Norges Skiforbunds virksomhet

Transkript

1 Innhold Norges Skiforbunds virksomhet Innholdsfortegnelse Norges Skiforbunds virksomhet s. 3 Regnskapsberetning for 2003 s. 14 Regnskapsberetning for 2004 s. 26 Rapport fra grenkomiteene Alpint s. 39 Freestyle s. 45 Hopp s. 48 Kombinert s. 52 Langrenn s. 55 Telemark s. 59 Tillitsvalgte s. 62 Ansatte s. 66 Statistikk s. 68 Resultater s. 80

2

3 2. Skistyrets arbeid Skistyret har i tingperoden bestått av følgende Sverre K. Seeberg President Oslo Anne Kathrine Slungård Visepresident Sør-Trøndelag Hermod Bjørkestøl Langrenn Oslo Odd Erik Karlsen Alpint Nord-Trøndelag Steinar Johannessen Hopp Buskerud Arnar Lien Kombinert Oslo Anders Formo Telemark Akershus Hans Stub Freestyle Oslo Anders Felde Sogn og Fjordane Anne Katrine Rambøl Nordland Mona Rivelsrud Møre og Romsdal Arvid Sulland Oppland Kari Uglem Sør-Trøndelag Per Nymoen, ansattes representant Oslo Styret konstituerte seg umiddelbart etter tinget i Alta, og første styremøte ble avholdt 16. juni 2003 i Alta. Det er i tingperioden gjennomført 17 møter. Skistyret bestemte seg for å organisere alt sitt arbeid gjennom styret. Det ble derfor ikke opprettet noe arbeidsutvalg i tingperioden. Styret har nedsatt følgende utvalg for tingperioden: Sentralt anleggsutvalg Organisasjonsutvalg, endret to ganger i tingperioden Utvalg for å se på fremtidig skiflygningsanlegg i Norge etter 2009 På skitinget i Alta ble strategiplan for Norges Skiforbund for perioden vedtatt (ferdigstilt av Skistyret i styremøte 30. august 2003). Strategidokumentet har vært førende for skistyrets arbeid i tingperioden. I de to årene som har gått siden skitinget i Alta er det lagt ned en betydelig innsats i hele organisasjonen for å realisere de felles målsettinger vi har satt oss for Ski-Norge. Det ble derfor høsten 2003 brukt betydelig med tid på å forankre stategidokumentet i hele organisasjonen, og bidra til at alle organisasjonsledd skulle kunne ta del i arbeidet med å realisere målene. Det ble gjennomført møter med ansatte og tillitsvalgte i alle landets skikretser, der hovedtema var: Hvordan implementere de felles målsettingene i vår del av organisasjonen? Hvilke delmål passer for oss? Hvilke tiltak må iverksettes for å nå disse? Hvordan må tilgjengelige ressurser prioriteres for å nå målene? Denne prosessen resulterte i kretsvise handlingsplaner og rapporteringssystemer på en felles mal som alle skikretsene nå jobber etter. Dette felles planverket styrer også arbeidet i de sentrale grenkomiteene, og grenkomitelederne rapporterer til alle skistyremøter med utgangspunkt i strategiplanens ni områder. Beretningen for bygger på strategidokumentet, og følger stratgidokumentets struktur og inndeling. Virksomhet

4 Virksomhet 3. Hovedmål for perioden Hovedmål 1. Ski skal være vår viktigste utendørs vinteraktivitet, og ha en dyp forankring i det norske folk. 2. Norges Skiforbund skal være Norges nest største særforbund. 3. Norge skal være verdens beste skinasjon. 4. Frivillig arbeid skal være en bærebjelke i Norges Skiforbunds aktivitet. 5. God og riktig kompetanse skal gi bedre skiaktivitet. 6. Effektiv organisering skal gi rasjonell ressursutnyttelse. 3.2 Resultatoppnåelse Etter halvgått strategiperiode kan det sies følgende om måloppnåelse med hensyn til de seks hovedmålene: Ski er vår viktigste utendørs vinteraktivitet og har en dyp forankring i det norske folk. Dette kan dokumenteres gjennom antall medlemmer i organisasjonen, nasjonale statistikker over hvem som går på ski og hvor mye, salg av skiutstyr og skirelaterte produkter, antall heisturer i skianleggene, medienes interesse for skiidretten, og skiidrettens plass i publikums hjerter både gjennom oppslutning på stadion, og gjennom TV og radio (seertall og lyttertall). NSF er med betalende medlemmer i 1142 idrettslag og skiklubber per 1. januar 2005, Norges nest største særforbund. Sammenlignbare tall fra 1. januar 2003 er medlemmer og 1150 lag. Det har således vært en økning på antall betalende medlemmer i tingperioden på over Dette utgjør ca 27%, noe som må sies å være bra. I tillegg til dette kommer Skiforeningens mer enn medlemmer som vi fortsatt ikke får registrere som en del av NSFs medlemsmasse, på tross av at Skiforeningen i 97 år har vært en sentral del av NSFs organisasjon! Det jobbes imidlertid både politisk og administrativt med å få endret dette. Barn under 12 år er den dominerende gruppen i medlemsmassen med 45% av totalen. Jenter utgjør 43% av denne gruppen, og viser en stigende tendens. Kvinneandelen i alle aldersgrupper er 39%. Vi må imidlertid innse at vi til tross for en positiv utvikling, fortsatt har en utfordring når det gjelder aldersgruppen år. Norge er verdens beste nasjon i langrenn og telemark. Vi er nest beste nasjon i hopp og kombinert. I alpint og freestyle har vi ikke prestert i henhold til målsettingene. Målt i antall plasseringer blant de 6 beste i jr og senior VM og sammenlagt resultater i World Cup for siste sesong, kan vi nok kalle oss verdens beste skinasjon. Det skal vi også være etter Olympiske leker i Torino kommende vinter! Til tross for at det kommer mer og mer penger inn i idretten, er frivillig arbeid fortsatt bærebjelken i NSFs arbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Årlig nedlegges det titusenvis av timer for å tilrettelegge for, og gjennomføre skiaktivitet i form av lek, trening og konkurranser i alle skigrener. Dette arbeidet skal vi fortsatt ta vare på og stimulere. God og riktig kompetanse er viktig både hos ansatte, trenere og tillitsvalgte for å sikre en riktig og god utvikling både av organisasjon og aktivitet. Dette er vektlagt både med hensyn til rekruttering av ansatte i, og tillitsvalgte til organisasjonen. Kursvirksomhet for å utvikle tillitsvalgte og trenere har vært prioritert også denne tingperioden. Se kap Det er imidlertid fortsatt en utfordring å få alle utdannede trenere i aktivitet i klubber og lag, og å få dem til og bli aktive som trenere over lang tid. Fortsatt er det en forholdsvis liten andel av den store mengden utdannede trenere som bærer den største byrden. Også denne tingperioden har vært preget av organisasjonsprosesser både politisk og administrativt. Det er gjennomført et omfattende arbeid for å se på ulike organisasjonsmodeller politisk og administrativt, som kan møte fremtidens krav og rammebetingelser. Vi har sagt at god organisering skal gi effektiv ressursutnyttelse i organisasjonen. Aktivitet skal stå i fokus. Det skal være lagene og utøvernes behov som skal stå i sentrum for vår aktivitet. Dette skal også være styrende for hvordan vi organiserer oss. Det er derfor viktig å kjenne lagenes og utøvernes behov. Samtidig må vi organisere oss på en slik måte at vi er i stand til å håndtere eksterne rammebetingelser og krav som påvirker vår virksomhet. Vi skal være proaktive, ikke reaktive i forhold til dette. De vedtak som blir fattet på årets ting vil gi oss veien videre med hensyn til dette. Målet må vere en sterk, robust, fremtidsrettet og aktivitetsskapende organisasjon. NSFs økonomi har blitt styrket i tingperioden, og er nå sterkere enn noen gang. Omsetningen har økt fra 164 til 172 millioner. Til tross for økning i inntektene har vi imidlertid klart å redusere veksten i kostnader noe, slik at vi kan møte de kommende års økonomiske utfordringer med en solid egenkapital. Egenkapitalen er mer en doblet, fra 45 til 97 millioner. I all hovedsak skyldes dette store gevinstautomatinntekter. Disse har fortsatt å øke, også i denne tingeprioden. Det er inngått nye avtaler med samarbeidspartnere knyttet til landslagsaktivitet, skipool og media som legger et godt fundament for toppidrettsaktiviteten frem mot Vi har imidlertid store utfordringer foran oss med hensyn til samlede inntekter, og må forberede oss på en periode med sterkt reduserte inntekter og økt fokus på effektiv ressursutnyttelse. Det er fortsatt uklart hva som vil skje med hensyn til automatinntektene fra 1. januar 2006, og hvor stort inntektsbortfallet for skiforbundet vil bli. Bortfallet av automatinntekter må håndteres gjennom fokus på å finne

5 nye inntektskilder, kostnadskutt, omprioriteringer og sterkere prioritering innenfor tilgjengelige rammer. Se også skistyrets regnskapsberetning for 2003 og Mål og resultater innenfor de ni strategiområdene Strategidokumentet er bygd opp av ni strategiområder. I det følgende vil skistyrets prioriteringer for 2004 og for 2005 bli gjengitt, og vi vil gi en vurdering av status og resultater for perioden, med utgangspunkt i prioriteringene. For konkrete målformuleringer for det enkelte strategiområde, henviser vi til strategidokumentet 1. Anlegg 2. Arrangement 3. Internasjonalt arbeid 4. Informasjon/kommunikasjon 5. Marked 6. Rekruttering 7. Toppidrett 8. Utdanning 9. Organisasjon 4. 1 Anlegg Mål i strategiplan NSFs andel av spillemidlene skal økes, slik at dette er representativt i forhold til aktivitetsvolum. 2. NSF skal arbeide for at sikkerhetsutstyr til anlegg, utstyr for snøproduksjon og prepareringsutstyr skal omfattes av spillemiddelordningen for anlegg. 3. NSF skal innen 2005 utarbeide kretsvise planer for prioritering og etablering av aktivitetsområder for barn og ungdom, og for gode rekrutteringsanlegg/ anlegg for nasjonale renn. 4. NSF skal sikre utvikling og drift i anlegg for internasjonale renn og mesterskap. 5. NSF skal stimulere til å heve anleggskompetansen i NSF sentralt, skikretser og klubber. Skistyrets prioriteringer 2004 Skal ha fått gjennomslag for å endre reglene for spillemidlene til å omfatte utstyr til sikkerhet, snøproduksjon og preparering. Skal ha igangsatt kretsvis arbeid med planer for aktivitetsområder for barn og ungdom og rekrutteringsanlegg/anlegg for nasjonale renn. Skal ha fordelt NSF-midler til snøproduksjon. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha fått gjennomslag for å endre reglene for spillemidlene til å omfatte utstyr til preparering. Skal ha igangsatt kretsvis arbeid med planer for aktivitetsområder for barn og ungdom og rekrutteringsanlegg/anlegg for nasjonale renn. Skal ha avklart fremtidig anlegg for skiflyging i Norge. Skal ha utredet behovet for plastlegging av hoppbakker i Norge. Skal ha revitalisert anleggsrådgiverkorpset. Skal ha igangsatt et formelt samarbeid mellom Skiforbundet og Golfforbundet om vinterbruk av golfanlegg til skiidrett. Skal ha foretatt en total analyse av tildeling av spillemidler til skiidretten de siste 10 år, og ha utviklet en strategi for fremtidig prioritering og økning av tildelingene til skiidretten. Resultater På anleggssiden er det først og fremst hoppbakker til et eventuelt VM i Oslo i 2011, og framtidig skiflygningsanlegg som har fått fokus i media det siste året. Skistyret har vedtatt at Skistyret ønsker normalbakke for VM i Oslo 2011 i Rødkleiva, Skistyret mener det er viktig å ha en skiflygingsbakke i Norge i framtiden, Skistyret sier nei til Nye Vikersund og Skistyret ønsker en framtidig skiflygningsbakke i Rødkleiva. Vi har imidlertid mange andre anleggsplaner som må realiseres Etter to flotte snøvintre, har vinteren 04/05 vært vanskeligere. Mange steder har det vært lite snø. Skiforbundet har også denne tingperioden stimulert til produksjon av kunstsnø, gjennom å gi støtte til etablering av anlegg for snøproduksjon. De tildelte midlene har vært en viktig stimulans, og bidratt til å utløse lokale midler til anleggene. Det kan dokumenteres at støtten til snøproduksjon har bidratt til økt aktivitet. Dette var en medvirkende årsak til at vi sommeren 2004 vant en viktig seier. Snøproduksjonsutstyr ble godkjent som stønadsobjekt innenfor spillemiddelordningen. Nå er det opp til organisasjonen å ta dette i bruk til beste for skiidretten. Fra NSFs side jobbes det med informasjon til klubber og anleggseiere for å få igangsatt søkeprosesser for å få på plass snøproduksjon i mange anlegg. Initiativet må imidlertid komme fra idrettslag og anleggseiere. I samarbeid med Kulturdepartementet, er det i tingperioden etablert tre nasjonale depot med sikkerhetsnett for alpintrening og konkurranse. Med god støtte fra Kulturdepartementet er det kjøpt inn og plassert ut (?) meter med A og B-nett til disposisjon for idrettslag i forbindelse med konkurranse- og treningsvirksomhet. Bruk av utstyret er gratis. Virksomhet

6 Virksomhet Kulturdepartementets prøveordning med tildeling av spillemidler til utstyr er en positiv nyvinning, som ble etablert med en samlet pott på 5 millioner til fordeling i Potten ble økt til 10 millioner i Lag og foreninger fra alle idretter ble oppfordret til å søke, og det ble igangsatt et omfattende arbeid. Bare fra skiidretten kommer det det første året inn søknader tilsvarende om lag det doble av den samlede potten! Ordningen har imidlertid klare begrensninger med hensyn til hva det kan søkes om, og treffer i for liten grad skiidrettens behov for utstyr. I 2003 fikk skiidretten tildelt kr , og i 2004 kr Innholdet i de innkomne søknadene understreker behovet for videre arbeid med å få spillemidler til tungt prepareringsutstyr. Fra skiidretten har dette utgjort den klart største søknadssummen. Med hensyn til hoppanlegg, er det igangsatt en analyse av den generelle bakkesituasjonen både for vinter- og sommerhopping. Med utgangspunkt i denne vil vi sette i gang tiltak for å bedre mulighetene for hopping på snø og på plast for alle barn som nå strømmer til. Et annet viktig initiativ som krever oppfølging, og samspill mellom klubb, krets og forbund, er et samarbeid med golfklubber og golfanlegg landet rundt. Golfbaner med kunstsnø er ypperlige for både lek, trening og konkurranse på ski for store og små. Golfbaner er også ypperlige for skøyting. Vi ønsker å komme i gang med et pilotprosjekt for samarbeid golf og ski i alle fylker i løpet av Det er utviklet et godt samarbeid med Golfforbundet på dette området. Arbeidet med å utvikle kretsvise planer for prioritering og etablering av anlegg for barn og ungdom, og for gode rekrutteringsanlegg/anlegg for nasjonale renn er igangsatt. Det videre arbeidet vil fokusere på å få planene implementert, blant annet gjennom presentasjon av planene for kommuner og fylkeskommuner for senere prioritering av spillemiddelsøknader. Det sentrale anleggsutvalget har gjort en analyse av fremtidig behov for anleggsrådgivere. De som i dag en inne på NSFs lister som anleggsrådgivere er forespurt om de ønsker å fortsette, og det er lagt en plan for hvordan anleggsrådgiverkorpset skal styres og organiseres, hva det skal bidra med, hvilke ressurser det skal disponere, og kompetanseutvikling for rådgiverne. Det er også igangsatt en total analyse av tildeling av spillemidler til skiidretten de siste 10 år. Med basis i denne vil vi utviklet en strategi for fremtidig prioritering og økning av tildelingene til skiidretten. 4.2 Arrangement Mål i strategiplan Arrangement er et mål i seg selv, og et virkemiddel. NSF skal utvikle skiarrangementene sentralt, i kretsene og lokalt for å øke interessen for skiidrett blant deltakere, publikum og samarbeidspartnere. 2. NSF skal øke antall registrerte, terminfestede renn med 10% og renndeltakelsen med 20% i planperioden. 3. NSF skal i tett samarbeid med FIS og andre samarbeidspartnere etablere en langsiktig og forutsigbar internasjonal terminliste for Norge som sikrer jevnlige arrangement i Holmenkollen, Lillehammer, Granåsen, Kvitfjell, Hafjell og Voss. 4. NSF skal videreutvikle NM-arrangementene i alle grener til Norges viktigste nasjonale skirenn med TV-sending. Disse skal få økt status og oppmerksomhet. 5. NSF skal arbeide for en sunn økonomi i tilknytning til arrangement. Alle større arrangement skal gjennom markeds- og TV-inntekter som prinsipp gi overskudd. Skistryets prioriteringer 2004 Skal ha økt antall gjennomførte, registrerte renn til 2500 og registrert renndeltakelse til for sesongen 2003/2004. Skal ha sikret internasjonale renn til Norge for 2004/2005 og gjennomført slike renn i 2004 iht. arrangementsstrategien. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha registrert gjennomførte renn i sesongen 2004/2005. Skal ha etablert rutiner for å registrere deltakelsen i alle renn. Skal ha sikret internasjonale renn til Norge for 2005/2006 og gjennomført slike renn i 2005 iht. arrangementsstrategien, samt tildeling av World Cup renn i skiflyvning i Vikerund i desember Skal ha utviklet en helhetlig utdanningsstruktur for arrangører av alle renn opp til NM. Resultater Gode og attraktive arrangement både for topp og bredde er avgjørende for både interessen for, og rekrutteringen til alle grener i skiidretten. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle arrangementene både for topp og breddeidretten. Sesongen 2003/04 ble det gjennomført 20 World Cup-konkurranser

7 i Norge. Sesongen 2004/05 var tallet 16. For sesongen 2005/06 ser det ut til at vi vil få tildelt konkurranser. Dette er stort sett i henhold til de mål som er satt. Vi har imidlertid fortsatt ikke lykkes med målsettingen om å få en felles World Cup-åpning til Granåsen hvert annet år. Det er en økende utfordring å henge med i den internasjonale utviklingen for gjennomføring av VM- og World Cup-arrangementer med hensyn til krav til anlegg, økonomi og kvalitet på produktet. Det forventes at det skal gjennomføres konkurranser av høy sportslig kvalitet, og det skal skapes folkefest. Folkefest koster, ikke bare i kroner, men også i form av nytenkning og utvikling på mange områder. Det internasjonale Skiforbundet FIS, er sterk premissgiver og kravstiller, men samtidig også en god støttespiller for forbundet og lokale arrangører for å ivareta vår rike tradisjon som arrangør av internasjonale skikonkurranser. Mange av våre arrangører har blitt pålagt store utfordringer de to seneste sesongene, men har vist stor vilje til å ta tak i dette. På samme måte som våre beste utøvere, ønsker også våre arrangører å være best når det gjelder! NM er et prioritert arrangement i alle grener. Her skal alle de beste stille opp, samtidig som det skal være plass til hele Norge. Deltakelsen i NM er økende i alle grener. Fra mange klubber i hele landet rapporteres det om rekorddeltakelse i lokale klubbrenn. Dette er bra, men noe skjer på veien. Om vi ser på statistikken for deltakelse i KM og større renn, er vi ikke flinke nok til å ta vare på de store massene. Det er for mange som faller fra underveis i alle grener fra 12 år og oppover. Vi må hele tiden spørre oss selv hva vi kan gjøre annerledes og bedre for å holde lenger på barn og unge. Hvorfor slutter noen og andre ikke? Det er etablert et system for rennregistrering. Dette må imidlertid videreutvikles for å få et fullstendig bilde av den samlede aktiviteten, og hvilke arrangement som tiltrekker seg folk. Her trenger vi hjelp til registrering fra alle arrangører! I samarbeid mellom utdanningsansvarlig i grenene og arrangementsavdelingen er det igangsatt arbeid med å utvikle en helhetlig utdanningsstruktur for arrangører av alle renn opp til World Cup. Dette skal vere ferdig i løpet av Årlig gjennomføres det arrangørseminar for arrangører av større renn innenfor alle grener og et eget arrangørseminar for alle World Cup-arrangører Internasjonalt arbeid Mål i strategiplanen NSF skal være en sentral aktør i utviklingen av internasjonal skiidrett. 2. NSF skal i neste fireårsperiode være representert i: - FIS Council - Alle grenkomiteer - FIS Medical - Utstyrskomiteen - Andre komiteer hvis det er relevant 3. NSF skal gjennom sitt internasjonale engasjement arbeide for at Norge får en god og langsiktig internasjonal terminliste som sikrer attraktive arrangement i våre nasjonalanlegg. 4. NSF skal arbeide for å sikre VM i Nordiske grener til Holmenkollen i NSF skal arbeide for at FIS kongress i 2008 eller 2010 blir arrangert i Norge. 6. NSF skal være en pådriver overfor FIS og IOC i antidoping-arbeidet. 7. NSF skal gjennom internasjonale fora bidra til at markedsverdien og medienes interesse for skiidretten nasjonalt og internasjonalt opprettholdes og videreutvikles. Skistyrets prioriteringer 2004 Skal ha sikret VM i nordiske grener 2009 til Holmenkollen. Skal ha sikret norsk representasjon i FIS Council og grenkomitéer mm. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha søkt om VM i nordiske grener i 2011 til Holmenkollen. Skal ha avklart om det skal søkes om VM i skiflyging i Norge i Skal ha bidratt til å bedre det internasjonale systemet for rapportering av utøverinformasjon i forbindelse med antidopingarbeidet. Resultater I tingperioden ble det nedlagt et betydelig arbeid for å få VM i nordiske grener til Holmenkollen i Dette lykkes vi ikke med. Mesterskapet ble tildelt Liberech i Tsjekkia. Det jobbes nå med en ny søknad om VM i Nordiske grener for Virksomhet

8 Virksomhet Skistyret har vedtatt at VM i nordiske grener skal prioriteres foran et eventuelt VM i skiflyging, og det er bestemt at det ikke skal søkes om VM i skiflyging til Norge for En eventuell søknad om VM i skiflyging vil kunne tas opp igjen på et senere tidspunkt. Under FIS-kongressen i Miami våren 2004 sikret NSF seg god representasjon i de mange FIS-komiteer og utvalg som ble oppnevn. Skipresident Sverre K. Seeberg ble valgt inn som medlem i FIS Council. Harald Aarhus fortsetter som leder av kombinertkomiteen, og det ble sikret norsk representasjon i alle øvrige komiteer som NSF nominerte kandidater til. For utfyllende liste, se s... Internasjonale posisjoner er en viktig arena for å påvirke utviklingen av skiidretten. I samarbeid med Antidoping Norge og flere andre nasjoner har NSF jobbet aktivt for å utvikle et enklere og bedre system for rapportering av utøverinformasjon knyttet til det nasjonale og internasjonale antidopingarbeidet. Dette har vi lykkes med. Det er nå utviklet et system der utøvere som står på prioritert liste nasjonalt og internasjonalt, for tiden ca 80 norske utøvere, har et felles rapporteringssystem der all informasjon kontinuerlig legges inn og loggføres. Dette forenkler arbeidet og gir bedre oversikt både for utøvere, forbund, internasjonalt forbund, og de som skal forestå kontrollvirksomheten. I 2003 fikk NSF sin første og foreløpig eneste dopingsak. En kvinnelig utøver ble av det internasjonale skiforbundet funnet skyldig i brudd på dopingbestemmelsene, og utesteng fra skiidretten i tre måneder. Norges Skiforbund er, og vil være en aktiv antidopingforkjemper nasjonalt og internasjonalt. 4.4 Informasjon og kommunikasjon Mål i strategiplanen NSF skal sikre at TV-dekningen, radio og avisenes dekning av skiidrett opprettholdes minst på dagens nivå. 2. NSF skal innen 2005 ha utarbeidet en strategi for å øke skiidrettens betydning i media og blant sentrale beslutningstakere. 3. NSF skal fremstå med et tydelig og klart budskap i media. 4. NSFs viktigste formidlingskanal skal være 5. NSF skal gjennom planperioden utvikle bladet Ski Sport til ett av Norges ledende. idrettsmagasin målt etter opplag. 6. NSF skal ha gode interne informasjonsrutiner. Skistyrets prioriteringer 2004 Skal ha oppnådd 10 millioner sidehenvisninger på Skal ha igangsatt utvikling av bladet Ski Sport og som de viktigste formidlingskanaler for skiidrett. Skal ha gode interne informasjonsrutiner. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha relansert Skal ha utviklet til den viktigste formidlingskanal for skiidrett. Skal ha gode interne informasjonsrutiner. Skal ha igangsatt arbeidet med dokumentasjon og bokprosjekt knyttet til 100 års jubileet i Resultat Skistyret har vedtatt at nettsidene skal være NSFs viktigste informasjons- og kommunikasjonskanal. Nettsidene har utviklet seg fra år til år, men vi erkjenner at de har vokst litt usystematisk, og ikke er gode nok for mange brukergruppers behov. ble relansert i november 2004, og har blitt godt mottatt. Her finnes også distansekort på nett for registrering av skiaktivitet og Skolen på ski konkurransen. relanseres i forbindelse med Skitinget Målet er at nettsidene skal være informative, oppdaterte, interessante, og lette å finne fram i for våre viktigste målgrupper, alle medlemmer i de 1150 skiklubbene og idrettslagene som er knyttet til NSF, tillitsvalgte på alle plan, ansatte, sponsorer og medier som er interessert i skiidrett. I tilknytning til nettsidene er det utviklet verktøy for bruk på klubb og kretsplan som skal gjøre hverdagen lettere både for utøvere og tillitsvalge. Dette gjeld Klubben Online, Online påmelding, rennadministrasjon, med mer. Vi vil gjerne at flest mulig tar i bruk disse systemene. Dette letter administrajons- og informasjonsarbeidet for hele organisasjonen. Etter en grundig analyse av markedet for idretts- og skimagasiner, og av det fremtidige potensialet for bladet Skisport, som NSF eier 70% av, har skistyret kommet frem til at skiforbundet ikke skal bruke vesentlige ressurser, ut over det som brukes i dag, på å utvikle bladet videre. Skistyret ønsker å revidere målsettingen fra strategidokumentet om å gjøre Skisport til et av norges ledende idrettsmagasiner, målt etter opplag, da man anser dette for å være lite realistisk og for ressurskrevende.

9 Planleggingen av NSFs 100 års jubileum i 2008 er godt i gang. Det er nedsatt en hovedkomite, og aktivitetene for jubileumsåret er foreløpig delt inn i fire grupper, der dokumentasjon og bokprosjekt er knyttet til en av disse. Jubileumsprosjektet vil bli presentert nærmere på tinget. 4.5 Marked Mål i strategiplanen NSF skal legge grunnlaget for et forutsigbart, langsiktig inntektsnivå som finansierer NSFs aktiviteter innen toppidrett, og som støtter opp under NSFs seks hovedmål. 2. NSFs budsjettmål for markedsarbeidet innarbeides i langtidsbudsjettet og årsbudsjettene. Skistyrets prioriteringer 2004 Skal ha sikret markedsavtaler for toppidretten med 46 mill. kroner og for barn-/breddetiltak med 1 mill. kroner. Skal ha sikret 40 mill. kroner i inntekter fra gevinstautomater i Skal ha sikret finansieringen av internasjonale renn i Norge for sesongen 2004/2005. Skal ha overført markedskompetanse til kretser og klubber. og langsiktige avtaler med våre samarbeidspartnere. Avtalestrukturen er slik at mange avtaler følger en fireårig syklus og faller sammen med Olympiske Leker. Vi er imidlertid opptatt av å bygge en struktur der ikke alle avtaler går ut samtidig. Det er derfor svært gledelig at vi allerede nå har fått på plass avtaler til 2010 med Cresco og Phenix, og at avtalen med VG er forlenget til For å henge med i internasjonal toppidrett er det krav om stadig mer ressurser. Denne karusellen er det svært krevende å henge med på. Det er imidlertid gledelig at skiidretten fortsatt er en attraktiv og viktig samarbeidspartner for mange i næringslivet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I 2004 og 2005 er det også arbeidet med å lage nye kontraktsmaler for avtaler med samarbeidspartnere, skipoolavtaler og utøverkontrakter, slik at disse i enda større grad skal harmonere bedre med hverandre. Virksomhet Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha sikret markedsavtaler for toppidretten med 54 mill. kroner og for barn- og breddetiltak med 2 mill. kroner. Skal ha sikret finansieringen av internasjonale renn i Norge for sesongen 2004/2005. Skal ha etablert en langsiktig plattform og et helhetlig konsept for markedsavtaler knyttet til Norges Skiforbunds aktivitet. Resultat På markedssiden har det skjedd en del endringer i NSF de siste to årene. Gjennom de endringer som etter hvert kommer med hensyn til automatspill og omfordeling av spillemiddelpotten, må det skaffes mer og mer penger via andre kanaler for å opprettholde aktiviteten på ønsket nivå. Markedsarbeidet blir avgjørende i så måte, både for toppog breddeaktiviteten. Med bakgrunn i dette er markedsavdelingen styrket, og det er jobbet med å utvikle et mer helhetlig og fremtidsrettet markedskonsept. Markedsinntektene både for 2004 og 2005 ser ut til å bli noe lavere enn målsettingen var. I dette perspektivet blir det også viktig med gode

10 Virksomhet 4.6 Rekruttering Mål i strategiplanen NSF skal øke antall registrerte lag (skiklubber/ skigrupper) fra 1150 til 1250 i planperioden. 2. NSF skal øke antall medlemmer (aktivitetstall) fra til i planperioden. 3. NSF skal øke antall aktive løpere i grenene fra til målt i antall sesonglisenser i planperioden. NSF skal innen 2005 utrede skilisensordningen, herunder forsikrings- og premieinndekning og administrative konsekvenser. Skistyrets prioriteringer 2004 Skal ha økt antall registrerte medlemmer (NIFs aktivitetstall) fra til Skal ha foretatt en systematisk gjennomgang av klubbstrukturen i alle skikretser. Skal ha iverksatt arbeid med vurdering av lisensordningen. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha økt antall registrerte medlemmer (NIFs aktivitetstall) fra til Skal ha økt antall brukere på Distansekort på nett fra til Skal ha økt deltakelsen i Ski i skolen konkurransen fra 170 til 300 skoler. Resultat Idrettsregistreringen er et viktig verktøy for å registrere og dokumentere utviklingen i aktivitet, basert på medlemskap i idrettslag og skiklubber. Dette gir oss også en pekepinn på i hvilken grad vi lykkes med de rekrutteringstiltak og aktiviteter som blir igangsatt både lokalt og nasjonalt. I 2003 var vi Registreringen for 2004 viser betalende medlemmer. Se for øvrig del 3. I 2007 er målet at vi skal vere Skiforbundet er 100 år i Om vi får tilslutning til å inkludere Skiforeningen sine medlemmer som medlemmer i NSF, slik rett og rimelig er, skal vi være i 2008! Dette betinger imidlertid at vi har snø, og at vi blir enda flinkere til å kommunisere med grasrota, og at de aktiviteter og tilbud som tilrettelegges er i samsvar med de ønsker og behov som medlemmer og potensielle medlemmer har. Den viktigste jobben i forhold til rekruttering gjøres av foreldre og ildsjeler ute i de 1150 idrettslagene som har skiaktivitet på programmet. Fra sentralt hold prioriterer vi skolen på ski konkurransen, distansekort på nett, arrangementsutvikling og utdanning. Antall brukere av distansekort på nett var i 2003/04. Per 8. april er barn registrert for sesongen 2004/05. Det var en fin økning fra 02/03 til 03/04. For 04/05 har vi imidlertid ikke lykkes i samme grad. Dette kan ha flere årsaker. Snøen kom sent mange steder i landet, og påsken kom tidlig. Dette har gjort vinteren kort. Det er brukt mye ressurser på å gjøre distansekortet og Skolen på ski konkurransen kjent. Blant annet har NSF vært representert med stand og aktiviteter på NM i nordiske grener, og på alle World Cup renn i Norge denne vinteren. Til sammen ble det registrert 1,7 millioner kilometer i 2003/04. Per 8. april er det registert kilometer for sesongen 2004/05 på distansekort på nett. 170 skoler deltok i skolen på ski konkurransen i 03/04. Ca 120 skoler og 100 idrettslag bruker distansekort på nett aktivt gjennom hele sesongen. Antall sesonglisenser har økt fra i 02/03 til i 04/05. Det er igangsatt et arbeid med å evaluerer sesonglisenssystemet i sin nåværende form, og komme opp med en eventuell alternativ løsning. Det vil bli utarbeidet en egen rapport til skistyret med anbefalinger for en fremtidig ordning. Mange av de større turrennene har hatt økende interesse og deltakelse de to siste sesongene. 4.7 Toppidrett Mål i strategidokumentet NSFs toppidrettssatsing skal videreføre Norge som verdens beste skinasjon, alle grener sett under ett. a. Beste nasjon sammenlagt med hensyn til pallplasseringer i VM i 2005 og 2007, og i olympiske leker i b. Grenenes mål: Alpint: Blant de tre beste sammenlagt i verdenscupen. Blant de tre beste sammenlagt i verdensmesterskapet i Bormio i 2005, i Åre i 2007, og i olympiske leker i Torino i Freestyle: Være blant de tre beste i kuler (kvinner) og seks beste i Ski Cross og Halfpipe i VM i Medaljer i kuler, i olympiske leker i Torino i Medaljer i kuler, Skicross og Halfpipe iolympiske leker i VM i Etablere et topp internasjonalt konkurransedyktig lag av morgendagns utøvere i alle VM disipliner. 10

11 Hopp: Beste nasjon i verdenscupen sammenlagt innen Beste nasjon sammenlagt i VM i Oberstdorf i 2005 og i VM i Sapporo i Beste nasjon i olympiske leker i Torino i 2006 Kombinert: Blant de tre beste sammenlagt i verdenscupen hvert år. Blant de tre beste nasjoner sammenlagt i VM i Oberstdorf i 2005, beste nasjon sammenlagt i VM i Sapporo i 2007 og i olympiske leker i 2006 Langrenn: Beste nasjon sammenlagt i verdenscupen hvert år. Beste nasjon sammenlagt i VM i Oberstdorf 2005, i VM i Sapporo i 2007, og olympiske leker i Torino i 2006 Telemark: Beste nasjon sammenlagt i verdenscupen. Medaljer i VM 2005 og VM 2007 Funksjonshemmede: (Målene fastsettes i kontakt med Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund NFI og Olympiatoppen) 2. NSF skal samarbeide med Olympiatoppen for utvikling av toppidretten. 3. NSF skal utvikle sin basis for fremtidige toppresultater gjennom medaljer og gode plasseringer i juniormesterskap i alle grener. 4. NSF skal bidra til å skape en større aksept og forståelse for toppidrett for funksjonshemmede internt i idretten, så vel som i samfunnet, og gi de funksjonshemmede gode forutsetninger for å satse på en toppidrettskarriere. 5. NSF skal i løpet av 2004 utarbeide en helhetlig plan for utvikling av toppidrett i NSF for perioden til og med olympiske leker i Denne planen skal legges til grunn for utvikling innenfor den enkelte gren. Skal ha utarbeidet en helhetlig plan for utvikling av toppidretten i NSF for perioden fram til Skal ha bidratt til å skape større aksept og forståelse for toppidrett for funksjonshemmede internt i idretten, så vel som i samfunnet, og gi de funksjonshemmede gode forutsetninger for å satse på en toppidrettskarriere. Resultatmål i hver enkelt gren (Fortsatt verdens beste ski nasjon). Resultat Selv om NSF møter store økonomiske utfordringer, har vi sagt at vi fortsatt skal være verdens beste skinasjon. Gode resultater, stor medieoppmerksomhet, stor markedsinteresse og god rekruttering er en positiv spiral som vi må ta vare på. Dette krever langsiktig tenkning, høy kompetanse og riktig prioritering. I samarbeid med Olympiatoppen og viktige fagmiljø på høgskoler og universitet tror vi at vi fortsatt skal klare å produsere resultat i verdensklasse. I 2005 vil vi sammen med Olympiatoppen, lage en plan for toppidrettssatsningen i NSF fram til Samarbeidet med Olympiatoppen er under utvikling, og har vært godt hele tingperioden. Olympiatoppen har imidlertid fått endret sine økonomiske rammebetingelser betydelig de siste to årene. Dette påvirker også hvilke ressurser de prioriterer til skiidretten både i form av kontantbidrag, tilgang på tjenester og kompetanse. Generelt kan det sies at resultatene innenfor toppidretten har hatt en positiv utvikling de to siste sesongene. Årets verdensmesterskap i Nordiske grener ble en ubetinget suksess for langrenn og kombinert, både for junior og for senior. For sesongen 2003/04 var Norge verdens desidert beste hoppnasjon. Resultatene har vært noe mer variable denne sesongen, men er fortsatt gode, sesongen sett under ett. Også i Telemark og Freestyle har den sportslige utviklingen vært positiv. I alpint har man imidlertid ikke innfridd de forventninger som var satt for de to siste sesongene. Se for øvrig del 2 og 3 for ytterligere dokumentasjon og kommentarer. Virksomhet Skistyrets prioriteringer 2004 Skal samarbeide med Olympiatoppen for utvikling av toppidretten. Skal ha utarbeidet en helhetlig plan for utvikling av toppidretten i NSF for perioden fram til Skal ha bidratt til å skape større aksept og forståelse for toppidrett for funksjonshemmede internt i idretten, så vel som i samfunnet, og gi de funksjonshemmede gode forutsetninger for å satse på en toppidrettskarriere. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal samarbeide med Olympiatoppen for utvikling av toppidretten. 4.8 Utdanning Mål i strategiplanen Det skal etableres et helhetlig utdanningssystem som dekker relevante funksjoner på alle nivå og i alle grener i NSF innen NSF skal gjennom sin utdanningsvirksomhet sikre at gode trenere og ledere er tilgjengelige i klubbene, og dekke behovet for kompetanseutvikling blant aktive trenere, ledere og foreldre. 3. Innen 2007 skal alle skiklubber som er med i idrettsregistreringen ha minst en aktiv trenere som har Trener 2 kompetanse og flere trenere med Trener 1 kompetanse. NSF anbefaler at det bør være en trener med trenerkurs pr 15 aktive utøvere. 11

12 Virksomhet Skistyrets prioriteringer 2004 Skal ha etablert rutiner for registrering av trenerkompetansen i skigruppene/skiklubbene. Skal ha gjennomført trenerkurs i samsvar med strategiplanens mål og skigruppenes/skiklubbenes behov. 5. NSF skal ha oppnådd at skiklubber har ledelsen i kommunale idrettsråd, - 10 skikretser er representert i idrettskretsstyrer, NSF sentralt er representert i de viktigste fora i NIF. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha etablert rutiner for registrering av trenerkompetansen i skigruppene/skiklubbene. Skal ha gjennomført trenerkurs i samsvar med strategiplanens mål og skigruppenes/skiklubbenes behov. Skal ha fullført kursmateriell for T1 til T3 for alle grener. Skal ha startet en systematisk opplæring på områdene arrangement og ledelse. Resultat Utdanning er et viktig virkemiddel for å nå målene våre i både topp og bredde. Selv med mer begrensede økonomiske rammebetingelser, vil derfor utdanning bli prioritert. For 2005 er den viktigste jobben å få fullført kursmateriell for den nye kursmodellen for T1 til T3 innenfor alle grener. Kurs gjennomføres etter behov, i samarbeid med skikretser og klubber. Etterspørselen er stor. Utdanning gir imidlertid lite mening for organisasjonen, dersom kompetansen ikke brukes. Vi må derfor jobbe enda mer aktivt for å få enda flere av de som tar kurs og utdanning til å virke som trenere, ikke bare i en sesong, men over tid. Arbeidet med utvikling av kurs innefor områdene arrangement og ledelse er i full gang, og kurs vil bli gjennomført i løpet av Rutine for registrering av trenerkompetanse i klubbene vil bli etablert i løpet av Organisasjon Mål i strategiplanen NSF skal ha sikret en rasjonell oppfølging av strategiplanen i grener og kretser. 2. NSF skal ha avklart styringslinjene og oppgavefordelingen i forhold til skikretsene, politisk og administrativt. 3. NSF skal ha en organisasjon som er aktivitetsorientert, og tilpasset forventet inntektsnivå på forbunds- og kretsnivå. 4. NSF skal gjennom grenene ha avklart rolle og ansvar til team og lag som ligger utenfor den lovbestemte organisasjonsstrukturen. Skistyrets prioriteringer 2004 Skal ha fulgt opp strategiplanen i grener og kretser på en effektiv måte. Skal ha 50 skiklubber inn i ledelsen i kommunale idrettsråd. Skal være representert i viktige fora i NIF, og gjennom dette bidra til å realisere NSFs mål for strategiperioden. Skistyrets prioriteringer 2005 Skal ha fulgt opp strategiplanen i grener og kretser på en effektiv måte. Skal ha gjennomført en omorganisering av kretsapparatet fra 19 til 8-11 skikretser. Skal ha lagt en plan for omorganisering av forbundsadministrasjonen og grenenes landslagsapparat iht. nye økonomiske rammebetingelser. Skal ha sikret skiidrettens innflytelse i kommunale idrettsråd. Resultat Strategiplanen er fulgt opp med kretsvise og grenvise årlige handlingsplaner, basert på skistyrets prioriteringer for det enkelte år. Denne beretningen, grenenes beretning og skikretsenes beretninger viser hvor langt vi har kommet på det enkelte stategiområde. Organisasjonsspørsmål har stått på agendaen i Skiforbundet i mange år. Mange mener for lenge, uten at det har kommet noen konkrete endringer ut av det. Det hevdes at man trøtter ut organisasjonen med organisasjonsdebatt. Skistyret tror ikke dette er riktig. Alle organisasjoner som vil utvikle seg og hele tiden jobbe for å nå nye mål, må ha fokus på organisasjonsutvikling, og lete etter de til en hver tid beste organisatoriske løsingene. Det man kan bli trøtt av i slike prosesser er imidlertid mangel på involvering og mangel på konkrete resultat i form av, eller som resultat av endring. Vårt mål er at vi ikke skal ende der. Vi skal involvere og vi skal få til endring til beste for organisasjonen. Endring som springer ut fra medlemmenes behov, og de rammebetingelser vi har rundt oss. Endring som bidrar til at vi når de mål vi har satt oss. 12

13 Virksomhet Vi skal finne de modeller som tjener et samlet Ski-Norge best, både med hensyn til aktivitet, organisering, styring og medvirkning. Om det er 8 regioner, 19 skikretser eller andre modeller vil være opp til Ski-Norge å bestemme på skitinget i Steinkjer i mai. Skistyret og NSFs administasjon har i hele tingperioden hatt fokus på å bidra aktivt i sentrale fora og utvalg innenfor norsk idrett. En oversikt over de mest sentrale, mer permanente fora eller arbeidsgrupper vi har deltatt i er å finne i del 3. Administrativt er det igangsatt en prosess for å bedre ressursutnyttelsen, og omstille organisasjonen til å håndtere et langt lavere inntekstnivå. Tiltak er iverksatt, og nye tiltak vil bli gjennomført i løpet av En rundspørring i kretsene viser at det i skiklubber og grupper er økt fokus på idrettsrådenes funksjon, og på medbestemmelse gjennom økt deltakelse i disse fora. En rundspørring i kretsene i 2004 viser at det er skifolk i ledelsen av 56 av landets 421 idrettsråd. Skal vi nå målet om å lede 100 idrettsråd, må det systematisk innsats til i alle organisasjonsledd. 13

14 Regnskap Økonomisk årsberetning for 2003 Morselskap og konsern Norges Skiforbunds (Skiforbundet) virksomhet er å lede og utvikle norsk skiidrett. Skiforbundet har ansvar for de seks grenene: alpint, freestyle, hopp, kombinert, langrenn og telemark. Den sentrale driften er lokalisert i Idrettens Hus Ullevål, men gjennom 19 fylkesskikretser drives virksomheten i mer enn idrettslag lokalt. Konsernet omfatter Norges Skiforbund (morselskap) og Skiforum AS. Fortsatt drift Årsregnskapet er avgitt under forutsettingen av fortsatt drift, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Miljø NSFs lokaler er bygget om for å bedre samarbeidet i administrasjonen, gi et bedre ergonomisk arbeidsmiljø og for å bedre møtefasilitene i egne lokaler. For å styrke arbeidsmiljøet i 2003 er det gjennomført regelmessige fellesmøter for å høyne informasjonen om viktige saker. Det er gjennomført to fellessamlinger med de ansatte ved skikretskontorene for å styrke samhandlingen mellom forbund og kretser. Samarbeidet mellom ansatte og tillitsvalgte fungerer godt. Sykefraværet i 2003 var på 523 dager hvilket tilsvarer ca 2,1 % av total arbeidstid. Skiforbundets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Årsregnskap (tall i parantes for konsernet) Årsregnskapet viser et overskudd på 28,3 mill. (28,1 mill.) mot kr 19,5 mill. (19,5 mill.) i fjor. Årets overskudd er tilført egenkapitalen. Samlede inntekter utgjorde kr 175,3 mill. (180,8 mill.) og tilsvarer en økning på 10 % (10 %) fra året før. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter fra gevinstautomatene. Driftskostnadene utgjorde kr 150,4 mill. (155,8 mill.) mot kr 142,1 mill. (147,5 mill.) i fjor. Økning i kostnader skyldes i hovedsak økte arrangementskostnader. Egenkapitalen ved årsskiftet var kr 74,0 mill (74,6 mill.) og tilsvarer en egenkapitalandel på 60,6 % (60,0 %) Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av organisasjonens / konsernets stilling ved årsskiftet. I februar 2003 gikk Sponsor Service ASA konkurs. Konkursen medførte høyere kostnader ved gjennomføring av enkelte arrangementer, samt lavere inntekter enn budsjettert. I årsregnskapet for 2002 ble det tatt hensyn til tap konsernet ville lide som følge av tapte sponsorinntekter. Konsernet har ikke måttet ta regnskapsmessige tap i 2003 knyttet til denne konkursen, men inntekter som var budsjettert ved gjennomføring av WC-finalene i Hafjell / Kvitfjell falt bort, noe som førte til at forbundet tapte penger på gjennomføringen av dette arrangementet. Likestilling Andelen kvinner er 24,1 % (24,8 %). I det sportslige apparat er det 8 %, mens det i andre avdelinger i Skiforbundet er 45 %. Konsernet jobber kontinuerlig med sikte på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. 14

15 Fremtidsutsikter En vesentlig del av inntektene de senere år er kommet fra gevinstautomatene. Det pågår nå en politisk og juridisk prosess som gjør at det knytter seg stor usikkerhet til hvilket nivå inntektene fra gevinstautomatene vil ligge på i de nærmeste årene. Fra har Spill og Tjenester AS kommet inn som entreprenør for de av Skiforbundets automater som er utplassert hos Narvesen. Antall automater som er utplassert er fra samme dato redusert betydelig. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til hvor store inntekter som vil komme fra gevinstautomatene i I 2005 legges det opp til en overgangsordning med inntekter på 2001-nivå. Fra og med vil inntektene fra gevinstautomatene bli vesentlig endret. Skistyret ser at det blir en stadig større utfordring å sørge for finansiering av større arrangementer, spesielt World Cup. Det må jobbes hardt for å sørge for at kostnadene ved gjennomføring av disse arrangementene blir lavere, og at finansieringen blir mer forutsigbar. Skistyret ser i hovedsak positivt på den økonomiske situasjonen, men erkjenner at Skiforbundet gradvis må tilpasse seg en hverdag med lavere inntekter fra gevinstautomatene. i de nærmeste årene. Fra har Spill og Tjenester AS kommet inn som entreprenør for de av Skiforbundets automater som er utplassert hos Narvesen. Antall automater som er utplassert er fra samme dato redusert betydelig. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til hvor store inntekter som vil komme fra gevinstautomatene i I 2005 legges det opp til en overgangsordning med inntekter på 2001-nivå. Fra og med vil inntektene fra gevinstautomatene bli vesentlig endret. Skistyret ser at det blir en stadig større utfordring å sørge for finansiering av større arrangementer, spesielt World Cup. Det må jobbes hardt for å sørge for at kostnadene ved gjennomføring av disse arrangementene blir lavere, og at finansieringen blir mer forutsigbar. Skistyret ser i hovedsak positivt på den økonomiske situasjonen, men erkjenner at Skiforbundet gradvis må tilpasse seg en hverdag med lavere inntekter fra gevinstautomatene. Regnskap Oslo, 2. April 2004 Arvid Sulland Sverre K. Seeberg President Kari Uglem Anne Katrine Rambøl Anne Kathrine Slungård Vise-president Anders Felde Hans Stub Hermod Bjørkestøl Anders Formo Arnar Lien Steinar Johannessen Odd Erik Karlsen Per Nymoen Kristin Marie Felde Generalsekretær Mona Rivelsrud 15

16 Regnskap Resultatregnskap 2003 MORSELSKAP KONSERN NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER /12 Driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnad /2 Lønnskostnad Driftskostnader Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader Netto finansresultat Resultat før skattekostnad Skattekostnad ÅRSRESULTAT Minoritetens andel av årsresultatet Majoritetens andel av årsresultatet OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer 16

17 Balanse 2003 MORSELSKAP KONSERN Regnskap NOTE EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, transportmidler, etc Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer Aktiverte kostnader nasjonalanlegg Kvitfjell Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Fondsavsetninger Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Mottatte, ikke opptjente inntekter Skyldig utbytte Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 Regnskap Kontantstrømoppstilling MORSELSKAP KONSERN KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskriving anleggsmidler Pensjonskostnad uten kontanteffekt Endring i periodisering sponsor / skipool etc Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbetaling av utbytte 0 0 Innbetaling av egenkapital Utbetaling ved investering i aksjer Utbetalinger av utbytte til minoritet Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr

19 Noter til regnskapet for 2003 (alle tall i hele tusen) NOTE 0 KONSERNET Konsernregnskapet omfatter Norges Skiforbund og Skiforum AS (70% eiet). Konsolidering er foretatt etter oppkjøpsmetoden og alle transaksjoner og mellomværende er eliminert. Arrangementsinntekter Inntekter fra skiarrangementer i Norge hvor NSF er ansvarlig arrangør, før fradrag for provisjon til sponsorformidler. TV-inntekter TV-inntektene er salg av rettigheter til å sende WC / FIS konkurranser i Norge nasjonalt-og internasjonalt. Regnskap For bedre å vise hvordan inntekter og kostnader i Norges Skiforbund, morselskap, er inndelt, vises her regnskapet inndelt i inntektsgrupper og kostnadene basert på avdelinger. Dette gjenspeiler bedreaktiviteten i forbundet. Note 12 er forklaring til denne oppstilling. Gevinstautomatene Inntekter fra gevinstautomatene. Inntekter Skiforum AS Inntekter fra datterselskapet Skiforum AS representerer i hovedsak inntekter relatert til salg av bladet Skisport. Andre inntekter Inntekter fra andre prosjekter og tiltak igangsatt i regi av NSF. Varekostnad Er kostnader knyttet til produksjon av bladet Skisport i Skiforum AS og innkjøp av varer som selges gjennom Idrettsbutikken. Lønnskostnad Gjelder lønn og sosiale kostnader til ansatte i administrasjon og krets, trenere og tillitsvalgte, samt treningsbidrag til utøvere. NOTE 1 BEGREPER/REGNSKAPSPRINSIPPER Markedsinntekter Inntekter fra sponsorer og skipoolleveradører Sponsorinntekter Dette er NSFs inntekter fra sponsoravtaler. I tillegg inngår resultatbonuser NSF mottar fra noen av sponsorene. Skipoolinntekter Skipoolinntektene er medlemsavgift fra skipoolmedlemmene. I tillegg inngår resultatbonuser NSF mottar fra noen av skipoolmedlemmene. Tilskudd fra NIF, Olympiatoppen, World Cup og VM Tilskudd fra NIF består av ramme- og regionstilskudd. Tilskudd fra Olympiatoppen består i kontanttilskudd til ulike prosjekter. Inntekter fra World Cup/VM er tilskudd fra ulike arrangører/fis, til delvis dekning av kostnader ved aktive og lederes deltagelse i ulike arrangementer. Innteksføring Sponsor- og skipoolinntekter Betydelige inntektsposter så som sponsor- og skipoolinntekter er basert på skisesongen og ikke kalenderåret. Dette innebærer at inntekten må fordeles over to regnskapsår. Fordelingen av inntekt er basert på kontraktstiden. Kontraktstiden er i hovedsak fra Betalingsstrømmen i den enkelte sponosoravtale varierer. I hovedsak mottas inntektene på forskudd fordelt på to innbetalinger hvert år. TV-inntekter TV-inntektene er salg av rettigheter til å sende FIS World Cup arrangementer avholdt i Norge, nasjonalt og internasjonalt. Inntekten består av en fast og en variabel del. Faste inntekter er periodisert pr. år i henhold til kontrakt, mens variable inntekter periodiseres ut fra antall gjennomførte arrangementer. Kostnadsføring Alle kostnader belastes etter hvert som de påløper. Ved årsslutt foretas avsetning for påløpte kostnader basert på den kunnskap man har ved avslutning av regnskapet. 19

20 Regnskap Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktige lån balanseføres til nomielt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes NOTE 2 LØNNSKORSTNADER Gjennomsnittlig antall årsverk i 2003 var 104,5 for morselskapet og 106,5 for konsernet. Tilsvarende tall for 2002 var 100 for morselskapet og 102 for konsernet. Ytelser til ledende personer i morselskapet Generalsekretær Styret Lønn Pensjonskostnader 0 - Annen godtgjørelse 94 - Generalsekretær har avtale om lønn i seks måneder etter fratredelse fra sin stilling. Revisjonshonorarer Kostnadsført honorar til revisor for morselskapet 2003 utgjør 234, hvorav 33 gjelder andre tjenester og 27 revisjon av Norges Skiforbunds Løperfond. Kostnadsført honorar til revisor i datterselskapet utgjør 38, hvorav 8 gjelder andre tjenester. 20