Tverlandet kommunedelsutvalg. Tverlandet samfunnshus, møterommet

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 12:00 Tverlandet kommunedelsutvalg Tverlandet samfunnshus, møterommet Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra :00 12:30 Tverlandsmarkas venner v/terje Karlsen. Informerer om turstiarbeidet. 12:00 13:15 Tverlandet IL v/truls Thorstensen. Informerer om Hopen aktivitets park. Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 14/21 Innspill til rådmannens budsjettforslag 2015 PS 14/22 Uttalelse til søknad for offentlig utlysning og kommunal behandling. Ny lokalitet: Mjønes PS 14/23 Møteplan 2015 PS 14/24 Referatsaker RS 14/3 Orientering, bystyrets behandling den PS 14/148 Politisk sekretariat - administrativ støtte til kommunedelsutvalgene RS 14/4 Oppsummering etter felles kommunedelsutvalgs seminar/møte i Saltstraumen den Bodø, 18. november 2014 Knut-Ole Nordlie leder Synnøve Blix sekretær Side2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/21 Tverlandet kommunedelsutvalg Innspill til rådmannens budsjettforslag 2015 Forslag til uttalelse Sammendrag Rådmannen har 12. november 2014 lagt ut forslag til budsjett for Lenke til budsjettforslaget: 0forslag% pdf Budsjettforslaget skal behandles i Formannskapet den 26. november og endelig vedtak skal fattes av bystyret den desember. Saksbehandler: Synnøve Blix Side3

4 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5481 U43 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/22 Tverlandet kommunedelsutvalg Uttalelse til søknad for offentlig utlysning og kommunal behandling. Ny lokalitet: Mjønes Forslag til uttalelse Sammendrag Nordland Fylkeskommune har oversendt søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS Ny lokalitet Mjønes Bodø kommune, for offentlig utlysning og kommunal behandling. Vedlagt. Brev til Bodø kommune fra Nordland fylkeskommune av , med vedleggene. Kopi av brev til Bodø kommune fra Nordland fylkeskommune av , med nye opplysninger i saken. Saksopplysninger Etter annonseteksten var høringsfristen satt til Saksbehandler Dagrun Bergli v/landbrukskontoret har opplyst at søknaden vil bli behandlet i PNM komiteen etter at ny søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon er kommet inn. Uttalelser fra kommunedelsutvalgene vil komme med selv om fristen for innspill er gått ut. Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Gildeskål Forskningsstasjon AS - Ny lokalitet Mjønes - Bodø kommune - Oversendelse av søknad for offentlig utlysning og kommunal behandling 2 Oversendelse av søknad for offentlig utlysning og kommunal behandling 3 Samlerapport - Skjerstadfjorden - Mjønes 4 Internkontroll Akva - februar Beredskapsplan biologi 6 Søknad om ny lokalitet Mjønes 7 Gildeskål Forskningsstasjon AS - Klarering av ny lokalitet Mjønes - Bodø kommune - Retur av søknad 8 Ufullstendig søknad om ny lokalitet Mjønes Side4

5 Vår dato: Vår referanse: 14/40244 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Bodø kommune Postboks BODØ Gildeskål Forskningsstasjon AS - Ny lokalitet Mjønes - Bodø kommune - Oversendelse av søknad for offentlig utslysning og kommunal behandling Viser til vedlagte søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS datert Søknaden gjelder klarering av ny lokalitet Mjønes i Bodø kommune. Lokaliteten ønskes klarert for produksjon av 780 tonn MTB laks. Lokaliteten har tidligere vært klarert for produksjon av torsk. Denne tillatelsen er trukket inn. Nordland fylkeskommune har vurdert søknadens behov for konsekvensutredning. Vi kan ikke se at søknaden vil ha vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn som tilsier at den må konsekvensutredes. Nordland fylkeskommune har sjekket søknaden opp mot naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning med hensyn til verneområder, friluftsområder og leveområder for ulike dyrearter. Det er kartlagt friluftslivsområde der anlegget tenkes plassert i.det er registrert rødlisteart i nærhet av anlegget. Søknaden er videre sjekket opp mot Fiskeridirektoratets kartverktøy og det er registert gytefelt for torsk i området. Anlegget med fortøyninger ser ut til å bli liggende i område avsatt til akvakultur i Bodø kommune sin arealplan. Anlegget skal ligge på svai og kan bevege seg i en sirkel rundt senterposissjonen med diameter på ca 800 meter. Nordland fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold/vedlegg og bekrefter at søknaden er å anse som komplett. Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling, med kopi til søker. I forhold til opplysningsplikten oppfordres kommunen til å vurdere behovet for å informere utover minstekravet om offentlig utlysning. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Elisabeth Karlsen Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Næring og regional utvikling 8048 Bodø Faks: Næring og regional utvikling Besøksadresse Prinsensgate 100 E-post: post@nfk.no Side5

6 Nordland fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Eksempel på annonsetekst er vist under: KUNNGJØRING I flg. Lov om Akvakultur (Akvakulturloven) av m./forskr. legges følgende søknad ut til offentlig innsyn: Kommune: Bodø Søker: Gildeskål Forskningsstasjon AS Org.nr: Søknaden gjelder: Ny lokalitet Omsøkt størrelse/ produksjon: 780 tonn MTB laks Lokalitet: Mjønes Kartref: 67º17,094`N 14º57.652`E Kontaktperson: Kjell Lorentsen Mobilnr: Søknaden er utlagt til offentlig innsyn ved Bodø kommune. Eventuelle merknader må fremsettes skriftlig og oversendes kommunen innen 1 måned fra denne kunngjøringen. For mer informasjon angående saksgangen: Saksgang: Søknaden utlyses og legges ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato for å gi naboer og andre berørte anledning til å fremme sine interesser i forbindelse med plasseringen av akvakulturvirksomheten. Kommunen avgjør om søknaden er i tråd med arealplanen og avgir uttalelse til Nordland fylkeskommune. Denne behandlingen forventes å foregå fortløpende. Kommunen gis en frist for behandling på 8 uker etter utløpt frist for offentlig innsyn jf Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søknaden sendes nå også til sektoretatene, Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Nordland, til orientering. Når kommunens uttalelse foreligger vil fylkeskommunen ettersende denne til sektoretater, samt merknader til kunngjøringen. Da vil sektoretater bli bedt om å starte behandlingen av søknaden. Vedtak etter forurensningsloven, matloven og havne- og farvannsloven, samt uttalelser i forhold til fiskeriinteresser, verneområder, friluftsinteresser og biologisk mangfold fra sektoretatene sendes Nordland fylkeskommune. Nordland fylkeskommune fatter enkeltvedtak. Med vennlig hilsen Elisabeth Karlsen Rådgiver fiskeri og havbruk Side6 2

7 Hovedmottakere: Bodø kommune Postboks BODØ Kopi til: Gildeskål Forskningsstasjon AS Nordvågen 8140 INNDYR Vedlegg DokID Samlerapport - Skjerstadfjorden - Mjønes Internkontroll Akva - februar Beredskapsplan biologi Søknad om ny lokalitet Mjønes Side7

8 Side8 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\528235_fix.html Side 1 av Se vedlagte saksdokumenter.

9 Samlerapport for oppdrettslokaliteten Mjønes i Skjerstadfjorden Bodø kommune Argus-rapport nr Side9

10 REFERANSESIDE Bodø Tittel Samlerapport for oppdrettslokaliteten Mjønes i Skjerstadfjorden, Bodø kommune Forfattere: Geir Helland Sammendrag: Offentlig tilgjengelig: Ja Antall sider: 42 Prosjektansvarlig (sign.) Geir Helland Oppdragsgiver: Gildeskål Forskningsstasjon AS Argusrapport nr.: Dato: Gildeskål Forskningsstasjon AS ønsker å etablere et oppdrett for laks ved Mjønes i Skjerstadfjorden, Bodø kommune. Ønsket MTB er 780 tonn. Søknaden er på tillatelsesnummer NG 57. Denne samlerapporten er ment å være et grunnlag for å vurdere lokaliteten med hensyn på dette. Funnene fra undersøkelsene kan være sammenligningsgrunnlag for eventuelle oppfølgende undersøkelser. Anlegget ligger på svai og kan bevege seg i en sirkel rundt senterposisjonen med diameter på omtrent 800 meter. Sedimentundersøkelsen i nærområdet ga lokaliteten beste tilstand 1, i henhold til kriterier gitt i Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS 9410). Det ble heller ikke registrert individer av mangebørstemarken Malacoreros fuliginosa som kan være indikator på anoksiske forhold ved bunnen. Dette tilsier at lokaliteten ikke var påvirket av naturlig sedimentert organisk materiale i I tidsrommet juni 2008 til januar 2010 ble det produsert omtrent 150 tonn torsk ved lokaliteten. Også da lå anlegget på svai slik at det endret beliggenhet over et større område etter strøm og vind. Lokaliteten har ligget brakk siden januar Lokalitetsområdet ligger over en skråning som går fra omtrent 400 til omtrent 500 meters dyp. Denne delen av Skjerstadfjorden er over 500 meter på det dypeste. Det er gode til ekstreme strømforhold ved lokaliteten. Oksygenmålingene får tilstandsklasse I = meget god, i henhold til SFT`s tilstandskriterier. En produksjonsstørrelse av laks med MTB på 780 tonn regnes som akseptabelt på denne lokaliteten sett ut i fra miljømessige forhold. 2 Side10

11 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Gildeskål Forskningsstasjon AS. Sedimentundersøkelsen ble gjort i november-desember 2007 på oppdrag fra Gigante Offshore AS. Strømmålingene ble gjort i mai-juni 2011 på oppdrag for Gildeskål Forskningsstasjon AS. Hydrografimålingene ble gjort 13. februar Også disse på oppdrag for Gildeskål Forskningsstasjon AS. Rapporten kan brukes som en del av grunnlagsmaterialet til søknad om tillatelse til å drive oppdrett av laks ved lokaliteten Mjønes i Skjerstadfjorden, Bodø kommune. Søknaden er på tillatelsesnummer NG 57. Det er tenkt en MTB på 780 tonn. Rapporten er utarbeidet av Geir Helland og inneholder data fra tidligere rapporter om lokaliteten (Helland 2007 og Helland 2011). Kristin Birkeli, Gunnar Kvigstad og Geir Helland foretok feltarbeidet i forbindelse med sedimentundersøkelsen i 2007, Jens Alexander Kristensen arbeidet i felt i forbindelse med strømmålingene i 2011, mens Morten Krogstad utførte prøvetaking av de hydrografiske data i Bodø, 5. september 2014 Geir Helland Argus Miljø AS 3 Side11

12 Innhold 1 LOKALITETS OG ANLEGGSBESKRIVELSE METODEBESKRIVELSE Feltarbeid Bunnprøver Strømmåling Bunntopografi Hydrografi RESULTATER Bunnprøver Strømmåling Hydrografi OPPSUMMERING REFERANSELISTE VEDLEGGSOVERSIKT Side12

13 1 Lokalitets og anleggsbeskrivelse Lokaliteten Mjønes (lokalitetsnr ) ligger åpent til på nordsiden av Skjerstadfjorden like vest for Storøy ved Mjønes (Bodø kommune) med GPS koordinatene 67 o 17,094 N, 14 o E. Lokaliteten ligger ganske langt ut i skråningen fra land. Skråningen er forholdsvis bratt. Dybden under lokalitetssenteret er i underkant av 400 meter. Skråningen fortsetter til fjordbunnen på i overkant av 500 meter (figur nr. 1). Anlegget skal ligge på svai med et forankringspunkt på havbunnen under midtpunktet av anlegget (figur nr. 2 og vedlegg nr. 42). Det kan bevege seg i en sirkel med diameter på omtrent 800 meter. Det er tenkt fem merder i anlegget (se vedlegg nr. 42). Se vedlegg 39 for posisjonsangivelser. Det vil søkes om oppdrett av laks med en MTB på 780 tonn. I tidsrommet juni 2008 til januar 2010 ble det drevet torskeoppdrett på lokaliteten. Det ble produsert omtrent 150 tonn torsk i anlegget. Lokaliteten har ligget brakk siden da. Vedlegg nr. 40 og 41 viser utsnitt av kommuneplanens arealdel for Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser for det aktuelle området. Figur nr. 1. Tredimensjonalt Olex-kart. Dybdeforholdene under anlegget ved Mjønes. Lilla pil viser retning mot nord. De grønne kryssene markerer grabbprøvepunkter. De gule kryssene symboliserer lokalitetens senter og 8 posisjoner som ligger 500 meter fra senter. Anlegget tenkes å rotere rundt senter innenfor dette området. Rødt kryss symboliserer stasjonen for de hydrografiske målingene. Rødt flagg viser senter for strømmålingene. Vedlegg nr. 39 oppgir posisjonene for anlegget. 5 Side13

14 Figur nr. 2. Oversikt over anleggets plassering ved lokaliteten. Figuren viser 10 meters dybdekoter. Lilla pil viser retning mot nord. De grønne kryssene markerer grabbprøvepunkter. De gule kryssene symboliserer lokalitetens senter og 8 posisjoner som ligger 400 meter fra senter. Anlegget tenkes å rotere rundt senter innenfor dette området. Rødt kryss symboliserer stasjonen for de hydrografiske målingene. Rødt flagg viser senter for strømmålingene. Vedlegg nr. 39 oppgir posisjonene til anlegget. Se også vedlegg nr. 42 hvor merdene er tegnet inn. 6 Side14

15 2 Metodebeskrivelse Metoden for undersøkelsen er beskrevet i NS 9410 utviklet på bakgrunn av overvåkningsprogrammet MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg) - Ervik et al. 1995, Hansen et al. 1997, Hansen et al. 2001). Resipientundersøkelsen tar utgangspunkt i en sedimentundersøkelse (MOM B undersøkelse), som undersøker miljøtilstanden til sedimentet på lokalitetene med hensyn til organisk belastning, en visuell/kjemosensorisk undersøkelse av generelle tilstandsparametere og en kvantitativ og semikvalitativ bunndyrsundersøkelse. Resipientundersøkelsen består videre av strømmålinger og en topografisk kartlegging av sjøbunnen under og i nærheten av den planlagte lokaliteten. Dette for å gi inntrykk av lokalitetens evne til å spre avfallsstoffene fra oppdrettsproduksjonen og lokalitetens tilgang på nytt oksygenrikt vann. Vi har fraveket MOM B undersøkelsen ved at prøvene ikke er tatt i anleggsområdet, men i overgangssonen til anlegget. Dette av praktiske grunner. Det var for mye strøm og for dypt til at prøvene kunne tas like under det omsøkte anlegget. 2.1 Feltarbeid Feltarbeidet for sedimentundersøkelsene, ble utført i november desember 2007, i henhold til NS Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder (1998). Fire grabbprøver (nr. 1-4) ble tatt 10. november. Den 8. desember ble de seks resterende grabbprøvene (nr. 5-10) tatt. Målinger av ph/eh og sensoriske parametere ble utført i grabbprøvene. Samtidig som vi tok grabbprøvene ble opploddingen med Olex gjort. Oversikt med dyp og posisjoner på grabbstasjoner framgår av tabell nr. 1 og figur nr. 3. Tabell nr. 1. GPS-koordinater for plassering av grabbprøvetakingsstasjoner. Grabbstasjoner Nord Øst Dyp (m) Side15

16 Figur nr. 3. Oversikt over plasseringen av grabbstasjoner ved lokaliteten Mjønes. De grønne kryssene markerer grabbprøvepunkter. De gule kryssene symboliserer lokalitetens senter og 8 posisjoner som ligger 400 meter fra senter. Anlegget tenkes å rotere rundt senter innenfor dette området. Rødt kryss symboliserer stasjonen for de hydrografiske målingene. Rødt flagg viser senter for strømmålingene. Vedlegg nr. 39 oppgir posisjonene til anlegget. Se også vedlegg nr. 42 hvor merdene er tegnet inn. 2.2 Bunnprøver Det ble forsøkt tatt bunnprøver fra 10 prøvetakingsstasjoner med en Van Veen-grabb med åpning på 250 cm 2. Hver prøve ble undersøkt med hensyn på tre parametere i henhold til NS 9410 (MOM B undersøkelse). - Gruppe I (Faunaundersøkelse): Levende bunndyr som var større enn 1 mm ble talt og identifisert. Dyr i mer enn halvparten av prøvene regnes som akseptabelt (A). Prøvene ble siktet gjennom en sikt med åpning 1 mm og undersøkt. - Gruppe II (Kjemisk undersøkelse): Målinger av ph/eh i de 1-2 øverste cm av sedimentet. Målingene ble gjort ved å åpne en luke i grabben, og ved å plassere elektroder i sedimentet. Eh ble avlest når Eh hadde en drift mindre enn 0,2 mv/s. Til måling av ph/eh er det benyttet henholdvis en WTW ph - Elektrode Sen Tix 41 / Schott Platina Elektrode BlueLine 31 RX, kombinasjonselektrode som tar høyde for korreksjon av halvcellepotensialet. - Gruppe III (Sensorisk undersøkelse): Sedimenttilstanden omfatter forekomster av gassbobler, farge lukt, sedimentets konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Alle bunnprøvene, samt lokalitetens tilstand ble vurdert i henhold til kriterier gitt i NS Side16

17 2.3 Strømmåling Strømmålingene ble gjort i perioden 2. mai til 9. juni 2011 i et anlegg som lå ved lokaliteten da. Anlegget hadde senterposisjon 67 o 17,180 N, 14 o E. Strømmålingene ble gjort på 5, 15 og 80 meters dyp. Det ble forsøkt å ta målinger på 130 meters dyp to ganger, men strøm medførte at tauet til målerne kom i konflikt med tau til fortøyningen og to målere til gikk tapt. Det illustrerer at det er mye strøm i området. Anlegget lå på svai og kunne bevege seg i en sirkel rundt senterposisjonen med diameter på omtrent en kilometer. Sett bort i fra dette, ble målingen utført i henhold til NS Anlegget var ikke i bruk da målingene ble gjort, og det var ingen poser i merderingene (Helland, 2011). Målerne ble festet til anlegget. Det vil si at selv om anlegget forflyttet seg med strøm og vind i fjorden, så ble målingene hele tiden tatt der anlegget var, og strømålerne ble ikke påvirket av anlegget/merdeposer. Siden anlegget var i kontinuerlig bevegelse har vi ikke noen eksakt posisjon for målingene, men senterposisjonen er som oppgitt. Målerne som ble benyttet var av typen MINI Current Meter Modell SD De har en rotor som måler strømhastigheten og et ror som orienterer måleren med strømretningen. Målerne har en innstilling som gjør at de registrerer en gjennomsnittlig strømhastighet, og den dominerende strømretningen for hvert tiende minutt i løpet av måleperioden. Målerne har en terskelverdi på 1 cm/s vannstrøm. Det vil si at data fra strømhastigheter lavere enn dette blir satt til 1 cm/s i kalkuleringene. Ved en så lav vannstrøm vil også retningsangivelsen på målingene kunne være mindre pålitelig. 2.4 Bunntopografi For å gi et inntrykk av topografien på sjøbunnen er det loddet opp på lokaliteten og nærområdene rundt med software Olex (versjon 6.10, OLEX AS, Trondheim). Dataprogrammet integrerer målinger fra et ekkolodd og Global Position System (GPS) på et digitalt sjøkart (Sjøkartverket). Olex-kartene sees i figur nr. 1-3 og vedlegg nr. 4 og 5. Rapporten inneholder også utsnitt av sjøkart, kart fra kartserie M711 og kart fra økonomisk kartserie. Se vedlegg nr Hydrografi For prøvetaking av de hydrografiske data (vertikalprofiler) ble det brukt en Gytre mini CTD _ SD204. Denne måler trykk (dyp), salinitet (0/00), temperatur (C ) og oksygen (mg/l og metning). Målingen ble tatt i GPS posisjon N , Ø Side17

18 3 Resultater 3.1 Bunnprøver Strømforhold, dybde og topografi gjorde det vanskelig å få grabben til å fungere fordi strømmen spente grabbtauet slik at det hele tiden stod i spenn. Dermed ville ikke grabben løse seg ut. Derfor ble grabbpunktene lagt nærmere land enn anleggets posisjon kommer til å være, hvor det var mulig å få tatt prøver. Figur nr. 1-3 viser at det går en bred rygg fra land i retning lokalitetssenteret. Vi la målepunktene oppå denne for å komme så nær lokaliteten som mulig. Vi så ikke noen hensikt i å ha flere grabbstasjoner enn 10 innefor dette området. Se for eksempel figur Karakteristikk av prøvene Ved stasjon nr. 1 og 2 var det hardbunn, og vi fikk ikke opp sedimenter. Ved stasjon nr. 3, 5 og 6 fikk vi opp litt skjellsand, men ikke nok til å gjøre ph/eh målinger. Dette kan tilskrives bratt terreng eller steinete bunn som gjør det vanskelig å få noe i grabben. På stasjon nr. 4 fikk vi opp en prøve med skjellsand. På stasjon nr. 7, 8 og 10 fikk vi opp leire. På stasjon nr. 9 fikk vi ikke bunnkontakt dette var da også den dypeste stasjonen. Spesifikke detaljer av sedimentprøvene er gitt i tabell nr. 2 og Tilstand gruppe I-parametere (dyr): Ved stasjon nr. 1, 2 og 9 ble det ikke funnet dyr fordi vi ikke fikk opp prøvemateriale. Ved stasjon 3 fikk vi opp en mangebørstemark (Serpulidae) i prøven. På stasjon nr. 4 fant vi 2 slangestjerner (Ophiuroidae), 8 mangebørstemarker (Polychaeta indet) hvorav 2 trekantmarker (Pomatoceros triqueter) og 3 skjell 2 Astare borealis og 1 Mya truncata (butt sandskjell). På stasjon nr. 5 fant vi en Serpulidae. På stasjon nr. 6 fikk vi opp et skjell (Astarte borealis). På stasjon nr. 7 og 10 fikk vi opp slimormer (Nemertea). På stasjon nr. 7 fikk vi i tillegg opp 3 Polychaeta indet. På stasjon nr. 8 fant vi ikke dyr. Se også tabell nr. 2 for faunafunn. Det ble ikke registrert individer av mangebørstemarkene Capitella capitata eller Malacoreros fuliginosa i noen av prøvene. Det ble funnet fauna i mer enn 50% av grabbprøvene, og indeksen for gruppe I er 0,14. Dette gir lokaliteten tilstand A for gruppe I-parametere i følge NS 9410 (tabell nr. 3) Tilstand gruppe II-parametere (ph/eh): Det ble målt ph/eh på 4 stasjoner (tabell nr. 3). Indeksen for prøvene totalt i gruppe II er 1,25 (tabell nr. 3). I følge tabell nr. 1 NS 9410 får lokaliteten tilstand 2 for gruppe IIparametrene. 10 Side18

19 3.1.4 Tilstand gruppe III-parametere (sensorisk): Prøvene viser i følge prøveskjema ikke tegn til belastning. Indeksen for korrigert sum av prøvene totalt i gruppe III er 0,31 (tabell nr. 3), og lokaliteten får i følge prøveskjema tabell nr. 1 NS 9410, beste tilstand 1 for disse parametrene Tilstand gruppe II og III parametere: Indeks fra gruppe II og III parametere er 0,51 (tabell nr. 3). I følge prøveskjema tabell nr. 1 (NS 9410) får lokaliteten beste tilstand 1 (tabell nr. 3) for disse parametrene Lokalitetens tilstand: Basert på resultatene av faunaundersøkelsen (gruppe I) og tilstand gruppe (gruppe II - III) får lokaliteten i følge tabell nr. 2 NS 9410, beste tilstand 1. Lokaliteten er i samsvar med en MOM B undersøkelse, ikke påvirket av sedimentert organisk materiale. Tabell nr. 2. PRØVESKJEMA for grabbprøver hentet ved Mjønes. Prøvetakingssted: Dyp (meter) Antall forsøk på prøvetaking Primærsediment: Skjellsand x x x x Sand / Silt Leire x x x Mudder Fjellbunn x Steinbunn Pigghuder, antall 2 Krepsdyr, antall Skjell, antall 3 1 Børstemark, antall (ca) Andre dyr, Antall 2 3 Malacoseros fuliginosa For/fekalier Beggiatoa 11 Side19

20 Tabell nr. 3. PRØVESKJEMA for grabbprøver hentet ved Mjønes. Gr. Parameter Poeng Prøvenr. Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ,14 Tilstand gruppe 1 A ph verdi 7,89 7,50 7,70 7,80 II Eh verdi 138,8 10,9-201,4-162,2 ph/eh Tillegg D ,25 II Tilstand prøve Tilstandgruppe Buffertemp: 0 C Sjøvannstemp: 4,0 C Sedimenttemp: 5,0 C ph sjø: 8,2 Eh sjø: 219,3 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sor t= 2 Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = Konsistens Myk = III Grabb- Volum Tykkelse på slamlag Løs = 4 < 1/4 = /4-3/4 = > 3/4 = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 Sum Korrigert sum 0 0, ,88 0,44 0,66 0,31 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II & III 0 0, ,94 1,22 1,33 0,51 Tilstand prøve Tilstand gruppe II & III 1 LOKALITETENS TILSTAND 1 12 Side20

21 3.2 Strømmåling Strømmen målt på 5 meter (vedlegg 6-16), viste en gjennomsnittlig strømhastighet på 11,1 cm/s. Målingene indikerer at strømmen har ekstremt store variasjoner i hastighet, og periodevis har ekstremt høye strømtopper. Dominerende retninger var i øst-sørøstlig retning og i sørvestlig retning. Det vil si langs med land. Gjennomsnittlig strømhastighet målt på 15 meter (vedlegg 17-27) var 6,5 cm/s. Det var fortsatt store variasjoner i strømhastigheter og høye strømtopper. Hovedretningen var som på 5 meter, i øst-sørøstlig retning og i sørvestlig retning langs med land. Gjennomsnittshastigheten til strømmen målt på 80 meter (vedlegg 28-38), ble målt til å være 4,9 cm/s. Også variansen og makshastigheten er ekstremt høye til å være på så dypt vann. Dominerende strømretning for strømmen på 80 meter var i sør-sørøstlig retning og i nordlig retning. Tabell nr. 4. Strømmålinger ved Mjønes. Oversikt. Hovedstrømretninger 5 meter 15 meter 80 meter 90º-120º 225º-255º 90º-120º 225º-240º 135º-180º 345º-15º Middel strømstyrke (cm/s) 11,1 6,5 4,9 Max strømstyrke (cm/s) 55,8 29,6 30,6 Varians (cm/s) 2 70,7 23,2 16,7 Strømstyrke lik eller lavere enn 3 cm/s (%) 18, ,2 Se vedlegg 6 38 for ytterligere informasjon om strømmålingene ved lokaliteten. 3.3 Hydrografi Hydrografiprofilen ved lokaliteten viste at ved prøvetakingstidspunktet var det varierende temperaturer i de øvre vannlagene mens saliniteten øker fra omtrent 32 0 / 00 i overflaten til omtrent 33,5 0 / 00 ved bunnen (figur nr. 4). Figur nr. 5 viser at oksygenmålingene ved lokaliteten gir meget gode resultater: Oksygenet i bunnvannet i prøvepunktet var 4,6 ml oksygen pr liter (omregnet fra mg/l), og vannets metning var på 68 %. Oksygenmålingene får tilstandsklasse I = meget god, i henhold til SFT`s tilstandskriterier (se tabell nr. 5). 13 Side21

22 Tabell nr. 5. Klassifisering av tilstand av de undersøkte parametrene som inngår i Molvær et al. (1997) og Bakke et al. (2007) - SFT-veiledning. Parametere Oksygen (ml O 2 /l) Oksygen metning (%) Dypvann I Bakgrunn (meget god) >4.5 >65 II God Tilstandsklasser III Moderat (mindre god) IV Dårlig V Svært dårlig <1.5 <20 Figur nr. 4. Temperatur og saltholdighet i forhold til dybde ved lokaliteten Mjønes. 14 Side22

23 Figur nr. 5. Oksygenmålinger (mg/l og metning) i forhold til dybde ved lokaliteten Mjønes. 4 Oppsummering Anlegget ligger på svai og kan bevege seg i en sirkel rundt senterposisjonen med diameter på omtrent en kilometer. Sedimentundersøkelsen i nærområdet ga lokaliteten beste tilstand 1, i henhold til kriterier gitt i Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS 9410). Det ble heller ikke registrert individer av mangebørstemarken Malacoreros fuliginosa som kan være indikator på anoksiske forhold ved bunnen. Dette tilsier at lokaliteten ikke var påvirket av naturlig sedimentert organisk materiale i I tidsrommet juni 2008 til januar 2010 ble det produsert omtrent 150 tonn torsk ved lokaliteten. Også da lå anlegget på svai slik at det endret beliggenhet over et større område etter strøm og vind. Lokaliteten har ligget brakk siden januar Lokalitetsområdet ligger over en skråning som går fra omtrent 400 til omtrent 500 meters dyp. Denne delen av Skjerstadfjorden er over 500 meter på det dypeste. Det er gode til ekstreme strømforhold ved lokaliteten. Oksygenmålingene får tilstandsklasse I = meget god, i henhold til SFT`s tilstandskriterier. En produksjonsstørrelse av laks med MTB på 780 tonn regnes som akseptabelt på denne lokaliteten sett ut i fra miljømessige forhold. 15 Side23

24 Referanseliste Bakke T, Breedveld G, Källqvist T, Oen A, Eek E, Ruus A, Kibsgaard A, Helland A, Hylland K Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-2229/ s. ISBN Ervik, A., P.K. Hansen, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen og M. Schaaning Brukerveiledning og miljøstandarder for overvåkningsprogrammet i oppdrett. MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg). Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr s. Helland, Geir Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Mjønes i Skjerstadfjorden. Bodø kommune. Argus-rapport nr Helland, Geir Strømmålinger ved oppdrettslokaliteten Mjønes i Skjerstadfjorden. Bodø kommune. Argus-rapport nr Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-1467/ s. Norges Standardiseringsforbund Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. 1. utgave. NS Norges Standardiseringsforbund Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave. NS Norges Standardiseringsforbund Oseanografi. Strømmålinger i faste punkter. 1. utgave. NS Side24

25 Vedleggsoversikt Vedlegg nr Kartutsnitt over lokalitetsområdet 18 Vedlegg nr Olex-kart.. 21 Vedlegg nr Strømmålinger Vedlegg nr. 39 GPS posisjoner i og ved anlegget.. 40 Vedlegg nr. 40 og 41. Utsnitt av Kommuneplanens arealdel for Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser og tegnforklaring. 41 Vedlegg nr. 42. Olex-kart (1:5000) med merdene plassert i anlegget Side25

26 Vedlegg nr. 1. Utsnitt fra kartblad nr. 227 (BEIAREN OG SALTFJORDEN-BODØ OG FOLLA), Den Norske Kyst, målestokk 1: (Størrelsen er 68% av originalen). Lokaliteten Mjønes er markert som en blå sirkel. Side26

27 Vedlegg nr. 2. Kart fra kartserie M711 - Valnesfjord. Kart nr I, målestokk 1: Lokaliteten Mjønes er markert som en blå sirkel. Side27

28 Vedlegg nr. 3. Kart fra økonomisk kartserie. Lokaliteten Mjønes er markert som en blå sirkel. Se også vedlegg nr. 4 hvor merdene er tegnet inn. 20 Side28

29 Vedlegg nr. 4. Olex kartplott. Dybdene i tall. Lilla pil viser retning mot nord. De grønne kryssene markerer grabbprøvepunkter. De gule kryssene symboliserer lokalitetens senter og 8 posisjoner som ligger 500 meter fra senter. Anlegget tenkes å rotere rundt senter innenfor dette området. Rødt kryss symboliserer stasjonen for de hydrografiske målingene. Vedlegg nr. 39 oppgir posisjonene. Vedlegg nr. 5. Olex kartplott. Bokser. De røde rutene er de sikre måledata som det topografiske kartet er beregnet ut fra. Lilla pil viser retning mot nord. De grønne kryssene markerer grabbprøvepunkter. De gule kryssene symboliserer lokalitetens senter og 8 posisjoner som ligger 500 meter fra senter. Anlegget tenkes å rotere rundt senter innenfor dette området. Rødt kryss symboliserer stasjonen for de hydrografiske målingene. Vedlegg nr. 39 oppgir posisjonene. 21 Side29

30 Vedlegg nr. 6. Strømmåling på 5 meter. Matrise med strømhastigheter plottet mot strømretninger. Strømretningene er fordelt på 15º sektorer. Under matrisen vises den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastigheter på målingene. Til høyre for matrisen vises den prosentvise fordelingen av vannstrøm i de ulike 15º sektorer og en utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere gjennom et tenkt vindu på 1x1 m i den aktuelle strømretningen. 22 Side30

31 Vedlegg nr. 7. Strømmåling på 5 meter. Linjediagram som viser strømhastigheter i måleperioden. Vedlegg nr. 8. Strømmåling på 5 meter. Figuren viser hvordan strømhastighetenes (uten hensyn til retning) fordeler seg i løpet av en måleperiode. 23 Side31

32 Vedlegg nr. 9. Strømmåling på 5 meter. Linjediagram som viser strømretninger fra måling til måling i måleperioden. Vedlegg nr. 10. Strømmåling på 5 meter. Figuren viser hvordan strømretningene fordeler seg i løpet av en måleperiode. 24 Side32

33 Vedlegg nr. 11. Strømmåling på 5 meter. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. Vedlegg nr. 12. Strømmåling på 5 meter. Venstre kurve viser den prosentmessige vannstrømmen som er målt i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser antall målinger i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. 25 Side33

34 Vedlegg nr. 13. Strømmåling på 5 meter. Stikkdiagram som viser hastighet og retning på enkeltmålinger i måleperioden. Diagrammet gir et godt inntrykk av hvordan strømvektoren i en lokasjon forandrer seg i måleperioden. Vedlegg nr. 14. Strømmåling på 5 meter. Det progressive vektordiagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmålerens posisjon ved målestart vil drive av sted fra dag til dag. (Kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra startpunkt ved hvert døgnskifte). 26 Side34

35 Vedlegg nr. 15. Strømmåling på 5 meter. Temperatur i måleperioden. Vedlegg nr. 16. Strømmåling på 5 meter. Statistisk oppsummering over data for måleperioden. 27 Side35

48 Navn Posisjon 101 N E N E N E N E N E N E N E N E Senter N E Vedlegg nr. 39. Tabell som viser GPS posisjoner for anleggets senter og åtte punkter med en avstand på 400 meter fra senter. Nummereringen henviser til punktene markert i figur 1-3 og vedlegg nr. 4 og Side48

49 Vedlegg nr. 40. Utsnitt av Kommuneplanens arealdel for Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser. Lokaliteten Mjønes er tegnet inn som rød sirkel. Vedlegg 41 angir øvrige tegnforklaringer. Vedlegg nr. 41. Tegnforklaring til «Utsnitt av Kommuneplanens arealdel for Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser» (vedlegg nr. 40). 41 Side49

50 Vedlegg nr. 42. Olex kartplott (ca 1:5000). Anlegget på svai med fortøyning fra forankring i senter, til fortøyningsbøye (rød firkant). Deretter går det 50 meter til merderekken med 5 merder (som hver har diameter 50 meter). De hvite sirklene symboliserer merdene i en tenkt situasjon. De gule kryssene symboliserer lokalitetens senter og 8 posisjoner som ligger 500 meter fra senter. Anlegget tenkes å rotere rundt senter innenfor dette området. Lilla pil viser retning mot nord. Vedlegg nr. 39 oppgir posisjonene for anleggets ytterkanter. 42 Side50

51 Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2014 Side51

52 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle akvakulturlovgivningen 1 i IK-HMS-forskriften - formålsparagrafen: "Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås." 2. Aktuelle lover og forskrifter mht. IK AKVA og IK HMS Formålet er at alle ansatte skal vite hvor de finner lover og forskrifter for akvakultur. Det skal oppbevares lett tilgjengelig perm på hver lokalitet som inneholder de viktigste lover og forskrifter for vår virksomhet.lovgivningen inkl dets forskrifter finnes dessuten på Fiskeridirektoratets hjemmside eller på fiskeridirektoratets hjemmeside har linker til. Viktige lover og forskrifter som skal være tilgjengelige : - Akvakulturloven - Loven om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) - Dyrevelferdsloven - Forskrift om drift av akvakulturanlegg (driftsforskriften) - Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg - Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret - Forskrift om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet (NYTEK) - Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr - Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen - Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Side52

53 3.Hovedformål for GIFAS s arbeid med internkontroll IK-AKVA: Hensikten med internkontroll, her IK-AKVA, er gjennom oppfølging av gjeldende lovverk å oppnå tilfredsstillende mattrygghet, dyrevelferd, smittevern samt sikkerhet mot rømming samtidig som dette skal bidra til lønnsom drift innenfor rammene av miljømessig bærekraft. IK-HMS: "Hensikten med GIFAS' hms-arbeid er å unngå ulykker, yrkessykdom og skader på miljø. Samtidig skal arbeidet gi god trivsel på arbeidsplassen og bidra til lønnsomhet og styrking av næringas omdømme". 4. Innhold i IK-AKVA/IK-HMS Nettbasert visualisering av kvalitetssikringssystemet I 2013 startet vi arbeidet med å legge inn risikoanalyser, prosedyrer, planer, loggskjema, brukerhåndbøker, revisjons- og tilsynsrapporter, samt linker til lover og forskrifter inn på en nettbasert programvare som heter VIS. Dette systemet er utviklet av selskapet Essentia AS og er valgt benyttet av samarbeidende oppdrettsselskaper i Salten. Dette betyr at vi kan dra nytte av hverandres erfaringer og bringe systemet videre. For myndighetsinnsyn ved revisjons- og tilsynsbesøk eller ved søknadsbehandling, kan vi etablere en tilgang med eget brukernavn og passord slik at systemet som helhet og detaljer i dette kan gjennomgås. Ved å kontakte oss, vil en slik tilgang kunne etableres raskt etter avtale. For å gi en kort filbasert innføring i hva systemet vårt inneholder er hovedtrekkene tatt med Generelle prosedyrer - GIFAS IK AKVA målsetting - IK ansvarsfordeling - Avvikshåndtering (HMS + Akva) Prosedyren "GIFAS IK AKVA målsetting" omfatter også krav til revisjon. Rømming/rømningssikring - Risikoanalyse rømming - Tiltak mot rømming - Tiltak ved rømming - Generell håndtering av nøter - Kontroll av nøter før utsett - Daglig ettersyn av anlegg og utstyr i sjø - Inspeksjon av utstyr og anlegg i sjø - Kontroll og vedlikehold fortøyninger Side53

54 - Avviksrapportering Dette er de viktigste enkeltprosedyrene, men vi har også andre prosedyrer for driftsoperasjoner som beskriver sikkerhetsmessige forhold det skal tas hensyn til for å unngå rømming. Det gjelder smoltutsett, levering av slaktefisk etc. Dette er for øvrig også tatt med i beredskapsplan. Dokumentasjon: - Sertifikater/servicekort på nøter - Oversikt over merder med tilhørende notnr - Logg for gjennomført inspeksjon, rep./vedlikehold/utskiftning av fortøyninger og merder/merdanlegg - Avviksrapporter Smittevern, mattrygghet og dyrevelferd - Risikoanalyse biologi - Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot (del av beredskapsplan) - Lusetelling - Vern av fisk i småskala forsøk mot predatorer - Avlusing - Håndtering av massedødelighet (del av beredskapsplan) - Dødfiskhåndtering - Måling og vurdering av miljøparametre - Analyse av fremmedstoffer i slaktefisk - Avvikshåndtering biologi I tillegg har vi bekreftelser fra fôrleverandør på kvalitetskrav til innhold i fôr mht. bruk av GMO, fremmedstoffer i råvarer etc. Dokumentasjon: - Analyserapporter - Sporbarhetsskjema - Altinn- rapporter på dødfisk og lusetelling - Egne logger på lusetelling - Rapporter fra tilsynsveterinær - Månedsrapporter Helse, miljø og sikkerhet - Risikoanalyse HMS - Sikker adferd generelt - Sikker adferd risikooperasjoner - Merking og bruk av kjemikalier - Avviksrapportering Side54

55 - Krav til bruk av sikkerhetsutstyr - Hygiene - Vernerunder generelt - Vernerunde landbase Sund - Vernerunde landbase Nordvågen - Vernerunde Langholmen - Vernerunde Oldervika - Vernerunde Stivika - Vernerunder katamaraner Dokumentasjon: - Vernerunderapporter - Avviksrapporter - Logg bruk av kjemikalier Side55

56 Beredskapsplan biologi Sist oppdatert februar 2013 Side56

57 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Beredskapsplaner Gildeskål Forskningsstasjon as (GIFAS) Grunnlaget for beredskapsplaner er gitt av 7 i Forskrift om drift av akvakulturanlegg. Denne paragrafen tar opp følgende punkter mht. biologi: - Håndtering av smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner for å redusere faren for sykdomsutbrudd og dødelighet. - Håndtering av sykdom og dødelighet dersom dette oppstår. - Beskrivelse av mulige tiltak for å hindre og evt. håndtere dødelige alge- og manetforekomster, skadelig vanntemp. og akutt forurensing Opp gjennom selskapets historie er det utarbeidet prosedyrer for en god del av det som går under begrepet Beredskapsplaner. Enkelte av disse prosedyrene er utarbeidet med tanke på samarbeid mellom oppdrettsselskapene i Gildeskål ved uønskede hendelser. Risikoanalyse biologi er i hovedsak vår oppsummering av risikoforhold innenfor temaet. Denne er tatt med her for å gi en oversikt. Prosedyrer for å ivareta smittehygieniske og dyrevelferdsmessige tiltak Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot Håndtering av massedød av fisk Kommunikasjon ved uønskede hendelser (Forurensing, giftalgeoppblomstring, sykdom, brann og havari.) Beregning av drift av oljeflak Samarbeid ved større operasjoner - forurensing Samarbeid ved større operasjoner - giftalgeoppblomstring Samarbeid ved større operasjoner havari/fare for havari, brann Prosedyrer for systemoppfølging Revisjon av beredskapsplan Vedlegg Risikoanlayse biologi Revisjonsrapport februar Side57

58 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot. Ekstern målgruppe: Fiskeridir., Mattilsynet, veterinærtjeneste, andre matfiskanlegg i regionen Gj.føringsansvarlig: Dagleg leiar Prosedyreansvarlig: Edvard Kjørsvik tlf arbeid: mob: e-post: edvard@gifas.no Først godkjent: Filnavn og -bane: Kap.3.7 Smittehygieniske-dyrevernmessige tiltak Generelt Det er ikkje ønskjeleg å komme i ein situasjon med sjukdom i anlegget. Difor er det viktig at førebyggjande arbeidet for å hindre at fisken blir smitta med sjukdom, er i fokus heile tida. Observasjonsansvar Alle som arbeider i operasjoner med eller i nærhet av fisk har et ansvar for å melde fra om uvanlig atferd hos fisken, høyere dødelighet eller andre forhold som man mener kan indikere at noe ikke normalt med fisken. Dette skal meldes til driftsleder eller i driftsleders fravær til daglig leder. Det er bedre å melde fra for ofte enn for få ganger dersom man mener noe er unormalt. Hindre smitte For å unngå sjukdom i anlegget er det viktig å jobbe for at miljøet til fisken er best mogleg, og jobbe for å hindre at smitte kjem inn i anlegget. Den daglege drifta (drift og kapittel 3; adm, prosedyrer kap 7;) skal gjennomføras med tanke på å optimalisere livsmiljøet til fisken og hindre smitte å komme inn i anlegget. Mistanke om sykdom Ved mistanke om sykdom skal det aktuelle anlegget så raskt som mulig få kontrollert fisken av veterinærtjenesta, Labora, ved Eirik Monsen tlf, / Det vurderes hvilke oppfølgende tiltak som skal settes i verk, herunder prøvetaking og analyser, forsiktighetstiltak, medisinering, varsling til Mattilsynet og andre oppdrettsselskap med tanke på å: - minimalisere videre utbrudd av sykdom i eget anlegg og i omkringliggende anlegg - redusere konsekvensen dersom sykdom bryter ut Side58 3

59 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Ved mistanke om sjukdom før det er bekrefta at det verkeleg er sjukdom, skal vi sjølv sette i verk tiltak som går på å avgrense smitterisikoen til andre anlegg. Blant anna bør det vurderas: besøkskontroll (kven, når og er det naudsynt i ein situasjon der det er mistanke om sjukdom?) nytte fleire landbasar (minimalisere smittepresset) minimalisere flyt av folk og utstyr mellom lokalitetar Sykdomsutbrudd Ved sykdomsutbrudd skal vi framlegge skriftlig hendelsesforløp og observasjoner som gjort av oss og tilsynsveterinær fra mistanke om sjukdom til utbrudd. Mattilsynet vil ved smittsomme sykdommer avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk. Vi skal imidlertid være med å bidra så langt som mulig slik at tiltakene totalt blir best mulig mht. å redusere konsekvensene i eget anlegg og redusere mulighet for spredning av smitte til andre anlegg Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og slakting av syk fisk når dette er aktuelt. De enkelte anleggene inngår i en solidarisk praksis der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri foran kommersiell slakting for å sikre en best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt. pålegg. Det er også inngått en avtale med Hordafôr for transport, lagring og prosessering av dødfisk. Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport. For transport og mottak av død fisk kontaktes også Hordafôr as. Denne kontakten gjøres så tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern. Aktuelle tlf.nr er: - Salten Aqua as ved Geir Wenberg: Havtrans as kontor Herøy ved Arnt Erling Paulsen B/B Havtrans (brønnbåt): B/B Novatrans (brønnbåt): Hordafôr as: Ved sykdomsutbrudd skal det vies økt fokus på dødfiskopptak og fjerne og avlive svimere av hensyn til hhv. smittevern og dyrevelferd (unngå unødig lidelse). Prosedyren Avliving av laksefisk beskriver avlivingsmetodikker. Vasskvalitet Kontroll av vasskvalitet blir gjort gjennom miljømålingane (prosedyre: Miljøparametre) og observasjonar gjennom den daglege røktinga. Viktige moment her er at det ikkje er meir fisk i merda enn kva som er mogleg, i henhold til forskrifter, vassgjennomstrauming på lokalitete, notstorleik( lintjukkleik, mauskevidde etc) groe på posane etc. Alt dette er moment som skal vere tatt omsyt til før det blir prekært. Har det blitt prekært må strakstiltak settas Side59 4

60 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as inn. Dette kan vere ting som straumsetting, spyling av nøter/skifte av nøter, flytting av merder (større avstand mellom dei, betre vassutskifting) splitting av fisk( mindre biomasse per eining) etc. Er det oppdaga sjukdom skal det ut i frå ein dyrevernmessigt ståstad bli vurdert kva som er best for fisken. Dette må diskuteras i samband med veterinærmyndighetene (tilsynsveterinær og Mattilsynet). Det dyrevernemssige aspektet er dels tatt med i akvakulturforskrifta Ulike tiltak som kan vere aktuelle å diskutere er : Drifttekniske lausningar som gjer at fisken vil få eit betre miljø Medisinering Nedslakting Varsling til Mattilsynet I hht. Akvakulturdriftforskriften 13,5.ledd skal Mattilsynet varsles umiddelbart ved - uavklart forøket dødelighet - grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller - andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall fisk i èn eller flere merdenheter. 5 Side60

61 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Handtering av massedød/masseavliving av fisk Ekstern målgruppe: Forsikring, miljø- og veterinærmyndigheter, samarbeidende matfiskanlegg i regionen, transportør og mottaksanlegg av daudfisk/ensilasje Gj.føringsansvarlig: Daglege leiarar Prosedyreansvarlig: Edvard Kjørsvik Mob: e-post: edvard@gifas.no Først godkjent: Filnavn: Kap.3.7. Handtering av massedød og masseavliving Hensikt: Fjerne daudfisk så rask og effektivt at risiko for forureining og smittespreiing er på eit minimum. Avliving av syk fisk som av smittemessige eller tilstandsmessige grunner ikke kan transporteres til sanitærslakting. Gjennomføring: Mattilsynet skal ha melding så snart vesentleg forøket dødelighet er observert. Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall fisk i èn eller flere merdenheter. Veterinær/fiskehelsetjeneste skal kontaktas for å fastsetje dødsårsak og avklare eventuelle avgrensingar eller spesielle tiltak som kan ha innverknad på korleis vidare handtering av daudfisken blir gjort. Er det ikkje blitt lagt spesielle føringar på behandlinga av daudfisken skal handteringa gjennomføras jamfør prosedyre (sjå Kap 7.4: Dødfiskhåndtering.doc). Er mengda av daudfisk større enn kva som kan handteras gjennom normale rutinar må eksterne aktørar trekkjast inn. Massedød: Oppsamling og transport GIFAS har avtale med Hordafôr mht. transport, lagring og prosessering av dødfisk. Transport kan foregå med bil eller båt. Dette gjelder også massedød. Som buffer har GIFAS 8 stk konteinarar a 1000 liter (plassert i Nordvågen) pluss eit lager av maursyre (Sund) for selv kunne ta unna ensilasje ved en viss forøket dødelighet. Kapasiteten til å produsere ensilasje ( kverning av fisk ) er ivaretatt av dei Flygt kvernene som vi disponerar i dag ( 4stk). Dersom dødeligheten overstiger ei mengde (massedød) som gjør transport med bil blir uhensiktsmessig må brønnbåt med spesielt tilpasset utstyr for kverning/ensilering leies inn til oppdraget. Brønnbåt skal ha tilgjengelig utstyr for å pumpe opp fisk frå botn av nøter. Bruk av Side61 6

62 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as slikt utstyr må avklarast ved første kontakt, spesielt med tanke på hvilken dybde det er snakk om å hente dødfisk opp frå, og mengde dødfisk. Dersom det er nødvendig leier vi inn luftkompressor og benytter egen spiralslange og lufttilførselsslange for å bringe dødfisk opp til overflata, for avsiling av vann og ombordlasting. Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og slakting av syk fisk samt opptak og transport av død fisk når dette er aktuelt. De enkelte anleggene inngår i en solidarisk praksis der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri foran kommersiell slakting for å sikre en best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt. pålegg. Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport. For forberedelse til mottak og evt. transport kontaktes også Hordafôr. Denne kontakten gjøres så tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern. Aktuelle tlf.nr er: - Salten Aqua as ved Geir Wenberg: Havtrans as kontor Herøy ved Arnt Erling Paulsen B/B Havtrans (brønnbåt): B/B Novatrans (brønnbåt): Hordafôr as: Masseavliving: Avliving og transport Ved sykdom som gjør det nødvendig å avlive og kverne/ensilere fisk i anlegget, dvs. der sanitærslakting på slakteri ikke tillates, for eksempel ved Pankreas Desease, må brønnbåt med tilpasset utstyr for bedøvelse med påfølgende kverning/ensilering tilkalles. Havtrans as og Hordafôr as er også her aktuelle transportører og Hordafôr as aktuell mottaker av dødfisken. Det er avgjørande i alle tilfeller ved massedød/masseavliving at brønnbåt blir kontakta tidlig for å forberede et mulig oppdrag sjølv om man ikkje er helt sikker på om ein slik transport blir nødvendig. Fisk som kreves avlivet ved sjøanlegget, avlives med overdose av godkjent bedøvelsesmiddel (f.eks benzokain) eller bedøves med strøm eller annen godkjent metode før kverning/ensilering Side62 7

63 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Smittehygieniske tiltak Smittevernmessige tiltak skal heile tida bli vurdert i samråd med veterinær/fiskehelsetenesta/mattilsynet for å minimere risikoen for spreiing av smitte. Ved store mengder daudfisk der det kan vere fare for forureining og smitte bør det diskuteras om det er hensiktsmessig å kun nytte ein landbase for kvar lokalitet. Det er og viktig å ha full besøkskontroll i situasjonar som denne. Alt utstyr som er nytta til handtering av daud fisk skal bli vaska og desinfisert etter bruk, slik at smitte ikkje blir spreidd til andre delar av anlegget eller andre anlegg(sjå kap 9.3: Vask Desinfeksjon.doc). Ved store mengder daud fisk i anlegget, der ein ikkje klarar å handtere daudfisken utan ekstern hjelp, må det vurderas tiltak for å forhindre at det ikkje forringar miljøet til resten av fisken. Det må i ein slik situasjon bli vurdert om det er hensiktsmessig å flytte/slepe vekk merda med daudfisk, eller dei andre forsøkseiningane. Andre tiltak for å hindre ei eventuell smitte må og vurderast (sjå kap 3.7: Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot). Varsling til Mattilsynet I hht. Akvakulturdriftforskriften 13,5.ledd skal Mattilsynet varsles umiddelbart ved - uavklart forøket dødelighet - grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller - andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall fisk i storskala i èn eller flere merdenheter mens i småskala regnes dette på lokalitetsnivå. 8 Side63

64 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Kommunikasjon ved uønskede situasjoner Ekstern målgruppe: Forsikring, miljøvernmynd., samarbeidende Gj.føringsansvarlig: Daglig leder Prosedyreansvarlig: Ronald Jørgensen Tlf.arb , Mob.tlf E-post Først godkjent: Filnavn og -bane: \kvalitet\adm\kap.3.7 kommunikasjon uønskede hendelser Gjennomføring Definisjon uønskede situasjoner Med uønskede situasjoner menes det i denne sammenhengen situasjoner som direkte eller indirekte kan tenkes å få en negativ konsekvens for eget og andres anlegg og biomasse innen Gildeskål. De viktigste situasjonene er forurensing, giftalgeoppblomstring, sykdom, brann og havari. Forurensing Den mest sannsynlige forurensingstypen er oljeutslipp fra skipstrafikk eller oljevirksomhet. Gildeskål kommune vil varsles dersom en akutt forurensingssituasjon oppstår og vil ta kontakt med de som kan bli berørt av av forurensingen. Dersom oppdrettsselskapene varsles om et forurensingstilfelle, skal det umiddelbart etableres kontakt mellom selskapene (kontaktgruppe). Kontakten skal foregå på ledernivå. Dersom ikke daglig leder, bestyrer e.l. lignende er tilstede, skal hans/hennes stedfortreder i denne type situasjoner stå for denne kontakten. Se liste med personer på slutten av denne prosedyren. Det er viktig at kommunikasjonen fram mot beslutning foregår raskt fordi tiden før tiltak er iverksatt er avgjørende for hindre fiskedød i mange forurensingstilfeller. Enhver forurensingssituasjon er unik. Før tiltak iverksettes skal kontaktgruppen skaffe seg oversikt over forurensingens omfang og egenart. Forhold som bør avklares er. Forurensingstype, omfang og egenskaper Sted og tidspunkt for oppdagelsen av forurensingen Kontinuerlig eller tidsavgrenset utslipp Bølge-,vind og strømforhold Side64 9

65 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Sannsynlig driftsretning (se egen prosedyre) Eventuelle tiltak Giftalgeoppblomstring Algeoppblomstring kan inntreffe akutt eller blomstre opp over noe tid. Akutte tilfeller kan skyldes drift pga. strøm og vind av "flak" med oppkonsentrerte alger. Dersom ett eller flere av oppdrettsselskapene får melding om algeflak skal det umiddelbart etableres kontakt. Kontaktgruppen vurderer forhold som: Sted og tidspunkt for oppdagelsen av algeflaket Mulig type med tilhørende konsekvenser for fisk i anleggene Bølge-,vind og strømforhold Sannsynlig driftsretning Eventuelle tiltak Ved de vanlige oppblomstringene på vår og sommer skal de øvrige selskapene varsles dersom siktedyp er mindre enn 7m. Det skal ta tas vannprøver som sendes til nærmere analyse hos Oceanor. Sykdom Ved mistanke om sykdom skal det aktuelle anlegget etter egne rutiner og så raskt som mulig få sjekket fisken av veterinær, Janette Festvåg, tlf De andre selskapene i regionen skal dessuten varsles for vurdering av årvåkenhet og forsiktighetstiltak mht. mulig smittespredning. Kontaktgruppen vurderer forhold som Symptomer Mulig årsak Mulige tiltak for begrensing av risiko for spredning Havari/fare for havari Dersom uvær eller andre uhell har satt eller sannsynligvis kommer til å sette installasjoner i fare, kan gjeldende selskap kontakte de øvrige selskapene for vurdering av assistanse. Kontaktgruppen vurderer forhold som Kategori og omfang av faresituasjon Mulige konsekvenser Mulige tiltak og organisering av disse Kontaktgruppen Side65 10

66 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as GIFAS Ronald Jørgensen Mob Roy Arne Eilertsen Mob Edvard Kjørsvik Mob For kontakt med de øvrige selskapene i kommunen: Marine Harvest avd. Gildeskål: Anders Laugsand mob Nova Sea (NordArnøy) Kontor Lovund Codfarmers Kontor Ertenvåg Lasse Willumsen mob Side66

67 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Beregning av drift av oljeflak Ekstern målgruppe: Forsikring, øvrige matfiskanlegg i risikosone Gj,føringsansvarlig: Daglig ledere Prosedyreansvarlig: Ronald Jørgensen Tlf E-post arb. ronald.jorgensen@gifas.no Først godkjent: Filnavn og -bane: /kvalitet/adm/kap.3.7 BeregnDriftOljeflak Generelt Drift av oljeflak eller flytende forurensning er bestemt av strøm og vind. Strømmen varierer sterkt fra sted til sted og i tid. Stedsvariasjon skyldes i hovedsak innvirkning av kyststrøm, innvirkning fra ferskvannstilrenning (elver) og topografiske forhold. Tidsmessig variasjon relateres til tidevannsforhold. Dersom melding om forurensing kommer, skal kontaktgruppa tre sammen telefonisk. Èn av de momenter som skal vurderes er drift av forurensing for å kunne avgjøre hvilken risiko som foreligger mht. eksisterende oppdrettsanlegg. Beregning av drift Skaff kjennskap til faktisk lokalisering av forurensning. Vurder vindstyrke og -retning i området. Skaff om nødvendig til veie informasjon fra egne fartøyer som inspiserer forurensningen. Ut fra utarbeidet strømkart vurderes hvilken strømhastighet og -retning vi må regne med i aktuelt område. Bevegelsen til forurensningen er gitt av en retnings- og hastighetsmessig summasjon av vind og strøm. Vinden gir en overflatestrøm som er ca. 0,4 % av vindhastigheten. Det er denne overflatestrømmen som benyttes videre i beregningen. Se skisse neste side. Side67 12

68 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Resultanten finnes ved en enkel trigonometrisk beregning der strømhastighetsvektor og vindhastighetsvektor dekomponeres langs nord-sør-akse og øst-vest-akse. Dette gjøres enkelt på et millimeterpapir. Se skisseframstilling neste side. Lages på et ruteark eller en sirkel med vinkelrett aksekors der aksene krysser i senter av sirkelen. Merk av himmelretningene som vist i skissen. Merk av strømretning og -hastighet, i skisse vist med S. Hastighet angis ved lengden på pila, f.eks. 0,1m/s =1cm. Dette tilpasses etter papiret og de faktiske forhold. Merk av vindstrøm på samme måte. Merk komponentene langs nord-sør-aksen og vest-øst-aksen for strøm (Sns og Søv)og vindstrøm (Vns og Vøv) som vist i skissen. Summer lengden på komponentene langs aksene; Sns+Vns =Rns og Søv+Vøv=Røv. Side68 13

69 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Resultanten R finnes ved å strekke horisontal linje ut fra Rns og vertikal linje fra Røv. Krysningspunktet angir enden av resultanten R som vist i skissen. Forurensningens driftsretning finnes grafisk i skissen og hastigheten i denne retningen ut fra lengden på resultanten. Husk at strøm og vindstrøm kan utligne hverandre ved at den ene går vestover og den andre østover eller tilsvarende for nord og sør. Dersom strøm og vindstrøm ikke er i samme 90 graders sektor i retningssirkelen i skissen, må den ene retningen defineres som negativt med samme tallstørrelse. Side69 14

70 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Samarbeid ved større operasjoner - forurensing Ekstern målgruppe: Forsikring, miljøvernmynd., samarbeidende matfiskanlegg i regionen, Kystverket Gj.føringsansvarlig: Daglig leder Prosedyreansvarlig: Ronald Jørgensen Tlf E-post arb. ronald.jorgensen@gifas.no Først godkjent: Filnavn og -bane: Kap 3.7 Forurens.doc Gjennomføring Generelt Større operasjoner der stor innsats kreves både menneskelig og mht. utstyr som tas i bruk må vurderes i hvert enkelt tilfelle. En situasjon som har oppstått trenger ikke nødvendigvis innsats fra flere av selskapene. Det beste er om hvert enkelt selskap håndterer situasjonen selv, men poenget er at dersom situasjonen gjør det nødvendig med et samarbeid, så skal vi være forberedt til dette. Forurensing Kontaktgruppa trer sammen og vurderer Forurensingstype, omfang og egenskaper Sted og tidspunkt for oppdagelsen av forurensingen Kontinuerlig eller tidsavgrenset utslipp Bølge, vind og strømforhold Sannsynlig driftsretning (se egen prosedyre) Eventuelle tiltak Tiltak i denne forbindelsen er i hovedsak - bruk av lenser mot oljeutslipp og evt. andre kjemikalier som flyter oppå vannflaten. - strømsetting horisontalt eller vertikalt med bruk av pumper. Dersom kontaktgruppa bestemmer seg for å ta i bruk lenser for å sikre anlegg skal det først avklares hvem som har det operative ansvar for det anlegget som skal beskyttes. 15 Side70

71 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Deretter må det avklares hvilke fartøyer som skal delta og hvem som har ansvaret på disse. Operativt ansvarlig person, (OA), leder gjennomføringen av operasjonen. OA må derfor befinne seg omord i ett av de deltakende fartøyene og må dessuten være inneforstått med bruken av det utstyret som skal benyttes. OA har ansvaret for at deltakende fartøyer loggfører den aktivitet som foregår i operasjonen. Dette er viktig for erstatningsbehandling i etterkant og for å kunne dra nytte av erfaringene. Kontaktgruppa velger èn person som står for kontakt utad med miljøvernmyndigheter, media osv. Dersom operasjonen utvides slik at utstyr og fartøy fra beredskapslager til Kystverket (Bodø og/eller Sandnessjøen) vakttelefon (akutt olje og kjemikalieforureining) trer inn, overføres operativt ansvar over til annen privat beredskap ( forurensende selskap ) eller til statlig organ. OA vil da være operativt kontakt for utenforstående ansvarlig operasjonsleder. På grunnlag av kontaktgruppas håndtering og logg fra selve operasjonen utarbeider kontaktgruppa en enkel rapport for hendelsen til videre bruk. Side71 16

72 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Samarbeid ved større operasjoner giftalgeoppblomstring Ekstern målgruppe: Forsikring, miljøvernmynd., samarbeidende matfiskanlegg i regionen Gj.føringsansvarlig: Daglig leder Prosedyreansvarlig: Ronald Jørgensen Først godkjent dato: Tlf E-post ronald.jorgensen@gifas.no Filnavn og -bane: Kap 3.7 OPgiftalger.doc Giftalgeoppblomstring Giftalger kan deles inn i 2 hovedgrupper mht. til mulig tiltak. Den ene gruppen opptrer i brakkvannsområder, dvs. i nærheten av store ferskvannskilder som elver og kraftverkutløp. Den andre typen trives best i vanlig stabilt salt sjøvann. Den sistnevnte gruppen er klart størst og mest vanlig selv om enkelte av algetypene kan opptre både i brakt og salt sjøvann. Vassprøver skal bli tatt og sendes inn til Fugro Oceanor (tlf ). Skjema for vassprøver og framgangsmåte ligg på ituasjoner Ved akutt situasjon med giftalger trer kontaktgruppen sammen og vurderer: Sted og tidspunkt for oppdagelsen av algeflaket Mulig type med tilhørende konsekvenser for fisk i anleggene Bølge-,vind og strømforhold Sannsynlig driftsretning Eventuelle tiltak Mulige tiltak Pumping av dypvann Borttauing av merder Straumsetting ved hjelp av propellstraum 17 Side72

73 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Pumping av dypvann kan være effektivt mot brakkvannsalger og for å redusere konsentrasjonen av alger i merdene. Ved å nytte skjørt i samband med pumping av djupvatn vil effekta av pumpinga bli betre ( forutsetning av at det er fritt for skadelege algar på det aktuelle pumpedjupet). (Kommentar: Dersom partnene finner at pumpesystem for dypvannspumping er interessant, bør slikt utstyr være en del av beredskapslageret. Vi må da gjøre et arbeid på design av slikt utstyr til vårt formål) Pumping av dypvann Dersom situasjonen gjør at èn av partene ønsker å ta i bruk pumpeutstyr for å få ned konsentrasjonen av alger, må bruk av utstyr først varsles til de øvrige partene i kontaktgruppa. Dersom assistanse fra noen av de øvrige ønskes, avklares dette i kontaktgruppa. Gjeldende anlegg leder operasjonen. Bruk av utstyr gjennomføres etter egne prosedyrer. (Kommentar: Utstyret er ikke innkjøpt og beslutning angående dette og prosedyrer må evt. komme på et senere tidspunkt.) Borttauing av merder til nødlokalitet Borttauing av merder er en svært omfattende operasjon og i mange tilfeller i praksis umulig. Det kan imidlertid i enkelte tilfeller være hensiktsmessig med små fisk, få merder i anlegget og flyttbare merder. En beslutning om borttauing av merder må godkjennes av veterinærmyndighetene, Mattilsynet i Bodø, tlf Det må før et slikt tiltak påbegynnes og forespørres Mattilsynet være avklart hvilken nødlokalitet som ønskes benyttet. De øvrige i kontaktgruppa må godkjenne bruk av utstyr på beredskapslager. Ved ønske om assistanse er det anlegget som skal flytte merder som leder operasjonen. Skadelege maneter (lenkjemaneter) Ved registrering av lenkjemanetar skal andre anlegg bli informert slik at dei er oppmerksame og kan setje i gang nødvendige tilltak. Ulike tilltak er mogleg for å prøve å forhindre at desse manetane forvoldar skade på fisken. Desse tilltaka er det same som for å hindre skadelege algar, med eit unntak. Bruk av finmaska nøter (brislingnot) for å halde manetane vekke frå merdene. Vede bruk av denne metoden må ein vere spesielt oppmerksam slik at ein ikkje splittar opp manetane i mindre bitar som går gjennom nota og inn i oppdrettseininga. Kva som er den beste metodikken må bli vurdert i kvart tilfelle. Side73 18

74 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Samarbeid ved større operasjoner - Havari/fare for havari/brann Ekstern målgruppe: Forsikring, samarbeidende matfiskanlegg i regionen Gj.føringsansvarlig: Daglig leder Prosedyreansvarlig: Ronald Jørgensen Først godkjent: Tlf E-post ronald.jorgensen@gifas.no Filnavn og -bane: kap 3.7 havaribrann.doc Gjennomføring Havari/fare for havari Når det gjelder havari eller fare for havari er de mulige situasjonene som kan oppstå så vidt forskjellige at vurdering av mulige tiltak må tas opp for seg og bli vurdert av kontaktgruppa. Dersom ett av selskapene ønsker å sette i verk tiltak som berører bruk av utstyr på beredskapslager og/eller gjør det nødvendig med en operasjon der samarbeid mellom partene er hensiktsmessig avklares dette i kontaktgruppa. Det berørte selskapet leder en evt. samarbeidsoperasjon. Brann Brann kan oppstå i fartøyer, bygninger på landbaser og på forankrede sjøinstallasjoner. Brann er en svært akutt situasjon som fordrer tilsvarende rask reaksjon for å begrense skadeomfang maksimalt. Det er derfor helt avgjørende at hvert av selskapene har slokningsutstyr og hjelpeutstyr for umiddelbar igangsetting av slokking. Brann varsles til brannvesenets nødtelefon tlf.nr.110. Husk å gi opplysninger i denne rekkefølgen: 1. Navn, adresse og kommune 2. Telefonnummer du ringer fra 3. Beskrivelse av situasjonen Ved brann er det ikke hensiktsmessig at kontaktgruppa trer sammen (telefonisk) ved behov for assistanse. Berørt selskap tar kontakt med nærmeste selskaps kontor og ber om assistanse. Det er viktig at situasjonen forklares og at det avgjøres nøyaktig hvilken form for assistanse, hvor og hvem som leder operasjonen og hvordan denne kontaktes. Side74 19

75 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Revisjon av beredskapsplan Ekstern målgruppe: Forsikring, samarbeidende matfiskanlegg i regionen Gj.føringsansvarlig: Kvalitetsleder Prosedyreansvarlig: Ronald Jørgensen Først godkjent: Tlf E-post ronald.jorgensen@gifas.no Filnavn og -bane: Kap 3.7 Revisjonsberedskap.doc Gjennomføring Beredskapsplanen må enkelt kunne revideres raskt dersom det oppstår endringer som har betydning for utføring av de oppgaver planen beskriver. Dette kan f.eks. være detaljer i forhold til personer i kontaktgruppa som skiftes ut eller hele prosedyrer på bruk av utstyr som må endres. Beredskapsplanen skal fysisk i form bestå av et hefte med prosedyrene der løsark enkelt skiftes ut etter revisjoner. I tillegg skal alle anleggene ha planen på PC. Beredskapsplanen skal revideres ved behov, men minst èn gang pr. år. Alle samarbeidende selskaper har ansvar for å melde fra ved endringer som berører deres personer i kontaktgruppa. Endring skrives i aktuell prosedyre og sendes pr. e-post til kontoret og til de øvrige anleggene. For å arbeide effektivt tar vi utgangspunkt i å gjennomføre det meste av revisjonsarbeid gjennom kommunikasjon via e-post. Side75 20

76 Alvorlighetsgrad Estimert frekvens Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Risikoanalyser - GIFAS DYREVELFERD, SMITTEVERN, MATTRYGGHET Sist oppdatert feb Alvorlighetsgrader mht. dyrevelferd/smittevern Høy sannsynlighet for økt dødelighet, fra moderat mengde til massedød Middels sannsynlighet for moderat økning i dødelighet. Tilleggsmomenter kan øke risiko. Økt stressnivå. Økt stressnivå, men lav sannsynlighet for økt dødelighet. Tilleggsmomenter kan øke risiko. Innspil til vurdering/mattrygghet/andre tema Estimert frekvens Anslag på forventet tidsperiode mellom hver opptreden av en hendelse Hva kan gå galt? Hvordan hindre dette? Hvordan redusere konsekvenser? Henvisning prosedyrer etc. Sykdomsutbrudd som kan: Fisk som ønskes overført til Langholmen kontrolleres av veterinær før flytting. Fisk Ta ut ved slakting eller avliving/ensilering "Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å - redusere fiskevelferd 1-2 år allerede på lokaliteten undersøkes også. Smolt skal i størst mulig grad først ha stått fisk som yter dårlig eller har adferd som ikke hindre akutt sjukdomsutbrot - Langholmen" - øke dødelighet (IPN) på storskala-lokalitet FØR evt. overføring til Langholmen vurderes/gjennomføres. kan forklares fra annet enn fisken i seg selv. Beredskapsplan biologi - ødelegge for andre fiskegrupper Månedlige helsekontroller av veterinær. nedslakting etc.) - forårsake massedød 20 år Kanalisere trafikk til lokaliteten gjennom egen landbase i Nordvågen. Ikke ha mer fisk på lokaliteten enn nødvendig Unngå trafikk mellom Langholmen og øvrige sjølokaliteter så langt som mulig. Fokus på opptak av dødfisk og fjerning/ Måle og vurdere vannkvalitetsparametre og opprettholde god vanngjennomstrøm- avliving av svimere Beredskapsplan biologi + "Dødfiskhåndtering", ning. Ved pauser i forsøksaktivitet skal bankfisk fjernes så raskt at det så langt som Begroingskontroll, notrengjøring og -skifte "Avliving av laksefisk" mulig oppnås brakkleggingsperioder. Beslutte og sette i verk tiltak i samarbeid med Fisk fjernes etter endt forsøk så raskt som praktisk mulig gjennom slakting (matfisk) tilsynsveterinær og Mattilsynet "Inspeksjon av anlegg og utstyr i sjø" eller avlives og kvernes/ensileres. (Analyser, driftstiltak, medisinering, nedslakting etc.) Høye lustall som kan: - øke stress og redusere velferd Registrere og rapportere i hht. gjeldende regelverk samt avluse når det er nødv. Avluse "Lustelling", "Avlusing", Plan for forebygging og - redusere allmenntilstand bekjempelse av lakselus - bidra til å trigge annen sykdom Samordning mellom egne lokaliteter Prosedyrene over beskriver hvilke vurderinger - øke smittepress på villfisk og andre Varsling/samordning nærliggende selskap som skal gjøres og er ikke kun metodebeskrivelse anlegg. mht. operasjoner. Egensmitte av lus Oppnå god effekt i hele anlegget ved avlusing Avluse. Brakklegging. Plan for forebygging og bekjempelse av Finne metoder/behandling/utstyr som reduserer egensmittepresset lakselus Resmitte av lus Benytte midler/tiltak som hindrer ny-påslag av lus f.eks. ferskvannslokk, "vaksine" Avluse. Ta i bruk "vaksine" under utvikling Plan for forebygging og bekjempelse av som er under utvikling, Skjørt rundt merder/anlegg i kombinasjon med pumping av så snart dette blir godkjent. lakselus dypvann. Avluse lokaliteter i hensiktsmesig rekkefølge mht. strømfrhold Predatorstress og -skader 1 år Bruke skremselsinnretninger Felling iht.regelverk med tillatelse der dette "Vern av fisk i småskalaforsøk på Langholmen" Bruke fysiske hindre som hindrer skade på fisk og reduserer stress på fisk er nødvendig Massedød 20 år Unngå sykdom Ha plan for teknisk håndtering av opptak, Beredskapsplan biologi - Langholmen Kontroll av smolt i smoltanlegg og si nei til smolt med utilfredsstillende kvalitet evt. avliving, kverning/ensilering og lagring, "Handtering av massedød/masseavliving av fisk" samt transport til godkjent mottak. "Kontroll av smolt i smoltanlegg" (under utarb.) Bidra til tilfredsstillende vannkvalitet Begroingskontroll, notrengjøring og -skifte "Inspeksjon av anlegg og utstyr i sjø" Holde større predatorer unna 21 Side76

77 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Stress/dødelighet ved giftalge- 20 år Redusere/kutte fôring Være informert via forsikringsselskapenes Beredskapsplan biologi - Langholmen oppblomstring/giftige maneter etc. info-system og vurdere risikonivå Velge forberedende tiltak når nødvendig: "Samarbeid ved større operasjoner - gift- - Pumping av dypvann eller ferskvann algeoppblomstring" - Borttauing av merder - Redusere/kutte fôring Stress ved trengning av fisk (veiing, ukentlig Ikke trenge fisk lenger enn nødvendig. Etablere hjelpesystemer som reduserer Sjekke oksygennivå og fiskeadferd lusetellinger, avlusing etc.) stress og tidsforbruk under håndtering. Min. oksygennivå er 70%. Stress ved flytting av fisk fra storskala 4 ganger Velge flyttemetode etter antall, størrelse, værforhold, storskalalokalitet og ta Avpasse fart ved sleping av merd. "Transport av fisk i tank" til Langholmen pr år hensyn til fiskevelferd. Prioritere brønnbåtfrakt hvis mulig Ved kartransport kunne tilføre mer sjøvann. Vurdere hvorvidt storskalagrupper skal benyttes ut fra helsestatus og risiko (f.eks fare for IPN eller andre momenter) Benytte godkjent transporttank med system for måling av oksygen, salinitet, temp. og mulighet for sjøvannsilførsel og -uttak Korte ned transporttid så mye som mulig Stress ved høy vanntemp. 10 år Redusere/kutte fôring, følge nøye med oksygennivå Vurdere tiltak som ved giftalgeoppblomstring Stress/belastning pga. forsøksdesign mnd'lig Vurdere ethvert forsøk også ut fra risiko for stress/belastning for fisk. Hvert forsøk Sultiing før håndtering av fisk. "Vurdering/gjennomføring av forsøk mht metodikk, operasjoner, fôrråvarer etc. skal i protokoll ta opp problemstilling og fôrråvarer skal fra produsent garanteres ikke Sikre tilfredsstillende oksygen fiskevelferd" gi belastninger for fisken eller være skadelig mht. matformål. Ved planlegging av Benytte tilpasset utstyr og metoder for å forsøk der det oppstårtvil skal Forsøksdyrutvalget konsulteres og om nødvendig redusere belastninger omsøkes for godkjenning. Stress/dødelighet ved forurensing 20 år Redusere/kutte fôring Bruk av lenser Beredskapsplan biologi - Langholmen Bruk av lenser v/overflateforurensing. Strømsetting horisontalt eller vertikalt "Samarbeid ved større operasjoner - forurensing" "Beregning av drift av oljeflak" Ikke godkjente tilsetningsstoffer i fisk På forhånd avklare håndtering av fôr med tilsetning, fisk i prøveuttak, gjenværende Nulltoleranse mht omsetning/matfirsk- Avtale med Norsk Protein AS om transport og gjennom tester (selve testen/forsøket 1 år fisk etter endt forsøk. Slik fisk skal ikke omsettes! bruk. håndtering. er godkjent) For høyt nivå av fremmedstoffer Analysere fisk i god tid før slakting slik at slaktelevering i verste fall kan stoppes Tiltak i samarbeid med Mattilsynet "Analyse av fremmedstoffer i slaktefisk" i slaktefisk ut til kunde for nærmere undersøkelser Vurdere å avstå fra bruk av giftstoffer som antibegroing på nøter "Generell håndtering av nøter" Avkreve sikkerhet fra fôrleverandører mht fôr Statements ang. bruk av GMO, sikkerhet mot dioksiner, dioksinlignende PCB og tungmetaller 22 Side77

78 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as 23 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Side81

82 Side82

83 Vår dato: Vår referanse: 14/46094 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Kopimottaker Bodø kommune Postboks BODØ Gildeskål Forskningsstasjon AS - Klarering av ny lokalitet Mjønes - Bodø kommune - Retur av søknad Viser til deres søknad datert angående klarering av ny lokalitet Mjønes for produksjon av 780 tonn MTB laks, ørret og regnbueørret i Bodø kommune. Søknaden ble kvalitetskontrollert av Nordland fylkeskommune og funnet å være komplett. Den ble sendt til offentlig utlysning og kommunal behandling til Bodø kommune, samt til orientering hos sektoretater. På grunn av søknadens art var Nordland fylkeskommune i tvil om miljøundersøkelsene kunne aksepteres og sendte forespørsel til Fylkesmannen og Mattilsynet om de kunne behandle søknaden på bakgrunn av den dokumentasjonen som lå ved søknaden. Fylkesmannen har den returnert søknaden til Nordland fylkeskommune da de anser søknaden som ufullstendig. På bakgrunn av vedtaket fra Fylkesmannen returnerer fylkeskommunen søknaden til selskapet. Ny komplett søknad oppdatert i henhold til Fylkesmannens krav må sendes fylkeskommunen dersom Gildeskål Forskningsstasjon AS ønsker å søke klarering av lokalitet Mjønes. Med vennlig hilsen Elisabeth Karlsen Rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Elisabeth Karlsen Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Næring og regional utvikling 8048 Bodø Faks: Næring og regional utvikling Besøksadresse Prinsensgate 100 E-post: post@nfk.no Side83

84 Hovedmottakere: Gildeskål Forskningsstasjon AS Nordvågen 8140 INNDYR Kopi til: Bodø kommune Postboks BODØ Fiskeridirektoratet Region Nordland Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Fylkesmannen i Nordland Statens hus 8002 BODØ Kystverket Nordland Postboks ÅLESUND Mattilsynet DK Salten Postboks BRUMUNDDAL Vedlegg DokID Ufullstendig søknad om ny lokalitet Mjønes Søknad om etablering av ny lokalitet Side84

85 Nordland fylkeskommune Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: Tlf: Vår ref: 2006/2906 Deres ref: 14/40278 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Retur av ufullstendig kommune søknad om ny lokalitet Mjønes i Bodø Fylkesmannen i Nordland viser til søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS om klarering av ny lokalitet Mjønes for matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret, sendt til orientering fra Nordland fylkeskommune den Ved gjennomgang av materialet vedlagt søknaden ble det avdekket mangler som gjør at Fylkesmannen ser seg nødt til å returnere søknaden. MOM B-undersøkelsen er foretatt i betydelig avstand fra omsøkt anleggsposisjon, selv om man tar med i betraktningen anleggets bevegelsesdiameter på 800 meter fordi det planlegges lagt på svai. Etter Fylkesmannens beregninger er grabbprøvene foretatt mellom ca. 580 og 920 meter fra anleggets senter. Det vil si at prøvene er tatt minimum 180 til 520 meter fra anlegget, når anlegget ligger i nærmeste ytterpunkt (se fig. 1). Grunnet den bratte topografien i området er også dybdeforholdene betydelig forskjellig fra forholdene under anlegget. Fylkesmannen kan ikke godkjenne søkers begrunnelse om at grabbprøvene er tatt i anleggets overgangssone grunnet strøm- og dybdeforhold, og underkjenner dermed MOM B-undersøkelsen. Figur 1. Olex-kart hentet fra søknaden. Grønne kryss er grabbprøver fra MOM B- undersøkelse, mens gule kryss og opptrukket sirkel viser anleggets senter samt bevegelsesradius. Diameter i sirkel er 800 meter. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Side85

86 Dybde på målested for strømmåling er etter Fylkesmannens beregninger på ca. 400 meter. Målingene vedlagt søknaden viser strøm for 5, 15 og 80 meters dyp. Vi finner at målingen på 80 meters dyp i tvilstilfeller kan brukes som enten spredningsstrøm eller bunnstrøm (avhengig av dyp på merdposer samt dybde på lokalitet), men at den ikke kan anvendes som både sprednings- og bunnstrøm. Fylkesmannen ser seg derfor nødt til å underkjenne strømmålingene vedlagt søknaden, og viser til veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Mattilsynet Fiskeridirektoratet Region Nordland Kystverket Nordland Fylkes Fiskarlag Bodø kommune Gildeskål Forskningsstasjon AS v/kjell Lorentsen postmottak@mattilsynet.no postmottak@fiskeridir.no post@kystverket.no nordland@fiskarlaget.no postmottak@bodo.kommune.no kjell@gigante.no Side 2 av 2 Side86

87 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/23 Tverlandet kommunedelsutvalg Møteplan 2015 Forslag til vedtak Saken legges fram uten forslag på møtedatoer. Utvalg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tverlandet kommunedelsutvalg Sammendrag/ Saksopplysninger Tverlandet kommunedelsutvalg har tidligere planlagt avholdt 7 møter i løpet av et kalenderår, 4 møter i første halvår og 3 møter i andre halvår. Politisk møteplan 2015 legges fram for formannskapet til godkjenning og for bystyret som referatsak Kalender for år 2015 vedlagt. Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Kalender for år Forsalg til møteplan 2015 Side87

88 Side88

89 Side 89

90 PS14/24Referatsaker Side90

91 Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/3 Saltstraumen kommunedelsutvalg /3 Tverlandet kommunedelsutvalg Orientering fra bystyrets behandling den PS 14/148 Politisk sekretariat - administrativ støtte til kommunedelsutvalgene Sammendrag Bystyrets behandling i møte den : Forslag fra Terje Cruickshank på vegne av H, Frp, Krf, V på alternativ til innstillingen: 1. Administrativ støtte i form av sekretærfunksjonen til bydelsutvalgene samles i ett årsverk og lokaliseres ved kontoret politisk sekretariat på rådhuset. Funksjonen yter så sekretærstøtte til bydelsutvalgene Saltstraumen, Tverlandet, Skjerstad og Kjerringøy, 25 % hver. 2. Lokalutvalgene tilføres en stedsutviklingsressurs underlagt samfunns- kontoret etter visjon fra kommunedelsutvalgenes uttalelse i Kontoret Politisk sekretariat samles på rådhuset med til sammen 4 årsverk. 4. Skjerstad nærmiljøkontor og servicetorget i Misvær slås sammen og legges under kommunens Kommunikasjonsenhet. 5. Bydelsutvalgene med bakgrunn i kunnskap, historikk og kjennskap til lokale forhold organiserer nærmiljøarbeid i sine respektive bydeler. Dagens driftsbudsjett beholdes. Fra Morten Melå (AP) på alternativ til innstillingen: 1. Sekretærfunksjonen til bydelsutvalgene lokaliseres til Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. 2. Bydelsutvalgene i Kjerringøy, Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad tilføres totalt 2 årsverk, fordelt med 0,5 årsverk på hver. Side91

92 Votering Innstillingen fikk ingen stemmer, og var dermed falt. Alternativ votering mellom forslag fra H, FrP, KrF og V og forslag fra AP: Forslag fra H, FrP, KrF og V fikk 19 stemmer (9FrP, 8H, 1KrF, 1V) og falt Forslag fra AP fikk 20 stemmer (13AP, 3R, 2SV, 1SP, 1uavh) og ble vedtatt Vedtak 1. Sekretærfunksjonen til bydelsutvalgene lokaliseres til Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. 2. Bydelsutvalgene i Kjerringøy, Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad tilføres totalt 2 årsverk, fordelt med 0,5 årsverk på hver. Saksbehandler: Synnøve Blix Side92

93 Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/4 Tverlandet kommunedelsutvalg Oppsummering etter seminar om nærmiljøpolitikk i Saltstraumen den Sammendrag Leder har bedt om at oppsummering fra seminaret/fellesmøte den for kommunedelsutvalgene settes opp på sakslisten. Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: 1 Referat fra felles dagseminar om nærmiljøpolitikk. Saltstraumen hotell Side93

94 Notat til oppfølging Politisk sekretariat Synnøve Blix Berit Skaug Rolf Kåre Jensen Ole-Henrik Hjartøy Politisk sekretariat Politisk sekretariat Rådmannen Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:...Gotfred Jensen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /4770 Arkivkode: Referat fra felles dagseminar om nærmiljøpolitikk. Saltstraumen hotell Leder Odd Willy Hansen fra Saltstraumen kommunedelsutvalg(kdu) ønsket alle velkommen til dette felles dagseminaret om nærmiljøpolitikk i storkommunen. Ordfører Ole Hjartøy innledet seminaret med å minne om at dette seminaret var viktig ut fra hvilken politikk som skulle føres framover innenfor nærmiljøpolitikken, men at det også var viktig sett i lys av den økonomiske situasjonen for kommunen der den siste rapporten viser et merforbruk på rundt 70 mill. kroner. Presentasjon av de fire utvalgene og hva de er mest opptatt av. Saltstraumen: Kommunedelplanen for området ble vedtatt i Handlingsplanen avhenger av at det blir avklaring om den nye sentrumsplanen for Saltstraumen. Utvalget har hatt møter med byplan. Ferdigstillelse av Saltstraumen vannverk. Strekningen Seivåg Seines og Tuv, Koddvåg Gillesvåg, er ennå ikke på plass.det arbeides videre med å utvikle STI-muli prosjektet(turstier). Et annet viktig arbeidsområde er fortsettelsen på kyststien Knaplundsbukta - Jektvika. Kjerringøy: Første prioritet for utvalget er å få på plass en nærmiljøleder/sekretær med tilhold på Kjerringøy. «Motoren» som kan hjelpe og legge til rette for et effektivt nærmiljøarbeid mangler. Kommunikasjonsspørsmål er også viktig, nå i høst falt fergeforbindelsen bort en stund. Arbeidsoppgaver ellers er byjubileet til neste år samt å få utarbeidet en beredskapsplan. Tverlandet: Første prioritet er å få på plass en ny skole med egen nærmiljødel som er åpen på kveldstid. Det er også viktig å få til en felles møteplass når det skal arrangeres 17.mai, konserter mv. Målet er å få til et torgområde/amfi med scene i tilknytning til dette. Vedtaket om togstopp er fattet, her har det vært utført en god jobb av Bodø kommune, Det arbeides også med handlingsplanen til kommunedelsplanen, STI-muliløyper og annet. Skjerstad: Opprettholdelsen av Furumoen sykehjem med sine 42 årsverk er svært viktig for kommunedelen. Det er snart ti år siden kommunesammenslåinga med Bodø. En markering er under planlegging. Side94

95 Kommunedelsutvalget har savnet byggingen av nybygget i Misvær som var en av forutsetningene da Skjerstad ASVO og Bopro AS ble slått sammen for noen år siden. Ellers er en viktig oppgave å få til helårsbosetting i Skjerstad. Kommunen tilbyr gratis tomter. Arne Lyngmo fra Kjerringøy holdt et innlegg med tittelen «Litt tilbakeblikk og en god del framover». Innlegget følger nedenfor. Innlegg på seminar i Saltstraumen Stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås(Sp) holdt et innlegg om kommunedelsutvalgenes rolle i lokaldemokratiet. Professor Rolf Lyngstad fra Universitetet i Nordland holdt et innlegg om å styrke kommunedelsutvalgenes rolle i framtida ved eventuelle kommunesammenslåinger. Utvidet mandat og beslutningsmyndighet. Innlegget følger nedenfor. Kommunedelsutval.pp tx Rådmann Rolf Kåre Jensen avrundet dagsseminaret. Med hilsen Gotfred Jensen Rådgiver Referat fra felles dagseminar om nærmiljøpolitikk. Saltstraumen hotell av 2 Side95

Vise mer