Rudolf Steinerhøyskolen

Transkript

1 Rudolf Steinerhøyskolen 2010/2011 Studiehåndbok for Lærer- og førskolelærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk heltid og deltid Studieår i billedkunstfag Videreutdanningskurs: Språk og matematikk 1.-4.klasse Realfag klasse Steinerpedagogikk for førskolelærere

2 Adresse og telefonnummer: Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls gate 30, N-0260 Oslo Telefon Faks E-post: Nettside: Kontortid: mandag, tirsdag og torsdag

3 Innholdsfortegnelse STUDIEDAGER OG PLANLAGTE ARRANGEMENT INFORMASJON OM PRAKSISPERIODER I STUDIEÅRET LÆRERUTDANNINGEN... 6 FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN... 6 ARBEID MED BACHELOROPPGAVENE... 7 TILDELING AV STUDIEPOENG PÅ LÆRERUTDANNINGEN STUDIEÅR HØSTSEMESTER 30 STUDIEPOENG STUDIEÅR VÅRSEMESTER 30 STUDIEPOENG STUDIEÅR HØSTSEMESTER 30 STUDIEPOENG STUDIEÅR VÅRSEMESTER 30 STUDIEPOENG STUDIEÅR HØSTSEMESTER 35 STUDIEPOENG STUDIEÅR VÅRSEMESTER 25 STUDIEPOENG SAMLET POENGTILDELING INNEN DE FORSKJELLIGE FAGOMRÅDENE OVER 3 ÅR TILDELING AV STUDIEPOENG PÅ FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN STUDIEÅR HØSTSEMESTER 30 STUDIEPOENG STUDIEÅR VÅRSEMESTER 30 STUDIEPOENG STUDIEÅR HØSTSEMESTER 32 STUDIEPOENG STUDIEÅR VÅRSEMESTER 28 STUDIEPOENG STUDIEÅR HØSTSEMESTER 28 STUDIEPOENG STUDIEÅR VÅRSEMESTER 32 STUDIEPOENG SAMLET POENGTILDELING INNEN DE FORSKJELLIGE FAGOMRÅDENE OVER 3 ÅR UNDERVISNINGSPLANER FOR LÆRERUTDANNINGEN 2010/ STUDIEÅR, LÆRERUTDANNINGEN, HØSTSEMESTERET STUDIEÅR, LÆRERUTDANNINGEN, VÅRSEMESTERET STUDIEÅR, LÆRERUTDANNINGEN, HØSTSEMESTERET STUDIEÅR, LÆRERUTDANNINGEN, VÅRSEMESTERET STUDIEÅR LÆRERUTDANNINGEN, HØSTSEMESTERET STUDIEÅR, LÆRERUTDANNINGEN, VÅRSEMESTERET UNDERVISNINGSPLANER FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN 2010/ STUDIEÅR, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN HELTID, HØSTSEMESTERET STUDIEÅR, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN HELTID, VÅRSEMESTERET STUDIEÅR, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN HELTID, HØSTSEMESTERET STUDIEÅR, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN HELTID, VÅRSEMESTERET STUDIEÅR, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN HELTID, HØSTSEMESTERET STUDIEÅR, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN HELTID, VÅRSEMESTERET STUDIEÅR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN, DELTID STUDIEÅR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN, DELTID UNDERVISNINGSPLANER FOR VIDEREUTDANNINGER 2010/ VIDEREUTDANNING LÆRER; SPRÅK OG MATEMATIKK 1.-4.KLASSE, HØST OG VÅR VIDEREUTDANNING LÆRER; NATURFAG KLASSE, HØST OG VÅR VIDEREUTDANNING FØRSKOLELÆRER; HØST OG VÅR FORKLARING AV FORKORTELSER:

4 EVALUERINGSORDNING FOR LÆRER- OG FØRSKOLELÆRERUTDANNINGENE STUDIEGJENNOMFØRING FLYTSKJEMA FREMMØTE FAGLIG PRØVE SKRIFTLIGE OPPGAVER LEVERING OG UTFØRELSE AV OPPGAVER TIL FASTSATTE FRISTER MUNTLIG OG KUNSTNERISK FREMSTILLING PRAKSIS, LÆRERUTDANNINGEN PRAKSIS, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN BACHELOROPPGAVEN SKIKKETHETSVURDERING VITNEMÅL INFORMASJON OM HØYSKOLENS ØVRIGE RUTINER OG REGLEMENT KLAGEADGANG BRUK AV FORELESNINGSMATERIALE STUDIEAVTALE TAUSHETSPLIKT STUDENTENES MEDVIRKNING, ANSVAR OG RETTIGHETER KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING ÅPNE DØRER OG DIREKTE KONTAKT KVALITETSPLANENS FORMÅL OVERSIKT, STUDENTMEDVIRKNING OG KVALITETSUTVIKLING STUDENTENS ROLLE ER SENTRAL STUDENTENES ORGANISASJON OG STUDENTREPRESENTASJON I RUDOLF STEINERHØYSKOLENS BESLUTTENDE ORGANER ORGANISASJONSKART STUDENTFORUM STUDENTRÅDET STUDENTRÅDETS OPPGAVER RUDOLF STEINERHØYSKOLENS STYRE LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) SKIKKETHETSNEMNDA KLAGENEMNDA MENTORVIRKSOMHET OG VEILEDNING VED BACHELORUTDANNINGENE PORTALEVALUERING, LÆRERUTDANNINGEN SEMESTEROPPGAVER VED LÆRERUTDANNINGEN PORTALEVALUERING, FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN SEMESTEROPPGAVER VED FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN OPPGAVESKRIVING OG FORMELLE REGLER VEILEDENDE PUNKTER TIL SKRIVING AV BACHELOROPPGAVE VED LÆRER- OG FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN KRAV TIL UTFORMING AV BACHELOROPPGAVEN UNDERVISNINGSPLAN FOR STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG 2010/ LITTERATURLISTE FOR STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG PRAKTISK INFORMASJON

5 HUSET BIBLIOTEKET KANTINEN VASK OG RENHOLD ÅPNINGSTIDER FOR KONTORENE ØKONOMI; STUDIEBIDRAG, MATERIELLKOSTNADER, STUDIETUR OSV ADRESSE OG TELEFONNUMMER DIN STUDENTSKIPNAD, OAS STEINERSKOLER I NORGE STEINERBARNEHAGER I NORGE

6 VELKOMMEN TIL ET NYTT STUDIEÅR! Vi ønsker alle våre studenter, nye som gamle, varmt velkommen til studieåret ! Vi unner hver og en av dere et lærerikt, givende og rikt studieår med spennende faglige utfordringer og et inspirerende læringsmiljø! I denne studiehåndboken finnes det viktig informasjon: undervisningsplan med litteraturlister, informasjon om studiepoeng, praksis, oppgaveskriving, evalueringsordning, studentdemokrati og mye mer. Vi vil oppfordre deg til å gjøre deg godt kjent med studiehåndboken. Et liv som student på Rudolf Steinerhøyskolen vil romme både spontanitet, nyskaping og øvelse i å gripe det uforutsette. Samtidig finnes det underliggende strukturer, mål og formelle regler, som blant annet kommer til uttrykk i studiehåndboken. Å ha et eierforhold til denne informasjonen tror vi vil gi en god orientering og sikkerhet i et ellers rikt og mangfoldig studieliv. De beste hilsener fra kollegiet ved Rudolf Steinerhøyskolen! 4

7 Studiedager og planlagte arrangement Høsten 2010 Uke 33: Onsdag 18.august: studieårsstart. Åpning kl og 3.årsstudenter møter kl Uke 35: Uke 37: Uke 38: Uke 39: Uke 40: Uke 41: Uke 42: Uke 45: Uke 46: Uke 47: Uke 49: Uke 50: Onsdag 1.september: studiedag. 1.år begge linjer: studietur til Fyresdal. Mandag 13.september: studiedag for 2.år førskolelærerlinjen Lørdag 18.september: utstillinger og aktiviteter på Rådhusplassen. Mandag 20.september: studiedag for 2. og 3.år lærerlinjen Tirsdag 21.september: studiedag for 1.år lærer- og førskolelærerlinjen Onsdag 22.september kl : høstfest 2.år begge linjer: jordbruksuke på Solborg, Jevnaker Studiedager Onsdag 13.oktober: aktivitetsdag i regi av Studentrådet Fredag 22.oktober: studiedag. Fredag 12.november: studiedag. Onsdag 17.november kl : kulturkveld. Mandag 22.november: studiedag 3.år begge linjer Onsdag 24.nov. kl : Temamøte om kvalitetsarbeid på Steinerhøyskolen onsdag 8.desember: studiedag. fredag 17.desember: semesteravslutning. Våren 2011 Uke 1: Uke 2: Uke 3: Uke 6: Uke 8: Uke 11: Uke 14: Uke 17: Uke 18: Uke 19: Uke 21: Uke 22: Uke 24: mandag 3.januar: semesterstart. fredag 7.januar: studiedag 3.år lærerlinjen onsdag 12.januar: studiedag. tirsdag 18.-torsdag 20.januar: utdanningsmesse. fredag 11.februar: studiedag. studiedager mandag 14.mars: studiedag 1.år lærerlinjen og 2.år førskolelærerlinjen. fredag 8.april: studiedag. tirsdag 26.- fredag 29.april: studiedager tirsdag 3.mai: åpen dag / intervjudag for søkere mandag 9.-onsdag 11.mai: presentasjon av bacheloroppgaver. Torsdag 12.mai: aktivitetsdag i regi av studentrådet. Fredag 13.mai: studiedag. 2.år begge linjer på studietur til Järna, Sverige. fredag 3.juni: studiedag. fredag 17.juni: studieårsavslutning. 5

8 Informasjon om praksisperioder i studieåret Lærerutdanningen 1.studieår: Fyresdal, Telemark uke 37 Praksis uke 44 Praksis uke studieår: Jordbrukspraksis, Solborg i uke 39. Praksis i uke Alternativ praksis/ekskursjoner uke 44 Praksis i uke Järna, Sverige uke 21 3.studieår: Praksis i uke 44. Praksis i uke 2 6. Førskolelærerutdanningen 1.studieår: Fyresdal, Telemark uke 37 Praksis i uke Praksis i uke studieår: Jordbrukspraksis, Solborg i uke 39. Alternativ praksis/ekskursjoner uke 43 Praksis i uke 1 9. Järna, Sverige uke 21 3.studieår: Praksis i uke 35 39, og Praksis i uke

9 Arbeid med bacheloroppgavene 3.studieår, lærer og førskolelærerutdanningen For arbeidet med bacheloroppgaven er det avsatt skriveuker og skriveseminardager som fremgår av nedenstående undervisningsplan. Obligatorisk veiledning og fremleggelser avtales i løpet av prosessen. Uke 47: Uke 9: Uke 10: Uke 11 15: Skriveseminar Skriveuke Skriveseminar Skriveuker Tirsdag 3.mai før kl : Bacheloroppgaven leveres i 3 eksemplarer Uke 18: Uke 19: Forberedelse til muntlig presentasjon onsdag fredag. mandag 9. - onsdag 11.mai: muntlig presentasjon av bacheloroppgavene. De obligatoriske møtene og innleveringene må overholdes for at oppgaven skal bli godkjent og gitt sensur. Les mer under kapittelet: Veiledende punkter til skriving av bacheloroppgave ved lærer- og førskolelærerutdanningen om råd for arbeidet med bacheloroppgaven. 7

10 TILDELING AV STUDIEPOENG PÅ LÆRERUTDANNINGEN Hver enhet som er notert med et samlet antall studiepoeng er ett emne som inneholder flere fagenheter. Ved fravær over 30 % i en enhet, kan høyskolen gjennomføre en faglig prøve. 1.studieår høstsemester 30 studiepoeng PEDAGOGIKK Barns utvikling; studietimer; antroposofi og steinerpedagogikk (6 studiepoeng) Barndom og oppvekst; pedagogisk idéhistorie (3 studiepoeng) FAGDIDAKTIKK OG METODIKK Språk- og samfunnsfag Litteraturhistorie; fortelleøvelser (5 studiepoeng) Norsk; språkforming; skuespill (4 studiepoeng) Natur- og realfag Kjemi og arbeidsbok; matematikk (3 studiepoeng) Kunst- og håndverksfag Kunsthistorie; maling; modellering (5 studiepoeng) Musikk, kor, eurytmi (3 studiepoeng) ANDRE FAG/OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 1.studieår vårsemester 30 studiepoeng PEDAGOGIKK Læringsteorier; antroposofistudie (2 studiepoeng) Semesteroppgave (2 studiepoeng) FAGDIDAKTIKK OG METODIKK Språk- og samfunnsfag Historie (2 studiepoeng) Fortellestoff; fortelleøvelse (5 studiepoeng) Norsk; språkforming (3 studiepoeng) Natur- og realfag Geometri; matematikk, (3 studiepoeng) Teknologi; IKT; botanikk; hagebruk (5 studiepoeng) Kunst- og håndverksfag Formtegning; maling; modellering; formforvandling (4 studiepoeng) Musikk; kor; eurytmi (3 studiepoeng) ANDRE FAG/OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 8

11 2.studieår høstsemester 30 studiepoeng PEDAGOGIKK Sansene; antroposofistudie; foreldrearbeid (5 studiepoeng) FAGDIDAKTIKK OG METODIKK Språk- og samfunnsfag Geografi (3 studiepoeng) Norsk, språkforming (5 studiepoeng) Engelsk (2 studiepoeng) Natur- og realfag Zoologi (3 studiepoeng) Matematikk (2 studiepoeng) Akustikk; astronomi (2 studiepoeng) Kunst- og håndverksfag Maling, modellering (2 studiepoeng) Musikk, kor, eurytmi (5 studiepoeng) ANDRE FAG/OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 2.studieår vårsemester 30 studiepoeng PEDAGOGIKK Bilde-rytme-metodikk; antroposofistudie; læringsteorier (4 studiepoeng) Samarbeid; elevvurdering; kvalitetsarbeid; fådelt skole (3 studiepoeng) Barn med spesielle behov (4 studiepoeng) Semesteroppgave (2 studiepoeng) FAGDIDAKTIKK OG METODIKK Språk- og samfunnsfag Historie (3 studiepoeng) Norsk; språkforming (2 studiepoeng) Skrive- og leseundervisning (5 studiepoeng) Natur- og realfag Matematikk (4 studiepoeng) Kunst- og håndverksfag Maling (1 studiepoeng) Musikk, kor, eurytmi (1 studiepoeng) ANDRE FAG/OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 9

12 3.studieår høstsemester 35 studiepoeng PEDAGOGIKK Ungdomstidens pedagogikk (3 studiepoeng) 2.-4.klasse (2 studiepoeng) 5.-7.klasse (2 studiepoeng) FAGDIDAKTIKK OG METODIKK Språk- og samfunnsfag Religionsundervisning (2 studiepoeng) Norsk, språkforming (2 studiepoeng) Natur- og realfag Fysikk, kjemi, biologi (5 studiepoeng) Matematikk, IKT (3 studiepoeng) Kunst- og håndverksfag Musikk/maling (5 studiepoeng) FORDYPNINGSFAG (10 STUDIEPOENG) ANDRE FAG/OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 3.studieår vårsemester 25 studiepoeng PEDAGOGIKK Praksisforberedelse og etterarbeid, praksisarbeider (4 studiepoeng) Klasseledelse og kvalitetsarbeid; yrkesetiske perspektiver; egenutvikling (3 studiepoeng) FAGDIDAKTIKK OG METODIKK Språk- og samfunnsfag Dramaarbeid og skuespill (3 studiepoeng) BACHELOROPPGAVE (15 STUDIEPOENG) Samlet poengtildeling innen de forskjellige fagområdene over 3 år PEDAGOGIKK 45 studiepoeng FAGDIDAKTIKK OG METODIKK 115 studiepoeng Språk- og samfunnsfag 45 studiepoeng Natur- og realfag 30 studiepoeng Kunst- og håndverksfag 30 studiepoeng Fordypningsfag 10 studiepoeng BACHELOROPPGAVE 15 studiepoeng ANDRE FAG/OPPMØTE 5 studiepoeng 10

13 TILDELING AV STUDIEPOENG PÅ FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Hver enhet som er notert med et samlet antall studiepoeng er ett emne som inneholder flere fagenheter. Ved fravær over 30 % i en enhet, kan høyskolen gjennomføre en faglig prøve. 1.studieår høstsemester 30 studiepoeng PEDAGOGIKK OG FØRSKOLEMETODIKK Barns utvikling; antroposofi og pedagogikk; metodikk (6 studiepoeng) Pedagogisk idéhistorie; barndom og oppvekst (3 studiepoeng) SPRÅK OG SAMFUNNSFAG Litteraturhistorie; fortelleøvelser (5 studiepoeng) Ringlek; språkforming; skuespill (4 studiepoeng) KUNST- OG SAMFUNNSFAG Kunsthistorie; maling; modellering (5 studiepoeng) Håndarbeid; sløyd (3 studiepoeng) Musikk, kor, eurytmi (3 studiepoeng) ANDRE FAG/OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 1.studieår vårsemester 30 studiepoeng PEDAGOGIKK OG FØRSKOLEMETODIKK Barn og lek; læringsteorier (3 studiepoeng) Antroposofi og pedagogikk; rytmer og høytider; metodikk og praksisarbeider (5 studiepoeng) Semesteroppgave (2 studiepoeng) SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG Eventyr; dukketeater (4 studiepoeng) Norsk; fortelleøvelse; språkforming (3 studiepoeng) NATUR- OG MILJØFAG Botanikk og hagebruk (3 studiepoeng) KUNST- OG HÅNDVERKSFAG Håndarbeid; sløyd (3 studiepoeng) Kunsthåndverk; maling (2 studiepoeng) Barn og musikk; musikk, kor; eurytmi (4 studiepoeng) ANDRE FAG / OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 11

14 2.studieår høstsemester 32 studiepoeng PEDAGOGIKK OG FØRSKOLEMETODIKK Alderstypiske trekk; barnetegning (3 studiepoeng) Sanser og sanseerfaring; antroposofi og pedagogikk (4 studiepoeng) Småbarnspedagogikk; metodikk (5 studiepoeng) Barndom og oppvekst; foreldresamarbeid (2 studiepoeng) SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG Flerkulturelle barn; høytider i verdens religioner (2 studiepoeng) Norsk; språkforming (2 studiepoeng) NATUR- OG MILJØFAG Ernæring; jordbruk (3 studiepoeng) KUNST- OG HÅNDVERKSFAG Håndarbeid; sløyd (4 studiepoeng) Maling; modellering (2 studiepoeng) Musikk, kor; eurytmi (4 studiepoeng) ANDRE FAG / OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 2.studieår vårsemester 28 studiepoeng PEDAGOGIKK OG FØRSKOLEMETODIKK Praksisarbeider (4 studiepoeng) Foreldrearbeid; samarbeid; metodikk (5 studiepoeng) Læringsteori; antroposofistudie (3 studiepoeng) Barn med spesielle behov (5 studiepoeng) Semesteroppgave (2 studiepoeng) SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG Norsk; fortelleøvelse; språkforming (3 studiepoeng) KUNST- OG HÅNDVERKSFAG Dukketeater; håndarbeid; maling (3 studiepoeng) Musikk, kor, eurytmi (2 studiepoeng) ANDRE FAG / OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 12

15 3.studieår høstsemester 28 studiepoeng PEDAGOGIKK OG FØRSKOLEMETODIKK Økonomi og forvaltning; kvalitetsarbeid (5 studiepoeng) 1.klassepedagogikk (2 studiepoeng) Praksisarbeider, metodikk (12 studiepoeng) SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG Barndom og oppvekst; flerkulturelle barn (3 studiepoeng) KUNST- OG HÅNDVERKSFAG Tegning/maling (3 studiepoeng) Musikk; språkforming; bevegelse (2 studiepoeng) ANDRE FAG / OPPMØTE (1 STUDIEPOENG) 3.studieår vårsemester 32 studiepoeng PEDAGOGIKK OG FØRSKOLEMETODIKK Barndom og oppvekst; yrkeslære og yrkesetikk; læringsteorier (5 studiepoeng) Praksisoppgaver, metodikk (8 studiepoeng) SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG Skuespill (3 studiepoeng) KUNST- OG HÅNDVERKSFAG Musikk; bevegelse (1 studiepoeng) BACHELOROPPGAVE (15 STUDIEPOENG) Samlet poengtildeling innen de forskjellige fagområdene over 3 år PEDAGOGIKK OG FØRSKOLEMETODIKK 75 SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG 30 NATUR- OG MILJØFAG 10 KUNST- OG HÅNDVERKSFAG 45 BACHELOROPPGAVE 15 ANDRE FAG/OPPMØTE 5 13

16 Undervisningsplaner for lærerutdanningen 2010/ studieår, lærerutdanningen, høstsemesteret Uke 33 Onsdag Torsdag Fredag Studiestart kl. Innføring WK Innføring WK Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Eurytmi MBD Kor MBD, Maling SH til kl. Uke 34 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling BE BE BE BE BE Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Studietime WK Studietime WK Studentforum Eurytmi MBD Kor MBD, Fortelleøvelse Maling SH Maling SH til kl. Uke 35 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barns utvikling Barns utvikling Studiedag Barns utvikling Barns utvikling BE BE BE BE Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Studietime WK Studietime WK Eurytmi MBD Kor MBD, Fortelleøvelse Maling SH Maling SH til kl. Uke 36 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Studietime WK Studietime WK Studentforum Eurytmi MBD Kor MBD, Fortelleøvelse Maling SH Maling SH til kl. Uke 37 Studietur Fyresdal WK/EB Uke 38 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Litteraturhist. Studiedag Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Norsk MT Studentforum Eurytmi MBD Kor MBD, Fortelleøvelse Maling SH til kl. Uke 39 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Norsk MT Norsk MT Studentforum Eurytmi MBD AM Kor MBD, Fortelleøvelse Norsk MT Norsk MT til kl. Uke 40 Studiedager Uke 41 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Aktivitetsdag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Kunsthistorie Kunsthistorie i regi av Kunsthistorie Kunsthistorie SH SH stud.rådet SH SH Kor MBD, Fortelleøvelse Praksisforberedelse GEV til kl. 14

17 Uke 42 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Studiedag Kunsthistorie SH Kunsthistorie SH Kunsthistorie SH Studentforum Fortelleøvelse Praksisforberedelse GEV Kunsthistorie SH Uke 43 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Kjemi Kjemi Kjemi Kjemi Kjemi WK WK WK WK WK Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Arbeidsbok WK Arbeidsbok WK/SH Studentforum Arbeidsbok WK/SH Kor MBD, til kl. Uke 44 Praksis Uke 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Studiedag AM AM AM AM Kor MBD Studieteknikk og Kor MBD oppgaveskriving Praksistilbakemelding BE GEV Kor MBD Studentforum Kor MBD Studietekn. og oppg.skriving BE Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. AM Kor MBD AM Kor MBD AM Kor MBD AM AM Matematikk EFK Matematikk EFK Studentforum Eurytmi MBD Matematikk EFK Fortelleøvelse Modellering WK Kulturkveld kl. Modellering WK til kl. Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Bevegelse og mat. GEV Bevegelse og mat. GEV Bevegelse og mat. GEV Bevegelse og mat. GEV Bevegelse og mat. GEV Matematikk 2.- Matematikk 2.- Matematikk 2.- Matematikk 2.- Matematikk klasse EFK 4.klasse EFK 4.klasse EFK 4.klasse EFK 4.klasse EFK Språk og mat. MT Språk og mat. MT Allmannamøte Språk og mat. MT Kor MBD, Matematikk 2.- Matematikk , tema: Matematikk 2.- til kl. 4.klasse EFK 4.klasse EFK kvalitetsarbeid 4.klasse EFK Uke 48 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Fortellestoff Fortellestoff Fortellestoff Fortellestoff Fortellestoff MT MT MT MT MT Studietime WK Studietime WK Studentforum Kor MBD, Fortelleøvelse Modellering WK Modellering WK til kl. Uke 49 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi og Antroposofi og Studiedag Antroposofi og Antroposofi og steinerped. FB Fortelleøvelse steinerped. FB Fortelleøvelse steinerped. FB Fortelleøvelse steinerped. FB Kor MBD, Modellering WK Modellering WK til kl. Uke 50 Temadager 15

18 1.studieår, lærerutdanningen, vårsemesteret Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Språkforming FPK Studentforum Språkforming FPK Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Formtegning DB Formtegning DB Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Studiedag Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Språkforming FPK Språkforming FPK Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Formtegning DB Formtegning DB Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Fortellestoff Fortellestoff Fortellestoff Fortellestoff Fortellestoff MT MT MT MT MT Språkforming FPK Studentforum Språkforming FPK Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Praksisforb. MT Praksisforb. MT Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fortellestoff Fortellestoff MT Fortellestoff MT Fortellestoff MT Fortellestoff MT MT Praksisforb. GEV Språkforming FPK Studentforum Språkforming FPK Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Maling SH Maling SH Uke 5 6: Praksis Uke 7 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Geometri Geometri Geometri Geometri Geometri EFK Praksisbearb. EFK Geometri EFK/WK EFK Geometri EFK/WK EFK Geometri EFK/WK EFK GEV Studie WK Studentforum Studie WK Kor MBD, til kl. Språkforming FPK Maling SH Maling SH Uke 8: studiedager Uke 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Geometri Geometri Geometri Geometri Geometri EFK EFK EFK EFK EFK Studie WK Studie WK Studie WK Studie WK Studie WK Eurytmi MBD Eurytmi MBD Studentforum Eurytmi MBD Kor MBD, til kl. Språkforming FPK Modellering WK/SH Modellering WK/SH Uke 10 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Form- Form- Form- Form- Forberedelse, forvandling OL forvandling OL forvandling OL Studentforum forvandling OL semesteroppgave FB Kor MBD, til kl. 16

19 Uke 11 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Studiedag Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Historie FB Historie FB Historie FB Historie FB Studentforum Kor MBD, til kl. Maling SH Maling SH Uke 12 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Historie FB Historie FB Historie FB Historie FB Historie FB Studentforum Kor MBD, til kl. Språkforming FPK Maling SH Maling SH Uke 13 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Arbeidsbok Arbeidsbok Arbeidsbok Arbeidsbok Arbeidsbok WK/SH Matematikk 5.kl. WK/SH Matematikk 5.kl. WK/SH Mat.5.kl. EFK WK/SH Matematikk 5.kl. WK/SH EFK EFK Studentforum EFK Kor MBD, til kl. Uke 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag IKT i undervisningen IKT i undervisningen IKT i undervisningen IKT i undervisningen Studiedag AL Samarbeid WK AL Samarbeid WK AL Studentforum AL Samarbeid WK Fortelleøv. Maling SH Maling SH Uke 15 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Teknologi GK Teknologi GK Teknologi GK Teknologi GK Teknologi GK Samarbeid WK Samarbeid WK Studentforum Samarbeid WK Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Modellering WK Modellering WK Uke 16 + mandag uke 17: påskeferie Uke 17 tirsdag-fredag: studiedager Uke 18 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Språkf. FPK Kunsthåndverk Språkf. FPK SH/WK Studentforum Fortelleøv. Kunsthåndverk SH/WK Kunsthåndverk SH/WK, til kl. Uke 19 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Presentasjon Presentasjon Presentasjon Aktivitetsdag Studiedag av bacheloroppgaver av bacheloroppgaver av bacheloroppgaver i regi av studentrådet 17

20 Uke 20 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Botanikk/ Fridag, 17.mai Botanikk/ Botanikk/ Botanikk/ Maling GK/SH Maling GK/SH Studentforum Maling GK/SH Maling GK/SH, til kl. Fortelleøvelse Uke 21 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Hagebruk Hagebruk Hagebruk Hagebruk Hagebruk LJ/OJSO LJ/OJSO LJ/OJSO Studentforum LJ/OJSO LJ/OJSO, til kl. Uke 22 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Botanikk Botanikk Botanikk GK Fridag, Kristi Studiedag GK Språkf. FPK GK Språkf. FPK Språkf. FPK Himmelfartsdag Ped. øv. GK Ped. øv. GK Studentforum Uke 23 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Botanikk GK Botanikk GK Botanikk GK Botanikk GK Botanikk GK Kor MBD Kor Kor MBD Kor MBD Kor MBD, til kl. Ped. øv. GK Ped. øv. GK Sommerdugnad Ped.øv. GK Uke 24: mandag fridag (2.pinsedag), tirsdag fredag prosjekt og avslutning 18

21 2.studieår, lærerutdanningen, høstsemesteret Uke 33 Onsdag Torsdag Fredag Studiestart kl. Musikk GEV Musikk GEV Antroposofi og Antroposofi ped. EFK og ped. EFK Kor MBD, Musikk GEV til kl. Uke 34 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Zoologi GK Zoologi GK Zoologi GK Zoologi GK Zoologi GK Studentforum Kor MBD, til kl. Modellering WK Modellering WK Antroposofi AM Uke 35 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk GEV Musikk GEV Studiedag Musikk GEV Musikk GEV Zoologi GK Zoologi GK Zoologi GK Zoologi GK Kor MBD, til kl Modellering WK Modellering WK Antroposofi AM Uke 36 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse MT MT MT MT MT Tavlearbeid WK Tegning/skriving Tavlearbeid WK Tegning/skriving Tavlearbeid WK Norsk 2.-4.kl. SH Studentforum SH Kor MBD, til kl MT Norsk 2.-4.kl. MT Norsk 2.-4.kl. MT Uke 37 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk Musikk Musikk Musikk Musikk GEV GEV GEV GEV GEV Sang MBD Sang MBD Sang MBD Sang MBD Sang MBD Musikk GEV Musikk/akustikk Studentforum Musikk/akustikk Kor Praksisforb. EFK GEV GEV MBD, til kl. Uke 38 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Studiedag Sang MBD Hagebruk/ Sang MBD Sang MBD Musikk høstfestforb. Musikk Musikk GEV LJ/OJSO/ GEV GEV EFK/Bente Hagebruk Westergaard Kor LJ/OJSO Praksisforb. EFK MBD, til kl. Uke 39 Jordbruksuke på Solborg LJ/OJSO/EFK Uke 40 Studiedager Uke Praksis Uke 44 Ekskursjoner/alternativ praksis Uke 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sansene Sansene Sansene Sansene Studiedag EFK Kor EFK Kor EFK Kor EFK Kor Sansene EFK Studentforum Praksistilbakemelding EFK Praksistilbakemelding EFK Antroposofi AM 19

22 Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Geografi DB Geografi DB Maling Geografi DB Geografi DB SH Kor Geografi DB Kor Geografi DB Kor Studentforum Maling SH Musikk GEV Norsk MT Kulturkveld Antroposofi AM kl Maling SH, til kl. Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Geografi DB Geografi DB Geografi DB Geografi DB Geografi DB Eurytmi MBD Eurytmi MBD Allmannamøte kl. Eurytmi MBD Eurytmi MBD Geografi DB Maling SH Tema: Maling SH Kor, til kl. kval.arb. Musikk GEV Uke 48 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Matematikk Matematikk Matematikk Matematikk Matematikk GØ GØ GØ GØ GØ Mat. GØ/EFK Mat. GØ/EFK Mat. GØ/EFK Mat. GØ/EFK Mat. GØ/EFK Matematikk Matematikk Studentforum Matematikk Kor, MBD, GØ GØ GØ til kl. Uke 49 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi AM Antroposofi AM Studiedag Antroposofi AM Antroposofi AM Musikk GEV Norsk MT Norsk MT Kor, MBD, til kl. Uke 50 Prosjektuke 2.studieår, lærerutdanningen, vårsemesteret Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Norsk 4.-7.kl. Norsk 4.-7.kl. Norsk 4.-7.kl. Norsk 4.-7.kl. Norsk 4.-7.kl. MT MT MT Studentforum MT MT Kor MBD, til kl. Språkf. FPK Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Norsk 4.-7.kl. Norsk 4.-7.kl. Studiedag Norsk 4.-7.kl. Norsk 4.-7.kl. MT MT MT MT Kor MBD, til kl. Språkf. FPK Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Norsk kl. Norsk kl. Norsk kl. Norsk kl. Norsk kl. Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Studentforum Musikk GEV Kor MBD, til kl. Språkf. FPK Språkf. FPK Språkf. FPK 20

23 Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Matematikk Matematikk Matematikk Matematikk Matematikk Geir Øyen Geir Øyen Geir Øyen Geir Øyen Geir Øyen Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Matematikk Geir Øyen Matematikk Geir Øyen Studentforum Matematikk Geir Øyen Kor MBD, til kl. Uke 5 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk DB DB DB DB DB Musikk GEV Matematikk EFK Musikk GEV Matematikk EFK Musikk GEV Studentforum Kor MBD, til kl. Språkf. FPK Maling SH Maling SH Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Historie AM Historie AM Historie AM Historie AM Studiedag Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Metodikk DB Metodikk DB Studentforum Metodikk DB Uke 7 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Historie AM Historie AM Historie AM Historie AM Historie AM Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Praksisforb. EFK Praksisforb. EFK Studentforum Praksisforb. EFK Kor MBD, til kl. Ped.øv. historie AM Ped.øv. historie AM Ped.øv. historie AM Uke 8 Studiedager Uke 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Historie AM Historie AM Historie AM Historie AM Historie AM Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Engelsk MT Praksisforb. EFK Praksisforb. EFK Studentforum Praksisforb. EFK Kor MBD, til kl. Ped.øv. historie AM Ped.øv. historie AM Ped.øv. historie AM Uke 10 12: praksis Uke 13 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Praksistilb.meld. Praksistilb.meld. Norsk MT Norsk MT Norsk MT GEV GEV Studentforum Språkf. FPK Maling SH Maling SH Uke 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Studiedag behov BE Norsk MT behov BE Semesteroppg. forb. GK behov BE Studentforum behov BE Semesteroppg. forb. GK Språkf. FPK Antroposofi AM 21

24 Uke 15 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. behov behov behov behov behov Musikk CB Musikk CB Musikk CB Musikk CB Musikk CB Studentforum Kor MBD, til kl. Språkf. FPK Engelsk MT Engelsk MT Uke 16: påskeferie Uke 17: mandag påskeferie, tirsdag fredag studiedager Uke 18 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. behov EFK behov EFK behov EFK behov EFK behov EFK Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Engelsk MT Fådelt skole FL Studentforum Engelsk MT Fådelt skole Språkf. FPK Antroposofi AM FL, til kl. Uke 19 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Presentasjon Presentasjon Presentasjon Aktivitetsdag i Studiedag av bacheloroppgaver av bacheloroppgaver av bacheloroppgaver regi av studentrådet Uke 20 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Klasseledelse, Fridag, 17.mai Klasseledelse, Klasseledelse, Klasseledelse, kval.arb. EFK/DR Musikk GEV kval.arb. EFK/DR Studentforum kval.arb. EFK/DR Musikk GEV kval.arb. EFK/DR Musikk GEV, til kl. Språkf. FPK Antroposofi AM Uke 21: studietur til Järna, Sverige. Uke 22 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Evaluering EFK Evaluering EFK Evaluering EFK Fridag, Kristi Studiedag Modellering Modellering WK Himmelfarts dag WK Uke 23 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Samarbeid WK Samarbeid WK Samarbeid WK Samarbeid WK Samarbeid WK Kor MBD, Kor MBD, Kor MBD Kor MBD Kor MBD, til kl. Samarbeid WK Samarbeid WK Sommerdugnad Samarbeid WK Uke 24 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fridag, Temadager, skuespill m.m. Avslutning av 2.pinsedag studieåret 22

25 3.studieår lærerutdanningen, høstsemesteret Uke 33 Onsdag Torsdag Fredag Studiestart kl. Musikk MBD Musikk MBD Ungdomstidens Ungdomstidens ped. DB ped. DB Norsk MT Kor MBD, til kl. Musikk MBD Uke 34 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Norsk MT Norsk MT Studentforum Norsk MT Kor MBD, til kl. Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Uke 35 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD Musikk MBD Studiedag Musikk MBD Musikk MBD Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Norsk MT Norsk MT Norsk MT Kor MBD, til kl. Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Uke 36 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Ungdomstidens ped. DB Matematikk EFK Matematikk EFK Studentforum Matematikk EFK Kor MBD, til kl. Uke 37 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag klasse GK/WK 10.klasse GK/WK 10.klasse GK/WK Studentforum 10.klasse GK/WK 10.klasse GK/WK Kor MBD, til kl. Uke 38 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Studiedag Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag klasse GK/WK 10.klasse GK/WK Studentforum 10.klasse GK/WK 10.klasse GK/WK Kor MBD, til kl. Høstfest kl Uke 39 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag 7.- Naturfag klasse GK/WK 10.klasse GK/WK 10.klasse GK/WK Studentforum 10.klasse GK/WK 10.klasse GK/WK Kor MBD, til kl. Uke 40 Undervisningsfri 23

26 Uke 41 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag klasse 6.-8.klasse Aktivitetsdag i 6.-8.klasse 6.-8.klasse MT MT regi av stud.rådet MT MT Kor MBD, til kl. Maling MR Maling MR Uke 42 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Maling MR Maling MR Maling MR Maling MR Studiedag Uke 43 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Egenutvikling i Egenutvikling i Egenutvikling i Egenutvikling i Egenutvikling i læreryrket EFK læreryrket EFK læreryrket EFK læreryrket EFK læreryrket EFK Praksisforb. BE Musikk MBD/ Musikk/maling Musikk MBD/ Musikk/maling Maling MR Studentforum Maling MR Kor MBD, til Norsk MT Norsk MT Norsk MT kl. Uke 44 Praksis Uke 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag klasse 2.-5.klasse 2.-5.klasse 2.-5.klasse Studiedag DØN Kor MBD DØN Kor MBD DØN Kor MBD DØN Kor MBD 2.-5.klasse DØN Studentforum klasse DØN 2.-5.klasse DØN Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. Kor MBD Kor MBD Kor MBD 1.kl. ringlek 1.kl. ringlek 1.kl.ped. Musikk 1.kl.ped. Musikk GEV GEV 1.kl., språk MT 1.kl., lek MRK Studentforum Kulturkveld kl kl., matematikk EFK 1.kl., Modellering WK Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Studiedag Skriveseminar Skriveseminar Skriveseminar Skriveseminar BE/RKØ BE/RKØ Allmannamøte BE/RKØ BE/RKØ, til kl Tema: kval.arb. Uke 48 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Matematikk Matematikk Matematikk Matematikk IKT i EFK IKT i EFK IKT i und. EFK EFK IKT i und. und. AL undervisningen AL Studentforum BE AL Kor MBD, til kl. AL Uke 49 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Rel.und. Rel.und. Studiedag Rel.und. Rel.und. EFK/MT EFK/MT EFK/MT EFK/MT Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Rel.und. Presentasjon Rel.und. Kor MBD, til kl. EFK/MT musikk/maling MBD/MR EFK Uke 50 Prosjektuke 24

27 3.studieår, lærerutdanningen, vårsemesteret Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Praksisforb. Praksisforb. Praksisforb. Praksisforb. Studiedag BE/GEV BE/GEV BE/GEV BE/GEV Studentforum Eget arbeid Eget arbeid Eget arbeid Uke 2 6: Praksis. Uke 7 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Praksisbearb. Praksisbearb. Samarbeid WK Samarbeid WK Samarbeid WK BE BE Skuespill, JC Skuespill, JC Skuespill, JC Skuespill, JC, til kl. Studentforum Uke 8 Studiedager Uke 9 Skriveuke Uke 10 Oppgaveseminar skrivekurs for bacheloroppgave; eget program Uke Skriveuker Uke 16 Påskeferie Uke 17 Mandag påskeferie, tirsdag-fredag: Skrivedager Uke 18 Levering av bacheloroppgaver tirsdag 3.mai. Forberedelse av presentasjon tirsdag torsdag RKØ. Fredag: studiedag. Uke 19 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Presentasjon av bacheloroppgaver Presentasjon av bacheloroppgaver Presentasjon av bacheloroppgaver Aktivitetsdag i regi av studentrådet Studiedag Uke 20 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Klasseledelse og Fridag, 17.mai Klasseledelse og Klasseledelse og Klasseledelse og kvalitetsarbeid EFK/DR kvalitetsarbeid EFK/DR kvalitetsarbeid EFK/DR kvalitetsarbeid EFK/DR Å være Å være Studentforum Å være nyutdannet lærer, nyutdannet lærer BE nyutdannet lærer BE BE til kl. Uke 21 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Skuespill JC Yrkesetiske Yrkesetiske Yrkesetiske Skuespill JC perspektiver RKØ/BE Skuespill JC perspektiver RKØ/BE Studentforum perspektiver RKØ/BE Skuespill JC Uke 22: skuespilløvelse mandag- tirsdag 9 15, onsdag Torsdag: Kristi Himmelfarts dag, fredag; studiedag. Uke 23: skuespilløvelse mandag-fredag hel dag. Uke 24: mandag: 2.pinsedag, tirsdag-torsdag: skuespill m.m., fredag: avslutning. 25

28 Undervisningsplaner for førskolelærerutdanningen 2010/ studieår, førskolelærerutdanningen heltid, høstsemesteret Uke 33 Onsdag Torsdag Fredag Studiestart kl. Innføring Innføring Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Ringlek Kor MBD, Maling SH til kl. Uke 34 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling BE BE BE BE BE Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Metodikk Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, Fortelleøvelse Maling SH Maling SH til kl. Uke 35 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barns utvikling Barns utvikling Studiedag Barns utvikling Barns utvikling BE BE BE BE Ringlek Ringlek Sløyd EB Ringlek Metodikk Eurytmi YD Kor MBD, Fortelleøvelse Maling SH Maling SH til kl. Uke 36 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Metodikk Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, Fortelleøvelse Maling SH Maling SH til kl. Uke 37 Studietur Fyresdal WK/EB Uke 38 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Litteraturhist. Studiedag Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Metodikk Studentforum Ringlek Kor til kl. Fortelleøvelse Sløyd EB MBD Uke 39 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Litteraturhist. Met./Praksisforb. Eurytmi YD Studentforum Met./Praksisforb. Kor til kl. MBD Fortelleøvelse Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 40 Studiedager Uke 41 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Aktivitetsdag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Kunsthistorie Kunsthistorie i regi av Kunsthistorie Kunsthistorie SH SH stud. rådet SH SH Kor MBD, Fortelleøvelse Håndarbeid YD til kl. 26

29 Uke 42 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Studiedag Kunsthistorie SH Kunsthistorie SH Kunsthistorie SH Studentforum Fortelleøvelse Praksisforb. EF Kunsthistorie SH Uke Praksis Uke 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Studiedag AM AM AM AM Kor MBD Studietekn. og Kor MBD, oppg.skriving BE Praksistilbakemelding Kor MBD Studentforum Kor MBD, Studietekn. og oppg.skriving BE Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. Ped. idéhist. AM Kor MBD AM Kor MBD AM Kor MBD AM AM Metodikk MRK Eurytmi YD Studentforum Ringlek Ringlek, til kl. Fortelleøvelse Modellering WK Kulturkveld kl Modellering WK Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Therese Dahl Therese Dahl Therese Dahl Therese Dahl Therese Dahl Ringlek TD Eurytmi YD Allmannamøte Ringlek TD Ringlek TD Håndarbeid MRK Håndarbeid 11 14, tema: Modellering WK Kor YD kvalitetsarbeid MBD, til kl. Uke 48 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Musikk MBD/GEV Embryologi Embryologi Embryologi Embryologi Embryologi GK GK GK GK GK Metodikk Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, Fortelleøvelse Håndarbeid YD Sløyd EB til kl. Uke 49 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi og Antroposofi og Studiedag Antroposofi og Antroposofi og steinerped. FB Julespill i ba.ha. steinerped. FB Julespill i ba.ha. steinerped. FB Julespill i ba.ha. steinerped. FB MRK MRK MRK Kor MBD, Håndarbeid YD Sløyd EB til kl. Uke 50 Temadager 1.studieår, førskolelærerutdanningen heltid, vårsemesteret Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Barn og lek RKØ Barn og lek RKØ Barn og lek RKØ Barn og lek RKØ Barn og lek RKØ Språkf. FPK Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Håndarbeid YD Sløyd EB 27

30 Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD Musikk MBD Studiedag Musikk MBD Musikk MBD Barn og lek RKØ Barn og lek RKØ Barn og lek RKØ Barn og lek RKØ Språkf. FPK Eurytmi YD Ringlek Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Språkf. FPK Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Språkf. FPK Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, til kl. Fortelleøv. Maling SH Maling SH Uke 5 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn og musikk Barn og musikk Barn og musikk Barn og musikk Barn og musikk MBD MBD MBD MBD MBD Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Språkf. FPK Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, til kl. Norsk MT Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Rytmer og Rytmer og Rytmer og Rytmer og Studiedag høytider Språkf. FPK høytider Musikk MBD høytider Musikk MBD høytider Ringlek Barn i litteraturen AS Barn i litteraturen AS Studentforum Barn i litteraturen AS Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Uke 7 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Rytmer og Rytmer og Rytmer og Rytmer og Rytmer og høytider høytider høytider høytider høytider Språkf. FPK Musikk MBD Musikk MBD Ringlek Musikk MBD Barn i litteraturen Barn i litteraturen Studentforum Barn i litteraturen Kor MBD, til kl. AS AS AS Uke 8 Undervisningsfri Uke 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Praksisforb. Praksisforb. Praksisforb. Praksisforb. Praksisforb. Studie WK Studie WK Studie WK Studie WK Studie WK Språkf. FPK Eurytmi YD Studentforum Ringlek Kor MBD, til Håndarbeid MRK Maling SH Maling SH kl. Uke 10 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Dukketeater EF Dukketeater EF Dukketeater EF Dukketeater EF Forberedelse, Studentforum semesteroppg. FB Kor MBD, Uke 11 15: praksis. 28

31 Uke 16: Påskeferie Uke 17: Mandag påskeferie, tirsdag - fredag studiedager Uke 18 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Praksistilb.meld. Kunsthåndverk Praksistilb.meld. SH/WK Studentforum Fortelleøv. Småbarnsped. Kunsthåndverk SH/WK Småbarnsped. Kunsthåndverk SH/WK Uke 19 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Presentasjon av Presentasjon av Presentasjon av Aktivitetsdag i Studiedag bacheloroppgaver bacheloroppgaver bacheloroppgaver regi av studentrådet Uke 20 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Botanikk/ Fridag, 17.mai Botanikk/ Botanikk/ Botanikk/ maling GK/SH maling GK/SH Studentforum maling GK/SH maling GK/SH, til kl. Fortelleøv. Uke 21 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Hagebruk Hagebruk Hagebruk Hagebruk Hagebruk LJ/OJSO LJ/OJSO LJ/OJSO Studentforum LJ/OJSO LJ/OJSO, til kl. Uke 22 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Norsk Norsk Norsk Fridag, Kristi Studiedag Ringlek MRK Eurytmi YD Ringlek MRK Himmelfarts dag Fortelleøv. Fortelleøv. Uke 23 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi og Antroposofi og Antroposofi og Antroposofi og Antroposofi og ped. FB Kor MBD ped. FB Håndarbeid YD ped. FB Kor MBD ped. FB Sløyd EB ped. FB Kor MBD Kor MBD Kor MBD, til kl Håndarbeid MRK Håndarbeid YD Sommerdugnad Sløyd EB Uke 24 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fridag, Temadager og teaterforestillinger Avslutning av 2.pinsedag studieåret 29

32 2.studieår, førskolelærerutdanningen heltid, høstsemesteret Uke 33 Onsdag Torsdag Fredag Studiestart kl. Alderstypiske Alderstypiske trekk EF Sløyd EB trekk EF Kor MBD, til kl. Uke 34 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Alderstypiske Eurytmi YD Alderstypiske Alderstypiske Alderstypiske trekk EF Alderstypiske trekk EF trekk EF trekk EF Lek/ringlek trekk EF Sløyd EB MRK Studentforum Kor MBD, til kl. Metodikk MRK Håndarbeid YD Antroposofi AM Uke 35 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Alderstypiske Eurytmi YD Studiedag Alderstypiske Alderstypiske trekk EF Alderstypiske trekk EF trekk EF trekk EF Lek/ringlek MRK Maling SH Maling SH Kor MBD, til kl. Metodikk MRK Håndarbeid YD Antroposofi AM Uke 36 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Metodikk MRK Eurytmi YD Metodikk MRK Metodikk MRK Metodikk MRK Metodikk MRK Barnetegning EF Barnetegning EF Barnetegning EF Studentforum Kor MBD, til kl. Metodikk MRK Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 37 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Studiedag Eurytmi YD Norsk AS Norsk AS Norsk AS Norsk AS Maling SH Lek/ringlek MRK Maling SH Studentforum Kor, MBD, Håndarbeid YD Norsk AS til kl. Uke 38 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ernæring Arne Øgaard Matlaging i ba.ha. MRK Høstfest, forberedelse Matlaging i ba.ha. MRK LJ/OJSO/MRK/ Bente Matlaging i ba.ha. Innhøsting Westergaard MRK LJ/OJSO Høstfest kl Uke 39 Jordbruksuke på Solborg Uke 40 Studiedager Uke 41 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sanser og Eurytmi YD Aktivitetsdag Sanser og sanseerfaring BE Sanser og I regi av sanseerfaring BE sanseerfaring BE stud.rådet Matlaging i ba.ha. MRK Kor, MBD, til kl. Sanser og sanseerfaring BE Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Kor, MBD, til kl. Metodikk Håndarbeid YD Sløyd EB /praksisforb. MRK 30

33 Uke 42 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Flerkulturelle Eurytmi YD Flerkulturelle Flerkulturelle Studiedag barn MRK Flerkulturelle barn MRK barn MRK barn MRK Musikk MBD Musikk MBD Stud.forum MRK Musikk MBD Metodikk /praksisforb. MRK Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 43 Ekskursjoner/alternativ praksis Uke 44 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og oppvekst RKØ Praksistilb.melding oppvekst RKØ Maling SH oppvekst RKØ Praksistilb.melding oppvekst RKØ Maling SH oppvekst RKØ MRK MRK Stud.forum MRK Kor, MBD, Norsk AS Norsk AS Norsk AS til kl. Uke 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Småbarnsped. Eurytmi YD Småbarnsped. Småbarnsped. Studiedag Småbarnsped Kor MBD Kor MBD Kor MBD Kor MBD Ringlek Stud.forum MRK Metodikk MRK Håndarbeid YD Antroposofi AM Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Småbarnsped. Eurytmi YD Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped Kor MBD Kor MBD Kor MBD Sløyd EB Sløyd EB, til kl. Ringlek Ringlek Stud.forum MRK Metodikk MRK Håndarbeid YD Kulturkveld kl Antroposofi AM Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Musikk MBD Eurytmi YD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped Småbarnsped. Småbarnsped. Allmannamøte 11 Ringlek Ringlek 14, tema: Ringlek Kor, MBD, til kl. kvalitetsarbeid Metodikk Therese Dahl Metodikk Therese Dahl Metodikk Therese Dahl Uke 48 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ringlek Eurytmi YD Ringlek Ringlek Ringlek Embryologi GK Embryologi GK Embryologi GK Embryologi GK Embryologi GK Musikk MBD Musikk MBD Studentforum Musikk MBD Kor, MBD, til kl. Praksisforb. MRK Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 49 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi AM Antroposofi AM Studiedag Antroposofi AM Antroposofi AM Ringlek Ringlek Ringlek Kor, MBD, til kl. Praksisforb. RKØ Praksisforb. MRK Praksisforb. MRK Uke 50 Temadager 31

34 2.studieår, førskolelærerutdanningen heltid, vårsemesteret Uke 1 9 i praksis Uke 10 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ringlek Eurytmi YD Ringlek Ringlek Ringlek Språk og tall i ba.ha. EFK/MT Språk og tall i ba.ha. EFK/MT Språk og tall i ba.ha. EFK/MT Praksistilb. melding MRK Maling SH Språk og tall i ba.ha. EFK/MT Språk og tall i ba.ha. EFK/MT Maling SH Studentforum Språkf. FPK Kor MBD, til kl. Uke 11 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Studiedag Eurytmi YD Ringlek Ringlek Ringlek Foreldrearb. MRK Foreldrearb. MRK Foreldrearb. MRK Foreldrearb. MRK Studentforum Språkf. FPK Kor MBD, til kl. Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 12 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon ESV ESV ESV ESV ESV Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Språkforming FPK Eurytmi YD Studentforum Språkforming FPK Kor MBD, til kl. Metodikk MRK Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 13 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Språkf. FPK Maling SH Språkf. FPK Maling SH Språkf.FPK Studentforum Kor MBD, til kl. Metodikk MRK Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Studiedag behov BE Språkf. FPK behov BE Forberedelse, behov BE Studentforum behov BE Semesteroppg GK Metodikk MRK semesteroppg. GK Antroposofi AM Uke 15 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. Barn med spes. behov BE behov BE behov BE behov BE behov BE Musikk CB Musikk CB Musikk CB Musikk CB Musikk CB Studentforum Kor MBD, til kl. Metodikk MRK Håndarbeid YD Sløyd EB Uke 18 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Foreldrearb., Foreldrearb., Foreldrearb., Foreldrearb., Foreldrearb., kollegiesamarb. TD Språkf. FPK kollegiesamarb. TD Norsk AS kollegiesamarb. TD Studentforum kollegiesamarb. TD Språkf. FPK kollegiesamarb. TD Norsk AS, til kl. Norsk AS Antroposofi AM 32

35 Uke 19 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Presentasjon av Presentasjon av Presentasjon av Aktivitetsdag i Studiedag bacheloroppgaver bacheloroppgaver bacheloroppgaver regi av studentrådet Uke 20 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn og natur Fridag, 17.mai Barn og natur Barn og natur Barn og natur Modellering WK Språkf. FPK Studentforum Språkf. FPK Modellering WK Antroposofi AM Uke 21 Studietur til Järna, Sverige Uke 22 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn med spes. Eurytmi YD Barn med spes. Fridag, Kristi Studiedag behov BE Barn med spes. behov BE Himmelfarts dag Språkf. FPK behov BE Språkf. FPK Metodikk MRK Håndarbeid YD Uke 23 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Dukketeater EF Dukketeater EF Dukketeater EF Dukketeater EF Dukketeater EF Kor MBD Kor MBD Kor MBD Kor MBD Kor MBD, til kl. Dukketeater EF Dukketeater EF Dukketeater EF Dukketeater EF Uke 24 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fridag, Temadager, skuespill m.m. Avslutning av 2.pinsedag studieåret 33

36 3.studieår, førskolelærerutdanningen heltid, høstsemesteret Uke 33 Onsdag Torsdag Fredag Studiestart kl. Barndom og Barndom og oppvekst RKØ oppvekst RKØ Maling SH Maling Praksisarb. RKØ SH, til kl. Uke 34 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ Maling SH Maling SH Maling SH Maling SH Studentforum Praksisarb. RKØ Praksisarb. RKØ Praksisarb. RKØ Praksisarb RKØ, til kl. Uke og Praksis Uke 43 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Økonomi og Økonomi og Økonomi og Økonomi og Økonomi og forvaltn. HR Metodikk/ praksisarb. RKØ forvaltn. HR Metodikk/ praksisarb. RKØ forvaltn. HR Studentforum forvaltn. HR Metodikk/ praksisarb. RKØ forvaltn. HR, til kl. Musikk CB/MBD Musikk CB/MBD Musikk CB/MBD Uke 44 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Økonomi og Økonomi og Økonomi og Økonomi og Økonomi og forvaltning HR Musikk CB/MBD forvaltning HR Musikk CB/MBD forvaltning HR Studentforum forvaltning HR Musikk CB/MBD forvaltning HR, til kl. Uke 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Studiedag Kvalitetsarb.- Kvalitetsarb.- Kvalitetsarb.- Kvalitetsarb.- Styrers rolle MRK Styrers rolle MRK Styrers rolle MRK Studentforum Styrers rolle MRK Modellering WK Modellering WK Modellering WK Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. Metodikk RKØ Metodikk RKØ Metodikk RKØ 1.kl.,ringlek 1.kl., ringlek 1.kl., musikk GEV 1.kl., musikk GEV Studentforum 1.kl., matematikk 1.kl., språk MT 1.kl., lek MRK Kulturkveld kl. EFK kl., Modellering WK Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Studiedag Skriveseminar Skriveseminar Skriveseminar Skriveseminar BE/RKØ BE/RKØ BE/RKØ BE/RKØ Allmannamøte om kval.arb. Uke Praksis 34

37 3.studieår, førskolelærerutdanningen heltid, vårsemesteret Uke 1 6 Praksis Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antroposofi og Antroposofi og Antroposofi og Antroposofi og Studiedag ped. WK ped. WK Språkf.FPK ped. WK Språkf.FPK ped. WK Språkf.FPK Språkf.FPK Språkf.FPK Studentforum Språkf.FPK Praksisbearb. RKØ Praksisbearb. RKØ Praksisbearb. RKØ Uke 7 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag klasse i 1.klasse i 1.klasse i 1.klasse i 1.klasse i barnehagen MRK barnehagen MRK barnehagen MRK barnehagen MRK barnehagen MRK Skuespill, JC Skuespill, JC Språkforming FPK Skuespill, JC Skuespill, JC, til Studentforum kl. Uke 8 Studiedager Uke 9 Skriveuke Uke 10 Oppgaveseminar skrivekurs for bacheloroppgave; eget program Uke Skriveuker Uke 16 Påskeferie Uke 17 Mandag påskeferie, tirsdag-fredag: Skrivedager Uke 18 Levering av bacheloroppgaver tirsdag 3.mai. Forberedelse av presentasjon tirsdag torsdag (RKØ). Fredag: studiedag. Uke 19 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Presentasjon av Presentasjon av Presentasjon av Aktivitetsdag i Studiedag bacheloroppgaver bacheloroppgaver bacheloroppgaver regi av studentrådet Uke 20 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn og natur Fridag, 17.mai Barn og natur Barn og natur Barn og natur Å være Å være Studentforum Å være nyutdannet nyutdannet Førskolelærer, til nyutdannet førskolelærer RKØ førskolelærer RKØ kl. RKØ Uke 21 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Skuespill JC Yrkesetiske Yrkesetiske Yrkesetiske Skuespill JC perspektiver RKØ/BE Skuespill JC perspektiver RKØ/BE Studentforum perspektiver RKØ/BE Skuespill JC Uke 22: skuespilløvelse mandag-tirsdag 9 15, onsdag Torsdag: Kristi Himmelfartsdag, fredag; studiedag. Uke 23: skuespilløvelse mandag-fredag hel dag. Uke 24: mandag: 2.pinsedag, tirsdag-torsdag: skuespill m.m., fredag: avslutning. 35

38 1.studieår førskolelærerutdanningen, deltid Uke 37 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE Ringlek Ringlek Ringlek Ringlek Ringlek Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Maling SH Maling SH Maling SH Maling SH, til kl. Uke 38 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ernæring Matlaging i ba.ha. Matlaging Matlaging i ba.ha. Matlaging i ba.ha. Arne Øgaard Matlaging i ba.ha. MRK Metodikk EF Bente Westergaard/MRK MRK MRK Matlaging i ba.ha. MRK MRK, til kl. Høstfest kl Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Eurytmi MBD Eurytmi MBD Studentforum Eurytmi MBD Praksisarbeider EF Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Eventyr EF Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Metodikk EF Eurytmi MBD Eurytmi MBD Studentforum Eurytmi MBD Barn i litteraturen Praksisarbeider EF Barn i litteraturen Barn i litteraturen Barn i litteraturen Uke 18 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Håndarbeid MRK Håndarbeid Håndarbeid Metodikk EF Metodikk EF YD MRK Småbarnsped. Til kl. Uke 19 Dukketater EF, heldagsprosjekt 36

39 4.studieår førskolelærerutdanningen, deltid Uke 43 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Egenutv. i Egenutv. i Egenutv. i Egenutv. i Egenutv. i læreryrket EFK læreryrket EFK læreryrket EFK læreryrket EFK læreryrket EFK Metodikk/ praksisarb. EF Metodikk/ praksisarb. EF Metodikk/ praksisarb. EF Studentforum EF Metodikk/ praksisarb. EF Metodikk/ praksisarb. EF, til kl. Musikk CB/MBD Musikk CB/MBD Metodikk/ praksisarb. EF Musikk CB/MBD Uke 44 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og oppvekst RKØ Metodikk EF oppvekst RKØ Metodikk EF oppvekst RKØ Metodikk EF oppvekst RKØ Metodikk EF oppvekst RKØ Musikk CB/MBD Musikk CB/MBD Studentforum EF Musikk CB/MBD Musikk CB/kor Metodikk/ praksisarb. EF MBD, til kl. Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ped. idéhistorie Ped. idéhistorie Ped. idéhistorie Ped. idéhistorie Ped. idéhistorie AS AS AS AS AS Håndarbeid Eurytmi YD Håndarbeid MRK Modellering WK Modellering WK, MRK Eurytmi YD til kl. Ped. idéhistorie AS Ped. idéhistorie AS Uke 7 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og Barndom og oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ oppvekst RKØ Håndarb. Eurytmi YD Håndarb. Metodikk EF Modellering WK, MRK Eurytmi YD MRK til kl. Metodikk EF Uke 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Flerkulturelle barn Håndarbeid YD/EF Flerkulturelle barn Barn og natur Barn og natur MRK MRK Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Eurytmi MBD Flerkulturelle barn Flerkulturelle barn Barn og natur Metodikk EF MRK MRK Uke 15 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Marionetter EF Oppgave- Oppgave- Oppgave- Marionetter EF seminar RKØ Marionetter EF seminar RKØ Marionetter EF seminar RKØ Marionetter EF 37

40 Undervisningsplaner for videreutdanninger 2010/2011 Videreutdanning lærer; språk og matematikk 1.-4.klasse, høst og vår Uke 36 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse Norsk 2.-4.klasse MT MT MT MT MT Tavlearbeid WK Norsk 2.-4.klasse Tegning/skriving SH MT Norsk 2.-4.klasse MT Tavlearbeid WK Norsk 2.-4.kl. MT Maling SH Tegning/skriving SH Norsk 2.-4.klasse MT Tavlearbeid WK Maling SH, til kl. Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. 1.klasseped. 1.kl.ped, Ringlek 1.kl.ped, Ringlek 1.kl.ped, Ringlek 1.kl.ped, Ringlek 1.kl.ped, Ringlek 1.kl.ped., Musikk GEV 1.kl.ped., Musikk GEV 1.kl.ped., Musikk GEV 1.kl. Språk MT 1.kl.Lek MT 1.klasseped. MRK/EFK/MT 1.kl. Matematikk EFK Modellering WK, til kl. Kulturkveld kl Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Bevegelse GEV Bevegelse GEV Bevegelse GEV Bevegelse GEV Bevegelse GEV Matematikk klasse EFK Språk og matematikk MT Matematikk klasse EFK Matematikk klasse EFK Språk og matematikk MT Matematikk klasse EFK Matematikk klasse EFK Matematikk klasse EFK Matematikk klasse EFK Språk og matematikk MT Matematikk klasse EFK Matematikk klasse EFK Matematikk klasse EFK/GEV/MT, til kl. Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Musikk MBD Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Formtegning DB Fortelleøvelse Klasseledelse GEV Klasseledelse GEV Klasseledelse GEV, til kl. Uke 12 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fortellestoff MT Fortellestoff MT Fortellestoff MT Fortellestoff MT Fortellestoff MT Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Musikk GEV Norsk MT Norsk MT Norsk MT Norsk MT Uke 13 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Arbeidsbok 2.- Arbeidsbok 2.- Arbeidsbok 2.- Arbeidsbok 2.- Arbeidsbok kl. WK/SH Matematikk kl. WK/SH Matematikk kl. WK/SH Matematikk kl. WK/SH Fortelleøv. 4.kl. WK/SH 4.kl. FL 4.kl. FL 4.kl. FL Fortelleøv. I ukene med undervisning kommer samlinger hver tirsdag kl i tillegg til planene ovenfor 38

41 Videreutdanning lærer; naturfag klasse, høst og vår. Uke 37 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ungdomstidens Ungd.tidens Ungd.tidens Ungd.tidens Ungd.tidens pedagogikk DB pedagogikk DB pedagogikk DB pedagogikk DB pedagogikk DB Matematikk EFK Matematikk EFK Matematikk EFK Matematikk EFK Matematikk EFK Geografi DB Geografi DB Geografi DB Geografi DB Geografi DB Oppgavearbeid DB Oppgaver i geografi og ungdomstidens pedagogikk med levering 1.november, med evaluering 19.nov. Uke 38 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fysikk, kjemi, biologi GK/WK Fysikk, kjemi, biologi GK/WK Fysikk, kjemi, biologi GK/WK Fysikk, kjemi, biologi GK/WK Fysikk, kjemi, biologi GK/WK Fysikk, kjemi, biologi GK/WK Fysikk, kjemi, biologi GK/WK Oppgavearbeid GK/WK Oppgaver i fysikk og biologi med levering 1.november, med evaluering 19.nov. Uke 48 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Matematikk Matematikk Matematikk Matematikk Matematikk GØ GØ GØ GØ GØ Oppg.arbeid med veiledn. GØ/EFK Oppg.arbeid med veiledn. GØ/EFK Oppg.arbeid med veiledn. GØ/EFK Oppg.arbeid med veiledn. GØ/EFK Oppg.arbeid med veiledn. GØ/EFK Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Presentasjon av Presentasjon av oppgaver WK/GØ oppgaver WK/GØ Oppgave i matematikk etter uke 48, levering før uke 4. Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Kval.arb. DR Kval.arb. DR Kval.arb. DR Kval.arb. DR Kval.arb. DR Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Matematikk GØ Uke 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag IKT i undervisningen IKT i undervisningen IKT i undervisningen IKT i undervisningen IKT i under- AL Evaluering EFK AL Evaluering EFK AL Evaluering EFK AL Evaluering EFK visningen AL Evaluering EFK Kjemi 8.kl. WK Kjemi 8.kl. WK Kjemi 8.kl. WK Kjemi 8.kl. WK Kjemi 8.kl. WK Uke 15 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag IKT i und. IKT i und. Teknologi GK Teknologi GK Teknologi GK Anne C. Bernhardsen Klasseledelse EFK Anne C. Bernhardsen Klasseledelse EFK Klasseledelse EFK Klasseledelse EFK Klasseledelse EFK IKT i und. Anne C. IKT i und. Anne C. Teknologi GK Teknologi GK Teknologi GK Bernhardsen Bernhardsen I ukene med undervisning kommer samlinger hver tirsdag kl i tillegg til planene ovenfor 39

42 Videreutdanning førskolelærer; høst og vår Uke 37 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling Barns utvikling steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE steinerped. perspektiver BE Ringlek Ringlek Ringlek Ringlek Ringlek Antroposofi og steinerped. AS Antr. og steinerped. AS Antr. og steinerped. AS Antr. og steinerped. AS Maling SH, til kl. Maling SH Maling SH Maling SH Uke 44 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barn og lek AS Barn og lek AS Barn og lek AS Barn og lek AS Barn og lek AS Ringlek Ringlek Ringlek Ringlek Ringlek Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk Metodikk AS Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Antroposofi AM Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Rytmer og Rytmer og Rytmer og Rytmer og Maling SH høytider Håndarbeid høytider Eurytmi YD høytider Håndarbeid høytider Musikk MBD MRK MRK Metodikk AS Musikk MBD Uke 7 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Rytmer og Rytmer og Rytmer og Rytmer og Rytmer og høytider høytider høytider høytider høytider Håndarbeid MRK Eurytmi YD Håndarbeid MRK Musikk MBD Maling SH Musikk MBD Uke 18 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Småbarnsped. Antroposofi AS Antroposofi AS Antroposofi AS Antroposofi AS Antroposofi AS Maling SH Metodikk EF Maling SH Metodikk AS Småbarnsped. Til kl. Uke 19 mandag-fredag: Dukketeater EF, heldagsprosjekt I ukene med undervisning kommer samlinger hver tirsdag kl i tillegg til planene ovenfor. Forklaring av forkortelser: Erlend Bamle (EB), Frode Barkved (FB), Mary Barratt-Due (MBD), Christine Breitenstein (CB), David Brierley (DB), Jens Christensen (JC), Therese Dahl (TD), Yasmina Dakhlaoui (YD), Bente Edlund(BE), Eva Flaten (EF), Sidsel Hovland(SH), Linda Jolly (LJ), Godi Keller (GK), Fanny Parow Knill (FPK), Mari Rise Knutsen (MRK), Ellen Fjeld Køttker (EFK), Wolfgang Køttker (WK), Fenna Lammers (FL), Audun Lindbråten (AL), Odd Lindbråten (OL), Arve Mathisen (AM), Dag Øystein Nome (DØN), Odd Jarle Stener Olsen (OJSO), Caroline Alfsen Peterson (), Dagny Ringheim (DR), Mali Roald (MR), Helle Rosenvinge (HR), Bette Solheim (BS), Anne-Mette Stabel (), Astrid Sundt (AS), Marianne Tellmann (MT), Gerd Eva Valøen (GEV), Eva Sol Vestre (ESV), Renate K. Østergaard (RKØ), Geir Øyen (GØ). 40

43 Evalueringsordning for lærer- og førskolelærerutdanningene Studiegjennomføring flytskjema Fremmøte Høyskolen har obligatorisk fremmøte til all undervisning. Fravær føres for hvert fag av ansvarshavende lærer, ved opprop eller på annen måte. Hvis studenten kommer for sent til undervisning noteres antall minutter. En student som har mer enn 18% fravær fra undervisningen innenfor ett halvår har ikke bestått semesteret og vil ikke få full uttelling i studiepoeng. Studentene må bestå 6 semestre på til sammen 180 studiepoeng for å få godkjent profesjonsutdanningen og bli tildelt bachelorgrad. Det presiseres at 18% fravær skal romme alle typer fravær: sykdom, syke barn, en trafikkstreik (av rimelig lengde) osv. Eventuelle sykmeldinger leveres studiekonsulent. Midtveis i hvert semester får hver student tilgang til informasjon om fraværsstatus. Fravær under praksisperiodene for begge utdanningene, og fravær fra fordypningsfagene i 3. studieår, lærerutdanningen, beregnes separat. For at praksis skal godkjennes, må ikke fraværet overstige 18% i løpet av ett studieår. Fravær under praksis kan tas igjen mot tilsvarende praksis etter avtale med praksisansvarlig. Et fordypningsfag vil ikke bestås dersom fraværet overstiger 18%. Studentene oppfordres også til å følge med på eget fravær slik at fraværsgrensen ikke overskrides. Det vil ved for høyt fravær bli gjort en individuell avtale mellom Rudolf Steinerhøyskolen og studenten om hvordan studiet kan sluttføres. Dersom studenten ikke kan dokumentere fravær ved sykmelding eller lignende, vil det påløpe nye studieavgifter etter gitte satser pr. uke. Statens Lånekasse for utdanning har pålagt høyskolene å melde fra dersom fraværet overstiger 20 dager i løpet av et halvår eller om studiet ikke gjennomføres etter planen. 41

44 Faglig prøve Dersom det oppstår tvil om studentens faglige kvalifikasjoner eller at fraværet overskrider 30 % innenfor en definert enhet av teoretiske eller praktisk-kunstneriske fag (se kap. om tildeling av studiepoeng), kan høyskolen innkalle studenten til en faglig prøve. Ved avlegging av den faglige prøven får studentene anledning til å vise sine kunnskaper og ferdigheter innenfor de gjeldende fagområdene. Dersom prøven ikke viser tilfredsstillende kunnskaper eller ferdigheter, gis studenten anledning til en fornyet prøve. En ny sensor tas med i avgjørelsen før høyskolen bedømmer den fornyede faglige prøven. Dersom prøven ikke blir bestått, trekkes studenten i studiepoeng. Semesteret er bestått når studenten har blitt tildelt fullt antall studiepoeng. Skriftlige oppgaver Studentene gis en rekke skriftlige oppgaver. Oppgavene gis korte skriftlige vurderinger av høyskolens lærere. Evalueringen av disse skriftlige oppgavene føres ikke opp på vitnemålet. For at studiet skal vurderes som bestått, må alle skriftlige oppgaver være levert, tekstene skal være gjennomarbeidet og av god kvalitet både når det gjelder innhold og form. Dersom en skriftlig oppgave ikke har en tilfredsstillende innholdsmessig eller formmessig kvalitet i forhold til de angitte målene, gis studenten anledning til å levere en forbedret tekst. Studenten tilbys veiledning. Dersom høyskolen bedømmer en oppgave som ikke godkjent, etter ny innlevering, skal ny sensor tas med i avgjørelsen. Levering og utførelse av oppgaver til fastsatte frister Tilfredsstillende utførelse av gitte oppgaver er del av grunnlaget for å bestå et emne i utdanningen (Jfr. evalueringsordning og flytskjema). Oppgavene blir gitt av faglæreren i det aktuelle emnet, og faglærer gir frist for innlevering/utførelse. - Frist for innlevering/utførelse må overholdes for å bestå emnet som oppgaven er knyttet til. - Hvis sykdom eller annen tungtveiende grunn gjør det umulig å levere en skriftlig oppgave, eller utføre en muntlig oppgave, til tiden, må det søkes skriftlig om utsettelse. Søknaden rettes til den aktuelle faglæreren og sendes (gjerne på e-post) før den angitte fristen for levering. - Faglærer svarer skriftlig på søknaden og gjør avtale om ny frist, eller presiserer den gitte fristen. - Hvis en student er syk på dagen for en avtalt presentasjon (se avsnittet om muntlig og kunstnerisk fremstilling), må det gis beskjed (via sms/epost) senest samme morgen for senere å få tildelt ny tid for presentasjon. - Hvis en oppgave ikke leveres/utføres til tiden uten at det gis beskjed og gjøres avtale som beskrevet ovenfor, er emnet ikke bestått. Dette vil medføre trekk i antall opptjente studiepoeng. Muntlig og kunstnerisk fremstilling Studentene gis ulike oppgaver der evnen til muntlig og kunstnerisk fremstilling blir øvet. Disse oppgavene kan være av pedagogisk, faglig eller kunstnerisk art. Oppgavene blir gitt individuelt og i gruppe. Det forutsettes at studentene forbereder seg grundig og at oppgavene blir utført tilfredsstillende i forhold til de angitte målene. Det forutsettes at alle muntlige og kunstneriske oppgaver blir gjennomført og/eller levert, samt at oppgavene skal være gjennomarbeidet og av god kvalitet. Dersom en oppgave ikke har en tilfredsstillende innholdsmessig eller formmessig kvalitet i forhold til de angitte målene, gis studenten anledning til å levere en forbedret oppgave. Studenten tilbys veiledning. Dersom høyskolen bedømmer en muntlig eller kunstnerisk oppgave som ikke bestått eller godkjent, etter ny gjennomføring, skal ny sensor tas med i avgjørelsen. 42

45 Praksis, lærerutdanningen I løpet av det treårige lærerstudiet ved Rudolf Steinerhøyskolen er studentene ute i praksis i til sammen 15 uker. Studentenes praksiserfaringer er en viktig og helt nødvendig del av deres lærerutdanning. Ved at de kommer sammen med barn og lærere ved landets Steinerskoler, blir studentene kjent med læreryrkets arbeidsoppgaver og utfordringer. De får prøvet sine ferdigheter og konkretisert det de har lært og øvet på høyskolen. Kjennskapet til elevene på ulike alderstrinn er en forutsetning for å kunne forbinde seg riktig med pedagogikkundervisningen. Studiet er lagt opp slik at hver termin inneholder utvalgte kunstneriske øvelser, bestemte pedagogisk-didaktiske temaer og egne områder innenfor Rudolf Steiners menneskekunnskap og antroposofi. De enkelte praksisperiodene blir derfor utformet i samsvar med studiets øvrige innhold. Lærerutdanningen legger vekt på en progresjon i de utfordringene som studentene møter etter hvert som studiet skrider frem. I første studieår vil studenten som regel være en deltakende observatør, mens praksis det tredje året vil innebære planlegging og gjennomføring av en hel 3-4 ukers periode. Hver student får en praksishåndbok som skal brukes gjennom de tre årene i lærerstudiet. Praksishåndboken inneholder en oversikt over praksisperiodene for hvert av studieårene med de tilhørende undervisningsmessige og skriftlige oppgaver. Der finnes også sider for evaluering som skal fylles ut av øvingslærer i tilknytning til hver praksisperiode. Det er studentens ansvar å påse at øvingslæreren fyller ut arkene før avsluttet praksis og at både øvingslærer og student underskriver. Studenten leverer kopi av evalueringsarkene til praksisansvarlig lærer på høyskolen, sammen med de skriftlige oppgavene i to eksemplarer. Se kapittel om informasjon om praksis. Studentenes praksisoppgaver er spesifisert i studieplanen, praksishåndboken og undervisningsplanen. Praksisperiodene skal foregå på Steinerskoler. Det forventes at studentene utfører oppgitte undervisningsmessige og skriftlige oppgaver til hver praksisperiode. Studenten får en kortfattet skriftlig evaluering av sitt arbeid i forhold til praksisperiodens oppgavestillinger. Det legges vekt på følgende momenter: gjennomføring av undervisningsmessige og skriftlige oppgaver, pedagogisk adferd og fremmøte. Dersom studentens pedagogiske bidrag ikke kan anses som tilfredsstillende, vil høyskolens ledelse, i samarbeid med øvingslæreren, gi vurderingen ikke bestått. Skriftlige oppgaver skal være gjennomarbeidet og av god kvalitet både når det gjelder innhold og form. (Se avsnittet Skriftlige oppgaver.) Dersom fraværet under praksis overstiger 18% i løpet av ett studieår, må fraværet tas igjen ved et nytt praksisopphold for at praksis skal bestås. Utdanningen som helhet er ikke bestått dersom én eller flere av praksisperiodene ikke er godkjent. En student som ikke har bestått en praksisperiode, kan skriftlig søke lærerkollegiet om å ta opp praksisperioden. Det vil ikke bli gitt mulighet for mer enn 2 gjentakelser av en praksisperiode. Etter første gjentakelse kan høyskolen ilegge en karantenetid, normalt 1 år, før en eventuell 2. gjentakelse. Praksis, førskolelærerutdanningen Praksisperiodene skal foregå i Steinerbarnehager. Det forventes at studentene skal delta aktivt i barnehagens opplegg. Til hver praksisperiode følger praksisrelaterte oppgaver som skal dokumenteres skriftlig (anslagsvis 4-6 slike pr. år). Disse blir vurdert av høyskolens lærere, og studenten får en skriftlig evaluering av sitt arbeid. Praksisveiledere fra høyskolen vil besøke studentene i noen av deres praksisperioder og ha samtaler med hver student og dens øvingslærer. Øvingslærer blir oppnevnt av høyskolen. Fra øvingslærer vil studentene etter hver praksisperiode få en skriftlig vurdering. Her legges det vekt på momenter som fremmøte, gjennomføring av gitte oppgaver og pedagogisk innsikt vist gjennom handling og adferd. Høyskolens ledelse kan, i samarbeid med øvingslærer, gi vurderingen ikke bestått i forhold til praksisperioden. For at en praksisperiode skal godkjennes må fraværet under praksis ikke overstige 18% i løpet av et studieår. Utdanningen er ikke bestått dersom én eller flere av praksisperiodene ikke er godkjent. En student som ikke har bestått en praksisperiode, kan skriftlig søke lærerkollegiet om å få gjenta denne. 43

46 Bacheloroppgaven I bachelorutdanningenes avsluttende studieår leveres en bacheloroppgave over selvvalgt emne med tilknytning til steinerpedagogikk. Arbeidet med bacheloroppgaven starter med skriveseminar i høstsemesteret og skal leveres til fastsatt tid i vårsemesteret og fremlegges ved muntlig presentasjon der medstudenter, representanter fra lærerkollegiet og sensorene skal være tilstede. Oppgavens tittel noteres på vitnemålet og vurderingen legges ved. Oppgaven vurderes av én intern og én ekstern sensor. Vurderingsuttrykket ved bacheloroppgaven er en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes her følgende nasjonale betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriet for det enkelte karaktertrinn: A: Fremragende (Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.) B: Meget god (Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.) C: God (Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.) D: Nokså god (En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.) E: Tilstrekkelig (Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.) F: Ikke bestått (Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.) Hvis oppgaven ikke er bestått, kan studenten levere ny oppgave til angitte frister. Hvis ikke studenten leverer oppgaven til fastlagt tid, eller ved ikke bestått oppgave, gjelder reglene som er gjengitt i Rudolf Steinerhøyskolens forskrifter som kan finnes på nettsiden Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer og førskolelærer. Mentor er ansvarlig for skikkethetsvurderingen av den enkelte student underveis i studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsnemnda vil vurdere studentenes skikkethet for et fremtidig lærerog førskolelæreryrke på bakgrunn av faglige, sosiale, motivasjonsmessige og etiske kriterier. Vitnemål Studenten tildeles vitnemål etter endt studium (jfr. evalueringsordningen). Vitnemålet inneholder: Navn og fødselsdato Oppnådd grad og antall studiepoeng Bestått/ikke bestått i forhold til høyskolens evalueringsordning Praksissteder Tittel på bacheloroppgaven Bedømmelse av bacheloroppgaven Tema for fordypningsfag i 3. studieår (kun lærerutdanningen) Redegjørelse for innholdet i utdanningen Utvidet vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement) En student som har gjennomført deler av utdanningen får en bekreftelse hvor det spesifiseres hva som er fullført og antall opptjente studiepoeng. 44

47 Informasjon om høyskolens øvrige rutiner og reglement Klageadgang Klage på sensorvedtak eller andre forhold ved evalueringen behandles etter regler som svarer til ordningen for statlige universitets- og høyskoleeksamener. (Se forvaltningsloven, kapittel VI.) Klagefristen er på 3 uker. Studenten har krav på ny sensur med ny sensor hvis klage er fremsatt innen fristen. Klagen skal rettes til høyskolens studiekonsulent. Vurdering av praksisperioder kan ikke påklages, bortsett fra klage på saksbehandling eller formelle feil. Klage på høyskolens saksbehandling i forhold til sensorvedtak, andre forhold ved evalueringen, bortvisning eller opptak i et studieprogram, rettes til høyskolens klagenemnd. Bruk av forelesningsmateriale Det er ikke lov å ta opp forelesningene på bånd eller referere til disse direkte i en skriftlig tekst, de er dermed ikke gyldige som kilde. Studieavtale Den enkelte student og Rudolf Steinerhøyskolen underskriver en gjensidig avtale med bindende forpliktelser i forbindelse med studieløpet ved Rudolf Steinerhøyskolen i begynnelsen av studiet. Taushetsplikt Under praksis gjelder følgende taushetsplikt: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Tilføyd ved lov 27.mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11.juni 1982 nr.47 Forvaltningsloven av 10. feb. 1967, med endringar 1. aug (taushetsplikt). Studentenes medvirkning, ansvar og rettigheter kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Formålet med disse sidene i studiehåndboken er å oppnå en større bevissthet og kjennskap til Rudolf Steinerhøyskolens systematiske kvalitetsutvikling, høyskolens kvalitetsplan og dens betydning for studentene. Denne informasjonen gjennomgås med studentene i begynnelsen av høstsemesteret, med rom for spørsmål og tilbakemeldinger. 45

48 Åpne dører og direkte kontakt Rudolf Steinerhøyskolen er en liten høyskole som vektlegger direkte kontakt og god kommunikasjon mellom den enkelte student og høyskolens medarbeidere. Dette gir studentene en unik mulighet til stor grad av deltagelse og medvirkning med hensyn til den kontinuerlige videreutviklingen av høyskolen. Gjennom direkte kontakt med kontaktlærer, faglærer, mentor og studiekonsulent samt systematiske evalueringer av høyskolens virksomhet, har studenten flere arenaer for å gi tilbakemelding på høyskolens studietilbud og læringsmiljø. Samtidig ivaretas studentenes behov for informasjon og veiledning knyttet til egen profesjonsutvikling og studiegjennomføring. Dette er verdsatte og vesentlige deler av høyskolens målsettinger og gir mange viktige bidrag i arbeidet med forbedring og utvikling. Like fullt er det nødvendig med formaliserte ansvarsforhold og prosedyrer for å ivareta forutsigbarhet og innsyn i arbeidet med å videreutvikle studiekvalitet og læringsmiljø. Kvalitetsplanens formål Kvalitetsplanen er høyskolens sikkerhetsnett et verktøy for å ivareta oppnådd studiekvalitet og for systematisk og kontinuerlig forbedring. Rutiner skal sikre at relevante tilbakemeldinger og erfaringer blir gjort tilgjengelige slik at de aktivt kan anvendes i arbeidet med å videreutvikle Rudolf Steinerhøyskolen. Oversikt, studentmedvirkning og kvalitetsutvikling 46

49 Studentens rolle er sentral Kvalitetsplanen gir rom for studentenes medvirkning til forbedring og sikrer nåværende og fremtidige studenters rettigheter på følgende måter: Gjennom representasjon i høyskolens organer Studentene er representert i flere av høyskolens sentrale organer. Gjennom dette systemet sikrer høyskolen at studentenes tilbakemeldinger innen ulike områder kommer frem og anvendes i det videre arbeidet. Dette forutsetter imidlertid at studentene har kjennskap til muligheter for tilbakemeldinger; hvordan de kan få brakt sine synspunkter til rette organ og en oversikt over hvilke områder organene ivaretar. Gjennom kontinuerlige evalueringer I løpet av året gis studentene rom for å komme med ulike former for evalueringer. Kvalitetsplanen sikrer at det tilrettelegges for evaluering og at innsamlet informasjon anvendes hensiktsmessig. Studentenes organisasjon og studentrepresentasjon i Rudolf Steinerhøyskolens besluttende organer Organisasjonskart Studentforum Studentene på hvert årskull ved de ulike studieprogrammene ved høyskolen, det vil si bachelorgrad i steinerpedagogikk og studieår i billedkunstfag, møtes jevnlig i eget Studentforum. Her behandles blant annet saker knyttet til studiekvalitet og læringsmiljø for de ulike studieprogrammene, og resultatene av denne behandlingen bringes videre til Studentrådet og læringsmiljøutvalget. 47

50 Studentene på mastergrad- og deltidsutdanningen (bachelorgrad i steinerpedagogikk, førskolelærerutdanning) møtes etter behov når de er samlet. Studentforum ved de ulike studietilbudene velger representanter til Studentrådet ved urnevalg. Studentrådet Studentrådet består av maks to representanter fra hvert årskull i de ulike studietilbudene ved Rudolf Steinerhøyskolen; for tiden bachelorgrad i steinerpedagogikk (lærer- og førskolelærerutdanningene), mastergradsprogrammene og Studieår i billedkunstfag. Studentrådet skal ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor høyskolens styre. Se Lov om universitet og høyskoler, 4 1. Studentrådets oppgaver Studentrådet møtes jevnlig og skal blant annet: velge representanter blant høyskolens studenter til Rudolf Steinerhøyskolens styre, læringsmiljøutvalget, skikkethetsnemnda og klagenemnda for ett år av gangen med mulighet til gjenvalg bringe relevant informasjon fra studentene til studentrådet og fra studentrådet tilbake til studentene forberede og gjennomføre allmannamøter delta i planlegging og gjennomføring av høyskolens årlige kulturarrangementer arrangere aktivitetsdager arrangere sosiale og kulturelle treffpunkter for å styrke samhold og trivsel blant studentene organisere og delta i felles dugnader organisere og følge opp renholdet i undervisningsrommene Forum Forum er en faglig møteplass administrert av Studentrådet. Det finner sted på Berle og blir annonsert i god tid på forhånd. Studentrådet engasjerer gjesteforelesere som har kompetanse på et felt studentene ønsker å vite mer om, eller tar opp aktuelle tema som studentene ønsker å belyse. Allmannamøte Studentrådet innkaller til allmannamøter minst tre-fire ganger per studieår, og ellers etter behov. Saker for allmannamøtene er alt som berører studentenes læringsmiljø, studiekvalitet og medvirkning i Rudolf Steinerhøyskolens utvikling på disse områdene. Rudolf Steinerhøyskolens styre Styret er Rudolf Steinerhøyskolens øverste organ. Styrets oppgaver er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler. Styret står ansvarlig for at Rudolf Steinerhøyskolen arbeider systematisk for å oppfylle sitt formål, ivareta sin egenart og oppnå overordnete mål slik de er beskrevet i loven. Høyskolen skal: gi utdanning av høy internasjonal kvalitet med samfunnsrelevans formidle og publisere studenters og tilsattes resultater, bidra i samfunnsdebatten og samarbeide med nasjonale og internasjonale fagmiljøer drive forskning og bidra til utviklingsarbeid på internasjonalt nivå 48

51 Samtidig skal styret sørge for at høyskolen holder høy kvalitet og har en sunn økonomi. Styrets mandat og sammensetning er fastsatt i egne styringsdokumenter. Styret skal behandle alle saker som går ut over vedtatte planer og daglig forretningsdrift, samt gi retningslinjer for den daglige drift. Studentene har to representanter i styret. De velges av studentrådet for ett år av gangen. Læringsmiljøutvalget (LMU) Styret har det overordnete ansvar for at læringsmiljøet ved Rudolf Steinerhøyskolen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studenters helse, sikkerhet og velferd, se Lov om Universitet og høyskoler, 4-3. Læringsmiljøutvalget har ansvar for å sikre at Rudolf Steinerhøyskolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å ivareta god studiekvalitet og studenters rett til et læringsmiljø som tilfredsstiller fysiske og psyko-sosiale behov. Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Rudolf Steinerhøyskolen rapporterer direkte til styret. Sammensetning Læringsmiljøutvalget skal være sammensatt av et likt antall representanter fra studentene og fra høyskolens medarbeidere. Det er Studentrådets ansvar at det velges studentrepresentanter til læringsmiljøutvalget. Blant høyskolens medarbeidere skal ledelse og medarbeidere være likt representert. Oppgaver Utvalget skal: holde tett kontakt med studenter og medarbeidere om spørsmål som angår kvalitet i studentenes utdanningstilbud, og studentenes sikkerhet og velferd innhente informasjon fra fagmiljøene og gjøre seg kjent med eksterne krav og aktuelle evalueringer som er gjort av studenter holdes orientert av høyskolens ledelse om klager og om eventuelle pålegg, eksempelvis fra NOKUT, Arbeidstilsynet, klagenemnda eller lignende. Læringsmiljøutvalget kan avgi uttalelser i slike tilfeller. delta i planlegging og oppfølging av tiltak for bedre studiekvalitet og læringsmiljø bidra til å styrke det sosiale miljøet ved høyskolen følge opp kvalitetsplanen ved å forberede og gjennomføre spørreundersøkelser angående studiekvalitet og læringsmiljø utforme rapport og foreslå tiltak som, overleveres høyskolens ledelse følge opp kvalitetsplanen og avgi en årlig rapport over arbeidet til styret som gir: o o o en vurdering av fysisk og psykisk læringsmiljø en vurdering av situasjonen i forhold til lokaler og utstyr en oversikt over gjennomførte og foreslåtte tiltak for å forbedre studiekvalitet og læringsmiljø Utvalget ledes vekselvis av en representant fra studentene og en representant fra høyskolens medarbeidere som velges for ett år av gangen. 49

52 Skikkethetsnemnda (Se FOR , nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket til yrket som lærer eller førskolelærer, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsnemnda skal avgi en innstilling til styret etter behandling i skikkethetsnemnda. Styret skal fatte vedtak i saken. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Studentrepresentasjon og funksjonstid Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Studentrådet foreslår to studenter som styret kan oppnevne som studentrepresentanter i skikkethetsnemnda. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer. Klagenemnda Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd, se Lov om universitet og høyskoler, 5-1, som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. To av medlemmene skal være studenter. Styret skal oppnevne klagenemnda etter innstilling fra studentråd og forvaltning. Aktuelle lover og forskrifter er tilgjenglige på høyskolens nettside under Nyttige lenker. Mentorvirksomhet og veiledning ved bachelorutdanningene Individuell veiledning og faglig oppfølging er en viktig del av tilbudet til studentene ved Rudolf Steinerhøyskolen. En mentor ledsager studentens profesjonsutvikling, og både faglig og personlige aspekter ved lærer- eller førskolelærerrollen inngår i veiledningsforholdet. Regelmessige veiledningssamtaler hører med til den obligatoriske opplæringen. Utover dette har studenten anledning til å be om møte med sin mentor etter behov. Mentors primære oppgave er å ivareta kontakten med den enkelte student og gi støtte på veien mot å bli en god pedagog. Veiledning er særlig knyttet til praksisopplæringen og bacheloroppgaven i tredje studieår. En intensjon med veiledningen er at studenten øves i å se seg selv og sin virkning på andre. Som veileder skal mentor stille kvalifiserte spørsmål, lytte og respondere. Evnen til egenrefleksjon og til å ta i mot korrektur er viktig for kunne bli en stadig bedre lærer eller førskolelærer. Mentor representerer også høyskolen og skal formidle de forventinger og krav til studenten som hører med til en profesjonsutdanning. Her inngår også ulike aspekter ved student- og pedagogrollen som kan knyttes til spørsmål om skikkethet. 1.studieår Kontaktlærer er mentor for studentene i 1. studieår. Studentene får tilbud om to mentorsamtaler i løpet av året, en på høsten og en på våren. Målet med mentorsamtalene i første studieår er at studentene skal få mulighet til å ta opp faglige og personlige aspekter ved det å bli lærer eller førskolelærer. Spørsmål om motivasjon, forventninger og utfordringer står sentralt. Mentor hjelper studenten til å klargjøre forståelsen av 50

53 hva det vil si å være steinerpedagog, og hvilke utfordringer det kan innebære for den enkelte. Et viktig anliggende er at studenten allerede fra begynnelsen av opparbeider evnen til å ta imot og be om veiledning. Mentor vurderer og godkjenner studentens skriftlige praksisrapporter. En intensjon med samtalen ved avslutningen av studieåret er blant annet at overgangen til 2. studieår skal følge som et reflektert valg fra studentens side. Ønsker jeg å bli lærer eller førskolelærer? Er det steinerpedagogikk jeg vil velge? For å bevisstgjøre seg sin situasjon og forberede seg til samtalen, skal studenten i forkant levere inn et utfylt skjema der en del spørsmål om hennes/hans forhold til og evaluering av sentrale aspekter ved studiet er besvart. Mentor innhenter også informasjon om studentens innsats og oppmøte i de ulike fag. Den samlede informasjonen danner basis for samtalen. 2.studieår I 2. studieår får studenten sin egen mentor valgt blant det faste personalet på høyskolen. Mentor skal være samtalepartner og gi råd i forhold til den enkelte students progresjon. Faglige og didaktiske spørsmål står i sentrum 2. studieår. Også de mer personlige utfordringer som ligger i lærer- eller førskolelærerrollen hører med til veiledningen. Studenten får tilbud om ett til to møter med sin mentor i løpet av høstsemesteret og to samtaler på våren. Samtalene knytter seg i hovedsak til for- og etterarbeid av praksis. Under vårens praksisopphold besøker mentor studenten i virksomhet på en steinerskole eller i en steinerbarnehage, observerer og gir tilbakemelding. Der dette ikke lar seg gjennomføre, vil en av høyskolens øvrige medarbeidere gjennomføre praksisbesøket. Mentor har også som oppgave å vurdere og godkjenne studentens praksisrapporter. 3.studieår Mentorforholdet som ble etablert i 2. år videreføres i 3. studieår, og veiledningsvirksomheten som er beskrevet under 2. år føres i hovedsak videre. En viktig intensjon med veiledningen i det 3. året er at studenten skal få hjelp til å forberede seg på et yrkesliv som lærer eller førskolelærer. Sentralt i det tredje året står studentens arbeid med bacheloroppgaven som skal leveres i mai. Mentor, eller en annen som høyskolen oppnevner, har som oppgave å gi veiledning og følge opp studenten under denne prosessen. Mentortilbudet i 3. studieår omfatter to til tre veiledningssamtaler orientert mot praksis, og minimum tre samtaler i forbindelse med bacheloroppgaven. Også praksisbesøk og vurdering av praksisrapporter hører med til mentors oppgaver. Deltid, førskolelærerutdanningen Kontaktlærer fungerer som mentor de to første studieårene ved deltidsutdanningen. Mentorsamtaler avtales individuelt og etter behov. I 3.studieår blir alle deltidsstudentene tildelt hver sin mentor blant det faste personalet ved Steinerhøyskolen. Veiledning i praksis: Det oppnevnes en øvingslærer for deltidsstudenten på arbeidsstedet. Øvingslærer har ansvar i henhold til eget dokument og blir betalt fra høyskolen i henhold til egen avtale. Dersom det ikke kan oppnevnes øvingslærer på arbeidsstedet, blir en av høyskolens medarbeidere praksisveileder for studenten. Deltidsstudenten får to praksisbesøk fra høyskolen i løpet av studietiden. Praksis i annen barnehage Studenten får ansvar for å avtale og gjennomføre 14 dagers praksis i en annen barnehage/1.klasse enn arbeidsstedet. Denne praksisen gjennomføres i løpet av 3.-4.studieår og dokumenteres i form av en rapport til høyskolen. 51

54 Portalevaluering, lærerutdanningen I tillegg til øvrige skriftlige og muntlige oppgaver, må studenten i løpet av de to første studieårene mestre krav som angis i tre portaler. Hvis kravene i en portalevaluering ikke bestås, vil studenten bli innkalt til en faglig prøve (se evalueringsordning). Dersom studenten ikke har bestått en portaloppgave, får studenten skriftlig beskjed. Det aktuelle semesteret blir vurdert som ikke bestått inntil faglig prøve er gjennomført og bestått. PORTAL 1 1.studieår, 2. semester 1. Semesteroppgave, se nærmere beskrivelse nedenfor. 2. Fortelle en fortelling uten manuskript slik at billedinnholdet blir tydelig og kan visualiseres av tilhørerne. Begrunne valg av fortelling ut fra klassetrinn. Fagansvarlig: lærer i språk. 3. Beherske grunnleggende form og formtegning. Fagansvarlig: lærer i formtegning. 4. Faglig prøve i matematikk, brøk og geometri. Fagansvarlig: lærer i matematikk. 5. Individuell prøve i musikk, grunnleggende musikklære. Fagansvarlig: lærer i musikk. Lærerne avtaler tid og evaluerer studentene i henhold til PORTAL 1. PORTAL 2 2.studieår, 1. semester: 1. Skrive en tekst som i tillegg til å gjengi egne og andres tanker også viser at studenten med selvstendighet kan drøfte et pedagogisk emne. Studenten må beherske de håndverksmessige sidene ved skriveprosessen, kildehenvisninger m.m.. Fagansvarlig: lærer i språk. 2. Forme et muntlig formidlet undervisningsstoff med drivkraft og nyansering i tempo og trykk, dramatisk og episk fortellestil, klarhet i innhold og struktur slik at det oppstår spenning og interesse hos tilhørerne. For eksempel skildre et dyr, dets egenart og bevegelsesmønster. Fagansvarlig: lærer i pedagogiske øvelser. 3. Forme en time i fremmedspråk. Instruere en gruppe slik at det blir dialog mellom student og gruppe. Fagansvarlig: lærer i språk. Lærerne avtaler tid og evaluerer studentene i henhold til PORTAL 2. PORTAL 3 2.studieår, 2. semester: 1. Semesteroppgave, se nærmere beskrivelse nedenfor. 2. Beherske grunnleggende musikklære, tonehøyde og rytme slik at de kan lage en enkel komposisjon. Øve inn selvlaget sang og gi instruksjon til gruppen slik at de kan spille den på fløyte. Fagansvarlig: lærer i musikk. 3. Utforme praksisopplegg for hovedfag med rytmisk del, fortelling, samtale med elevene og plan for elevenes arbeid til en ukes praksis. Evalueres av øvingslærer og høyskolelærer som kommer på besøk. 4. Skriftlig ferdighetsprøve og didaktisk oppgave i matematikk i emnene, prosent, volum algebra og ligninger. Fagansvarlig: lærer i matematikk. Lærerne avtaler tid og evaluerer studentene i henhold til PORTAL 3. 52

55 Semesteroppgaver ved lærerutdanningen Gjennom arbeidet med semesteroppgavene gis studentene mulighet til å fordype seg i pedagogiske og antroposofiske emner. Arbeidet skal bidra til utviklingen av forståelse og selvstendig dømmekraft i forhold til steinerpedagogikken. I de to første studieårene skal studentene velge mellom oppgitte emner for semesteroppgavene. Oppgavene skal baseres på litteratur fra pensumlistene og andre selvstendig valgte kilder. Egne erfaringer kan også trekkes inn der det er relevant for argumentasjonen. De formelle reglene for oppgaveskriving skal følges. I 3. studieår skal hver student selv velge emne for sin avsluttende bacheloroppgave (se eget kapittel om bacheloroppgaven). Lærerutdanningen, 1.studieår I første studieår får studentene en semesteroppgave som skal ha et omfang på 6-8 sider. Oppgaven skrives innenfor ett av følgende temaer: 1. Gjør rede for hovedtrekkene i steinerpedagogikkens forståelse av barn og unges utvikling gjennom de tre første syvårsperiodene. Gi noen eksempler på hvordan utviklingstanken kommer til syne i steinerskolens læreplan og undervisningspraksis. Gjør dine egne refleksjoner omkring eventuelle sterke og svake sider ved en utviklingsorientert pedagogikk. 2. Kunst og estetikk har en sentral plass i steinerpedagogikken. Gi eksempler på kunstneriske aktiviteter i steinerskolen og vis hvordan disse begrunnes i steinerpedagogisk litteratur. Gjør dine egne refleksjoner omkring kunstens betydning for skole og oppvekst. 3. Velg ett av steinerskolens undervisningsfag. Gi en beskrivelse av dette fagets innhold og undervisningsmetode på de ulike klassetrinnene, slik det kommer til uttrykk i læreplanen og annen litteratur. Gjør dine egne refleksjoner omkring fagets forvandling gjennom skoleårene. Lærerutdanningen, 2.studieår Semesteroppgaven i 2.studieår er knyttet til studielitteraturen i antroposofi. Hver av oppgavene tar utgangspunkt i en av antroposofiens innfallsvinkler til forståelse av barns aldersmessige og individuelle særtrekk og behov. Oppgaven skrives innenfor ett av følgende temaer: 1. Tanke, følelse og vilje er et sentralt tema i steinerpedagogisk teori. Gjør rede for hvordan disse tre kvalitetene er ivaretatt i steinerskolens læreplan og undervisningspraksis, eksempelvis i progresjonen gjennom skoleårene, de ulike fagenes karakter eller timeplanens oppbygning. Diskuter hva kunnskap om tanke, følelse og vilje kan tilføre pedagogikken. 2. Gjør rede for hovedtrekkene i Rudolf Steiners sanselære. Steinerpedagogikken legger vekt på konkrete erfaringer som grunnlag for læring. Velg ett undervisningstema fra læreplanen og vis hvordan erfaringer fra ulike sanseområder kan støtte opp om læringen i dette faget. Diskuter hva kunnskap om sansene kan tilføre pedagogikken. 3. Steinerpedagogisk teori fremhever bestemte modningsmessige overgangsfaser i barn og unges utvikling, eksempelvis ved 7, 9, 12 og 14 år. Belys ett av disse knutepunktene med utgangspunkt i steinerpedagogisk og annen pedagogisk/psykologisk litteratur. Vis hvordan denne overgangsfasen imøtekommes i steinerskolens læreplan. Diskuter hva kunnskap om den valgte aldersfasen kan tilføre pedagogikken. 53

56 Portalevaluering, førskolelærerutdanningen PORTAL 1 1.studieår, 2.semester: 1. Individuell prøve i musikk, grunnleggende musikklære. Fagansvarlig: lærer i musikk. PORTAL 2 2.studieår, 2.semester: 1. Ringlek; arbeid med språk, musikk og bevegelse i steinerbarnehager. Fagansvarlig: Caroline Alfsen Peterson. Semesteroppgaver ved førskolelærerutdanningen Gjennom arbeidet med semesteroppgavene gis studentene mulighet til å fordype seg i pedagogiske og antroposofiske emner. Arbeidet skal bidra til utviklingen av forståelse og selvstendig dømmekraft i forhold til steinerpedagogikken. I de to første studieårene skal studentene velge mellom oppgitte emner for semesteroppgavene. Oppgavene skal baseres på litteratur fra pensumlistene og andre selvstendig valgte kilder. Egne erfaringer kan også trekkes inn der det er relevant for argumentasjonen. De formelle reglene for oppgaveskriving skal følges. I 3. studieår skal hver student selv velge emne for sin avsluttende bacheloroppgave (se eget kapittel om bacheloroppgaven). Førskolelærerutdanningen, 1.studieår Rytme blir fremhevet som et sentralt prinsipp i steinerbarnehagen. Det rytmiske kommer til uttrykk på mange ulike måter, for eksempel i musiske aktiviteter eller i organiseringen av dagen, uken og årsløpet. Gjør rede for hva steinerpedagogikken legger i begrepet rytme og hvordan det er begrunnet i faglitteraturen. Beskriv også hvordan det rytmiske prinsippet ivaretas i barnehagens praksis. Gjør deg egne tanker om rytmens betydning for de yngste barna. Steinerpedagogikken beskriver barns og unges utvikling i tre hovedfaser på ca. 7 år hver. Forskjellige læringsprinsipper er knyttet til de forskjellige aldersperiodene. I de første årene er det ifølge Steiner særlig prinsippet om forbilde og etterligning som er virksomt. Vis hvordan dette er begrunnet i faglitteraturen og hvordan ideen kommer til uttrykk i steinerbarnehagens organisering og praksis. Gjør deg egne tanker om forbilde og etterligning som styrende læringsprinsipp i den første 7-års perioden, Se dette også i forhold til det styrende læringsprinsippet for den andre 7-års perioden. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon har steinerbarnehagen en viktig rolle som kulturformidler. Beskriv på bakgrunn av faglitteratur betydningen av kulturell aktivitet og formidling. Vis hvordan dette kommer til uttrykk i steinerbarnehagens praksis innenfor et spesifikt område, for eksempel fortelling og språk, sang eller tradisjoner knyttet til hverdag og fest. Gjør deg egne tanker om steinerbarnehagens vektlegging av folketradisjoner vs. moderne kulturuttrykk. Førskolelærerutdanningen, 2.studieår Når steinerpedagogikken betoner at man må tale til hele mennesket, er dette knyttet til begrepene tanke, følelse og vilje. Gjør kort rede for de tre funksjonsområdene, og utdyp på bakgrunn av faglitteraturen hvordan viljen er et særskilt utviklingsfelt i førskolealderen ifølge steinerpedagogisk teori. Vis hvordan viljesprinsippet kommer til uttrykk i steinerbarnehagens praksis. Gjør rede for og diskuter hvordan, og i hvor stor grad, førskolebarnets emosjonelle (følelse) og kognitive (tanke) utvikling også blir gitt oppmerksomhet. 54

57 Velg et funksjonsområde: motorikk, sosiale og emosjonelle funksjoner, språk eller tenkning, og beskriv på basis av faglitteratur barns utvikling på dette området. Vis hvordan steinerpedagogisk barnehagepraksis søker å imøtekomme barns utviklingsbehov innenfor det spesifikke feltet. Diskuter på bakgrunn av dette hvordan utviklingspsykologisk fagkunnskap kan være med på å bevisstgjøre og videreutvikle steinerpedagogikk for førskolebarn. Steinerpedagogikken på førskolenivå har en lang og godt utviklet tradisjon. Et sentralt anliggende har vært å beskytte og livnære barndommen som en livsfase med en egen karakter og verdi i seg selv. Vis med eksempler hvordan dette kommer til uttrykk i steinerpedagogisk teori og praksis. Stikkord her er sanseerfaringer og lek. Men barndommen har forandret seg siden Steiners tid. Et ideal om også å ta del i sin egen samtid og forholde seg til den virkelighet som barna inngår i, kan synes å stå i motsetning til kampen for å verne om barndommen og steinerbarnehagens godt utviklede praksis. Beskriv på bakgrunn av faglitteratur karakteristiske trekk ved barndom i Norge i dag, og diskuter steinerbarnehagens utfordringer i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernitet. Oppgaveskriving og formelle regler Gjelder alle skriftlige oppgaver av faglig karakter der ikke annet er oppgitt: Format: A4-ark, skrifttype Times New Roman, 12 pkt. 1,5 linjeavstand og marger på 2,5 cm. Oppgaven skal utstyres med en forside påført navn, dato, studium, studieår og oppgavetittel. Teksten skal sidenummereres og deles inn i passende kapitler og underkapitler med tilhørende overskrifter. Bachelor- og semesteroppgaver skal utstyres med innholdsfortegnelse. Korte sitater, dvs. inntil 2 linjer, tas inn i teksten og settes i anførselstegn. Eksempel: I sin læreplan for Steinerskolen peker Svein Bøhn på at undervisningen ikke handler om å fylle en kanne, men å tenne en ild (Bøhn 1997:12). Lengre sitat skilles ut i egne avsnitt uten anførselstegn, men rykkes inn på arket og skrives med enkel linjeavstand og skriftstørrelse 11. Det oppgis hvor sitatet er hentet fra med kilde, årstall og sidehenvisning. Eksempel: Hva er så den bærende idé i Steinerpedagogikken? Helt formelaktig måtte det være troen på det enkelte menneskes uendelige muligheter. Barnet bærer et løfte med seg om å lære, bli mer menneske, realisere noe individuelt og stort, kort sagt bli skapende (Bøhn 1997:12). Teksten skal inneholde kildereferanser og litteraturliste etter følgende mal: o o Henvisninger til litteratur i teksten skal gjengis med forfatter og årstall i klamme. Eksempel: (Bøhn 1992). Sitater skal etterfølges av henvisning til forfatter, årstall og sidetall på følgende måte: (Bøhn 1992:18). Litteraturlisten skal settes opp slik: o Bøker: Bøhn, Svein (1997): Å tenne en ild. Steinerpedagogikk gjennom 13 skoleår. Oslo: Antropos. o Artikler: Bøhn, Svein (1993): Opprør eller fornyelse, steinerskolen - et pedagogisk alternativ. I: Steinerskolen 2/1993. o Internett: Steinerhøyskolens nettside: (lesedato ) For bacheloroppgaven kommer ytterligere spesifiserte regler som gjennomgås i egne skrivekurs. 55

58 Veiledende punkter til skriving av bacheloroppgave ved lærer- og førskolelærerutdanningen I 3. studieår skal studentene skrive en bacheloroppgave over et selvvalgt tema. Det valgte temaet skal ha en tilknytning til steinerpedagogikk og besvarelsen skal vise fortrolighet med antroposofiske ideer. Høyskolen arrangerer skriveseminar for 3.årsstudentene ved begge utdanningene i uke 47. I løpet av denne uken vil studentene få hjelp til å definere sin problemstilling og starte skrivearbeidet. I uke 11 blir det også gitt et oppgaveseminar. Her må studentene legge frem utdrag fra sine oppgaver. Det vil bli gitt veiledning i grupper og plenum i disse ukene. Deltagelse på oppgaveseminar, skrivekurs, innleveringer og presentasjoner samt veiledning er obligatorisk og en forutsetning for innlevering og sensurering av bacheloroppgavene. Nedenfor følger en del generelle råd for bacheloroppgaven. Førskolelærerutdanningens deltidsstudenter, får veiledningshjelp til å orientere seg mot et oppgavetema og begynne å lese/notere/tenke ut fra dette våren i 4.studieår. De deltar deretter i skriveukene som holdes høst- og vårsemesteret i 3.studieår ved heltidsutdanningen. Oppgaven må være klart definert og begrenset til et overkommelig område. Oppgavens lengde skal være på minimum 20 og maksimum 30 maskinskrevne A4 sider eksklusiv forord, innholdsfortegnelse, litteraturliste, noter, illustrasjoner og lignende. Oppgaven skal skrives med 12 punkts skrift, Times New Roman. Det skal være halvannen linjeavstand og alle marger skal være på 2,5 cm. Oppgaven må vise fordypning og faglig innsikt i det godkjente emnet. Oppgaven kan ta utgangspunkt i en problemstilling eller redegjøre for og drøfte et avgrenset tema. Det er viktig at tekstens innhold ikke kun er refererende og det må være samsvar mellom innhold og tittel. Evnen til å sammenfatte og presisere et emne, verdsettes. Studenten må vise til relevant litteratur innen det avgrensede emnet. Det legges vekt på at oppgaven er oversiktlig og klart strukturert; i kapitler, underkapitler og avsnitt. Klar og korrekt språkbruk anses som vesentlig. Skrivefeil må unngås, ordforrådet bør være rikt og relevant, bruk av fremmedord og begreper må være korrekt. Det skal gis korrekte kildehenvisninger både ved bruk av sitater og ved henvisninger til andres arbeid. Det legges vekt på at henvisninger og litteraturliste er korrekt utformet. Illustrasjoner/figurer må være relevante til teksten. Den muntlige presentasjonen skal gjengi oppgavens sentrale innhold og vil inngå i bedømmelsen av oppgaven. Studenter kan søke om å få skrive bacheloroppgaven på dansk eller svensk. Oppgaven skal leveres studieadministrasjonen tirsdag 3.mai 2011, innen kl Arbeidet med oppgaven har mange stadier: igangsetting, temavalg kildestudier og idéskaping, skrivehemmingen må overvinnes, tekster produseres uten for mye selvkritikk vurdering og videre bearbeidelse av råutkastene til oppgavens ulike kapitler sammensetning og bearbeidelse med hensyn på helheten hva mangler, hva kan sløyfes? finpussing, korrekturlesing, oppgaven leses av venner og familie 56

59 Anbefalt litteratur Widerberg, Karin (2008): Oppgaveskriving, veien til lystbetont skriving og gode rutiner. Oslo: Universitetsforlaget. Stordalen, Jon, Støren, Ingeborg (2007): Bare skriv! Praktisk veiledning i oppgaveskriving. Oslo: Cappelen Akademisk. Vinje, Finn-Erik (2004): Skriveregler. Oslo: Aschehoug. Valg av oppgavetema Avgrens temaet så mye som mulig. Dersom temaet er for omfattende, risikerer besvarelsen å bli en oppramsing av allmenn informasjon. Fordypningen og den egne bearbeidelsen kan bli mangelfull når temaet er for bredt anlagt. Dersom det er et skolefag som velges, kan det være klokt å begrense seg til ett eller noen få klassetrinn. Før valget av tema fastsettes, må det undersøkes om det finnes tilgjengelige kilder. Uten litteratur blir en oppgave på dette nivået svært vanskelig å forfatte. Skaff deg et utvalg av aktuell litteratur og ta gjerne kontakt med en eller flere fagpersoner innenfor temaområdet før du bestemmer deg for tittel på oppgaven. Oppgavetemaet skal godkjennes av høyskolen ved mentor. Skriveprosessen Det finnes etter hvert en rikholdig litteratur som behandler kunsten å skrive oppgaver. Det er de senere årene gjort verdifull forskning på dette området og det kan være god hjelp og inspirasjon å hente i denne kunnskapen. En kort sammenfatning av aktuell skriveforskning kunne være: All skriving er en kreativ prosess. Denne prosessen foregår for de aller fleste ikke strømlinjet fra tittel via disposisjon til ferdig tekst. Det er sjelden eller aldri en forhåndslaget tankestruktur som skal ned på papiret. Skrivingen blir kreativ når man begir seg ut i åpen kamp med ordene. Det handler om å komme i gang, å la skrivingen bli en ord- og tankeskapende prosess. La tanker om ortografi og godt språk ligge i starten av arbeidet, og legg i begynnelsen vekt på å produsere noen løpemeter med tekst. Mye av dette vil måtte kastes og alt vil måtte gjennomarbeides på nytt, men verdien av å kunne komme i et produktivt forhold til sin skriving er helt avgjørende. Bruk av antroposofisk litteratur Rudolf Steiners bøker og foredrag inneholder tanker og fremstillinger basert på hans særegne erkjennelsesevner. Steiners verk inneholder ingen ideer som uten videre bearbeidelse kan tas direkte inn i en oppgavetekst. En påstand hentet fra Steiners verk skal drøftes og belyses på lik linje med bidrag fra andre forfattere. Når Steiners verk refereres til eller siteres, er det nødvendig å knytte egne tanker og vurderinger til dette. Det er ikke riktig å la en uttalelse fra Steiner stå som en naturlig påstand i en oppgavetekst. En setning lik den følgende må altså ikke forekomme uten sitathenvisning og egen kommentar: I den første syvårsperiode opplever barna at verden er god. En selvstendig bearbeidelse av Steinerpedagogikken og antroposofien krever en tankemessig ryddighet og et skarpt skille mellom hva som er egne tanker og hva som er hentet fra andre kilder. Oppgavens innhold Steinerpedagogikken er basert på at læreren og førskolelæreren er en skapende utøver av undervisningskunst. Det er pedagogens individualitet i samspill med den aktuelle gruppen av barn, førskolebarn eller skolebarn, som gir undervisningen dens form og innhold. Som grunnlag for denne pedagogiske skaperakten må det ligge en interesse for barna, deres alder, menneskets vesen, for de ulike fagenes kvaliteter og for de samfunnsmessige og kulturelle forhold undervisningen foregår i. 57

60 Arbeidet med innholdet i en oppgave har i seg mange elementer som likner på pedagogens daglige arbeid. Det må opparbeides faglig innsikt. Denne innsikten må utvikles og forvandles, og derigjennom gis oppgavens innhold form. Den selvstendige bearbeidelsen er helt avgjørende, og det bør skinne igjennom teksten at det bak ordene kommer til uttrykk en forskertrang og en oppriktig interesse for temaet. Krav til utforming av bacheloroppgaven I tillegg gjelder de formelle reglene for skriftlige oppgaver av faglig karakter. 1. Forsiden skal angi a) Besvarelsens tittel og eventuelle undertitler. b) Dato, høyskolens navn, studentens navn og det aktuelle studieår. 2. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen er en oversikt over oppgaven. Innholdsfortegnelsen skal svare til overskriftene i oppgaven. Den settes på eget ark og henviser til sidene i teksten. 3. Teksten skal omfatte a) Forord: Kort og personlig om valget av oppgavetema. Hva er vesentlig med dette temaet? Hvorfor har du valgt å skrive om nettopp dette? b) Innledning: Presentasjon av stoffet med dets avgrensning. Utdyping av oppgavens tittel med en presisering av hvilke problemstillinger som belyses, evt. også med begrunnelse. Presentasjon og omtale av sentrale begreper som benyttes i oppgavebesvarelsen og kort omtale av de viktigste kildene som blir benyttet. c) Selve oppgaveteksten, inndelt i kapitler og underkapitler. d) Konklusjon: Avrunding og kort oppsummering av oppgavens innhold og dens konklusjoner og refleksjoner. 4. Referanser a) Kildehenvisninger i teksten. b) Litteraturliste, samlet til slutt. c) Vedlegg som illustrasjoner, tabeller, oversikter o.l. 5. Nummerering av sidene Alle sider nummereres fra innledning, foregående sider er unummererte. Mer detaljert informasjon om referering vil bli gitt i løpet av studieåret. 58

61 Undervisningsplan for studieår i billedkunstfag 2010/2011 UKE DATO FAG LÆRERE weekend KOMMENTARER FORM Odd Lindbråten FORM Odd Lindbråten FORM Odd Lindbråten FORM Odd Lindbråten Modellering FORM Odd Lindbråten KUNST & HÅNDVERK Odd Lindbråten m. flere Avholdes i Munkedamsveien FORM Odd Lindbråten HØSTFERIE GRAFIKK Odd Lindbråten Grafikk GRAFIKK / TEGNING Odd Lindbråten / Henrik Thaulow TEGNING Henrik Thaulow MALERI Mali Roald MALERI Mali Roald Maleri MALERI Mali Roald MALERI Mali Roald MALERI Mali Roald SEMESTEROPPGAVE* Mali Roald + Odd Lindbråten SEMESTEROPPGAVE Mali Roald + Odd Lindbråten JULEFERIE Mali Roald + Odd Lindbråten JULEFERIE SEMESTEROPPGAVE Mali Roald + Odd Lindbråten KUNSTHISTORIE Sidsel Hovland KUNSTHISTORIE Sidsel Hovland MALERI Mali Roald MALERI Mali Roald Maleri MALERI Mali Roald MALERI Mali Roald VINTERFERIE FORM Odd Lindbråten FORM; GOETHEANUM Odd Lindbråten Med 1. LÆLI FORM Odd Lindbråten FORM Odd Lindbråten PRAKSIS / HOSPITASJON Odd Lindbråten KUNSTHISTORIE / ARKITEKTUR Sidsel Hovland + Alf Howlid REISE + AVSLUTNINGSOPPGAVE* Mali Roald + Odd Lindbråten PÅSKEFERIE PÅSKEFERIE 59

62 AVSLUTNINGSOPPGAVE Mali Roald + Odd Lindbråten AVSLUTNINGSOPPGAVE Mali Roald + Odd Lindbråten AVSLUTNINGSOPPGAVE Mali Roald + Odd Lindbråten AVSLUTNINGSOPPGAVE + UTSTILLING Mali Roald + Odd Lindbråten Maleri UTSTILLING fre lør Malehelg SCENOGRAFI / PROSJEKT Odd Lindbråten + Sidsel Hovland Med 3. LÆLI + 3. FØLI SCENOGRAFI / PROSJEKT Odd Lindbråten + Sidsel Hovland Med 3. LÆLI + 3. FØLI / temauke / rydde RYDDE + AVSLUTNING PÅ BERLE Alle SOMMERFERIE *En av oppgavene er med hovedvekt på form en annen med hovedvekt på maleri Litteraturliste for studieår i billedkunstfag Obligatorisk litteratur Auer, Arthur (2001): Learning about the World through Modelling, sculptural Ideas for School and Home. Fair Oaks: AWSNA - The Association of Waldorf Schools of North America. Aeppli, Willi (2003): Menneskets sanser: Hvordan kan de pleies? Oslo: Antropos. Bruin, Dick, Attie Lichthart (2004): Painting in Waldorf Education. Fair Oaks: AWSNA The Association of Waldorf Schools of North America. Hayes, Colin (1978): Stora Handbok i Måleri, Teckning och Grafik: Tekniker och Material. Bokförlaget Atlantis. Kvalvaag, Jakob. (red.) (2004): Idé og innhold. En læreplan for Steinerskolen. Oslo: Antropos. Steiner, Rudolf (1997): Farvernes væsen, bind I+II. Odense: Jupiter, (utdrag). Steiner, Rudolf (1990): Goethe som skapare av en ny estetik. Stockholm: Antroposofiska bokförlaget. (Kompendium) Steiner, Rudolf (1999): Antroposofi og kunst. Oslo: Vidarforlaget. Steiner, Rudolf (1999): Veier til en ny byggestil. Oslo: Antropos. Steiner, Rudolf (1978): Kunsten å undervise. Oslo: Antropos. Steiner, Rudolf (2005): Teosofi. Oslo: Antropos (Første halvdel) Svendsen, Lars H. (2000) Kunst - en begrepsavvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Sällström, Pehr (1996): Goethes fargläära. Järna: Kosmos. Usche Clausen,A., Riedel, M. (1994): Plastisches Gestalten in verschiedenen Materialien. Stuttgart: Mellinger. Veber, B.(1994): Farveopplevelse. Odense: Erhvervskolernes Forlag. Weisser, Hanne, (1999): Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning. Idé og erfaring i Steinerskolen. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 60

63 Praktisk informasjon Huset Siden 1994 har høyskolen hatt lokaler i Professor Dahls gate 30. Huset eies av en stiftelse, Berle Antroposofisk arbeidssenter. Her arbeider også Den norske Eurytmihøyskole, Steinerskoleforbundet og Steinerskolenes Foreldreforbund. I tillegg arrangeres det jevnlig kurs, foredrag og møter på huset. Siden huset ble overtatt i 1995 har de aller fleste av rommene blitt pusset opp. Mye av dette arbeidet er gjort som dugnad av skolens lærere og studenter. Huset har tidligere rommet alt fra pikeskole til merkantil høyskole med opp til 800 studenter. Nå huser Berle ca 150 mennesker som har sitt daglige virke her. Det er kodelås for tilgang til Berle. Alle studenter blir informert om koden ved studiestart. Biblioteket Høyskolens bibliotek finnes i 4. etasje. Her er et stort utvalg av litteratur om antroposofi, steinerpedagogikk, annen pedagogikk og litteratur knyttet til forskjellige undervisningsfag. Bøkene er registrert i et dataregister som holdes à jour av bibliotekspersonalet. Lånetiden er i utgangspunktet en måned, men kan etter avtale med bibliotekar forlenges/fornyes. På biblioteket står PC er med Internett og tekstbehandling til bruk for studentene. Biblioteket er åpent for studenter hver studiedag og betjenes flere ganger i uken, slik det fremgår av oppslag på tavlen i u. etasje og ved inngangen til biblioteket. Det er mulighet til å koble egen PC til et trådløst nettverk på biblioteket og i fagrommet i 3. etg. Kantinen Kantinen er åpen mandag til fredag kl til Mat og drikke selges rimelig. Alle kantinens brukere bes om å bidra til trivselen ved å sette porselenet til vask og rydde stoler og bord. Viktig: Kopper, tallerkener og bestikk skal bringes tilbake til kantinen umiddelbart etter bruk. Vask og renhold Klasserommene rengjøres av studentene hver uke. To ganger i året arrangeres det dugnad. Da rengjøres huset fra loft til kjeller; vinduer vaskes, uteplassen stelles og småreparasjoner utføres. Gjennom vask og dugnad tar vi vare på våre lokaler og bidrar til å skape trivsel. Åpningstider for kontorene Kontor for økonomi: mandag og tirsdag Studieadministrasjon: mandag, tirsdag og torsdag (studenter ved videreutdanning i billedkunstfag kan gjøre avtale om møte med studieadministrasjonen utenfor normal åpningstid). 61

64 Økonomi; studiebidrag, materiellkostnader, studietur osv. Henvendelser om økonomi gjøres til Elisabeth Nordmark og Chryssula Birkeland. Felles for alle studentene: Studiebidrag og semesteravgift til OAS Studieavtalen mellom den enkelte student og Rudolf Steinerhøyskolen angir at studiebidraget og semesteravgiften til OAS (Oslo og Akershushøgskolenes Studentsamskipnad) faktureres i to halvårlige rater à 380 kr. Disse skal betales senest ved forfall. Det kan søkes om betalingsutsettelse av studiebidraget. Utstedelse av studiepoeng, vitnemål eller opptak til neste studieår vil først skje etter at studiebidraget og semesteravgiften til OAS for forrige semester/studieår er betalt, så fremt ikke annet er avtalt med høyskolen. Studentene er ifølge Lov om studentsamskipnader pliktige til å betale semesteravgiften til OAS. Studenter ved lærerutdanningen: Studieavgift er kr per studieår fra og med høsten Dertil kommer ca. kr i studiemateriell i det første (og andre) studieåret - bøker, kopier etc. Kostnader til studieturer er ca kr første studieår og ca kr andre studieår. Studieavgiften kan bli indeksregulert i løpet av studieforløpet. Studenter ved førskolelærerutdanningen, heltid: Studieavgift er kr per studieår fra og med høsten Dertil kommer ca. kr i studiemateriell i det første (og andre) studieåret - bøker, kopier etc. Kostnader til studieturer er ca kr første studieår og ca kr andre studieår. Studieavgiften kan bli indeksregulert i løpet av studieforløpet. Studenter ved studieår i billedkunstfag: Studieavgift er kr kroner per semester - i tillegg kommer materialutgifter og studieturer Bøker til det teoretiske teoretiske opplegg: ca kr per år. Ved uordinær studiegjennomføring; Mottatt studieplass er bindende og studieavgift for hvert påbegynt semester faktureres følgelig i sin helhet. Ved dokumentert sykdom (sykemelding eller legeerklæring) kan påbegynt og betalt semester tas igjen uten ekstra kostnad. Lånekassens regler knyttet til sykdom i forhold til lån og stipend fremkommer av lånekassens regelverk. Ved gjenopptak av undervisning differensieres det mellom fravær dokumentert med sykemelding, hvor gjenopptak er gratis, og annet gjenopptak hvor hospitering faktureres etter bestemte satser. 62

65 Adresse og telefonnummer Besøksadresse og annen kontaktinformasjon Rudolf Steinerhøyskolen, Professor Dahls gate 30, 0260 Oslo Telefon Faks E-post: - Internett: Bankgiro: Cultura Sparebank Studieår i billedkunstfag: Munkedamsveien 80A, 0270 Oslo Telefon, studieår i billedkunstfag Direkte telefonnummer, e-post Mary Barratt-Due: , e-post: [email protected] Velaug Bergum: , e-post: [email protected] Chryssula Birkeland: , e-post: [email protected] Caroline Bratt: e-post: [email protected] David Brierley: e-post: [email protected] Bo Dahlin: e-post: [email protected] Yasmina Dakhloui: e-post: [email protected] Bente Edlund: , e-post: [email protected] Eva Flaten: , e-post: [email protected] Sidsel Hovland: e-post: [email protected] Aksel Hugo: , e-post: [email protected] Godi Keller: , e-post: [email protected] Fanny Parow Knill: , e-post: [email protected] Mari Rise Knutsen: e-post: Ellen Fjeld Køttker: , e-post: [email protected] Wolfgang Køttker: , e-post: [email protected] Audun Lindbråten: e-post: [email protected] Odd Lindbråten: e-post: [email protected] Arve Mathisen: , e-post: [email protected] Elisabeth Nordmark: , e-post: [email protected] Caroline Alfsen Peterson: , e-post: [email protected] Dagny Ringheim: , e-post: [email protected] Mali Roald: , e-post: [email protected] Anne Mette Stabel: e-post: [email protected] Marianne Tellmann: , e-post: [email protected] Gerd Eva Valøen: , e-post: [email protected] Renate Krämer Østergaard: , e-post: [email protected] Geir Øyen: [email protected] Henvendelser til høyskolens kontaktlærere 1. studieår lærerutdanningen: Wolfgang Køttker 2. studieår, lærerutdanningen: Ellen Fjeld Køttker 3. studieår, lærerutdanningen: Bente Edlund 1. studieår førskolelærerutdanningen: Caroline Alfsen Peterson 2. studieår førskolelærerutdanningen: Mari Rise Knutsen 3. studieår førskolelærerutdanningen: Renate K. Østergaard 1 og 4. studieår førskolelærerutdanningen, deltid: Eva Flaten 63

66 Hvem skal jeg henvende meg til? Studieleder, bachelorgrad: Marianne Tellmann Studieleder, videreutdanning i billedkunstfag: Mali Roald Studieleder mastergrad: Aksel Hugo Studiekonsulent, bachelorgrad og videreutdanning i billedkunstfag: Velaug Bergum Studiekonsulent, mastergrad: Caroline Bratt Praksisansvarlig. lærerutdanningen: Gerd Eva Valøen Praksisansvarlig, førskolelærerutdanningen: Renate K. Østergaard Avdeling for etter- og videreutdanning: Chryssula Birkeland Økonomi: Elisabeth Nordberg og Chryssula Birkeland Rektor: Gerd Eva Valøen Administrativ leder: Dagny Ringheim FOU: Bo Dahlin IKT: Audun Lindbråten Kontaktlærer for studentråd: Ellen Fjeld Køttker Andre telefonnumre, Berle Den norske Eurytmihøyskole (DNE), Steinerskoleforbundet, Steinerskolenes Foreldreforbund,

67 Din studentsamskipnad, OAS Som student ved Rudolf Steinerhøyskolen får du studentkort og blir tilknyttet Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS). OAS er en studentstyrt serviceorganisasjon med en rekke tilbud tilrettelagt for studenthverdagen: Studentboliger Sju studenthus med flere boløsninger sentralt i Oslo. Er du ny student med adresse utenfor Oslo, blir du prioritert ved kø. Strøm og internett er inkludert i husleia i nesten alle boligene. Studentbarnehager OAS driver fire studentbarnehager, og totalt har de i overkant av 100 barnehageplasser. Spisesteder God mat til hyggelige priser i trivelige omgivelser. OAS driver Fyrhuset kafé Psykolog- og rådgivertjeneste Du kan henvende deg til OAS psykolog- og rådgivertjeneste for psykiske, sosiale og praktiske problemer. I tjenesten jobber psykologer, sosionomer og pedagog. Vi tilbyr individuelle samtaler, kurs og grupper. Tjenesten er gratis og de ansatte har taushetsplikt. Helsefond og legerefusjon Økonomiske støtteordninger dersom du blir syk. De refunderer utgifter i forbindelse med lege, tannlege, fysioterapi, kiropraktor, medisiner og briller/linser. Helsestasjon Det finnes helsestasjoner for studenter opp til 24 år. Her kan du blant annet få gratis veiledning og rådgivning i forhold til prevensjon og testing av kjønnssykdommer. Trening Egne avtaler med flere treningssentra. Tren til sponsede priser! Studenthytter Du kan leie studenthytter på Hafjell og Hadeland til studentpriser! Karrieresenter Samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og OAS. Dette er et kurs og gir karriereveiledning for alle OAS-studenter. Tilbudet er gratis. Vil du vite mer? Se eller ring OAS på

68 Steinerskoler i Norge Sted Navn Gate Pnr Poststed Telefon E-post Oslo Oslo By Steinerskole St.Olavsgt Oslo [email protected] Oslo Helsepedagogisk Steinerskole Hovsetervn Oslo [email protected] Oslo Rudolf Steinerskole i Oslo Flyveien Oslo [email protected] Oslo Steinerskolen på Nordstrand Solveien Oslo [email protected] Bærum Steinerskolen i Bærum Grav gårdsvei 1358 Jar [email protected] Asker Steinerskolen i Asker Nesvangen Nesbru [email protected] Ås Steinerskolen i Ås Haugerudvn Ås [email protected] Nesodden Steinerskolen på Nesodden Skoklefald 1450 Nesoddtangen [email protected] Lørenskog Rudolf Steinerskolen i Lørenskog Kantarellvn Rasta [email protected] Moss Steinerskolen i Moss Veverbakken Moss [email protected] Fredrikstad Steinerskolen i Fredrikstad Gunbjørgsvei Rolvsøy [email protected] Askim Steinerskolen i Indre Østfold Romsveien Askim [email protected] Eidsvoll Steinerskolen på Eidsvoll Furulundsguta Eidsvoll Verk [email protected] Hamar Steinerskolen på Hedemarken Sandvikavn Ottestad [email protected] Ringsaker Furu Steinerskole Lillehammer Steinerskolen i Lillehammer Løkendalsvn. 241 Heimtunveien Rudshøgda [email protected] 2608 Lillehammer [email protected] Gjøvik Steinerskolen Gjøvik / Toten Østre Totenvei 2816 Gjøvik [email protected] Nøtterøy Rudolf Steinerskolen i Vestfold Furumoveien 3142 Vestskogen [email protected] Røyken Røyken Videregående Steinerskole Hotellveien Røyken [email protected] Hurum Steinerskolen i Hurum Holtebrekk 3490 Klokkarstua [email protected] Ringerike Steinerskolen på Ringerike Alm Gård 3520 Jevnaker [email protected] Fyresdal Fyresdal Vidaregåande Steinerskule Foldsæ, Hauggrend 3870 Fyresdal [email protected] Stavanger Steinerskolen i Stavanger Skolevollen Stavanger [email protected] Kristiansand Steinerskolen i Kristiansand Trymsvei Kristiansand [email protected] Arendal Steinerskolen i Arendal Springkleiv Arendal [email protected] Bergen Bergen Haugesund Rudolf Steinerskolen i Bergen Steinerskolen på Skjold Steinerskolen i Haugesund Rieber- Mohnsvei 15 Harald Skjoldsvei 3 Skjoldaveien Bergen [email protected] 5236 Rådal [email protected] 5532 Haugesund [email protected] Ålesund Steinerskolen i Ålesund Parkgata Ålesund [email protected] Trondheim Steinerskolen i Trondheim Mellomila Trondheim [email protected] Trondheim Steinerskolen på Rotvoll Rotvoll Allé Ranheim [email protected] Fosen Steinerskolen på Fosen Austrått Gård 7140 Opphaug [email protected] Tromsø Steinerskolen i Tromsø Inga Sparboesvei Tromsø [email protected] 66

69 Steinerbarnehager i Norge Navn Adresse Gate Pnr. Poststed Telefon E-post Arendal Stjerneglimt Birkelund 4859 Arendal [email protected] Arendal 6-årsgruppen ved Steinerskolen i Arendal Furutoppen Arendal [email protected] Asker Steinerbarnehage i Asker Hvalstadlia Hvalstad [email protected] Asker Asker Askim Askim Bergen Bergen Bergen Bergen Regnbuen 6-årsgruppen, Steinerskolen i Asker Steinerskolens barnehage i indre Østfold 6-årsgruppen, Steinerskolen i Indre Østfold Tryllefløyten Nesvangen 10 Nesvangen 10 Romsveien 20 Romsveien 10 Rieber Mohnsvei 14 Rosenhagen Steinerbarnehage Harald Skjoldsv årsgruppen ved Steinerskolen på Skjold Eplekarten Steinerbarnehage Brumunddal Kjerringhaugen Steinerbarnehage Bærum Steinerbarnehagen i Bærum, Stjernen, Valmuen, Lillestua Bærum Steinerskolen i Bærum, Solstua, 6-årsgruppen 1394 Nesbru [email protected] 1394 Nesbru Askim [email protected] 1815 Askim Paradis [email protected] 5236 Rådal [email protected] Harald 5236 Rådal Skjoldsv [email protected] Øvre 5099 Bergen Sædalsv [email protected] Ånnerudvn Brumunddal [email protected] Grav Gårdsvei Jar [email protected] Grav Gårdsvei Jar [email protected] Drammen Solstreif Barnehage Mallinggt Drammen [email protected] Eidsvoll Øvre Romerike Sundbyvn Råholt [email protected] Steinerbarnehage Veslebrunen 6-årsgruppen ved Eidsvoll Steinerskolen i Eidsvoll 6-årsgruppen ved Fosen Steinerskolen Fredrikstad Veslefrikk-Steinerskolens Barnehage 6-årsgruppen ved Fredrikstad Steinerskolen Gjøvik Fredvika Furulundsguta Eidsvoll Austrått Gård 7140 Opphaug [email protected] Fredriksvei Rolvsøy [email protected] Gunbjørgsvei 1 Østre Toten vei Rolvsøy Gjøvik [email protected] Gran Gullfuglen Steinerbarnehage Jærenstranda 2750 Gran [email protected] Haugesund Soria Moria 6-årsgruppen ved Haugesund Steinerskolen i Haugesund Steinerbarnehagen på Hedemarken Hedemarken Postboks 1348 Gard Boks 467 Solvang Sandvikavn Haugesund [email protected] 5501 Haugesund Ottestad /06 barnehagen.hedemarken@steinerskolen no Hurum Askeladden Holtebrekk 3490 Klokkarstua [email protected] Hurum Holtebrekk familiebarnehage Holtebrekk 3490 Klokkarstua [email protected] Jevnaker Almgrenda Steinerbarnehage Åsbygda 3520 Jevnaker [email protected] Kristiansand Alvejordet Steinerbarnehage Andr.Kjærsv Kristiansand [email protected] Kristiansand Blåmann Steinerbarnehage Trymsvei Kristiansand [email protected] 67

70 Navn Adresse Gate Pnr. Poststed Telefon E-post Lena Steinerbarnehagen på Lena Festad gård 2850 Lena Lillehammer Ringelihorn Steinerbarnehage Hågåvn Lillehammer Lillehammer 6-årsgruppen v.st.skolen Lørenskog Moss Nesodden Idavollen Steinerskolens Barnehage i Moss Solsikken Rudolf Steinerbarnehage Heimtunvn Lillehammer [email protected] Kantarellvn Rasta [email protected] P.boks Moss Kambo [email protected] Støpsvei Nesoddtangen [email protected] Nesodden Aurora Barnehage Midtveien 1458 Fjellstrand [email protected] Nesodden Oslo Oslo Oslo Oslo øst Barnebråten 6-års Barnehage Arnebråtvn. 112 Solrosen Barnehage Incognito Terasse 9 Kattugla Steinerbarnehage Arnebråtvn. 112 Steinerbarnehagen på Nordstrand Haslerudvn Nesoddtangen [email protected] Ljabruvn. 90 Oslo øst-ind. Eventyrbrua Steinerbarnehage Storgata Oslo Oslo Ringsaker Sandefjord Linden Rudolf Steinerbarnehage 6-årsgruppen ved Furu Steinerskole Rudolf Steinerbarnehagen i Sandefjord Skollenborg Nyhusgården Barnehage Stavanger Bukkene Bruse Hoffsvn Oslo 0771 Oslo [email protected] 0256 Oslo [email protected] 0771 Oslo [email protected] 1266 Oslo [email protected] / [email protected] [email protected] Haslerud naturfamiliebarnehage Løkendalsvn 2360 Ringsaker Gokstadryggen 3217 Sandefjord [email protected] 6 Grosvoldvn. 140 Skolevollen Skollenborg 4017 Stavanger / [email protected] / [email protected] Stavanger Villrosen Barnehage Boks Stavanger [email protected] Stavanger Tromsø Tromsø Biå-Steinerbarnehagen Mosvangen / Storhaug Steinerbarnehagen i Kveldroveien 6-årsgruppen ved Steinerskolen i Tromsø Figgjogt Stavanger Kveldrovn. 17b Kveldrovn [email protected] 9007 Tromsø [email protected] 9007 Tromsø [email protected] Trondheim Rotnissen Rotvoll Ø 7053 Ranheim [email protected] Trondheim Trondheim Trondheim Trondheim Tyrihans Steinerbarnehagen i Trondheim 6-årsgruppen ved Steinerskolen i Trondheim Sommerfuglen Steinerbarnehage Tellefsengt. 2 Mellomila 1B 7030 Trondheim [email protected] 7419 Trondheim [email protected] Boks Trondheim [email protected] Havsteinekra Trondheim [email protected] gene.no Vestfold Steinerbarnehagen på Nøtterøy Furumovn Vestskogen [email protected] Ålesund Ålesund Ås Ørland 6-årsgruppen v.steinerskolen i Parkgata Ålesund [email protected] Ålesund Rudolf Steinerbarnehagen Husafjellet Ålesund Stjerneøye Haugerudvn Haugtussa Steinerbarnehage 1430 Ås [email protected] 7 m Austrått Bjelken Steinerbarnehage 7140 Opphaug [email protected] Gård 68

71 Takk for i år Tror du våre studenter kan forandre verden? Det tror vi