Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF Innkalling med sakspapirer

Transkript

1 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF Innkalling med sakspapirer Dato: 8. februar 2012 Kl.: 9.30 til ca Sted: Helse Nord RHF s lokaler, Bodø

2 Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF medlemmer og varamedlemmer Lars Vorland Kristian I. Fanghol Saksbehandlere/ledere, jf. sakslisten Deres ref.: Vår ref.: 2012/3-9/012 Saksbehandler/dir.tlf.: Karin Paulke, Sted/dato: Bodø, Møte i Regionalt Brukerutvalg, den 8. februar 2012 innkalling Vi viser til tidligere avtalt møteplan og innkaller til møte i det Regionale Brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 8. februar 2012 fra kl Møtet avholdes i Helse Nord RHF s lokaler i Bodø. Eventuelle forfall bes meldt Helse Nord RHF s administrasjon, rådgiver Arnborg Ramsvik på tlf I samråd med leder for det Regionale Brukerutvalget legges frem følgende saksliste: Sak nr. SAK ansv.: Side Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Mildrid Pedersen Innkallingen og sakslisten godkjennes Godkjenning av protokoll fra møte i RBU, den 21NOV2011 Forslag til vedtak: Protokoll fra møte i Regionalt Brukerutvalg, den 21NOV2011 godkjennes. Mildrid Pedersen 1-7 Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr:

3 Side Godkjenning av protokoll fra møte i arbeidsutvalget for RBU, den 17JAN2012 Forslag til vedtak: Protokoll fra møte i arbeidsutvalget for RBU, den 17JAN2012 godkjennes Oppdragsdokument 2012 til HF-ene Det har vært avholdt foretaksmøte i Helse Nord RHF, den 30JAN2012. Protokoll fra foretaksmøtet foreligger ikke pr. dags dato, men vil bli ettersendt/lagt frem ved møtestart. RHF-ledelsen fikk overlevert oppdragsdokument 2012 fra vår eier Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg ga protokollen fra foretaksmøte organisatoriske og økonomiske føringer utover det som står i OD. Vedlagt oversendes notat med nærmere informasjon om de endringene i oppdragsdokument 2012 til HF-ene, som er kommet ETTER at midlertidig oppdragsdokument ble vedtatt i styremøte, den 26OKT2011. I RBU-møte vil det bli lagt frem en presentasjon av disse endringene. Forslag til vedtak: 1. Et nært samarbeid mellom brukere/pårørende og helseforetakene, der brukererfaring formidles, er avgjørende for å videreutvikle måten tjenestene ytes på slik at de er mer tilpasset brukernes behov og forventinger. 2. Det er fortsatt nødvendig å styrke tilbudet innen rehabilitering, til psykisk syke og innen rusomsorgen for å sikre et likeverdig behandlingstilbud til befolkningen. 3. RBU understreker behovet for en god brukermedvirkning på alle plan for å sikre kvalitetsmessig gode helsetjenester og effektiv ressursbruk i foretaksgruppen. 4. RBU vil understreke at alle pasienter må få informasjon om ordningen med Fritt sykehusvalg. 5. Regionalt brukerutvalg vil understreke betydningen av god og aktiv kommunikasjon mellom behandler og pasient når det evt. oppstår uheldige hendelser. 6. Serviceinnstillingen kan videreutvikles på mange nivå i spesialisthelsetjenesten. Dette kan bidra til å gi mange brukere en ennå bedre erfaring i møtet med sykehusene. Mildrid Pedersen JN/KT

4 Side Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner for 2012, tildeling av midler Vedlagt oversendes notat med informasjon om arbeidsutvalgets behandling av saken. Forslag til vedtak: Med forbehold om styrets endelige vedtak i konsolidert budsjett 2012 vedtas tildelingen av midler til brukerorganisasjoner for 2012 som fremlagt etter arbeidsutvalgets behandling, den 17. januar Seleksjonskriterier fødselsomsorg og følgetjenesten for gravide Vedlagt oversendes seleksjonskriterier i fødselsomsorgen og malen for følgetjenesten som skal brukes i forhandlinger med kommunene. Diskusjon/spørsmål/avklaringer Forslag til vedtak: 1. RBU tar informasjonen fra RHF-ledelsen til orientering. 2. Regionalt brukerutvalg vil understreke at seleksjonskriteriene må legge til rette for at kvinner og barn skal ha en likeverdig sjanse til en optimal fødsel og en god start på livet. 3. RBU vil videre understreke at seleksjonskriteriene må legge til rette for kvinner med ukompliserte svangerskap og uten kjent risiko kan føde nærmest mulig bosted. 4. For å redusere risiko ved svangerskap og fødsel vil RBU støtte at fødende med kjent risiko føder ved enheter som har nødvendig spesialistkapasitet og kompetanse til å håndtere de situasjoner som oppstår Nødmeldetjenesten - forslag om ett nasjonalt nødnummer i Norge (112), uttalelse til sentrale myndigheter Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak : RBU tar brev av 03NOV2011 fra brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF til orientering. Saken utsettes til neste RBU-møte, den 18JAN2012 for nærmere informasjon i denne saken. Vedlagt oversendes notat med nærmere informasjon om denne saken. Forslag til vedtak: Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF tar saken til orientering. JN/AR JN/AH JN/RS

5 Side Viken Senter, henvisningsrutiner høring Vedlagt oversendes notat med informasjon om saken og den videre prosessen samt høringsbrev og høringsutkast. Forslag til vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering Strategisk kompetanseplan, fase 2 Vedlagt oversendes notat med informasjon om arbeidet med fase 2 av strategisk kompetanseplan. Forslag til vedtak: 1. Regionalt brukerutvalgt tar forslag til prosjektplan og mandat for strategisk kompetanseplan fase 2 til orientering. 2. Regionalt brukerutvalg deltar i prosjekt strategisk kompetanseplan fase 2 g deltakelse i styringsgruppen for prosjektet Høring ny forskrift fastlegeforskrift 2012 Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak Eventuelt, første kulepunkt: Høringsbrev om ny forskrift fastlegeforskrift 2012 forventes å komme i løpet av DES2011. Høringsbrevet vil bli satt opp til behandling i første mulige RBU-møte, fortrinnsvis 18JAN2012. RHF-ledelsen orienterer muntlig om prosessen rundt denne høringen. På grunn av tidsfristen vil selve høringen ev. måtte behandles i et eget AU-møte. Forslag til vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering Evaluering av ordningen med behandlingsreiser til utlandet rapport fra SINTEF(NOV2011) Rapporten kan lastes ned på Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering. JN/AO JN/SP JN JN

6 Side Høringer (regional smittevernplan og regionalt tuberkulosekontrollprogram ) Vedlagt oversendes høringsbrev til regional smittevernplan og regionalt tuberkulosekontrollprogram Gjennomgang. Forslag til vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering Samhandlingsreform Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak punkt 2 i vedtaket: Saken settes opp til RBU-møte, den 18JAN2012 for å diskutere videre på hvilken måte brukerne kan involveres i dette arbeidet for å utøve reell påvirkning. RHF-ledelsen orienterer i møtet om status i arbeidet m. m. Forslag til vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering Prosjekt Kontinuerlig forbedring pasientreiser Vedlagt oversendes notat med informasjon om arbeidet med dette prosjektet. I samarbeid med Helse Vest RHF er det lagt grunnleggende føringer for dette arbeidet gjennom et prosjektdirektiv som er under utarbeidelse for tiden. Ansatte vil bli representert gjennom KTV/KVO fra Helse Nord RHF, og også brukerrepresentasjon i dette prosjektet kommer fra Helse Nord RHF. Arbeidsutvalget for det Regional Brukerutvalget har oppnevnt Liv Therese Larsen til arbeidsgruppen. Forslag til vedtak: 1. Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering. 2. Oppnevning av Liv Therese Larsen til arbeidsgruppen i dette prosjektet tas til etterretning Budsjett 2012 Regionalt Brukerutvalg Med forbehold om styrets endelige vedtak i konsolidert budsjett 2012 i styremøte, den 13FEB2012 oversendes vedlagt forslag til budsjett 2012 for det Regionale Brukerutvalget. I tillegg oversendes regnskap for 2011 til orientering. Forslag til vedtak: Budsjettforslag fra RHF-ledelsen tas til orientering. JN OL HiR/TAW KIF

7 Side Brukeropplæring for RBU og BU i HF-ene Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak punkt 2 og 3 i vedtaket: RBU ber om at administrasjonen jobber videre med planlegging av brukeropplæringen i HF-ene. I neste RBU-møte legges frem forslag til konkret plan for brukeropplæringen i Helse Nord. Vedlagt oversendes notat i denne saken med forslag til plan for brukeropplæringen i Helse Nord. Forslag til vedtak: 1. Forslag til plan for brukeropplæringen i Helse Nord tas til orientering. 2. I samarbeid med RBU-lederen jobber RHF-ledelsen videre med planen i tråd med dagens diskusjon og innspill fra RBUmedlemmene Brukerkonferansen 2012 Det vises til ref. RBU-møte 21NOV2011, jf. sak : RBU ønsker å fokusere på følgende temaområder i brukerkonferansen 2012: o Brukeropplæring: Helse Nord s organisering og brukermedvirkning i organisasjonen o Samhandlingsreformen o Kvalitet o Faste punkter som tidligere: Adm. direktør, fagdirektør m. m. I neste RBU-møte legges frem forslag til program for brukerkonferansen RBU oppnevner arbeidsutvalget som arrangementskomité. Vedlagt oversendes programutkast for brukerkonferansen Det er også kommet forslag om å slå sammen brukeropplæringen og brukerkonferansen. Etter noen runder med aktuelle hoteller har vi konkludert med at brukerkonferansen og brukeropplæringen avholdes 09-11MAI2012, lunsj til lunsj på Thon Nordlys Hotel i Bodø. Forslag til vedtak: 1. I samarbeid med arrangementskomiteen jobbes videre med programutkastet i tråd med dagens diskusjon og innspill fra RBU-medlemmer. 2. Brukeropplæringen og brukerkonferansen avholdes 09-11MAI2012 i Bodø på Thon Nordlys Hotel. KIF KIF

8 Side Oppnevning av Regionalt Brukerutvalg og brukerutvalgene i HF-ene, tidspunkt Vedlagt oversendes oversikt over tidspunkt for oppnevning av RBU og BU i HF-ene. Forslag til vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering Styresaker fremover Vedlagt oversendes oppdatert oversikt over styresaker fremover. Gjennomgang og informasjon om enkeltsaker status/fremdrift. Forslag til vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering Møteplan 2012 Vedlagt oversendes forslag til møteplan for møter i det Regionale Brukerutvalget i Helse Nord RHF og arbeidsutvalget. Forslag til vedtak: Møteplanen for 2012 vedtas som fremlagt (ev. med de endringer som kommer frem under behandling av saken) Årsrapport 2011 Regionalt Brukerutvalg Det vises til Brukerutvalgets time i styremøte i Helse Nord RHF, den 14DES2011. RBU-leder foreslo utarbeidelse av en årsrapport for det regionale brukerutvalget. Årsrapporten vil bli offentliggjort på Helse Nords hjemmesider, og den legges frem som referatsak for styret i Helse Nord RHF. Vedlagt oversendes utkast til årsrapport som er utarbeidet i samarbeid med RBU-leder. Gjennomgang/diskusjon/innspill. Forslag til vedtak: 1. Årsrapport 2011 for det Regionale Brukerutvalget i Helse Nord ferdigstilles i tråd med dagens diskusjon og innspill fra RBU-medlemmene, og den signeres av RBU-lederen på vegne av RBU. 2. Årsrapporten legges frem som referatsak for styret i Helse Nord RHF i styremøte MAR/APR2012. KIF/AR KIF/KP KIF/KP Mildrid Pedersen

9 Side Ventetider for hørselshemmede Saken gjelder ventetid for tilpasning av høreapparater ved hørselssentralene som RBU-medlem Aud Fyhn tok opp i RBU-møte 21NOV2011. Hun viste til referat fra møte i Helse Finnmark HF s brukerutvalg, jf. sak 23/2011 om audiografsituasjonen i Finnmark. Brukerutvalget vedtok å be om å bli orientert om Helse Finnmarks tilbud til hørselshemmede. På UNN Tromsø er det lange ventetider ved tilpasning av høreapparater, noe som forventes å kunne avhjelpes med flere audiografer. Hørselshemmedes Landsforbunds medlemsblad, Din Hørsel, har satt søkelys på ventetid for tilpasning av høreapparater ved hørselssentralene, med gjengivelser av ventetid. Ventetidsbarometeret som det er gjengitt i medlemsbladet nr. 06/2011 viser nå ventetid på 26 uker for UNN Tromsø og UNN Narvik, 24 uker Helse Finnmark Hammerfest, 18 uker Helse Finnmark Kirkenes, 16 uker Nordlandssykehuset Bodø, mens Helse Karasjok bare har 12 uker. Helgelandssykehuset Rana og Sandnessjøen har bare 4 uker og utropes til vinnere. Hørselshemmedes Landsforbund, HLF, mener alt utover 12 uker er uakseptabelt. alle Forslag til vedtak: Informasjonen fra RBU-medlem Aud Fyhn tas til orientering Diverse orienteringer RBU-leder Orientering fra styremøter i Helse Nord RHF siden sist. Mildrid Pedersen RBU-medlemmer Vedlagt oversendes referat fra konferansen om forløpstider, logistikk og organisering på kreftområdet i spesialisthelsetjenesten, den november 2011 (av Randi Persson) alle RHF-ledelsen Regional plan for kreftomsorg i Helse Nord KIF/KP Forslag til vedtak: Informasjonen fra RBU-leder, RBU-medlemmer og RHF-ledelsen tas til orientering Møter i brukerutvalgene i helseforetakene referater Vedlagt oversendes referat fra møte i følgende brukerutvalg: o Sykehusapotek Nord HF, den 14DES2012 o Universitetssykehuset Nord-Norge HF, den 15NOV2012 Mildrid Pedersen

10 Side 9 Forslag til vedtak: Referat fra møter i brukerutvalgene for Sykehusapotek Nord HF, den 14DES2012 og Universitetssykehuset Nord-Norge HF, den 15NOV2012 tas til orientering Referatsaker Vedlagt oversendes følgende dokumenter til orientering: o Brev av 19DES2011 ad. evalueringskriterier i anbudskonkurranse LIS anbefalinger av TNF-hemmere o Sårbar oppvekst konferanse med fokus på hva som fremmer og hemmer barn og unges psykiske helse 26-27SEP2012 i Tromsø o Geriatri i Nord regional konferanse 19-20SEP2012 i Harstad Forslag til vedtak: Referatsaker tas til orientering. Mildrid Pedersen Eventuelt alle Vennlig hilsen Kristian I. Fanghol /s/ kommunikasjonsdirektør Kopi: Adm. direktør i helseforetakene i Helse Nord Leder for brukerutvalgene i helseforetakene i Helse Nord Brukerorganisasjonene i Nord-Norge Pasientombudene i Nord-Norge Vedlegg

11 Protokoll Vår ref. 2011/180-91/014 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Møte i Regionalt Brukerutvalg Møtedato: 21. november 2011 Møtested: Helse Nord RHF s lokaler, Bodø Neste møte: 17. januar 2012 arbeidsutvalg RBU, jf. sak januar 2012 Regionalt Brukerutvalg Tilstede Navn: Tittel: Organisasjon: Ragnar Moan nestleder RIO Nord Ragnvald Mortensen medlem FFO Arnfinn Hansen varamedlem møter for Iren-Marie Owe Soleng FFO Else Marie Nyby medlem FFO Arnfinn Sarilla medlem FFO Aud Overå Fyhn medlem Fylkeseldrerådene Marit Østlund Hansen medlem Fylkeseldrerådene Randi Persson varamedlem møter for Gerd Harr Jansen Kreftforeningen Karin Paulke administrasjonsleder Helse Nord RHF Anca Heyd kst. faggruppeleder Helse Nord RHF Irene Skiri faggruppeleder Helse Nord RHF Oddvar Larsen prosjektleder samhandlingsreform Helse Nord RHF Arnborg Ramsvik rådgiver Helse Nord RHF Forfall Navn: Tittel: Organisasjon Mildrid Pedersen leder FFO Iren-Marie Owe Soleng medlem FFO Randi Nesje medlem SAFO Varamedlem Torstein Møller var innkalt, men kunne ikke stille. Gerd Harr Jansen medlem Kreftforeningen Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 1

12 Helse Nord RHF Side 2 Sak nr. SAK Saksliste - godkjenning Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: Sakslisten ble godkjent med de endringer som kom frem under eventuelt Godkjenning av protokoll fra møte i RBU, den 05OKT Godkjenning av protokoll fra møte i arbeidsutvalget for RBU, den 19 og 21OKT2011 Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: Protokoll fra møte i Regionalt Brukerutvalg, den 05OKT2011 godkjennes. Sak 3 Midlertidig oppdragsdokument 2012, punkt 7: Regionalt Brukerutvalg vil understreke at tiltak som iverksettes for å redusere ventetidene og oppnå målsettingen om ingen fristbrudd, synliggjøres i oppdragsdokumentet. Sak 3 Midlertidig oppdragsdokument 2012, punkt 12: Regionalt brukerutvalg ber om at muligheten for å redusere bruken av politi i forbindelse med pasienttransporter vurderes. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: Protokoll fra møte i arbeidsutvalget for RBU, den 19 og 21OKT2011 godkjennes med de presiseringene som er nevnt ovenfor Styremøte i Helse Nord RHF, den 26OKT2011 RBU ble orientert fra siste styremøte. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: Informasjonen tas til orientering Styresaker fremover Det ble vist til oppdatert oversikt over styresaker fremover som var omdelt i forbindelse med behandling av saken. RBU ble orientert om status og fremdrift i enkelte saker. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering Elektiv ortopedi i Helse Nord revidert funksjonsfordeling Det ble vist til RBU-sak i forbindelse med styresak som behandles i styremøte i Helse Nord RHF, den 23NOV2011. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 2

13 Helse Nord RHF Side 3 Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg vil understreke at funksjonsfordelingen må sikre den nødvendige kvalitet på behandlingen slik at pasientene gis likeverdig tilgang til spesialiserte ortopediske tjenester. 2. RBU gir sin tilsutning til revidert funksjonsfordeling for ortopedisk kirurgi i Helse Nord som fremlagt. 3. RBU vil understreke behovet for en samlet god bruk av ressursene i Helse Nord slik at ventetidene kan reduseres. 4. RBU vil støtte at det lages regionale retningslinjer for håndtering av akutte situasjoner ved sykehus uten ortopedisk døgnberedskap for å sikre likeverdighet i tilgjengelighet til tjenester. RBU ber om at en representant fra RBU er med, når det lages regionale retningslinjer Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak Det ble vist til RBU-sak i forbindelse med styresak som behandles i styremøte i Helse Nord RHF, den 23NOV2011. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. RBU vil viser til saksframlegget og vil understreke at henvisning og utredning må skje så raskt som mulig for pasienter med begrunnet mistanke om kreft. RBU vil særlig understreke nødvendigheten av behandlingen igangsettes innenfor det nasjonale målet på 20 virkedager. 2. RBU vil be Helse Nord prioritere arbeidet med å utarbeide standardiserte pasientforløp for kreftbehandling både internt i det enkelte helseforetak og mellom helseforetakene for å sikre god kvalitet og rask diagnostikk og behandling. 3. RBU er tilfreds med at det skal utarbeides en regional plan for kreftbehandling og vil understreke at brukerne må trekkes med i arbeidet. 4. RBU tar informasjonen om ventetidssituasjonen til orientering. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 3

14 Helse Nord RHF Side Anskaffelse av rehabiliteringstjenester oppfølging av styresak Det ble vist til RBU-sak i forbindelse med styresak /5 som behandles i styremøte i Helse Nord RHF, den 23NOV2011. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg viser til saksframstillingen og tar den til orientering. 2. RHF-ledelsen tar innspillene fra RBU s behandling med seg i det videre arbeidet. 3. RBU vil understreke behovet for at brukerne trekkes aktivt inn og får gi innspill i arbeidet med å utarbeide kravspesifikasjoner ved slike anskaffelser Samhandlingsreform RHF-ledelsen orienterte om samhandlingsreformen, status i arbeidet og den videre fremdrift. Presentasjonen fra prosjektleder Oddvar Larsen oversendes vedlagt denne protokollen. RBU diskuterte, hvordan brukere på forskjellige nivå kan involveres i dette arbeidet. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering. 2. Saken settes opp til RBU-møte, den 18JAN2012 for å diskutere videre på hvilken måte brukerne kan involveres i dette arbeidet for å utøve reell påvirkning Brukeropplæring Det ble vist til endelig vedtak i styresak Budsjett 2012 Helse Nord RHF, punkt 3: Budsjett til det Regionale brukerutvalg økes med kr ,- for å bedre opplæringen av brukerutvalgene og styrke brukermedvirkningen generelt. RHF-ledelsen ønsket å diskutere, hvordan denne brukeropplæringen kan gjennomføres og struktureres. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering. 2. RBU ber om at administrasjonen jobber videre med planlegging av brukeropplæringen i HF-ene. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 4

15 Helse Nord RHF Side 5 3. I neste RBU-møte legges frem forslag til konkret plan for brukeropplæringen i Helse Nord Brukerkonferanse 2012 Neste års brukerkonferanse er planlagt avholdt i Bodø, den 02-03MAI2012. RHF-ledelsen ønsket å diskutere aktuelle temaområder for denne konferansen, f. eks. samhandlingsreform, kvalitet m. m. I tillegg må det oppnevnes en arrangementskomité som i samarbeid med RHF-administrasjonen planlegger arrangementet. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. RBU ønsker å fokusere på følgende temaområder i brukerkonferansen 2012: a. Brukeropplæring: Helse Nord s organisering og brukermedvirkning i organisasjonen b. Samhandlingsreformen c. Kvalitet d. Faste punkter som tidligere: Adm. direktør, fagdirektør m. m. 2. I neste RBU-møte legges frem forslag til program for brukerkonferansen RBU oppnevner arbeidsutvalget som arrangementskomité Forslag om ett nasjonalt nødnummer i Norge (112), uttalelse til sentrale myndigheter Det ble vist til brev av 03NOV2011 fra brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord- Norge HF som var vedlagt sakspapirene til dette møtet. Brukerutvalget ved UNN oppfordrer de øvrige brukerutvalgene i Helse Nord, inkl. RBU om å engasjere seg i saken Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. RBU tar brev av 03NOV2011 fra brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF til orientering. 2. Saken utsettes til neste RBU-møte, den 18JAN2012 for nærmere informasjon i denne saken. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 5

16 Helse Nord RHF Side Møte med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), den 23NOV2011 ad. oppdragsdokument 2012 Det ble vist til brev av 26OKT2011 fra HOD med invitasjon til møte om oppdragsdokument 2012, den 23NOV2011 som var vedlagt sakspapirene til dette møtet. RBU-leder Mildrid Pedersen kan ikke delta på dette møtet på grunn av sykdom. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. Brevet av 26OKT2011 fra Helse- og omsorgsdepartementet tas til orientering. 2. RBU-leder Mildrid Pedersen deltar på møtet med HOD Møter i brukerutvalgene i helseforetakene referater Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: Referat fra møter i brukerutvalgene for Universitetssykehuset Nord-Norge HF, den 11OKT2011, Helse Finnmark HF, den 11OKT2011 og Sykehusapotek Nord HF, den 26OKT2011 tas til orientering Diverse Oppsummering: 1. Neste møte i arbeidsutvalget er avtalt til 17JAN2012 for behandling av fordeling av midler til brukerorganisasjonene. 2. Neste møte i det Regionale Brukerutvalget er avtalt til 18JAN2012 i henhold til møteplanen Eventuelt Oppsummering: Høring ny forskrift fastlegeforskrift 2012 o Høringsbrev om ny forskrift fastlegeforskrift 2012 forventes å komme i løpet av DES2011. o Høringsbrevet vil bli satt opp til behandling i første mulige RBU-møte, fortrinnsvis 18JAN2012. PeTø-tilbudet i regionen o Det ble stilt spørsmål rundt PeTø-tilbudet i regionen. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 6

17 Helse Nord RHF Side 7 Fagråd for gynekologi og fødselshjelp o RBU s medlem i fagrådet for gynekologi og fødselshjelp orienterte kort om fagrådets sammensetning og dets arbeid. o Informasjonen tas til orientering. Bodø, den 21. november 2011 godkjent av Ragnar Moan, i etterkant av RBU-møte, den 21NOV2011 kl Ragnar Moan, nestleder RBU Vedlegg: Presentasjon om samhandlingsreform v/oddvar Larsen, jf. sak Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 7

18 Protokoll Vår ref. 2012/3-2/014 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Møte i arbeidsutvalget til det Regionale Brukerutvalg Møtedato: 17. januar 2012 Møtested: Helse Nord RHF s lokaler, Bodø Neste møte: Neste møte i det Regionale Brukerutvalget er avtalt til 08FEB2012 i henhold til møteplanen. Neste møte i arbeidsutvalget er avtalt til 23FEB2012. Tilstede Navn: Tittel: Organisasjon: Mildrid Pedersen leder FFO Ragnar Moan nestleder RIO Nord Aud Overå Fyhn medlem Fylkeseldrerådene Karin Paulke administrasjonsleder Helse Nord RHF Kristian I. Fanghol kommunikasjonsdirektør Helse Nord RHF Arnborg Ramsvik rådgiver Helse Nord RHF Unn Hamran sekretær deltok under behandling av sak Helse Nord RHF Forfall Ingen hadde meldt forfall til dette møtet. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 8

19 Helse Nord RHF Side 2 Sak nr. SAK Saksliste - godkjenning Forberedelser av saker til møte i regionalt Brukerutvalg, den 08FEB2012 Arbeidsutvalget til det Regionale Brukerutvalget fattet følgende vedtak: Sakslisten ble godkjent. Følgende saker er satt på sakslisten til RBU-møte 08FEB2012: Oppdragsdokument 2012 Det avholdes foretaksmøte i Helse Nord RHF, den 30JAN2012. Her får RHF-ledelsen overlevert oppdragsdokument fra vår eier Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg gir protokollen fra foretaksmøte organisatoriske og økonomiske føringer utover det som står i OD. Oppdragsdokumentet vil bli behandlet i RBUmøte, den 08FEB2012 med gjennomgang av de endringene som er kommet ETTER at midlertidig oppdragsdokument ble vedtatt i styremøte, den 26OKT2011. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o RBU ber om en presentasjon som viser de endringer som er foretatt etter at MOD 2012 ble vedtatt i styremøte i OKT2011. ansv.: o JN/KT I tillegg ønsker RBU at deres innspill til OD 2012 blir synliggjort. ansv.: JN/KT Samhandlingsreform Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak punkt 2 i vedtaket: Saken settes opp til RBU-møte, den 18JAN2012 for å diskutere videre på hvilken måte brukerne kan involveres i dette arbeidet for å utøve reell påvirkning. RHF-ledelsen foreslår at prosjektleder Oddvar Larsen møter i RBU-møte, den 08FEB2012 for å orientere om status i arbeidet m. m. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o o Ingen spesielle anmerkninger til denne saken. RBU orienteres om arbeidet med samhandlingsreformen. ansv.: JN/OL Årsrapport RBU Det vises til Brukerutvalgets time i styremøte, den 14DES2011. RBU-leder foreslo utarbeidelse av en årsrapport for det regionale brukerutvalget. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 9

20 Helse Nord RHF Side 3 Årsrapporten vil bli offentliggjort på Helse Nords hjemmesider, og den legges frem som referatsak for styret i Helse Nord RHF. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o Det utarbeides et utkast til årsrapport i samarbeid med RBU-leder. ansv.: AR o Årsrapporten ferdigstilles etter RBU-møte o etter innspill derfra. ansv.: AR Den legges frem for styret i Helse Nord RHF som referatsak i styremøte MAR/APR2012. ansv.: KP Brukeropplæring Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak punkt 2 og 3 i vedtaket: o o RBU ber om at administrasjonen jobber videre med planlegging av brukeropplæringen i HF-ene. I neste RBU-møte legges frem forslag til konkret plan for brukeropplæringen i Helse Nord. Innspill til planen? Diskusjon. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o Ingen spesielle anmerkninger til denne saken. o Det utarbeides sak til RBU-møte 08FEB2012. ansv.: KIF/AR Brukerkonferanse 2012 Det vises til ref. RBU-møte 21NOV2011, jf. sak : 1. RBU ønsker å fokusere på følgende temaområder i brukerkonferansen 2012: o o o o Brukeropplæring: Helse Nord s organisering og brukermedvirkning i organisasjonen Samhandlingsreformen Kvalitet Faste punkter som tidligere: Adm. direktør, fagdirektør m. m. 2. I neste RBU-møte legges frem forslag til program for brukerkonferansen RBU oppnevner arbeidsutvalget som arrangementskomité. Innspill til programmet? Diskusjon. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o Det utarbeides et programutkast i tråd med dagens gjennomgang i AU-møte. ansv.: KIF/AR Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 10

21 Helse Nord RHF Side 4 o Det er ønskelig at temaområdene brukeropplæring og kvalitet tas med i programutkastet som nevnt ovenfor. Forslag om ett nasjonalt nødnummer i Norge (112), uttalelse til sentrale myndigheter Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak : 1. RBU tar brev av 03NOV2011 fra brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF til orientering. 2. Saken utsettes til neste RBU-møte, den 18JAN2012 for nærmere informasjon i denne saken. RHF-ledelsen forbereder informasjon om denne saken til RBU-møte 08FEB2012. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o Ingen spesielle anmerkninger til denne saken. o Det utarbeides sak til RBU-møte 08FEB2012. ansv.: JN/RS Høring ny forskrift fastlegeforskrift 2012 Det vises til RBU-møte 21NOV2011, jf. sak Eventuelt, første kulepunkt: o Høringsbrev om ny forskrift fastlegeforskrift 2012 forventes å komme i o løpet av DES2011. Høringsbrevet vil bli satt opp til behandling i første mulige RBU-møte, fortrinnsvis 18JAN2012. RHF-ledelsen forbereder informasjon om denne saken til RBU-møte 08FEB2012. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o o RBU orienteres om denne saken i neste møte. ansv.: JN/LHL Selve høringen vil ev. måtte behandles i et eget AU-møte. Regional plan for kreftomsorg i Helse Nord, mandat RHF-ledelsen orienterer om arbeidet så langt. Gjennomgang av mandatet. Oppnevning av brukerrepresentant. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o o Det forberedes en sak til RBU-møte med nødvendig informasjon om arbeidet, mandatet og arbeidsgruppens sammensetning. ansv.: JN RBU oppnevner brukerrepresentant til dette arbeidet. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 11

22 Helse Nord RHF Side 5 Viken Senter, henvisningsrutiner høring Høringsbrevet vedrørende forslag til endring av henvisningsrutinene til Viken senter for psykiatri og sjelesorg var oversendt RBU for høringsuttalelse. Henvisningsrutinene skal ikke behandles av styret i Helse Nord RHF, men fastsettes av fagdirektør Jan Norum. Det har ikke vært vår intensjon at den skulle forelegges RBU for vedtak i saken, men det er svært ønskelig med en uttalelse fra RBU i denne saken. Vedlagt oversendes høringsbrev og høringsutkast i denne saken AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o Ingen spesielle anmerkninger til denne o saken. Det utarbeides sak til RBU-møte 08FEB2012. ansv.: JN Evaluering av ordningen med behandlingsreiser til utlandet rapport fra SINTEF(NOV2011) Vedlagt oversendes rapport fra SINTEF. Settes opp til RBU-møte 08FEB2012 for gjennomgang og diskusjon. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o o Ingen spesielle anmerkninger til denne saken. Det utarbeides sak til RBU-møte 08FEB2012. ansv.: JN Hørselshemmede innspill fra RBU-medlem Aud Fyhn Saken gjelder ventetid for tilpasning av høreapparater ved hørselssentralene som RBUmedlem Aud Fyhn tok opp i RBU-møte 21NOV2011. Hun viser til referat fra møte i Helse Finnmark HF s brukerutvalg, jf. sak 23/2011 om audiografsituasjonen i Finnmark. Brukerutvalget vedtok å be om å bli orientert om Helse Finnmarks tilbud til hørselshemmede. På UNN Tromsø er det lange ventetider ved tilpasning av høreapparater, noe som forventes å kunne avhjelpes med flere audiografer. Hørselshemmedes Landsforbunds medlemsblad, Din Hørsel, har satt søkelys på ventetid for tilpasning av høreapparater ved hørselssentralene, med gjengivelser av ventetid. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 12

23 Helse Nord RHF Side 6 Ventetidsbarometeret som det er gjengitt i medlemsbladet nr. 06/2011 viser nå ventetid på 26 uker for UNN Tromsø og UNN Narvik, 24 uker Helse Finnmark Hammerfest, 18 uker Helse Finnmark Kirkenes, 16 uker Nordlandssykehuset Bodø, mens Helse Karasjok bare har 12 uker. Helgelandssykehuset Rana og Sandnessjøen har bare 4 uker og utropes til vinnere. Hørselshemmedes Landsforbund, HLF, mener alt utover 12 uker er uakseptabelt. RHF-ledelsen foreslår at informasjonen fra RBU-medlem Aud Fyhn videreformidles til RBU i møtet 08FEB2012 til orientering. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o Ingen spesielle anmerkninger til denne o saken. Informasjonen legges frem for RBU-møte 08FEB2012. ansv.: KP Prosjekt Kontinuerlig forbedring pasientreiser RHF-ledelsen ønsker å orientere RBU om arbeidet med dette prosjektet. I samarbeid med Helse Vest RHF er det lagt grunnleggende føringer for dette arbeidet gjennom et prosjektdirektiv som er under utarbeidelse for tiden. Ansatte vil bli representert gjennom KTV/KVO fra Helse Nord RHF, og også brukerrepresentasjon i dette prosjektet ønskes fra Helse Nord RHF. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o o RBU orienteres om dette arbeidet i møte 08FEB2012. ansv.: HiR/TAW AU har oppnevnt Liv Therese Larsen til arbeidsgruppen. ansv.: KP/TAW Høringer (regional smittevernplan og regional tuberkulosekontrollprogram) RHF-ledelsen forbereder informasjon om denne saken til RBU-møte 08FEB2012. Høringsfrist er satt til 01MAR2012. AU i RBU har følgende innspill i denne saken: o o Ingen spesielle anmerkninger til denne saken. Det utarbeides sak til RBU-møte 08FEB2012. ansv.: JN Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 13

24 Helse Nord RHF Side 7 Arbeidsutvalget til det Regionale Brukerutvalget fattet følgende vedtak: Sakene til neste møte i Regionalt Brukerutvalg, den 08FEB2012 forberedes i tråd med diskusjonen i dagens møte i arbeidsutvalget. Følgende saker settes opp i tillegg: o Muntlig orientering fra RBU-leder. o Muntlig orientering fra RHF-ledelsen. o RBU-medlemmer orienteringer fra forskjellige fora som de har deltatt i. o Brev av 19DES2011 ad. evalueringskriterier i anbudskonkurranse LIS anbefalinger av TNFhemmere: Brevet sendes RBU til orientering. o RBU-budsjettet 2012 utarbeides med forbehold om styrets endelige vedtak i konsolidert budsjett I denne sammenhengen vil det også legges frem regnskap for 2011 som utgangspunkt. ansv.: KIF/AR o Sak om Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner for 2012 tildeling av midler settes opp på sakslisten med informasjon om tildelingen med forbehold om styrets endelige vedtak i konsolidert budsjett AU ble enige om at sakslisten til RBU-møtene utarbeides av RHF-ledelsen i samarbeid med RBUlederen Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner for 2012 tildeling av midler Det vises til oversendt notat i denne saken Oversikt over innkomne søknader var sendt som eget vedlegg. Adm. direktør foreslo følgende beløp til fordeling til brukerorganisasjonene/tiltak det søkes om: o 3,450 mill kroner fordeles blant brukerorganisasjonene som har søkt om tilskudd. o Stiftelsene holdes utenfor denne fordelingen. Søknadene ble gjennomgått og fordelingen diskutert. Arbeidsutvalget til det Regionale Brukerutvalget fattet følgende vedtak: Tilskudd til brukerorganisasjonene foreslås fordelt i tråd med gjennomgangen i arbeidsutvalget i dag DIVERSE Neste møte i det Regionale Brukerutvalget er avtalt til 08FEB2012 i henhold til møteplanen. Neste møte i arbeidsutvalget er avtalt til 23FEB2012. Møtet avholdes ev. pr. telefon. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 14

25 Helse Nord RHF Side Eventuelt Oppsummering: Det ble ikke fremmet noen saker under Eventuelt. Bodø, den 17. januar 2012 godkjent av Mildrid Pedersen, i etterkant av RBU-AU-møte, den 18JAN2012 kl Mildrid Pedersen, leder RBU Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 15

26 Møtedato: 8. februar 2012 Arkivnr.: 2010/713-10/021 Saksbeh/tlf: Knut Tjeldnes/Kristian Fanghol, Dato: Sak nr Oppdragsdokument 2012 til HF-ene notat OD for 2012 konkretiserer bestillingen fra Helse Nord RHF til helseforetakene for ivaretakelse av sørge-for -ansvaret for befolkningen i regionen. Dokumentet inneholder også Helse Nord RHF s eierkrav overfor helseforetakene. OD 2012 uttrykker Helse Nord RHFs prioriteringer innen rammen av nasjonale krav fra Helseog omsorgsdepartementet og Helse Nord RHFs styre. OD til helseforetakene inneholder ikke krav til Helse Nord RHF inkludert Helse Nord IKT og SKDE. Disse er presisert i HOD s oppdragsdokument. Krav som er stilt i tidligere oppdragsdokumenter er som en hovedregel ikke gjentatt. Disse er samlet i en tilleggsliste. Krav som ikke er oppfylt står fortsatt ved lag og skal gjennomføres. Prioriteringer i 2012 Internkontroll og gode systemer for risikostyring og pasientsikkerhet er viktig for å forebygge, forhindre og avdekke uønskede hendelser. Helseforetakene skal ha oppdaterte faglige retningslinjer og prosedyrer tilgjengelige i DocMap og det stilles krav om å melde alvorlige hendelser og lære av alle avvik for å unngå liknende hendelser. Arbeid med å redusere ventetider og unngå fristbrudd skal fortsatt ha høy prioritet er første gjennomføringsår for samhandlingsreformen. Dette vil ha høy prioritet. Prosjekt Verdibasert hverdag skal bidra til å bygge en felles organisasjonskultur gjennom økt oppmerksomhet om verdier og etikk. Prosjektet avsluttes i 2011 og skal implementeres i drift. Det er lagt til rette for en aktivitetsøkning innen psykisk helsevern, rus, radiologi og kreftkirurgi. Særlige problemstillinger for Regionalt brukerutvalg Spørsmål om brukermedvirkning i ulike forbedringstiltak i helseforetakene er av stor betydning for å utvikle et tilbud mest mulig på brukernes premisser. Av særlig viktighet er at en i helseforetakene er opptatt av at organiseringen av måten tilbudene ytes på skal være i tråd med det som gir best mulig resultater. Dette er viktig for alle grupper og av aller største betydning for grupper som bruker helsetjenesten mye. Regionalt Brukerutvalgs innspill til Midlertidig oppdragsdokument (MOD) er innarbeidet i dokumentet. Vurdering Adm. direktør vurderer at OD 2012 ivaretar krav og oppgaver som framkommer av Oppdragsdokument og eierkrav fra Helse- og omsorgsdepartementet samt våre strategiske planer og styrevedtak. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 16

27 Konklusjon Adm. direktør vurderer oppdragsdokument 2012 til å ivareta våre viktigste prioriteringer og krav til aktivitet overfor helseforetakene, ut fra de kjente forutsetninger inntil Helse Nord RHF mottar oppdragdokumentet fra HOD. Forslag til vedtak: 1. Et nært samarbeid mellom brukere/pårørende og helseforetakene, der brukererfaring formidles, er avgjørende for å videreutvikle måten tjenestene ytes på slik at de er mer tilpasset brukernes behov og forventinger. 2. Det er fortsatt nødvendig å styrke tilbudet innen rehabilitering, til psykisk syke og innen rusomsorgen for å sikre et likeverdig behandlingstilbud til befolkningen. 3. RBU understreker behovet for en god brukermedvirkning på alle plan for å sikre kvalitetsmessig gode helsetjenester og effektiv ressursbruk i foretaksgruppen. 4. RBU vil understreke at alle pasienter må få informasjon om ordningen med Fritt sykehusvalg. 5. Regionalt brukerutvalg vil understreke betydningen av god og aktiv kommunikasjon mellom behandler og pasient når det evt. oppstår uheldige hendelser. 6. Serviceinnstillingen kan videreutvikles på mange nivå i spesialisthelsetjenesten. Dette kan bidra til å gi mange brukere en ennå bedre erfaring i møtet med sykehusene. Bodø, den 1. februar 2012 Lars Vorland adm. direktør Vedlegg: Utkast til oppdragsdokument 2012 for helseforetakene Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 17

28 OD 2012 XXXXXX HF Til Regionalt Brukerutvalg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 18

29 1. OPPDRAGSDOKUMENTETS FUNDAMENT OG OPPBYGGING VERDIER OG MÅL KVALITET, PASIENTSIKKERHET OG PASIENTRETTIGHETER KVALITETSFORBEDRING OG PASIENTSIKKERHET PRIORITERING, TILGJENGELIGHET OG BRUKERMEDVIRKNING PASIENTBEHANDLING AKTIVITET OMRÅDER SOM SKAL VEKTLEGGES SPESIELT Helhetlige pasientforløp og samhandling Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige Somatisk virksomhet og tilbud til pasienter med kroniske og langvarige sykdommer Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Smittevern og beredskap Prehospitale tjenester Barents helsesamarbeid/nordområdesatsingen Pasientreiser UTDANNING AV HELSEPERSONELL FORSKNING OG INNOVASJON OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE FELLES ØKONOMISKE OG ORGANISATORISKE KRAV OG RAMMEBETINGELSER RESULTATKRAV RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL INVESTERINGSRAMMER, BYGG OG EIENDOMSFORVALTNING INNKJØP GAVER, STIFTELSER, LEGATER OG FOND KLIMA- OG MILJØTILTAK ORGANISASJONS- OG LEDERUTVIKLING OG ARBEIDSGIVERSTRATEGI Personal og kompetanse Helse, miljø og sikkerhet (HMS) INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) KOMMUNIKASJON OPPFØLGING OG RAPPORTERING RAPPORTERINGSRUTINER VEDLEGG VEDLEGG 2 STYRINGSPARAMETRE VEDLEGG 3 RAPPORTERING PÅ SÆRSKILTE OMRÅDER VEDLEGG VEDLEGG Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 19

30 1. Oppdragsdokumentets fundament og oppbygging Oppdragsdokumentet er Helse Nord RHFs årlige bestilling til helseforetakene. Dokumentet gir retning for å utvikle tjenestetilbudet innen rammen av nasjonal politikk. Til grunn for prioriteringene i oppdragsdokumentet ligger oppdragdokument 2012 fra HOD 1, tidligere års oppdragsdokument, foretaksprotokoller og regionale styresaker om budsjett og investeringer 2. Helseforetaket skal følge opp alle krav i dokumentet, inkludert vedlegg. Tidligere stilte krav gjelder fortsatt, selv om de ikke gjentas i årets oppdrag. Den vedlagte tilleggslisten (vedlegg 5) er et hjelpemiddel for at Helse Nord RHF og helseforetakene skal ha oversikt over aktuelle krav fra tidligere år. Det skal ikke rapporteres til Helse Nord RHF på kravene i tilleggslisten. Tekst som er lik for alle helseforetakene vises i normal skrift, mens tekst som gjelder spesifikt for enkelte helseforetak vises i kursiv skrift. Kravene er satt opp i to typer kulepunkt, som betyr: Kravet skal rapporteres til Helse Nord RHF. o Kravet skal følges opp, for eksempel ved styrebehandling, men oppfølgingen skal ikke rapporteres til Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har utarbeidet en ny rapportmal for oppdragsdokumentet til helseforetakene, med sikte på å forenkle og forbedre arbeidet med oppfølging og rapportering. For 2012 gjelder følgende nasjonale strategier og handlingsplaner for spesialisthelsetjenesten: - Aksept og mestring nasjonal hivstrategi ( ) - Demensplan 2015 Den gode dagen ( ) - Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom ( ) - Handlingsplan for habilitering av barn og unge - Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi ( ) - Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) - Nasjonal strategi for bioteknologi ( ) - Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ) - Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade ( ) - Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer ( ) - Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten...og bedre skal det bli! ( ) - Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern ( ) - Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre ( ) - Nasjonal strategi for tobakksforebyggende arbeid ( ) 1 Helse- og omsorgsdepartementet 2 Styresak Plan , inkl. rullering av investeringsplanen i møte 21. og , og styresak nummer? budsjett 2012 den Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 20

31 - Nevroplan 2015 ( ) - Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) - Strategi for kvinners helse ( ) Det forutsettes at helseforetakene er kjent med innholdet i strategiene og handlingsplanene samt aktuelle regionale planer, og at de legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet på de ulike områdene. 2. Verdier og mål Helse Nord RHF skal sørge for en spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge og på Svalbard som bygger på verdiene kvalitet, trygghet og respekt. Tjenesten skal ha god tilgjengelighet, og det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeides for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Konsekvenser for likestilling skal kontinuerlig vurderes i forhold til kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet, religion med videre. Verdigrunnlaget skal være synlig i styrende dokumenter og brukes aktivt som styringsredskap. Helseforetakene skal drive sin virksomhet i henhold til gjeldende lovbestemmelser og myndighetskrav og bidra til at Helse Nord når sine mål innen pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Pasientsikkerhet og kvalitet skal prege all virksomhet i foretaksgruppen. God samhandling i hele behandlingskjeden skal prioriteres høyt for å oppnå bedre kvalitet og optimal ressursutnyttelse. Dette er det viktigste tiltaket for å gi pasienter med behov for koordinerte tjenester et helhetlig og godt tilbud. Prioritering av nye tiltak må i hovedsak ivaretas ved forbedringsarbeid. Omstillingsprosesser skal skje i samarbeid med den enkelte ansatte, brukerne, tillitsvalgte, vernetjenesten og kommunene og andre samarbeidspartnere som blir berørt. Helseforetakene er store og komplekse organisasjoner, der ansatte er den viktigste ressursen. Dette krever god samhandling og informasjonsflyt mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte. For å sikre gjennomføringskraft i hele organisasjonen for de oppdrag og mål som skisseres, må overordnet risikostyring, internkontroll og forbedringsarbeid følges opp i alle ledd i helseforetaket. Samhandling mellom fag, organisasjon og økonomi skal ivaretas. Arbeidet med innovasjon skal tydeliggjøres. Gjennom innovasjon skal Helse Nord utvikle og innføre nye, kvalitativt bedre og mer kostnadseffektive produkter og tjenester, organisatoriske løsninger og pasientforløp. Helse Nord skal sikre ivaretakelse av den samiske befolknings behov for spesialisthelsetjeneste. Tilbudet skal være preget av samisk språk- og kulturforståelse, spesielt innenfor forvaltningsområdet for samisk språklov. 4 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 21

32 Særlige mål for 2012 Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å sikre riktige faglige prioriteringer. Aktivitetsnivået må tilpasses de økonomiske rammebetingelser for budsjettåret. Helse Nord skal gå med et overskudd i 2012 på 350 millioner kroner for å gjennomføre investeringsplanen er første året i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, jf. nytt lovverk og Nasjonal helse- og omsorgsplan I 2012 skal helseforetakene inngå avtaler med kommunene på overordnet nivå og på de ulike tjenesteområdene. Helse Nords kvalitetsstrategi 3 og de foretaksspesifikke tiltaksplanene skal følges opp i Kravene i Nasjonal pasientsikkerhetskampanje 4 skal følges opp. Universitetssykehuset Nord-Norge HF skal ivareta regionfunksjonene i Helse Nord, og utvikles som et universitetssykehus på et godt internasjonalt nivå. Utviklingen skal skje i nært samarbeid med de øvrige helseforetakene. Et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste skal også videreutvikles i eget opptaksområde i samarbeid med kommunene. UNN HF skal ha et særskilt ansvar for forskning, fagutvikling og utdanning, for å styrke internasjonalt helsesamarbeid generelt og med spesielt fokus på nordområdet. Nordlandssykehuset HF skal videreføre det brede spesialisttilbudet i Bodø i nært samarbeid med de øvrige helseforetakene. NLSH HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste i hele sitt opptaksområde i samarbeid med kommunene, samt videreutvikle sin forskning, fagutvikling og utdanning. Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland i samarbeid med kommunene og styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Helse Finnmark HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste i Finnmark i samarbeid med kommunene, og styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Sykestuene inngår som viktige ledd i behandlingskjeden, og arbeidet med faglig videreutvikling av innholdet i denne funksjonen skal videreføres. Helseforetaket skal bidra spesielt til helsesamarbeidet i nordområdene og til spesialisthelsetjenester for den samiske befolkning. Sykehusapotek Nord HF skal foreslå og tilrettelegge for løsninger som bidrar til effektiv og sikker legemiddelforsyning og legemiddelbruk i alle regionens helseforetak. Sykehusapotek Nord HF skal drive farmasøytfaglig forskning, tjenesteutvikling, pasientveiledning og kompetanseheving i hele helseregionen. 3 Styresak Kvalitetsstrategi Helse Nord , vedtatt i styremøte Helse Nord RHF Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 22

33 3. Kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter Tjenestene som tilbys skal være av god kvalitet, trygge og sikre. Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig og viktig del av den ordinære virksomhet og et prioritert ansvar for styret og ledere på alle nivå. Helse Nords kvalitetsstrategi utarbeidet i 2011 er rammesettende og retningsgivende for foretakenes arbeid på dette feltet. Etikk og etisk refleksjon er viktige momenter i kvalitetsarbeidet, og skal være en integrert del av foretakskulturen. I dette er KEK 5 og Helse Nords etiske retningslinjer sentrale verktøy. KEK skal forespørres der etiske vurderinger er sentrale. 3.1 Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet XX HF skal: Følge opp Helse Nords kvalitetsstrategi og gjennomføre de foretaksspesifikke tiltaksplanene. Delta i nasjonal pasientsikkerhetskampanje og rapportere gjennomførte tiltak innen fastsatte frister. Som ledd i dette skal pasientsikkerhetskulturmåling gjennomføres, denne har svarfrist Bidra til at nytt nasjonalt system for innføring og vurdering av nye, kostnadskrevende metoder (mini-hta) tas i bruk, i samarbeid med Helse Nord RHF. Gjennomføre journalundersøkelse etter GTT-metoden 6 i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer og benytte GTT-resultater i forbedringsarbeid. Utvide NOIS 7 registrering knyttet til hofte-, galle-, aortokoronar bypass- og tykktarmskirurgi samt keisersnitt til en kontinuerlig registrering fra Ha oppdaterte, anerkjente faglige retningslinjer og prosedyrer tilgjengelig og i bruk i DocMap. Melding om og saksbehandling av avvik, forbedringsforslag, personal- og pasientskader samt uheldige hendelser skal foregå i DocMap. Sikre at felles nasjonalt mandat fra HOD for kliniske etikkomiteer legges til grunn for komiteenes virksomhet, jf. brev av fra HOD. Sikre at kravet om innsending av 3-3 melding (alvorlige hendelser) til Kunnskapssenteret 8 fra ivaretas. o Innhente og anvende egne og eksterne pasientsikkerhetsdata for læring og forbedring i eget helseforetak. o Fremskaffe nødvendig informasjon til perinatalkomiteene i Helse Nord. Sykehusapotek Nord HF: Bidra til økt pasientsikkerhet på legemiddelområdet gjennom innføring av enhetlige systemer for forskrivning, spesielt med fokus på kjemoterapi. Sykehusapotek Nord HF: Effektivisere og kvalitetssikre legemiddelforløpet til pasienter i sykehus og i overgangene mellom sykehus og kommunene, i samarbeid med helseforetakene. Sykehusapotek Nord HF: Gjennom samhandling med de andre helseforetakene utvikle retningslinjer for legemiddelhåndtering i sykehus. 5 Klinisk etikk-komite 6 Global Trigger Tool 7 Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehus 8 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 6 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 23

34 XX HF skal styrebehandle: o Statusrapporter fra Pasientsikkerhetskampanjen 3.2 Prioritering, tilgjengelighet og brukermedvirkning Tjenestene skal være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. Brukermedvirkning er av stor betydning for utvikling av tjenestetilbudet og helseforetakene bes involvere brukerne aktivt blant annet i arbeid med pasientforløpsprosjekter. XX HF skal: Redusere gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder til under 60 dager. Sørge for at foretaket ikke har fristbrudd. Sørge for at pasienter som er vurdert å ha rett til prioritert helsehjelp skal ha direkte innkalling til time for undersøkelse/behandling i første svar på henvisningen. Utvikle en strategi og handlingsplan for brukermedvirkning i helseforetakene i løpet av Samiske brukeres behov bes vurdert særskilt. Ved utvikling av tjenestetilbudet, omstilling og endring som får betydning for hvilke tjenester som ytes hvor, skal berørte interessenter på vegne av brukere, medarbeidere og befolkningen involveres i forkant av gjennomføring av slike prosesser. Involvere brukerne i evaluering og utvikling av pasientreisetjenesten. Vurdere om brukerne skal delta i kvalitetsutvalgets arbeid. Sørge for at pasientene har et tilgjengelig bibliotektilbud. Gjennomføre og følge opp regionale prosedyrer for barn som pårørende 9. Helse Finnmark HF: Avgi sluttrapport for Prosjekt tolketjenester i samarbeid med Sametinget innen Sykehusapotek Nord HF: Innføre og følge opp ventetidsregistrering for reseptekspedering. o Sykehusapotek Nord HF: Sikre god brukermedvirkning når åpningstider og tjenestetilbud utformes. o Sykehusapotek Nord HF: Tilrettelegge åpningstider, utvikle reseptservice og tilby legemiddelsamtaler i publikumsavdelingene. o Sykehusapotek Nord HF: Rapportere månedlige nøkkeltall for ventetid i avdelingene i Bodø og Tromsø. o Helse Finnmark HF og UNN HF: Sikre døgnkontinuerlig tolketjeneste for å ivareta nødmeldetjeneste for den samiske befolkning. 4. Pasientbehandling 4.1 Aktivitet Helse Nord har fått en overslagsbevilgning på 2,079 milliarder kroner innen ISF 10 (inkludert kommunal medfinansiering) og 295 millioner kroner innen polikliniske inntekter. 9 Brev fra Helse Nord RHF til HFene om regionale retningslinjer for barn som pårørende vil bli oversendt helseforetakene, jf. tidligere høringsprosess 10 Innsatsstyrt finansiering 7 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 24

35 Overslagsbevilgningen fordeles mellom helseforetakene ut fra helseforetakenes estimat for aktivitet i 2011, korrigert for økt aktivitet ved UNN HF og NLSH HF som følge av funksjonsfordeling herunder kreftbehandling. For å understøtte målet om en høyere prioritering av psykisk helsevern og TSB 11 er det lagt til rette for en vekst innenfor poliklinisk aktivitet. Hovedmålet er redusert ventetid, blant annet gjennom å redusere kontroller som kan løses på annet nivå i helsetjenesten og å øke antall nyhenvisninger. Overslagsbevilgningen innen polikliniske refusjoner omfatter også laboratorieog radiologirefusjoner. Samlet overslagsbevilgning: ISF/medfinansiering (mill kr) HF estimat 2011 Overslagsbevilgning i 2012 kr Helse Finnmark HF 219,2 224,0 UNN HF 941,0 975,2 NLSH HF 570,0 590,9 Helgelandssykehuset HF 275,2 281,8 Helse Nord RHF 7,3 7,5 Sum 2012,7 2079,4 Poliklinikk (mill kr) HF estimat 2011 Overslagsbevilgning i 2012 kr Helse Finnmark HF 25,9 29,6 UNN HF 133,8 152,9 NLSH HF 67,0 76,6 Helgelandssykehuset HF 31,9 36,5 Helse Nord RHF 0,0 0,0 Sum 258,6 295,6 Helseforetakene skal budsjettere innenfor overslagsbevilgning for innsatsstyrt finansiering og polikliniske inntekter. XX HF skal: Fortsatt vri aktiviteten fra døgnopphold til dag- og poliklinisk behandling, både innen somatisk virksomhet og psykisk helsevern. Redusere antall kontroller og øke andel nyhenvisninger. Styrke det totale tilbudet til pasienter med kroniske lidelser og rehabiliteringsbehov gjennom egne tilbud i helseforetakene, og samarbeidstiltak med kommunene i samhandlingsreformen. Fortsette arbeidet med å effektivisere driften av psykisk helsevern og TSB. 4.2 Områder som skal vektlegges spesielt Helhetlige pasientforløp og samhandling Kompetanseoverføring og tett dialog mellom alle nivå skal bedre evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Tjenesteutviklingen skal baseres på forløpstenkning og forpliktende samarbeid mellom og innen nivåene. XX HF skal: 11 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 25

36 Inngå overordnede samarbeidsavtaler innen og tjenesteavtaler med kommunene innen Sørge for at de forpliktelser som følger av samarbeidsavtalene ivaretas på en god måte, herunder etablere effektive rutiner for varsling i tilknytning til utskrivningsklare pasienter I samarbeid med kommunene og brukerne videreføre arbeidet med å utvikle standardiserte pasientforløp. Inngå samarbeidsavtaler om ledsagertjeneste for fødende i kommuner med mer enn 1,5 times transport til fødeinstitusjon, innen o Ivareta veilednings- og opplysningsplikten overfor kommunehelsetjenesten. o Følge opp sin del av ansvaret for å implementere elektronisk meldingstjeneste i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (prosjekt FUNNKe). o Dokumentasjon på ernæringsstatus skal foreligge, og følge pasienten ved overflytting mellom behandlingsenheter eller mellom tjenestenivåer. o Oppnevne koordinator for pasienter med langvarige og sammensatte lidelser 12. o Standardisere rutiner og retningslinjer for pasientgrupper med de hyppigste kreftformer (bryst-, lunge- og tykktarmskreft) for å oppnå det nasjonale kravet om at 80 % av kreftpasienter skal behandles innen anbefalte forløpstider (5/10/20 dager). o Sørge for at pasienter som henvises med mistanke om kreft får utnevnt egen kontaktperson som skal bidra til at pasienten får nødvendig informasjon om hva som skjer når, rettigheter og ventetider. o Innarbeide TSB i tjenesteavtalene med kommunene 13 i forbindelse med Samhandlingsreformen. Etablere formalisert samarbeid med kommunene om prosedyrer for forsvarlig utskrivningspraksis og oppfølging. NLSH HF: Utvikle pasientforløp for pasienter med sykelig overvekt, inkludert utredning, behandling og rehabilitering/oppfølging, i samarbeid med kommunehelsetjenesten og de øvrige helseforetakene. Plan for pasientforløpsarbeidet skal fremlegges innen utgangen av første tertial og løpende rapporteres i de øvrige tertialrapporter. o UNN HF, Helgelandssykehuset HF, Helse Finnmark HF: Bidra i utvikling av pasientforløp for pasienter med sykelig overvekt, inkludert utredning, behandling og rehabilitering/oppfølging, i samarbeid med kommunehelsetjenesten og de øvrige helseforetakene. o UNN HF: NST 14 må tydeliggjøre sin funksjon som nasjonalt kompetansesenter for telemedisin. Dette gjelder både i forhold til leveranser og ressursbruk. NST skal i samarbeid med helseforetakene i Helse Nord bidra til å styrke bruken av kostnadseffektive samhandlingsløsninger innen telemedisin og E-helse. o Helse Finnmark HF: Sykestueprosjektet videreføres i samarbeid med Helse Nord RHF. Det forutsettes at helseforetaket tar et større ansvar for fagutvikling vis a vis sykestuene, og at det i større grad stilles medisinskfaglig kompetanse til disposisjon for videreutvikling av sykestuefunksjonen. Det skal leveres en fagrapport pr o Sykehusapotek Nord HF: Bidra til sømløse pasientforløp på legemiddelområdet, ved overflyttinger av pasienten mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten og internt i helseforetakene. 12 Jf. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 13 Dette inkluderer bl.a. samarbeidstiltak mellom spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og barnevern for gravide rusmiddelavhengige i LAR og annen tverrfaglig spesialisert behandling. 14 Nasjonalt senter for telemedisin 9 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 26

37 4.2.2 Psykisk helsevern Nasjonale og regionale krav og prioriteringer for utviklingen av psykisk helsevern skal følges opp. Et overordnet mål for videre utvikling av tjenestetilbudet er at sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå, og at DPS-ene 15 blir prioritert og satt i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funksjoner. XX HF skal: Iverksette konkrete og virkningsfulle tiltak for å redusere ventetiden for barn og unge til gjennomsnittlig 30 dager eller lavere i løpet av Legge til rette for at BUP 16 og DPS kan ha samkonsultasjoner med fastlege, i skolehelsetjenesten, på helsestasjon, med barnevernet med videre også for pasienter som ikke er henvist til spesialisthelsetjenesten. Kartlegge selvmordsrisiko etter nasjonale retningslinjer innen psykisk helsevern for barn og unge. Ha strukturert utredning og behandling av depresjoner, samt etablere rutiner for samhandling med kommunene. Gjennomføre funksjons- og arbeidsdeling mellom sykehus og DPS innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådning fra Nasjonal strategigruppe II. Iverksette tiltak i Helse Nords regionale tiltaksplan for redusert og riktig bruk av tvang. Helseforetakene skal utarbeide lokale planer for voksne, barn og unge innen Helse Finnmark HF: Rapportere egenevalueringen av SANKS 17, med vurdering av hvordan oppgavene ivaretas og vurdering av utviklingstrekk, innen Helgelandssykehuset HF: Etablere ambulante akutteam og brukerstyrte senger i løpet av Helse Finnmark HF: Legge til rette for drift og videreutvikling av SANKS innen psykisk helsevern og tilgjengelighet for samiske pasienter i landets samiske områder Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige Målene i regional handlingsplan og nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet skal være retningsgivende. XX HF skal: o Øke oppmerksomheten på og kompetanse i behandling av pasienter med skader og avhengighet av anabole androgene steroider. o UNN HF: Etablere en rusmestringsenhet i samarbeid med Tromsø Fengsel, innen o Helse Finnmark HF: Opprette rusteam i tilknytning til DPS Vest-Finnmark i Alta. o NLSH HF: Overta ansvaret for LAR 18 -behandling inkl. stillinger i Bodø fra Distriktspsykiatrisk senter 16 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk 17 Samisk nasjonalt kompetansesenter 18 Legemiddelassistert rehabilitering 10 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 27

38 4.2.4 Somatisk virksomhet og tilbud til pasienter med kroniske og langvarige sykdommer Helse Nords hovedstrategi er å samle tjenester som få trenger og desentralisere tjenester som mange har behov for. XX HF skal: Samarbeide med Helse Nord RHF om gradvis implementering av handlingsplaner i lunge- og nyremedisin. Følge opp nasjonalt krav om at 20 % av pasienter med hjerneinfarkt under 80 år får trombolyse. Rapportere data til norsk hjerneslagsregister. Implementere seleksjonskriteriene og følge opp kommende tiltaksplan for fødselsomsorgen i Helse Nord. o Delta i utarbeiding av regional handlingsplan for kreftbehandling. o Delta i utarbeiding av regional handlingsplan for plastikkirurgi. o Iverksette funksjonsfordeling i ortopedi i henhold til Helse Nord RHFs styresak 135/2011 om elektiv ortopedi. UNN HF: Øke antall hjerteflimmerablasjoner til minimum 120 i Statusrapport for dette arbeidet skal leveres innen UNN HF: Rapportere på bruk og effekt av øremerkede midler gjennom Raskere tilbake til Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. UNN HF: Rapportere innen på plan for etablering av forsøksordning på tannhelsetjenester. UNN HF: Iverksette tiltak for å styrke tilbudet om utredning og behandling til personer med invalidiserende kjeveleddsdysfunksjon. NLSH HF: Etablere 50 % prosjektkoordinatorstilling for 2012, til å ivareta veiledning og kompetanseoverføring til de øvrige helseforetakene og kommunehelsetjenesten for pasienter med sykelig overvekt. UNN HF: Implementere robotkirurgi og sikre kompetanse knyttet til denne type behandling (bekkenkirurgi) og forberede deling av kompetanse med NLSH. UNN HF: Etablere vurderingsenhet for private rehabiliteringstjenester. Helgelandssykehuset HF, NLSH HF, Helse Finnmark HF: Samarbeide med UNN HF om etablering av vurderingsenhet for private rehabiliteringstjenester. o UNN HF: Lede arbeidet med ny regional handlingsplan for geriatri. o Helgelandssykehuset HF, NLSH HF, Helse Finnmark HF: Bidra i utarbeidelse av ny regional handlingsplan for geriatri. o UNN HF: I samarbeid med øvrige helseforetak etablere tiltak for å sikre kunnskapsoverføring om CFS/ME 19 til kommunehelsetjenesten i regionen Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Pasienter skal sikres lik tilgjengelighet til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester Kronisk utmattelsessyndrom/ myalgisk encefalopati 20 Forskrift nr. 1706, samt veileder til forskriften 11 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 28

39 4.2.6 Smittevern og beredskap XX HF skal: Følge opp krav og anbefalinger i Regional plan for smittevern og tuberkulosekontrollprogrammet, som ble revidert i Implementere nytt krisestøtteverktøy som anskaffes i o Følge opp anbefalinger i rapport fra Kompetansesenter for smittevern i Helse Nord fra 2010 vedrørende sterilsentralene i helseforetakene. o Samarbeide med nødsentralene i Sverige og Finland om kommunikasjonsrutiner, jf. inngått avtale i 2011 om ø-hjelpsamarbeid over landegrensene. o Delta i planlegging av øvelse Barents Rescue i o Helgelandssykehuset HF: Opprette ny stilling for hygienesykepleier. Stillingen kan deles mellom to personer. o Helse Finnmark HF: Opprette ny stilling for hygienesykepleier. Stillingen kan deles mellom to personer Prehospitale tjenester Ambulanse- og nødmeldetjenesten er sentral i den akuttmedisinske kjeden og skal ha god kvalitet og høy kompetanse. Samarbeid på tvers av organisatoriske enheter og nivåer må vektlegges. XX HF skal: Planlegge driften innpasset mot nasjonal standard for luftambulanser (helikopter). Øke kunnskapen om håndtering av psykisk syke Barents helsesamarbeid/nordområdesatsingen Nordområdene er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Helse Nord vil ha en sentral rolle i utviklingsarbeidet innenfor helse og helsetjeneste, herunder beredskap. Styret for Helse Nord RHF vedtok i sak 98/2010 strategi for arbeidet fremover. XX HF skal: o Legge til rette for samarbeidsprosjekter med russiske samarbeidspartnere Pasientreiser Pasientreiser skal organiseres og drives slik at den enkelte pasients behov for hensiktsmessig transport ivaretas. Pasienter med rekvisisjon for spesialtilpasset transport skal sikres et differensiert og tilrettelagt tilbud. Behandling og transport skal ses i sammenheng. XX HF skal: Saksbehandle reiseoppgjør for pasientreiser innen maksimalt 2 uker. Iverksette tiltak som gir mer effektive tjenester og økt produktivitet innen pasientreiseområdet, og delta i regionalt besluttede felles tiltak på området. 12 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 29

40 5. Utdanning av helsepersonell Helse Nord har store utfordringer knyttet til kompetanseutvikling, rekruttering og stabilisering av kompetanse og fagmiljø. Innsats for å ivareta og utvikle vår viktigste ressurs, kunnskapsmedarbeideren, er nødvendig. XX HF skal: Rapportere status og rekrutteringssituasjon for onkologer og patologer, innen Utvikle planer for etter- og videreutdanning av helsepersonell, som bidrar til å løse kompetanseutfordringene i helseforetaket. Legge til rette for å øke antall lærlingeplasser for elever i videregående opplæring, jf. vedlegg 4. Sørge for at dobbeltkompetanseutdanning i psykologi videreføres ved at kliniske stillinger gjøres tilgjengelig, i samarbeid med universitetene. o Skaffe oversikt over kort- og langsiktige rekrutteringsbehov for de neste 5-10 årene og delta i utarbeidelse av regional Strategisk kompetanseplan fase 2, i samarbeid med Helse Nord RHF. o Sikre god ivaretakelse og utvikling av praksisopplæring for studenter, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og aktuelle kommuner. o Legge til rette for gjennomføring av videreutdanning i henhold til kriteriene for den nasjonale piloten i kompetanseområde palliativ medisin. Helse Finnmark HF: Legerekrutteringsprosjektet skal videreføres i egen regi. Innen skal det leveres en rapport som oppsummerer erfaringer og resultater i prosjektet. NLSH HF: Avklare om Nordlandssykehuset Bodø kan oppnå godkjenning som utdanningsinstitusjon gruppe I i fødselshjelp og kvinnesykdommer innenfor dagens rammer, samt vurdere å søke godkjenning som utdanningsinstitusjon gruppe II i samme fagfelt ved NLSH Vesterålen. Helse Finnmark HF: Vurdere å søke om godkjenning som utdanningsinstitusjon gruppe II i fødselshjelp og kvinnesykdommer for fødeavdelingen i Kirkenes. Helgelandssykehuset HF: Vurdere å søke om godkjenning som utdanningsinstitusjon gruppe II i fødselshjelp og kvinnesykdommer for fødeavdelingen i Sandnessjøen. o Helse Finnmark HF: Videreutvikle SANKS funksjon som utdanningssted for spesialistutdanning i psykiatri. o Sykehusapotek Nord HF: Tilrettelegge for videreutdanning på området klinisk farmasi. 6. Forskning og innovasjon Forskning innenfor TSB, psykisk helse, rehabilitering, helsetjenesteforskning (spesielt helsetjenester til den samiske befolkningen), helsefaglig forskning, samhandlingsforskning, samt aldersforskning skal styrkes. Brukermedvirkning i forskningen skal styrkes. Forskningsmiljøer med høy kompetanse må vedlikeholdes og de må bidra til å styrke øvrige forskningsmiljøer Jf. forskningsstrategi for Helse Nord 13 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 30

41 Innovasjon i spesialisthelsetjenesten er viktig for å frambringe og å implementere ny kunnskap og nye løsninger som skal bidra til økt kvalitet, bedre samhandling og en mer kostnadseffektiv helsetjeneste. Innovasjon omfatter både produktutvikling og tjenesteutvikling, eksempelvis i form av bedre tilrettelagte pasientforløp. XX HF skal: Ta i bruk felles forskningsadministrativt system for alle typer forskningsprosjekter, som vil foreslås etablert 22. Etablere mer effektive systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene og rapportert i tråd med nye tidsfrister, jf. vedlegg 3. Rapportere på alle styringsparametre innen forskning og innovasjon, jf. vedlegg 3. Utarbeide rutiner som sikrer at pasienter får informasjon om at humant biologisk materiale i visse tilfeller kan benyttes til forskning og informasjon om retten til å reservere seg. UNN HF: Delta sammen med Helse Nord RHF i nasjonalt arbeid med å foreslå ett felles forskningsadministrativt system for alle typer forskningsprosjekter. UNN HF: Delta sammen med Helse Nord RHF i å etablere en felles database for kliniske intervensjonsstudier i de regionale helseforetakene innen 1. oktober UNN HF: Styrke egen infrastruktur og forskning på biobanker gjennom deltakelse i Biobank Norge. o Legge til rette for innovasjon i anskaffelser, før-kommersielle avtaler og prosjekter med leverandørindustrien. o Øke implementering av nye innovasjoner. o Fortsatt sikre at Cristin 23 brukes som rapporteringsverktøy for vitenskapelige publikasjoner, og at det prøverapporteres på monografier og artikler i antologier i 2012 i tillegg til artikler. o Bruke et felles klassifikasjonssystem for medisinsk og helsefaglig forskning i helseforetaket etter fagområde og type forskning ved bruk av HRCS 24. HRCS skal brukes i helseforetakets forskningsadministrative system og nasjonale rapporteringssystemer for forskning. o Sikre at eget forskningsadministrativt system ivaretar institusjonsansvaret for forskning, jf. helseforskningsloven og internkontrollforskriften. o Vurdere å benytte muligheter for forskning som tiltak for å rekruttere og stabilisere personell. o Tilrettelegge for økt internasjonalt forskningssamarbeid og medforfatterskap, og økning i artikler på nivå 2/2a. Minst 40 % av publikasjonene skal ha internasjonalt forskningssamarbeid og minst 20 % skal være på nivå 2/2a. o UNN HF: Øke andel publikasjoner i tidsskrifter med høy faglig status (impactfaktor 25 ). o UNN HF: Tydeliggjøre arbeidet med innovasjonstiltak. o UNN HF: Videreutvikle egen infrastruktur for kliniske multisenterstudier gjennom NorCRIN Felles nasjonalt prosjekt ledet av Helse Sør-Øst RHF 23 Current Research Information System In Norway 24 Health Resarch Classification System, 25 Kvalitetsmål for medisinske tidsskrifter 26 Norwegian Clinical Research Infrastructures Network 14 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 31

42 7. Opplæring av pasienter og pårørende Opplæring av pasienter og pårørende fremmer uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv og bidrar til en mer effektiv og prioritert helsetjeneste. XX HF skal: Følge opp regional plan for pasient- og pårørendeopplæring som sluttføres første halvår o Sørge for at lærings- og mestringstiltak inngår som en integrert del av arbeidet med samhandlingsreformen og i tjenesteavtalene som inngås med kommunene. o Gi tilbud om lærings- og mestringskurs til pasienter med CFS/ME. 8. Felles økonomiske og organisatoriske krav og rammebetingelser Helse Nord skal være en organisasjon med god og riktig kompetanse og ha kultur for kontinuerlig forbedring. Styringsdata av god kvalitet skal danne grunnlag for beslutninger. 8.1 Resultatkrav Helse Nord skal gå med overskudd på 350 millioner kroner i 2012 for å sikre likviditet og muligheter til å utvikle tilbudet til pasientene i regionen blant annet gjennom ønskede og nødvendige investeringer i årene framover. I 2012 har helseforetakene fått følgende resultatkrav: Helse Finnmark HF skal levere et overskudd på 5 millioner kroner. UNN HF skal levere et overskudd på 24 millioner kroner. NLSH HF skal levere et overskudd på 21 millioner kroner. Helgelandssykehuset HF skal levere et overskudd på 5 millioner kroner. Sykehusapotek Nord HF skal gå i balanse. 8.2 Risikostyring og internkontroll Risiko og krav endres over tid. Prosessen for intern styring og kontroll må derfor følges opp for å sikre at styret og ledelsen har rimelig grad av sikkerhet for at helseforetakets målsettinger vil bli oppfylt. Helse Nord RHF har identifisert tre hovedmål for risikostyringen for 2012: 1. Ventetiden skal ned for de som i dag venter for lenge. 2. Pasientsikkerhet, kvalitetssikring og internkontroll skal være en integrert del av ledelsesfokus på alle nivå. 3. Virksomheten skal ha et aktivitetsnivå og økonomisk resultat i tråd med budsjett 27. XX HF skal: Fortsette implementering av risikostyring i henhold til vedtatte retningslinjer og rapportere til Helse Nord RHF i samsvar med disse. 27 jf styresak 139/ Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 32

43 Ledelsen skal minimum en gang per år ha en samlet gjennomgang av foretakets interne styring og kontroll. Ledelsens vurderinger og beslutninger skal dokumenteres. o Identifisere, vurdere og håndtere mangler i internkontrollen og potensiell risiko for manglende måloppnåelse. o Innhente og anvende tilsynsrapporter og internrevisjonsrapporter vedrørende andre helseforetak som grunnlag for læring og forbedring i eget helseforetak. XX HF skal styrebehandle: Årlig gjennomgang av tilstanden i helseforetaket med hensyn på risikovurdering, oppfølging av internkontroll og pasientsikkerhet, og tiltak for å følge opp avvik. o Månedlige økonomirapporter og vedta eventuelle korrigerende tiltak uten unødig opphold. Herunder også gjennomføringen av helseforetakets investeringsplan sett opp mot vedtatt fremdriftsplan og tildelt investeringsramme. 8.3 Investeringsrammer, bygg og eiendomsforvaltning Helseforetakene skal gjennomføre investeringsplanen slik den er vedtatt i budsjett Eventuelle avvik i fremdrift skal fortløpende avklares med Helse Nord RHF. XX HF skal: Følge opp tilstandsanalysene gjennomført i 2011 med oppdaterte vedlikeholdsplaner for Innen , løpende følge opp pålagte utbedringer fra tilsynsmyndigheter og samordne vedlikeholdsplanene med investeringsplanene. Ferdigstille arbeidet med forvaltningsplaner i henhold til landsverneplanen for helsebygg slik at arbeidet med forvaltningsplaner for alle bygninger i både verneklasse 1 og verneklasse 2 kan sluttføres innen utgangen av Samarbeide i Eiendomsforum om å: - utarbeide KPI-er 28 for eiendomsdriften - utarbeide forslag til ulike husleiemodeller som synliggjør potensielle kostnadsreduksjoner Implementere Mulighetsstudien fra prosjekt til drift. Rapportere fremdrift og kostnadsoppfølging i store pågående byggeprosjekter tertialvis. o Arbeide sammen med brukerutvalgene i helseforetakene for å forbedre parkeringsforholdene til pasientene, med særlig hensyn til pasienter med nedsatt mobilitet. 8.4 Innkjøp Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre kostnadseffektive kjøp av varer og tjenester og gode prosesser gjennomført med stor integritet og under hensyn til klima-, miljø- og samfunnsansvar, herunder etiske forhold. XX HF skal: o Bidra med ressurser i felles nasjonale anskaffelser i regi av HINAS 29 i tråd med HINAS vedtatte strategiplan og handlingsplan på forespørsel fra Helse Nords representant i NNI Key Performance Indicators; også kalt styringsparametre, styringsvariabler og resultatindikatorer. 29 Helseforetakenes Innkjøpsservice AS 30 Nasjonalt nettverk for innkjøp 16 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 33

44 o Følge opp og delta i organiseringen av innkjøpsfunksjonen og forvaltningen av innkjøpssystemet i Helse Nord med kategoristyring i tråd med vedtatt mandat og gjennomføringsplan. 8.5 Gaver, stiftelser, legater og fond Helseforetaket skal påse at konsernbestemmelser for håndtering av forholdet til gaver, stiftelser, legater og fond følges 31. Spesielt vises til kravene om styrebehandling i helseforetaket eller i det regionale helseforetaket. XX HF skal: Rapportere status på helseforetakets forhold til stiftelser og legater, herunder om revisjonsrutiner er etablert, innen o Sluttføre arbeidet for å bringe forholdet til stiftelser og legater i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer. 8.6 Klima- og miljøtiltak Det er et mål at alle helseforetakene skal etablere miljøledelse. Alle foretak skal miljøsertifiseres etter NS-ISO innen Arbeidet med klima- og miljøtiltak bør ses i nær sammenheng med HMS-arbeidet 32. XX HF skal: o Påbegynne arbeidet med å utforme klima- og miljøstyring, kartlegge foretakets miljøpåvirkning og utarbeide miljømål, samt legge til rette for miljøsertifisering i samarbeid med det felles nasjonale prosjektet og gjennom regionalt miljønettverk. o Iverksette de tiltakene som gjenstår i mulighetsstudien og spesielt legge en plan for gjennomføring av ENØK-tiltak basert på rapporter fra 2011, herunder legge til rette for energiøkonomisering og klimavennlig oppvarming, og dialog med kommunene for å se på mulighetene for å etablere fjernvarmeløsninger Organisasjons- og lederutvikling og arbeidsgiverstrategi Kompetansebygging for ledere på alle nivå skal sikre helhetlig ledelse med fokus på en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk og verdibasert ledelse i praksis. Nasjonale lederkrav ligger fast og det skal arbeides med utvikling av medarbeiderskap i en verdibasert organisasjon. XX HF skal: Avgi ressurs til og delta i prosjekt FIKS 34. Delta aktivt i arbeidet rundt standardisering av pasientforløp i regionen innenfor rammene som legges i programmet. MinGat 35 skal i 2012 være tatt i bruk av alle ansatte i Helse Nord. 31 Jf. styresak 93/ Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet 33 Se også sak E65-11 og E03-12 fra Eiendomsforum 34 Felles Innføring av Kliniske Systemer 35 Arbeidsplansystem i Helse Nord 17 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 34

45 Bidra i arbeidet med å utvikle Helse Nords organisasjonskultur ved å sikre implementering av verdibasert ledelse og verdiene kvalitet, trygghet og respekt på alle nivåer i organisasjonen. Bidra i arbeidet med å utvikle en kultur for læring og forbedringsprosesser. Sørge for prioritering av etterutdanning og kompetanseheving blant overleger Personal og kompetanse Det er overordnet personalpolitikk å legge til rette for heltidsstillinger og begrense bruk av vikariater og midlertidige stillinger til et minimum. Helhetlige og regionale strategier på HRområdet er prioritert i XX HF skal: Arbeide aktivt for å få ned antallet deltidsstillinger med minst 20 % i forhold til utgangspunktet pr Rapportere tiltak som er iverksatt jf. retningslinjer om rapporteringsformat i egen ekspedisjon. I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene bidra til å finne prosjekter eller gode tiltak som kan bidra til å øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og gi flere heltidsstillinger. Det vises blant annet til avtalen mellom Fagforbundet og Spekter om å arbeide sammen for flere heltidsstillinger. o Bidra til å utvikle relevant og korrekt styringsinformasjon innen HR-området. o Bidra til å sikre rekrutteringsgrunnlaget for ledende stillinger i foretaksgruppen, herunder lederutvikling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Gode rutiner og god praksis i HMS-arbeidet er grunnleggende for å lykkes med å skape godt arbeidsmiljø, trivsel på arbeidsplassen og kvalitet i gjennomføring av kjerneoppgavene. Det er et langsiktig mål at det totale sykefraværet i Helse Nord skal være under 7,5 %. HMS-arbeidet, som omhandler det indre miljø, henger nøye sammen med arbeidet for et godt ytre miljø og bør ses i sammenheng. XX HF skal: Redusere antall brudd på vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven, gjennom opplæring av ledere på alle nivåer, opprydding i og korrekt bruk av arbeidsplansystemet GAT. Rapportere aktivitet i henhold til målsettingene for seniorpolitikk i Helse Nord, som skal styrebehandles i Helse Nord RHF første halvår o Arbeide aktivt med forebygging, samt tett og individuell oppfølging av sykefravær. 8.8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Vedtatt strategi- og handlingsplan for IKT i Helse Nord (styresak 70/2002) skal ligge til grunn for arbeidet også i XX HF skal: 36 Jf krav gitt i Oppdragsdokument 2011 fra HOD 18 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 35

46 Sikre at integrasjon mellom fødesystemet PARTUS og EPJ/PAS sluttføres. o Delta i arbeidet med å bruke e-læring som et helhetlig og strategisk verktøy for kompetanseutvikling, og definere hvilken rolle skal ha i denne sammenheng. o Bidra i utarbeidelse av kravspesifikasjon for e-læringsverktøy. o Avgi ressurser til og delta i prosjekt RIPS 37. o Delta med nødvendige ressurser til arbeidet med innføring av kliniske systemer slik at Helse Nord oppfyller de kontraktuelle betingelser som er fremforhandlet med leverandøren. 8.9 Kommunikasjon o Bidra i utviklingen av felles tiltak for å gjøre informasjon om spesialisthelsetjenesten i Helse Nord mer tilgjengelig for befolkningen. o Legge til rette for rutinemessig synliggjøring av viktige resultater fra pasientbehandling og drift på nett. o Innføre revidert grafisk profilprogram i tråd med felles plan i Helse Nord for å gjøre dette. o Bidra ved utvikling og innføring av felles, nasjonalt rammeverk for web. 9. Oppfølging og rapportering Dette kapitlet presiserer krav til oppfølging og utvikling av data og datakvalitet samt rutiner og frister for rapportering som skal følges i Kravene til enhetlig og standardisert regnskapsføring i foretaksgruppen gjelder all offisiell rapportering. Helse Nord RHF skal publisere standardiserte virksomhetsrapporter basert på uttrekk fra LIS 38 og helseforetakene skal levere analyser av de innsendte data. Alle krav som skal rapporteres er lagt i vedlegg. XX HF skal: o Sette av tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille første fase av LIS, herunder kvalitetssikring av data og opplæring av eget personell. o Delta i den videre utviklingen av LIS i henhold til definert Roadmap. o Delta i Helse Nord RHFs arbeid med forenkling av virksomhetsrapporteringen. 9.1 Rapporteringsrutiner Oppfølgingsmøter med Helse Nord RHF gjennomføres månedlig og rapportering på oppfølgingskrav, aktivitet, kvalitet og økonomi analyseres. Utgangspunktet for rapportering skal være felles tallgrunnlag som ligger i LIS. På de tertialvise møtene skal minst foretaksdirektør, fagdirektør og økonomisjef delta. XX HF skal: Endre tidspunkt for avslutning av regnskap og rapportering i løpet av 1. halvår i henhold til kommende retningslinje fra Helse Nord RHF. 37 Regional Innføring av PersonalSystem 38 LederInformasjonsSystem/ Helse Nords styringsportal 19 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 36

47 Rapporteringsmaler med nærmere beskrivelser av krav og frister blir lagt ut i DocMap etter at oppdragsdokumentet er vedtatt av styret i Helse Nord RHF. Rapportering skal skje elektronisk til postmottak@helse-nord.no i henhold til følgende innhold og frister: Rapportering Innhold Frister Månedlig: Månedsrapport i tråd med mal. Månedsregnskap skal være avsluttet innen den 12. Kl 12 i påfølgende måned. Dersom den 12. ikke er en virkedag er fristen påfølgende virkedag kl 12. ØBAK og økonomirapport skal oversendes RHF senest innen kl 12 to dager etter regnskapsavslutning. Frist for økonomirapport skyves tilsvarende. Tertialrapport: Årlig melding: Årsregnskap Tertialvis rapportering på jf. vedlagt rapporteringsmal. Årlig rapportering jf. vedlagt rapporteringsmal. Minst 5 dager før utsending av saksfremlegg for styrebehandling av årsregnskap, sendes fullstendig årsregnskap med noter og styrets årsberetning (ikke ordinær årsmelding) til Helse Nord RHF for gjennomgang. Styrebehandlet tertialrapport (styrevedtak): 6. juni oktober 2012 Administrativt utarbeidet tertialrapport: 24. mai september 2012 NB: Fullstendig ØBAK og økonomirapport sendes to dager etter regnskapsavslutning. Styrebehandlet årlig melding (styrevedtak): 28. mars Administrativt behandlet årlig melding: 21. februar. Styrebehandling av årsregnskap for 2011: 28. mars Vedlegg 1. Styringsvariabler/Indikatorliste 2. Utdanning jf vedlegg i oppdragsdokumentet fra HOD 3. Rapporteringsskjema særskilte krav 4. Styringsmål for lærlinger innen ambulansefag og/ eller helsefag 5. Tilleggsliste til OD Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 37

48 Vedlegg 1 Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfatter studier ved videregående skoler, høgskoler og universiteter hvor elevene/lærlingene/studentene har helseforetakene som praksisarena. Fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene og for å sikre den enkeltes rett til slik utdanning. I de fleste fylker er det et opplæringskontor som i samarbeid med praksisarenaene skal sikre læreplasser i de yrkesfaglige utdanningene. VIDEREUTDANNING omfatter legespesialistutdanningen og studier ved fagskoler, høgskoler og universiteter hvor studentene har helseforetakene som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant inngå avtaler med helseforetakene om praksisplasser. Eventuell uenighet skal søkes løst i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet fastsetter årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene (jf. Helsemod/ Følgende aktivitetskrav er fastsatt for 2012/2013: Helse Høgskole Obligatorisk praksis Ikke obligatorisk praksis ABIOKsykepleie Jordmor region Universitet Syke Pleie Radio grafi Bio ingeniør Fysio terapi Ergo terapi Verne pleie ** Gjøvik Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Hedmark Lillehammer 23 Oslo/Akershus Østfold Diakonova Lovisenberg diak Diakonhjemmet * Univ. i Agder Buskerud Telemark * Vestfold Bergen Sogn og Fjordane Univ. i Stavanger Stord/Haugesund Betanien Diakonale Haraldsplass diakonale høgskole 70 Molde Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Ålesund Universitetet i Nordland Finnmark 63 Harstad Narvik 35 Univ. i Tromsø Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 38

49 140 De fleste ABIOK-utdanningene har ikke årlige opptak, og aktivitetskravene for disse gjelder gjennomsnittlig studiepoengproduksjon. Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør Trøndelag har aktivitetskrav 31. Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Vestfold har opptak annet hvert år på jordmorutdanningen. For disse institusjonene var aktivitetskravet lik 0 for jordmorutdanningen 2011/2012. For 2012/2013 blir aktivitetskravet lik 21 for Høgskolen i Sør- Trøndelag og 14 for Høgskolen i Vestfold. Høgskolen i Telemark og Diakonhjemmet Høgskole samarbeider om vernepleierutdanning. De to institusjonene alternerer (annet hvert år) om å tilby 30 nye studieplasser til desentralisert vernepleieutdanning. For 2011/2012 hadde Høgskolen i Telemark disse plassene. For 2012/2013 skal Diakonhjemmet Høgskole ha plassene. Behovet for praksisplasser er høyere enn aktivitetskravet fordi utdanningsinstitusjonene som følge av forventet frafall må ta opp et høyere antall personer enn det aktivitetskravet viser. Samarbeidsorganene må komme frem til hvor mange praksisplasser det skal legges til rette for (jf Instruks om de regionale helseforetakenes forhold til universiteter og høgskoler, revidert 20. januar 2004). Følgende aktivitetskrav er fastsatt for hhv medisin, psykologi og farmasi ved universitetene: Universitet Medisin Psykologi Farmasi Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitet i Tromsø TURNUSTJENESTE kompletterer grunnutdanningen og er for noen yrkesgrupper et vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (SAFH) fastsetter hvor mange turnusplasser for leger og fysioterapeuter det skal legges til rette for og formidler dette i brev til hvert av RHFene. Antallet turnusplasser høsten 2011 videreføres i FORDELING AV NYE LEGESTILLINGER I henhold til spesialisthelsetjenesteloven 4-2 kan departementet årlig fastsette antall nye legestillinger og fordele disse på de ulike spesialitetene. Innenfor denne rammetildelingen har de regionale helseforetakene et ansvar for å bidra til at det utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene. Gode lokale, regionale og nasjonale analyser av kompetansebehov framover skal legges til grunn for RHFenes fordeling av leger til HFene og mellom spesialiteter. RHFene skal særlig vurdere behovet for legestillinger til spesialiteter der utdanningskapasiteten i dag anses å være for lav og spesialiteter der behovet for legespesialister vil endre seg i årene fremover som en følge av befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og organisatoriske endringer i helseforetakene. For 2012 er fordelingen som følger: Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Overlegestillinger (overlege/avtalespesialist) Utdanningsstillinger Øremerkede LiS-stillinger (til sideutdanning) Til RHFets disposisjon Midlertidige overlegestillinger SUM SUM Det avsettes 20 øremerkede LiS-stillinger til sideutdanning. De regionale helseforetakene skal avsette disse stillingene til leger i spesialisering innen allmennmedisin, slik at legene får gjennomført det obligatoriske året ved klinisk sykehusavdeling eller poliklinikk. Stillingene kan også benyttes i andre spesialiteter der gjennomføring av tjeneste i annen spesialitet kan være vanskelig. Helse Vest RHF har i eget brev fått anledning til å benytte 15 legestillinger av kvoten for 2012 allerede høsten Helse Midt Norge RHF tildeles 20 midlertidige overlegestillinger i perioden for å gjennomføre sitt omstillingsprogram. Helse Midt Norge RHF skal i forkant av tildelingen av legestillinger for 2016 redegjøre for hvordan stillingene skal tilbakeføres. 22 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 39

50 Helse Sør-Øst RHF tildeles 20 midlertidige overlegestillinger i 2012 i tillegg til de 30 midlertidige overlegestillingene som ble tildelt i 2011 til omstillingsprogrammet for hovedstadsområdet. Helse Sør-Øst RHF skal redegjøre for hvordan stillingene skal tilbakeføres etter at omstillingsprogrammet er ferdig. Helse Nord RHF ble medio 2011 tildelt en ekstra kvote på 7 overlegestillinger i spesialiteten fødselshjelp og kvinnesykdommer, hvorav 5 stillinger kunne tas av stillingskvoten til Helse Nord RHF for De 12 utdanningsstillinger i geriatri som ble tildelt som ekstra kvote i 2009 skal fortsatt øremerkes samme formål. RHF-ene anmodes om å prioritere bruk av ledige overlegestillinger til hjemler i geriatri der dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig utdanningskapasitet. RHF-et skal vurdere omdisponering av ubesatte stillinger, før det tildeles nye stillinger til HF-ene. For ikke å svekke utdanningskapasiteten i regionen, gjelder dette også for utdanningsstillinger. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) skal på basis av innrapporterte tall fra RHFene ha oversikt over stillingsstrukturen for leger i helseforetakene. RHFene skal på forespørsel innrapportere hvordan fordelte stillinger er benyttet og gi en oversikt over ubesatte og ikke fordelte stillinger. 23 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 40

51 Vedlegg 2 Styringsparametre 2012 Styringsparametre Mål Datakilde Publiseringstidspu nkt 39 Rapporteringsfrekvens Antall produserte DRGpoeng Regionale helseforetak Månedlig 40 Refunderte polikliniske Regionale helseforetak Månedlig inntekter 41 Gjennomsnittlig ventetid Ned mot Norsk pasientregister Månedlig for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten 65 dager Andel ventetider på 100 % Helsedirektoratet Tertialvis nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker NY -30-dagers overlevelse Helsedirektoratet Årlig etter innleggelse for lårhalsbrudd NY -30-dagers overlevelse Helsedirektoratet Årlig etter innleggelse for hjerteinfarkt NY- 30-dagers overlevelse Helsedirektoratet Årlig etter innleggelse for hjerneslag NY- 30-dagers Helsedirektoratet Årlig risikojustert totaloverlevelse Andel fristbrudd for rettighetspasienter 0 % Norsk pasientregister Tertialvis Andel epikriser sendt ut innen en uke Andel korridorpasienter i somatiske sykehus Andel pasienter under 80 år med hjerneinfarkt som får trombolyse NY - Andel sykehus og helseforetak som har slagenhet 42 Fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og % Norsk pasientregister Tertialvis 0% Norsk pasientregister Tertialvis 20% Norsk pasientregister Tertialvis 100% Egne tall Årlig Medisinsk fødselsregister Årlig 39 Vedlegg 2 Styringsparametre med publiseringstidspunkt sendes de regionale helseforetakene når datoene er klare. 40 ISF- finansiert aktivitet er basert på tertialvis rapportering fra regionale helseforetak til NPR. 41 ISF- finansiert aktivitet er basert på tertialvis rapportering fra regionale helseforetak til NPR. 42 Av sykehus og helseforetak som behandler slagpasienter. 24 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 41

52 Vedlegg 2 Styringsparametre 2012 Styringsparametre Mål Datakilde Publiseringstidspu nkt 39 NY Brukererfaringer Nasjonalt svangerskap/føde/barsel kunnskapssenter for helsetjenesten (Nasjonale brukererfarings- NY Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus Fastlegers erfaringer med DPS NY Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus. Andel tvangsinnleggelser (Antall per 1000 innbyggere i opptaksområdet) NY Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 virkedager. NY - Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager. NY - Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager undersøkelser) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Nasjonale brukererfaringsundersøkelser) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Nasjonale brukererfaringsundersøkelser) Helsedirektoratet (SSB) Norsk pasientregister (Nasjonal kvalitetsindikator) Rapporteringsfrekvens Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig 80% Norsk pasientregister Tertialvis 80% Norsk pasientregister Tertialvis 80% Norsk pasientregister Tertialvis NY - Andel pasienter med kreft som får behandling innen 20 virkedager 43 Registrering hovedtilstand psykisk helsevern barn og unge 80 % Norsk pasientregister Tertialvis 100 % Norsk pasientregister Tertialvis 43 Indikatoren vil bli utviklet i Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 42

53 Vedlegg 2 Styringsparametre 2012 Styringsparametre Mål Datakilde Publiseringstidspu nkt 39 Rapporteringsfrekvens Registrering lovgrunnlag 100 % Norsk pasientregister Tertialvis psykisk helsevern voksne Registrering hovedtilstand 100 % Norsk pasientregister Tertialvis psykisk helsevern voksne NY - Andel sykehus og helseforetak som har gjennomført journalundersøkelse etter GTT-metoden, i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer. 100% Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Tertialvis NY -Andel sykehus og helseforetak som har undersøkt pasientsikkerhetskultur i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer NY -Andel helseforetak som rapporterer komplette og kvalitetssikrede data om ulykker og skader til NPR NY -Antall sykehus som har etablert tilbud om tobakksavvenning % Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Årlig 100% Norsk pasientregister Årlig 100% Egne tall Årlig Rapporteres etter 3. tertial 44 Data skal også rapporteres til Helsedirektoratet; Avdeling nasjonalt folkehelsearbeid. 26 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 43

54 Vedlegg 3 Rapportering på særskilte områder Forskning og innovasjon Datakilde Kommentar Årlig forskningspoeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader totalt for det regionale helseforetaket. Helseforetakene skal ha rapportert på forskningsaktivitet for 2011 til Cristin (alle vitenskapelige publikasjoner) og NIFU (avlagte doktorgrader) innen 30. mars Det er ønskelig at også vitenskapelige monografier og vitenskapelige artikler i antologier registreres og at HRCS benyttes. Cristin Ekstern tilbyder Beregnes av ekstern tilbyder med frist 1. juni Årlig ressursbruk til forskning og utvikling totalt i det regionale helseforetaket, herunder andel til psykisk helse og rus. Rapporteringsfrist til NIFU 27. februar Fra 2013 vil endelig frist være 15. mars. Andel prosjekter og andel tildelte midler til forskningsprosjekter mv. i det regionale helseforetaket på medisinske fagområder og etter forskningsart i 2012 ved bruk av Health Research Classification System. Samhandlingsforskning og forskning som en følge av terrorhandlingene i Norge den skal synliggjøres. Antall søknader, innvilgede prosjekter og tildelte midler (pr år)fra Norges forskningsråd og EUs 7.ramme-program for forskning og teknologiutvikling i Resultater (koordineringsfunksjon, nettverk, flerregionale forskningsprosjekter) for fagområder det er etablert forskningssamarbeid mellom de fire regionale helseforetakene (forankret i NSG). Antall nye oppfinnelser (DOFI), utlisensieringer og bedriftsetableringer rapportert fra teknologioverførings og kommersialiseringsenhetene i 2012 Antall og andel innkomne elektroniske forskningssøknader med innovasjonspotensial i 2012 Antall og verdi av innrapporterte forsknings og innovasjonsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, Regionale fond for forskning og innovasjon, Innovasjon Norge og InnoMed i 2012 Innovasjonsindikatorene fra helseforetakene i 2012 o Antall aktive innovasjonsprosjekter med prosjektfase, samarbeidsrelasjoner og ressursbruk o Antall nye patentsøknader o Innovasjonskulturtiltak (tekstlig omtale) Infeksjoner Andel inngrep meldt til NOIS av alle gjennomførte inngrep for hver av de fem kirurgiske prosedyrene som inngår i NOIS NIFU gsprosjekter.ih else.net Norges forskningsråd RHF RHF gsprosjekter.ih else.net Norges forskningsrådi nnovasjon Norge InnoMed HF NOIS/NPR Beregnes og kvalitetssikres av NIFU, med frist 30. mars Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding Skriftlig tilbakemelding 27 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 44

55 Vedlegg 4 Styringsmål for lærlinger innen ambulansefag og/eller helsefag Helsefag Ambulanse Totalt Helse Finnmark HF UNN HF NLSH HF Helgelandssykehuset HF Totalt Kravet er et minimumskrav for inngåtte nye lærlingekontrakter i Helseforetakene må gjerne inngå flere kontrakter enn angitt i styringsmålet. Refusjon gis i henhold til styringsmål i ovenstående tabell. Det er videre et krav at helseforetakene aktivt samarbeider med fylkeskommune, opplæringskontorer og videregående skoler. HOD har gått bort i fra måltall for lærlingekontrakter i Oppdragsdokumentet. Helse Nord RHF opprettholder tidligere måltall for 2011 i påvente av ny organisering av lærlingeordningen. 28 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 45

56 Vedlegg 5 Tilleggsliste OD 2012 Denne listen består av krav for tidligere år ( ) som fortsatt er gjeldende, enten fordi de ikke er helt ut gjennomført eller fordi de krever årlig oppfølging. Hensikten er å unngå at årets oppdragsdokument blir for langt og uoversiktlig, samtidig som vi holder oversikt over aktuelle styringskrav Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Det skal ikke forekomme korridorpasienter hvis ledige senger på andre avdelinger kan tas i bruk. (2011) Registrere og levere data til nasjonale og regionale kvalitetsregistre. 45 (2011) Sørge for at alvorlige hendelser i forbindelse med pasientbehandlingen blir gjennomgått, og at gjennomgangen brukes til læring for å unngå liknende hendelser. (2010) Delta i etablering av kvalitetsregister for pasienter som benytter kostnadskrevende biologiske legemidler for behandling av autoimmune lidelser og følge nasjonale faglige retningslinjer for å oppnå likeverdig praksis. (2010) Følge opp og lære av tilsyn, avvik/bekymringsmeldinger, pasientskader, risikovurderinger og revisjoner osv. Status for lukking av avvik fra tilsyn skal rapporteres i eget skjema. (2009) Registrere data til NIR 46, herunder SAPS II 47 og NEMS 48.(2009) Melde inn data fra alle fødeinstitusjoner til Medisinsk fødselsregister elektronisk.(2009) Samarbeide med Nasjonal enhet for pasientsikkerhet for å sikre læring og forbedring som følge av uønskede hendelser. (2009) Sykehusapotek Nord HF: Innrapportere bivirkninger ved bruk av bivirkningsmeldinger til RELIS 49. (2011) Sykehusapotek Nord HF: Bidra med kvalitetssikringsarbeid på legemiddelområdet og utvikle en regional standard for opplæring og kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen.(2011) UNN HF: Initiere regionale fagnettverk og bidra til felles bruk av retningslinjer, prosedyrer og kvalitetsregistre i regionen. Arbeidet skal gjennomføres i nært samarbeid med NLSH.(2009) 3.2. Prioritering, tilgjengelighet og brukermedvirkning Sikre at Prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne er implementert som grunnlag for den individuelle vurdering av pasientene. (2011) Sikre at barn som pårørende får nødvendig oppfølging, jf krav i lov og forskrift. (2011) Sikre brukermedvirkning i forskning (2009) 45 Jf. www. kvalitetsregistre.no. 46 Norsk Intensiv Register 47 Skåringssystemer for alvorlighetsgrad 48 Skåringssystemer for ressursbruk 49 RELIS (Regionalt legemiddel-informasjonssenter) Nord-Norge 29 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 46

57 4. Pasientbehandling Ikke ha vakante legestillinger av økonomiske årsaker innen spesialitetene fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin, geriatri, revmatologi, TSB, psykiatri,- og barne- og ungdomspsykiatri. (2011) Sørge for at alle enheter innen psykisk helsevern for voksne og TSB registrerer og rapporterer prosedyrekoder. (2011) Sikre at nasjonale retningslinjer for medisinsk koding følges opp. (2010) Følge opp Handlingsplan mot kjønnslemlestelse. (2009) UNN HF: Delta i arbeidet med nasjonalt KPP-prosjekt 50 i samsvar med de krav og frister som Helsedirektoratet setter.(2011) Helhetlige pasientforløp og samhandling Dokumentere pasientstrømmer, henvisninger (henvist til og henvist fra) og pasientforløp slik at relevant, entydig og komplett koding (i PAS/EPJ 51 og med overføring til NPR 52 ) av pasientenes bevegelser mellom institusjoner og nivå i helsetjenesten fremkommer. (2011) Utvikle rutiner og iverksette retningslinjer for pasientgrupper med de hyppigste kreftformer, hjerneslag og TSB i et forløpsperspektiv. (2011) Rapportere tiltak for å prioritere ambulering internt og mellom helseforetak og legge til rette for kombinerte stillinger innen og mellom helseforetak. (2010 og 2011) Arbeide målrettet for å desentralisere polikliniske kontroller der dette er mulig og hensiktsmessig. (2011) Ha rutiner og kompetanse som sikrer at ernæring er en integrert del av behandlingstilbudet og at veiledningsoppgaven ovenfor kommunene ivaretas på ernæringsområdet. Følge opp Mattilsynets rapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt ( ) Institusjonskjøkken. (2011) Vektlegge klinisk relevans, kost/nyttevurderinger og tilretteleggelse for storskala implementering i sitt forsknings- og utviklingsarbeid innen telemedisin i større grad enn tidligere. Forankre arbeidet i kliniske miljøer slik at grensesnittene mellom teknologi, fag og organisering gis prioritet og at telemedisinske tiltak generelt understøtter arbeidet med å effektivisere og kvalitetssikre pasientforløpene (Jfr LEAN-prosessene 53 ). (2010) Desentralisere cellegiftbehandling til lokalsykehusene, sykestuer/dms 54 og kommunehelsetjenesten, og sikre at prosedyrer for kjemoterapibehandling er tilgjengelig.(2009) Samarbeide med private avtalespesialister, for bedre koordinering av oppgaver.(2008) Sykehusapotek Nord HF: Sikre at veiledningsplikten overfor kommunehelsetjenesten ivaretas med god tilgjengelighet til kompetent faglig rådgiving for helsepersonell og kommuneadministrasjon i de kommunene hvor Sykehusapotek Nord HF har avtale om farmasøytisk rådgivning.(2011) 50 Kostnad per pasient 51 Elektronisk pasientjournal 52 Norsk pasientregister 53 Pasientforløpsmetodikk 54 Distriktsmedisinsk senter 30 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 47

58 Sykehusapotek Nord HF: Bidra til at det ikke blir opphold i medisinering av pasientene og kvalitetssikre legemiddelinformasjon ved bytte av omsorgsnivå.(2011) Sykehusapotek Nord HF: Utvide og videreutvikle tilbud om tilsetningstjenester 55 til kommunene.(2011) Psykisk helsevern Opprette rusteam ved samtlige DPS, og styrke kompetansen innen rusbehandling. Rusbehandling skal integreres i psykisk helsevern. (2011) Iverksette tiltak for at nødvendige akuttfunksjoner kan etableres ved DPSene. (2011) Etablere brukerstyrte plasser ved samtlige DPSer, etter modell fra Jæren DPS. (2010) Iverksette omstillingstiltak, fra hovedtyngde på døgnbehandling til mer utadrettet og ambulant tilbud (2010) Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige Planlegge og innføre gode samarbeidsrutiner med kommunene om hele pasientforløpet, herunder før, under og ved endt behandling og ved behandlingsavbrudd. (2011) Etablere behandlingsforberedende tiltak for rettighetspasienter i påvente av oppstart av behandling i samarbeid med kommunene. (2011) Øke andelen pasienter som fullfører TSB. (2011) Bidra til at innsatte ved rusmestringsenhetene blir vurdert med hensyn til rett til nødvendig helsehjelp Styrke tilbudet innen LAR, og LAR skal inngå som en integrert del av TSB. (2010) Somatisk virksomhet og tilbud til pasienter med kroniske og langvarige sykdommer Følge opp faglige retningslinjer og tiltak i vedtatte handlingsplaner for habilitering/rehabilitering, geriatri, diabetes og revmatologi. (2011) Utrede pasienter med sykelig overvekt i samarbeid med primærlegene etter nye regionale henvisningsrutiner og nasjonale retningslinjer. (2011) Iverksette nivådeling jfr Handlingsplan for intensivmedisin og regionale retningslinjer fra fagråd i intensivmedisin. (2011) Gjennomføre revidert funksjonsdeling innen kreftkirurgi. (2011) Iverksette tiltak for å øke tilgjengelige organer og samarbeide med nasjonal koordinator for organdonasjon. (2010) Oppnevne kontaktperson til å følge opp aktuelle tiltak i samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid inngått mellom Helse Nord RHF og Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. (2010) 55 Eksempelvis produksjon av smertekassetter, TPN og cytostatika 31 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 48

59 Videreutvikle og styrke barnehabiliteringstjenestene.(2008) UNN HF og Nordlandssykehuset HF skal samarbeide om en mest mulig effektiv bruk av stråleterapienhetene i landsdelen. UNN HF har hovedansvaret.(2007) UNN HF: etablere regionalt tverrfaglig kompetansemiljø innen astma- og allergisykdommer. (2011) UNN HF og NLSH HF: Ha en donoransvarlig lege og rutiner som sikrer at potensielle organdonorer identifiseres og at helsepersonell tar opp spørsmålet om organdonasjon med pårørende når det er aktuelt.(2007) UNN HF: Samarbeide med St Olavs hospital om en økning av cochlea-implantat operasjoner. UNN HF skal ha det regionale ansvaret for utredning av pasienter med mulig behov for slik behandling.(2007) Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten UNN HF: Rapportere i erapportsystemet til Helse Nord RHF for høyspesialiserte tjenester innen fastsatt frist. (2011) UNN HF: Implementere nytt styringssystem for lands- og flerregionale funksjoner i tråd med beslutning fra HOD (2010) UNN HF: Rapportere om virksomheten ved godkjente nasjonale tjenester og kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. 56 Rapportene fra nasjonale tjenester skal behandles av referansegruppen. (2011) Smittevern og beredskap UNN HF/Helse Finnmark HF: Gjennomgå egen beredskapsplan for større ulykker og katastrofer med utgangspunkt i ROS-analyse for nordområdene framlagt i (2011) Sykehusapotek Nord HF: Bidra til revisjon av nasjonale regionale og nasjonale atibiotikaretningslinjer. (2011) Sykehusapotek Nord HF: Være rådgivere for HFene ifht legemiddelberedskapen i regionen. (2011) Prehospitale tjenester Oppfylle mål om at 100 % andel av fast ansatt ambulansepersonell skal ha formell kompetanse som ambulansearbeider innen (2011) Sikre nødvendig språk- og kulturkompetanse i AMK-sentralene. (2011) Oppfylle nasjonalt traumesystems krav til kompetanse og trening for de prehospitale tjenestene i samarbeid med kommunehelsetjenesten. (2011) Rapportere data fra akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i hht. Helsedirektoratets spesifikasjoner. (2011) 56 Rapporteringen skal skje via portalen 32 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 49

60 Bedre tilgjengeligheten til luftambulansetjenesten for pasienter med akutte psykiske lidelser ved å benytte helsepersonell som ledsagere i størst mulig grad. (2011) Barents helsesamarbeid/nordområdesatsingen Tilrettelegge for og delta i samarbeidsprosjekter i Barentsregionen og bidra til velfungerende norskrussiske samarbeidsrelasjoner på helseområdet, herunder helseberedskap ihht inngåtte avtaler mellom Helse Nord RHF og fylker i Russland. (2011) 5. Rekruttering, utdanning og videreutdanning av helsepersonell Heve kompetansen innen sterilforsyning. Det regionale kompetansesenteret for smittevern ved UNN HF kan være aktuelle samarbeidspartnere ved utvikling og vedlikehold av opplæringsprogram. (2011) Rapportere avsatte ressurser til utdanning/praksis for alle personellgrupper under utdanning. (2011) Implementere WHO 57`s internasjonale retningslinjer for etisk rekruttering av helsepersonell. (2011) Innfri og rapportere måltall og aktivitet på praksisplasser og lærlinger, jf. Vedlegg 2 og antall som fullfører utdannelsen. Det skal også tilrettelegges for praksisplasser for utdanninger som ikke er etablert i alle regioner. (2011) Rapportere antall nye spesialister ansatt fra utdanningsprogrammene. (2011) Iverksette tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde jordmødre for å sikre et forsvarlig fødetilbud i henhold til ny veileder: Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen(2011) Rapportere bruk av utdanningstilskuddet for medisinerstudenter. (2011) Sikre at det gis gode læringsmuligheter og praksis innen habilitering og rehabilitering for studenter i utdanning. (2011) Stille med ressurser (personell) i regionalt mottaksprosjekt for etablering av ny NR-database. (2010) Ta i bruk ny portal-løsning for NR-database når denne foreligger. (2010) Bidra i utarbeidelse og gjennomføring av handlingsplan for prosjekter som skal realiseres i læringsportalen og bruke denne som en felles regional inngangsport for opplæring, kurs og fagnettverk (2009) UNN HF/ NLSH HF:I samarbeid med UiT 58 utrede oppbygging av ferdighetssenter for ansatte og studenter. (2010) UNN HF: Legge til rette for gruppe 1-tjeneste fra andre HF. Gjennom dialog med de øvrige HF sikre at avdelingene i UNN HF tidligst mulig blir kjent med behovene for gruppe 1-tjeneste. (2010) Helse Finnmark HF: Rapportere antall i utdanning gjennom Legerekrutteringsprogrammet i Finnmark. (2011) Sykehusapotek Nord HF: Tilby praksisplasser for apotekteknikerelever og farmasistudenter. (2011) 57 Verdens helseorganisasjon 58 Universitetet i Tromsø 33 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 50

61 Sykehusapotek Nord HF: Sikre og bevare farmasøytisk kompetanse innenfor produksjon og forsyningsberedskap. (2011) 6. Forskning og innovasjon Forske, publisere og formidle forskning som er relevant for kliniske, pasientnære oppgaver. (2011) Legge til rette for forskning blant relevante personellgrupper slik at det publiseres mer og at publikasjonsstatistikken går opp jf. mål i forskningsstrategien om en andel på 10 % fra Helse Nord. (2011) Implementere 59 endret forskningsfinansiering på RHF-finansierte prosjekter. Sosiale utgifter på lønn inkluderes i nye RHF-finansierte prosjekter innen tildelingssummen. For nye ph.d. og post.doc.- stillinger fra RHF skal HFet sette av 20 % av rundsummen, dvs kr ved heltidsstipend med tildelingssum på kr. Midlene skal øremerkes forskning internt i HFet. (2011) Initiere og legge til rette for forskning rettet mot likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. (2011) Rapportere innovasjonsaktiviteter jf rapporteringsområdene for innovasjon, vedlegg 3. (2011) UNN HF: Styrke forskning og akademisering i alle avdelinger/klinikker inkludert tiltak for å gi flere forskningskompetanse. (2011) UNN HF: Styrke forskning innen TSB. (2011) UNN HF: Ivareta regionfunksjonen i Klinisk forskningssenter og Nordnorsk Psykiatrisk Forskningssenter, inkludert oppsøkende virksomhet overfor de andre helseforetakene (2010) UNN HF: Stimulere til foretaksovergripende forskningsprosjekter. (2010) 7. Opplæring av pasienter og pårørende Prioritere arbeidet med opplæring av pasienter og pårørende. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med kommunene og brukerne og skal være en integrert del av et helhetlig pasientforløp. (2011) Prioritere opplæring av pasienter og pårørende til pasienter innen rusomsorg, psykisk helsevern, CMS/ME, konservativ behandling av pasienter med sykelig overvekt, og pasienter/pårørende til pasienter med demenssykdommer. (2011) Påse at lærings- og mestringsaktiviteter er tilpasset pasienter med samisk språklig kulturell bakgrunn, samt for pasienter med annen språklig og kulturell bakgrunn. (2011) 8.1. Tiltak for organisasjonsutvikling og økonomisk balanse Rapportere økonomisk tiltaksgjennomføring i tiltaksmodulen i Helse Nords styringsportal. (2011) Bidra med ressurser til implementering av nytt lønns og personaldatasystem og forankre disse prosessene på en god måte i foretaket. (2011) Sikre at organisasjonen på ulike nivå har nødvendige ressurser, herunder tilstrekkelig kompetanse og gjennomføringsevne, til å møte omstillingsutfordringen som foretaket står ovenfor. (2011) 59 NB Krav fra 2011 som er gjeldende også for 2012, summene er i 2012 endret/indeksregulert til ved heltidsstipend med tildelingssum på Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 51

62 Vurdere konsekvenser for tjenestetilbudet, kvalitet, økonomi, framdrift og arbeidsmiljø ved omstillingstiltak, i saksframlegg til styret. Dokumentasjon på medvirkning skal følge saken. (2011) Styret i helseforetaket skal: Styrebehandle nye tilbud eller vesentlige utvidelser av eksisterende tilbud som planlegges igangsatt. (2011) Ha direkte kontroll med at omstillingstiltakene er realistiske og konkrete og at tiltaksplanen til enhver tid er komplett. (2011) Sikre at salgsgevinster fra avhending av eiendom ikke inngår som et omstillingstiltak. (2010) 8.2 Risikostyring og internkontroll Ha kontrollsystemer for overvåkning av at funksjonsfordelinger blir fulgt. (2011) Helseforetaket skal styrebehandle: Alle tilsynsrapporter som foretaket mottar, og vedta plan for lukking av eventuelle avvik. (2011) Alle rapporter fra internrevisjonen i Helse Nord RHF som gjelder foretaket og vedta plan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger. (2011) Følge opp Riksrevisjonens rapport om økonomistyring i helseforetakene 60, gjøre denne kjent i organisasjonen og sette i gang et arbeid for å følge opp de områder som Riksrevisjonen har påpekt. (2010) 8.3. Investeringsrammer, bygg og eiendomsforvaltning Informere berørte kommuner og fylkeskommuner om alle planlagte salg av eiendom, uavhengig av vurdering i forhold til samhandlingstiltak, på et så tidlig tidspunkt som mulig. (2011) Rapportere avhending av vernet eiendom til felles database og sikre vern ved forskrift eller reguleringsplan før eiendommen overdras andre. (2009) Begrense betaling for parkering til å dekke kostnadene ved parkeringstilbudet og at de rutiner man har for parkering skal begrense risikoen for gebyr. Alle nye parkeringssystemer skal bygge på prinsippet om etterskuddsbetaling. (2011) Etablere et partssammensatt parkeringsutvalg i foretaket med representasjon fra ledelse, medarbeidere og brukere (pasientorganisasjoner). (2009) Gjennomføre klassifiseringen av alle helsebygg i samarbeid med Helse Nord RHF og de andre helseforetakene i Norge. (2011) Gjennom løpende og planlagt vedlikehold minimum sørge for å opprettholde verdien av bygg og anlegg ved tilstrekkelig vedlikehold på samme nivå som ved etableringen av foretaket (2008) Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved alle sykehus knyttet til kritisk infrastruktur, herunder vann- og strømforsyning og iverksette tiltak som sikrer nødvendige leveranser og systemer for distribusjon. ROS analyser skal organiseres som et regionalt samarbeid.(2008) 60 Dokument 3:3( ) 35 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 52

63 8.4. Innkjøp Ha oppdatert oversikt over, og følge opp, alle innkjøpsavtaler og leverandører. (2011) Sørge for at krav til miljø, etikk og samfunnsansvar implementeres i anskaffelsesprosjekter i tråd med nasjonalt fellesprosjekt, delprosjekt innkjøp. (2011) Samarbeide med regionalt fagmiljø og Helseforetakenes Innkjøpsservice AS i tråd med gjeldende samhandlingsrutiner. (2011) Sluttføre arbeidet med å ta innkjøps- og logistikksystemet i full bruk, slik at de fleste anskaffelser gjøres gjennom dette systemet. (2011) Dokumentere hvordan innkjøpene er gjennomført. Bruke innførte sanksjonsmuligheter for å skjerpe rutinene og for å motvirke korrupsjon og kameraderi.(2010) Avvise leverandører som er dømt for alvorlig økonomisk kriminalitet ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. (2009) 8.6 Klima- og miljøtiltak Legge til rette for bruk av offentlige transportmidler i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale myndigheter (2009) 8.7. Organisasjons- og lederutvikling og arbeidsgiverstrategi Ha effektiv bruk av personal- og kompetanseressursene gjennom god og effektiv bemanningsplanlegging. (2011) Videreføre prosessen med å definere verdiene Kvalitet Trygghet Respekt på alle nivåer i organisasjonen. Betydningen av verdiene for den enkelte, for arbeidsplassen og for brukerne med pårørende skal defineres og alle medarbeidere skal inviteres til å bidra. (2011) Personal og kompetanse Legge til rette for permisjon til ansatte som får tilbud om stilling ved UNN, Longyearbyen sykehus. (2011) Sørge for en hensiktsmessig permisjonspraksis når det gjelder ansattes deltakelse i internasjonalt solidaritetsarbeid. (2011) Rapportere kostnader og antall årsverk til innleide vikarer fra vikarbyråer, fordelt på sykepleiere og leger (årlig). (2011) Sikre at de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsforhold ikke svekkes ved eventuell konkurranseutsetting av ikke-medisinske funksjoner. (2011) Identifisering og realisering av økonomiske og personalmessige gevinster som følge av systemanskaffelser og oppfølging av disse med organisasjonsmessige endringer. Det tas utgangspunkt i kost-nyttevurderinger ved anskaffelse av systemene 61. (2008) Løpende registrere og rapportere behov for fritak fra fremmøte ved mobilisering og repetisjonstjeneste til vernepliktsverket og Helse Nord RHF. (2010) 61 Jf. styresak Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 53

64 Bidra til etablering av eventuell sentral brukerstøttetjeneste for Gat Turnus.(2008) Gitt positiv gevinstanalyse skal foretaket etablere eget prosjekt for implementering av modul for styring av variable lønnsutgifter i Gat Turnus EFO-modul (desentral budsjettstyringsmodul) for mer effektiv personellplanlegging.(2008) UNN HF/ NLSH HF: Bistå/samarbeide med forsvaret i deres behov knyttet til utdannelse av anestesileger og kirurger.(2009) Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelser i virksomheten. (2011) Ivareta målsettingene i Inkluderende Arbeidsliv. (2011) Rapportere aktivitet og avvik i henhold til hovedmålene i Helhetlig strategi for HMS, herunder etablere system for løpende overvåkning av arbeidsmiljøet. (2011) 8.8. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Sikre at utviklings- og endringsprosjekter knyttet til IKT godkjennes av Helse Nord RHF før igangsettelse, og at Helse Nord IKT som tjenesteleverandør trekkes tidlig inn i prosessen. Utviklingskontrakter skal sikre at alle helseforetak i Helse Nord kan benytte resultatet. (2011) Legge nasjonale krav til IKT arkitektur mv slik som beskrevet av Nasjonal IKT og KITH 62 til grunn for alle IKT anskaffelser. (2011) Bidra aktivt til standardisering av IKT infrastruktur i samhandling med Helse Nord IKT 63, slik at Helse Nord får en mest mulig enhetlig infrastruktur. (2011) Drive elektronisk samhandling med eksterne aktører i henhold til nasjonal samhandlingsarkitektur beskrevet i samspillplanen til Helsedirektoratet. (2011) Gjennom Helse Nord IKT benytte Norsk Helsenett SF for kjøp av kommunikasjonstjenester 64. (2010) 9. Oppfølging og rapportering Sikre god kvalitet og fullstendig rapportering av virksomhetsdata. Analyser av dataene skal følge med rapporten. (2011) Bruke felles definisjoner, standarder og rapporteringsverktøy (Herunder LIS) i rapporter og årlig melding til Helse Nord RHF. (2011) UNN: Være pådriver i utviklingen av felles kvalitetsindikatorer og rapporteringskriterier for ambulanseog nødmeldetjenesten i Helse Nord. (2011) 62 Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren 63 Jf. bl. a. rammeavtale for IKT-utstyr. 64 I tråd med enerettsavtalen for Norsk Helsenett AS skissert i styresak Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 54

65 9.1. Rapporteringsrutiner Behandle tertialrapporter og årlig melding i styret i helseforetaket før innsendelse til Helse Nord RHF. (2011) Drøfte tertialrapportene og Årlig melding med tillitsvalgte og behandle disse rapportene i brukerutvalg og AMU 65. Medvirkningen skal dokumenteres. (2011) 65 Arbeidsmiljøutvalg 38 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 55

66 Møtedato: 8. februar 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Arnborg Ramsvik, Dato: Sak nr Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner for 2012, tildeling av midler notat Innledning/bakgrunn Helse Nord RHF inviterte brukerorganisasjonene til å søke brukermidler for 2012, jf. brev av 21. november 2011 som følger: Helse Nord RHF vil også i 2012 fordele tilskudd til brukerorganisasjoner i Nord-Norge. Tilskuddet skal fremme organisasjonenes arbeid for et bedre helsetilbud til sine medlemmer. Tilskuddet fordeles i samråd med Helse Nords regionale brukerutvalg. Det kan søkes både til prosjekter, arrangementer eller til å styrke driften av brukerorganisasjonene for å ivareta bestemte helseoppgaver. Brukerorganisasjonens mål må ha tilknytning til spesialisthelsetjenesten. Invitasjonen ble kunngjort på Helse Nord RHF s nettsted og sendt brukerorganisasjonene i Helse Nord pr. e-post. Ved søknadsfristens utløp, den 31. desember 2011 var det kommet inn totalt 106 søknader med et samlet søknadsbeløp på kr ,- Arbeidsutvalget i det Regionale Brukerutvalget i Helse Nord RHF behandlet Sak nr Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner for 2012, tildeling av midler i møte, den 17. januar 2012 Søknadene ble gjennomgått for råd til Helse Nord RHF om fordeling av midlene. Stiftelsene Amathea og SMISO ble holdt utenfor denne fordelingen. Det ble avsatt kr ,-til fordeling til brukerorganisasjonene/tiltak det søkes om. Arbeidsutvalget foreslår fordelt kr ,-. Som midler til bruk ved eventuelle anker foreslås avsatt kr ,-. Totalt utgjør dette kr ,- Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 56

67 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Med forbehold om styrets endelige vedtak i konsolidert budsjett 2012 vedtas tildelingen av midler til brukerorganisasjoner for 2012 som fremlagt etter arbeidsutvalgets behandling, den 17. januar Bodø, den 1. februar 2012 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 57

68 FORSLAG TILDELING BRUKERTILSKUDD 2012 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader ADHD Norge Finnmark ADHD Norge Finnmark ADHD Norge Nordland ADHD Nordland , ADHD Norge Troms ADHD Norge Troms Autismeforeningen i Norge, Finnmark fylkeslag Samme , Autismeforeningen i Norge, Nordland Fylkeslag AIN Nordland Fylkeslag 30000, Barne og Ungdoms Revmatikergruppen i Nordland, BURG BURG Nordland Barne og Ungdoms Revmatikergruppen Troms fylkeslag, BURG BURG Troms Bikuben - regionalt brukerstyrt senter Nordland Troms og Finnmark Bikuben kr , Får støtte fra Hdir, eierorg. Får også støtte i tillegg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 58

69 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Cerebral Parese-foreningen avd. Finnmark CP-foreningen avd. Finnmark , Cerebral Parese-foreningen avd. Nordland Nordland CP-forening 15000kr Cerebral Parese-foreningen, Troms Fylkesavdeling CP-foreningen, Troms kr. 0, Grunnet misforståelse ble ikke søknad sendt for Diabetesforbundet Nordland Diabetesforbundet Nordland Kr.0, Diabetesforbundet Troms Diab.f., Troms kr , Døves Fylkeslag Nordland DFLN Døves Fylkeslag Troms DFT Foreningen for brystkreftoppererte Alta FFB Alta Foreningen for Fragilt X-Syndrom Frax Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 59

70 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Foreningen for hjertesyke barn Nordland fylkeslag, FFHB FFHB Nordland fylkeslag , Foreningen for hjertesyke barn Troms, FFHB FFHB Troms Foreningen for marfansyndrom og andre marfanlignende tilstander Marfanforeningen Øremerket brukere fra region Nord. Foreningen for Muskelsyke i Nordland, FFM FFM kr Foreningen for muskelsyke Troms og Finnmark, FFM FFM Troms og Finnmark 30000, Funksjonshemmedes fellesforbund Finnmark, FFO FFO Finnmark Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland, FFO FFO Nordland kr , Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Troms, FFO FFO Troms kr , Funksjonshemmedes Studieforbund Finnmark FS Finnmark Funksjonshemmedes studieforbund Nordland FS Nordland Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 60

71 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Funksjonshemmedes Studieforbund Troms FS Troms kr , Førerhundklubben "FORAN" Førerhundklubben "FORAN" 0, HivNorge HivNorge Tilskuddet skal øremerkes egenandel reiseutgifter for deltakere fra region Nord. Hvite Ørn HØ Mangler opplysninger om medlemsmassen i nord Hørselshemmedes landsforbund Finnmark fylkeslag, HLF HLF Finnmark kr Hørselshemmedes Landsforbund, Nordland Fylkeslag, HLF HLF Nordland Jfr. søknad fra samme org, v Reidar Sletteng Hørselshemmedes Landsforbund, Nordland Fylkeslag, HLF HLF Nordland , Hørselshemmedes Landsforbund, Troms fylkeslag, HLF HLF Troms Kr , Landsforeningen for amputerte, avdeling Nord-Norge Lfa, avd, Nord-Norge kr.0, Landsforeningen for Hjerte og lungesyke, Nordland Fylkeslag, LHL LHL Nordland kr Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 61

72 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Regionstyre Nord, LHL LHL Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager Troms, LBK LKB Troms 0, Landsforeningen for Nakkeskadde Nord- Norge LFN N-N , Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, Finnmark fylkeslag, LNT LNT - Finnmark fylkeslag 0, Finnmark får mer pga nyetablering av fylkeslag. Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte, Nordland fylkeslag, LNT LNT Nordland fylkeslag , Landsforeningen for Nyrepasienter og transplanterte, Troms fylkeslag, LNT LNT, Fylkeslaget i Troms 0, Landsforeningen for polioskadde (LFPS) Nordland LFPS Nordland , Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, LPP Vesterålen LPP Vesterålen kr Lavt medlemstall, høyt tilskudd fra andre Landsforeningen for Slagramede Nordland, LFS LFS Nordland Kr , Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 62

73 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Landsforeningen for Slagrammede Troms, LFS LFS Troms Kr , Landsforeningen for trafikkskadde i Norge(LTN) region nord LTN , Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer avd. Harstad og omegn, LMF LMF Harstad og omegn kr 0, Landsforeningen Mot Fordøyelsessykdommer, avd Nordland, LMF LMF, avd. Nordland kr , LEVE Finnmark fylkeslag LEVE Troms LEVE Finnmark LEVE Troms ,- samlet Nordland, Troms og Finnmark kr ,- til sammen fordelt på tre fylker AR sjekk detaljer. Ikke lykkes å få tak i kontaktperson pr Liv laga, organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Liv laga RBU er tvilende til om organisasjonen er berettiget tilskudd, og ber RHFadministrasjonen vurdere søknaden nærmere, jfr. tildelingskriterier og søknadstekst. Søkte også 2011, men fikk kr 0. Kan ikke brukes til finansiering av båtprosjektet. Lymfekreftforeningen Nord-Norge LKF Nord Norge , Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 63

74 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader MARBORG - Brukerorganisasjon for LARiNord MARBORG Kr , MARGEN NORD-NORGE MARGEN NN Mental helse Finnmark MH Finnmark Innbefatter Mental helse Sør-Varanger. Mental Helse Nord, regionalt råd MHN, regionalt råd kr.0, Midler tildelt de tre fylkeslagene. Mental Helse Nordland MH Nordland kr Mental Helse Sør-Varanger MHN 0, Slått sammen med tilskudd gitt Mental helse Finnmark. Mental Helse Troms MH Troms 0, Morbus Addison Forening Avd. Nordland MAF Nordland Fylkeslag , Morbus Addison Forening i Troms og Finnmark Maf i Troms og Finnmark kr , MS-forbundet region nord MS-forbundet region nord kr Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 64

75 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Nordland Parkinsonforening Nordland PF kr , Norges Astma- og Allergiforbund Region Nordland NAAF Region Nordland Omfatter kun Nordland Norges Astma- og Allergiforbund Region Nord NAAF Omfatter Troms og Finnmark Norges Blindeforbund Finnmark NBF Finnmark kr , Norges Blindeforbund Nordland Norges Blindeforbund Nordland , Norges Blindeforbund Troms NBF, Troms Kr Norges Fibromyalgi Forbund, Finnmark fylkeslag, NFF Finnmark fylkeslag av NFF 15000, Norges Fibromyalgi Forbund, Troms Fylkeslag, NFF Troms Fylkeslag av NFF kr 7.500, Norges Fibromyalgiforbund, Nordland Fylkeslag, NFF NFF Fylkeslag Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 65

76 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Norges Handikapforbund Nord-Norge, NHF NHF Nord-Norge kr Landsforeningene/diagnoseforeningene søkt og fått egne midler. Norges Myalgisk Encefalopati Forening, Finnmark fylkeslag, ME Norges ME-forening, Finnmark fylkeslag Kr , NORILCO Nordland Ingen forkortelse Norsk Cøliakiforening Nordland NCF Nordland Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Troms Fylkeslag, NFU NFU Norsk forening for Cystisk fibrose, Region Nord NFCF , Norsk Forening for Ehlers Danlos Syndrom EDS Foreningen Foreningen mottok 0 kr 2011, men fikk etter avtale med Arnborg Ramsvik føre kr over fra 2010 til Øremerkes for brukere i region nord. Norsk Forening for Nevrofibromatose Troms Fylke Nffnf Troms fylke Kr Tilskudd gitt til Regionleddet. Norsk Forening For Nevrofibromatose Region Nord NFFNF Region Nord Tilskuddet skal fordeles på Nordland, Troms og Finnmark Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 66

77 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Norsk Forening for Tuberøs sklerose NFTS , Norsk Psoriasisforbund, Finnmark Fylkeslag NPF NPF kr Norsk Psoriasisforbund, Nordland fylkeslag Nordland PSO kr , Norsk Psoriasisforbund, Troms fylkeslag, NPF Troms fylkeslag NPF kr , Norsk revmatikerforbund Nordland fylkeslag NRF , Norsk revmatikerforbund, Finnmark Fylkeslag Finnmark Fylkeslag av NRF Kr 35000, Norsk Revmatikerforbund, Troms Fylkeslag NRF Troms Fylkeslag Tilskuddet kan ikke brukes til behandlingsreiser til ReumaSol. Norsk Thyreoideaforbund Region Nord NTF, Region Nord kr , Norsk Tourette Forening, Nordland fylkeslag NTF, Nordland fylkeslag Kr , Pensjonistforbundet i Nordland PF Nordland kr Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 67

78 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Prostatakreftforeningen, Finnmark, PROFO PROFO Finnmark Prostatakreftforeningen, Helgeland, PROFO PROFO HELGELAND Prostatakreftforeningen, Salten, PROFO PROFO Salten Kr. 0, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Nord-Norge, RIO Nord RIO Nord , Ryggforeningen Harstad og omegn lag Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen i Nord-Norge, RHYNN RHYNN Sarkomer Sarkomer Øremerket til opprettelse av regionsledd Nord. Ungdomsgruppa i kreftforeningen Troms og Finnmark UG Troms og Finnmark Ups&Downs Nordland Ups & Downs Nordland 5 000, Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 68

79 Søkerorganisasjonens fulle navn: Forkortelse Tildelingsbeløp 2011 Søknadsbeløp 2012 TILDELING 2012 Merknader Samlet søknadssum Samlet tildelingssum Avsatt til evt. ankebehandling Totalt til fordeling STIFTELSER: Stiftelsen Amathea, Lokalkotor Nordland og Troms/Finnmark Stiftelen Amathea (Nordland= kr ,- Troms/Finnmark= kr 75000,-) Stiftelsen SMISO- Nordland (Senter mot incest og seksuelle overgrep) SMISO , Stiftelsen SMISO Troms, (Senter mot incest og seksuelle overgrep) SMISO , Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 69

80 Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 30. januar Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende for hele Helse Norge. I veilederen Et trygt fødetilbud kvalitetskrav for fødeinstitusjoner legges vekt på at implementering av kvalitetskravene skal tilpasses lokale og geografiske forhold. For seleksjonskriteriene er det slik at noen er formulert på en måte som gjør det tydelig at det ikke er rom for fortolkninger, mens det for noen andre er valgt formuleringer hvor de gis rom for individuelle tilpasninger. Denne prosedyren beskriver gjeldende seleksjonskriterier med presiseringer som er utarbeidet av et omforent fagråd i gynekologi og fødselshjelp i Helse Nord. Vurderinger og evt. endringer i forhold til kriteriene slik de er formulert i veilederen er utelukkende gjort på bakgrunn av medisinsk forsvarlighet og trygghet for pasienten og ikke med utgangspunkt i dagens situasjon, evt. utfordringer eller ønsker fra fagmiljøet. 2. Omfang Alle fødeinstitusjoner i Helse Nord. Jordmødre, leger og andre yrkesgrupper som håndterer gravide, fødende og nyfødte barn. Seleksjonskriteriene gjelder elektiv virksomhet. ØHJ situasjoner vurderes individuelt. Det er kun tatt stilling til faglige krav og vurderinger og medisinsk indikasjon for seleksjon. Krav til organisering og utstyr vil inngå i arbeidet med tiltaksplan for fødselsomsorg. 3. Grunnlagsinformasjon Evt. lokale tilpasninger må komme i tillegg til beskrevne seleksjonskriterier. Evt. avvik skal begrunnes og dokumenteres nøye og gjøres i samråd med ansvarlig fødeavdeling/kvinneklinikk. Fødeavdelingen i Hammerfest inntar en særstilling i regionen da den er den eneste med barneavdeling og dessuten også har nyfødt intensiv senger. Derfor mener fagrådet at det er medisinsk forsvarlig at fødeavdelingen ivaretar noen oppgaver som eller ivaretas av kvinneklinikker. Allikevel kan ikke fødeavdelingen likestilles med en kvinneklinikk da det blant annet ikke er tilstedevakt av barnelege og det mangler en del spisskompetanse som det stilles krav om på kvinneklinikkene. Derfor betyr seleksjonskriteriene slik de er presentert i vedlagte dokument en innskjerping og vil føre til en del overflytting av pasienter fra Hammerfest til UNN. Kriteriene for hvilke oppgaver som ivaretas i Hammerfest er fastsatt i tett samarbeid med barnelegemiljøene i Hammerfest og Tromsø og er i den formen de foreligger i vedlagte dokumenter godkjent av et omforent fagråd. 1 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 70

81 Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 30. januar Arbeidsbeskrivelse Seleksjon gjøres ved første kontroll og revurderes fortløpende. Vurdering vedrørende planlagt fødested gjøres rutinemessig tre ganger i løpet av svangerskapet, utover det avhengig av behov eller endrede forhold. Vurdering i svangerskapet gjøres: 1.trimester primærhelsetjeneste Screening 18 uker spesialisthelsetjeneste Uke 35/36: avhengig av hvem som følger pasienten Informasjon om seleksjonskriterier for valg av fødested bør gis til den gravide tidlig i svangerskapet, gjerne ved første kontroll. Felles mal for rutine brukes både spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste det er ønskelig å bruke PARTUS da alle fødeinstitusjoner har dette systemet, men det er nødvendig med tilgang til papirløsning for de som ikke er tilknyttet norsk helsenett. Et eget skjema utarbeidet av fagrådet (etter PARTUS) skal følge pasienten gjennom svangerskapet sammen med helsekortet. 4.1 Fødestuer Fødestue er et fødetilbud til friske kvinner med et normalt svangerskap som ønsker å føde der. Gravide må være forberedt på overflytting til sykehus dersom komplikasjoner oppstår før/under eller etter fødsel. Kvinner som kan føde på fødestuer Friske flergnagsfødende Friske førstegangsfødende 35 år Et normalt svangerskap Bærer et foster i hodeleie Ingen kjente sykdommer som kan medføre komplikasjoner Tidligere normale svangerskap og fødsler Fødselen starter spontant mellom fullgåtte svangerskapsuker og dager. Kontroll av den gravide etter uke kan gjøres på fødestue v/jordmor så fremt det finnes CTG og ultralydkompetanse Fødselen er definert som lavrisiko når riene starter og er fortsatt normal frem til etter barnets fødsel Kvinner som tidligere har vært forløst med tang/vakuum og hvor det ikke forventes gjentagelsesrisiko kan føde på fødestue etter individuell vurdering i dialog med medisinskfaglig ansvarlig fødeavdeling/kvinneklinikk Kvinner som bør føde på fødeavdeling/kvinneklinikk Kvinner med følgende tilstander skal som hovedregel henvises til fødeavdeling eller kvinneklinikk, men kan etter spesiell vurdering i samarbeid med fødeavdeling eller 2 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 71

82 Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 30. januar 2012 kvinneklinikk føde på fødestue: Tenåringsgravide < 18 år Moderat overvekt, BMI (før svangerskapet) > 27. Kvinner med BMI (før svangerskapet) mellom 27 og 30 kan føde på fødestue etter individuell vurdering i dialog med medisinskfaglig ansvarlig fødeavdeling/kvinneklinikk Uspesifikke forhold som psykiske eller psykososiale problemstillinger Jordmor kan anbefale sykehusfødsel ut fra en helhetsvurdering uten nødvendigvis å vise til nevnte kriterier. Spesiell aktsomhet skal vises hvis mor er storrøyker eller har født >4 barn før. Overflytting fra fødestuer Fødestuer vil i gitte situasjoner overflytte kvinner til en fødeavdeling eller kvinneklinikk. Det vil vanligvis være behov for kompetent ledsager under syketransporten, både før og etter fødsel. Indikasjoner for overflytting under eller i forbindelse med fødsel Fostervannsavgang > 24 timer uten etablerte rier Avvikende leie/presentasjon av foster Høytstående hode til tross for gode rier Misfarget fostervann tidlig i fødselsforløpet Rikelig/unormal blødning Behov for fosterovervåkning ved truende føtal asfyksi eller annen usikkerhet vedrørende fosterhjertelyden Vurdert behov for følgende medikamentell smertelindring: o parenterale opiater parenteral smertelindring skal som regel ikke brukes på fødestue men kan under gitte forutsetninger brukes i henhold til lokale rutiner o epiduralbedøvelse o spinalbedøvelse Vurdert behov for medikamentell stimulering av rier o Stimulering på fødestue kan vurderes dersom hodet står på bekkenbunn og det ikke er mistanke om dystoci ved tvil konsulteres medisinskfaglig ansvarlig fødeavdeling/kvinneklinikk Protrahert forløp o Hovedregel er at man ikke skal gjøre amniotomi tidlig i åpningsfasen på fødestue. Avvik skal begrunnes og dokumenteres. o Ved tvil skal medisinskfaglig ansvarlig fødeavdeling/kvinneklinikk konsulteres Pasienter med tidligere sectio anbefales ikke fødsel på fødestue selv om de har født normalt etterpå. Indikasjoner for overflytting etter fødselen kvinnen Fastsittende placenta, med eller uten blødning Sfinkterruptur grad III og IV, dype vaginal-/perinealrifter, cervixruptur Unormal etterbyrdsblødning, atoni eller blødning fra rifter 3 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 72

83 Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 30. januar 2012 Andre indikasjoner Indikasjoner for overflytting nyfødt Mistenkt sykdom hos nyfødt Respirasjonsproblemer Misdannelser, skade eller fraktur Gulsott o Fysiologisk gulsott kan behandles på fødestue i samarbeid med tilhørende barneavdeling under forutsetning at utstyr for både diagnostikk og behandling er tilgjengelig og oppdatert Andre indikasjoner 4.2 Fødeavdelinger Fødeavdelinger skal ta hånd om kvinner med pasienter med moderat risiko tilpasset avdelingens kompetanse. Kvinner som kan føde på fødeavdeling Kvinner med følgende risikofaktorer kan føde på fødeavdeling, eller et høyere nivå, under forutsetning av nødvendig kompetanse i avdelingen Hypertensiv sykdom, mild og moderat preeklampsi o Alvorlig preeklampsi forløses lokalt etter individuell vurdering Overvektige pasienter, BMI (før svangerskapet) > 30 og < 35) o Pasienter med BMI (før svangerskapet) mellom 35 og 40 kan forløses på fødeavdeling etter individuell vurdering i dialog med medisinskfaglig ansvarlig kvinneklinikk Undervektige pasienter BMI (før svangerskapet) < 19) Estimert fostervekt > 4500 g Trombofilier med moderat risiko Tidligere alvorlig komplikasjon under svangerskap eller fødsel Induksjoner Kvinner som er omskåret med antatt behov for legekompetanse Førstegangsfødende > 35 år Svangerskap Pasienter som har kjent mindre liv over flere dager Langvarig vannavgang > 24 timer Kostregulert diabetes, velregulert Preterm fødsel dager o Antatt friske premature uten kompliserende faktorer (veksthemning 1, tvillinger/flerlinger, alvorlig preeklampsi eller annen patologi) mellom fullgått uke 32 og 35 kan forløses på fødeavdelingen i Hammerfest Epilepsi uten anfall i svangerskapet evt. i dialog med kvinneklinikk Tvillingfødsler o Planlagt elektiv keisersnitt ved termin o Tvillinger > 36 uker uten veksthemning 2 og planlagt forløsning med keisersnitt 1 < 2,5 percentil nivå eller > 22 % avvik 2 < 2,5 percentil nivå eller > 22 % avvik 4 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 73

84 Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 30. januar 2012 o Tvillinger > 35 uker kan forløses i Hammerfest Følgende fødsler bør foregå i sykehus med barneavdeling 3 Oligohydramnion o Oligohydramnion 4 > 35 uker kan føde på fødeavdeling uten barneavdeling etter individuell vurdering 5 Polyhydramnion Planlagt vaginal fødsel etter tidligere operasjon på livmoren (individuell vurdering av de som har født vaginalt etter tidligere keisersnitt) o og spontan start av fødsel kan føde på fødeavdeling uten barneavdeling under forutsetning at de håndteres som risikofødende og relevant personell er tilstede o ved behov for induksjon individuell vurdering i dialog med kvinneklinikk/fødeavdelingen i Hammerfest Kvinner med dårlig regulert kostregulert diabetes Insulinkrevende diabetes > fullgått uke 35 og uten organkomplikasjoner kan føde på fødeavdeling i Hammerfest 4.3 Kvinneklinikker Kvinneklinikkene er de største fødeinstitusjonene med tilgang til spesialkompetanse innen fødselshjelp. De skal kunne ivareta både de normalt fødende og de med stor risiko for komplikasjoner, dvs. fødsler der den fødende har kjente risikofaktorer. Pasienter med følgende risikofaktorer skal føde på kvinneklinikk Diabetes mellitus (insulinkrevende) o > 35 uker uten kompliserende faktorer kan forløses i Hammerfest, ved tvil i dialog med barneavdelingen i Tromsø Dårlig regulert kostregulert diabetes, kan også forløses i Hammerfest Preeklampsi (alvorlig) o Kan forløses på fødeavdeling etter individuell vurdering evt. i dialog med kvinneklinikken ved gestasjonsalder > 35 uker Foster med påvist utviklingsavvik (med behov for intervensjon kort tid etter fødsel) Veksthemning 6 o < 35 uker skal forløses på kvinneklinikk o > 35 uker kan forløses på fødeavdelingen i Hammerfest o > 37 uker uten tilleggssykdommer kan forløses på fødeavdeling etter individuell vurdering i dialog med medisinskfaglig ansvarlig kvinneklinikk Flerlinger/vaginale tvillingfødsler o > 35 uker kan forløses i Hammerfest Vaginale setefødsler og ytre vending selekteres til kvinneklinikk eller fødeavdeling i Hammerfest. Fødeavdelinger kan ha elektive keisersnitt der indikasjon for dette er i tråd med nasjonale retningslinjer 3 AFI 5 eller dypeste lomme 2 cm 4 AFI 5 eller dypeste lomme 2 cm 5 AFI > 25 eller dypeste lomme > 8 cm 6 < 2,5 percentil nivå eller > 22 % avvik 5 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 74

85 Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 30. januar 2012 Immunisering med betydning for barnet Alvorlig hjerte/kar/lunge/nyre eller alvorlige revmatiske sykdommer eller kollagenoser hos mor eller andre alvorlige sykdommer hos mor Tidligere født barn med alvorlig GBS infeksjon o Kan forløses i fødeavdeling i Hammerfest Rusmiddelbruk under svangerskap o kan forløses på fødeavdeling i Hammerfest etter individuell vurdering i dialog med medisinskfaglig ansvarlig kvinneklinikk Gravide under LAR-behandling HIV Trombofili med stor risiko for trombose eller tilstander med blødningsrisiko BMI (før svangerskapet) >40 o BMI (før svangerskapet) > 35 hos flergangsfødende med tidligere normale fødsler kan vurderes for fødsel på fødeavdeling o BMI (før svangerskapet) >35 og <40 hos førstegangsfødende kan forløses i fødeavdeling etter individuell vurdering Thyreoideasykdommer hos mor med TRAS antistoff Placenta praevia Preterm fødsel < uke 35+0 dager o Preterm fødsel dager kan forløses ved fødeavdeling uten barneavdeling o Friske premature uten kompliserende faktorer (veksthemning 7, alvorlig preeklampsi eller annen patologi) mellom fullgått uke 32 og 35 kan forløses på fødeavdelingen i Hammerfest 5. Eksterne referanser IS 1877 Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen, Veileder i Fødselshjelp 2008, 7 < 2,5 percentil nivå eller > 22 % avvik 6 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 75

86 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste Tjenesteavtale nr 8 - Delavtale - Avtale om følgetjeneste for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og XX helseforetak. 2. Bakgrunn Ansvaret for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende ble overført til regionale helseforetak 1. januar Ansvaret for transporten knyttet til følgetjenesten ligger allerede på de regionale helseforetakene på lik linje med ansvar for annen syketransport inklusiv ambulansetjeneste. Fra 1. januar 2012 overføres finansieringsansvaret for kvalifisert ledsagelse ved jordmor og lege fra folketrygden til regionale helseforetak. Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5 første avsnitt nr. 8. Avtalen er slik at den kan inngå i lovpålagt tjenesteavtale (nr 8) samarbeid om jordmortjenester. 3. Formål Formålet med denne avtalen er å klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver vedrørende følgetjeneste til gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon. 4. Omfang/innhold Samarbeidet omfatter følgetjeneste og beredskap i sammenheng med følgetjeneste. Følgetjeneste er vurdering av gravide/kvinner i fødsel av kvalifisert helsepersonell, og at den gravide/fødende får følge av kvalifisert helsepersonell til fødestedet, når det er vurdert som nødvendig. Med beredskap i sammenheng med følgetjenesten menes forsvarlig organisering av vaktberedskap for vurdering av behov for og assistanse av kvalifisert helsepersonell i forbindelse med fødsel. I St.meld. nr.12 ( ) er det lagt til grunn en rett til følgetjeneste for fødende med veiledende grense på halvannen times reisevei til fødested når det er behov for en slik tjeneste. 1 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 76

87 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste Faglige krav Det skal være beredskap for følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1,5 time. Behovet for følgetjeneste skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle (jfr st.mld 12) Det skal være kompetanse til å ivareta transportfødsler og den fødendes behov for trygghet Det skal etableres et system for å vurdere den gravide ved akutte problemstillinger og avgjøre hvem som har behov for følge Kompetanse Følgetjeneste omfatter jordmor og/eller lege med tilstrekkelig oppdatert fødselskompetanse. Beredskap i sammenheng med følgetjeneste innebærer organisering av vaktberedskap med kvalifisert helsepersonell Følgetjeneste kan inngås i samarbeid mellom jordmor- og legetjeneste, eller i samarbeid mellom fødeavdeling og ambulansetjeneste der det ikke er grunnlag for egen jordmorberedskap. Ansvar for faglige kurs/hospitering for kommunejordmor er delt mellom kommunen og helseforetaket ut i fra kurset sitt faglige innhold og relevans. Kriterier for å utløse følge til fødeinstitusjon: Hvis man vurderer at det foreligger stor fare for fødsel under transport, eller hvis det foreligger patologi som krever kvalifisert følge. Transportform og valg av fødested for selekterte risikogravide skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det skal i utgangspunktet legges opp til planlagt reise og innleggelse for den enkelte kvinne, slik at det unngås unødvendig risikotransport eller utrygghet, samt reduserer behovet for følgetjeneste Medisinskfaglig ansvar Det overordnete medisinskfaglige ansvaret for følgetjenesten ligger i HFet ved xx. Den som innehar det medisinskfaglige ansvaret er også kontaktperson for kommunen ved spørsmål/problemer knyttet til følgetjenesten Kommunen skal utnevne en koordinator for følgetjenesten som skal ivareta kommunikasjon med HFet og være kontaktperson for HFet. Ansettelsesforhold Jordmors ansvar og arbeidsforhold knyttet til beredskap og følgetjeneste, skal spesifiseres i ansettelses/arbeidsavtalen 2 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 77

88 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste Jordmor i beredskaps-/følgetjeneste skal dekkes av arbeidsgivers ansvars- og yrkesskadeforsikring Organisering Avtales etter premissene lagt i vedlegg, avhengig av valgt organisasjonsform Økonomisk oppgjør mellom helseforetak og kommune Avtales etter premissene lagt i vedlegg, avhengig av valgt organisasjonsform Faglig oppdatering Hver av partene skal sørge for at det legges til rette for forsvarlig jordmorkompetanse i henholdsvis helseforetaket og kommunen. Partene skal samarbeide om en rullerende kompetanseplan for det personalet i helseforetaket og kommunen som omfattes av beredskap og følgetjenesten. Helseforetaket skal ta initiativ til dette. Kommunen skal delta. Første plan skal være ferdig senest Ansvar for informasjon Kommunen v/primærhelsetjenesten har ansvaret for å informere den gravide om ordningen som finnes i kommunen. Det skal dokumenteres at slik informasjon og tilbud er gitt. Helseforetaket skal sørge for at avtalen og dens innhold er kjent i relevante avdelinger i helseforetaket, og hos AMK sentralen. Dette inkluderer hvilke kommuner som er omfattet av avtalen. Spesifiserte krav til dokumentasjon og informasjon Innholdet i beredskaps- og følgetjenesten o Hva forventes o Kvalitetskrav Hvem som har ansvaret for vurdering av den fødende Retningslinjer for fakturering - oppgjør Hvem som har ansvar for å planlegge og å koordinere beredskapen mellom kommunene Hva gjøres ved sykefravær og annet fravær Særlige ordninger i ferier/høytider Rutiner ved samtidighetskonflikter Hvem informerer om ordningen til innbyggere/fødende Ansvaret for en til enhver tid oppdaterte vaktlister/tlf legevakt og AMK 3 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 78

89 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste Navn på medisinskfaglig ansvarlig i HFet og kordinator for følgetjenesten i kommunen 5. Elektronisk meldingsutveksling Tjenester som sykehuset distribuerer elektronisk, tilbys via Norsk Helsenett. Når elektronisk kommunikasjonsløsning for samhandling mellom kommunen og helseforetaket er innført, skal denne benyttes. Der det er utviklet egne fagspesifikke maler for meldingsutveksling, skal disse benyttes. 6. Avvik Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 7. Uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale mellom XX kommune og XX helseforetak. 8. Iverksetting, revisjon og oppsigelse Tjenesteavtalen trer i kraft fra og gjelder for en periode på to år. Tjenesteavtalen evalueres årlig og revideres ved behov. Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. Dato, Dato, XX kommune v/ ordfører XX helseforetak 4 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 79

90 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste Vedlegg 1 Premisser for inngåelse av avtaler om følgetjeneste for gravide mellom Helseforetak og kommuner i Helse Nord Bakgrunn Ansvaret for følgetjenesten til gravide ble fra overført fra kommunene til de regionale helseforetakene. I dette inngår ansvaret for beredskap for følgetjenestene. Det skal inngås avtaler mellom RHFet/HFene og kommunene som regulerer partenes gjensidige forpliktelser, det økonomiske forholdet samt organisering, gjennomføring og varighet. Avtalene tar utgangspunkt i reiseavstander over 1,5 time. Beredskaps- og følgetjenesten skal til en hver tid utføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer og regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Ansvaret for å oppdatere nasjonale faglige retningslinjer er tillagt Sosial- og helsedirektoratet. Hensikten med følgetjenesten er å sikre best mulig helhet i tjenesten for brukerne, og skape trygghet for fødende som har lang vei til fødeinstitusjonen. Det er lagt til grunn en veiledende grense på 1,5 time reisevei til fødeinstitusjon for etablering av slik tjeneste. Mål for følgetjenesten Transport og fødesituasjonen skal oppleves som trygg og forutsigbar. Det skal være beredskap for følgetjeneste der reisetid til fødeinstitusjon overstiger 1,5 time. Det skal sikres tilgang til fødselskompetanse ved behov for vurdering og bistand ved transport til sykehus. Antall fødsler under transport skal reduseres. Unødige ambulanse- og drosjetransporter til sykehus skal unngås. Unødige/for tidlige innleggelser skal unngås. Følgetjenesten skal baseres på regulerte og forutsigbare beredskapsordninger og ordinære vakt/arbeidstidsordninger. Helseforetakene og kommunene har ansvar for at de inngår samarbeidsavtaler om denne tjenesten. 5 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 80

91 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste Reisetid Avtalen er basert på at fødende har rett til vurdering av følge dersom de har ca 1,5 times reisevei eller mer til nærmeste fødeinstitusjon. Denne retten faller bort dersom kvinnen velger å føde ved en annen fødeinstitusjon enn den nærmeste, og av den grunn får lang reisevei. For kvinner som har nærmeste vei til fødestue, men som ønsker eller er selektert til å føde på fødeavdeling og som av den grunn får reisevei lengre enn 1,5 timer, er det fødestuen som har ansvar for vurdering og evt. følge til fødeavdeling. Beregningsgrunnlag Reisetid beregnes ut i fra NAF veibok ( som hovedregel fra kommunesenter til nærmeste fødeinstitusjon Ved beregning legger en transport med ambulansebil til grunn (80 km/time) Det skal ikke korrigeres for ambulansens plassering Inklusive fergetid/reisetid med båt for de steder som er avhengig av det Det regnes ikke tillegg for vurderingstid for jordmor eller responstid for ambulanse Organisering Følgetjenesten skal handteres pragmatisk og fleksibelt avhengig av behov og forhold. Fagfolk lokalt hvor den gravide bor, skal i stor grad benyttes. Under disse forutsetningene kan en vakt for beredskaps- og følgetjeneste organiseres på forskjellige måter, avhengig av de lokale forholdene: 1. Kommuner med mer enn 10 fødsler per år: Ordning med kontinuerlig interkommunalt vaktsamarbeid for kommuner som ligger geografisk samlet, og som har et visst fødselsvolum. Der det finnes fødestuer er det naturlig å bruke jordmødre på fødestuen til følgetjenesten. 2. Kommuner med 5-10 fødsler per år: Der geografien er vanskelig og det ikke er tilgang til jordmødre benyttes lokalt tilgjengelige ressurser, eks. legevakt i kombinasjon med ambulansetjenesten. Personell som benyttes må ha tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgaven. 3. Kommuner med 5 eller færre fødsler per år: Disse kan ha behovsutløst beredskapsordning. Et eksempel er at jordmor går inn i vaktperiode fra 6 dager før termin og inntil fødsel, med døgnkontinuerlig vakt i denne perioden. Alternativt kan den gravide oppholde seg i nærheten av fødestedet i påvente av fødsel. Økonomisk oppgjør mellom helseforetak og kommune Der jordmor er ansatt i kommunen, refunderer HFet følgende utgifter til kommunen (kvartalsvis eller månedlig eller etter nærmere avtale): 6 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 81

92 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste Utgifter til beredskap (nærmere beskrevet nedenfor) Dokumenterte utgifter til følgetjeneste Dokumenterte utgifter i forhold til gjeldende satser ved utrykning på vakt Dokumentert kjøregodtgjøring Andre dokumenterte, uforutsette og nødvendige kostnader som ikke dekkes av beredskapsposten i første kulepunkt, og som har direkte sammenheng med ytelsen av forsvarlig jordmortjeneste for helseforetaket, Finansiering av vaktberedskap I kommuner hvor det finnes døgnkontinuerlig vakt av jordmortjeneste legges følgende beregningsgrunnlag til grunn for finansiering av beredskap: Beregningsgrunnlag vaktordning: 1 Beredskap 365 dager x 24 timer/5 (timefaktor 1:5) = 1752 timer Jordmor i 100 % stilling = 37,5 t/uke x 47 uker = 1762 timer. Antall årsverk i beredskapsordningen: 1752 t / 1762 timer = 1,0 stillinger. De timer jordmoren er i arbeid/beredskap for kommunen på dagtid på hverdager går til fratrekk. Skyssutgifter til retur for jordmor som er ledsager i ambulanse skal dekkes av helseforetaket. Per i dag er refusjon for jordmorhjelp regulert i Forskrift 12. juni 2007 nr 608 om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp, jfr. folketrygdloven Stønad ved fødsel utenfor institusjon og følgetjeneste ytes etter takstene i kapittel III. Det stilles ikke vilkår om driftsavtale eller kommunal stilling for innkreving av disse takstene. Utgiftene som den følgende jordmor har dekkes via HELFO. HELFO kan kun refundere til kommunene jfr. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp. Det forutsettes derfor at kommunene trekker fra refusjonene i fakturaene som sendes Helseforetaket. Denne ordningen gjelder tom Fra vil ny finansieringsordning i regi av spesialisthelsetjenesten erstatte den tidligere ordningen med taksfinansiering via HELFO. I kommuner hvor det ikke finnes døgnkontinuerlig vaktberedskap av jordmor og hvor en slik ordning heller ikke kan lages/er formålstjenlig (kommuner med 5-10 fødsler per år) gir helseforetaket en fast kompenasjon til kommunen. Denne skal dekke evt. vikarbruk og kostnader som oppstår når lege må følge den gravide til fødeinstitusjon. Dessuten vil det finansielle ansvaret for HFet omfatte dekning av kostnader i forbindelse med kompetansebygging hos lokal aktører som er involvert i følgetjeneste for gravide. 1 Jfr. tilleggsavtalen til Hovedavtalen (A2-del) mellom NSF og Spekter sentralt, pkt Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 82

93 30. januar 2012 Mal for tjenesteavtale nr. 8 - følgetjeneste For kommuner med lavt fødselstall og ordning med behovsutløst beredskapsordning dekkes vaktberedskap av HFet etter følgende beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlag vaktordning: Beredskap X (antatt antall) dager x 24 timer/5 (timefaktor 1:5) = x timer. De timer jordmoren er i arbeid/beredskap for kommunen på dagtid på hverdager går til fratrekk. For gravide som må oppholde seg i nærheten av fødestedet i påvente av fødsel dekkes kostnader av allerede eksisterende ordninger. Der fødestuen har ansvaret for følgetjenesten inngår vaktberedskap i fødestuens vaktsystem. 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 83

94 Møtedato: 8. februar 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Randi Spørck, Dato: Sak nr Nødmeldetjenesten Forslag om ett nasjonalt nødnummer i Norge (112) notat Arbeidet med utvikling av nødmeldetjenesten har pågått over flere år. Et av de sentrale punkter hvor det har vært betydelig uenighet mellom flere samfunnssektorer er om det skal være ett nødnummer for nødetatene. Helsesektoren har gått inn for eget nødnummer for helse. I statsbudsjettforslaget for 2012 fra Regjeringen er saken omtalt på følgende måte: Nødmeldetjeneste En brukerrettet og effektiv nødmeldetjeneste er avgjørende for å kunne bistå publikum på en best mulig måte i nødssituasjoner. Etter Regjeringens beslutning om at det tas sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste, jf. St.meld. nr. 22 ( ) og Innst. S. nr. 85 ( ), har en arbeidsgruppe utarbeidet en rapport der det anbefales at det etableres ett felles nødnummer (112), og at felles nødsentraler bør innføres. Arbeidsgruppen foreslår at det som et første skritt iverksettes ett eller flere pilotprosjekt, og fremholder Drammen, hvor nødsentralene for brann, helse og politi allerede er samlokalisert, som et egnet sted for et pilotprosjekt. Regjeringen arbeider nå med videre oppfølging av saken. Stortinget vil bli orientert på egnet måte når nødvendige avklaringer foreligger. Brukerutvalget (BU) ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF har uttalt seg om saken og sterkt støttet forslaget om fortsatt eget nødnummer for helse. Vedlagt følger uttalelsen fra BU ved UNN HF. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF tar saken til orientering. Bodø, den 1. februar 2012 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 84

95 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 85

96 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 86

97 Møtedato: 8. februar 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Aina Olsen, Dato: Sak nr Viken Senter, henvisningsrutiner notat Innledning/bakgrunn Arbeidet med henvisningsrutinen er forankret i avtalen mellom Viken senter og Helse Nord RHF. Oppsummering av prosess Helse Nord RHF laget høsten 2011 forslag til nye henvisningsrutiner for Viken Senter for psykiatri og sjelesorg, se vedlagt brev. Forslaget til nye henvisningsrutiner til Viken senter ble presentert på et fellesmøte for alle DPS-ene i Tromsø, den 21.oktober Her deltok Viken senter. Helse Nord RHF sendte 21. november 2011 forslaget til nye henvisningsrutiner ut på høring til alle kommuner, fastleger, helseforetak, DPS-er og brukerorganisasjoner i regionen, med høringsfrist 9. desember Forslaget til nye henvisningsrutiner samt høringsuttalelsene ble oversendt Viken senter 4. januar 2012 for uttalelse, med frist 3. februar RBU vil bli orientert om deres tilbakemelding i møte, den 8.februar I kontraktoppfølgingsmøte med Viken senter, den 15. februar 2012 er implementering av henvisningsrutiner satt opp på agendaen. Henvisningsrutinene vil bli endelig besluttet av fagdirektør Jan Norum i etterkant av RBUmøtet, den 8. februar 2012 og oppfølgingsmøtet med Viken senter, den 15.februar Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering. Bodø, den 1. februar 2012 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 87

98 Høringsinstanser jfr. vedlagt liste Deres ref.: Vår ref.: 2010/470-29/ 321 Saksbehandler/dir.tlf.: Linn Hege Larsen, Sted/dato: Bodø, Høringsbrev - Endring av henvisningsrutinene for Viken senter for psykiatri og sjelesorg Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg (Viken) gjeldende fra til , med mulighet for opsjon (2 + 2 år). Fra 1.januar 2012 skal det innføres nye rutiner for henvisninger av pasienter til Viken senter for psykiatri og sjelesorg jfr. kontraktens pkt. 5.4, 3. setning. Distrikts psykiatriske sentre (DPS) skal være hjørnesteinen i psykisk helsevern. DPSene skal være hovedveien inn og ut av spesialisthelsetjenesten, dette for å sikre en effektiv og helhetlig behandlingskjede av god kvalitet. For alle ytelsene som Helse Nord RHF har inngått avtale om foreligger det et ønske fra Viken om at pasientene enten har forsøkt behandling poliklinisk, har etablert en behandlingsrelasjon eller forsøkt et opphold i institusjon lokalt før en eventuell innleggelse ved Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Det vil derfor være hensiktsmessig at henvisningene til Viken også går via vurderingsinstansen ved DPSene. Vedlagt oversendes: Høringsutkast - Forslag til henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har som mål å få til en helhetlig behandlingskjede av god kvalitet som er til beste for pasientene. Videre er målsetningen med høringsrunden å få tilbakemeldinger på forslaget til nye henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Høringsfristen er satt til 9.desember Høringsuttalelsene bes sendt elektronisk til postmottak@helsenord.no Kommentarene fra høringsrunden vil bli oppsummert og endelig vedtak i saken vil fattes av Helse Nord RHF ved fagdirektør Jan Norum. Med vennlig hilsen Jan Norum Fagdirektør Linn Hege Larsen Rådgiver Vedlegg: Høringsutkast - Forslag til henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Liste over høringsinstanser Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 88

99 Forslag til henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra til , med mulighet for opsjon (2 + 2). Fra 1.januar 2012 vil det innføres nye rutiner for henvisninger av pasienter til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Målgruppe Voksne over 18 år med behov for døgnbehandling, samt familier med behov for døgnbehandling der en av de voksne har en psykisk lidelse. Pasientgruppen skal ha rett til behandling på spesialisthelsetjenestenivå jfr. gjeldende lover og forskrifter. Hvilken behandling tilbys? 1. Intensiv korttidsdynamisk psykoterapi av stemningslidelser (Eksistensielt team) Pasienter med alvorlig symptomalogi innen stemningsdomenene depresjon, angst og suicidale tanker. Komorbide lidelser vil være angstlidelser, depresjoner, Posttraumatiske stresslidelser/dissosativelidelser, personlighetsforstyrrelser, somatoforme lidelse, eksistensielle kriser og samlivsvansker. 2. Intensiv korttidsbehandling av affektive lidelser (Kognitivt team) Pasienter med affektiv lidelse depresjon, angst og bipolar lidelse. Komorbide lidelser i form av både angst og depresjon, hypomani, dystemi, panikklidelse, fobi og tvangslidelser. 3. Intensiv korttidsbehandling av relasjonstraumer (Traumeteam) Pasienter som har vært utsatt for relasjonstraumer som barn, ofte incest, vold eller omsorgssvikt. Hoveddiagnosene er stemningslidelser, posttraumatiske stresslidelser, dissosiasjonslidelser og personlighetsforstyrrelser, oftest emosjonelt ustabil type. Disse diagnosene vil også forekomme som komorbide lidelser 4. Intensiv korttidsbehandling av mennesker med alvorlig psykiske lidelser i en familiesammenheng Familier (par, foreldre med barn, aleneforeldre med barn, generasjonsfamilier) hvor en eller flere av de voksne (over 18 år)har alvorlige psykiske plager/lidelser som påvirker resten av familien. Individualdiagnosene i målgruppen vil bla omfatte stemningslidelser, tilpassningsforstyrrelser, akutte belastningslidelser, personlighetsforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelser. Pasienten bør som hovedregel ha prøvd ut lokal psykiatrisk behandling, enten ved innleggelse, dagbehandling, poliklinisk individual- og/eller gruppebehandling. Hvem kan henvise og hvor skal henvisningen sendes? Fastlege, private avtalespesialister, sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste kan henvise. Henvisningen skal som hovedregel sendes til nærmeste DPS for generell vurdering. DPSet vil videre sende henvisningen til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 89

100 Unntak fra regelen gjelder helsepersonell fra egne helseforetak, samt for helsepersonell i kommunehelsetjenesten som stadig er i samarbeid med DPS i vedrørende pasienter. Disse skal fortsatt kunne direktehenvises til Viken senter for psykiatri og sjelesorg fra fastlege. Hva bør henvisningen inneholde Henvisningene må være av god kvalitet og gi god nok informasjon slik at det er mulig å gjøre en god vurdering av spesialisthelsetjenesten. Henvisningen bør inneholde: tydelig beskrivelse av pasientens problem, god anamnese som redegjør for aktuelle problemer/lidelse, resultat av relevante utredninger og undersøkelser, hva som er prøvd av behandling tidligere, uttalelse fra aktuelle instanser, status om individuell plan, forslag til og/eller ønske om type tiltak. Se Statens helsetilsyns skjema for henvisning til undersøking og behandling: IS-1188B. Fastlegen har ansvaret for pasienten inntil spesialist innen psykisk helsevern har overtatt ansvaret, jf. Helsepersonelloven 4 andre ledd. DPSets oppgaver knyttet til vurdering av henvisningen Rettighetsvurdering - Det skal som hovedregel bare foretas rettighetsvurdering av pasienten én gang. Dette gjøres ved startpunktet for et pasientforløp, og vurderingen skal gjøres i forhold til, og er bindende for, spesialisthelsetjenesten som helhet. Pasienten skal ha skriftlig tilbakemelding om h*n er tildelt rett til nødvendighelsehjelp eller ikke. Det skal videre informeres om hva rettigheten innebærer, samt om klageadgang og klagebehandling. Det skal fastsettes en individuell frist for når pasienter med tildelt rett til nødvendig helsehjelp senest skal motta tilbud om behandling. Fagligvurdering - vil følge gjeldende lover, forskrifter og prioriteringsveileder. Ved uttilstrekkelig opplyste henvisninger skal henvisende instans kontaktes for utfyllende opplysninger. Vurderingsteamet ved DPSet skal sikre at tilstrekkelig dokumentasjon foreligger, samt at nye opplysninger dokumenteres, før henvisningen videre sendes til Viken senter. Pasient med rett til nødvendighelsehjelp innenfor de ytelser som er avtalt skal prioriteres før andre pasienter uten slik rett. Henviste pasienter skal avvises dersom det etter medisinskfaglig vurdering; ikke finnes tilstrekkelig indikasjon på at tilbudet ved Viken senter kan gi resultater i forhold til pasientens behov Eller dersom den behandlingen som kreves ligger utenfor leverandørens kompetanse. I begge tilfeller skal avvisningen begrunnes skriftlig og vurderingsteamet skal umiddelbart skriftlig orientere henvisende instans. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 90

101 Ventetidsregistrering og fristbrudd - Henvisningen skal være vurdert i løpet av maksimalt 30 virkedager fra den er mottatt. Vurderingsperioden for unge under 23 år er maksimalt 10 virkedager. Ventetiden og henvisningsperioden starter i det DPSet mottar henvisningen. Henvisningsperioden er perioden fra første mottak av en henvisning for ett sykdomstilfelle/tilstand og til pasienten er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden registreres i DPSet og det er også DPSet som er fristbruddsinstitusjon. Den totale ventetiden fra henvisningen er mottatt og pasienten er kommet i behandling skal ikke overstige 65 dager. NB! Ved direktehenvisning av helsepersonell til Viken senter for psykiatri og sjelesorg er det Viken senter som er ansvarlig for å gjøre rettighetsvurderingen, den medisinskfaglige vurderingen og ventetidsregistrere pasienten. Dersom Viken mottar direktehenvisninger som ikke gjelder helsepersonell, og derved unntaket fra henvisningsrutinene, plikter Viken senter å videresende henvisningen til det DPSet som er nærmest pasientens bostedskommune. Henvisende instans skal orienteres om dette. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 91

102 Hovedregel henvisning til Viken senter Unntak fra hovedregelen Henvisning sendes fra - fastlege - privat avtalespesialist - sykehus/øvrig spesialisthelsetjeneste Henvisning sendes fra - fastlege - privat avtalespesialist - sykehus/øvrig spesialisthelsetjeneste Vurdere og konkludere om prioritet maks 30 virkedager. Nærmeste DPS/lokal sykehus vurderer - rettighets status - Medisinskfaglig vurdering - ventetidsregistrering For pasienter under 23 år, maks 10 virkedager Den totale ventetiden fra henvisningen er mottatt og pasienten er kommet i behandling skal ikke overstige 65 dager. Viken senter for psykiatri og sjelesorg Viken senter for psykiatri og sjelesorg - rettighets status - Medisinskfaglig vurdering - ventetidsregistrering? Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 92

103 HØRINGSINSTANSER Samtlige fastleger i Nord-Norge Alle distriktpsykiatriske sentre (DPS) Helse Finnmark HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Mental Helse, avdeling nord Foretakstillitsvalgte Rådet for psykiskhelse, avdeling nord Landsforeningen for pårørende, LPP, avdeling nord We shall overcome, avdeling nord Brukerutvalgene i helseforetakene i Helse Nord Regionalt brukerutvalg Samtlige kommuner i Nord-Norge Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 93

104 Møtedato: 8. februar 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Silje Paulsen, Dato: Sak nr Strategisk kompetanseplan fase 2 notat Innledning/bakgrunn I fase 1 av strategisk kompetanseplan er kompetanseutfordringer i Helse Nord utredet og kartlagt. Målet med fase 2 er å utvikle en tiltaksplan for å møte de identifiserte utfordringene. Mandatet fra adm. direktør gir følgende mål for fase 2 (Helse Nord RHF 2010:2): Presentere en strategisk kompetanseplan med sikte på å løse Helse Nords utfordringer knyttet til: Rekruttering: Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisering: Legge til rette for at arbeidstakerne blir i Helse Nord Utvikling: Systematisk og behovsrettet kompetanseutvikling Avvikling av kompetanse: Avvikle kompetanse Helse Nord ikke har behov for Strategisk kompetanseplan antar et 2020-perspektiv, begrunnelse for avgrensning er nærmere omtalt i spesifisert mandat for fase 2. Problemstillinger Utredningsarbeidet i fase 1 viser hvordan knapphet på helsepersonell er en del av fremtiden, og rekrutteringsutfordringene vil bli tydelige i vår region. Befolknings- og sykdomsutviklingen tilsier at behovet for arbeidskraft vil øke sterkt, særlig etter De neste 50 årene vil man se en langvarig økning av andelen eldre i befolkningen. Sammen med utviklingen i helseforbruket generelt og flere pasienter i gruppen kronisk syke, vil dette være med på å øke presset på helsetjenesten. Fremtidens pasient har kunnskap om egne rettigheter og muligheter i behandling, og forventningene til tjenestetilbudet øker. Dette fremtidsbildet avdekker et behov for å tenke nytt om bruken av den tilgjengelige arbeidskraften og kompetansen til helsepersonell. Personellgrupper hvor det er identifisert særlige kompetanseutfordringer i Helse Nord de neste årene er særlig legespesialister, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere (se prosjektplanforslag kap 2.3 til 2.6 for nærmere utdyping). Vurdering Mål for fase 2: Sentrale mål innen området strategisk bruk av og utvikling av kompetanse er blant annet: (se prosjektplanforslag kap 4.2 for øvrige mål) Kompetanseplanlegging med utgangspunkt i pasientforløp Utrede tiltak for styrke kompetanse på området lærings- og mestringsarbeid for å sette pasienter og pårørende i stand til å leve bedre med kronisk sykdom Utrede tiltak for å sikre brukermedvirkning og å ta i bruk brukerkompetansen. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 94

105 Konklusjon Regionalt brukerutvalg inviteres til å delta i arbeidet med strategisk kompetanseplan i Helse Nord ved representasjon i styringsgruppen (én representant). Her viser vi til punkt 4.4 i forslag til prosjektplan for nærmere informasjon om rolle, ansvar og sammensetning for styringsgruppe. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalgt tar forslag til prosjektplan og mandat for strategisk kompetanseplan fase 2 til orientering. 2. Regionalt brukerutvalg deltar i prosjekt strategisk kompetanseplan fase 2 gjennom deltakelse i styringsgruppen for prosjektet. Bodø, den 1. februar 2012 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg til saken: Forslag til prosjektplan for strategisk kompetanseplan fase 2 Forslag til spesifisert mandat for strategisk kompetanseplan fase 2 ADs mandat for prosjekt strategisk kompetanseplan Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 95

106 Strategisk kompetanseplan fase 2 Prosjektplan Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 96

107 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 ORDLISTE/FORKORTELSER BAKGRUNN Arbeidets formål Fase Fase Styrende dokumenter for arbeidet HOVEDFUNN I FASE 1 AV STRATEGISK KOMPETANSEPLAN Befolkningsutvikling Sykdomsutvikling Helsepersonellgrupper som ventes underskudd på i tiårene fremover Legespesialister Legespesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer Legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering Legespesialister i geriatri Legespesialister i lungemedisin Legespesialister i nyremedisin Legespesialister i karkirurgi Legespesialister i Onkologi Spesialsykepleiere Kreftsykepleiere Jordmødre Intensivsykepleiere Sykepleiere med andre relevante videreutdanninger Helsepedagogikk Diabetesbehandling og diabetesomsorg Lungesykepleie Demens og alderspsykiatri Helsefagarbeidere Behov for nye typer kompetanse Utviklingsarbeid og innovasjon Kompetanse i grenseland teknologi og helsefag Kompetanse innen e-læring og telemedisin Andre viktige kompetanseområder som bør styrkes Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 97

108 3 FORSLAG TIL TILTAK SOM BØR UTREDES I FASE Kompetanseplanlegging med utgangspunkt i pasientforløp Løpende kompetanseplanlegging og personalplanlegging Jobbglidning over profesjonsgrenser Hjemmelsstyring og koordinering av spesialiseringsløpene for leger Vurder behov for spesialsykepleiere og sykepleiere med videreutdanning Satsing på lærlinger innen helsefagarbeiderfaget Ta i bruk arbeidskraftsreserven Utvikling av det strategiske og operative samarbeid med utdanningsinstitusjonene Styrking av intern kompetanseutvikling Forskning for rekruttering og stabilisering av personell Målrettede tiltak for å styrke rekrutteringen for spesielt rekrutteringsutsatte grupper Andre tiltaksområder FASE 2- UTARBEIDELSEN AV EN TILTAKSPLAN Arbeidets formål Omfang og avgrensninger Mål for fase 2: Rolle og ansvar for styringsgruppe Sammensetning av styringsgruppe Arbeidsgrupper; roller og ansvar Rolle og ansvar for prosjektgruppe Arbeidsgrupper på spesifikke temaområder Prosjektleders rolle og ansvar Forankring Interne referansegrupper i Helse Nord RHF Dialogpartnere TIDSPLAN UTKAST TIL BUDSJETT Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 98

109 0 ORDLISTE/FORKORTELSER HELSEMOD = en modell som benyttes til fremskrivning av arbeidsmarkedet for 20 ulike grupper av helse- og sosialpersonell etter utdanning (se Texmon og Stølen 2009) HOD = Helse- og omsorgsdepartementet UiN= Universitetet i Nordland UiT = Universitetet i Tromsø UNN HF = Universitetssykehuset Nord-Norge HF 4 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 99

110 1 Bakgrunn Spesialisthelsetjenesten er inne i en tid med særlig store endringer og utfordringer. Samhandlingsreformen, som er en omfattende helsereform, skal implementeres fra 2012 og i årene fremover. Reformen innebærer en betydelig overføring av oppgaver og ansvar til kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spesialisert, og skal også i større grad gi veiledning og opplæring overfor kommunene. Den demografiske utviklingen påvirker etterspørselen etter helsetjenester. De neste 50 årene vil man se en langvarig økning av andelen eldre i befolkningen. Sammen med utviklingen i helseforbruket generelt og flere pasienter i gruppen kronisk syke, vil dette være med på å øke presset på helsetjenesten. Fremtidens pasient har kunnskap om egne rettigheter og muligheter i behandling, og forventningene til tjenestetilbudet øker. Dette fremtidsbildet avdekker et behov for å tenke nytt om bruken av den tilgjengelige arbeidskraften og kompetansen til helsepersonell. De overnevnte faktorene: endringer i befolkningens sykdomsbilde, demografiske endringer, samt utviklingen av nye behandlingsmetoder og medisinsk teknologi, og det økte fokuset på pasientsikkerhet og kvalitet, gjør at spesialisthelsetjenesten må være under kontinuerlig utvikling for å møte behovene og sikre måloppnåelse. I møte med disse utfordringene må Helse Nord jobbe langsiktig og strategisk, her står arbeidet med en regional strategisk kompetanseplan sentralt. 1.1 Arbeidets formål Administrerende direktør har gitt mandat for arbeidet med strategisk kompetanseplan I mandatet for arbeidet fremkommer det følgende mål: Strategisk kompetanseplan skal bidra til å sikre Helse Nord måloppnåelse knyttet til pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende, både på kort og lang sikt (Helse Nord RHF 2010:2) Til grunn ligger en erkjennelse av kompetanse som den viktigste innsatsfaktoren i Helse Nords virksomhet. Måloppnåelse er avhengig av i hvilken grad man sikrer rekruttering, videreutvikling og mobilisering av den nødvendige kompetanse. Strategisk kompetanseplan skal gi klare retninger for hvordan Helse Nord skal trekke til seg god og riktig kompetanse, samt hvordan Helse Nord må jobbe for å være en attraktiv arbeidsgiver. I mandatet for arbeidet angis det at prosjektet skal gjennomføres i to faser. 1.2 Fase 1 I fase 1 er det blitt gjennomført et utredningsarbeid slik bestillingen er i mandatet (Helse Nord RHF 2010:2): a) Fremtidsbilde ( ): Beskrivelse av nåsituasjonen og tegnet et fremtidsbilde av kompetanseutfordringer i sektoren. b) Analyse av fremtidige behov opp mot status. I følge mandatet er målet med Strategisk kompetanseplan fase 1 å skissere fremtidige kompetanseutfordringer for helseforetakene i landsdelen på et mer overordnet og langsiktig nivå, gitt en rekke sentrale utviklings- og endringstrekk. Øvrige helseregioner har hatt liknende prosjekter med kompetanseutredning og planlegging. Spekter har koordinert en samarbeidsarena for helseregionene omkring arbeidet med kompetanseplanlegging. Dialog og erfaringsutveksling med øvrige helseregioner har vært til inspirasjon, særlig innen områder der man på tvers av regioner har identifisert felles utfordringer. 5 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 100

111 Fase 1 ble avsluttet i august 2011, og rapport fra arbeidet ble fremlagt styret i Helse Nord. 1.3 Fase 2 Etter utredningsarbeidet og kartleggingen av kompetanseutfordringer i Helse Nord, er målet med fase 2 å utvikle en tiltaksplan for å møte utfordringene. Mandatet gir følgende mål for fase 2 (Helse Nord RHF 2010:2): a) presentere en strategisk kompetanseplan med sikte på å løse Helse Nords utfordringer knyttet til: Rekruttering: Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisering: Legge til rette for at arbeidstakerne blir i Helse Nord Utvikling: Systematisk og behovsrettet kompetanseutvikling Avvikling av kompetanse: Avvikle kompetanse Helse Nord ikke har behov for b) Gi en anbefaling hvis ulike alternativer skisseres 1.4 Styrende dokumenter for arbeidet Følgende styrende dokumenter legger rammer for utarbeidelsen av en kompetanseplan for Helse Nord: Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47 ( ) innebærer en betydelig overføring av oppgaver og ansvar til kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spesialisert, og skal samtidig i større grad gi veiledning og opplæring overfor kommunene. Målet med reformen er å utvikle en langt tydeligere arbeidsdeling mellom kommunehelsetjenestene og spesialisthelsetjenestene, der kommunen får en langt mer sentral oppgave enn i dag, med å koordinere tjenestene og drive aktivt forebyggende helsearbeid. Oppgaver og kompetanse skal også i en viss grad flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen påvirker kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten i to retninger. Kort oppsummert ventes økt behov for spesialkompetanse på store sykehus og samtidig økt behov for breddekompetanse på mindre sykehus. Sterkere behov for systematisk kompetanseoverføring mellom og på tvers av nivå, samt samhandlingskompetanse og systemkunnskap. Det ventes også økt kompetansebehov innen tverrfaglig teamarbeid, forbedring av arbeidsprosess og behandlingslinjer. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) staker ut den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene, deri, spesialisthelsetjenesten fra Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver hvordan både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer. I beskrivelsen av fremtidens spesialisthelsetjeneste er det fokus blant annet på teknologisk utvikling, tilbud til kronisk syke, samt spesialisthelsetjenestens samarbeid med og støtte til kommunene. Regjeringen fokuserer på at spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene. Tilbud i spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å understøtte kommunehelsetjenestens behandling av enkelte pasientgrupper. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trer i kraft , og uttrykker mer konkret hvordan samhandlingsreformen overfører oppgaver til kommunehelsetjenesten og endrer rammene for spesialisthelsetjenesten. Loven forplikter kommunene til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetakene. Veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og Regionale helseforetak/helseforetak 6 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 101

112 Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Strategisk kompetanseplan Helse Nord RHF Fase 1 (2011) beskriver kompetanseutfordringer knyttet til helsefaglige profesjoner i spesialisthelsetjenesten i nord, samt utdanningskapasitet og produksjon i Nord-Norge innen helsefaglig utdanning. Gjeldende fagplaner og sentrale strategier i Helse Nord Strategisk kompetanseplan må utarbeides med utgangspunkt i gjeldende fagplaner og sentrale strategier som legger føringer for virksomheten: Regionalt traumesystem for Helse Nord (2010) Fagområde akuttmedisin Plan for behandling av pasienter med akutt koronarsyndrom i Helseregion Nord (2004) Rapport om avtalepraksis forslag til desentralisering, ambulering og nye hjemler (2006) Tjenestetilbudet til barn i Helse Nord (2007) Fagområde barnemedisin Regional handlingsplan for diabetes Handlingsplan for folkehelsearbeid (2008) Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, barsel og fødeslomsorg i Helse Nord (2010) Tiltaksplan for fødselsomsorg Handlingsplan for geriatri (2004) Handlingsplan for intensivmedisin (2008) Organisering av elektiv ortopedi i Helse Nord (2011) Tiltaksplan for psykisk helsevern (2005) Regional plan for riktig og redusert bruk av tvang i PHV ( ) Handlingsplan for tiltak mot rusmiddelmisbruk i Helse Nord "Riktig, nært og helhetlig" Handlingsplan for habilitering og rehabilitering (2004) Delplan for habiliteringstjenestene for voksne (2007, reg arb.gr) Delplan for habiliteringstjenestene for barn (2007) Koordinert plan for habiliteringstjenesten for voksne og barn (2010) Handlingsplan i revmatologi (2007, reg plan) Smittevernplan (reg plan) Tuberkulosekontrollprogram Helse Nord Forskningsstrategi Helse Nord (inkluderer innovasjon) Kvalitetsstrategi i Helse Nord (Styresak 2010) 7 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 102

113 2 Hovedfunn i fase 1 av strategisk kompetanseplan Utredningsarbeidet i fase 1 viser hvordan knapphet på helsepersonell er en del av fremtiden, og rekrutteringsutfordringene vil bli tydelige i vår region. Befolknings- og sykdomsutviklingen tilsier at behovet for arbeidskraft vil øke sterkt, særlig etter Som en konsekvens av de store fødselskullene etter krigen og en vedvarende økning i levealderen, vil det finne sted en betydelig aldring av den norske befolkningen i de nærmeste tiårene. Spesielt etter 2020 vil det bli en klar økning i tallet på personer over 80 år. Selv om det er grunn til å regne med at det vil finne sted forbedringer i helsetilstanden på hvert alderstrinn, vil økningen i tallet på eldre i seg selv innebære en betydelig økning i behovene for helse- og omsorgstjenester (SSB 2009/38: 6). Ut fra en samlet analyse av befolkningsframskrivninger, utdanningskapasitet, sykdomsutvikling og ventet utvikling i helsetjenesten knyttet til samhandlingsreformen, fremkommer det at Helse Nord vil møte store utfordringer når det gjelder rekruttering og stabilisering av kompetente fagpersoner og fagmiljøer, for å møte behovene i helsetjenesten. Bildet er komplisert når det gjelder tilgang til kompetent arbeidskraft. Det kan pekes på fordelingsproblematikk nord sør, sentrale strøk distrikt, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Utfordringene for Helse Nord blir å rekruttere og stabilisere arbeidstakere til våre enheter både i sentrale og mer perifere deler av Nord-Norge. Utfordringsbildet har to dimensjoner. På den ene siden vil ulike faktorer medføre et økt behov for arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten, det vil si en mengdeutfordring. Vel så viktig er at vi også vil stå ovenfor en innholdsutfordring, kompetansen vi har i dag ikke er den riktige for å møte morgendagens utfordringer i helsetjenesten. Teknologisk utvikling og nye metoder gir både muligheter og utfordringer for spesialisthelsetjenesten. Utviklingen setter krav til en forsvarlig ansvarsfordeling mellom sykehus, både knyttet til pasientsikkerhet og økonomi. Teknologisk avansert behandling gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr, det er også en sårbarhetsfaktor. Det må sikres at personellet har den riktige kompetansen til å bruke utstyret. Samhandlingsreformen ventes å påvirke kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten i to retninger: Økt behov for spesialkompetanse på store sykehus, og samtidig økt behov for breddekompetanse på mindre sykehus. En av de viktigste forventningene til spesialisthelsetjenesten i samhandlingsreformen er at den skal bidra til kompetanseoppbygging og -utveksling med den kommunale helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten må i dialog med kommunene utvikle tilbud til kronikere, i nærmiljøet. Tjenestenivåene må samarbeide for å lykkes med dette, og spesialisthelsetjenesten får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. I dette kapitlet vil sentrale funn i utredningsfasen av prosjekt strategisk kompetanseplan presenteres. Først vil befolkningsutvikling og sykdomsutviklingen kort belyses. Deretter vil de ulike personellgrupper som er særlig utfordrende med henblikk på rekruttering og utvikling av fagmiljøene, bli nærmere omtalt. Til sist vil det vurderes hvilken kompetanse som bør styrkes hos helsepersonell generelt, slik at fagfolkene er godt utrustet i fremtidens helsetjeneste. 2.1 Befolkningsutvikling Demografiske fremskrivninger fra SSB viser at andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil synke i løpet av de neste førti årene, som et resultat av høye fødselskull i årene etter 2. 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 103

114 verdenskrig, innvandring og økning i levealder. Antall personer 67 år og eldre ligger an til å vokse fra 0,6 millioner i 2009 til rundt 1,5 millioner i 2060, altså mer enn dobbelt så mange som i dag (SSB 2010:38). Samme befolkningsfremskrivning viser at andelen 80 år eller eldre vil stige fra 4,6 prosent i dag til 8,4 i I Samhandlingsreformen understrekes det at personer over 80 år bruker helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten i større grad enn personer i andre aldersgrupper. I hvilken utstrekning den forventede befolkningsutviklingen vil øke presset på helsetjenesten, avhenger av andelen yrkesaktive, og hvilket helse- og omsorgsbehov som må dekkes av helsetjenestene. Forsørgerbyrden sier noe om forholdet mellom antallet som er i yrkesaktiv alder og antallet som trenger å bli forsørget i befolkningen. Per i dag er det 4,8 personer i yrkesaktiv alder, år, bak hver person i yrkespassiv alder, 67 år og over. Fra 2011 vil imidlertid dette forholdstallet synke sterkt, til 3 i 2036 og 2,5 i 2060 (SSB 2010:38). 2.2 Sykdomsutvikling Sykdomsbildet er i endring som følge av den demografiske utviklingen og befolkningens helseatferd. Andelen eldre øker betydelig de kommende tiår, konsekvensen er at pasientgrupper med kroniske og sammensatte helseproblemer vokser (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1). Helseatferd og sykdomsutvikling: Lungelidelser og diabetes Det er ventet en kols-epidemi blant eldre i Norge, dette knyttes til røykevanene flere tiår tilbake i tid. Andelen røykere har gått ned siden 1970-tallet, og tall fra 2009 viser at 21 prosent av befolkningen over 18 år røyker daglig. Nord-Norge har flest røykere sammenliknet med øvrige landsdeler. Andelen dagligrøykere er 50 prosent høyere i Finnmark, sammenliknet med hovedstadsregionen (Borgan og Pedersen 2009). Det forventes i årene som kommer en ytterligere vekst i tilfeller av diabetes type 2. De siste 30 årene er forekomsten av diabetes tredoblet i Norge. Totalt har ca nordmenn diabetes: ca med diabetes type 1, ca med kjent diabetes type 2 og like mange med udiagnostisert diabetes type 2 (Helsedirektoratet 2008). Nærmere halvparten av diabetikerne antas dermed å være udiagnostiserte. Forekomsten er høyere i grupper med lav sosioøkonomisk status. Risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresykdom og andre kroniske sykdommer er betydelig økt hos personer med diabetes (Folkehelseinstituttet 2010). De viktigste risikofaktorene for diabetes type 2 er overvekt, fedme og fysisk inaktivitet. Den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen (KMI) i den norske befolkningen har steget. Andelen som har en KMI over 30 øker. KMI over dette nivået defineres som fedme. Majoriteten av overvektige befinner seg i aldersgruppen år, og her er også økningen størst (Borgan og Pedersen 2009). Blant barn og unge ser det ut til at økningen i overvekt og fedme er i ferd med å flate ut (Helsedirektoratet 2010). Ungdomsundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet, viser imidlertid at åringer i de tre nordligste fylkene har høyere KMI, enn unge i fylkene lengre sør (Folkehelseinstituttet 2004). Ungdom i de tre nordligste fylkene har prosent større risiko for å være overvektig enn ungdom i Oslo (Grøholt m.fl 2008). Økende forekomst av kreft Omkring ett av fire dødsfall i Norge skyldes kreftsykdommer. Forekomsten av kreftsykdom har økt de siste årene. Anslag fra Kreftregisteret viser at antallet tilfeller vil øke med 30 prosent fra 2004 til 2020 (Helsedirektoratet 2010). 9 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 104

115 Flere lever med hjerte- og karsykdommer Per i dag er hjerte- og karsykdommer fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge med rundt 35 prosent av alle dødsfall. Hjerte- og karlidelser omfatter hjerteinfarkt, angina pectoris, hjertesvikt og hjerneslag. Helsedirektoratet stiller spørsmål om man kan vente en økning i hjerte- og kardødeligheten, som følge av veksten i diabetes type 2 i befolkningen (Helsedirektoratet 2008). Alderssammensetningen i befolkningen vil i seg selv øke forekomsten av ulike hjertelidelser. Ca 10 prosent av personer over 75 år har hjertesvikt (Dagens Medisin 2010). Flere overlever den akutte sykdomsfasen, og det bidrar til at andelen som lever med slike sykdommer er høy (Helsedirektoratet 2010). Psykisk helse Utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen er omfattende, og lidelser i denne kategorien er en viktig årsak til for tidlig død, samt den største årsaken til uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. De hyppigst forekommende tilstandene er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) beskriver at én av to vil rammes av en psykisk lidelse en eller flere ganger i løpet av livet (Helsedirektoratet 2010). Man venter flere eldre med demens og andre psykiske lidelser som følge av den demografiske utviklingen (Helsedirektoratet 2010). Demens regnes som den vanligste og mest alvorlige psykiske lidelsen blant eldre. Utvikling av sykdommen skyldes biologiske endringer i hjernen, som fører til svikt i mentale funksjoner. Risikoen for demens er størst i den eldste delen av befolkningen. Som en konsekvens av den demografiske utviklingen forventes det at flere vil trenge behandling for demens. FHI forventer at forekomsten av demens på landsbasis vil øke fra rundt i dag til det dobbelt i løpet av noen tiår (Helsedirektoratet 2010). Ruslidelser Alkoholforbruket i Norge har økt betydelig siden 1990-tallet, og det er også en sterk økning i bruk av vanedannende legemidler. Utvalgsundersøkelser har vist høy forekomst av en rekke forskjellige rusmidler i forbindelse med pasienter som kommer inn med skader til sykehus. Samme mønster er påvist for akuttpsykiatriske innleggelser. Mennesker som misbruker rusmidler har økt sannsynlighet for å utvikle en psykisk lidelse. FHI anslår at 50 prosent av pasientene ved landets psykiatriske akuttavdelinger har en problemfylt bruk av rusmidler (Folkehelseinstituttet 2010). Oppsummering Befolkningsutviklingen med en stadig økende andel eldre, er hovedårsaken til at flere vil få kroniske og sammensatte lidelser. Samtidig påvirker også befolkningens helseatferd, med utfordringer knyttet til overvekt, røyking og for lite fysisk aktivitet. Lungelidelser, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske og rusrelaterte lidelser er ventet å prege sykdomsbildet i befolkningen de kommende tiår (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1). 2.3 Helsepersonellgrupper som ventes underskudd på i tiårene fremover Arbeidskraftsutfordringen avdekker behov for flere helsefagsarbeidere, sykepleiere og bioingeniører. I følge HELSEMODs fremskrivninger ventes et nasjonalt underskudd for primærog spesialisthelsetjenesten på helsefagarbeidere, bioingeniører og sykepleiere i Modellen har imidlertid flere svakheter i sine forutsetninger, det er eksempelvis ikke tatt tilstrekkelig høyde for medisinsk-teknologisk utvikling og for effekten av det økte forebyggingsarbeidet som kommer med samhandlingsreformen. Det å bryte ned tallene i en nasjonal fremskrivning til regionnivå gjør tallene enda mer usikre, men dersom man overfører fremskrivningene i HELSEMOD til Nord-Norge får vi følgende resultat: Vi vil i 2030 mangle 10 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 105

116 om lag 4000 helsefagarbeidere, 200 bioingeniører og 1200 sykepleiere i primær- og spesialisthelsetjenesten i nord. Helse Nords statistikk over ansatte understøtter hovedtrekkene i fremskrivningene i HELSEMOD (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1). Utviklingen i helseforbruket tilsier et økt behov for kompetanse i behandling av aldersrelaterte lidelser, og særlig eldre med akutte og sammensatte lidelser. Dette gjelder kompetanse i diagnostisering og behandling av hjerte- og karlidelser, kreft, muskel- og skjelettsykdommer, luftveissykdommer (eksempelvis KOLS) og diabetes type 2. Ut fra sykdomsutviklingen ser man at spesialisthelsetjenesten også vil få økt behov for kompetanse innen anestesi og intensiv, samt behandling av antibiotikaresistente infeksjoner. I et multietnisk samfunn blir økt kunnskap om ulike kulturers forståelse og holdninger til sykdom sentralt. Det har fremkommet at enkelte typer legespesialister og noen spesialsykepleiergrupper kommer til å bli særlig behov for i vår region i tiden fremover. Dette har sammenheng med, i tillegg til den generelle utviklingen som er beskrevet med henblikk på demografi og sykdomsutvikling, krav i regionale fagplaner og nye nasjonale kvalitetskrav i ulike deler av tjenesten (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1). Personellgrupper hvor det er identifisert særlige kompetanseutfordringer i Helse Nord de neste årene, vil nå belyses nærmere. Først vil vi se på legespesialister, deretter spesialsykepleiere og helsefagarbeidere. 2.4 Legespesialister I mange av legespesialistgruppene ventes stor avgang de neste år. Type legespesialist Prosentandel over 50 år Antall over 50 år Anestesilogi 47 prosent 28 (av 60) Barne- og ungdomspsyk. 40 prosent 8 (av 20) Fødselshjelp og kvinnesykd. 57 prosent 27 (av 47) Fysikalsk medisin og 54 prosent 7 (av 13) rehabilitering Generell kirurgi 51 prosent 20 (av 39) Geriatri 85 prosent 6 (av 7) Indremedisin 59 prosent 26 (av 44) Karkirurgi 100 prosent 3 (av 3) Lungesykdommer 78 prosent 7 (av 9) Nyresykdommer 37 prosent 3 (av 8) Onkologi 38 prosent 5 (13) Ortopedisk kirurgi 45 prosent 14 (av 31) Psykiatri 60 prosent 43 (av 72) Radiologi 49 prosent 22 (av 45) Revmatologi 33 prosent 3 (av 9) Thoraxkirurgi 50 prosent 3 (av 6) *Alle tall gjelder for hele Helse Nord 2009 (Spekter 2010) I de fleste av de overnevnte spesialitetene er mellom 40 og 60 prosent av de ansatte over 50 år. Geriatri, karkirurgi og lungesykdommer er spesialistområder der man vil se særlig stor avgang de neste årene, her utgjør aldersgruppen 50 + mellom 80 og 100 prosent av faggruppen. Geriatere er en særlig utfordrende i gruppe både regionalt og nasjonalt i forhold til bemanning og rekruttering (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1). Tallmaterialet vil nå bli nærmere belyst 11 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 106

117 i en gjennomgang av gruppene av legespesialister som ventes å bli særlig utfordrende for Helse Nord Legespesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer Oversikten over gynekologstillinger i Helse Nord som per dags dato er besatt, viser at rekrutteringen av gynekologer er vanskelig. Det utdannes for få gynekologer i Norge til å fylle avgangen for alderpensjonister (Norsk gynekologisk forening, 2008). I tillegg er mer enn halvparten av alle gynekologene i regionen er over 50 år, det betyr at disse vil/kan gå ut av vaktsystemet innen Nye kvalitetskrav til fødselsomsorgen stiller krav til minst fire-delt vaktordning for gynekologer, og fast ansatte spesialister må utgjøre hoveddelen av bemanningen ved fødeavdelinger. Sett i lys av at Hels Nord har en desentralisert fødselsomsorg 15 fødeinstitusjoner hvorav 7 fødeavdelinger og 2 kvinneklinikker, vil dermed behovet for gynekologer øke betydelig for å ivareta disse kravene og ikke minst fange opp problemene nevnt overfor (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering 7 av 13 spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering i Helse Nord er over 50 år. Helse Nord RHF har siden 2005 hatt en langsiktig satsing for å rekruttere legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering. Dette er den mest relevante legespesialitet for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og er sentral for å lede rehabiliteringsopplegg for store pasientgrupper som pasienter med hjerneslag, nevrologiske sykdommer, muskel/skjelettlidelser med smertetilstander mv. Det er fortsatt mangel på legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering i Helse Nord, både i helseforetak og rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Nord. Samhandlingsreformen vil gi kommunene nye utfordringer på å ivareta kompleks rehabilitering som innebærer at behovet vil øke for tverrfaglige team med leger, evt. psykologer og annet helsepersonell. Jamfør fremskrivninger i sykdomsutviklingen ventes økt behov for personell som har kunnskap om rehabilitering av sammensatte lidelser (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Legespesialister i geriatri I Helse Nord er 85 prosent av geriaterne over 50 år. Av 7 geriatere er 3 mellom år. Det er en stor utfordring med tanke på den økning i aldersrelaterte lidelser som man venter som følge av den demografiske utviklingen (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Legespesialister i lungemedisin Lungesyke er den nest største sykdomsgruppen som legges inn på indremedisinsk avdeling etter hjertesyke. Mellom 20 og 25 % av inneliggende indremedisinske pasienter har en lungemedisinsk tilstand enten det dreier seg om KOLS, lungeinfeksjoner, astma eller lungekreft. Den økende fedmeepidemien har i tillegg gitt oss en ny gruppe pasienter med pustesvikt (respirasjonssvikt) som er svært resurskrevende (Regional plan for lungemedisin 2011:5-6). Som region har Helse Nord den laveste spesialistdekningen for lungefaget i landet. Det er dokumenter en underdekning av lungeleger i Helse Nord sammenlignet med nasjonale måltall (Regional plan for lungemedisin 2011:5-6.) Det er forventet en betydelig avgang de nærmeste årene, da fem av legespesialistene er over 60 år. I Tromsø er tre av fire spesialister 62 år eller eldre (Regional plan for lungemedisin 2011:25) Legespesialister i nyremedisin Om lag 10 % av den norske befolkningen har kronisk nyresykdom. Dette er godt dokumentert og samsvarer med internasjonale befolkningsstudier. Noen av pasientene vil utvikle total nyresvikt og behov for nyreerstattende behandling. Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil antallet øke med ca. 12 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 107

118 30 % fra 2011 til Behovet for dialysebehandling vil øke med ca. 35 %. Dette innebærer et behov for styrking av behandlingstilbudet. Fordi effekten av den forventede eldrebølgen ikke lett kan anslås, må disse estimatene betraktes som svært konservative (Regional handlingsplan for nyremedisin 2011). 3 av 8 legespesialister i nyresykdommer er i dag over 50 år. Det tar tid å utdanne nefrologer (minimum 3 års formalisert spesialisering i tillegg til spesialisering i indremedisin), tilstrekkelig utdanningskapasitet må derfor etableres i god tid Legespesialister i karkirurgi Det ventes en økning i hjerte- og karlidelser som følge av demografisk og epidemiologisk utvikling. 100 prosent av karkirurgene i Helse Nord er over 50 år, det vil derfor komme et generasjonsskifte i fagmiljøet i løpet av de neste årene (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Legespesialister i Onkologi Forekomsten av kreftsykdom har økt de siste årene. Anslag fra Kreftregisteret viser at antallet tilfeller vil øke med 30 prosent fra 2004 til 2020 (Helsedirektoratet 2010). Onkologiforeningen advarer mot fremtidig mangel på onkologer i møte med den økte kreftforekomsten (Onkonytt 2008). I Helse Nord er om lag 40 prosent av onkologene over 50 år. 2.5 Spesialsykepleiere Når det gjelder spesialsykepleiere fremkommer det at intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, kreftsykepleiere, jordmødre og psykiatriske sykepleiere ventes å bli utfordrende grupper i forhold til bemanning og rekruttering på kort og lang sikt. Type spesialsykepleier Prosentandel over 50 år Antall over 50 år Intensivsykepleiere 36 prosent 124 (av 348) Barnesykepleiere 40 prosent 38 (av 96) Operasjonssykepleiere 46 prosent 90 (av 196) Anestesisykepleiere 43 prosent 73 (av 170) Kreftsykepleiere 40 prosent 28 (av 71) Jordmødre 45 prosent 79 (av 181) Psykiatriske sykepleiere 47 prosent 109 (av 230) *Alle tall gjelder for hele Helse Nord 2009 (Spekter 2010) Blant spesialsykepleiere vil det ventes stor avgang i Helse Nord de neste årene. Med unntak av intensivsykepleierne (36 prosent over 50 år), har alle spesialsykepleiergruppene en alderssammensetning der mellom prosent av staben er over 50 år (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Kreftsykepleiere Blant kreftsykepleierne i Helse Nord er 41 prosent over 50 år. Med tanke på sykdomsutviklingen, der man venter økt forekomst av kreft, blir det økt behov for denne kompetansen i Helse Nord (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Jordmødre Moderne fødselsomsorg har endret seg gradvis de senere årene. Det er i dag mer overvåkning av gravide med risiko og flere kvinner med kompliserte lidelser og sykdommer som føder barn. Dette krever god overvåkning og kompetente fødselsleger og jordmødre. Den økte overvåkningen under fødselen både av kvinnen og fosteret medfører økt arbeid for personalet på fødeenhetene. 13 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 108

119 Jordmødre representerer en nøkkelrolle i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Nye nasjonale kvalitetskrav til svangerskaps- og fødselsomsorgen stiller krav til økt jordmorbemanning i fødeinstitusjonene ved at det kreves at det til enhver tid skal være to jordmødre tilgjengelig og at jordmor av faglige kvalitetshensyn skal være til stede hos alle kvinner i aktiv fødsel så tidlig som mulig i aktiv fase og fram til fødselen. Også kravet om formalisert følgetjeneste og dermed vaktberedskap av jordmødre vil nødvendigvis kreve en økning i andel jordmorstillinger i kommunene uavhengig av hvilken løsning man velger for å imøtekomme kravet. Denne utviklingen sett i lys av at prosentandelen jordmødre over 50 år ligger på 45 prosent i Helse Nord, sier oss noe om utfordringene i forhold til å sikre rekruttering av tilstrekkelig mange jordmødre i årene som kommer. I løpet av de neste årene ventes en relativt stor avgang denne gruppen (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Intensivsykepleiere Intensivpasienten tilhører pasientgruppen med mest komplekst sykdomsbilde, som ofte berører flere organsystemer. For å kunne drive intensivmedisin på et akseptabelt nivå, og sikre en komplett behandling av pasientene, kreves derfor, i tillegg til, en spesialisert og velutrustet enhet (seksjon eller enhet), en tilstrekkelig stab av kvalifiserte sykepleiere og leger innenfor de ulike spesialiteter. I 2008 konkluderer styret i Helse Nord ved en revidering av Helse Nord sin handlingsplan for intensivmedisin med at Helse Nord har store utfordringer knyttet til utdanning, stabilisering og rekruttering av blant annet intensivsykepleiere. Frem til 2020 er det ventet at aldersgruppen over 67 år vil øke med 40 %. Pasienter over 67 år står for 1/3 av innleggelser på sykehusene. Populasjonsbaserte tall fra Minnesota i USA (Seferian 2006) indikerer at befolkningen over 65 år forbruker 7 ganger mer intensivressurser enn de under 65 år. Sett i lys av skisserte befolkningsutvikling kan man i årene fremover forvente en betydelig økning i behovet for intensivbehandling og kvalifisert personell til å drive denne behandlingen (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Sykepleiere med andre relevante videreutdanninger I personaldatabasen til Helse Nord er det kun mulig å identifisere de overnevnte spesialsykepleiergruppene, for sykepleiere med andre videreutdanninger foreligger det ikke statistikk over alderssammensetning og ventet avgang. Det er imidlertid flere andre videreutdanninger som også er sentrale for å møte kompetansebehovet i fremtidens helsetjeneste Helsepedagogikk Universitetet i Nordland har i mange år hatt utdanning i helsepedagogikk, som mange sykepleiere, fysioterapeuter og andre har tatt for å dyktiggjøre seg i formidling av kunnskap til pasienter og pårørende med kroniske sykdommer, og for å styrke brukerkompetansen (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1) Diabetesbehandling og diabetesomsorg Det er også etablert en utdanning for sykepleiere og annet helsepersonell innen diabetesbehandling og diabetesomsorg, både ved Universitet i Tromsø og Universitet i Nordland. Disse utdanningene har bidratt til kompetanseheving av hele fagfeltet innen diabetesomsorgen (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1). 14 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 109

120 2.5.7 Lungesykepleie Videreutdanning av helsepersonell i lungesykdommer vil være viktig for å styrke samhandling og kommunenes kompetanse. I dag foregår denne utdanningen ved Institutt for sykepleie og helsefag, Universitetet i Tromsø (UiT), og fra høsten 2011 ved Universitetet i Nordland (UiN) i samarbeid med lungemiljøet på Nordlandssykehuset HF (Regional plan for lungemedisin 2011) Demens og alderspsykiatri Videreutdanning i demens og alderspsykiatri tilbys ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland. Disse utdanningene vil bli viktige for å møte behov i spesialisthelsetjenesten som følge av aldringen i befolkningen (Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1). 2.6 Helsefagarbeidere Omlag 70 prosent av helsefagarbeiderne/hjelpepleierne i Helse Nord er over 50 år, og dette utgjør 557 av de 827 helsefagarbeiderne/hjelpepleierne i våre helseforetak (Rapport strategisk kompetanseplan fase 1:46). Når vi vet at 233 av disse er over 60 år, er det entydig at det vil bli meget stor avgang de neste 5-10 årene. Bildet kompliseres ytterligere av de omfattende rekrutteringsutfordringene knyttet til denne gruppen. Helseforetakene i Helse Nord har i 2010 tatt inn til sammen 19 nye helsefagarbeiderlærlinger, mot 8 i 2009 og 26 i Tabellen gir en oversikt over antall helsefagarbeiderlærlinger som er tatt inn ved foretakene i perioden (Styresak 22/2011/3). Helse Helse Nord Finnmark UNN NLSH Helgelandssykehuset Totalt Sum Inntaket av helsefagarbeiderlærlinger er lavt i våre foretak. Helseforetakene rapporterer også om problemer med frafall underveis i lærlingetiden (Rapport strategisk kompetanseplan fase 1:46). Dersom denne gruppen fortsatt skal ha en rolle i spesialisthelsetjenesten, er det sentralt å iverksette tiltak for å rekruttere både lærlinger i helsearbeiderfaget, samt ferdigutdannende helsefagarbeidere til vår virksomhet. 2.7 Behov for nye typer kompetanse Endringer i befolkningens sykdomsbilde, demografiske endringer, samt utviklingen av nye behandlingsmetoder og medisinsk teknologi, og det økte fokuset på pasientsikkerhet og kvalitet, gjør at spesialisthelsetjenesten må være under kontinuerlig utvikling for å møte behovene og sikre måloppnåelse. Det betyr også at det må rettes fokus på hvilken ny type kompetanse som trengs i spesialisthelsetjenesten Utviklingsarbeid og innovasjon Det er behov for økt innovasjonskompetanse i møte med medisinsk og teknologisk utvikling, og utvikle nye løsninger for organisering av klinisk virksomhet som følge av ny teknologi. Nasjonal tiltaksplan for innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren (2011:3) fremmer at: 15 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 110

121 Det er behov for forskning, utvikling og implementering av nye produkter, tjenester, behandlingsprosesser og organisasjonsformer knyttet til hele pasientforløpet forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering - slik at tilgjengelige ressurser kan utnyttes best mulig Kompetanse i grenseland teknologi og helsefag Det ventes behov for økt kompetanse innen medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og andre teknologifag. Det krever utvikling av nye utdanninger eller opplæringstilbud i skjæringsfeltet mellom kliniske fag/teknologi. Utbredelsen av moderne informasjonsteknologi i helsetjenesten krever godt samarbeid mellom medisinsk kompetanse og IKT-kompetanse for å utvikle og innføre gode løsninger. Det vil bli økt behov for opplæring i IKT for helsepersonell da dette er viktige verktøy i alle deler av tjenesten Kompetanse innen e-læring og telemedisin Samhandlingsreformen medfører at spesialisthelsetjenesten får en utvidet veilederrolle ovenfor primærhelsetjenesten. Kompetanse innen e-læring, telemedisin, nettbasert kursutvikling og gjennomføring av videokonferanser om klinisk virksomhet er områder som bør utvikles Andre viktige kompetanseområder som bør styrkes Som følge av samhandlingsreformen ventes økt kompetansebehov innen tverrfaglig teamarbeid, forbedring av arbeidsprosess og behandlingslinjer (forbedringsarbeid). Samhandlingskompetanse og kompetanseutvikling i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Systemforståelse og endringskompetanse blir viktig for å sikre måloppnåelse. Økt behov for kompetanse innen kommunikasjon, pedagogikk og psykologi i møte med kronisk syke pasienter. Økt ressursinnsats og kompetanse på området lærings- og mestringsarbeid for å sette pasienter og pårørende i stand til å leve bedre med kronisk sykdom, sikre brukermedvirkning og å ta i bruk brukerkompetansen. Økt behov for kunnskap om ulike kulturers holdninger til sykdom og behandling i møte med det multikulturelle samfunnet. Økt fokus på språk- og kulturkompetanse med bakgrunn i vårt særskilte ansvar for samiske pasienter 16 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 111

122 3 Forslag til tiltak som bør utredes i fase 2 Aktuelle tiltak for å møte kompetanseutfordringene som er avdekket i utredningen vil nå presenteres kort. Dette er tiltak som ikke er gitt i mandatet fra AD, men som ses nå på bakgrunn av fase 1 og i kapitlene 2.1, 2.2 og 2.3 i denne prosjektplanen Kompetanseplanlegging med utgangspunkt i pasientforløp Det er behov for at ledere på alle nivåer i Helse Nord har oversikt over kompetansebehov og planer for personalplanlegging på kort og mellomlang sikt. Kompetanse og personalplanlegging bør ta utgangspunkt i beskrivelse av kompetansebehov som utledes av pasientforløpet. Oppgaver og kompetansebehov knyttet til pasientforløpet bør beskrives som ferdighets- og kunnskapskrav, ikke som profesjonskrav. Heller må profesjonskravene komme som følge av ferdighetskravene. I Helse Nord må kompetanseplanleggingen på enhetsnivå, foretaksnivå og regionsnivå henge sammen, slik at Helse Nord kan utvikle bestillerrollen og det strategiske samarbeidet med utdanningsinstitusjonene Løpende kompetanseplanlegging og personalplanlegging Det er behov for et felles system for kompetansekartlegging og planlegging i Helse Nord. Dossier har slike moduler, men disse tas ikke i bruk i første omgang. Det må avklares om Helse Nord vil kjøpe tilgang til disse modulene i Dossier. Hvordan systemet skal benyttes til løpende kompetanse- og personalplanlegging må utredes som en del av strategisk kompetanseplan fase 2. Erfaringer fra andre helseregioner som har innført slike systemer bør innhentes. Opplæringstiltak for ledere og støttepersonell knyttet til systematisk kompetanse- og personalplanlegging må utredes Jobbglidning over profesjonsgrenser I en fremtid med knapphet på helsepersonell må en se på hvordan bruken av helsepersonell kan organiseres på en mer effektiv måte. Jobbglidning er endring i profesjonenes rolle og i oppgavefordelingen. Dette er et tiltak som kan bidra til å gjøre leveringen av helsetjenester mest mulig effektiv og bidrar til bedre kvalitet i pasientbehandling, ved å optimalisere utnyttelsen av personellets kompetanse. Jobbglidning defineres slik: En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe til en annen ved at også kompetanse utvikles tilsvarende. Etterprøving av adekvat praksis er en del av prosessen (Dagens medisin 2011). Jobbglidning kan være horisontal eller vertikal. Vertikal jobbglidning skjer gjennom at oppgaver og aktiviteter blir utført på så lavt nivå som mulig, uten at dette går på bekostning av kvaliteten. For eksempel at en hjelpepleier overtar oppgaver fra sykepleier eller sykepleier overtar oppgaver fra leger. Horisontal jobbglidning skjer gjennom at oppgaver fordeles annerledes mellom samme profesjon på ulike tjenestenivå, for eksempel ved å flytte legeoppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten som i samhandlingsreformen. Jobbglidning i spesialisthelsetjenesten er et relativt nytt fenomen i Vest-Europa, men i USA har dette vært praksis siden 1960-tallet. Sykepleiere har blant annet gjennomgått spesialisert trening og overtatt enkelte tradisjonelle legeoppgaver ved akuttmottak. I Danmark har legemangel de siste årene medført ulike prosjekter og initiativ der sykepleiere overtar enkelte arbeidsoppgaver fra leger. I Storbritannia er det allerede utarbeidet program for å utvikle sykepleiernes kirurgiske 17 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 112

123 ferdigheter innen karkirurgi, urologisk kirurgi, generell kirurgi og mindre inngrep (Dagens medisin 2008). Løpende kompetanseplanlegging utledet av pasientforløp vil muliggjøre jobbglidning på tvers av profesjonsgrenser. Jobbglidning kan bidra til bedre pasientforløp. Jobbglidning forutsetter intern utdanning og opplæring gjennom kompetanseprogrammer. Det trengs sertifiseringsordninger knyttet til funksjoner og oppgaver, med tilhørende opplæringstiltak, som kan skje i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og internt i helseforetakene Hjemmelsstyring og koordinering av spesialiseringsløpene for leger Det fremkommer i utredningsfasen av strategisk kompetanseplan at Helse Nord har dårligere dekning enn øvrige helseregioner av noen typer legespesialister (Rapport strategisk kompetanseplan fase 1). Det bør gjøres en faglig vurdering av fremtidig spesialistbehov med utgangspunkt i utredningsarbeidet som er gjort. Ny organisering av LIS-løp er under utarbeidelse i samarbeid med øvrige helseregioner. Dette må ses i sammenheng med strategisk kompetanseplan Vurder behov for spesialsykepleiere og sykepleiere med videreutdanning Gjennomgang av funn i fase 1 av viser at intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, kreftsykepleiere, jordmødre og psykiatriske sykepleiere ventes å bli utfordrende grupper i forhold til bemanning og rekruttering på kort og lang sikt. Utredningen viser også at det er flere andre videreutdanninger som er sentrale for å møte kompetansebehovet i fremtidens helsetjeneste. Dette er eksempelvis videreutdanning i helsepedagogikk, diabetesbehandling og diabetesomsorg, lungesykepleie og demens og alderspsykiatri. Det er nødvendig å utrede kompetansebehovet i Helse Nord, når det kommer til spesialsykepleiere og sykepleiere med andre videreutdanninger. Dette må vurderes helhetlig. Tiltak for å styrke rekrutteringen der det er behov må vurderes Satsing på lærlinger innen helsefagarbeiderfaget Utredningen i fase 1 avdekker at det fra 2001 til 2010 er blitt markant færre hjelpepleiere/helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten i Nord (Rapport strategisk kompetanseplan fase 1:46). Kapasiteten er sterkt redusert de siste tiårene og hjelpepleiere/helsefagarbeiderstillinger er erstattet med sykepleiere. Aldersfordelingen i personellgruppen gir utfordringer ved at det ventes meget stor avgang de neste 5-10 årene. 557 av de 827 helsefagarbeiderne/hjelpepleierne i våre helseforetak er over 50 år (Rapport strategisk kompetanseplan fase 1:46). Når vi vet at 233 av disse er over 60 år, er det entydig at det vil bli meget stor avgang de neste 5-10 årene. UNN HF har særlige utfordringer, 258 av 368 helsefagarbeidere/ hjelpepleiere i UNN HF over 50 år. Samtidig er rekrutteringen svak og våre helseforetak tar inn få lærlinger (Styresak 22/2011/3). Det er sentralt å utrede nærmere hvilke oppgaver og funksjoner helsefagarbeiderne bør ha i somatiske sykehusavdelinger og i psykisk helsevern. Kompetanseplanlegging med utgangspunkt i pasientforløp kan avdekke hvilke oppgaver som bør utføres av hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Helse Nord bør utrede en satsing på helsefagarbeiderlærlinger i våre helseforetak. En slik satsing vil medføre behov for mer ressurser i form av veilederopplæring til ansatte som skal følge lærlinger, og samt lønn til lærlinger (utover tilskudd fra Helse Nord RHF). Imidlertid må det påpekes at om lag halvparten av lærlingetiden (siste år) regnes som en verdiskapningsperiode, der lærlingene blir en personalressurs for foretaket. Lønnutgiftene er på samme tid lave for foretakene. 18 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 113

124 Erfaringer fra slike satsinger ved St.Olavs hospital og Stavanger Universitetssykehus bør innhentes. Satsingene er allerede muntlig presentert på regional utdanningskonferanse i regi av Helse Nord og UiT i mars Ta i bruk arbeidskraftsreserven Antallet deltidsansatte samlet i Helse Nord er Dette utgjør 22,8 % av alle ansatte i Helse Nord (Styresak 76/2011). Særlig hjelpepleiere/helsefagarbeidere og sykepleiere jobber deltid i Helse Nord, og det er økning i forekomsten av deltid i disse gruppene fra 2001 til 2010 (Rapport strategisk kompetanseplan 2011). Alle RHFene fikk i 2011 i oppdrag fra HOD å sørge for at helseforetakene i regionen, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, reduserer andelen deltid med minst 20 prosent i løpet av De regionale helseforetakene har nasjonalt koordinert sitt arbeid gjennom arbeidsgiverforeningen Spekter. Dette for å ivareta, så langt som mulig, en lik måte å håndtere saken på. Det er foretatt en kartlegging blant alle deltidsansatte med en svarprosent på 38 prosent. Det er problematisk at svarprosenten er så lav. Av 1179 som har besvart kartleggingen, oppgir 424 ansatte at de ønsker å øke sin stillingsandel (om lag 35 % av de som har svart). Helse Nord bør videreutvikle det strategiske og operative arbeidet med å ta i bruk arbeidskraftsreservene hos arbeidstakere som jobber deltid. Andre områder som må utredes er muligheten for å redusere passiv vakt og redusere innleie, samt reduksjon sykefravær og tidligpensjonering Utvikling av det strategiske og operative samarbeid med utdanningsinstitusjonene Helsetjenesten er i kontinuerlig endring og dermed endres også kompetansebehovet. Det er sentralt at grunnutdanninger og videreutdanninger for helsepersonell svarer til kompetansebehovet i helsetjenesten, og at helseutdanningene har en god integrasjon mellom teori og praksis. For å sikre dette må helsetjenesten utvikle sin dialog- og bestillerolle ovenfor utdanningsinstitusjonene, og samarbeidet må bli tettere. Ved oppgaveglidning mellom profesjoner blir det behov for kortere utdanningsmoduler som kan følges opp med sertifiseringsog resertifiseringsordninger. For Helse Nord er det viktig å kunne påvirke utdanningsløpene i henhold til det vi mener vil være våre behov for kompetanse i årene som kommer. Likeledes er utfordringer knyttet til kvalitet, relevans og omfang av praksisutdanning viktige. Helse Nord må jobbe for at praksisopplæring skal være god og meningsfull, og bidra til at studentene får den kompetansen de skal ha i utdanningen. Dette er et sentralt punkt for samarbeidet med utdanningsinstitusjonene Styrking av intern kompetanseutvikling Som del av det å utvikle gode pasientforløp er det nødvendig å tilrettelegge for kompetanseutviklingstiltak utledet av de kompetansebehov man ser i pasientforløpet. Dette kan innebære: Satsing på en systematisk utvikling og satsing på e-læring, video, prosedyredeling, simulatortrening og lignende. Tilrettelegge for karriereutvikling for alle helseprofesjoner, opprette hospiteringsordninger og delte stillinger mellom ulike nivåer i helsetjenester 19 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 114

125 Forskning for rekruttering og stabilisering av personell Et levende fagmiljø og muligheten til å forske er en faktor som kan bidra til rekrutteringen. I Helse Nords forskningsstrategi er følgende mål fastsatt ( :10) Forskningen skal ha tilstrekkelig bredde og bidra til god organisering og samhandling, ressursutnyttelse og rekruttering til spesialisthelsetjenesten i helseregionen. Dette er også et nytt krav til HFene i oppdragsdokumentet for 2012 at forskning bør brukes for å rekruttere nye ansatte Målrettede tiltak for å styrke rekrutteringen for spesielt rekrutteringsutsatte grupper Strategisk kompetanseplan fase 1 har avdekket noen personellgrupper som gir helsetjenesten særlig utfordringer knyttet til rekruttering. Dette er belyst i oppsummeringen av sentrale funn i fase 1. Helse Nord bør utvikle særskilte tiltak for å møte rekrutteringsutfordringene knyttet til helsefagarbeidere, spesialsykepleiere og legespesialister Andre tiltaksområder Tiltak for å bli en mer attraktiv arbeidsplass Nye bygg- påvirker kompetansebehov Teknologi og telemedisin hvordan påvirker dette kompetansebehovet. Funke og Fiks-prosjektet. Allokering av ressurser innad i HF og i regionen generelt Brukerkompetanse- empowerment! Aktivitetsbasert arbeidsplanlegging/turnusplanlegging 20 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 115

126 4 Fase 2- utarbeidelsen av en tiltaksplan Arbeidets formål Etter utredningsarbeidet og kartleggingen av kompetanseutfordringer i Helse Nord som er utført i fase 1, er målet med fase 2 å utvikle en tiltaksplan for å møte utfordringene knyttet til (Mandat for strategisk kompetanseplan Helse Nord:2): Rekruttering: Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisering: Legge til rette for at arbeidstakerne blir i Helse Nord Utvikling: Systematisk og behovsrettet kompetanseutvikling Avvikling av kompetanse: Avvikle kompetanse Helse Nord ikke har behov for Planen skal ha et perspektiv frem mot 2020, jamfør mandat for fase 2. Mandatet fra AD angir opprinnelig en planperiode , samtidig som fase 1 skulle kartlegge behov til Det vises til gjennomgang i mandatet for fase 2, av hvorfor det er relevant å konsentrere seg om årene Omfang og avgrensninger Det må trekkes opp grenser for hvilke oppgaver som bør gjøres regionalt og hva det enkelte helseforetak skal håndtere. 4.2 Mål for fase 2: Tiltaksområde rekruttering: Utvikle retningslinjer for gode rekrutteringsprosesser i Helse Nord Utvikle tiltak for å bli en mer attraktiv organisasjon å jobbe i. Presentere målrettede tiltak for personellgrupper med særlige rekrutteringsutfordringer Strategisk bruk av og utvikling av kompetanse: Videreutvikle det strategiske arbeidet med å ta i bruk arbeidskraftsreserven blant deltidsansatte Utvikle tiltak for reduksjon av sykefravær og tidligpensjonering. Dette kan kategoriseres som stabiliseringstiltak. Utrede muligheter for jobbglidning mellom helsefaglige profesjoner i Helse Nord Utrede tiltak for systematisk og behovsrettet kompetanseutvikling, herunder: o Kompetanseplanlegging med utgangspunkt i pasientforløp o Løpende kompetanseplanlegging og personalplanlegging o Hjemmelsstyring og koordinering av spesialiseringsløpene for leger o Styrking av intern kompetanseutvikling (e-læring, prosedyredeling, simulatortrening o.l). Dette er tiltak som også kan virke stabiliserende på arbeidsstokken. Utrede hvordan medisinsk og teknologisk utvikling og nye sykehusbygg påvirker kompetansebehovet i tjenesten og foreslå tiltak for å møte disse kompetansebehovene Utrede hvordan bruk av egnet fagpersonell i administrative støttefunksjoner kan bidra til å frigjøre tid for helsepersonell til behandling, forskning, innovasjon, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. 21 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 116

127 Avstemme forslag med hva som anbefales i rullering av policy og plan for avtalespesialister (eieravdelingen ansvarlig). Strategisk bruk av avtalespesialister på de riktige fagområdene (og med hensyn til geografi) for å møte behovene frem mot 2020, må sikres i ny plan for avtalepraksis Utvikling av det strategiske og operative samarbeid med utdanningsinstitusjonene (både med henblikk på rekruttering og muligheter for kompetanseutvikling) Utrede tiltak for styrke kompetanse på området lærings- og mestringsarbeid for å sette pasienter og pårørende i stand til å leve bedre med kronisk sykdom Utrede tiltak for å sikre brukermedvirkning og å ta i bruk brukerkompetansen. Utrede økt bruk av telemedisin, med utgangspunkt i tidligere prosjekter og utredninger på feltet Utrede tiltak for å styrke samhandlingskompetanse og kompetanseutvikling i samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er et eget prosjekt ledet av Helse Nord, som skal utvikle en strategi for kompetanseutvikling rettet mot behov som følger av samhandlingsreformen. Primært ligger fokus på kompetansebehov i kommunene som får tildelt nye oppgaver, men også fokus på helseforetakenes forståelse for oppgaver og arbeidsmåter i førstelinjen. Utvikling av helseforetakenes serverrolle overfor kommunene med henhold til å ivareta plikten om opplæring og veiledning. Prosjektleder sikrer dialog med Samhandlingsprosjektet og at gråsoner mellom prosjektene drøftes og ivaretas på en god måte. Avvikle kompetanse: Vurdere hvilken kompetanse Helse Nord trenger mindre av som følge av samhandlingsreformen og andre sentrale endringstrekk i helsevesenet Utrede tiltak for å implementere dette omskolering, omplassering, oppsigelser, legge om rutiner og metoder som endrer praksis. 4.3 Rolle og ansvar for styringsgruppe Innen rammen av det mandat som er gitt for fase 2, legges de overordnede føringer for prosjektet av styringsgruppen. I dette forum gis mål og retning for arbeidet i form av konkretiserte og spesifiserte oppdrag til prosjektleder og underliggende arbeidsgrupper Sammensetning av styringsgruppe Det foreslås at det oppnevnes en styringsgruppe bestående av representanter fra følgende organisasjoner: Helse Nord RHF (2 personer, en fra eieravdelingen og en fra fagavdelingen) Universitetet i Tromsø (1 person) Universitetet i Nordland (1 person) UNN HF (1 person, fra fagsiden) Helgelandssykehuset HF (1 person, fra HR/org) Regionalt brukerutvalg (1 representant) Tillitsvalgte KTV/KVO (1 representant) Arbeidsgiverforeningen Spekter (1 representant) Sammensetningen av styringsgruppen skal ivareta følgende: 22 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 117

128 God forankring av prosjektet i Helse Nord RHF. Behov for at både fagavdelingen og eiersiden er representert fra ledelsesnivå. Fagdirektør bør delta i styringsgruppen. Utvikling av det strategiske og operative samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, derfor bør de to største utdanningsinstitusjonene i regionen være representert i styringsgruppen. God forankring av prosjektet i Helse Nord, sikre ivaretakelse av flere perspektiver fra helseregionen. Derfor ønskelig med representasjon både fra universitetssykehus og lokalsykehus. Ivaretakelse av brukerperspektivet vektlegges, derfor vil Regionalt brukerutvalg bes å oppnevne en representant til styringsgruppen. God forankring av prosjektet blant ansatte i Helse Nords virksomhet står sentralt, derfor ønskes tillitsvalgte i styringsgruppen med en representant. Den enkelte institusjon som skal delta i styringsgruppen blir bedt om å oppnevne representant(er). 4.4 Arbeidsgrupper; roller og ansvar Det skal oppnevnes en prosjektgruppe bestående av to representanter fra Helse Nord RHF og fra helseforetakene. Det er sentralt at det oppnevnes en representant fra fagavdeling og en representant fra HR-avdeling i hvert foretak. Sykehusapoteket bes om å oppnevne en representant Rolle og ansvar for prosjektgruppe Prosjektgruppen har ansvaret for utførelsen av arbeidet i fase 2. Prosjektgruppen ledes av prosjektleder, som også er hovedskriver på tiltaksplanen. Det vil oppnevnes en sekretær for gruppen, som skriver referat fra møter. Det er ønskelig at representanten fra eieravdeling RHF, får denne rollen. Prosjektgruppen inviterer inn ulike aktører etter behov, ved behov for dialog, informasjon og faglige innspill Arbeidsgrupper på spesifikke temaområder Det vil oppnevnes noen engere arbeidsgrupper på spesifikke temaområder som særlig må dybdebehandles. 1. Prosjektleder vil nedsette tre grupper som skal vurdere tiltak for personellgrupper med særlige rekrutteringsutfordringer: Helsefagarbeidere Spesialsykepleiere Legespesialister 2. Prosjektleder vil nedsette en gruppe som skal utrede: Muligheter for oppgaveglidning mellom helsefaglige profesjoner i Helse Nord Hvordan bruk av egnet fagpersonell i administrative støttefunksjoner kan bidra til å frigjøre tid for helsepersonell til behandling, forskning, innovasjon, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. 23 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 118

129 Disse underarbeidsgruppene skal rapportere til prosjektgruppen, og vil følges opp av prosjektleder. Prosjektleder vil utarbeide et mandat til gruppenes arbeid. 4.5 Prosjektleders rolle og ansvar Prosjektlederen forbereder og tilrettelegger møtene og arbeidet i styringsgruppen og i arbeidsgrupper som etableres rundt ulike prioriterte problemstillinger og tema. Videre har prosjektleder hovedansvar for skriving og redigering av prosjektrapport og tiltaksplan, og løpende rapportering om framdrift til styringsgruppen. Det er også prosjektleders ansvar å disponere prosjektets budsjett innen de rammer som er gitt, og å avgi løpende regnskapsrapporter i henhold til rutiner i Helse Nord RHF. 4.6 Forankring Både styringsgruppen som helhet og det enkelte medlem av styringsgruppen har et ansvar for å forankre arbeidet i de miljøer i de utgår fra. Sentrale forankringspunkter i Helse Nords egen organisasjon er: Direktørmøte i Helse Nord Ledermøte i Helse Nord RHF Eieravdelingen og fagavdelingen Matrisegruppe kompetanse i RHF Personalsjefmøte i Helse Nord Fagsjefmøte i Helse Nord Samarbeidsmøte (KTV-KVO) Regionalt brukerutvalg USAM (Samarbeidsorgan mellom Helse Nord RHF og Universitetene i Tromsø og i Nordland ) HSAM (Samarbeidsorgan mellom Helse Nord RHF og høgskolene i Nord-Norge) Interne referansegrupper i Helse Nord RHF Matrisemøtet mellom HR/org og fagavdelingen ved gruppe for forskning, utdanning og innovasjon, vil brukes som referansearena i arbeidet med prosjektet. Gruppeledermøtet i fagavdelingen vil også ha funksjon som referansegruppe for prosjektet. 4.7 Dialogpartnere I tillegg til de overnevnte forankringsarenaer er det andre viktige aktører som bør informeres om prosjektet og ha mulighet til å komme med innspill. To sentrale arenaer er samarbeidsutvalget mellom Helse Nord RHF og avtalespesialistene og Sametinget. Helse Nord RHF har et særlig ansvar for helsetjenester til den samiske befolkningen og derfor bør Sametinget informeres om arbeidet. 24 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 119

130 5 Tidsplan Våren 2012 Aktiviteter Februar Mars April Mai Juni Juli Styringsgruppemøte X X X Prosjektgruppemøte X X X X X Bestilling av X oppdrag fra temaarbeidsgrupper Leveranse fra temaarbeidsgrupper X Høsten 2012 Aktiviteter August September Oktober November Desember Styringsgruppemøte X X X Prosjektgruppemøte X X X X X Utkast Tiltaksplan x Workshop X prosjektgruppen Endelig forslag tiltaksplan fra prosjektgruppen x 6 Utkast til budsjett Type utgifter NOK Ramme Leie av møtelokaler, samt mat og forpleining til deltakere Reise/oppholdsutgifter* Seminar/konferanser** Utgifter til eksterne ressurser Til disposisjon for styringsgruppe og arbeidsgrupper Sum Balanse Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 120

131 *Gjelder for eksterne bidragsytere og prosjektleder **Gjelder for prosjektleders deltakelse på aktuelle seminar og konferanser regionalt og nasjonalt, samt deltakelse på nasjonal arena fasilitert av Helsedirektoratet for erfaringsutveksling og samarbeid om kompetanseplanarbeid i RHFene. 26 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 121

132 REFERANSER Borgan, Jens-Kristian og Anne Gro Pedersen (2009) Helse: Er helsen avhengig av hvor vi bor? Samfunnspeilet nr Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Dagens Medisin (2008) Kan sykepleiere ta legejobb?, hentet fra Dagens medisin, 11. november 2010 Dagens medisin (2011) Radiografene sprenger profesjonsgrensene, hentet fra Folkehelseinstituttet (2004) åringer i nord veier mest, drikker mest brus, hentet fra 5:0:15,1873:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:47353::1:5569:3:::0:0 Folkehelseinstituttet (2010) Folkehelserapport Helsetilstanden i Norge, hentet fra < Helsedirektoratet (2008) Utviklingstrekksrapport 2008: Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet, hentet fra < 9a.pdf> Helsedirektoratet (2010) Utviklingstrekksrapport 2010: Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, hentet fra folkehelsearb eidet veien_til_god_helse_for_alle_ Helse Nord RHF (2010) Mandat for strategisk kompetanseplan Helse Nord Helse Nord (2010) Forskningsstrategi , hentet fra Kreftregisteret (2008) Cancer in Norway Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo:Kreftregisteret Nasjonal tiltaksplan for innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren (2011), hentet fra Onkonytt (2008)hentet fra Rapport Strategisk kompetanseplan fase 1 (2011), hentet fra Regional plan for lungemedisin (2011) Status og utfordringer innen lungemedisin i Helse Nord, hentet fra nord.no/getfile.php/rhf/styret/styredokumenter/2011/styresak% %20regional%20plan%20for%20lungemedisin.pdf Regional handlingsplan for nyremedisin (2011) Nyreerstattende behandling i Helse Nord, hentet fra %20oppf%C3%B8lging%20av%20styresak% pdf SSB (2010) Befolkningsframskrivninger , hentet fra SSB (2009) Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år Rapport 2009/9 Styresak /3 Lærlinger i Helse Nord status og fremtidig behov, hentet fra _med_alle_sakspapirer.pdf Styresak /4 Reduksjon av deltid i foretaksgruppen oppfølging av styresak /5, hentet fra 27 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 122

133 Texmon, Inger og Nils Martin Stølen (2009) Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD Rapport 2009/9. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 28 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 123

134 VEDLEGG 29 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 124

135 Mandat for Strategisk kompetanseplan fase 2 Tiltaksplan for å møte utfordringene frem mot 2020 Bakgrunn Spesialisthelsetjenesten er inne i en tid med særlig store endringer og utfordringer. Samhandlingsreformen, som er en omfattende helsereform, skal implementeres fra 2012 og i årene fremover. Reformen innebærer en betydelig overføring av oppgaver og ansvar til kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spesialisert, og skal også i større grad gi veiledning og opplæring overfor kommunene. Den demografiske utviklingen påvirker etterspørselen etter helsetjenester. De neste 50 årene vil man se en langvarig økning av andelen eldre i befolkningen. Sammen med utviklingen i helseforbruket generelt og flere pasienter i gruppen kronisk syke, vil dette være med på å øke presset på helsetjenesten. Fremtidens pasient har kunnskap om egne rettigheter og muligheter i behandling, og forventningene til tjenestetilbudet øker. Dette fremtidsbildet avdekker et behov for å tenke nytt om bruken av den tilgjengelige arbeidskraften og kompetansen til helsepersonell. De overnevnte faktorene, endringer i befolkningens sykdomsbilde, demografiske endringer, samt utviklingen av nye behandlingsmetoder og medisinsk teknologi, og det økte fokuset på pasientsikkerhet og kvalitet, gjør at spesialisthelsetjenesten må være under kontinuerlig utvikling for å møte behovene og sikre måloppnåelse. I møte med disse utfordringene må Helse Nord jobbe langsiktig og strategisk, her står arbeidet med en regional strategisk kompetanseplan sentralt. Arbeidets formål Administrerende direktør har gitt mandat for arbeidet med strategisk kompetanseplan Etter utredningsarbeidet og kartleggingen av kompetanseutfordringer i Helse Nord som er utført i fase 1, er målet med fase 2 å utvikle en tiltaksplan for å møte utfordringene knyttet til (Helse Nord RHF 2010:2): Rekruttering: Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisering: Legge til rette for at arbeidstakerne blir i Helse Nord Utvikling: Systematisk og behovsrettet kompetanseutvikling Avvikling av kompetanse: Avvikle kompetanse Helse Nord ikke har behov for Mål for fase 2: Tiltaksområde rekruttering: Utvikle retningslinjer for gode rekrutteringsprosesser i Helse Nord Utvikle tiltak for å bli en mer attraktiv organisasjon å jobbe i. Presentere målrettede tiltak for personellgrupper med særlige rekrutteringsutfordringer Strategisk bruk av og utvikling av kompetanse: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 125

136 Videreutvikle det strategiske arbeidet med å ta i bruk arbeidskraftsreserven blant deltidsansatte Utvikle tiltak for reduksjon av sykefravær og tidligpensjonering. Dette kan kategoriseres som stabiliseringstiltak. Utrede muligheter for jobbglidning mellom helsefaglige profesjoner i Helse Nord Utrede tiltak for systematisk og behovsrettet kompetanseutvikling, herunder: o Kompetanseplanlegging med utgangspunkt i pasientforløp o Løpende kompetanseplanlegging og personalplanlegging o Hjemmelsstyring og koordinering av spesialiseringsløpene for leger o Styrking av intern kompetanseutvikling (e-læring, prosedyredeling, simulatortrening o.l). Dette er tiltak som også kan virke stabiliserende på arbeidsstokken. Utrede hvordan medisinsk og teknologisk utvikling og nye sykehusbygg påvirker kompetansebehovet i tjenesten og foreslå tiltak for å møte disse kompetansebehovene Utrede hvordan bruk av egnet fagpersonell i administrative støttefunksjoner kan bidra til å frigjøre tid for helsepersonell til behandling, forskning, innovasjon, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Avstemme forslag med hva som anbefales i rullering av policy og plan for avtalespesialister (eieravdelingen ansvarlig). Strategisk bruk av avtalespesialister på de riktige fagområdene (og med hensyn til geografi) for å møte behovene frem mot 2020, må sikres i ny plan for avtalepraksis Utvikling av det strategiske og operative samarbeid med utdanningsinstitusjonene (både med henblikk på rekruttering og muligheter for kompetanseutvikling) Utrede tiltak for styrke kompetanse på området lærings- og mestringsarbeid for å sette pasienter og pårørende i stand til å leve bedre med kronisk sykdom Utrede tiltak for å sikre brukermedvirkning og å ta i bruk brukerkompetansen. Utrede økt bruk av telemedisin, med utgangspunkt i tidligere prosjekter og utredninger på feltet Utrede tiltak for å styrke samhandlingskompetanse og kompetanseutvikling i samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er et eget prosjekt ledet av Helse Nord, som skal utvikle en strategi for kompetanseutvikling rettet mot behov som følger av samhandlingsreformen. Primært ligger fokus på kompetansebehov i kommunene som får tildelt nye oppgaver, men også fokus på helseforetakenes forståelse for oppgaver og arbeidsmåter i førstelinjen. Utvikling av helseforetakenes serverrolle overfor kommunene med henhold til å ivareta plikten om opplæring og veiledning. Prosjektleder sikrer dialog med Samhandlingsprosjektet og at gråsoner mellom prosjektene drøftes og ivaretas på en god måte. Avvikle kompetanse: Vurdere hvilken kompetanse Helse Nord trenger mindre av som følge av samhandlingsreformen og andre sentrale endringstrekk i helsevesenet Utrede tiltak for å implementere dette omskolering, omplassering, oppsigelser, legge om rutiner og metoder som endrer praksis. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 126

137 Styrende dokumenter for arbeidet Følgende styrende dokumenter legger rammer for utarbeidelsen av en kompetanseplan for Helse Nord: Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47 ( ) innebærer en betydelig overføring av oppgaver og ansvar til kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spesialisert, og skal samtidig i større grad gi veiledning og opplæring overfor kommunene. Målet med reformen er å utvikle en langt tydeligere arbeidsdeling mellom kommunehelsetjenestene og spesialisthelsetjenestene, der kommunen får en langt mer sentral oppgave enn i dag, med å koordinere tjenestene og drive aktivt forebyggende helsearbeid. Oppgaver og kompetanse skal også i en viss grad flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen påvirker kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten i to retninger. Kort oppsummert ventes økt behov for spesialkompetanse på store sykehus og samtidig økt behov for breddekompetanse på mindre sykehus. Sterkere behov for systematisk kompetanseoverføring mellom og på tvers av nivå, samt samhandlingskompetanse og systemkunnskap. Det ventes også økt kompetansebehov innen tverrfaglig teamarbeid, forbedring av arbeidsprosess og behandlingslinjer. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) staker ut den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene, deri, spesialisthelsetjenesten fra Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver hvordan både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer. I beskrivelsen av fremtidens spesialisthelsetjeneste er det fokus blant annet på teknologisk utvikling, tilbud til kronisk syke, samt spesialisthelsetjenestens samarbeid med og støtte til kommunene. Regjeringen fokuserer på at spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene. Tilbud i spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å understøtte kommunehelsetjenestens behandling av enkelte pasientgrupper. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trer i kraft , og uttrykker mer konkret hvordan samhandlingsreformen overfører oppgaver til kommunehelsetjenesten og endrer rammene for spesialisthelsetjenesten. Loven forplikter kommunene til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetakene. Veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og Regionale helseforetak/helseforetak Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Strategisk kompetanseplan Helse Nord RHF Fase 1 (2011) beskriver kompetanseutfordringer knyttet til helsefaglige profesjoner i spesialisthelsetjenesten i nord, samt utdanningskapasitet og produksjon i Nord-Norge innen helsefaglig utdanning. Gjeldende fagplaner og sentrale strategier i Helse Nord Strategisk kompetanseplan må utarbeides med utgangspunkt i gjeldende fagplaner og sentrale strategier som legger føringer for virksomheten: Regionalt traumesystem for Helse Nord (2010) Fagområde akuttmedisin Plan for behandling av pasienter med akutt koronarsyndrom i Helseregion Nord (2004) Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 127

138 Rapport om avtalepraksis forslag til desentralisering, ambulering og nye hjemler (2006) Tjenestetilbudet til barn i Helse Nord (2007) Fagområde barnemedisin Regional handlingsplan for diabetes Handlingsplan for folkehelsearbeid (2008) Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, barsel og fødeslomsorg i Helse Nord (2010) Tiltaksplan for fødselsomsorg Handlingsplan for geriatri (2004) Handlingsplan for intensivmedisin (2008) Organisering av elektiv ortopedi i Helse Nord (2011) Tiltaksplan for psykisk helsevern (2005) Regional plan for riktig og redusert bruk av tvang i PHV ( ) Handlingsplan for tiltak mot rusmiddelmisbruk i Helse Nord "Riktig, nært og helhetlig" Handlingsplan for habilitering og rehabilitering (2004) Delplan for habiliteringstjenestene for voksne (2007, reg arb.gr) Delplan for habiliteringstjenestene for barn (2007) Koordinert plan for habiliteringstjenesten for voksne og barn (2010) Handlingsplan i revmatologi (2007, reg plan) Smittevernplan (reg plan) Tuberkulosekontrollprogram Helse Nord Forskningsstrategi Helse Nord (inkluderer innovasjon) Kvalitetsstrategi i Helse Nord (Styresak 2010) Arbeidets omfang, begrepsavklaring og avgrensning Målgruppe: Alle medarbeidere, ledere, fremtidige ledere og samarbeidspartnere innen området, samt personell i kommunene der dette er avtalefestet. Begrepsavklaring: Kompetanse er kunnskap, dyktighet, motivasjon og vilje til å løse en bestemt oppgave. Erfaringsbasert innsikt, evne og vilje til å bruke andre sin kompetanse som må til for å løse bestemte oppgaver. En måte å sortere begrepet kompetanse på er etter type oppgave: Faglig kompetanse- kunne utføre oppgaver på en faglig god måte Administrativ kompetanse- kunne organisere ressurser og (rett)lede andre, ta ansvar Personlig kompetanse- egenskaper som fleksibilitet, kreativitet og humør Sosial kompetanse- ha evne og vilje til å samarbeide og kommunisere Læringskompetanse- ha dyktighet og vilje til å skaffe seg ny kunnskap Strategisk kompetanseplan fase 2 vil vektlegge de mest operasjonaliserte aspektene ved kompetansebegrepet, faglig og administrativ kompetanse i form av formalisert utdanning eller sertifisering. Det erkjennes at læringskompetanse vil bli stadig viktigere i helsetjenesten som er i rask endring, med ny teknologi, nye arbeids- og behandlingsformer. Avgrensning Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 128

139 Det må trekkes opp grenser for hvilke oppgaver som bør gjøres regionalt og hva det enkelte helseforetak skal håndtere. Rammebetingelser: Arbeidet i fase 2 avsluttes med styresak i form av forslag til Strategisk kompetanseplan med tiltak for å møte utfordringene i et 2020-perspektiv. HELSEMOD viser at utfordringsbildet vil endre seg etter 2020, da vil den sterke veksten i personer over 80 år inntreffe. Særlig etter 2020 vil også rammene for finansiering av velferdsstaten, og dermed også den offentlige helsetjenesten endres (Texmon og Stølen 2009:28). Etter hvert som veksten i Statens pensjonsfond utland ventes å stoppe opp på grunn av avtakende oljeproduksjon, kan mulighetene for vekst i offentlig tjenesteproduksjon bli mindre enn det de har vært i de siste årene. En kraftig økning i utgiftene til alderspensjon (selv etter pensjonsreformen) som følge av en kraftig økning i tallet på eldre og større omfang av opparbeidede rettigheter til tilleggspensjon, drar i samme retning. Derfor er det rimelig å legge til grunn avtakende vekst i offentlig tjenesteproduksjon i årene etter 2015 sammenlignet med den gjennomsnittlige veksten observert de siste ti årene. I kombinasjon med tiltakende vekst i tallet på eldre, innebærer dette at det finansielle handlingsrommet for ytterlig økning i standarder og dekningsgrader vil avta merkbart fra rundt Gapet mellom tilgang og etterspørsel etter helsepersonell vil dermed i størst grad komme etter 2020 som følge av de overnevnte faktorer, der særlig den demografiske utviklingen har sterk påvirkning (Texmon og Stølen 2009:37). Det vil derfor være behov for å revidere kompetanseplanen for å møte det nye utfordringsbildet etter Strategisk kompetanseplan antar på bakgrunn av dette et 2020-perspektiv. Dette er også i tråd med mål i oppdragsdokument 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helse Nord RHF (Helse- og omsorgsdepartementet 2012:18): Det er analysert og fremlagt planer for fremtidig kompetanse- og personellbehov i 2020-perspektiv, jf. tilleggsdokument til oppdragsdokument 2011 Forankring Både styringsgruppen som helhet og det enkelte medlem av styringsgruppen har et ansvar for å forankre arbeidet i de miljøer i de utgår fra. Sentrale forankringspunkter i Helse Nords egen organisasjon er: Direktørmøte i Helse Nord Ledermøte i Helse Nord RHF Eieravdelingen og fagavdelingen Matrisegruppe kompetanse i RHF Personalsjefmøte Fagsjefmøte Samarbeidsmøte (KTV-KVO) Regionalt brukerutvalg USAM (Samarbeidsorgan mellom Helse Nord RHF og Universitetet i Tromsø) HSAM (Samarbeidsorgan mellom Helse Nord RHF og høgskolene i Nord-Norge). Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 129

140 Tidsperspektiv Arbeidet bør være avsluttet innen desember 2012, i form av at endelig forslag til tiltaksplan fra prosjektgruppen foreligger. Det legges opp til to til tre møter i styringsgruppa våren 2012 og to til tre møter høsten 2012 (inkl. video- og telefonmøter). Prosjektgruppen skal ha en oppstartssamling som varer 1 og en halv dag i løpet av februar/mars Deretter møte på video eller telefon om lag månedlig eller etter behov. Høsten 2012 (september/oktober) arrangeres workshop for prosjektgruppen for å drøfte utkast til tiltaksplan. Møtefrekvens og arbeidsform for arbeidsgruppene må avklares nærmere etter hvert, men også dette arbeidet må tilpasses en mix av arbeidsformer (video, telefon, epost, fysiske møter). Økonomi Reise- og oppholdsutgifter i forbindelse arbeidet betales av det enkelte HF for HFrepresentantene. Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland er invitert til å delta i arbeidet som eksterne bidragsytere. Reise- og oppholdsutgifter for disse representantene i styringsgruppen vil dekkes av prosjektbudsjettet. Budsjettet for 2012 er fastsatt til NOK til ren drift av prosjektet, utenom lønnsutgifter til prosjektleder. Budsjettet forutsettes å dekke reise- og oppholdsutgifter til fysiske møter for eksterne representanter og prosjektleder, konferanser, leie av møterom, mat og forpleining på møter i regi av prosjektet, samt dekking av utgifter knyttet til andre eksterne ressurser som inviteres inn i arbeidet. Referanser Helse Nord RHF (2010) Mandat for strategisk kompetanseplan Helse Nord Helse- og omsorgsdepartementet (2012) Oppdragsdokument Helse Nord RHF, hentet fra Texmon, Inger og Nils Martin Stølen (2009) Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD Rapport 2009/9. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 130

141 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 131

142 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 132

143 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 133

144 Til adressatene (Sendes bare elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: 2010/ / Saksbehandler/dir.tlf.: Hanne Husom Haukland, , Sted/dato: Bodø, 12. januar 2012 Høring: Regional smittevernplan Høringsfrist 1. mars Helse Nords Smittevernplan er revidert. Det er laget nytt planforslag for perioden Planen sendes på høring med svarfrist 1. mars Vi ber om tilbakemelding på hele planen, men spesielt på den faktiske beskrivelsen mht gjennomførte tiltak og restanser etter forrige planperiode, og på foreslåtte tiltak og prioriteringer. Svar til Med vennlig hilsen Jan Norum Fagdirektør Hanne Husom Haukland Medisinskfaglig rådgiver Signert Signert Adresseliste: Helseforetakene i Helse Nord Kommunene i Nordland, Troms og Finnmark Regionalt brukerutvalg Arbeidstakerorganisasjonene Kopi til Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finmark Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 134

145 Til Adressatene (Sendes bare elektronisk) Deres ref.: Vår ref.:2010/ / Saksbehandler/dir.tlf.: Hanne Husom Haukland, , Sted/dato: Bodø, 12. januar 2012 Høring: Regionalt tuberkulosekontrollprogram Høringsfrist 1. mars Helse Nords Tuberkulosekontrollprogram er revidert. Det er laget nytt planforslag for perioden Planen sendes nå på høring med svarfrist 1. mars Vi ber om tilbakemelding på hele planen, men spesielt på den faktiske beskrivelsen mht gjennomførte tiltak og restanser etter forrige planperiode, og på foreslåtte tiltak og prioriteringer. Svar til Med vennlig hilsen Jan Norum Fagdirektør Hanne Husom Haukland Medisinskfaglig rådgiver Signert Signert Adresseliste: Helseforetakene i Helse Nord Kommunene i Nordland, Troms og Finnmark Regionalt brukerutvalg Arbeidstakerorganisasjonene Kopi til Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 135

146 Til: Arbeidsutvalget i det Regionale Brukerutvalget Fra: Eieravdelingen Dato: 11. januar 2012 Notat om igangsetting av Prosjekt kontinuerlig forbedring innen pasientreiseområdet Bakgrunn I 2010/2011 ble det gjennomført et pilotprosjekt for innføring av kontinuerlig forbedring (LEAN) innen pasientreiser i Helse Midt-Norge og Pasientreiser ANS. Piloten var vellykket, og styringsgruppen samt styret i Pasientreiser ANS har anbefalt en gjennomføring av prosjektet til de øvrige regionene. Formålet med dette notatet er å legge frem foreslått prosjektdirektiv (vedlagt) samt ønsket prosjektorganisering i Helse Nord for adm. direktør i Helse Nord RHF. Formål Formålet med prosjektet er å bygge kompetanse i forbedringsarbeid blant ledere og ansatte ved pasientreisekontorene og etablere en struktur og kultur for kontinuerlig forbedringsarbeid. I tillegg skal prosjektet realisere konkrete gevinster gjennom tiltak som identifiseres i analysedelen av prosjektet. Gevinstene vil komme langs flere dimensjoner og vil i hovedsak være rettet mot forbedringer som underbygger Helse Nords verdier: kvalitet, trygghet og respekt. Eksempel på de forskjellige dimensjonene og forventet gevinster er: Medarbeidere: Blir mer kompetente gjennom kartlegging og analyse av egen virksomhet og mer fornøyde gjennom deltagelse i utvikling av egen arbeidsplass Prosesser: Identifisering av beste praksis samt iverksetting av tiltak for å redusere avvik og variasjon vil effektivisere driften og frigjør ressurser til andre arbeidsoppgaver som er mer formålstjenelig. Brukere: Likere praksis vil føre til likere behandling, bedre informasjon og veiledning. Leverandører: Kartlegging av avvik og identifisering av beste praksis/likere praksis vil gjøre samhandling med leverandørene enklere samt gi bedre grunnlag for å følge opp avtalene. Effekten av dette vil være bedre oversikt og styring av egne ressurser, og gjennom det vil pasientreisekontorene også kunne etablere enda bedre kostnadskontroll. Involvering av lederne og god forankring i egen organisasjon er fremhevet som en kritisk suksessfaktor. En av hovedoppgavene i prosjektet er å etablere en kultur og struktur for å drive forbedringsarbeid. For å følge opp dette er engasjement og involvering fra ledelsen viktig, ikke bare i prosjektfasen, men også etter prosjekt er avsluttet. Et viktig poeng er også å sørge for å utnytte eksisterende kompetanse på LEAN-metodikk i helseforetakene slik at dette kan komme pasientreisekontorene til nytte. I tillegg vil prosjektet Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 136

147 bli tilført ekstern kompetanse og kompetanse som er opparbeidet i pilotprosjektet i Helse Midt-Norge. Behovet for ekstern kompetanse vil være størst i oppstartfasen og vil avta underveis i prosjektperioden. Lederne av pasientreisekontorene i Helse Nord har fulgt pilotprosjektet i Helse Midt-Norge og er veldig motiverte for å gå i gang med arbeidet. Organisering I det foreslåtte prosjektdirektivet er Pasientreiser ANS sammen med Helse Nord og Helse Vest prosjekteier. Som prosjekteier for Helse Nord vil leder for oppfølging og rapportering Irene Skiri, bli foreslått oppnevnt av AD. Det blir etablert en styringsgruppe, der prosjekteierne inngår sammen med representanter fra Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. I tillegg skal det i styringsgruppen oppnevnes en representant fra de tillitsvalgte (Helse Vest) og en brukerrepresentant (Helse Nord). Prosjektet er delt inn i to faser, hvor fase 1 er gjennomføring i Helse Nord og Helse Vest. Fase 2 er gjennomføring innen enkeltoppgjør i Helse Sør-Øst og starter våren I Helse Nord etableres det et regionalt prosjekt med representanter fra helseforetakenes pasientreisekontorer og prosjektleder fra Helse Nord RHF. Helseforetakene etablerer egen prosjektorganisasjon i den grad det er hensiktsmessig. Regional prosjektleder rapporterer regelmessig til prosjekteier i Helse Nord. Budsjett Fase 1: Helse Nord og Helse Vest Bruk av eksterne ressurser = kr 4,0 mill eks mva Interne ressurser Pasientreiser ANS = kr 1,5 mill = kr 5,5 mill Kostnadene dekkes av pasientreiser ANS og fordeles etter gjeldende eierandel pr. RHF. Fase 2 (Moelv) er budsjettert innenfor en kostnadsramme på kr 1 mill. Budsjettmessige konsekvenser for Helse Nord utgjør for ,625 mill kroner. Dette beløpet er lagt inn i budsjettrammen for kjøp av tjenester i 2012 hos Pasientreiser ANS. Konklusjon Dette notatet og prosjektdirektivet vil bli lagt fram for det regionale brukerutvalget til orientering i neste ordinære møte, den 08FEB2012. Eventuelle innspill fra RBU blir deretter lagt fram for adm. direktør i Helse Nord RHF med anbefaling om at prosjekt kontinuerlig forbedring pasientreiser gjennomføres i henhold til fremlagt forslag til prosjektdirektiv. I første omgang bes arbeidsutvalget i det Regionale Brukerutvalget om å utnevne brukerrepresentant til styringsgruppen. Vi ber om at representanten utnevnes innen 17JAN2012. Vedlegg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 137

148 PROSJEKTDIREKTIV Implementering av Kontinuerlig Forbedring for Helse Vest og Helse Nord Fase 1 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 138

149 Innholdsfortegnelse Prosjektdirektiv kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord 1 Prosjektinformasjon Dokumentinformasjon Bakgrunn Formål Omfang Leveranser Prosjektgjennomføring Fremdriftsplan overordnet Oppfølging Organisering - involvering Prosjekteier Styringsgruppe Programkontor og prosjektgruppe Budsjett Avhengigheter Risiko for gjennomføring... 7 Side 2 / 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 139

150 Prosjektdirektiv kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord 1 Prosjektinformasjon Prosjekt Kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord Fase Fase 1 Prosjekteier Helse Nord Prosjekteier Helse Vest Per Karlsen Prosjekteier ANS Marit Elisabeth Kobro Prosjektleder Helse Nord Trond Arne Wilhelmsen Prosjektleder Helse Vest Gunnhild Haslerud Leder programkontor Per M Halvorsen 2 Dokumentinformasjon Versjon Versjon Dato Utarbeidet av Kommentarer Per M Halvorsen Utkast til mal Per M Halvorsen Endring av formål Per M Halvorsen Inkludert prosjekteier Helse Vest og Helse Nord 0, Gunnhild Haslerud Inkludert prosjekteier Helse Vest og noen språkendringer 0, Per M Halvorsen Oppdatert omfang og prosjekteier 0, Per M Halvorsen Oppdatert styringsgruppa, ansvarslinjer og leveranser Godkjenning Versjon Dato Godkjent av Kommentarer 1.0 Side 3 / 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 140

151 Prosjektdirektiv kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord 3 Bakgrunn Kontinuerlig forbedring er en velprøvd metode for å sikre kvalitative og kvantitative gevinster i alle dimensjoner. Visjonen er å skape en kultur hvor medarbeidere og ledelse jobber kontinuerlig med forbedringer for å sikre en profesjonell, rettferdig og riktig tjeneste til pasienten. Styret i Pasientreiser ANS godkjente pilotprosjektet mellom Helse Midt-Norge og Pasientreiser ANS med oppstart høsten Prosjektet ble ferdigstilt våren 2011 og kan vise til gode resultater innen flere områder. På bakgrunn av de gode resultatene har styringsgruppen og styret i Pasientreiser ANS anbefalt utrulling av kontinuerlig forbedring til de øvrige regionene. Fremdriftsplanen tar hensyn til motivasjon og ønsker fra regionene, med parallell oppstart for Helse Vest og Helse Nord januar 2012 (fase 1). Helse Sør- Øst planlegger oppstart for enkeltoppgjør, Moelv, våren 2012 (fase 2). Det vil utarbeides et eget prosjektdirektiv for fase 2. 4 Formål Prosjektet har som formål å bygge kompetanse i forbedringsarbeid blant ledere og medarbeidere. I tillegg vil prosjektet etablere struktur og systematikk i KF (kontinuerlig forbedring) arbeidet og følge opp konkrete kvalitative og kvantitative gevinster. Prosjektet vil også tilrettelegge for erfaringsdeling og gode diskusjoner mellom pasientreisekontorene for å sikre deling av beste og lik praksis der hvor det er formålstjenelig. Gevinstene vil komme langs flere dimensjoner: Medarbeidere: blir mer motiverte og kompetente gjennom involvering og deltakelse i utviklingen av egen arbeidsplass. Prosesser: standardisering av beste praksis og tiltak for å redusere variasjon vil effektivisere driften og frigjør ressurser til andre arbeidsoppgaver som er mer formålstjenelig. Brukere: større grad av lik praksis/likebehandling på pasientreiseområdet Leverandører: standardisere og harmonisere samhandling og kontroll med leverandørene med hensyn til kvalitet og oppgjør på tjenesten. Effekten av dette vil være bedre oversikt og styring av egne ressurser og gjennom det vil pasientreisekontorene også kunne styre kostnadene bedre. 5 Omfang Opplæring og implementering av KF i Helse Vest og Helse Nord vil involvere alle medarbeidere, tillitsvalgte og ledere på pasientreisekontorene. Brukerne vil bli involvert via brukerpanel, brukerrepresentant og brukerundersøkelser. Rekvirenter og leverandører vil bli involvert hvor det er hensiktsmessig og nødvendig for å optimalisere prosessene. Prosjektet har som hovedmål å gjennomføre analyser og forbedre prosessene innen direkteoppgjør samt bistå kontorene i å etablere KF struktur og kompetanse innen enkeltoppgjør. 6 Leveranser Prosjektet skal sikre at alle medarbeidere og ledere på pasientreisekontorene i Helse Vest og Helse Nord blir trygge og motiverte til å jobbe systematisk med forbedringsarbeid. Prosjektet skal etablere struktur og Side 4 / 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 141

152 Prosjektdirektiv kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord systematikk i KF arbeidet og følge opp konkrete kvalitative og kvantitative gevinster. Etablert struktur og systematikk skal sikre at forbedringsarbeidet lever videre etter endt prosjekt.klare målsettinger og leveranser vil utarbeides i samarbeid med HF ene. Prosjektet vil bistå i utarbeidelsen og gjennomføringen, men det er HF ene som har ansvar for å realisere gevinstene Det vil leveres en sluttrapport som dokumenterer prosjektet. 7 Prosjektgjennomføring 7.1 Fremdriftsplan overordnet Formål med hver av fasene i hvert av prosjektene: 1. Forberede (2 uker): Etablere prosjektorganisasjonen og forankre prosjektet. 2. Mobilisere (4 uker): Legge grunnlaget gjennom grundig planlegging og riktig veivalg. Sette ambisjonsnivå og fremdriftsplan for prosjektet. 3. Analysere (6 uker): Bekrefte/avkrefte hypoteser og legge føringer for behov for tiltak. 4. Designe (6 uker): Utarbeide forbedringstiltak for å håndtere definerte utfordringer. 5. Teste og gjennomføre (6 uker): Gjennomføre prioriterte tiltak og dokumentere effekt. 6. Kontinuerlig forbedre: Følge opp og støtte for kontinuerlig forbedring. 7.2 Oppfølging Organisering av arbeidet foreslås gjennomført med en kombinasjon av interne og eksterne ressurser. Det er i gjennomføringsmodellen planlagt med en vesentlig redusert ekstern bistand i forhold til piloten. Det planlegges å gjenbruke verdifull kompetanse som ble oppbygd i Helse Midt-Norge og Pasientreiser ANS under pilotprosjektet. Programkontoret vil i samarbeid med de regionale prosjektlederne og innfor avsatt ramme, ha en fortløpende vurdering og evt justering av behov for støtte/ressurspådrag ved det enkelte pasientreisekontor, Side 5 / 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 142

153 7.2.1 Rapportering Prosjektdirektiv kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord Prosjektet skal rapportere styringsgruppen og til prosjekteier når analysefasen er ferdigstilt (analyserapport) og ved endt prosjekt (sluttrapport). Styret til Pasientreiser ANS vil få fremlagt analyserapport og sluttrapport. Utover dette skal avvik rapporteres fortløpende Møter Prosjektet planlegger med regelmessige statusmøter for å sikre fremdrift ihht plan og deling av beste praksis på tvers av kontorene. I startfasen planlegger prosjektet med ukentlige regionsvise telefonmøter hvor fremdrift, utfordringer og tiltak diskuteres per region. I tillegg skal man gjennomføre telefonmøter annen hver uke hvor de regionale prosjektlederne diskuterer fremdrift, utfordringer og tiltak sammen med programkontoret. Programkontoret vil støtte regionene og kontorene i gjennomføringen. Det planlegges med noen fysiske samlinger og per dags dato er dette kick off per region og felles samling ved oppstart av design fasen. Prosjektet vil evaluere og vurdere behovet for flere fysiske samlinger fortløpende Informasjon / forankring Prosjektet er forankret i styret i Pasientreiser ANS, samarbeidsforum (RHF ene) og hos lederne på pasientreisekontorene. Lederne på pasientreisekontorene sikrer riktig og god forankring i egen linje og hos sine medarbeidere før oppstart av prosjektet. 8 Organisering - involvering 8.1 Prosjekteier Økonomi og finansdirektør Per Karlsen er prosjekteier for prosjektet i Helse Vest. XXX vil være prosjekteier for prosjektet i Helse Nord. Administrerende direktør Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS vil være prosjekteier for programkontoret. De regionale prosjekteierne har ansvar for prosjektet i egen region, herunder gjennomføring og gevinstrealisering. Pasientreiser ANS har ansvar for opplæring, støtte og veiledning samt sikre at gjennomføring er i henhold til tidsplan og budsjett. 8.2 Styringsgruppe Styringsgruppen vil bestå av prosjekteierne (Vest, Nord og ANS), representant fra Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. I tillegg vil det utnevnes en representant for de tillitsvalgte og en brukerrepresentant. Leder for styringsgruppen vil være Marit E. Kobro (Adm.direktør i Pasientreiser ANS) 8.3 Programkontor og prosjektgruppe Side 6 / 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 143

154 Prosjektdirektiv kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord For å sikre god koordinering, støtte og deling av beste praksis på tvers av regionene har vi valgt å opprette et programkontor. Det blir et omfattende prosjekt hvor hvert kontor organiseres som et delprosjekt og hvor det oppnevnes en prosjektleder per region. 9 Budsjett Fase 1: Helse Nord og Helse Vest Bruk av eksterne ressurser Interne ressurser Pasientreiser ANS = kr 4 mill eks mva = kr 1,5 mill = kr 5,5 mill Kostnadene dekkes av pasientreiser ANS og fordeles etter gjeldende eierandel per RHF. Fase 2 (Moelv) er budsjettert innenfor en kostnadsramme på kr 1 mill. 10 Avhengigheter Ingen avhengigheter for fremdrift i prosjektet. Prosjektet vil bidra med innspill til utvikling innen dagens rammeverk (f.eks regelverksforenkling og systemforbedringer) 11 Risiko for gjennomføring 1. Ledelsesforankring ved pasientreisekontorene Involvere medarbeidere for å skape motivasjon Ta eierskap og investere tid til forbedringsarbeid Legge til rette for å etablere en kultur for kontinuerlig forbedring ( evigheten og forbi ) 2. Klare å gjøre hverandre gode søke beste praksis Side 7 / 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 144

155 Prosjektdirektiv kontinuerlig forbedring i Helse Vest og Helse Nord 3. Etablere og bruke styringssystem (KPI er, møtestrukturer, problemløsning) som en driver for forbedringsarbeidet 4. Prosjektet må ta høyde for varierende utfordringsbilde og fokusområder i kontorene Side 8 / 8 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 145

156 Regionalt brukerutvalg forslag disponering budsjett 2012 Brukertilskudd ,00 Kurs, seminarer kongresser ,00 Administrasjon (lønn, reise etc. etc) ,00 Deltagelse fagnettverk og øvrige fora ,00 Disponibelt , ,00 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 146

157 Art Art (T) Prosjekt Prosjekt (T) Beløp Justert budsjett 5009 Feriepenger påløpt 203 Brukerutvalg 214, Periodiseringskonto Lønn 203 Brukerutvalg , Annen lønn 203 Brukerutvalg 2 000, Annen oppg.pliktig godtgjørelse - Lønnssystem 203 Brukerutvalg , Arbeidsgiveravgift 203 Brukerutvalg , Arbeidsgiveravgift, reiseregning 203 Brukerutvalg 30, Kurs, seminarer, kongresser ol. 203 Brukerutvalg , Annen personalkostnad 203 Brukerutvalg , Annen kostnad lokaler 203 Brukerutvalg 3 730, Servering v/møter 203 Brukerutvalg , KM-godtgjørelse 203 Brukerutvalg , Reisekostnad oppg. plikt 203 Brukerutvalg 1 200, Reisekostnader ikke oppg.plikt 203 Brukerutvalg , Reisekostnader utenom reiseregn.system 203 Brukerutvalg , , Oppgavepliktig diett 203 Brukerutvalg , Skattepliktig diett 203 Brukerutvalg 391, Administrativ forpleining 203 Brukerutvalg 600, Tilskudd til eksterne lag/foreninger 203 Brukerutvalg , Andre kostnader 203 Brukerutvalg , Brukerutvalg , ,00 Tilskudd ,00 Administrasjon ,87 Sum ,87 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 147

158 Møtedato: 8. februar 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Kristian Fanghol, Dato: Sak nr Brukeropplæring i Helse Nord notat Bakgrunn Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF og Brukerutvalgene i HF-ene er rådgivende organ for styret i RHF og styrene i HF-ene. For å kunne ivareta denne oppgaven trenger brukerrepresentantene å få tilført kompetanse på området de skal være rådgivende for. Helse Nord RHF satte brukeropplæring på dagsorden i styresak Brukermedvirkning i Helse Nord styrking av brukermedvirkning og økonomiske ressurser, oppfølging av styresak Brukermedvirkning i Helse Nord videre utvikling I sak fremkom det: Opplæring av deltakere i brukerutvalg er et spørsmål som kommer på dagsorden fra tid til annen både fra RBU og fra helseforetakenes brukerutvalg. I 2012 skal det oppnevnes nye brukerutvalg i foretaksgruppen. Helse Nord RHF vil, sammen med helseforetakene, gjennomføre opplæringstiltak rettet inn mot medlemmene av brukerutvalgene i Brukerobservatørene i styrene bør delta i opplæringen som styrene har, i tillegg til å delta i opplæringen for brukerutvalgene. Styrets vedtok følgende i punkt 4: Styret vil understreke behovet for et godt opplæringstilbud til brukerrepresentantene som en forutsetning for på en god måte å kunne ivareta sine oppgaver. Formålet med opplæringen er å legge til rette for kompetanse- og erfaringsoverføring fra gammelt til nytt regionalt brukerutvalg /brukerutvalg at alle medlemmer og eventuelle vararepresentanter i regionalt brukerutvalg / brukerutvalgene skal ha god kjennskap til brukerutvalgets mandat og rolle at alle brukerrepresentanter skal ha kjennskap til sitt RHF / HF. å legge til rette for godt samarbeid i regionalt brukerutvalg / brukerutvalget. Veien videre Etter styrets vedtak i styresak har saken vært diskutert i Regionalt brukerutvalgs møte, den 21.november 2011 under sak : Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 148

159 Brukeropplæring Det ble vist til endelig vedtak i styresak Budsjett 2012 Helse Nord RHF, punkt 3: Budsjett til det Regionale brukerutvalg økes med kr ,- for å bedre opplæringen av brukerutvalgene og styrke brukermedvirkningen generelt. RHF-ledelsen ønsket å diskutere, hvordan denne brukeropplæringen kan gjennomføres og struktureres. Regionalt Brukerutvalg fattet følgende vedtak: 1. Informasjonen fra RHF-ledelsen tas til orientering. 2. RBU ber om at administrasjonen jobber videre med planlegging av brukeropplæringen i HF-ene. 3. I neste RBU-møte legges frem forslag til konkret plan for brukeropplæringen i Helse Nord. I møtet fremkom behovet for brukerrepresentantene til å få en grundig opplæring/innføring i hvordan Helse Nord organisasjonsmessig var bygd opp, RBU/BU s plass i organisasjonen, hva som forventes av representantene i RBU og BU og hvilke saker RBU og BU ble involvert i. Videre må det gis orientering om praktiske ting i forhold til reisebestillinger, reiseregninger, honorar etc. Saker som bør være med i brukeropplæring Hovedoppgaver for spesialisthelsetjenesten i Nord Norge Foretaksorganiseringen Helseforetaksloven Vedtektene til Helse Nord Helse Nord`s verdier - kvalitet, trygghet og respekt Sammensetning og oppnevning av RBU og BU RBU og BU mandat Brukere som medspillere i planarbeid, budsjett, handlingsplaner, omstillingsarbeid, prioriteringsspørsmål og investeringer Brukerrepresentanter i diverse fagråd, hva forventes av representanten Utfordringer for RBU og BU i perioden de er valgt for? Mediehåndtering Praktiske rutiner Leder og nestleder av RBU må sikres deltagelse i samme opplæring som styrerepresentantene gjennomgår (styreseminar). Leder og nestleder i BU i HF-ene bør gjennomgå samme opplæring som styrerepresentantene gjennomgår. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 149

160 Brukeropplæringen bør foregå over to dager med felles middag på kvelden dag 1. Dette for å bygge gode relasjoner, og at nyoppnevnt RBU og BU skal bli kjent med representantene i eget utvalg. Vedlagt ligger utkast til program for brukeropplæring. Dette må revideres/gjennomgås forut for hver ny runde med opplæring, annethvert år. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Forslag til plan for brukeropplæringen i Helse Nord tas til orientering. 2. I samarbeid med RBU-lederen jobber RHF-ledelsen videre med planen i tråd med dagens diskusjon og innspill fra RBU-medlemmene. Bodø, den 1. februar 2012 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 150

161 Vedlegg DAG 1 kl. Tema Foreleser Dag 2 Velkommen Hovedoppgaver for spesialisthelsetjenesten i Nord Norge Foretaksorganisering og vedtekter - Org. Kart - Regionalt brukerutvalg og Bruker-utvalgets plass i foretaksorganiseringen Helseforetaksloven Helse Nord`s verdier - kvalitet, trygghet og respekt - Kjerneverdier som styringsredskap Sammensetning og oppnevning av RBU og BU RBU og BU mandat hvilke forventninger kan og bør brukerutvalgene ha til administrasjonen Kl. Tema Foreleser Brukere som medspillere - Planarbeid - Budsjett - Handlingsplaner - Omstillingsarbeid - Prioriteringsspørsmål - Investeringer - Brukerrepresentanter i fagråd - Hva er et fagråd? - Hva ønsker Helse Nord RHF at brukerrepresentanten skal bidra med? - Hva kreves av brukerrepresentanten? Utfordringer for RBU og BU i perioden de er valgt for? Mediehåndtering Praktiske rutiner - Reisebestillinger - Reiseregninger - honorar Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 151

162 Program Regional Brukerkonferanse i Bodø 9. og 10. mai 2012 på Thon Nordlys hotell Onsdag 2. mai 2012 Tid: Foredrag/innlegg Foredragsholder kl Registrering, innsjekk og lunsj Kl Kulturelt innslag Kl Velkommen til konferanse Mildrid Pedersen, leder i Regionalt brukerutvalg kl Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland, adm.dir Helse Nord RHF kl Dialog med adm. dir. Helse Nord RHF Lars H. Vorland, adm. dir. Helse nord RHF Kl PAUSE: kaffe m/ frukt Kl Faglige utfordringer 2012 Jan Norum, fagdirektør Helse Nord RHF Kl Dialog med fagdirektør Helse Nord RHF Jan Norum, fagdirektør Helse Nord RHF Kl PAUSE: kaffe m/ rundstk Aktuelt tema kl Vi takker av RBU RBU ønskes velkommen Lars H. Vorland, adm. dir. Helse Nord RHF Kl kl Takk for i dag. Felles middag på Thon Nordlys hotell, Bodø Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 152

163 Torsdag 3. mai 2012 Tid: Foredrag/innlegg Foredragsholder Kl Kulturelt innslag Samhandlingsreformen Tjenesteavtaler mellom helseforetakene og kommunene - Hva kan brukerne forvente av endringer Lege fra sykehus og kommune Kl Kl Samhandlingsreformen sett fra brukernes side Plenumsdiskusjon Kort pause Innlegg fra brukerrepresentant Kl Helsenorge.no Presentasjon av nasjonalt nettsted for brukerinformasjon Repr. fra helsenorge.no Brukerrepresentant kl Kl Kl Hva forventer brukerne av informasjon? - Plenumsdiskusjon Lunsj Aktuelt tema evt innlegg eller kåseri Oppsummering og takk for denne gang Mildrid Pedersen, leder av RBU og Ragnar Moan, nestleder RBU Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 153

164 Oppnevning av RBU og BU RHF / HF OPPNEVNES Merknad Helse Nord RHF Mars/ April Helse Finnmark HF September Iflg. sekr. Bør være mulig å flytte til april UNN HF Mai NLSH HF Februar / Mars Helgelandssykehuset HF Sykehusapotek Nord HF Mai / juni Mai eller September Uavhengig av de andre ift. brukeropplæring. Sammensatt av repr. fra Buene. Repr. vil ha fått sin brukeropplæring via sitt BU / felles brukeropplæring. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 154

165 Styremøte, den 13FEB2012 i Oslo Sakspapirer til dette styremøtet vil bli sendt fredag, den 3. februar Vedtakssaker: Arbeidstittel: Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF, representasjon fra arbeidstakerne og brukerne i samarbeidsorganer oppfølging av styresak og Kvalitetsregistre Budsjett 2012, konsolidert Verdibasert hverdag avsluttende styresak Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord, oppfølging av styresak Oppdragsdokument 2012 Konstituering styret i Helse Nord RHF Møteplan 2012 ansv.: FHH FHH/TM HiR HiR JN JN KP KP Orienteringssaker: Arbeidstittel: ansv.: Pasientsikkerhet og prehospitale tjenester HN Flyvninger til Svalbard JN Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 155

166 Styremøte, den 5MAR2012 i Tromsø Vedtakssaker: Arbeidstittel: Bothner-stiftelsen Helseforetaksloven forslag til endringer, høring Internrevisjonsrapport 12/09: Forvaltning av inventar og utstyr i foretaksgruppen, oppdatert tilbakemelding oppfølging av styresak og Seniorpolitikk evaluering Fastlegeforskriften høring Oppnevning av styrer i HF-ene i Helse Nord , oppnevning av arbeidsutvalg Godtgjørelse til brukerutvalgene i RHF-et og HF-ene Godtgjørelse til styremedlemmer og varamedlemmer i HF-ene Oppnevning av revisjonskomité Revisjonskomiteens årsrapport 2011, vedlagt internrevisjonens årsrapport ansv.: HiR HiR HiR HiR JN KIF KP KP TS TS Orienteringssaker: Arbeidstittel: Det foreligger ingen orienteringssaker pr. dags dato. ansv.: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 156

167 Styremøte, den 29MAR2012 i Bodø Vedtakssaker: Arbeidstittel: ansv.: Budsjett 2012 justering økonomiske rammer nr. 1 HiR Strategiplan HINAS - Handlingsplan HiR Virksomhetsrapport nr HiR Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykiatrien JN Smittevernplan JN Årlig melding 2011 JN Orienteringssaker: Arbeidstittel: ansv.: Desentralisert tjenester i Helse Nord økonomiske besparelser HiR FIKS-prosjekt - frigivelse av midler HiR Ambulansefagarbeider rekruttering lærlinger HiR/JN Rapport gjennomgang av sterilsentralene i Helse Nord (evt. orienteringssak) JN/HHH Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 157

168 MØTEPLAN 2012 Møter Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Styremøter Helse Nord RHF vedtatt i a 29 b forslag 30 forslag om forslag om 25MAI om 27 30APR styremøte 22JUN2011 eller 01JUN eller eller 28SEP 03MAI Styreseminar HFstyrene uke 22 uke Foretaksmøte HN RHF 30 X X Foretaksmøter 17 c 4 d HF-ene Samarbeidsmøter KTV/KVO vedtatt i samarbeidsmøte 23AUG2011 Direktørmøter HN vedtatt i direktørmøte 28JUN2011 Styreledermøter HN vedtatt i styreledermøte 29AUG e f g h (Tromsø) (Bodø) 19 (Tromsø) (Bodø) 14 (Tromsø) 6 7 (Bodø) (Tromsø) 13 (Bodø) (Tromsø) 15 (Bodø) (Tromsø) Møter i RBU 17 AU 8 14 AU i AU 5 10 AU 18 Oppfølgingsmøter og 3 med HF-ene (tertial) (tertial) a Oppdragsdokument 2012 til HF-ene og Budsjett 2012 konsolidert b Årsregnskap og styrets beretning Årlig melding 2011 sendes administrativt til HOD innen 15MAR, styrebehandling 29MAR2012. c For overlevering av oppdragsdokument 2012 til HF-ene så raskt som mulig etter styremøte 01FEB2012, helst samme dag d For oppnevning av HF-styrer, behandling av årlig melding og årsregnskap 2011 m. m. e Hammerfest f Mo i Rana g Harstad h Stokmarknes i Regional Brukerkonferanse Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 158

169 AD-møter vedtatt i AD-møte 12SEP Møter Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Andre arrangement: Regional samling for tillitsvalgte og vernetjenesten Brukeropplæring / Regional brukerkonferanse Regional ledersamling Nasjonal kvalitetskonferanse Helse Nords 10- årsjubileum Styremøter HF-ene: Helgelandssykehuset HF (Bodø) (Tromsø) Helse Finnmark HF Nordlandssykehuset HF Sykehusapoteket Nord HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 159

170 Regionalt Brukerutvalg Helse Nord RHF ÅRSRAPPORT 2011 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 160

171 ÅRSRAPPORT 2011 Regionalt Brukerutvalg (RBU) i Helse Nord RHF ble besluttet opprettet i styresak Etablering av brukerutvalg i Helse Nord RHF. Formål RBU er - et samarbeidsforum mellom det regionale helseforetaket og brukerorganisasjonene - rådgivende organ slik at brukerkompetansen blir benyttet som et grunnlag for tjenesteutforming og gjennomføring - forum for systematisk tilbakemelding fra brukere om erfaringer med tjenestene Sammensetning RBU ble oppnevnt av Helse Nord`s styre i møte i sak og følger styrets valgperiode. RBU har følgende sammensetning: 5 fra FFO 2 fra Fylkes kommunale eldrerådene 1 fra SAFO 1 fra satsingsområdet RIO 1 fra satsingsområdet Kreft - brystkreft foreningen Faste medlemmer: Leder: Mildrid Pedersen, Bardufoss Nestleder: Ragnar Moan, Tromsø Medlemmer: Ragnvald Mortensen, Bleik Else Marie Nyby, Alta Arnfinn Sarrila, Alta Aud Overå Fyhn, Tromsø Marit Østlund Hansen, Bodø Randi Nesje, Bodø Gerd Harr Jansen, Narvik Iren-Marie Owe Soleng, Bodø (permisjon) Arnfinn Hansen, Skjervøy FFO Troms RIO Nord FFO Nordland FFO Finnmark FFO Finnmark Fylkeseldrerådet Troms Fylkeseldrerådet Nordland SAFO Kreftforeningen FFO Nordland FFO Troms Vararepresentanter: Det er en ordning med vararepresentanter i rekkefølge og med det antall vararepresentanter for hver gruppe som har forslagsrett. Vararepresentanter FFO: Arnfinn Hansen, Skjervøy Liv Therese Larsen, Narvik Nina Danielsen, Kirkenes Bjørg Molander, Harstad Anne Fredriksen, Kirkenes FFO Troms FFO Nordland FFO Finnmark FFO Troms FFO Finnmark Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 161

172 Vararepresentant SAFO: Torstein Møller, Gibostad Vararepresentanter Fylkeseldrerådene: Annfrid Slettvold, Sør-Tverrfjord Ernst Eidem, Bodø Oddmund Soleng, Bardu Satsningsområde Asbjørn Larsen, Tromsø Randi Persson, Ankenesstrand SAFO Fylkeseldrerådet Finnmark Fylkeseldrerådet Nordland Fylkeseldrerådet Troms RIO Nord Kreftforeningen Styrerepresentasjon Leder av RBU møter som observatør med tale- og forslagsrett i Helse Nord RHF s styremøter. Plan for arbeidet RBU har i perioden arbeider etter gjeldene mandat: 1. Samarbeid og rådgivning - Bidra aktivt med brukerkompetanse i planarbeid og drift i Helse Nord - Koordinere og behandle høringer i forhold til helsetilbud og planarbeid slik at brukerkompetanse blir benyttet som et grunnlag for tjenesteutforming og gjennomføring - Foreslå representanter til regionale råd og utvalg - Medvirke til gjennomføring av brukerundersøkelser og gi innspill til kvalitetsarbeidet - Være forum for tilbakemeldinger fra organisasjonene, pasienter og pårørende 2. Kontakt med lokale brukerutvalg - Følge opp saker som har regional betydning - Bidra til koordinering av representasjon i råd og utvalg - Rådgivning og veiledning ved behov 3. Fungere som bindeledd mellom Helse Nord og andre organisasjoner, forbund, råd og utvalg som har relasjoner og interesser i forhold til spesialisthelsetjenesten 4. Bidra til helsepolitisk organisasjonsutvikling og samhandling i og mellom brukerorganisasjoner 5. Være rådgivende for Helse Nord RHF ved fordeling av tilskudd til brukerorganisasjonene Saksbehandlingen Det er avholdt syv møter i RBU, hvor det er behandlet 80 saker (mot 60 i 2010 og 49 i 2009). Administrasjonen deltar i møtene med ulike representanter for å belyse saker som er til behandling og orientere om ulike temaer. Det er avholdt fem møter i arbeidsutvalget (AU). AU behandler delegerte oppgaver fra RBU som div. høringer, budsjett og Midlertidig oppdragsdokument for AU er i 2011 utvidet med ett varamedlem. Faste saker i RBU Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 162

173 Årlig melding Oppdragsdokument Budsjett Tilskudd til brukerorganisasjonene Det er gledelig at de økonomiske rammene er blitt kraftig forbedret i 2011, også 2012 har fått en økning Det har vært jobbet en del med å forberede søkeprosessen og rutinene rundt, samt en enklere måte å søke på blir det bare elektronisk søknad Planlegging og gjennomføring av Brukerkonferanse med ca. 60deltakere. Pasientsikkerhets kampanje Status og utfordringer i Helse Nord Faglig utvikling Pasient og pårørende opplæring Pasient og brukerombudets virkeområde Brukerprisen Ble delt ut for andre gang. Skjalg Holm, fra Tromsø fikk den for sitt arbeid med Individuell plan og åpenhet rundt utfordringer ved gjennomføring av egenkreftbehandling. Han har i flere sammenheng vært brukt til å presentere «Toalettmappa mi» som han har kalt foredraget sitt for. Andre viktige saker Kvalitetsstrategien Ventetider og Epikrisetid Samhandlingsreformen Skaper stor usikkerhet Overordnede Avtalene mellom HF og kommunen Brukermedvirkning Det har vært jobbet mye for å gjøre brukermedvirkningen enda bedre Ide dugnad i juni hvor lederne i HF sine Brukerutvalg (BU) og andre som jobber med brukermedvirkning deltok Saken har vært til styret flere ganger så det er neppe noen styre som er så godt inne i brukermedvirkning som dette styret er. RBU er knyttet nærmere adm. ledelse, fått gode rutiner og godt forberedte saker som fremlegges med forslag til vedtak. Blir spennende å jobbe i 2012 Samhandling med brukerutvalgene i HF Felles møte med leder og nestleder i BU i HFene. Dette bør inn i fast rutine og videreføres. Rehabiliteringstilbudet Fødselsomsorgen Div. høringer med innspill til styrebehandling Oppnevning av brukerrepresentant, til div arbeidsgrupper og utvalg. Samarbeid med RBU i de andre regionale helseforetakene Ledermøte i mai 2011, hvor ledere og nestledere deltok. På møte i 2010 ble en enig om at også sekretærene burde delta på disse møtene. Dette ble gjennomført på møtet i mai 2011, hvor det først var separate møter og deretter felles møte samme dag. 5. september 2011 møttes ledere og nestledere til et nytt møte hvor Oppdragsdokumentet 2012 var hovedsak på dagsorden. Sekretærene møtte også da. Møter med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 163

174 17. oktober 2011 ble det avholdt felles møte med RBU-lederne fra alle regioner, sentralt kontaktutvalg og representant fra HOD for å gi innspill til Oppdragsdokumentet for november 2011 var RBU-lederne invitert til et nytt møte med HOD, hvor utkast til Oppdragsdokumentet 2012 ble presentert. Dokumentet var sendt ut til RHF-ene som skulle videresende dokumentet til RBU. Dette kom ikke tydelig nok frem, og ingen av RBU-ene hadde mottatt dokumentet i forkant av møtet. Opplæring av nytt RBU og BU Opplæring av nytt RBU og BU i HF-ene er viktig, slik at medlemmene kan sette seg inn i oppgaven, og hvordan systemet fungerer. I samarbeid med administrasjonen i Helse Nord RHF jobbes videre med å få dette på plass. RBU er representert i forskjellige nettverk og arbeidsgrupper: Regionalt fagnettverk for Autisme, ADHD og Tourettes syndrom (R-FAAT) Prosjektgruppe vedr. Grunnlagsdokument om opplæring av pasient og pårørende i Helse Nord (LMS) Arbeidsgruppe Samhandlingsreformen, Helse Nord RHF Referansegruppe Verdibasert hverdag Prosjektgruppe vedr. Grunnlagsdokument om opplæring av pasient og pårørende i Helse Nord (LMS) Oppfølging av oppgaver som omhandler psykisk helsevern i Oppdragsdokumentet 2011 Brukerpanelet Pasientreiser Revidering av Handlingsplan for Habilitering og Rehabilitering Oppfølging av oppgaver som omhandler psykisk helsevern i Oppdragsdokumentet 2011 Regionalt fagnettverk for CFS / ME Avsluttede prosjekter: Oppfølging av Hålogalandsprosjektet og overføring av sykehusfunksjoner innen psykisk helsevern Inntektsmodell psykisk helse og TSB Redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord Deltakelse på konferanser RBU medlemmer har deltatt på aktuelle konferanser som f. eks. Nettverkskonferanse i rehabilitering, Haugesund, september Pasientsikkerhetskonferansen, Bodø september Deltagelse på konferanser anses som viktig, fordi det gjør medlemmene i RBU bedre skikket til å ivareta sine verv, gjennom økt kunnskap og dannelse av nettverk. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 164

175 Avslutning Det har vært en svært god utvikling av arbeidet i RBU og i samarbeidet med administrasjonen i Helse Nord RHF. At saker blir forelagt RBU i forkant av beslutninger i styret, og at utvalget kommer tidlig med i prosesser som f. eks budsjettarbeidet ses på som svært positivt. RBU ser fram til at det gode arbeidet som allerede er startet, med at brukerne blir hørt og får komme med innspill, fortsetter og videreutvikles også i Bodø, den Mildrid Pedersen leder av Regionalt Brukerutvalg Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 165

176 Referat fra Konferanse om forløpstider,logistikk og organisering på kreftområdet i spesialisthelsetjenesten november 2011 Deltager fra Helse Nord RBU: Randi Persson Programmet inneholdt forskjellige innlegg som: Innføring av krav til forløpstider i norsk kreftomsorg: Eksp.sjef Bjørn Erikstein, HOD Innføring av krav til forløpstider og generelle diagnosesentra i Danmark: O.L. Ole Andersen, Sunnhedsstyrelsen Nasjonale handlingsprogram som grunnlag for forløpstoder og gode pasientforløp: Prosj.dir Stein Kaasa, HOD Nytten av tverrfaglige team, erf. Kolorekt.kreft: Hvor er flaskehalsene, org.tilpasn.: Hvor er flaskehalsene, brukerpers: Hvor er flaskehalsene, fastlegepers. ass.avd.ol-. Morten tandberg Eriksen, OUS fagdir. Baard-Christian Schem, Helse Vest Gen.s. Anne Lise Ryel, Kreftforeningen Fastl. Anette Fosse, Mo i Rana Tverrfaglige arbeidsgrupper om tema flaskehalser, forslag bedre organisering Det optimale pasientforløp brystkreftpas. Optimalisering av forløpstider liungekreft- LEAN Pasientforløp og flaskeh., Kreftrådet Helse Sør-Øst Onkolog overlege Erik Wist, OUS Konst.klin.sjef Rolf Busund, UNN Kjell Magne Tveit, avd.kreftbeh. OUS Paneldebatt/endret til åpen debatt Oppsummering Pros.dir. Stein Kaasa, HOD Fra de forskjellige foreleserne var signalene ganske sammenfallende og med lite sprik. Forståelsen for hvor viktig et riktig opplagt pasientforløp er, med individuelle tilpasninger. Videreføring av nasjonal handlingsplan, forskning, evidensbasert praksis og spleiselag fenomenet for å få et godt resultat var nevnt. Rett behandling til rett pasient på rett sted til rett tid er fasit og krever utstrakt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, pasient og pårørende. Inngangsporten til pasientforløpet er henvisning til spesialisthelsetjenesten, hvori berettiget mistanke vil utgjøre den største bakgrunns gruppen for henvisning. Kvalitetsheving på henvisningene vil kunne minske ventetid da prioritering vil bli mer korrekt. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 166

177 Gode IKT system eksisterer, men datatilsynet begrenser mulighet til innsyn på tvers av instanser underveis. 20 dagers fristen er en norm, men fremstilles ofte feilaktig som en garanti. Info med fokus på det individuelle pasientforløpet viktig å få ut til pasient og pårørende, da det i enkelte tilfeller vil være umulig å holde tidsfristen Fastlegenes henvisninger bør standardiseres og systematiseres slik at en unngår glemte pasienter og fastlegene må inn i systemgruppene- Flaskehalsene blir ofte patolog og billeddiagnostisering, noe som patologene mener beror på stert behov for ressursheving. Detaljer øker, tidsbruket øker og ressursforbruket øker. En trenger fler utdannede patologer, assistentfunksjoner og bio. ingeniører. Med bakgrunn i samme type flaskehalser som for patologi, viser radiologene til at det trengs flere radiografer og assistansepersonell, ressursheving for billeddiagnostisering vil fjerne ventetid og frustrasjon for både pasient og profesjonell. Nytten av tverrfaglig team kan sies slik: vi erstatter den flinke kirurgen med det proffe teamet For kreftpas: Onkolog, kirurg, radiolog, patolog, anestesi og pleie samt bruker og pårørende sine innspill. Skreddersydd behandling til hver pasient er målet, og godt opplagt pasientforløp er et av virkemidlene- Brukerperspektivet ble fremstilt glimrende av Kreftforeningens leder, som understreket at ventetiden er overalt under pasientens opplevelser av diagnose, behandling og rehabilitering, og aller verst er den ventetiden vi har fra fastlegens evt. mistanke og henvisning, til pasienten får svar fra spesialisten. Fastlegens rolle i pasientforløpet er viktig, og må defineres og utheves, slik at fastlegen blir en selvfølgelig del av pasientforløpet. Spesielle pasienter som ikke kan behandles innen de oppsatte tidsrammene, må informeres på en måte som fjerner unødig stress. Minnet også om at for brukeren er rehabilitering en vesentlig del av behandlingen, og ikke et evt. tilleggsforløp, dersom en har tid. Kjøp tjenester hvis ikke offentlig tilbud er tilgjengelig. Påpekte Kreftforeningens tiltak for å få til en ordning med kreftkoordinator i forbindelse med samhandlingsreformen. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 167

178 Oppsummering ved Stein Kaasa inneholdt bl.a.: Vi har skapt en debatt med fokus på kreft.det må være nasjonale standarder for pasientforløp: Myndighetsperspektivet: Felles mottak for diagnose/utredning Tverrfaglige team på plass Flaskehalser allerede nevnt Privat versus offentlig sektor Pasientforløpet: samhandlingsreformen /fastlegen/kommunehelsetjenesten Alle disse må ha plass i pasientforløpet Alle avtaler mellom HF og Komm.h.tj innen mars Fastleger og spes.h.tjenesten inkludert. Forventet: Handling ut fra klare føringer fra myndighetene Standard for tverrfaglige team rapportering Forløpskoordinatorer med innflytelse på pasientforløpet, prioriteringer må tydeliggjøres av HOD Vi kan alltid bli bedre: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 168

179 Referat Møte i Brukerutvalget for Sykehusapotek Nord HF Sted: Sykehusapoteket i Tromsø Tilstede: Anne G. Fredriksen, Dag Utnes, Carl Eliassen, Margaret A. Antonsen og Wenche Bjørgum. Meldt forfall: Espen Hauge Sak 26/2011: Godkjenning av referat og innkalling Ingen merknader til referatet Nye saker på sakslista: Sak 33/2011: Oppnevning av AU og utarbeidelse av instruks for AU og BU s arbeid. Sak 34/2011: Eventuelt Sak 26/2011: Orienteringer Fra leder: Brukerutvalget ved Helgelandssykehuset har diskutert om SNHF skal brukes som leverandør av legemidler i foretaket. Helse Nord RHF vil utarbeide opplæring for medlemmer i BU. Fra sekretær / direktør: Margaret Antonsen skal ha studiepermisjon våren 2012, Wenche Bjørgum vil ha sekretærfunksjonen i BU i denne tiden. Anbudsprosessen i LIS (Legemiddelinkjøpssamarbeidet) er i gang, etter jul vil en se om innspillene fra brukerne mht. brukervennlighet er kommet med. SNHF fikk bevilget penger under tildelingen av forskningsmidler fra Helse Nord (HN) til et prosjekt som omhandler legemidler og barn. SNHF fikk ikke innvilget søknaden om midler til et forskningsprosjekt knyttet til innføring av IMM (integratet medicines managment) som praksis ved sykehusene. SNHF er i midlertidig oppdragsdokument (MOD) pålagt å rapportere ventetid i apotekene i Bodø og Tromsø. Representant fra UNN (AL): Har vært i kontakt med publikumsavdelingen i Tromsø for å til et samarbeid om en fagdag i LARiNord. Rep. fra NLSH (CE) tar med seg ideen til et tilsvarende kurs i Bodø. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 169

180 Sak 28/2011: Oppfølgning sak om sykehusapotek i Kirkenes (ref. sak 22/2011) BU i Helse Finnmark har gitt støtte til saken. AU har utarbeidet et svarbrev til HN, dette ble gjennomgått på møtet. Sekretær sender det til HN. Sak 29/2011: Brukerundersøkelse i Sykehusapotek Nord HF (ref. sak 23/2011) Representanten fra NLSH (CE) presenterte erfaringer fra tidligere gjennomført brukerundersøkelser ved andre institusjoner (se vedlegg). Innspill til spørsmål fra BU sendes leder i AU før neste møte. Sak 30/2011: Valg av nye representanter til BU SNHF Det er besluttet at valgperioden endres til å gjelde fra vår til vår, med varighet i to år. BU sender brev til BU i de andre HF og ber om at nye representanter utpekes på konstituerende møte. Den som velges anmodes om å delta på opplæringen i BU-arbeid som HN gir. Sak 31/2011: Presentasjon av brukerbrosjyren Ferdig brosjyre vedlagt referatet. Sak 32/2011: Evaluering av aktivitetsplan 2011 Saker framover: Brukerundersøkelsen Evaluere Brukerbrosjyren Invitere oss inn i de andre brukerutvalgene for å presentere sykehusapoteket og BU s arbeid AU lager forslag til standard informasjon til presentasjon i andre BU Strategiplan og aktivitetsplan tas igjen opp på neste møte, forslag til aktiviteter sendes AU. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 170

181 Sak 33/2011: Oppnevning av AU og utarbeidelse av instruks for AU og BU s arbeid. Det var enighet om at instruksen vedtatt for AU s arbeid skulle utvides til også å gjelde BU s arbeid. Forslag til instruks utarbeides til neste møte av sekretær Sak 34/2011: Eventuelt Møteplan 2012: Ønskelig med minimum 4 fysiske møter. Forslag til datoer: 22. feb. Bodø 6. juni Tromsø Rutiner for honorering av representantene Det ble bedt om at det ble lagt inn faste rutiner for honorering av dem som ikke sender inn reiseregning. Margaret A. Antonsen Sekretær / fagsjef Vedlegg: - Presentasjon brukerundersøkelse - Brukerbrosjyre Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 171

182 SAK TIL BRUKERUTVALGET TIL SYKEHUSAPOTEKENE VED HELSE NORD I forrige møte ved brukerutvalget ble vi enig om at jeg skulle presentere en sak om en brukerundersøkelse ved sykehusapotekene i helse nord med fokus på målsetting, (altså hva ønsker vi å oppnå ved denne undersøkelsen). Det jeg umiddelbart tenker på er hvordan er kunden fornøyd med apoteket, først og fremst service, både når det gjelder skrankepersonalet og effektueringen av resepter. Også vareutvalget bør være med i en brukerundersøkelse, er dette stort nok? Er det vareslag vi ikke har som det er naturlig at finnes på et sykehusapotek. Også beliggenheten til apoteket bør det spørres om kansje burde vi også inkludere de medisinansvarlige på avdelingene i undersøkelsen for å finne ut om de ser forbedringspotensial i måten apoteket arbeider på inne på sykehuset. Jeg var med og arrangerte en lokal brukerundersøkelse ved NAV Bodø, der spurte vi om møtet mellom bruker og mottaket \ kundebehandler ved NAV, mange av spørsmålene var gradert fra 1 til 6 slik at man kunne gradere svarene etter hvor enig\uenig man var. Og hvor fornøyd\misfornøyd man var. Jeg tenker at en brukerundersøkelse ved et apotek må kunne ha en del av samme type spørsmål med gradering etter hvor fornøyd man er på hvert enkelt emne. Hva skal sykehusapoteket med dette? Først og fremst ønsker vi jo å forbedre apoteket, dvs både måten vi møter kunden på og at kunden blir mer fornøyd både når det gjelder informasjon om medikamentene han kjøper og annen informasjon han får på apoteket. I tillegg må jo et overordna mål være en så riktig medisinbruk som mulig og det kan vi bare få til hvis informasjonen til og fra apoteket er best mulig. For brukerutvalget må målet med en brukerundersøkelse være at brukeren får best mulig behandling og at utformingen av apoteket blir best mulig for alle brukerne En slik brukerundersøkelse bør ikke være for lang, kunden bør kunne svare på spørsmålene mens han\hun venter på medisinen sin slik at de kan levere svarene når de går derfra. Fra spørsmål med noen svaralternativer bør det være, man bør også få med plass slik at kunden kan komme med egne kommentarer hvis han ønsker det. Hvis undersøkelsen er for lang er det fare for at den ikke blir besvart eller når han blir ekspedert blir den kastet når han går ut Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 172

183 Til deg som bruker av sykehusapoteket Illustrasjonsfoto: Sykehusapotek Nord er et eget helseforetak under Helse Nord RHF. Vi leverer legemidler og farmasøytiske tjenester til Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge. Våre sykehusapotek er i Bodø, Harstad og Tromsø. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 173

184 Brukerutvalget i Sykehusapotek Nord Brukerutvalget i Sykehusapotek Nord representerer kundene i våre apotek og de inneliggende pasientene på sykehusene. Utvalget jobber med tilrettelegging av brukernes behov, og kan videreformidle utfordringer du har i forbindelse med bruk av sykehusapoteket. Eksempler er: Bedre tilrettelegging av tilbud og tjenester fra våre apotek Behov for informasjon om legemidler og legemiddelhåndtering Utvalget skal jobbe for brukere på tvers i regionen uavhengig av tilknytning til brukerorganisasjon. Kom gjerne med innspill til oss slik at vi kan bli bedre til å dekke dine behov som bruker. Du kan kontakte oss i apoteket eller via brukerutvalget på: E-post: brukerutvalg.sykehusapotek@unn.no Post: Sykehusapotek Nord HF, Brukerutvalget, Sykehusveien 38, 9038 Tromsø Telefon: (Administrasjon, Sykehusapotek Nord) Representasjon Brukerutvalget består av en representant valgt fra hvert av brukerutvalgene i de fire sykehusforetakene i Helse Nord, samt direktør og en avdelingsleder i Sykehusapotek Nord. Fagsjef i Sykehusapotek Nord er sekretær for utvalget. Leder i brukerutvalget har møte og talerett i styret til Sykehusapotek Nord. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 174

185 Nyttig informasjon til deg som bruker av sykehusapotek På sykehusapoteket kan du få tilrettelagt informasjon blant annet om dine legemidler og om legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Her presenterer vi noe mye etterspurt informasjon: Blå resept Blå resepter skrives ut for pasienter med kronisk sykdom hvor det er behov for langvarig behandling. Ordningen innebærer at du får dekket det meste av det medisinene eller sykepleieartiklene koster. Hvit resept Utgifter til legemidler forskrevet på hvit resept betales i hovedsak av pasienten selv. Du kan i noen tilfeller få delvis dekning av utgifter til medisiner på hvit resept gjennom bidragsordningen. Frikort Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler på blant annet blå resept. Når du mottar frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret. Egenandelssatsene reguleres årlig. Det er Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) som har ansvaret for frikortordningen. Bivirkninger og bivirkningsmeldinger Bivirkninger er alle uønskede virkninger av legemidler. Dersom du opplever ubehag du tror kan være bivirkninger, bør du kontakte lege for videre vurdering. Legemiddelverket ønsker å få meldinger om bivirkninger, spesielt dersom de oppleves som plagsomme eller ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Leger og apotekfarmasøyter kan rapportere bivirkninger, eller du kan selv rapportere på internett via legemiddelverket.no/pasientmelding eller minside.no. Tjenesten krever innlogging ved hjelp av MinID. For mer informasjon kan du kontakte ditt nærmeste sykehusapotek eller se Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 175

186 Klagemuligheter Salg i apotek er, som annet varesalg over disk, regulert av forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven samt apotekloven. Ved feil eller mangler på produkter kjøpt hos oss ber vi deg gi beskjed til oss innen rimelig tid. Ved feilekspedering av resepter ber vi deg ta kontakt med apoteket slik at vi kan ivareta deg som bruker, samt at vi tar lærdom av våre feil og iverksetter tiltak for å unngå liknende feil. Våre sykehusapotek med publikumsavdeling: Sykehusapoteket i Bodø Nordlandssykehuset Prinsensgate 164, 8005 Bodø. Telefon: Åpningstider: Mand fred 09:00 16:00 Sykehusapoteket i Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavsgt 70, 9406 Harstad. Telefon: Åpningstider: Mand fred 09:30 15:30 Sykehusapoteket i Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge Sykehusveien 38, 9038 Tromsø. Telefon: Åpningstider: Mand fred 09:00 16:00 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 176 Lundblad Media AS Svanegodkjent trykksak

187 MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF Møtedato: tirsdag 15. november 2011 kl Møtested: Tilstede: Forfall: Fra adm.: Møterom D2.723 (økonomiavd.), UNN Tromsø Medlemmer: Cathrin Carlyle, Britt Sofie Illguth, Jon Arne Østvik, Greta Altermark, Barbro Marthinsen, Torstein Møller, Karin Næsvold, Asbjørn Larsen, Randi Nilsen Stig Moe Leif Hovden, Anne-Jorun Småback (sekr.) I Vedtak: Godkjenning av innkalling og saksliste 2 saker meldt til eventuelt. Karin Næsvold etterlyser mer tid i møtene til å kunne ta opp dagsaktuelle saker. Dette vil bli forsøkt etterkommet i senere møter Innkalling og saksliste godkjent Sak 37/11: Godkjenning av referat fra BU-møte Karin Næsvold mangler på tilstedeoversikten. Vedtak: Referat godkjent Sak 38/11: Vedtak: Sak 39/11: Referatsaker BU tar referatsaken a) e) til etterretning Innspill til prosess vedrørende evaluering av LUO v/hege Andersen UNN er forpliktet til å evaluere LUO i tråd med styrevedtaket. Styret har gitt mange føringer for en evaluering, men de er likevel såpass romslige at det er mulig å legge litt mer i det. BU inviteres til å mene noe om hvordan en slik evaluering skal gjøres og hva den bør inneholde. BU ga følgende innspill: - Viktig å nå ut til pasienter som har brukt sykehuset før/etter LUO ved de ulike lokasjonene; spesielt pasienter med kroniske og sammensatte lidelser som bruker sykehuset mye. Hvilke opplevelser har disse? Hvordan har endringen påvirket kvaliteten på behandlingen pasientene har fått? Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 177

188 - Klinikknavnene, er de opplysende nok? - Hvordan oppleves kommunikasjonen/samhandlingen mellom klinikkene, innad i klinikkene og mellom lokasjonene etter LUO? - Pasientreiser til/fra behandlingen; hvordan oppleves det for pasientene og de ansatte. - Hvordan utnyttes helheten (TØ/HA/NA) - Hvordan opplever kommunehelsetjenesten nye UNN? - Be om innspill/tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene Sak 40/11: Virksomhetsplan og budsjett 2012 v/adm.direktør Tor Ingebrigtsen 2012 vil bli det første året med ny overordnet strategi. Satsningsområdene er pasientforløp, kvalitet og kvalitetsdokumentasjon, samhandling, utdanning, forskning og kommunikasjon. Som en følge av dette er det gjort omfordelinger i budsjettet tilsvarende 70 mill. Det er igangsatt et prosjekt med sikte på å utarbeide langtidsbudsjett fra Saker som i den anledning forelegges ledermøtet skal fortløpende også forelegges BU. Det er ønskelig å få med brukermedvirkning på klinikknivå når de starter sin virksomhetsplanlegging på våren. BU anmodes i den anledning om å diskutere en evt. struktur for ivaretakelse av slik deltakelse. Når det gjelder investeringer i medisinsk-teknisk utstyr settes det opp en plan over 2 år fordi det tar lang tid fra bestilling iverksettes til utstyret er på plass. BU oppfordres til å lese utkast til styresak når den foreligger, frist for å gi tilbakemelding BU ga i møtet følgende innspill: - BU fremhevet viktigheten av likemanssarbeid med sikte på å kunne redusere bruken av helsetjenester. - BU er også opptatt av å fremme tilbudene til LMS og ba direktøren gjøre en ny vurdering av størrelsen på tildelingen for BU er bekymret for at det medisinsk-tekniske utstyret er for dårlig, men er likevel fornøyd med de planene som foreligger. Sak 41/11: Vedtak: Verdibasert hverdag brukermedvirkning v/gunnel Axelsson Verdibasert hverdag har et prosjekt i regi av Helse Nord med prosjektgrupper i de ulike helseforetakene. Målet med prosjektet er å bygge en kultur med økt oppmerksomhet på verdi og etikk. Fokusområdene som ble valgt var medarbeiderskap verdibasert ledelse arbeidsplassen. Fra 2012 skal dette arbeides innlemmes i linjeorganisasjonen med forankring i AMU, Kvalitetsutvalget og KVAM-arbeidet. Verdi/etikkarbeidet er tatt inn som en del av dialogavtalene, i lederprogrammene samt at direktøren skal rapportere til Helse Nord i foretaksmøtene. Det er utarbeidet et arbeidshefte som BU fikk utlevert. BU er fornøyd med at verdifokuset er kommet inn i alle nivåer i organisasjonen. Det er et godt tegn at prosjektet nå begynner å gi ringvirkninger. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 178

189 Sak 42/11: Møteplan 2012 Vedtak: Det fastsettes følgende møtedatoer for BU og BU s arbeidsutvalg: Brukerutvalget Torsdag 9. februar evt også onsdag 8. februar Onsdag 18. april evt. også 19. og 20. april Torsdag 14. juni Arbeidsutvalget Onsdag 14. mars Onsdag 23. mai Møteplan for høsten fastsettes i et senere møte. Sak 43/11: Sak 44/11: Rapport fra prosjekter/arbeidsgrupper OSO (Jon Arne): skal være møte i denne uka KSU, differensiering av ventetider (Britt Sofie): Har ilø av arbeidet kommet inn på kvaliteten på henvisningene fra fastlegene. Det skal jobbes ut en mal for å forenkle vurderingen. Siste møte i slutten av november hvor arbeidet blir sluttført. KSU, nye avtaler med kommunene (Torstein): Etter at OSO oppnevnte KSU-et er det blitt supplert med flere tillitsvalgtrepresentanter. Størrelsen på utvalget har medført at man ennå ikke er kommet til noe resultat. Årsaken ligger i at Helse Nord; etter at arbeidet i UNN var startet; krevde bredere deltakelse. Leveringsfristen vil dermed bli utvidet. Samhandlingsprosjektet (Torstein): ingen aktivitet A-fløya/nytt pasienthotell (Cathrin): Ting går som planlagt. Neste møte i desember Fokusgruppe, systematisering av tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende (Cathrin): Skal være et dagsmøte i neste uke Brukerkontoret (Torstein): For å få en avklaring i hva som er forskjellen på et brukerkontor og et opplysningskontor innkalles direktøren, Helga Jentoft og LMS til neste møte. Klinisk Etikk-komitee (KEK) (Greta): Møte ikke avholdt Kvalitetsutvalget (KU) (Cathrin): Møte ikke avholdt KSU, individuell plan (Asbjørn): Har bedt OSO kontakte Helse Nord for å få penger til å kunne igangsette prosjekt om elektronisk IP. En del uklarheter om koordineringsfunksjonen i kommune. Retningslinjene som skulle tre i kraft fra , vil nok bli utsatt. Eventuelt a) Fylkesmannens konferanse , innlegg fra BU Det vurderes å kombinere deltakelse i konferansen med BU-møte. BU kommer tilbake med hvem som skal bidra med innlegg. Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 179

190 b) Livmorhalskrefttesten, avisoppslag Det finnes to måter å teste dette på og det foreligger en faglig uenighet om hvilken test som er best. Helse Nord må derfor beslutte hvilken test som skal benyttes. Oppslaget har skapt reaksjoner og BU anser det som uheldig at det ikke er samsvar mellom nasjonale bestemmelser og UNN. Kopi til: - Direktør Tor Ingebrigtsen, UNN - Helse Nord v/arnborg Ramsvik, Regionalt Brukerutvalg, 8038 Bodø - Pasient og brukerombudet i Troms, Fylkeshuset, 9296 Tromsø - Pasient- og brukerombudet i Nordland, Statens Hus, 8002 BODØ - Pasient- og brukerombudet i Finnmark, Hamnegt. 3, 9600 Hammerfest - Klinisk etikkomite v/finn Sørensen, Administrasjonen, boks 100, UNN - Fysikalsk medisin og rehabilitering v/geir Nilsen, boks 1, UNN - Lærings- og mestringssenteret, UNN, postboks 1 - Styret ved UNN HF - som orienteringssak Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 180

191 Regionalt Brukerutvalg Helse Nord RHF v/ leder Mildrid Pedersen Lindegårdsjordet BARDUFOSS Deres ref.: Vår ref.: 2010/456-38/ 370 Saksbehandler/dir.tlf.: Arnborg Ramsvik, Sted/dato: Bodø, Evalueringskriterier i anbudskonkurranse LIS anbefalinger av TNF-alfahemmere Viser til brev av vedrørende evalueringskriterier i anbudskonkurranse LIS anbefalinger av TNF-alfahemmere. Helse Nord RHF vil beklage at det har tatt lang tid for tilbakemelding på henvendelsen. Vi takker for innspill i saken. Helse Nord RHF vil ta innspillet fra Regionalt Brukerutvalg Helse Nord RHF med i den videre dialog med LIS. Vennlig hilsen Anca Heyd Faggruppeleder / dr. med Arnborg Ramsvik Rådgiver Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr: Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 181

192 Helse Nord RHF v/administrerende direktør Lars Vorland Vedrørende evalueringskriterier i anbudskonkurranse LIS anbefalinger av TNF-alfa hemmere Det Regionale brukerutvalget viser til brevet fra Regionalt brukerutvalg i Helse Vest RHF og Helse Vest RHF svar til LIS med kopi til de andre RHF. RBU i Helse Nord er i likhet med RBU i Helse Vest opptatt av kostnadene for viktige medisiner skal være lavest mulig. Med bakgrunn i dette så gjør LIS en viktig jobb i forbindelse med anbudsrunden på biologiske medisiner. Anbudsrunden for 2011 førte dessverre til at LIS i henhold til kravene i anbudsinnbydelsen ble nødt til å anbefale et medikament der pasientene må blande innholdet i sprøyten selv. Med bakgrunn i det uheldige utfallet som årets anbudsrunde fikk, med hensyn til brukervennlighet og pasientsikkerhet, vil RBU be om at Helse Nord, som en av eierne av LIS, i likhet med Helse Vest RHF påvirker til: At LIS blir pålagt å ta inn i anbudskriteriene, pasientsikkerhet og brukervennlighet, sammen med pris. LIS anbefalingene skal ivareta alle tre ovennevnte kriterier. Brukervennlighet og pasientsikkerhet er elementer som settes høyt i arbeidet med kvalitetsforbedring i helsevesenet. Det er derfor nærmest en katastrofe at LIS må anbefale gårsdagens medisin fordi denne er billigst. Denne leverandøren har samme medisin i ferdigfylt sprøyte men den er dyrest. Hadde kriterier som brukervennlighet og pasientsikkerhet vært med i anbudsrunden så hadde det tvunget leverandørene til å tenke på disse kriteriene også og ikke bare på pris. RBU håper at Helse Nord RHF ser viktigheten av dette og påvirker til at ovennevnte blir innført. Tromsø, 5. oktober2011 Med hilsen RBU Helse Nord RHF Mildrid Pedersen Leder Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 182 1

193 Vedlegg: Brev fra Helse Vest RHF til LIS Kopi: Styreleder Helse Nord RHF Bjørn Kaldhol Fagdirektør Jan Norum Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side 183 2

194 SÅRBAR OPPVEKST Med fokus på hva som fremmer og hemmer barn og unges psykiske helse Radisson Blu, Tromsø 26. og 27. september 2012 Møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF - 8. februar 2012 side Lokalavd. Nordland