 - kan munnleg presentere, forklare og diskutere komplekse problem med ekspertar og lekmenn - is able to formulate and discuss analytical strategies and conduct the analyses - is able to critically assess data quality, methods and information sources used in meteorology - is able to work individually and in a team to solve a complex problem - is able to analyse, interpret and discuss his/her own results in a scientifically sound and critical way - is able to use acquired knowledge on new scientific problems in meteorology and related disciplines - is able to orally present, explain and discuss complex problems with experts and laymen SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Bachelor i meteorologi og oseanografi/bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk, bachelor i matematikk, bachelor i fysikk eller liknande. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning i meteorologi, må emna GEOF105, GEOF110, GEOF210 og GEOF212 vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må minst eitt av emna GEOF213 og GEOF220 (aller hest begge), eller tilsvarande, vere gjennomført og bestått for å kvalifisere til opptak til masterprogrammet med studieretning meteorologi. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er gjennomført og bestått før opptak, blir dette emnet obligatorisk i master. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i Bachelor in meteorology and oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics bachelor in mathematics, bachelor in physics, or equivalent. Admission to the Master Programme in Meteorology and Oceanography with spesialisation in meteorology, requires fulfillment of courses equivalent to GEOF105, GEOF110, GEOF210 and GEOF212. In addition, at least one of the courses GEOF213 and GEOF220 (both at best), or equivalent, has to be passed in order to qualify for admission to the master s programme with specialization in Meteorology. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 is not completed before the admission, the course will be made mandatory in the master. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialisation should be at least C in the Norwegian grading system. For the Master s Programme in Meteorology and Oceanography the admission is based on the specialization part of the Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi 5

263 meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass. Bachelor s Programme in Meteorology and Oceanography (or Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics) (110 ECTS) included the specialization for the different specializations or equivalent. If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted SP_ANBFORK SP_OBLIGAT Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge i Obligatoriske emne Compulsory units Du må ha fullført ein bachelor i meteorologi og oseanografi eller i eit tilsvarande felt. Du treng kompetanse i meteorologi, inkludert grunnleggjande kunnskap om klima og atmosfærefysikk. Du bør ha grunnleggjande kunnskap om teoretiske og eksperimentelle metoder innan meteorologi, i tillegg til programmering og dataanalyse. You will need to have a completed BSc in meteorology and oceanography or in an equivalent field. You need competence in meteorology, including basics in climate and atmospheric physics. You should have basic knowledge about theoretical and experimental aspect of meteorology as well as in computer programming and data analysis. Masterprogrammet inneheld to delar: emnedelen som utgjer 60 studiepoeng og eit individuelt forskingsprosjekt (Mastergradsoppgåve) som utgjer 60 studiepoeng. For studentar som startar hausten 2018: Emna GEOF311, GEOF321, GEOF322, GEOF351 og GEOF352 er obligatoriske. I tillegg kjem 30 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak, blir dette emnet obligatorisk i master The MSc programme consists of two components: Coursework consisting of 60 credits and an individual research project (MSc thesis) comprising 60 credits. For students starting in the autumn 2018: The courses GEOF311, GEOF321, GEOF322, GEOF351, and GEOF352 are compulsory. In addition, there are 30 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to the master, the relevant course will be mandatory in the master. For studentar som startar frå og med hausten 2018: For students starting from the autumn 2018: 4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF semester Val GEOF399 GEOF399 Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi 6

264 2. semester GEOF321 GEOF322 GEOF399 GEOF semester GEOF311 GEOF352 Val Val Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak, blir dette emnet obligatorisk i master. Emnet GEOF213 må takast 1. semester, og GEOF220 i andre semester. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to the master, the relevant course will be mandatory in the master. The course GEOF213 has to be taken in the first semester, and GEOF220 in the second semester. Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni. MSc thesis: GEOF399 MSc thesis in meteorology and oceanography comprises 60 credits. The student may, in consultation with the supervisor, choose to write a thesis comprising 30 credits while expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the MSc thesis is started in the second semester. The MSc thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester of the MSc program, i.e., either 20 November or 1 June. SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives 30 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar for studentar som startar frå og med hausten 2018: Emna GEOF211, GEOF327, GEOF328, GEOF345 og VIT212 er blant dei mest aktuelle. 30 course credits in the Master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the supervisor for students starting from the the autumn 2018: The courses GEOF211, GEOF327, GEOF328, GEOF345 and VIT212 are among the most relevant SP_REKKEFO Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne». The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Compulsory units. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen. You can plan study periods abroad in consultation with your supervisor as a part of the master agreement. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi 7

265 SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO) SP_VURDRI Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods Vurderingsformer Assessment methods Undervisning og læring for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, besøk til bedrifter som produserer meteorologiske instrument, rekneøvingar, seminar, diskusjon av artiklar og studentpresentasjonar, feltarbeid; diskusjonar, presentasjonar og analyse av teori, måledata og data frå modellar. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivingane. Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Vurdering av emna i masterstudiet skjer i form av skriftleg og munnleg eksamen, rapportar, godkjend deltaking og rapport, og munnlege presentasjonar. A combination of teaching and learning methods is used in the various courses, including lectures, visits to companies producing meteorological instrumentation, exercise seminars, weekly article discussions and student presentation, field work; discussions, presentations and analyses of theory, measurements and model data. More information is provided in the course description. The Master s thesis is an independently scientific work, under supervision of an academic supervisor. The assessment methods in the courses are written and oral examinations, reports, approved participation and report, and oral presentations. Vurderingsformane for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnetekstane. The assessment methods for the courses are given in the course descriptions. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Studiet vert avslutta med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. The program is concluded by an oral examination. The examination is held after submission, evaluation and approval of the master s thesis At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master s thesis will be graded A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master s degree. 8

266 For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C. In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training. SP_ARBLREL Relevans for arbeidsliv Employability Tradisjonelt har størstedelen av meteorologar blitt tilsett i statlege vêrvarslingssentra, som t.d. Meteorologisk institutt i Noreg. Andre statlege etatar, t.d. innan energi, hydrologi, landbruk og luftkvalitet, tilset også meteorologar. Nokre av desse institusjonane utfører også forsking. Dessutan vil mastergrad også kunne vere med på å gje kompetanse til å ta vidare pedagogisk utdanning for å bli lærar på ein vidaregåande skule, sjå: for meir informasjon. Ein aukande arbeidsmarknad for meteorologar fins òg innan privat sektor, med mogelege jobbar innan industri, private konsulentfirma og forskingsinstitusjonar, inkludert energisektoren. Meteorologar innan privat sektor tilbyr ei rekkje tenester til industrien og andre organisasjonar, i tillegg til lokale vêrvarsel til radio- og TV-stasjonar som ikkje tilset eigne meteorologar. Traditionally, the largest employers of meteorologists have been governmental forecasting centers, such as the Norwegian Meteorological Institute. Other governmental agencies, for example in energy, hydrology, agriculture and air quality also employ meteorologists. Some of these institutions also carry out research. Furthermore, a MSc might also give competence to enroll in a pedagogical training to become a teacher at secondary school, please see for more information. A growing area for meteorologists is the private sector. There are employment opportunities for meteorologists in industry, private consulting firms, and research organizations, including the energy sector. Private sector meteorologists provide a variety of services to industries and other organizations. Private sector meteorologists also provide local weather forecasts to radio and television stations that do not employ their own meteorologists. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi Meteorologar ved universiteta underviser og deltek i ulike forskingsprogram innan atmosfærisk forsking. I tillegg til si undervisingsstilling, vil professorar innan universitet og høgskular utføre forsking, støtta av myndigheter eller andre finansielle kjelder. Meteorologists at the university teach and work in atmospheric research programs. In addition to holding a faculty or teaching position, university and college professors perform research, supported by government or foundation grants. A MSc in meteorology will make you formally eligible for admission for a PhD within the field of meteorology, 9

267 SP_EVALUER Evaluering Evaluation Ein mastergrad i meteorologi gir formelt grunnlag for opptak til ein PhD innan meteorologi, atmosfæreforsking, oseanografi og klima, sjå «Grunnlag for vidare studium for meir informasjon». Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no atmospheric sciences, and climate, please see «Access to further studies» for more information. The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the program SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Department, holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@gfi.uib.no Tlf Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: studierettleiar@gfi.uib.no Phone: i Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Meteorologi 10

268 Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk 1

269 FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Masterprogram i meteorologi og oseanografi Masterprogram i meteorologi og oseanografi English Master s programme in Meteorology and Oceanography Namn på studieretningar - bokmål - nynorsk Name of the specializations Fysisk oseanografi Marin biogeokjemi Klimadynamikk Meteorologi Physical Oceanography Marine Biogeochemistry Climate Dynamics Meteorology SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Standard: Master i meteorologi og oseanografi Default: Master of Science in Meteorology and Oceanography SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Two years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Standard: i Fulltid Default: Full-time SP_SPRAK Undervisningsspråk Language of instruction Standard: Norsk og engelsk Default: English SP_START Studiestart - semester Semester Standard: Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Default: Autumn SP_INNHOLD Mål og innhald Objectives and content Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk gjev studenten brei innsikt i dei fysiske prosessane som styrer klima og klimavariasjonar på ulike tidsskala globalt og regionalt. The Master s Programme in Meteorology and Oceanography with specialization in Climate Dynamics builds on knowledge about the physical processes of the climate system that govern climate and climate variations in different time scales globally and regionally. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk gjev eit breitt The program provides a broad foundation and a thorough understanding of current issues in the field. The study is 2

270 grunnlag og ei god forståing for aktuelle problem i faget. I studiet blir det lagt vekt på å forstå dei fysiske prosessane som styrer klimaet. Atmosfæren og havet sine roller for regionalt og globalt klima er i fokus. Studiet gjev ei grundig innføring i hav- og atmosfærefysikk (meteorologi og oseanografi) og dei matematiske metodane som vert nytta (numerisk modellering og statistikk). Studiet gir god kunnskap om det teoretiske grunnlaget og det empiriske datagrunnlaget for dei fysiske prosessane som gjev opphav til variasjonar og endring i klima på ulike tidsskala. Dette gjeld for både naturlege variasjonar og menneskeskapte endringar. I tillegg gir studiet kompetanse på bruk av numeriske metodar for å løyse eller analysere geofysiske problem. Dei uteksaminerte kandidatane vil ha brei teoretisk kjennskap til klimasystemet og vere i stand til å gjere eigne matematiske utrekningar og statistiske analysar av geofysiske problem. based on understanding the physical processes that control climate, especially the atmospheric and oceanic impact on regional and global scales. The program provides a broad introduction to the marine and atmospheric physics (meteorology and oceanography) and the mathematical methods used (numerical modelling and statistics). The program provides deep knowledge of the theoretical foundation and the empirical basis of the physical processes that determine the climate mean state and variations thereof. Effects of both natural and anthropogenic factors are studied. Those graduating will have broad theoretical knowledge about the climate system. The mathematical calculations and statistical analysis used in the study can, in general, be applied to other complex geophysical problems. SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: On completion of the programme the candidate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Kunnskap Kandidaten - kan vise til og nytte avansert kunnskap om termodynamikken i hav og atmosfære - nytter avansert kunnskap om analyse av hav og atmosfæredynamikk - viser god kjennskap til det fysiske klimasystemet (jord/atmosfære/hav) og forstår koplingane mellom dei ulike delane av klimasystemet på eit avansert nivå Knowledge The candidate - shows advanced knowledge in ocean and atmosphere thermodynamics - has advanced knowledge in atmosphere and ocean dynamics - shows in depth knowledge of the interactions between the different parts of the climate system (atmosphere/earth/ocean) and understands, at an advanced level, interactions between the different parts Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk 3

271 Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk - kan greie ut om det teoretiske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gjev variasjonar i klima på ulike tidsskalaer. - viser inngåande kjennskap til korleis havstraumar og atmosfærisk sirkulasjon verkar inn på klima - viser god kunnskap om korleis ein ved hjelp av matematisk-numerisk modellering kan rekna seg fram til variasjonar og endring i klima - kan demonstrere og nytte kunnskap om statistiske tid-rom metodar som nyttast til å analysere geofysiske data Ferdigheiter Kandidaten - forstår og kan nytte faget sin terminologi - meistrer matematiske metodar til å analysere geofysiske data i tid og rom - kan vurdere datakvalitet og geofysiske informasjonskjelder kritisk - kan formulere strategiar og geofysikkfaglege resonnement og gjennomføre analyser - kan analysere, tolke og drøfte eigne resultat på ein vitskapleg god og kritisk måte og i lys av teoriar innan sitt fagområde - kan analysere geofysiske problem og kan utføre utrekningar ved å nytta tileigna kunnskap frå veskedynamikk, klassisk mekanikk, termodynamikk, numeriske metodar og dataanalyse på andre problem Generell kompetanse Kandidaten - kan utføre eit omfattande sjølvstendig prosjektarbeid innan ei gitt tidsramme, samt skrive - understands the theoretical basis for the physical processes leading to variations in climate on different timescales - has in depth knowledge of the role of ocean currents and atmospheric circulation in shaping the climate - has good knowledge of the use of mathematical numerical models used to calculate climate variations and changes in climate - shows good knowledge in the use of statistical time-space methods in analysis of geophysical data Skills The candidate - understands and knows the scientific terminology of climate and climate research - is familiar with mathematical methods used to analyze large geophysical data in time and space - is able to critically judge data quality and information sources used in geophysics - has the ability to formulate analysis strategies and conduct the analysis - can analyse, interpret and discuss own results in a scientifically sound and critical way, and in light of data and theories within his/her own field - can analyse geophysical problems and is able to do calculations by using the experience gathered from hydrodynamics, classical mechanics, thermodynamics, numerical methods, and data analysis on other types of problems 4

272 og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis - kan gjere systematiske søk etter relevant informasjon gjennom bibliotek, vitskaplege og andre databaser og vurdere litteratur kritisk - kan arbeide individuelt og i gruppe for å løyse samansette problem - kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problem knytt til forskinga. - kan demonstrere forståing for skiljet mellom kunnskap og meiningar - kan presentere forskingsresultat som akademisk tekst, i offentlege medier og i munnleg form General competence The candidate - is able to plan and carry out and present an independent, limited research project under supervision, but with a large degree of independence and own initiative, and in coherence with good ethical conduct - can conduct systematic search for relevant scientific information through libraries, scientific journals and databases and critically judge the information - is able to work individually and in team to solve a complex problem - can analyse and reflect upon relevant ethical problems related to the research - demonstrate understanding for the divide between knowledge and opinions - can present research results as academic text, as public reports and as oral presentations SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Bachelor i meteorologi og oseanografi, bachelor i klima, atmosfære - og havfysikk, fysikk, matematikk, statistikk eller informatikk, eller tilsvarande. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi studieretning klimadynamikk må emna GEOF105, GEOF110, GEOF210 og GEOF212 (aller helst begge) vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må minst eitt av emna GEOF213 eller GEOF220, eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere til opptak til studieretninga meteorologi. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er gjennomført og bestått før opptak blir dette emnet obligatorisk i master. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i Bachelor in meteorology and oceanography, Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics, physics, mathematics, statistics, informatics or equivalent, including courses equivalent to GEOF105, GEOF110, GEOF210 and GEOF212. In addition at least one of the courses GEOF213, or GEOF220 (both at best) or equivalent has to be passed in order to qualify for admission to the study specialization in climate dynamics. If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to master, the course that has not been taken will be mandatory in the master. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian grading system. For the Master s Programme in Meteorology and Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk 5

273 meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande. Oceanography the admission is based on the specialization part of the Bachelor s Programme in Meteorology and Oceanography (or Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics) (110 ECTS) included the specialization for the different specializations or equivalent. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass. If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted. SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge ii For å ta masterprogramet i meteorologi og oseanografi, studieretning klimadynamikk, bør du ha en bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande. Ein solid matematisk/fysiske bakgrunn er anbefalt og basiskunnskapar i statistisk analyse av data er eit føremon. You will have to complete a bachelor s degree in meteorology, oceanography or similar. Good knowledge in mathematics and physics is strongly recommended and basic knowledge in analysis of data is an advantage. SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units Studiet har to komponentar: Ein emnedel på 60 studiepoeng og ei mastergradsoppgåve (GEOF399) på 60 studiepoeng. For studentar som startar hausten 2018: Emna GEOF339, GEOF348 og GEOF352 (totalt 20 studiepoeng) er obligatoriske. I tillegg kjem 40 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar. Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er avlagt før opptak blir dette emnet obligatorisk i master. Den valfrie emnedelen blir då 30 studiepoeng. Studentar med studiestart frå og med haust 2018: 4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF semester Val GEOF399 GEOF semester GEOF348 Val GEOF semester GEOF339 GEOF352 Val Val Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk 6

274 Dersom eitt av emna GEOF213 eller GEOF220 ikkje er gjennomført og bestått før opptak blir dette emnet obligatorisk i master. GEOF213 må takast i første semester i staden for valemne, og GEOF220 må takast i andre semester i staden for valemne. The master s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master s thesis, labelled GEOF399) of 60 credits..for students starting from the autumn 2018: 4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF semester Choice GEOF399 GEOF semester GEOF348 Choice GEOF semester GEOF339 GEOF352 Choice Choice If one of the courses GEOF213 or GEOF220 has not been taken before admission to master, the course that has not been taken will be mandatory in the master. GEOF213 has to be taken in the first semester, and GEOF220 in the second semester. Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde Master s thesis: GEOF399 Master s thesis in meteorology and oceanography of 60 credits the student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the Master s thesis is started in the second semester. The Master s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 20 November or 1 June. SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk For studentar som startar hausten 2018: 40 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar. Emna GEOF211, GEOF321, GEOF327, GEOF328, GEOF334, GEOF345, GEOF346, GEOF347, For students starting in the autumn 2018: 40 course credits in the master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the academic supervisor. 7

275 GEOF351, MAT253 og VIT212 er dei mest aktuelle. The courses GEOF211, GEOF321 GEOF327, GEOF328, GEOF334, GEOF345, GEOF346, GEOF347, GEOF351, MAT253 and VIT212 are among the most relevant. SP_REKKEFO Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne». The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Compulsory units. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen. You can plan study periods abroad in consultation with your supervisor as a part of the master agreement. SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO) Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods Undervisning og læring for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, arbeid med praktiske oppgåver og rekneøvingar, seminar. Detaljar om emna finn du i emnetekstane. Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. A combination of teaching and learning methods is used in the various courses, including lectures, work with practical modelling tasks, and solving exercises, Seminars. More information is provided in the course description. The Master s thesis is an independently scientific work, under supervision of an academic supervisor. SP_VURDRI SP_K-SKALA Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading scale Vurdering av emna i masterstudiet skjer i form av skriftleg og munnleg eksamen, og munnlege presentasjonar og munnleg eksamen inkludert spørsmål frå undervisninga. Vurderingsformane for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnetekstane. Studiet vert avslutta med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. The assessment methods in the courses are written and oral examinations, and oral presentations, and oral exam, including questions related to some of the assignments. The assessment methods for the courses are given in the course descriptions. The program is concluded by an oral examination. The examination is held after submission, evaluation and approval of the master s thesis. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master s thesis will be graded A to F. The grading scale for each course is given in the course description. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk 8

276 Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak. To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master s degree. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C. In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training. SP_ARBLREL Relevans for arbeidsliv Employability Oversikt over ulike, moglege yrkesvegar. Kunnskap om klima går inn i en lang rekke samfunnsområder og studiet gjev eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog eller fagoseanograf innan ei rekke norske offentlege og private forskningsinstitutt, konsulent og kraftselskaper. Andre karrierevegar er miljøforvaltning (til dømes departement, fylke eller miljøverndirektoratet). Dessutan vil mastergrad også kunne vere med på å gje kompetanse til å ta vidare pedagogisk utdanning for å bli lærar på ein vidaregåande skule, sjå: for meir informasjon. Bransjar som forsvaret, fornybar energi, forsikring og samferdslesektoren er også aktuelle. Internasjonal karriereveg er spesielt aktuelt innan forskning på klima, meteorologi eller oseanografi. Give examples of employability Knowledge on the physical aspects of climate has a wide use in society, and the study makes a good basis for further work as meteorologist or oceanographer within a number of Norwegian public and private research institutes, consulting firms and energy companies. Other careers are environmental management (e.g., at ministries, the county councils or the environmental protection agency). Furthermore, a MSc might also give competence to enroll in a pedagogical training to become a teacher at secondary school, please see for more information. Industries like defense, renewable energy, insurance and transport are also relevant. International careers are particularly relevant for research on climate, in meteorology or in oceanography. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk 9

277 Ein mastergrad i klimadynamikk gir deg formelt grunnlag for opptak til eit Ph.D.-studium innan meteorologi, oseanografi og klima, som vil opne for arbeid som naturvitskapleg forskar både nasjonalt og internasjonalt, sjå «Grunnlag for vidare studium» for meir informasjon A master's degree in climate dynamics will make you formally eligible for admission for a doctoral degree program within meteorology, oceanography and climate, which will open to work in natural science research in Norway and abroad, please see Access to further studies for more information. SP_EVALUER Evaluering Evaluation Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the program SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Standard: Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Default: The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Institute, holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@gfi.uib.no Tlf Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: studierettleiar@gfi.uib.no Phone: i Fulltid/deltid: Fulltid. Alle studieprogram ved fakultetet er organisert som fulltidsstudium. Enkelt studentar kan få ein tilrettelagt plan med lågare progresjon. ii Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Klimadynamikk 10

278 Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret: Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Masterprogram i meteorologi og oseanografi Masterprogram i meteorologi og oseanografi English Master s programme in Meteorology and Oceanography Namn på studieretningar - bokmål - nynorsk Name of the specializations Fysisk oseanografi Marin biogeokjemi Klimadynamikk Meteorologi Physical Oceanography Marine biogeochemistry Climate Dynamics Meteorology SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Master i meteorologi og oseanografi Master of Science in Meteorology and Oceanography SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Two years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi Full-time 1

279 SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD SP_UTBYTTE Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Læringsutbyte Required learning outcomes Norsk og engelsk Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning marin biogeokjemi gir studenten ei grundig forståing av korleis havet er kjemisk samansett, ulike stoff sin syklus, kva kjemiske/biologiske/geologiske prosessar som påverkar syklusane, og korleis dette er knytt til klima og klimaendringar. Masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning marin biogeokjemi gir eit breitt grunnlag og god forståing innan aktuelle problemstillingar i faget. Studiet tar for seg korleis kjemiske stoff i havet er fordelt, kva opphaldstid dei har og korleis dei blir transportert rundt. Studenten får oversikt over korleis dette blir påverka av ulike prosessar som vertikal blanding, adveksjon, biologisk aktivitet og gassutveksling mellom atmosfære og hav. Studiet tek også for seg bruk av kjemiske sporstoff for å kvantifisere blandingsprosessar. Med kunnskap om den naturlege karbonsyklusen i botn, tar studiet vidare for seg koplinga til klima og klimaendringar, der ein fokuserer på menneskeskapte endringar som for eksempel endringar i karbondioksidopptak og havforsuring. Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: English Autumn The Master s programme in Meteorology and Oceanography with specialization in Marine biogeochemistry gives the student a deep understanding of the distribution of the chemical components of the ocean, the cycling of key components, which chemical/biological/geological processes influencing the cycling, and how the cycles are coupled to climate and climate changes. The Master s programme in Meteorology and Oceanography with specialization in Marine biogeochemistry provides a broad foundation and good understanding of current issues in the field. The study examines the distribution of chemical components into the ocean, their residence time and the ways in which they are transported. The student gets an overview of how different processes influence the chemistry of the ocean, including the role of vertical mixing, advection, biological processes and gas exchange between the airsea interface. The study also discusses the use of chemical tracer elements to quantify the mixing processes in the ocean. Based on the natural cycling of carbon, the program addresses the link to climate and climate change and it analyses the human influence through changes in the ocean uptake of carbon dioxide and ocean acidification. On completion of the programme the candidate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Kunnskap Kandidaten Knowledge The candidate Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi 2

280 Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi - kan forklare ulike kjemiske syklusar i havet, for eksempel syklusen til karbon, oksygen, næringssaltar, kisel og sporstoff som jern - kan forstå korleis desse syklusane vert påverka av biogeokjemiske prosessar som sirkulasjon i havet, biologiske prosessar, utveksling av gassar med atmosfæren og tilførsel av elvevatn - kan forklare korleis endringar i syklusane er knytt til endringar i klima i fortid, notid og fram i tid - meistrer statistiske analyser og matematisk numerisk modellering eller kjemisk analytisk arbeid (avhengig av masteroppgåve) - kan gjere greie for hovudtrekka i marin biogeokjemi og nærliggjande fag som fysisk oseanografi, meteorologi og klima, og har spesiell god kunnskap om eit særskilt problem i marin biogeokjemi - kan nytte og kjenne til moglegheiter og avgrensingar til dei vanlegaste måleinstrumenta i marin biogeokjemi og kan utføre tilhøyrande dataanalyser Ferdigheiter Kandidaten - kan forklare viktige delar av syklusane nemnd over - kjenner til den vitskaplege terminologien i marin biogeokjemi, oseanografi og meteorologi - kan skilje mellom prosessar som skuldast biologi og fysikk - kan rekne ut eller modellere endringar i syklusane og skilje mellom naturlege og menneskeskapte endringar - can explain different chemical cycles in the ocean; e.g. carbon, oxygen, nutrients, silica, and trace elements such as iron - is able to understand how these cycles are influenced by biogeochemical processes such as ocean circulation, biological processes, air-sea gas exchange and riverine input - can explain how changes in the cycles are related to global change in past, present and future climates - masters statistical methods and mathematical numeric modelling or chemical analytical work (depending on the Master s thesis topic chosen) - is able to explain the main features of Marin biogeochemistry and related subjects such as physical oceanography, meteorology and climate, and has a thorough knowledge of a specialized topic in Marin biogeochemistry - can use and is aware of the possibilities and limitations of the most common instruments in Marin biogeochemistry and has the ability to carry out related data analyses Skills The candidate - can explain important parts of the above mentioned cycles - knows the scientific terminology used in marin biogeochemisty, oceanography and meteorology - is able to differentiate between processes caused by biology and physics - can calculate or model changes in the cycles and differentiate between natural and anthropogenic changes - is able to calculate or model how chemical substances change in time and space in the past, present and future 3

281 Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi - kan rekne ut eller modellere korleis konsentrasjonen av kjemiske stoff endrar seg i tid og rom før, no og i framtida - kan rekne ut eller modellere menneskeleg påverknad på drivhusgassutslepp og kva det har å seie for havet sitt opptak av drivhusgassar - kan rekne ut eller modellere kor fort havforsuring skjer - kan nytte tillært kunnskap på nye vitskaplege problem - kan presentere ein rapport både skriftleg og munnleg Generell kompetanse Kandidaten - kan forklara sentrale omgrep i marin biogeokjemi, og greie ut om likskapar og skilnadar mellom desse - kjenner til og kan tileigna seg grunnleggjande kunnskap om eksperimentell apparatur og feltaktivitet i marin biogeokjemi, og kan gjennomføra, rapportera og formidla tilhøyrande dataanalyse kan utføre sjølvstendig prosjektarbeid, og kan skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis kan analysere, tolke og diskutere eigne resultat på ein vitskapleg god og kritisk måte og i tråd med data og teoriar frå tilhøyrande forskingsfelt kan formidle sentrale område i meteorologi og oseanografi på bachelornivå kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstellingar knytt til forskinga - can calculate or model the human influence on greenhouse gas emissions and the related ocean uptake - has the ability to calculate or model the rate of ocean acidification - can apply acquired knowledge on new scientific problems - can present both written and oral reports General competence The candidate - can explain key concepts in Marin biogeochemistry, and discuss similarities and differences between these - knows and can acquire basic knowledge about experimental equipment and field activities in Marin biogeochemistry, and can implement, report and communicate subsequent data analysis - can perform independent project work, and can write and present a final project report in accordance with good scientific practice - can analyse, interpret and discuss own results in a scientific good and critical manner and in accordance with data and theories from related research fields - can present key areas of meteorology and oceanography at the bachelor level. - can analyse and reflect on current ethical issues related to the research - demonstrates understanding and respect for scientific values such as transparency, precision and accountability 4

282 SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements demonstrerer forståing og respekt for vitskaplege verdiar som openheit, nøyaktigheit og truverd Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk, bachelor i meteorologi og oseanografi, kjemi, fysikk, matematikk, biologi eller tilsvarande. For å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning marin biogeokjemi må emna GEOF105, GEOF110 og GEOF210 eller tilsvarande vere bestått i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må emnet GEOF236 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak studieretninga marin biogeokjemi. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For masterprogram i meteorologi og oseanografi er opptaksgrunnlaget spesialiseringsdelen av bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (evt. bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk) (110 sp) inkludert spesialisering for dei ulike masterretningane eller tilsvarande. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass. Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics, Bachelors in meteorology and oceanography, chemistry, physics, mathematics, biology or equivalent, including courses equivalent to GEOF105, GEOF110 and GEOF210 or equivalent. In addition, the course GEOF236 or equivalent must be passed and finished in order to qualify for admission to the specialization Marine biogeochemistry. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian grading system. For the Master s Programme in Meteorology and Oceanography the admission is based on the specialization part of the Bachelor s Programme in Meteorology and Oceanography (or Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics) (110 ECTS) included the specialization for the different specializations or equivalent. If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted. SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge i For å ta Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning marin biogeokjemi bør ein ha ei solid forståing av analytisk kjemi og biogeokjemien i havet. Det grunnleggande kravet er bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk / bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande. Ein god matematisk/fysiske bakgrunn er anbefalt samt basiskunnskapar i statistisk analyse. The Master s Program in Meteorology and Oceanography with specialization in Marine biogeochemistry requires a good knowledge in analytical chemistry and biogeochemistry of the ocean. The basic requirement is a bachelor in meteorology and oceanography/ Bachelor s degree in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or like vice. A good background in mathematics, physics and statistics are recommended. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi 5

283 SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emne: Emna GEOF310, GEOF336 og GEOF347 er obligatoriske. I tillegg kjem 35 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar. The master s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master s thesis) of 60 credits. Courses: The courses GEOF310, GEOF336, GEOF347 are compulsory. In addition, there are 35 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor. 4. semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve 3. semester Val Oppgåve Oppgåve 2. semester GEOF336 Val Oppgåve 1. semester GEOF347 GEOF310 Val Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samrå med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni. Master s thesis: GEOF399 Master s thesis in meteorology and oceanography of 60 credits. The student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the Master s thesis is started in the second semester. The Master s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 20 November or 1 June. SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives 35 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar. Emna: GEOF211, GEOF337, GEOF338, GEOV331 og VIT212 er blant dei mest aktuelle 35 course credits in the Master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the supervisor. GEOF211, GEOF337, GEOF338, GEOV331 og VIT212 are among the most relevant courses. SP_REKKEFO Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne». The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Compulsory units. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen. You can plan study periods abroad in consultation with your supervisor as a part of the master agreement. 6

284 SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO) Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods Undervisning for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, seminar, arbeid med praktiske oppgåver, rekeøvingar, veiledning av semesteroppgåve og presentasjon, ein dag med studentpresentasjon av semesteroppgåva, laboratoriearbeid, feltarbeid. Detaljar om emna finn du i emnetekstane. A combination of teaching and learning methods are used in the various courses, including lectures, seminars, work with practical modelling, exercise, supervision of semester thesis and presentation, one day with student presentations of semester thesis, hands-on laboratory activities, field trip. More information is provided in the course description. SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Vurdering av emna i masterstudiet skjer i form av skriftleg og munnleg eksamen, semesteroppgåve og presentasjon rapportar, og munnlege presentasjonar. The Master s thesis is an independently scientific work, under supervision of an academic supervisor. The assessment methods in the courses are written and oral examinations, project thesis and presentation, reports, and oral presentations. Vurderingsformane for emna som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnetekstane. The assessment methods for the courses are given in the course descriptions. Studiet vert avslutta med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. The program is concluded by an oral examination. The examination is held after submission, evaluation and approval of the master s thesis. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master s thesis will be graded A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi 7

285 SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak. To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master s degree. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C. In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training. SP_ARBLREL Relevans for arbeidsliv Employability Studiet skal gje eit grunnlag for arbeid som fagoseanograf/biogeokjemikar innanfor offentlege og private verksemder, mellom anna forsking, oljeindustri og miljøforvaltning. Dessutan vil mastergrad også kunne vere med på å gje kompetanse til å ta vidare pedagogisk utdanning for å bli lærar på ein vidaregåande skule, sjå: for meir informasjon. This study will give you an opportunity to work within field of oceanography/biogeochemistry in the public sector as well as for the private sector. Examples are research, the oil business and in environmental management. Furthermore, a MSc might also give competence to enroll in a pedagogical training to become a teacher at secondary school, please see for more information. SP_EVALUER Evaluering Evaluation Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the program Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi 8

286 SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Instiute, holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Tlf Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: Phone: i Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Studieretning: Marin biogeokjemi 9

287 Studieplan for masterprogram i meteorologi og oseanografi Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi 1

288 Mal for Masterprogram ved MN-fakultet Malen inneheld både tilrådde og faste (standard) formuleringar. Malen fyllast ut på norsk og omsetjast til engelsk. All hjelpetekst, inkludert dessa linjene, skal slettast før programbeskrivinga sendas til studiestyret. Når det er oppretta studieretningar på eit program, så skal det meste av informasjonen vere på studieretningane. Felt som er markert med turkis fyllast ut på programnivået. Legg inn navn på studieprogram og studieretning i bunntekst. FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Standard: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Masterprogram i meteorologi og oseanografi English Default: Master s programme in Meteorology and Oceanography Namn på studieretningar - bokmål - nynorsk Name of the specializations Fysisk oseanografi Marin biogeokjemi Klimadynamikk Meteorologi Physical Oceanography Marine biogeochemistry Climate Dynamics Meteorology SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Standard: Master i meteorologi og oseanografi Default: Master of Science in Meteorology and Oceanography SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Standard: Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Default: Two years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Standard: i Fulltid Default: Full-time SP_SPRAK Undervisningsspråk Language of instruction Standard: Norsk og engelsk Default: English SP_START Studiestart - semester Semester Standard: Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Default: Autumn SP_INNHOLD Mål og innhald Mål: Objectives: Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi 2

289 Objectives and content Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal gje brei innsikt i kreftene som styrer rørsla i atmosfæren og i havet inkludert sjøis, sentrale fysiske prosessar i atmosfære og i hav, vekselverknaden mellom hav, sjøis og atmosfære, vêrvarsling, sykling av næringsemne og karbon i havet, og regionalt og globalt klima og klimaendringar. Studiet har som mål å gje overordna innsikt i det fysiske miljøet på jorda med spesialisering i eit eller fleire av komponentane atmosfære, hav og sjøis. Innhald: Studiet legg vekt på at studenten lærer å forstå både den fysiske og den matematiske beskrivinga av ulike atmosfæriske og oseanografiske fenomen. Til grunn for dette ligg målingar, eksperiment, teori og numerisk modellering. Opptak til programmet krev god bakgrunn i meteorologi, oseanografi, matematikk og fysikk. For meteorologi gjev programmet det teoretiske grunnlaget for ulike vêrfenomen, bruk av numeriske modellar for å framskrive utviklinga av vêrsystem, studie av prosessar i grenselaget nær hav, sjøis eller land, lokale vêr- og klimatilhøve og studiar av strålingsprosessar i atmosfæren. Fysisk oseanografi og marin biogeokjemi gir kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gir opphav til variasjon og endring i havet, sykling av stoff i havet, koplinga mellom fysisk oseanografi og marine økosystem, og klima. Studiet spenner frå lokal (fjord, kyst, sokkel) til global skala. The Master's Program in Meteorology and Oceanography provides comprehensive insight into the forces that control the movements of the atmosphere and the ocean including sea ice; central physical processes in the atmosphere and the ocean; the interaction between sea, sea ice and atmosphere; weather forecast, the cycling of nutrients and carbon in the ocean; and regional and global climate and climate change. The aim of the program is to provide insight into Earth s physical environment with specialisation in one or more of the atmosphere, ocean and sea ice components. Content: The foundation of the study is the understanding of both the physical and the mathematical description of central atmospheric and oceanographic phenomena. For this, measurements, experiments, theory and numerical modeling are used. Admission to the program requires a thorough background in meteorology, oceanography, mathematics and physics. For meteorology, the program provides the theoretical basis for weather phenomena, the use of numerical models to forecast the development of weather systems, study of boundary layer processes near the sea surface, sea ice or land surface, local weather and climate phenomena and study of atmospheric radiation processes. Physical oceanography and marine biogeochemistry provides knowledge of the theoretical and empirical basis for the physical processes that give rise to variation and change in the ocean, the cycling of matter in the ocean, the coupling between physical oceanography and marine ecosystems, and climate. The study spans from local (fjord, coast, shelf) to global scales. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi 3

290 Klimadynamikk tar opp tema som koplinga mellom atmosfære, sjøis og hav, og identifisering, forståing og framskriving av naturlege variasjonar og menneskeskapte endringar i regionalt og globalt klima. Til grunn for dette ligg teori, analyse av observasjonar og numerisk modellering. Climate dynamics addresses the link between the atmosphere, sea ice and ocean; and the identification, understanding and projection of natural variations and man-made changes to regional and global climate. The analysis is typically based on theory, analysis of observations and numerical modeling. SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes Masterstudiet gjev brei teoretisk og/eller eksperimentell kjennskap til ein eller fleire av hovudkomponentane i klimasystemet. Dette eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog, fagoseanograf eller klimaekspert innanfor i offentleg og privat verksemd (for eksempel innan forsking, miljøforvaltning, konsuletverksemd, kraftselskap, fornybar energi, oljeindustri, eller som lektor i grunnskole eller videregåande skule dersom du byggjer på med praktisk-pedagogisk utdanning). Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: The master study provides the theoretical and/or experimental knowledge of one or more of the main components of the climate system. This ensures a solid foundation for further work as a professional meteorologist, oceanographer or climate expert in governmental and private sectors (e.g., research, environmental management, consultancy, power company, renewable energy, oil industry, or as an associate professor in primary and secondary schools given additional, pedagogical education). On completion of the programme the candidate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Kunnskapar Kandidaten - kjenner historia, utviklinga og fagterminologien i meteorologi, oseanografi (inkludert marin biogeokjemi) og klima - kjenner hovudtrekka i meteorologi, oseanografi og klima og har inngåande kunnskap i eit spesialisert emne - kjenner dei mest vanlege instrumenta og bruken av desse i meteorologi og oseanografi - kan nytte kunnskap om statistiske tid-rom metodar til å analysere geofysiske data Knowledge The candidate - knows the history, development and terminology of the fields of meteorology, oceanography (including marine biogeochemistry) and climate - knows key components of meteorology, oceanography and climate, and has in-depth knowledge in a specialised subject - knows the most common instruments and their use in meteorology and oceanography - shows good knowledge in the use of statistical timespace methods in analysis of geophysical data Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Ferdigheiter Kandidaten Skills The candidate 4

291 - kan forklare og diskutere meteorologiske, oseanografiske og klimadynamiske tilhøve både til lekfolk og fagfolk - kan nytte moderne feltinstrumentering, teori, programmering og/eller avansert analyse på geofysiske problem - kan kritisk evaluere og drøfte datakvalitet og ulike informasjonskjelder innan geofysikk - kan formulere, diskutere og gjennomføre strategiar for data og teoretiske analyser - kan nytte tillært kunnskap på nye vitskaplege problem - kan presentere ein rapport skriftleg og munnleg - kan tolke og diskutere eigne resultat på ein vitskapleg forsvarleg og kritisk måte og i lys av data og teoriar på feltet Generell kompetanse Kandidaten - kan munnleg og skriftleg formidle resultat frå andre si og eiga forsking - kan formulere, analysere, tolke og diskutere eigne resultat på ei vitskapeleg forsvarleg og kritisk måte - er i stand til å skrive ein vitskapleg utgreiing som legg fram ny kunnskap i fagfeltet - er i stand til å analysere vitskaplege problem generelt og delta i diskusjonar om ulike måtar å angripe og løyse problem på - demonstrerer forståing og respekt for vitskaplege verdiar som openheit, presisjon og ansvar - kan analysere og reflektere over relevante etiske problem knytt til forsking - can explain and discuss meteorological, oceanographic and climate phenomena for both laymen and experts - can apply modern field instrumentation, theory, programming and/or advanced analysis on geophysical problems - can critically evaluate and discuss data quality and different information sources in geophysics - can formulate, discuss and implement strategies for data and theoretical analysis - can apply knowledge to new scientific problems - can present a report in written and oral form - can interpret and discuss own results in a scientifically sound and critical way and in the light of data and theories in the field General competence The candidate - is able to communicate, oral and written, results from others and own research - is able to formulate, analyse, interpret and discuss own results in a scientific way in a responsible and critical manner - is able to write a scientific report that presents new knowledge in the field of expertise - is able to analyse scientific problems in general and participate in discussions about different ways of addressing and solving problems - is able to understand and respect scientific values such as transparency, precision and accountability - is able to analyse and reflect upon relevant ethical problems related to research SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge ii Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi 5

292 SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units SP_VALGFRI SP_REKKEFO SP_DELSTUD SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO) Tilrådde valgemne Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Delstudium i utlandet Study period abroad Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods SP_VURDRI SP_K-SKALA Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading scale Standard: Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Default: At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master s thesis will be graded A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Standard: Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. Default: The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi Tilrådd formulering: Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i Recommended: To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master s degree. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C. 6

293 mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak. In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training. SP_ARBLREL Relevans for arbeidsliv Employability SP_EVALUER Evaluering Evaluation Tilrådd formulering: Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no Recommended: The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Tilrådd formulering: Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. Recommended: The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the program SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Standard: Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved [..] institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Default: The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Department of [..], holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Tilrådd formulering: Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf Recommended: Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: Studierettleiar@gfi.uib.no Phone: Mal sist oppdatert MN/BIG Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi 7

294 Følgjande kategoriar er ikkje i bruk i malen for masterprogram på MN-fakultetet: SP_SPESIAL SP_INNFORI Spesialisering Specialisation Innføringsemne Introductory courses i Fulltid/deltid: Fulltid. Alle studieprogram ved fakultetet er organisert som fulltidsstudium. Enkelt studentar kan få ein tilrettelagt plan med lågare progresjon. ii Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB. Studieprogram: Masterprogram i meteorologi og oseanografi 8

295 Studieprogram: BAMN-GEOF Studieplan for Frå hausten 2017 Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi Bachelorprogram i klima-, atmosfære-, og havfysikk Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert: Revdert våren 2017 (dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 1

296 Studieprogram: BAMN-GEOF FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi Frå hausten 2017: Bachelorgrad i klima-, atmosfære- og havfysikk Bachelorgrad i klima-, atmosfære- og havfysikk English Bachelor s programme in Meteorology and Oceanography From Autumn 2017: Bachelor s programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics SP_GRADEN SP_OMFANG SP_FULLDEL Namn på grad Name of qualification Omfang og studiepoeng ECTS credits Fulltid/deltid Full-time/part-time Bachelor i naturvitskap Bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi, frå haust 2017 Bachelorprogrammet i klima-, atmosfære- og havfysikk, har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Fulltid Bachelor of Science Bachelor s programme in Meteorology and Oceanography, from the fall 2017 the Bachelor s programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics, corresponds to three years of full-time study. The normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Norsk Haust Mål: Bachelorprogrammet i klima-, atmosfære- og havfysikk har som mål å gi studentane ei grunnleggjande innføring i dei faktorane som styrer rørsla i atmosfæren og i havet og deira eigenskapar. Studiet dekker såleis fysiske eigenskapar til atmosfæren, fysiske og kjemiske eigenskapar til hav, og korleis ein tek målingar og gjer analyse av desse. Studiet gir og ei innføring i fenomen som påverkar vekselverknaden mellom atmosfære og hav, og korleis nemnd kunnskap kan Norwegian Autumn Objectives The Bachelor's programme in Meteorology and Oceanography provides students with a basic introduction to factors controlling the dynamics of the atmosphere and the ocean: the physical characteristics of the atmosphere, physical and chemical properties of the ocean, measurement and analysis of the atmosphere and the ocean. The programme will also give an introduction to phenomena that affect interactions between the atmosphere and the ocean, and the ways in which the above-mentioned knowledge can be used to Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 2

297 Studieprogram: BAMN-GEOF nyttast for å forstå og forklare variasjonar og endringar i klima. Innhald: Bachelorprogrammet kombinerer dei klassiske realfaga fysikk og matematikk, og gir studentane god bakgrunn for arbeid i mellom anna forsking, utdanning, forvaltning, vêrvarsling, klima og fornybar energi. Fagområdet klimafysikk skildrar tilstanden i hav og atmosfære over lang tid, korleis desse endrar seg over tid og korleis dei er kopla saman og påverkar kvarandre. Fagområdet meteorologi, eller atmosfærefysikk, er studiet av vêrfenomen og dei ulike fysiske eigenskapane og prosessane i atmosfæren. Fagområdet oseanografi, eller havfysikk, er studiet av dei ulike eigenskapane og prosessane i havet. Dette fagområdet inneheld også skildring av krinslaupet til kjemiske stoff, som karbon og næringsemne, i havet. I både meteorologi og oseanografi er dei fysiske lovene formulerte med hjelp av matematiske likningar som nyttast til å skildre og betre forstå naturen. Ettersom faga nyttar informasjonsteknologi blir informatikk tilrådd som støttefag. Studieprogrammet nyttar forsking og ekspertise i fysikk, matematikk, kjemi og geofysikk til å utdanne kandidatar med kompetanse i meteorologi, oseanografi og fysiske klimavariasjonar, samt dannar grunnlag for vidare spesialisering (mastergrad). understand and explain variability and changes in climate. Content: The Bachelor's programme combines the classical natural sciences of physics and mathematics and gives students a good background for working in e.g. research, education, management, weather forecasting, climate related topics and renewable energy. The field of climate physics describes the state of the ocean and the atmosphere over long time, how they change over time, and how they are coupled and influencing each other. The field of meteorology, or atmospheric physics, is the study of weather phenomena and the various physical properties and processes in the atmosphere. The field of oceanography, or ocean physics, is the study of the various characteristics and processes in the ocean. This field also includes a description of the cycling of chemical substances, such as carbon and nutrients, in the ocean. In both meteorology and oceanography, the physical laws are formulated as mathematical equations. The equations are then used to describe, and subsequently better understand, nature. Since the majority of the courses use information technology in various forms, courses in computer science are recommended. The programme utilizes research in and knowledge from physics, mathematics, chemistry and geophysics to give candidates an education with expertise in meteorology, oceanography and climate. This Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 3

298 Studieprogram: BAMN-GEOF background forms the basis for further specialization in a Master's degree. SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Kandidaten - kjenner til den historiske utviklinga av meteorologi (atmosfærefysikk) og oseanografi (havfysikk), og koplinga mellom desse som utgjer vårt fysiske klima - er kjent med terminologien som vert nytta i meteorologi og oseanografi - har ein oversikt over rørsla og fysikken i atmosfære og hav og tilhøyrande fysiske og termodynamiske prinsipp - kjenner til vekselverknader i vårt fysiske klima mellom atmosfære og hav - kjenner til korleis ein modellerer grunnleggjande eigenskapar for atmosfæren og havet - kjenner til matematisk formalisme innan til dømes analyse, komplekse tal, lineær algebra og enkle differensiallikningar anvendt på geofysiske problem - kjenner til vanlige måleinstrument og feltaktivitet i meteorologi og oseanografi Ferdigheiter Kandidaten - kan måle grunnleggjande storleikar i atmosfære og hav On completion of the programme the candidate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate is familiar with the historical development of meteorology (atmospheric physics) and oceanography (ocean physics), and the interaction between the two forming our physical climate is familiar with the terminology that is used in meteorology and oceanography has overview of the dynamics and the physics in the atmosphere and the ocean and the associated physical and thermodynamical principles knows the interactions in our physical climate between the atmosphere and the ocean knows how to model basic features in the atmosphere and the ocean knows the mathematical formalism related to analysis, complex numbers, linear algebra and simple differential equations applied to geophysical problems is familiar with common instrumentation and field activity in meteorology and oceanography Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 4

299 Studieprogram: BAMN-GEOF - kan bruke programmeringsspråk til å analysere og visualisere data - kan utføre utrekningar ved bruk av kunnskap frå væskedynamikk, informatikk, klassisk mekanikk og termodynamikk - kan skrive felt- og laboratorie-rapport og essay innan klima-, atmosfære- eller havfysikk Generell kompetanse Kandidaten - kan forklare og formidle sentrale omgrep i klima, meteorologi og oseanografi til lekfolk og fagfolk - er i stand til å skildre og kvantifisere faktorane som styrer variasjon og endring i klima - kan utføre sjølvstendig prosjektarbeid, og skrive og presentera avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis - kan hente relevant informasjon frå bibliotek og vitskaplege databasar - kan reflektere over sentrale, etiske og vitskaplege problemstillingar innan fagområda meteorologi, oseanografi og klima Skills The candidate is able to measure fundamental quantities in the atmosphere and the ocean is able to use programming languages to analyse and visualise data is able to perform computations using knowledge from fluid dynamics, computer sciences, classical mechanics, and thermodynamics is able to write field and laboratory reports and essays in the fields of climate physics, atmosphere physics or ocean physics General competence The candidate can explain and convey key topics in climate, meteorology and oceanography to layman and experts is able to portray and quantify factors that control variation and change in climate can carry out independent project work, and write and present final project reports in line with good scientific practice can retrieve relevant information from library and scientific databases can reflect on key, ethical and scientific issues within the fields of meteorology, oceanography and climate SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Generell studiekompetanse [og krav om realfag (REALFA)] Meir informasjon finn du her: Higher Education Entrance Qualification Frå studieåret er det krav om matematikk R1+R2 i tillegg til fordjuping i eitt realfag til. Meir informasjon finn du her: Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 5

300 Studieprogram: BAMN-GEOF SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge i Undervisninga i bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi (frå haust 2017 bachelorprogrammet i klima-, atmosfære og havfysikk) byggjer på fysikk 1+2 og matematikk R1+R2. Desse faga er ein føresetnad for å følgje tilrådd studieplan. Dersom du ikkje har matematikk R1+R2 må du rekne med å utvida studietida med eitt år. SP_INNFORI Innføringsemne Introductory courses MAT111, GEOF100 og INF100, Ex.phil er tilrådd i 4. semester MAT111, GEOF100 and INF100, Ex.phil is recommended for the 4 th semester of study SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Ex.phil., MAT101/MAT111 These courses are compulsory: Ex.phil., MAT101/MAT111 Krav til bachelorgraden i meteorologi og oseanografi er ei spesialisering på til saman 110 studiepoeng som består av følgjande emne: MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, PHYS111, GEOF105, GEOF110, GEOF210, GEOF212, og 10 studiepoeng blant emna: PHYS112, PHYS113, samt 10 studiepoeng blant emna: GEOF213, GEOF220 eller GEOF236 for kvalifisering til master. Requirements for the Bachelor's degree in meteorology and oceanography is a specialization of 110 credit points consisting of the following courses: MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, PHYS111, GEOF105, GEOF110, GEOF210, GEOF212, and 10 credits from courses: PHYS112, PHYS113, and 10 credits from courses: GEOF213, GEOF220 or GEOF236, the later for qualification to Master. SP_SPESIAL Spesialisering Specialization Krav til bachelorgraden i meteorologi og oseanografi er ei spesialisering på til saman 100 studiepoeng som består av følgjande emne: MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, PHYS111, GEOF105, GEOF110, GEOF210, GEOF212, og 10 studiepoeng blant emna: PHYS112, PHYS113, samt 10 studiepoeng blant emna: GEOF213, GEOF220, eller GEOF236 for kvalifisering til master. Tilrådd studieplan med oppstart før hausten 2016: Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 6

301 Studieprogram: BAMN-GEOF 6. semester 5. semester 4. semester 3. semester 2. semester 1. semester GEOF232/valemne GEOF211/valemne GEOF220/valemne GEOF212 GEOF213/valemne GEOF236/valemne GEOF110 GEOF210 MAT131 MAT212 GEOF105 PHYS112/PHYS113 MAT112 MAT121 PHYS111 MAT111 GEOF100 Ex.phil. Tilrådd studieplan med oppstart frå og med hausten 2016: 6. semester GEOF232 /valemne GEOF211 /valemne GEOF220/ valemne 5. semester GEOF212 GEOF210 GEOF213/ GEOF semester MAT131 GEOF110 Ex.phil. 3. semester MAT212 GEOF105 PHYS112/ PHYS semester MAT112 MAT121 PHYS semester MAT111 GEOF100 INF109 Tilrådd studieplan med oppstart frå og med hausten 2018: 6. semester GEOF232 /valemne GEOF211 /valemne GEOF220/ valemne 5. semester GEOF212 GEOF210 GEOF213/ GEOF semester MAT131 GEOF110 Ex.phil. 3. semester MAT212 GEOF105 PHYS112/ PHYS semester MAT112 MAT121 PHYS semester MAT111 GEOF100 INF100 Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 7

302 Studieprogram: BAMN-GEOF SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives Følgjande emne er tilrådde valemne i studieprogrammet: The following courses are recommended electives in the programme: SP_REKKEFO Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses INF100, GEOF211, GEOF213,, GEOF232, GEOF236, MAT213, MAT236, MAT252, MAT253, MAT261, KJEM100 og VIT212. Valemne bør velgjast i høve til planlagt masterstudium. Nokre masterprogram har spesielle faglege opptakskrav. Inntil 10 sp på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden. Studentane står fritt til å gjere andre val av emne. Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Spesialisering». INF100, GEOF211, GEOF213, GEOF232, GEOF236, MAT213, MAT236, MAT252, MAT253, MAT26, KJEM100 and VIT212. Elective courses should be selected in relation to the planned Master. Some Master's programs have specific academic entry requirements. Up to 10 credits at the 300-level may be included in the elective part of the Bachelor's degree. The students may choose other courses.. The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Specialization. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan tadelar av studiet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) eller på lærestader i utlandet, primært i femte og/eller sjette semester. På Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi har vi i tillegg utvalde samarbeidsuniversitet der fagtilboda passar spesielt godt. Dette gjeld også for opphald på UNIS. Utanlandsopphaldet/opphald på UNIS blir integrert i graden. Studentar som vel å ta undervisning utanfor instituttet må søkje instituttet ved programstyret om godkjenning for studieopplegg ved undervisningsstad. Sjå for meir informasjon. The programme committee has made adaption for students who want to take parts of the study at the University Centre at Svalbard or abroad during their fifth and/or sixth Semester of their Bachelor s studies. SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO) Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods Undervisninga skjer i form av forelesingar, øvingar, laboratoriearbeid, tokt og feltarbeid. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. A combination of teaching and learning methods is used in the various courses, including [lectures, hands-on laboratory, field campaigns and cruises]. Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 8

303 Studieprogram: BAMN-GEOF SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods Vurderinga skjer i form av rapportar, skriftleg eksamen, munnleg eksamen og presentasjonar. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. You may find more information in the course description. The assessment methods are [written reports, written and oral examination]. The assessment methods for each course are described in the course description. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen A-F. Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde. For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden (opptaksgrunnlaget). Kvalifisering til master krev i tillegg GEOF213, GEOF220 eller GEOF236, avhengig av kva for studieretning du vel, sjå Bachelor s degrees give admission to a master s programme within relevant discipline. To qualify for a master s programme at UiB the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C. In order to qualify for master you have to take either, GEOF213, GEOF220 or GEOF236, depending on what study specialization you want to apply for, please see: Kvalifisering til Masterprogram i energi krev PHYS113 som kan inngå i spesialiseringsdelen av ein bachelorgrad meteorologi og osenaografi. SP_ARBLREL Relevans for arbeidsliv Employability Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi/bachelorgrad i klima-, atmosfære- og havfysikk kan gje kompetanse i t.d. skuleverket, og A Bachelor degree in meteorology and oceanography can provide expertise in e.g. teaching and city/county/state agencies. It is Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 9

304 Studieprogram: BAMN-GEOF i kommunal/fylke/statleg forvaltning. Det er generelt ei stor føremon å ta mastergrad. Ein vil då vera etterspurd innanfor bransjar som forsking, vêrvarsling, klima, skuleverket, forsvaret, fornybar energi, forsikring, samferdslesektoren og i miljøretta arbeid. Kandidatar med solide kunnskapar i matematikk og fysikk er mangelvare på arbeidsmarknaden. Vi driv grunnforsking i fag som er heilt sentrale for å forstå naturen, og som dannar grunnlaget for teknologien som vil bli nytta i framtida. Faga våre er dermed viktige for notidig og framtidig verdiskaping i samfunnet. For meir informasjon om kva muligheiter ein har med ei utdanning innan meteorologi, sjå: generally a great advantage to acquire a master. One will then be requested in sectors like research, weather forecasting, climate, schools, defense, renewable energy, insurance, transport sector, and in environmentally oriented work. Candidates with strong background in mathematics and physics are interesting for a wide range of industries, agencies and in education. We conduct basic research in disciplines that are central for the understanding of nature and it forms the basis for tomorrow s technology. Our subjects are therefore important for both present and future value creation. For more information about possibilities for an education in meteorology, see: SP_EVALUER Evaluering Evaluation Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the programme. SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Standard: Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Default: The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Institute holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@gfi.uib.no Tlf Please contact the academic adviser for the programme if you have any questions: Studierettleiar@gfi.uib.no Phone: Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 10

305 Studieprogram: BAMN-GEOF i Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB. Studieprogram: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi, frå hausten 2017 Bachelorprogram i klima-, atmosfære- og havfysikk 11

306 Studieplan for Masterprogram i energi. Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert: Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) Studieprogram: Masterprogram i energi

307 FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Masterprogram i energi Masterprogram i energi English Master s programme in Energy Namn på studieretningar - bokmål - nynorsk Name of the specializations SP_GRADEN SP_OMFANG SP_FULLDEL Namn på grad Name of qualification Omfang og studiepoeng ECTS credits Fulltid/deltid Full-time/part-time Master i energi Masterprogrammet i energi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Fulltid Master of Science in Energy Two years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Mål: Masterprogrammet i energi, gir studenten solid teoretisk basis for å forstå eit breitt spektrum av energirelaterte problemstillingar. Spesialisering både i emnar knytt til fornybar energi og energiteknologi er mogeleg. Programmet gir studentane evne til å sette energiforsyning, omforming og bruk inn i eit vidare miljø- og samfunnsmessig perspektiv. English, Norwegian if only Norwegian speaking students Autumn (main), spring (supplementary) Aim: The Master s programme in Energy, provides the student with a theoretical foundation to understand a wide range of issues related to energy. Specialization within topics related to renewable energy and energy technology is possible. The programme gives the student capabilities to consider energy supply, conversion and application in a wider environmental and societal perspective. Studieprogram: Masterprogram i energi

308 Innhald: Masterprogrammet inneheld nokre felles emne innan energi, utover det vel studenten i stor grad emne som er relevante for det temaet som skal studerast i masteroppgåva. Content: The programme contains a few common courses within energy; the remaining courses are selected by the student within topics relevant for the master thesis. I prosjektarbeid og rettleiing av masteroppgåve, men også i emneundervisning, vert det lagt vekt på å utnytte forskingskompetanse og ekspertise frå universitetet sitt fagmiljø og eksterne fagmiljø innan energi. Programmet skal gi kunnskapar og ferdigheter til å delta aktivt i arbeid innan næringsliv, forsking og forvaltning. Utdanninga har eit metodegrunnlag som gir studenten fleksibilitet og evne til å tilpasse seg ein omskifteleg arbeidsmarknad. The university s competence within energy related areas as well as external competence is utilized in supervision of the master thesis as well in lecturing. The education gives knowledge and skills for active participation within industry, research and development as well as state and local government. The education aims at giving the student a methodical foundation that makes him or her able to adapt to a rapidly changing work market. SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: On completion of the programme the candidate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Kunnskaper: Kandidaten - har inngåande, vitskapeleg funderte kunnskaper om fordeler og ulemper med ulike energiressurser og energibruk. - har avansert kunnskap innan eitt eller fleire felt innen fornybar energi eller energiteknologi. - har ein solid basiskunnskap i grunnleggjande fag som matematikk og fysikk som legg eit grunnlag for kontinuerleg oppdatering og utviding av kompetansen innan energiområdet. - har kunnskap om etiske og samfunnsmessige tema knytt til energiomforming og bruk Knowledge The candidate - has in-depth scientifically based knowledge about the pros and cons related to various energy resources, their energy applications. - has specialized knowledge within one or more topics related to renewable energy or energy technology. - has a solid knowledge of basic topics as mathematics and physics that makes a foundation for continuous updating and enhancing the knowledge within the energy sector. - has knowledge about ethical and societal issues related to energy conversion and application. Studieprogram: Masterprogram i energi

309 Ferdigheiter Kandidaten: - kan bruke moderne metoder innan fagfeltet og har evne til å sette seg inn i nye metodar - kan, innan sitt spesialfelt, foreta avanserte analyser av til dømes ressurser, nyttbar energi, verknadsgrader, systemverknad, livsløpsverknader og miljøkonsekvenser - kan planleggje og gjennomføre eitt forskingsprosjekt saman med veileder, og med stor grad av sjølvstende - har evne til å sette seg inn i tilgrensande fagområde og samarbeide med spesialistar innan deira fagområde. Generell kompetanse Kandidaten: - kan skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god naturvitskapeleg og teknologisk praksis - kan setje fram og teste hypotesar og trekkje slutningar av eige arbeid med referansar til vitskapeleg litteratur - kan kritisk vurdere nye idear innan energiområdet, og sjølv bidra til utvikling av nye løysingar - kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til energiomforming og bruk. - demonstrerer forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit. - Kan formidle problemstillingar og resultat både til spesialister og allmenheiten Skills The candidate - can apply state of art methods within the relevant field and is able to familiarize with new methods - can within the candidate s special field, perform specialized analyses of e.g. resources useful energy, system consequences of renewable energy, life cycle effects and environmental impacts - can, together with a supervisor, and with a high level of independence, plan and execute a research project - is able to familiarize with adjacent professional fields and cooperate with specialists within these fields General competence The candidate - can write and present a final project report in accordance with accepted scientific and technological standards. - can formulate and test hypotheses and make conclusions from own work using references from scientific literature. - can critically evaluate new ideas within renewable energy as well as contribute to new solutions.can critically analyze and reflect upon relevant ethical problems related to energy conversion and application. - demonstrates understanding and respect for scientific values as openness, precision and reliability - can convey problems and results to specialists as well as the public Studieprogram: Masterprogram i energi

310 SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande utdanning. A relevant bachelor s degree in mathematics, natural sciences or engineering or equivalent. Gjennomsnittskarakteren på relevant bachelorstudium eller tilsvarande, må være C eller betre. The average grade for the relevant bachelor degree or its equivalent shall be C or better according to the Norwegian grading system. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, eller tilsvarande, samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande inngår. For studentar i elkraftteknikk kan det gjørast unntak frå kravet om termodynamikk. Furthermore, the subject MAT111 "Calculus I" or equivalent plus either PHYS113 "Mechanics 2 and Thermodynamics" or KJEM210 "Chemical Thermodynamics" or equivalent must be included. Students in electrical power systems may be exempted from the requirement for thermodynamics. Avhengig av forkunnskaper vil studentane få opptak i ein eller fleire av de fem temagruppene. Endeleg val av masteroppgåva innanfor eit tema vert gjort i samråd med rettleiar i første semester basert på kva masteroppgåver ein er kvalifisert for. The students are, depending upon competence, offered a master topic within one or more of the five topical groups. Final choice of topic for the master thesis is made together with the advisor during the first semester. Temagruppe 1) Geofysikk: Her krev ein bachelorgrad i meteorologi, oseanografi, fysikk eller relevante ingeniørfag (marin, maskin, energi). Innan denne temagruppen kan kandidaten gjennomføre masteroppgåver innanfor til dømes vindenergi, havenergi, vasskraft, globale energiutfordringar og miljøkonsekvensar av fornybar energi. Topical group 1) Geophysics: The requirement is a bachelor degree within meteorology, oceanography physics or relevant engineering topics (marine, machinery, energy) Within this topical group the candidate may have a master thesis within e.g. wind energy, ocean energy, hydropower, global energy challenges, and environmental issues related to renewable energy. Temagruppe 2) Matematikk, fysikk og informatikk: Her krev ein bachelorgrad i matematikk, fysikk, geofysikk, beregningsvitskap eller informatikk. Innan denne temagruppen kan kandidaten gjennomføre masteroppgåver innanfor til dømes havenergi, geotermisk energi og lagring, energianalyse og optimering, solceller, regnceller, batteriteknologi og sikkerhet i energiproduksjon. Topical group 2) Mathematics, physics and informatics: The requirement is a bachelor degree within mathematics, physics, geophysics, computational methods or informatics. Within this topical group the candidate may have a master thesis within e.g. ocean energy, geothermal energy and storage, energy analyses and optimization, solar cells, rain cells, battery technology and safety in energy production. Studieprogram: Masterprogram i energi

311 Temagruppe 3) Kjemi og miljø: Her krev ein bachelorgrad i kjemi, miljø- og ressursfag, nanoteknologi eller relevante ingeniørfag (kjemi, biokjemi, energi). Innan denne temagruppen kan kandidaten gjennomføre masteroppgåver innanfor til dømes bioenergi, solceller, materialar for energibruk og batterier. Temagruppe 4) Termiske maskiner: Her krev ein bachelorgrad i relevante ingeniørfag (maskin, marin, energi, kjemi prosessteknologi). Innan denne temagruppen kan kandidaten gjennomføre masteroppgåver knytt til termiske maskiner. Temagruppe 5) Elkraftteknikk: Her krev ein bachelorgrad i elkraftteknikk eller tilsvarande. Innan denne temagruppen kan kandidaten gjennomføre masteroppgåver knytt til el-kraft systemer. Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget, og tilgjengelege plassar i den enkelte temagruppen Topical group 3) Chemistry and environment: The requirement is a bachelor degree within chemistry, environmental and resource issues, nano technology or relevant engineering topics (chemistry, biochemistry, energy). Within this topical group the candidate may have a master thesis within e.g. bioenergy, solar cells, materials for energy applications and batteries. Topical group 4) Thermal engines: The requirement is a bachelor degree within relevant engineering topics (machinery, marine, energy, chemical process technology). Within this topical group the candidate may have a master thesis within thermal engines. Topical group 5) Electrical power systems: The requirement is a bachelor degree within electrical power systems or similar Within this topical group the candidate may have a master thesis within electrical power systems. In cases with more applicants than available capacity, the applicants will be ranked according to the grades and capacity within each of the topical groups. SP_ANBFORK SP_OBLIGAT Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge i Obligatoriske emne Compulsory units For de ulike masteroppgåvene i ein temagruppene kan obligatoriske emne og tilrådde forkunnskaper variere. Rettleiing om dette gis ved semesterstart». Required and recommended courses supporting the various master theses will vary, even within each topical group. Advices will be given at start-up of the first semester Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emna ENERGI200 og ENERGI210 er obligatoriske. Dei andre emna skal vere på 200- eller 300-talsnivå. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar, for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva. 4. semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve 3. semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve Studieprogram: Masterprogram i energi

312 2. semester ENERGI210 Val Val 1. semester ENERGI200 Val Val The master s programme consists of two components: Coursework and individual research project (master s thesis). The courses ENERGI200 and ENERGI210 are compulsory. The other subjects, chosen subjects, shall be on 200- or 300-level. Subject to approval from supervisor, a maximum of 10 ECTS can be on the 100- level. Chosen subjects shall be selected in consultation with the supervisor to provide a good background for work with the master s thesis. 4. semester Thesis Thesis Thesis 3. semester Thesis Thesis Thesis 2. semester ENERGI210 Individual choice 1. semester ENERGI200 Individual choice Individual choice Individual choice ENERGI399 Masteroppgåve i energi er på 60 studiepoeng. [Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande]. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 1. juni eller 20. november. ENERGI399 Master s thesis in Energy comprises 60 credits [the student may, in consultation with the supervisor, choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly]. The Master s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 1 June or 20 November. SP_VALGFRI SP_REKKEFO Tilrådde valgemne Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Det er utarbeidd eige materiale med informasjon om tilrådde emne for dei ulike tema. Det vil berre vere oppstart om hausten, og rekkefylgja vil difor vere gitt av dei aktuelle emna kvart semester. Information on recommended chosen subjects for the different themes is made available separately. Start-up will be only in fall, so the order of the subjects will be determined by which are available in fall and spring semesters. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. If you wish to stay abroad during the master study, you may contact the study advisor or your thesis supervisor. Studieprogram: Masterprogram i energi

313 SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO) Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods Undervisning for emna i masterstudiet skjer, avhengig av tema, i form av førelesningar, rekneøvingar, laboratoriekurs med journal, seminar og ekskursjon. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga. A combination of teaching and learning methods is used in the various courses, depending on which topic you are taking, including lectures, exercises laboratory with journal, seminar and fieldwork. You may find more information in the course description. Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. The Master s thesis is an independently scientific work, under supervision of an academic supervisor. SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i form av skriftleg og muntleg eksamen, innleverte rapportar og muntleg eksamen,. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Studiet avsluttas med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent The assessment methods in the courses are written and oral examination, reports and oral exam. The assessment methods for each course are described in the course description. The assessment methods for each course are described in the course description. The final step in the programme is an oral examination. The examination is held when the master s thesis is submitted, evaluated and approved. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master s thesis will be graded A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master s degree. Studieprogram: Masterprogram i energi

314 For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C. In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training. SP_ARBLREL Relevans for arbeidsliv Employability Fornybar energi og nye energiteknologiar er i rask utvikling og vil bidra til å endre energisystema. Elektrifisering av energitjenester og hausting av energi frå nye fornybare energikjelder, spesielt sol og vind, gir nye moglegheiter for utvikling av ny teknologi og nye tenester som blir tilbydd i marknaden. Energilagring og systemkunnskap blir viktig. Grunnleggjande kompetanse innan energifeltet vil difor vere nødvendig for å kunne forholde seg til endringane som skjer. Studentane vil vere etterspurde i næringsliv og offentleg verksemd så vel som forskingsinstitutt og akademia. Renewable energy and new energy technologies are in rapid development and will contribute to a significant change in the energy systems. Electrification of the energy services utilizing renewable energy resources, in particular solar and wind energy, give new options for new technology and services to be offered in the market. Energy storage and understanding the energy system becomes important. Basic competence within energy will be required to keep up with the changes. Students will be attractive in business and government sectors as well as for careers in research and academia. SP_EVALUER Evaluering Evaluation Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the program SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences through the Geophysical Institute, holds the administrative responsibility for the programme. Studieprogram: Masterprogram i energi

315 SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Tlf Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: Phone: Mal sist oppdatert MN/BIG Følgjande kategoriar er ikkje i bruk i malen for masterprogram på MN-fakultetet: SP_SPESIAL SP_INNFORI Spesialisering Specialisation Innføringsemne Introductory courses i Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB. Studieprogram: Masterprogram i energi

316 Emnekode: GEOF348 Emnebeskriving for Avansert klimadynamikk Avansert klimadynamikk Advanced Climate Dynamics Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar for godkjenningsorgan i samsvar med eigen praksis.): Programstyret:.(dd.mm.år) Institutt for.. :. (dd.mm.år) fakultet:.(dd.mm.år) Emnebeskrivinga vart justert:.(dd.mm.år) av. Evaluering: Emnet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

317 Emnekode: GEOF348 Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode GEOF348 Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang Avansert klimadynamikk Avansert klimadynamikk Advanced Climate Dynamics EB_POENG 10 ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) EB_NIVA Master/PhD Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time Undervisningsspråk EB_FULLDEL EB_SPRAK Fulltid Full-time Engelsk Language of Instruction English Undervisningssemester Semester of Instruction Undervisningsstad EB_UNDSEM Vår. Første gang våren 2019 Spring. Will run first time spring 2019 EB_UNDSTED Place of Instruction Mål og innhald EB_INNHOLD Mål:

318 Emnekode: GEOF348 Objectives and Content Emnet har som mål å gi teoretisk forståing for klimavariasjonar og endringar. Innhald: Klimaet er styrt av solstråling og samspelet mellom ulike komponentar i klimasystemet. Klimadynamikk er studiet av disse prosessane, og det gir det teoretiske grunnlaget for å forstå variasjonar og endringar i klima. Emnet vil ta for seg samspelet mellom hav, sjøis, land og atmosfære. Også den hydrologiske syklusen, inkludert skyer og viktige tilbakekoplingsmekanismar, vert gjennomgått. Dei leiande teoriane for klimavariabilitet, inkludert El Niño sørleg oscillasjon, den nordatlantiske oscillasjonen, den dekadiske stillehavsoscillasjonen og atlantisk fleirdekadisk variasjon vil bli presenterte. Dette gjeld også klimaekstremer, klimavarsling og framtidige klimaendringar, og korleis klimadynamikk er kritisk for å betra forståinga og redusere den vitskaplege uvissa i desse felta. Studenten vil gjennomføre diagnostisk og mekanistisk analyse, samt nytta klimamodellar. Objectives: The course aims to provide a theoretical understanding for climate variability and change Læringsutbyte (endret standardoppsett og introsetning) Learning Outcomes EB_UTBYTTE Content: Our climate is determined by radiation from sun and the interaction among various components of the climate system. Climate Dynamics is the study of these processes, and it provides the theoretical basis for understanding variations and changes in climate. This course will cover the interaction among ocean, sea ice, land, and the atmosphere, as well as the hydrological cycle, including clouds, and key feedback mechanisms. The leading theories for climate variability, including those for the El Niño Southern Oscillation, the North Atlantic Oscillation, the Pacific Decadal Oscillation, and Atlantic Multidecadal Variability will be presented. They will learn about climate extremes, climate prediction, and future climate change, and how climate dynamics is critical to improving understanding and reducing uncertainties in these fields. The student will have hands on experience in performing diagnostic and mechanistic analysis, and in using climate models. Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten har kunnskap om korleis hav, atmosfære, sjøis og land samhandlar på tidsskala frå ein månad til hundre år har forstått dei leiande teoriane for klimavariasjonar har eit klima-dynamisk perspektiv på klimaekstremer, klimavarsling og klimaendringar har grunnleggande kunnskap om viktige komponentar i klimamodellane Ferdigheiter

319 Emnekode: GEOF348 Studenten er i stand til å bruke teori til å forklare viktige mønstre for klimavariasjonar og endringar er i stand til å diagnostisere verknad på atmosfæren frå hav, sjøis og jordoverflata kan gjennomføre eksperimenter med ein forenkla klimamodell Generell kompetanse Studenten kan diskutere dei viktigaste, vitskaplege uvissene i klimavarsling og -endring kan analysere store ordna data kan utføra numeriske modelleksperimenter On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The student has knowledge of how ocean, atmosphere, sea ice, and land interact on time scales from a month to a century has understood the leading theories for climate variability has a climate dynamics perspective on climate extremes, climate prediction, and climate change has basic knowledge of key components of climate models Skills The student is able to use theory to explain key patterns of climate variability and change is able to diagnose the influence of ocean, sea ice, and land surface conditions on the atmosphere is able to perform experiments with a simplified climate model General competence The student can discuss the major uncertainties in climate prediction and change can analyse large gridded data

320 Emnekode: GEOF348 Krav til forkunnskapar Required Previous Knowledge EB_KRAV can perform numerical model experiments Bachelorprogram i klima, atmosfære og havfysikk, eller Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi eller tilsvarende. GEOF212 Bachelor s Programme in Climate, Atmosphere and Ocean Physics or Bachelor s Programme in Meteorology or Oceanography or equivalent. GEOF212 Tilrådde forkunnskapar EB_ANBKRAV GEOF327, GEOF352, GEOF339 Recommended previous Knowledge Studiepoengsreduksjon EB_SPREDUK Credit Reduction due to Course Overlap Krav til Studierett Access to the Course EB_STUDRET For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet eller ph.d.-utdanninga. Access to the course requires admission to a master s programme at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences Arbeids- og undervisningsformer Teaching and Learning Methods B_ARBUND (Erstattar EB_UNDMET O) 2 forelesingar på 2 timar per veke. 2 timar øvingar per veke inkludert vitskapleg programmering, inkludert ei semesteroppgåve Forelesingane og øvingane inkluderer jamlege gruppepresentasjonar og -diskusjonar. 2 lectures of 2 hours per week 2 hours of exercises per week involving scientific programming, including a term project. Lectures and exercises will include regular group presentations and discussion.

321 Emnekode: GEOF348 Obligatorisk undervisningsaktivitet Compulsory Assignments and Attendance EB_OBLIGAT Dette emnet har eit obligatorisk semester prosjekt. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i eit påfølgande semester etter godkjenninga. This course has one mandatory term project. The compulsory project are valid for one subsequent semesters. Vurderingsformer Forms of Assessment EB_VURDERI Eit semesterprosjekt tel 30 % av karakteren. Munnleg eksamen (30 minutt) tel 70 % av karakteren. The forms of assessment are: Term project will form 30% of total grade. Oral examination (30 minutes), 70% of total grade. Hjelpemiddel til eksamen Examination Support Material EB_HJELPEM Ingen None

322 Emnekode: GEOF348 Karakterskala Grading Scale EB_K-SKALA Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Vurderingssemester Assessment Semester Læremiddelomtale EB_EKSSEM EB_LAEREM Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret. Examination both spring semester and autumn semester. In semesters without teaching the examination will be arranged at the beginning of the semester. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret og for vårsemesteret. Reading List Emneevaluering Course Evaluation Programansvarleg Programme Committee Emneansvarleg Course Coordinator Administrativt ansvarleg Course Administrator Kontaktinformasjon Contact Information EB_EVALUER EB_PROGANS EB_EMNANS V EB_ADMANS V EB_KONTAKT The reading list will be available within June 1st for the autumn semester and January 1st for the spring semester. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. The course will be evaluated by the students in accordance with the quality assurance system at UiB and the department Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. The Programme Committee is responsible for the content, structure and quality of the study programme and courses. Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/geofysiskinstitutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no Tlf

323 Emnekode: GEOF348

324 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2017/11118-ELSÆ Vedlegg til studieplanendringer for 2018/2019 fra Geofysisk institutt Geofysisk institutt ettersender med dette emnebeskrivelsene for GEOF328 og ENERGI210. Det som fakultetet må følge opp er markert med rødt. Det er også en oppdatering for ENERGI101, ENERGI220 og ENERGI230 Emnekode Redaksjonelle endringer (F.eks. endret tekst i læringsutbytte, mål og innhold etc.) Realitetsendringer (F.eks. endret vurderingsform, overlapp, forkunnskapskrav) Semester for iverksetting av endringen(e) Merknad GEOF328 Våren Skifter semester etter våren ENERGI210 Våren 2018 Merk emnet går våren 2018 og høsten Deretter går emnet annen hver høst partallsår. GEOF327 GEOF327 går våren 2018 for deretter å gå høsten En presisering her er at GEOF327 går annen hvert høst oddetallsår. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Geofysisk institutt Telefon Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allegaten 70 Bergen Saksbehandler Elisabeth Aase Sæther side 1 av 2