Ved åpningen av møtet blir det gitt en orientering om barnevernsarbeidet i Lier kommune v/virksomhetsleder Beate B. Mikkelsen.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Haugestad Ved åpningen av møtet blir det gitt en orientering om barnevernsarbeidet i Lier kommune v/virksomhetsleder Beate B. Mikkelsen. Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 27/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Handlingsplan mot vold og overgrep mot barn 29/2017 Søknad om støtte frivillige organisasjoner innen området psykiatri/rus 30/2017 Meldinger 20/2017 Lærings- og mestringstilbud innen helse 21/2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/509 Arkiv: 033/&17 Saksbehandler: Silje Aardal Reberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 27/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Lokalene til Ungdomshjelpa (Fosskvartalet, Bruveien 2) Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Per Werrum Medlem H Hanne Myhre Gravdal Medlem H Daniel Erik Nielsen Medlem A Petter Enrique Dreier Medlem A Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Mette Irene Hansen Medlem FRP Mats Harjo Skaar Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud Hanne Berg Stubberud Sissel Karin Haavaag Øystein Granheim Kristin Karlbom Sveaas Geir Mathiesen Brita Snarheim Stine Riser Kommunalsjef Helse- og omsorgssjef Velferdssjef Økonomisjef Leder for Ungdomshjelpa Rådgiver Rådgiver Prosjektleder «Bolig for velferd» Diverse tatt opp under møtet: 4

5 Befaring: HSO-utvalget var på befaring i Lierstranda 23, i tilknytning til sak nr. 26. Orienteringer: Kristin Karlbom Sveaas, leder for Ungdomshjelpa, og Sissel Karin Haavaag, velferdssjef, orienterte om deres erfaringer fra arbeidet med Ungdomshjelpa. Økonomisjef Øystein Granheim ga en orientering i forbindelse med sak 24; 1.tertialrapport. Kommunalsjef Synnøve Tovsrud orienterte om hovedutvalgets ansvarsområde i handlingsprogrammet, jf. melding nr. 19. Geir Mathiesen, rådgiver, orienterte om prosjektet knyttet til velferdsteknologi, jf. sak nr. 20. Leder Reidar Lauritsen foreslo at sak nr.26 Boligsosial handlingsplan gjennomføring av boligtiltak for vanskeligstilte skulle behandles først, dette ble enstemmig vedtatt. Silje Aardal Reberg Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 19/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Velferdsteknologi i Lier kommune - hvor står vi og hvor går vi? 21/2017 Ny lokal forskrift om sykehjemsplass m.m. for Lier kommune 22/2017 Søknad om tilskudd til organisasjoner innen området psykiatri/rus 23/2017 Skjenkebevilling i bygg i tilknytning til skolebygg 24/ tertialrapport /2017 Meldinger 16/2017 Leie eller eie omsorgsbolig 17/2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte /2017 Gjennomgang av hovedutvalgenes ansvarsområder 26/2017 Boligsosial handlingsplan - gjennomføring av boligtiltak for vanskeligstilte 6

7 19/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 20/2017 Velferdsteknologi i Lier kommune - hvor står vi og hvor går vi? Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. Erfaringene fra to-årig arbeid med velferdsteknologi tas til orientering. 2. Videre satsing på velferdsteknologi utformes som en del av plan for helse, omsorg og velferd 3. Det lyses ut 100% stilling som prosjektleder for området i 2 år. Evaluering etter 2 år. 4. Det legges fram egen sak med nærmere konkretisering etter gjennomført medvirkning og involvering i september. 5. Den økonomiske rammen for det videre arbeidet settes inntil videre til 5 mill (eller rest opprinnelig bevilgning). Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Mette Irene Hansen (FRP) fremmet rådmannens forslag til vedtak med nytt/endret punkt 3: «Punkt 3: Det lyses ut en 100% stilling som prosjektleder for området i 2 år. Evaluering etter 2 år.» Ann Heidi Svorstøl (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Punktvis votering: Rådmannens forslag til vedtak punkt 1, 2, 4 og 5 ble enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Mette Irene Hansen (FRP) om nytt/endret punkt 3 ble vedtatt med 6 stemmer (3H,FRP,KRF,SP) mot 3 stemmer (3AP) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. 7

8 21/2017 Ny lokal forskrift om sykehjemsplass m.m. for Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret: Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende boliger særlig tilrettelagt for heldøgns tjenester, Lier kommune, Buskerud Dato Kategori Publisert FOR xx (nr.) Helse dd.md.2017 Ikrafttredelse Gjelder for Hjemmel Kunngjort Korttittel Lier kommune, Buskerud LOV , 3-2a, annet ledd dd.mm.2017 kl. xx Forskrift om rett til sykehjemsplass m.v., Lier Hjemmel: Fastsatt av Lier kommunestyre dag.måned 2017 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2 a, annet ledd. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1. Formål Formålet med forskriften er å tydeliggjøre når pasienter eller brukere har krav på opphold i sykehjem eller tilsvarende boliger særlig tilrettelagt for heldøgns tjenester. 1-2.Virkeområde (1) Forskriften gjelder retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester til pasienter eller brukere i Lier kommune, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd. (2) Følgende boliger er ikke omfattet av forskriftens bestemmelser: a. Ordinære kommunale boliger. b. Tilrettelagte boliger uten døgnbemanning Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn i forskriften: a. Enkeltvedtak; en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer som definert i forvaltningsloven 2, første ledd pkt. a) og b). 8

9 b. Sykehjem: helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 a til c er ikke helseinstitusjoner etter 2, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften. c. Langtidsopphold: opphold i sykehjem på ubestemt tid, og som fortrinnsvis er et tilbud til eldre. d. Tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: hermed menes boliger; 1. der beboernes tjenestebehov vanligvis er så stort at det er sammenlignbart med tjenestebehovet som beboere i sykehjem har, 2. der det er mulig å gi døgnkontinuerlige tjenester, 3. der det er mulig å føre tilsyn med pasientene eller brukerne tilsvarende som i sykehjem, 4. der det er mulig å motta tjenester fra helse- og omsorgspersonell med kompetanse tilsvarende som personellet vanligvis har i sykehjem, 5. der muligheten for å tilkalle hjelp og responstida før personellet kan komme til boligen er tilsvarende som i sykehjem, og 6. som kommunen tildeler disposisjonsrett til. e. Oppfølgningsliste: er et system der tildeling av plass som til enhver tid vurderes etter behovet til den enkelte og ikke etter den «plass i køen» pasienten eller brukeren har på en venteliste. Senere plasserte pasienter på listen vil få plass først, dersom deres behov vurderes som større. f. Utfører: den virksomhet som gir pasient eller bruker helse- og omsorgstjenester. g. Fungere marginalt: med dette menes der pasienten eller brukeren får forsvarlig hjelp hjemme, men vil trenge mer omfattende ressurser med grunnlag i en helse- og omsorgsfaglig vurdering. Kapittel 2. Saksbehandling 2-1. Generelle krav til saksbehandling (1) Rådmannen legger til rette for behandling av søknader om krav på kort- og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Før vedtak om langtidsplass fattes, skal tilbud på lavere nivå i omsorgskjeden være vurdert. (2) Søknaden bør i utgangspunktet være skriftlig. Ved behov kan søker få hjelp til å fylle ut søknaden Fullmakt Pasient eller bruker som ikke søker egenhendig, må fremlegge skriftlig fullmakt dersom annen person skal søke på vegne av ham/henne Samtykke Der kommunen trenger nødvendige opplysninger fra andre enn søker, må samtykke innhentes fra søker eller fra verge. 9

10 Kapittel 3. Vedtak om institusjonsopphold og oppfølgningsliste 3-1. Rett til korttids- og langtidsopphold (1) Pasienten eller brukeren har umiddelbart rett til et tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig dersom deres helse- og omsorgsbehov ikke kan ivaretas med nødvendige og forsvarlige tjenester i hjemmet. (2) Vedtak etter første ledd, fattes på grunnlag av en samlet og konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av pasientens eller brukerens behov sett i sammenheng med kommunens tjenestetilbud. (3) Pasienter og brukere som omfattes av første ledd må tildeles plass, og kan ikke settes på oppfølgningsliste. (4) Samboere og gifte som ønsker det, skal få bo sammen i bolig/institusjon, selv om bare den ene har behov for langtidstilbud. (5) Rettigheten etter første ledd gjelder både korttids- og langtidsopphold Kriterier ved vurdering av institusjonsplass (1) Følgende skal kommunen påse før det fattes vedtak om langtids- eller korttidsopphold: 1. at det er avklart i samråd med pasienten eller brukeren hva som er viktig for vedkommende; 2. at oppdaterte medisinskfaglige opplysninger fra lege og / eller spesialisthelsetjeneste innhentes, eller foreligger ved innleggelse fra sykehus; 3. at andre relevante tiltak som f.eks. tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet på forhånd er vurdert og/eller utprøvd; 4. tilbys for å utelukke eventuell annen somatisk eller psykisk sykdom; 5. at det innhentes opplysninger, inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra aktuelle helse- og omsorgstjenester, f.eks. hjemmesykepleie, fysioterapeut, ergoterapeut, dagsenter o.l.; 6. om risiko for reinnleggelse er vurdert, f.eks. at det har vært hyppige innleggelser i sykehus forut for søknaden; 7. at det er avklart hvilken kompetanse som er nødvendig for å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. (2) Opplistingen i første ledd er ikke ment å være uttømmende Krav på vedtak (1) Søker underrettes straks vedtak er fattet. Dette gjelder både vedtak om innvilgelse og avslag på søknad om korttids- eller langtidsopphold. (2) Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan vente på langtidsplass, jf. 3-4, skal ha vedtak om dette, og skal underrettes i tråd med første ledd. 10

11 3-4. Oppfølgningsliste og rett til oppfølgning (1) En pasient eller bruker som fungerer marginalt i eget hjem, har krav på langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Dersom det likevel vurderes at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass, skal kommune fatte vedtak om registrering i oppfølgningsliste. (2) Pasienter eller brukerne på oppfølgningsliste har krav på forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det skal være tett og dokumentert kontakt mellom utfører og vedtakskontor for disse pasienter og brukere. For pasienter som ikke har hjemmetjeneste men bistand fra pårørende eller andre, må Vedtakskontoret ha tett dialog med disse og gå på jevnlige vurderingsbesøk hos etter avtale med omsorgsyter. Kapittel 4. Klage 4-1. Klage (1) Retten til å klage følger av pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. (2) Fristen for å klage er fire uker fra pasienten eller brukeren fikk underretning om vedtak fra kommunen Klageinstans Dersom en pasient eller bruker mener at retten til nødvendig helse- og omsorgstjenester ikke er oppfylt, kan vedkommende klage til Fylkesmannen etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven 7 første ledd Anvendelse av forvaltningsloven Forvaltningslovens regler om behandling av klage over enkeltvedtak gjelder så langt de passer med de særlig bestemmelser som er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 7. Kapittel 5. Ikrafttreden 5-1. Ikrafttreden (1) Forskriften trer i kraft 3. juli 2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Laila Tryde (SP) fremmet på vegne av SP,H,KRF og FRP følgende forslag til nytt pkt.4 i forskriften 3-1: «3-1. Nytt pkt. 4: Samboere og gifte som ønsker det, skal få bo sammen i bolig/institusjon, selv om bare den ene har behov for langtidstilbud. Pkt. 4 blir pkt. 5.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 11

12 22/2017 Søknad om tilskudd til organisasjoner innen området psykiatri/rus Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning. HSO-utvalget presiserer at saken må komme tilbake til behandling i første møte etter sommerferien. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Ann Heidi Svorstøl (AP) fremmet forslag om å sende saken tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning. Forslaget ble enstemmig vedtatt. HSO-utvalget presiserte at saken må komme tilbake til behandling i første møte etter sommerferien. 23/2017 Skjenkebevilling i bygg i tilknytning til skolebygg Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. På skoler og i kombinerte anlegg skal det ikke serveres alkohol jfr. opplæringsloven 9-5a 2. ledd. 2. I spesielle tilfeller kan det gjøres unntak jfr. opplæringsloven 9-5a 2.ledd. Det må fremmes søknad om ambulerende skjenkebevilling som vurderes i hvert enkelt tilfelle. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Mats Harjo Skaar (KRF) fremmet på vegne av KRF og SP følgende forslag: «Endring punkt 2 i rådmannens forslag. 2. Det gis ikke unntak for ambulerende skjenkebevilling i bygg tilknyttet skolebygg i Lier kommune.» Punktvis votering: Pkt.1 i rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Pkt.2: Forslag fremmet av Mats Harjo Skaar (KRF) om endring av punkt 2 i rådmannens forslag til vedtak falt da det fikk 4 stemmer (AP,H,KRF,SP) mot 5 stemmer (2AP,2H,FRP) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Mats Harjo Skaar (KRF) anket på vegne av mindretallet saken til kommunestyret, jf. Reglement for politiske organer i Lier kommune, pkt

13 24/ tertialrapport 2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Saken tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Saken ble enstemmig tatt til orientering. 25/2017 Meldinger 16/2017 Leie eller eie omsorgsbolig Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 16: Leie eller eie omsorgsbolig, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 17/2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 17: Eldrerådet - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 18/2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 18: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 19/2017 Gjennomgang av hovedutvalgenes ansvarsområder Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 19: Gjennomgang av hovedutvalgenes ansvarsområder, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 13

14 26/2017 Boligsosial handlingsplan - gjennomføring av boligtiltak for vanskeligstilte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Saken utsettes. HSO ber om at det for alternativene 3, 6 og 7 fremlegges fremdriftsplan for kostnadsbeskrivelse. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok enstemmig å utsette saken: «Saken utsettes. HSO ber om at det for alternativene 3, 6 og 7 fremlegges fremdriftsplan for kostnadsbeskrivelse.» 14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/3216 Arkiv: Saksbehandler: Christina Møllebro Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 28/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Handlingsplan mot vold og overgrep mot barn Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte handlingsplanen mot vold og overgrep mot barn ( ) vedtas av Kommunestyret. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Handlingsplan mot vold og overgrep mot barn. Lier kommune ( ) Konklusjon: Handlingsplanen viser at Lier kommune har mange tiltak som forebygger vold og overgrep mot barn. Kommunen har også en beredskapsplan som settes i verk dersom bekymringer eller hendelser oppstår. Rådmannen vurderer at kommunen har god kompetanse på området og har nødvendige tiltak for å kunne forebygge og gripe inn dersom hendelser oppstår. Videre vurderer rådmannen at kommunens arbeid og innsats på området er i tråd med myndighetenes forventninger og lovmessige krav, men at dette ikke må bli en hvilepute. Lier kommune må fortsette å evaluere og utvikle tilbud, tjenester og beredskap for å unngå at barn lider overlast. Det tilrådes å innføre jevnlige fagdager / temauke innen temaet for å øke kunnskaps- og samhandlingsnivået. Bakgrunn og kort sammenfatning: Bakgrunnen for utarbeidelse av handlingsplanen er oppdrag 2.28 i Handlingsprogrammet ( ) til rådmannen: 15

16 «Med bakgrunn i de ulike tiltak kommunen gjør i forbindelse med overgrep mot barn, legger rådmannen frem en handlingsplan som viser de ulike tiltakene kommunen har mot vold og overgrep overfor barn, og en vurdering om kommunen har tilstrekkelig kompetanse på dette området. Det utarbeides beredskapsplaner for skoler og barnehager, frist første halvår 2017». Regjeringen oppnevnte 13. november 2015 et utvalg «Barnevoldsutvalget» som fikk i mandat å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Den 22. juni 2017 leverte utvalget sin rapport til regjeringen. Rapporten avdekket så omfattende systemsvikt at utvalget kaller det svik mot barna, og utvalget uttalte at dette bør føre til effektiv handling og omfattende tiltak for å trygge barna bedre. Utvalget pekte også på klare utviklingsmuligheter for det forebyggende arbeidet. Lier kommunes handlingsplan mot vold og overgrep for perioden , inneholder bl.a. en gjennomgang av rettskrav og nasjonale føringer for arbeidet, hvilke tiltak og beredskap kommunen har i dag og en vurdering av om dette er tilstrekkelig for å sikre at barn ikke lider overlast. 16

17 17

18 Innhold 1 INNLEDNING BARNEVOLDSUTVALGETS RAPPORT «SVIK OG SVIKT» HENSIKTEN MED HANDLINGSPLANEN OPPDRAG AVGRENSNING LOVER OG INTERNASJONALE FORPLIKTELSER NASJONALE FØRINGER STRATEGI FOR Å BEKJEMPE VOLD OG OVERGREP MOT BARN OPPTRAPPINGSPLANEN MOT VOLD OG OVERGREP RAMMEPLANEN FOR BARNEHAGENE (2017) LOVFESTE PSYKOLOGKOMPETANSE I KOMMUNENE OM VOLD OG OVERGREP MOT BARN BEGREPSBRUK WHO S DEFINISJON AV VOLD OG OVERGREP ÅRSAKER OG RISIKOGRUPPER KONSEKVENSER SAMMEN BLIR VI BEDRE, OM SAMARBEID OG SAMORDNING OM TAUSHETSPLIKT, OPPLYSNINGSPLIKT, OPPLYSNINGSRETT OG AVVERGEPLIKT FOREBYGGING EN LOVPÅLAGT OPPGAVE TIDLIG INTERVENSJON I LIER KOMMUNE FOREBYGGENDE ARBEID PÅ ULIKE NIVÅER KONKRETE TILTAK BEREDSKAPSPLANER / KRISEHÅNDTERING OG TILTAKSKORT HVEM GJELDER DENNE BEREDSKAPSPLANEN FOR KRISESCENARIER PRINSIPPER FOR VIRKSOMHETENES BEREDSKAPS- OG KRISEHÅNDTERINGSARBEID ORGANISERING AV BEREDSKAPSARBEID OG KRISEHÅNDTERING VARSLING OG MOBILISERING AV KOMMUNENS KRISELEDELSE VIRKSOMHETENES GRENSESNITT MOT ANDRE AKTØRER PSYKOSOSIALT KRISETEAM TILTAKSKORT VURDERING AV LIER KOMMUNES KOMPETANSE SAMMENFATNING OG KONKLUSJON REFERANSER (ETTER REKKEFØLGE I TEKSTEN)

19 1 Innledning Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk og omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle. Det kan handle om barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre, det kan handle om barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Denne handlingsplanen tar for seg vold og overgrep mot barn. Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes. Barn, som rammes, blir utsatt for belastning og noen blir skadet for livet. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. Vold og overgrep er også et samfunnsproblem og et folkehelseproblem. Det anslås at vold i samfunnet koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig. 1 2 Barnevoldsutvalgets rapport «svik og svikt» Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 13. november 2015 et utvalg «Barnevoldsutvalget» som fikk i mandat å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Hensikten var å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene. Den 22. juni 2017 leverte utvalget sin rapport 2 til regjeringen. Rapporten avdekket så omfattende systemsvikt at utvalget kaller det svik mot barna, og utvalget uttalte at dette bør føre til effektiv handling og omfattende tiltak for å trygge barna bedre. Utvalget peker også på klare utviklingsmuligheter for det forebyggende arbeidet. Utvalget skriver i sin rapport at mange av sviktene som ble avdekket innebærer brudd på lover, forskrifter, retningslinjer og krav til forsvarlige tjenester. Som oftest var alarmsignalene mange nok til at man burde forstått og grepet inn. I de fleste sakene mottok barna eller familien oppfølging fra flere offentlige tjenester, uten at det ble fanget opp hva som foregikk. En fremtredende svikt var at man unnlot å snakke med barna selv for å undersøke mulig mishandling. Barn i talefør alder er den nærmeste kilden til informasjon om deres egne liv, og viktigheten av slike samtaler understrekes i en rekke retningslinjer. Årsaken kan dels være mangel på kompetanse og rutiner for slike samtaler. Det kan også handle om utrygghet hos fagpersoner knyttet til hva eventuell avdekking kan føre til og hvordan den skal følges opp. Arbeidspress og små forhold kan også spille inn. Ofte vinner nok også lojaliteten til og identifiseringen med de voksne. En annen fremtredende svikt var at vansker som sterk uro eller atferdsproblemer på skolen ikke ble forstått som uttrykk for stressbelastninger i barnas liv, men ble behandlet ut fra andre perspektiver. Utvalget avdekket også saker hvor enkeltinstanser faktisk har kjent til foreldres voldstendenser eller sviktende omsorgskapasitet uten å gripe inn eller melde videre. Her har vi å gjøre med brudd på lovpålagt melde- og avvergeplikt. Slike tilfeller illustrerer også at tjenester snakker for dårlig sammen, samt at prinsippet om «barnets beste» i for liten grad er integrert i hjelpeapparatet som helhet. 1 ) Prop. 12S ( ). Opptrappingsplan mot vold og overgrep. 2 NOU 2017:12 - «Svikt og svik». Utredning fra utvalg oppnevnt ved kgl. resolusjon 13. november

20 Denne handlingsplanen skal fungere som et arbeidsverktøy og skal forebygge at slike tilfeller, som Barnevoldsutvalget fant, ikke skjer. 3 Hensikten med handlingsplanen I følge nasjonal veileder om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner 3 er hensikten med en slik handlingsplan å sikre et hjelpetilbud som er kunnskapsbasert og samordnet på kommunenivå. En handlingsplan uttrykker kommunens mål for utvikling på området, tar stilling til virkemidler for å nå målene, bestemmer ansvar og skisserer hvem som er deltakere i arbeidet. 3.1 Oppdrag Handlingsprogrammet (HP) (oppdrag 2.28) har følgende bestilling til rådmannen: «Med bakgrunn i de ulike tiltak kommunen gjør i forbindelse med overgrep mot barn, legger rådmannen frem en handlingsplan som viser de ulike tiltakene kommunen har mot vold og overgrep overfor barn, og en vurdering om kommunen har tilstrekkelig kompetanse på dette området. Det utarbeides beredskapsplaner for skoler og barnehager, frist første halvår 2017». 3.2 Avgrensning Denne handlingsplanen har fokus på barn og hva kommunale institusjoner gjør til daglig for å forebygge vold og overgrep, og hva de gjør i tilfelle man mistenker en aktuell hendelse. Handlingsplanen er avgrenset til voksnes vold og overgrep mot barn. Den omhandler ikke barns vold mot andre barn og ikke partnervold og annen vold/overgrep mellom voksne personer, med mindre barn er eksponert for de voksnes vold. -2Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( Lover og internasjonale forpliktelser Rettsgrunnlaget er omfangsrikt og rommer både internasjonale regler som Norge har ratifisert og gjeldende nasjonale lover som skal forebygge og sanksjonere vold og overgrep mot barn. FN s barnekonvensjon av 1989 og menneskerettighetskonvensjon fra 1950 samt de inkorporerte menneskerettighetene i Grunnloven og i menneskerettighetsloven av 2003 har regler som er særlig aktuelle for beskyttelse mot vold og overgrep overfor barn. Fra FNs barnekonvensjon, artikkel 19: 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. Vold mot barn er sanksjonert i straffeloven 282 og Disse bestemmelser angår hhv. mishandling i nære relasjoner med inntil 6 års fengsel, og hhv. grov mishandling i nære relasjoner 3 Veileder - kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (fra JD og Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatiske stress, oppdatert 27. mars 2017). 4 Lov om straff (straffeloven) av 20. mai 2005 nr

21 med en fengselsramme på inntil 15 år. De straffbare handlingene omfatter så vel trusler, tvang og frihetsberøvelse som vold og andre tilsvarende krenkelser. Seksualforbrytelser omfattes av straffeloven kap. 26 ( ). Overfor barn er strafferammen typisk skjerpet, og kan gå opp til lovens maksimale strafferamme på 21 år (ved grov voldtekt av barn under 14 år, jf. 301). Øvrige bestemmelser som skal verne og gi barn rettigheter mot overgrep finnes bl.a. i: Grunnloven Barnevernloven Barneloven Menneskerettsloven Politiloven Lov om helsepersonell Opplæringsloven 5 Nasjonale føringer Ulike sentrale føringer stiller krav til at kommunen har et bevisst forhold til temaet vold og overgrep mot barn, og at det settes inn både forebyggende og handlingsrettede tiltak der man er bekymret. 5.1 Strategi for å bekjempe vold og overgrep mot barn I Strategien for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn «Barndommen kommer ikke i reprise» 5 har regjeringen en klart målsetning: «Det skal være nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep mot barn i det norske samfunnet. Vi vil ha trygge oppvekstforhold som gir barn god helse og livskvalitet. Tabuer skal brytes. Vi skal ha kunnskap og mot til å se barns smerte også når den ikke er lett synlig. Deretter skal vi handle, og vi skal vite hvilken hjelp som er den rette i hvert enkelt tilfelle. Voksne har et hovedansvar for å avdekke og forhindre at barn og ungdom blir utsatt for vold, overgrep og mobbing». 5.2 Opptrappingsplanen mot vold og overgrep Med regjeringens «Opptrappingsplan mot vold og overgrep» 6 skal vold oppdages tidlig, og voldsutsatte skal få individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Hensikten er at voldsutøverer og overgripere skal få hjelp slik at nye overgrep ikke finner sted. Videre har Barne- og likestillingsdepartementet «de senere årene har bedt familieverntjenesten prioritere innsatsen mot vold i nære relasjoner, barn som lever med foreldre i høykonflikt, familier med innvandrerbakgrunn og foreldre der barn er under barnevernets ansvar». Et annet tiltak i planen er å fremme et lovforslag der forventningene til kommunenes forebyggende arbeid klargjøres. Dette vil bidra til en tydeliggjøring av det kommunale barnevernets ansvar i voldsarbeidet. 5.3 Rammeplanen for barnehagene (2017) Kunnskapsdepartementet gis i Stortingsmelding - Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen 7 - ansvaret for å følge opp statlige vedtak for å oppdage og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Dette har myndighetene fulgt opp ved bl.a. å fastsette tydeligere krav i 5 «Barndommen kommer ikke i reprise». Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn ( ). 6 Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) kap. 5. Prop til Stortinget nr. 12S. 7 Meld St. 19 ( ) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen 21 4

22 rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver som er gitt i forskrift 8 der det stilles følgende krav: «Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet». 5.4 Lovfeste psykologkompetanse i kommunene I høringsnotat av 6. juni 2016 om oppfølgning av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. 9 er det foreslått endringer i helse- og omsorgstjenesteloven 10 som innebære at alle kommuner fra 1. januar 2020 skal ha psykologtjeneste for å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Av høringsnotatet fremkommer følgende: «Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.» 11 6 Om vold og overgrep mot barn Både de helsemessige konsekvensene og omfanget av vold i nære relasjoner, tilsier at vi står overfor et alvorlig folkehelseproblem. Dette perspektivet er understreket av Verdens helseorganisasjon (WHO), som har utpekt voldsforebyggende arbeid og forskning om vold, særlig mot kvinner og barn, som et prioritert folkehelseområde Begrepsbruk Det er i dag ulike oppfatninger av hvilke handlinger som skal omfattes av voldsbegrepet og hvor alvorlige handlingene skal være for å kalles for vold. Begrepene gis ulik definisjon i juridisk sammenheng og i psykologisk faglitteratur. Dette kan skape forvirring og usikkerhet både i forskningsmiljøer og i praksisfeltet. Denne handlingsplanen tar utgangspunkt i definisjonene for vold og seksuelle overgrep utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og forståelsen av voldsbegrepet i norsk rett, som vist til i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep ( ). I henhold til norsk lovgivning og FNs barnekonvensjon, blir barn i denne sammenheng forstått som individer fra fødsel til fylte 18 år. Alle former for fysisk eller psykisk mishandling, seksuelt misbruk eller omsorgssvikt som fører til faktisk eller potensiell skade på barns helse, overlevelse, utvikling eller verdighet, benevnes av WHO under begrepet barnemishandling. I Norge er bruk av fysisk avstraffelse som en del av barneoppdragelsen forbudt og er derfor inkludert i en definisjon av vold mot barn. I 8 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 24. april 2017 nr. 487, gitt med hjemmel i barnehageloven Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 11 I tillegg til å lovfeste psykologtjeneste i kommunen er det også laget normtall for helsetjeneste for barn og unge. Dette er også en viktig del av arbeidet med å fange opp barn i risiko tidlig, ref. %20og%20skolehelsetjenesten.pdf 12 Fremhevd både i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn ( ) «Barndommen kommer ikke i reprise», og i Meld. St. 15 ( ): «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner». 22 5

23 andre land, som for eksempel USA, har man ikke like strengt lovverk når det gjelder dette og vil derfor ekskludere fysisk avstraffelse fra offisielle definisjoner av fysisk vold mot barn WHO s definisjon av vold og overgrep WHO (World Health Organization) lister opp fire hovedgrupper av vold: fysisk -, seksuell - og psykisk vold, samt omsorgssvikt 14 : Fysisk vold er «enhver form for fysisk makt som gjennom at den smerter, skader, skremmer og krenker, påvirker et annet menneske til å slutte å gjøre noe det vil eller gjøre noe mot sin vilje.» 15 Seksuell vold er «Alle handlinger rettet inn mot en annen persons seksualitet, som gjennom at de smerter, skader, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil». Dette inkluder fullbyrdet voldtekt, herunder vaginalt, oralt eller analt samleie, men også andre seksuelle handlinger som for eksempel beføling av kjønnsorganer og bryster. All seksuell omgang mellom barn og voksne regnes som overgrep, selv om tvang ikke var involvert. Dette inkluderer også seksuelt krenkende eller upassende atferd, som for eksempel blotting, verbale seksuelle antydninger eller det å oppfordre et barn til seksualisert atferd. Psykisk vold kan defineres som: «Alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysiske i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel.» 16 Når psykisk vold rammer barn har det ofte å gjøre med «at en voksen person systematisk og over lengre tid behandler barnet på en bevisst nedverdigende måte gjennom atferd eller omtale og/eller forårsaker annen følelsesmessig lidelse for barnet». 17 Dette inkluderer handlinger som får barnet til å føle seg uønsket, verdiløst eller utilstrekkelig, eksempelvis å ydmyke, terrorisere, isolere eller nedverdige barnet. Noen forskere vil også definere det å være vitne til vold i hjemmet som psykisk vold mot barn. 18 Omsorgssvikt betegner en tilstand der grunnleggende behov ikke blir møtt. I relasjon til barn, brukes denne formen for «vold» der barn som er helt avhengig av foreldre for å overleve, vokse og/eller trives. Omsorgssvikt kan være både fysisk og psykisk. Fysisk omsorgssvikt dreier seg om at foresatt eller omsorgsgiver ikke garanterer for de fysiske behovene et barn har som for eksempel knyttet til mat, helse, klær, hygiene eller søvn. 19 Psykisk eller emosjonell omsorgssvikt dreier seg om at et barn ikke får den psykiske omsorgen det har behov for, eksempelvis kjærlighet, oppmerksomhet og stimulering. Når man regner omsorgssvikt som «vold», så er det fordi at barn eller andre pleietrengende er i en situasjon der de er helt avhengig av andre for å leve. Dette innebærer at også fravær av handling (dvs. fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt) inngår i voldsbegrepet. 13 Aakvaag et al. (2016). 14 Alle begrepsdefinisjoner er hentet fra vedlegget til Opptrappingsplan mot vold og overgrep, s. 88 fgl., som viser til WHO s publikasjon (2002): «World report on violence and health» v/ Etienne G. Krug, Linda L. Dahlberg, James A. Mercy, Anthony B. Zwi and Rafael Lozano. 15 Krug et al. (2002), s Isdal (2000), s Øverlien (2012), s Å oppleve foreldres vold mot hverandre, eller mot andre barn i familien, vil oppleves som veldig skremmende og truende for barn. Fordi barn opplever denne volden (ser og hører den, merker konsekvensene av den, blir redd, skremt og truet av den, og aktivt foretar seg ting for å unngå eller avhjelpe situasjonen), er det ikke er riktig å si at de er passive vitner til volden, men også er selvstendige ofre for volden, ref. Gilbert et al. (2009); Øverlien (2012) 19 Øverlien (2012). 23 6

24 I tillegg kan det neves at «materiell vold» også er en voldstype som er egnet til å påføre barn skade. Materiell vold er å oppføre seg på en truende og skremmende måte ved f.eks. å knuse og ødelegge ting, gjerne ting som betyr noe spesielt (f.eks. et bilde av noen som betyr noe for barnet), slå hardt i bordet, smelle igjen en dør, gå hardt i gulvet, slenge en stol, etc. 6.3 Årsaker og risikogrupper 20 Årsakene til vold og overgrep er flerfoldige og sammensatte. Både strukturelle, situasjonelle og individuelle forhold spiller inn og samvirker. Det en tydelig kobling mellom levekår og utsatthet for grov vold. Unge fra lavinntektsfamilier og unge som har foreldre med alkoholproblemer, har større risiko for å være utsatt enn andre unge. Det samme gjelder unge med foreldre med ikke-vestlig bakgrunn, kontrollert for familieøkonomi og foreldres alkoholproblemer. Familiefaktorene slår i mindre grad ut for mild vold fra foreldre. Mild vold fra foreldre er med andre ord mer tilfeldig fordelt enn grov vold når vi ser på disse faktorene For grov seksuell vold er risikoen forhøyet for ungdom fra lavinntektsfamilier og der foreldrene hyppig er beruset. Disse risikofaktorene gir ikke utslag for mild seksuell vold. Innvandrerbakgrunn hos foreldrene har verken betydning for utsatthet for grov eller mild seksuell vold. - For vold mot mor innebærer både innvandrerbakgrunn, dårlig familieøkonomi og høy beruselsesfrekvens forhøyet risiko for utsatthet. For vold mot far er det særlig beruselsesfrekvens som gir forhøyet risiko, mens innvandrerbakgrunn ikke har betydning For barn som vokser opp med omsorgspersoner som har reguleringsvansker/sinneproblemer er det økt risiko for at de lærer slik måte å håndtere egne følelser på og blir utøvere av vold mot sine barn igjen når de blir voksne omsorgspersoner. 6.4 Konsekvenser Vold har store konsekvenser i form av økte behov for hjelpetiltak i skoler, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak, krisesentertilbud, sosialtjenester og politiressurser. Det er også dokumentert i studier at voldsutsatte barn har høyere sannsynlighet for å bli utsatt for nye voldshendelser enten i ungdomstiden eller i voksen alder. Dette forholdet har vist seg gjeldende både når det gjelder fysisk vold og seksuell vold. 23 I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Å være utsatt for vold i ung alder er forbundet med økt risiko for en rekke psykiske og somatiske sykdommer og plager. Det er også en sammenheng mellom det å bli utsatt for vold og overgrep tidlig i livet, og senere økt risiko for voldsutsatthet og voldsutøvelse, seksuell risikoatferd og kriminalitet. Dette mønsteret kan være ulikt for gutter og jenter og går i retning av at gutter reagerer mer med aggresjon og utagering enn jenter. 20 Vold og overgrep blant barn og unge, (NOVA) med henvisning til Mossige og Stefansen (2016). 21 Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ). Prop til Stortinget nr. 12S viser til at Barne- og likestillingsdepartementet «de senere årene bedt familieverntjenesten prioritere innsatsen mot vold i nære relasjoner, barn som lever med foreldre i høykonflikt, familier med innvandrerbakgrunn og foreldre der barn er under barnevernets ansvar». 22 Opplevd vold mot nær familiemedlem vil mange mene også må anses som «vold mot barnet», ref. definisjonen ovenfor om psykisk vold. 23 Ref. vedlegg til opptrappingsplanen, s. 92 fgl. 24 7

25 Konsekvensene av vold og overgrep understreker viktigheten av å tilby tidlig behandling til barn og unge som har blitt utsatt for dette Sammen blir vi bedre, om samarbeid og samordning Profesjonalisering og spesialisering av velferdsstatens tjenester har gitt høyere kvalitet på tjenestene, men samtidig medvirket til at tjenesteapparatet kan framstå som fragmentert og med utfordringer knyttet til å ivareta helheten i den enkeltes behov for hjelp. Kommunene har et ansvar for å samordne sine tjenester. Dette følger blant annet av helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven, barnevernloven og krisesenterloven. På regionalt nivå har de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) en særlig sentral rolle. Sentrene utvikler og koordinerer felles kurs- og undervisningsopplegg, med utgangspunkt i tjenestenes behov og ønsker. Utfordringer som særlig trekkes frem er at reglene for taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett er kompliserte. Tjenesteapparatet har både mangelfull kunnskap om disse, og ulik tolkning og praktisering. 7.1 Om taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt Offentlige ansatte har taushetsplikt om det de får adgang eller kjennskap til om barns (og andres) personlige forhold. For å kunne avdekke vold og overgrep, er det imidlertid nødvendig at kommunenes ansatte varsler rette myndighet i situasjoner der man er bekymret for et barn. Offentlig ansatte har opplysningsplikt når det er lovhjemlet, og i slike tilfelle vil plikten til å varsle fortrenge taushetsplikten. Men også opplysningsrett og avvergerett kan få betydning i en aktuell situasjon. Nedenfor er det gitt en kort begrepsdefinisjon med forklaring på når plikt til taushet, varsling og/eller handling inntreffer: Taushetsplikt har enhver som utfører arbeid for et offentlig forvaltningsorgan. Det innebærer at vedkommende personlig har plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han/hun i forbindelse med tjenesten får å vite om bl.a. noens personlige forhold, jf. forvaltningsloven 13. Taushetsplikten kan være innskrenket eller presisert i særlovene, som f.eks. i barnevernloven 6-7 der enhver som yter tjenester etter barnevernloven har en strengere taushetsplikt enn hva som fremgår av forvaltningsloven. Et annet eksempel er helsepersonelloven der taushetsplikten, jf. 21, er knyttet til profesjonen som helsepersonell. Opplysningsplikt innebærer for offentlig ansatte og helsepersonell en lovbestemt plikt til å gi nødvendige opplysninger, og hvem opplysningen skal gis til. Opplysningsplikten bryter dermed legalt taushetsplikten. Et eksempel er plikten til å informere barnevernet i henhold til helsepersonelloven 33 når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Et annet eksempel er barnehagepersonells plikt til å varsle barnevernet i henhold til barnehageloven 22: (i utdrag) «Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Opplysningsrett innebærer fritak fra taushetsplikten uten at det samtidig utløses en opplysningsplikt. Eksempel på opplysningsrett for offentlig ansatte er unntakene i forvaltningsloven 13b (bl.a. gi 24 Kap. 5, Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ). Kap. 3-4 i vedlegg til Opptrappingsplanen. 25 8

26 opplysninger til samarbeidende arbeidskollega, til statisk bearbeidelse, m.m.). Et praktisk viktig unntak fra taushetsplikten, men som ikke utløser opplysningsplikt, er når det gis samtykke fra den opplysningene gjelder om at informasjonen kan gis til et bestemt formål. Den offentlig ansatte har derved fått opplysningsrett. Det er en forutsetning for at samtykket er gyldig at vedkommende forstår hva tillatelsen innebærer, både med hensyn til hvilken informasjon som skal gis og til hvilket formål. Avvergeplikt innebærer plikt til å søke avverget visse grovere forbrytelser, som er i ferd med eller vil bli begått, ved anmeldelse til vedkommende myndighet. Unnlatelse av å melde ifra for å avverge en forbrytelse er straffbart etter straffeloven 196 og gjelder en rekke alvorlige forbrytelser Usikkerhet rundt bruken av reglene for taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett kan ofte virke hemmende på samarbeidet mellom de ulike aktørene i tjenesteapparatet. Derfor ble det i 2011 nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet for å kartlegge praksis rundt taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Formålet var å finne ut om regelverket er til hinder for nødvendig kommunikasjon mellom samarbeidene etater/tjenester, og om det er nødvendig med regelverksendringer eller andre tiltak for å sikre adekvat samhandling mellom instansene. Ved en lovendring i juni 2012 (lov av 25. juni 2012 nr. 47) ble avvergeplikten i straffeloven skjerpet og utvidet. Etter lovendringen inntrer avvergeplikten når man holder det for sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli eller er begått. Dette innebærer en utvidelse av avvergeplikten, fordi det skal mindre til før en slik plikt inntrer. Ved lovendringen er det dessuten tydeliggjort at avvergeplikten opphever en eventuell taushetsplikt. Det er også straffbart å medvirke til brudd på avvergeplikten, for eksempel ved å overtale noen til ikke å melde fra til politiet. Lier kommune har flere jurister ansatt som kan hjelpe å avklare spørsmål knyttet til taushetsplikt og opplysningsrett ved henvendelse fra virksomhetene. 8 Forebygging en lovpålagt oppgave I følge barnevernloven 3-1 første ledd skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under. Kommunen har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Ifølge rammeplanen for barnehagene 25 skal personalet ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og de skal vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Folkehelseloven 26 stiller overordnede krav til kommunenes folkehelsearbeid, bl.a. at psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse forebygges (jf. lovens 4). 8.1 Tidlig intervensjon i Lier kommune Virksomhetene i Lier kommune, som jobber med barn og unge har forpliktet seg til å ha et spesielt fokus på vold, rus og psykisk helse. Virksomhetene har laget egne planer på hvordan dette gjennomføres i praksis. Med dette fokuset er tanken at kommunale virksomheter, på et tidligere tidspunkt, skal fange opp barn og unge som bekymrer - «rett hjelp til rett tid». Virksomhetene bør i sine rutiner tydeliggjøre hva vold er, ref. definisjonen i avs. 6.2, og rapportere årlig på dette. Barnehagene og skolene er virksomheter som virker forebyggende og helsefremmende gjennom omsorg, lek og læring. Det skal tilrettelegges for utvikling av gode språklige og sosiale ferdigheter, 25 Forskrift til rammeplan for barnehager av 24. april 2017 nr. 487 (ikrafttredelse 1. august 2017) 26 Lov av 24. juni 2011 nr

27 som igjen skal skape trivsel og forebygge mobbing. Tidlig hjelp sikres gjennom kartlegging av alle barn, og tilpasset opplegg for det enkelte barn. Særlig for barnehagene: Lier kommunen skal i 2017 implementere den nye rammeplanen for barnehager (jf. kapittel 5.3). Rammeplanen krever at personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal også kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. Særlig for skolene: Skolen har en plan for hva man gjør når man er bekymret for et barns utvikling. Lærerne skal være oppmerksomme på forhold som gir anledning til bekymring, som f.eks. mistanke om mobbing, utestengelse, uheldig kontakt mellom lærer og elev, vold og overgrep m.m. Bekymringen knyttet til vold og overgrep kan tas opp i skolenes eget ressursteam med ppt rådgiver, og kan drøftes i tverrfaglig team der helse, barnevern, ppt og skole m.fl. er til stede. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. opplæringsloven Skoler og barnehager har plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernet ved mistanke om vold og eller overgrep mot barn. Skolene har videre en særlig plan for oppfølgning av bekymringsfullt fravær der barnet/ungdommen følges tett opp ved mye fravær og forsentkomming. På ungdomstrinnet er det miljøarbeider som elevene kan gå til hvis de trenger hjelp eller noen å snakke med. Dette er et lavterskeltilbud. Helsesøstrene har også tilsvarende funksjonen. Kunnskapsløftet forplikter skolene til å implementere følgende tema i undervisningen: 1-4. trinn: Tema knyttet til seksualitet, grensesetting, vold og respekt trinn: Tema som tar opp muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til medvirken i sitt eget liv (f.eks. ved hva som er riktig og galt i ulike situasjoner/fn s barnekonvensjon m.m.) trinn: Tema der man analyserer kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjellen på ønsket/villet seksuell kontakt og seksuelle overgrep. Helsetjenesten barn og unge har et direkte fokus på både psykisk helse, rus og vold. I virksomhetens standard synliggjøres det når temaene tas opp i helsestasjonen og skolehelsetjenesten, f.eks. tar jordmor opp temaet rus og vold i svangerskapskonsultasjoner. Helsetjenesten ønsker med universelle og selektive tiltak å bistå til både å forebygge og fange opp vold i familier på et så tidlig tidspunkt som mulig. En viktig innsats fra helsetjenesten i det forebyggende arbeidet er å øke kunnskap om vold og konsekvenser av vold i nære relasjoner i befolkningen. Barneverntjenesten har etter barnevernloven 3-1 annet ledd, spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer tidlig slik at varige problemer kan unngås. Barneverntjenesten i Lier skal sikre at barn og unge som lever under forhold, som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tjenestens oppgave er også å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Alle kan kontakte barneverntjenesten i Lier dersom de er bekymret for et barns omsorgssituasjon. Barneverntjenesten mottar da en bekymringsmelding som vurderes videre og gir grunnlag for en eventuell undersøkelse og - iverksettelse av tiltak. Ifølge barnevernsloven 4-3 har barnevernet rett og plikt til å foreta undersøkelser av barnet, herunder samtaler med barnet. Tjenesten iverksetter også tiltak der et barn har alvorlige atferdsvansker

28 Fra høsten etableres en ny rutine for samhandling om vold i nære relasjoner. Rutinen gjelder for ansatte i barneverntjenesten og helsetjenesten for barn og unge. Virksomhet psykisk helse ønsker å drive aktiv forebygging av vold, både i enkeltsaker og mer generelt. Virksomheten driver en foreldregruppe med barnefokus. I tillegg har virksomheten formelt og uformelt samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere. Virksomhet tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser har kartleggingssamtaler, drøftingssamtaler, evalueringssamtaler med familiene, ansvarsgruppemøter, foreldreveiledning. Gjennom utøvelsen av tjenestene, søker virksomheten å forebygge og fange opp vold i familier på et så tidlig tidspunkt som mulig. Kultur og fritid er en viktig brikke i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner da det å være en del av et fellesskap, gjøre noe man liker og som man føler at man får til og engasjere seg i noe fremmer psykisk helse og forebygger dermed vold i nære relasjoner. NAV skal kunne håndtere brukere som er i en vanskelig livssituasjon og henvise videre når det er behov for det. NAV-veiledere skal ha spesielt fokus på barns behov, foreldrenes omsorgsevne, voldsproblematikk i hjemmet, samt rus og psykisk helse. PP-tjenesten skal være en veileder og samarbeidspartner for barnehager, skoler, barn- og unge og deres foresatte, samt samarbeide med det øvrige interne og eksterne hjelpeapparatet. Gjennom samtaler med barn og unge og deres foresatte ønsker PPT å bidra i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep 8.2 Forebyggende arbeid på ulike nivåer Det forebyggende arbeid gjøres på ulike nivåer slik figuren nedenfor illustrerer. Det mest effektive vi kan gjøre er å iverksette forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen (befolkningsrettede tiltak). Folkehelsemeldingen 28 forklarer hvorfor det er så effektiv å sette inn befolkningsrettede forebyggende tiltak: «Avveiningen mellom målrettede tiltak og befolkningsbaserte tiltak blir gjerne omtalt som forebyggingsparadokset. Paradokset innebærer at tiltak rettet mot grupper med lav risiko kan være vel så effektive som tiltak rettet mot grupper med høy risiko. Forklaringen er at målgruppen er stor og at tiltakene derfor vil få virkning for mange. Det sentrale i paradokset er at tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få.» 27 Legges inn i kvalitetssystemet høsten Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar», St Meld. 34 ( ). Teksten er hentet fra sammendraget s

29 Befolkningsrettede tiltak Grupperettede tiltak Individrettede tiltak Organisatoriske tiltak Forebyggende tiltak for hele befolkningen Forebyggende tiltak for risikogrupper Tiltak for personer som opplever eller utøver vold Tiltak som skal forbedre hjelpe-tjenestenes innsats mot vold Jo mer vi investerer i forebyggende tiltak, både rettet mot befolkningen som helhet og mot risikogrupper, jo mindre vil det framtidige behovet for individrettede tiltak bli fordi færre personer vil oppleve eller utøve vold. eller motsatt: dersom vi ikke forebygger, vil behovet for individrettede tiltak øke. 8.3 Konkrete tiltak Lier kommunen har mange ulike tiltak for å forebygge vold og overgrep o.l. mot barn, og iverksettelse når man har en bekymring eller en hendelse er en realitet. Vedlegget til denne planen har en fullstendig liste over kommunenes tiltak, av både forebyggende - og handlingsrettede karakter. Her er tatt ut de mest aktuelle tiltakene: Befolkningsrettede tiltak: Forebyggende tiltak for hele befolkningen Veiledningstjenesten tar imot spørsmål knyttet til «barn som bekymrer». Alle kan ta kontakt for råd- og veiledning. (Et samarbeid mellom Helsetjenesten barn og unge, Barnevernet, Tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser). PPT har tverrfaglige drøftelser med skoler og barnehager sammen med de andre hjelpetjenestene. Ungdomshjelpa - Et lavterskeltilbud til unge, «en dør inn til hjelpeapparatet» (Helsetjenesten barn og unge). Gruppesamtaler og individuelle samtaler m/ elever i barne- og ungdomsskolen der også foreldrevansker (vold, rus og psykisk helse) kan være tema (Helsetjenesten barn og unge). Barn- og familiehjelpen - hjelper familier og barn, som har sammensatte problemstillinger, med å få rask og riktig hjelp (Helsetjenesten barn og unge). Starter opp høsten Grupperettede tiltak: Forebyggende tiltak for risikogrupper Ressursgruppe er en tverrfaglig gruppe i regi av Barnevernet og Helsetjenesten barn og unge. Gruppen gir veiledning og oppfølgning til risikoutsatte gravide kvinner ved russ, seksuelle overgrep, vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, eller på annen måte er i en vanskelig livssituasjon. (Psykisk helse og rus bidrar etter behov). Samarbeidsmøter mellom Barnevernet og politiet på individ- og systemnivå. Foreldrekurs inne psykisk helse et forebyggende tiltak m/foreldrefokus. Kurset er rettet mot foreldre med barn under 18 år, der en eller begge foreldre har en psykisk lidelse (Psykisk helse og rus). ICDP, TFF og CoS Mestringsgruppe - et tilbud til barn m/ foreldre med rus og psykiske vansker for barn i barneskolealder (Helsetjenesten barn og unge). Team psykisk helse barn og unge - Psykisk helseteam barn og unge er et lavterskel tilbud til barn og ungdom med lette og moderate psykiske lidelser. Teamet er tverrfaglig og gir både individuellog gruppeoppfølging

30 Individrettede tiltak: Tiltak for personer som opplever eller utøver vold Familieterapi og veiledning til barn, unge og familier. Individuelle samtaler. (Helsetjenesten barn og unge). «Working model of the Children» (WMCI) - er et intervju Barnevernet gjør med foreldrene for å kartlegge hvordan foreldrene jobber med sine barn, hvilke tanker og følelser de har om barna m.m. Nå man vet mer om foreldrenes tanker og følelser om sine barn, så er det lettere for Barnevernet å sette inn riktig tiltak. Circle of Security (CoS) - er et forebyggende og konkret kurs som gir veiledning til / opplæring til foreldre for å forstå barnets behov og signaler og hvordan de skal imøtekomme barnet. Kurset kan gis over 8 ganger, individuelt eller i grupper. (Barnevernet). Kvello- kartlegging - er en kartlegging av barnets omsorgssituasjon med fokus på risiko- og beskyttelsesfaktorer. Målet er å kunne sette inn riktige tiltak for å bedre barnets livssituasjon. Individrettet tiltak - er et frivillig tilbud der et team med psykologspesialist og familieterapeut settes inn i hjemmet, observerer og gir veiledning i ulike samspillsituasjoner. (Barnevernet). Akuttplasseringer - etter lov om barnevernstjenester 4-6. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Skal godkjennes av Fylkesnemnda. Organisatoriske tiltak: Tiltak som skal forbedre hjelpetjenestenes innsats mot vold Fagdager en gang i halvåret som bl.a. har hatt tema om opplæring av ansatte i forebygging av vold mm i nære relasjoner i regi av Helsetjenesten barn og unge (Ungdomshjelpa). Systematisk tilbakemelding til de ulike tjenestene ved avdekking av avvik og forbedringsområder i regi av Helsetjenesten barn og unge (Ungdomshjelpa). Tverrfaglig opplæring fra KORUS Sør, med tilhørende kartleggingsverktøy, om rus, psykisk helse og vold i familier. Opplæring gitt til ansatte i Barnevernet og i Helsetjenesten barn og unge. Krisesenteret - institusjon som tar imot personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Senteret brukes også som veiledningsinstans. Avdekke vold og overgrep. Barnevernet kan opprette skjulte undersøkelser i overgrepssaker (voldssaker, seksuelle overgrep og ærerelatert vold). Samarbeid med politiet i disse sakene om ansvarsfordeling og hvem som gjør hva. Opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenesteloven, informasjon om meldeplikt til barneverntjenesten, herunder opplæring og oppfølging av fritidskontakter og private avlastere, med fokus på at disse barn og unge har en spesiell sårbarhet og utsatthet for vold og overgrep, (for ansatte i Tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser). Det føres tilsyn med at barnehagene aktivt jobber forebyggende mot mobbing og krenkende atferd, også mht. krenkende atferd i nære relasjoner. I regi av kommunens tilsynsmyndighet med barnehagene i Lier. Bekymringsapp en ny app som hjelper deg m.h.t om du bør melde en bekymring til barnevernet eller ev. ta kontakt med andre instanser. Skal testes ut høsten 2017 før den implementeres i Lier og i Trondheim. Bruk av IP plan som samhandlingsverktøy

31 9 Beredskapsplaner / krisehåndtering og tiltakskort Beredskapsplanen skal gi rammene for virksomhetenes arbeid med beredskap og krisehåndtering. Planen skal sikre at alle som har en rolle i håndteringen av beredskaps- og krisesituasjoner er kjent med ansvaret, oppgavene og fullmaktene de har. 9.1 Hvem gjelder denne beredskapsplanen for Denne beredskapsplanen gjelder barnehager, skoler, fastleger samt virksomhetene Barnevernet, Helsetjenesten for barn og unge, Psykisk helse og rus, Tjenester for barn med funksjonsnedsettelser, PP-tjenesten, Nav, Flyktningtjenesten og Voksenopplæringen. 9.2 Krisescenarier Aktuelle scenarier der denne beredskapsplanen kan komme til anvendelse, er: Vold og/eller seksuelle overgrep og/eller annen alvorlig mishandling i hjemmet Vold og/eller seksuelle overgrep mv. utført av ansatte i barnehager, skoler eller annen kommunal virksomhet Vold og/eller seksuelle overgrep mv. utført av andre barn eller ungdommer Andre tilfeller av vold og/eller seksuelle overgrep Skolene har egne beredskapsplaner for skoleskyting eller annen kriminell handling som innebærer flere ofre. 9.3 Prinsipper for virksomhetenes beredskaps- og krisehåndteringsarbeid Ansvarsprinsippet, som betyr at den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise. Likhetsprinsippet, som betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Nærhetsprinsippet, som betyr at en krise skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet, som betyr at involverte aktører skal sikre et godt samarbeid på tvers av organisasjoner ved håndtering av en krise. 9.4 Organisering av beredskapsarbeid og krisehåndtering Virksomhetens eget beredskapsarbeid og krisehåndtering er virksomhetsleders ansvar, mens ansvaret for kommunens beredskapsarbeid og krisehåndtering påhviler rådmannen. Alle virksomheter skal ha sin egen beredskapsplan, mens kommunens beredskapsarbeid er beskrevet i «Overordnet beredskapsplan» 29. I situasjoner der det er påkrevet, kan rådmannen innkalle kommunens kriseledelse. Rådmannen avgjør hvem som skal uttale seg til media, som regel vil det være ordføreren i større hendelser og kriser. 9.5 Varsling og mobilisering av kommunens kriseledelse Enhver ansatt som fatter mistanke om at et barn blir utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep og/eller annen alvorlig mishandling, skal varsle virksomhetsleder (ev. via sin nærmeste leder). Alle ansatte har dessuten en personlig plikt til å varsle barnevernet og i noen tilfeller politiet, og har også en påbudt avvergeplikt, se kapittel Beredskapsplanen ble vedtatt og tilgjengelig i Kvalitetssystemet

32 Virksomhetsleder skal videreformidle slik mistanke via styringslinjen, slik at rådmannen ev. kan innkalle kriseledelsen: Virksomhetsleder fagsjef kommunalsjef rådmann 9.6 Virksomhetenes grensesnitt mot andre aktører Avhengig av den aktuelle situasjonen, vil det kunne være aktuelt for virksomhetene å koble inn politiet, Legevakta, Overgrepsmottaket, sykehuset, vakthavende prest (som er tilgjengelig døgnet rundt), Krisesenteret, og/eller andre kommuner. I tilfeller der det er aktuelt å koble inn eksterne aktører, skal virksomhetsleder først diskutere dette med sin fagsjef så sant det er mulig. 9.7 Psykososialt kriseteam Kommunen har et psykososialt kriseteam som har beredskap døgnet rundt i forhold til kriser og potensielt traumatiske hendelser i familier eller nære relasjoner (nettverk) etter dødsfall ulykker, vold/overgrep osv. Teamet kan kun aktiveres av legevakt, politi eller rådmannen og det er til enhver tid to på vakt (en av disse har en vakttelefon). Teamet følger opp med samtaler umiddelbart etter et traume, og i ukene etterpå dersom det er behov, og bistår de som er berørte slik at de får oppfølging av for eksempel fastlege, krisesenteret eller andre aktuelle instanser. Teamet inngår også i kommunens kriseberedskap ved større kriser. Teamet ledes av avdelingsleder i Virksomhet psykisk helse og rus og består av 12 kommunalt ansatte. Medlemmene i teamet har forskjellig utdannelse og får opplæring fra Modum bad. 9.8 Tiltakskort Tiltakskort - håndtering av mistanke om at barn har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep og/eller annen alvorlig mishandling i hjemmet: Oppgaver Hva gjøres Ansvarlig Varsling og informasjon Varsle nærmeste leder ved mistanke Varsle fagsjef Vurdere hvem som skal informeres og hvordan Alle ansatte Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Tiltak Kontakte barnevernet Kontakte politiet Kontakte psykososialt kriseteam Virksomhetsleder Virksomhetsleder Rådmann/fagsjef Rapportering og etterarbeid Debriefe ansatte Evaluere krisehåndteringen Dokumentere i kommunens beredskapsverktøy (CIM) Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Kvalitetsleder Tiltakskort - håndtering av mistanke om at barn har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep mv. utført av ansatte i barnehager, skoler eller annen kommunal virksomhet: Oppgaver Hva gjøres Ansvarlig Varsling og informasjon Varsle nærmeste leder ved mistanke Varsle fagsjef Vurdere hvem som skal informeres og hvordan Alle ansatte Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Tiltak Kontakte barnevernet Kontakte politiet Virksomhetsleder Virksomhetsleder 32 15

33 Rapportering og etterarbeid Kontakte Helsetjenesten for barn og unge for å ivareta offeret/ofre Kontakte psykososialt kriseteam Involvere HR mht. suspensjon/avskjed Debriefe ansatte Evaluere krisehåndteringen Dokumentere i kommunens beredskapsverktøy (CIM) Virksomhetsleder Rådmann/fagsjef Fagsjef Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Kvalitetsleder Tiltakskort - håndtering av mistanke om at barn har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep mv. utført av andre barn eller ungdommer: Oppgaver Hva gjøres Ansvarlig Varsling og informasjon Varsle nærmeste leder ved mistanke Varsle fagsjef Vurdere hvem som skal informeres og hvordan Alle ansatte Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Tiltak Rapportering og etterarbeid Kontakte barnevernet Kontakte politiet Kontakte Helsetjenesten for barn og unge for å ivareta offeret/ofre og antatt gjerningsperson og disses familier Kontakte psykososialt kriseteam Debriefe ansatte Evaluere krisehåndteringen Dokumentere i kommunens beredskapsverktøy (CIM) Virksomhetsleder Virksomhetsleder Virksomhetsleder Rådmann/fagsjef Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Kvalitetsleder Tiltakskort - håndtering av mistanke om at barn har vært utsatt andre tilfeller av vold og/eller seksuelle overgrep: Oppgaver Hva gjøres Ansvarlig Varsling og informasjon Varsle nærmeste leder ved mistanke Varsle fagsjef Vurdere hvem som skal informeres og hvordan Alle ansatte Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Tiltak Rapportering og etterarbeid Kontakte barnevernet Kontakte politiet Kontakte Helsetjenesten for barn og unge for å ivareta offeret/ofre og antatt gjerningsperson og disses familier Kontakte psykososialt kriseteam Debriefe ansatte Evaluere krisehåndteringen Dokumentere i kommunens beredskapsverktøy (CIM) Virksomhetsleder Virksomhetsleder Virksomhetsleder Rådmann/fagsjef Virksomhetsleder Fagsjef og virk.leder Kvalitetsleder 33 16

34 10 Vurdering av Lier kommunes kompetanse Gjennomgang av tiltak i denne handlingsplanen viser at kommunen samlet sett har god kompetanse når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep mot barn. I Helsetjenesten barn og unge er det etablert et tverrfaglig psykisk helseteam som forsterkes med en nyansatt psykolog høsten Psykologen har kompetanse innenfor arbeidet med vold i nære relasjoner og vil kunne være veileder overfor ansatte i tillegg til direkte brukerrettet arbeid. Høsten 2017 vil det også bli ansatt prosjektleder for Helhetlige helsetjenester til utsatte barn og familier. Målet her er å avdekke hjelpebehov og sikre rask og riktig helsehjelp til barn og familier som har behov for sammensatte tjenester. Det er ønskelig å etablere en dør inn i hjelpeapparatet for barna og familiene. Lier kommune bør fremover jobbe med å identifisere risikogrupper, sette inn relevante forebyggende tiltak, og samhandle i høyere grad når det avdekkes eller er bekymring for vold og overgrep. Et konkret tiltak som foreslås fra ansattes side er at kommunen etablerer en fast årlig temauke eller fagdag hvor alle virksomheter som jobber m/ barn og unge tar opp temaet «mot vold/overgrep». Denne planen evalueres og oppdateres innen utgangen av Sammenfatning og konklusjon Som vist i denne handlingsplanen har Lier kommune mange tiltak som forebygger vold og overgrep mot barn. Kommunen har også en beredskapsplan som settes i verk dersom bekymringer eller hendelser oppstår. Rådmannen mener at kommunen har god kompetanse på området og har nødvendige tiltak for å kunne forebygge og gripe inn dersom hendelser oppstår. Videre vurderer rådmannen at kommunens arbeid og innsats på området er i tråd med myndighetenes forventninger og lovmessige krav, men at dette ikke må bli en hvilepute. Lier kommune må fortsette å evaluere og utvikle tilbud, tjenester og beredskap for å unngå at barn lider overlast. Det bør vurderes å innføre jevnlige fagdager / temauke innen temaet for å øke kunnskaps- og samhandlingsnivået

35 12 Referanser (etter rekkefølge i teksten) Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) - Prop. 12S ( ) NOU 2017:12 Svikt og svik - Barnevoldsutvalgets gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Veileder - kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (fra JD og Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatiske stress): ale_handlingsplaner2_web.pdf Barndommen kommer ikke i reprise - Strategi mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Melding St. 19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen: Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. Meld. St. 15 ( ) - Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner: Aakvaag et al. (2016). Krug et al. (2002). Isdal (2000). Øverlien (2012). Vold og overgrep blant barn og unge, (NOVA) med henvisning til Mossige og Stefansen (2016). Et liv uten vold - Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) En god barndom varer livet ut - Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Handlingsplan mot voldtekt

36 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1637 Arkiv: 223 Saksbehandler: Brita Snarheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 29/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Søknad om støtte frivillige organisasjoner innen området psykiatri/rus Rådmannens forslag til vedtak: Støtte til organisasjoner innen området psykiatri/rus tildeles på følgende måte for 2017: NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge tildeles kr ,- Kirkens SOS tildeles kr ,- Voksne for barn tildeles kr ,- LPP Buskerud tildeles kr ,- Norske Lenker tildeles kr ,- RIO-Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon tildeles kr ,- Rådmannens saksutredning: Saken om tildeling av midler var til behandling i Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 14.juni Saken ble sendt tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning. Utvalget ønsket en oversikt over hvor mange av Lier kommunes innbyggere som har hatt nytte av den enkelte organisasjons tilbud, og hva dette konkret har gått ut på. Det har blitt sendt brev til alle organisasjonene med frist for tilbakemelding senest innen 07.august-17. Det ble ikke sendt brev til NKS helsehus da deres nøkkeltall var med i opprinnelige sak. Innen fristen har det kommet tilbakemelding fra LPP Buskerud og De norske lenker avd.drammen (se vedlegg). Evt flere tilbakemeldinger etter ny påminnelse vil bli utsendt i forkant av møtet. Vedlegg: - Utdypende opplysninger fra LPP og de Norske lenker avd.drammen. Utredning: Lier kommune gir årlig støtte til organisasjoner innen området psykiatri/rus. 36

37 Utlysning av midlene har skjedd 2 g.i vår, pga få søknader ved første gangs utlysning. Midlene ble utlyst henholdsvis og 09.03, med en måneds søknadsfrist. Midlene ble begge gangene utlyst i Lierposten, DT og på kommunenes hjemmesider. Ved siste søknadsfrists utløp 18.april, var det innkommet 6 søknader; - RIO-Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, søker om kr ,- - De Norske Lenker Drammen, søker ikke om en bestemt sum - LPP Buskerud, søker om kr ,- - Voksne for Barn, søker om kr ,- - NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge, søker ikke om en bestemt sum - Kirkens SOS, søker om 1,-kr.pr.innbygger Midler til fordeling: Budsjett kr ,- Annonseutgifter kr ,- Til fordeling: kr ,- NKS Helsehus Akershus as(veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge): Veiledningssenteret er et lavterskeltilbud for pårørende innen rus og psykisk helse for befolkningen i Østlandsområdet, det finansieres utelukkende av midler tildelt etter årlige søknader. Det er samarbeid mellom Drammen kommune (senter for rusforebygging), Lier kommune og DPS (samhandlingsteamet). Tilbudet startet mars-15. Dette er et gratis lavterskeltilbud til pårørende innenfor rus og psykiatri hvor pårørende kan ringe og avtale tid for å få råd/veiledning. Fagpersonene kommer da til Lier kommune en gang pr. måned. Når de kommer hit holder de til på møterommet ved servicetorget i Rådhuset Lier kommune. I perioden jan mai(2017) har de hatt 42 konsultasjoner hvor av 30 samtaler og 12 telefoner. (ca 50% av disse er fra Lier Kommune, resten fra nærliggende kommuner). Pårørende har i snitt 3 samtaler, 4 pårørende har gått videre til gruppe. Organisasjonen har søkt om midler tidligere år og ble i 2016 innvilget kr ,-. Kirkens SOS Kirkens SOS er et tilbud til innbyggerne i Lier kommune. De har en selvmordsforebyggende krisetjeneste som er døgnåpent. Tjenesten drives av frivillige som bemanner telefon og e-post og er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og privat engasjement. Organisasjonen har søkt om midler tidligere år og ble i 2016 innvilget kr ,- Voksne for barn Dette er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for god psykisk helse og trygge oppvekstsvilkår for alle barn. De har med seg frivillige både på lokalt og regionalt plan. De frivillige er bla.representert i brukerråd-og utvalg og driver lokal aktivitet gjennom lokallag. Temaene de jobber med er; - Når barn er pårørende - Barn som opplever skilsmisse/samlivsbrudd i familien - Psykososiale forhold i skole og barnehage - Psykologisk førstehjelp for barn og ungdom - Mobbing i skolen - Flyktningsituasjonen Organisasjonen har søkt om midler tidligere år og ble i 2016 innvilget kr ,-. LPP Buskerud 37

38 LPP er en landsomfattende ideell interesse- og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP Buskerud søker om midler for å kunne fortsette arbeidet på Brukerkontoret ved Drammen sykehus. Her håper de å nå minoritetsgrupper som flyktninger og asylsøkere, som kommer til sykehuset for ulike sykdommer og lidelser. De ser at dette kan bidra til å gi opplysning til denne gruppen mennesker om at det finnes pårørende forening inne psykisk helse. Organisasjonen har ikke tidligere søkt om midler. Følgende informasjon har kommet til etter etterspurt ytterligere informasjon: Organisasjonen hadde inntil for 3 år siden sitt eget lokallag bestående av 25 pårørende/medlemmer, de har etter dette valgt å gå sammen med LPP Buskerud for å sammen kunne bli sterkere. Pårørende blir invitert til medlemsmøter og andre aktiviteter som feks. Samtalegrupper for pårørende. Her har flere av Lier sine innbyggere møtt. Lier har også et medlem i styret. For ytterligere informasjon se vedlegg. Norske Lenker Er en frittstående organisasjon bestående av rusmisbrukere og deres pårørende som har sitt hovedsete i Drammen, men de har også medlemmer fra de fleste omkringliggende kommuner. Dette er en frittstående organisasjon bestående rusmisbrukere og deres pårørende. Kontakt med Norske lenker kan være viktig, da det erfaringsmessig er lang ventetid i det offentlige. Ved Norske lenker treffer de mennesker som har blitt rusfrie, og som fremdeles jobber for å bli og forbli rusfrie. De har et åpent tilbud tirsdager og fredager, i tillegg åpen torsdagsvakt, kafe lørdager og vakttelefon utover dette hvor de kan nås dersom behovet er tilstede. Organisasjonen søkte om midler i 2016 og ble tildelt kr ,-. Følgende informasjon har kommet til etter etterspurt ytterligere informasjon: Det er pr.dd.12 aktive medlemmer fra Lier kommune. Det gjennomføres både lukkede og åpne møter. Det kommer anslagsvis 1-2 personer pr.gang på møtene, av disse er det også ikke medlemmer som kommer. For ytterligere informasjon se vedlegg. RIO-Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Rio består av tidligere rusmisbrukere med høy kompetanse på rusfeltet. Deres kompetanse er ervervet gjennom egne erfaringer, utdanning og kontinuerlig kontakt med behandlingsapparatet, rusmiljøer, brukergrupper, ulike fagmiljøer og myndigheter. RIOs formål er å påvirke slik at personer med rusproblemer får tilrettelagt veien tilbake til samfunnet gjennom et mangfoldig behandlingstilbud og en individuell tilrettelagt integreringsprosess. Søknaden deres gjelder støtte til RIOs arbeid på kommunalt- og fylkesnivå, og påvirkning av ruspolitiske handlingsplaner. Organisasjonen har ikke tidligere søkt om midler. 38

39 39

40 40

41 Her kan vi snakke ut om det som er problemet, derfor blir Ienkelokalet et slags fristed for oss. DE,;NJQRSKE LE' KERS., ". IDEPROGRAM *; få" M De norske Lenker llnformasjonsbrosjwe Vår erfaring DIN vilje gir nytt liv i! == :-, \ F: *_ Som du selv har blitt hjulpet, skal du hjelpe andre,: Gjør opp med alle pononor.4 lom du når l mlslornold lll \ 4 Erkjenn dine feil og brister c for a! annet menneske. ;, Vl luehlrebor nbcolutl ; = * ærlighet, renhel, kjnrlighel m Emsnmifiovwhg STILL INGEN KRAV TlL DINE MEDMENNESKER mur -. Du må tro på en kraft lom er sterkere enn din egen ERKJENN AT DU IKKE.. BEHERSKER RUSEN. \ - ;S (at?. x_ lå?- ll, ; Hver tirsdag kl Bare for den som har et rusproblem Hver fredag kl Åpent møte Vaktkveld hver torsdag fra kl Åpen kafe hver lørdag kl Vakt tlf.: web: mail: drammenslenkene@gmail.com ( Vår omgang med Rusen ble et problem for oss, men med hjelp av et idéprogram i et fellesskap gjorde vi noe med det! Kjenner du noen, eller har gl Jsom leser denne brosjyren, et ønske om å finne ut hva vi gjorde? Ta kontakt med oss! 41