ÅRSRAPPORT 2005 April 2006

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2005 April 2006

2 Årsrapport 2005 Side 1 av 18 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING 3 2. ARBEIDSOPPGAVER FOR KFA Informasjon Mellomlagre Mottak, anvendelse og lagerbeholdning Datavurdering VIDERE ARBEIDE.. 12 VEDLEGG Infoskriv Registrerte mellomlagre Innrapporterte data, fylkesvis.. 18 KFA c/o Asfaltteknisk Institutt, Postboks 239, 1322 Høvik Tlf: , Fax: , E post: post@asfaltteknisk.no, Hjemmeside: med link til KFA

3 Årsrapport 2005 Side 2 av 18 SAMMENDRAG Kontrollordningen for asfaltgjenvinning, KFA, ble iverksatt 1. januar Den styres av Norsk Asfaltforening på vegne av den norske asfaltbransjen, og Asfaltteknisk Institutt gjennomfører det praktiske arbeidet etter oppdrag fra foreningen. Hovedaktivitetene til KFA er informasjon, registrering og kontroll av asfaltgjenvinning Mottak Fres Flak Veg Sum Resultatene for 2005 er basert på svar fra 112 mellomlagre av i alt 114 registrerte, en svarprosent på 98 % som må ansees som tilfredsstillende. I tillegg kommer innrapportering om gjenvinning fra veg som i det alt vesentligste utføres på oppdrag fra Statens vegvesen. Antall mellomlagre er på samme nivå som fjordåret, men 9 av de opplistede er avviklet i 2005 slik at det operative antall nå er Anvendelse Lager Varm Kald Ubundet Veg Sum Det fremgår at mottak av returasfalt er på samme nivå som de to siste årene, ca Likeledes er anvendelsen i samme størrelsesorden. Det kanskje noe overraskende er at fresemassen som er registrert mottatt har sunket år for år. I 2001 var den på hele mot i Årsaken er ikke klarlagt, men mye kan tyde på at fresemassen nå i større grad enn tidligere overlates til utførende entreprenør. Dette materialet blir trolig anvendt lokalt hos private eller kommuner uten at KFA får dette registrert. Dette er et forhold KFA skal se nærmere på i % "Gjenvinningsgrad" Fres Knust Flak Sum Gjenvinningsgrad Målsetning En annen klar tendens er at anvendelsen av kald gjenvinning i verk har minsket år for år, fra i 2001 til det laveste på i Lagerbeholdningen av returasfalt er nesten uforandret siden så vel mottaket som anvendelsen av returasfalt har vært i samme størrelsesorden i hele 5 års perioden. Lagerbeholdningen er på ca Gjenvinningsgraden, som her er forholdet mellom anvendt og mottatt returasfalt, er på 98,3 % og har dermed økt i forhold til fjordårets bunn nivå. En gledelig utvikling. Sluttlig takkes alle bidragsytere hjerteligst for innrapportering. Uten deres medvirkning ville ikke ordningen med KFA fungere.

4 Årsrapport 2005 Side 3 av INNLEDNING Kontrollordningen for Asfaltgjenvinning, KFA, ble opprettet 1. januar Bakgrunnen for opprettelsen ble beskrevet i våre første årsrapporter. For nye aktører/lesere som ikke er kjent med dette bakgrunnsmaterialet, vises til vårt Infoskriv nr Se for øvrig vedlegg 1 som viser en oversikt over alle infoskriv som er tilgjengelig og som også er utlagt på hjemmesiden ( eller med link til KFA).. I denne årsrapporten presenteres data i lands og fylkesvise oversikter sammen med resultatene fra tidligere år. 2. ARBEIDSOPPGAVER Hovedoppgavene til KFA er å informere om ordningen og om asfaltgjenvinning, foreta kontroll og besøk av mellomlagre, samt å registrere gjenvinningsgraden av returasfalt i Norge. For å informere styret i NA om fremdriften og utført arbeide, er det utarbeidet kvartalsvise rapporter. Det er også avholdt møter med styret for å drøfte arbeidsoppgavene og gjennomføringen. 2.1 Informasjon I 2005 er det utarbeidet tre nye informasjonsskriv samt at noen tidligere utgivelser er blitt revidert, se vedlegg 1. De nye er: Infoskriv nr Asfaltgranulat på skogsbilveier. Infoskriv nr Anvendelser og erfaring med bruk av ubundet asfaltgranulat. Infoskriv nr Forslag til strategi for å øke gjenvinningsgraden av asfalt. På hjemmesiden til KFA er alle infoskriv og årsrapporter utlagt og kan nedlastes og anvendes til fritt bruk. I tillegg legges det ut fortløpende nyheter fra inn og utland. Se eller begge med link til KFA. I 2005 som i alle foregående år har det vært gjennomført en rekke møter med statlige og kommunale byggherrer. På høsten ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant landets 50 største kommuner som også resulterte i en rekke direkte kontakter på telefon og i møter. Resultatet fra denne spørreundersøkelsen var meget positivt idet alle som svarte (svarprosent 91) vil bruke eller vurdere å bruke asfaltgjenbruk i fremtiden. Når også 85 % har benyttet gjenbruksasfalt tidligere og vil fortsette med dette, så må det bety at erfaringene er gode. Nesten 50 % svarer at de krever at asfaltflak skal leveres til godkjent mellomlager når det gis gravetillatelse. KFA anbefaler at alle vegeiere innfører en slik ordning noe som er i tråd med Norsk Kommunalteknisk Forenings eget forslag. Videre vil KFA som enkelte kommuner gjør, anbefale at entreprenøren pålegges å skrive en egenmelding når gravearbeidet er utført der stedet for leveransen av asfaltflak angis. Dermed sikres en miljø og ressursmessig håndtering av et verdifullt materiale. Rapporten fra nevnte spørreundersøkelse ble ferdigstilt i begynnelsen av januar 2006 og er sendt til samtlige kommuner i Norge. Den samme rapporten er også utlagt på KFA s hjemmeside.

5 Årsrapport 2005 Side 4 av 18 Firmaet Jo Jo design & illustrasjon utformet en ny annonse som ble satt inn i tidsskriftet Skogeieren nr. 7/8 2005, se neste side. Dette var et ledd i å informere en ny brukergruppe om spesielt anvendelse av asfaltgranulat i bærelag, slitelag og opprettingslag på skogsbilveier. Tidligere var det gjennomført en befaring i Bergen hvor asfaltgranulat var anvendt som bærelag i 1997 på en 2 km lang vei i Hordnesmarka. Veien var i ypperlig stand og dette er nærmere beskrevet i vårt Infoskriv nr , Asfaltgranulat på skogsbilveier. Det er videre tatt kontakt med Skogbrukets Kursinstitutt som har en egen faggruppe for driftsteknikk og vei. Informasjon er oversendt som de lovet å benytte og informere om ved sine kurs. Mulighetene for å komme med mer informasjon om KFA og asfaltgjenvinning ved instituttets kurser, synes gode. Annonsen i Skogeieren resulterte i en ganske formidabel mengde telefon og e post henvendelser fra private i skog og jordbruk. Spørsmålene var naturligvis om pris og tilgjengelighet, men også om kvalitet. KFA sendte denne annonsen til samtlige mellomlagre med anbefaling om å annonsere lokalt, da dettte tydeligvis er et stort marked. KFA foretok også et besøk i Hamar og Ringsaker hvor vi fikk se ulike anvendelser på så vel gardsplasser, private parkeringsplasser som kommunale veier. Et infoskriv oppsummerer disse og tidligere erfaringer med bruk av ubundet asfaltgranulat, se Infoskriv 18.05, Anvendelser og erfaringer med bruk av ubundet asfaltgranulat. Annonse i Skogeieren 7/8, 18 juli 2005 KFA deltok med en utstilling på Maskinentreprenørenes forbund, MEF, Avfallsdagene, Holmenkollen Park Hotell Rica den mars. Deltagelsen var på ca 170 personer vesentlig fra kommunale og private aktører innen avfall, gjenvinning og renovasjon. KFA stilte også opp sine rollups på Asfaltdagen 19. januar.

6 Årsrapport 2005 Side 5 av 18 For øvrig har KFA deltatt på følgende møter/konferanser/kurs hvor det er gitt info om KFA og asfaltgjenvinning. NA Asfaltdagen, Oslo 19. januar. Gjenbruksprosjektet, Statens vegvesen, Infodag, Oslo 8. februar og Rammeverk 6. desember. FoU konferanse, VOTT, Trondheim 26. mars. Workshop gjenbruk, BCRA, Fornebu 25. juni. NABin seminar, Oslo 11. oktober. Workshop gjenbruk BA, SFT, Oslo 13. oktober. Work shop BA avfall, 17. november. Asfaltdag. Kongsvinger Asfalt, 2. desember. 2.2 Mellomlagre I faktaruten nedenfor er det vist en oversikt over antall mellomlagre som er registrert. Som det fremgår er antall registrerte mellomlagre i 2005 i samme størrelsesorden som foregående år. Av disse mellomlagre er 9 stykker avviklet i 2005 slik at det operative antall er 105. I tillegg til dette tallet vet vi om noen nye/gamle mellomlagre som ikke har svart på våre henvendelser og som ikke er ført opp i registeret, da dette er en frivillig ordning. Nye forsøk på å få de innregistrert vil bli gjort i I vedlegg 2 er det gitt en oversikt over de mellomlagre som KFA har registrert i hvert fylke. Her fremgår nå at Statens vegvesen bare har noen få mellomlagre, og de fleste er av typen Diverse steder som gjelder for anbudsarbeider hvor fresemassen fra en vei anvendes på andre veier som bærelag, opprettingslag eller liknende. Mellomlagre Registrerte Svar Svarprosent

7 Årsrapport 2005 Side 6 av 18 I figur 1 er det vist en oversikt over registrerte mellomlagre i 2005 og som er sammenliknet med tidligere år. Stedsangivelse av mellomlagrene er vist i vedlegg 2. Mellomlagre Antall Øs Ak Os He Op Bu Ve Te AA VA Ro Ho SF MR ST NT No Tr Fi Figur 1. Antall fylkesvise registrerte mellomlagre. Statens Forurensningstilsyn, SFT, har foretatt en vurdering av KFAs anmodning om hvorvidt mellomlagre av returasfalt må følge deponiforskriften dersom lagring foretas i mer enn 3 år. Svaret er entydig og viser til at lagringssteder hvor omløpstiden av avfallet som skal til gjenvinning er mer enn tre år, er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 9. Med andre ord kreves det dobbel bunntetting og oppsamling og rensing av sigevann. Det er imidlertid mulig å søke om lemping av kravene. Hovedinnholdet i svaret fra SFT er som følger, sitat i kursivt: Returasfalt betraktes som avfall iht forurensningslovens 27. Asfalt uten tjærestoffer er kategorisert som ordinært avfall. Inneholder asfalten tjære vil det iht avfallsforskriften 11 vedlegg I om den europeiske avfallslisten klassifiseres som farlig avfall. I henhold til avfallsforskriften kapitel 9 om deponering av avfall kan et lagringssted for avfall være omfattet av deponibestemmelsene. Lagringssteder hvor omløpstiden av avfallet som skal til gjenvinning er mer enn tre år er omfattet av avfallsforskriftens kapitel 9. Lagringsstedet må da oppfylle alle krav i forskriften. Det er imidlertid mulighet for å søke om å få lempet på krav om dobbel bunntetting iht. avfallsforskriften 9, vedlegg 1, 3.4. SFT har ingen kommentarer til KFAs forslag om egen deklarasjonsordning. SFT er av den oppfatning at avfall kan gjenvinnes så lenge det ikke fører til ny spredning av forurensning. Faktaark 1853/2002 om disponering av rene, naturlige masser og gjenvunnet materiale belyser hvilke kriterier som må være oppfylt ved gjenvinning av avfall,

8 Årsrapport 2005 Side 7 av 18 Slik KFA oppfatter dette svaret, så vil SFT ikke gi noe generelt unntak fra treårs regelen, man henviser kun til lovverket. Hvis lageret ligger i mer enn tre år, må man sende søknad til Fylkesmannen og be om unntak og lemping av kravene. SFT har i denne forbindelse utarbeidet en veileder som skal anvendes ved en slik søknad. Den er meget omfattende og komplisert og det anbefales at de som skal søke bør innhente profesjonell assistanse. Det kan også være verdt å bemerke at kravene først gjelder etter 2009 og at eventuell lemping av kravene må være ordnet innen dette tidspunkt. 2.3 Mottak, anvendelse og lagerbeholdning I desember 2005 ble det, som foregående år, sendt ut en forespørsel til alle mellomlagre hvor vi ba om å få opplyst hvor mye returasfalt som var mottatt som flak/grave eller fresemasse og hvor mye som var anvendt som varm, kald eller ubundet gjenvinning. Lagerbeholdningen på slutten av året skulle likeledes oppgis, helst inndelt i fresemasse, flakmasse eller knust flakmasse. Dessuten er det samlet inn data om asfalt som er direkte gjenvunnet på vei (varm og kald), hvor også stabilisering inngår hvis gammel asfalt har inngått i prosessen. Skjema ble sendt ut så vel pr brev som elektronisk med svarfrist 1. februar Resultatene som presenteres er som tidligere referert, basert på svar fra 112 av de totalt registrert 114 mellomlagre, se kapitel 2.2. KFA har i tidligere år beregnet en gjenvinningsprosent som forholdet mellom anvendt og mottatt returasfalt i det inneværende år. Dette er stengt tatt ikke helt korrekt, da gjenvinningsprosenten skal beregnes av den totale mengde som genereres av returasfalt. Resultatet blir derfor mer en materialbalanse for innrapporterte mengder. Med dette forbehold men for å vise kontinuitet, brukes imidlertid samme beregningsmåte også for Gjenvinningsgrad for år 2005 er beregnet til 100,3 % ut fra det registrerte datagrunnlag som vist i vedlegg 3, men ved å regne med en årlig deponering på 8000, blir gjenvinningsgraden 98,3 % (se årsrapport 2002 hvor KFA gjennomførte en landsomfattende undersøkelse om deponering). I tabell 1 er hovedtallene gjengitt for 2005 og for foregående år. Det er dessuten foretatt noen justeringer i 2004 tallet da vi har fått innrapportert noen nye data som resulterte i et noe bedret gjenbruksresultat enn vist i årsrapporten for Resultatene fra registreringene presenteres i figurene 2 8 sammen med noen kommentarer.

9 Årsrapport 2005 Side 8 av Mottak Fresemasse Flakmasse Deponi Vei Sum mottak Anvendelse Varm i verk Varm på vei Kald i verk Kald på vei Ubundet Sum anvendelse Lager Fresemasse Flakmasse Knust flak Sum lager Gjenvinning totalt, % 93,5 105,6 110,2 89,9 98,3 Tabell 1. Nøkkeltall for returasfalt. I figur 2 vises en totaloversikt over returasfalt som ble mottatt. Her er det også medtatt asfalt som er inngått i gjenvinning på vei av type remixing, repaving og stabilisering. Dette for at man skal få en total inngående mengde asfalt. Mottaket av returasfalt synes nå å ha stabilisert seg på ca pr. år. Det som imidlertid fremgår ganske klart er at det hvert eneste år har vært nedgang i mottak av fresemasse. I 2001 var mottaket på nesten , mens det i 2005 bare er Årsaken er neppe at fresing som metode er på vei ut, men at KFA ikke har fått registrert alle fresemasser. I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig at fresemassen overlates til utførende entreprenør, mens det tidligere ble tatt hånd om av byggherren og dermed registrert. KFA kjenner til noen tilfeller hvor slik fresemasse anvendes lokalt og selges direkte til private eller kommuner, men uten at det går via mellomlager/registrering. Dette er en sak KFA vil prøve å undersøke nærmere.

10 Årsrapport 2005 Side 9 av 18 Mottak Fres Flak Veg Sum Figur 2. Mottak av returasfalt for hele landet. I figur 3 er det vist en oversikt over anvendelsen av returasfalt hvor det fremgår at totalforbruket i 2005 er i samme størrelsesorden som foregående år. Som for alle tidligere år er det kald gjenvinning i verk som fortsetter sin nedgang og er nå på bare Anvendelsen av varm gjenvinning i verk synes å ha stabilisert seg på rundt , mens ubundet bruk har nådd den hittil høyeste anvendelse på hele Gjenvinning på vei er forholdsvis lav i 2005, men det er opplyst at enkelte arbeider ble utsatt på grunn av dårlig værforhold. Anvendelse Varm Kald Ubundet Veg Sum Figur 3. Anvendelse av returasfalt for hele landet.

11 Årsrapport 2005 Side 10 av 18 Figur 4 viser en prosentvis fordeling mellom de ulike anvendelser av gjenvinning i Som for tidligere år er ubundet bruk den største og nå for første gang med mer enn halvparten av anvendelsen. Det er de kalde masser produsert med bitumenemulsjon eller skumbitumen i verk eller på vei som er taperne i så vel % som i. % vis fordeling av ulike anvendelser. Varm verk; 7,4 Varm vei; 16,6 Ubundet; 56,3 Kald verk; 9,8 Kald vei; 9,9 Figur 4. % fordeling av gjenvinningsanvendelser i I figur 5 er det vist en fylkesvis fordeling av mottak og anvendelse av returasfalt for mellomlagre (gjenvinning på veg er ikke med i denne fremstillingen). Mottak(blå) og Anvendelse(rød) Tonn Øst Ak Osl Hed Opp Bus Ves Tel AA VA Ro Ho SF MR ST NT Nor Tro Fin Figur 5. Fylkesoversikt over mottak (blå) og anvendelse (rød) av returasfalt i 2005.

12 Årsrapport 2005 Side 11 av 18 Figur 6 viser den totale lagerbeholdningen for hele landet mens figur 7 viser den fylkesvise fordeling ved årsskifte 2005/2006. Siden gjenvinningsprosenten gjennom perioden har vært i området 89 til 110 %, så gjenspeiles dette i en nesten konstant lagerbeholdning. Likeledes er den fylkesmessige fordelingen den samme som tidligere med store lagre i det sentrale østlandsområdet. Lager Fres Knust Flak Sum Figur 6. Total lagerbeholdning av returasfalt for hele landet. Lager fylkesvis Øst Ak Osl Hed Opp Bus Ves Tel AA VA Ro Ho SF MR ST NT Nor Tro Fin Figur 7. Fylkesvis fordeling av lagerbeholdning av returasfalt ved årsskifte 2005/2006.

13 Årsrapport 2005 Side 12 av Datavurdering I alle tidligere årsrapporter er det foretatt en vurdering av resultatet og usikkerhetsfaktorer. De samme vurderinger gjelder også for denne årsrapporten. KFA er opprettet som en frivillig bransjeordning og vi vet at ikke alle aktører deltar, men de største innrapporterer. Dermed antas at gjenvinningsgraden reflekterer rimelig godt den virkelige status vi har på asfaltgjenvinning i Norge. Målet er selvsagt å få alle mellomlagre med i ordningen, men siden registreringen som alt nevnt, er basert på frivillighet, kan man ikke forvente100% innrapportering. Som angitt i tidligere årsrapporter vet vi at noe returasfalt havner på villfyllinger. KFAs rolle i denne sammenheng er og blir av informativ art, og dette arbeidet er høyt prioritert. Et annet forhold KFA kjenner til er at en del fresemasse ikke blir registrert som tidligere omtalt. Imidlertid har vi også god grunn til å anta at slike masser omsettes lokalt til kommunalt og privat bruk. Trolig er dermed omsetningen av returasfalt høyere enn det rapporten viser, men siden det i 2005 er nesten 100 % gjenbruk, så vil dette ikke påvirke gjenvinningsgraden. 3. VIDERE ARBEIDE Kontrollordningen for asfaltgjenvinning har en målsetning om å oppnå 80 % gjenvinning av returasfalt innen 5 år fra innføringen av KFA. Hvis målet ikke blir oppfylt, må bransjen vurdere nye tiltak eller innføre en annen type av ordning. På bakgrunn av resultatene fra de fem første år, synes dette ikke å være noen aktuell problemstilling. Et noe dårlig resultat i 2004 med den laveste gjenvinningsgraden siden oppstart av KFA, har heldigvis endret seg i positiv retning i KFA vil videreføre satsning på informasjon til statlige myndigheter, kommuner og entreprenører. Dette arbeidet planlegges gjennomført med møter, direkte kontakt og tilsendt informasjonsskiv. Hjemmesiden til KFA vil bli oppdatert med oversikt over mellomlagre slik at aktuelle interessenter kan henvende seg direkte til nærmeste mellomlager. Nye eksempler på anvendelse av returasfalt vil bli presentert sammen med anbefalte utførelser. Et system for innrapportering av fresemasser som anvendes lokalt uten mellomlagring vil bli forsøkt etablert. Avtalen mellom NA og ATI om drift av KFA løper fortløpende for et år av gangen og kan gjensidig sies opp hvert år innen 15. oktober med virkning fra 1. januar året etter. For år 2006 er ATI reengasjert til å videreføre det praktiske arbeidet.

14 Årsrapport 2005 Side 13 av 18 VEDLEGG 1. Oversikt Infoskriv En viktig oppgave for KFA er å informere om asfaltgjenvinning. Dette gjøres blant annet med utgivelse av infoskriv. Enkelte av våre første infoskriv er utgått på grunn av endrede forutsetninger, men temaene er oppdatert og beskrevet i nyere infoskriv. De utgåtte infoskriv er skyggelagt med eventuell henvisning til tilsvarende informasjon. Merk også at mange infoskriv er blitt revidert. Infoskriv nr Oversikt infoskriv. Revidert oktober 05. Infoskriv nr Informasjon om KFA. Revidert januar 04. Infoskriv nr Spørreundersøkelse kommuner. Utgått, se årsrapport Infoskriv nr Registrerte mellomlagre. Utgått, se siste årsrapport. Infoskriv nr Litteraturoversikt. Revidert januar 04. Infoskriv nr Ordforklaring. Revidert februar 03. Infoskriv nr Lagring og behandling av returasfalt. Revidert januar 04. Infoskriv nr Bruk av ubundet asfaltgranulat. Utgått, se infoskriv Infoskriv nr Kald gjenvinning i verk. Utgått, se infoskriv Infoskriv nr Varm gjenvinning i verk. Utgått, se infoskriv Infoskriv nr Gjenvinning på vei. Utgått, se infoskriv Infoskriv nr Forslag til retningslinjer for bruk av asfaltgranulat til varm, kald eller ubundet gjenvinning (Bakgrunnsdokumentasjon for infoskriv 15.03). Infoskriv nr Returasfalt og miljø. Revidert august 05. Infoskriv nr Billig og godt på kommunale veier. Erfaringer med bruk av ubundet knust asfalt. Revidert januar 04 Infoskriv nr Kontroll og dokumentasjon av returasfalt, desember 03. Infoskriv nr Asfaltgjenvinning. Krav og veiledning (forslag), desember 03 Infoskriv nr Etablering av mellomlager for returasfalt, november 04. Infoskriv nr Asfaltgranulat på skogsbilveier, juni 05. Infoskriv nr Anvendelser og erfaringer med bruk av ubundet asfaltgranulat, okt. 05 Infoskriv nr Forslag til strategi for å øke gjenvinningsgraden av asfalt. Våre infoskriv kan bestilles hos KFA c/o ATI eller lastes ned fra vår hjemmeside.

15 Årsrapport 2005 Side 14 av 18 VEDLEGG 2. Registrerte mellomlagre FYLKE Kommune Sted Hovedbedrift Kode nr. Merknad ØSTFOLD Sarpsborg Sarpsborg Pukkverk AS Sarpsborg Pukkverk AS Øs1 Moss Moss Pukkverk AS Moss Pukkverk AS Øs2 Halden Svingen Pukkverk Skanska Asfalt AS Øs3 Eidsberg Brennemoen Grustak Mesta AS Øs4 Fredrikstad Øraveien Masse Gjenbrukssenter Øs5 Rygge Ryggeveien 264 Rygge kommune Øs6 AKERSHUS Vestby Vestby pukkverk AS Mesta AS Ak2 Aurskog Høland Øsken Mesta AS Ak3 Enebakk Gran Mesta AS Ak4 Skedsmo Berger grustak Mesta AS Ak5 Sørum Armoen Mesta AS Ak6 Ullensaker Vilberg Mesta AS Ak7 Bærum Solihøgda Mesta AS Ak8 Ullensaker Hovinmoen Kolo Veidekke a.s Ak9 Bærum Fossen/Sandvika Franzefoss Pukk AS Ak1 Lørenskog Feiring Feiring Asfalt AS Ak11 OSLO Oslo Grønmo B A Gjenvinning AS Os1 Oslo Bondkall Franzefoss Pukk AS Os2 Oslo Huken Oslo Vei AS Os3 HEDMARK Sør Odal Skarnes Odal Grus AS He1 Hamar Gålås Kolo Veidekke a.s He8 Diverse steder Statens vegvesen He2 Ringsaker Øverkvern Grustak Mesta AS He3 Avviklet 05 Elverum Sætersmoen Statens vegvesen He4 Stange Skavabakken Statens vegvesen He5 Eidskog Grasmo Statens vegvesen He7 Avviklet 05 Tynset Kongsvinger Asfalt Kolo Veidekke a.s He10 Elverum Elverum Lemminkäinen Norge AS He11 OPPLAND Lillehammer Roverudmyra GLØR Op11 Lillehammer Hovemoen Mesta AS Op3 Gjøvik Åndalen Pukkverk Litra Grus AS Op15 Diverse steder, Vestoppland Statens vegvesen Op16 Diverse steder, Gudbrandsdalen Statens vegvesen Op17

16 Årsrapport 2005 Side 15 av 18 FYLKE Kommune Sted Hovedbedrift Kode nr. Merknad BUSKERUD Lier Egge grustak Mesta AS Bu1 Ringerike Kilemoen Mesta AS Bu2 Kongsberg Stengelsrud Mesta AS Bu3 Ø Eiker Burud pukk Statens vegvesen Bu4 Flå Grøsland grus Statens vegvesen Bu5 Ø Eiker Renningsåsen Pukk Mesta AS Bu8 Lier Egge Lier kommune, Drift Bu9 VESTFOLD Larvik NCC Råstoffer, Hedrum Statens vegvesen Ve1 Hof Rønneberg Industr. Hof Kommune Ve2 Kun kommunalt bruk Horten Skoppum Pukkverk Arne Stokke A/S Ve3 Holmestrand Solum Pukkverk Statens vegvesen Ve6 Avvikles 05 Sandefjord Forkserød, Åsmund Berg AS Statens vegvesen Ve7 Tønsberg Martin Haraldstad AS Lemminkäinen Norge AS Ve5 Ramnes Feste Pukkverk Mesta AS Ve8 Diverse steder Statens vegvesen Ve9 TELEMARK Porsgrunn Norcem, Bjørntvedt Porsgrunn kommune Te1 Skien Skyggestein Statens vegvesen Te2 Avviklet 05 Bamle Tveitan Statens vegvesen Te3 Vinje Rogdeli Statens vegvesen Te6 Skien Voldsfjorden industriområdet Lemminkäinen Norge AS Te7 Diverse steder Statens vegvesen Te8 AUST AGDER Arendal Stoa Agder Bygg Gjennvinning A/S AA1 Grimstad Østerhus Grimstad Kommune AA6 Arendal Libru Statens vegvesen AA2 Avviklet 05 Svenne Statens vegvesen AA3 Avviklet 05 Risør Ravneberget Lemminkäinen Norge AS AA5 Birkenes Rugsland NCC Roads AS AA7 Diverse. steder Statens vegvesen AA8 Avviklet 05 Vestre Dale Mesta AS AA9 VEST AGDER Flekkefjord Kvinlog Grus og Pukk AS Statens vegvesen VA2 Kristiansand Ringknuten Pukkverk Statens vegvesen VA4 Mandal Mandalsreg. Ren.selskap Statens vegvesen VA5 Lyngdal Gjenvinning Sør Vest A/S Statens vegvesen VA6 Mandal Jåbekk TT Anlegg AS VA9 Vennesla Støleheia TT Anlegg AS VA10 Lyngdal Akersmyr Lindland Maskin as VA11

17 Årsrapport 2005 Side 16 av 18 FYLKE Kommune Sted Hovedbedrift Kode nr. Merknad ROGALAND Sokndal Rekefjord NCC Roads AS Ro11 Sola Gimra Mesta AS Ro5 Sola Røyneberg NorStone AS Ro1 Sandnes Sandnes Velde Pukk A/S Ro2 Sauda Birkeland industriom Sauda kommune Ro3 Eigersund Hovland Bertelsen og Garpestad A/S Ro10 Haugesund Årabrot miljøpark Haugesund kommune Ro7 Karmøy Bygnes, Koppervik Karmøy kommune Ro8 Karmøy Storamyr, Skudeneshavn Karmøy kommune Ro9 HORDALAND Bergen Rådal Fana Stein AS Ho6 Diverse steder Statens vegvesen Ho2 Avviklet 05 Bergen Ytre Arna NCC Roads AS Ho1 Bergen Flesland Avinor AS Ho5 SOGN OG FJORDANE Diverse steder Statens vegvesen SF11 Sogndal Kaupanger industrifelt Statens vegvesen SF10 Avviklet 05 MØRE OG ROMSDAL Volda Geitvika Mesta AS MR1 Kristiansund Hagelin Kristiansund kommune MR2 Ålesund Olsvika Kolo Veidekke a.s MR3 Ørsta Vikeøyrane Ørsta kommune MR4 Rauma Øran Vest Rauma kommune MR5 Surnadal Holtamoen grustak Mesta AS MR6 SØR TRØNDELAG Midtre Gauldal Liøya Mesta AS ST3 Trondheim Lia pukkverk Franzefoss Pukk AS ST13 Trondheim Sjøla Kolo Veidekke a.s ST12 Orkdal Grønøra Mardahl Pukk AS ST16 NORD TRØNDELAG Steinkjer Lerkehaug Kolo Veidekke a.s NT6 Stjørdal Haraldreina Kolo Veidekke a.s NT1 Levanger Åsen Mesta AS NT9 Stjørdal Værnes Avinor AS NT7

18 Årsrapport 2005 Side 17 av 18 FYLKE Kommune Sted Hovedbedrift Kode nr. Merknad NORDLAND Rana Koksverkgata Asfaltverket Mo A/S No1 Bodø Vikan Industriområde Nordasfalt AS No2 Hadsel Børøya Industriområde Hadsel kommune No5 Vefsn Mosjøen Vefsn kommune No6 Narvik Djupvik Hålogaland Resursselskap DA No7 Narvik Narvik kommune No8 Vefsn Mosjøen Mesta AS No9 TROMS Tromsø Skattøraveien Lemminkäinen Norge AS Tr2 Målselv Bardufoss Kolo Veidekke a.s Tr3 Tromsø Tromsø Kolo Veidekke a.s Tr1 FINNMARK Alta Raipas Finnmark Sand AS Fi1 Diverse steder Statens vegvesen Fi2 Porsanger Gairasmoen mottaksanlegg Finnmark Miljøtjeneste AS Fi4 Hasvik Hasvik Lufthavn Avinor AS Fi5 Hammerfest Hammerfest lufthavn Avinor AS Fi6 Sør Varanger Kirkenes Lufthavn Avinor AS Fi7

19 Årsrapport 2005 Side 18 av 18 VEDLEGG 3. Innrapporterte data Fylkesvis dataoversikt for mottak, bruk og lagerbeholdning av returasfalt pr er vist i følgende tabell. FYLKE > Øst Ak Osl Hed Opp Bus Ves Tel AA VA Omsetning Mottatt fresemasse Mottatt flakmasse SUM Mottak Anvendt varm Anvendt kald Anvendt ubundet SUM Anvendelse Gjenv% Mellomlager 72,0 140,3 145,5 149,0 97,3 155,3 66,5 140,2 97,6 21,2 Gjenv. Vei Total Gjenv.% 89,7 128,0 145,5 138,1 97,3 155,3 66,5 140,2 97,6 37,9 Lagerbeholdning Fresemasse Flakmasse Knust Flak SUM Lager FYLKE > Ro Ho SF MR ST NT Nor Tro Fin SUM Omsetning Mottatt fresemasse Mottatt flakmasse SUM Mottak Anvendt varm Anvendt kald Anvendt ubundet SUM Anvendelse Gjenv% Mellomlager 80,6 139,4 110,0 24,2 90,1 86,6 57,5 64,6 87,5 100,4 Gjenv. Vei Total Gjenv.% 82,7 133,7 101,4 24,2 90,1 86,6 78,2 91,9 98,0 100,3 Lagerbeholdning Fresemasse Flakmasse Knust Flak SUM Lager