Sak SamUT SamUT mandat.pptx Sak SamUT AvdelingStandardisering.pptx Sak SamUT FIA Samhandling

Transkript

1 Sak SamUT SamUT mandat.pptx Sak SamUT AvdelingStandardisering.pptx Sak SamUT FIA Samhandling SamUT.pdf Sak SamUT Nasjonal varslingstjeneste SamUt 7.juni pptx Sak SamUT Behovsbeskrivelse-Tilbakemelding på henvisning.pptx Sak SamUT Manglande funksjonalitet for å halde tilbake journaldokument frå nett.pptx Sak SamUT Orientering om forrige møte i Produktstyre.pptx Sak16-17-SamUT Status fra KomUT - Veiledere.pdf

2 SAMUT Gardermoen 7. juni, 2017

3 Agenda: 10:10 10:25: Nytt mandat SamUT til godkjenning 10:30 11:00: Orientering fra Direktoratet for e-helse 11:00 11:30: FIA Samhandling status 11:30 12:30: Lunsj 12:30 12:50: Oppstart Nasjonal varslingstjeneste 12:50 13:05: Tilbakemelding på henvisning behovsbeskrivelse 13:05 13:25: Manglande funksjonalitet for å halde tilbake informasjon frå visning på nett 13:40 13:50: Orientering om Produktstyre for e-helsestandarder 13:50 14:05: Utvidelse av representanter til SamUT 14:05 14:30: Orientering fra KomUT 14:30 15:00: Evt.

4 NYTT MANDAT FOR GODKJENNING Forlag til vedtak: Mandat for SamUT (Samordningsutvalg for elektronisk meldingsutveksling) godkjennes

5 NYTT MANDAT FOR GODKJENNING Forlag til vedtak: Mandat for SamUT (Samordningsutvalg for elektronisk meldingsutveksling) godkjennes

6 NYTT MANDAT FOR GODKJENNING Fra forrige SamUT: Navnet på utvalget bør gjenspeile hva utvalget har ansvar for Det må tydeliggjøres at SamUT handler om meldingsutveksling, "mange til mange kommunikasjon" Det er viktig å spisse formål og oppgaver og unngå gjentakelser. Det er viktig å tydeliggjøre avgrensning til produktstyre Vurdere å få inn representanter med annen faglig kompetanse og bør vurdere EPJløfte representanter med helhetsperspektiv.

7 NYTT MANDAT FOR GODKJENNING Formål: SamUT skal være koordinerende bindeledd for identifisering og vurdering av nye behov eller problemstillinger knyttet til e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling, på tvers av virksomhetsnivå og mellom virksomheter innen samme nivå.

8 NYTT MANDAT FOR GODKJENNING Oppgaver og ansvar: Motta innspill på behov eller problemstillinger fra virksomhetene ang. elektronisk meldingsutveksling; behandle og evt. samlet vedta en anbefaling til forvaltninge Motta behov og problemstillinger som er identifisert i nasjonal forvaltning; behandle og evt. samlet vedta anbefaling til forvaltningen Gi innspill til nasjonal forvaltning vedrørende Prioriteringer kost/nytte- og konsekvensanalyser i utredninger plan for utprøving/pilotering og evaluering risikovurdering ved innføring nasjonal plan for innføring

9 NYTT MANDAT FOR GODKJENNING Sammensetning: Norsk Helsenett (leder) Kommune, oppnevnt av KS De regionale helseforetakene Nasjonal IKT Den norske legeforening Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett

10 Orienteringer fra Direktoratet for e-helse, Avdeling standardisering SamUT 7. juni 2017

11 Agenda Status fra sekretariatet for Referansekatalogen og Utvalg for tjenestetyper Inkludert oppfølging av ØHD/KAD Standard for kritisk informasjon i Kjernejournal Høringsinnspill til standard for tjenestebasert adressering del 3 Side 2

12 Statusoppdatering fra sekretariatet for Referansekatalogen for e-helse

13 Referansekatalogen for e-helse Versjon 2.0 (pdf) publisert 4. april. Viktigste endringer: Endringer i kapittelstruktur Kapittelet Elektronisk samhandling er oppdelt som følger Elektronisk samhandling i pasientforløp Samhandling med NAV og Helfo Melding til nasjonale helseregistre Nytt kapittel om Informasjonsdeling IHE XDS (ny) Nytt kapittel med dokumenter som er referert fra standarder i Referansekatalogen (veiledninger, støttedokumenter m.m.) 4

14 Del 4: Elektronisk samhandling i pasientforløp ny inndeling Grunnleggende krav til elektronisk samhandling ebxml rammeverk Applikasjonskvittering Tjenestebasert adressering Hodemelding Basismeldinger: Henvisnings- og epikrisemelding Basismeldinger: Rekvisisjonsmelding og svarrapportering Dialogmeldinger Dialogmelding v. 1.0 og v. 1.1 (ny) Avviksmelding Digital dialog (ny) Pleie- og omsorgsmeldinger e-resept 5

15 Andre endringer: Elektronisk samhandling E-reseptmelding M5.2 Kvittering på tilbakekalling resept (ny) Spørretjenesten Pasientens frikortstatus (HIS 1024:2017) (ny versjon) Presiseringer og oversikt over kjente feil: Applikasjonskvittering v1.0 (HIS 80415:2004) Anbefalinger for ØHD Anbefalinger for bruk av Applikasjonskvittering og Avviksmelding for alle typer basismeldinger, dialogmeldinger og PLO-meldinger 6

16 Endringer: Helsefaglige kodeverk Informasjon om at Norsk laboratoriekodeverk blir obligatorisk: Helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD gitt i tildelingsbrevene for årene 2014 til 2017 utredet en ny finansieringsordning basert på Norsk laboratoriekodeverk. Opprinnelig var siktemålet å ta ordningen i bruk fra 2017, men etter en risikovurdering anbefalte Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet å utsette innføringen av ny finansieringsordning. Ny finansieringsordning innføres fra Dette innebærer at Norsk laboratoriekodeverk vil bli obligatorisk fra 1. januar 2018 for alle virksomheter som er omfattet av den nye finansieringsordningen. Det er utarbeidet en innledende tekst kodeverkskapittelet i Referansekatalogen Teksten inneholder referanse til krav til IKT-systemene som skal bidra til bedre kodekvalitet 7

17 Unntakssøknader Søknad fra Helse Sør-Øst innvilget Søknad fra Helse Midt-Norge mottatt Søknad fra Hjemmelegene mottatt

18 Statusorientering fra Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret

19 Nye koder Kodeverk Kode Kodetekst Sak 8663 KX14 Responssentertjeneste Ny tjenestetype 4/ K03 Fellesmottak for registerdata Ny tjenestetype 13/ Egenregistrerte pasientopplysninger Ny tjenestetype 1/17 Side 10

20 Prinsipper knyttet til oppretting av tjenestetyper Utvalget har mottatt en henvendelse om registrering av osteopater i Adresseregisteret og etterspurte en kode til dette formålet. Direktoratet for e-helse har konferert med jurist om hvilke typer tjenester en virksomhet skal kunne registrere som kommunikasjonspart i Adresseregisteret. Konklusjonen på dette spørsmålet er at det kun er virksomheter som har en klar hjemmel i lov eller forskrift til å motta helseopplysninger som bør kunne registrere kommunikasjonsparter i Adresseregisteret. Det bør derfor kun opprettes tjenestetyper for virksomheter som har hjemmel til å motta helseopplysninger. Osteopater er ikke autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven 48, og det er derfor ikke naturlig å opprette en egen tjenestetype for osteopati. Side 11

21 Informasjon fra utvalget ligger på ehelse.no Møtedatoer i september 5. oktober 2. november 7. desember Side 12

22 Status på del 3 av standarden for tjenestebasert adressering

23 Vi har mottatt totalt 35 høringssvar Stat og kommune Helseforetak Interesserorganisasjoner/ fagforeninger/utvalg Leverandører FHI Nasjonal IKT RHF Legeforeningen DIPS ASA KS Helse Vest RHF Den norske MediLink Software AS Bergen kommune Helse Sør-Øst RHF tannlegeforening Promed Hå kommune Helse Midt-Norge RHF Norges apotekforening CGM Time kommune Forvaltningssenter EPJ Norsk sykepleierforbund Tromsø kommune Helse Nord RHF Norsk Volda kommune Sykehuspartner Kiropraktorforening Lenvik kommune Helse Nord IKT HF Norsk KomUT Ahus Manuellterapeutforening KomUT Nord Finnmarkssykehuset HF Barns Beste: Nasjonalt Vestlandsløftet OUS kompetansenettverk for Sykehuset Innlandet HF barn som pårørende Sykehuset Østfold HF Fagforum Samarbeid om forebygging Side 14

24 Alle som har gitt høringsinnspill støtter etablering av del 3 av standarden «Helse Sør-Øst RHF ønsker denne forenklingen av tjenestetyper velkommen og oppfatter at det er et grundig arbeid som er lagt ned for å komme frem til disse mer overordnede og generelle tjenestetypene. Dette representerer en klar forenkling som bidrar til en tydeligere og helhetlig tenking i forhold til tjenestebasert adressering» «Folkehelseinstituttet støtter forslagene i utkastet til HIS :2017 og gir enkelte tilbakemeldinger» «KomUT og KS er enig i at det etableres en nasjonal standard for tjenestebasert adressering, hvor tjenestetyper defineres og standardiseres.» «For tannhelsetjenesten (offentlig og privat) er det av stor betydning at arbeidet med tjenestebasert adressering fullføres. Bruk av tjenestebasert adressering ved elektronisk kommunikasjon vil være en forutsetning for god og effektiv drift.» Side 15

25 ..det er imidlertid innspill som krever nærmere vurdering før standarden kan ferdigstilles Innspillene er blant annet knyttet til: Tydeligere krav til bruk av tjenestetyper Krav AD 3.1 og AD 3.2, og bruk av tjenestetyper som fellesfaglig avsenderadresse Tydeligere krav til feltet «Sted/funksjon», og kobling mot fritt sykehusvalg Innspill til virksomhetstypene I tillegg er det en del innspill knyttet til konkrete tjenestetyper og innspill knyttet til selve implementeringen Side 16

26 Mer detaljert beskrivelse av hvordan tjenestetypene skal benyttes Tydeligere krav til bruk av tjenestetyper Krav AD 3.1 og AD 3.2 Tydeligere krav til feltet «Sted/funksjon» Innspill til virksomhetstypene Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF gir innspill på at del 3 av standard for tjenestebasert adressering gir et overordnet bilde i forhold til bruk av tjenestetyper, men at det ikke er alle områder som er spesifisert/beskrevet i særlig grad De ønsker tydeligere beskrivelser av hvordan de ulike meldingene skal adresseres ved bruk av tjenestetyper og hva bruksområdet for de ulike tjenestetypene skal være o Når skal en tjenestetype skal benyttes fremfor en annen? o Hvilke meldinger skal kunne sendes til hvilke tjenestetyper? Mange høringsinstanser har kommet med innspill om at det er behov for å tydeliggjøre hvordan tjenestetypen «Samhandling nasjonale tjenester» skal benyttes Side 17

27 Krav AD3.2 ønskes som et obligatorisk krav fra mange av høringsinstansene Tydeligere krav til bruk av tjenestetyper Krav AD 3.1 og AD 3.2 Tydeligere krav til feltet «Sted/funksjon» Innspill til virksomhetstypene Krav AD3.2 sier at «avsender av en melding skal være kommunikasjonsparten som representerer tjenesten det sendes fra.» KS, KomUT, KomUT Nord, Vestlandsløftet, DIPS, Helse Nord, Helse Nord IKT skriver at de ønsker at kravet endres fra anbefalt til obligatorisk Helse Sør-Øst/Sykehuspartner er enig i kravet, men påpeker utfordringen med at det ikke er en-til-en forhold mellom tjenestetyper og avdelinger i et helseforetak og at pasienter blir behandlet ved ulike avdelinger under et sykehusopphold. De støtter at det er et anbefalt krav, men vil oppfordre til å gjøre en kartlegging i sektoren for å utrede mulighetene for å unngå bruk av fellesfaglige avsenderadresser Side 18

28 Tydeligere krav til «Sted/funksjon» Tydeligere krav til bruk av tjenestetyper Krav AD 3.1 og AD 3.2 Tydeligere krav til feltet «Sted/funksjon» Innspill til virksomhetstypene I del 3 av standarden er det definert to krav knyttet til bruk av dette feltet: AD3.20: Feltet Sted/funksjon skal benyttes i de tilfellene en virksomhet må registrere flere kommunikasjonsparter med samme tjenestetype. AD3.21: Feltet Sted/funksjon skal kun benyttes til å spesifisere lokalisering, tjenesteområde eller om det er en regional/nasjonal tjeneste. Helseforetak og kommuner har meldt et behov for å tydeliggjøre bruken av feltet, både i kravformuleringen og ved hjelp av eksempler Kommet en del innspill på sammenhengen mellom tjenestetyper og fritt sykehusvalg Det er også kommet innspill på at feltet ikke bør være et fritekstfelt, men kun hente strukturert informasjon fra kodeverk Side 19

29 Innspill per virksomhetstype Tydeligere krav til bruk av tjenestetyper Krav AD 3.1 og AD 3.2 Tydeligere krav til feltet «Sted/funksjon» Innspill til virksomhetstypene Vurdere krav om flere obligatoriske tjenestetyper Innspill til konkrete tjenestetyper: Eks. - Brystdiagnostikk - Fellesfaglig avsenderadresse - Samhandling nasjonale tjenester Innspill på at: Listen over obligatoriske tjenestetyper er lang virksomhetstypen «Interkommunalt selskap» er for snever Ønske om å kunne skille på tidspunkt mellom kommunal og interkommunal legevakt Innspill om at det bør tydeligere fremgå at det er navnet på den som eier fastlegelisten som er kommunikasjonsparten Innføring av tjenestetypen «Fastlege (ubesatt hjemmel) fordrer krav til bruk av kontaktopplysninger og retningslinjer for bruk av den Helseforetak og private sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste Fastlege Side 20

30 Andre innspill til de konkrete virksomhetstypene Tydeligere krav til bruk av tjenestetyper Krav AD 3.1 og AD 3.2 Tydeligere krav til feltet «Sted/funksjon» Innspill til virksomhetstypene Virksomhetstypen «Forsikringsselskap» er kanskje litt for snever. Kan være behov f.eks være aktuelt å samhandle med advokater i fremtiden Norsk kiropraktorforbund og Norsk manuellterapeutforening støtter tjenestebasert adressering, men ønsker at de selv får beholde personlige kommunikasjonsparter Behov for å tydeliggjøre hvordan samhandlingen med digitale innbyggertjenester, kjernejournal, e-resept etc. skal være Vurdere hvordan funksjoner som tilhører fylkesmannen (tilsyn, fylkeslege etc.) bør registreres i AR Samhandling med registre, listen over tilgjengelig tjenestetyper er for snever Side 21

31 Foreløpig plan for ferdigstilling av standard Utgangen av mai 9/6 og 19/6 I løpet av august I løpet av september Oppsummere og gjennomgå høringsinnspill Møte med arbeidsgruppen for å diskutere innspill Standard ferdigstilt Standard vedtas Side 22

32 FIA Samhandling SamUT 7. juni 2017

33 Agenda 11:00 Innføring av tjenestebasert adressering og Meldingsvalidatoren 11:15 Fellesfaglig avsenderadresse Side 2

34 Meldingsvalidatoren «Meldingsvalidatoren er et verktøy for myndigheter og aktører i helsesektoren som skal kartlegge nåsituasjonen, dokumentere utviklingen og avdekke behovet for målrettede tiltak for enhetlig meldingsutveksling.»

35 Meldingsvalidatoren har en todelt funksjon 1. Når meldinger sendes mellom aktører Overvåker all meldingstrafikk på Norsk Helsenett Validerer på 128 krav i ebxml-konvolutten Fagmeldingen er kryptert kan ikke valideres Viser statistikk om meldingstrafikken på ebxml-nivå Virksomheter kan følge opp statistikk for egen virksomhet Aktør Overvåkning Sektorbruker 2. Når Meldingsvalidatoren er kommunikasjonspart Meldingsvalidering på Helsenettet Meldinger kan også sendes fra modulen for å kontrollere meldingsmottaket og retur av kvitteringer Fagmelding kan dekrypteres og valideres Resultatet presenteres på meldingsvalidator.nhn.no Viser konkret hvor det er avvik fra standardene Meldingsvalidatore n (dekrypterer melding) M2/M12 ebxml App rec KITH mld 1 Test- og godkjenningsverktøy (NHN) LAG RAPPORT OK: FEIL: ebxml-statistikk Fullvalidering Side 4

36 Innføring av Meldingsvalidatoren i sektoren Meldingsvalidatoren er et vektøy for alle aktører i sektoren som kan ha nytte av verktøyet Innføringen skal sørge for at helsepersonell og IKT-personell i helsesektoren tar løsningen i bruk på en hensiktsmessig måte, samt at alle berørte aktører får informasjon om sine muligheter i verktøyet Innføringsstrategien skal bidra til å legge til rette for god forvaltning av løsningen etter gjennomført innføring Side 5

37 Side 6

38 Tentatativ tidsplan for innføring av Meldingsvalidatoren Aktiviteter innføring av Meldingsvalidatoren i/for Q Q Januar Februar Mars April Mai Juni Region Nord Region Sørøst Region Vest Region Midt KomUT koordinatorer 23/1 Workshop med Helse Nord IKT og Lenvik kommune 21/2 Oppfølgingsmøte med Helse Nord IKT og Dips 28/2 Workshop med Sykehuspartner, OUS og KomUT Sør (med Arendal kommune) 3/4 Oppfølgingsmøte med Sykehuspartner m.fl. 14/3 Workshop med Helse vest IKT, Bergen kommune og Flora kommune 3/5 Oppfølgingsmøte med Helse Vest IKT m.fl. 24/3 Workshop med Hemit, Trondheim kommune og Værnesregionen 25/4 Oppfølgingsmøte m.fl. 18/4 Workshop med KomUT koordinatorer dd/m Oppfølgingsmøte KomUT 23/5 Workshop med Infodoc og Helse vest IKT Fastlege EPJ leverandører Kommune leverandører Aksjonsgruppene 24/5 Workshop med CGM og Sykehuspartner 8/6 Workshop med System X dd/m Workshop med Tieto dd/m Workshop med Acos dd/m Workshop med Visma dd/m Workshop Vest dd/m Workshop Midt dd/m Workshop Nord dd/m Workshop Sørøst 7

39 Tentatativ tidsplan for arbeid med applikasjonskvittering Aktiviteter Q Q Januar Februar Mars April Mai Juni Diskutere grunnlag for testing og implementering Forankre testtilfeller i avdeling standardisering og intern arbeidsgruppe Sende testtilfeller til leverandører og arbeidsgruppe applikasjonskvittering Forankre testtilfeller hos fastlege EPJ leverandører Forankre testtilfeller hos arbeidsgruppe applikasjonskvittering Pilot legekontor og installasjoner av fastlege EPJ systemer i EPJ JournalLab Koordinere implementering av applikasjonskvittering ihht basisprinsipp og forventet resultat Overvåke applikasjonskvitteringer hos Helse Vest IKT og Sykehuspartner Overvåke applikasjonskvittering med Meldingsvalidator 19/1 Møte med CGM 24/1 Møte med System X 31/1 Møte med Infodoc 9/2 Møte med arbeidsgruppe applikasjonskvittering 14/2 Møte med avdeling standardisering 15/2 Møte med intern arbeidsgruppe 24/2 Nytt utkast til notat med testtilfeller sendes til intern arbeidsgruppe 1/3 Sende testtilfeller til leverandører for innspill 1/3 Sende testtilfeller og plan for videre arbeid til arbeidsgruppe applikasjonskvittering t.o. 10/3 Møte med Infodoc 13/3 Møte med System X 16/3 Møte med CGM 17/3 Møte med arbeidsgruppe applikasjonskvittering 7/4 Endelig beskrivelse av testtilfeller sendes 1/4 Installasjonene er klare i EPJ JournalLab dd/4 Avtale med pilot legekontor for hhv. Infodoc, System X og CGM dd/4 Samling med Infodoc og Helse Vest IKT i Bergen dd/4 Samling med System X og Sykehuspartner i Oslo dd/4 Samling med CGM og Sykehuspartner i Oslo dd/5 Oppfølgingsmøte med Sørøst og Vest dd/5 Dokumentere applikasjonskvittering 8

40 BEDRE MELDINGSBASERT SAMHANDLING Valideringsregler er basert på veiledende standard Lik validering for Test og godkjenning, Statistikk og Fullvalidering Sikrer at alle aktører kommuniserer etter samme standard Systemleverandører godkjennes etter samme krav Muliggjør en stor forenkling i endring eller innføring av nye meldinger Ved påstått feil i melding kan dette lett dokumenteres Fokusområder bidrar til sektoren kan stole på meldingsutvekslingen Raskere meldingsutveksling med færre manuelle avvik Avvikler papirkopier på sikt

41 Eksempler fra kommunikasjonstester Flora kommune Side 10

42 Eksempler fra kommunikasjonstester Flora Kommune Pleie og omsorgstjeneste - CosDoc Dips Side 11

43 Bruk av «Fellesfaglig avsenderadresse» Tjenestebasert adressering «Tjenestebasert adressering bidrar til å frikoble adresseringen fra virksomhetens organisering og gjør det enklere for avsender å velge riktig mottaker. På bakgrunn av høringsinnspill fra sektoren presiseres standard for tjenestebasert adressering. Det utarbeides regionsvise planer for implementering av tjenestebasert adressering som følges opp via aksjonsgruppene.»

44 Side 13 Bakgrunnen for FIA Samhandlings fokus på bruk av «Fellesfaglig avsenderadresse» I arbeidet med innføring av del 2 av standarden for tjenestebasert adressering har de regionale aksjonsgruppene gitt innspill til FIA Samhandling om at flere av helseforetakene sender elektroniske meldinger fra tjenestetyper som ikke gir indikasjon på hvilken tjeneste som faktisk er avsender av meldingen (f.eks. «Fellesfaglig avsenderadresse», i stedet for fagområdene Ortopedi/Kirurgi etc.). På grunn av blant annet begrensninger i fagsystemene er en slik praksis for sending av elektroniske meldinger som ikke er i henhold til standard for tjenestebasert adressering, i ferd med å etablere seg. For å bistå sektoren i arbeidet med å sende tjenestebasert i henhold til standard har FIA Samhandling kartlagt praksis for bruk av «Fellesfaglig avsenderadresse». På grunn av behovet for ny funksjonalitet er det iverksatt en prosess for å bistå sektoren i arbeidet med å definere funksjonelle krav for utvikling av funksjonalitet som skal støtte opp under sending av meldinger i henhold til standard for tjenestebasert adressering. Det er en målsetting at dette er et felles bestillingsgrunnlag på tvers av flere regioner som bestilling til helseforetakenes EPJ-leverandører. Dette fokuset er grunnet etableringen av dagens praksis for «Fellesfaglig avsenderadresse». Kartlegging Prosess Regionale workshops Bestillingsgrunnlag

45 Kartleggingsfunn og konsekvens bruk av «Fellesfaglig avsenderadresse» Kartleggingsfunn Konsekvens Verifisert at sektoren i utstrakt grad sender elektroniske meldinger fra tjenestetyper som ikke gir indikasjon på hvilken tjeneste som faktisk er avsender av meldingen (f.eks. «Fellesfaglig avsenderadresse»). Informasjon om avsender ligger i fagmeldingen, men ikke i adresseringen. For å bedre visningen av dette hos mottaker har flere regioner gjort lokale justeringer, og f.eks. lagt til avdelingsnavn i avsenderadresse. Praksisen støtter ikke opp under prinsippene bak tjenestebasert adressering Regionale justeringer har medført ulik måte å løse dette på i Dips. Bruk av en «Fellesfaglig avsenderadresse» gjør det vanskeligere for mottaker av meldingen å enkelt identifisere hvilken tjeneste/område som er faktisk avsender av meldingen (f.eks. kirurgi/ortopedi etc.). Et eksempel fra region Nord: Brukes en meldingstype hvor fastlege som mottar meldingen fra et helseforetak, mangler visningen av informasjon om hvor pasienten er satt opp på venteliste. Tilbakemeldingen fra flere fastleger i regionen er at det er vanskelig for lege å følge opp pasient som en konsekvens av dette. Informasjon ligger i fagmelding, men ikke i oversikten de bruker å forholde seg til. Selv om det eksisterer samme problemstilling på tvers av flere regioner med f.eks. Dips, er dette løst med ulike regionale tilpasninger. Dårligere brukeropplevelse for mottakere av meldinger fra helseforetak. Side 14

46 Videre prosess frem til tjenestebasert adressering FIA Samhandlings rolle i prosessen: Har kartlagt praksis i sektoren for bruk av tjenestetypen «Fellesfaglig avsenderadresse» Bistår sektoren i prosessen frem til å sende elektroniske meldinger tjenestebasert i henhold til standard Koordinere et felles bestillingsgrunnlag til helseforetakenes EPJ-leverandører Kartlegging Regionale workshops Bestillingsgrunnlag til EPJ- leverandør Mål: Gjennomført kartlegging av nasjonal bruk av tjenestetyper som ikke gir indikasjon om hvilken tjeneste meldingen sendes fra. Eksempel på navn: «fellesfaglig avsenderadresse» i de regionale aksjonsgruppene. Gjennomføre workshops med regionale aksjonsgruppene. Diskusjon kartlegge behov funksjonalitet i EPJsystemet for å kunne sende meldinger iht del 3 av standarden for tjenestebasert adressering. Danne grunnlaget for et felles funksjonelt bestillingsgrunnlag til EPJleverandørene (Dips/Doculive). Gjennomføre workshops med systemleverandørene ved behov. Etter gjennomført prosess med alle regionene er målsettingen å ferdigstille et felles bestillingsgrunnlag/ kravspesifikasjon som kan benyttes overfor EPJsystemleverandørene (Dips/Doculive). Etablere et felles funksjonelt bestillingsgrunnlag Basert på et felles bestillingsgrunnlag bestiller hver region endringer fra EPJ-systemleverandør Side 15

47 Ønsker innspill fra SamUT på denne praksisen Ifølge utkast til standard for tjenestebasert adressering, del 3 skal tjenestetypene som benyttes til adressering hovedsakelig representere virksomhetens fagområder og/eller tjenestetilbud. Sektorens bruk av «Fellesfaglig avsenderadresse», støtter ikke opp under prinsippene bak tjenestebasert adressering FIA Samhandling ber om innspill fra SamUT på denne praksisen. Side 16

48 NASJONAL VARSLINGSTJENESTE SamUt, Gardermoen 7.juni 2017

49 HISTORIKK 2015: Forprosjekt Tjeneste foreslått i SamUt Forarbeid med arbeidsgrupper Konsept : Gjennomføring Prosjekt etablert Spesifisering Utvikling Testing Endringer 2017: Pilotering Oppstart juni

50 Tjenesten fungerer som et nav der mange kan sende varsler inn. Tjenesten fordeler videre til de som abonnerer. Aktør1 Aktør3 Aktør2 Varselmottaker Aktør4 X antall aktører kan bruke tjenesten til å sende sitt varsel Når Aktør1 sender et varsel til tjenesten, vet NVT alltid hvem som skal motta varselet

51 PILOT OPPSTART Alle kan opprette en profil på (helsenettet) NHN starter med å sende varsler for enkelte tjenester Avtale gjøres med den enkelte tjenesteeier Andre aktører kan sende varsler i dialog med NHN Informasjonsmateriell produseres av NHN for å informere eksisterende mottakere

52 REGISTRER DEG SOM VARSELMOTTAKER Tilhørighet/organisasjon

53 VELG TJENESTER DU VIL MOTTA VARSLER FOR

54 BEHOVSBESKRIVELSE TILBAKEMELDING PÅ HENVISNING SamUT

55 BEHOVSBESKRIVELSE Inneholder: - beskrivelse av behov - ønsket mål - antatt nytte/gevinst av å løse behovet - interessenter - relevans for andre tiltak - forslag til videre håndtering - oversikt over hvilke kontaktpunkter for innhenting av informasjon

56

57 NASJONAL FORVALTNINGSMODELL

58 Manglande funksjonalitet for å halde tilbake journaldokument frå vising på nett sak 13/17 SamUT

59 Pasienten sin rett til innsyn eigen journal Tilgjengeleg for pasienten på HelseNorge.no Helse Vest Helse Nord Journalnotat som er signert etter ein gitt dato Blir lagt ut fortløpande Digital tilgang styrkar pasienten sine rettar Bidreg til å avdekke avvik i informasjon vestlandsloftet@bergen.kommune.no 2

60 Kriterier for å styre pasienten sin tilgang til journalinformasjon Hovudregel er retten til innsyn i eigen journal, men der er 5 kriterier for å halde tilbake informasjon: Rettane til å halde tilbake informasjon er knytt opp til Pasient- og brukerrettighetsloven 5-1: Dersom det er heilt naudsynt for å hindre fare for pasienten sitt liv eller alvorleg helseskade Dersom det er klårt utilrådeleg av omsyn til personar som står nær pasienten Tidsavgrensa utsetting av innsyn i journal på nett av omsyn til forsvarleg pasienthandsaming: Naudsynt å gje informasjonen direkte til pasienten på ein omsynsfyll måte før den vert tilgjengeleggjort elektronisk Tilstand er uavklart og direkte vising på nett vil skape forvirring eller stor uro hjå pasienten Om pasienten har kome med alvorlege truslar og framstått som aggressiv ovanfor lege eller anna behandlar er det også grunnlag for ikkje å tilgjengeleggjere journaldokument Behandlar har rett og plikt til å vurdere vestlandsloftet@bergen.kommune.no 3

61 Spesialisthelsetenesta : Utfordringsbildet Funksjonar i eigne EPJ-system gjev eige behandlande helsepersonell høve til å avgrense sine journaldokument for vising på nett Dokument frå primærhelsetenesta vert lagt direkte ut Ingen høve for behandlande helsepersonell i primærhelsetenesta å hindre at informasjon vert vist på nett Kan føre til at viktig informasjon ikkje vert formidla: Legen må vente til ho har varsla pasienten før viktige henvisingar vert sendt PLO i kommunen vel å formidle viktig informasjon på telefon i staden for i PLO-meldingar vestlandsloftet@bergen.kommune.no 4

62 Korleis løyse dette? På kort sikt der dei digitale innsynsløysingane allereie er i bruk På litt lenger sikt med eventuelt tilleggs-funksjonalitet for gradering i EPJ-system og meldingsstandardar I eit lenger perspektiv: Kva skal faktisk gjerast tilgjengeleg for pasienten? Berre det som ligg i EPJ-journalen, eller har pasienten også rett til innsyn i alle fagsystem? vestlandsloftet@bergen.kommune.no 5

63 Forslag til vedtak 1. SamUT ber RHF om å finne ei kortsiktig løysing i samråd med primærhelsetenesta som ivaretar behandlar i primærhelsetenesta sitt behov for å kunne unnta informasjon frå å bli gjort tilgjengeleg for pasienten 2. SamUT ber Direktoratet for ehelse å ta med utfordringane inn i arbeidet med ny funksjonalitet og standardisering av EPJ-system vestlandsloftet@bergen.kommune.no 6

64 SamUT Orientering om første møte i Produktstyre for e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Eirik Aronsen

65 Operativt nivå Taktisk nivå Strategisk nivå Overordnet skisse for styring og koordinering av e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Direktoratet for e-helse (myndighet) Prioriteringsutvalg (NUIT) Fagutvalg (NUFA) Produktstyre Forvaltning (Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett) Koordineringsorgan (SamUT) Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Systemleverandører 2

66 Oppsummering av agenda Mandat for Produktstyre Etablering av strategi for e-helsestandarder Bakgrunnen for opprettelsen av Produktstyret er behovet for et taktisk nivå som kan bidra med prioriteringsinnspill innen de områdene som den nasjonale forvaltningsmodellen omfatter. På operativt nivå er SamUT som eies av NHN og på det strategiske nivå er den nasjonale styringsmodellen med NUFA, NUIT og e- helsestyret etablert. Direktoratet for e-helse orienterte om et planlagt strategiarbeid for e- helsestandarder. Det er behov for å konkretisere hva som legges i begrepet og tydeliggjøre roller og ansvar. Strategiarbeidet skal beskrive nåsituasjonen, og peke ut strategisk retning og fokusområder. Oppsummering av status på meldingstandarder Direktoratet for e-helse orienterte om pågående arbeid med å etablere en oversikt over meldingsstandarder i ulike versjoner fordelt på faser i forvaltningsprosessen. Dette arbeidet skal inngå i strategiprosessen for å tydeliggjøre veien videre.

67 Utsnitt av oppsummering av standarder i forvaltningsprosessen PLO 2.0 PLO 1.6 Henvisning 2.0 Henvisning v1.1 Henvisning v1.0 PLO 1.5 PLO 1.6 Henvisning v1.1 Henvisning v1.0 Tilbakemelding på henvisning v0.9 Fødselsepikrise v1.3 Dialogmelding v1.1 Vedlegg Dialogmelding v1.0 Dialogmelding v1.1 Vedlegg Side 4

68 Oppsummering av innspill Mandat for Produktstyre Det ble uttrykt bekymring for at kommunesektoren var for svakt representert i Produktstyret. Direktoratet ble bedt om å vurdere hvordan fastlegene kunne representeres i Produktstyret. Etablering av strategi for e-helsestandarder Avklar om arbeidet tar høyde for standarder som berører NAV, HELFO etc. Oppsummering av status på meldingstandarder Det er sterkt behov for at tiden det tar fra identifisering av behov til ferdig innført standard blir vesentlig raskere.

69 Utsnitt av oppsummering av standarder i forvaltningsprosessen PLO 2.0 PLO 1.6 Henvisning 2.0 Henvisning v1.1 Henvisning v1.0 PLO 1.5 PLO 1.6 Henvisning v1.1 Henvisning v1.0 Tilbakemelding på henvisning v0.9 Fødselsepikrise v1.3 Dialogmelding v1.1 Vedlegg Dialogmelding v1.0 Dialogmelding v1.1 Vedlegg Side 6

70

71 Side 8

72 VEILEDERE SamUT sak 16/17 - Status fra KomUT Veiledere for elektronisk samhandling med: - Helsestasjon- og skolehelsetjenesten - Fysioterapi- og ergoterapitjenesten - Smittevernstjenesten

73 OPPDRAG Arbeidsgruppene skal utarbeide veiledere i tråd med det som skal være "best-practice" for elektronisk meldingsutveksling for den aktuelle tjenesten, uavhengig av organisering og hvor i landet tjenesten leveres Ta utgangspunkt i Eksisterende meldingstyper Eksisterende kommunikasjon Tjenestens behov Sikre At alle regioner er representert i arbeidsgruppen Balanse mellom store og små kommuner At alle aktuelle fagsystem er representert Deltagelse fra Fastlege Helseforetak Aktuelle aktører i tjenesten Andre aktuelle deltakere

74 OVERORDNET OPPBYGGING OG STRUKTUR FOR DIGITAL VEILEDER FOR ELEKTRONISK SAMHANDLING Felles informasjon Bakgrunn Tjenesteområder Krav og politiske føringer Elektronisk samhandling Hvordan komme i gang (Pleie- og omsorg) (Fastlege) (Helseforetak) ØHD Helsestasjon og skolehelse Fysio- og ergoterapi Smittevern Andre tjenester Rutine for elektronisk meldingsutveksling Beskrivelse av tjenestens samhandlingsbehov Rutine for elektronisk samhandling med tjenesten Eksempel

75 PRIORITERING Tjenesteområde Ansvar for å opprette arbeidsgruppe og utarbeide veileder Oppstart Overordnet struktur og felles innhold NHN - Mona (og Astrid) Mars April Helsestasjon Sør og Øst Mars Juni Fysioterapi Nord og Midt Mars Juni Smittevern Øst og Vest Mars Juni Psykisk helse Legevakt Fengsel Migrasjonshelse Responssenter (Pleie- og omsorg) (Fastlege) (Helseforetak) Friskliv Oversikt over prioriterte veiledere, fordeling av ansvar og frist for ferdigstillelse Høst Høst Høst Høst Høst Frist ferdigstillelse

76 FELLES MAL FOR INNHOLD - TJENESTEOMRÅDER Mål: Standardisere og lage mest mulig like veiledere

77 FREMDRIFTSPLAN

78 MÅLBILDE FOR ELEKTRONISK SAMHANDLING ØHD PLO Psykisk helse Felles kjøreregler

79 REFERANSEGRUPPE

80 DELTAKERE REFERANSEGRUPPE Arbeidsgruppen til KomUT Mona Pedersen, KomUT Nord Atle Betten, KomUT Midt (Kari Støfringsdal), KomUT Vest Irene H. Aune, KomUT Sør Linda Solheim, KomUT Øst Egil Rasmussen, KS Astrid Økland, NHN (leder) Sverre Fossen, Norsk Helsenett Annebeth Askevold, Direktorat for e-helse Terje Totland, Helsedirektoratet Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet Adélie Dorsevil, Helsedirektoratet Kristin Sofie Waldum-Grevbo, NSF faggruppe Helsesøster Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, NSF faggruppe Jordmor Per Martin Sommernes, NFA Kristian Moum, Direktorat for e-helse, EPJ løftet Fysio Rita Jonassen, NFF Karianne Bruun Haugen, NFF I tillegg deltar: Mona Dalsaune, NHN Grete Verløy, KomUT Øst Janecke Pemmer, KomUT Vest

81 REFERANSEGRUPPENS ROLLE OG OPPGAVER Sikre at veiledere blir utarbeidet i tråd med sektorens behov Se sammenheng mellom de ulike veilederne for å sikre mest mulig felles «kjøreregler» Referansegruppen får: Oversikt over status på arbeidet med de ulike veilederne Mulighet til å komme med innspill på innhold Referansegruppen må kunne brukes til å diskutere aktuelle utfordringer som det er behov for å løfte ut av arbeidsgruppen.

82 STATUS FELLESDEL

83 Del 1: Overordnet informasjon som er felles for alle som utøver eller skal utøve elektronisk meldingsutveksling. Del 2: Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling? (for nye aktører) Del 3: Meldingsutveksling i helsestasjon og skolehelsetjeneste Meldingsutveksling i fysio- og ergoterapitjenesten Meldingsutveksling i smittevernstjenesten Meldingsutveksling i..

84 DEL Bakgrunn 1.1 Hva er elektronisk meldingsutveksling? 1.2 Formål og målgruppe 1.3 Oppbygning og struktur på veilederen 2.0 Organisering, krav og politiske føringer 2.1 Statlig organisering 2.2 Lovkrav 3.0 Elektronisk meldingsutveksling 3.1 Meldingstyper PLO-meldinger Basismeldinger 3.2 Adressering 3.3 Meldingsflyt Helsenettet Avvikskontroll 3.4 Standardisering Vert på høring til referansegruppen

85 TENTATIV PLAN FOR DEL 2 «Hvordan komme i gang for nye aktører» Tekniske forberedelser Helsenettet Virksomhetssertifikat Adressering Meldingstjener Organisatoriske forberedelser Forankring Opplæring Meldingsovervåkning Avvikshåndtering Nødrutiner Sendes på høring til referansegr i juli Testing og produksjonssetting

86 STATUS HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN Sendes på høring til referansegruppen før sommeren

87 ARBEIDSGRUPPE HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN Møteplan for arbeidsgruppen Dato Tid Sted Fredag 21. april Video Fredag 5. mai Gardermoen Mandag 22. mai Video Mandag 5. juni Video

88 HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN Tjenesten består av mange yrkesgrupper og områder som skal ivaretas for å gi et helhetlig tilbud Samhandler Med mange aktører i kommunene Spesialisthelsetjenesten Helseforetak og Privatpraktiserende spesialister Fastleger

89 EKSEMPEL PÅ AKTØRER I SAMHANDLING ØNH Spesialist Hud Fysio- og Ergoterapitj. BUP Fastlege Øyelege KK Sykehus Synsog Barneavd PPT Nasjonalt senter for Amming Helsestasjon NAV Politi SYSVAK Tannhelse Barnevern Senter for sjeldne sykdommer Frambu Barnehage Forvaltning Krisesenter/ Mødrehjem

90 STATUS FYSIOTERAPI- OG ERGOTERAPITJENESTEN Sendes på høring til referansegruppen før sommeren

91 ARBEIDSGRUPPE FYSIOTERAPI- OG ERGOTERAPITJENESTEN Mona Pedersen fra KomUT Nord vil lede arbeidet, sammen med Atle Betten fra KomUT Midt KomUT Øst Anne Marit Rennemo Oslo kommune KomUT Sør Olga Rugsland Espegren Arendal kommune Vibeke Carlsen Unander Grimstad kommune KomUT Vest Hilde Lillebo Wisløff Stavanger kommune KomUT Midt Evelyn Haram Larsen KomUT Møre og Romsdal Atle Betten Siw Sellæg Trondheim kommune KomUT Nord Mona Pedersen Lenvik kommune Cecilie Ingebrigtsen Balsfjord kommune Erna Wangsvik Bodø kommune Helseforetak Monika Eriksen Nordlandssykehuset Marie Brune Molde sjukehus Norsk Fysioterapiforbund Hans Leo Dagsvik Møteplan for arbeidsgruppen Dato Tidspunkt Sted Torsdag :00-13:30 Video Onsdag :00-16:00 Gardermoen Tirsdag :00-11:00 Video Tirsdag :00-11:00 Video

92 HVEM OMFATTES AV VEILEDEREN? Veileder for: Fysio kommunal Fysio avtale Fysio privat Ergoterapi kommunal Felles veileder Avgrensning- friskliv og bedriftshelsetjeneste omfattes ikke av veilederen

93 EKSEMPEL PÅ FLYTSKJEMA Meldingsflyt Fysio/ergo HF, helsestasjon og fastlege Eksempel situasjoner der epikrise sendes fra fysioog ergoterapi til fastlege Oppfølging av henvisning/rekvisisjon fra fastlege Oppfølging av henvisning fra HF Oppfølgning av henvisning fra helsestasjon Eksempler på situasjoner der forespørselsmelding brukes mellom partene: Forespørsel om utlevering av helseopplysninger fra fastlege (inkludert f.eks røntgen svar) Forespørsel om tilstandsvurdering (e.g. ergo ønsker tilbakemelding i sin vurdering om elektrisk rullestol) Andre henvendelser 23

94 STATUS SMITTEVERNSTJENESTEN Sendes på høring til referansegruppen før sommeren

95 ARBEIDSGRUPPE SMITTEVERN KomUT Vest Hilde Toresen Stavanger Sykepleier i smitteverntjenesten Kari Støfringsdal Florø IKT fagleder Janecke Pemmer Bergen Prosjektleder Camilla Lønnestad Bergen Helsesektetær Kari Stidal Øystese Bergen Smittevernsoverlege KomUT Midt Stina Mostervik Stjørdal Helsestasjon KomUT Nord Jan Håkon Juul Vågan og Kommuneoverlege Vestvågøy KomUT Sør Preben Aavitsland Arendal Kommuneoverlege KomUT Øst Anne Marit Rennemo Oslo Systemansvarlig Hamar Helsesøster Mona Kasai Kildal Oslo Helsesøster Anne Bibow Oslo Systemansvarlig Møteplan for arbeidsgruppen Dato Tidspunkt Sted 28.4 Video 10.5 Gardermoen 1.6 Video 10.6 Video Helseforetak Eline Hellen OUS Sykepleier diagnosestasjonen Kristin Stenhaug Kilhus Helse Bergen Smittevernoverlege Helse Bergen

96 Om prosess Fått med deltakere fra Folkehelseinstituttet på høringsarbeid og møter Hatt eget videomøte med smittevernsspesialister i Oslo kommune Representantene i arbeidsgruppen har aktivt brukt sitt nettverk for å avklare spørsmål, og kvalitetssikre innhold vestlandsloftet@bergen.kommune.no 26

97 Innhold i veileder Smittevernarbeidet kan i praksis deles opp i tre ulike områder: 1. Planverk for å forebygge smitte og hvorledes handtere smitte. 2. Direkte pasientbehandling i form av vaksinasjon og behandling etter at pasienten har fått påvist smitte. 3. Smitteoppsporing og ivaretaking av eventuelle andre innbyggere som har vorte eksponert for smitte. Veilederen omhandler hovedsakelig informasjonsflyt og meldinger i forbindelse med direkte pasientbehandling. I tillegg kommenteres noe rundt smitteoppsporing og vaksinasjon utover barnevaksinasjonsprogrammet. vestlandsloftet@bergen.kommune.no 27

98 Informasjonsflyt 28

99 VEIEN VIDERE

100 VIDERE OPPFØLGING Alle arbeidsgruppene vil før sommeren sende ut første utkast til referansegruppen. Innspill sendes i retur til avsender (leder av hver arbeidsgruppe) med frist 20.august Videre oppfølging i referansegruppen: Gjennomgang av innspill/ revidert utgave av veilederen (august/september) Presentasjon av digital utgave av veilederen (september/oktober) Det er ønskelig å beholde referansegruppen i videre arbeid (tilpasset nye områder) KomUT vil jobbe videre med flere tjenesteområder avgjør før sommeren hvilke dette blir KomUT holder SamUT orientert KomUT vil jobbe for at veilederen anbefales i Referansekatalogen