Rettleiing til forskrift 22. desember 2011 kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk

Transkript

1 Rettleiing til forskrift 22. desember 2011 kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk Innhald Innleiing... 6 Korleis bruke rettleiinga... 6 Terminologi i den nye og den gamle forskrifta Viktige ord og uttrykk... 8 Kommentarar til dei einskilde føresegnene Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Stillinger som krever kompetansesertifikat Krav om sertifikat for fører av fritidsfartøy Opplæring, utdanningsinstitusjoner og fartstid Rederiets ansvar for sjøfolkenes kvalifikasjoner Rederiets og skipsførers ansvar for sikkerhetsfamiliarisering og opplæring i sikkerhet Sikkerhetsopplæring av sjøfolk Krav om grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk i alarminstruksen Grunnleggende og videregående sikkerhetskurs Vedlikehold av sikkerhetskompetanse om bord som grunnlag for oppdateringskurs av begrenset omfang Språkkrav Krav til godkjent opplæring om bord Instruktør for opplæring om bord og assessor for evaluering av kvalifikasjoner Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner Simulator i opplæring og bedømming Fartstid, beregning og dokumentasjon Søknader, gyldighetstid, oppbevaringsplikt og tilbakekall Elektronisk innrapportering Utstedelse av kompetansesertifikater, ferdighetssertifikater, andre sertifikater og kvalifikasjonsbevis Fornyelse av kompetansesertifikater og ferdighetssertifikater Oppbevaringsplikt for sertifikater mv Tilbakekall av sertifikater og påtegninger... 23

2 4. Sertifikatkrav dekksavdeling Stillingsbetegnelser dekksoffiserer Felleskrav for kompetansesertifikat dekksoffiser Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse Fritidsskippersertifikat Helseerklæring for fritidsskipper Fiskeskippersertifikat klasse C Kompetansesertifikat Fiskeskipperklasse B og A Ferdighetssertifikat brovakt Ferdighetssertifikat matros Sertifikater begrenset til ikke-sjøgående skip Sertifikatkrav maskinavdeling Stillingsbetegnelser maskinoffiserer Felleskrav for kompetansesertifikat maskinoffiser og elektrikeroffiser Kompetansesertifikat maskinoffiser klasse Kompetansesertifikat maskinoffiser klasse Kompetansesertifikat maskinoffiser klasse Kompetansesertifikat maskinoffiser klasse Ferdighetssertifikat maskinvakt Ferdighetssertifikat motormann Kompetansesertifikat skipselektrikeroffiser Ferdighetssertifikat skipselektriker Tilleggskrav knyttet til radio-, beredskaps-, sikkerhets- og redningsoppgaver, førstehjelp, andre medisinske oppgaver og skipskokk Krav til radiooperatør Krav til fører av mob-båt og redningsfarkost Krav til fører av hurtiggående mob-båt Krav til sjøfolk som skal gi førstehjelp Krav til sjøfolk som skal gi medisinsk behandling Krav til brannslukningsleder... 39

3 52. Kvalifikasjonskrav for skipskokk Dispensasjon for skipskokk Tilleggskrav til sjøfolk på flyttbare innretninger, passasjerskip, tankskip, hurtiggående fartøy og visse typer andre skip Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk som skal ivareta bestemte plikter på oljetankskip og kjemikalietankskip Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk som skal lede lasteoperasjoner mv. på oljetankskip Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk som skal lede lasteoperasjoner mv. på kjemikalietankskip Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk som skal ivareta bestemte plikter på gasstankskip Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk som skal lede lasteoperasjoner mv. på gasstankskip Krav til sjøfolk som deltar i ankerhåndteringsoperasjoner offshore Tilleggskrav til sjøfolk på passasjerskip Krav om sikringsfamiliarisering for sjøfolk på skip og flyttbare innretninger som skal ha sikkerhets- og terrorberedskapsplan Krav om opplæring av sjøfolk på skip og flyttbar innretning som skal ha sikkerhets- og terrorberedskapsplan Krav til sjøfolk som har særlig ansvar innenfor sikring på skip og flyttbar innretning som skal ha sikkerhets- og terrorberedskapsplan Krav til sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser Krav om sikkerhetskurs og kvalifikasjonsbevis for sjøfolk på hurtiggående fartøy Sjøfolk på skip uten passasjersertifikat som kan føre 12 eller færre passasjerer Sjøfolk på skip som fører passasjerer på elver og innsjøer Sjøfolk på gassdrevet passasjerskip Felleskrav for sjøfolk på flyttbare innretninger Kvalifikasjonskrav for visse stillinger på flyttbare innretninger med egen framdrift Kvalifikasjonskrav for visse stillinger på flyttbare innretninger uten egen framdrift Kvalifikasjonskrav for kranfører, sykepleier og sjøfolk i brønnseksjon og boreseksjon på flyttbare innretninger med eller uten egen framdrift Beregning av praksis Kvalifikasjonskrav for sjøfolk med oppgaver knyttet til olje og kjemikalier i bulk på flyttbare innretninger Kvalifikasjonskrav for visse oppgaver uten sertifikatkrav Fyrbøter... 52

4 77.Smører Lettmatros Matros som ikke skal ha ferdighetssertifikat matros Motormann som ikke skal ha ferdighetssertifikat og maskinpasser Dokumentasjon av tjenestetid Tillatelse til å tjenestegjøre uten tilstrekkelig kvalifikasjoner som matros, lettmatros, smører, motormann, maskinpasser eller fyrbøter Anerkjennelse av utenlandsk opplæring og sertifikat Adgang til å tjenestegjøre i sertifikatpliktig stilling med utenlandsk sertifikat Anerkjennelse av utenlandsk sertifikat Søknad om påtegning Midlertidig tjeneste i sertifikatpliktig stilling Rettigheter og gyldighet ved påtegning Unntak Tillatelse for skipsfører, plattformsjef eller maskinsjef til å tjenestegjøre uten tilstrekkelig sertifikat Tillatelse for sjøfolk til å tjenestegjøre uten tilstrekkelig sertifikat Unntak som følge av ommåling, ombygging uten økt lengde eller innbygging av åpent rom Andre unntak fra forskriftens krav for sjøfolk på fiskefartøy, flyttbar innretning eller ikkesjøgående skip Avsluttende bestemmelser Ikrafttredelse Overgangsregler for sjøfolk på fiskefartøy og ikke-sjøgående skip under 25 bruttoregistertonn Overgangsregler for skipsfører på fiskefartøy med største lengde mellom 10,67 og 15 meter Overgangsregler for sjøfolk som tjenestegjør som maskinsjef med maskinoffisersertifikat klasse 4 på fartøy med framdriftskraft mellom 750 og 1500 kw i fartsområde 3 og Overgangsregler for opplæring, utdanning og sertifikater Oversyn over rettskjelder Internasjonale avtalar og liknande Norske lover Forskrifter... 60

5

6 Innleiing Kvalifikasjonsforskrifta trødde i kraft 1. januar Den er fastsett av Sjøfartsdirektoratet etter delegasjonsvedtak frå Nærings- og handelsdepartementet, som no har skifta namn til Nærings- og fiskeridepartementet. Heimelen for forskrifta er mellom anna skipssikkerhetslova 16. Den gjennomførere mellom anna reglane i STCW med endringar frå Manila Ein internasjonal konvensjon kan likevel ikkje gjerast direkte gjeldande i norsk rett. Reglane i konvensjonen er difor gjennomført i norsk rett gjennom kvalifikasjonsforskrifta med vedlegg. Ein del av endringane i STCW frå Manila 2010 trer ikkje i kraft før 1. januar Sjøfartsdirektoratet har likevel teke til å innføre det nye regelverket, av di dei krava til utdanning og fartstid gjer dette nødvendig for å unngå at sjøfolka og reiarlaga får problem med ugyldige sertifikat når forskrifta trer i kraft. Rettleiinga her er meint å erstatte tidlegare rundskriv, og skape eit samanhengande dokument med rettleiing til reglane som går fram av kvalifikasjonsforskrifta. Slik vonar Sjøfartsdirektoratet å gjere rettleiing til forskrifta, som normalt ville verte publisert gjennom fleirfoldige rundskriv, betre tilgjengeleg og enklare å forstå. Forskrifta er delt inn i elleve kapittel. Overskriftene til kvart kapittel fortel kva reglar ein finn i det aktuelle kapittelet, men ein må sjå dei ulike føresegnene i samanheng, både innad i eit kapittel og mellom ulike kapittel. Dette gjeld særleg for føresegnene i kapittel fire og fem. Difor er det ofte lagt inn tilvisingar til relevante føresegner andre stadar i forskrifta. Det kan hende at også andre føresegner enn dei det er vist til kan vere relevante for eit spørsmål som i utgangspunktet er knytt til éi føresegn. Som utgangspunkt skal også like formuleringar i ulike forskrifter som Sjøfartsdirektoratet har ansvar for tolkast likt. Ver likevel merksam på at dette ikkje alltid er tilfelle. Korleis bruke rettleiinga Rettleiinga er laga etter mønster av Norsk Lovkommentar. Det vil seie at kommentarane er sett inn i fotnoter til forskriftsteksten. Slik kan ein finne rettleiing til eitt einskildkrav i ei føresegn utan å måtte lese rettleiinga til heile føresegna. Dersom ein likevel vil vite alt om ei føresegn, må ein lese alle notene til den aktuelle føresegna i samanheng. Merk også at rettleiinga er meint å vere eit «levande dokument», og vil verte oppdatert ved behov, til dømes ved forskriftsendringar. I rettleiinga er det nytta forkorta namn på forskrifter. Oversyn over desse finst bak i rettleiinga. Terminologi i den nye og den gamle forskrifta. I den tidlegare kvalifikasjonsforskrifta var det berre tale om sertifikat. No er dei ulike sertifikattypane delt i grupper. Definisjonane av gruppane går fram av vedlegg 1 til STCW-konvensjonen (1978) med Manila-tillegg: 1) Eit kompetansesertifikat er eit sertifikat for skipsførarar, offiserar og GMDSS-radiooperatørar som er utferda i samsvar med vedlegget til konvensjonen kap. II til IV og VII, og gjev innehavaren rett til å gjere teneste i dei stillingar og utføre dei oppgåver som høyrer under det ansvarsnivået som er spesifisert i sertifikatet.

7 2) Eit ferdighetssertifikat er eit sertifikat som ikkje er kompetansesertifikat, som er utferda til ein sjømann og stadfestar at relevante konvensjonskrav til opplæring, kompetanse eller teneste på skip er oppfylte. 3) Dokumentasjon, inkludert kursprov, er annan dokumentasjon enn ovannemnte som stadfestar at relevante konvensjonskrav er oppfylte.

8 Viktige ord og uttrykk Somme ord og uttrykk vert nytta ofte i forskrifta. Desse er definert i lista under. Assessor: Eksaminator ved praktisk prøve. Sjå 13 (2) og (5). Bruttotonnasje: Tonnasje slik den går fram av internasjonalt målebrev. Bruttotonnasje målt i bruttoregistertonn kan ikkje gjerast gjeldande i høve til forskrifta her. Dokumentasjon: Skriftlege prov på fartstid eller liknande. Til dels vert det sett krav om at dokumentasjonen må førast inn på eit spesielt vis, til dømes i kadettbøker. Eigenerklæringar vert ikkje godtekne som dokumentasjon. Kopiar må vere attestert som rett kopi, anten av den som har skrive ut dokumentet eller offentleg etat. Merk at Posten ikkje er ein offentleg etat. Fartsområde: Sjå fartsområdeforskrifta Fartstid: Sjå 16. Som hovudregel må hovudframdriftsmaskineriet ha ein effekt på minst 750 kw for at fartstida skal kunne leggje grunnlag for kompetansesertifikat maskinoffiser. Merk at fartstid i somme tilfelle også kan tenast opp ved arbeid på ferje med framdriftskraft på over 300 kw, jf. 16 (7). Merk at fartstid berre oppfyller krava til vedlikehald av yrkeskompetanse. Tryggleikskompetansen må uansett reperterast ved kurs, jf. 19 (4). Flyttbar innretning: Sjå note 3. Force majeure: Alvorlege hendingar som menneske ikkje kan rå over, som hindrar gjennomføring av t.d. eit krav i ei forskrift. Dermed vert t.d. dispensasjonar nødvendige. Eit typisk døme er naturkatastrofar. Unntaksheimlar ved force majeure kan bidra til å løyse ein prekær situasjon, men reiarlaget må gjere det det kan for å gjenopprette normal tryggleikssituasjon, til dømes ved å hyre inn nytt mannskap som er tilstrekkeleg kvalifisert. Framdriftseffekt: Sjå 2, bokstav d. Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Helseerklæring for arbeidstakere på skip: Helseerklæring som omtalt i helseforskrifta. Kadettbok: Sjøfartsdirektoratet godkjenner fleire typar dokumentasjon på kadettopplæring. Frå 1. juli 2013 vert nye systematiske opplæringsprogram, til dømes kadettbøker og Webcadet, innført. Dei som har utdanning etter 1995-konvensjonen, og skal søkje om sertifikat på grunnlag av denne utdanninga utan oppgraderinga til endringane frå 2010, skal likevel framleis følgje opplæringsprogram frå før 1. juli Sjøfartsdirektoratet likestiller elektroniske og tradisjonelle kadettbøker, så lenge dei er formelt godkjent av direktoratet. Kadettbøker, Webcadet og liknande er dokumentasjon på at systematisk opplæringsprogram er gjennomført. Dersom ein har valt å ikkje følgje systematisk opplæringsprogram, men i staden samle meir fartstid før ein søkjer om sertifikat, treng ein ikkje sende inn slik dokumentasjon. Kompenserende tiltak: Kva som kan aksepterast som tilstrekkelege kompenserande tiltak må avgjerast ut frå kva for dispensasjon det er tale om. Ein må sjå dette vilkåret i samanheng med kravet til at all ferdsle på sjøen skal kunne forsvarast frå eit tryggleiksmessig synspunkt.

9 Lengde (L): Sjå definisjon i måleforskrifta 2, bokstav i. Offiser: Innehavar av kompetansesertifikat, anten for nautikar, maskinist eller skipselektrikar. Opplæring: Praktisk opplæring om bord på eit skip. I somme tilfelle vert også verkstadopplæring og liknande akseptert. Opplæringsprogram: Program for opplæring som følgjer særlege retningsliner gjevne av Sjøfartsdirektoratet, og går ut over minimumsopplæringa som vert oppnådd ved vanleg opptening av sertifikatgjevande fartstid. Passasjer: Alle personar om bord med unntak av skipsførar, mannskap, andre personar tilsett eller i arbeid i skipet si teneste i kva som helst stilling og born under eitt år, sml. t.d. besiktelsesforskrifta 2, bokstav s. Sikkerhetsmessig forsvarlig: Sjøfartsdirektoratet sitt overordna ansvar er å syte for at tryggleiken til sjøs vert teken tilstrekkeleg i vare. Det er ikkje mogleg å setje opp ein generell regel om kva som er tryggleiksmessig forsvarleg. Vurderinga må gjerast konkret i det einskilde tilfelle. I denne forskrifta vil vurderingar knytt til tryggleik i stor grad knyte seg til sertifikatkrav og slik også bemanning. Sikringskompetanse: Kompetanse til å verte pålagt oppgåver i skipet sin tryggleiksplan, sjå 8 (1). Sjøfolk: Sjå note 4. Sjøgående skip: Skip som ifølgje sine sertifikat kan gå i fartsområde 3 eller større, sml. fartsområdeforskrifta 9 ff. Skip: Sjå note til 1 (1). Største lengde: Sjå definisjon i måleforskrifta 2, bokstav l. Særlige tilfelle: Det kan ikkje seiast noko generelt om kva tid eit særleg tilfelle ligg føre, men ut frå ordlyden er det klårt at det må vere ein situasjon som er så uvanleg at ein mest ikkje kan vente den, slik at unntak frå forskrifta på bakgrunn av denne føresegna vert eingongstilfelle meir enn regelen for grupper av søkjarar. Tjenestegjøre: Alle sjøfolk som skal ha sitt arbeid om bord, uavhengig av kva grunnlaget for dette er (fast eller mellombels tilsetjing), gjer teneste der, sml. skipsarbeidslova. Også sjøfolk som det ikkje vert stilt sertifikatkrav til i forskrifta, er femna av den. Tjenestetid: Tid som tilsett, inkludert ordinære friperiodar. Anna fråver, t.d. lengre tids sjukemelding, vert ikkje rekna som tenestetid. Motsett fartstid eller «faktisk tjenestetid», jf. 16, som berre er den tida ein faktisk gjer teneste om bord. Utdanning: Teoretiske kurs. Eventuelle eksamenar vert ikkje femna av denne formuleringa. Vedlegg: Vedlegga til forskrifta er tekne ut frå STCW, men har fått nye nummer. Tabellnumra er dei same som i STCW-koden. Merk at tabell B-I/2 er utvida. Tabellar knytt til medisinsk behandling følgjer ikkje av STCW, men av direktiv 92/29/EØF. Verkstedopplæring: Opplæring på verkstad som vert gjeven på vidaregåande, høg- og fagskular.

10 Kommentarar til dei einskilde føresegnene 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde 1 (1) Forskriften gjelder for norske 2 skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger 3 og for sjøfolk 4 som skal tjenestegjøre på disse. Forskriften gjelder også for den som skal føre 5 fritidsbåt 6 med skroglengde 15 meter eller mer. (2) Forskriften gjelder også for utdanning 7 og opplæring 8 av sjøfolk og fritidsskippere. 2.Definisjoner I denne forskrift menes med: a) «bruttotonnasje»: der bruttotonnasje er parameter skal bruttotonnasje etter den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer (1969-konvensjonen) legges til grunn ved anvendelsen av denne forskriften. 1 Verkeområdeføresegna fastset kven og kva forskrifta gjeld for. Dei som fell utanfor verkeområdet kan ikkje påleggjast å følgje føresegnene i forskrifta. 2 Det følgjer av sjølova 1 kva tid eit skip skal reknast som norsk. I alle tilfelle er skip som er registrert i NIS eller NOR norske. Underforstått må ein også rekne reiarar som femna av forskrifta, av di dei er så nært knytte til både skipa og dei tilsette. 3 Desse vilkåra syner at forskrifta gjeld for fartøy som er laga for å røre seg på eller gjennom vatnet. Fiskefartøy, som er definert i 2, er nemnt for å gjere det klårt at også denne type skip er femna av forskrifta. Flyttbare innretningar er definert i forskrift om verkeområdet for skipssikkerhetslova 1. Ei nærare forklaring av kva fartøy som er femna av sistnemnte definisjon er tilgjengeleg på Skiljet mellom flyttbar innretning med og utan eiga framdrift går fram av 71 (4). Faste innretningar høyrer under Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet sitt regelverk. 4 Vilkåret femnar profesjonelle sjøfolk, det vil seie alle som er tilsette for å arbeide om bord på eit skip. Folk som berre arbeidar på skipet når det ligg i hamn, til dømes laste- og lossearbeidarar, er ikkje femna av forskrifta. Merk at føresegnene om særlege krav til opplæring og kvalifikasjonar for sjøfolk som skal leie lasteoperasjonar og liknande, jf. t.d. 55, 56 og 58, berre gjeld for «sjøfolk», altså dei som har sitt arbeid om bord. 5 Det er ikkje krav til sertifikat for andre enn førar om bord på fritidsfartøy under 24 meter. Alle andre enn førar på slike fartøy vert rekna som passasjerar. 6 Fritidsbåt er definert i 29 (1). Samanhengen med første punktum gjer at ein må forstå dette som berre norskregistrerte fritidsfartøy. Merk: Fritidsfartøy i seg sjølv er ikkje nemnt som ein del av verkeområdet, berre dei som skal føre dei. Sjå også forskrift om krav til fører av fritidsbåt. 7 Utdanningsinstitusjonar som vil utdanne sjøfolk må oppfylle krava til opplæring som følgjer av forskrifta og kvalitetssystema som er fastsett med utgangspunkt i denne. Utdanning legg det teoretiske grunnlaget for å oppfylle kvalifikasjonskrava for sertifikat. 8 Opplæringa er praktisk retta, og går normalt før seg om bord i eit skip. Sml. 16 om fartstid.

11 b) fart nær kystlandet: fartsområdet Nord- og Østersjøfart, c) fiskefartøy: fartøy som er utrustet og som ervervsmessig 9 benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen, d) framdriftskraft: den totale maksimale kontinuerlige merkeytelsen i kilowatt av skipets samlede hovedframdriftsmaskineri 10 som er angitt på skipets registreringsbevis eller annet offisielt dokument 11, og hvor 1 kw utgjør 1,36 HK, 12 e) gasstankskip: skip som er bygget eller ombygget for og benyttet 13 til å føre i bulk hvilke som helst av de kondenserte gasser eller andre produkter oppført i den internasjonale kode for transport av kondenserte gasser i bulk kapittel 19, f) GOC sertifikat: General Operator's Certificate som er dokumentasjon for bestått kvalifikasjonskrav i henhold til STCW-konvensjonen regel IV, g) hurtiggående fartøy: fartøy som definert i SOLAS kapittel X regel 1, uansett byggedato i utenriksfart. Slike fartøy i innenriksfart uansett byggedato med bruttotonnasje 50 eller mer, eller som etter sitt sertifikat 14 kan føre mer enn 12 passasjerer, anses som hurtiggående dersom fartøyet kan oppnå 20 knop eller mer, h) ikke-sjøgående skip: skip med fartsområde 1 eller 2, samt elver og innsjøer, i) Kjemikalietankskip: skip som er bygget eller ombygget og benyttet til å føre hvilke som helst av de flytende produktene oppført i den internasjonale kode for transport av kjemikalier i bulk kapittel 17, j) oljetankskip: skip 15 som benyttes til å føre petroleum og petroleumsprodukter i bulk, k) passasjerskip: skip som er sertifisert 16 til å føre passasjerer. 3.Stillinger som krever kompetansesertifikat 17 9 Fartøyet må vere registrert hos Fiskeridirektoratet og ha merkebrev. 10 Sjå RSV T.d. IAPP, EIAPP 12 Sjå også RSV Det er ikkje tilstrekkeleg at skipet kan nyttast til transport av gods som nemnt i konvensjonen, det må også faktisk verte nytta slik. 14 Avgjerande er kva som står i sertifikatet, ikkje kva som er fysisk mogleg eller faktisk vert gjort. Alle skip i næringsverksemd må ha sertifikat for å kunne føre meir enn 12 passasjerar. Somme skip treng sertifikat også med lågare passasjertal. Sjå besiktelsesforskrifta Mindre offshorefartøy fell utanfor. 16 Passasjersertifikat vert skrive ut av Sjøfartsdirektoratet. I utgangspunktet skal alle skip som skal føre passasjerar i næringsverksemd ha passasjersertifikat. Sjå likevel forskrift om drift av små passasjerfartøy. Dersom skipet etter Sjøfartsdirektoratet sitt regelverk skal ha passasjersertifikat, men reiarlaget ikkje har sytt for å skaffe eit slikt, vert skipet rekna som passasjerskip etter forskrifta her. 17 Alle som skal ha ei stilling som nemnt på eit fartøy som nemnt i bokstav a til d må ha tilstrekkeleg kompetansesertifikat. Dersom skipet skal ha bemanningsoppgåve, jf. bemanningsforskrifta, går det fram av denne kva stillingar som i alle tilfelle skal vere fylte. Dersom det vert sett inn tilleggsbemanning, må også denne vere sertifisert i samsvar med oppgåvene den skal utføre. Bemanningsoppgåva tek utgangspunkt i norske sertifikatklassar. For utanlandske sertifikat med påteikning, sjå 87.

12 (1) Skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser på dekk 18 skal ha relevant kompetansesertifikat for dekksoffiser 19 på a) passasjerskip uansett størrelse og fartsområde, b) lasteskip med største lengde 15 meter eller mer uavhengig av fartsområde, c) fiskefartøy med største lengde 10,67 meter eller mer, d) lekter 20. (2) Maskinsjef, førstemaskinist og ansvarshavende vaktoffiser i maskin 21 skal ha kompetansesertifikat for maskinoffiser 22 på skip med framdriftskraft på 750 kw eller mer. (3) Elektrikeroffiser skal ha kompetansesertifikat for elektrikeroffiser 23 på skip med framdriftskraft på 750 kw eller mer. (4) Radiooperatør skal ha relevant kompetansesertifikat 24 for radiooperatører. (5) Plattformsjef, stabilitetssjef, kontrollromsoperatør, teknisk sjef, teknisk assistent og maskinromsoperatør skal ha relevant kompetansesertifikat 25 på flyttbare innretninger med egen framdrift Krav om sertifikat for fører av fritidsfartøy 27 Fører av fritidsfartøy med skroglengde 15 meter 28 eller mer skal ha gyldig sertifikat for å føre fritidsfartøy. 2. Opplæring, utdanningsinstitusjoner og fartstid Kompetansekrava for å oppnå sertifikat er tredelte. Teoretisk kompetanse er den kompetansen ein oppnår på vidaregåande skule, fagskule eller høgskule. Yrkeskompetanse gjeld den praktiske utføringa av arbeidet, sml. 16. Tryggleikskompetanse vert oppnådd på tryggleikskurs, sml. 8 til 10. Merk at det for mange sertifikattypar er sett krav om vedlikehald av tryggleikskompetanse og oppdatering av tryggleikskurs i tillegg til vedlikehald av yrkeskompetanse. Merk at Sjøfartsdirektoratet i somme tilfelle kan krevje sertifisert maskinist også på skip med lågare framdriftseffekt enn 750 kw, jf. bemanningsforskrifta 9 (2). 18 Sjå Sjå Skrog eller skip utan eige framdriftsmaskineri som skal skyvast eller slepast ved all flytting, jf. besiktelsesforskrifta 2, bokstav o. 21 Sjå Sjå 37 til Sjå 37 og ROC og GOC, jf Sjå 70 og Sjå 71 (4). 27 Sjå Dersom ein er fødd i 1980 eller seinare må ein ha båtførarprøve for å kunne føre fritidsfartøy med skroglengd mellom 8 og 15 meter og framdriftskraft over 25 hk, jf. forskrift om krav for fører av fritidsbåt 7.

13 5.Rederiets ansvar for sjøfolkenes kvalifikasjoner Rederiet skal sørge for at alle som tjenestegjør om bord har gyldige sertifikater, påtegninger 29, kvalifikasjoner og etterutdanning, herunder repetisjon og oppdateringer. Rederiet skal ha oppdatert dokumentasjon om sjøfolkenes erfaring, opplæring, helsetilstand 30 og språkkunnskap 31. Dokumentasjonen skal kunne legges fram for kontroll Rederiets og skipsførers ansvar for sikkerhetsfamiliarisering og opplæring i sikkerhet 33 Rederiet skal påse og 34 skipsfører skal sørge for at sjøfolk før de tjenestegjør om bord blir gjort kjent med sine plikter, skipets arrangementer, installasjoner, utstyr, prosedyrer og særskilte forhold ved skipet som har betydning for ordinær drift og i nødssituasjoner og har fått opplæring som følger av 7 og 8. Rederiet skal gi skipsfører skriftlig instruks om å sette av tilstrekkelig tid til opplæring etter 7. 7.Sikkerhetsopplæring av sjøfolk 35 Sjøfolk 36 skal ha opplæring eller instruksjon som gjøre dem i stand til å a) kommunisere med andre om bord om sikkerhetsspørsmål, forstå symboler, skilt og alarmsignaler, b) vite hva man skal gjøre dersom det begynner å brenne eller brannalarmen eller evakueringsalarmen går, eller en person faller over bord, c) identifisere nødutganger og områder for mønstring og for entring av redningsfarkost, d) finne fram til og ta på redningsvest, e) slå alarm og bruke bærbare brannslukningsapparater, f) sikre skadestedet og gi førstehjelp 37, g) lukke og åpne branndører, værtette og vanntette dører i skipet, unntatt dører som er 29 Sjå kap Helsetilstand skal dokumenterast ved gyldig helseerklæring for sjøfolk. Sjå helseerklæringsforskrifta for meir informasjon. 31 Sjå Sjå 20 om plikt til å oppbevare originale dokument tilgjengeleg om bord. 33 Med «sikkerhet» er her meint både «safety» og «security». På ISPS-fartøy skal familiariseringa inkludere «security», jf. tabell A-VI/6.1,.2 og.3. Sjå også 61 om sikringsfamiliarisering. 34 Reiarlaget og skipsføraren sine plikter er sjølvstendige. Dei kan ikkje skulde på kvarandre om dei ikkje oppfyller krava forskrifta set til opplæring av sjøfolk. 35 Kravet gjeld for alle som skal arbeide på norske skip. Samanhengen med 6 syner at opplæringa er reiarlaget sitt ansvar. 36 Det er her ikkje krav om godkjent kurs, men sjøfolka må gjevast slik opplæring og instruksjon om bord som er nødvendig for at dei skal oppnå krava i bokstav a til g. Dei som har godkjent kurs treng ikkje opplæring om bord. Dei skal likevel ha fartøysspesifikk familiarisering. Dokumentasjon for at slik instruksjon og opplæring er gjeven skal gå fram av skipet sitt ISM-system. Dersom skipet ikkje har ISM-system, skal opplæring og instruksjon loggførast i dekksdagboka. 37 I utgangspunktet skal førstehjelp verte gjeven av personell med opplæring etter 8 eller høgare. Sjøfolk med opplæring berre etter 7 skal likevel vere i stand til å assistere den som har ansvaret for førstehjelpsarbeidet.

14 installert i åpninger i skroget. 8.Krav om grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk i alarminstruksen (1) Sjøfolk som pålegges oppgaver i skipets alarminstruks skal i tillegg til 7 enten ha a) kompetansesertifikat 38, b) ferdighetssertifikat som omfatter krav til grunnleggende sikkerhetskurs 39, eller c) ferdighetssertifikater som dokumenterer grunnleggende sikkerhetskurs 40. (2) Ferdighetssertifikat grunnleggende sikkerhetskurs kan utstedes til den som har gjennomført og bestått grunnleggende sikkerhetskurs som nevnt i Opplæringen skal dokumenteres ved utstedt bevis fra opplæringssenteret 42. (3) Andre sjøfolk enn dekks- og maskinoffiserer som skal tjenestegjøre på passasjerskip med bruttotonnasje under 300 i fartsområde 1 i perioden 1. mai til 30. september kan i stedet gjennomføre og bestå begrenset sikkerhetskurs godkjent av Sjøfartsdirektoratet. (4) Personer uten sertifikatplikt på fiskefartøy skal ha gjennomført og bestått sikkerhetsopplæring for fiskere. 9.Grunnleggende og videregående sikkerhetskurs 43 (1) Grunnleggende sikkerhetskurs må for å danne grunnlag for kompetansesertifikat etter denne forskriften inneholde emnene som angitt i vedlegg II tabellene A-VI/1-1, A-VI/1-2, A- VI/1-3 og A-VI/1-4 og være godkjent av Sjøfartsdirektoratet 44. (2) Videregående sikkerhetskurs må for å danne grunnlag for kompetansesertifikat etter denne forskriften inneholde emnene som angitt i vedlegg II tabellene A-VI/2-1, A-VI/3 og A-VI/4-1 og være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Videregående sikkerhetskurs gjennomføres etter bestått 45 grunnleggende sikkerhetskurs. 38 Som anten dekks-, maskin eller skipselektrikeroffiser, sjå 24 til 28, 32, 38 til 41 og Jf. 9 (1) 40 Jf. 9 (1) 41 Tryggleikskurs i samsvar med 9 er eit vilkår for å få utferda ferdighetssertifikat. Dette kjem i tillegg til krav som følgjer av dei konkrete heimlane for sertifikata det gjeld. 42 Ferdighetssertifikat. 43 Kursa er vilkår for kompetansesertifikat. I tillegg set 8 og 70 (2) krav til grunnleggjande tryggleikskurs for sjøfolk som vert pålagt oppgåver i alarminstruksen og alle som arbeidar på flyttbare innretningar, men likevel ikkje har kompetansesertifikat. Tidlegare har nemningane «IMO 60» og «IMO 80» vore nytta for tryggleikskursa. Av di dette har leidd til misforståingar ved samanlikning med andre land sine opplæringsordningar, har Sjøfartsdirektoratet valt å innføre nye nemningar. Terminologien bidreg også til å markere mellom STCW -95 og 2010-endringane i STCW Det er ikkje tilstrekkeleg at kurset oppfyller krava i STCW. Kurset må vere godkjent av direktoratet. Kurshaldar er ansvarleg for å få slik godkjenning, men reiarlaget og sjøfolka sjølv må forsikre seg om at kurset dei vel faktisk er godkjent. 45 Ein kan ikkje byrje på vidaregåande kurs før ein har fullført og stått på det grunnleggjande kurset, jf. (1). Også det tidlegare IMO 60-kurset vert godkjent som grunnlag for vidaregåande tryggleikskurs, så lenge kompetansen er halden ved like.

15 (3) Kompetanse etter første og annet ledd skal vedlikeholdes og dokumenteres ved godkjent oppdateringskurs minst hvert femte år 46. For sjøfolk som har tjenestegjort minst 12 av de siste 60 måneder på skip og flyttbare innretninger som har sikkerhetsstyringssystem som ivaretar krav om sikkerhetskompetanse, er godkjent kurs av begrenset omfang tilstrekkelig Vedlikehold av sikkerhetskompetanse om bord som grunnlag for oppdateringskurs av begrenset omfang (1) For at godkjent kurs av begrenset omfang etter 9 tredje ledd skal være tilstrekkelig, må ferdigheter dokumenteres vedlikeholdt om bord i samsvar med bestemmelsen her. (2) Innenfor personlige redningsteknikker skal følgende ferdigheter 48 vedlikeholdes om bord: a) ta på redningsvest og borde en redningsfarkost iført redningsvest, b) utføre de første handlingene ved ombordstigning i en livbåt som øker sjansene for å overleve, c) sette ut drivanker fra livbåten, d) betjene utstyret om bord i redningsfarkosten, herunder innretninger til å angi posisjon og radioutstyr. (3) Innenfor brannvern og brannslokning skal ferdighetene i å bruke bærbart åndedrettsvern og gjennomføre en redningsaksjon iført åndedrettsapparat i et røykfylt rom vedlikeholdes om bord. (4) Ferdigheter knyttet til føring av redningsfarkost og mob-båt, samt ledelse av brannslokningsoperasjoner, skal vedlikeholdes om bord slik det følger av 47 og Språkkrav Merk: Oppdatert tryggleikskurs er eit vilkår for å få utferda kompetansesertifikat, og må difor oppdaterast før søknad om kompetansesertifikat vert fremja. Fordi tryggleikskurset er eit vilkår, fungerer kompetansesertifikatet også som prov på at innehavaren har oppdatert tryggleikskurs. Difor kan kompetansesertifikatet i utgangspunktet ikkje vere gyldig lenger enn tryggleikskurset. Av praktiske omsyn kan ein likevel få sertifikat for fem heile år så lenge tryggleikskurset vart gjennomført mindre enn seks månader før søknaden vart fremja for Sjøfartsdirektoratet. Dersom kurset var eldre enn seks månader då søknaden vart sendt inn, vil kompetansesertifikatet berre vere gyldig til fem år etter at tryggleikskurset vart gjennomført. 47 Siste punktum er eit unntak frå hovudregelen om fullstendig vedlikehaldskurs kvart femte år. Nærare vilkår følgjer av 10. Det er ikkje på noko vis mogleg å heilt sleppe frå krav om oppdateringskurs for å oppnå tryggingskompetanse. 48 Alle dei fire punkta må vere oppfylte. 49 Reiarlaget må kunne dokumentere mannskapet sine språkkunnskapar, jf. 5. Det må også ha vurdert kva kunnskapar som er nødvendige for sjøfolk i ulike stillingar på ulike skipstypar. I denne samanheng kan EU sine Martel-standardar ( og opplæringstilbod basert på dette, vere til hjelp. Andre løysingar vert også godtekne, så lenge reiarlaga kan dokumentere at kurs- og testsystemet held tilstrekkeleg nivå. Språkkurs og -testar må vere knytt til maritimt språk. Deltaking på kurs kan ikkje åleine dokumentere språkkunnskap, av di deltaking ikkje garanterer tileigning av kunnskap. Det må gå tydeleg fram av dokumentasjonen kva nivå personen har oppnådd. Utdanning og

16 (1) Sjøfolk skal kunne kommunisere med hverandre på skipets arbeidsspråk 50 fastsatt av rederiet om grunnleggende sikkerhetsspørsmål og forstå sikkerhetsinformasjon ved tekst, symboler og alarmer. (2) Sjøfolk som kommer i kontakt med los og landbaserte myndigheter skal kunne kommunisere på engelsk eller det språket losen eller de aktuelle myndigheter bruker. (3) Sjøfolk som inngår i sikkerhetsbemanning eller tilleggsbemanningen på skip med fartsområde liten kystfart eller større skal uavhengig av skipets arbeidsspråk kunne nok engelsk til å forstå blant annet kommandoer, skriftlige alarminstrukser og nødinstrukser, bruksanvisninger for bruk og vedlikehold av redningsutstyr. (4) Sjøfolk som i beredskapssituasjoner eller nødssituasjoner skal rettlede passasjerer på passasjerskip som går i rutefart til norsk havn skal beherske engelsk og et skandinavisk språk. Dersom flertallet av passasjerene på ruten ikke er skandinaviskspråklige eller engelskspråklige, skal sjøfolkene kunne kommunisere med passasjerene på det relevante språket i en beredskaps- eller nødssituasjon Krav til godkjent opplæring om bord Opplæring om bord for førstegangsutstedelse av kompetansesertifikat skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet og gi kadetten systematisk praktisk opplæring og erfaring i oppgavene, pliktene og ansvarsområdene til offiserer. Under opplæringen skal kvalifisert offiser 52 overvåke og føre nært tilsyn med kadetten om bord og opplæringen skal dokumenteres i godkjent kadettbok eller annet godkjent dokument Instruktør for opplæring om bord og assessor for evaluering av kvalifikasjoner sluttvurdering eller evaluering som fyller ein internasjonalt anerkjent standard kan verte akseptert av Sjøfartsdirektoratet som dokumentasjon. Dokumentasjon på maritim utdanning på eit språk reknast som tilstrekkeleg dokumentasjon på tilfredsstillande språkkunnskapar i utdanningsspråket. 50 Reiarlaget må definere kva som faktisk er arbeidsspråk på det aktuelle skipet. Det språket skal vere felles kommunikasjonsspråk i tryggleiksspørsmål for alle sjøfolk om bord. Det er her tale om utvida tryggleiksspørsmål, altså vil t.d. arbeidsoperasjonar som kan leie til fare for skade på person eller skip vere femna av kravet om bruk av arbeidsspråk. Arbeiddspråket skal nyttast utan at ordrar og instruksar vert omsett av mellomledd mellom den som gjev ordren eller instruksen og den som skal utføre oppgåva. 51 Regelen gjeld dersom fleirtalet av passasjerane på ruta generelt, ikkje på den konkrete turen, ikkje er engelsk- eller skandinaviskspråklege. 52 Jf. 13 (1) og (7). Merk skiljet mellom opplæringsansvarleg på land, opplæringsansvarleg om bord og instruktør. Same person kan ikkje ha fleire roller. Dersom Webcadet vert nytta som kadettbok, tek Opplæringskontoret over rolla til opplæringsansvarleg om bord. Det vil altså vere tilstrekkeleg å ha instruktør om bord. Skipet må ha utrustning og bemanning som gjer det tryggleiksmessig forsvarleg og praktisk mogleg å gjennomføre opplæring medan skipet er i drift. 53 Med dette er meint godkjent opplæringsprogram. Pr. 1. februar 2014 har Sjøfartsdirektoratet godkjent Webcadet og ISF sine kadettbøker. Tilsvarande opplæringsprogram kan verte godkjent i framtida. I dag er det i røynda berre tale om kompetanseprov utferda av godkjent opplæringskontor.

17 (1) Rederiet skal sørge for at instruktør for opplæring om bord har forståelse for opplæringsprogrammet og målene med opplæringen og har sertifikat minst på nivå med oppgavene det gis opplæring i. (2) Rederiet skal sørge for at den som skal evaluere kompetansen 54 etter gjennomført opplæring a) er sertifisert for funksjonen vurderingen gjelder 55, b) har fått opplæring og praksis i bedømmelsesmetoder 56, c) har kvalifikasjonsbevis for assessor 57. (3) Rederiet skal sørge for at den som skal evaluere kompetansen til navigatører på hurtiggående fartøy a) har tjenestegjort som fører på rederiets hurtiggående fartøy eller tilsvarende fartøy, b) har fått opplæring som assessor for hurtiggående fartøy dokumentert ved kvalifikasjonsbevis for hurtigbåtassessor. (4) Kvalifikasjonsbevis for assessor kan utstedes til den som dokumenterer gjennomført kurs i bedømmelsesmetoder, og minst har kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 2, kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 2, kompetansesertifikat fiskeskipper klasse A eller kompetansesertifikat skipselektrikeroffiser 58. (5) Kvalifikasjonsbevis for hurtigbåtassessor kan utstedes til den som dokumenterer gjennomført opplæring som assessor for hurtigbåt, og har kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 4 eller høyere. (6) Kvalifikasjonsbevis etter fjerde og femte ledd har ikke utløpsdato. Rederiet skal sørge for at assessor vedlikeholder sin kompetanse som assessor. Vedlikeholdet skal dokumenteres. (7) Rederiet skal sørge for at den opplæringsansvarlige har forståelse av opplæringsprogrammet og de ulike målene for opplæringen. 14.Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner (1) Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner skal ha et kvalitetssystem godkjent av Sjøfartsdirektoratet og sertifisert etter anerkjent standard Assessor. Instruktøren kan ikkje vere assessor. 55 Sjå note Alle som vil vere assessor for opplæring må ha assessorkurs godkjent av Sjøfartsdirektoratet, dvs. i samsvar med IMO modellkurs nr. 1.30, sjølv om dei har liknande kurs frå utlandet. Sjå også note Godkjenning frå Sjøfartsdirektoratet. 58 Sertifikatet må vere norsk. Utanlandske kompetansesertifikat vert ikkje godkjent som grunnlag for assessorprov, heller ikkje med påteikning. Assessorprovet er gyldig så lenge personen har gyldig sertifikat, også om det vert fornya. Vidare føreset assessorprovet gyldig sertifikat, slik at ein ikkje kan gjere teneste utan gyldig sertifikat på riktig nivå. Dersom sertifikatet går ut før det vert fornya, vert godkjenning som assessor gyldig igjen når sertifikatet vert fornya. Ein kan vere assessor utan gyldig sertifikat og assessorprov dersom ein er tilsett som lærar på skule, og har opplæring i dei emna ein er assessor for, så lenge ein på eit tidspunkt har hatt gyldig sertifikat, jf. kompetansekrav for lærarar i 14 (5). 59 Standard for kvalitetsstyring for utdannings- og opplæringsinstitusjonar, etablert av eit klasseselskap som er anerkjent av Sjøfartsdirektoratet.

18 (2) Kvalitetssystemet skal inneholde institusjonens organisasjonsstruktur, ansvarsområder og normer for kvalitet, det enkelte kurs og opplæringsprograms prosedyrer 60, mål og kvalitetsstandarder, herunder oversikt over kvalifikasjoner og erfaring hos instruktører og eksaminatorer. Kvalitetssystemet skal i tillegg inneholde systematiske overvåkingsordninger 61, herunder interne evalueringer av kvalitetssikringen. (3) Dokumentasjon for kvalitetsstandardsystemet kan 62 kreves innsendt som grunnlag for godkjennelse og inngår i grunnlag for senere revisjoner. (4) Kvalitetssystemet skal omfatte eventuelle underleverandører 63 utdanningsinstitusjonen og opplæringsinstitusjonen benytter for å oppfylle kravene i kurs eller opplæringsprogram. (5) Instruktører 64 skal ha forståelse for opplæringsprogrammet og målene med opplæringen. I tillegg skal instruktører ha hatt sertifikat minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i, eller ha kompetanse på høyere utdanningsnivå 65. Eksaminatorer skal være kvalifisert for funksjonen vurderingen gjelder og ha fått opplæring og praksis i bedømmelsesmetoder 66. (6) I særlige tilfelle hvor utdanningsinstitusjonen eller opplæringsinstitusjonen godtgjør at bestemmelsens krav ikke er relevant og hvor det anses sikkerhetsmessig forsvarlig 67, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig begrunnet søknad 68 gjøre unntak fra ett eller flere av kravene i denne bestemmelsen. Slike unntak kan i særlige tilfelle gis også når kravene i bestemmelsen er relevante men hvor kompenserende tiltak etter Sjøfartsdirektoratets vurdering opprettholder samme sikkerhetsnivå. 15.Simulator i opplæring og bedømming 60 Inkludert lære- eller studieplan og instruktør- eller lærarrettleiing. Nasjonale emneplanar er tilgjengelege på Desse skal utgjere grunnlaget for dei kurs den einskilde emneplanen gjeld. 61 Uavhengige, årlege internrevisjonar skal dekkje krava i STCW-koden regel A-I/6, i tillegg til inntakskrav, elevtal i klassar, undervisningshjelpemiddel, -utstyr og tilbod, periodiske vurderingar, avsluttande eksamen, avvik og korrigerande tiltak. Minst kvart femte år gjennomfører Sjøfartsdirektoratet revisjonar av institusjonane. Desse skal gå systematisk gjennom og vurdere samtlege erklærte kvalitets- og sertifiseringskrav, standardar og målsettingar. Systemet skal minst innehalde berande element som internrevisjon, leiingsgjennomgang og avvikssystem. Det skal bidra til å tryggje at all utdannings- og opplæringsverksemd for sjøfolk er i samsvar med STCW-konvensjonen, relevante IMO-modellkurs, krav til utferding av kursprov og eventuelle sertifikat. 62 I praksis vert dette alltid kravd ved førstegangssøknad for at Sjøfartsdirektoratet skal kunne godkjenne papira, sml. (1). 63 Underleverandørar som leverer tenester som er kritisk for gjennomføringa av utdanninga. 64 Instruktøren må minst ha gjennomført kurs i samsvar med IMO Simulatorinstruktørar må også ha gjennomført kurs i samsvar med IMO modellkurs Nivå som er høgare enn bachelor- eller ingeniørgrad. 66 Dette inneber at assessoren minst må ha gjennomført kurs i samsvar med IMO modellkurs Det kan ikkje i noko tilfelle gjerast unntak etter sjette ledd om direktoratet meiner det vil medføre for stor tryggleiksrisiko. Tryggleik til sjøs er det viktigaste føremålet med kvalifikasjons- og sertifiseringskrava. 68 Direktoratet har ikkje høve til å gje dispensasjon på eige initiativ. Søknaden må vere skriftleg og innehalde gode grunnar for vedtak om dispensasjon. Av grunngjevinga må det gå fram at unntaket ikkje vil gå ut over utdanningsinstitusjonen sitt kvalitetsarbeid.

19 (1) Simulator som brukes i obligatorisk opplæring og bedømmelse av sjøfolks kompetanse skal a) passe for opplæringens utvalgte mål og oppgaver, b) simulere driftsegenskapene til det aktuelle utstyret om bord med fysisk realisme på et nivå om er relevant for opplæringens mål og omfatte utstyrets begrensninger og mulige feil, c) kunne simulere en rekke ulike forhold, for eksempel nødssituasjoner, farlige eller uvanlige situasjoner som er relevante for opplæringens mål, d) simulere tilstrekkelig realistisk adferd til at den som gjennomgår opplæringen kan tilegne seg ferdighetene som er relevante for opplæringens mål, e) ha et grensesnitt som gjør det mulig for den som gjennomgår opplæringen å samhandle med utstyret, det simulerte miljøet og når det er nødvendig også med instruktøren, f) tillate instruktøren å styre, overvåke og registrere øvelser for å kunne spørre ut den som gjennomgår opplæringen. (2) Simulator som brukes ved bedømmelse av kompetanse skal a) passe for bedømmelsens angitte mål og oppgaver, b) simulere driftsegenskapene til det aktuelle utstyret om bord med fysisk realisme på et nivå om er relevant for bedømmelsens mål og omfatte utstyrets begrensninger og mulige feil, c) være tilstrekkelig realistisk til at den som gjennomgår opplæringen kan tilegne seg ferdighetene som er relevante for bedømmelsens mål, d) kunne simulere en rekke ulike forhold, for eksempel nødssituasjoner, farlige eller uvanlige situasjoner som er relevante for bedømmelsens mål, e) ha et grensesnitt som gjør det mulig for den som bedømmes å samhandle med utstyret, det simulerte miljøet, f) tillate eksaminatoren å styre, overvåke og registrere øvelser for å kunne spørre ut den som gjennomgår bedømmelsen. 16.Fartstid, beregning og dokumentasjon 69 (1) Fartstid 70 er tjeneste om bord som gir sjøfolk relevant kunnskap, innsikt og ferdighet for utstedelse av sertifikat eller vedlikehold av kompetanse 71. Fartstid regnes som faktisk 69 Føresegna seier ikkje noko om kven som er ansvarleg for at krava den set er oppfylte. Reiarane sine plikter går klårt fram av 6. Sjøfolka er også sjølv ansvarlege for at dei ikkje får godskrive erfaring, opplæring eller kunnskap som dei i røynda ikkje har. Med andre ord er dei ansvarlege for at dei er tilstrekkeleg kvalifisert og sertifisert for stillinga dei har om bord. Sjøfolk og reiarar som ikkje rettar seg etter desse reglane kan straffast med overtredingsgebyr, jf. skipssikkerhetslova 55 (1) og (3). Reiarlag og skipsførar har også eit generelt strafferettsleg ansvar for å ikkje attestere dokument som inneheld feil, jf. strl Merk at forskrifta ofte set som vilkår at delar av fartstida er opptent etter at deler av utdanninga er gjennomført eller vitnemål er skrive ut. 70 Dette er forskrifta sin definisjon av fartstid. Fartstid er eit krav for mest alle sertifikat. Fartstid som er opptent ulovleg, det vil seie i stilling personen ikkje var sertifisert for, eller utan tilstrekkeleg rettleiing av sertifisert person, kan ikkje godtakast. Fartstid frå ikkje-sertifikatpliktig stilling vert som hovudregel heller ikkje godkjent som yrkesvedlikehaldande fartstid. Unntak følgjer mellom anna av 16 (9) og 19 (4), bokstav c. Vidare vil alle som har oppgåver i skipet sin alarminstruks få godkjent fartstid for

20 tjenestetid 72 fra dag til dag ved normal operasjon av skip, fiskefartøy eller flyttbar innretning. Fartstiden regnes i måneder, enten som kalendermåned eller som 30 enkeltdager 73. (2) Fartstid dokumenteres 74 ved registrering i sjøfartsbok 75 attestert av skipsfører, alternativt ved fartsoppgave bekreftet av rederiet. (3) Fartstid for kompetansesertifikat dekksoffiser skal være opptjent i stilling på relevant nivå med dekkstjeneste som omfatter brovakt, laste- og losseoperasjoner, sikkerhetsmessig vedlikehold og beredskapsprosedyrer. Slik fartstid kan også opptjenes i sertifikatpliktige stillinger på flyttbar innretning med egen framdrift. Fartstid på flyttbar innretning uten egen framdrift kan bare brukes til å vedlikeholde yrkeskompetanse for gjeldende sertifikatklasse. (4) Fartstid for kompetansesertifikat maskinoffiser skal være opptjent i stilling på relevant nivå med maskintjeneste som omfatter maskinvakt, sikkerhetsmessig vedlikehold og beredskapsprosedyrer. Slik fartstid kan også opptjenes i sertifikatpliktig stilling på flyttbare innretninger med egen framdrift. Fartstid på flyttbar innretning uten egen framdrift kan bare brukes til å vedlikeholde yrkeskompetanse for gjeldende sertifikatklasse. 76 (5) Fartstid for kompetansesertifikat maskinoffiser som skal gjelde for dampskip skal opptjenes på skip med dampmaskineri. For utstedelse av kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 4 kan likevel fartstid på motorskip med omfattende dampanlegg erstatte fartstid på dampskip. Som omfattende dampanlegg menes anlegg som i tillegg til dampkjele og tilhørende kjeleutstyr også har dampturbindreven elektrogenerator og dampturbindrevne lossepumper. (6) Fartstid for kompetansesertifikat maskinoffiser som skal gjelde for både dampskip og motorskip skal være opptjent med minst seks måneder på hver skipstype. Fartstid for vedlikehold av kompetansene kan opptjenes på dampskip eller motorskip. (7) Fartstid for vedlikehold og utstedelse av høyere kompetansesertifikat maskinoffiser kan opptjenes på ferger med framdriftskraft mellom 300 kw og 750 kw i fartsområde 1 til 4 dersom innehaver tjenestegjør som maskinoffiser og rederiet legger til rette for opparbeiding av kompetanse for høyere framdriftskraft. Fartstid og vedlikehold av relevante kompetanser i vedlegg IV skal dokumenteres av rederiet. minimum den type oppgåver dei er sett til å utføre i instruksen. Merk likevel at det ikkje er sikkert at desse oppgåvene er tilstrekkelege til å fylle fartstidskrava for eit sertifikat. 71 Fartstid på FPSO, FSO og FSOP vert godkjent som fartstid for tanskipsertifikat. 72 Faktisk tenestetid vil seie tid i praktisk teneste som ein del av normal operasjon av eit skip. Dagar i land skal ikkje reknast med, uavhengig av grunnen til at ein er i land. Sjølv om ein er om bord, skal dagane ikkje teljast med dersom personen ikkje har gjort teneste, til dømes grunna sjukdom eller planlagde fridagar. Tiltredings- og fråtredingsdag vert rekna som full dag. Reisetid til og frå fartøy vert ikkje rekna med. 73 I praksis vert siste alternativ nytta, slik at ein full månad reknast som 30 dagar, og eit år reknast som 360 dagar. 74 Fartstid kan også dokumenterast gjennom reiarlaget si innrapportering via altinn.no, sml Sjøfartsboka inneheld ID-prov og fartsoppgåve for norske sjøfolk. Sjøfolka har rett til sjøfartsbok, men Sjøfartsdirektoratet krev ikkje at dei har det. Andre land kan setje krav om sjøfartsbok for landlov og liknande. Utanlandske sjøfolk må ha ID-prov frå sitt heimland, men kan få norsk fartsoppgåve. Berre fartstid frå norske fartøy skal førast i norsk sjøfartsbok eller fartsoppgåve. 76 Sml. førre ledd.