Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /3914/ULLU/ Saksbehandler, innvalgstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Ulf Lucasen, Vår ref. Etter adresseliste Løyve til felling av skadegjerande bjørn i delar av kommunane Rauma og Nesset i Møre og Romsdal fylke Vi viser til telefonisk kontakt om saka 2 og 3. juli 2012, vårt brev av om iverksetting av fellingsløyve samt til telefonsamtale med Rune Horvli i dag, For å hindre vidare skade på sau gir Fylkesmannen løyve til å felle ein bjørn innafor eit nærare avgrensa område i kommunane Rauma og Nesset. Heimelsgrunnlaget for vedtaket er lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift av 18. mars 2005 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskrifta) 9, jf. 1, 3, 4 og 8. Bakgrunn Statens naturoppsyn har observert 6 kadaver av sau i Liabygda i Rauma kommune i juni/juli. Dei første funna var i dårleg forfatning, då dei var svært utspist og sannsynlegvis hadde ligge minimum ei veke i varmen. To søyer funne og blei obduserte. For desse to søyene var konklusjonen at det mest truleg var bjørn som har avliva dei. I juni vart det gjort funn av bjørnedrepen sau i Lesja, og det vart gitt fellingsløyve juni Det er difor naturleg å sjå observasjonane i samanheng med bjørneaktiviteten i Lesja. I dag fekk vi melding frå Rune Horvli (Raume kommune) om at det er observert bjørn som jaga sau i det same området som skadane blei dokumentert for 2 veker sia. Potensialet for vidare skade er difor stort. Reglar og grunnlag for iverksetting av felling: I 18 i naturmangfaldloven står det mellom anna følgjande om anna uttak av vilt og lakseog innlandsfisk etter vurdering av myndighetene: Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web:

2 side 2 av 5 I 8 og 9 i Forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved Kgl res står det følgjande om kvote for og iverksetting av betinga skadefelling: 8. Kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv Dersom vilkårene i forskriften 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd tildele kvote for betinget skadefelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv til fylkesmannen for å forhindre at disse artene gjør skade på bufe eller tamrein. Kvote for betinget skadefelling gjelder fra 1. juni til og med 15. februar. Vedtak etter første ledd som gjelder ulv i regionene 4 og 5 skal fattes av rovviltnemndene i disse to regionene i fellesskap. 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. 13. Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, metoder for felling og utbetaling av fellingsvederlag og/eller dekning av påløpte utgifter med unntak av lønn mv. i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven 35. Våre vurderingar Som grunnlag for å vurdere høve for å sette i verk fellingsløyve på bjørn i dette området ligg vedtak om betinga fellingsløyve på skadegjerande bjørn fatta av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i brev av DN har gitt ei kvote på 4 betinga fellingsløyve på bjørn i Rovviltregion 6, som omfattar fylka Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er framleis att fellingsløyve på denne kvota. I Forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 er det lagt opp til ei sterk geografisk differensiering av forvaltninga av bjørn, der det er ei målsetting om å avgrense området med ynglande bjørn til dei indre delane nord i Nord-Trøndelag. I tråd med den geografiske differensieringa vert det vidare slått fast at det er i områda der det ikkje er målsetting om førekomst av yngling av arten, skal terskelen for uttak av skadegjerande individ være vesentleg lågare enn innafor område med mål om yngling.

3 side 3 av 5 Skadeområdet er i ein del av landet der det er mykje sau på utmarksbeite. Potensialet for vidare skade er difor stort. Det er ikkje praktisk mogleg å hindre vidare skade ved å halde så mykje sau på innmarksbeite eller anna inngjerda beite. Vi kan heller ikkje sjå andre effektive førebyggjande tiltak som det er aktuelt å nytte. Ut frå tidlegare års erfaringar med bjørneskade i våre område, har det oftast vore slik at når bjørn først har tatt sau i eit område, kjem han att fleire gonger i løpet av beitesesongen til det same skadeområdet. Det har vore eit mønster at det har vore fleire relativt konsentrerte periodar med skade med skadefrie periodar imellom. I nokre av desse rolege periodane har vi hatt sterke indikasjonar på at den same bjørnen har tatt sau i beiteområde 4 6 mil unna våre skadeområde. Grunnlaget for å kunne anta dette er at det er få streifande bjørnar så langt unna binneområdet. Det ligg nær riksgrensa mot Sverige. Vi legg og til grunn for vår vurdering av iverksetting av fellingsløyve på bjørn at det i våre område i all hovudsak vil ver yngre hannbjørnar som ikkje er avgjerande for utviklinga av bjørnebestanden i Norge. Ut frå tidlegare års erfaringar reknar vi med at det er stor fare for at bjørnen vil valde skade på sau i området vidare utover i beitesesongen om han ikkje blir felt. Vi reknar ut frå dette at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillande. Vi har så godt kunnskapsgrunnlag at vi ikkje legg avgjerande vekt på føre-var-prinsippet i denne saka; jf. 8 og 9 i naturmangfaldloven. Vi kan heller ikkje sjå at felling av ein bjørn i dette området vil føre til ei samla belastning ut over det den skandinaviske bjørnebestanden vil tåle; jf. 10 i naturmangfaldloven. 11 og 12 i naturmangfaldloven er mindre aktuelle i denne saken. Vedtak: Med heimel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfald 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 om forvaltning av rovvilt 9 gir fylkesmannen med dette løyve til felling av ein -1- bjørn på følgjande vilkår: Følgjande vilkår gjeld: 1. Dette løyvet er gyldig frå og med til og med Løyve til felling gjeld innafor følgjande område i kommunane Rauma og Nesset: Halvøya mellom Isfjorden og Langfjorden, avgrensa mellom Syltebøen/Eikesdalen og E136 til fylkesgrensa mot Oppland. Fylkesmannen kan endre områdeavgrensinga dersom vidare skadetilfelle gjev grunnlag for det. 3. Binne med ungar er unntatt frå fellingsløyvet. 4. Dersom det blir gitt fellingsløyve i fleire område samtidig, vil fellingsløyvet bli inndratt dersom kvota for betinga skadefelling blir fylt. 5. Det skal berre nyttast våpen og ammunisjon som tilfredsstiller krava til jakt på bjørn, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøving av jakt og fangst. 6. Alle tilfelle der det blir løyst skot mot bjørn, uavhengig av resultatet av skotet, skal utan opphald meldast til kommunen, fylkesmannen og næraste politimyndighet, jf 27 i Forskrift av 22. mars 2002 om utøving av jakt og fangst. 7. Løyvet gis til kommunane og kommunalt oppnemnde fellingslag. Deltakarane i fellingslaget skal ha avlagt skyteprøve for bruk av rifle til storviltjakt seinast i Deltakarane i fellingslaget skal vere registrerte som lisensjegarar, jf Forskrift om utøving av jakt, felling og fangst, av , 13 og 14. Fellingsleiar er

4 side 4 av 5 ansvarlig for at det ligg føre liste over alle som tek del i fellingsforsøket. Kopi av lista skal sendast fylkesmannen. Ansvarleg fellingsleiar kan sjølv ta kontakt med SNO for eventuell bistand. SNO vil vurdere eventuelle ønskje mellom anna ut frå eigen kapasitet. 8. Ansvarleg fellingsleiar i Nesset kommune: Stein Ivar Bjerkeli (telefon ). Ansvarleg fellingsleiar i Rauma kommune: Harry Magne Brude (telefon ). Ansvarlig fellingsleiar skal rapportere kvar tredje dag om fellingsforsøket til fylkesmannen. Bruk telefon til og med og telefon frå og med Dersom det blir gjort observasjonar av bjørn eller det blir avdekka nye skadar, skal fylkesmannen ha beskjed om det. 9. Felling og forsøk på felling etter dette løyvet kan gjennomførast uavhengig av grunneigar sin jaktrett, jf viltloven Fellingsleiar i Rauma kommune og fellingsleiar i Nesset kommune skal ha jamn kontakt under fellingsforsøket på grunn av at vedtaket berre gjeld felling av ein bjørn. Dersom kommunane eller fellingsleiarane meiner det er fleire enn ein bjørn innafor skadefellingsområdet i fellingsperioden skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal varslast. 11. Bjørn felt i medhald av dette løyvet er viltfondet sin eigedom. Etter 16 i Forskrift om forvaltning av rovvilt, skal jeger vise fram felt dyr for SNO for kontroll og prøvetaking så snart som råd etter felling. Jeger skal kunne påvise fellingssted dersom SNO, politi eller fylkesmannen ber om det. 12. I tråd med 9a i rovviltforskrifta skal deltakarane frå det kommunale fellingslaget få godtgjøring for den tid som er brukt til fellingsforsøk. Fylkesmannen legg til grunn at fellingsforsøket skal gjennomførast på ein effektiv og hensiktsmessig måte. Fylkesmannen har sett av ei økonomisk ramme på ,- til kvar av kommunane i samband med vedtak i vårt brev av I tillegg til fastsett døgnsats (1400,- pr døgn) skal kommunen også rekne inn feriepengar og arbeidsgivaravgift. Dette skal kommunen dekke innafor tildelt ramme. Vi viser til DNs brev av 1. juni 2012 om dette. Dersom det er ekstraordinære omstende som gjer at fellinga ikkje kan gjennomførast innafor den økonomiske ramma, må kommunen ta kontakt med fylkesmannen og avtale dette i forkant. Kommunen må sørgje for at deltakarane i fellingslaget fører timelister og oversikt over tal kjørte kilometer mv. Begge kommunane skal sende fellingslogg til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fellingslogg skal sendast innan tre veker etter at fellingsforsøket er avslutta. Det kan, etter avtale, gis kompensasjon for administrative utgifter for jaktlaget på inntil kr ,- ved iverksetting av fellingsløyvet første gang frå midlar til førebyggjande og konfliktdempande tiltak. Desse midlane kan ikkje nyttast til administrative utgifter for kommunen eller lønn til deltakarane. Denne ramma er ikkje utvida ved dette vedtaket. 13. Alle som deltar i fellingslaget skal vere kjende med innhaldet i dette vedtaket. Denne avgjerda kan klagast inn til Direktoratet for naturforvaltning innan tre veker etter at meldinga er motteken. Ein eventuell klage skal stilast til direktoratet, men sendast om Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Klagen bør grunngjevast. Med helsing Ulf Lucasen (e.f.) seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

5 side 5 av 5 Adresseliste: Rauma kommune Vollan 8A 6300 Åndalsnes Nesset kommune 6460 Eidsvåg i Romsdal Kopi: Fylkesmannen i Sør- Statens hus 7468 Trondheim Trøndelag Fylkesmannen i Nord- Postboks Steinkjer Trøndelag Lensmannen i Rauma Havnegata Åndalsnes Direktoratet for Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim naturforvaltning Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Lensmannen i Nesset 6460 Eidsvåg i Romsdal