K. Lauvås ombord på M/S «M. Ytterstad», mens det fra denne dato og fram til toktets avslutning den

Transkript

1 [The spaxvning inigration of capeiin INNLEDNING Årets gyteinnsig av lodde til kysten av Nord-Norge ble fulgt av F/F «G. O. Sars» og leitefartøyet M/S «M. Ytterstad». F/F «G. O. Sars» gikk fra Berge11 5. januar og toktet ble avsluttet 6. februar sanime sted. Skipets forer var kaptein D. Satlire, og ira Havforskningsinstituttet deltok følgende personell : J. Lahn-Johai~nessen (leder), K. Lauvås, O. Martinsen, B. Brynildsen, S. Agdestein og Ø. Torgersen. De akustiske instrurneilter ble kjørt koiltinuerlig med følgende iniistilliilger : Sonar 11 khz: 1/10 effekt, smal stråle forsterkniilg - 18 db, pulslengde 16 ms, rekkevidde m. Ekkolodd EH-2, 38,5 khz: full effekt, smal stråle, pulslengde 1 ms, skala m. Ekliolocld 30 khz: Fislieridirektoratets Havforskilirigsiiistitutt full effekt, smal stråle, forsterkning -15 db, pulslengde 1 ms, skala m. Utbredelsen av pelagiske fiskeforekomster ble liartlagt. Identifisering ble foretatt ved hjelp av 4-dørs pelagisk trål (Harstad trål, maskevidde I l mm i posen), og fiskedyp ble målt med «Bentlios Dept11 Recorder». Biologisk materiale fra egile og fra kommersielle fangster ble innsamlet for bearbeidelse ombord og for senere analyse ved instituttet i Bergen. Temperaturforholdeiie ble registrert med sjotermograf og et nett av batliyterrnograf-stasjoner. Veiledningstjenesten besto i at det daglig ble sendt telegrammer om situasjonen til Havforskiiiilgsiilstituttet og Feitsildfiskernes Salgslags I-iovedkontor i Harstad. Dessuten sto ex1 i forbindelse over radio-telefon med salgslagets avclelingskontor i E-Ionilingsvåg, med M/S «M. Ytterstad» og delvis med snurpeflåten. M/S «M. Ytterstad» ble leiet av Fiskeridirektoratet for veilediliilg av fislieflåteii. Fartoyet begynte siil virksomhet den 14. januar, og fra Havforsk~iingsillstituttet deltok H. E. Olsen frani til 29. jailiiar. I deiliic perioden samarbeidet fartoyet med F/F «G. O. Sars» slik at det undersøkte området av Bareiltsliavet ble dekket best mulig. Videre fram til 8. mars deltok så ble for denne perioden mottatt av Havforskningsinstituttet fra fartrryets forer H. Hansen. Da F/F «G. O. Sars» forlot Bareiltsliavet, foresto M/S «AI. Ytterstad» leite- og veilccliiiilgstjeilesten alene. Fartoyet val- utstyrt med sonar model SB 2, 24 kmz og med ekkolodd type Havlodd FF, 38,5 khz. Det ble foretatt kartlegging av loddeforekomster og samlet inn biologisli materiale. Temperaturen i overflaten ble målt med jevne mellomrom. Av fiskeredskaper var fartøyet utstyrt med ringnot og 2-dørs flytetrål. Uiidersokelsene med F/F «G. O. Sars» tok til den 9. jaiiuar ined kryssing fra.nordkapp mot Bjøriloya. Drivis ble observert lengst vest ca mil sydvest av Bjoriioya. Den strakte seg i ost-nordøstlig retning og ble registrert lengst ilord i posisjoil 75"45' N 33O40' 0. F/F «G. O. Sars» gjorde i inder første del av toktet kryssinger langs isen fra oinrådet ved Bjøriloya til Sentralbailken. Videre ble så kurseil lagt ovei- den vestlige delen av banken og over Thor Iverseilbanken. Herfra og sydover til nordkailten av Skolpenbaillien ble området mellom lengdegradene 34" og 39" Ø clekket med et tettere nett av kurser. Deii 22. januar ble undersøkelseile i deil ostlige del av Bareiltsliavet avsluttet. Fra 25. januar til 2. februar ble områclet mellom 24" og 28" Ø Era kysten over Nord- ka~pbankeil til 73" N grundig avsøkt, og fartoyet avsluttet så loddeuildersokelseile. M/S «M. Ytterstad)) undersolite i tiden 14. til 29. januar deil sydostlige del av Barentshavet fra Varanger til 41" Ø og nord til 72" N. Det videre piogramopplegg gjeililom sesong ei^ hadde sammenlieng med fiskets utvikling. I januar ble begge fartøyers toktprogram en del hiildret av dårlig vær og ising. Under resten av sesongen var det gjeililomgående meget gode væi-forhold på fiskefelteile. K. Lauvås ombord på M/S «M. Ytterstad», mens det fra denne dato og fram til toktets avslutning den RESULTATER OG FISKETS UTVIKLING 21. april ikke var deltakelse av Havforskningsinsti- Fig. 1 viser overflatetemperat~~r og utbredelse av tuttets personell. Rappoi-t om loddefiskets utvikling loddeforekomster registrert av F/F «G. O. Sars» og

2 Fig. 1. Loddeforekomster (sl~ravert) og ovcrflaictempcrat~~r registrert av F/F «G. O. Sars» og M/S «M. Ytterstad» i januar ) Gode foreiiornstcr, 2) meget gode, 3) isgrcnse. [Distribution of capelili (hatched) ancl siirfacc tcrriperature recorded by RIV «G. O. Sars» and M/V «M. Ytterstad)) i11 January ) Good registrations, 2) very good, 3) ice border]. M/S «M. Ytterstad» i januar. Langs isgrenseil ble det funnet rene forekomster av umoden lodde. Den sto fordelt som et smalt belte fra syd av Bjørrioja til vest av Sentralbanken. Vest av Sentralbanlteiz dekket utbredelsen av slik lodde et relativt større område. Forekomster med kjønnsmoden lodde ble forste gang funnet av F/F <<G. O. Sars» den 19. januar 17 n. mil nordvest av Thor Iversenbanken. Trålforsok viste at disse forekomstene var mye oppblandet med umodeii lodde. Videre sydover mot Skolpei-ibanken ble innslaget av modnende lodde i prøvene gradvis sterkere. Forekomstei~e som her hadde en betydelig utbredelse, utgjorde forl-ioldsvis diffuse registreringer på ekkoloddet og sto fra overflaten og iled til ca. 150 m. De gikk etterhvert over i andre formasjoner, og innenfor et område begrenset av breddegradene

3 LENGDE I CM Fig. 3. Alders- og lengdefordeling av i~.odilende lodde i trålfangster fra F/F «G. O. Sars» nord av Skolpenha~~ken i januar Symboler som i Fig. 2. Se Tabell 1. [Age- and length distribution of maturing capelin in trawl catches from RIV «G. O. San» north of The Skolpen Banlr in January Symbols as i11 Fig. 2. See Table l]. LENGDE I CM Fig. 2. Alders- og lengdefordeling av umoden lodde ($ + 9) i trålfancster fra F/F «G. O. Sars» i januar Områder: l) Melloin Hopen og Sentralbanken, 2) øst av Bjørnøya, 3) nord av Skolpenbankcn. Sc Tabell 1. [Age- and length distribution of immaturc capelin (3 + 9) in trawl catches from RIV «G. O. Sars» in January Areas: 1) Between Ilopc Island arid the Ccntral Bank, 2) east of Bear Islaild, 3) north of the Skolpen Bank. See Table l]. 71" og 72" N og lengdegradene 36" og 37" 0 opptrådte den kjønnsmodne lodden således i relativt store vai~d~cstimer i forskjellige dyp ned til 150 m. Disse ble registrert i tideil 20. til 22. januar. I Fig. 2 er fremstilt lcngdefordeliilger av den timodile lodden som F/F «G. O. Sars» fikk i prøvene i januar. Prøveile er slått sammen og presentert for 3 forskjellige områder. l) mellom Hopen og Sentralbailkeil, 2) øst av Bjørnøya og 3) ilord av Skolpenbaillien. Bare i sistnevilte område ble det også funnet kjønnsmoden lodde, og tilsvarende alders- og lengde- -fordeling for denne er vist i Fig. 3. Lengst nord dominerte 1969-årsklassen mens de eldre årsklassene bare var svakt representert. I området øst av Bjørnøya var årsklassene 1967 og 1968 i flertall og innslaget av 1969-årslilasseil forl-ioldsvis lite. Nord av Skolpenbailkei1 domiilerte 1967-årsklassen mens de yngre årsklassene bare utgjorde en liten del. Blailt den umodne lodden fant en også eksemplarer av 4 år gammel fisk som sannsynligvis ikke vil bli kjønilsn~oden før neste sesong. Gjennomsiiittslengdene for de enkelte årsklassene varierte lite fra område til område. I Tabell 1 er DATO Fig.4. Ukentlige norske loddefangster vinteren og våren T) Totalfangst, 0) fangster tatt øst for Nordkapp, V) fangster tatt vcst for Nordkapp og fra feltet nord av Nordliappbanken. [Weekly Norwegian catches of capelin during the winter and spring T) Total catch, 0) Catches taken east of Nortli Cape, V) catches taken west of North Cape and north of the North Cape Bank]. angitt aldersfordelingen i prosent og de tilsvarende gjennoinsnittslengdeile for umoden og modneilde lodde i prøvene fra de tre nevnte områdene. I deil første tiden av toktet undersøkte M/S «M. Ytterstad» området Skolpenbanken-Syddypet uten å finne nevneverdige forekomster. Deil 18. januar mens F/F «G. O. Sars» fremdeles befant seg i området nordvest av Thor Iversenbanken, registrerte M/S «M. Ytterstad» loddeforekomster i overflate11 i nordvestkant av Skolpenbanken. Den 22. januar krysset iartøyet over de samme forekomstene som F/F «G. O. Sars» registrerte iloeil dager tidligere og gjorde et pelagisk tråltrekk som ga kjønnsmoden lodde blandet med litt umoden lodde. Disse forekomstene ble gjenstand for kommersielt fiske, og årets første

4 - Tabell 1. Alderssammensetning og gjennornsnittslengder av trålfanget lodde fra F/F «G. O. Sars» i januar [Age corr@usitiorz clnd inean lengths of ttarul cclught capelir2 frunz RIV «G. O. Surr» in Jnnzla ) NB OL / 1 i Område Posisjon Kjønn 1 år 2 år 3 år 4 år Total % l i i %ii-r/i N 1 1) Hopen- 75'12' 27'19' Umoden Scntialbk. 75'34' 30 02' $+Q ,6 9,1 19,2 2,G 0 li,_ i38 74'52' 34'25' 74'02' ' " 1 1' 2 1'54' Umoden Bjwrnøya- 74'1 4' 22"40' $+ 9 6,6 19,3 10,4 34,3 12,3 45,l 15,5 1,4 10,6 100,l 1177 Ost 74'19' 23'58' 74'28' 24'54' 73'18' 33'00' Umoden i 71'51' 36'48' $+Q 1 4,l 9,8 17,3 13,O 73,7 15,5 4,8 12,4 99, ) 72'00' 37'20' 721 Skolpenbanken - 72'18' 37"203 Nord Modnendc A «- d' 17,l 12,G 17,8 87,4 17,6 100,O 181 Q ,3 18,G 16,l 81,4 15,9 100,O 145 $+i! - 16,l 15,G 17,O 84,4 16,9 100,O loddefangster Isle tatt samme dag i området nord av Skolpenbanken. hf/s «M. 17tterstad» lant noen dager senere flere meget gode loddestimer n. mil nordøst av Fiskerlialvøya. Disse ble også gjenstand for fiske. «G. O. Sars» fant loddeforekomster den 24. januar nord av Nordkappbanken på 73" N. Dette var tette stimer som sto 1iø)~t i sjøen i deri lyseste tid av døgnet og løste seg noe opp i den mørkeste delen. Deler av snurpeflåten kom til dette feltet, og de første kommersielle fangster ble tatt natten mellom 26. og 27. januar. Området ble så avsøkt med et tettere kursnett for særlig å kartlegge sydlige og vestlige grenser for utbredelsen (Fig. I). Foreliomstene, som i sili lielliet Isesto av modneiicle lodde 135 vei til kysten, ga grunnlag for et relativt bra fiske, og fram til midten av febriiar Isle det ført i land i alt li1 fra dette feltet. Loctden seg i sydvestlig retning over Tromsøyflaket og Fugløybanken for så å komme uiider kysten avvest-fii-inmark i området ved Søroya. I siste halvdel av februar ble det på disse feltene fanget i alt ca. 2 mill, 111. I denne perioden ble clet også fangstet på feltene øst i Barentsl-iavet. Flåten opererte både på Kildinbaillteil, Skolpenbailken, Tiddlybai-ilien og i Tiarailgerfjorden. Fra begynnelsen av mars foregikk loddefisket i sin l-iellzet nær kysten. Flåten var meget spredt fordelt, og fisket foregikk ut mars måned både ved Øst- og Vest-Finnmark. Hovedtyngden av fisket foregikk imidlertid lengst øst, og senere i sesongen var om- trent hele flåten samlet ved Øst-Finnmark. Fra midten av april gikk fisliet sterkt tilbake, og sesongen ble avsluttet i månedskiftet april-mai. De ilandførte ukekvanta av lodde er vist i Fig. 4, og det fremgår at for noen uker i februar og mars oversteg disse 1,2 mill. hl. Figuren er basert på data fra Fiskeridirektoratets kjemisk-tekniske forskningsinstit~ltt. Gjennom hele sesongen mottok Havforskningsinstituttet regelmessig loddeprøver fra kommersielle fangster levert til fabrikker i Troms og Finnmark. Disse prøvene er blitt analysert og resultatene bearbeidet. Alders-lengdenøkler som er brukt, er presentert i Tabell 2. I Fig. 5 er vist alders- og lengdefordeling for l-ivert kjonn, fordelt etter fangstredskap og fangstområde henl-ioldsvis øst og vest for Nordkapp. Prøver fra norcl av Nordkappbankeil er tatt med i det vestlige området. Tabell 3 viser de tilsvarende gjennomsnittslengder for liver årsklasse og prosentvis aldersfordeling. Det fremgår av tabellen at 3 årsklasser kom til kysten for å gyte. 4-åringene dominerte i det østlige området og utgjorde 750/,, 3-åringer 24,2% mens 0,8% var 5-åringer. Til det vestlige området kom det ikke inn 5 år gammel fisk. Her utgjorde 4-åringene 56,80/, og 3-åringene 43,2 x. Det er tidligere vist av MØLLER og OLSEN (1962), PROKHOROV (1965) og OLSEN (1968) at gytebestanden i Barentshavet bare består av få årsklasser; som regel to. Sammenlignes pravene fra de forskjellige redskaps-

5 SNURP j LENGDE I CM Fig. 5. Alders- og lengdefordeling av lodde fra norske koinmersielle fangster vinteren og våren 1970; for hvert kjønn, redskapstype og innsig. 0) Fangster tatt ost for Nordkapp. V) Fangster tatt vest for Nordkapp og fra feltet ilord av Nordkappbanken. Alderssymboler som i Fig. 2. [Age- and length distribution of capelin from Norwegian coininercial catches during winter and spring 1970; by sex, type of gear and influx. 0) Catches taken east of North cape. V) Catches takeil west of North Cape and north of The North Cape Bank. Age symbols as in Fig. 21. typene, fremgår det at flere 3-åringer er representert i trålfangsteile enn i snurpefangsteile både for det østlige og vestlige området. Da det ble ført i land vesentlig mere snurpefanget lodde enn trålfanget, anser en ikke Tabell 3 for å være fullt ut representativ for området vest. For området øst er forholdet mellom prøver og fangst med de to forskjellige redskaper atskillig bedre. Antall prøver fra hvert område og totalt er imidlertid i god overensstemmelse med ilandført mengde lodde innen de tilsvarende omr" a d ene. Gjennoinsnittslengdene for hver årsklasse 110s begge kjønn varierer imidlertid svært lite mellom de forskjellige redskapstyper og mellom de to fangstområdene. I det østlige området var Ilannene i gjeiinomsnitt 18.3 cm og hunnene 16.6 cm mot l-ienholdsvis 17.9 og 16.5 cm i det vestlige området. Av årsklassene var det 1966-årsklassen som dominerte gjennom hele sesongen. Den utgjorde totalt Fig. 6. Loddeforekomster registrert av M/S «M. Ytterstad)) fra 30. januar til 8. mars Undersøkt område: Innenfor stiplet strek. Syn~boler som i Fig. 1. [Distribution of capelin from 30 January to 8 March 1970 recorded by M/V «M. Ytterstad)). Investigated area: Inside dotted line. Symbols as in Fig. l].

6 70,2% av gytehestandeli årsklassen utgjorde 29,2% og var sterkere representert i vest enil øst. Resten av gytebestanden, 0,60/,, besto av 1965-årsklassen og var overveiende lianfisli. Temperaturen i det undersølite liavområdet foiandret seg lite nec1 dypet bortsett Era omrod a et tett ved iskanten og nm- kysten (Fig. l). Den umodne lodden sto vesentlig i vaiin med ei1 temperatur lavere ei111 2,5" 6. Deil lijøiinsmodiie delen av bestaildeil i det østlige området sto i januar for det meste i vann med temperatrir rn.ellom O og 4" C. På feltet nord av nor dl tapp bank ei^ ble forekomstene funnet i noe varmere vaiin, mellom 4 og 5" C. INNSIG OG GYTING Fig. l viser at fram til slutten av januar ble større konsentrasjoner av kjønnsmoden lodde fuiinet 135 tre aclskilte felt; nord av Skolpenlsaiiliei~, i området Kil- dinisanken - Gstbanken, og nord av Nordkappbanken. Disse tre felt ga grulinlag for regulzrt Eiske som startet opp omtrent til samme tid som i fjor (STRDM og MONSTAD 1969). I Fig. 6 er vist de registreriilgene M/S «M. Ytterstad» gjorde over loddeforekomstenes utbredelse fra 30. januar til 8. mars. Gytelodden liom i år under land i to liovediiinsig, lienlioldsvis til Øst- og til Vest-Finnmark og omtrent samtidig i de siste dagene av februar. Det synes som om det østlige innsiget kom i tre atskilte puljer; første gang ved Vardø og ved Icongsfjord-Tailaområdet i dagene omkring 26. februar. Ved Vardø kom igjen en tredje pulje under lancl ca. 12. mars. Dette er fremstilt skjematisk i Fig. 7. Lodden som først Isle observert iizr Vardø, skriver seg saiiiisyiiligvis fra de samme forekoinstei~e som M/S «M. Ytterstad» registi-crte nord og iiordøst av 'Tabell 2. Alders-lcngderiøkler for lodde basert på norske trål- og siiurpefasigster visitcresi og våreii 1970 fordelt på lijørin og inlisig. [Age-le~zgtk kgis for cabelirz basec1 o71 ivnzuegian traml- ancl piirse seine catcl~es du?-ing minter atzd sjring 1970 by each sex and inj"lzlx]. Østlig inrisig 9!,7 65,l 62, ,s,5 1 5,0 19,O 3,2 20,o,5 1 21,0 ; Vestlig isinsig 15,O 100,o 16,O 96,2 69,8 17,O / 61.8,5 43,O 18,O 1 Zl,!,5 1 12,o 2030 l

7 Fiskerhalvøya omtrent en måned tidligere. Bare en mindre del trakk inn langs nordsiden av Varangerfjorden mens hovedtyngden fortsatte vestover og blandet seg med forekomstene som Itom under land i området ved Kongsfjord-Tailafjord. Denne puljen kom sannsynligvis over Tiddlybanken i sydvestlig retning fra feltet nord av Skolpenbanken. En del av lodden som nå opptråtte ved Varangerhalvoya, gikk iiin i Tanafjorden mens resten fortsatte langs kysten forbi Nordkyn til området ved Sværl-ioldt. Innsiget til Vest-Finlimarli kom som tidligere nevnt i sydvestlig retning over Nordkappbanken fra feltet nord for denne. Det kom til land ved Søroya og vestenfor og fordelte seg langs kysten l-ivor det ga opphav til fiske fra Nordkapp til Loppa. Den siste puljen inn til Øst-Finnmark var ved Vardø den 12. mars. Fra hvilket felt denne lodden skriver seg, er noe usikkert, men den hadde sannsynligvis sammenlieng med tidligere forekomster inn til samme sted. En del gikk inn i Varangerfjorden som forrige gang mens resten fortsatte vestover langs kysten. Lodden som hadde iorl-ioldsvis stor fart, opptrådte i meget store konsentrasjoiler. I løpet av 12 dager var hovedtyngden kommet til Nordkyi-i, og forekomstene var blitt tydelig mindre. Bortsett fra et kortere tidsrom, var disse forekomstene gjenstand for til dels meget sterkt fiske under ilele vandringen langs kysten. Lodden syntes å Ila stanset opp i området vest for Norclkynhalvoya og ble ikke registrert vestenfor denne. Den 4. april registrerte M/S «M. Ytterstad» gode loddeiorekomster på vestsiden av Tanafjorden. Disse Tabell 3. Alclerssan~mensetning og gjennomsnittsleilgder av lodde fra norske kommersielle fangster vinteren og våren 1970; for hvert kjonn, redsliapstype og innsig. [Age comn~~osition and Inenn lengths of capelin jonz Nomegian cornnzercial catches during tointer and spring 1970; by sex, type of gear and inflzix]. 1 Alder 111nsi.- e d j 3 år 4 år 5 år Total -;1 'ntall prøver I % i % j i % / i 1 % l 6 Trål 9 6+? Øst Sizurp d' 9 6'4-9 Trål 6' -t- 9 Snurp d+? O Trål? o"+? O Vest Snur11? $-i-? +? Snurp $+y 'Trål 6 6 'Trål? $+Y Øst I Vest Silurp 5 J+? Trål 6 -t? Snurp d+?

8 Fig. 7. Skjematisk frenistilling av loddens gyteiiinsig i puljer til Norskekysten og gyteområdets utbredelse (skravert) Dobbelsliravering markerer området for hovcdgytingei~ og I, 11, I11 de tre puljene i det østlige innsiget. [The influxes of the maturiiig capeliii to the Norwegian coast and the distributioil of the spawniiig area (hatehecl) 1970, in outline. Double hatching showes the area of the rriain spawning and 1, 11, 111 the different groups of the eastern iilflux]. +MARS---i +MARS-I--APRIL-+ DATO Fig. 8. Saillmensetning i prosent av modnende (M), gytende (G) og utgytt (U) lodde i prøver for hver uke i gytesesongen 1970 ved henholdsvis Vest-Filmmark (V) og 0st-Finninarli (0) for beggc kjønn og redskapstyper. [Coinpositio~in per cent of niaturing (M), spawiiing (G) and spent (U) capelin in weekly sainples during the spawning season 1970 from the coast of West-Finriinark (V) and East- Finnmark (O) by sex and type of gear]. anses for å være i sammenheng med siste pulje og like- grad før den i fjor som toåring utgjorde omtrent ledes de loddeforekomstene som ut resten av sesollgeil halvparten av gyteinnsiget til Vest-Finnmarli (STRØM ble registrert og var gjenstand for fiske i området mel- og MONSTAD 1969). lom Tanasnaget og Vardø. Loddeforekomstcne som i år kom til kysten var for- Gyting synes i år å ha foregått ved kysten av Finn- delt over et stort område og opptrådte over en lengre mark fra Loppa til Varangerfjorden. På grunnlag av periode. Dette kombinert med rekorddeltakelse av det innsamlede loddematerialet har en i Fig. 7 skra- fartøyer, gode værforhold og en stor føringsflåte bidrog vert gyteområdets utbredelse med markering av den vesentlig til deil vellykkete sesongen. Dessuten sannsynlige hovedtyngde nzellom Nordkyn og Vardø. begynte vintersesongeil i år for første gang som hav- Videre I-iar en i Fig. 8 fremstilt for hver uke forholdet fiske, og før lodden liom under land var det allerede mellom modiiende, gyteilde og utgytt lodde i prøvene tatt opp ca. 2,5 mill. hl. fra gyting første gang ble konstatert til sesongens slutt. De tre siste årene liar det vzrt konstatert egne iiin- Det fremgår av figuren at gyting ved Vest-Finnmark sig til Vest-Finnmark. Siden 1961 (MØLLER et al. begynte i de første dagene av mars, og at det en uke 1961) liar slike innsig ikke vært påvist fmr i senere var kommet igang gyting hos en større del av Dette året kom de første forløperne av lodde inn til lodden i disse forekomstene. området ved Sørøya i begynnelsen av februar (STRØM, Ved Øst-Finnmark begynte gytingen noe senere. VESTNES og OLSEN 1968). De to siste sesoiigene liar Prøvene som tidligst påviser dette er fra fangster tatt det vestlige innsiget kommet over Nordkappbanken den 10. og 11. mars. Fra månedskiftet mars-april til samme området, men årets vestlige innsig nådde var det vesentligste av bestanden kommet godt igang kysten omtrent en måned seilere enn i fjor (STRØM med gyting. og MONSTAD 1969). Innsig både til Øst- og Vest-Finnmark i samme se- Vinterens loddefiske i år ga ny rekord. Det ble song synes å ha sammenlieng med rike årsklasser av ilandført i all: n.esten 10 mill. hl. Dette skyldes flere lodde. Når utbredelsen av forekomstene under oppårsaker, bl.a. de svzrt rike årsklassene 1966 og 1967 veksten er stor, øker sannsynligvis sjansene for at gytesom dannet årets gytebestand. Disse årsklassene ble innsiget vil bestå av flere puljer som treffer land på allerede som yngel påvist i store mengder med en forskjellige steder og til forskjellig tid. OLSEN (1968) betydelig utbredelse (BENKO et al. 1970). Undersøkel- har funnet at ikke bare de hydrografiske forhold ved ser høsten 1968 bekreftet videre at særlig 1967-års- kysten bestemmer gytevandringens utvikling og gyteklassen også på ettårsstadiet var meget rik (MONSTAD områdets beliggenhet, men også at hiotiske og abio- 1969) årsklassen ble ikke påvist i nevneverdig tiske miljøfaktorer, som er til stede og som har varrt

9 til stede under oppveksten, virker inn på bestanden, og bestemmer typen av gyteirinsig. Det intense fisket under vinterens sesong medførte en sterk reduksjon av årets gytebestand, og gytepotensialet ble ai-italtelig betydelig svekket idet ca. 80% av det oppfiskete kvantum besto av lodde som ennå ikke l-iadde gytt. Selv om det iltlte er mulig å si noe sikkert om virkniilgene dette har hatt på rekrutteringen, er det riktig at oppmerksomlietei-i er rettet mot forholdet. SUMMARY Tlie migration of the Barents Sea capelin towards the coast of Norway was investigated wit1-i two vessels in Jai-i~~ary and one vessel in February, Marcli and April. In January considerable concentrations of maturing capeliil suerc fouiid in tl-iree different areas; north of tl-ie Skolpen Bank, tl-ie Kildin- and Ost Bank area and nortl-i of tlie Nortli Cape Bank. The fisl-iery started in all these areas in the end of the month, and for tlze first time tlie winter- and spring fishery- season began as an open sea fisliery. Tlie spawning stock approacl-ied the coast in two different influxes, respectively to the West-Finnmark and the East-Finnmark i-iear tl-ie end of February. Tlie western influx came from tlie area north of the North Cape Bank towards the grounds off Sørøya. Tlie eastern influx coi-isisted of three brancl-ies, of w1-iicl-i two at tlie same time reaclied the coast east and west oi tl-ie Varanger peninsula respectively. Tlie tlijrd brancl~ a~peared at Vardø about 12 A'iarc1-i. When tlie capeliii arrived at tl-ie coast the fisliery soon took place in the eritire area off Finnmark and lasted til1 tlie beginning of May. Nearly l0 mill capelin, wliicli is Norwegian record, were laiided. Amoiig tl-ie reasons accounting tl-ie good results tl-iis year wliere high abundaiice of tl-ie yearclasses 1967 and 1966 which made up the spawning stock. The four year old capelin dominated'witli 75.0 and 56.8 per cent respectively of the large eastern- and somewhat smaller western influxes. Spawning seems to have occured aloi-ig tlie whole coast of Finnmark. T1ie main spawi-iing started in tlie end of April, but was limited to tlie area between Nordkyii and Vardø. Immature capelin were found ii-i January along the ice border from Bear Island to tlie Central Bailk and togetl-ier with maturing capeliii from tlie Central Bank to the Skolpen Bank. Immature capelin were distributed in water of 2.5" C and lower while maturing capelin were found in water betweeii 0" and 5" C. LITTERATUR BENKO, Y. K., DRAGESUND, O., HOGNESTAD, P. T., JONES, B. W., MONSTAD, T., NIZOVTSEV, G. P., OLSEN, S and SELI- VERSTOV, A. S., Distribution and abundance of O- group fisli i11 the Barents Sea in August-September Int. Coun. Explor. Sea, Cooj. Res. Rep. Ser. A, 1970, 18: MONSTAD, T Loddeunclersokelser med F/F <<Johan Iljort» i Barentshavet i tiden 21. oktolrter til 22. november Fiskets Gang, 55: MØLLER, D. og OLSEN, S Lodda og loddefisket. Fiskets Gang, 48: MØLLER, D., OLSEN, S., PALMORK, K. og VESTNES, G Lodcleundersokelser med F/F «Johan Hjort» 22. februar -18. mars Fiskets Galzg, 47: OLSEN: S Soine results of the Norwegian capelin investigations Ra&. P.-u. Rkzriz. Cons. perm. int. E,vj>lor. Mer, 158: PROKHOROV, V. S Ecology of the Barents Sea capelin (Mallotus uillosus villoszrs (Muller) and prospects for its commercial utilization. Overs. fra russ Fisk Res. Bd. Caizada Trans. Ser. No. 813: [Mirneo.] STRØM, A. og MONSTAD, T Loddeuiidersokelsene vinteren Fiskets ang, 55: STRØM, A., VESTNES, G. og OLSEN, S Rapport om loddeundersokelsene vinteren Fiskets Gang, 54: