Trillingtjenna-Steintjennet ( Mikkelsberget ) *

Transkript

1 Trillingtjenna-Steintjennet ( Mikkelsberget ) * Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Grue Inventør: JKL Kartblad: 2015 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 2169 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger nær nordvestre hjørne av Grue kommune. Terrenget er småkupert med koller, åsrygger, små skrenter, grunne sprekkedaler, vann og flate myrer. Avgrensingsforslaget avviker en del i fra grensene for undersøkelsesområdet, først og fremst fordi mye av arealet er vurdert ikke verneverdig. Tre naturtypelokaliteter/kjerneområder er avgrenset. Vegetasjonen er fattig og lite variert i hele området. På grunn av store og omfattende hogster i eldre og nyere tid fremstår gammelskogen i området som sterkt fragmentert. Uvegerlig er en del ungskog og nylig kraftig gjennomhogd skog inkludert i avgrensingsforslaget. Brorparten av skogarealet kan likevel kalles gammelskog. De best utviklete gammelskogsfragmentene har relativt god aldersspredning og god vertikalstruktur, men likevel få dødvedelementer. Kjerneområdene representerer trolig likevel noe av det mest velutviklete av naturskog i vid omkrets. Positivt er at mange steder finnes høystubber og gadd av furu, som gjerne har gamle merker etter brann. Områdets største verdier ligger i at det er et forholdsvis stort areal uten tyngre tekniske inngrep og med mer eller mindre sammenhengende gammelskog som har kvaliteter som tilfredsstiller enkelte areal- og kontinuitetskrevende barskogsarter. Totalt 5 gammelskogsavhengige rødlistearter er påvist. Mikkelsberget er vurdert som lokalt verneverdig. Området vil ikke kunne bidra nevneverdig til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet. Feltarbeid Området er feltregistrert av Jon T. Klepsland i løpet av et par dager i oktober Noe snø falt i løpet av registreringene, og det var tidvis lavt skydekke og tåke. Tidspunkt og værets betydning Registreringstidspunktet var noe sent i forhold til å registrere jordboende sopp, men denne gruppen anses ikke å være spesielt viktig i området uansett. Snøen bød ikke på problemer, men tåken gjorde avstandsvurderinger nærmest umulig. Noe større feltinnsats enn normalt var derfor nødvendig. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er meldt inn som et såkalt frivillig-vern objekt. Undersøkelsesområdet var svært grovt angitt på et lite detaljert kart fra oppdragsgiver. Området var ca 6 kvadratkilometer stort. Undersøkelsesområdet omfattet et høytliggende skogområde med myrer og vann, og en vestvendt liside ned mot grensebekken mot Nord-Odal. Bare deler av området er funnet verneverdig, blant annet er den vestvendte lisiden ekskludert fra avgrensingsforslaget. Avgrensingsforslaget består dermed av et høytliggende skog- og myrlandskap med liten vertikalutstrekning. Tidligere undersøkelser Det er tidligere gjort kartlegginger av nøkkelbiotoper på naboeiendommer tilgrensende, sør og vest for, det aktuelle undersøkelsesområdet (Abel 2000). Registranten er ikke kjent med at det er gjort naturfaglige registreringer innenfor undersøkelsesområdet tidligere, men det er gjort MiS-registrering. Beliggenhet Området ligger nær nordvestre hjørne av Grue kommune, men sør for Nøklevann. Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert med koller, åsrygger, små skrenter, grunne sprekkedaler, vann og flate myrer. Geologi Berggrunnen består utelukkende av mineralfattig granitt og eventuelt øyegneis (NGU 2008a). Løsmassedekket er stort sett tynt eller manglende (NGU 2008b). Noe tykkere avsetninger finnes i sprekkedaler.

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i overgangsseksjonen med hensyn til oseanitetsgradienten (Moen 1998). Økologisk variasjon Området har liten vertikalutstrekning og kun et fåtall, fattige vegetasjonstyper. Treslagsvariasjonen begrenser seg til furu, gran og bjørk. Området har derfor liten økologisk variasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er fattig og lite variert i hele området. Myrene er i hovedsak fattige fastmattemyrer med hvitlyng, småbjørneskjegg, torvull og sveltstarr. Små flekker med fattig flaskestarrmyr finnes også. Skogbildet domineres av gran og furu. Røsslyng-furuskog står på opplendte part, slik som koller og øverst på ryggene. Ren blåbærgranskog finnes enkelte steder i små sprekkedaler. Blandingsskoger med gran, furu og litt bjørk er likevel vanligst, og feltsjiktet består av røsslyng, blåbær, tyttebær og krekling. Den østlige arter granstarr (Carex globularis) finnes spredt i lyngfuruskog. Noe langskuddvegetasjon med gul nøkkerose finnes i enkelte tjern, bl.a. Geittjernet. Skogstruktur og påvirkning Påvirkningsgraden varierer mye innenfor området, også på liten skala. Dette gjør at mye av området fremstår betydelig fragmentert, både av naturlige årsaker på grunn av mye myrlendt terreng, men også grunnet hogstinngrep. Kjerneområdene (naturtypelokalitetene) representerer små, men viktige restbestander av forholdsvis gammel, fleraldret barskog som ikke er påvirket av hogst siste 50 år eller så. Slike restbestand finnes også flere steder, bl.a. på Mikkelsberget og vest for Steintjennet. Disse er likevel ikke avgrenset som naturtypelokaliteter, mest fordi produktiviteten er noe lavere og skogen mindre storvokst. Disse bør muligens likevel betraktes som lokalt viktige naturtypelokaliteter. Området har mange og tydelige spor etter hogst fra langt tilbake og fram til det aller siste. Skogen er praktisk talt fri for biologisk gamle læger (over år), og det er langt mellom hvert læger som skyldes frafall på grunn av høy alder og ikke hogst, eller selvtynning i tette skogparti. Gjennom mye av området står derimot en del gamle høystubber og gadd av furu, som gjerne har gamle merker etter brann. Dimensjonene på disse er imidlertid ganske beskjedne. Nesten hele området har i ulik grad vært gjenstand for skogbruksaktivitet i nyere tid. Aktiviteten har vært særlig høy i randsonen mot vest og i midtre deler av undersøkelsesområdet. I den grad at disse partier er vurdert ikke forenelig med kravene i naturvernloven, og derfor ekskludert fra avgrensingsforslaget. Også innenfor avgrensingsforslaget er det store inngrep. Typisk er de mest produktive skogbestandene, nederst i liene, langs myr og vann, og i smådalene, hogd ut og dels plantet til med gran. De skrinnere furukollene er også ofte gjennomhogd (plukkhogst, frøstillingshogst) slik at de nå fremstår unaturlig åpne og med et stort aldersgap mellom frøstillingtrærne og nyspirte planter. Slike parti med inngrep yngre enn år er uten spesiell naturverdi og utgjør nesten bare arronderingsmessig fyll mellom naturskogsfragmentene. Tross mange inngrep kan nok brorparten av skogarealet innenfor avgrensingen likevel kalles gammelskog. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Trillingtjenna-Steintjennet ( Mikkelsberget ). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Geittjennet SØ Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: C Intro: Lokaliteten er registrert av BioFokus v/ Jon T. Klepsland den 29. oktober Beliggenhet-avgrensing: Lokaliteten omfatter en liten sprekkedal sørøst for Geittjennet. Den grenser til myr, furukolle og yngre barblandingsskog. Natur-/skog-/vegetasjonstyper: Nede i sprekkedalen står det ganske storvokst blåbærgranskog. Det løper en liten bekk gjennom, og marken er delvis forsumpet langs denne. Sumpvegetasjonen er fattig med torvmoser, storbjørnemose og stjernestarr. På sidene står det barblandingsskog på blåbær- og røsslyngmark. I vest kantes lokaliteten av en høy og bratt bergskrent. Struktur/påvirkning/hevd: Skogen er i aldersfase. Granskogen i bunn av sprekkedalen er ganske tett, men flersjiktet og fleraldret. Største stammediameter omkring 45 cm, og øvre alder ca 150 år. I bergskrenten i vest finnes furu inntil 200 år. Her er også spredte læger og gadd av både gran og furu, i flere nedbrytningsstadier. I dalbunnen er det lite død ved. Lokaliteten bærer tydelig preg av tidligere gjennomhogst. En gammel kjerrevei berører også biotopen. Spesielle arter: Forholdsvis mange gammelskogsarter er påvist. På stammen av eldre gran inngår skjellnål og gulgrynnål. På østvendt bergvegg og stor stein ble randkvistlav funnet. Svartsonekjuke (gammelt fruktlegeme) på gammel stokkerest. På furulåg rødlisteartene hornskinn (NT) og furuplett (NT). Gubbeskjegg (NT) inngikk også på eldre furu. Verdibegrunnelse: Lokaliteten har en skjermet beliggenhet som sammen med bekkeløpet også gir et fuktig lokalklima. Forholdsvis mange signalarter er påvist, men lokaliteten er liten og vurderes derfor som kun lokalt viktig. Hensyn/skjøtselsråd/trusler: Biomangfoldverdiene er fremfor alt knyttet til naturskogsmiljø/ kontinuitetselement, og lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

3 2 Bjørntjenna N Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Intro: Lokaliteten er registrert av BioFokus v/ Jon T. Klepsland den 30. oktober Beliggenhet-avgrensing: Avgrensingen omfatter to nabokoller nord for Bjørntjenna. Den grenser til fattigmyr og furuskog med lavere tetthet av nøkkelelement. Natur-/skog-/vegetasjonstyper: Lyngfuruskog med røsslyng, blåbær, tyttebær og krekling dominerer. Litt barblandingsskog inngår. Struktur/påvirkning/hevd: Skogen er ikke påvirket av hogst på lang tid (over 50 år siden). Den er flersjiktet og har god aldersspredning opp til år. Enkelte eldre furu fins i kant mot myr. Død ved av furu opptrer spredt gjennom hele lokaliteten, både gadd, høystubber og spredte læger. Her, som flere andre steder i området, er ganske mye gamle høystubber med sotmerker etter tidligere skogbrann. Største observerte stammediameter for furu er omkring 50 cm. Også storvokst bjørk finnes. Der gran inngår er det som regel som et yngre tresjikt. Spesielle arter: Furuplett (NT) er påvist. Gubbeskjegg (NT) forekommer på eldre furu. Verdibegrunnelse: Furuskogen er usedvanlig gammel og fleraldret med tanke på regionen. På dette grunnlag og forekomst av rødlistearter vurderes den som viktig (B-verdi). Hensyn/skjøtselsråd/trusler: Biomangfoldverdiene er knyttet til naturskogsmiljø/ kontinuitetselement, og lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling. 3 Jordbrutjennet S Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Intro: Lokaliteten er registrert av BioFokus v/ Jon T. Klepsland den 30. oktober Beliggenhet-avgrensing: Avgrensingen omfatter en kolle og en skogkledd myrholme like øst for hvor skogsbilveien ender, sør for Jordbrutjennet. Den grenser til fattigmyr og furuskog med lavere tetthet av nøkkelelement. Natur-/skog-/vegetasjonstyper: Myrholmen består av lyngfuruskog med røsslyng, blåbær, tyttebær og krekling. Kollen mot øst består av fattig barblandingsskog. Mellom disse er et vått myrdrag med bl.a. flaskestarr, og dvergbjørk i kant. Struktur/påvirkning/hevd: Skogen er ikke påvirket av hogst på lang tid (over 50 år siden). Den er flersjiktet og har god aldersspredning. Flere furuer har flat krone. Flest gamle og grovvokste furutrær er det på myrholmen i vest. Der inngår furu på +50 cm dbh og ca 200 år. På kollen er øvre alder omkring 140 år, både for furu og gran. Det er for øvrig spredt forekomst av læger og høystubber av furu begge steder. Gamle, grove læger mangler. I barblandingsskogen på kollen inngår også noe gammel bjørk og dødved av denne. Spesielle arter: Gubbeskjegg (NT) finnes på gammel furu i kant av myrer. På bjørkegadd er påvist rødhodenål og dverggullnål. Verdibegrunnelse: Barskogen er usedvanlig gammel og fleraldret med tanke på regionen. På dette grunnlag og forekomst av flere signalarter vurderes den som viktig (B-verdi). Hensyn/skjøtselsråd/trusler: Biomangfoldverdiene er knyttet til naturskogsmiljø/ kontinuitetselement, og lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling. Artsmangfold I likhet med mange andre slike høytliggende barskogsområder er artsmangfoldet innenfor området lavt. Basekrevende arter mangler. Området har størst verdi for enkelte moderat kontinuitetsavhengige gammelskogsarter tilknyttet lavproduktiv boreal barskog, spesielt furu. Karplantefloraen er som nevnt meget artsfattig. Granstarr er mest interessante innslag. Mosefloraen er ikke undersøkt, men antas å være triviell på linje med karplantefloraen. Lavfloraen er undersøkt og funnet noe variert. Enkelte mindre vanlige gammelskogsarter er påvist slik som rødhodenål, dverggullnål og randkvistlav. I tillegg finnes gubbeskjegg (NT) spredt. På brent høystubbe av furu er påvist mørk brannstubbelav (VU) og Pyrrhospora elabens. Soppfloraen er ettersøkt for vedboende arter. Noen moderat kontinuitetsavhengige arter er funnet; svartsonekjuke (NT dødt gammel fruktlegeme), hornskinn (NT), furuplett (NT), brunkjuke, Phlebia cretacea, Skeletocutis biguttulata, rutetømmersopp og hvit tømmersopp. Alle disse (unntatt svartsonekjuke) på furu. Området har trolig ganske stor verdi for storfugl og orr da slike stadig ble skremt opp ved befaring. Den sterkt stedbundne gammelskogsfuglen lavskrike ble også observert.

4 Tabell: Artsfunn i Trillingtjenna-Steintjennet ( Mikkelsberget ). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 3 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 Skorpelav Calicium salicinum Rødhodenål 3 Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 3 Hypocenomyce castaneocinerea Mørk brannstubbelav VU 1 1 Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett NT 1 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 Phlebia cornea Hornskinn NT 1 Avgrensing og arrondering Avgrensingsforslaget avviker en del i fra grensene for undersøkelsesområdet. Dette skyldes vesentlig at mye av området anses ikke verneverdig. Avgrensingen har en form som minner om en hestesko med munningen vendt mot nord. Dette er ingen ideell form, men de negative effektene av en ugunstig arrondering (kanteffekter m.m.) antas i dette tilfellet å ikke bli store ettersom skogen i utgangspunktet er dels glissen og oppstykket av myrer og landskapet småkupert. Også fordi bare de mest høytliggende deler av landskapet inngår i avgrensingen vurderes arronderingen som mindre god. Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. Og for det aktuelle området foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn1 meter). Nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer anses derfor meget god. Andre inngrep Avgrensingen er fri for tekniske inngrep som skogsbilveier og bygninger. Vurdering og verdisetting Avgrensingen representerer et typisk utsnitt av den høyereliggende barskogen i regionen, moderat påvirket av nyere tids skogbruk. Skogen omkring avgrensingsforslaget har i gjennomsnitt en høyere påvirkningsgrad, både i f.h.t. nyere og eldre hogstinngrep. De største naturverdiene i området er knyttet til naturskog med kontinuitetselement, og det at det her er et ganske stort areal med mer eller mindre sammenhengende gammelskog som kan tilfredstille kravene til enkelte arealkrevende arter i slik skog. I alt er 5 rødlistearter påvist. Avgrensingsforslaget vurderes på tross av noe ugunstig arrondering som velegnet for ivaretakelse av eksisterende artsmangfold på sikt. Området her er p.g.a. lignende naturgrunnlag naturlig å sammenligne med Fagervassberget i Åsnes kommune, noen få kilometer mot nordvest i linje over Nøklevann, som ble registrert og verdivurdert i forbindelse med statskogregistreringene i 2006 (Hofton og Blindheim (red.) 2007). Fagervassberget ble vurdert som lokalt verneverdig, men med utvidelsesmulighet mot øst som kan bidra til høyere verdivurdering. Mikkelsberget og Fagervassberget (slik sistnevnte ble avgrenset i 2006) ligner hverandre ikke bare m.h.t. naturgrunnlaget men også i størrelse og påvirkningsgrad. Mikkelsberget vurderes derfor som Fagervassberget uten utvidelse som lokalt verneverdig. Området vil ikke kunne bidra nevneverdig til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Trillingtjenna-Steintjennet ( Mikkelsberget ). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Dødved mengde Dødved kont. Urørthet Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Geittjennet SØ ** ** * * 0 * ** 0 * - * 2 Bjørntjenna N *** * * ** 0 * * 0 * - ** Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vege- ta.- variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Samlet verdi 3 Jordbrutjennet S Totalt for Trillingtjenna- Steintjennet ( Mikkelsberget ) *** * * ** * * * 0 * - ** * * * ** 0 * * * 0 * * * * Referanser Abel, K Biologiske registreringer i Opset seterskog og Opset hemskog, Grue kommune. Siste Sjanse-notat Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Hofton, T.H., Blindheim, T. (red.), Klepsland, J., Reiso, S., Heggland, A., Abel, K., Brandrud, T.E. & Fjeldstad, H Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet NINA Rapport s + vedlegg. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

6 Trillingtjenna-Steintjennet ("Mikkelsberget") (Grue, Hedmark). Areal 2.169daa, verdi * Bjørnungen Sætersætra Trillingtjenna tjenna Jordbrutjennet Bjørn- Steintjennet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2008 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Målestokk 1: Omr. for vurdering (DN/FM 2008) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Hørningkoia 1 Kartgrunnlag N50 Produsert Åtdalskoia mN mE mE

7 Bilder fra området Trillingtjenna-Steintjennet ( Mikkelsberget ) Fleraldret lyngfuruskog med dødvedelementer vest for Steintjennet. Foto: Jon T. Klepsland Ung granskog langs østbredden av Killingen. Foto: Jon T. Klepsland Gammel bjørk i sterkt ulikaldret barblandingsskog, kjerneområde 2. Foto: Jon T. Klepsland Fleraldret furuskog med en del gadd er utbredt. Foto: Jon T. Klepsland