Brodesign om arkitekt- og ingeniørrollen i broprosjektering

Transkript

1 Brukonferansen 2011 Brodesign om arkitekt- og ingeniørrollen i broprosjektering Bendik Manum, NTNU Bjørn N. Sandaker, AHO

2

3 Hornesund bro, 1969 Kolåmoen bro,

4 Jan G. Teigen Statens Vegvesen Eldar Høysæter Statens Vegvesen Knut Gjerding-Smith Haug og Blom Bakke Pål Biørnstad Lund og Slaatto arkitekter Svein-Erik Jakobsen Dr.ing. Aas-Jakobsen Arne Eggen Arne Eggen arkitekter 4

5 Formintensjon i samsvar med broen forstått som bæresystem (god arkitektdesign) Broform som bilde: Formintensjon i strid med broen forstått som bæresystem (uheldig arkitektdesign) Konstruksjonsprinsipp som raffineres gjennom formgivning og detaljering (god ingeniørdesign) Konstruksjonsprinsipp på bekostning av broen betraktet som visuell form (uheldig ingeniørdesign) Motsetningsfylt helhetlig uttrykk (mangel på helhetlig konsept) Materialvalg som premiss for brokonstruksjonen, de store trebroene 5

6 IDEOLOGI - BROKVALITET Hva er godt? 6

7 En forståelsesform... broestetikk bærefunksjon værefunksjon konstruksjonsmekanikk/-teknologi materialbruk effektivitet størrelse detaljering utførelse bruk kontekst/rom figur/bilde

8 BROKRITIKK Hva er godt? 8

9 Konstruksjonsprinsipp som raffineres gjennom formgivning og detaljering (god ingeniørdesign) 9

10 Hornesund bro,

11 Hornesund bro,

12 Hornesund bro,

13 Straumsbrua,

14 Straumsbrua,

15 Straumsbrua,

16 Skarnsundbrua,

17 Skarnsundbrua,

18 18 Skarnsundbrua, 1991

19 Konstruksjonsprinsipp på bekostning av broen betraktet som visuell form (uheldig ingeniørdesign) 19

20 Varoddbrua 20

21 21 Atlanterhavsveien,

22 Atlanterhavsveien, 22

23 Atlanterhavsveien, 23

24 Atlanterhavsveien, 24

25 Motsetningsfylt helhetlig uttrykk (mangel på helhetlig konsept) 25

26 Herkulesbrua,

27 Herkulesbrua,

28 Herkulesbrua,

29 Herkulesbrua,

30 ARK ING

31 ARK ING Form versus Statisk system Arkitekters konstruksjonsprosjektering: konstruksjon som visuell figur Ingeniørers konstruksjonsprosjektering: konstruksjon som bæresystem

32 Arkitektbroer, broer hvor arkitekter har bidratt vesentlig i formgivingen - god arkitektprosjektering, to eksempler 32

33 Grenland bro (1996) Aas Jakobsen / Lund & Slaatto

34 Gangbro, Os (1997) Selberg Arkitekter

35 Broer hvor arkitekter har bidratt vesentlig i formgivingen - to mindre heldige eksempler 35

36 Kolåmoen (2010)

37

38 Bølgen, Kongsberg (2009)38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 Hva kan arkitekter lære av ingeniører? 43

44 Skarnsundet (1991)

45 Hornesund, SSV / Reidar Klinge (1969)

46 46

47 Tynset bro, Yngve Årtun (2001)

48 Hva kan ingeniører lære av arkitekter? 48

49 Hva kan ingeniører lære av arkitekter? - handlingsrom for design - konsept (som retningslinjer for design) - kanon / referanser 49

50 Hva kan ingeniører lære av arkitekter? - handlingsrom for design - konsept (som retningslinjer for design) - kanon / referanser 50

51 Gjemnessund (1992)

52 Helgelandsbrua ( norges vakreste bro, Teknisk Ukeblad )

53

54

55 Nye Holmenkollbakken, Oslo, 2010 JDS Arkitekter (Julien de Smedt) / Florian Kosche (ing) (foto/kilde Stålbyggnad 2010:3) Hornesund bru, indre agder,1969 SSV / Reidar Klinge (foto: Bendik Manum)

56 Hva kan ingeniører lære av arkitekter? - handlingsrom for design - konsept (som retningslinjer for design) - kanon / referanser 56

57 Nordhordalandsbrua

58 Bergsøysund (1992)

59 Gangbro, Os

60 Hva kan ingeniører lære av arkitekter? - handlingsrom for design - konsept (som retningslinjer for design) - kanon / referanser 60

61 Pantheon, Roma ( f.kr.)

62 La Tourette Le Corbusier (1953) 62

63 Expo Pavillion, Lisboa (1998) Ark: Alvaro Siza, E. Souta de Moura, Ing: Cecil Balmond

64 Konstruksjonens rolle i byggverket, to ytterpunktet: Konstruksjoner som er arkitektonisk essensielle Konstruksjon oppleves og vurderes som vesentlig for bygget som arkitektonisk helhet Konstruksjoner som er arkitektonisk uvesentlige Konstruksjon er i seg selv ikke viktig for arkitekturen, - men har som rolle å muliggjøre andre sider ved arkitektonisk uttrykk Nordiske paviljong, Venezia, Sverre Fehn (1962)

65 Pont de Saransus, Via Mala Jurg Conzett (1999) 65

66 66

67 67

68 Salinginatobel Robert Maillart (1930)

69 Ingeniørers formgiving-/designkompetanse en personlig kunnskap / interesse, ikke en del av ingeniørprofesjonens kjernekompetanse Hvorfor forbedre estetisk kompetanse? Kunne se/ forstå når et byggeprosjekt er dårlig utformet ( noe som er nødvendig for å etterspørre forbedringer) Kunne evaluere andres design og aktivt bidra i diskusjoner om alternativer og forbedringer. Selv kunne utforme konstruksjoner av høy estetisk kvalitet. - og dermed øke relevansen av ingeniørfaget 69

70