NEK 400: UTGAVE AV NEK 400

Transkript

1 NEK 400: UTGAVE AV NEK 400 Hva er NEK 400 verdt? Aktiviteter i norsk næringsliv som er relatert til NEK 400 beløper seg til ca 25 milliarder kroner årlig. Prosjektering Installasjon Vedlikehold Re-habilitering Kontroll Kurs 1

2 NEK 400:2014 Uvesentlige ting Fargebilde på forsiden! Farger på noen av sidene!: Side 134 og del 6. QR-kode på baksiden!, som leder rett til Standard Norge NEK 400:2014 Omtrent 150 avsnitt er endret, men ingen store endringer, en del små. Hele normsamlingen er revidert og språklig gjennomgått i forhold til oppdaterte internasjonale normer. NEK 400 har fått selskap av ny norm for tilknytningspunkt, NEK 399 2

3 NEK 400:2014 Ny definisjon: elektronisk kommunikasjon (ekom) Ny definisjon: elektronisk kommunikasjonsnett (ekomnett) Kurs i NEK 400: Grunnleggende om FEL og NEK Hvilke overgangsordninger gjelder? 3. Hva er nytt i 823 bolig? 4. Litt om «ny» tavlenorm NEK Annen ledende del presisert 6. Gode gamle diskusjonsemner. 7. Ny delnorm 722 Ladestasjoner for elbiler 8. Ny norm NEK 399 Tilknytningspunkt 3

4 Grunnleggende om FEL og NEK 400 Hvem er ansvarlig for innholdet i NEK 400? NK64 Normkomitè 64 for Lavspenningsinstallasjoner, som ligger inn under, NEK, Norsk elektroteknisk komitè. NK64 har 23 medlemmer og består av utvalgte fagaktører og myndigheter fra: Byggherrer, Rådgivning, El-entreprenører, Utstyrsleverandører, Myndigheter, NEK 4

5 Hvordan velger NK64 hva som skal med i NEK 400? NEK er i henhold til internasjonale avtaler forpliktet til å sørge for at det tekniske innholdet i Norske elektrotekniske normer ikke avviker fra de relevant internasjonale normer. NEK 400 er en bearbeidet oversettelse av tilsvarende europeiske og internasjonale standarder, hhv CENELEC HD 384 og IEC Dette gjelder kun del 1 til 7 i NEK 400. Del 8 inneholder særnorske normkrav som ikke dekkes av europeiske og internasjonale standarder. Hva om DLE og installatør er uenige i tolkningen av NEK 400? Da må de henvende seg til DSB, som er øverste myndighet på elsikkerhet. DSB har igjen bemyndiget NEK og derigjennom NK 64 til å tolke, endre og komme med presiseringer til NEK 400. De har blant annet lagt ut mange svar på spørsmål på NEK400.no. Enkelte ganger kommer DSB med tolkninger, endringer eller presiseringer direkte gjennom bladet Elsikkerhet 5

6 Bør vi pugge NEK 400? Det viktigste er å forstå hvordan den er bygget opp og forstå prinsippene bak normkravene. F.eks. må vi huske at det stilles ekstrakrav til spesielle installasjoner i del 7 og del 8: Områder med badekar og/eller dusj Landbruks- og/eller hagebruksområder Møbler Campingplasser Medisinske områder Havbruksanlegg Hvordan er den bygget opp? Del 1 inneholder fundamentale sikkerhetskrav. Nyttig ifbm. risikovurdering. Del 2 inneholder definisjoner. BØR LESES OG FORSTÅS AV ALLE! Del 3 inneholder generelle krav Del 4 inneholder grunnleggende funksjonelle krav til beskyttelse. Del 5 inneholder krav for valg av utstyr, for å oppfylle del 4. Del 6 inneholder krav til sluttkontroll og internkontroll. Del 7 inneholder krav til spesielle installasjoner, f.eks sykehus, landbruk etc. Del 8 inneholder særnorske normkrav som ikke finnes i Europa, f.eks. til bolig. 6

7 noen eksempler på Definisjoner i del 2 vi må kunne Hva er riktig benevnelse på den gul/grønne Cu-lederen i en XP-kabel? «Beskyttelsesleder» Er faktisk en samlebetegnelse for alle kabler som har til funksjon å utjevne til jord. Hva er riktig benevnelse på beskyttelseslederen som går fra hovedjordskinna og til jordelektroden? «Jordingsleder». Den har hatt dette navnet siden enda flere Definisjoner fra del 2 vi må kunne Frakobling(208.1): Funksjon beregnet på å gjøre hele installasjonen eller en bestemt del av den spenningsløs av sikkerhetsmessige årsaker, ved å skille installasjonen eller deler av den fra enhver elektrisk strømkilde Utkobling for mekanisk vedlikehold(208.2), også bare benevnt «Utkobling»: Utkobling av en bryter beregnet på å gjøre en eller flere deler av elektrisk drevet utstyr inaktive for å unngå fare som ikke skyldes elektrisk sjokk eller lysbuer, ved ikke-elektrisk arbeid på utstyret 7

8 og hvordan skal vi lese den? Siden del 4 og del 5 er hovedstammen i NEK 400, kommer nesten alle andre normkrav i del 7 og del 8 i tillegg til eller istedenfor disse.. Et eksempel på det: se side 468, punkt : «Erstatt kravene med følgene: Hver forbrukerkurs skal være beskyttet av et eget strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm 30mA» Hva bygger dette kravet på? Vi går til for å finne ut av det se side 70 Mer om å lese og forstå NEK`en. I NEK , står det: Kursen skal forsynes via en fastmontert skilletrafo i samsvar med NEK EN Betyr det som står her at kurser som forsyner ladestasjoner for elbiler skal ha egen skilletransformator? Nei, gjelder kun hvis brukes(altså skilletrafo). Teksten betyr at i tillegg til de vanlige kravene til skilletrafo, skal trafo for lading av elbil være iht , som er en sikkerhetsnorm for skilletrafoer. 8

9 Noen grunnleggende prinsipper i NEK 400 Det skal alltid være minst 2 beskyttelsestiltak i en elektrisk installasjon, et grunnleggende og et ved feil. Vanligvis bruker vi: Isolasjon/avskjerming som grunnleggende beskyttelse og Utjevninger i kombinasjon med automatisk utkobling ved feil som beskyttelsestiltak ved feil En jordfeilbryter er definert som tilleggsbeskyttelse, se side 82, punkt 415 og fjerner ikke behovet for grunnleggende beskyttelsestiltak 2-polte brytere er hovedsakelig et krav ment til å beskytte usakkyndige ved bytte av lyskilder etc. Hvilket grunnleggende prinsipp må følges hvis vi skal velge en annen løsning enn beskrevet i NEK 400? Forordet i FEL: Ved valg av andre løsninger må det kunne dokumenteres ved risikovurdering at minst tilsvarende sikkerhet oppnås som om de normene forskriften viser til skulle vært lagt til grunn. NK 64: «Risikovurdering er først og fremst en vurdering av hva som er nødvendig utover det minimumsnivået som kreves «Prinsippet blir altså: ANNEN LØSNING MÅ VÆRE LIKE GOD ELLER BEDRE. Må dokumenteres 9

10 Hvorfor kan vi ikke slå oss på brystet fordi vi har fulgt NEK 400? NEK 400 angir kun et minimums sikkerhetsnivå Vi bør ikke prøve å omgå, men heller prøve å overgå NEK 400 Hva betyr uttrykkene i NEK 400? Skal: Normkrav som ikke kan fravikes. Bør : Selv om det i NEK 400 Kan virke som en anbefaling. så innebærer «Bør»- krav om etterlevelse, men ikke i alle situasjoner. Bør handler om å nå et mål, ikke hvordan det nåes. Kan : Innebærer en mulighet og representerer ikke et krav som skal eller bør etterleves 10

11 Hva betyr strekene i margen i NEK 400? Indikerer at det i dette avsnittet har skjedd en endring i forhold til forrige utgave av normen Indikerer særnorske regler, som avviker fra Cenelec(Europastandarden) Hvilke overgangsordninger gjelder? GITT AV DSB 11

12 FEL krever i utgangspunktet. DSB har heldigvis vedtatt følgene overgangsordninger NEK 400:2014 er gjeldene norm for prosjektering og utførelse fra og med 1. juli 2014 NEK 400:2010 kan også benyttes for prosjektering ut 2014 Installasjoner prosjektert ihht. NEK 400:2010 må ferdigstilles innen utgangen av DSB kan gi dispensasjon fra å følge NEK 400:2014 for spesielle og store prosjekter. Må begrunnes. 12

13 Kan vi kombinere 2010 og 2014 utgaven? FEL 10: Kombinasjon av deler av normer skal unngås med mindre det kan dokumenteres samme sikkerhetsnivå som gitt i NEK 400:2014 I overgangsfasen benyttes derfor bare én av utgavene av NEK 400 ikke begge Mindre endringer og presiseringer i NEK 400:2014 i forhold til NEK 400:

14 544.1 Utjevningsleder for beskyttelsesformål som skal forbindes til hovedjordskinnen(hovedutjevningene) Skal være halvparten av største ledertverrsnitt som er benyttet for beskyttelsesledere i installasjonen, og skal være: 6mm2 Cu, eller 16mm2 Al, eller 50mm2 stål..men behøver ikke være større enn 25mm2 Cu eller et ekvivalent ledertverrsnitt for annet ledermateriale Hva blir typiske tverrsnitt på hovedutjevningslederne da? I næring og industri vil det typiske tverrsnittet bli 25mm2 der hvor det finnes beskyttelsesledere som er 50mm2 eller mer. Mange velger å legge 25 eller 50mm2 uisolert på alle bruer. For boligblokker vil det bli en vurdering i forhold til størrelsen på hovedkursene, ofte vil 25mm2 bli valgt her også I enebolig/rekkehus/hytte vil det typiske tverrsnittet bli 6mm2 14

15 Hva var kravet til tverrsnitt på hovedutjevninger tidligere? NEK 400: krevde et tverrsnitt som var minst ekvivalent med den største tilleggsutjevningsforbindelsen mellom utsatte ledende deler og andre ledende deler, men ikke mindre enn 6mm2 NEK 400: krevde minst 6mm2 Cu, men hadde ingen maks tverrsnitt, måtte vurderes. NEK 400:2002, NEK 400:1998 og FEB 91 (547.1) krevde et tverrsnitt lik halvparten av den største beskyttelseslederen i installasjonen, men minst 6mm2 Cu og normalt maks 25mm2 Cu Rødboka, FEA 63 krevde tverrsnitt minst 1/3 av tilførselsledningens ekvivalente kobbertverrsnitt. Men minst 16mm2 når den ligger ubeskyttet og 4mm2 når den er beskyttet. Men likevel maks 50mm2 Cu Hva er nytt i 701 Bad? Forenklede krav vedrørende tillegsutjevningsbeskyttelse (skrevet på en enklere måte) Nye tegninger som også beskriver sonene for dusj med follevegger.se side

16 Hva er nytt i 705 Landbruk/hagebruksområder? Stikkontakter skal være slik plassert at de ikke kommer i kontakt med brennbart materiale som ikke er en del av bygningskonstruksjonen. Fordelingstavlers kapsling skal være utført i ikkebrennbare materialer med mindre fordelingen er montert i egen branncelle. Nipler i selvslukkende materiale. (samkjørt med kravene i NEK ) 714 Utendørs belysningsinstallasjoner Side 396, : Utstyr med lys i som telefonkiosker, bussholdeplasser, annonseringstavler, infotavler o.l. skal ha forankoblet 30mA jordfeilbryter 16

17 Annen ledende del er nå presisert i NEK 400:2014 med veiledning! NEK 400:2010 NEK 400:2014 Ledende del som ikke utgjør noen del av den elektriske installasjonen og som kan oppnå et potensial, vanligvis det elektriske potensialet til en lokal jord Ledende del som ikke utgjør noen del av den elektriske installasjonen og som kan oppnå et potensial, vanligvis det elektriske potensialet til en lokal jord + Veiledning!!!! Veiledning til «Annen ledende del» i NEK 400:2014: En «ledende del» skal betraktes som en «annen ledende del» dersom isolasjonsmotstanden mellom den ledende delen og jord er mindre enn verdien gitt i følgene formel: R=1,5((U0:0,03)-1000) For IT 230V og TN 230/400V vil verdien for R tilsvare ohm. 17

18 Hva kan vi bruke denne presiseringen av «annen ledende del» til? En god hjelp ved mistanke om at en «ledende del» også er en «annen ledende del». Avgjøres ved å måle. Måling foretas med 500V DC, «meggespenning» mellom antatt annen ledende del og verifisert beskyttelsesleder i f.eks. nærmeste stikkontakt e.l. Bruksområde: Landbruket, gartneri, sykehus, basseng Krever NEK 400 at denne «andre ledende delen» på Rema 1000 utjevnes? 18

19 Eksempel på spesielle installasjoner hvor omtrent alle «andre ledende deler» skal utjevnes Hva er nytt i 823 bolig? 19

20 Under «823.1 Omfang», presiseres det nå: Elektriske Alt elektrisk utstyr som er montert i, og installasjo ner i Alle kurser som er forlagt i, og boliger omfatter: Alle kurset som forsyner utstyr montert i.. områder som er omfattet av boligens bruttoareal, jf. Definisjon av bruttoareal i NS Bra fordi Hvis det sette opp en underfordeling i en frittliggende garasje uten boenhet, vil kursene ut fra denne ikke omfattes av kravene i 823 men tilførselen fra boligens sikringsskap eller tilknytningsskap til en frittliggende garasje, vil omfattes av kravene i

21 823 omfatter nå også. Leiligheter, hoteller, institusjoner, borettslag, etc Kjøkken for bruk av beboere i fellesareal i Men hva om det er et IK system der? 823 gjelder likevel Konsekvensen blir at det må monteres komfyrvakt +++ Hva betyr dette i praksis? Komfyrvakt generelt, presiserte normkrav Skal være en del av den faste installasjonen og være fast montert. Skal ikke kunne settes ut av drift, uten inngrep i den elektriske installasjonen Skal aktivt overvåke platetopp Skal være iht NEK EN

22 «Kunde ønsker ikke komfyrvakt, så jeg risikovurderer meg bort fra det og kunde tar ansvaret» Hvorfor er ikke dette greit? Ref. 16 i FEL og forordet i FEL: Ved valg av andre løsninger må det kunne dokumenteres ved risikovurdering at minst tilsvarende sikkerhet oppnås som om de normene forskriften viser til skulle vært lagt til grunn. Hvorfor lager ikke bare produsentene en innebygd komfyrvakt i platetoppen? DSB sin søsterorganisasjon i Sverige var første på banen på 90- tallet med et forslag om at alle platetopper kom med en innebygd sikkerhetsfunksjon. DSB har jobbet mot samme mål. Arbeidet så ut til å resultere i endrede krav rundt 2008, men strandet, mest pga uvilje blant platetopp produsenter. I 2010 innføres komfyrvakt som et krav i alle nye kjøkken og ved installasjon av ny kurs til platetopp på eksisterende kjøkken. Tidligere var dette et sikkerhetsprodukt som var brukt og montert i boliger for eldre mennesker. 22

23 Råd i Eksikkerhet 86 angående komfyrvakt Velg komfyrvakt som tilfredsstiller (NEK) (pr)en Sjekk at komfyrvakt er funksjonsstabil og har god kvalitet for lang levetid. Komfyrvakt må kalibreres ved installasjon. Kompetanse og opplæring er viktig. Komfyrvakt som stadig kobler ut uten grunn vil ikke tilfredsstille fel 16 og det kan derfor være grunnlag for reklamasjon. Må vi montere komfyrvakt ved rehabilitering av kjøkken? Om eksisterende kurs og kontakt benyttes til forsyning av komfyr/platetopp er det ikke krav om installasjon av komfyrvakt. Om kontakten byttes (vedlikehold) eller flyttes (mindre endring), og samme kurs benyttes til å forsyne komfyr/platetopp, er det heller ikke krav om installasjon av komfyrvakt. Om det legges opp en ny kurs til platetopp skal denne være etter gjeldende regelverk. Dette innebærer at det skal installeres komfyrvakt. 23

24 Hva gjør vi hvis det er veldig høyt under taket og ingen vegger å montere komfyrvakt på? Dersom det ikke finnes utstyr tilgjengelig i markedet som klarer avstanden, må eier/ bruker dessverre akseptere at installasjonen har et lavere sikkerhetsnivå enn det som er ønskelig. Eventuelt kan det installeres annet sikkerhetssystem. Ansvarlig installatør dokumenterer og begrunner valgt løsning som avvik i samsvarserklæring og tilhørende dokumentasjon. (Se også Elsikkerhet nr. 80.) Er det krav til komfyrvakt for gassplatetopper? Kravene i NEK :2014, avsnitt kommer til anvendelse der platetopper har en elektrisk tilførsel og hvor et brudd i denne tilførselen medfører at platetoppen ikke lenger vil fungere (eventuelle plater som er på må da slukke). 24

25 Det skal vurderes å montere røykvarslere/detektorer i forbindelse med effektkrevende elektriske utstyr Alle målere skal byttes til AMS inne Bl.a. for å redusere energiforbruket og effekttopper. Hvorfor? Problem? Det antas at fremover vil effektkrevende elektrisk utstyr i større grad bli brukt på natta og når folk er på jobb Vurdere å montere røykvarslere/detektorer i forbindelse med eff.krev. el. utstyr. Anbefales å seriekoble dem (krav i TEK) Løsning Varmtvannsberedere VVB med merkeeffekt >1500W skal nå være fast tilkoblet, eller..tilkoblet via en stikkontakt og plugg i samsvar med NEK EN serien. 25

26 Blir installatør ansvarlig for VVB o.l. når han klipper av medfølgende plugg? VVB, boblebad, spa og multifunksjons dusjkabinett leveres ofte med bevegelig ledning og plugg, selv om de etter produktstandarden skal være for fast tilkopling (se Elsikkerhet 71). DSB er av den oppfatning at sikkerheten til produktet er ivaretatt og ansvare med tanke på CE merking er uforandret selv om man tar av pluggen og gir disse produktene en fast tilkopling via den bevegelige ledningen Stikkontakter Industristikkontakter kan benyttes dersom de er plassert i en høyde på 1,5 m over gulvet/bakken eller er plassert utilgjengelig for barn. Og vanlig stikk uten barnesikring kan benyttes dersom de er plassert utilgjengelig for barn. 26

27 Stikkontakter på bad Stasjonært utstyr som er planlagt plassert i bad, skal ha dedikerte uttak, med mindre utstyret er fast tilkoblet. I rommet for øvrig skal det monteres minst 2 uttak, med mindre badet er < 3m2, hvor det aksepteres et uttak Varmeovner Utstyr, (f.eks. varmeovner) skal ha en maks overflatetemp. på 60 grader celsius. NEK 400:2010 Allerede kunngjorde NK64 Kravet i blir trukket tilbake! Kravet blir dessuten antatt dekket av strengere produktnorm for varmeovner etc. Reaksjonstiden for barn under 2 år er 15 s, kan bli forbrent allerede etter 10 s. NEK 400:131.3 sier at en installasjon ikke skal medføre fare for at personer utsettes for forbrenningsskader. Maksimal overflatetemperatur på 60 grader celsius på overflater som utilsiktet kan berøres, vil forhindre dette. NEK 400:2014 Kommet tilbake som veiledning 27

28 Stikk ved kjøkkenbenk.. To uttak pr. 2m kjøkkenbenk for tilkobling av kjøkkenmaskiner etc. NEK 400:2010 NEK 400:2014 To uttak pr. 2m vegg over kjøkkenbenk for tilkobling av kjøkkenmaskiner etc. Mange moderne kjøkken består delvis av kjøkkenøyer. Hvorfor? Hvor skal det monteres stikkontaker på dette kjøkkenet etter NEK 400:2014? 28

29 Litt om «NY» tavlenorm NEK 439:2013 DEL A, B OG C Kort om NEK 439:2013 NEK 439:2013 består av 7 delnormer + en håndbok. Kommer av praktiske årsaker i 3 bøker: A, B og C Del A inneholder delnormene 1-3 som tar for seg generelle krav til utforming, f.eks. sakkyndig/instruert/usakkyndig Del B inneholder delnormene 4-7 som tar for seg tilleggskrav for tavler til marinaer, campingplasser, ladestasjoner etc. Del C inneholder en tavleguide, som gir en «oppsummering» av del A og B når det gjelder hvordan tavler skal spesifiseres. Nyttig for installatør og byggherre ved bestilling av tavler. 29

30 Hvorfor trenger vi å forholde oss til NEK 439 når vi har NEK 400? NEK Fordelingstavler: Alle fordelingstavler skal være i samsvar med NEK 439. NEK 400 NEK 439 Så hva er viktig å forstå når det gjelder tavlenormen, NEK 439? Ikke en installasjonsnorm, men en produktnorm for tavler. Tavler/fordelinger er definert som utstyr i en elektrisk installasjon. Ref. NEK 400. Normen er svært aktuell for tavlebyggere: Inneholder krav til mekanisk styrke, elektriske krav. Også aktuell for byggherre og installatør ved spesifisering og bestilling av tavler. 30

31 Gode gamle diskusjonsemner Må jeg montere 2-polt bryter foran boblebad og steamdusj? I avsnitt leser vi: (side 326) Boblebad og steamdusj..utført som klasse I skal være fast tilkoblet, og ha et forankoblet allpolig utstyr for utkobling for mekanisk vedlikehold. Vi spør kanskje: Betyr dette at det er krav til 2-polt bryter foran? Vel, dette avsnittet henviser tilbake til , så vi må først lese det for å forstå kravet. I avsnitt finner vi ut følgene, under merknad: (side 236) Utkobling for mekanisk vedlikehold kan oppnås for eksempel ved hjelp av: flerpolede brytere. 31

32 men husk en ting! Lyset må ikke gå når sikringen til boblebad/steamdusj betjenes! Se side 326 en gang til, punkt , under «Veiledning»: Ved valg av løsning bør det tas hensyn til andre behov for sikker utførelse av vedlikeholdet, for eksempel belysning Hva med avtrekksvifta på badet? Den skal vel ha 2-polt bryter forankoblet? Se NEK :2014, avsnitt Her står det tydelig at det kreves allpolig frakobling av lyskilder ved hjelp av en betjeningsbryter. Med mindre lyskilden forsynes via SELV. Så NEK :2010 har ingen andre tilleggskrav til allpolig frakobling av eventuelt annet utstyr plassert i områder dekket av NEK enn til 230V belysningsutstyr! 32

33 Bod er i 823 definert som «andre rom» og skal ha 2 uttak skal da hver bod i fellesareal i blokk ha 2 uttak? Se side 467, NEK , Merknad 3 Fellesareal i borettslag omfattes ikke av 823, fordi sikkerheten skal være ivaretatt gjennom IK-forskriften. Men det kan være et kundekrav sjekk spekken! Er det tillatt å skjøte kabler direkte i en kanal under lokket med wago, f.eks. en TEK 123 kanal? Se NEK , og : Alle sammenkoblinger skal være tilgjengelig for tilsyn, prøving/måling og vedlikehold 526.5: Ledertilkoblinger skal kun være utført i egnede kapslinger, f.eks. koblingsbokser, uttak eller i utstyr dersom produsenten har beregnet plass for formålet. 33

34 Må jeg dimensjonere for elektrisk oppvarming der hvor det er radiatorer i en bolig? sier at der hvor elektrisk oppvarming er planlagt som reserve for andre oppvarmingssystemer, skal den elektriske installasjonen være planlagt og dimensjonert slik at det er mulighet for elektrisk oppvarming. Veiledning til avsnittet sier: Kravet skal hindre overbelastning av det elektriske anlegget i situasjoner hvor det normale oppvarmingssystemet er ute av funksjon. FEL 16, forutsatte bruk, eier bestemmer det! Byggherre. Det er ikke opp til installatør å ta den avgjørelsen. Hva om badet er så lite at vaskemaskinen kommer innenfor sone 2, må jeg da skuffe kunde og si han må vaske for hånd? NEK :2014, avsnitt krever at det i sone 1 kun er tillatt med utstyr som er fast montert, fast tilkoblet og tillatt for bruk i sone 1 i samsvar med fabrikantens bruksanvisning. Men utenfor sone 1, i sone 2, kreves det bare at utstyret er minst IP 44 NB! For dusj uten dusjkar vil sone 0 (10 cm opp fra gulvet) ha samme utstrekning som sone 1. Se side 329. I sone 0 er det kun tillatt med utstyr som er beskyttet med SELV med merkespenning ikke over 12 V AC eller 30 V DC. 34

35 Er det noen krav til tilgjengelighet i forbindelse med f.eks stikk bak innbyggingskomfyr eller bak oppvaskmaskin? Hvis man må demontere eller skru vekk deler av kjøkkenet, er det da tilgjengelig? NEK , avsnitt spesifiserer krav til tilgjengelighet til utstyr med mer for vedlikehold, tilsyn og evt, betjening. Avsnittet påpeker at slik tilgjengelig ikke i vesentlig grad skal forringes pga av kapslinger eller skap som utstyret er plassert i. Heri ligger en påpeking på at slik innkapsling kan/vil redusere tilgjengeligheten til utstyret. NK64 kan ikke se at tilgjengeligheten er vesentlig redusert dersom det er nødvendig å foreta en demontering av et utstyr for å få tilgang til dets tilkoblinger så lenge en slik demontering ikke innebærer en svekkelse av utstyrets kapsling og kun er for å løsne utstyret og derved muliggjøre en flytting av utstyret. mer om tilgjengelighet NK64 er av den oppfatning at stikkontakter som vil bli tildekket av foringer, lister, sokler med mer. Er tilgjengelige dersom foringen, listen eller sokkelen som tildekker den er beregnet for å kunne fjernes for å skape tilgjengelighet til stikkontakten. NK64 ser ikke bort fra at det ved en verifikasjon kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger at et utstyr må flyttes/fjernes for å få tilgang til utstyrets tilkobling da man da vil ha mulighet for også å verifisere selve utstyret. 35

36 I tillegg krever FEL 17 Tilgjengelighet for vedlikehold Anlegget skal være planlagt og utført slik at: Det er tilgjengelig for ettersyn, vedlikehold, reperasjon, betjening og prøving Det er tilstrekkelig plass til å skifte ut og montere enkeltenheter I Elsikkerhet nr 80 fra 2012 kommer DSB blant annet med følgene føringer: Å demontere elektrisk utstyr fra innredning for å komme til tilkoblinger og kontakter, for eksempel platetopp, vil også være akseptabelt dersom dette kan utføres av én person med enkelt verktøy i løpet av noen minutter. 36

37 videre fra Elsikkeret nr 80 Å måtte demontere innredning eller bygningskonstruksjoner er derimot i strid med kravet om tilgjengelighet i 17, med mindre innredningen er utført med tanke på enkel tilgang til elektrisk utstyr; dvs. lokk og dører som kan fjernes for hånd eller med enkle grep ved hjelp av et enkelt verktøy. Dersom det er nødvendig å åpne deksler må det også være tilstrekkelig arbeidsrom for å kunne gjennomføre kontroll og vedlikehold. Kontakter montert i sokkel til kjøkkeninnredning kan være umulig å kontrollere eller vedlikeholde med mindre bunnplate i skap kan fjernes. Hva omfatter ny delnorm 722 Ladestasjoner for elbiler? ELBIL-DELNORMEN 37

38 Hvordan lader de fleste elbilen sin? Ifølge spørreundersøkelsen «Elbilisten 2015» hvor elbileiere ble spurt om sine ladevaner, svarte syv av ti (69 prosent) at de ladet elbilen via en stikkontakt hjemme. Hva må installatør tenke på for kunden ved installasjon av effektkrevende ladestasjoner? NVE regulerer strøm og spenningskvalitet gjennom «Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FOL)». Forskriften har strenge krav til blant annet skjevspenning. Dersom en forbruker forårsaker skjevspenning hos andre forbrukere, må vedkommende fjerne årsaken til skjevlasten ( 2-1). Det er derfor viktig at installatøren gjør en grundig faglig vurdering av nettforhold og bygginstallasjon før sikringer over 20 A installeres. 38

39 NK64 har innført NEK for at: Lading av elbil ikke skal medfører en elsikkerhetsmessig risiko for den som utfører ladingen Lading av elbil ikke medfører redusert elsikkerhet i den elektriske installasjonen Utstyr (inkl. Elbil) ikke blir skadet Funksjonen til elbil og utstyr ikke blir ødelagt 722 Maksimal last og samtidighet Samtidighetsfaktoren for en forbrukerkurs som forsyner tilkoblingspunktet direkte(for eksempel stikkontakten) skal settes til 1.0 Samtidighetsfaktoren for en hovedkurs som forsyner flere tilkoblingspunkter kan reduseres hvis laststyring er installert. Det skal være en egen forbrukerkurs for tilkobling av et elektrisk kjøretøy 39

40 722 Generelle krav Ladestasjoner skal være utformet i samsvar med kravene i NEK En stikkontakt eller apparatplugg skal kun forsyne ett elektrisk kjøretøy. Hver stikkontakt skal være fastmontert i en fordeling eller i en kapsling. 722 Overspenningsvern Merknad: For å forhindre mulig skade på det elektriske kjøretøyet pga. overspenninger, bør et overspenningsvern beskytte kursen som forsyner det elektriske kjøretøyet 40

41 722 IP 44 Dersom tilkoblingspunktet er plassert utendørs skal utstyr ha en kapslingsgrad minst IP4X for beskyttelse mot vannsprut (AD4) 722 Høyde på stikkontakt Det laveste punktet på en stikkontakt skal være plassert mellom 0,5 og 1,5 meter over bakken. 41

42 Ladestasjonene skal tåle snø Ladestasjoner skal være anordnet slik at store snøfall eller snøpakking pga. kraftig vind ikke medfører fare for inntrengning av snø i ladestasjonen og tetting av eventuelle kjøleinntak. 722 Ladekabelen Ladestasjoner skal være slik utformet at ladekabel ikke kan bli overkjørt eller på annen måte komme i klem. Der ladekabel kan komme i kontakt med grunnen(for eksempel jord, betong, asfalt, stein, etc.) skal grunnens overflate være av en slik beskaffenhet at ladekabelens ytterkappe ikke blir skadet. 42

43 Mer om 722 Ladekabelen Veiledning: Ru overflater på betong, eller grov asfalt er eksempler på overflater hvor ytterkappen til en kabel kan bli vesentlig oppskrapet. Dette kan medføre punktering av ytterkappen, inntrengning av vann og punktering av isolasjon. Utstyr montert i offentlige områder og i parkeringsområder skal være beskyttet mot mekanisk skade (AG2) på en eller flere av følgene måter: Utstyr plasseres slik at enhver rimelig forutsett påkjenning ikke medfører skade, eller Anordning av en lokal eller generell mekanisk beskyttelse, eller Ladestasjoner utformet i samsvar med NEK

44 Mer om 722 Beskyttelse. Trafikk og brøyting rundt ladestasjoner innebærer en risiko for utilsiktede skader på ladestasjoner og ladekablene. Det er derfor viktig at utforming av ladestasjoner er gjennomtenkt med tanke på å unngå fysiske skader. Hensiktsmessige mekaniske barrierer kan hindre fysiske skader. 722 Tilgjengelighet Ladestasjoner for almen bruk skal utformes slik at ethvert elektrisk kjøretøy kan tilkobles ladestasjonen uavhengig hvor på kjøretøyet tilkoblingspunktet for kjøretøyet befinner seg. 44

45 Mer om 722 Tilgjengelighet Veiledning 1: Det anbefales å utforme ladestasjonen som en øy. For å minske avstand mellom kjøretøyet og ladestasjonen og for å redusere faren for skade på ladekabel. Veiledning 2: Vær oppmerksom på at det i enkelte områder, av hensyn til sikkerhet, kan være krav om at parkerte biler skal parkeres slik at de ikke må rygges ut fra parkeringen Jordfeilbryter Hvert tilkoblingspunkt skal være individuelt beskyttet av et jordfeilvern 30mA. Dette kan også sitte i selve ladestasjonen. Det strømstyrte jordfeilvernet som beskytter tilkoblingspunktet skal minst være av type A. Med strømforsyning med flere faseledere og hvor egenskapene til belastningen ikke er kjent, skal beskyttelse mot DC-feilstrømmer anordnes, for eksempel ved bruk av strømstyrt jordfeilvern type B. 45

46 NK 64 sin tolkning av 722 Jordfeilbryter er følgene: Kravet i NEK :2014, innebærer at strømstyrt jordfeilvern type B skal anvendes med mindre det dokumenteres at bruk av strømstyrt jordfeilvern type A gir tilfredsstillende sikkerhet. NEK 400 Tolkning Lading av elektriske kjøretøy - valg av strømstyrt jordfeilvern NK64 har mottatt flere henvendelser knyttet til kravet i NEK :2014, avsnitt vedrørende valg av type strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av tilkoblingspunkt for lading av elektriske kjøretøy. Mange har stilt spørsmål om når man kan betrakte egenskapene til belastningen som kjent, og ikke minst om enfasete tilkoblinger i 230 V IT/TT i denne sammenhengen skal betraktes som koblet mellom faseledere. NK64 har i sitt møte vurdert kravene i NEK :2014, avsnitt om valg av type strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av tilkoblingspunkt for lading av elektriske kjøretøy, og registrerer følgende: Normens formulering om kjennskap til belastningens egenskaper tilsier at det er når tilkoblingspunktet kun benyttes av ett spesifikt elektrisk kjøretøy at belastningens egenskaper er kjent. Egenskapene må kartlegges vha en nettanalysator i hvert enkelt tilfelle. Det må også gis instruks til eier/bruker at tilsvarende måling må foretas ved utskifting av kjøretøy for å verifisere at sikkerheten er ivaretatt. NK64 betrakter slik måling og verifisering som lite hensiktsmessig. 46

47 Normens formulering om strømforsyning med flere faseledere innebærer at i 230 V IT, TT og TNsystemer, er tilkoblingene alltid forsynt med flere faseledere. DC-lekkstrømmer og DC-feilstrømmer i forbindelse med lading kan dersom de fritt vil flyte innover i installasjonen kunne medføre at funksjonen til strømstyrte jordfeilvern i installasjonen blir ødelagt. Hensikten med å bruke strømstyrt jordfeilvern type B er å forhindre at DClekkstrømmer eller feilstrømmer kan flyte inn i installasjonen. I nyere dokumenter fra IEC vedr. utarbeidelse av IEC er det forslag om strengere føringer for bruk av strømstyrt jordfeilvern type B. Muligheten for bruk av strømstyrt jordfeilvern type A blir sterkt begrenset. NK64 har på denne bakgrunn vedtatt følgende: Kravet i NEK :2014, avsnitt valg av type strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av tilkoblingspunkt for lading av elektriske kjøretøy innebærer at strømstyrt jordfeilvern type B skal anvendes med mindre det dokumenteres at bruk av strømstyrt jordfeilvern type A gir tilfredsstillende sikkerhet. NK64 påpeker at dersom en ladestasjon er forsynt med strømstyrt jordfeilvern for hvert tilkoblingspunkt, er kravet i allerede dekket og ytterligere strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av tilkoblingspunktet er ikke nødvendig. Eksempel på bruk av jordfeilbryter type B 47

48 Det er jordfeilbryter type B i ladeboksen jeg monterer hos fru Olsen, må det da være jordfeilbryter foran kursen i skapet i tillegg? For boliger kreves jordfeilbryter før kabelen eller dobbeltisolert kabel (som PFXP) i henhold til avsnitt i NEK 400: EX soner Ladestasjoner skal være plassert minst 10m fra enhver Ex-sone. Ytterligere avstand kan kreves når risikovurderingen tilsier det. 48

49 4 Lademodus eller modes 4 lademodus med ulik sikkerhet Modus 1 og 2 betyr at det elektriske kjøretøyet tilkobles en stikkontakt Modus 3 og 4 betyr at det elektriske kjøretøyet tilkobles dedikerte ladestasjoner Støpsler og tilkoblingspunkter Forskjellige typer støpsler ved modus 3 og modus 4 Type 2 CHAdeMO og Combined Charging System 49

50 722 Modus 1 ladning Tilkobling av det elektriske kjøretøyet til standardiserte stikkontakter 16A, og 722 Modus 2 ladning Standardiserte stikkontakter 32A, og Med en kontrollfunksjon og et system for å beskytte personer mot elektrisk sjokk. (Kabelkontrollboksen) Krok e.l. for å avlaste vekten av kabelkontrollboksen. 50

51 722 Type støpsel og stikk ved modus 1 og 2 En stikkontakt eller apparatplugg i samsvar med NEK EN , eller En stikkontakt i samsvar med NEK 502, dersom merkestrømmen for overstrømsvernet som beskytter stikkontakten er 10A. 51

52 722 Modus 3 lading Bruk av dedikert ladestasjon og hvor kontrollfunksjonen også omfatter utstyr i ladestasjonen. Håndterer også framtidige løsninger for «smart grid» hvor strømmen kan sendes fram og tilbake mellom elbilens batterier og strømnettet. 722 Type stikk og støpsel ved modus 3 lading For modus 3 lading skal hvert tilknytningspunkt anordnes med en stikkontakt eller apparatplugg i samsvar med NEK EN Type 2. 52

53 722 Modus 4 lading Tilkobling av det elektriske kjøretøyet ved bruk av en DC lader utenfor kjøretøyet og hvor kontrollfunksjonen også omfatter utstyr som er fast tilkoblet forsyningsnettet 722 Type stikk og støpsel ved modus 4 lading CHAdeMO og Combined Charging System 53

54 Intervall for periodisk verifikasjon Allment tilgjengelige ladestasjoner skal visuelt inspiseres minst en gang pr. uke for å verifisere at: Utstyr ikke er synlig skadet slik at sikkerheten kan være svekket, og Ladestasjoner ikke har driftsfeil (ingen visuelle feilmeldinger) Intervall for periodisk verifikasjon Allment tilgjengelige ladestasjoner skal verifiseres i samsvar med kravene i 62.1 minst en gang pr. år. 54

55 722 Forsyning av elektrisk kjøretøy oppsummert Samtidighetsfaktor på 1, med mindre laststyring brukes Et vern, en kurs og et uttak til hver bil. Utendørs stikk/ladeboks/søyle minst IP44 og høyde mellom 0,5 og 1,5m Vi må informere kunde om at ladekabel ikke må ligge sånn at den blir skadet etc Offentlige ladestasjoner må tåle forventet mekanisk påkjenning Type B jordfeilbryter for beskyttelse mot DC feilstrømmer og overspenningsvern Vi må høre med kunde hva slags bil og hva slags lading han ønsker Ny norm NEK 399 Tilknytningspunkt DEL 1: BOLIGER 55

56 Virkeområde Gjelder alle nye anlegg i bolig som samsvarserklæres ihht. NEK 400:2014 opp tilogmed 80A direktemålt. NK 301 tar sikte på å lansere NEK Næringsbygg ultimo Sistnevnte vil være spesielt beregnet for næringsbygg. Hvilke REN blader kan hjelpe deg til å planlegge? REN blad

57 Gjelder NEK også for eksisterende boliger? NEK 399 gjelder for nye bygninger, men ved større ombygging av eksisterende boligmasse anbefales det likevel at NEK legges til grunn. Forholdet må avklares mellom aktørene. Hvis det skiftes inntak for elektrisitetsforsyning fra luftstrekk til jordkabel, så kan det være fornuftig å introdusere tilknytningsskapet som løsning. Antatt stabilitet for normen: 1. juni 2018, hva betyr det? Stabilitetsdato for NEK er Dette innebærer at det ikke vil komme noen endringer i normen før denne dato. Etter 2018 vil enten nåværende utgave opprettholdes, revidert norm bli fremlagt eller at normen trekkes tilbake. Intensjonen til normkomiteen er å frembringe en revidert utgave. 57

58 Hvorfor ble NEK 399 laget? Uhindret tilgang til felles grensesnitt for everk, ekomeier og boligeier Tydeliggjøre grensesnitt og ansvar. Klare og tydelige systemløsninger og funksjonskrav, lik praksis hos alle everk. Bedre koordinering av overspenningsbeskyttelse, jording og EMC. Hvor står det egentlig at jeg må følge NEK 399? sier: sier: sier: sier: Tilførsler til bolig skal være i samsvar med NEK 399. Plassering av «Utjevningsforbindelse for beskyttelsesformål» i bolig skal være i samsvar med NEK 399. Overgangen fra TN-C til TN-S i et TN-C-S fordelingssystem i bolig skal utføres i samsvar med NEK 399. Plassering av overspenningsvern i bolig skal være i samsvar med NEK

59 NEK 399 Generelt 2 alternative metoder 1. Grensesnitt primært beregnet for enebolig og rekkehus 2. Grensesnitt primært beregnet for boligblokk Veiledning 1: Metodene kan brukes om hverandre om det er hensiktsmessig NEK 399 Grensenitt og likeverdig tilgang Boligeier Grensesnitt for enebolig og rekkehus skal plasseres utomhus. Grensesnitt for blokk skal plasseres i korridor, fellesområde etc., hvor alle parter har tilgang. Elnetteier Ekomnetteier Felles grensesnitt Bygningseier 59

60 NEK 399 Plassering og festing av tilknytningsskap for enebolig og rekkehus Utomhus: Fortrinnsvis på eller innfelt i boligens yttervegg, eller På et annet sted som avtales med boligeier Lett tilgjengelig til enhver tid, uten bruk av stige e.l. og uavhengig av årstid. Elmåler skal monteres mellom 1,8m og 0,7 meter over ferdig planert bakkenivå. Alle parter skal kunne avlese måler, betjene utstyr og kontrollere og skifte ut komponenter på en enkel måte. Utførelse av stikkledninger for rekkehus 60

61 NEK 399 Utførelse av tilknytningsskap Alle tilknytningsskap skal være utført i samsvar med NEK 439, del A, der alle konstruksjonsmessige krav står.(sjekk at dette stemmer!) Ved valg av type tilknytningsskap må følgene forhold vurderes, jf. NEK 400: Høyeste og laveste temperatur på stedet Tilstedeværelse av vann(minst IPX5 på ytre kappe) Fare for mekanisk støt eller slag Temperatursvingninger (helst ikke i solveggen) Skapet skal ha tilstrekkelig lufting for å unngå kondens. Kan jeg plassere skapet frittstående? Hafslund Nett svarte på installatørmøte på Mastemyr 20.05: Skapplassering ut fra vegg må avtales i hvert enkelt tilfelle og være gjensidig ønsket fra både kunde og nettselskap. 61

62 Er det tillatt å montere tilknytningsskapet på yttervegg til frittstående garasje, som ligger i relativ nærhet av bolighuset? Komiteen har akseptert plassering på yttervegg i frittstående garasje, forutsatt at denne står i umiddelbar nærhet av bolig, som akseptabel plassering. Man må imidlertid vurdere de begrensende elementene i løsningen, dette må eventuelt avklares med NVE. Det vises forøvrig til REN blad 4100 som kan ha utfyllende informasjon. Er det tillatt å montere tilknytningsskapet i ulåst bod, som er tilgjengelig via egen ytterdør? Montering inne i en bod er ikke plassering utomhus. Denne kan bli låst senere, og dette bør derfor unngås. 62

63 63

64 64

65 NEK 399 Likeverdig tilgang Tilknytningsskap og etasjefordeling skal utstyres med lås som kan åpnes eller lukkes ved bruk av trekantnøkkel eller tilsvarende. Trekantnøkkelen skal ikke være av samme type som benyttes for kabelskap. Tilknytningsskap skal utformes med slisse som gir enkel ettermontasje av låssylinder Eksempel på mulige låser for likeverdig tilgang 65

66 NEK 399 KV i tilknytningsskapet Av hensyn til selektivitet skal det benyttes smeltesikringer i tilknytningsskapet, med mindre selektivitet kan oppnås på annen måte. Elmåler skal være plassert etter KV. Det skal være plass til å benytte tangampermeter for å kunne kontrollere elmåler. Eksempel på smeltesikringer for usakkyndig betjening IP2XC 66

67 NEK 399 Tilknytningspunkt for enebolig og rekkehus Sikringsskap Sikringsskap Det skal etableres et separat tilknytningsskap for hver bolig, også ved forsyning av kjedet enebolig og rekkehus. Tilknytningsskap Tilknytningsskap Stikkledning for el kan dekke flere tilknytningsskap hvis den er beskyttet mot kortslutning og overbelastning Felles grensesnitt Netteier Ekomeier Boligeier Kabelskap el. Kabelskap ekom Stikkledninger 67

68 NEK 399 PE-klemmer/skinner og Overspenningsvern PE-klemme for el og PE-klemme for ekom skal være sammenkoblet. Det anbefales å montere overspenningsvernene så nære hverandre som mulig, for å unngå spenningsforskjeller mellom el og ekom. NEK 399 Avgreining fra tilknytningsskap Det kan monteres en separat avgreining fra felt 1 i tilknytningsskapet direkte til en annen fordeling utomhus. Avgreiningen skal være kortslutningsbeskyttet av kortslutningsvernet i tilknytningsskapet. Vern for beskyttelse mot overbelastninger skal være plassert i nedstrøms fordeling. 68

69 NEK Boligblokker I større bygg vil løsningene for enebolig og rekkehus være mindre egnet, derfor inneholder NEK 399 boligblokker en alternativ løsning. Men metodene for henholdsvis enebolig/rekkehus og blokk kan brukes om hverandre. NEK 399 Tilknytningspunkt i boligblokker En hovedfordeling i bygget for innføring av el og ekom, som alle parter skal ha likeverdig tilgang til. Hovedfordeling kan plasseres utomhus eller innomhus. Sikringsskap Sikringsskap Sikringsskap Etasje - fordeling Etasje - fordeling Etasje - fordeling Sikringsskap Sikringsskap Sikringsskap Fra hovedfordeling og videre ut i bygget skal det legges internt distribusjonsnett. Grensesnitt: Netteier/ bygningseier El - nettstasjon Hovedfordeling Grensesnitt: Bygningseier/ boligeier Ekom - kabelskap 69

70 NEK 399 Internt distribusjonsnett for el og ekom i blokk El: Elmålere for boliger skal plasseres i etasjefordeling. Fellesanlegg oppe i etasjene, skal forsynes fra felt 2 i hovedfordeling, eller etter separate målere i aktuell etasje eller bygningsdel. Veiledning: Av hensyn til selektivitet bør antall vern begrenses til et minimum, f.eks. ved bruk av lastbrytere eller lastskillebrytere foran elmåler. Ekom: Det tilrådes at distribusjon følger samme føringsveier som for el. Distribusjonsnett for ekom skal prosjekteres og utføres i samsvar med NEK

71 Må vi ha "etasjefordeler" i hver etasje? Komiteen anser det tilstrekkelig at etasjefordeler er plassert i tilstrekkelig nærhet til leilighetene, slik at normens intensjon om likeverdig tilgang, begrensning av kabelmengde og tilfredstillende nærhet for elmåler til at trådløs kommunikasjon mellom elmåler og kjøkkendisplay og/eller laststyring kan etableres. Komiteen mener at kravene som nevnt over vanskelig kan ivaretas med mindre det etableres etasjefordeler i minimum hver annen etasje. Det presiseres imidlertid at dersom fordeling i hver etasje avvikes, må dette koordineres med øvrige parter som er nevnt i normen Byggherren /arkitekt har ikke satt av plass til etasjefordeler. Hva gjør vi? Dette tema dekkes av artikkel i Elsikkerhet nr. 86, utgitt av DSB. Prosjekterende/utførende må dokumentere hvorfor ikke det er montert etasjetavler og melder avvik i samsvarserklæringen ifht. NEK 400:

72 Kan nettselskap eksempelvis kreve at skapet skal være frittstående, på vegg eller innfelt i vegg - og kan netteier kreve at det skal anvendes bruk av «blokkprinsippet» ved forsyning av flermannsbolig? Eier av elanlegget er også eier av og ansvarlig for tilknytningsskapet. Nettselskapet kan bare stille krav som har betydning for levering av kraft. Dette innebærer krav til plass og tilkobling av måler samt tilkobling. Tilbake Jeg er sterkt uenig i normen 399! Må jeg følge den? Svar fra NK 301, : FEL viser til NEK 400 som metode for oppfyllelse av forskriftens krav, NEK 400 viser til NEK for utførelse av inntak i boligbygg. Det innebærer at dersom NEK 400 legges til grunn for prosjektering og utførelse, skal kravene i NEK etterleves, med mindre installatøren tar avvik i samsvarserklæringen. Avviket må i så fall gjøres på i alt fire punkter, jf. NEK og likeverdig elsikkerhet må dokumenteres for disse forholdene. Komiteen vil videre presisere at NEK også innebærer en koordinering mot myndighetskrav fastsatt av NVE og NKOM. Dersom normen ikke følges må partene selv forvisse seg om at de alternative metodene som benyttes er i samsvar med disse myndighetenes krav. 72

73 Hva vil DLE har fokus på fremover? Følgene vil DLE sjekke ekstra nøye At riktig norm er benyttet evt. sjekke innvilget dispensasjon At det foreligger risikovurdering og dokumentasjon på sikkerhetsnivå for løsninger som avviker fra gjeldende norm At komfyrvakt tilfredsstiller krav i ny norm og er i funksjon At nytt ladepunkt for elbil er i henhold til delnorm 722 og 823 At revidert delnorm 823 bolig følges 73

74 Kurset er over for denne gang.men ikke la det være med det! Bidra til å opprettholde et sterkt fagmiljø der du jobber, ved å bruke og diskutere NEK 400 jevnlig! Følg med på endringer, presiseringer og tolkninger til NEK 400! Blir kunngjort på nek400.no og i Elsikkerhet. Husk at kompetanse er ferskvare, så gå på kurs og holde deg oppdatert! Fordi det handler om å forstå prinsipper, ikke regler! Og til slutt: du kan allerede nå begynne å glede deg til den 6. utgaven av NEK 400, nemlig NEK 400:2018! 74