Møteinnkalling. Levekårsutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresal Tidspunkt: 08:30. Orienteringer:

Transkript

1 Møteinnkalling Levekårsutvalget Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresal Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall meldes snarest til leder tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Kommunalsjef Pleie og omsorg Anne-Grete Mosti; Økonomi Sykefravær Drift Kommunalsjef oppvekst og kultur Inger Fagervik; Økonomi Sykefravær Drift 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/17 Forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i 2017/306 Gildeskål kommune PS 17/17 Bygging av omsorgsboliger med heldøgns 2017/552 tjenester PS 18/17 Endring av skolestruktur i Gildeskål kommune 2017/63 PS 19/17 Møteplan 2. halvår /1819 PS 20/17 Tildeling av kulturmidler /251 PS 21/17 Gildeskål kommunes kulturpris /449 PS 22/17 Forlengelse av avtale med **** 2016/1294 Saken er unntatt offentlighet, jfr. Off.l. 13 RS 25/17 Svar - ambulerende skjenkebevilling f.o.m / RS 26/17 Svar - skjenkebevilling enkelt anledning den 2017/21 28/04-17, pubkveld. RS 27/17 Svar - UL Havgull, ambulerende bevilling 2017/ RS 28/17 Referat fra SU/SMU-møte ved Inndyr skole /1694 RS 29/17 Svar - UL Vårsol, søknad om skjenkebevilling, enkelt anledning den , pubkveld. 2017/21 2

3 Arkivsaknr: 2017/306 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune vedtas. Vedlegg 1 Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 2 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt 3 Høringsnotat om forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 4 Særutskrift Eldrerådets uttalelse til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 5 Høring sykehjem 3

4 Bakgrunn for saken: 13. juni 2016 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester - kriterier og ventelister. Endringene som er gjort i helse og omsorgstjenesteloven og pasient og brukerrettighetslovene er: Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Ny 2-1 a andre ledd pasient- og brukerrettighetsloven i er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de kan tre i kraft 1. juli For å oppfylle kravet om utarbeidelse av kommunal forskrift med kriterier har ledere innen pleie og omsorg i samarbeid med andre Saltenkommuner og med veiledning fra RO (ressurssenter for omstilling i kommunene) utarbeidet forslag til forskrift. Høringsnotat med lovendring og forslag til forskrift tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune ble lagt ut på høring i perioden Vurdering: Rett til sykehjemsplass er allerede hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3.2 a første ledd. «Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester» I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Det nye er at de som oppfyller kommunens kriterier, men kan greie seg hjemme eller i tilrettelagt bolig med forsvarlig hjelp, skal ha et vedtak om at de har rett til sykehjemsplass og settes på venteliste. Hensikten er å gi en bedre oversikt over det reelle behovet samt ventetid for sykehjemsplass i kommunen. Forslag til forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål er utarbeidet med ut fra lovendring og har vært ute på bred høring. Ved fristens utløp er det kommet inn to høringsuttalelser, en fra Arnøy lokalutvalg som ikke hadde noen innvendinger til forslag. Den andre uttalelsen er fra eldrerådet. Eldrerådet har ingen merknader og mente at administrasjonen har gjort en god og grundig jobb. 4

5 Konklusjon: Det fremkom ingen merknader til endring i forbindelse med høringen og forslag til forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål legges uendret frem til politisk behandling. 5

6 Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune. Hjemmel: Vedtatt i Gildeskål kommunestyre ( ) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriften skal sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. Forskriften skal forholde seg til forsvarlighetsprinsippet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Gildeskål kommune, og som har behov for langtidsopphold i sykehjem der dette er det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Gildeskål kommunes tilbud om plass i omsorgsbolig og bofellesskap med heldøgns bemanning omfattes ikke av denne forskriften. 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Gildeskål kommune bruker beste effektive omsorgsnivå (BEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem, dette inkluderer utredning og vurderingsopphold på korttidsopphold. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kommunens eget kartleggingsverktøy, samt kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. 6

7 Ved vurdering tas det hensyn til søkers: a) Bistandsbehov/evne til egenomsorg b) Fysiske og psykiske helsetilstand c) Ressurser d) Nettverk og bistand fra pårørende e) Boforhold / geografi f) Endrede helsetilstand (Kognitive svikt, fall tendens, ernæringsproblematikk, o.a.) g) Mulighet for bistand gjennom eventuelle andre hjelpetiltak 4. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer som etter 3 i denne forskriften er vurdert til å ha omfattende behov for oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, og hvor sykehjem vurderes å være eneste forsvarlige tilbud. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: a. Omfattende behov for helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre tjenester har vært forsøkt eller vurdert, uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. b. Behov for tett oppfølging av medisinsk behandling utover det som er mulig å tilby i hjemmet. c. Omfattende hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i institusjon. 5. Endring av helsetilstand og hjelpebehov. Ved endring av helsetilstand og hjelpebehov, kan pasienter skrives ut fra langtidsplass, når dette vurderes som faglig forsvarlig. 6. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på Gildeskål Bo- og servicesenter/saksbehandler. Søknad med nødvendig dokumentasjon sendes til Tildelingsmøtet/saksbehandler, som behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 7

8 7. Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Tildelingsmøtet/saksbehandler. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Tildelingsmøtet/saksbehandler har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 8. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. Personer som mottar hovedomsorg fra sine pårørende, kan få vurdert tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes. 9. Egenbetaling Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester. 10. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Tildelingsmøtet/saksbehandler i Gildeskål kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal Tildelingsmøtet/saksbehandler sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage, veileder saksbehandler/leder for tildelingsmøtet. 10 Ikrafttreden Forskrift trer i kraft 1. juli

9 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

10 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2 10

11 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3 11

12 Pleie og omsorg Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. «REF» Vår ref. 2017/306 Dato: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Epost: Telefon Høringsnotat om forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 1. Bakgrunn for høringsnotatet I juni 2016 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester, kriterier og ventelister. Pasient eller bruker som oppfyller kriterier for tildeling av langtidsopphold eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, første ledd. Rettigheten er knyttet til helse- og omsorgsfaglig vurdering av hvilke tilbud som kan sikre pasient eller bruker nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Endring i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2-a innebærer en plikt til at kommunene utarbeider en forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene er oppfylt, og føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som ville være best tjent med et slikt opphold, men hvor det er forsvarlig at vedkommende bor hjemme i påvente av et opphold, og hvordan kommunen skal følge opp i ventetiden (Jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 a). Hensikten med forskriften er å bidra til forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Formålet til regjeringen er: 12

13 - vesentlig styrke rettighetene til omsorgstrengende i praksis - forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har - tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da - gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et sterkere press på kommunene 1.1 Gildeskål kommunens vurderinger Endringene i lovverket omhandler tildeling av langtidsopphold i sykehjem og bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester. I Gildeskål kommune er det i tillegg til sykehjem, omsorgsboliger og bofellesskap som er tilrettelagt for heldøgntjenester. Dette inngår som helsetjenester i hjemmet og ikke som helsetjeneste i institusjon som sykehjem jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Beboere i omsorgsboliger får heldøgntjenester av det faste personalet som er tilknyttet bofellesskapet. I sykehjem er det organisert legetjeneste og fysioterapitjeneste, dette er ikke organisert på samme måte i omsorgsbolig/bofellesskap. Det stilles høyere krav til helsefaglig kompetanse i sykehjem en hva det kreves i omsorgsbolig. Personer som bor hjemme i private boliger og omsorgsboliger får hjemmebaserte tjenester. Hjemmetjenester kan gis hele døgnet, og i hovedsak på fastsatte tidspunkt etter brukerens behov. Virkeområdet til denne forskriften i Gildeskål kommune er derfor for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften er uavhengig av diagnose. Gildeskål kommune har ulike tjenester til personer med helse- og omsorgsbehov, tjenestene tildeles for å møte økende hjelpebehov med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Gildeskål kommune benytter prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON) skal følges ved tildeling av tjenester. Dette påvirker hvordan kriteriene er utformet. For å vurdere behovet for helse- og omsorgstjenester hos den enkelte, har Gildeskål kommune valgt å følge gjeldene retningslinjer og nasjonale føringer, også når det gjelder valg av kartleggingsverktøy. I tillegg er andre og ulike helseopplysninger, som eksempelvis epikrise, og hjemmebesøk med observasjon og muntlig informasjonsutveksling grunnlag for vurdering. Forhold som vurderes er individets evne til egenomsorg, mentale tilstand, nettverk og dets omsorgsevne, boforhold, endring i helsetilstand og kognitiv funksjon. På bakgrunn av vurderingen av hjelpebehov tildeles de ulike tjenestene. For å bli vurdert med behov for langtidsplass i sykehjem skal hjelpebehovet være omfattende, vanskelig å tidfeste og andre tjenester i omsorgstrappa kan ikke dekke behovet for nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Det betyr at mange med middels til store hjelpebehov vil få tjenester i hjemmet så lenge dette er forsvarlig. 2. Høring Gildeskål kommune skal påse at forskriften er så godt opplyst som mulig før vedtak, jf. forvaltningsloven 37. Innhenting av synspunkt og høringssvar fra ulike parter inngår i dette. 2.1 Høringsfrist Frist for å gi høringssvar er Høringssvar sendes skriftlig til postmottak@gildeskal.kommune.no eller Gildeskål kommune, Postboks 54, 8138 Inndyr. Merk svaret med saksnummer 2017/306 og «svar på høring om forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune». 13

14 Pleie og omsorg Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: Høringsinstanser Dette er en åpen høring som alle kan svare på, både organisasjoner og privatpersoner. Oversikt over høringsinstanser ligger som vedlegg. Dersom det er noen som mangler på mottakerlista ber vi om at høringsnotatet videresendes, eller ta kontakt med Gildeskål kommune. Høringsnotatet er tilgjengelig for alle på kommunens hjemmeside. 3. Videre prosess Kommunalsjef Pleie og omsorg har ansvar for at høringssvar vurderes og at forslaget til forskrift eventuelt revideres på bakgrunn av høringen. Egen sak fremmes til politisk behandling og vedtas i kommunestyret i juni Forskriften trer i kraft Med hilsen Anne-Grete Mosti Kommunalsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og ekspedert uten signatur. Vedlegg 1 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt 2 Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 14

15 Vedlegg til høringsnotat Høringsinstanser høring om forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune Eldrerådet Rådet for likestilling av Funksjonshemmede Brukerutvalg Gibos institusjon Demensteamet i Gildeskål Ledende helsesøster Kommuneoverlegen i Gildeskål Nav Gildeskål Fagforbundet avd. Gildeskål Fellesorganisasjonen avd. Gildeskål Norsk sykepleierforbund avd. Gildeskål Parat avd. Gildeskål Den norske legeforeningen avd. Gildeskål Nordlandssykehuset Folkehelsekoordinator Lokalutvalgene Søndre Gildeskål pensjonistforening Sandhornøy pensjonistforening Arnøyan helselag Saura helselag Gildeskål LHL Norsk handikapforbund Gildeskål lokallag av NFU Gildeskål Revmatikerforening Mental helse Gildeskål og Meløy 15

16 Arkivsaknr: 2017/306 Arkivkode: Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Eldrerådet Eldrerådets uttalelse til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune Behandling i Eldrerådet : Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til uttalelse: Eldrerådet har ingen merknader til saken. Eldrerådet mener administrasjonen har gjort en god og grundig jobb. Didriksens forslag ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Eldrerådet har ingen merknader til saken. Eldrerådet mener administrasjonen har gjort en god og grundig jobb. Rådmannens forslag til vedtak: Det fremmes ikke forslag til vedtak i denne sak. Vedlegg 16

17 1 Høringsnotat om forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune 2 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt 3 Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune Bakgrunn for saken: Det er utarbeidet «Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune». Dette er, sammen med høringsnotat, sendt til bl.a. Eldrerådet. 17

18 Arnøyene Lokalutvalg v/leder Åge-Leif Godø Ørntuva Nordarnøy Gildeskål kommune Deres ref Vår ref Dato E-post Telefon 2017/ algodo@online.no Høring: Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Gildeskål kommune Arnøyene lokalutvalg behandlet høringen på møtet og har ingen innvendinger i saken. Med vennlig hilsen Åge-Leif Godø Leder 18

19 Arkivsaknr: 2017/552 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjenester Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Bakgrunn for saken: Det vises til: Boligpolitisk plan , vedtatt i kommunestyret Boliginvesteringsprogram , vedtatt i kommunestyret I forbindelse med utarbeidelse av boligpolitisk plan ble behovet for omsorgsboliger med heldøgns bemanning kartlagt, og definert i en handlingsplan for perioden med tilsammen 6 omsorgsboliger, med byggestart i

20 Det er spesielt gruppen personer med utviklingshemming, psykiske lidelser eller annen kognitiv svikt som har behov for omsorgsboliger organisert som et bofellesskap med fellesareal og tilrettelagt for personalbase. Behandling av boliginvesteringsprogram for i kommunestyret , der ble det vedtatt bygging av 4 omsorgsboliger med et tillegg pkt. 5 om at utredning i forhold til boliger for brukergruppen psykiatri /rus skulle utredes i Levekårsutvalget før videre behandling. Vurdering: Behov Gildeskål kommune mangler i dag omsorgsboliger for utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser som er egnet for å kunne tilby heldøgns tjenester. Uten at en klarer å tilrettelegge med nødvendige bo- og tjenestetilbud for disse brukergruppene vil ikke kommunen klare å oppfylle kravet om et forsvarlig og tilrettelagt tjenestetilbud. Ved utformingen av omsorgsboligene må det de planlegges slik at de kan fungere for flere brukergrupper og mulighet for utvidelse av boenheter. Ved å bygge omsorgsboligene som bofellesskap med fellesareal og areal til tjenesteapparatet muliggjør det en samordning av tjenestene der gevinsten er økt kvalitet, oppfyllelse av lovkrav og samtidig effektivisering. Med bofelleskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten har de nødvendige boligfunksjoner for egen husholdning, men som i tillegg har fellesareal. Flere utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser bor i dag i boliger som er tiltenkt andre brukergrupper, når tilrettelagte omsorgsboliger er ferdig kan disse boligene frigis til andre formål. For en bruker med særskilte behov er det etablert et midlertidig botilbud i underetasjen på Nygårdsjøen eldresenter. Dette er ikke en løsning som kan vedvare. Brukeren og de 7,5 årsverk som er tilknyttet dette botilbudet er planlagt inn i de nye omsorgsboligene. Dette medfører at mye av nødvendige ressurser er på plass og skal samkjøres med andre ressurser innen miljøterapitjeneste og psykisk helsetjeneste. Ut fra at vi har flere brukere uten boevne haster det å få startet bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjeneste til disse brukergruppene. Alternativt er etablering av flere team rundt enkeltbrukere med de økonomiske og faglige konsekvenser det medfører. Etter vedtak i boligpolitisk plan høsten 2016 har det oppstått en uavklart situasjon rundt brukere som bor i andre kommuner og der kommunen over år har hatt store utgifter til helse og omsorgstjenester. Dersom det ikke kommer til noen avklaring med vertskommunene vedrørende betalingsplikt vurderes det å gi tilbud her i Gildeskål. Denne situasjonen må også hensyn tas i forhold til antall omsorgsboliger med heldøgns tjeneste som skal bygges. Ønsket oppnåelse med omsorgsboliger med heldøgns tjeneste Omsorgsboligene organisert som bofellesskap vil effektivisere tjenestene, gi et bedre faglig tilbud og økt trygghet for beboerne. Synergieffekter av omsorgsboliger i form av brukere som opplever større grad av trygghet og fellesskap, kan medføre mindre behov for hjelp enn dersom de bor alene. 20

21 Personalressurser settes inn etter behov, med tilgang rett hjelp og kompetanse til rett tid. Kommunen har erfaringer med utfordringer på rekruttering av fagpersonell til små team og små fagmiljø. Samling av flere tjenester og ulik fagkompetanse vil være positivt for et robust og utviklende fagmiljø og øke rekrutteringsmulighetene. Krav til omsorgsboliger: Omsorgsboliger med heldøgns tjeneste som skal finansieres med investeringstilskudd fra husbanken må oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 i henhold til branntekniske krav. Det må derfor installeres sprinkelanlegg i boligprosjektet. Husbanken forutsetter også at omsorgsboligene har universell utforming, energieffektive løsninger, tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven og tilrettelegging for velferdsteknologi. For omsorgsboliger i bofellesskap bør privatarealet være minimum 40 m 2. I tillegg må det være fellesareal i form av stue og spisekjøkken. Beliggenhet For å ivareta fleksibilitet, kvalitet og kostnadseffektivitet ved bygging av nye omsorgsboliger til ulike brukergrupper er beliggenhet avgjørende, og de bør som beskrevet i boligpolitisk plan bygges nær Gildeskål bo- og servicesenter for å utnytte og samkjøre de ressursene som allerede finnes der. Det vil også være sentrumsnært, og gi nærhet til lege, fysioterapi, fotpleie, aktivitetstilbud og annet sosialt samvær som kan benyttes. I forbindelse med avklaring av tilgjengelige tomter nær Gildeskål bo- og servicesenter har dette vært drøftet med teknisk avdeling. Best egnede tomt er gnr25/298 og 25/312 på sørøst siden av Gildeskål bo- og servicesenter. Vi vurderer også muligheten for å bygge på arealer vest for idrettsbanen; i dag regulert til annet formål. Det er også mulighet for å få vurdert uregulerte arealer litt lenger sør ved idrettsbanen. På tomten nær Gildeskål Bo- og servicesenter er det i dag to hus. Det ene huset brukes til kontorlokaler for psykisk helsetjeneste. Det andre huset har to leiligheter og er utleid. Tomtearealet hvor disse husene står er på ca 1500 m 2. Huset der psykisk helse har lokaler har hatt omfattende skader tidligere og i tillegg vannskade i 2014, der noe er reparert. I tillegg har det vært problemer med kloakk under huset. Ansatte har over tid klaget på vond lukt og må lufte godt hver dag. Huset anses ikke som egnet for flytting eller salg. I det andre huset med to små leiligheter er det også dårlig luft, kommunen har tatt kontakt med Mycoteam for å få tatt prøver jf. mulig muggsopp. Teknisk avdeling mener at dette huset kan vurderes for flytting/tilby for salg. Husene egner seg ikke for omsorgsboliger etter dagens krav og det anbefales ikke ombygging. Tilskudd fra Husbanken Ved bygging av omsorgsboliger kan det søkes om investeringstilskudd fra husbanken. Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. 21

22 Gjennomsnittet av den statlige tilskuddsandel per boenhet er 50 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader. Dette fordeles med 45 prosent per omsorgsbolig og 55 prosent per sykehjemsplass. Maksimale tilskuddssats er kroner for en omsorgsbolig. Konklusjon: I vedtak for boliginvesteringsprogram i kommunestyret ble det vedtatt bygging av 4 omsorgsboliger med et tillegg pkt. 5 om at utredning i forhold til boliger for brukergruppen psykiatri /rus skulle utredes i Levekårsutvalget før videre behandling. Det vurderes at de 2 boligene som er vedtatt i boligpolitisk plan samlokaliseres med de vedtatte 4 omsorgsboligene for utviklingshemmede. Bruker og personalressurser fra botilbudet på Nygårdsjøen overføres til de nye omsorgsboligene. Ved utforming av de samlokaliserte omsorgsboligene må det tas hensyn til flere brukergrupper. Behovet for omsorgsboliger med heldøgns tjenester er stort for brukergruppen utviklingshemmede og psykisk syke. Det er nødvendig at en raskt får startet med planleggingen. 1. Det må foreligge et politisk vedtak på at planprosessen for å bygge 6-7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter kan starte. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak til politisk behandling høsten

23 Arkivsaknr: 2017/63 Arkivkode: Saksbehandler: Inger Elisabeth Fagervik Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Endring av skolestruktur i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Skole og skolefritidsordningen (SFO) ved Storvik oppvekstsenter nedlegges fra skoleåret Forslag til forskrift skolekretser Gildeskål kommune samt endringer i skolestrukturen sendes på høring med høringsfrist Barnehagedriften ved Storvik oppvekstsenter vurderes overført til Inndyr barnehage med forbehold om ledig kapasitet. Vedlegg 1 Udir Behandlingen-av-saker-om-skolenedleggelser-og-kretsgrenser 2 Høring - Forslag til forskrift skolekretser Gildeskål kommune samt endringer av skolestrukturen 23

24 Bakgrunn for saken: I kommunestyrets møte ble sak 35/15 Fortettet omsorg og service behandlet. Kommunestyrets vedtak pkt. 1 lyder som følger: «Kommer elevtallet på en skole under 10 elever i klassetrinn 1-7, legges skolen ned.» Elevtallsutviklingen ved Storvik skole tilsier at det fra høsten 2018 vil være under 10 elever. Kommunestyret kom tilbake til saken i møte , og fattet følgende vedtak i sak 56/16 pkt. 4: Sak på eventuell nedleggelse av Storvik skole legges fra for levekårsutvalget på første møte i Sendes videre til kommunestyrebehandling for endelig vedtak høsten Vurdering: Elevtallet for Storvik oppvekstsenter er våren 2017 på 14 elever fra kl. trinn. Elevtallet går fortsatt ned som tabellen nedenfor viser. Elevtallet vil i årene ut fra faktiske tall være mellom 7 og 9 elever. Det er født få barn, og fra høsten 2017 vil det være 5 barn i barnehagen. Ved en eventuell nedleggelse av skoledelen ved Storvik oppvekstsenter, vil det være naturlig å overføre elevene til Inndyr skole. Elevene fra ungdomstrinnet fra Storvik har sitt skoletilbud ved Inndyr skole, og det er allerede etablert skoleskyss for disse elevene. Elevtallet ved Inndyr skole pr. i dag tilsier at klassestørrelsen varierer fra 7-15 elever på kl. trinn. Elevtallet på barn som starter i 1. klasse fra vil variere mellom 5 og 12 barn. Elevtallsutvikling Storvik oppvekstsenter : Kl. trinn Oppstart 1.kl. Storvik Oppstart 7. kl Storvik Totalt elevtall vår 2019 Totalt elevtall vår 2020 Totalt elevtall vår 2021 Totalt elevtall vår 2022 Merknad 1. kl 1 1.kl Høst Høst Høst Høst Elevtallsutvikling samlet ved overføring av elever fra Storvik til Inndyr skole fra 1-7. kl. trinn År Elevtall Klasser Regelverk og saksbehandling: 24

25 Opplæringslovene 8-1 omhandler nærskoleprinsippet som tilsier at elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene sokner til. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet for den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på kommunestyrets skolefaglige, økonomiske, politiske eller samfunnsmessige prioriteringer. Barnekonvensjonen forplikter kommunene på at det skal legges vekt på barnets beste, også i saker om skolestruktur, ref. artikkel 3 nr. 1. Den lyder: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et rundskriv Rundskriv som regulerer saksbehandling ved endring av skolestrukturen. Rundskrivet gir innenfor den kommunale handlefriheten anvisning på valg mellom alternative saksbehandlingsregler i saker om skolenedleggelser. Rundskrivet skal bidra til ensartet og korrekt regelverksetterlevelse. Jfr. overnevnte rundskriv er kommunale vedtak om endring av skolestrukturen f. eks. nedleggelse av en skole- ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikke et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Plassering av den enkelte elev ved en skole vil derimot være et enkeltvedtak. Det er likevel et ulovfestet forvaltningsmessig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Det finnes ikke lov og forskriftsbestemte regler for hvor lang fristen for å uttale seg skal være i saker om skolestruktur. Justis og beredskapsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for forskriftsarbeid i kommunene, og anbefaler her å benytte to måneders høringsfrist. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg og foreldreutvalget bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: - Fagforeninger for de ansatte ved skolen - Lokalutvalgene - Grendelag og andre grupper eller organisasjoner som kan ha interesse i saken - Andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse - Andre brukerorganer ved skolen, eks. elevråd og skolemiljøutvalg - Samarbeidsutvalg eller foreldreutvalg ved andre skoler som berøres - Ved endring av skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. 25

26 Gildeskål kommune har ikke fattet egne forskrifter om fastsettelse av skolekretser, men har av sedvane hatt kretser som har fulgt valgkretsene. Rådmannen anbefaler derfor at eventuell nedleggelse og forslag om forskrift for skolekretser i Gildeskål kommune behandles som en og samme sak, og sendes samlet på høring. Forvaltningslovens kap. VII regulerer behandling om forskriftsendringer. Det vises her til samme saksbehandling med høringsfrister som anbefalt av Justis og beredskapsdepartementet 2 måneders høringsfrist. Forslag til forskrift skolekretser Gildeskål kommune: Arnøyene skolekrets: Elever bosatt på Sørarnøy og Nordarnøy Sandhornøy skolekrets: Elever bosatt fra Horsdal Sandnes inkl. Følvik og Sandvik Nygårdsjøen skolekrets: Elever bosatt fra Breivika Ertenvåg inkl Kjøpstad-Kummeren og Kjelling-Evjen Inndyr skolekrets: Elever bosatt fra Sund til Mevik - Grimstad i sør inkl. Sørfinnset, samt elever bosatt fra Skaugvoll til Hamn i nord. Fremdriftsplan: - Behandling i levekårsutvalget 31. mai Behandling i formannskap 15. juni Behandling i kommunestyret 27. juni Sak om endring av skolestruktur og forskriftsendringer sendes på høring med høringsfrist 15. september Endelig vedtak i kommunestyret fattes høsten 2017, etter behandling i Levekårsutvalget og formannskapet. - Storvik skole legges ned og elevene overføres til Inndyr skole ved skoleårets start august Faglig vurdering: Pedagogiske forhold: I Stortingsmelding nr. 28:17 ( ): Fag Fordypning Forståelse, heter det bl. a: «Nøkkelen til å løfte elevenes kunnskap og læring er å satse på lærernes kompetanse, det profesjonelle lagarbeidet på skolene og tydelig skoleledelse og skoleeierskap.» Departementet mener det er et godt prinsipp at lærerne skal ha fordypning i de fag de underviser i, og har innført kompetansekrav i mange fag, og vil fortsatt vurdere innføring av kompetansekrav i flere fag enn i dag. Skoleeier har ansvar for å tilsette lærere med nødvendig kompetanse, og departementet påpeker at dette kan være en utfordring ved små skoler. Storvik skole har få ansatte, og vi vet at det er en stor utfordring i landsdelen å rekruttere lærere. Det er spesielt utfordrende å rekruttere lærere med riktig kompetanse til små skoler. Mange nyutdannede lærere ønsker å jobbe på større skoler med et større fagmiljø. Dette ser vi gjenspeiler seg når kommunen skal rekruttere til ledige lærerstillinger. Det er få søkere generelt til lærerstillinger i denne regionen, og av den grunn ser rådmannen at det er fornuftig å samle fagkompetansen for at elevene kan få et likeverdig faglig tilbud. Et godt fag 26

27 og arbeidsmiljø vil være et fortrinn når det skal rekrutteres søkere i en region der det allerede er mangel på søkere med rett kompetanse. Små skoler og små enheter har et stort arbeidspress fordi det er få personer å dele ansvar og byrder med. I tillegg til de daglige praktiske oppgavene som skal løses, er utfordringene store i forhold til nødvendig kompetanseutvikling, planarbeid og utviklingsarbeid, fordi det stilles like store krav til alle skoler uansett størrelse med lokale fagplaner og lokal skole og kompetanseutvikling. Dette er en utfordring for å opprettholde høy kvalitet på skoletilbudet til elevene. Sosialt læringsmiljø: Når elevgruppene på ulike alderstrinn blir mindre, kan dette være en stor utfordring. Små elevgrupper har mange positive kvaliteter når de fungerer optimalt. Når elevgruppene blir for små, kan dette bli sårbart for enkeltelever fordi det ikke er mange nok å velge mellom for å finne noen en passer sammen med. Ved å samle alle elevene på en skole vil en kunne dra fordelene både sosialt og faglig av dette, fordi det utgjør en større ressurs samlet for læringsmiljøet. Hvert årstrinn vil ved en overføring av elevene fra Storvik til Inndyr skole ikke overstige 15 elever, så vi vil fortsatt ha relativt små grupper på hvert klassetrinn. For elever som vil få en lengre skolevei ved en nedleggelse av Storvik oppvekstsenter, vil dette klart kunne være en belastende faktor. Samtidig veier det tungt at elevene vil få et større faglig og sosialt læringsmiljø. Kapasitet skolebygg Inndyr skole: Inndyr skole har i utgangspunktet små klasserom, men vil likevel ha kapasitet til å ta imot eksisterende elevtall fra Storvik skole. Fødselstallet har en negativ utvikling, men med en økende tilflytting vil nok kapasiteten på Inndyr skole ha behov for utvidelse. Inndyr skole vil også kunne gi et SFO tilbud til elever fra klasse fra Storvik oppvekstsenter. Kapasitet Inndyr barnehage: Inndyr barnehage har pr. dags dato full utnytting av antall plasser som barnehagen er beregnet for. Lokalitetene er fullt utnyttet, og vil ikke kunne utvide antall plasser uten en utbygging av barnehagens lokaler. Skoleskyss: Retten til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslovens 7-1. Nordland fylkeskommune har utformet egne «Retningslinjer for skoleskyss ved grunnskolene og videregående skoler i Nordland» som definerer hva som er fylkeskommunens og hva som er kommunens oppgave og økonomiske forpliktelser. Når det gjelder skyssgrense, har elever i 1. klasse med mer enn 2 km vei og fra klasse med mer enn 4 km skolevei, rett til skoleskyss. Elever må påregnes å gå til oppsamlingsplass. Når det gjelder reisetid defineres denne som gangtid mellom hjem og påstigningssted + ventetid ved påstigningssted + reisetid fra påstigningssted til skole + gangtid til skole. Nordland fylkeskommune har ingen anbefalt max tid for reisetid, men fastslår at det er kommunens oppgave gjennom sin fastsettelse av skolestruktur å påse at skoleskyssen kan organiseres effektivt uten å påføre elevene unødvendig lang ventetid. 27

28 Andre fylkeskommuner (f.eks. Nord Trøndelag) ser sin anbefaling sammen med Fylkesmannens behandling av klagesaker angående reisetid og anbefaler at elever på 1. trinn ikke bør ha en reisetid på over ca. 1 time. For øvrige elever kan lengre reisetid aksepteres med gradvis opptrapping. Det er i dag etablert skoleskyss for elever fra Mevik Grimstad Storvik som er elever ved ungdomstrinnet ved Inndyr skole. Skoleskyssen er organisert slik at det går buss fra Mevik Grimstad til Skaugvoll ca 20 min. reisevei, samt overgang til annen buss som går videre til Inndyr skole ca. 10.min. reisevei. Reisetid er ca. 40 minutter med bytte av buss på Skaugvoll. Fylkeskommunen opplyser at det ikke vil by på utfordringer å gi tilbud om skoleskyss på eksisterende ordning også til elever fra kl. trinn. Personal: Storvik oppvekstsenter er i dag organisert med skole SFO og barnehage. Det er tilsatt rektor i 100 % stilling med 72 % administrasjon og undervisning fordelt på skole, 8 % fordelt på SFO, og 20 % administrasjon på barnehage. Øvrige stillinger på skole og SFO er 2.60 % lærerstilling, 50 % assistentstilling tilknyttet SFO samt ca. 44 % stilling knyttet til renhold. Totalt har skole og SFO et stillingstall på 4.61 % stilling Vaktmestertjenesten utgjør ca. 8%, og er organisert under teknisk avdeling. Det vil ikke by på store utfordringer for Gildeskål kommune å tilføre stilling som renholder og 8% vaktmesterstilling inn i kommunens øvrige behov. Barnehagen vil fra høsten 2017 ha 5 barn, og personalressursen utgjør tilsammen, inkludert rektors administrasjonsressurs, 176 % stilling. Arbeidsmiljøloven kap. 15 regulerer ansattes rettigheter ved opphør av arbeidsforhold. AML kap gir retningslinjer i forhold til usaklig oppsigelse. Gildeskål kommune har flere pedagogstillinger der vi ikke har tilsatte med godkjent kompetanse, og ansatte ved Storvik oppvekstsenter vil gis fortrinnsrett til overføring til andre ledige stillinger i skole og barnehage. Økonomi: Storvik oppvekstsenter har et budsjett på mnok inkl. renhold totalt på skole SFO og barnehage. I tillegg kommer driftsutgifter på bygget slik som strøm, forsikring o.l. som utgjør ca Alternativ 1 kun skoledelen legges ned og barnehagen opprettholdes. Det er vanskelig å komme med eksakt oversikt på besparing vedr. driftsutgifter av den grunn at bygget må opprettholde deler av driften til oppvarming, forsikring og vaktmestertjeneste. Det må avklares framtidig bruk av bygget. Hvis barnehagen opprettholdes, kan en administrativ ressurs som styrer tillegges en barnehagelærerstilling. Storvik oppvekstsenter har et budsjett knyttet til undervisning og SFO på totalt 2.9 mnok. Besparelse på antall stillinger vil utgjøre ca. 2. mnok. Øvrige stillinger vil måtte tilføres 28

29 Inndyr skole. Øvrige besparelser er knyttet til undervisningsmateriell, og utgifter til dette vil måtte følge elevene når de overføres til Inndyr skole. Kommunens egenandel til skoleskyss faktureres i dag over felles grunnskole, skyssutgiftene i dag for elevene som har skoleskyss til Storvik oppvekstsenter, utgjør i underkant av kr Merutgiftene ved skoleskyss til Inndyr skole vil komme på ca. kr Alternativ 2 både skole og barnehage nedlegges. Som i alternativ 1 vil det være vanskelig å komme med eksakt oversikt over besparing av driftsutgifter. Det vil avhenge av om bygget skal selges eller om bygget må tilføres driftsutgifter til oppvarming og forsikring. Totalt vil besparelsen på stillinger her utgjøre ca. 2.9 mnok avhengig av om andre barnehager vil ha behov for å øke sitt personalbehov ved økning av barnetallet. Konklusjon: Med bakgrunn i vedtak fra kommunestyret i sak 35/15 om at skoler med mindre enn 10 elever skal nedlegges, tilrår rådmannen at elevene fra kl. trinn ved Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Dette begrunnes i at elevtallet fra høsten 2018 blir på 9 elever. Prognosene fremover tilsier at elevtallet vil være under 10 elever de neste årene. Rådmannen viser til overnevnte vurdering knyttet til faglig og sosialt læringsmiljø for elevene. Storvik oppvekstsenter avd. skole og SFO anbefales nedlagt fra skoleåret Forslag om skolekretser og endring av skolestruktur sendes på høring til berørte parter Rådmannen tilrår at barnehagedriften ved Storvik oppvekstsenter vurderes overført til Inndyr barnehage med forbehold om ledig kapasitet. 29

30 Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir Dette rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder ved nedleggelse av grunnskoler. RUNDSKRIV SIST ENDRET: Innledning og bakgrunn Dette rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder ved nedleggelse av grunnskoler. Rundskrivet gir - innenfor den kommunale handlefriheten - anvisning på valg mellom alternative saksbehandlingsregler i saker om skolenedleggelser. Bakgrunnen for å utarbeide nytt rundskriv på området er blant annet henvendelse fra Sivilombudsmannen som påpeker at regelverket om skolenedleggelser praktiseres ulikt. Rundskrivet skal bidra til ensartet og korrekt regelverksetterlevelse. Rundskrivet erstatter rundskriv F fra daværende Kirke- og undervisningsdepartementet. 2 Regelverk Opplæringsloven 8-1 første ledd første og annet punktum lyder slik: 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. 30 Side 1 av 5

31 Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommunen kan gi kommunale forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Slike forskrifter angir såkalte kommunale skolekretsgrenser. Også disse må ivareta nærskoleprinsippet. Skolekretsgrenser gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sogner til hvilke skoler. Dette gir forutberegnelighet for kommunens innbyggere. For foreldre og elever anses dette å være særlig viktig. Loven gir altså kommunen rett til å velge om den vil benytte sin lovbestemte adgang til å utarbeide forskrifter om skolekretsgrenser. Noen kommuner har valgt ikke å gi forskrifter om skolekretsgrenser (se pkt. III nedenfor). Andre derimot har valgt å gi forskrifter om skolekretsgrenser (se pkt. IV nedenfor). Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikke et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Plassering av den enkelte elev ved en skole vil derimot være et enkeltvedtak. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste. 3 Saksbehandlingen i kommuner som ikke har gitt forskrifter om skolekretsgrenser Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være 31 Side 2 av 5