Langtidsvirkende opioid til hund og katt

Transkript

1 Langtidsvirkende opioid til hund og katt

2 Vetergesic inneholder buprenorfin Buprenorfin er allerede i bruk i veterinærmedisinen (Temgesic ), men er nå tilgjengelig som veterinærpreparatet Vetergesic. Buprenorfin er en partiell µ-agonist med svært høy affinitet til reseptorene. Frigjøringen er langsom og virkningen derfor langvarig. Buprenorfin har flere positive egenskaper: Utpreget analgetisk effekt, men ingen egen sedativ virkning i anbefalte doser. I kombinasjon med andre sentralt virkende substanser (hypnotika, sedativa) potenseres deres sedative virkning. Liten effekt på mage-/tarmmotiliteten. Vetergesic gir effektiv og langvarig postoperativ smertelindring Analgetisk effekt hos hund og katt i 6-8 timer 1,2. Buprenorfin (10 μg/kg) ga bedre postoperativ analgesi enn morfin (0,1 mg/kg) hos katter 3. Vetergesic (buprenorfin) nytt opioid til smertelindring Kan kombineres Buprenorfin har blitt kombinert med en rekke substanser til premedisinering og anestesi, f.eks. acepromazin, alfaxalon/alfadalon, atropin, dexmedetomidin, halothan, isofluran, ketamin, medetomidin, propofol, sevofluran, thiopenton og xylazin uten at noen bivirkninger ble observert. Ofte muliggjør dette en reduksjon av totalmengden av medikamenter. Når buprenorfin gis for å forsterke sederingen eller som del av premedisineringen, bør dosen av andre sentralt virkende legemidler reduseres. Når buprenorfin anvendes alene til smertelindring er det uvanlig med sederende effekt ved anbefalte dosenivåer. Dosering: µg/kg i.m. eller i.v. (- ml/10 kg kroppsvekt) Kan gjentas hos hund etter 3-4 timer med 10 µg/kg eller etter 5-6 timer med 20 µg/kg. Hos katt kan behandlingen gjentas én gang etter 1-2 timer. Buprenorfin (10 20 μg/kg) ga bedre og lengre analgesi enn butorfanol ( mg/kg) ved kirurgi hos katt 4. Sikkerhet ved bruk av Vetergesic hos hund og katt Hunder har i langtidsstudier blitt testet i dosenivåer opp til 12 ganger anbefalt dose daglig i 3 måneder. Sikkerhetsstudie hos katter med 5 ganger anbefalt dose hver 8. time i 5 dager ble godt tolerert Robertson SA, Taylor PM, Lascelles BD, Dixon MJ, Vet. Record Oct 11; 153 (15): Brodbelt DC, Taylor PM, Stanway GW, J. Vet. Pharmacol. Ther Aug; 20 (4): Stanway GW, Taylor PM, Brodbelt DC, Vet. Anaesth. Analg., 2002, 29, Taylor PM et al., J. Feline Med Surg Oct Öllenhoff A, Nolte I, Kramer S. J. Vet. Med. A. Physiol. Pathol. Clin. Med May; 52 (4):

3 Postoperativ smertelindring samtidig med premedisineringen? Vetergesic har lang analgetisk effekt (6-8 timer) uten selv å virke sederende. Ved bruk til postoperativ smertelindring gir dette fordelen av lettere å kunne overvåke allmenntilstanden til pasienten. Preoperativ administrering av opioider kan ha positive langtidseffekter gjennom at wind up (sentral sensibilisering) forårsaket av kirurgisk påvirkning forhindres 6. Vetergesic kan kombineres med Dexdomitor Studier viser at Vetergesic og Dexdomitor også kan blandes i samme sprøyte 7. Man skal imidlertid være klar over at det tar minst 30 min. før pasienten er tilstrekkelig smertefri, mens den sedative effekten inntrer allerede etter 15 min. For å sikre god analgesi under operasjonen og umiddelbart etter oppvåkning, bør derfor Vetergesic gis som en del av premedikasjonen og gjerne 40 min før operasjonen. Når Vetergesic kombineres for å potensere sedasjon eller som del av premedikasjon, skal dosen av andre sentralt virkende substanser, som for eksempel dexmedetomidin eller acepromazin, reduseres. Hvor mye dosen skal reduseres er avhengig av ønsket sedasjonsdybde, individuelle forskjeller, hvilke andre substanser som inngår i premedikasjonen og hvordan anestesien skal induseres og vedlikeholdes. Det kan også være mulig å redusere mengden inhalasjonsanestesi som brukes. Det kan være verdt å merke seg at sammenlignet med medetomidin er mengde virkestoff halvert i dexmedetomidin (Dexdomitor ). Multimodal analgesi Med multimodal analgesi menes en kombinasjon av to eller flere analgetiske stoffer som virker via forskjellige reseptorer (f.eks. et opioid som buprenorfin + α 2 -agonist som dexmedetomidin + NSAID som carprofen). Dette gir følgende fordeler: Reduserer total dose av analgetiske stoffer Maksimerer den totale analgesien Minimerer bivirkninger Multimodal analgesi med inhalasjonsanestesi: Premedisinering som i foranstående eksempel, deretter induksjon med propofol og inhalasjonsanestesi med sevofluran eller isofluran. Lokalanestesi med f.eks. lidocain. Ved behov etterdosering med Vetergesic (minst én gang første 24 t). Multimodal analgesi med i.m. anestesi: Anestesi til katt eksempelvis med buprenorfin + dexmedetomidin + carprofen. Enkelte foretrekker å gi NSAID først etter operasjonen. Ketamin i.m. etter 10 min. Intubering og ved behov inhalasjonsanestesi med sevofluran eller isofluran. Lokalanestesi med f.eks. lidocain. For raskere oppvåkning kan den sedative effekten av dexmedetomidin reverseres med atipamezol. OBS! Dette opphever også den smertelindrende dexmedetomidinvirkningen. Ved behov etterdosering med Vetergesic (minst én gang første 24 t). Vetergesic og andre opioider Vetergesic (buprenorfin) er på lik linje med butorfanol egnet ved milde til moderate smerter. Ved store smerter (f.eks. reponering av frakturer, sterke viscerale smerter) vil rene µ-agonister (eksempelvis metadon, fentanyl eller morfin) være bedre egnet. Ved enkelte bruksområder, som f.eks. HD-røntgen, vil man ha større behov for sederende effekt enn den analgestiske. Da kan gjerne en kortvarig og sterkt sederende kombinasjon som butorfanol og dexmedetomidin være å foretrekke. Man skal være forsiktig med å kombinere opioider. Eksempelvis vil det ofte være hensiktsmessig å gi Vetergesic postoperativt til hunder som har blitt operert med analgesi bestående bl.a. av opioider med kort virketid. Imidlertid vil det være problematisk å kombinere med andre opioider om man har gitt Vetergesic som del av premedisineringen. Andre opioider kommer ikke til på de reseptorplassene som allerede er sterkt og langvarig bundet av buprenorfin. 6. Lascellses BD, Cripps PJ, Jones A, Waterman AE, Pain 1997 Dec; 73 (3): Uilenreef JJ et al, e continuous rate infusion during isoflurane aneaesthesia in canine surgical patients, Vet Anaesth. Analg Jan; 35(1):1-12

4 Vetergesic vet. Sentraltvirkende analgetikum til hund og katt ACTvet-nr.: QN02A E01 Injeksjonsvæske, oppløsning mg/ml: 1 ml inneh.: Buprenorfinhydroklorid tilsv. buprenorfin mg, klorokresol, vannfri glukose, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker. Egenskaper: Klassifisering: Langtidsvirkende analgetikum med effekt på opiatreseptorer i CNS. Virkningsmekanisme: Sterk og selektiv binding med høy affinitet til opiatreseptorer, spesielt my, i sentralnervesystemet. Analgetisk effekt kan forventes i løpet av 30 minutter, maks. effekt etter 1-1,5 timer. Absorpsjon: Rask. Fordeling: Svært lipofilt, stort distribusjonsvolum. Halveringstid: Hund: Gjennomsnittlig 9 timer. Katt: Gjennomsnittlig 6,3 timer. Store individuelle variasjoner. Metabolisme: N-dealkylering og glukuronidkonjugering i tarmvegg og lever. Utskillelse: I feces. Indikasjoner: Hund: Postoperativ analgesi, potensiering av sentraltvirkende sedativa. Katt: Postoperativ analgesi. Kontraindikasjoner: Intratekal og peridural bruk. Skal ikke gis preoperativt før keisersnitt pga. risiko for respirasjonsdepresjon hos fostrene. Bivirkninger: Respirasjonsdepresjon kan forekomme. Sedasjon sees normalt ikke, men kan forekomme ved større doser enn anbefalt. Hund: Salivasjon, bradykardi, hypotermi, rastløshet, dehydrering og miose kan forekomme, hypertensjon og takykardi er sjelden. Katt: Mydriasis og tegn på eufori (overdreven maling, rastløs vandring, stryking) er vanlig. Dosering: Analgetisk effekt er ikke direkte relatert til plasmakonsentrasjon, dosering bestemmes av respons. Hund: μg/kg i.m. eller i.v. (- ml pr. 10 kg). Kan gjentas etter 3-4 timer med 10 μg/kg, etter 5-6 timer med 20 μg/kg. Katt: μg/kg i.m. eller i.v. (- ml pr. 10 kg). Kan gjentas 1 gang etter 1-2 timer. Sedativ effekt oppnås etter 15 minutter, analgetisk effekt etter ca. 30 minutter. For analgesi under operasjon og umiddelbart etter oppvåkning skal buprenorfin gis preoperativt som en del av premedikasjonen. Ved samtidig bruk av andre sentralt virkende substanser, som f.eks. medetomidin, acepromazin og anestesigass, kan dosen av disse reduseres. Overdosering/Forgiftning: Ved overdosering gis støtteterapi, ev. også nalokson eller annet respirasjonsstimulerende middel (doksapram). Buprenorfinoverdose kan hos hund gi døsighet, og veldig høye doser kan gi bradykardi og miose. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25 C. Beskyttes mot lys. Ristes godt før bruk. Pakninger: 10 ml (hettegl.) Reseptor (17 kjente) d K µ Opioider og reseptorer Subtype Lokalisering Effekt Opioid Funksjon 1,2 Hjerne 1, 2, 3 Hjerne Ryggmarg 1, 2, 3 Hjerne Ryggmarg GI-traktus Analgesi Antidepressiv Avhengighet Spinal analgesi Sedasjon Morfin Petidin Butorfanol Morfin Miose ADH ø Supraspinal analgesi Respir. depresjon Miose GI-motilitet ø Avhengighet Buprenorfin Antagonist Metadon Morfin Fentanyl Remifentanyl Petidin Buprenorfin Partiell agonist Butorfanol Antagonist Forsiktighetsregler: Forsiktighet skal utvises ved behandling av dyr med nedsatt respirasjonsfunksjon eller ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi respirasjonsdepresjon. Nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon samt sjokk, kan øke risikoen ved bruk, og nytte/risiko må vurderes. Sikkerhet ved bruk til hunder/katter <7 uker er ikke dokumentert. Ved utilsiktet egeninjeksjon eller inntak, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget eller etiketten. Ved kontakt med øyne eller hud, vask grundig med kaldt rennende vann. Søk legehjelp ved vedvarende irritasjon. Interaksjoner: Ved samtidig bruk av sedativa kan depressiv effekt på hjerterytme og respirasjon forsterkes. En ev. sedativ effekt kan potenseres av andre sentralt virkende substanser. Buprenorfin anbefales ikke brukt sammen med andre opioider. Buprenorfin er brukt sammen med acepromazin, alfaxalon/alfadalon, atropin, dexmedetomidin, halotan, isofluran, ketamin, medetomidin, propofol, sevofluran, thiopenton og xylazin uten bivirkninger. Drektighet/Laktasjon: Studier hos hund/katt mangler, brukes kun etter nytte-/risikovurdering. Utskilles sannsynligvis i melk.

5 Dexdomitor vet. «Orion» Psykoleptika. ATCvet-nr.: QN05C M95 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.:. hydrochlorid. 0,5 mg, methyl. et propyl. parahydroxybenz. (E 218 et E 216). Egenskaper: Klassifisering: gir sedasjon og analgesi hos hund og katt. Virkningsmekanisme: Potent og selektiv α2-adrenoseptoragonist, som hemmer utskillelsen av noradrenalin fra noradrenerge nevroner. Sympatisk nevrotransmisjon hindres og bevissthetsgraden synker. Redusert hjertefrekvens og midlertidig AV-blokk kan observeres. Blodtrykket stiger innledningsvis for så å synke til normalt nivå eller litt under. Respirasjonsfrekvensen kan noen ganger reduseres. gir også en rekke andre α2-adrenoseptor-medierte effekter, bl.a. piloereksjon, svekkelse av motorikk og sekresjonsfunksjoner i mage/tarmkanalen, diurese og hyperglykemi. En liten temperaturnedgang kan forekomme. Absorpsjon: God etter i.m. injeksjon, C max nås etter ca. 35 min. hos hund og ca. 15 min. hos katt. Proteinbinding: >90%. Fordeling: Distribueres raskt i kroppen, passerer blod-hjernebarrieren. Halveringstid: Hund: min. Katt: 1 time. Forlenget halveringstid kan forventes ved overdoser eller når dexmedetomidin gis sammen med andre legemidler som påvirker blodomløpet i leveren. Metabolisme: Hund: Hydroksylering, glukuronsyrekonjugasjon og N-metylering i lever. Katt: Hydroksylering i lever. Metabolittene er inaktive. Utskillelse: Hovedsakelig i urin, i mindre grad i fæces. Indikasjoner: Hund: Ikke-invasiv, lett til moderat smertefull behandling og undersøkelse som krever tvang, sedasjon og analgesi. Premedikasjon før induksjon og opprettholdelse av generell anestesi. I kombinasjon med butorfanol til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer. Katt: Ikke-invasiv, lett til moderat smertefull behandling og undersøkelse som krever tvang, sedasjon og analgesi. Premedikasjon før induksjon og opprettholdelse av ketaminanestesi. Kontraindikasjoner: Ikke til valper <6 mnd. og kattunger <5 mnd. Skal ikke brukes til dyr som er døende eller har kardiovaskulære eller alvorlige systemiske lidelser. Kjent overfølsomhet for virkestoff eller hjelpestoffer. Bivirkninger: Den α2-adrenerge effekten gir en reduksjon i hjertefrekvens, kroppstemperatur og av og til respirasjonsfrekvens. Initialt øker blodtrykket, så går det tilbake til det normale eller noe lavere. Oppkast kan forekomme 5 10 minutter etter injeksjon, noen ganger også i oppvåkningsfasen. Muskelskjelvinger kan forekomme under sedasjon. Slimhinnene kan bli bleke/blålige pga. perifer vasokonstriksjon og venøs O 2 -undermetning, men arteriell oksygenering er likevel normal. I komb. med ketamin til katt kan det forekomme forstyrrelser i respirasjonsmønster, noen ganger AV-blokk eller ekstrasystole. I komb. med butorfanol til hund kan det forekomme forstyrrelser i respirasjonsmønster, eksitasjon, hypersalivasjon, urinering, huderytem, plutselig oppvåkning eller forlenget sedasjon. Brady- og tachyarytmier er også rapportert. Forsiktighetsregler: Nervøse, aggressive eller oppspilte dyr bør roes ned før behandlingen. Brukes med forsiktighet til eldre dyr. Behandlede dyr holdes varme både under inngrep og oppvåkning. God monitorering av respirasjon og hjertefunksjon anbefales, utstyr for manuell ventilasjon og oksygen bør være tilgjengelig. Hos katt kan uklarheter i hornhinnen forekomme, øynene bør beskyttes med øyesalve/øyedråper. Sikkerheten er ikke undersøkt hos avlshanner. Personer som håndterer preparatet bør unngå hud- og slimhinnekontakt. Interaksjoner: Ved premedikasjon til hund reduseres behovet for induksjonsmiddel betraktelig, mengden inhalasjonsanestetika til vedlikeholdsanestesi kan også reduseres. Samtidig bruk av antikolinergika bør skje med forsiktighet. Andre preparater som nedsetter funksjonen i CNS forsterker virkningen, og dosejusteringer bør foretas. Atipamezol reverserer raskt effekten, hunder er normalt våkne innen 15 min. Drektighet/Laktasjon: Sikkerheten ved bruk under drektighet og laktasjon er ikke tilstrekkelig dokumentert og anbefales derfor ikke. Dosering: Hund: 375 μg/m2 kroppsoverflate i.v. og 500 μg/m2 kroppsoverflate i.m. I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg): 300 μg/m2 kroppsoverflate i.m. Til premedikasjon: μg/m2 kroppsoverflate 20 min. før anestesiinduksjon, dosen tilpasses typen kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament. Ved bruk som premedikasjon reduseres mengden induksjonsmiddel betraktelig (propofol med ca. 30% og thiopental med ca. 60%) og det kan også gis mindre mengde inhalasjonsanestetika. Gir analgetisk effekt postoperativt i 0,5 til 4 timer. og butorfanol skal ikke blandes i samme sprøyte. Kombinasjonen gir sedasjon og analgesi i løpet av 15 min., sedasjonen varer i minst 120 min. og analgesien i minst 90 min. etter administrasjon. Oppvåkning skjer i løpet av 3 timer. Hund Vekt (kg) >80 Som eneste preparat til sedasjon og analgesi 375 mikrogram/m 2 intravenøst 0,12 0, ,51 9 0,75 0,81 9 1,06 1,13 1,19 1,26 1,35 1, mikrogram/m 2 0,15 0,5 0,7 0,8 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 Til dyp sedasjon og analgesi med butorphanol 300 mikrogram/m 2 Katt: 40 μg (0,08 ml) per kg kroppsvekt som eneste preparat til sedasjon og analgesi, og som premedikasjon. Virkning oppnås innen 15 min. og varer i opp til 60 min. etter administrasjon. Anestesi: 5 mg ketamin per kg kroppsvekt 10 min. etter at premedikasjon med dexmedetomidin er gitt. Katt Vekt (kg) Som eneste preparat til sedasjon og analgesieller til premedikasjon 40 mikrogram/kg 0,5 0,7 0,12 0, ,5 0,55 5 0,7 0,8 0,85 5 Det anbefales faste i 12 timer før administrasjon, vann kan gis ad libitum. Overdosering/Forgiftning: Ved symptomer på overdosering gis atipamezol. Hund: 10 ggr. startdosen av dexmedetomidin (i μg/ kg eller μg/m2), som ved en atipamezolkons. på 5 mg/ml tilsvarer samme doseringsvolum som ble gitt av Dexdomitor. Katt: 5 ggr. startdosen av dexmedetomidin (i μg/kg), som ved en atipamezolkons. på 5 mg/ml tilsvarer halve doseringsvolumet som ble gitt av Dexdomitor. Atipamezol gis i.m. Ved høy serumkonsentrasjon av dexmedetomidin øker analgesien ved ytterligere doseøkninger, uten at sedasjonsgraden øker. Oppbevaring og holdbarhet: Beskyttes mot frost. Pakninger: Hettegl.: 10 ml. 1 1,1 1,2 Til premedikasjon før generell anestesi 125 mikrogram/m 2 0,04 0,05 0,07 0,1 0,13 0,15 0, mikrogram/m 2 0,12 0, ,51 9 0,75 0,81 9 1,06 1,13 1,19 1,26 1,35 1,42

6 Egne anmerkninger

7 Gjerdrumsvei 8 I P.O.Box 4366 Nydalen I 0402 Oslo I Telefon I