Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 08:15 Forfall meldes via Osen kommunes hjemmeside, eller til Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Svein Stjern Medlem OS-KRF/V Kristian Momyr Nestleder OS-UAV Håvard Strand Medlem OS-KRF/V Oddbjørn Ovesen Medlem OS-AP Egil Arve Johannessen Leder OS-AP Hege Green Strøm Medlem OS-AP

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker: RS 16/17 Salgsbevillingskontroll RS 17/17 Skjenkebevillingskontroll RS 18/17 RS 19/17 RS 20/17 Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede Innvilgelse av tilskudd til Osen kommune - Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester- høring RS 21/17 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ) RS 22/17 RS 23/17 Nasjonal strategi for foreldrestøtte Innkalling: Partnerskapsmøte 2017 Etterutdanningsnettverket i Namdalen Politiske saker: PS 9/17 Søknad om boligtilskudd til tilpasning - ***** ***** X PS 10/17 Tilstandsrapport for Barnehagene i Osen 2016 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 Navn på ny barnehage, beliggenhet på Strand Åpningstid i barnehagen Tilbud om Grunnskole for voksne i Osen kommune Orienteringssaker: Steinsdalen, den Egil Arve Johannessen / sign. Leder

3

4

5

6 Fra: Trøndelag, Dato: :11:18 Til: Postmottak Osen kommune Tittel: Salgsbevillingskontroll Morten Aune og Turi Weie Fagkonsulent i svinn og skjenking Security Mobil: Sentralbord: Besøksadresse: Neptunvegen 6, 7652 Verdal Postadresse: Neptunvegen 6, 7652 Verdal Nokas bryr seg om miljøet og er miljøsertifisert. Tenk deg om før du skriver ut denne e posten.

7

8

9 Fra: Trøndelag, Dato: :29:53 Til: Postmottak Osen kommune Tittel: Skjenkebevillingskontroll Morten Aune og Turi Weie Fagkonsulent i svinn og skjenking Security Mobil: Sentralbord: Besøksadresse: Neptunvegen 6, 7652 Verdal Postadresse: Neptunvegen 6, 7652 Verdal Nokas bryr seg om miljøet og er miljøsertifisert. Tenk deg om før du skriver ut denne e posten.

10

11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Iakha Toivonen Sosial- og helseavdelingen Deres dato Vår ref. (bes oppgitt 2017/ Deres ref. L ved svar) Osen kommune v/sektorleder Helse og Omsorg Sigrid T. Angen 7740 STEINSDALEN Innvilgelse av tilskudd til Osen kommune - Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov over Statsbudsjettet 2017 kap 0765 post 60 Vi viser til søknad av fra Osen kommune under tilskuddsordningen - Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov. Fylkesmannen gir med dette et tilskudd på inntil kr ,- til Osen kommune over kapittel 765 post 60 på statsbudsjettet for Vi har prioritert å innvilge flest mulig søknader innenfor et begrenset budsjett. Derfor innvilges søknad kun delvis. Mål og føringer Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og eventuell framdriftsplan. Fylkesmannen ber om at dere spesielt prioriterer aktivitet som retter seg mot målene: Grønne tanker, glade barn. Fylkesmannen legger følgende føringer for arbeidet som skal utføres. Innføre ordningen psykologisk førstehjelpsskrin. Tilskuddet er gitt til formålet som er beskrevet i dette brevet. Midlene kan som hovedregel ikke omdisponeres eller brukes til andre formål enn det som er beskrevet i dette brevet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene, skal de tilbakebetales til Fylkesmannen. Eventuelt feil bruk og mislighold av tilskuddet vil kunne medføre rettslige forføyninger. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak. Utbetaling og krav til bekreftelse Tilskuddet blir først utbetalt når Fylkesmannen har mottatt og godkjent den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand E-post: fmstoostmottak fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

12 2 Gi beskjed om endringer Fylkesmannen må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Ilbrukt tilskudd Tilskuddet skal brukes dette budsjett- og kalenderåret. Dersom midlene ikke brukes fullt ut, finnes det følgende alternativer: Dersom dere ikke trenger hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten, må tilskuddet tilbakebetales snarest til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kontonummer , merket med kapittel, post og vårt saksnummer. Fylkesmannen skal informeres om dette. Midler som dere ikke bruker fullt ut i år, vil bli trukket fra neste års tildeling av tilskudd dersom prosjektet/aktiviteten blir videreført. For å kunne få videreført tilskuddet ma dere søke om tilskudd på nytt. Søknadsbeløpet må inkludere både ubrukt tilskudd og nytt tilskudd. Tilskuddsmottaker skal i skriftlig form informere Fylkesmannen om midler som ikke vil bli benyttet inneværende år innen Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannens tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Fylkesmannen krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunktet tilskuddsbrevet ble mottatt. Rapportering Mottaker av tilskuddet skal rapportere i henhold til kriteriene oppført under. For prosjekter/tiltak/aktiviteter som går over flere år, skal det rapporteres hvert år kommunen mottar tilskudd. For prosjekter/tiltak/aktiviteter som videreføres, skal rapportering for året før være levert før årets tilskudd blir utbetalt. Frist for endelig rapporteringer er 01. februar Kriterier for måloppnåelse Kriteriene for måloppnåelse vil kunne variere avhengig av de enkelte tiltak og tjenestenes egenart og mål. Tilskuddsmottager må kunne: Gjøre rede for i hvor stor grad målene som er satt for det enkelte tiltak/tjeneste er oppnådd Redegjøre for brukernes erfaringer med tjenesten Vise til økt kapasitet, tilgjengelighet og forbedring av tjenestetilbudet til målgruppen

13 3 Beskrive kvaliteten i tjenesten/tiltaket Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for prosjektet/aktiviteten, skilt fra det øvrige regnskapet for eksempel med en prosjektkode. Regnskapet skal vise alle inntekter og utgifter under prosjektet/aktiviteten. Revisorkontroll Revisor skal motta en kopi av dette brevet ved revisjon eller avtalte kontrollhandlinger knyttet til dette tilskuddet. Regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 "Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Avhengig av mottakerens organisasjonstype og tilskuddets størrelse, bortfaller i noen tilfeller krav om revisorbekreftelse på regnskap. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for tilskudd mindre enn kr Revisorattestert regnskap skal oversendes Fylkesmannen innen Generelle vilkår Eventuelt utstyr/investeringer som kjøpes inn, er å regne som Fylkesmannens eiendom. Dersom slikt utstyr anskaffes ut over det som er forutsatt, eller ut over det som er å anse som rimelig, vil Fylkesmannen kunne kreve at mottaker tilbakebetaler verdien når prosjektet/aktiviteten er avsluttet. Utgifter til reise-, kost- og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens reiseregulativ, jf. Statens personalhåndbok. Søknadsfrist for neste års tilskudd Det må søkes om tilskudd for hvert enkelt år. Søknadsfristen for tilskudd til prosjekter/aktiviteter som planlegges videreført neste år, kunngjøres senere. Kunngjøring vil bli publisert på fylkesmannens nettside. Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer 17/778. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Med hilsen Marianne Hyldmo (e.f.) Lars Wikdahl underdirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Bekreftelse på aksept av tilskudd Kopi: Økonomienheten her

14 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høringsbrev - forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om å fastsette en forskrift om funksjons- og kvalitetskrav til fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Tiltaket er en oppfølging av Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, og må ses i sammenheng med forslaget i Prop. 71 L ( ) om å gi direkte tilgang til fysioterapeut. Lovproposisjonen er nå til behandling i Stortinget. De to tiltakene skal implementeres samtidig. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon Postadresse Besøksadresse Telefon* Kommunetjenesteavdelinge Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt n Vegard Skaug 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

15 Frist for å avgi høringsuttalelse er mandag 3. juli Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til rådgiver Siv-Lise Bendixen Stærk tlf eller e-post: sis@hod.dep.no. Med vennlig hilsen Maren Skaset (e.f.) avdelingsdirektør Vegard Skaug seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

16 Fra: Postmottak Dato: :29:31 Til: Namsos kommune Namsskogan kommune Nannestad kommune Narvik kommune Naustdal kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune (Akershus) Nes kommune (Buskerud) Nesna kommune Nesodden kommune Nesseby kommune Nesset kommune Nissedal kommune Nittedal kommune Nome kommune Nord-Aurdal kommune Norddal kommune Nord-Fron kommune Nordkapp kommune Nord-Odal kommune Nordre Land kommune Nordreisa kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Nærøy kommune Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (1) Os kommune Postmottak Osen kommune; Oslo kommune Osterøy kommune Overhalla kommune Porsanger kommune Porsgrunn kommune Radøy kommune Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Rauma kommune Re kommune Rendalen kommune Rennebu kommune Rennesøy kommune Rindal kommune Ringebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Postmottak Rissa kommune; Risør kommune Postmottak Roan kommune; Rollag kommune Rygge kommune Rælingen kommune Rødøy kommune Rømskog kommune Røros kommune Røst kommune Røyken kommune Røyrvik kommune Råde kommune Salangen kommune Saltdal kommune Samnanger kommune Sande kommune (1) Sande kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sandøy kommune Sarpsborg kommune Sauda kommune Sauherad kommune Sel kommune Selbu kommune Selje kommune Seljord kommune Sigdal kommune Siljan kommune Sirdal kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skiptvet kommune Skjervøy kommune Skjåk kommune Skodje kommune Skånland kommune Smøla kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Solund kommune Songdalen kommune Sortland kommune Spydeberg kommune Stange kommune Stavanger kommune Steigen kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stord kommune Stordal kommune Stor-Elvdal kommune Storfjord kommune Strand kommune Stranda kommune Stryn kommune Sula kommune Suldal kommune Sund kommune Sunndal kommune Surnadal kommune Sveio kommune Svelvik kommune Sykkulven kommune Søgne kommune Sømna kommune Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sørfold kommune Sør-Fron kommune Sør-Odal kommune Sørreisa kommune

17 Sørum kommune Sør-Varanger kommune Tana kommune Time kommune Tingvoll kommune Tinn kommune Tjeldsund kommune Tjøme kommune Tokke kommune Tolga kommune Torsken kommune Tranøy kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Trysil kommune Træna kommune Trøgstad kommune Tvedestrand kommune Tydal kommune Tynset kommune Tysfjord kommune Tysnes kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Ullensaker kommune Ullensvang herad Ulstein kommune Ulvik kommune Utsira kommune Vadsø kommune Vaksdal kommune Valle kommune Vang kommune Vanylven kommune Vardø kommune Vefsn kommune Vega kommune Vegårdshei kommune Vennesla kommune Verdal kommune Verran kommune Vestby kommune Vestfold kommune Vestnes kommune Vestre Slidre kommune Vestre Toten kommune Vestvågøy kommune Vevelstad kommune Vik kommune Vikna kommune Vindafjord kommune Vinje kommune Volda kommune; Voss kommune Værøy kommune Vågan kommune Vågsøy kommune Vågå kommune Våler kommune Våler kommune Øksnes kommune Ørland kommune Ørskog kommune Ørsta kommune Østre Toten kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Øygarden kommune Øystre Slidre kommune Postmottak Åfjord kommune; Ål kommune Ålesund kommune Åmli kommune Åmot kommune Årdal kommune Ås kommune Åseral kommune Åsnes kommune Tittel: Høringsbrev - forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Invitasjon til høring - Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Høringsbrev og høringsnotat finner du her. Høringsfrist er 3. juli Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste - Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger eller underforeninger. For generelle henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen postmottak@hod.dep.no

18

19 Dato 5. april 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester

20 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Innhold Innhold Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Folketrygdloven med forskrifter Rammeavtalen Avtalehjemler og årsverksutvikling i kommunale fysioterapitjenester Årsverksutvikling Utvikling i hjemmelsstørrelse Flerpraksiser Departementets vurderinger og forslag Innledning Formål og virkeområde Kommunens ansvar Innledning Informasjon og samarbeid Kvalitet i kommunale fysioterapitjenester Kvalitets- og funksjonskrav Tjenester som er virkningsfulle Sikre og trygge tjenester Kontinuitet og samordning Brukerinvolvering God ressursutnyttelse Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling Andre bestemmelser Økonomiske og administrative konsekvenser Forskriftstekst Side 2 av 33

21 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 1 Innledning Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om ny forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester. Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Det vises også til Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i Prop. 1 S ( ) del III hvor tiltaket er omtalt. I medhold av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (heretter helse- og omsorgstjenesteloven) skal kommunen sørge for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. Kommunen skal i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 blant annet sørge for habilitering og rehabilitering. Kommunen kan velge å ansette fysioterapeuter på fast lønn eller inngå driftsavtaler med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter for å oppfylle deler av sitt sørge for ansvar. Departementet foreslår i høringsnotatet å regulere i forskrift enkelte deler ved tjenesteytingen til selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale (heretter omtalt som avtalefysioterapeuter). Kommunen kjøper tjenester fra avtalefysioterapeuter på bakgrunn av en individuell avtale. Tjenesteytingen må derfor skje innenfor de rammer som gjelder for de kommunale tjenestene. I tillegg har KS inngått en egen rammeavtale med Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF): Rammeavtale mellom KS og NFF, NMF og PFF om drift av selvstendig næringsdrivende fysioterapivirksomhet (ASA 4313, heretter kalt Rammeavtalen), som ytterligere regulerer kommunens og fysioterapeutenes plikter og rettigheter. De fleste kommuner har sluttet seg til denne. Oslo kommune har eget avtaleverk. Departementets forslag til forskriftsbestemmelser er dels en presisering av de krav som følger av helse- og omsorgstjenesteloven eller annen lovgivning og dels en presisering og en forskriftsfesting av punkter som er omtalt i Rammeavtalen. I tillegg inneholder forskriften enkelte krav som til nå ikke er regulert. I kapittel 3 beskrives gjeldende rett, mens det i kapittel 4 gis en oversikt over avtalehjemler og årsverksutvikling for fysioterapeuter i kommunen. I kapittel 5 redegjøres nærmere for departementets vurdering og forslag. I kapittel 6 er de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene nærmere omtalt. I kapittel 7 er forslaget til forskrift. Side 3 av 33

22 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 2 Bakgrunn Fysioterapeuter er en viktig faggruppe i habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet i kommunene. Faggruppen har verdifull kompetanse som kan bidra til en helhetlig, tverrfaglig oppfølging og habilitering/rehabilitering for den enkelte pasient. For at avtalefysioterapeutene skal kunne fylle en slik rolle er det imidlertid behov for at kommunene i større grad kan målrettet de samlede kommunale ressursene. Formålet med forskriften er å sikre kommunene mulighet til å utvikle og regulere det kommunale fysioterapitilbudet, slik at prioriterte grupper får behandling raskt, og den samlede kapasiteten hos fastlege og avtalefysioterapeut kan utnyttes bedre. Med avklarte krav og forventninger til tjenesten som ytes av avtalefysioterapeutene kan kommunen lettere gå i dialog med fysioterapeutene om deres praksisprofil og ev. kreve endringer dersom det ikke er samsvar mellom fysioterapeutens tilbud, fastsatte krav og kommunens prioriteringer. Kommunen har det overordnede ansvaret for helsetilbudet til innbyggerne og for det systematiske folkehelsearbeidet. De fleste kommuner velger å løse sitt sørge for ansvar for fysioterapitjenester gjennom å kombinere et tilbud av kommunalt ansatte fysioterapeuter (fastlønte fysioterapeuter) og selvstendig næringsdrivende avtalefysioterapeuter. Mens kommunen som arbeidsgiver er direkte involvert i definisjon av arbeidsoppgaver og prioriteringer for de kommunalt ansatte fysioterapeutene, er situasjonen mer komplisert når det gjelder avtalefysioterapeutene. Kommuner gir uttrykk for at de i liten grad kan påvirke avtalefysioterapeutenes virksomhet, og at de ikke fullt ut kan nyttiggjøre seg avtalefysioterapeutenes kapasitet innenfor habilitering og rehabilitering. Det pekes spesielt på udekkede behov for behandling i pasientens hjem. I dag kan alle pasienter oppsøke selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter direkte uten henvisning. Dersom pasienten imidlertid ønsker å få refundert deler av utgiftene fra folketrygden, må det foreligge henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor, og behandlende fysioterapeut må ha driftsavtale med kommunen. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig hatt på høring et forslag om å oppheve kravet om henvisning for å få rett til stønad for dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut (heretter omtalt som direkte tilgang). Gjennomføringen av forslaget krever lovendring, se Prop. 71 L ( ) som nå er til behandling i Stortinget. Formålet med forslaget er å forenkle tilgangen til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut, og bidra til raskere oppstart av nødvendig behandling. Direkte tilgang vil bidra til å avlaste fastlegene på muskel- og skjelettområdet. En forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet henger naturlig sammen med forslaget om direkte tilgang. Det er i dag primært fastlegen som henviser til behandling hos fysioterapeut. Fysioterapeuten prioriterer selv mellom pasienter i egen praksis, i noen grad i samarbeid med kommunen. Fysioterapeuten har et selvstendig ansvar for behandlingen som ytes og skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av pasientens ressurser, behov og habiliterings-/rehabiliteringspotensiale. Ulike faktorer har bidratt til at avtalefysioterapeuter prioriterer noen pasientgrupper foran andre. Blant annet kan den nå opphevede sykdomslisten (diagnoselisten) i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. ha bidratt til en uheldig skjevprioritering av enkelte grupper. Side 4 av 33

23 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 3 Gjeldende rett 3.1 Innledning Den kommunale helse- og omsorgstjenesten består av en rekke ulike "deltjenester". Kommunale fysioterapitjenester er en slik deltjeneste, og var tidligere eksplisitt nevnt i lovgivningen. Ved ikrafttredelse av helse- og omsorgstjenesteloven 1. januar 2011 ble omtalen av flere deltjenester, blant annet fysioterapitjenester, fjernet fra lovgivningen. Selv om det etter den nye loven ikke gjelder et eksplisitt krav om å ha knyttet til seg fysioterapeut, er det krevende for kommunen å oppfylle de plikter som følger av loven uten å ha denne kompetansen. Departementet viser i den forbindelse til at en rekke av de tjenester som er omtalt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd neppe vil la seg ivareta dersom kommunene ikke har fysioterapeut knyttet til seg. Departementet viser også til at helse- og omsorgstjenesteloven i all hovedsak viderefører kommunens plikter etter den tidligere kommunehelsetjenesteloven hvor det eksplisitt fremgikk at kommunen skulle ha fysioterapitjeneste. Gitt at Stortinget slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 71 L ( ), vil kravet om alle kommuner må ha tilknyttet seg en fysioterapeut igjen være presisert i lov fra 1. januar For å kunne løse de oppgavene kommunen er satt til å løse har alle kommuner tilknyttet seg en eller flere fysioterapeuter. Fysioterapeuter som er ansatte i kommunen eller har inngått en driftsavtale med kommunen bidrar således til å oppfylle kommunens sørge for ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven. I Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) er kommunens ansvar langt på vei speilet i pasienters rett på tjenester fra kommunen. En forskrift som skal stille krav til fysioterapeuter med kommunal driftsavtale må videre se hen til de plikter og rettigheter avtalefysioterapeuter allerede har etter gjeldene rett. Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) stiller krav til forsvarlighet under ytelse av helsehjelp og krav om journalføring som er særlig relevant. Det samme er bestemmelser i Lov om folketrygd (folketrygdloven) om avtalefysioterapeuters mulighet til å utløse trygderefusjoner på vegne av pasienten. Rammeavtalen mellom KS og fysioterapeutorganisasjonene er også et svært relevant dokument når virksomheten til avtalefysioterapeuter skal reguleres i forskrift. Under følger en gjennomgang av sentrale deler av gjeldende rett samt viktige elementer i Rammeavtalen. 3.2 Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunens ansvar for å tilby alle som oppholder seg i kommunen nødvendige helse- og omsorgstjenester følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd. Bestemmelsens 2. og 3. ledd presiserer at kommunens ansvar gjelder for alle pasient- og brukergrupper og at kommunens ansvar omfatter planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomheten. I medhold av 5. ledd står kommunen fritt til å utføre tjenestene selv eller inngå avtale med offentlige eller private tjenesteytere. Landets Side 5 av 33

24 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester kommuner har inngått en rekke slike avtaler med selvstendig næringsdrivende helsepersonell, der leger og fysioterapeuter utgjør de største gruppene. Loven er ikke detaljert når det gjelder hvilke deltjenester kommunen skal ha, men ledd lister opp en rekke oppgaver kommunen skal utføre. I listen nevnes oppgaver som utredning, behandling, habilitering og rehabilitering. Dette er oppgaver som er særlig relevante for fysioterapeuter å utføre, enten alene eller i samarbeid med andre faggrupper. I medhold av ledd har departementet hjemmel til å fastsette kvalitets- og funksjonskrav om privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen. Flere andre bestemmelser er relevante for en forskrift om kvalitets og funksjonskrav til avtalefysioterapeuter. De mest sentrale er 4-1 om forsvarlighet i tjenestetilbudet, 4-2 om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, 5-10 om journal- og informasjonssystemer, 11-2 om vederlag for helse- og omsorgstjenester og 12-1 om taushetsplikt. Kommunens plikter etter disse bestemmelsene gjelder alle som utfører tjenester på kommunens vegne. Kommunen kan heller ikke delegere sitt ansvar om å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester ved å inngå avtaler med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Kommunen vil fortsatt ha et systemansvar for disse tjenester. Det forhold at tjenestene skal være forsvarlige er særlig viktig, jf. 4-1 første ledd første punktum. Bestemmelsen, sammen med 4-2 om kvalitetsforbedring, synliggjør blant annet viktigheten av å ha gode rutiner for å avdekke og følge opp svikt, både hos den enkelte utøver og ved systematiske svakheter. 3.3 Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven er en generell lov som gjelder både for statlige, fylkeskommunale og kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven hjemler en rekke sentrale pasient- og brukerrettigheter, så som retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, retten til informasjon, innsynsrett i journaler og retten til å klage på mottatt helsehjelp. Retten til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste følger av 2-1 a andre ledd. Loven speiler således de plikter kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven. 3.4 Helsepersonelloven Fysioterapeuter er en autorisert helsepersonellgruppe, jf. helsepersonelloven 48 første ledd bokstav g). De plikter og rettigheter som følger av helsepersonelloven gjelder fullt ut for avtalefysioterapeuter. Loven har en rekke bestemmelser knyttet til helsepersonell og deres utøvelse av yrket. Noen er omtalt over, så som krav til forsvarlighet og dokumentasjonsplikt. Videre har helsepersonelloven egne kapitler om taushetsplikt, opplysningsplikt og plikt til å melde fra om ulike hendelser. Plikter som er pålagt helsepersonell gjennom denne loven gjelder uavhengig av om personellet er ansatt, har driftsavtale eller arbeider privat uten kommunal tilknytning. Gjennom ordningen med direkte oppgjør, se under, kan helsepersonell på nærmere vilkår utløse betalingsforpliktelser for folketrygden. Det er viktig at myndighetene har den Side 6 av 33

25 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester nødvendige tilliten til personellet. Tillit er nødvendig i alle sammenhenger, også når det gjelder forvaltningen av fellesskapet midler. I helsepersonelloven 6 er dette presisert. Bestemmelsen lyder: "Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift". Helsepersonelloven inneholder bestemmelser om både taushetsplikt og om opplysningsplikt. Dette er i utgangspunktet to hensyn som ofte kan stå i motstrid til hverandre, og som lovgiver har løst når det gjelder helsepersonell, jf. lovens kap I lovens kapittel 8 omtales plikten til å føre journal, men også bestemmelser om utlevering av opplysninger til annet helsepersonell. På nærmere vilkår åpner helsepersonelloven 25 og 45 for utveksling av taushetsbelagte opplysninger mellom samarbeidende helsepersonell. Krav til epikrise er omtalt i lovens 45a. 3.5 Folketrygdloven med forskrifter Det følger av folketrygdloven 1-1 at "Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall". Ytelsene etter folketrygdloven er forbeholdet dets medlemmer, andre med avledende rettigheter (forsørget ektefelle og barn) eller personer med rettigheter i medhold av gjensidighetsavtale med Norge. Folketrygdloven har et eget kapittel (kapittel 5) om stønad ved helsetjenester. Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å gi medlemmet hel eller delvis kompensasjon for nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lye, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd, jf. 5-1 første ledd. I 5-8 er det gitt en egen bestemmelse om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Det er et krav at fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen for å få stønad etter denne bestemmelsen. Hvis Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om direkte tilgang, jf. Prop. 71 L ( ), blir kravet om henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut opphevet. I medhold av 5-8 femte ledd har departementet gitt forskrift om stønad etter denne bestemmelsen, se mer nedenfor. Andre bestemmelser av særlig interesse er 8-7 om dokumentasjon av arbeidsuførhet, jf. forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring, 21-11a om saksbehandlingsregler for ytelser etter lovens kapittel 5 og 22-2 om direkte oppgjør mellom folketrygden og behandlende helsepersonell. I tillegg har loven en rekke andre bestemmelser som direkte eller indirekte angår avtalefysioterapeuter, så som tap av retten til å praktisere for trygdens regning ved tap av nødvendig tillit til behandlere, regler om å fremme refusjonskrav, regler om tilbakebetaling og plikter for sykmeldere. I forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (heretter omtalt som stønadsforskriften) fastsettes blant annet de egenandeler pasienter må betale for å få behandling hos fysioterapeut i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er det regler om størrelse på driftsavtaler som inngås mellom kommunen og fysioterapeuter og Side 7 av 33

26 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester bestemmelser om direkte oppgjør mellom Helfo og fysioterapeuten. Fysioterapeuter som inngår avtale med kommunen er bundet av de honorartakstene som fremkommer av denne forskriften, dette gjelder også størrelsen på egenandeler de kan kreve av pasientene. 3.6 Rammeavtalen Rammeavtalen regulerer en rekke forhold knyttet til avtalefysioterapeuters virksomhet. Formålet med Rammeavtalen er å skape forutsigbare rammebetingelser i forholdet mellom den enkelte fysioterapeut og kommunen, og i forholdet mellom fysioterapeuter ved opphør av praksis mv. Avtalen omhandler gjensidig bebyrdende plikter og rettigheter for kommunen og fysioterapeuten. Den til enhver tid gjeldende rammeavtale danner ramme for hva som kan kreves ensidig av en part ved inngåelse eller revisjon av den individuelle avtalen. Kapitlene 3 og 4 handler om innholdet i tjenesten og hvordan avtalefysioterapeuter kan bidra med å løse kommunens sørge for ansvar knyttet til pasienter med særlige behov. Kapitlene 5 og 6 omhandler blant annet kommunens ansvar for å informere avtalefysioterapeutene samt prosedyrer ved kunngjøring og tildeling av avtalehjemler. I øvrige kapitler er forhold som overdragelse, nedtrapping, inntak av vikar, oppsigelse av avtalen og rett til fravær på nærmere vilkår regulert. Rammeavtalen er ikke en tariffavtale og hver enkelt kommune må slutte seg til avtalen. KS anbefaler kommunene å slutte seg til denne, og å bruke avtalen også overfor fysioterapeuter som ikke er medlem av fagforeninger som er part i avtalen. I tillegg til Rammeavtalen inngår kommunen og fysioterapeuten en individuell avtale. Side 8 av 33

27 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 4 Avtalehjemler og årsverksutvikling i kommunale fysioterapitjenester 4.1 Årsverksutvikling Dersom kommunen velger å inngå driftsavtale med selvstendig næringsdrivende fysioterapeut, plikter kommunen å utbetale et månedlig driftstilskudd basert på avtalens størrelse. Avtalefysioterapeuter får imidlertid størstedelen av inntektene sine fra aktivitetsbaserte honorarer som består av statlige trygderefusjoner og egenandeler fra pasienter. Pasienten betaler en egenandel med mindre pasienten har krav på full refusjon av behandlingsutgifter på grunnlag av alder (<16 år) eller godkjent yrkesskade. Egenandeler utover utgiftstaket for egenandelstak 2 dekkes av folketrygden. Avtalefysioterapeutene utgjorde 2701 årsverk av totalt 4690 fysioterapeutårsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene per (tall fra SSB/Kostra, se tabell 1- foreløpige tall). Disse var fordelt på 3357 avtalehjemler. Det vil si at mer enn halvparten av det totale antallet fysioterapeutårsverk i kommunene ytes av avtalefysioterapeuter. Det er en svak vekst i antall avtaleårsverk, og en noe større vekst i antall fysioterapeuter som mottar fastlønn fra kommunen. Samlet sett er det en svak økning i fysioterapidekningen, fra 8,6 per i 2011 til 9.0 per i Tabell 1 Årsverksutvikling, fysioterapeuter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Årsverk Fysioterapeuter totalt Årsverk m avtale Årsverk fast lønn Gjennomsnittlig avtalestørrelse 0,76 0,76 0,77 0,77 0,79 0,79 Turnuskandidater Per ,6 8,8 8,9 8,9 9,0 Antall avtalehjemler Kilde: SSB Fordelingen mellom fastlønte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter varierer mellom kommuner. I henhold til en spørreundersøkelse om fysioterapi i kommunehelsetjenesten foretatt av Agenda i 2008 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet varierte Side 9 av 33

28 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester andelen avtalefysioterapeuter med kommunens størrelse. Kommuner med innbyggere hadde høyest andel avtalefysioterapeuter (59%). Ca. 40 kommuner har i dag ikke inngått avtale med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter (KOSTRA 2015). Dette er små distriktskommuner. I 2016 var det 3894 fysioterapeuter som hadde direkte oppgjør fra Helfo. Per 1.mars 2017 sendte 64 pst av fysioterapeutene oppgjør til Helfo elektronisk over linje via Helsenettet. Utbetalt refusjon i 2016 var 1974 mill. kroner. 4.2 Utvikling i hjemmelsstørrelse Ved innføring av driftstilskuddsordningen i 1984 var forutsetningen at avtalefysio terapeutens inntekt skulle baseres på 40 pst. egenandeler fra pasienten, 40 pst. fra kommunalt driftstilskudd og 20 pst. fra statlig trygderefusjon. Over tid ble denne fordelingen forrykket blant annet fordi enkelte kommuner, av ulike årsaker, splittet opp fulltidshjemler, og f.eks. utlyst 5 x 20 pst hjemler som da var minste tillatte hjemmelsstørrelse. Kommunene kunne på denne måten få 5 årsverk avtalefysioterapi til kostnaden av en fulltidshjemmel. Det er kun driftstilskuddets størrelse som avgrenses ved deltidshjemmel. Det innebærer at den enkelte avtalefysioterapeut kan kreve refusjon for behandling utover forventet arbeidstid i henhold til sin avtalehjemmel. Konsekvensen av oppsplitting av hjemler ble en uoversiktlig tjeneste hvor det ble uklart når fysioterapeuten arbeidet i henhold til driftsavtalen og når og om fysioterapeuten i tillegg drev helprivat virksomhet. Videre så man at enkelte fysioterapeuter tok andre og høyere egenandeler fra pasientene for å kompensere for lavere driftstilskudd. Oppsplitting av hjemler førte også til en rask og uoversiktlig vekst i statens utgifter til refusjon til avtalefysioterapeuter. Denne utviklingen medførte at Helse- og omsorgsdepartementet la om finansieringen i 2009 og Den aktivitetsbaserte finansieringen via takster ble redusert, mens det kommunale driftstilskuddet og overføringer til kommunene ble økt. Etter omleggingen utgjorde gjennomsnittlig driftstilskuddets andel av total inntekt for alle avtalefysioterapeuter 31 pst. For en vanlig fysioterapeut med gjennomsnittlig inntekt som jobbet i samsvar med sin driftshjemmel, ble driftstilskuddets andel om lag 40 pst. med andre ord tilsvarende det som var forutsetningen i I 2008 ble bestemmelsen i statsavtalen om at det ikke var anledning til å inngå avtaler mindre enn 20 pst hevet til 40 pst av full driftsavtale. Fra 2013 ble bestemmelsen tatt inn i stønadsforskriften og endret til ikke mindre enn 50 pst. Det ble også understreket i at kommunen kun skal opprette deltidshjemler når dette samsvarer med det reelle tjenestebehovet. Tilsvarende bestemmelse er også tatt inn i Rammeavtalen pkt. 13. Omlegging av finansieringen har medført at det er mindre interessant for fysioterapeuter å arbeide utover avtalehjemmelen. Omleggingen medførte dermed også at aktiviteten hos avtalefysioterapeutene totalt sett ble redusert. Flere kommuner har bevisst arbeidet med å løfte avtalehjemlene i de kommunale budsjettprosessene de senere årene slik at hjemlene i større grad samsvarer med intensjonen med ordningen og med fysioterapeutens praksisvolum. Side 10 av 33

29 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Andelen avtalefysioterapeuter som mottar fullt driftsstilskudd (100 pst.) har økt fra 46 pst. i 2010 til 51 pst. i Andelen avtalehjemler som er mellom 20 og 40 pst. er halvert i samme periode, men ligger fortsatt på 6,5 pst. av alle avtalehjemler. Se tabell 2. Tabell 2 Utvikling i hjemmelsstørrelse, fysioterapeuter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Hjemmelstørrelse pst pst pst Kilde: SSB 4.3 Flerpraksiser Avtalefysioterapeutenes praksisarena har over tid utviklet seg i retning av flerpraksiser, ofte i kombinasjon med treningsarenaer. Mange er samlokalisert med annet helsepersonell som fastleger, kiropraktorer, psykolog og utøvere som driver alternativ medisin. Driftsformene kan være ulike, men mange fysioterapeuter i flerpraksiser har etablert et AS. Andre er leietagere i en praksis hvor hele eller deler av driftstilskuddet går til eier eller eierne av praksisen. Det ble i 1984 inngått enkelte selskapsavtaler. Disse var særlig lokalisert til de største kommunene. I slike tilfeller har kommunen inngått en avtale med et selskap som inneholder flere hjemler. Det er selskapet selv som står som avtalepart og eier av selskapet tildeler selv hjemler ved ledigstillelse. Kommunene har i ettertid ansett slike avtaler som problematiske da kommunen har mindre styring på hvem som tildeles avtalehjemmelen og den faglige aktiviteten i hjemmelen. I Rammeavtalen er det tatt inn en bestemmelse om at det fra 1. januar 2018 ikke lenger er anledning til å inngå nye selskapsavtaler. Det er også tatt inn overgangsbestemmelser for eksisterende selskapsavtaler. Det innebærer at når en fysioterapeut tilknyttet en selskapsavtale slutter så skal kommunen dersom den velger å opprettholde avtalevolumet utlyse hjemmelen som en individuell driftsavtale. Side 11 av 33

30 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 5 Departementets vurderinger og forslag 5.1 Innledning En forskrift som regulerer den kommunale fysioterapivirksomheten, og stiller krav til kvalitet og funksjon, kan regulere mange sider ved det å drive fysioterapivirksomhet. Forskriftens formål er å bidra til å sørge for tilgjengelige tjenester av god kvalitet til pasientene. Det er viktig at forskriften blir et effektivt virkemiddel for kommunene, som de kan bruke til å utvikle tjenesten i tråd med lokale behov og prioriteringer. God kvalitet i helse- og omsorgstjenestene innebærer tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukere og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. En slik forståelse av kvalitet stiller krav til evidens- og kunnskapsbaserte tjenester, systematisk innsats for å forebygge uheldige hendelser og brukerinvolvering. Gode strukturer og gode pasientforløp øker sannsynligheten for et godt resultat. 5.2 Formål og virkeområde Det er flere formål som søkes oppnådd med en forskrift som regulerer kommunale fysioterapitjenester. Det å sikre kommunenes innbyggere nødvendige fysioterapitjenester av god kvalitet vil være det viktigste formålet. Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd ansvar for å tilby alle som oppholder seg i kommunen nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder fysioterapitjenester. En rekke øvrige lover og forskrifter stiller krav for hva som forventes av et kommunalt fysioterapitilbud, jf. omtale av de viktigste lovene i kapittel 3. Departementet mener likevel det både er rom for, og nødvendig, å presisere de generelle bestemmelsene når det gjelder kommunale fysioterapitjenester. Dette har blant annet sammenheng med hvordan tilbudet er organisert og finansiert, jf. omtale nedenfor om virkeområde. Kommunen tilbyr en rekke helse- og omsorgstjenester. Fysioterapeuter inngår i flere av disse, som kommunalt ansatte med ansvar for ulike fagfelt eller i tverrfaglige team, eller som selvstendig næringsdrivende alene eller i en avtalepraksis med andre fysioterapeuter. I utgangspunktet kan det tenkes tre ulike grupper av fysioterapeuter i samme kommune; de som er ansatt i en kommunal virksomhet, avtalefysioterapeuter og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter uten driftsavtale. Mens kommunalt ansatte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter er en del av den offentlig finansierte kommunale helsetjenesten, yter selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter uten driftsavtale et tilbud som supplerer de offentlige tjenestene. Kommunens ansvar for tjenestetilbud som ligger utenfor det offentlig finansierte tilbudet vil være vesentlig annerledes, og departementet foreslår derfor at disse ikke reguleres i denne forskrift. Kommunene har i praksis liten oversikt over selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter uten avtale, da mange unnlater å melde fra om sin virksomhet til kommunen. Lovpålagte krav til kvalitet og funksjon gjelder alle aktører som tilbyr kommunale helseog omsorgstjenester. Dette kan tale for at en forskrift som skal regulere kommunale Side 12 av 33

31 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester fysioterapitjenester bør omfatte hele tjenesten, både de som ytes av avtalefysioterapeuter og tjenester som ytes av ansatte (fastlønte) fysioterapeuter. Kommunen vil like fullt ha ulike behov når det gjelder muligheten for å kunne gå i dialog med den enkelte fysioterapeut om prioriteringer og praksisprofil. Avtalefysioterapeutene står i dag langt friere til selv å prioritere egne pasienter enn ansatte fysioterapeuter gjør. Hensynet til ulike behov, organisasjonsform og generelle krav til kvalitet blir viktige momenter i vurderingen av denne forskriftens virkeområde. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 siste ledd lyder: "Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav. Dette gjelder også private tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen." Et viktig formål med denne forskriften er at den skal være et effektivt verktøy for kommunen i utformingen av det kommunale tjenestetilbudet. Kommunens behov knyttet til å komme i dialog med ansatte fysioterapeuter er godt ivaretatt av arbeidsgivers generelle styringsrett. Den gir kommunen et betydelig handlingsrom når det gjelder både utføringen av oppgaver og prioriteringer. En forskrift om funksjons- og kvalitetskrav vil derfor ikke i samme grad være et nødvendig verktøy for kommunens mulighet til å utvikle kommunale fysioterapitjenester som ytes av fastlønte fysioterapeuter. I mange kommuner utgjør avtalefysioterapeutene en helt avgjørende del av de kommunale fysioterapitjenestene. Kommunen er derfor avhengig av å ha en tett dialog med avtalefysioterapeutene, og mulighet for å påvirke tjenesteytingen om nødvendig. Tjenester som tilbys av avtalefysioterapeuter er i dag hovedsakelig regulert av Rammeavtalen og en individuelle driftsavtale. Disse avtalene vil fortsatt være viktige. En forskrift med krav til funksjon og kvalitet vil ikke ta opp i seg forhold som naturlig bør ligge i avtaler. Det vises til utkast til forskrift 1 for en nærmere utforming av bestemmelsen om formål og virkeområde. I utkast til 2 er det tatt inn noen sentrale definisjoner knyttet til begreper som underbygger forskriftens virkeområde 5.3 Kommunens ansvar Innledning I følge helse- og omsorgstjenesteloven er det kommunen som skal tilby nødvendige helseog omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. Plikten er ikke begrenset til de som har fast bosted i kommunen. Kommunens plikter gjelder også personer som midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette er et forhold kommunen må ta hensyn til når de skal dimensjonere sitt tjenestetilbud, også når det gjelder tilgangen til tjenester ytt av fysioterapeuter. Mange kommuner har inngått avtaler med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter for å oppfylle sitt sørge for ansvar. Side 13 av 33

32 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Informasjon og samarbeid Kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester omfatter et ansvar om å informere om det tjenestetilbudet som tilbys. Dette inkluderer tilbudet som ytes av fysioterapeuter med driftsavtale. Det kan argumenteres for at avtalefysioterapeuter har et eget ansvar for å informere om sine tjenester. Dette er til en viss grad riktig, men det fratar ikke kommunen sitt generelle informasjonsansvar om kommunale tjenester. Utkast til forskrift 4 presiserer kommunens informasjonsplikt overfor brukerne av tilbudet. For å sikre et velfungerende tjenestetilbud er det viktig med gode rutiner for kommunens samarbeid med avtalefysioterapeutene. Dette handler både om hvordan kommunen legger til rette for samarbeid med avtalefysioterapeutene, og om deling av informasjon. I utkast til forskrift 4 og 6 er det tatt inn egne bestemmelser om kommunens plikter når det gjelder å legge til rette for samarbeid og med å holde avtalefysioterapeutene orientert om beslutninger som kan påvirke deres praksis. For at avtalefysioterapeutene skal kunne bidra til å oppfylle kommunens sørge for ansvar, inkludert kommunale prioriteringer, er det avgjørende at kommunen informerer om planer og beslutninger som kan ha betydning for avtalefysioterapeutenes virksomheter, jf. utkast til forskrift 4 andre ledd. I utforming av planer eller prioriteringer som i vesentlig grad påvirker avtalefysioterapeutenes arbeidshverdag vil det være hensiktsmessig å involvere fysioterapeutene. Hvordan kommunen gjør dette, og en nærmere konkretisering av hvilken informasjon som vil være relevant, vil det være opp til kommunen og avtalefysioterapeutene å definere. Departementet foreslår derfor ikke å ta inn bestemmelser om dette i forskriften. I Rammeavtalens punkt 5.1 fremkommer muligheten for å opprette et samarbeidsutvalg dersom enten kommunen eller fysioterapeutene krever det. Det er viktig at kommune sørger for god informasjon, men like viktig er det at avtalefysioterapeutene deltar i denne dialogen og samarbeidet med kommunen. Fysioterapeutens plikter, inkludert deltakelse i samarbeidsmøter med kommunen, omtales nærmere nedenfor. Et helhetlig og velfungerende tjenestetilbud til pasienter og brukere forutsetter dessuten gode rutiner for samarbeid mellom ulike tjenestetilbud i kommunen, og samarbeid mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten. Fysioterapeuter med avtale bidrar til å oppfylle kommunens sørge for ansvar og må følgelig bidra til at tjenestetilbudet fungerer godt. Kommunen og spesialisthelsetjenesten har et særskilt ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid. I utkast til 6 andre og tredje ledd er kommunens ansvar med å legge til rette for samarbeid presisert. Se kapittel 5.4 for en nærmere drøfting av avtalefysioterapeutens ansvar Kvalitet i kommunale fysioterapitjenester Kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester er nedfelt i helseog omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd. Av samme lov 4-1 og 4-2 følger det at helse- og omsorgstjenester ytt etter denne lov skal være forsvarlige, og at enhver som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal sørge for at virksomheten arbeider Side 14 av 33

33 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Avtalefysioterapeutenes yter tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven og har følgelig et selvstendig ansvar for kvaliteten i sitt tilbud, se kap under for en nærmere drøfting av dette ansvaret. Kommunens ansvar er tydelig beskrevet i loven. Det gjelder opplagt når kommunen selv yter tjenestene, men også i de tilfellene hvor kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere om å yte tjenester på deres vegne har kommunen et ansvar. Kommunen kan med andre ord ikke gå fra sitt ansvar etter loven ved å inngå avtaler med andre om å utføre oppgaver på deres vegne. Krav til funksjon og kvalitet til avtalefysioterapeutene påvirker følgelig i høysete grad også kommunen, og krever at kommunen blant annet følger opp kravene som stilles til fysioterapeutene. Dette er et ansvar som allerede påligger kommunene i dag. En presisering av dette i ansvaret vil ikke utvide det kommunale ansvaret knyttet til disse tjenesteyterne. Når kommunen velger å inngå avtaler med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter må kommunen ha et system for å følge opp og kontrollere om tjenestene leveres i tråd med avtalen, og at krav til funksjon og kvalitet oppfylles, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring 3. Kvalitet, pasientsikkerhet og forsvarlig tjenesteyting har videre nær sammenheng med kompetansen til den enkelte tjenesteyter. Det påligger den enkelte tjenesteyter et ansvar for å holde seg faglig oppdatert, dette er nærmere omtalt under. Men for at avtalefysioterapeutene skal ha en reell mulighet til å tilegne seg ny og oppdatert kompetanse må også kommunene bidra. I medhold av helse- og omsorgstjenesteloven 8-2 andre ledd skal kommunen medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. En måte å medvirke til dette er å samtykke til fravær og eventuelt inntak av vikar i praksisen ved fravær knyttet til etter- og videreutdanning. I Rammeavtalen pkt. 15 fremkommer blant annet at kommunen som hovedregel skal samtykke til fravær grunnet etter- og videreutdanning i fysioterapi. Kommunen kan også velge å yte driftstilskudd under gjennomføring av etter- og videreutdanning, jf. Rammeavtalens pkt. 16: "Kommunen kan etter en konkret vurdering opprettholde utbetaling av driftstilskuddet til fysioterapeut som gjennomfører etter- og videreutdanning som er særlig viktig for kommunens fysioterapitjeneste, også i tilfelle der vikar ikke inntas." Departementet mener kompetansehevende tiltak i form av etter- og videreutdanning av avtalefysioterapeutene er et viktig virkemiddel for sikre kvaliteten og pasientsikkerheten i tjenestetilbudet. Departementet foreslår at kommunens plikter i medhold av 8-2 annet ledd presiseres i forskriften. Det blir opp til kommunen å beslutte hvordan de ønsker å legge til rette for at nødvendig etter- og videreutdanningen. Rammeavtalens pkt. 16, se over, er et eksempel på hvordan kommuner kan bidra. Departementets utkast til bestemmelse, 5, overlapper noe med bestemmelsen i Rammeavtalen. Rammeavtalen binder imidlertid ikke staten hva angår å forskriftsfeste krav i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet forutsetter at Rammeavtalen på de aktuelle punkter oppdateres ved neste anledning. Side 15 av 33

34 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Sykdomsbildet i befolkningen har over få tiår endret seg betydelig. Samtidig som det blir flere eldre og flere med sammensatte behov, er det flere som lever lenge med sykdom, ofte med endringer i funksjonsnivå. Medisinsk og teknologisk utvikling gjør det mulig å bo hjemme til tross for funksjonsutfordringer, samtidig som det å legge til rette for selvstendig liv i egen bolig i det lange løp gir en mer fornuftig offentlig ressursutnyttelse. Som ledd i det kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudet vil det være økende behov for at også fysioterapi kan ytes i pasientens hjemmemiljø. Etter Rammeavtalens pkt. 4 skal behandling tilbys i pasientens hjem, barnehage, skole eller andre lokaler. Kommunen skal etter drøfting med samarbeidsutvalget eller en kontaktperson for avtalefysioterapeutene, når det ikke er opprettet et samarbeidsutvalg, utarbeide retningslinjer for slikt samarbeid. Det er viktig for brukerne av fysioterapitjenestene at kvaliteten i disse tjenestene er gode. For avtalefysioterapeutene er det også viktig at krav til behandling utenfor praksisen blir så effektiv som mulig. I Rammeavtalen gis kommunen en plikt til å legge til rette for at behandlingsoppgaver utenfor fysioterapeutens lokaler kan gjennomføres effektivt og med kvalitet. Når det nå stilles krav til fysioterapeuten om å utføre tjenester utenfor praksisen, foreslår departementet å ta inn en tilsvarende bestemmelse i forskriften, jf. 5 fjerde ledd. 5.4 Kvalitets- og funksjonskrav Norsk Standard, NS-EN ISO 9000, definerer kvalitet som i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten utgitt av Helsedirektoratet i 2005 (IS-1162) utdyper kvalitet som begrep. Oppsummert er det flere elementer som må være på plass for at en tjeneste skal holde god kvalitet. Tjenestene må være virkningsfulle, sikre og trygge, tjenestene må sikre brukerinvolvering, være samordnet og sikre kontinuitet, sikre effektiv ressursbruk og være tilgjengelige og rettferdig fordelt Tjenester som er virkningsfulle Faglige avveininger og beslutninger må bygge på relevant, pålitelig og oppdatert kunnskap og erfaring. Ofte brukes begrepet kunnskapsbasert praksis hvor forskning, klinikerens erfaring og brukererfaringer til sammen danner en ramme for hva som er oppdatert kunnskap. Fysioterapeuten skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, jf. helsepersonelloven 4. Det innebærer at fysioterapeuten er selvstendig ansvarlig for å sikre at han eller hun har nødvendig faglig kunnskap til å ivareta sine pasienter. I det ligger en forutsetning om at tjenesten som leveres er kunnskapsbasert. I forskriften foreslås dette presisert i 8 hvor det stilles krav om at fysioterapeuten holder seg faglig oppdatert, herunder også holde seg orientert om nasjonale anbefalinger. I de tilfeller hvor fysioterapeuten ønsker å delta i formalisert etter- eller videreutdanning, påligger det kommunen et ansvar for å medvirke til dette, jf. omtale under punkt Side 16 av 33

35 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Fysioterapi omfatter undersøkende, behandlende og forebyggende tiltak rettet mot bevegelsesapparatet. Det er en utfordring at en rekke godt etablerte fysioterapeutiske tiltak og behandlingsformer mangler tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for effekt. Rammene for hvilke tiltak som er virkningsfulle kan dermed være vanskelige å definere. Bildet kompliseres ytterligere av at enkelte fysioterapeuter tilbyr alternative behandlingsformer, herunder akupunktur og osteopati, dels uten at dette tydelig skilles fra stønadsberettiget behandling. Stønadsforskriften gir i 4 en nærmere oversikt over hvilke behandlingsformer som kan utløse refusjon. I tillegg til de generelle rammene som forsvarlighetskravet setter, foreslår departementet at denne bestemmelsen legges til grunn for hvilke behandlingsformer og tiltak som kan tilbys i avtaletiden, jf. utkast til 9 første ledd. Departementets utkast til bestemmelse, 4 andre ledd, overlapper med bestemmelsen i Rammeavtalens pkt. 3. Rammeavtalen binder imidlertid ikke staten hva angår å forskriftsfeste krav i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven. Det er videre viktig at en så viktig rammebetingelse også fremgår av en forskrift og ikke bare en avtale. Hvorvidt tjenestene er virkningsfulle må også vurderes på individnivå. Tilbudet til den enkelte pasient må jevnlig evalueres med tanke på om det gir ønsket effekt for pasienten. Behandling som ikke er virkningsfull skal avsluttes, jf. utkast til 12, annet ledd, både med tanke på pasientsikkerhet og hensiktsmessig bruk av de samlede faglige ressursene i kommunen. Dette avgrenser likevel ikke virkningsfulle tjenester til tiltak som har til hensikt å gjøre pasienten frisk eller gjenopprette funksjon helt eller delvis. I noen tilfeller vil de tiltak som gjøres i et kronisk eller palliativt forløp først og fremst bidra til å optimalisere funksjon eller begrense et pågående funksjonstap. Dersom tiltakene bidrar til dette vil de fortsatt ha ønsket effekt for den enkelte pasient og kunne anses som virkningsfulle tjenester Sikre og trygge tjenester For å kunne si at en tjeneste holder god kvalitet er det en forutsetning at sannsynligheten for feil og uheldige hendelser reduseres til et minimum. Trygghet og pasientsikkerhet har flere dimensjoner. Fysioterapeuten må ha nødvendig fagkunnskap, jf. omtale over, til å gi gode faglige råd og veiledning. Personvernet må ivaretas på en god måte, herunder også rutiner for å ivareta taushetsplikt og unngå at personsensitiv informasjon kommer på avveie. Plikt til informasjon om tilbud, behandling og forventet resultat vil også være elementer som bidrar til trygge og sikre tjenester. I utkast til 8 presiseres fysioterapeutens ansvar for å redusere risiko for uønskede hendelser i egen virksomhet. Systematisk pasientsikkerhetsarbeid er nødvendig for å redusere risiko for uønskede hendelser og er et krav etter helse- og omsorgstjenestelovens 4-2. Tiltak for å redusere risiko følger også av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Et viktig ledd i systematisk kvalitetsarbeid er kravet om løpende dokumentasjon av tilbudet som gis. Jevnlig journalføring gir fysioterapeuten verdifull informasjon om progresjon og resultat av behandling, som igjen gir grunnlag for evaluering jf. diskusjon Side 17 av 33

36 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester ang. virkningsfulle tjenester. Fysioterapeutens dokumentasjonsplikt følger av helsepersonelloven 39 og forskrift om pasientjournal 8. Fortløpende journalføring er utdypet i forskrift om pasientjournal, og innebærer at nedtegnelser skal gjøres uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt. For å kunne kreve refusjon er det dessuten et krav at fysioterapeuten kan dokumentere sine vurderinger, og at pasientjournalen inneholder alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. stønadsforskriften 5. Dessverre rapporterer uavhengige sakkyndige i pasientskadesaker, tilsynsmyndigheter, fastleger og Helfo om at det gjennomgående er svakheter knyttet til løpende journalføring blant selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Manglende eller mangelfull journalføring og notater som mangler begrunnede evalueringer av gjennomførte tiltak er blant meldinger som går igjen. Selv om fysioterapeutenes dokumentasjonsplikt er regulert i både lov og forskrift kan det av sakskomplekset i tilsynssaker se ut til at journalføring fortsatt er et betydelig sviktområde for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Fordi løpende journalføring av god kvalitet anses å være avgjørende for å kunne kvalitetssikre tjenesten foreslår departementet derfor at dokumentasjonsplikten også fremgår av forskrift om kvalitets- og funksjonskrav, jf. utkast til 10. Videre presiseres også krav til journalsystem, herunder at dersom fysioterapeuten bruker elektroniske pasientjournalsystem skal dette oppfylle krav til journalføring, elektronisk samhandling og personvern fastsatt i lov og forskrift. Fysioterapeuten er selvstendig ansvarlig for den undersøkelse og vurdering som gjøres av den enkelte pasient. Dersom fysioterapeuten i sin undersøkelse og oppfølging oppdager forhold som vil kunne medføre behov for nærmere utredning og/ eller henvisning til spesialist, har fysioterapeuten et ansvar for at slike opplysninger blir videreformidlet til pasientens fastlege, jf. krav til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven 4 første og andre ledd, og videre krav til videreformidling av relevante helseopplysninger i lovens Kontinuitet og samordning Kontinuitet som begrep kan beskrive ulike forhold ved tjenestetilbudet. Det kan omhandle kontinuitet i hva slags informasjon og behandling som gis på tvers av fagpersoner/ faggrupper, og det kan omhandle kontinuitet i personkontakt, dvs. hvilke og hvor mange fagpersoner man møter. En forutsetning for å kunne tilby et samordnet tjenestetilbud er en tydelig fordeling av ansvar, myndighet, oppgaver og samhandling, innad i de kommunale tjenestene, og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Forløpsperspektiv Fysioterapeuter følger gjerne pasienten tett med hyppige kontakter over kortere eller lengre tidsperioder, og har mulighet til å følge pasientens symptomutvikling tett. I de fleste tilfeller forholder pasienten seg til samme fagperson over lengre tid, noe som bidrar til kontinuitet for pasienten. Dette gir samtidig fysioterapeuten en sentral rolle i pasientens utredning og behandling, og i den kommunale helse- og omsorgstjenestens tverrfaglige oppfølging av den enkelte. I utkast til 11 presiseres det at fysioterapeuten Side 18 av 33

37 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester skal yte sine tjenester i et forløpsperspektiv. Med det menes at fysioterapeuten som fagperson med jevnlig og hyppig kontakt med pasienten har et særskilt ansvar for å sikre at tjenestetilbudet sees i en større helhet, og at nødvendig tverrfaglig samhandling sikres. Dersom en pasient har behov for langvarige og koordinerte tjenester plikter fysioterapeuten å informere om individuell plan og pasientens rett til å få oppnevnt koordinator, samt medvirke til utarbeidelse av individuell plan (omtalt i utkastet til 12). Henvisning og deling av informasjon Samhandling og god dialog med pasientens fastlege er nødvendig for å sikre at pasienten henvises videre ved behov, uten unødige forsinkelser. Plikt til å innhente bistand, samarbeide og henvise, samt plikt til å dele helseopplysninger, jf. helsepersonelloven 4, 25 og 45, aktualiseres ytterligere i medhold av lovforslaget om direkte tilgang til fysioterapeut. For fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi (manuellterapeut) som kan henvise til spesialist eller bildeundersøkelser m.m. tas det inn alminnelige krav til henvisning, i tråd med hhv. helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Krav til fysioterapeutens henvisningsrutiner er omtalt i utkast til 12 og 18. For manuellterapeut som også er sykmelder stilles det krav om sykefraværsoppfølging tilsvarende forskrift om fastlegeordning i kommunene, jf. utkast til 19. Plikt til sykefraværsoppfølging avgrenses til de tilfeller der fysioterapeuten selv er sykmelder. Et samordnet tilbud med kontinuitet i informasjon forutsetter at de ulike aktørene som yter helsehjelp er informert om hverandres vurderinger og tiltak. Fastlegen har det medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasientene på sin liste, og har derfor et særlig behov for oppdatert informasjon. Stønadsforskriften 2 stiller krav om at fysioterapeuten etter avsluttet behandling og etter pasientens samtykke skal sende epikrise til henvisende behandler. Plikt til en slik deling av informasjon er vesentlig for kvalitet og samhandling. Departementet foreslår at plikt til å utarbeide epikrise tas inn i forskrift om funksjons- og kvalitetskrav. For å ivareta forslaget om direkte tilgang presiseres teksten slik at mottaker av epikrise er fastlege og/ eller henvisende instans, slik at plikten til å skrive epikrise ikke er knyttet til om pasienten er henvist eller ikke, utkast 10, tredje ledd. I utgangspunktet har helsepersonell taushetsplikt knyttet til deling av helseopplysninger. Dette gjelder også deling av opplysninger med annet helsepersonell. Et viktig og praktisk unntak fra taushetsplikten er samtykke til deling fra den opplysningene omhandler, jf. helsepersonelloven 25. Premisset om at epikrise skal sendes etter samtykke fra pasienten foreslås videreført. En epikrise skal være et sammendrag av aktuell pasientjournal, inneholde pasientens status ved oppstart av behandling, fysioterapeutens vurdering av denne, en oppsummerende beskrivelse av forløp, samt en sluttstatus som evaluerer ev. effekt av gjennomførte tiltak. Utviklingen av digitale verktøy og elektroniske journalsystemer gir nye muligheter for effektiv kommunikasjon og på sikt systematisk innsamling av data om tjenestene. Fra 1. januar 2017 ble frikortordningen for egenandelstak 2 automatisert. Det innebærer et krav til fysioterapeuter om elektronisk innrapportering over linje. Krav om elektronisk Side 19 av 33

38 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester innrapportering følger av endringer i forskrift om behandling av helseopplysninger i Egenandelsregisteret 7 og gjelder alle behandlere som yter tjenester eller behandling som inngår i frikortordningene egenandelstak 1 og egenandelstak 2. Fysioterapeuter født før 1952 og fysioterapeuter som fremmer krav om refusjon på mindre enn per måned er unntatt fra denne bestemmelsen, dersom disse ikke allerede hadde startet elektronisk innrapportering. Krav om elektronisk samhandling fremgår av utkast til forskrift 13. For å få fortgang i prosessen med elektronisk samhandling ble det i honorartarifforhandlingene våren 2016 gitt et betydelig økonomisk løft fra staten for å få fysioterapeutene til å koble seg til Norsk Helsenett. Samarbeidsarenaer Blant eksisterende rutiner for dialogarenaer mellom avtalefysioterapeuter og kommunen er samarbeidsutvalg, omtalt under Rammeavtalens pkt. 5. Et rådgivende samarbeidsutvalg mellom kommunens administrasjon, fastlønte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter skal ifølge avtalen opprettes når kommunen eller avtalefysioterapeutenes kontaktperson krever dette. Samarbeidsutvalget skal gjennom samarbeid mellom kommunen og fysioterapeutene legge til rette for en hensiktsmessig drift av tjenesten og sikre at avtalefysioterapeutene får innflytelse over drift og organisering av egen praksis. Kommunen bestemmer omfanget av samarbeidsutvalget, men alle organisasjonene skal gis anledning til å være representert. Samarbeidsutvalget kan blant annet gi råd i saker om planlegging av kommunens fysioterapitjenester, herunder kapasitet og lokalisering, oppretting av nye avtalehjemler og fastlønnsstillinger, ventelistereduserende tiltak og annet kvalitetsarbeid. Departementet vurderer at det i forslag til forskrift er tilstrekkelig å presisere at samarbeid skal finne sted, jf. utkast til 6, første og andre ledd og 12, men at form og nærmere rammer fortsatt bør defineres av kommunene ved KS og fysioterapeutenes organisasjoner, eller som følge av lokal enighet Brukerinvolvering Regjeringen har vært tydelig på sitt mål om å skape pasientens helsetjeneste. I det ligger en forutsetning om at pasientens ønsker, behov og utfordringer legges til grunn i utformingen av ethvert tjenestetilbud. Det innebærer likevel ikke at alle innbyggere som ønsker fysioterapi har rett på dette ut fra eget ønske. Tjenestetilbudet skal fortsatt sees i en større sammenheng, hvor de med størst behov for behandling og forventet utbytte prioriteres. Når en pasient er prioritert til oppfølging skal pasientens ønsker og behov legges til grunn. Krav om brukerinvolvering er nærmere presisert i utkast til forskrift 11. I tillegg til at behandlingen skal ta utgangspunkt i pasientens behov legges det opp til at evaluering av effekt skal gjøres i samråd med pasienten God ressursutnyttelse God ressursutnyttelse forutsetter at rett tjeneste tilbys riktig bruker, til riktig tid og på riktig måte. Effektiv ressursutnyttelse forutsetter at det finnes gode rutiner for prioritering og fordeling av eksisterende ressurser. Kommunen har et ansvar for å kartlegge behov og Side 20 av 33

39 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester helseutfordringer i sin befolkning og dimensjonere helsetilbudet i henhold til dette. Dette er nærmere omtalt under kap Fysioterapeutene bør ha mulighet til å medvirke i prosesser hvor kommunen kartlegger og legger føringer for prioriteringer. Forutsatt at Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om innføring av direkte tilgang til fysioterapeut vil avtalefysioterapeuten i flere tilfeller være første kontakt med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fysioterapeuter har gode faglige forutsetninger for å undersøke og behandle de fleste pasienter med muskel- og skjelettlidelser, og kan, dersom kommunen nyttiggjør seg denne kompetansen, spille en viktig og verdifull rolle i tverrfaglig utredning og behandling. Som helsepersonell skal avtalefysioterapeuten på selvstendig grunnlag prioritere sine henvendelser ut fra en konkret vurdering av haste- og alvorlighetsgrad. Men riktig prioritering forutsetter også en vurdering av den totale kapasiteten hos den enkelte fysioterapeut. Oppfølgingen av den enkelte pasient må fortløpende evalueres med tanke på om videre behandling og oppfølging hos fysioterapeut er hensiktsmessig, jf. omtale under kap og spesifisering i utkast til 12 andre ledd. Departementet foreslår i utkast til 14 at det i tillegg presiseres at kommunale og nasjonale prioriteringer skal tas hensyn til ved prioritering. For å sikre kommunen nødvendige data og oversikt over tjenestetilbudet som ytes foreslås det i utkast til 16 krav til rapportering. Befolkningssammensetningen endrer seg, med flere eldre, og flere med komplekse behov. Individuelt tilpasset fysisk aktivitet er blant effektive tiltak for å sikre at eldre innbyggere vedlikeholder daglig funksjon og selvstendighet. Enkelte pasienter vil ha vansker med å oppsøke fysioterapeuten, blant annet på grunn av helsetilstand eller funksjonsevne. I andre tilfeller er det pasienter som vil ha behov for oppfølging/ behandling i tilknytning til dagtilbud, barnehage/ skole eller andre relevante arenaer. Behovet for ambulant behandling kan være kortvarig, med få, målrettede tiltak rettet mot daglige funksjoner, eller være av mer langvarig karakter. Kommunene står fritt til å organisere sine fysioterapitjenester, herunder fysioterapeutens tilknytningsform, enten denne er kommunalt ansatt eller tjenesten kjøpes av selvstendig næringsdrivende. I dag er det et krav i Rammeavtalen mellom KS og fysioterapeutenes fagorganisasjoner at fysioterapeut med driftsavtale skal gi tilbud om hjemmebesøk til hjemmeboende pasienter. Kravet om at tjenesten skal kunne ytes ambulant foreslås videreført i forskrift i utkast til 17. Kommunen skal på sin side legge til rette for at behandlingsoppgaver utenfor instituttet kan gjennomføres effektivt og med kvalitet, jf. omtale tidligere omtale. Departementets utkast til bestemmelse overlapper med bestemmelsen i Rammeavtalens pkt. 4. Rammeavtalen binder imidlertid ikke staten hva angår å forskriftsfeste krav i medhold av helseog omsorgstjenesteloven. Departementet forutsetter at Rammeavtalen på de aktuelle punkter oppdateres ved neste anledning. Avtale om ambulant virksomhet må sees i sammenheng med det øvrige kommunale tjenestetilbudet og tilbudets tilgjengelighet. Hjemmebesøk gir økt tilgjengelighet for den pasienten som får behandlingen, men vil, avhengig av tilbudets omfang og organisering, kunne gi redusert tilgjengelighet for øvrige pasienter som behandles hos avtalefysioterapeut. I enkelte tilfeller vil det være hensiktsmessig at forventet omfang av ambulant Side 21 av 33

40 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester virksomhet nedfelles i kontrakt/ avtale mellom kommunen og den enkelte avtalefysioterapeut. I andre tilfeller vil det være hensiktsmessig at hjemmebehandling ytes av kommunalt ansatte fysioterapeuter. God ressursutnyttelse forutsetter god dialog om forventninger samt kunnskap om tilgjengelige faglige ressurser. For å sikre at kommunen har nødvendige data for å ivareta et forsvarlig helse- og omsorgstilbud stilles det krav til rapportering i utkast til 16. Staten eller kommunen i samarbeid med fysioterapeuten fastsetter hvilke data som skal avgis. Alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av data om tjenestene Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling Den siste forutsetningen for god kvalitet er tilgjengelige tjenester som er rettferdig fordelt. Med rettferdig fordeling menes at brukere skal ha likest mulig tilgang på sosialog helsetjenester, uavhengig av kjønn, sosial status eller bosted. Begrepet tilgjengelighet har flere dimensjoner. Et sentralt element er at tjenestene det er behov for finnes i tilstrekkelig utstrekning. På kommunalt nivå vil dette blant annet handle om tjenestene er dimensjonert for å ivareta det sørge for ansvaret kommunen har. Tilgjengelighet i form av tilstrekkelig tilbud hos den enkelte fysioterapeut handler om åpningstider, mulighet for å få kontakt per telefon eller gjennom elektronisk kommunikasjon. I forskriften stilles det krav om at fysioterapeuten skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid, jf. utkast til 15. Ved planlagt fravær skal det så langt mulig skaffes fraværsdekning og kommunens skal informeres om fravær. Tilgjengelighet har også en fysisk dimensjon. Avtalefysioterapeuter yter tjenester til mennesker med ulike symptomer og sykdommer som ikke sjelden medfører midlertidig eller varig funksjonstap. Det er rimelig at det stilles krav om at virksomhet som skal yte tilbud til innbyggere med ulike grader av funksjonstap er fysisk tilrettelagt på en måte som sikrer tilgjengelighet for alle relevante brukere. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne 13, første ledd, stadfester at private virksomheter rettet mot allmennheten skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten, så langt dette ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, nærmere definert i 13, tredje ledd. Krav om fysisk tilgjengelighet er presisert i utkast til 15, annet ledd. Det er departementets vurdering at fysisk tilgjengelighet også bør omhandle hvorvidt tjenesten er utstyrt med nødvendig utstyr for å tilby behandling til personer med ulike funksjonsnivå, jf. utkast til samme bestemmelse. En tredje dimensjon av tilgjengelighet omhandler det kulturelle og språklige. Fysioterapeuten skal etter helsepersonelloven sørge for at pasientens rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven ivaretas. Etter pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 skal pasienten få den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i egen helse, tjenestetilbudet, egne rettigheter som pasient m.m. Lovens 3-5 presiserer videre at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, herunder kultur- og språkbakgrunn. Det påligger fysioterapeuten et ansvar for at kommunikasjonen mellom pasient og fysioterapeut er av nødvendig kvalitet, og at det ved behov nyttes tolk for å ivareta forsvarlig kommunikasjon, jf. utkast til 20. Jf. Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via Side 22 av 33

41 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester tolk (IS-1924) er det et kommunalt ansvar å sørge for at tolk er tilgjengelig når det oppstår et behov. Kommunen skal dekke utgifter til tolk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder bruk av tolk hos helsepersonell som kommunen har driftsavtale med. 5.5 Andre bestemmelser Kommunen skal etter Rammeavtalen inngå individuell avtale med alle selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter som yter tjenester på vegne av kommunen. Den individuelle avtalen skal bidra til at fysioterapeuten og kommunen kan oppfylle sine plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven og annet lovverk. Den enkelte kommune velger selv hvorvidt den ønsker å slutte seg til og vedta Rammeavtalen lokalt. For å sikre at alle avtalefysioterapeuter har individuell avtale med kommunen uavhengig av kommunens forhold til Rammeavtalen foreslår departementet at krav om individuell avtale forskriftsfestes, jf. utkast til 21. Avtalen skal blant annet regulere åpningstid, lokalisering og eventuelle presiseringer av andre oppgaver fysioterapeuten skal utføre på vegne av kommunen. Det presiseres videre at det ikke kan inngås avtaler som er i strid med bestemmelser i den foreslåtte forskriften. Det er et vilkår for refusjon at fysioterapeuten har avtale om driftstilskudd med kommunen, jf. folketrygdloven 5-8. Fysioterapeutens økonomiske vederlag består av et driftstilskudd fra kommunen, refusjon fra folketrygden for utført arbeid, samt egenandeler fra pasienten. Driftstilskuddets størrelse følger av avtale inngått mellom staten v/helseog omsorgsdepartementet og KS på den ene siden og fysioterapiorganisasjonene (Statsavtalen). Både størrelse på driftstilskudd, takster og egenandeler er fastsatt i stønadsforskriften. Fysioterapeuter som inngår driftsavtaler med kommunen er bundet av de rammer ovennevnte avtale og takstforskrift setter for vedkommende sin inntjening. Det er ingen åpning i regelverket for å kreve pasientbetaling utover fastsatte bestemmelser i stønadsforskriften kap. IV. Pasientbetaling. Avtalefysioterapeutene er, som fastleger og avtalespesialister, forhindret fra å inngå avtaler om levering av tjenester til praksisen som øker pasientenes kostnader ved bruk av deres tjenester. Eksemplene som nevnes i forskrift om stønad til dekning av undersøkelse og behandling hos lege er pasientadministrative systemer, betalingsautomater og timebestillingsystemer. Dette er eksempler som gjelder tilsvarende for fysioterapeuter, men utkast til 7 slår fast at den økonomiske rammen for avtalefysioterapeutene ligger fast og fastsetter rammene for pasientbetalingen. Dette innebærer også at det ikke kan kreves refusjon for trening i instituttets lokaler eller tilknyttede treningsfasiliteter dersom pasienten har betalt for treningsmedlemskap. Dette er ingen endring av gjeldene rett, se blant annet Rammeavtalen pkt. 13. Departementet har erfart at det fra tid til annen oppstår situasjoner der pasienter avkreves egenbetalinger som ikke er beskrevet i stønadsforskriften, og ønsker derfor å presisere hvilke rammer som gjelder for avtalefysioterapeutene. I utgangspunktet er det pasienten som har rett på å få refundert egne utgifter til behandling og undersøkelse hos fysioterapeut. I medhold av folketrygdloven 22-2 har de fleste fysioterapeuter inngått avtaler om direkte oppgjør med Helfo. En direkte Side 23 av 33

42 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester oppgjørsavtale gjør at pasienten ikke trenger å legge ut for behandlingskostnadene for senere å få disse, fratrukket egenandelen, refundert av Helfo. I stedet fremmer behandleren et krav direkte mot folketrygden (Helfo). Det er en klar fordel for pasientene at fysioterapeuten har avtale om direkte oppgjør. En direkte oppgjørsordning er også mer effektivt for forvaltningen, og fysioterapeuten er sikret oppgjør for utført behandling. I dag er det frivillig om fysioterapeuter ønsker å inngå avtaler om direkte oppgjør med Helfo. Videre følger det av folketrygdloven at medlemmet kan kreve å betale hele beløpet for behandlingen for så selv å sende inn et refusjonsoppgjør til Helfo. Dette gjelder også når en behandler har en avtale om direkte oppgjør. Når departementet nå likevel velger å foreslå en plikt for fysioterapeuter å inngå direkteoppgjørsavtaler er det fordi fordelene er større enn eventuelle ulemper. Det legges særlig vekt på at dette er en forenkling for pasientene. De færreste ønsker å legge ut selv, og de få som gjør det vil ikke miste retten til dette. Langt de fleste fysioterapeutene har allerede inngått oppgjørsavtaler med Helfo, og dette er en ordning som fungerer godt. Den gir også en effektiviseringsgevinst for forvaltningen. Departementet viser til forslag til 13 annet ledd. Rammeavtalen fastsetter en rekke rammer for tildeling, avvikling, oppsigelse og overdragelse av avtalehjemmel. En forskrift som skal regulere avtalefysioterapeuters virksomhet vil også naturlig måtte omhandle noen av de mest sentrale aspektene ved en slik avtalehjemmel. Det tilstrebes at forskriften har en overordnet tilnærming, hvor Rammeavtalen fortsatt vil være et viktig avtaledokument for å nærmere regulere disse forhold. Det forutsettes at Rammeavtalen oppdateres ved første anledning. Det er kommunen som fatter vedtak om tildeling av avtalehjemmel, jf. utkast til 22. herunder om en ledig avtalehjemmel skal lyses ut, trekkes tilbake, eller om det er ønskelig å holde tilbake en deltidshjemmel i påvente av at denne kan slås sammen med annen deltidshjemmel. Rammeavtalen legger en rekke føringer på medvirkning og hvilke kriterier som skal legges til grunn ved tildeling. Jf. omtale under kap. 4 om utfordringer knyttet til oppsplitting av avtalehjemler er det fra tatt inn en bestemmelse i stønadsforskriften 10 som begrenser kommunens mulighet til å inngå avtalehjemler mindre enn 50 pst. Bestemmelsen har bidratt til bedre kontroll med kostnadsutviklingen i tjenesten, samt gitt bedre vilkår for den enkelte fysioterapeut. Bestemmelsen foreslås videreført i utkast til forskrift 22, andre ledd. Unntaksbestemmelsen i 10 annet ledd i stønadsforskriften foreslås ikke videreført. Etter det departementet erfarer er ikke bestemmelsen i bruk i dag, videre er det ikke klart hvilke rammer som gjelder for når unntaket gjelder. Det presiseres at kommunen skal utlyse avtalehjemmel i det omfang det er ønskelig at fysioterapeuten skal arbeide for kommunen, jf. omtale av åpningstid i individuell avtale. Videre presiseres det at avtalehjemmelen er en del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten som ikke kan omsettes eller videreselges av hjemmelshaver, jf. utkast til 22, tredje ledd. Videre forskriftsfestes også krav, plikter og rettigheter ved avslutning av individuell avtale. Side 24 av 33

43 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 6 Økonomiske og administrative konsekvenser Et viktig formål med denne forskriften er at den skal være et effektivt verktøy for kommunen i utformingen av det kommunale tjenestetilbudet. Forskriften tydeliggjør krav til avtalefysioterapeutenes virksomhet, som til sammen skal bidra til å sikre fysioterapitjenester av god kvalitet. Kommunens ansvar er tydelig beskrevet i loven. Kommunene har allerede i dag et ansvar for å sikre kvalitet i tilbud som ytes av private tjenesteytere på kommunens vegne. Krav til funksjon og kvalitet til avtalefysioterapeutene etter denne forskriften påvirker følgelig også kommunen, og stiller krav til at kommunen følger opp kravene som stilles til fysioterapeutene. Forskriften tydeliggjør kommunens muligheter til å videreutvikle og styre kommunale fysioterapitjenester. En aktiv rolle i styring og utvikling av kommunale fysioterapitjenester kan medføre økte administrasjonskostnader til planlegging, samarbeidsmøter og oppfølging for den enkelte kommune. Forskriften gir ingen nye plikter til kommunen, men presiserer eksisterende ansvar for tjenestens omfang og innhold. Fordi dette ansvaret allerede påligger kommunen vil en presisering av dette ansvaret følgelig ikke utvide de kommunale oppgavene knyttet til denne tjenesten. Forskriften kan fungere som et verktøy som effektiviserer kommunens lovpålagte kontroll og styring av tjenesten. En tydeligere styring vil i neste omgang kunne sørge for en bedre prioritering av pasientarbeid, og mulighet for en mer effektiv bruk av de kommunale ressursene. Kommunens sørge for ansvar for kommunale fysioterapitjenester endres ikke ved forslaget, og det forventes derfor ikke at forslaget i seg selv vil føre til en økning i antall avtalehjemler. Forskriften gjentar tidligere krav om at avtalehjemler skal speile det faktiske timetallet fysioterapeuten forventes å arbeide. Dreiningen fra små til større avtalehjemler, som beskrevet i kap. 4 er en ønsket utvikling, nedfelt i både statsbudsjett, takstforhandlinger og Rammeavtalen, og representerer ikke en ny effekt av forskriften. Utkast til forskrift presiserer krav og forventninger til fysioterapeutens virksomhet. Disse er administrative og faglige krav som ikke gir grunnlag for økning av takstbruk. Det offentliges utgifter til takstrefusjon forventes derfor ikke å øke basert på forslag til forskrift. For fysioterapeuten kan enkelte bestemmelser føre til økt administrativ tidsbruk, noe som igjen kan føre til redusert takstrefusjon. Blant bestemmelsene som trekkes frem av fysioterapeutenes organisasjoner er kravet om å tilby ambulant behandling. Dette er imidlertid et krav som allerede i dag er nedfelt i Rammeavtalen, og således ikke en ny plikt for fysioterapeuten. Omfanget av ambulant virksomhet vil avhenge av hvilke avtaler som gjøres i den enkelte kommune og pasientenes behov. Effekten på fysioterapeutens inntjening som følge av bestemmelsen vil derfor variere. Presiseringer av dokumentasjonsplikt og plikt til å skrive epikrise adresserer kjente sviktområder i dagens fysioterapitjenester. Dersom kravene fører til økt administrativ tidsbruk vil dette primært være en konsekvens av en tydeliggjøring av allerede eksisterende plikter. Dersom f.eks. kravet til løpende journalføring jf. helsepersonellovens 39 er oppfylt, vil omfanget av merarbeid knyttet til å skrive epikrise være begrenset. En epikrise skal i utgangspunktet være et sammendrag av viktige milepæler i pasientforløpet, som allerede bør fremgå av pasientjournal. Plikt til å skrive og sende epikrise er allerede Side 25 av 33

44 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester et krav jf. stønadsforskriften, og kan dermed ikke anses som en ny plikt etter dette forslaget. Dersom skriving av epikrise gjøres uten samtidig undersøkelse eller behandling er det en egen takst som honorerer dette. Mulighet for elektronisk samhandling vil kunne bidra til en effektivisering av faglig dialog mellom fysioterapeut og fastlege. I takstoppgjøret for 2016 er det gjort et betydelig løft for å stimulere til økt elektronisk samhandling. Side 26 av 33

45 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 7 Forskriftstekst Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2 fjerde ledd og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 5-8 og Kapittel 1. Formål og definisjoner 1. Formål og virkeområde Formålet med forskriften er å sikre kommunenes innbyggere nødvendige fysioterapitjenester av god kvalitet. Forskriften skal være et virkemiddel for kommunen for å utvikle de kommunale fysioterapitjenestene. Forskriften regulerer kommunale fysioterapitjenester som ytes av selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Forskriften stiller krav til funksjon og kvalitet i tjenestetilbudet. 2. Definisjoner I forskriften her menes med: a) Fysioterapeut: Selvstendig næringsdrivende fysioterapeut med kommunal driftsavtale b) Refusjonsrett: Retten til å utløse refusjon fra folketrygden for utført behandling. c) Kommunal driftsavtale: avtale med kommunen om å tilby fysioterapitjenester på vegne av kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Kapittel 2. Kommunens ansvar 3. Det kommunale ansvaret for tjenestetilbudet Kommunen skal sørge for et tilstrekkelig utbygd fysioterapitilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd. Kommunen bestemmer omfanget av tilbudet som ytes av fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. 4. Kommunens ansvar for informasjon Side 27 av 33

46 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen gis nødvendig informasjon om det kommunale fysioterapitilbudet, inkludert tilbudet som ytes av fysioterapeuter med driftsavtale. Kommunen plikter å holde fysioterapeuter informert om planer og forhold i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som kan ha betydning for fysioterapeutens virksomhet. 5. Kommunens ansvar for kvalitet Kommunen skal sørge for et forsvarlig tilbud av fysioterapitjenester, og at fastsatte kvalitets- og funksjonskrav til tjenestetilbudet overholdes, jf. kapittel 3. Kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og 4-2 og at tjenestene er i tråd med krav fastsatt i helse- og omsorgslovgivningen og i forskrifter gitt med hjemmel i disse bestemmelsene. Kommunen skal legge til rette for at fysioterapeuter kan gjennomføre og delta i etter- og videreutdanning som er relevant for de kommunale fysioterapitjenestene. Kommunen skal legge til rette for at behandlingsoppgaver utenfor fysioterapeutens lokaler kan gjennomføres effektivt og med kvalitet 6. Kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom kommunen og fysioterapeuter. Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fysioterapeuter og andre tjenesteytere, og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fysioterapitjenester i kommunens øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud. Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fysioterapeuter og spesialisthelsetjenesten. 7. Økonomisk vederlag Fysioterapeutens økonomiske vederlag består av et driftstilskudd fra kommunen og de til enhver tid gjeldende satser for egenandel og refusjon fra folketrygden for utført arbeid. Driftstilskuddets størrelse følger av avtale mellom Staten/ KS, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF). For behandling det kreves refusjon for kan fysioterapeuten ikke ta høyere egenandeler eller pasientbetaling enn det som fremgår av forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Side 28 av 33

47 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Kapittel 3. Kvalitets og funksjonskrav 8. Forsvarlig og kunnskapsbasert praksis Fysioterapeuten skal utøve sin praksis i tråd med oppdatert kunnskap, og følge krav i lov og forskrift samt anbefalinger i nasjonale retningslinjer og veiledere og for øvrig utøve godt faglig skjønn. Fysioterapeuten skal tilstrebe å redusere risiko for uønskede hendelser i sin virksomhet. 9. Tjenestens innhold Fysioterapi omfatter undersøkende, behandlende og forebyggende tiltak rettet mot bevegelsesapparatet, herunder også veiledning og opplæring, samt vurdering av behov for hjelpemidler. I avtaletiden skal fysioterapeuten kun benytte behandlingsformer som er akseptert av helsemyndighetene, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. 10. Dokumentasjon, elektronisk journal og epikrise Fysioterapeuten skal føre journal fortløpende, jf. Lov om helsepersonell 39, samt i forskrift om pasientjournal 8. Fysioterapeutens elektroniske pasientjournalsystem skal oppfylle krav til journalføring, elektronisk samhandling og personvern fastsatt i lov og forskrift. Etter samtykke fra pasienten skal fysioterapeuten oversende epikrise til fastlege og/eller henvisende instans etter avsluttet behandling. Epikrisen skal være et sammendrag av aktuell pasientjournal og inneholde status ved hhv. oppstart og avslutning av behandling, en summarisk beskrivelse av forløp, samt en evaluering av effekt av tiltak. 11. Forløpsperspektiv og brukerinvolvering: Fysioterapeuten skal yte sine tjenester i et forløpsperspektiv. Tjenestetilbud skal ses i en større helhet og sikre nødvendig tverrfaglig samhandling og koordinering til pasientens beste. All behandling skal bygge på prinsippet om informert samtykke og pasientens rett til medbestemmelse, og evalueres sammen med pasienten. Behandlingen skal avsluttes dersom den ikke gir ønsket eller hensiktsmessig effekt. 12. Krav til samarbeid med pasientens fastlege og øvrige helse- og omsorgstjenester Side 29 av 33

48 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Fysioterapeuten skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere ved behov, inkludert pasientens fastlege. Fysioterapeuten skal etter nærmere avtale med kommunen delta på relevante samarbeidsarenaer. Dersom en pasient har behov for langvarige og koordinerte tjenester, plikter fysioterapeuten å informere om individuell plan og koordinator i kommunen, samt å medvirke til utarbeidelse av individuell plan, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Fysioterapeuten plikter å informere fastlege om forhold som avdekkes i undersøkelse og behandling som kan gi grunnlag for henvisning til spesialisthelsetjenesten. 13. Krav til elektronisk samhandling Fysioterapeuten skal kunne sende og motta meldinger elektronisk via sikker kommunikasjon. Fysioterapeuten skal ha direkte oppgjørsavtale med Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Oppgjørene skal sendes elektronisk over linje på format fastsatt av Helsedirektoratet, med mindre fysioterapeuten omfattes av unntakene i forskrift om behandling av helseopplysninger i egenandelsregisteret 7a. 14. Prioritering Fysioterapeuten skal prioritere henvendelser ut i fra en konkret vurdering av hasteog alvorlighetsgrad. I vurderingen skal det tas hensyn til nasjonale og kommunale prioriteringer, og til hvordan fysioterapeutens totale kapasitet best kan utnyttes. 15. Allmenne tilgjengelighetsbestemmelser Fysioterapeuten skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. Fysioterapeuten skal, så langt mulig, sørge for fraværsdekning i forbindelse med ordinært fravær ved for eksempel ferie, kurs og etterutdanning. Inntak av vikar skal godkjennes av kommunen. Fysioterapeutens lokaler skal være fysisk utformet slik at virksomhetens alminnelige funksjon er tilgjengelig for flest mulig, jf. lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne 13. Fysioterapeutens lokaler skal etter nærmere avtale med kommunen være utstyrt med nødvendig treningsutstyr for å kunne ivareta fysioterapeutens pasientgrupper. 16. Krav til rapportering Side 30 av 33

49 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Fysioterapeuten skal avgi nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål for å ivareta myndighetenes ansvar for et forsvarlig helse- og omsorgstilbud og faglig utvikling av fysioterapitjenester. Staten eller kommunen fastsetter, i samarbeid med fysioterapeuten, hvilke data som skal avgis. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. 17. Hjemmebesøk og ambulante tilbud Fysioterapeuten skal gi tilbud om hjemmebesøk til hjemmeboende pasienter som: a) på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte til konsultasjon i fysioterapeutens lokaler eller b) når dette anses nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp Kommunen og fysioterapeuten kan avtale nærmere om hvordan fysioterapeuten skal bidra til å avhjelpe kommunens behov for ambulerende tjenester. For pasienter i et habiliterings- eller rehabiliteringsforløp skal tilbud kunne ytes integrert med dagtilbud, barnehage, skole, arbeidsplass eller andre relevante arenaer. 18. Henvisningspraksis Fysioterapeuten skal ved behov henvise pasienter til andre kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert pasientens fastlege. Fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi skal ved behov henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Fysioterapeutenes henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal støtte faglig riktig oppgavefordeling og god samhandling mellom behandlingsnivåene i tråd med lov, forskrift og lokale samarbeidsavtaler, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og lov om spesialisthelsetjenester m.m 2-1e andre ledd. Henvisningen skal gi nødvendig informasjon slik at pasienten kan få god og forsvarlig behandling, jf. lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 2 og 3. Fysioterapeuten med videreutdanning i manuellterapi skal ved henvisning informere pasienten om retten til fritt behandlingsvalg, jf. Lov om pasient- og brukerrettigheter Sykefraværsoppfølging Fysioterapeuten med videreutdanning i manuellterapi skal delta i oppfølgingen av den sykemeldte, dersom fysioterapeuten er sykemelder. Side 31 av 33

50 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Fysioterapeuten skal gjennom sin oppfølging av pasienten, bidra til at varig arbeidsuførhet unngås eller utsettes lengst mulig. 20. Tolk Fysioterapeuten er ansvarlig for at kommunikasjonen mellom pasient og fysioterapeut ivaretas på en forsvarlig måte og skal benytte kvalifisert tolk ved behov. Kapittel 5. Avtale om driftstilskudd 21. Avtale Det er et vilkår for å utløse refusjon at fysioterapeuten har avtale om driftstilskudd med kommunen, jf. folketrygdloven 5-8. Avtalen skal blant annet regulere åpningstid, lokalisering og eventuelle andre oppgaver som fysioterapeuten skal utføre på vegne av kommunen. Fysioterapeuten og kommunen kan ikke inngå avtaler i strid med bestemmelser i denne forskriften. 22. Inngåelse av ny individuell avtale Kommunen fatter vedtak om tildeling av ledig avtalehjemmel. Kommunene skal kun utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med kommunens tjenestebehov, og avtalehjemmel skal være i samsvar med omfanget fysioterapeuten forutsettes å arbeide. Kommunen skal ikke inngå driftsavtaler som er mindre enn 50 prosent av fullt tilskudd. Avtalehjemmelen er en del av kommunens helse- og omsorgstjeneste og kan ikke selges, omsettes eller overdras av den enkelte fysioterapeut som ønsker å avslutte sin virksomhet. 23. Avslutning av individuell avtale Kommunen og fysioterapeuten kan si opp avtalen med en frist på seks måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet. Partene kan avtale kortere frist. Ved vesentlig mislighold kan avtalen heves med øyeblikkelig virkning. Kapittel 6. Ikrafttredelse Side 32 av 33

51 Høringsnotat forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester 24. Ikrafttredelse og overgangsordninger Forskriften trer i kraft når departementet beslutter det. Side 33 av 33

52 Høringsinstanser ADHD Norge Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Autismeforeningen i Norge Actis Barneombudet Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Bipolarforeningen Datatilsynet Delta De fylkeskommunale eldrerådene Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske jordmorforening Den norske legeforening Den norske Revisorforening Den norske tannlegeforening Departementene De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål Direktoratet for e-helse Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fagforbundet Fellesorganisasjonen FO Finans Norge Folkehelseinstituttet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forskningsstiftelsen FAFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Frelsesarmeen Helsedirektoratet Helse- og sosialombudet i Oslo Helsetjenestens Lederforbund Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Hovedorganisasjonen Virke Hvite Ørn interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse Innovasjon Norge Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi 1

53 JURK Juss-Buss Jussformidlingen Jusshjelpa Kirkens bymisjon Kommunal landspensjonskasse Konkurransetilsynet Kreftforeningen Kriminalomsorgsdirektoratet KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høgskoler (m/helsefaglig utdanning) Landets kommuner Landets pasient- og brukerombud Landets private sykehus Landets regionale helseforetak Landets universiteter Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsforeningen we shall overcome LAR Nett Norge Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Legeforeningen Mental Helse Norge Mental Helse Ungdom MIRA-senteret NAPHA Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Nettverket for private helsevirksomheter Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges Tannteknikerforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk forbund for utviklingshemmede Norsk forening for psykisk helsearbeid Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Helse- og velferdsforum 2

54 Norsk Kiropraktorforening Norsk Lymfødemforening Norsk Manuellterapeutforening Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Norsk Pensjonistforbund Norsk psykiatrisk forening Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM) Norsk Psykologforening Norsk rådmannsforum Norsk sykehus og helsetjenesteforening (NSH) Norsk sykepleierforbund Norsk Tannpleierforening Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norsk Tourette Forening Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opus Systemer AS Organisasjonen Voksne for Barn Parat Parat Helse Pasientskadenemnda Personvernnemnda Praksiseierforeningen Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening Pårørendealliansen Regjeringsadvokaten Regionsentrene for barn og unges psykiske helse Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) Riksrevisjonen ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) Rådet for psykisk helse Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametinget Senter for medisinsk etikk SINTEF Helse SPEKTER Spiseforstyrrelsesforeningen Skattedirektoratet Spilleavhengige i Norge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Statens helsepersonellnemnd Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens pensjonskasse Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå (SSB) 3

55 Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sysselmannen på Svalbard Stiftelsen Fransiskushjelpen Stiftelsen iomsorg Unio Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Virke: KS Bedrift: Spekter: NHO Service 4

56 Landets kommuner, Landets fylkeskommuner, Landets fylkesmenn, Regionale helseforetak Deres ref Vår ref Dato 16/ Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ) - Sunt kosthold, måltidsglede og gode helse for alle! Regjeringen la 7.mars 2017 fram en 5-årig tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold /id / Planen synliggjør virkemidler og tiltak på 7 departementers ansvarsområder for å styrke innsatsen for bedre kosthold og ernæring, både som del av det brede folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgstjenesten. Måltidsglede, psykisk helse og bærekraft er nye temaområder som tillegges vekt i planen. Kommuner, fylker og helseforetak er som aktører i ernæringsarbeidet viktige målgrupper for planen. Vi håper dere vil ha nytte av planen, som gir en samlet oversikt over mål, pågående prosesser og nye tiltak på kostholdsområdet. Dere oppfordres til å spre informasjon om planen og bidra innen eget ansvarsområde til at de ambisiøse målene blir oppfylt. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har utarbeidet nyttig kunnskapsgrunnlag til planen. Med vennlig hilsen Sissel Lyberg (e.f.) avdelingsdirektør Eli Strande seniorrådgiver Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Eli Strande 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

57 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Barne- og Postboks 8036 Dep 0030 OSLO likestillingsdepartementet Barne- ungdoms- og Postboks 8113 Dep 0032 OSLO familiedirektoratet Folkehelseinstituttet Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs 0130 OSLO plass Integrerings- og Postboks 8059 Dep 0031 OSLO mangfoldsdirektoratet Justis- og Postboks 8005 Dep 0030 OSLO beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Kommunal- og Postboks 8112 Dep 0032 OSLO moderniseringsdepartementet Kriminalomsorgsdirektoratet Postboks SANDNES Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks OSLO Mattilsynet Hovedkontoret Postboks 2381 BRUMUNDDAL 383 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Nasjonalt institutt for ernærings- Postboks 2029 Nordnes 5817 BERGEN og sjømatforskning Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep 0032 OSLO Side 2

58 Fra: Postmottak Dato: :33:30 Til: Holmestrand kommune Holtålen kommune Hornindal kommune Horten kommune Hurdal kommune Hurum kommune Hvaler kommune Hyllestad kommune Hægebostad kommune Høyanger kommune Høylandet kommune Hå kommune Ibestad kommune Inderøy kommune Iveland kommune Jevnaker kommune Jondal kommune Jølster kommune Karasjok kommune Karlsøy kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kongsvinger kommune Kragerø kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Krødsherad kommune Kvalsund kommune Kvam herad Kvinesdal kommune Kvinnherad kommune Kviteseid kommune Kvitsøy kommune Kvæfjord kommune Kvænangen kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Lebesby kommune Leikanger kommune Leirfjord kommune Leka kommune Postmottak Leksvik kommune; Lenvik kommune Lesja kommune Levanger kommune Levanger kommune Lier kommune Lierne kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Lom kommune Loppa kommune Lund kommune Lunner kommune Lurøy kommune Luster kommune Lyngdal kommune Lyngen kommune Lærdal kommune Lødingen kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Namsos kommune Namsskogan kommune Nannestad kommune Narvik kommune Naustdal kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune (Akershus) Nes kommune (Buskerud) Nesna kommune Nesodden kommune Nesseby kommune Nesset kommune Nissedal kommune Nittedal kommune Nome kommune Nord-Aurdal kommune Norddal kommune Nord-Fron kommune Nordkapp kommune Nord-Odal kommune Nordre Land kommune Nordreisa kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Nærøy kommune Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (1) Os kommune Postmottak Osen kommune; Oslo kommune Osterøy kommune Overhalla kommune Porsanger kommune Porsgrunn kommune Radøy kommune Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Rauma kommune Re kommune Rendalen kommune Rennebu kommune Rennesøy kommune Rindal kommune Ringebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Postmottak Rissa kommune; Risør kommune Postmottak Roan kommune; Rollag kommune Rygge kommune Rælingen kommune Rødøy kommune Rømskog kommune Røros kommune

59 Røst kommune Røyken kommune Røyrvik kommune Råde kommune Salangen kommune Saltdal kommune Samnanger kommune Sande kommune (1) Sande kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sandøy kommune Sarpsborg kommune Sauda kommune Sauherad kommune Sel kommune Selbu kommune Selje kommune Seljord kommune Sigdal kommune Siljan kommune Sirdal kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skiptvet kommune Skjervøy kommune Skjåk kommune Skodje kommune Skånland kommune Smøla kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Solund kommune Songdalen kommune Sortland kommune Spydeberg kommune Stange kommune Stavanger kommune Steigen kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stord kommune Stordal kommune Stor-Elvdal kommune Storfjord kommune Strand kommune Stranda kommune Stryn kommune Sula kommune Suldal kommune Sund kommune Sunndal kommune Surnadal kommune Sveio kommune Svelvik kommune Sykkulven kommune Søgne kommune Sømna kommune Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sørfold kommune Sør-Fron kommune Sør-Odal kommune Sørreisa kommune Sørum kommune Sør-Varanger kommune Kopi: Sørensen Eva Tittel: Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ) Se vedlagte dokumenter Mvh Helse og omsorgsdepartementet

60 Fra: Postmottak Dato: :32:25 Til: Tittel: 17/2179 Brev til kommuner. Denne e posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Barne og likestillingsdepartementet. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Children and Equality, Norway, immediately. Med vennlig hilsen Barne og likestillingsdepartementet

61 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Nasjonal strategi for foreldrestøtte Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) skal i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), utvikle og gjennomføre den første nasjonale strategi for foreldrestøtte. Arbeidet er forankret i Prop. 12 S Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ), og er en del av regjeringens brede satsing på forebyggende arbeid og tidlig innsats. Godt foreldreskap er en avgjørende faktor for skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Familien er samfunnets grunnmur, og det er legitimt å ha behov for råd og veiledning i utøvelse av foreldrerollen. Regjeringen vil støtte opp om tiltak som styrker familien, og gi tidlig og virksom hjelp når det er behov for det. Staten har et særlig ansvar for å gi kvalitetssikret informasjon og støtte til alle foreldre. Strategien skal beskrive nødvendige grep for å sikre at alle tjenester som har ansvar for barn, unge og familier, møter foreldres ulike behov på en kunnskapsbasert og god måte. Strategien skal også bidra til å sikre et nasjonalt likeverdig tilbud. Strategien skal fremme godt samarbeid om foreldrestøttende tiltak og god koordinering mellom ulike instanser som retter seg mot foreldre. Med foreldrestøtte menes i denne sammenhengen ulike tiltak og tjenester som retter seg mot foreldre fra svangerskapet til barnet fyller 18 år, med unntak av overføringer og annen ren økonomisk støtte til barnefamilier. Strategien skal være en langsiktig plan for foreldrestøttende arbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Den skal fremme forebyggingstiltak som retter seg mot befolkningen, statlige og kommunale tjenester, samt frivillig sektor. Postadresse Kontoradresse Telefon* Familie- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt oppvekstavdelingen Kirsten Helene Teige NO-0030 Oslo Org no. postmottak@bld.dep.no

62 Bufdir sender i disse dager en kort undersøkelse til ulike kommunale tjenester. Den består av syv spørsmål om tjenestenes arbeid, utfordringer og fremtidige ønsker knyttet til foreldrestøtte og den nasjonale strategien som nå er under utarbeidelse. Svarene vil bli benyttet i Bufdirs arbeid med å utforme strategien. Departementet ønsker med dette å gjøre dere oppmerksom på dette arbeidet og håper kommunen vil bidra til strategien ved å svare på undersøkelsen fra Bufdir. Kontaktpersoner for arbeidet i Bufdir er Solvor Bäcklund og Jo Morten Kim Weider. Kontaktpersoner i departementet er Kirsten Helene Teige og Tommy A. Knutsen. Vi vil på forhånd takke for alle svar og innspill til arbeidet. Med hilsen Eli Grut (e.f.) avdelingsdirektør Kirsten Helene Teige seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 2

63 Adresseliste Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Pb ALTA Alvdal kommune 2560 ALVDAL Andebu kommune Andebu sentrum ANDEBU Andøy kommune Pb ANDENES Aremark kommune Rådhuset 1798 AREMARK Arendal kommune Pb. 780 Stoa 4809 ARENDAL Asker kommune Pb ASKER Askim kommune Pb. C 1801 ASKIM Askvoll kommune Pb ASKVOLL Askøy kommune Pb KLEPPESTØ Audnedal kommune Rådhuset 4525 KONSMO Aukra kommune 6480 AUKRA Aure kommune Rådhuset 6690 AURE Aurland kommune Vangen AURLAND Aurskog Høland kommune Rådhusveien BJØRKELANGEN Austevoll kommune Kommunehuset 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Averøy kommune Bruhagen 6538 AVERØY Balestrand kommune Kong Beles veg BALESTRAND Ballangen kommune Pb BALLANGEN Balsfjord kommune Rådhusgata STORSTEINNES Bamble kommune Pb LANGESUND Bardu kommune Pb BARDU Beiarn kommune 8110 MOLDJORD Berg kommune 9385 SKALAND Bergen kommune Pb BERGEN Berlevåg kommune Torget BERLEVÅG Bindal kommune Bindal Rådhus 7980 TERRÅK Birkenes kommune Pb BIRKELAND Bjerkreim kommune Pb VIKESÅ Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Bodø kommune Pb BODØ Bodø kommune Barneverntjenesten 8001 BODØ Bokn kommune Boknatunvegen BOKN Bremanger kommune Pb SVELGEN Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bygland kommune 4745 BYGLAND Bykle kommune Rådhuset 4754 BYKLE Bærum kommune 1304 SANDVIKA Side 3

64 Adresseliste Bø kommune Pb BØ I TELEMARK Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Bømlo kommune Rådhuset 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Pb BÅTSFJORD Dovre kommune Kongsvegen DOVRE Drammen kommune Engene DRAMMEN Drangedal kommune Gudbrandsvei DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Eide Kommune Rådhuset 6490 EIDE Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Eidsberg kommune Ordfører Voldens vei MYSEN Eidskog kommune Pb SKOTTERUD Eidsvoll kommune Rådhusgt EIDSVOLL Eigersund kommune Pb EGERSUND Elverum kommune Pb ELVERUM Enebakk kommune Prestgårdsveien ENEBAKK Engerdal kommune Engerdalsveien ENGERDAL Etne kommune Pb ETNE Etnedal kommune Kyrkjevegen ETNEDAL Evenes kommune Pb BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes kommune Kasernevegen EVJE Farsund kommune Pb FARSUND Fauske kommune Pb FAUSKE Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Fet kommune Pb FETSUND Finnøy kommune Rådhuset 4160 FINNØY Fitjar kommune Pb FITJAR Fjaler kommune Pb DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Pb STRAUME Flakstad kommune 8380 RAMBERG Flatanger kommune 7770 FLATANGER Flekkefjord kommune Kirkegt FLEKKEFJORD Flesberg kommune Postmottak, Kommunehuset 3623 LAMPELAND Flora kommune Markegt FLORØ Flå kommune Kommunehuset 3539 FLÅ Folldal kommune 2580 FOLLDAL Forsand kommune Kommunehuset 4110 FORSAND Fosnes kommune Servicekontoret 7856 JØA Fredrikstad kommune Pb FREDRIKSTAD Frogn kommune Pb DRØBAK Side 4

65 Adresseliste Froland kommune Frolandsveien FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune Rådhuset 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Pb SISTRANDA Fusa kommune Pb EIKELANDSOSEN Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Førde Kommune Pb FØRDE Gamvik kommune Pb MEHAMN Gaular kommune Vadheimsvegen SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Pb INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØY Gjemnes kommune Rådhuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Pb GJERDRUM Gjerstad kommune Kommunehuset 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen ÅLGÅRD Gjøvik kommune Pb GJØVIK Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Gol kommune Kommunehuset, Gamleveien GOL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Grane kommune Industriveien TROFORS Gratangen kommune Årstein 9470 GRATANGEN Grimstad kommune Pb GRIMSTAD Grong kommune Pb GRONG Grue kommune Pb KIRKENÆR Gulen kommune Eivindvikvegen EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhusgt STOKMARKNES Halden kommune Pb HALDEN Halsa kommune Rådhuset, Liabøen 6683 VÅGLAND Hamar kommune Pb HAMAR Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hammerfest kommune Pb HAMMERFEST Haram kommune Storgt BRATTVÅG Hareid kommune Rådhusplassen HAREID Harstad kommune 9479 HARSTAD Hasvik Kommune Pb BREIVIKBOTN Hattfjelldal Kommune O.T. Olsensvei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugesund kommune Pb HAUGESUND Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Side 5

66 Adresseliste Hemsedal kommune 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Silvalveien HERØY Herøy kommune Pb FOSNAVÅG Hitra kommune Fillan 7240 HITRA Hjartdal Kommune 3692 SAULAND Hjelmeland kommune Kommunehuset 4130 HJELMELAND Hobøl kommune Elvestadveien HOBØL Hof kommune Hofslundveien HOF Hol kommune Ålmannvegen HOL Hole kommune Viksveien RØYSE Holmestrand kommune Pb HOLMESTRAND Holtålen kommune Bakkavegen ÅLEN Hornindal kommune Pb HORNINDAL Horten kommune Pb HORTEN Hurdal kommune Minneåsvegen HURDAL Hurum kommune Nordre Sætrevei SÆTRE Hvaler kommune Storveien SKJÆRHALLEN Hyllestad kommune Kommunehuset 6957 HYLLESTAD Hægebostad kommune Birkeland 4595 TINGVATN Høyanger kommune Pb HØYANGER Høylandet kommune 7977 HØYLANDET Hå kommune Rådhusgt VARHAUG Ibestad kommune Kommunehuset 9450 HAMNVIK Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Kirkegt JEVNAKER Jondal kommune Kommunehuset 5627 JONDAL Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Karasjok kommune Rådhusgt KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Pb KLEPPE Klæbu kommune Pb KLÆBU Kongsberg kommune Pb KONGSBERG Kongsvinger kommune Fjellgt KONGSVINGER Kragerø kommune Pb KRAGERØ Kristiansand kommune Pb. 417 Lund 4604 KRISTIANSAND Kristiansund kommune Pb KRISTIANSUND N Krødsherad kommune 3536 NORESUND Kvalsund kommune Rådhusveien KVALSUND Kvinesdal kommune Nesgt KVINESDAL Side 6

67 Adresseliste Kvinnherad kommune Rådhuset, Rosendalsvegen ROSENDAL Kviteseid kommune Kviteseidsgt KVITESEID Kvitsøy kommune Kommunehusveien KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen kommune Rådhuset 9161 BURFJORD Kåfjord kommune Pb OLDERDALEN Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Pb LARVIK Lavangen kommune Nessveien TENNEVOLL Lebesby kommune Pb KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Pb FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Levanger rådhus, Håkon Den Godes gt LEVANGER Lier kommune Pb LIER Lierne kommune 7882 NORDLI Lillehammer kommune Pb LILLEHAMMER Lillesand kommune Pb LILLESAND Lindesnes kommune Pb. 183 Vigeland 4524 LINDESNES Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lom kommune Midtgard 2686 LOM Loppa kommune Parkveien 1/ ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Sandsvegen ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Pb LYNGDAL Lyngen kommune Kjosveien LYNGSEIDET Lærdal kommune Pb LÆRDAL Lødingen kommune Pb LØDINGEN Lørenskog kommune Pb LØRENSKOG Løten kommune Pb LØTEN Malvik kommune Pb HOMMELVIK Mandal kommune Pb MANDAL Marker kommune Pb ØRJE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune Austfjordvegen MASFJORDNES Meland kommune Pb FREKHAUG Side 7

68 Adresseliste Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Meløy kommune Gammelveien ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune 6475 MIDSUND Midtre Gauldal kommune Rørosveien STØREN Modalen kommune Pb MODALEN Modum kommune Pb VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes kommune 8390 REINE Moss kommune Pb MOSS Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Namsos kommune Pb. 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune Teiealleen NANNESTAD Narvik kommune Kongensgt NARVIK Naustdal kommune Pb NAUSTDAL Nedre Eiker kommune Pb MJØNDALEN Nes kommune - Akershus Pb ÅRNES Nes kommune - Nesbyen Rukkedalsvegen NESBYEN Nesna kommune Moveien NESNA Nesodden kommune Pb NESODDTANGEN Nesseby kommune Rådhus 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Pb HAGAN Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal kommune Pb FAGERNES Norddal kommune Pb VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregt VINSTRA Nordkapp kommune Pb HONNINGSVÅG Nord-Odal kommune Administrasjonshuset, Herredsvegen SAGSTUA Nordre Land kommune Pb DOKKA Nordreisa kommune Pb STORSLETT Nore og Uvdal kommune Sentrum RØDBERG Notodden kommune Pb NOTODDEN Nærøy kommune Idrettsveien KOLVEREID Nøtterøy kommune Pb. 250 Borgheim 3163 BORGHEIM Side 8

69 Adresseliste Odda kommune Opheimsgt ODDA Oppdal kommune Inge Krokannsveg OPPDAL Oppegård kommune Pb KOLBOTN Orkdal kommune Pb ORKANGER Os kommune Pb OS Os kommune Rytrøa OS I ØSTERDALEN Osen kommune 7740 STEINSDALEN Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Osterøy kommune Hatland 5282 LONEVÅG Overhalla kommune 7863 OVERHALLA Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Pb PORSGRUNN Radøy kommune Radøyvegen MANGER Rakkestad kommune Pb RAKKESTAD Rana kommune Pb MO I RANA Randaberg kommune Randabergveien RANDABERG Rauma kommune Vollan 8A 6300 ÅNDALSNES Re kommune Pb REVETAL Rendalen kommune 2485 RENDALEN Rennebu kommune Myrveien 1, Berkåk 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Pb RENNESØY Rindal kommune Rindalsvegen RINDAL Ringebu kommune Hanstadgt RINGEBU Ringerike kommune Pb. 123 sentrum 3502 HØNEFOSS Ringsaker kommune Pb BRUMUNDDAL Rissa kommune Rådhusveien RISSA Risør kommune Pb RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rollag kommune 3626 ROLLAG Rygge kommune Larkollveien DILLING Rælingen kommune Pb FJERDINGBY Rødøy kommune Kommunehuset, Vågaholmen 8185 VÅGAHOLMEN Rømskog kommune 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgt RØROS Røst kommune 8064 RØST Røyken kommune Katrineåsveien RØYKEN Røyrvik kommune 7898 LIMINGEN Råde kommune Postmottak 1640 RÅDE Salangen kommune Pb SJØVEGAN Saltdal kommune 8250 ROGNAN Samnanger kommune Tyssevegen TYSSE Sande kommune 6084 LARSNES Side 9

70 Adresseliste Sande kommune Prestegårdsalléen SANDE I VESTFOLD Sandnes kommune Pb SANDNES Sandøy kommune 6487 HARØY Sarpsborg kommune Pb SARPSBORG Sauda kommune Pb SAUDA Sauherad kommune Kommunehuset 3812 AKKERHAUGEN Sel kommune Hansensgt OTTA Selbu kommune Gjelbakken SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13A 3840 SELJORD Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Pb SILJAN Sirdal kommune 4440 TONSTAD Skaun kommun Rådhuset 7353 BØRSA Skedsmo kommune Pb LILLESTRØM Ski kommune Pb SKI Skien kommune Pb SKIEN Skiptvet kommune Pb SKIPTVET Skjervøy kommune Pb SKJERVØY Skjåk kommune Moavegen SKJÅK Skodje kommune Rådhuset 6260 SKODJE Skånland kommune Pb EVENSKJER Smøla kommune Hopen 6571 SMØLA Snillfjord kommune Krogstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Sogndal kommune Pb SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien Sola kommune Pb SOLA Solund kommune 6924 HARDBAKKE Songdalen kommune Pb NODELAND Sortland kommune Pb SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgt SPYDEBERG Stange kommune Pb STANGE Stavanger kommune Pb STAVANGER Steigen kommune Rådhuset 8283 LEINESFJORD Steinkjer kommune Pb STEINKJER Stjørdal kommune Pb STJØRDAL Stokke kommune Pb STOKKE Stord kommune Pb STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal kommune Pb KOPPANG Storfjord kommune Hatteng 9046 OTEREN Side 10

71 Adresseliste Strand kommune Pb JØRPELAND Stranda kommune Øyna STRANDA Stryn kommune Tonningsgt STRYN Sula kommune Sloghaugvegen LANGEVÅG Suldal kommune Eidsveien SAND Sund kommune Pb SKOGSVÅG Sunndal kommune Pb SUNNDALSØRA Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Sveio kommune Pb SVEIO Svelvik kommune 3061 SVELVIK Sykkylven kommune Rådhuset, Kyrkjevegen SYKKYLVEN Søgne kommune Pb SØGNE Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Søndre Land kommune Hovsbakken HOV Sør-Aurdal kommune Tingvollbakkin BAGN Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Sør-Odal kommune Øgardsvegen SKARNES Sørreisa kommune Storveien SØRREISA Sørum kommune Pb SØRUMSAND Sør-Varanger kommune Pb KIRKENES Tana kommune Rådhusveien TANA Time kommune Pb BRYNE Tingvoll kommune Midtvågvegen TINGVOLL Tinn kommune Pb RJUKAN Tjeldsund kommune 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgt TJØME Tokke kommune Storvegen DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Torsken kommune 9380 GRYLLEFJORD Tranøy kommune Vangsvikveien VANGSVIK Tromsø kommune Pb TROMSØ Trondheim kommune Pb Sluppen 7004 TRONDHEIM Trysil kommune Pb TRYSIL Træna kommune 8770 TRÆNA Trøgstad kommune Pb TRØGSTAD Tvedestrand kommune Pb TVEDESTRAND Tydal kommune 7590 TYDAL Tynset kommune Rådhuset 2500 TYNSET Tysfjord kommune Pb KJØPSVIK Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune Pb AKSDAL Side 11

72 Adresseliste Tønsberg kommune Pb TØNSBERG Ullensaker kommune Pb JESSHEIM Ulstein kommune Pb ULSTEINVIK Utsira kommune Pb UTSIRA Vadsø kommune Pb VADSØ Vaksdal Kommune Konsul Jebsensgt DALEKVAM Valle kommune Pb VALLE Vang kommune Kommunehuset, Tyinvegen VANG I VALDRES Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅ Vardø kommune Pb VARDØ Vefsn kommune Pb MOSJØEN Vega kommune Rådhuset 8980 VEGA Vegårshei kommune 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Pb VENNESLA Verdal kommune Johannes Brunsgt VERDAL Verran kommune Liaveien MALM Vestby kommune Pb VESTBY Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES Vestre Slidre kommune Slidrevegen SLIDRE Vestre Toten kommune Pb RAUFOSS Vestvågøy kommune Pb LEKNES Vevelstad kommune Rådhuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Pb VIK I SOGN Vikna kommune Pb. 133, Sentrum 7901 RØRVIK Vindafjord kommune Rådhuset 5580 ØLEN Vinje kommune Vinjevegen VINJE Volda kommune Stormyra VOLDA Voss kommune Pb VOSS Værøy kommune Rådhuset 8063 VÆRØY Vågan kommune Storgt SVOLVÆR Vågsøy kommune Pb MÅLØY Vågå kommune Edvard Storms veg VÅGÅ Våler kommune Herredshuset, Kjosveien VÅLER I ØSTFOLD Våler kommune Sentralgården 2436 VÅLER I SOLØR Øksnes kommune Pb MYRE Ørland kommune Pb BREKSTAD Ørskog kommune Rådhuset 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Dalevegen ØRSTA Østre Toten kommune Pb LENA Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 HOKKSUND Øyer kommune Kongsvegen Tingberg 2636 ØYER Side 12

73 Adresseliste Øygarden kommune Øygarden rådhus 5337 RONG Øystre Slidre kommune Tingvang, Bygdinvegen HEGGENES Åfjord kommune 7170 ÅFJORD Ål kommune Torget ÅL Ålesund kommune Pb ÅLESUND Åmli kommune Gata ÅMLI Åmot kommune Rådhuset, Torget RENA Årdal kommune Statsråd Evensensveg ÅRDALSTANGEN Ås kommune Pb ÅS Åseral kommune Gardsvegen ÅSERAL Åsnes kommune Rådhusgt FLISA Side 13

74 Til Partnerskapet Etterutdanningsnettverket i Namdalen / Nord universitet sine medlemmer Partnerskapsmøte 2017 Partnerskapet Etterutdanningsnettverket i Namdalen og Nord universitet Medlemmer: Namsos kommune Overhalla kommune Grong kommune Røyrvik kommune Fosnes kommune Nærøy kommune Høylandet kommune Bindal kommune Namdalseid kommune Lierne kommune Flatanger kommune Verran kommune Vikna kommune Leka kommune Namsskogan kommune Osen kommune Nord universitet Helse Nord-Trøndelag HF MNR Barnevern IKS Namdal Rehabilitering Høylandet Bufetat Midt-Norge Spillumheimen barnevernsinstitusjon Partnerskapets hovedformål er å samordne og bedre etterutdanningstilbudet i regionen, slik at det blir samsvar mellom behov og tilbud Besøksadresse:, Nord universitet Finn Christiansens vei Namsos Postadresse: Nord universitet v/ EiNa Postboks Namsos Kontaktpersoner: Fungerende daglig leder: Lars Gunnar Liljefjell tlf E-post: lars.g.liljefjell@nord.no Øverste myndighet i Partnerskapet Etterutdanningsnettverket i Namdalen (EiNA) / Nord universitet er Partnerskapsmøtet. Alle medlemmene i partnerskapet inviteres til partnerskapsmøtet, og kan la seg representere med en eller flere representanter. Partnerskapsmøtet avholdes hvert år. Partnerskapsmøtets oppgave er å: - evaluere forrige års virksomhet, herunder økonomirapportering - drøfte og gi innspill til virksomhetsplan om etterutdanning i regionen - fastsette kontingent for medlemmene i EiNa - velge representanter til styret for partnerskapet - fungere som styringsgruppe for partnerskapet - revidere og godkjenne endringer i partnerskapsavtalen Det inviteres til Partnerskapsmøte 2017 Tid: Torsdag 18. mai kl Sted: Nord universitet, studiested Namsos Møterom: «Bjønn Anders» (2. etasje over Servicetorget) Sakliste for møtet: 1. Åpning 2. Godkjenning av sakliste og innkalling 3. Valg av møteleder og sekretær 4. Evaluering av virksomhetsperioden Regnskap Plan for neste virksomhetsår 7. Fastsetting av kontingent 8. Budsjett Valg av styre Styreleder: Eva Fiskum E-post: eva.fiskum@namsos.kommune.no

75 Etter Partnerskapsmøte 2017 vil det bli satt av tid til dialogmøte med partnerskapets styre. Her er det mulighet for å diskutere andre tema, knyttet til partnerskapet som ikke naturlig kommer inn i partnerskapsmøtet. Det vil skje innenfor tidsrammen Invitasjon til Partnerskapsmøte 2017 sendes som møteinnkalling i Outlook. Pga. bestilling av bevertning ber vi om tilbakemelding innen 15. mai Tilbakemelding gis til epost: lars.g.liljefjell@nord.no Invitasjon til Partnerskapsmøte 2017 og saksdokumenter sendes til partnerskapsmedlemmenes kontaktpersoner, som får ansvar for å spre sakspapirene internt og avklare hvem som skal representere medlemmene i møtet. Invitasjon og saksdokumenter sendes også rådmennene i kommunene, direktøren i Helse Nord-Trøndelag HF og dekanen ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Vi ønsker velkommen til Partnerskapsmøte 2017 Namsos, 27. april 2017 For Partnerskapet EiNa / Nord universitet Lars Gunnar Liljefjell Fungerende daglig leder

76 Saksdokument En gjør oppmerksom på at saksdokument er ført i penn av fungerende daglig leder som overtok stillingen medio oktober Av den grunn kan det være noe av «historien» og oversikten for 2016 som ikke er med. Saksutredningen er bygget opp kun ut fra skriftlig materiale som foreligger. Sak 4. Evaluering av virksomhetsperiode Innledning: 4.1 Styret Styret har i perioden bestått av: Leder: Eva Fiskum, Namsos kommune, personlig vararepresentant Bente Eidesmo, Overhalla kommune. Nestleder: Aina Hildrum, HINT, personlig vararepresentant Lars Gunnar Liljefjell Øvrige medlemmer: Nina Ø Devik, Røyrvik kommune, personlig vararepresentant Bernt Harald Opdal, Høylandet kommune. Ivar Kvalø, Vikna kommune, personlig vararepresentant Ingunn Kjønsø, Vikna kommune. Aud-Mai Sandberg, Helse Nord-Trøndelag HF, personlig vararepresentant Astrid Stamnes. Det er i perioden blitt avholdt 6 styremøter. Ansatte i Partnerskapet EiNa / HINT i virksomhetsperioden: Anne M. Sandberg, daglig leder i 100 % stilling. Fra ca. medio oktober har Lars Gunnar Liljefjell fungert som daglig leder etter at Sandberg ble sykemeldt. Fra og med vil det ansettes vikar for Sandberg i 40 % stilling frem til Fra vil stillingsprosenten økes til 100 % og det tas sikte på en foreløpig varighet på 1 år. Vikariatet vil bekles av Elin Skage Knappe som p.t. er ansatt i Midtre Namdal samkommune. 1

77 4. 2 Kursvirksomhet EiNa har i løpet av 2016 gjennomført 1874 kursdeltakerdager, fordelt på 14 ulike kurs og konferanser. Dette er en ytterligere nedgang i antall kursdeltakerdager i forhold til 2015, da antallet kursdeltakerdager var Nedgangen kan skyldes at det har blitt gjennomført færre arrangementer i 2016, 14 mot 22 i Når dette er sagt, så er det noe usikkerhet knyttet til noen kurs hvor det ikke er registrert deltakere. Dette synes å være kurs hvor EiNa har deltatt i forarbeidet/planlegging men at bestiller selv har hatt ansvar for gjennomføring eller at det ikke er ført deltakerliste. Dette gjelder f.eks. kursene «Prosedyrekurs» og «Paliativ behandling». Det kan derfor være noe høyere tall på kursdeltakerdager uten at det er mulig å stipulere antallet. Det skal likevel bemerkes at EiNa fortsatt får gode tilbakemeldinger i forhold til faglig innhold, kostnader og gjennomføring. Styret mener at EiNa har nådd målsettingen om relevante og kostnadseffektive kurs. 4.3 Oppdrag EiNa har også i 2016 fortsatt sitt samarbeid med Fylkesmannen I Nord-Trøndelag, Undervisningssykehjemmet Verdal, Undervisningshjemmetjenesten Stjørdal, Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Senter for Omsorgsforskning og HiNT om Helse- og omsorgskonferansen, som er en årlig konferanse. EiNa har også hatt oppdrag for ulike faggrupper innenfor Norsk sykepleierforbund (NSF). Utdanningskonferansen fremstår som den største konferansen hvor 340 «kursdeltakerdager» kunne registreres. Denne konferansen var over to dager. 4.4 Medlemmenes eierfølelse til nettverket. Nye medlemmer. I Partnerskapsmøte 2015 ble det besluttet å bruke kr på markedsføring av EiNa, blant annet til utvikling av ny hjemmeside. Prosessen har gått sin gang og flere sider ble avklart i 2016 bl.a. spørsmål knyttet til om EiNa kan ha egen hjemmeside. EiNa har fått klarsignal i forhold til egen hjemmeside og at det måtte hentes inn pristilbud fra flere tilbydere. Utarbeidelsen av selve hjemmesiden er gjort sammen med Skrythals/Smart Media og med noen justeringer som må gjøres ligger den nå ferdig til lansering. Imidlertid er 2

78 lansering ikke gjennomført, mye grunnet skifte av daglig leder og at det ikke har vært kapasitet til å ta tak i dette. Det er ikke i perioden registrert nye medlemmer til EiNa. 4.5 Ulike tiltak innen prosjektarbeid EiNa forvalter en prosjektkonto som skal brukes til ulike tiltak innen utviklingsarbeid. I 2015 var det kommet inn 1 søknad om tilskudd. Overhalla kommune fikk da tildelt kr til «Evaluering og implementering av endringsprosjektet Hverdagsmestring». Pr stod det kr i disponibel saldo. Disse midlene ble overført til I 2016 kom det inn 1 søknad om tilskudd til prosjektarbeid. Namsos kommune fikk innvilget en søknad om midler kr til å strukturere og gjennomføre et kompetanseløft innen innovasjon og utvikling for kommunens helse- og omsorgstjenester. Frist for innsending av rapport ble satt til 15. februar Pr stod det kr i disponibel saldo. Disse midlene er overført til Representasjon i prosjekter EiNa har ikke vært representert i prosjekter i Styret fremmer følgende forlag til vedtak: Partnerskapsmøte 2017 tar evaluering av virksomhetsperioden til etterretning. 3

79 Sak 5. Regnskap 2016 Eina, prosjektnr pr Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekter Bidragsinntekter Kurs- og konferanseinntekter Administrative inntekter fra oppdrag Overskudd av oppdrag Andre inntekter 0 SUM INNTEKTER Lønnskostnader Lønn Refusjon av sykepenger Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Driftskostnader Materiell og utstyr Kjøp av tjenester Arrangement av seminar med mer Reiseutgifter/opphold Servering Andre kostnader Sum driftskostnader Sum lønns- og driftskostnader Administrative kostnader på oppdrag Overskudd av oppdrag Andre interne føringer Sum interne føringer SUM KOSTNADER ÅRETS RESULTAT OVERFØRTE MIDLER FRA TIDLIGERE ÅR AKKUMULERT RESULTAT

80 Styret fremmer følgende forlag til vedtak: Partnerskapsmøtet 2017 vedtar det fremlagte regnskap som gyldig for Partnerskapet EiNa/HINT. Sak 6. Plan for neste virksomhetsår 6.1 Kursvirksomhet a) Planlegging av kurs Det skal jobbes kontinuerlig med planlegging av kurs på oppdrag/forespørsel fra partnerskapet. b) Kursvirksomhetens omfang. EiNa skal i kommende virksomhetsperiode fortsette å utvikle kurs og konferanser. Nettverket bør i kommende virksomhetsperiode ha som målsetting å opprettholde aktivitetsnivået fra 2016 og om mulig ha en økning i aktivitet. c) Kursvirksomhet Kurspakker over lengre varighet videreutvikles. Partnerskapet EiNa/HINT jobber videre med å få en forutsigbar plan for kursvirksomheten. Regionale og lokale kurs tilbys. d) Samarbeidet med Nord universitet styrkes på EVU-området, gjennom blant annet å bidra til utvikling av nye studiemoduler tilpasset medlemmenes behov. Planlagte kurs gjøres fortsatt tilgjengelig på EiNa sin nettside. Nettsideaktiviteten forutsettes økt i forbindelse med lansering av ny hjemmeside 6.2 Oppdrag Samarbeidet med eksterne oppdragsgivere videreføres og videreutvikles i Medlemskap / Eierforhold EiNa skal i kommende virksomhetsperiode lansere ny hjemmeside og nyhetsbrev. EiNa skal jobbe videre med å spre informasjon om nettverket og de tjenester /tilbud nettverket har. 5

81 6.4 Ulike tiltak innen prosjektarbeid EiNa skal i 2017 fortsatte å stimulere til ulike tiltak innen prosjektarbeid. 6.5 Representasjon i ulike prosjekter EiNa stiller seg positiv til å være representert i ulike prosjekter i regionen. Styret fremmer følgende forslag til vedtak: Partnerskapsmøte 2017 vedtar styrets forslag til virksomhetsplan for 2017 Sak 7 Fastsetting av kontingent Kontingenten er utregnet i forhold til befolkningsgrunnlaget med grunnlag i SSB sin statistikk pr. 1. januar Kontingent for 2017 foreslås uendret fra 2016, kr. 3.50,- pr. innbygger. Medlemskontingent Folketall 1. januar 2017 Medlemskontingent 2016 Medlemskontingent Namsos Vikna Overhalla Grong Røyrvik Fosnes Nærøy Høylandet Bindal Namdalseid Lierne Flatanger Verran Leka Namsskogan Osen Helse Nord-Trøndelag HF MNR Barnevern IKS Namdal Rehab - Høylandet

82 Bufetat Midt-Norge Spillumheimen barnevernsinstitusjon Namdal tils Nord universitet bidrar med en 50 % stillingsressurs (beregnet til ca ,-) Styret fremmer følgende forslag til vedtak: Partnerskapsmøte 2017 vedtar kontingent for 2017 slik det framgår i saksdokumentet. 7

83 Sak 8 Budsjett 2017 EiNa Budsjett 2016 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Inntekter Bidragsinntekter Kurs- og konferanseinntekter Administrative inntekter fra oppdrag Overskudd av oppdrag Andre inntekter 0 0 SUM INNTEKTER Lønnskostnader Lønn Refusjon av sykepenger Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Driftskostnader Materiell og utstyr Kjøp av tjenester Arrangement av seminar med mer Reiseutgifter/opphold Servering Andre kostnader Sum driftskostnader Sum lønns- og driftskostnader Administrative kostnader på oppdrag Overskudd av oppdrag Andre interne føringer Sum interne føringer SUM KOSTNADER ÅRETS RESULTAT OVERFØRTE MIDLER FRA TIDLIGERE ÅR AKKUMULERT RESULTAT Styret fremmer følgende forslag til vedtak: 8

84 Partnerskapsmøte 2017 vedtar det fremlagte forslag til budsjett for Sak 9 Valg av styre Partnerskapetsmøte skal velge nytt styre for kommende virksomhetsperiode. I Partnerskapsmøte 2016 ble 3 styrerepresentanter valgt for to år. Det var representant for: Ytre Namdal, Ivar Kvalø (Vikna kommune) med Ingunn Kjønsø (Vikna kommune) som personlig vara. Indre Namdal, Nina Ø Devik (Røyrvik kommune) med Bernt Harald Opdal (Høylandet kommune) som personlig vara. HiNT/Nord universitet, Aina Hildrum, (nord universitet) med Lars Gunnar Liljefjell (Nord universitet) som personlig vara. For kommende periode skal følgende verv fylles: Representant og vararepresentant for Helseforetaket. Helseforetaket er kontaktet og vil fremme sitt forslag. Representant og vararepresentant for Midtre Namdal. Midtre Namdal foreslår: Eva Fiskum (Namsos kommune) (gjenvalg) med Bente Eidesmo (Overhalla kommune) som vararepresentant. Styret fremmer følgende forslag til vedtak: Helseforetaket: Forslag på representant(er) fremmes i Partnerskapsmøtet og velges for to år. Midtre Namdal: Eva Fiskum (Namsos kommune) med Bente Eidesmo (Overhalla kommune) som vararepresentant. Styret konstituerer seg selv. 9

85 OSEN KOMMUNE Arkiv: 000 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 10/17 Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGENE I OSEN 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Det er ikke lovpålagt å ha en egen tilstandsrapport for barnehagene, men UKO vedtok i januar 2017 at det skulle utarbeides en tilstandsrapport også for barnehagene i Osen. Barnehagelovens 7 Barnehageeierens ansvar sier at «Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.» Tilstandsrapporten vil være en god kilde for å finne ut av om vi oppfyller barnehagelovens 7. Vurdering: Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i tilstandsrapporter fra den enkelte barnehage, og deretter lagt inn i en felles rapport. Den viser barnehagenes arbeid med Rammeplanen i tråd med barnehagelov og satsingsområder, samtidig som den sier noe om barnetall og bemanning. Oppsummering: Viser til sammendrag i rapporten side 3 i rapporten. Sektorleders innstilling: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg anbefaler Osen kommunestyre å fatte følgende vedtak: Osen kommunestyre tar rapporten til etterretning og slutter seg til konklusjonen som fremkommer av rapporten.

86 Tilstandsrapport For barnehagene i Osen Osen kommune JANUAR 2017

87 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Barnehagenes tilstandsrapporter Barnehageplanen Sammendrag Hovedområder Barnehager og antall barn Personalet i barnehagen Satsing på kompetanseutvikling Barnas læringsmiljø Antimobbearbeid Barn som får spesialpedagogisk hjelp Minoritetsspråklige barn i barnehage Satsingsområder i barnehagene Hovedsatsingsområde Pedagognorm og bemanning Samarbeid barnehage hjem Vurdering av de tiltak barnehagen har gjort Overgang barnehage-skole Lokaler Tilsyn Økonomi Konklusjon... 14

88 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Det er ingen lovhjemmel som krever tilstandsrapport fra barnehagesektoren. Barnehagelovens 7 Barnehageeierens ansvar sier at «Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.» Bakgrunnen for ønsket om en tilstandsrapport for barnehager er flere. På den ene siden ønsket politikere og administrasjon at skole og barnehage knyttes tettere sammen for å sikre et helhetlig utdanningsløp. På den annen side ønsker eier en større innsikt i barnehagesektoren, samt at barnehagesektoren, ønsker å synliggjøre sin virksomhet for eiere og brukere av barnehagene. En tilstandsrapport for barnehagen er et godt verktøy for å sikre at Osen kommune driver barnehagene i tråd med Barnehagelovens Barnehagenes tilstandsrapporter Det er første gang barnehagene i Osen lager en tilstandsrapport for barnehageeier. Å lage en rapport på denne måten har vært et spennende og nyttig arbeid. Det har vært en bevisstgjøringsprosess i det å skulle sette ord på barnehagens praksis. - Hvordan jobbes det? - Hvordan er «ståa» i barnehagen? Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren de siste årene. Utdanningsdirektoratet har fra overtatt mange oppgaver på barnehageområdet som Kunnskapsdepartementet hadde ansvar for tidligere. Fra å ha fokus på kvantitet så har dette endret seg til å ha fokus på kvalitet. Det er lagt fram en innsamling over forskning knyttet til barn i alderen 0-3 år i barnehagen som heter «Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år?» Der konkluderes det med at høy kvalitet i barnehagen betyr høy personaltetthet samt et stabilt og godt utdannet personale. Høsten 2017 er det en ny rammeplan som gjelder, og det krever en stor innsats hos personalet for å jobbe seg inn i denne. Kommunen har en dobbeltrolle i forhold til at kommunen eier barnehager og samtidig ivaretar tilsynsansvaret. Dette er ivaretatt ved at vi får hjelp i tilsynsarbeidet gjennom det regionale samarbeidet. Rapporten baserer seg på tall barnehagen har rapportert i 2016, samt styrernes syn på diverse spørsmål som er stilt. Da det ikke finnes en ferdig mal jf. Skolens rapport, vil barnehagens rapport bli annerledes. Det er drøftet med barnehagene om hva slags innhold som skal være med i en slik rapport. Barnehagene har sine målsettinger for arbeidet, og dette vurderes og evalueres som regel både til nyttår og til sommeren, men vi har svært få «målinger» på lik linje med skolene. Vi har ikke kartlegginger og nasjonale prøver, mye av kvaliteten i arbeidet kommer til syne i praksisfeltet- i den direkte relasjonen mellom barn-barn eller barn-voksen. Altså dette som kan kalles handlingsbåren kunnskap, eller det som vi tidligere har kalt den tause kunnskapen. Barnehagen skal være et sted der barn og voksne blir møtt med omsorg, respekt og kjærlighet!

89 Det er viktig at vi ser dette opp mot det som i barnehageplanen er beskrevet som «Høykvalitetsbarnehagen». «Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene vi har for barn i førskolealder. Men dette gjelder bare dersom barnehagene holder den nødvendige kvaliteten. Fra et folkehelseperspektiv kjennetegnes barnehager med høy kvalitet ved at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, og godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksen personell. Dette er barnehager med høyt kvalifisert personell, som ser barnas emosjonelle og relasjonelle behov og møter dem på en individuelt tilpasset måte. Slike barnehager har enkel tilgang på veileder-, utrednings og tiltakskompetanse i kommunen. Slike barnehager bidrar til å utjevne sosial ulikhet og skaper trygge barn, som i større grad våger å utforske verden, tiltar seg læring av alle former, og dermed klarer seg bedre i livet.» 1.3. Barnehageplanen I Osen har vi full barnehagedekning og barnetallet er synkende. Vi har pr i dag 3 barnehager, som ligger på henholdsvis Seter, Strand og Osen. Barnehagens lokaliteter både inne og ute er av varierende kvalitet. Felles satsingsområder i barnehagene har i 2016 vært Språk, tekst og kommunikasjon Natur, miljø, teknikk Kropp, bevegelse og samfunn Det jobbes aktivt og målrettet med å oppnå pedagognormen i barnehagene våre. Barnehagesektoren er kvinnedominert med overvekt av kvinner mellom 30 og 60 år. Kompetansen til de ansatte varierer, og mange arbeider i reduserte stillinger. 2. Sammendrag Tilstandsrapport 2016 for de kommunale barnehagene i Osen bygger på tilstandsrapport fra barnehagene, samt arbeidsområder vektlagt i barnehageplanen. Rapporten viser at barnehagene er i god utvikling og at det jobbes godt i barnehagene i Osen, alle har barnets beste i fokus og ønsker å ha god kvalitet på barnehagetilbudet. Vi deltar i satsinger og jobber aktivt for å utvikle høykvalitetsbarnehagen på alle nivå. Neste år vil alle barnehager gjennomføre en ståstedsanalyse i forkant av at rapporten utarbeides, og bruke resultatene i rapporten. Ståstedsanalysen er utarbeidet av utdanningsdirektorat som fra har tatt over mange oppgaver i barnehagesektoren. Gjennomføring av ståstedsanalysen vil medføre at det foreligger flere fakta om barnehagesektoren enn det som er mulig i år. Barnehagene har jobbet mye med årsplanene for å sikre at den blir et godt verktøy for alle medarbeiderne, og at den gir nyttig informasjon til foreldrene. Samarbeidsrutiner for sammenhengen mellom barnehage og skole fungerer bra, men det er behov for et enda tettere samarbeid, og det legges opp til at rutinene skal revideres i 2017.

90 Barnehagenes arbeid med sine tilstandsrapporter har gitt styrerne en større bevissthet i forhold til det pedagogiske arbeidet i hverdagen. Det pedagogiske arbeidet, de menneskelige ressursene, barnehagens fysiske miljø og de økonomiske rammene er blitt vurdert. 3. Hovedområder 3.1. Barnehager og antall barn Osen er det totalt 3 barnehager, og årsmelding pr 15.desember 2016 sier at vi bruker 49 plasser, fordelt på 36 barn. Dette er en liten nedgang fra 2015, og vi ser at vi har hatt en negativ utvikling over år. Antall barn i barnehage er fordelt slik: Barnehage Antall barn pr Antall plasser (tot.) Eier Seter barnehage 3 Kommunal Strand barnehage Kommunal Ørin barnehage Kommunal Organisering varierer noe i barnehagene, noe som er basert på barnetallet i barnehagene. På Seter har vi aldersblandede grupper, mens de andre har organisert grupper etter alder.

91 Osen har full barnehagedekning, og her er en oversikt over fødselsår og barn i barnehagen. Fødselsår Osen Sætervik Personalet i barnehagen I følge barnehageloven skal alle barnehager ha tilsatt styrer med godkjent utdanning. Loven sier også at pedagogiske ledere og førskolelærere skal ha godkjent utdanning. I loven står det at bemanningen skal være tilstrekkelig. Pedagognormen er tydelig på at du kan ha inntil 18 barn i alderen 3-6 år per pedagog, og inntil 9 barn i alderen 0-3 år per pedagog. Vi har pr. i dag ikke greid å oppfylle pedagognormen i alle barnehagene, men har flere av våre ansatte som er under utdanning, slik at vi innen få år skal greie å oppfylle den lovpålagte pedagognormen. Bemanningsnorm for øvrig er ikke satt, men barnehageloven sier at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Regjeringen har som mål å innføre bemanningsnorm innen Vi ser at en god løsning og et godt bidrag til utvikling av høykvalitetsbarnehagen vil være å ha en god grunnbemanning. Ved å ha nok folk på jobb vil vi få bedre flyt i dagene, mer tid med barna, forhåpentligvis mindre vikarbruk, mindre sårbare situasjoner, tryggere dager for både barn og medarbeidere. Barnehage Styrer (årsv) Pedagoger (årsv) Assistenter og barneog ungd.arb. (årsv) Kvinner (antall) Menn (antall) Seter bhg 0,35 0,80 0, Strand bhg 0,80 1,0 2,0 5 0 Ørin bhg 1,0 1,6 3, Totalt 2,15 3,4 6, Totalt årsverk 12,25 Våre ansatte har denne bakgrunnen: Barnehagelærer Annen ped. utd. Barne- og ungd.arb. Annet Totalt i Osen kommune er det 12,25 årsverk til sammen i barnehagene, fordelt på 19 ansatte. Barnehagesektoren er fortsatt en kvinnedominert sektor. Blant styrere og pedagoger i barnehagene er det ingen menn. Blant assistenter/barne- og ungdomsarbeidere er det tilsatt 1 mann. Annet

92 personal (vaktmestere) består av menn. Når det regnes på personell som jobber direkte med barn, ligger Osen kommune på drøyt 5%. Vi har hovedtyngden av våre ansatte i alderen år ca 66% av de ansatte. Barnehagene tar imot studenter fra vg skoler og barnehagelærerutdanningen. Barnehagene stiller da med godkjent veileder og har ansvar for at nødvendig oppfølging blir gitt Satsing på kompetanseutvikling Gjennomføre Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Implementere ny Rammeplan fra høsten 2017 Tverrfaglig kommunalt samarbeidsprogram «Grønne tanker glade barn» gjennomføres Gjennomføre Ståstedsanalyse i alle barnehager Vi har ikke egen kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Osen, men forholder oss til den regionale planen. Kommunene får tilskudd fra fylkesmannen for å drive utviklingsarbeid i barnehagene, og disse midlene legges sammen i en regional pott, slik at vi får større utbytte av de midlene hver enkelt kommune ellers ville fått alene. Kommunene har gode muligheter for å påvirke innholdet slik at det tilbudet vi gir er godt og aktuelt også for ansatte i vår kommune. Målet med kompetansesatsingen er å heve kompetansen på alle nivå i barnehagene og at alle barnehagene jobber barnehagebasert med kompetansehevingen. Det har vært en dagssamling for styrere med gjennomgang av planen, med hovedfokus på styrers lederrolle i en barnehagebasert kompetanseheving.

93 Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagemiljø Barnehageeier skal legge til rette for at alle ansatte får delta i kompetanseutvikling på egen arbeidsplass Styrere og pedagogiske ledere skal få styrket sin kompetanse i å drive utviklingsprosesser i egen barnehage Alle barn i barnehagene på Fosen skal: - få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang - Lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen - utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter - ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetningere (fra formålsparagrafen for barnehager) Alle ansatte skal få mulighet til å utvikle seg gjennom faglig refleksjon i personalgruppa 3.4 Barnas læringsmiljø Barnehage skal være et pedagogisk tilrettelagt tilbud, med et godt kvalitativt innhold, ikke bare tilsyn av barn, og mangelen på voksentetthet oppleves som en klar stressfaktor i hverdagen. Det stilles høye krav til alle som arbeider i barnehagen, og oppleves utfordrende å «aldri» ha nok tid til enkeltbarnet. Vi ser at en god løsning og et godt bidrag til utvikling av høykvalitetsbarnehagen vil være å ha en god grunnbemanning. Ved å ha nok folk på jobb vil vi få bedre flyt i dagene, mer tid med barna, forhåpentligvis mindre vikarbruk, mindre sårbare situasjoner, tryggere dager for både barn og medarbeidere. Vi vil få en ny Rammeplan for barnehager våren 2017, og implementeringsarbeidet med denne vil få stort fokus våren og høsten 2017.

94 I tillegg er alle barnehagene med i det Regionale kompetanseløftet BAKOM, Barnehagebasert kompetanseutvikling. Dette er en satsing som gjennomføres med veiledning gitt av FEI og DMMH i form av veiledningsmøter. I tillegg vil vi delta i regionale nettverk for styrere og ped.ledere i denne prosessen. Hvilket fokusområde(r) våre barnehager skal jobbe med, ble utarbeidet som et resultat av ståstedsanalyse og drøftinger med personalet. Det ble deretter formulert en problemstilling/vinkling som det skal jobbes ut fra. 3.5 Antimobbearbeid Mål for barnehagens arbeid Skape et barnehagemiljø med nulltoleranse for mobbing både blant barn og voksne. Øke personalets kunnskap om forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Få til et samarbeid med foreldrene angående mobbing. Barnehagens Hovedmål er sammenfallende med barnehagelovens 1.Formål: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturer, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering». Delmål Skape et miljø der barn og voksne skal bli møtt med varme, anerkjennelse og oppmuntring og få oppleve seg selv som verdifulle. Vi ønsker at alle skal respektere hverandre for den man er.

95 Alle barn skal ha venner og noen å leke med. Alle skal oppleve glede ved å være i barnehagen. Vi ønsker å styrke den positive selvfølelsen og gjøre barna rustet til å møte verden. Personalet skal bli bevisste på sitt ansvar om å forebygge og slå ned på mobbing. Barnehagen har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing som følges. 3.6 Barn som får spesialpedagogisk hjelp Det er pr ingen barn i våre barnehager som får spesialpedagogisk hjelp med hjemmel i barnehagelovens 19a. 19 a. Rett til spesialpedagogisk hjelp Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen ( ) I tilfeller der det blir behov for spesialpedagogisk hjelp, vil barnehagene få tildelt ressurser etter søknad. PPT sier også noe om hvordan dette skal benyttes i sine tilrådinger, hvor mange timer skal utføres av spesialpedagog og hvor mange timer skal utføres av assistent. 3.7 Minoritetsspråklige barn i barnehage Ved rapportering er det 2 barn (5,3 %) med minoritetsspråklig bakgrunn. Det er barn med annet morsmål enn norsk. Det er 1 barnehage som har barn med minoritetsspråklig bakgrunn i sine grupper.

96 4. Satsingsområder i barnehagene Barnehagene i Osen har en plan over hvordan fordype seg i fagområdene i Rammeplanen, som viser ulike fagområder barnehagene ønsker å ha i fokus gjennom barnehageåret. Høsten 2017 skal barnehagene jobbe seg inn i en ny rammeplan, og deretter legge en plan for hvordan fordype seg i fagområdene etter den nye Rammeplanen Hovedsatsingsområde Hovedfokus er lagt på kommunikasjon, språk og tekst, samtidig som kropp, bevegelse og helse er et fokusemne på høsten, samt kunst, kultur og kreativitet som fokusemne i vårhalvåret. Det settes mål fra rammeplanen i månedsplanene, noe som setter det pedagogiske arbeide i fokus hos både personal og foreldre. Fokusområdene blir utarbeidet i progresjonsplaner for å sikre at barna er innenfor det som er forventet i den gitte alder, og det settes inn tiltak dersom barnehagen opplever at noen av barna har behov for det. Barns medvirkning skal være en «rød tråd» gjennom alt vi driver med. I dette ligger det å ta barn på alvor, la de komme med ønsker og interesser, og bygge videre på akkurat dette. Det omfatter også at vi ser hva de enkelte barna trenger for å utvikle seg videre. Det å arbeide med barns medvirkning betyr å gi fra seg litt kontrollen over både gjennomføring og måloppnåelse, men vi opplever at dette er noe viktig for både barna og oss voksne, og at vi har mye å lære om dette temaet. I barnehagens daglige virksomhet får barna bruke fantasi, kreativitet og skaperglede gjennom de muligheter vi legger til rette for. Det at barnehagen er synlig i kulturlivet lokalt er viktig, og gir barna uvurderlig anerkjennelse og mestringsopplevelser. Kunstutstilling i barnehageregi er viktig for både barna og nærmiljøet Pedagognorm og bemanning I følge barnehageloven skal alle barnehager ha tilsatt styrer med godkjent utdanning. Loven sier også at pedagogiske ledere og førskolelærere skal ha godkjent utdanning. I loven står det at bemanningen skal være tilstrekkelig. Pedagognormen er tydelig på at du kan ha inntil 18 barn i alderen 3-6 år per pedagog, og inntil 9 barn i alderen 0-3 år per pedagog. Øvrig bemanning består i hovedsak av barne- og ungdomsarbeidere og assistenter Samarbeid barnehage hjem Barnehagene har fokus på å skape et godt samarbeidsmiljø mellom barnehagen og foreldrene. Ansatte har fokus på å være tilgjengelige ved levering og henting, slik at foreldrene skal oppleve at både barnet og de som foreldre blir sett og ivaretatt, og slik at begge parter har mulighet til å overbringe beskjeder og informasjon om barnets hverdag, både hjemme og på barnehagen. Barnehagen stiller seg tilgjengelige for uformelle og formelle samtaler, og mener at det er svært viktig at ansatte tar seg tid

97 til å møte foreldrenes behov til å ta opp ting med en gang de oppstår. Vi gir tilbud om foreldresamtaler minimum 2 ganger pr. barnehageår, men er som nevn tidligere imøtekommende dersom foreldre har behov flere samtaler i løpet av året. Dersom barnet trenger tettere oppfølging fra barnehagen enn det vanlige gjennomfører vi møter med kortere intervaller. Ved behov avholdes møter med f.eks. logoped, helsesøster og foreldre. I tillegg avholdes møter i Samarbeidsutvalget minimum 2 ganger i året. Barnehagene opplever at de har et godt samarbeid med foreldrene ved barnehagene, noe de også får gode tilbakemeldinger på fra foreldrene. Foreldre opplever at de blir møtt av en i personalet når de ankommer barnehagen, og at de får informasjon om barnehagedagen når de skal hjem. Personalet opplever at det kan være utfordrende å gi beskjeder dersom flere hentes samtidig, og da er det viktig at foreldre blir tatt til side og beskjeden overbringes. Oppmøte på foreldremøtene er greit, med flere deltakere på høst enn på våren. Det er bedt om innspill på tema til foreldremøtene, slik at begge parter føler at de sitter igjen med noe etter slike møter, noe som er blitt positiv mottatt Vurdering av de tiltak barnehagen har gjort Regjeringen har en kompetansestrategi hvor målsettingen i denne strategien omhandler tre områder: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen Øke statusen for arbeid i barnehage Våre barnehager har valgt å jobbe med disse områdene ved: Rekruttering av personale til barnehagen er ikke tillagt den enkelte barnehage, men fra sentralt hold i kommunen. Det signalisert at det i framtiden vil bli lagt vekt på å ansette barnehagelærere. Gjennom samarbeidet i Fosen Regionråd, og i samarbeid med fylkesmannen, har vi stadig tilbud om kompetansehevende kurs og samlinger i tråd med barnehagenes kompetanseplan. Denne kompetanseplanen er utarbeidet på regionalt, og er gjeldende for alle kommunale barnehager på Fosen. Personalet og deres kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Det å kommunisere dette, samtidig som vi legger stor vekt på de enkelte ansattes realkompetanse, er med på å heve status og trivsel blant de ansatte. Vi ser også omdømmebygging som viktig for barnehageansattes status. For å sikre likeverdig og høy kvalitet i barnehagene, har vi deltatt på felleskurs for barnehagene (Fosen Regionråd). Osen kommune bidrar med to tilsynsførere inn i tilsynskorpset for barnehager på Fosen. Disse har vært på et tilsyn i 2016, og skal være med på et nytt tilsyn våren Dette er lærerikt, både for tilsynskorpset, og forhåpentligvis for de som får tilsyn. To av våre barnehager har studenter som deltar på studiet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved Nord universitet, en utdannelse til å bli barnehagelærer. Styrerne har rolle som mentor og praksisveileder, og dette påvirker resten av personalgruppa på en positiv måte. Personalet får nytt innblikk og innspill på ulike måter å løse utfordringer på. Barnehagene kan også ta imot studenter fra nord universitet, noe som oppleves positivt med tanke på å få vise barnehagens og ansattes rolle, holdninger og verdier, samt få ulike innspill på ting som kan gjøre annerledes.

98 Styrere og pedagogiske ledere har deltatt på Kompetanseløftet for barnehagene, samtidig som personalet har deltatt på noen dagskurs. Kompetanseløft har også vært gjort i samarbeid med PPT Nord Fosen over 2 år i den ene barnehagen. Dette er et arbeid med sosialt samspill/vennskap, for å forebygge mobbing og uønsket adferd. En av praksisfortellingene fra barnehagen ble benyttet på en antimobbekonferanse i New Orleans (!) 4.5. Overgang barnehage-skole Osen kommune har en egen rutinebeskrivelse for overgangen mellom barnehage og skole. Denne rutinebeskrivelsen tar for seg ulike punkter som har som fokus å gjøre barna kjent med skolen gjennom bassengbesøk, besøk i 1. klasse samt førskoledager på våren. Det hender også at barna deltar sammen med skoleelevene ved lokale tilstelninger, både som bidragsytere og som publikummere. Her skapes også forventninger hos barna, om ting de skal få være med på seinere, for eksempel når de blir skoleelever. Rutinen beskriver tidspunkt der hvert enkelt tema skal være gjennomført og hvem som er ansvarlig for dette. Barnehagene opplever at denne rutinen fungerer bra, de får satt sine aktiviteter og samhandling med skolen i system slik at oppfølging blir gjort som den skal. En av rutinene som ikke gjennomført pr.dd er temakveld i forbindelse med informasjon om barns språk og viktigheten av å lese for dem. Barnehagene ønsker å endre dette til å sette opp en fast temakveld på høsten med informasjon fra de ulike aktørene vi samarbeider med, som for eksempel barneverntjeneste, PPT og helsesøster. Da vil Språk og begrepslæring være en naturlig del av dette. Foreldrene har tidligere etterspurt innskrivning og førskoledager tidligere enn det planen tilsier, ellers opplever vi at også foreldrene er fornøyde med gjennomføring av denne rutinen. Nytt i fjor høst var at overføringsmøtet sammen med lærer og rektor ble evaluert. Der ble litt om skolens forventninger til barnehagen avklart; hva som er lurt å øve på før skolestart. Overføringsmøtene oppleves som verdifulle, men det er ofte avsatt knapt med tid og de kommer gjerne litt på tampen av skoleåret, når det er travelt på mange arenaer. 4 Lokaler I Osen har vi ingen barnehager som opprinnelig er bygd som barnehager, men alle de tre barnehagene har gjort tilpassinger i bygninger beregnet på annet formål, slik at de i dag er funksjonelle barnehager. Sentrale arealkrav er 4 m2 for barn over 3 år, og 5 m2 for barn under 3 år, mens vi lokalt har bestemt i vedtekter for barnehagene et arealkrav på 4 m2 for barn over 3 år og 6 m2 for barn under 3 år. Lokalene er noe «slitne», og noen av barnehagene har utfordringer med ventilasjonsanlegget.

99 5 Tilsyn Kommunen er ikke bare eier av kommunale barnehager. Kommunen er også lokal barnehagemyndighet med ansvar for blant annet å føre tilsyn med at barnehageloven med forskrift (Rammeplanen) følges av alle barnehagene i kommunen. Vi har et regionalt samarbeid i forbindelse med tilsyn i barnehager. Det vil si at alle kommunene på Fosen har representanter i et «Tilsynskorps», og denne gruppen reiser rundt og gjør tilsyn i barnehagene på Fosen i samarbeid med barnehageeier/barnehagemyndighet i den enkelte kommune. Hos oss har vi to representanter i dette «Tilsynskorpset». Tilsynet blir gjort på bakgrunn av en risikoanalyse som gjøres i forkant, og skal det skal være hjemlet i Barnehagelov eller Rammeplanen. 16.Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. 6 Økonomi Barnehagesektoren er rammefinansiert, men får inn foreldrebetaling i tillegg. I budsjettåret 2016 hadde barnehagene en totalramme på Av denne totale summen fordeles finansieringen på denne måten: Kommunens egenfinansiering: 87,9% Oppholdsbetaling: 11,3% Statstilskudd: 0,8% Tall fra KOSTRA viser at vi i 2015 brukte 8,9% av kommunens totale netto driftsutgifter til netto driftsutgifter til barnehagesektoren. Dette ligger lavt i forhold til Sør-Trøndelag, men noe over Kostra gruppe 05 (som vi sammenligner oss med). Ligger også noe over Roan kommune.

100 7 Konklusjon Barnehagene jobber bevisst etter barnehagenes Rammeplan og barnehageloven. Det er viktig for barnehagene å kunne oppfylle pedagognormen, og vi ser at vi på sikt skal greie dette. Videre er det tid for endring i barnehagene igjen, siden det kommer en ny Rammeplan som skal gjelde for høsten Dette i tillegg til satsinger gjennom den regionale kompetanseplanen og lokal tverrfaglig satsing, vil det bli viktig at barnehagene får beholde sitt fokus rundt disse områdene høsten Barnehagene har vært inne i en svært arbeidsom tid med fravær grunnet både sykdom og studier. Dette i tillegg til prosess med ny barnehage, har gitt en særdeles arbeidssituasjon for de ansatte. Det er derfor viktig at barnehagene ikke setter i verk flere satsingsområder enn det de greier å arbeide med. Satsingene for 2017 vil derfor være: Implementering av ny Rammeplan. Dette er en statlig føring som vi ikke kan velge vekk. BAKOM-prosjektet; Barnehagebasert kompetanseutvikling. Dette er en regional satsing med bakgrunn i den regionale kompetanseplanen. Dette er et arbeid i samarbeid med Dronning Mauds Minne høgskole, og vi har en egen veileder derfra. Vårt satsingsområde i dette prosjektet er Vi står sammen om trygghet, omsorg, lek og læring Grønne tanker glade barn. Dette er et kommunalt og tverrfaglig program som barnehagene jobber med sammen med helsesektoren og skolene. Dette programmet er for å ivareta barns psykiske helse, og lære barn å snakke om/håndtere utfordrende tanker og følelser på en god måte.