STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Krav til leverandørar - strategi for eit anstendig arbeidsliv og tiltak for å unngå sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet ARKIVSAK: 2015/2247 STYRESAK: 044/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Vest drøfta saka, og ba administrerande direktør ta innspel frå styret med i det vidare arbeidet.

2 Administrerande direktør legg med dette fram sak om «krav til leverandørar strategi for eit anstendig arbeidsliv og tiltak for å unngå sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet» til drøfting i styret. Administrerande direktør ønskjer styret sine innspel, før ein involverer helseføretaka, ansvarleg for anskaffing og kjøp av byggtenester, samt ansvarleg for innkjøp i føretaksgruppa. Det er naturleg at direktørane i HF-a gjennom direktørmøte blir tungt involvert i saka, før saka kjem attende til styret i Helse Vest over sommaren, truleg i september møte. Oppsummering Kriminalitet i arbeidslivet er ei aukande utfordring. Arbeidslivskriminalitet gjeld handlingar som bryt med norske lover om løns- og arbeidsvilkår, trygder, skattar og avgifter, gjerne utført organisert, som utnyttar arbeidstakarar eller er konkurransevridande og undergraver samfunnsstrukturen. Bedrifter som systematisk driv i strid med lover og reglar, øydelegg for heile næringslivet. Konsekvensane er alvorlege for den enkelte arbeidstakar som blir råka, for verksemdene og for samfunnet som heilskap. Regjeringa la i januar 2015 frem ein strategi mot arbeidslivskriminalitet. Formålet med strategien er å styrke innsatsen for ryddige og seriøse arbeidsforhold og kjempe mot kriminalitet i arbeidslivet. Føretaksgruppa Helse Vest er ein av dei største offentlege oppdragsgjevarane i regionen som kvart år tildeler kontraktar for vel 4 mrd. og investerer for om lag 2 mrd. kroner. Ny lov og forskrift om offentlege anskaffingar kom 1. januar Det nye regelverket har heilt nye og viktige verkemiddel for å redusere arbeidslivskriminalitet. Det er viktig at dei forventningane som ligg i å ta eit heilskapleg samfunnsansvar blir operasjonalisert i anskaffingsprosessar. Den nye lova om offentlege anskaffingar pålegg i 5 offentlege oppdragsgjevarar å etablere eigne rutinar for å fremme respekt for grunnleggjande menneskerettar ved offentlege anskaffingar. Det er difor viktig at Helse Vest etablerer retningslinjer og tiltak som er førebyggjande. Denne saka peikar på område der vi meiner vi bør skjerpa krava tidleg i ein anskaffingsprosess. Det er klart at dette også kan ha marknadsregulerande effekt, men det bryt med prinsippet om likebehandling når ein leverandør som ikkje respekterer grunnleggjande menneskerettar kan konkurrere om eit offentlig anbod på lik linje med seriøse leverandørar. Auka fokus på ivaretaking av respekt for grunnleggjande menneskerettar i anskaffingsregelverket er altså naudsynt også ut frå konkurranseomsyn. Like konkurransevilkår blir skapt ved at oppdragsgjevarane stiller krav om at leverandørane og under-leverandørar følgjer grunnleggjande internasjonale spelereglar ved framstilling av den ytinga kontrakten regulerer. Leverandørar som presser produksjons-prisane gjennom 2

3 brot på grunnleggjande menneskerettar, må ikkje få vinne konkurransar om offentlege kontraktar på bekostning av seriøse leverandørar. Vi må ha same tilnærminga til HMS som for eigne tilsette, alle skal ha eit trygt og godt arbeidsmiljø, alle skal få utføre oppgåvene sine utan fare for liv og helse. Det må vere eit bærande prinsipp at alle oppdrag blir utført innafor eit seriøst og vel fungerande arbeidsliv. Sosial dumping eller arbeidsmiljøkriminalitet må ikkje få sleppe til i oppdrag som blir utført for føretaksgruppa Helse Vest. Styret er orientert om krevjande og omfattande saker der både sosial dumping og påstandar om arbeidslivskriminalitet har stått i fokus. Det er nesten nyttelaust å klare å rydde opp i etterkant av tildeling av oppdrag. Det er gjennom kvalifikasjonsprosessen og robuste kontraktar ein klarer å unngå å tildele oppdrag til leverandører som viser seg ikkje å vere det dei har gitt seg ut for. Denne saka er eit grunnlag for diskusjon i styret. Dei retningar styret ynskjer å regulere/førebyggja med, vil bli vidareført med gjennomgang og innføring av dei endringane som må til. Vi vil foreslå å nytte ekstern juridisk bistand for utforming av standard tekst i konkurransegrunnlag, kontraktar med meir, slik at dette er på plass raskast mogleg. Fakta FN vedtok i 2011 rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar. Prinsippa omhandlar medlemsstatane sitt ansvar for å verne individ mot brot på menneskerettar medrekna krenkingar gjort av tredjepartar, for eksempel aktørar i næringslivet og næringslivet sitt ansvar for å respektere menneskerettane. EU sitt direktiv for offentlege anskaffingar (Directive 2014/24/EU on public procurement) slår fast at medlemsstatane skal treffe tiltak for å sikre at leverandørane opptrer i samsvar med arbeidsrettslege og sosiale krav ved gjennomføring av offentlege kontraktar. Ny norsk lov om offentlege anskaffingar har tatt inn følgjande nye reglar for å kjempe mot arbeidslivskriminalitet: Plikt til å etablere rutinar for å fremme respekt for grunnleggjande menneskerettar ved offentlege anskaffingar. Plikt til bruk av lærlingar i offentlige kontraktar. Kravet gjeld også utanlandske bedrifter. Plikt til å stille krav om løns- og arbeidsvilkår hos leverandørane. Avgrensa tal kontraktsledd i bransjar der det er særlege utfordringar med arbeidslivskriminalitet. Slik blir det lettare å føre kontroll og kommunisere med dei einskilde ledd i kjeda. 3

4 Riksrevisjonen leverte i juni 2016 ein rapport til Stortinget (Dokument 3:14 ( ) om styresmaktene sitt arbeid mot sosial dumping ved offentlege anskaffingar. Riksrevisjonen peikar på følgjande funn: Halvparten av verksemdene har styringsdokument/strategiar som omhandlar eller tar i vare omsynet til å unngå sosial dumping Lav etterleving av dei sju krava som er stilt til utforming av anbodskonkurransar og kontraktar i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentleg sektor Den reelle praktiseringa av krava/ettersjå etterlevinga er relativ svak Kontraktane må ha sanksjonskrav som vil verke dersom det blir avdekt brot Sikre kompetanse på å forstå og etterleve kva reglar som gjeld og kva regulatoriske krav i lov og forskrift som gjeld på dei ulike områda Forstå og etterleve allmenngjeringsregelverket som gjeld, særleg for bygg- og anleggssektoren Regjeringa la til grunn følgjande på sine nettsider 1. juli 2016: «Arbeidslivskriminaliteten er ifølge tilbakemeldinger fra etatene blitt mer omfattende, den er blitt grovere og den er blitt mer sammensatt. Derfor må også innsatsen mot denne formen for kriminalitet bli sterkere og bedre koordinert. Det er derfor nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold.» Kommentarar Uavhengig av kven som gjennomfører anskaffingsprosessen, anten det er føretaka sjølve, Sjukehusinnkjøp HF eller Sykehusbygg HF, skal tydelege kvalifikasjonskrav bli lagt til grunn. Det er heilt avgjerande at ein stiller krava i den aller første delen av ein anskaffingsprosess som er kvalifikasjonsgrunnlag for å kunne delta i ein anbodskonkurranse. Vi har erfaring frå at det ikkje er tilstrekkeleg å leggje strenge krav i kontraktane. Seriøse bedrifter skal konkurrere på likeverdige vilkår. Det kan best regulerast i kvalifikasjonsgrunnlaget eller i konkurransegrunnlaget der vilkåra for å bli kvalifisert tilbydar blir lagt. Dernest må kontraktane regulere kva forpliktingar og ansvar leverandøren har i den aktuelle kontrakten, kva verkemedel oppdragsgjevar har for følgje opp krav om lønns- og arbeidsvilkår, bruk av underleverandørar og kontroll og oppfølging av HMS arbeidet. Dette er i tråd med Riksrevisjonen sine tilrådingar: A. Formelle krav til anbodsprosessen B. Utforming av kontraktar C. Nødvendig oppfølging av leverandørar For einskilde anskaffingar har dei regionale helseføretaka saman også tatt i bruk pre-revisjon av leverandørar. Dette styrkar den innleiande delen av ein anskaffingsprosess der ein kan 4

5 kvalitetssikre at dei bedriftane som har søkt om å kvalifisere seg tilfredsstillar dei krava som blir lagt til grunn for å vere ein kvalifisert tilbydar. Fleire har merka seg denne tilnærminga og vi vil anbefale at det for kritiske anskaffingsprosessar blir vurdert som eit tiltak for å sikre at krava er innfridd før ein blir ein kvalifisert tilbydar. Døme på dette kan vere at ein gjennom ein pre-revisjon sjekkar etablerte rutinar for etterleving av lønns- og arbeidsvilkår, at leverandøren er godkjend lærebedrift, at leverandøren har eit tilstrekkeleg tal tilsette med fagbrev og tilstrekkeleg tal lærlingar. Det er ikkje tilstrekkeleg å vere ein godkjent lærebedrift dersom ein ikkje har eigne lærlingar. Ved å stille så konkrete krav vil dette fremme samfunnsansvaret og styrke konkurransen mellom seriøse verksemder. Status i føretaksgruppa Helse Vest er at det i dei langt fleste kontraktar er tatt inn krav om etterleving av lønns- og arbeidsvilkår, men det finnst område der både kvalifikasjonskrav, krav i kontraktar og oppfølging må bli einsarta og tydelegare. Ein må også tydeleggjere kven som har ansvaret for oppfølging og kven som faktisk skal gjennomføre den konkrete kontraktsoppfølginga. Dette gjeld særskild for bygg- og anleggskontraktar. Vi har under vegs i arbeidet med å finne fram til tydelege kvalifikasjonskrav, tydelege krav i kontraktar og kva som må til for å sikre etterleving av inngåtte kontraktar, hatt dette som tema i samlingar for tillitsvalde og vernetenesta. Det har og vore tema i direktørmøtet der det er ei felles haldning til at vi ikkje kan tolerere sosial dumping eller arbeidsmiljøkriminalitet i oppdrag eller tenester som blir utført for føretaksgruppa Helse Vest. I tillegg til dette har vi undersøkt kva som er dagens praktisering i eigne anskaffingsprosessar og kontaktar. Som nemnd ovanfor, la regjeringa saman med partane i arbeidslivet fram tiltak for å hindre arbeidslivskriminalitet. Dette skjedde i januar Tiltak for å bygge opp om og behalde eit kompetent og ansvarleg arbeidsmarknad inneber aktive strategiar og tiltak for å unngå sosial dumping. Offentlege anskaffingar må ta omsyn til dei negative utviklingstrekka ein har sett utvikle seg dei seinaste åra og sikre at anskaffingsprosessar bidrar til at det er dei ansvarlege og seriøse bedriftane som vinn oppdraga. Føretaksgruppa Helse Vest er ein stor oppdragsgjevar og vil dei kommande åra kunne vere ein av dei aktørane som står for ein vesentleg del av oppdragsmengda innafor vedlikehald, bygg og anlegg. Strategien mot arbeidslivskriminalitet skal også fange opp nye utfordringar. Hausten 2017 startar arbeidet med å revidere strategien i samarbeid med partane i arbeidslivet. På DIFI si nettside finn vi følgjande definisjon av sosial dumping: «Hva er sosial dumping? Sosial dumping skjer både ved brudd på HMS-regler, regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når lønn og andre ytelser er uakseptabelt lave, sammenlignet med det norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder.» 5

6 Definsjonen over er henta frå stortingsmelding 29 ( ) «Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv». Sosial dumping er imidlertid ikkje eit eintydig definert begrep. I anskaffings samanheng arbeidar du mot sosial dumping mellom anna ved å stille og følgje opp krav om lønns- og arbeidsvilkår i kontraktar. På disse sidene vil du finne informasjon og rettleiing om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlege kontraktar. I denne saka vil vi foreslå tiltak og rammer som vil bygge opp om eit seriøst arbeidsliv, hindre sosial dumping og at vi unngår arbeidsmiljøkriminalitet, og til sist at oppdrag og tenester blir levert av leverandørar med eit tydeleg og forpliktande HMS fokus. Strategien bør vere tydeleg og oversiktleg for dei som skal gjennomføre anskaffingsprosessar, for bedriftar og for marknaden generelt. Når styret har fatta beslutning om retning og strategi vil det vere nødvendig å etablere dei formelle krava og prosedyrane for kvart av tiltaksområda. Det arbeidet bør vi nytte ekstern juridisk bistand for å få på plass for dei ulike kontraktstypane. Årsaken til at vi tilrår dette er at vi kan nytte ekspertise til gjennomgang av dagens bestemmelsar med forslag til konkrete endringar. Dette er eit område med svært vanskelege juridiske problemstillingar. Det er viktig at dei endelege krava vil «stå seg» anten det gjeld anskaffingsrettslege prinsipp, konkurransemessige omsyn og ikkje minst at dei faktisk blir tiltak som i stor nok grad vil gje dei resultata styret legg til grunn. Utkast til strategi: Kunngjering av konkurranse 1. I kunngjering av konkurransar for oppdrag eller tenester skal det opplysast om tydelege krav og forventningar til leverandørar. Det skal også gå fram kva eksplisitte tiltak leverandørane må vere førebudde på å ha på plass for å vere ein kvalifisert tilbydar. 2. Det er er nødvendig å regulere tiltak direkte i kontrakt basert på krav i konkurransegrunnlaget Kontrakt 3. Kontrakten skal fremme og bygge opp om eit velfungerande arbeidsliv. 4. Kontrakten som blir nytta skal hindre sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet 5. Kontrakten skal bygge på prinsipp om at det er dei dyktige og profesjonelle leverandørane som vil vinne fram 6. Kontrakten skal ha klar regulering av prøvetid, der det er opp til oppdragsgjevar å vurdere leverandøren i ein første tid av oppdraget/leveransen. Der leverandøren ikkje opptrer i tråd med forventningane og krava skal det vere mogleg å avslutte oppdraget/kontrakten 6

7 Tilsettingsforhold 7. Tilsettingsforhold for dei som skal utføre oppdraget som er avtalt i kontrakten, skal vere namngitte før oppmøte. Dei skal enten vere tilsett hos hovudoppdragsgjevar eller hos godkjend underleverandør som var del av kvalifikasjonsgrunnlaget for tildeling av oppdraget. 8. I tenestekontraktar skal dei som utfører arbeidet i føretaksgruppa Helse Vest vere tilsett i den verksemda som kontrakten er inngått med. 9. Leverandøren skal uavhengig av bransje og type oppdrag på førespurnad legge fram dokumentasjon av tilsettingsforhold når oppdragsgjevar ber om det 10. For bygg og anleggsoppdrag kan det nyttast inntil to ledd, det vil seie ein hovudleverandør som nyttar ein underleverandør per faggruppe for å oppfylle kontrakten. Desse skal vere del av kvalifikasjonsgrunnlaget 11. I teneste kontaktar, bygg- og anleggskontraktar skal alle arbedeidstakarar synleg bere gyldig ID-kort der regelverket krev det, (lovpålagt for arbeidstakarar innan bygg- og anlegg og reinhald) Arbeidsmiljølova 12. Arbeidsmiljølova er ei ufråvikeleg lov som gjeld for alle tilsettingsforhold 13. Det er leverandøren som er arbeidsgjevar for dei som utfører oppgåver på vegne av leverandøren. Der hovudleverandøren har ein eller fleire godkjende underleverandørar, (kan berre vere fleire underleverandørar der det er basert på faggrupper for å utføre oppdraget godkjent i pre-kvalifiseringa), kan desse vere arbeidsgjevar for sine respektive tilsette. Hovudoppdragsgjevar skal minst sikre oversikt og oppfølging i tråd med reglane i AML og andre forskrifter som er aktuelle 14. Det skal til ein kvar tid vere oversikt over personar som utfører oppdraga 15. I oppfølgingsmøter skal HMS alltid vere tema 16. I oppfølgingsmøter skal leverandøren og eventuelt godkjende underleverandørar kunne leggje fram oversikt i tråd med føresetnadene i kvalifikasjonsgrunnlaget og i kontakt. Lønns- og arbeidsvilkår 17. I tenestekontraktar og bygg- og anleggskontraktar er leverandøren ansvarleg for at eigne tilsette, tilsette hos underleverandørar har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med: Forskrift om allmenngjort tariffavtale 7