ARKIVKATALOG. Foreløpig katalog

Transkript

1 ARKIVKATALOG Foreløpig katalog

2 Interkommunalt Arkiv Troms (IKAT) er en selvstendig samarbeidsordning mellom 18 kommuner i Troms. Den er hjemlet i kommunelovens 27. Virksomheten er etablert i tilknytning til Statsarkivet i Troms som har tilsyn og faglig veiledning. IKAT har vært i drift siden høsten 1992 og alle kommuner i Troms samt Troms fylkeskommune har medlemsrett. IKAT har som oppgave å gi råd til medlemskommunene i moderne arkivdanning og stå for opplæring i arkivsystemer og arkivrutiner. I tillegg skal IKAT arbeide for at medlemskommunenes eldre arkivmateriale blir oppsporet, ordnet, katalogisert og sikret forsvarlig oppbevaring. Den sistnevnte målsettinga er bakgrunnen for denne foreløpige katalogen. IKAT har tatt på seg å ordne alle medlemskommunenes eldre arkiver fra /70. IKAT ønsker å gi ordningshjelp til alle sine medlemskommuner. Derfor ordner og katalogiserer vi del for del, og i denne runden er det arkivmaterialet i foreliggende katalog som er tilgjengeliggjort. Tromsø 24. mai

3 INNLEDNING... 5 A) LOVBAKGRUNN... 5 B) ADMINISTRATIV INNDELING... 5 C) ARKIVMATERIALET... 5 D) OPPBEVARING... 6 E) INNSYN OG TILGJENGELIGHET... 6 F) PRAKTISKE OPPLYSNINGER... 6 G) LITTERATUR DE FOLKEVALGTE ORGAN OG SENTRALADMINISTRASJONEN I KOMMUNEN... 7 FORMANNSKAPET/KOMMUNESTYRET Oversikt over valg til kommunale verv Forhandlingsprotokoller Kopibøker Brevjournaler Korrespondanse og saksdokumenter Protokollvedlegg Korrespondanse og saksdokumenter arkivert kronologisk Korrespondanse og saksdokumenter ordnet etter NHF-arkivnøkkel Korrespondanse og saksdokumenter arkivert etter NHF-arkivnøkkel Regnskap KOMITEER, RÅD OG NEMNDER: Komiteen for administrasjonsbygg i Lenvik/ Huskomiteen Gamlehjemskomiteen Byggekomiteen for tilbygg Lenvik Aldersheim FOLKEREGISTER ØKONOMIFORVALTNINGEN LIGNINGSNEMNDA/OVERLIGNINGSNEMNDA Lignings- og forhandlingsprotokoller med utligning Ligningsrådets forhandlingsprotokoll Brevjournaler Statsskattprotokoll Journal for selvangivelser, næringsoppgaver og forlangte opplysninger HERREDSKASSEN/KOMMUNEKASSEN Kontobøker Ekstrakt,- revisjons- og desisjonsprotokoll KIRKE OG KULTUR SØNDRE GISUND FOLKEBOKSAMLING UNDERVISNING SKOLEKOMMISJONEN/SKOLESTYRET Forhandlingsprotokoller Kopibøker Brevjournaler Korrespondanse og saksdokumenter Helsekort for elever Regnskap SKOLESTYRETS UNDERUTVALG: Skolehagenemnda Tilsynsutvalget/tilsynsnemnda Byggekomiteen for Fagernes skole Byggekomiteer for skolebygg DE ENKELTE KRETSER OG SKOLER :

4 Oversiktsprotokoller Fraværs- og karakterprotokoller Fraværsprotokoller/dagbok over skolesøkningen Skoleeksamensprotokoller SOSIALE OPPGAVER FATTIGKOMMISJONEN/FORSORGSSTYRE/SOSIALSTYRE Forhandlingsprotokoller Kopibøker Brevjournaler Korrespondanse og saksdokumenter m.v Manntallsprotokoller/understøttelsesprotokoller Hjemstavnsforklaringer Protokoll over barnefødsler Regnskap VERGERÅDET/BARNEVERNSNEMNDA DISTRIKTSLEGEN ADMINISTRASJON AV TRYGDER Trygdenemnda Lenvik stedlige Fabrikktilsyn/arbeidstilsynet TEKNISKE OPPGAVER RETTSSTELL FORLIKSKOMMISJONEN OVERFORMYNDERIET Brevjournal Korrespondanse Overformynderirulle Skifteutleggsprotokoll Overformynderiregnskap Panterettsutlegg, booppgjør (innberetninger) m.v Overformynderiets klienter NÆRINGS- OG RESSURSFORVALTNING SMÅBRUK- OG BOLIGNEMNDA KRISE- OG REGULERINGSTILTAK PROVIANTERINGSRÅDET (?) KONTROLLNEMNDA/PRISNEMNDA KOMMUNAL NÆRINGSDRIFT FORSVAR OG BEREDSKAP

5 Innledning a) Lovbakgrunn Det er kommunens eget ansvar å sørge for at kommunens arkivmateriale blir tatt vare på i samsvar med gjeldende lover, regler og retningslinjer. Det er flere lover som regulerer dette ansvarsområdet. Opprinnelig lå ansvaret for arkivene hos ordføreren, et ansvar gitt første gang i formannskapslovene av 1837 og gjentatt i senere kommunelover. Med kommuneloven av 1992 ble det reelle ansvaret lagt til kommunens administrative leder. Riksarkivaren har det faglige tilsyn med kommunearkivene. Han har delegert denne myndigheten til statsarkivarene som inspiserer arkivene og gir retningslinjer for ordning og oppbevaring. Sentrale lover som regulerer kommunens arkivansvar: 1. Lov 25. september 1992 (nr. 107) om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) 2. Lov 4. desember 1992 (nr. 126) om arkiv (Arkivloven) Arkivlovens 6 fastslår at: «Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal være ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid». b) Administrativ inndeling Lenvik kommune besto fra opprettelsen i 1838 også av Målselv og Hillesøy kommuner. Målselv ble skilt ut som egen kommune i 1848 og Hillesøy i I 1871 ved splittelsen av Balsfjord kommune, ble områder fra Lenvik overført til Malangen kommune. Ved kommunereguleringene i 1964 gikk områder av Tranøy, Sørreisa og Hillesøy over til Lenvik. c) Arkivmaterialet Arkivmaterialet som denne foreløpige katalogen omfatter, ble hentet av IKAT 1. og 22. mars Materialet utgjør ferdig ordnet 27 hyllemeter. Det er ordnet og katalogisert av IKAT i perioden høst vår Arkivmaterialet består av deler av arkivet fra flere kommunale forvaltningsorganer. Vi må gjøre oppmerksom på at det er lakuner/mangler i materialet. Mye eldre og uordnet arkivmateriale ligger ennå i kommunehuset. En del av det eldre arkivmateriale fra andre forvaltningsorganer ligger også ute hos privatpersoner som har hatt tilknytning til kommunal forvaltning. Hvert arkivstykke i de ferdig ordnete arkivene har fått et løpenummer. Fordi dette ikke utgjør komplette arkiver, er det bare foreløpige numre. Når resten av det eldre arkivmaterialet er ferdig ordnet og katalogisert skal hele den eldre delen av kommunearkivet få endelige løpenumre og etiketteres. 5

6 Kvaliteten på arkivmaterialet er varierende. Noen protokoller er defekte og trenger restaurering. Dette er et arbeid som må utføres av eksperter. d) Oppbevaring Lenvik kommunes eldre arkiver oppbevares i sentraladministrasjonens bortsettings- /fjernarkivlokale i kommunehuset. e) Innsyn og tilgjengelighet Arkivlovens 1 understreker kommunens plikt til å gjøre arkivene tilgjengelige for publikum. For noen saksområder er det lagt begrensninger på publikums innsynsrett. Hovedregelen for oppheving av plikten det offentlige har til å skjerme sensitive opplysninger er 60 år (jfr. forvaltningslovens 13c.). Søknad om innsyn i materiale med slik sperrefrist skal rettes til vedkommende departement. Det er bare forskere som kan gis en slik innsynsrett (jfr. forvaltningslovens 13d. og e. m/forskrift). Kommunen kan sjøl benytte slikt materiale administrativt med mindre særskilte bestemmelser forhindrer dette. Saker som angår partsinnsyn behandles atskilt (jfr. forvaltningslovens 18, 19 og 20). Slike forespørsler avgjøres av øverste administrative leder av vedkommende etat/organ. I tillegg til de begrensninger forvaltningsloven legger på publikums adgang til eldre og avsluttet arkiv, må en være oppmerksom på at ulike saksområder styres av særlover som har strengere regler for innsyn. f) Praktiske opplysninger Når arkivet er ferdig ordnet og etikettert, skal det være fortløpende nummerert etter forvaltningsorgan og arkivserie. Løpenumrene gir uttrykk for plassering i magasinet. Symbolene betegner at materialet ligger i arkivboks g) Litteratur Mykland, L./Masdalen, K.: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap - kommunene. Universitetsforlaget A/S Hals, H./ Slettan, D.: Kommunearkiv i Trøndelag - katalog og ordningsplan. Statsarkivet i Trondheim og Trøndelag folkemuseum Brosveet J./Olaussen T.G./Sande T.: Kommuneendringer NSD-rapport nr. 27, Bergen

7 1. De folkevalgte organ og sentraladministrasjonen i kommunen Formannskapet/kommunestyret Teoretisk sett skal ordførerens, formannskapets, kommunestyrets og sentraladministrasjonens arkiver være separate arkiver skapt av ulike arkivskapere. I praksis viser det seg at de svært ofte utgjør ett arkiv. Dette er også tilfelle for Lenvik kommune. Oversikt over valg til kommunale verv Med register Forhandlingsprotokoller Herredsstyre/formannskap Defekt Defekt (i meget dårlig stand) Herredstinget og ordførerens budsjettbehandling. Under 2. verdenskrig ble, i samsvar med NS-ideologien, det såkalte fører- og ansvarsprinsippet innført for kommunene. I følge «forordning» 21. desember , skulle ordfører og varaordfører oppnevnes av «Innenriksdepartementet». Denne ordningen falt bort ved fredsslutningen i Vedtaksbok for ordfører Herredstinget Siste møte i formannskapet: Formannskapet

8 Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Saksinnhold og vedtak limt inn Kommunestyret Kopibøker Kopibøker for perioden og mangler Inneholder også innførsler for januar og mars 1923 og januar

9 Brevjournaler Inneholder også innførsler for Korrespondanse og saksdokumenter Protokollvedlegg Formannskapet: Kommunale valg, møteprotokoll, kopibok, brevjournal, anvisningsbok Inneholder også: Byggekomité herredshuset: Vedlegg møteprotokoll Byggekomiteen for tilbygg Lenvik Aldersheim: Møteprotokoll Byggekomiteen for tilbygg Lenvik Aldersheim: Vedlegg møtebok 9

10 Ligningsnemnda: Vedlegg til forhandlingsprotokoll, brevjournal Herredskassa: Vedlegg til kontobok, refusjonsprotokoll Korrespondanse og saksdokumenter arkivert kronologisk Rundt 1940/1941 blir systemet med en kronologisk ordning av korrespondansen mindre konsekvent Korrespondanse, innberetninger m.v Korrespondanse, innberetninger m.v Korrespondanse, anvisningsregister, m.v. Inneholder også korrespondanse for Korrespondanse, grensespørsmål, medlemmer av utvalg, rundskriv, anvisningsregister, budsjettdokumenter, pensjonssøknader, byggesaker (gamlehjem) m.v Kontrollnemnda/prisnemnda, byggesaker (herredshus, gamlehjem. Fagernes skole: Kontrakter, tegninger. Høyforsyning, byggesaker, anbud gamlehjemmet m.v Korrespondanse, utskrifter fra møter m.v

11 Korrespondanse og saksdokumenter ordnet etter NHF-arkivnøkkel Norges Herredsforbunds arkivnøkkel (NHF-nøkkelen) kom på markedet i En revidert utgave av arkivnøkkelen kom først i Det er uklart når Lenvik kommune tok i bruk NHF-nøkkelen. Mye tyder på at den ikke ble tatt i bruk før den reviderte utgaven kom i Materialet før den tid er følgelig blitt klassifisert i ettertid NHF-arkivnøkkel Organisasjon og administrasjon: Rundskriv og bestemmelser Valg Styrer, råd, utvalg Administrasjon Tjenestemennene Diverse Overformynderi Rettergang Forsvar og skyttersaker Kirker, kirkegårder og geistlighet Skoler Skolens hus og grunn Boksamlinger og fortidsvern Opplysnings- og ungdomsarbeid Korrespondanse og saksdokumenter arkivert etter NHF-arkivnøkkel Lenvik kommune har ikke vært helt konsekvent i bruken av arkivnøkkelen og har også i enkelte tilfeller brukt nøkkelen feil. Derfor har det vært nødvendig å rydde opp i disse manglene under ordningsarbeidet. For ikke å bryte opp sammenhengen mellom brevjournalen og saksarkivet, henvises det i teksten til kommunens egen bruk av arkivnøkkelen med (se også...). Arkivnøkkel mangler 0 Organisasjon og administrasjon 00 Generelt Rundskriv og bestemmelser Organisasjon, navn, grenser og målføre Historie og litteratur Offisielle flagg- og festdager Møter, kongresser og fester Representasjon Vennskapskommuner 11

12 01 Valg Rundskriv og bestemmelser Stortingsvalg Kommunevalg: Valgstyrets skriv og korrespondanse Folkeavstemning om EF Valgmanntall Andre manntall 02 Styrer, råd, utvalg m.v Rundskriv og bestemmelser Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Styrer, råd, utvalg m.v. etter særlover Rettsvern Kirke, skole og andre kulturformål Sosiale tiltak Helsevern Tekniske oppgaver Næringsdrift Finansforvaltning, regnskap og statistikk Diverse (innkvarteringsnemnd, generalplanutvalg m.v.) Styrer, råd, utvalg m.v. etter særlover Styrer og institusjoner ellers Vedtekter for styrer, råd og utvalg Møter, sakslister, hovedutskrifter og godkjenninger, beretninger fra styrer, råd og utvalg Møter, sakslister, hovedutskrifter og godkjenninger, beretninger fra styrer, råd og utvalg Hovedapprobasjon av møtevedtak Godtgjøring til medlemmer av styrer, råd og utvalg Godtgjøring til medlemmer av styrer, råd og utvalg 03 Administrasjon Rundskriv og bestemmelser Administrasjonsordning Interkommunalt samarbeid Foreninger og sammenslutninger - medlemskap (a) Kontorer, lokaler, utstyr og inventar: Herredshuset 12

13 Kontorer, lokaler, utstyr og inventar: Herredshuset, kommunens leide kontorlokaler Kommunens leide kontorlokaler: Herredshuset Kunngjøringer, trykksaker og reklame Reise-, diett- og flyttegodtgjøring 04 Tjenestemennene Rundskriv og bestemmelser Instrukser og reglement Lønninger og overenskomster Lønninger og overenskomster Lønninger og overenskomster Feriegodtgjøring Lønn under sykdom og svangerskap Andre avtaler og regler Personlige lønnsforhold Pensjon, trygd og vernetiltak Pensjon, trygd og vernetiltak Pensjon Forsikring Velferd, kurs og stipend Kurser, konferanser Tjenestemennene: Kommuneingeniørkontoret Kontorsjef (rådmann)/assistent, sosialkontoret/sosialsjefen, ligningskontoret/ligningssjefen Herredskassererkontoret/kommunekassa, andre funksjonærer, vaktmestre, herredsagronomen, skolekontoret, feierstilling Kommuneingeniøren, fjøsrøktervikar, arbeidsformidlingen Tjenestemennene: Diverse Ledige stillinger: Tilsettingssaker Ferier, fravær, permisjoner 05 Arkiv Arkivordning 13

14 09 Diverse Diverse 1 Rettsvern 10 Overformynderi Rundskriv og bestemmelser 11 Politi Rundskriv og bestemmelser Politi (lensmann) Arrestlokale og fengsel Vedtekter Offentlige forestillinger 12 Rettergang Rundskriv og bestemmelser Rettslokaler Lagrettsmenn, domsmenn og rettsvitner Forliksråd 13 Tinglysing Rundskriv og bestemmelser 14 Forsvar og skyttersaker Rundskriv og bestemmelser Militære utskrivninger Sivilforsvaret Heimevern - kvinners frivillige beredskap Evakuering Skyttersaker Beredskapsmateriell 2 Kirke skole og andre kulturformål 20 Kirker, kirkegårder og geistlighet Rundskriv og bestemmelser Kirker, kirkegårder og krematorier: Kirkegård for Finnsnesområdet m.v Kirker, kirkegårder og krematorier Prestegårder og presteboliger 14

15 Geistlig betjening Annen kirkelig betjening Dissentersamfunn 21 Skoler Kjøp, salg og ombygging av skoler, ansettelse av vaktmester, lønnsøkning pedeller, lesetid, særopplæring, fylkestilskott, interneringsgodtgjørelse, skolebilruter, 9- årig skole, husleie lærere, leie av skolelokaler, trafikkopplæring, gymnastikkundervisning, lærerbolig, kjøp av Sultenvik skole m.v Rundskriv og bestemmelser Finnsnes nye skole: Bygging, korrespondanse, tegninger. Kårvik skole: Tomt til ny skole, tilbygg, korrespondanse. Salg av skoler m.v årig grunnskole, skoleutbygging, trafikkundervisning m.v Skoleskyss og innlosjering Realskole og gymnas, ungdomsskole og framhaldsskole Høgskole, gymnas, realskole/ungdomsskole: Opptak av elever, brøyting, tilskott m.v Fag- og yrkesskoler: Voksenopplæring, yrkesskoleklasse, bygg av høgskole for sjømenn, Sør-Troms yrkesskole, lærlingenemnd, stipend m.v. (se også 221) Spesialundervisning: Hjem for døve, Bjerkly Tilsyn med private skoler Støtte til elever og skoler: Stipendier (se også 223) 22 Skolens hus og grunn Rundskriv og bestemmelser Gibostad skole (se også 211) Finnsnes barneskole. Finnsnes ungdomsskole (se også 211) Finnsnes ungdomsskole. Silsand skole (se også 211) Kårvik skole, Trollvik skole (se også 211) Fagernes skole. Rossfjord skole (se også 211) Lagnes, Galanslått og Lysbotn skoler. Botnhamn skole (se også 211). Salg og kjøp av skoler, yrkesskoler Valg av medlemmer til skolestyret 15

16 Tegninger, vedtak om bygging Fagernes skole 23 Boksamlinger og fortidsvern Kommunens boksamlinger/bibliotek Andre boksamlinger Fortidsvern Minnesmerker og monumenter 24 Opplysnings- og ungdomsarbeid Rundskriv og bestemmelser Folkeopplysningsrådets virkesaker Ungdomsarbeid 25 Andre kulturformål Rundskriv og bestemmelser Sang, musikk og kunst forøvrig Sang, musikk og kunst forøvrig Samfunnshus 3 Sosiale tiltak 30 Arbeidsløshet Rundskriv og bestemmelser Arbeidsløshetsoppgaver Tiltak mot arbeidsløshet Ekstraordinære kommunale arbeider 31 Boligtiltak Rundskriv og bestemmelser Tiltak mot bolignød Tilskudd til boligreparasjon 32 Sosial omsorg Rundskriv og bestemmelser Hjelpetiltak Alders- og pleiehjem Alders- og pleiehjem Aldersboliger Drift av gamlehjem 16

17 Lenvik aldersheim: Drift, tilbygg m.v Lenvik aldersheim: Utbygging, tegninger, drift m.v Annen eldreomsorg 33 Sosiale trygder Rundskriv og bestemmelser Alderspensjon Barnetrygden Trygdekassa Stønader, julestønader m.v., arbeidsledighetstrygd Kommunale tilskudd til lovbestemte trygder Forsørgertrygd for barn 34 Edruskapsarbeid Edruskapsnemnda: Årsmeldinger, saker m.v. 35 Mødre og hjem Rundskriv og bestemmelser Bidrag til mødre Hjelp i hjemmet Hjelp i hjemmet Bidragssaker Husmorvikarer Barnevernsnemndsaker 36 Barnevern Rundskriv og bestemmelser Barn under omsorg Barnehjem (se også 325) Daginstitusjoner (se også 353) Daginstitusjoner Barneparkeringer (352) Søknader om tilskott fra ulike organisasjoner (se også 362) 4 Helsevern 40 Alminnelig helsevern Rundskriv og bestemmelser Apotek, leger, tannleger, jordmødre, helsesøstre 17

18 Distriktslege, distriktstannlege/folketannrøkt, jordmødre Helsesøstre Folketannrøkt Leger Tuberkuløse Vaksinasjoner Helseforskrifter. Vanføre (se også 323) Åndssvake (se også 322) Helseforskrifter/refusjon helseutgifter 41 Helse- og næringsmiddelkontroll Rundskriv og bestemmelser Alminnelig helsekontroll - skjermbildefotografering Mødre- og spedbarnskontroll Kjøttkontroll Kontroll med bevertningssteder Utrydding av skadedyr 42 Helseinstitusjoner Rundskriv og bestemmelser Sykehus, fødehjem, Røde kors - sykestua (se også 425) Sykehus, fødehjem, sykestue (se også 424) Sykehjem Helsesenter 43 Bad Rundskriv og bestemmelser 44 Idrett Rundskriv og bestemmelser Idrettsanlegg: Planer og anlegg Idrettsanlegg Stønad til idrettsarbeid (se også 444) Stønad til idrettsforeninger (se også 444) 45 Friluftsliv og naturfredning Rundskriv og bestemmelser Friluftsliv Naturfredning 18

19 Oljesøl - «Tirrana» og «British Mallard» 5 Tekniske oppgaver 50 Bygnings- regulerings- og oppmålingsvesen Rundskriv og bestemmelser, boligbyggerprogram, Bygningslovens virkeområdet Strandloven: Søknader om dispensasjon m.v Vedtekter for bygnings-, regulerings- og oppmålingsvesen Bygningssaker Bygningssaker: Bondeheimen, Finnsnes - tegninger m.v Reguleringssaker: Gibostad, Finnsnes m.v Reguleringssaker, kart m.v Reguleringsplaner/soneplaner: Gibostad, Silsand, regulering Finnsnes (se også 504a) Regulering Finnsnes m.v Reguleringsplaner/detaljplaner Utparsellering av tomter Kartverket: Oppmålingssaker Kartverk Flyfoto Oppmåling og eiendomsdeling Byggekomité 51 Brann- og feiervesen Rundskriv og bestemmelser Utrykningstjenesten: Tomt til brannstasjon, godtgjørelse, kurs, brannstyre, takstmenn, brannslukningsavtaler m.v Brannstasjoner Brannmateriell og redskaper, brannmateriell Finnsnes Feiervesen Brannsyn, ildsfarlige bedrifter 52 Havner Havneanlegg: Fergeleier Båthavner 53 Parker, grøntanlegg og lekeplasser Parkanlegg m.v. 19

20 54 Vann og kloakk Vann og kloakk: Rundskriv og bestemmelser Planer og anlegg for hovedledninger Vannverksanlegg Kloakkanlegg Maskiner og materiell Drift og vedlikehold: Gibostad, Silsand, Finnsnes m.v Kloakkavgift, refusjon av tilknytningsavgift Andre vannverk og kloakkanlegg Andre vannverk og kloakkanlegg Utslippskonsesjoner 55 Vassdrags- og elektrisitetsvesen Rundskriv og bestemmelser Vassdragsreguleringer Elveforebygginger Elektrisitet Konsesjoner strømforsyning 56 Veier og gater Rundskriv og bestemmelser Veianlegg, regnskap, budsjett og statistikk Erstatning for gjerder og grunn (se også 573) og andre erstatningssaker (se også ) Erstatning for gjerder og grunn (se også 573), diverse veianlegg Diverse veianlegg (se også 561.2), vei proviantmagasinet til forsvaret, fergeleiene Bjorelvnes-Gibostad Fylkesveier: Lysbotnvatn - Landøy, Husøy/Husa, Fjordgård, Laukvik - Botnhamn - Hundbergnes (561) Fylkesveier: Stønnesbotn - Midfjordbotn m/arm Øyfjord Kommunale veianlegg: Fylkesveganlegg (561.1). Nye gårdsveger - Finnsnes. Veg til sorenskrivergården. Veg til forsvarets boliger. Finnsnes - Valen, Vågan - Vassjord. Hellemo - Paulsjord, Gibostad - Varnes i Lenvik. Revet - Lysbotn, Bukkskinn - Aglapsvik m.v. Grasmyrbotn - Høgli, Tverrås - Geitelv bru. Vangselv bru - Vang. 20

21 Grunnvåg - Finnjordelv. Tverrbotn - Årnes, Lanesbogen - Svartfjell. Jordbruksveier (561) Kommunale veianlegg: Rossfjordnes - Sandnes. Tverrbotn - Årnes, Finnsnes. Stønnesbotn - Vangsvik. Vågan - Vassjord. Bukkskinnvik - Aglapsvik. Bjorelvnes kirkegård. Tenneskjær - Midskjær. Rossfjordnes - Sandnes. Straumen - Tårnelv. Tårnelv - Tårnelvvatn. Tårnelv - Holmo, Øvre Lakselv bru - Holmemo (561). Husøy - Husa. Nedre Langnes. Tårnelv - Tårnevatn. Tennskjær - Medskjær. Bjorelvnes kirkegård. Finnsnes - Bjorelvnes. Nygårdsveien - Finnsnes. Sorenskrivergården Kommunale veianlegg: Veier på Finnsnes (561) Kommunale veianlegg: Generelt. Finnsnes - Finnfjordbotn Baltsfjord - Botnhamn, Fjordgård. Solberg, Hellemo - Paulsrud, gårdsveier Kommunale veianlegg: Finnsnes - Karlstad. Islandsbotn - Tortenli. Gibostad. Revet - Lysbotn. Bukkskinn - Aglapsvik. Tverrbotn - Årnes Parkeringsplass på Silsand Bruer: Gisundbrua m.fl Stikkrenner Biler, maskiner og redskap Snøbrøyting, annet vedlikehold Snøbrøyting, annet vedlikehold Gate- og veibelysning Private veger Vegavleveringer Trafikkanlegg, veivisere, korrespondanse med vegkontoret Overtaking av veier 57 Renhold og renovasjon Renovasjon (se også 544) Tømmeplasser (se også 544) Søppelbeholdere/transport Offentlige toaletter Renovasjonsavgift 21

22 6 Næringsdrift 60 Handel og bevillinger Rundskriv og bestemmelser Handelsbrev Frihandel Torg og torghandel Salg av øl, vin og brennevin Salg av øl, vin og brennevin Kinodrift: Bevilling m.v. (se også 608) Diverse 61 Hoteller, herberger og servering Rundskriv og bestemmelser Hoteller, moteller Herberger Servering Skjenking av øl, vin og brennevin Skjenking av øl, vin og brennevin 62 Håndverk og industri Rundskriv og bestemmelser Arbeidstilsyn Håndverk Bergverk Fiskernes redskapsfabrikk Fabrikkvirksomhet: Rossfjord industri A/S, tremassefabrikk/ Troms Treforedling m.v. 63 Jakt, fangst og fiske Rundskriv og bestemmelser Jakt Utrydding av rovdyr Fiske Fiske Utklekning av fiskeyngel Jeger- og fiskeforeninger Fredning av vilt og fisk 64 Jord og skog Rundskriv og bestemmelser 22

23 Skogvern og skogreising Konsesjonssaker Tvungen avståing Jordbruk og bureising Jordbruk og bureising Husdyr og dyrevern Husdyrutstilling, veterinærer Bygdemagasinfondet Jordstyret m.v. 65 Kommunal næringsdrift Kraft- og lysverker Jord- og skogbruk Kommunikasjoner Industri og bergverk 66 Bank-, inkasso-, auksjons- og retthjelpsvirksomhet Rundskriv og bestemmelser Bevillinger 7 Samferdsel 70 Motorvognkjøring Rundskriv og bestemmelser Bevillinger Bevillinger Holdeplasser og stasjoner Ruter og takster Trafikkregulering Kjøre- og formidlingskontorer 71 Skipstrafikk Rundskriv og bestemmelser Ferger Rutebåter Ruter og takster Isbryter 23

24 73 Luftfart Rundskriv og bestemmelser Flyplasser 74 Post, telefon og telegraf Rundskriv og bestemmelser Postverket Telefon Telegraf Telefonlinjer Fjernsynsomformere 8 Finansforvaltning. Regnskap og statistikk 80 Budsjett og regnskap Rundskriv og bestemmelser Budsjett, budsjettendringer, regnskap revisjon (se også ) Budsjett m/vedlegg, korrespondanse 1948/ / Budsjett m/vedlegg, korrespondanse 1954/ Budsjett Budsjett/langtidsbudsjett Regnskap, driftsregnskap (se også 803), budsjettreguleringer Budsjettreguleringer Regnskap, revisjon og desisjon Revisjon (se også 813, 817) Regnskap Skatteregnskap Revisjon/skatteregnskap Revisjon/skatteregnskap Desisjon Oppgaver og meldinger Refusjoner og tilskudd 81 Ligning, skatt og avgifter Rundskriv og bestemmelser 24

25 Ligning Skattetvister Etterligning og straffeligning Fylkesskatt Matrikkelskatt/eiendomsskatt og avgifter Innfordring av skatter og avgifter Innfordring av skatter og avgifter Innfordring av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter. Inneholder også dokumenter fra Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter. Inneholder også dokumenter fra / Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter. Inneholder også dokumenter fra Nedsettelse og ettergivelse av skatter og avgifter. Inneholder også dokumenter fra Skattefordelingsmidler Diverse angående ligning Diverse angående ligning 82 Penger, verdipapirer og fond Bankforbindelser 25

26 Anvisning Fond Fond 83 Eiendommer Kommunale eiendommer: Distriktslegeboligen Gibostad «Tomta» 84/34 m.v Kommunale eiendommer: Distriktslegeboligen Finnsnes m.v Boligtomter fra «Holtet», kapellanboligen, veterinærbolig, bolig herredsskogmesteren, tannlegeboliger m.v «Hamna» 44/1, «Finnsnes» 44/2 (Erikseneiendommen), «Bergstad» 84/108 (tannlegebolig) m.v «Nordhagen 84/147, «Frydenlund» 84/23 (kapellanbolig), «Legebo» 44/513 (legebolig), «Berglund» 76/68-70 (Skognes), «Roksfjord» 5/3, «Håpet» 5/71 m.v «Teigen» 84/160 (legebolig Gibostad) m.v «Bergom» 44/351 (kommuneingeniørbolig). «Strandstua» 44/106, 483, 487, 527 m.v. «Olsborg» 40/8. «Bekkevoll» I, II, III - 44/661, 662, 680. «Oppheim» 7/23, 102/103 m.v Utleie av lokaler og leiligheter Utleie av kommunal eiendom 84 Garanti og lån Rundskriv og bestemmelser Småbruk- og bustadbanken: Garantier for lån, søknader, møtereferat m.v Landbruksbanken: Panteforfall, overførte lån Småbruk- og bustadbanken a Småbruk- og bustadbanken: Korrespondanse, garantisaker m.v a Småbruk- og bustadbanken: Korrespondanse, a Småbruk- og bustadbanken: Korrespondanse b Småbruk- og bustadbanken: Garantigrense c Småbruk- og bustadbanken: Misligholdte låneterminer 26

27 d Småbruk- og bustadbanken: Innfridde lån e Småbruk- og bustadbanken/ Landbruksbanken: Innvilgede lån Husbanken: Stønadslån, garantisaker, ettersynsrapporter, korrespondanse m.v Andre garantier Andre garantier Andre garantier Andre garantier Rundskriv/hypotekbanken Kommunens innlån Kommunens innlån Kommunens innlån Utlån 85 Folkeregister og statistikk Rundskriv og bestemmelser Folkeregister Folketelling Statistikk 87 Forsikring Ansvarsforsikring Andre forsikringer 9 Diverse Forsyningsnemnda: Korrespondanse 91 Forsyninger Kontrollnemnda Forsyningnsnemndas saker 92 Kontroll og regulering Erstatning for krigsskade/fordeling av fiendtlig eiendom Priskontroll Boligformidling 27

28 93 Krigsskader og gjenreisning Krigsskader og gjenreisning: Rundskriv m.v Kommunens krigsskader 94 Andre krisetiltak Naturskader. Erstatning for stormskader (se også 363) Flyttingstiltak (fraflytting) Regnskap Anvisningsbøker Komiteer, råd og nemnder: Kommuneloven av 1921 ga kommunene adgang til å opprette faste eller midlertidige utvalg, styrer og komiteer for å ivareta oppgaver som lå under kommunestyret. Utvalgene skulle føre protokoll over forhandlingene og sende utskrift til kommunestyret. Fordi de fungerte etter fullmakt fra og på vegne av kommunestyret, er protokoller, korrespondanse og annet arkivmateriale fra slike utvalg å betrakte som en del av kommunestyrets arkiv. Komiteen for administrasjonsbygg i Lenvik Huskomiteen ?? Møteprotokoll byggekomité for herredshuset Se løpenr Byggekomité herredshuset: Vedlegg møteprotokoll Gamlehjemskomiteen Møteprotokoll komité for bygging av gamlehjem. 28

29 Byggekomiteen for tilbygg Lenvik Aldersheim Se løpenr Møteprotokoll Vedlegg møtebok 29

30 2. Folkeregister 30

31 3. Økonomiforvaltningen Ligningsnemnda/overligningsnemnda Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 gikk den formelle retten til å utligne skatt på kommunens innbyggere til formannskap og kommunestyre. Disse overtok det allerede eksisterende apparat med en ligningskommisjon som sto for den praktiske utligningen og en overligningskommisjon som var klageinstans. Med skattelovene av 1882 og 1911 ønsket en å skape en fastere og mer ensartet utligningspraksis for by- og landkommunene. Skattelovene av 1911 bestemte at ligningskommisjonen nå skulle få navnet ligningsnemnd og at utligning på skatt og formue skulle bygge på selvangivelser og næringsoppgaver lovene bestemte at innkrevingsåret for skatt skulle følge budsjettåret 1. juli-30. juni, mens det tidligere hadde fulgt kalenderåret. Skattelovene av 1911 er i hovedsak blitt stående. Det er imidlertid gitt en rekke endringslover. På kommuneplan utfylte endringsloven 15. februar 1935 for landkommunene bestemmelsene om ligningsnemnd og ligningsråd. Der det ikke var opprettet ligningsråd, skulle herredsstyret årlig opprette et utvalg til å foreta foreløpig behandling av selvangivelser og næringsoppgaver. Ved endringslover 10. juli 1936 ble det bestemt at hver kommune skulle ha fast forretningsfører for ligningsvesenet. På dette tidspunkt hadde de fleste kommuner en stilling som ligningssjef eller ligningssekretær. Endringslover 30. juni 1955 styrket ligningssjefens stilling, og ligningsråd og ligningsutvalg ble avskaffet. Det fikk også betydning for skatteligninga at en fra 1. januar 1957 for store grupper gikk over til å kreve forskuddsskatt (skatt av årets inntekt). Ved endringslover 21. juni 1963, satt i kraft fra 1. januar 1965, ble ligningsforvaltningen i sin helhet overført til staten. De folkevalgte organene i hver kommune er fortsatt kommunale. Lignings- og forhandlingsprotokoller med utligning Ligningsprotokoll Uten forhandlinger Lignings- og forhandlingsprotokoll Møteprotokoll: Likningsnemnda og overligningsnemnda Møteprotokoll: Ligningsnemnda og overligningsnemnda Ligningsrådets forhandlingsprotokoll Klagebehandlinger 31

32 Brevjournaler Protokollvedlegg Se løpenr Vedlegg til forhandlingsprotokoll, brevjournal Statsskattprotokoll / /29 Kladd Journal for selvangivelser, næringsoppgaver og forlangte opplysninger Inneholder også innførsler fra Herredskassen/kommunekassen I følge formannskapsloven av 1837 for landdistriktet skulle formannskapet oppnevne regnskapsførere og sørge for at regnskapet ble avlagt, revidert og desidert av formannskapet selv. Formannskapsloven for landet forutsatte to kasser; fattig- og skolekassene. Etter hvert fikk en også en herredskasse for å dekke de øvrige kommuneutgiftene. Bestemmelsene om at landkommunene skulle ha fast ansatt herredskasserer kom med kommuneloven av Kommuneloven av 1954 opprettholdt kravet om fast kommunekasserer. Etter 1882-lovene ble skatteinnkreving og utpantingsrett lagt til kommunekassererne. Ved skattebetalingsloven av 1952, ble kommunekassererens skatteinnkrevingsfunksjon utvidet til også å gjelde statsskatt. Kommunene har vært nødt til å rette seg etter ulike regnskapsforskrifter ved føring av regnskapene. Disse har vært forskjellige for by- og landkommunene helt fram til Da ga Innenriksdepartementet felles regnskaps- og budsjettforskrifter for alle kommuner uansett størrelse og uansett om det var by- eller landkommuner. Forskriftene har i stor grad vært bestemmende for utformingen av regnskapsmaterialet som finnes i disse arkivene. Protokollvedlegg Se løpenr Vedlegg til kontobok, refusjonsprotokoll 32

33 Kontobøker Kontobok for utbetalte anvisninger, refusjoner m.v Med register Kontobok for det ordinære budsjett / /40 Ekstrakt,- revisjons- og desisjonsprotokoll

34 4. Kirke og kultur Søndre Gisund folkeboksamling Den første loven om folke- og skoleboksamlingene kom 16. mai Loven var en rammelov som ga bestemmelser om statstilskudd til folke- og skoleboksamlinger som fylte visse betingelser. Folkebiblioteket måtte eies av en kommune, utlånet skulle være gratis og det skulle være tilsatt bibliotekar loven trådte i kraft 1. juli 1935, men allerede 1. januar 1949 ble den avløst av en ny biblioteklov vedtatt 12. desember Denne loven gjorde det for første gang obligatorisk for alle kommuner å ha en folkeboksamling loven ble stående til 1972, da den ble avløst av Bibliotekloven av Loven hjemler at kulturstyret kan fungere som bibliotekstyre Lånere i Søndre Gisund boksamling / /59 Regnskap Søndre Gisund folkeboksamling Se løpenr Finnsnes og Søndre Gisund folkeboksamlinger: Korrespondanse A-Å 34

35 5. Undervisning Skolekommisjonen/skolestyret «Lov om Almueskolevæsenet» 16. mai 1860 for landet fastslo at skolekommisjonen i herredene skulle bestå av sognepresten og eventuelt kapellanen, ordføreren for kommunestyret, en representant for lærerne og så mange medlemmer valgt av herredsstyret som det besluttet å ha med. Ved folkeskolelovene 26. juni 1889 for land- og bykommunene opphørte sognepresten å være selvskreven formann i skolekommisjonen. Skolekommisjonen endret navn til skolestyret og kunne fritt velge formann. Ved lov 10. april 1959 om folkeskolen fikk by og land felles folkeskolelov. Sogneprest eller annen prest oppnevnt av biskopen hadde møterett og rett til å uttale seg i saker som gjaldt kristendomsopplæringa. Ellers var sognepresten ikke lenger automatisk medlem av skolestyret. Ved lov om grunnskolen 13. juni 1969 ble hele skolestellet endret. Skoletida ble utvidet fra 7 til 9 år og grunnskolen ble delt i barne- og ungdomstrinnet. Det var imidlertid fortsatt skolestyret som på vegne av kommunen skulle stå i spissen for skolestellet. Skolelovene av 1936 gjorde det mulig med samtykke fra skolestyret, å ansette en skoleinspektør for alle kommunens skoler. Statsarkivene har etter bestemmelser gjort av Riksarkivaren, depotansvar for skolekommisjonens arkiver fram til Materialet før 1889 skal derfor avleveres til Statsarkivet sammen med sokneprestens arkiv. Forhandlingsprotokoller Kopibøker Kopibok Brevjournal Inneholder også innførsler fra februar og mars 1938 Brevjournaler Ankomne skrivelser Ankomne skrivelser 35

36 Korrespondanse og saksdokumenter Skolesaker, skoleruter, diverse korrespondanse Korrespondanse, fortegnelser, søknader på lærerstillinger Vedlegg til møtebok, brevjournal, skoledagbok, eksamensprotokoll, anvisningsprotokoll Eksamensbesvarelser norsk og matematikk mangler Inneholder også: Skolehagenemnda: Meldinger, korrespondanse, notatbøker, vedlegg møteprotokoll m.v Finnsnes og Søndre Gisund folkeboksamlinger: Korrespondanse A-Å 1967 Byggekomiteen for Silsand skole: Møte 7. juni 1967 Helsekort for elever Helsekort for elever v/diverse skoler Helsekort for elever ved Rossfjord skole Helsekort for elever ved Trollvik skole Regnskap Anvisningsprotokoller

37 Skolestyrets underutvalg: Skolehagenemnda Møteprotokoll Se løpenr Meldinger, korrespondanse, notatbøker, vedlegg til møteprotokoll m.v. Tilsynsutvalget/tilsynsnemnda Folkeskolelovene av 1899 bestemte at det skulle opprettes egne tilsynsutvalg for hver skolekrets på landet og for hver folkeskole i byene. På landet skulle tilsynsutvalget bestå av ett medlem fra skolestyret og tre medlemmer valgt av kretsmøtene. Utvalget fikk blant annet til oppgave å føre tilsyn med skolene. Etter folkeskoleloven av 1959 ble tilsynsnemnda valgt av skolestyret, foreldrene/forsørgerne og lærerne. Se løpenr Inspeksjonsrapporter fra skolene Byggekomiteen for Fagernes skole Møtebok (2. byggetrinn). Inneholder også inspeksjonsrapporter fra skolene Byggekomiteer for skolebygg Møtebøker Trollvik skole Silsand skole Lagnes skole Kårvik skole Kårvik skole Finnsnes skole Finnsnes ungdomsskole 2. byggetrinn. Inneholder også manntallsbok/-liste for Finnsnes krets 1953 Protokollvedlegg Se løpenr Byggekomiteen for Silsand skole: Møte 7. juni

38 De enkelte kretser og skoler : Oversiktsprotokoller Nordre Senjens krets Krets og Malangen kredse (15., ) Viken, Troldvik, Leiknes og Bjørelvdal kretser. Fraværs- og karakterprotokoller Lenvik prestegjeld Senjens District Senjens District og den faste skole i Lenvik Indlands Skoledistrict Finsnæs og Finfjord folkeskoler Finnsnes og Finnfjord folkeskoler. Med inventarlister Vasshaug og Vaagen folkeskoler. Med inventarlister Finnsnes folkeskole. Med inventarlister Fraværsprotokoller/dagbok over skolesøkningen Dagbok over skolesøgningen ved Finsnæs og Finfjords folkeskoler Dagbok over skolesøgningen ved Finsnes, Finfjord, og Aspelund folkeskoler Dagbok for skolesøkningen ved Finsnes og Finfjord folkeskoler Dagbok for Finsnes skole Skoleeksamensprotokoller

39 6. Sosiale oppgaver Fattigkommisjonen/forsorgsstyre/sosialstyre Fattiglovene for by og land 20. september 1845 var tilpasset formannskapslovene og ga fattigvesenet en plass i det kommunale styringsverket. I følge 21 i fattigloven for landet skulle fattigkommisjonen (fortsatt) ledes av sognepresten som formann. Kommisjonen skulle ellers bestå av så mange medlemmer utpekt av formannskap og kommunestyre som disse bestemte. I fattigloven 6. juni 1863 for landet var ikke sognepresten lenger selvskreven som formann, men var fortsatt medlem av kommisjonen. Fattigloven av 1. januar 1900 (gjort gjeldene fra 1. januar 1901) endret fattigkommisjons navn til fattigstyret. Styret skulle nå ha minst et kvinnelig medlem. Ved lov 18. juni 1948 endret fattigstyret navn til forsorgsstyre. Ved lov om sosial omsorg 5. juni 1964 ble hele forsorgsvesenet nyorganisert. Forsorgstyret ble nå kalt sosialstyret. Styret skulle bestå av 5 medlemmer eller så mange som kommunestyret fastsatte. Formann og nestformann skulle velges av kommunestyret og presten var ikke lenger selvskreven medlem. I følge 10 skulle administrasjonen av sosialstyrets virksomhet legges til et sosialkontor, ledet av en tjenestemann. Statsarkivene har etter bestemmelser gjort av Riksarkivaren, depotansvar for fattigkommisjonens arkiver fram til Materialet før 1863 skal derfor avleveres til Statsarkivet i Tromsø sammen med sokneprestens arkiv. Forhandlingsprotokoller Defekt Defekt Sosialstyret. Brukt klippe- og limemetode Kopibøker Presskopibok Brevjournaler

40 Korrespondanse og saksdokumenter m.v Vedlegg til kopibok, brevjournal, anvisningsprotokoll, hjemstavnsforklaringer, fortegnelse over understøttede, manntallsprotokoll Korrespondanse og saksdokument, brannsprøytekomiteen (lensmannen) Understøttede: Registerkort 1943/ /48 Budsjettposter 1953/54 Budsjettposter Inneholder også: Kontroll-/prisnemnda: Vedlegg til møteprotokoll Trygdenemnda: Vedlegg til møteprotokoll, brevjournal, protokoll over barnefødsler Manntallsprotokoller/understøttelsesprotokoller Fattigloven av 1863 for kjøpstedene bestemte at det skulle føres manntallsprotokoll. I rundskriv 1. november 1864 oppfordret departementet at det også på landet ble ført manntallsprotokoller. Dette fordi opplysningene i manntallene dannet grunnlagsmaterialet for innberetningene til departementet om fattigvesenets tilstand. Manntallsprotokollene skulle føres i tre avdelinger, hver tilsvarende fattiglovens tre første paragrafer. Ved fattigloven av 1900 fikk manntallsprotokollene betegnelsen «Fortegnelse over understøttede Trængende». Også fortegnelsene delte de fattige inn i tre avdelinger. Fattiglovene av Avd. I: «Vanvittige samt foreldreløse barn under 15 år» Med register Avd. I: «Vanvittige samt foreldreløse barn under 15 år» Med register Fattigloven av Avd. I: «Faste understøttede over 15 år» Med register Avd. II: «Midlertidig understøttede over 15 år» Avd. III: «Børn (under 15 år) som forsørges hos andre enn foreldrene» Med register Avd. II: «Midlertidig understøttede over 15 år» Med register 40

41 Hjemstavnsforklaringer Protokoll for innførsler av kopier av hjemstavnsforklaringer Protokoll over barnefødsler Protokoll over barnefødsler Regnskap Anvisningsbøker Anvisninger Fattigstyret: Anvisningsprotokoll Kassabok/journal over husleiestøtte Journal over husleiestøtte Kontobok over lån og garantier Lån - selvhjelp, utgifter vedrørende garantier, garantier. Med register Protokoll over bidragsforskott Bidragsforskott (barnebidrag). Med register Bidragsforskott, barneforsorg. Med register Refusjoner Fattigstyret: Refusjonsbok 41

42 Vergerådet/barnevernsnemnda Vergerådet ble opprettet ved lov 6. juni 1896 om behandling av forsømte barn. Til å administrere loven skulle det i hver kommune opprettes et vergeråd. Det skulle bestå av stedets underdommer, prest og fem medlemmer valgt av kommunestyret. Barnevernsloven av 1953 avløste Vergerådsloven. Dessuten erstattet den Pleiebarnsloven av 1905 og deler av Barneforsorgsloven av Loven trådte i kraft 1. juli Endringsloven 5. juni 1964 bestemte at de barnevernsoppgaver som hørte under det sosiale arbeidet i kommunene, skulle samordnes av sosialstyret Vergerådet: Forhandlingsprotokoll Barnevernsnemnda: Brevjournal Distriktslegen Legeloven 26. juli 1912 delte landet inn i legedistrikter, slik at den enkelte by og ett eller flere herreder utgjorde ett legedistrikt. For hvert legedistrikt skulle det tilsettes en lege som også skulle være ordfører i helserådet. Stads- eller distriktslegen skulle fortsatt tilsettes av Kongen, men ikke lenger som embetsmann. Ut fra lovmaterialet er det ofte vanskelig å bestemme når stads- eller distriktslegen handlet som offentlig tilsatt lege, og når han handlet som ordfører i helserådet. Ved lov 19. november 1982 om helsetjenesten i kommunene, gjort gjeldende fra 1. januar 1984, ble hele det kommunale helsevesenet omorganisert, bl.a. ble all offentlig legetjeneste et kommunalt ansvar Sykejournal (pasientjournal) for Lenvik. Med register Vedlegg til sykejournal Administrasjon av trygder Trygdenemnda Ved lov 16. juli 1936 fikk alle norske borgere over 70 år rett til alderspensjon. Sosialdepartementet skulle fungere som trygdestyre. I hver kommune skulle det opprettes ei trygdenemnd på 5 medlemmer og like mange varamedlemmer. Etter innstilling fra kommunestyret, skulle trygdestyret oppnevne formann med varamann for 3 år. Kommunestyret skulle velge de andre medlemmene med vararepresentantene som alle skulle sitte i en valgperiode om gangen. Kommunestyret skulle bevilge de midler som var nødvendig for nemnda å utføre sin kontrollfunksjon og eventuelt ansette lønnet forretningsfører. Ved lov 42

43 om alderstrygd 6. juli 1957 ble Rikstrygdeverket det øverste sentralstyret for alderstrygden. Trygdens lokale organer var i følge 10 de offentlige trygdekassene. Barnetrygd ble innført ved lov 24. oktober Sosialdepartementet var også her det øverste styret. Barnetrygdens lokale organ var de samme som for alderstrygden. Ved lov om folketrygd 17. juni 1966 ble barnetrygden sammen med alderstrygden og andre trygder innlemmet i et samlet og enhetlig system under navnet Folketrygden. Forhandlingsprotokoller Alderstrygden ?? Barnetrygden Brevjournal Brevjournal Protokollvedlegg Se løpenr Vedlegg til møteprotokoll, brevjournal, protokoll over barnefødsler Pensjonskrav, refusjoner m.v Pensjonskrav alderstrygden Pensjonskrav alderstrygden Refusjonskrav, korrespondanse, m.v alderstrygden Lenvik stedlige Fabrikktilsyn/arbeidstilsynet Ved lov 27. juni 1892 om «Tilsyn med Arbeide i Fabriker m.v.» gjort gjeldende fra 1. juli 1893, ble det opprettet stedlige fabrikktilsyn. Ved lov 10. september 1909 om tilsyn med arbeide i fabrikker skulle fabrikktilsynet bestå av minst 4 medlemmer valgt av kommunestyret samt et tilsvarende antall vararepresentanter. Det skulle være en lege og minst en kvinne og en arbeider blant medlemmene. Fabrikktilsynet skulle fungere i 3 år av gangen. De skulle minst en gang hvert halvår uanmeldt inspisere de bedriftene som ble omfattet av loven. Ved lov 19. juni 1936 endret fabrikktilsynet navn til arbeidsnemnd. Arbeidsnemnda ble omdøpt til arbeidstilsynet ved lov 7. desember Ved lov 4. desember 1977 opphørte arbeidstilsynet å være en kommunal instans Brevjournal fabrikktilsynet * Korrespondanse, pålegg, skademeldinger, m.v. Lenvik arbeidstilsyn 43

44 7. Tekniske oppgaver 44

45 8. Rettsstell Forlikskommisjonen Ved lov 8. september 1842 gikk forlikskommisjonene over til å bli kommunale organ. I følge lovens 1 var det formannskapene og kommunestyrerepresentantene som skulle nominere kandidater til forlikskommisjonene. Fortsatt ble forlikskommissærene valgt av de stemmeberettigede. Ved lov 8. juni 1869 om «Paakjendelse af smaa Gjældssager...» fikk forlikskommisjonene domsmakt i visse saker. Ved lov 9. mai 1891 ble det fastslått at stemmeberettigede ikke lenger var bundet av formannskapets og kommunestyrets forslag til valg av forlikskommissærer. I lov om domstolene 13. august 1915 (i kraft fra 1. juli 1927) ble betegnelsen forlikskommisjon erstattet av forliksråd. Forliksrådet ble fra nå av ansett som en vanlig domstol som skulle bestå av tre medlemmer og like mange varamenn. Rådets formann skulle velges av kommunestyret. Ved lov 19. juni 1947 bortfalt det direkte valget av forlikskommissærer. Forlikskommissærene skulle heretter velges av kommunestyret for fire år om gangen. Riksarkivaren har bestemt (i brev datert 5. januar 1990) at forliksrådenes arkiver skal avleveres til statsarkivene. Korrespondanse, forliksklager m.v Korrespondanse m.v Korrespondanse m.v Korrespondanse, forliksklager m.v Korrespondanse, forliksklager m.v Korrespondanse m.v Korrespondanse, forliksklager m.v Korrespondanse, forliksklager m.v Korrespondanse, forliksklager m.v Korrespondanse, forliksklager m.v. 45

46 Overformynderiet Ved lov 28. september 1857 fikk overformynderiet på landet en nærmere tilknytning til kommunene enn de hadde hatt tidligere. Sorenskriveren skulle blant annet ikke lenger være overformynder. Lovens 1 fastslo at det i hvert tinglag på landet skulle velges to overformyndere som skulle ha kontrollen med umyndiges midler. Overformynderne skulle velges av sorenskriveren og formannskapet i fellesskap og fungere i 4 år. Formannskapsdistriktet var den minst mulige enheten for et overformynderi. Fram til Vergemålsloven av 1927 kunne formannskapene vedta å ha større distrikter loven ble gjort gjeldene for landdistriktene i Finnmark og Troms fra 1. januar Ved lov 22. april 1927 opphørte sorenskrivernes tilsyn med overformynderne. Overformynderiet skulle fra nå av bare velges av formannskapet og en bestemte at det skulle være en overformynder i hver kommune. Brevjournal Dagbok Korrespondanse Vedlegg til brevjournal, hovedrulle, store rulle, skifteutleggsprotokoll Inn- og utgående korrespondanse Inn- og utgående korrespondanse Overformynderirulle Mindre rulle Med register Store rulle Hovedrulle Med register Skifteutleggsprotokoll Protokol over skifteutlæg 46

47 Overformynderiregnskap Panterettsutlegg, booppgjør (innberetninger) m.v Pantrerettsutlegg Innberetninger fra skifterettene om booppgjør Booppgjør som vedrører regnskap A-Å Booppgjør fra Hillesøy Overformynderiets klienter Diverse personer Klienter ordnet alfabetisk E-S 47

48 9. Nærings- og ressursforvaltning Småbruk- og bolignemnda Stortinget vedtok 20. juli 1894 at det skulle stilles til rådighet midler som kommunene kunne låne ut til ubemidlede som ønsket å skaffe seg bolig og/eller jord. Som et ledd i det videre arbeidet med å stimulere oppretting av arbeiderbruk (småbruk) og bygging av boliger, ble Den norske Stats Arbeiderbruk- og Boligbank opprettet ved lov 9. juni Bankens formål var å låne ut penger mot kommunal garanti til ubemidlede personer som ønsket å skaffe seg arbeiderbruk, og til herredskommuner for innkjøp og bebygging av landeiendommer som de aktet å stykke ut til arbeiderbruk. I kommunene førte lovens bestemmelser og bankens virksomhet til at det ble opprettet arbeidskomiteer som skulle ta seg av behandlingen av lånesøknadene på kommunalt nivå. Loven bestemte videre at alle kommunestyrer skulle velge en arbeidskomité, senere kalt bolignemnda, som skulle vurdere søknader om lån til bolig. På landet kunne arbeidskomitèene slås sammen, og ble kalt småbruks- og bolignemnda. Komiteene vurderte om lånsøkerne oppfylte lånevilkårene og befarte og takserte eiendommer. I 1915 ble Arbeiderbruk- og Boligbanken avløst av Den Norske Stats Småbruk- og Boligbank. I mellomkrigstiden var en rekke kommuner ute av stand til å gi kommunal garanti. Midlertidig lov 25. juni 1935 bestemte derfor at Småbruk- og Boligbanken kunne gi lån i slike kommuner med inntil 7/10 av takstsummen uten kommunal garanti. «Endringslov» 4. november 1943 bestemte at bankstyret skulle oppnevne formannen i småbruk- og bolignemnda. De øvrige medlemmene skulle oppnevnes av ordføreren i møte med formennene Møteprotokoll 48

49 10. Krise- og reguleringstiltak Provianteringsrådet (?) Lov 26. juli 1916 om kommunale provianteringsråd bestemte at det skulle opprettes et eller flere provianteringsråd i hver kommune. Rådene skulle sørge for tilstrekkelig forsyning av viktige forbruksvarer, legge opp reserver av disse samt føre kontroll med prisene på matvarer og andre nødvendighetsartikler. Der varene ble solgt med statstilskudd, skulle de se til at forbrukerne fikk kjøpe dem til rimelige priser og i passe mengder. For å oppnå det kunne det opprettes kommunale utsalg eller inngås avtaler med handlende. Rådene kunne ansette lønnet forretningsfører. Forskriftene gitt ved kgl. res. 26. august 1916 ble erstattet av nye ved kgl. res 26. april Heretter skulle bare være ett råd i hver kommune. Rådet skulle ha minst tre medlemmer, derav minst en kvinne, og dessuten representanter både fra produsenter og forbrukere. Rådets priskontrolloppgave ble overtatt av en egen kontrollnemnd. De kommunale provianteringsrådene ble avskaffet som statsforanstaltninger ved lov 7. desember 1923, men ble i henhold til Landbruksdepartementets rundskriv 15. desember 1923 opprettholdt som frivillige institusjoner i en del kommuner frem til Kassakontobok for innkjøp av fisk (???). Inneholder også kassakonto for et hushold (?) fra Kontrollnemnda/prisnemnda I følge lov 12. mars 1926, Trustloven 24, kunne kommunestyrene etter samtykke fra kongen opprette kontrollnemnder. Ved provisorisk anordning 22. september 1939 ble ordningen med kontrollnemnder gjort obligatorisk. I følge forskrifter gitt 2. september 1939 om kommunale kontrollnemnder skulle nemnda bestå av formann og minst 3 medlemmer. Både forbrukere og næringsdrivende skulle være representert. Nemnda skulle oppnevnes av kommunestyret. Kontrollnemnda skulle føre tilsyn med at bestemmelser om maksimalpriser og maksimalavanse ble overholdt, behandle klager, fastsette lokale prisreguleringer (etter fullmakt), foreta prisundersøkelser og innhente prisoppgaver m.v. Ved forskrifter 12. desember 1947, stadfestet ved kgl.res. 13. oktober 1950, ble de kommunale kontrollnemndene delt i flere avdelinger. Byene fikk en mer omfattende oppdeling av kontrollnemndene enn landkommunene. De kommunale kontrollnemndene på landet trengte i følge forskriftene bare å ha en alminnelig avdeling og en avdeling for fast eiendom. Formannskapet kunne imidlertid bestemme at en skulle opprette avdelinger for husleiesaker og for byggesaker. Ved lov 26. juni 1953 om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold ble de kommunale kontrollnemnder omdøpt til prisnemnder. Dette navnet var også tidligere delvis blitt brukt. 49

50 Forhandlingsprotokoll Protokollvedlegg Se løpenr Vedlegg til forhandlingsprotokoll 50

51 11. Kommunal næringsdrift 51

52 12. Forsvar og beredskap 52

53 Praktiske opplysninger Løpenumre som er tatt ut av katalogen: 24, 38, 71, 75, 76, 82, 187, 211, 230, 235, 236, 243, 265, 322, 342, 382, Hillesøy: 15, 43, 47, 92, 93, 102, 103, 104, 105, 106, 107, 159, 165, 169, 170, 173, 197, 210, 212, 213, 231, 232, 388 Statlig materiale: 40, 177 Løpenummer ledig fra og med:

54 !"##$ Formannskapet Brevjournaler Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Hillesøy: Brevjournal Herredskassen/kommunekassa Hillesøy: Reskontro/refusjonsprotokol fattigvesenet. Med register Skolekommisjonen Hillesø skolekommisjon: Møteprotokoll *388 Protokoll Hillesøy skolekommisjon (defekt): Kopibok Brevjournal Inneholder også: Skolestyret Hillesøy: Vedlegg til møtebok, brevjournal, eksamensprotokoll Hillesøy arbeidstilsyn: Korrespondanse, meldinger, pålegg, m.v Hillesø skolekommisjon: Brevjournal Se løpenr Skolestyret Hillesøy: Vedlegg til møtebok, brevjournal, eksamensprotokoll Skoleeksamensprotokoll for Hillesø 54

55 Fattigstyret/forsorgstyret Kopibok Hillesøy fattigstyre: Kopibok Brevjournaler Hillesøy forsorgsvesen: Brevjournal Hillesøy fattigstyre: Brevjournal Hillesøy forsorgsvesen: Brevjournal Hillesøy fattigstyre: Brevjournal Hillesøy fattigstyre: Brevjournal Korrespondanse og saksdokument arkivert kronologisk Korrespondanse (innkommende) A-Å 1954 Korrespondanse og saksdokument A-Å 1956 Korrespondanse og saksdokument A-Å Korrespondanse og saksdokument A-Å 1959 Korrespondanse og saksdokument A-Å 1960 Korrespondanse og saksdokument A-Å 1962 Korrespondanse og saksdokument A-Å Korrespondanse og saksdokument A-Å Anvisningsbok Hillesøy fattigstyre: Anvisningsbok Arbeidstilsynet Se løpenr Hillesøy arbeidstilsyn: Korrespondanse, meldinger, pålegg, m.v. 55

56 %&&"'#&& Folketallsprotokoll for Lenvik hovedsogn. Lenvikens prestegjeld Tillysningsbok 56