TILLITSVALGTE UNDER PRESS

Transkript

1 2014 EL & IT Forbundet Organisasjonsprosjektet Debattsvar TILLITSVALGTE UNDER PRESS Oppsummering av de innsendte svarene på debatten blant tillitsvalgte og medlemmer i EL & IT Forbundet Side 1

2 Side 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 9 Oversikt over innsendte debattsvar... 9 Oppsummering av debattsvarene Klubb, fagforening og distrikt Klubbene Fagforeningene Distriktene Konklusjoner Klubben Fagforening Distrikt Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Landsstyret og forbundsstyret Landsstyret Forbundsstyret Konklusjoner Landsstyret Forbundsstyret Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Forbundskontoret Konklusjoner Forbundskontoret Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Sentrale utvalg Likestilling Side 3

4 Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Politikk/internasjonal solidaritet Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Diverse Utvalg Diskriminering Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Ungdom Forslag fra ungdomsutvalget Arbeidsoppgaver for ungdomsutvalget Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Økonomi, kontingent, forsikring, ekstrakontingent, andel lokalt, distrikt, LO og sentralt Økonomi Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Kontingent Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Side 4

5 Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Forsikringer Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Form for organisasjon og sektorisering Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Organisering og organisasjonsarbeid Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Andre tema Verving Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Kurs Konklusjoner Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Resymé fra fagforeningenes svar: Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Debattsvar Bilag (eget hefte som kan lastes ned på Distrikt Oslo/Akershus... 9 Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus Side 5

6 Distrikt Østfold Elektroarbeidernes fagforening Distrikt Hedmark/Oppland Del I Distrikt Hedmark/Oppland Del II Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Distrikt Buskerud Distrikt Vestfold/Telemark Distrikt Agder Bransjeråd IRI Aust-Agder Klubb Agder Energi Distrikt Rogaland Rogaland Elektromontørforening Distrikt Hordaland/Sogn og Fjordane Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland-Sogn og Fjordane Klubb Caverion, Bergen E-verkenes fagforening Vestlandet Energiforening Sogn og Fjordane Distrikt Møre og Romsdal Klubb Inmarsat Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Ungdomsutvalget i Møte og Romsdal Distrikt Trøndelag Elektrikernes Fagforening Trøndelag Trøndelag Energiforening IKT-miljøet i Trøndelag Distrikt Nordland Bodø Elektrikerforening Rana Elektrikerforening Sandnessjøen Elektroforening Mosjøen Elektrikerforening Energiforeningen Nordland Tariffutvalget IKT/NHO Nordland Klubb Helgelands Kraft Distrikt Troms/Svalbard Klubb Troms Kraft Distrikt Finnmark Side 6

7 Klubbene i Distrikt Finnmark IKT-bransjens Fagforening del I IKT-bransjens Fagforening del II Klubb Telenor Bedrift del I Klubb Telenor Bedrift del II Klubb Telenor Kundeservice Klubb Evry del I Klubb Evry del II Klubb Evry andre tema Klubb 1880 del I Klubb 1880 del II Klubb Lærdal Landsdekkende klubber Klubb Relacom Klubb Geomatikk Klubb Statnett Interne klubber Klubb Ytre organisasjon Klubb HK Forbundskontoret Andre Ungdomsutvalget Organisasjonsprosjektets debattsider Dette heftet finnes i flere versjoner som kan lastes ned på Heftene som finnes er: Et komplett hefte inklusive alle bilagene Et hefte uten bilagene Et hefte med bilagene Side 7

8 Side 8

9 Organisasjonsprosjektet Innledning Styringsgruppen for forbundets Organisasjonsprosjekt sendte 11. mars ut heftet «Tillitsvalgte under press II», Grunnlag for organisasjonsdebatt blant tillitsvalgte og medlemmer i EL & IT Forbundet. Hensikten med heftet var å starte en debatt om forbundets fremtidige organisering med bakgrunn i Organisasjonsundersøkelsen, spørreundersøkelsen til Landsstyret samt den generelle debatten om forbundets fremtid som har pågått i organisasjonen i inneværende landsmøteperiode. Debattopplegget har blitt godt mottatt og vi registrerer at det har vært høy aktivitet i alle forbundets organisasjonsledd, både gjennom årsmøter, egne konferanser og tillitsvalgtssamlinger. Styringsgruppens medlemmer har i denne perioden deltatt med innledninger i alle fora der dette har vært ønskelig. Frist for debatten var satt til 15. juni. Innen fristens utløp var det innkommet svar på debattheftet fra 44 organisasjonsledd, dette er svar fra Distrikter, fagforeninger, klubber, Landsomfattende klubber/fagforeninger og også ansattes organisasjoner i EL & IT Forbundet. Etter fristens utløp kom det også bidrag som dere finner vedlagt i heftet. I dette heftet har Styringsgruppen oppsummert debatten innenfor de enkelte avsnitt, i Styringsgruppens gjennomgang av de innkomne besvarelser har vi forsøkt å beskrive felles hovedtrekk innenfor de enkelte avsnitt og på den bakgrunn trukket konklusjoner av debatten. For oversiktens skyld ligger også alle de innsendte svarene tilgjengelig i dokumentet. Vi håper at heftet kan være til hjelp i arbeidet med å fremme forslag til Landsmøtet hvor fristen er 1. oktober. Lykke til med arbeidet. Oversikt over innsendte debattsvar Ved fristens utløp var det kommet inn debattsvar fra 44 forskjellige organisasjonsledd, herunder også andre bidragsytere som forbundets ungdomsutvalg og forbundets debattsider. Noen organisasjonsledd har dessuten sendt inn debattsvar fra begge de utsendte debattrundene slik vi totalt har mottatt 49 debattsvar. Ytterligere tre debattsvar ble mottatt etter firsten. Disse er av tidsmessige årsaker ikke behandlet i oppsummeringene og resymeene som dere vil finne utover i dette dokumentet. Svarene er imidlertid lagt ved i bilagsdelen slik at de som ønsker det også kan lese disse bidragene. VI har mottatt debattsvar fra følgende organisasjonsledd m.m. Distrikt Oslo/Akershus, side 9 i bilaget Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus, side 13 i bilaget, (kom etter fristen) Distrikt Østfold, side 19 i bilaget Elektroarbeidernes fagforening, side 22 i bilaget Distrikt Hedmark/Oppland Del I, side 25 i bilaget, (kom etter fristen) Distrikt Hedmark/Oppland Del II, side 33 i bilaget, (kom etter fristen) Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland, side 51 i bilaget Side 9

10 Distrikt Buskerud, side 57 i bilaget, (kom etter fristen) Distrikt Vestfold/Telemark, side 61 i bilaget, Distrikt Agder Bransjeråd IRI Aust-Agder, side 66 i bilaget Klubb Agder Energi, side 69 i bilaget Distrikt Rogaland, side 72 i bilaget Rogaland Elektromontørforening, side 74 i bilaget Distrikt Hordaland/Sogn og Fjordane Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland-Sogn og Fjordane, side 78 i bilaget Klubb Caverion, Bergen, side 87 i bilaget E-verkenes fagforening Vestlandet, side 89 i bilaget Energiforening Sogn og Fjordane, side 93 i bilaget Distrikt Møre og Romsdal, side 95 i bilaget Klubb Inmarsat, side 97 i bilaget Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde, side 98 i bilaget Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal, side 101 i bilaget Distrikt Trøndelag Elektrikernes Fagforening Trøndelag, side 102 i bilaget Trøndelag Energiforening, side 104 i bilaget IKT-miljøet i Trøndelag, side 107 i bilaget Distrikt Nordland Bodø Elektrikerforening, side 108 i bilaget Rana Elektrikerforening, side 110 i bilaget Sandnessjøen Elektroforening, side 111 i bilaget Mosjøen Elektrikerforening, side 115 i bilaget Energiforeningen Nordland, side 116 i bilaget Tariffutvalget IKT/NHO Nordland, side 117 i bilaget Klubb Helgelands Kraft, side 118 i bilaget Distrikt Troms/Svalbard, side 119 i bilaget Klubb Troms Kraft, side 124 i bilaget Distrikt Finnmark, side 131 i bilaget Klubbene i Distrikt Finnmark, side 133 i bilaget IKT-bransjens Fagforening del I, side 153 i bilaget IKT-bransjens Fagforening del II, side 160 i bilaget Klubb Telenor Bedrift del I, side 177 i bilaget Klubb Telenor Bedrift del II, side 179 i bilaget Klubb Telenor Kundeservice, side 193 i bilaget Klubb Evry del I, side 196 i bilaget Klubb Evry del II, side 203 i bilaget Klubb Evry andre tema, side 206 i bilaget Klubb 1880 del I, side 208 i bilaget Klubb 1880 del II, side 212 i bilaget Klubb Lærdal, side 223 i bilaget Side 10

11 Landsdekkende klubber Klubb Relacom, side 226 i bilaget Klubb Geomatikk, side 243 i bilaget Klubb Statnett, side 245 i bilaget Interne klubber Klubb Ytre organisasjon, side 247 i bilaget Klubb HK Forbundskontoret, side 249 i bilaget Andre Ungdomsutvalget, side 251 i bilaget Organisasjonsprosjektets debattsider, side 252 i bilaget Side 11

12 Oppsummering av debattsvarene Klubb, fagforening og distrikt Vi har gjennomgått alle de innsendte besvarelsene og det har vært stor aktivitet knyttet til fremtidig organisering av organisasjonsleddene klubb, fagforening og distrikt. Ser vi dette i sammenheng med organisasjonsundersøkelsen «Tillitsvalgte under press» finner vi klare paralleller mellom det som nå er kommet inn. Hovedbildet som tegnes i de innkomne svar er ønske om en desentralisert organisasjon med et godt utbygd organisasjons- og tillitsvalgtapparat så nært medlemmene som mulig. Langt på vei er det enighet om å videreføre dagens organisasjon, men med en klarere arbeids- og oppgavefordeling mellom de forskjellige organisasjonsledd. Det er stor enighet om at dagens distrikter med den geografiske inndeling ønskes videreført. Distriktet primæroppgaver blir beskrevet som organisasjonens samlingspunkt for alle yrkes- og medlemsgrupper som har til oppgave å fremme fellesskapet og stå for de aktiviteter som ikke er knyttet til det enkelte fag eller overenskomst. Distriktet skal også særlig ivareta enkeltpersoner, små fagområder og data/ikt sektorens spesielle behov og som i dag ikke ivaretas av fagforeningene. Organisering gjennom distriktsvis fagforeninger, er det også bred enighet om. Når det gjelder de landsomfattende fagforeningene er bildet mer nyansert og retten/muligheten til å etablere fagforeninger ut over de distriktsvise er det mer delte meninger om. Klubbene har mange utfordringer og mange av disse kan vi ikke organisere oss bort fra, men der er forslag som kan gjennomføres for å gjøre klubbene bedre. Klubbene beskriver det som utfordrende å avholde medlemsmøter, få nok tid til tillitsvalgtarbeid og være en jevnbyrdig part i lokale forhandlinger osv. Landsomfattende klubber har andre utfordringer enn de lokale bedriftsklubbene og har et ønske om å få bedre service fra de lokale organisasjonsledd og særlig fra distriktene. Landsomfattende klubbers finansiering og plass i organisasjonen er det delte meninger om. Med denne bakgrunn bør det videre arbeid og forslag være å bygge en desentralisert organisasjon med medlemstilknytning gjennom det geografiske organisasjonsleddet med distrikt, fagforeninger og klubber. Medlemstilbudet skal i all hovedsak utgå fra distriktsleddet og det er her medlemmene skal ha sin tilknytning Klubbene Det er ingen tvil om at klubben er forbundets ryggrad, det er der vi blir målt og det er der vi må lykkes. Klubbapparatet peker på flere forhold, men i første rekke behovet for opplæring og retten til fri for tillitsvalgte for å utøve sine oppgaver. Et annet forhold som tas opp, både i de innkomne besvarelser og i organisasjonsrapporten er forholdet til de landsomfattende klubber. Side 12

13 Landsomfattende klubber er i de fleste tilfeller en konsekvens av hvordan arbeidsgiver er organisert og hvordan lønns- og personalpolitikken utøves i selskapet. Problemet som det pekes på i vår organisasjon er knyttet til kommunikasjon og deltakelse i vårt lokale/regionale organisasjonsapparat som fagforening og distrikt. Det pekes også på at servicen over for den enkelte tillitsvalgt/medlem i landsomfattende klubb er dårligere enn over for andre tillitsvalgte/medlemmer og at de i mindre grad involveres i fellesaktiviteter som kurs og konferanser. I denne sammenheng tas også opp den økonomi som landsomfattende klubber får tildelt. Måten landsomfattende klubber finansieres på beskrives som et problem og ofte oppfattet, som «på bekostning av distriktets økonomi». Dette er utfordringer som må løses. Sett ut fra at vi skal bygge sterke distriktsvise organisasjonsledd, må klubbene, innbefattet de landsomfattende klubbene få en sentral plass i dette bilde. Det er derfor nødvendig å bygge klubben og medlemsservice i et slikt perspektiv. Landsomfattende klubber bør opprette en avdeling innen hvert distrikt som inneholder navn på kontaktperson(er) og arbeidsplasslokasjoner. Oversikten meddeles distriktet og disse får den samme service og oppfølging som andre klubber. Opprettelse av distriktsvise avdelinger vil bidra til bedre kommunikasjon og servicen mellom landsomfattende klubber og distrikt/fagforening. Tillitsvalgte/medlemmer vil få den samme oppfølging som andre og tillitsvalgte og medlemmer vil bli en naturlig del av distriktets fellesskap. På en slik måte kan vi samhandle i aksjoner, kurs, konferanser og andre aktiviteter som forbundet gjennomfører. Landsomfattende klubbers behov for økonomi vil være mindre ved en organisering hvor medlemmene og tillitsvalgte får service og støtte på lik linje med øvrige lokale klubber i sitt distrikt. Det påpekes i forskjellige sammenhenger at kontingentfordelingen mellom landsdekkende klubb og distrikt ikke må få de negative konsekvenser dette får i dag. Gjennom et forslag hvor medlemmene i større grad knyttes til distriktet, vil begrunnelsen og behovet for at landsomfattende klubber skal ha egen økonomi være mindre. Skal landsomfattende klubber få tildelt økonomi, bør det være ut fra oppgaver som de ikke får dekket i distrikt/fagforening og den må ikke innvirke på distriktets eller fagforeningenes økonomi, uten at det er knyttet til bortfall av oppgaver. Retten til å ilegge seg egenkontingent må videreføres. Om den skal være obligatorisk og satt til en % sats er et forslag. Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 måneder innkalles til et introduksjonskurs for tillitsvalgte. Kurset avholdes av distriktet og har en ramme på minimum 4 timer (vedtektsfestes). Kurset må være en førstegangsintroduksjon og bør arrangeres med en sosial ramme hvor en har en gjennomgang av egen organisasjon og oppgaver. I dette møte må tillitsvalgt få tilbud om ytterligere tillitsvalgtskolering. Et bedre kurs og skoleringstilbud er etter gruppas mening det viktigste tiltaket som kan settes inn for å avhjelpe de problemer den lokale tillitsvalgte står over for. Alle nye tillitsvalgte må derfor innen kort tid bli presentert forbundets organisasjon og ikke minst det som er etablert av støtteapparat i distriktet. Side 13

14 Dette vil bidra til kontakt mellom forskjellige klubber, fagforeninger og øvrige distrikts apparat og gjøre den valgte tryggere i sitt verv. Dette vil også støtte opp om idelogien knyttet til et bredt fellesskap i et distrikt. Når det gjelder klubbenes arbeidsoppgaver er det ikke mange innspill, men det er vel regulert gjennom dagens hovedavtaler og vedtekter. Fagforeningene Dagens fagforeninger står sterkt i vår organisasjon, noe som gjenspeiles i de innkomne besvarelser. Det er den geografiske fagforeningen det støttes opp om og denne er geografisk knyttet til dagens distriktsgrenser. Dette er med på å støtte opp om ideologien om en desentralisert organisasjon bygd på distrikter. De distriktsvise fagforeningene er i all hovedsak knyttet til fag og tariffavtale. I dagens organisasjon er dette også hovedmodellen, men unntakene vi har innen Heis, IKT og Printog kopibransjen sine landsomfattende fagforeninger pekes også på som en utfordring ved kun å bygge på distriktsvise fagforeninger. I tillegg pekes det på at vi har distrikter med mer enn en fagforening innen samme distrikt og at vi også har distrikt hvor ikke alle klubbene innen samme overenskomst står tilsluttet en fagforening. At det er slik konstellasjoner bygger på forskjellige forhold, både ut fra historiske, teknologiske og geografisk perspektiv. Det vi også kan slå fast er at dette er organisasjonsformer det er knyttet sterke følelser til og som må behandles der etter. For å kunne gjennomføre en positiv prosess, vil det være fornuftig og ikke utforme «skal-vedtak» på dette område, uten å legge inn en overgangsperiode hvor tilpasninger kan skje i en god dialog med dem det gjelder. Med bakgrunn i de innkomne forslag og prinsippet om en desentralisert organisering med sterke distriktsvise organisasjoner er det viktig nå å sette de geografiske fagforeningene som er knyttet til en overenskomst og/eller fag som en hovedmodell for fagforeningene. At alle klubber i distriktet skal være med i den ene fagforening som opprettes i distriktet må være hovedmodellen. Skal det være unntak fra hovedmodellen, må dette begrunnes på en måte som kan ivareta medlemmenes interesser totalt og være knyttet til en landsomfattende overenskomst som omhandler en gruppe eller på annen måte ivaretar gruppen på en spesiell måte. Begrunnelsen må også ivareta prinsippet om tilslutning til den enkelte distriktsorganisasjon. Oppgavene til fagforeningene er viktig å drøfte inngående. De innsendte forslagene gir et klart ønske/behov for en grenseoppgang mellom fagforening og distrikt. Fagforeningenes oppgave må i hovedsak være knyttet til det fag og den overenskomst de representerer, mens «fellesoppgaver» knyttet opp mot andre organisasjoner, LO, forbundets landsstyre, landsmøte m.m. må gå gjennom distriktet og en felles behandling for alle fagforeninger og klubber i distriktet. Uten å komme nærmere inn på forholdet mellom fagforening og landsstyret/forbundsstyret i denne sammenheng, vil vi peke på at dette må gjennom distriktsorganisasjonen, med unntak av tariffspørsmål. Side 14

15 I en tid hvor faglige krav og rettigheter innen de fleste av våre fagområder utfordres av sterke krefter ser vi et stort behov for sterke fagforeninger som må ivareta medlemmenes rettigheter og faglige interesser. De fleste fagforeningene har i dag en god økonomi, noe som må ivaretas i fremtiden. En egenandel som går direkte til fagforeningen, må videreføres for fagforeningene og den bør også reguleres med et prosentuelt minimumskrav. Det vi ser i dag som en suksessfaktor, er den økonomi fagforeningene har til å kunne gjennomføre tiltak som er etterspurt blant medlemmene. LOK-miljøet og Heis er to gode eksempler på dette i dag. Vi kan også se at den økonomifordeling som i dag legges til grunn for fagforeningene ikke nødvendigvis bør videreføres. Nivå og hvordan den beregnes må i større grad ses ut fra de oppgaver fagforeningen skal ha. Når disse i hovedsak er knyttet til en bestemt yrkesgruppe bør hoveddelen finansieres gjennom egenandel (for mange som i dag) og en del overført fra «forbundskassa». Distriktene De innsendte forslagene gir oss et svært godt grunnlag for å konkludere med at distriktene skal bestå som i dag, men med et klarere ansvar og klarere vedtektsfestede oppgaver. Hovedoppgaven til distriktene vil være å samle alle organisasjonens medlemmer i ett felles organisasjonsledd for å behandle felles saker og saker de enkelte medlemsgrupper trenger støtte av fellesskapet ressurser. Ønske og behovet for et slik ideologisk fellesskap bygd på en desentralisert organisasjon med medlemstilknytning gjennom det geografiske organisasjonsleddet med distrikt, fagforeninger og klubber kommer klart frem både direkte og indirekte gjennom de avgitte besvarelser. Dette innebærer en ny distriktsmodell som ivaretar at alle medlems- og yrkesgrupper er representert og at det ikke er representasjon i distriktets styrende organer ut fra den tradisjonelle kjøttvekta. Dette er en klar utfordring og trenger en vedtektsfestet modell som ivaretar dette. Det er ingen tvil om at det er et ønske at alle medlemmer skal gjennom sin klubb, fagforening kunne nå frem med sine vedtatte saker til besluttende organer i distriktet og videre til forbundets overliggende organer som forbundsstyret, landsstyret og landsmøte. Distriktet må derfor være bindeleddet mellom de lokale organisasjonsledd og forbundets overliggende organer. Det er i distriktet valgene til landsstyret må foretas og behandling av landsstyrets saker. I noen av de innsendte forslagene vises det til at et aktivt distrikt vil også gi muligheten til et mer aktivt landsstyre. Det fremkommer også i de innsende besvarelser at det må være distriktet som særlig skal ivareta IKT sektorens interesser, enkeltmedlemmers interesser og andre grupper som står utenfor en fagforening. Dette vil i første rekke gjelde innenfor tariff, men også å få deres saker frem for fellesskapet i distriktet. Oppgavene det særlig er enighet om at skal ligge i distriktet er de fagligpolitiske oppgavene som skal utøves over for organisasjoner/myndigheter utenfor egen organisasjon. Eksempelvis samarbeid med LO, LO forbund, organisasjoner og politiske partier, organisere politiske markeringer, felles uttalelser i høringer som angår fellesskapet. Side 15

16 Av oppgaver og funksjoner innad i organisasjonen er det særlig pekt på opplæring/kursing som er generell uavhengig av fag/tariff. Distriktssekretær skal være ansatt lokalt. Bedre samarbeid mellom distriktene. Behandle saker som yrkesskader og annet som er naturlige funksjoner for distriktet. For å kunne få en slik organisasjon til å fungere over samme lest er det viktig at vi vedtektsfester oppgaver og mandatet for distriktene på en slik måte at ingen grupper kan omgå/delegere ansvar til andre organisasjonsledd i distriktet. Viktig å skille mellom ansvar og praktisk utførelse av oppgaver. Også her vil vi påpeke at det må legges til grunn en ny økonomisk modell for distriktet som gjør distriktet i stand til å utøve sine oppgaver. Det må legges til grunn en økonomi som er forutsigbar og bærekraftig på sikt. I og med at vi foreslår en ny organisasjon for klubber, fagforeninger og distrikt, må en helhetlig vurdering og fordeling av økonomiske ressurser ses i dette lys. Det fremkommer også i de innsendte forslag og tidligere organisasjonsrapport at en økning av dagens kontingentnivå ikke er ønskelig, men at dagen ramme (1,2 % + lokal kontingent) må legges til grunn. Konklusjoner Klubben Det er behov for opplæring/skolering av tillitsmannsapparatet. Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 mnd. innkalles til et kurs/introduksjonskurs for tillitsvalgte. Dette kurses avholdes av distriktet Ettersom vi skal bygge sterke lokale organisasjonsledd, må klubbene, innbefattet de landsomfattende klubbene få en sentral plass i denne oppbyggingen. Det er derfor nødvendig å bygge klubbene og medlemsservice i et slik perspektiv. Fagforening Distrikt Hovedmodellen, den geografiske fagforening knyttes til dagens distriktsgrenser hvor arbeidsoppgavene i all hovedsak knyttes til bransje, fag og tariffavtale. Skal det være unntak fra hovedmodellen, må dette begrunnes på en måte som kan ivareta medlemmenes interesser totalt, og være knyttet til en landsomfattende overenskomst som omhandler en gruppe/bransje eller på annen måte ivaretar gruppen/bransjen på en spesiell måte. Begrunnelsen må også ivareta prinsippet om tilslutning til den enkelte distriktsorganisasjon. Distriktsgrensene skal bestå som i dag. Distriktet skal være bindeleddet mellom lokale organisasjonsledd og forbundet sentralt. Hovedoppgaven til distriktet skal være vedtektsfestede. Det er viktig at de vedtektsfestede oppgavene og mandatet er å lese på en slik måte at ingen grupper kan omgå/delegere ansvar til andre organisasjonsledd i distriktet. Distriktet skal ha ansvar for de politiske og fagligpolitiske oppgavene som skal utøves overfor organisasjoner/myndigheter utenfor egen organisasjon. Eks LO, LO-forbund, organsiner, Side 16

17 politiske partier, organisere politiske markeringer, felles uttalelser i høringer som angår fellesskapet mm. Distriktet skal ha ansvar for kursing/opplæring som er generell uavhengig av fag/tariff. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Distrikt Oslo/Akershus Gjennomgå oppgave og ansvaret mellom distrikt, fagforening og landsdekkende klubb. Distriktet skal bestå og være fellesarenaen for politikk, felles utfordringer og opplæring mv. Ansvar for enkeltmedlemmer. Distrikt Østfold Bindeledd og koordinerende rolle. Ansvar for enkeltmedlemmer. Faglig politisk kontakt med LO, LOforbund, aksjoner mm. Beholde distriktsgrensa. Ansettelse lokalt + styring. Samordne fellesfunksjoner mellom distrikt. Ansettelsesgaranti. Distrikt Vestfold/Telemark Distriktet fungerer godt og gir i dag et godt tilbud til klubbene. Ansvar for koordinerende oppgaver og kurs. Distrikt Rogaland Samlingspunkt. Behandle alle saker til forbundsstyret, landsstyret, Landsmøtet. Ansvar for koordinering på politikk, LO, forbund m.m. LOK og EN/KS å etablere fagforening i alle distrikt. Medlemsoppfølging og tariffansvar for IKT. Ha IKT forum. Gjennomgående saksbehandling. Opprette fagforening i alle distrikt. Fagforening og landsdekkende klubb er det ledd medlemmene tilsluttes. Styrke fagforening og landsdekkende klubb i forhold til forbundet og distriktet. Ingen landsdekkende fagforening innen LOK. Alle klubber inn under samme fagforening i distrikt/tariffområde. Minimum 0,34 % egenkontingent. Ansvar for verving sammen med distriktet. Opprettelse av fagforening må være frivillig og ikke en prioritert oppgave. Ikke mulig å opprette landsdekkende fagforening. Etableres i alle distrikt for LOK og Energi Det er de som er viktigst og det er de vi er til for. Ansvar for verving. Bedre på informasjon. Unntaksvis landsdekkende klubb og dersom må de ha egen økonomi på min. 2,34 % og ikke av 1,2 %. Alle tillitsvalgte kurses innen 1. halvår + tilbud om ett kurs hvert år. Side 17

18 Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Distrikt Møre og Romsdal Bedre samarbeid mellom distriktene. Dagens geografiske modell opprettholdes. Bransje/tariffutvalg opprettes i distrikter uten fagforening. Distriktssekretær skal være ansatt i distriktet. Klar utvalgsprofil. Landsdekkende klubb og landsdekkende fagforening er ikke i tråd med en sterk distrikt modell. Medlemmer og klubber skal være tilknyttet distrikt. Vanskeligere å opprette landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb, og disse må i så fall være økonomisk selvbærende og driftes med ekstrakontingent. (Ingen andel av 1,2 %) Distrikt Troms/Svalbard Dagen distriktsmodell må opprettholdes. Bransje/tariffutvalg dannes i distriktet. Distrikt Finnmark Distrikt må ha direktekontakt med medlemmet og ikke bare igjennom tillitsvalgte. Ikke større geografisk. Opprettholde dagens distriktsinndeling. Samarbeid mellom distrikter. Ansettelse i distrikt. Opprettes innenfor et geografisk område (distrikt) og tariffområde. Klar arbeidsavklaring mellom fagforening og distrikt Fagforening må utgå Fagforening bør fjernes, og tariffutvalg etableres. Hvis landsdekkende fagforening må de ha egen kontingent. Fagforeningen har lagt seg ned i Finnmark. Oppretting av fagforening må være frivillig. Landsstyrets og forbundsstyrets mangel på involvering av grunnorganisasjonen i beslutningsprosessene. Obligatorisk opplæring av tillitsvalgte Rett til skolering. Opprette verveutvalg Skolering av tv er viktig Side 18

19 Resymé fra fagforeningenes svar: Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Elektroarbeidernes fagforening Østfold Bindeledd og koordinerende rolle. Ansvar for enkeltmedlemmer. Fagligpolitisk kontakt med LO, LO- forbund, aksjoner mm. Beholde distriktsgrensa. Ansettelse lokalt + styring. Samordne felles-funksjoner mellom distrikt. Ansettelsesgaranti. Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Ansvar for skolering/kurs av medlemmer og tillitsvalgte. Fungerer godt i dag og fordeler i fellesskap dagens oppgaver i distriktet. Ansettelse lokalt. Distriktsgrensene som i dag. Bedre kontakt mellom distrikt og landsstyret. Rogaland Elektromontørforening Samlingspunkt. Behandle alle saker til forbundsstyret, landsstyret, Landsmøtet. Ansvar for koordinering på politikk, LO, forbund m.m. LOK og EN/KS å etablere fagforening i alle distrikt. Medlemsoppfølging og tariffansvar for IKT. Ha IKT forum. Gjennomgående saksbehandling Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Ansvar for kurs alla forbundskolen. Kun en fagforening i vært distrikt, er det flere slås disse sammen. Slå sammen Finnmark, Troms og Nordland som prøveprosjekt etter 2015 Ingen landsdekkende fagforening innen LOK. Alle klubber inn under samme fagforening i distrikt/tariffområde. Minimum 0,34 % egenkontingent. Ansvar for verving sammen med distrikt. Lokale fagforeninger opprettholdes. Rett til å opprette fagforening i distriktet eller deler av et distrikt. Fagforening og distrikt må kunne innføre ekstrakontingent. LOK skal ha fagforeninger i alle distrikt. Energi å etablere fagforening i alle distrikt. Ansvar for kurs ala forbundskolen. Opprette fagforening i alle distrikt, og medlemmer i landsdekkende klubb skal være tilsluttet de lokale fagforeningene. Bedre på informasjon. Unntaksvis landsdekkende klubb og dersom må de ha egen økonomi på min. 2,34 % og ikke av 1,2 %. Flere organisasjonskurs. Styrke rett til fri for tillitsvalgte. Bedre velkomstpakke til nye medlemmer. Uheldig med flere landsdekkende klubb. Rett til opplæring innen ½ år + en gang pr år. Styrke klubbtilbudet Side 19

20 Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: E-verkenes fagforening Vestlandet Kun en fagforening i hver bransje i hvert distrikt, er det flere slås disse sammen Energiforening Sogn og Fjordane Alle sektorene skal være i styret. Ansatte i distriktet. Elektrikernes Fagforening Trøndelag Medlemmer skal tilknyttes fagforeninger innen bransjen/tariff. Distriktet skal ha en koordinerende rolle Trøndelag Energiforening At vi tillater landsdekkende klubb gjør at en del medlemmer ikke blir en del av distriktsmodellen. Avstand mellom sektorene, pga. ansettelsen ved sammenslåingen. Landsdekkende klubb har ikke kontakt med distriktet. Medlemskapet er ikke likeverdig, men avhenger av hvilken tariff man tilhører. Fylkesvis org. (Som Fagforbundet) erstatter distrikt modellen Bodø Elektrikerforening Rana Elektrikerforening Dagen distriktsmodell må opprettholdes Opprette fagforening i alle distrikt, og medlemmer i landsdekkende klubb skal være tilsluttet de lokale fagforeningene. De landsdekkende klubb skal bli en del av den lokale fagforeningen. Etablere et tetter samarbeid mellom sektorene. Direkte forslagsrett til forbundet sentralt. Fagforening skal ha rett til å velge representanter til Landsmøtet og landsstyret. Bransjevise fagforeninger lokalt for landsdekkende klubb. Aktiviteten skal ligge i fagforeningene. Fagforening holdes som i dag Styrke klubbtilbudet (forbundsskole lokalt) Opplæring av tillitsvalgte Kurs for nyvalgte tillitsvalgte (2-3 dagers) innen et halvt år etter valget Side 20

21 Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Sandnessjøen Elektroforening Dagen distriktsmodell må opprettholdes Landsomfattende distrikt for IKT. Noen sentrale oppgaver flyttes til distriktet som (rotasjonsordninger) Mosjøen Elektrikerforening Dagen distriktsmodell må opprettholdes IKT-bransjens Fagforening Etablere felles grunnskolering av tillitsvalgte. Distriktet må vise respekt for de som er «litt annerledes organisert. Avstanden mellom landsdekkende fagforening/ landsdekkende klubb til distriktet har ikke en fast kobling. Bidra til at mindre miljø blir hørt. Flere omorganiseringsmuligheter. Likestilling og integrasjon. Mulighet for landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb må opprettholdes. IKT prioriteres mindre enn de kjente miljøene pga. kunnskap, kultur og en fremmedartet gruppe. For enerådende. Ikke ansatte men valgte. Ansvar for å arrangere kurs/skolering. Ansvar for mindre grupper og enkelt-medlemmer. Fellesoppgaver? Geografiske grenser beholdes. Samarbeid LO (og forbund i LO). Likebehandling av medlemmer innen alle bransjer. Ta vekk dobbeltfunksjoner mellom distrikt og fagforening. Styres lokalt. Tilgang til kompetanse som LOs juridiske. Fagforening holdes som i dag Fagforening holdes som i dag Klubber har dannet fagforening for å unngå fragmentering og svekkelse. Etablere felles grunnskolering av tillitsvalgte. Fagforening er en nødvendighet for å samle bredden. Bidra til at mindre miljø blir hørt. Likestilling og integrasjon. Ikke ansatte, men valgte. Er det lokal fagforening (tariffområde) skal alle inn i samme fagforening. Opprettholde rett til landsdekkende klubb og landsdekkende fagforening. Økonomi som i dag. Samarbeid distrikt og fagforening må styrkes. Innkalle til medlemsmøter med kjente saker for å heve aktivitetsnivået. Stigmatiserende å delta på medlemsmøter. Skolering av tillitsvalgte og medlemmer. Etablere felles grunnskolering av tillitsvalgte. Problem med å få fri til å delta på skolering. Styrket tillitsvern, bedre skolering, bedre oppfølging av overstående organisasjon. Medlemsskolering. Informasjon og tilgang på kompetanse i LO ++. Få tilbud om kurs. Medlemskursing. Få en større del av kontingenten ved verving av nye medlemmer i f.eks. 3 år. Side 21

22 Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Høringsinstans for landsstyret saker og minimum styrebehandling. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Bransjeråd IRI Aust-Agder Distriktene må opprettholdes på dagens nivå. Ansvar for enkeltmedlemmer og klubber som ikke er i fagforening. Ansvar for felles saker og politikk. Ha gjennomgående og avsluttende saksbehandling. Klubb Agder Energi Distrikt som forbundskontor og ha ansvar for fellesoppgavene. Ikke for store distrikt og grensene må gjennomgås. Klubb Caverion, Bergen Lokale vedtekter må endres slik at distriktene har samme handlingsrom som fagforening og Klubber Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Ønsker sterk distriktsmodell. Grenser som i dag. Gjennomføring av opplæring. Bedre vilkår i distriktene for IKT. Ansettelser i distrikt. Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal Samarbeid mellom distriktenes ungdomsutvalg + sentrale. Primært ikke fagforening, men alle inndelt i bransjeutvalg i distriktet. Ved fagforening kun lokale og inndelt etter homogene fag eller overenskomst. Landsdekkende fagforening avvikles. Hovedprinsipp er en fagforening innen en overenskomst eller bransje, mulighet for andre løsninger. Ikke krav til egen kont. Hovedsak et geografisk område. Vurdere områdene. Ansvarsgrensene i vedtektene mellom fagforening, distrikt og klubb må gjennomgås. En felles fagforening for alle de som ikke har. Fagforeningens oppgaver som er vedtektsfestet i distriktet bør kopieres/flyttes til fagforening. Bedre å være en lokal fagforening enn landsdekkende fagforening Opprettes kun unntaksvis og reguleres i egne vedtekter og selvfinansierende. Avklare forhold mellom fagforening og distrikt. Bedre og pliktig opplæring av tv. Medlemsfordeler er viktig. Klubben må verve. Kort vei til bistand. Landsdekkende klubb som andre klubber ikke finansieres av 1,2 % Sammer rettigheter over for overliggende organ som fagforening og tildeles samme økonomi som fagforening. Lokale avtaler bare for organiserte. Styrke skoleringen. Lettere adgang til juridisk ekspertise. Tvungen opplæring av tillitsvalgte. Landsdekkende klubb beholdes. Fadderordning for nye tillitsvalgte. Klubbstyret gjennomføres i arbeidstiden (vedtektsendring) Rett til fri for å utføre tv rollen. Landsdekkende klubb er unntak og distrikt/fagforening vesentlig innflytelse. Landsdekkende klubb ikke finansieres av 1,2 %. Side 22

23 Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: IKT-miljøet i Trøndelag Beholde distrikt. Mer ressurser i lokale ledd. Tariffutvalg IKT/NHO Nordland Dagen distriktsmodell må opprettholdes Klubb Troms Kraft Sterke fagforeninger går på bekostning av klubber og distrikt. Har distriktssekretærene en arbeidsbeskrivelse, og i så fall er denne oppdatert? Klubb Telenor Bedrift Distriktene er svært mannsdominert og lite villige å slippe kvinner til. Distriktene funger som felles møtepunkt for felles politikk. Ivareta små grupper og enkeltpersoner. Fortsette som i dag men se på fellesfunksjoner. Distriktsgrensene som i dag med justering hvis behov. Fortsette som i dag og ikke som lokalt forbundskontor. Lokal ansettelse. Klubb Telenor Kundeservice Distriktene mangler kunnskap til enkelte bransjer og dette fører til liten kontakt. Klubb Evry Distriktet fungerer og ivaretar IKT, men at distriktene skal favne alle sektorene er ikke løst. Distriktet er nøkkelen som samlende faktor i Forbundet. Landsdekkende klubb har kontaktpunkt i alle distrikt, noe som er en utfordring å forholde seg til. IKT sektoren lider av at kjøttvekta rår. Fagforening holdes som i dag Fagforening fjernes for at forbundet skal kunne samles uten sektor tanken. Fortsatt ha anledning til å opprette fagforening som i dag også landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb. Finansiering som i dag. Grenser / oppgaver som i dag. Beholde landsdekkende klubb. Flere medlemsmøter i arbeidstiden Kompetanseheving og opplæring av tillitsvalgte. Forbundet mangler et strukturert opplæringsprogram. Landsdekkende klubb er viktige å ha. Utfordrende å org. Vertikalt i energi bransjen. Klubbene fungerer i dag bra, men bør være med i styret i distrikt. Stillingsvern og styrket forhandlingsrett. Få tilbud om skolering, men ingen plikt. Forbundet prioriterer de som vet og kan fremfor IKT gruppene Skolering av tillitsvalgte er viktig. Tillitsvalgte som er godt skolerte vil legge frem saker som er enklere å behandle i organisasjonen. Skolering av tillitsvalgte Side 23

24 Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Klubb 1880 Bør få mer penger til skolering av medl. og tv. Fungerer bra i dag Klubb Lærdal Hvis distriktene ikke har interesse for å ivareta landsdekkende klubb med mer, har vi ikke behov for distrikt. Klubb Relacom Ansvar for opplæring. Aktiv verving. Samme service til alle. Distriktene bør styrkes. Forslagsrett fra fagforening (alle) bør gå gjennom distrikt. Lokal ansettelse i distrikt. Kursing i distrikt også for landsdekkende klubb. Alle distrikt bør være like og gjennomgang av distriktsgrensene er naturlig. Lage en politisk handlingsplan. Klubb Geomatikk Drive oppsøkende virksomhet. Ansvar for overordna kursvirksomhet. Forholder seg til forbundskontoret og ikke distrikt. Klubb Statnett Landsdekkende klubb bruker ikke distriktet, og ser ikke verdien av distrikt. Heller kontakt med en forbundssekretær enn distriktssekretær. Fagforeningen fungerer bra i dag. Fagforeninger har man god erfaring med Åpne for landsomfattende bransjevis fagforening i tillegg til distriktsvis. Landsdekkende klubb med lokale avdelinger tilslutter seg lokale distrikt/fagforening Skolering av tillitsvalgte er viktig. Mer tid til tillitsverv. Aktivt ungdomsarbeid. Skolering en plikt. Føler seg godt ivaretatt av distrikt og fagforening. Skolering av tillitsvalgte er viktig, men vanskelig å få fri. Stillingsvern og forhandlingsretten må styrkes. Opplæring ikke pliktig. Landsdekkende klubb må opprettholdes som i dag med lokale avdelinger som tilslutter seg distrikt/fagforening. Rett til fri m/lønn for kursing. Opplæring av tillitsvalgte fungerer godt. Tilgang til «reklameting» fra forbundet. Landsdekkende klubb består som i dag. Side 24

25 Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Klubb Ytre organisasjon Bedre samarbeid mellom distriktene. Dagens geografiske modell opprettholdes. Bransje/tariffutvalg opprettes i distrikter uten fagforening Distriktssekretæren skal være ansatt i ytre organisasjon, med distriktsstyre som arbeidsgiver. Landsdekkende klubb og landsdekkende fagforening er ikke i tråd med en sterk distriktsmodell. Medlemmer og klubber skal være tilknyttet distrikt. Vanskeligere å opprette landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb, og disse må i så fall være økonomisk selvbærende og driftes med ekstrakontingent. (Ingen andel av 1,2 %) Klubb HK Forbundskontoret Opprettes innenfor et geografisk område (distrikt) og tariffområde. Klar arbeidsavklaring mellom fagforening og distrikt Landsstyrets og forbundsstyrets mangel på involvering av grunnorganisasjonen i beslutningsprosessene. Likestilling Landsstyret og forbundsstyret Arbeidsgruppen har tatt en ikke for grundig trend vurdering av materialet. Ut fra det kan en nevne følgende: Landsstyret Foruten i debattsvaret fra Distrikt Troms/Svalbard kan en si at tilbakemeldingen støtter dagens størrelse og fordelingsnøkkel vedrørende landsstyret. Distrikt Troms/Svalbard mener det er behov for en annen fordelingsnøkkel med et jevnere mandat. Når det gjelder møtehyppigheten i landsstyret er det ikke noe markert trend til å endre dagens to møter i året. Det er imidlertid en klar trend i debattsvarene som sier at det er ønskelig med flere vedtaksføre saker og mindre sandpåstrøing i landsstyret. Flere ønsker også at landsstyret skal bli mer synlig og involvere seg mer i grunnorganisasjonen. Det savnes bl.a. tilbakemeldinger fra landsstyrerepresentanter til grunnorganisasjonen. Forbundsstyret Distriktene Nordland og Troms/Svalbard, samt Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane mener størrelsen på forbundsstyret bør reduseres. Side 25

26 Distriktene Østfold, Hedmark/Oppland og Troms/Svalbard, samt Elektroarbeidernes fagforening Østfold, Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland og Klubb Telenor Bedrift mener imidlertid at forbundsstyret bør bestå av minst en representant fra hvert distrikt. Resten har enten uttalt enighet i dagens størrelse og sammensetning eller ikke kommentert dette. Av andre elementer så har også noen tatt opp AUs rolle og status, men det er ikke mulig å lese noen gjennomgående trend. Konklusjoner Landsstyret Valgordning, størrelse og fordeling beholdes To møter i året Det settes flere vedtakssaker på dagsorden. Særskilt på tema som i dag diskuteres på konferanser uten vedtak Det vedtas forpliktene behandling av landsstyresaker i grunnorganisasjonen (distrikt) før landsstyremøtene, samt tilbake rapportering i etterkant Forbundsstyret Størrelse og valgkriterier beholdes AUs rolle fastsettes av forbundsstyret Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Landsstyret: Distrikt Oslo/Akershus Flere vedtakssaker. Landsstyret må være arena for debatt og styring Distrikt Østfold Landsstyret er viktig, og må opprettholdes i en eller annen form Distrikt Vestfold/Telemark Behandler for få viktige saker For få vedtakssaker Distrikt Rogaland Velges som i dag Størrelsen beholdes Landsstyret skal behandle saker som dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår og politiske saker som angår medlemmene. Konferansesaker skal over til landsstyret som vedtakssak. Distrikt Møre og Romsdal Landsstyret må involvere grunnorganisasjonene bedre bred representasjon. Forbundsstyret: Minst 1 representant per distrikt FS tar politiske beslutninger Distrikter uten representant lite engasjert 19 representanter er ok. Behandle alle aktuelle saker. Bestemme om AU og eventuelt hvilke saker de skal kunne jobbe med. Bedre referater. Mer involvering av grunnorganisasjonen i beslutningsprosesser Side 26

27 Landsstyret: Distrikt Troms/Svalbard Diskuterer dagsorden i distrikt Landsstyret må være et besluttende organ, i motsetning til de forskjellige konferansene. Møtehyppighet avhengig av økonomi Annen fordelingsnøkkel, jevnere mandat Distrikt Finnmark Landsstyret er anonymt. Dagsorden må opp i grunnorganisasjonen før landsstyremøtene. Kommunisere bedre med grunnorganisasjonene. Viktig å få inn sine egne for gjennomslag av lokale behov. Riktig antall møter og lengde på møtene. Forbundsstyret: Forbundsstyret er for stort. Ønsker en representant fra hvert distrikt og 3 fra ledelsen. Litt anonyme til daglig i perioden. Jobber for alle. Helt nødvendig organ, gjør en bra jobb. Fokusere mer på medlemsrelaterte saker. Fokusere mindre på utenlandsk engasjemen.t Involvere grunnorganisasjonen i beslutningsprosesser. Fokusere mer på medlemsrelaterte saker. Fokusere mindre på utenlandsk engasjement. Involvere grunnorganisasjonen i beslutningsprosesser. Kontrollere og godkjenne det forbundsstyret har gjort i perioden. Resymé fra fagforeningenes svar: Landsstyret: Elektroarbeidernes fagforening Østfold Landsstyret er viktig, og må opprettholdes i en eller annen form Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland 2 møter i året ene som 1 dag? Alternativt mer på dagsorden Planlegge bedre for mindre ventetid Rogaland Elektromontørforening Velges av grunnorganisasjonen, vurdere representasjon fra landsomfattende klubb og landsomfattende fagforeninger i tillegg til distriktets. Endre representasjonsnøkkel samme størrelse som i dag. Landsstyret skal behandle saker som dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår og politiske saker som angår medlemmene. Konferansesaker skal over til landsstyret som vedtakssak. 2 eller flere møter i året kortere frister for sakspapirer. Landsstyret skal velge de permanente utvalg vi skal ha i landsmøte-perioden. Forbundsstyret: Minst 1 representant per distrikt 1 rep per distrikt + ungdom Sakspapirer minst 10 dager før møtet Alle aktuelle saker Nedsette utvalg landsmøteperiode eller kortvarige. Beslutte om AU, og i tilfelle hvilke oppgaver OK med 19 representanter Valg på landsmøte Mer utfyllende protokoller og dokumenter Ad-Hoc utvalg kan velges av forbundsstyret Side 27

28 Landsstyret: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Landsstyret fungerer godt 2 møter i året ene møtet kan reduseres til 1 dag Fordelingsnøkkel er ok Representasjon til landsstyret gjennomgås før hvert møte E-verkenes fagforening Vestlandet Fungerer godt Ok sammensetting 2 møter i året er bra (ene bare en dag) Landsstyre-saker behandles på distriktets styre Fordelingsnøkkel er ok Representasjon til landsstyret gjennomgås før hvert møte Elektrikernes Fagforening Trøndelag Landsstyret oppfattes som sandpåstrøingsorgan delegater må få en reell mulighet til å påvirke saker. Trøndelag Energiforening Størrelse og sammensetting av landsstyret er ok Landsstyret oppfattes som sandpåstrøing Myndighetsområde til landsstyret bør styrkes og mer status konferanser Sandnessjøen Elektroforening Forbundsstyret: Redusere forbundsstyret til 17 (12 fra distriktene +5 fra ledelsen) Slå sammen avdelinger Mer arbeid til nestleder Sammensetting, 19 medlemmer - ok 2 avdelinger og 5 i ledelse For tette skott mellom avdelinger bør ha delt budsjett Leder kan bli enda mer synlig i samfunnsdebatt Prioritering; tett politisk oppfølging Størrelse og sammensetting forbundsstyret er ok Forbundsstyret er for stort. Ønsker 12 representanter fra distriktene og 4 fra ledelsen. Side 28

29 Landsstyret: IKT-bransjens Fagforening Landsstyret må få mer innflytelse, mer politiske saker Konferansesaker flyttes til landsstyret for vedtak Om konferanse, som ideskapere og forslagsstillere Bedre kobling mellom landsstyrerepresentanter og lokale ledd Presisering av vedtekter om hvem som kan sende inn forslag Plikt til å behandle landsstyrets agenda i lokale organisasjonsledd Styrke landsstyrets innflytelse Bedre sakspapirer og informasjon om saker til behandling i landsstyret Manglende relevans skyldes noe landsstyret, men mer forbundsstyrets og ledelse. Artig å prøve dagsorden mot grunnorganisasjonen. Kortere tjenestevei 2 møter i året, flere hvis saksliste tilsier det Ikke krav om fullmakt. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Landsstyret: Klubb Agder Energi Gjennomgå oppgaver til landsstyret Gjøre landsstyret til et overordna organ Klubb Caverion, Bergen Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Landsstyret mer beslutnings- og vedtaks-saker Bruker for mye ressurser i forhold til betydning Vurdere størrelse, vurderer færre representanter. IKT-miljøet i Trøndelag Videreføre som nå Forbundsstyret: Drøfte saker i grunnorganisasjonen før forbundsstyre-behandling Mer utfyllende sakspapirer og protokoller Forbundsstyret består av 19 personer, saker skal ikke forhåndsbehandlet av AU, med påfølgende innstilling. Velges på landsmøtet ingen tidsbegrensing Videreføre som nå Forbundsstyret: Side 29

30 Landsstyret: Klubb Telenor Bedrift Mer innflytelse i flere saker Mer politisk aktivitet Ikke behov for endringer i vedtekter Bedre sakspapirer og mer informasjon om saker som skal behandles. LS-representanter må være mer engasjert Dagsorden skal ikke til høring i grunnorganisasjonen Kortere tjenestevei for å melde saker Møte 2 ganger i året Informasjon om vedtak og diskusjoner tilbake til grunnorganisasjonen Ikke fullmaktskrav til distrikt Klubb Evry Flere styremedlemmer er ukjent med landsstyret og hva de gjør eller er tiltenkt å drive med. Klubb Relacom Landsstyret er viktigste organ i perioden Må få større innflytelse politiske saker. Premissleverandør til forbundet Arena for politikk og strategi. Utvalg og konferanser nedsatt av landsstyret rapporterer til landsstyret Velges som i dag Mer makt, må fremstå som besluttende organ Landsstyret bestemmer utvalg og konferanser. Færre konferanser, kan erstattes av landsstyret Bedre tilbakemeldinger til grunnorganisasjonene vedtak og diskusjoner må refereres Landsstyret har ansvar for manglende relevans Flere dagsaktuelle saker, derfor er ikke høring av distriktsorganisasjonen egnet tiltak. Vitalisering og mer makt til landsstyret gir mer relevans. Møte minst 2 ganger i året. Velges som nå Distriktet behandler saker før og etter landsstyremøtet Klubb og fagforening må få forslagsrett til landsstyret Representasjon i forhoold til kjønn, bransje og geografi Klubb Ytre organisasjon Bekymring over grunnorganisasjoners manglende involvering i beslutningsprosesser. Sammensetning og størrelse må ivareta bred innflytelse og representasjon Forbundsstyret: Drøfte saker i grunnorganisasjonen før forbundsstyre-behandling Mer utfyllende sakspapirer og protokoller Forbundsstyrets rolle er som den skal Velges på landsmøtet ingen tidsbegrensing Alle distrikter skal ha representant i forbundsstyret Drøfting i grunnorganisasjonen (distrikt) før forbundsstyre-behandling Forbundsstyret fremmer dissenssaker til landsstyret, og holder en lav profil i debatten. Mer helhetstenking ivareta mangfoldet Ingen tidsgrense for valgte vurdere sjøl Størrelse må utredes av valgordning alle geografiske områder bør være med, i hvert fall vara-liste. Bekymring over grunnorganisasjoners manglende involvering i beslutningsprosesser. Sammensetning og størrelse må ivareta bred innflytelse og representasjon Side 30

31 Forbundskontoret Mange av besvarelsene omtaler størrelsen på forbundets administrasjon. Det er noen få som tar til ordet for reduksjon av antall valgte i ledelsen. Avdelingsstrukturen omtales i en del av besvarelsene, da med problematisering av vanntette skott mellom utvikling og forhandlingsavdelingen. Det er noen få forslag som ta til ordet for å slå sammen avdelingene resursmessig, men med to likestilte ledere. Ut ifra besvarelsene synes det å være flertall for å ha valgt hovedkasserer, en av besvarelsene tar til ordet for en politisk fagansvarlig. Et av forslagene tar til ordet for å opprette egen ungdomsavdeling med samme rettigheter som tariff/forhandlingsavdeling. Der bør vurderes om avdelingens bruk av ansatte/økonomi resurser er optimal. Et stort flertall av besvarelsene utrykker sterk misnøye med forbundets skolering. Det vises til stort forbedringspotensial i alle ledd så som fagforening, distrikt og ikke minst forbundet sentralt/utviklingsavdeling. Her nevnes introduksjonskurs for nye medlemmer/lærlinger. Videre nevnes det tillitsmannsopplærling med henvisning til gamle (AOF, FK, Trinnvis tillitsvalgtsopplæring). Nyvalgte tillitsvalgte tilbys komme i gang kurs (2 dager) i løpet av 2-3 måneder etter valg. Ut ifra besvarelsene trekkes det en klar skille mellom distrikt/fagforening og forbundet sentralt sitt ansvar. Ansvar for utvikling av kurs med ideologisk innhold ligger til utviklingsavdelingen. Herunder også det med å komme i gang kurs for nyvalgte tillitsvalgte. Vi foreslår at forbundets grunnopplæring styrke, og at alle nyvalgte tillitsvalgte skal tilbys et «kom i gang kurs» på 2-3 dager inne et halvt år etter de er valgt. Kurset kan gjøres som kombinasjon av E- læring og forelesninger. Videre bør det utvikles en kurspakke som omhandler lov og avtaler, forhandlingsteknikk, tillitsvalgtes hverdag, protokoll/referat, mm Det er viktig at tillitsvalgte får tilstrekkelig med kompetanse slik at de blir satt i stand til å utføre sitt verv. Innholdet i skoleringen må også sees nærmere på. Det er vesentlig at de tillitsvalgte blir satt godt inn i lov- og avtaleverk, men det er også viktig at de får kunnskap om å drive en organisasjon. De tillitsvalgte sin rolle som motivatorer og formidler av budskap må prioriteres høyere enn i dag. For at de tillitsvalgte skal kunne fungere som motivatorer og formidler av budskap, så må de selv få tilført en kunnskap om ideologi, samfunnssystemer og oppbygning og historie. Et ledd i skoleringen av tillitsvalgte må være å gjøre de klar over sin rolle og makt. Noen av besvarelsene utrykker misnøye med arbeidet mot sosial dumping. Punkter som nevnes er: manglende ressurser, informasjon, arbeidet kommer for seint i gang og lite eller ingen tilbakemelding til de involverte partene. Mange av besvarelsene mener at informasjonen fra forbundet er mangelfull og for lite detaljert. Det er imidlertid like mange mener det motsatte. Et annet moment som trekkes frem er at du får samme informasjonen fra flere plasser. (Det burde kanskje være slik at du kunne finne link/henvisning til mer utfyllende informasjon på internett sida til forbundet.) Kampen for å få oppmerksomhet i samfunnsdebatten er viktig for oss for å nå fram med vårebudskap. Framveksten av PR-byrå har skjerpet rammene for å få «spalteplass» i media, til vårepolitikere og samfunn for øvrig. Sett i en slik sammenheng er viktigheten av å ha en offensiv informasjonsvirksomhet betydelig. Mye tyder også på at denne betydning ikke vil bli mindre framover. Vår samlede informasjonsvirksomhet må gjennomgås og det må legges en felles strategi for håndtering av saker som skal/ønskes brakt ut i samfunnsdebatten. Dette må være basert på å kunne handtere både lokale og sentrale saker. All informasjon som sendes ut fra forbundet bør/skal være Side 31

32 tilgjengelig for tillitsvalgte i form av en info link. Det synes som om enkelte ledd sorterer bort eller ikke videresender informasjon før den er uaktuell for mottageren. Noen av besvarelsene viser til at Nettverk er lite relevant for deres medlemmer (IKT). Det er enkelte som reiser spørsmål om mengden av reklame. Enkelte fagforeninger/distrikt viser også til at det kunne være ønskelig med presentasjon av tillitsvalgts arbeidet i klubb, fagforening og distrikt. LO- Media/Nettverk må være tettere på organisasjonen. Aktuelle saker som streiker, naturkatastrofer o.l. hvor våre medlemmer deltar må dekkes på en raskere og bedre måte. (WEB-Infoer) Nettverk bør inneholde en fast kurskalender og møtekalender. Videre bør LO-Media/Nettverk dekke dagsaktuelle saker der våre medlemmer er delaktig. Også en bred dekning av distriktene og deres fagforeninger samt landsomfattende fagforeninger og klubber, dette for å styrke samholdet i forbundet og synliggjøre mangfoldet i vår organisasjon. Svert mange av besvarelsene er kritisk til behandlingstiden i forbundet og LOs juridiske. Det som er et stort problem er manglende tilbakemelding til den som eier tvisten og det organisasjonsleddet som skal følge opp saken/tvisten når den har kommet på forbundskontoret. Forbundets saksbehandlingstid er for lang i enkelte saker (da spesielt saker som går til LOs juridiske) og informasjonen til de involverte leddene (spesielt enkelt medlemmer/tillitsvalgte på klubbene) er for dårlig. Det etableres en journalføring av den enkelte sak. Distrikt/forbund slik at saken kan følges. Det på ligger den saksbehandlende forbundssekretæren og oppdatere journalen og holde medlemmene informert fortløpende. Enkelte tillitsvalgte mener det er vanskelig og holde kontroll på medlemsregisteret på distriktsnivå. Det påpekes fra foreninger og klubber at begrenset adgang burde gis for å kunne følge opp medlemmene. Fagforeninger og landsomfattende fagforeninger gis full tilgang til medlemssystemet. Klubber gis også tilgang til medlemssystemet. Adgangen gjøres gradert, med lesetilgang. Dette for å kunne følge opp medlemmene lokalt bedre. Konklusjoner Forbundskontoret Det settes tak med dagens bemanning Fem i ledelsen beholdes To avdelinger beholdes men det må legges arbeid i å fremme samarbeid på tvers Det vedtas frister for behandlingstid. Særskilt på tvistesaker Det skal legges opp til et tettere samarbeid med det organisasjonsledd som sendt inn saken under saksbehandlingen Forbundskontorets rolle i utvikling av kurs for medlemmer og tillitsvalgte må intensiveres Forbundskontorets rolle i oppfølging av kursgjennomføring og egen aktivitet styrkes Det tas en gjennomgang av forbundskontorets totale informasjonsvirksomhet. Mål: mer konkret/målrettet info til medlemmene, bedre håndtering av saker som skal/ønskes brakt ut i samfunnsdebatten Det åpnes for at flere organisasjonsledd kan få tilgang til medlemssystemet. Fagforeninger full tilgang, klubber lesetilgang Side 32

33 Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Forbundskontoret: Distrikt Oslo/Akershus Forbundet bør starte en prosess der man ser på muligheten for å flytte ansatte, midler og myndighet ut til distriktene. Dette vil kunne bidra til mer effektiv saksbehandling. I dag oppleves det som at det er tette skott mellom avdelingene i forbundet, med liten grad av samhandling. EL & IT Forbundet bør opprette en egen avdeling som har som oppgave å bedrive organisering. Skolering Debattheftet viser at det er etterspørsel etter kurs- og studieaktiviteter i forbundet. Økonomien som er tilgjengelig til disse formålene i dag strekker ikke til i forhold til behovet for kompetanseheving. Internasjonalt samarbeid Mye av det internasjonale samarbeidet bør foregå i ytre organisasjon og bør i stor grad bli flyttet ut fra forbundskontoret. Distrikt Vestfold/Telemark Bedre samarbeid mellom ytre organisasjon og forbundskontoret. faste koordineringsmøter. Lang behandlingstid på saker som behandles. Lite støtte og oppfølging fra forbundet. Innføre svarfrister og tilbakemelding underveis i saken. Distrikt Rogaland Tillitsvalgte Alle tillitsvalgte skal få tilbud om kurs innen 2mnd. etter de er valgt. Med oppfrisking Saksbehandling i forbundet Saksbehandlingen må gå raskere. de som sender inn saker til forbundet må ikke kobles fra saken Distrikt Troms/Svalbard Det overordnede ansvaret for den grunnleggende organisatoriske skoleringen må ligge hos Forbundet sentralt, og de må påse at denne blir fulgt opp på distriktsplanet, slik at alle får den samme tilgangen til skolering Forbundskontoret Forbundskontoret må være slik oppbygget at det er effektivt og robust nok til og kunne styre etter de retningslinjer som blir trukket opp. Og hele tiden ha en bemanning i tråd med de arbeidsoppgaver som er. Samtidig være et effektivt støtteapparat til organisasjonen ute i distriktene. Distrikt Finnmark Det er ønskelig med en felles opplæring for nyvalgte tillitsvalgte som gjennomføres så tidlig som mulig etter at klubbene har avholdt årsmøte. For at alle skal få lik grunnopplæring bør dette være noe som distriktene kan samarbeide om eller at forbundet sentralt tar ansvaret for det. Forbundskontoret må være bemannet slik at de kan handtere alle arbeidsoppgaver de får tildelt. Det bør settes svarfrist på innsendte saker. Side 33

34 Resymé fra fagforeningenes svar: Forbundskontoret: Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Forbundet sentralt bør ha kompetansepersoner som kan reise ut og holde kurs. Alle medlemmer bør har et fagforeningskurs, med et minimum av opplæring i forhold til hovedavtale og landsoverenskomst Forbundskontoret Antall ansatte på Forbundskontoret må ikke overstige dagens nivå. Nettverk Mange ønsker seg et reklamevedleggsfritt Nettverk(fagblad). Nettverk bør også inneholde en fast kurskalender eller lignende Rogaland Elektromontørforening Tvistebehandling på forbundskontoret vesentlig raskere tvistebehandling enn i dag. tett dialog med fagforeningen og klubben som har sendt inn tvisten. Alle tillitsvalgte skal få tilbud om kurs innen 2mnd. etter de er valgt. Med oppfrisking Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Forbundsstyret/forbundskontoret daglige ledelsen bør ha den størrelsen som den har i dag, nemlig 5. Ressursene i utviklingsavdelingen og forhandlingsavdelingen slås sammen. De to avdelingslederne styrer ressursene i fellesskap. Det lages et organisasjonskart der oppgavene fordeles på den enkelte valgte og ansatte. Mediestrategien til forbundet må forbedres og rettes ut mot samfunnet. Vår internasjonale engasjement støttes og utvikles videre gjennom våre faglige internasjonaler og Norsk Folkehjelp. EL&IT Forbundet formaliserer samarbeidet med partier og organisasjoner på venstresiden og i miljøbevegelsen som sympatiserer med våre idealer. Vår samlede informasjonsvirksomhet må gjennomgås og det må legges en felles strategi for handtering av saker som skal / ønskes brakt u i samfunnsdebatten. Dette må være basert på å kunne handtere både lokale og sentrale saker. E-verkenes fagforening Vestlandet Forbundsstyret/forbundskontoret flere arbeidsoppgaver skal tillegges nestleder Forbundsleder skal være synlig i samfunnsdebatten Forbundet må sterkere prioritere tett politisk oppfølging. Ressursene i utviklingsavdelingen og forhandlingsavdelingen slås sammen. De to avdelingslederne styrer ressursene i fellesskap. Det lages et organisasjonskart der oppgavene fordeles på den enkelte valgte og ansatte. Nestleder tillegges ansvar for organisasjon, vedtekter og verving. Energiforening Sogn og Fjordane For kvart halvår eller år må det sendast ut ei oversikt (på maks ei side) til alle medlemmane, som syner kva EL & IT Forbundet har jobba med og fått gjennomført av saker som er viktige for den enkelte medlem. Bruk gjerne «Nettverk» til dette Side 34

35 Forbundskontoret: Det må sendast ut skriv som fortel viktigheita, i forkant av når årsmøta for klubbane skal gjennomførast. Over kva klubbane bør passe på å velje av utval og styre i bedrifta. vertikal organisering med tariffavtaler, I planar og organisasjonsplanen må det komme tydeleg fram, om at vi også organiserer både reinhaldar, ingeniørar og merkantile stillingar. Det er vanskeleg å få oversikt over organisasjonen i EL & IT. Derfor bør det settast opp eit organisasjonskart som syner kva dei enkelte jobbar med og har ansvar for. Det bør ikkje vere «vasstette skott» mellom avdelingane Utarbeide ei IKT-side som den enkelte medlem kan finne opplysningar om, og som er relevant for det arbeidsområdet vedkommande jobbar i Utarbeide ei IKT-side for klubbtillitsvalde, der han/ho legg inn lønnsoversikt for sine medlemmar. Når dette er gjort vil han/ho få oversikt over andre (anonymisert) kva deira lønn er Utarbeide ei IKT-side der dei lokale særavtalane kan leggjast inn. Tilgang for dette bør berre vere for tillitsvalde Elektrikernes Fagforening Trøndelag Forbundet sentralt Organiseres som en enhet og ikke med avdelinger som i dag. Ledes til daglig av leder, nestleder, hovedkasserer og forhandlingsansvarlig/1.sekretær. Rask behandlingstid og støtte til lokale tillitsvalgte Forbundet sentralt utarbeider en grunnutdanning for tillitsvalgte. Forbundet sentralt stiller med veiledere og har ansvar for at det gjennomføres grunnutdanning i alle distrikter i samarbeid med lokalleddene. Trøndelag Energiforening Intern organiseringen på forbundskontoret med en egen Tariff avdeling og Utviklingsavdeling må avvikles og erstattes med en organisering som ikke skaper unødige skott både hva gjelder oppgaver og økonomi. Trolig må man opprette en ny ansvarsfordeling i den valgte ledelsen for å konkretisere en annen organisering. Bodø Elektrikerforening Forbundet må ha ei grunnopplæring som både forbundet sentralt og distriktene arrangerer og koordinerer mellom seg. Raskere saksbehandling og læpende kontakt med saksbehandler Synlighet ved mer belysning av sakene i mail og Nettverk. Rana Elektrikerforening Rana Elektrikerforening er veldig fornøyd med dagens oppbygning av organisasjonen, hvor vi er tilsluttet et distrikt som fungerer meget godt Sandnessjøen Elektroforening Sandnessjøen Elektroforening opplever at det kan være langt til Oslo, men når man selv retter henvendelser til Forbundskontoret, så er det i de aller fleste tilfeller hjelp å få. Forbundsstyrets behandlinger og vedtak er til visse tider lite synlig for foreningen og medlemmene. Ved en mer belysning av sakene i mail og Nettverk, så vil både forståelse og interesse for sakene og for sentralleddets behandlinger. Forslag fra Sandnessjøen Elektroforening Sandnessjøen Elektroforening fremmer forslag om følgende sammensetning av forbundsledelsen: Forbundsleder 1. Nestleder Side 35

36 Forbundskontoret: 2. Nestleder Kasserer Forbundsstyret består i tillegg av 12 valgte representanter inklusive ungdomsrepresentant Energiforeningen Nordland Bedring av saksbehandlingstid og tilgjengelighet på forbundskontoret. For oss er det naturlig å se energipolitikk og tariffspørsmål i sammenheng. Samordning av ressursene på energisektoren. Egen stilling med støtte fra et utvalg eller nettverk. denne funksjonen skal være proaktiv og en støtte for å bistå tillitsvalgte i lokalleddet Utviklingsavdeling bør være som i dag Hovedkassererfunksjonen kan avvikles til fordel for ei fagstilling, det politiske ansvar for økonomien ligger hos forbunds leder og arbeidsutvalg/forbundsstyre Forbundet må ha ei grunnopplæring som både forbundet sentralt og distriktene arrangerer og koordinerer mellom seg. IKT-bransjens Fagforening For lang saksbehandlingstid på tvistesaker og når det gjelder krav om opprettelse av tariffavtaler, tolkninger av vedtekter og andre saker. Dette gjelder mer på «resultater» enn på mottatt og under prosess. Hva kan gjøres for å redusere problemer? Skolering, bedre forberedelse og saksbehandling i fagforening og distrikt. Strammere oppfølging av framdriften av saken etter at den er oversendt forbundet. En kan ha klare mål på saksbehandlingstid på forbundskontoret. Utnytte resursene i forbundet sentralt på en mer effektiv måte. Hvordan opplever dere at de ulike medier fungerer? I debatten registrert at noen opplever annonser som redaksjonelt stoff. Det går også mye på vår egen innsats i å bruke Nettverk i vår spredning av informasjon. Forbundet må bli mer synlig i samfunnsdebatten I følge organisasjonsrapporten løser ikke distriktene oppgaven med skolering av medlemmer og tillitsvalgte godt nok. Skal denne oppgaven fortsatt være i distriktene, eller skal den flyttes? Det er naturlig at grunnskoleringen tas ute og toppskoleringen tas på forbundsnivå Forbundskontoret Hva skal til for at ansvaret som er tillagt avdelingen blir løst på en måte som blir mest mulig tilfredsstillende for tillitsvalgte og medlemmer? Rask behandling og god informasjon. Interne mål på saksbehandlingstid. Klare prioriteringer mellom reiseaktivitet og løsning av saker Info avdelingen og Nettverk må mye mer ut i grunnorganisasjonen. Det må være bedre beredskap ved streiker og lignende. Savner oppslagsverk for kurs og opplæring på forbundets hjemmesider. Det er ofte kollisjon av møter, konferanser og kurs i forbundets regi. Tariffkonferanser er ikke tilfredsstillende arena være mye mer bruk av sosiale medier som facebook. Medlemsoppfølgingen må bli bedre enn den er i dag, distriktene/ fagforeningene må få større og bedre tilganger på medlemssystemet. Side 36

37 Forbundskontoret: I følge dagens vedtekter, skal de fastlønnede tillitsvalgte ha følgende ansvar; leder, nestleder, hovedkasserer, leder for forhandlingsavdelingen og leder for utviklingsavdelingen. Om antallet fastlønnede tillitsvalgte fra forbundsstyret holdes uendret, skal landsmøtet fortsatt velge leder for forhandlingsavdelingen og utviklingsavdelingen? Alle i ledelsen skal velges av landsmøtet og ja med dedikert ansvar. Flere forbund har vedtatt at det ikke skal velges noen hovedkasserer. Det økonomiske ansvaret skal uansett ivaretas av den valgte politiske ledelsen selv om den økonomiansvarlige er ansatt. Bør forbundet fortsatt velge hovedkasserer på samme måte som tidligere eller er dette en funksjon som kan løses på andre måter? Ja, forbundet må fortsatt velge hovedkasserer. Denne må være arbeidsgivers representant i forhandlinger med de interne klubbene. Hva kan gjøres for å sikre at henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer til forbundet sentralt blir besvart raskere enn i dag, og i tide? Ved å innføre en journal som ytre ledd kan få innsikt i, vil ytre ledd se hvem som har saken. Samt tidsfrist på intern saksbehandling. Skal det innføres svarfrister i vedtektene for hvor raskt henvendelser skal besvares og saker løses sentralt? Nei. Men det skal settes mål som skal være kjent hos de tillitsvalgte ute i organisasjonen. En annen løsning kan være at ansvaret for å løse enkelte saker flyttes nærmere lokale tillitsvalgte og medlemmer. Det vil i så fall kreve overføring av ressurser og endring av vedtekter. En tredje løsning kan være å flytte ressurser nærmere det lokale leddet for å få løst flere saker lokalt, for å redusere antallet tvister som sendes sentralt. Det må gis mulighet til å bruke LOs juridiske i distriktene, ved for eksempel arbeidsrettssaker. Tvistesaker må behandles sentralt som i dag. Men raskere. Skal tillitsvalgtopplæringen, som i dag i hovedsak er distriktet hovedansvar, flyttes til klubb og fagforening, eller skal forbundet sentralt få et større ansvar for tillitsvalgtopplæringen? Hovedansvaret skal ligge i distriktene/fagforeningene som i dag på grunnopplæringen og toppskoleringen på forbundet. Bør sektoriseringen styrkes, det vil si bli gjennomgående i hele forbundet? Nei. Bør være som i dag men det må jobbes med å bygge kompetanse på tvers. Vi erfarer at båsdannelsen i forhandlingsavdelingen i enkelte tilfeller er blitt så markert at det medfører svekket effektivitet. Utviklingsavdelingen utfra sitt saksspekter og sin tilnærming til sakene har lykkes bedre med sektorovergripende profil på sin aktivitet. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Forbundskontoret: Klubb Caverion, Bergen Tvistebehandling Vi har erfart lang saksbehandling av vanskelige saker vi har tvistet inn. Ofte er den lange saksbehandlingstiden begrunnet i uthaling av tid fra motparten. Det bør sees på om tariffpartene kan få bedre verktøy til å få saker raskere unna. Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Forbundskontoret Fra vår side er det vesentlig at det er færrest mulig mellomledd inn til Forbundskontoret. Forbundskontoret må til enhver tid å så god ekspertise, slik at den enkelte blir snarligst mulig ivaretatt med sine saker, og at dette blir eventuelt videreformidlet til eksempelvis saksbehandler/jurist el. Side 37

38 Forbundskontoret: Vi ønsker en spisset organisasjon, der grunnplanet er slik organisert at dette vil gjøre oss til en effektiv og attraktiv organisasjon. IKT-miljøet i Trøndelag Utnytter vi resursene på forbundskontoret riktig? Flytte arbeidsoppgaver ut til lokale ledd, hvordan organisere disse. Bedre dialog med media, bevisstgjøre kommunikasjon, bli mer proffe vise hvem vi er/hva vi står for. Klubb Troms Kraft Hvem skal få tilbud om skolering; medlemmer, samtlige tillitsvalgte eller bare ledelsen? Hvem skal stå for skoleringen, forbundet sentralt, distrikt, fagforening, klubb, AOF eller andre? Hva trenger dere av skoleringstilbud; saksorientert, om organisasjon og organisasjonsarbeid, ideologi og politikk, nyvalgte tillitsvalgt eller litt av hvert? Hvorfor tror dere noen ikke vil delta på skoleringstilbud? Er det laget noen form for plan for skolering i din klubb/fagforening eller i ditt distrikt, og i så fall, er planen et resultat av behovsanalyser eller generell arbeidsplan? Før hadde vi noe som het Grunnkurs som først tar for seg historie. Det er viktig at den ideologien som fagbevegelsen står for gjennomgås grunnleggende. Vår oppfatning er at forbundet mangler et strukturert opplæringsprogram. Det burde vært egne delkurs som omfattet lovverk, overenskomst, hovedavtale, forhandlinger, den vanskelige samtalen osv osv. Det bør være opp til klubben og vurdere hvem som skal få tilbud om skolering. Vi mener at forbundet v/forbundssekretærene bør stå for denne opplæringen. Hadde det forelagt strukturerte opplæringsplaner så hadde de det måtte gjelde kunne gjort vurderinger selv hvilke påfyll man har behov for underveis. Nei, det foreligger ingen planer i klubb/distrikt. Utgifter til utdanning og videreutvikling bør i mye større grad dekkes av forbundet sentralt. Det er misnøye med forbundets arbeid med sosial dumping, manglende informasjon og innsats er hovedårsaken til misnøyen. Et annet ankepunkt mot forbundet sentralt, er at det tar for lang tid før henvendelser blir besvart eller saker fulgt opp og behandlet. Dette gjelder særlig såkalte tvistesaker; lokal uenighet om tolkning av avtaler som bringes opp til de sentrale tariffpartene forbundet og landsforening i NHO/KS bedrift. r dette problemer som er gjenkjennelige? Hva kan gjøres for å redusere problemer; sterkere lokal forankring av aktiviteten, endringer i avtalestruktur, bedre skolering eller andre tiltak? Eller er det forbundskontoret som må bli bedre, bedre rutiner, bedre kompetanse eller endret prioritering? Ja, forbundskontoret som må bli bedre på rutiner, bedre kompetanse eller endre prioriteringer. Forbundet burde hatt et loggingssystem for alle type henvendelser. Hvor opplysninger som hva saken gjelder, problemstillinger, dialoger og svar på løsninger blir logget. Dette ville kunne danne grunnlaget for en erfaringsbase som medlemmer får tilgang til og kunne søke opp erfaringer for egen håndtering videre senere. Rapporten viser at tillitsvalgte i klubber, fagforeninger og distrikt ønsker at forbundet sentralt skal levere bedre og raskere på flere felt. Samtidig mener noen at større andel av ressursene må desentraliseres. Er kravene om desentralisering av ressurser og bedre og raskere resultater fra sentralleddet uttrykk for inkonsistens, eller mener dere det er betydelig rom for forbedring av produktivitet og kompetanse i sentralleddet? Og er det også rimelig å forvente dette av distrikt og fagforeninger, og eventuelt også klubber fungerer bedre og mer effektivitet? Vi tror at forbundet sentralt må ta inn over seg at det skal levere bedre og raskere på flere felt. At noen mener at større andel av ressursene må desentraliseres er helt sikkert et resultat av at sentralt ikke har levert som forventet. Forbundet opprettholder til en viss grad en tredeling; installasjon, energi og IKT. Som det framgår av rapporten er det viktige forskjeller mellom bransjene; installasjon er mest homogen, IKT mest heterogen, energi taper ansatte mens IKT vokser raskt, inntektsspredningen er ulik, det samme er avtalestrukturen og dekningen. Hvordan kan vi ivareta medlemmenes interesser i de ulike bransjene med de forskjellene som reelt eksisterer mellom ulike bransjer? Det er utfordrende og organisere vertikalt slik Energi-bransjen gjør i stor grad. Vi etterlyser målbare parametre: 1. Hvor mange henvendelser kommer inn til forbundet? Side 38

39 Forbundskontoret: 2. Hvor lange svarfrister har en henvendelse i forbundet? 3. Hvilke type henvender får forbundet? 4. Har distriktssekretærene en arbeidsbeskrivelse i forhold til det arbeidet som utøves? 5. Har alle roller i forbundet en arbeidsbeskrivelse og står det i forhold til det som utøves? 6. Om det foreligger arbeidsbeskrivelser, nevnt i pkt.4 og 5, er de oppdatert i fht dagens måleparametre? Klubbene i Distrikt Finnmark Forbundskontoret I organisasjonsundersøkelsen kom det fram at tillitsvalgte lokalt var fornøyd med forbundets politiske og faglig politiske aktivitet. Tillitsvalgte var fornøyd med sentrale avtaler med unntak av de som kom fra IKT-bedrifter, som mente avtalene var for dårlige. Tillitsvalgte var misfornøyde med at henvendelser til forbundet sentralt ble besvart for seint, slik at lokale konfliktforhold det var tvistet på, var avsluttet før det kom tilbakemelding fra forbundet sentralt. Tillitsvalgte mente også at forbundet ikke var nok frampå i spørsmål om sosial dumping. Og til sist, både organisasjonsundersøkelsen og spørreundersøkelsen til landsstyret viser at kontakten mellom lokale ledd og forbundet sentralt og forbundets besluttende organer er dårlig. Det kom også fram misnøye med dagens tillitsvalgtopplæring og manglende struktur over informasjonen fra forbundet sentralt. Hva kan gjøres for å sikre at henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer til forbundet sentralt blir besvart raskere enn i dag, og i tide? ALTA KRAFTLAG Riktig informasjonsflyt, og ikke mange omveier for å komme til rette vedkommende Har ikke opplevd at henvendelser til forbundet ikke blir besvart innen rimelig tid. Forbundet gir raske tilbakemeldinger på eks. det som har med medlemsverving, fordeler for medlemmer, kontingent, tolking av avtaleverket etc. GAGAMA ELEKTRO Sette krav om svartid ELEKTRO Svarfrist kan være en mulighet, men det er viktig å komme i kontakt med rett person tidligst mulig og å holde kommunikasjonen så alle parter vet hvordan saken ligger an. LUOSTJOK KRAFTLAG Svar frist, eller at det blir informert om at svar kan ta tid. Skal det innføres svarfrister i vedtektene for hvor raskt henvendelser skal besvares og saker løses sentralt? ALTA KRAFTLAG Ja Det er ikke nødvendig med svarfrister til forbundet. Får du ikke svar på henvendelsen til forbundet er det bare å gå høyere opp i systemet og presse på (har aldri opplevd det). MUDENIA ELEKTRO Ja, så absolut. Vi blir nød til at ta situasjonen og feedback alvorligt. Behandlingstiden må ned hvis tvist og uenighet løsning er noe som forbundet skal brukes til. Der er alt for mange tilfelde hvor Ansatte er stoppet i bedriften grundet lange og oppslidene tvister. Disse må løses hurtigere så folk kan komme videre så bedrifter kan komme videre. At Bruke 6 måneder på at behandle en sak koster det samme som at de tager 3 uker, plus folk ikke pusher på for at få svar og løsninger. Noen gange er det smartest at få tingene skudt avsted og avsluttet så der ikke ligger så meget på bordet. REPVÅG KRAFTLAG Kan være en mulighet, men det må sees på kompleksiteten på saken om hvor raskt det kan svares. Side 39

40 Forbundskontoret: ELEKTRO Svarfrist er ofte nødvendig, spesielt i de saker hvor det har hvert tvister før og det kan vises til en tvisteprotokoll. Det som er viktig når saker er oppe til behandling er at protokollen ikke levner rom for tolkning ute i bedrifter ved lignende saker i ettertid. Det kan redusere trykket på forbundskontoret. LUOSTJOK KRAFTLAG Det høres ut som en god ide. Hva er deres oppfatning av Forbundskontoret? ALTA KRAFTLAG Forbundskontoret er greit å forholde seg til. Er en kompetent gjeng med ansatte som å utføre jobben på en god måte. Har ikke den store kompetanse på pensjon, men ellers er det greit. ELEKTRO De gjør en god jobb, og vi får stort sett tak i rette person raskt. LUOSTJOK KRAFTLAG De gangene vi har tatt kontakt så har vi fått svar. Klubb Telenor Bedrift Forbundet viser liten forståelse, kunnskap og innsikt i IKT bransjen Antallet på forbundskontoret bør være som det er i dag Og forbundet må fortsatt velge hovedkasserer Det som kan bli bedre er Raskere behandling av saker (Ved å innføre en journal som ytre ledd kan få innsikt i) Bedre informasjon Medlemsoppfølgingen må bli bedre Klubb Telenor Kundeservice Misnøye med forbundets arbeid med sosial dumping? Vi opplever vel ikke den store misnøyen her Tvistesaker Her bruker forbundskontoret for lang tid dette utelukker ikke at vi kan bli bedre skolering er et ønske. Vi ønsker bedre rutiner kompetanse og muligens endret prioritering Klubb Evry En av utfordringene er at ting tar lang tid med den organiseringen vi har. Det vises at vi mener noe om samfunnspolitiske saker. Forbundet kunne vært bedre, spesielt på sosiale medier. Mange medlemmer innen IKT mener at fagbladet er for dårlig, at det har lite stoff som er relevant. Dette vil være vanskelig så lenge vi har 3 definerte sektorer, men jeg ser ikke helt hvordan vi løser det. Forbundet oppfattes nok som byråkratisk, mange ledd før en avgjørelse kan fattes, men det er jo også slik et demokrati fungerer. Men jeg blir litt skuffet når jeg enkelte ganger ser samme holdningen i vårt sentrale ledd som vi ser i enkelte bedrifter, de er fornøyd dersom et mål i en handlingsplan er nådd. Dvs. at de måler kvantitet fremfor kvalitet. Det er ikke nok å krysse av for å hatt x antall vervetiltak dersom de ikke har hatt noen effekt. Side 40

41 Forbundskontoret: Henvendelser må bekreftes mottatt om de ikke kan besvares omgående. Og følges/besvares så fort det lar seg gjøre (1 uke). Vi vil også lufte spørsmålet om dette forbundet er egnet verktøy for organisering av folk i IT bransjen.. Klubb 1880 Grunnkurs bør være obligatorisk og det mener vi at forbundet skal stå for Klubbleder kjenner til noen problemer inne hos forbundet da det gjelder medlemsservice. De svarer ikke på mail og da det gjelder trekkelister stemmer de ikke alltid, tar man kontakt med medlemsservice har ikke de gjort noe galt. Trekkelister på fagforeningskontingent og forsikringer bor sendes direkte til hovedtillitsvalgtjobber Klubb Lærdal Mener det må gå fortere med tvistesaker. Internasjonal solidaritet er en selvfølgelig del av foreningsarbeidet. å gå fortere med tvistesaker. Klubb Relacom Kurs og skolering skal være et tilbud den enkelte kan benytte seg av, men ikke en plikt. Tillitsvalgte bør imidlertid oppfordres sterkt til å skolere seg. Det overordnede ansvaret må ligge til Forbundet. Dagens praksis viser at tilbud om skolering ikke gis til alle medlemmer eller tillitsvalgte. Ansvaret for lokal opplæring må derfor legges til det felles organisasjonsledd som distriktene utgjør. Vi savner oppslagsverk for kurs og opplæring på forbundets hjemmeside LO Media/Nettverk må være tettere på organisasjonen. Aktuelle saker som streiker, naturkatastrofer o.l. hvor våre medlemmer deltar må dekkes på en raskere og bedre måte. Her vil webløsningen være å foretrekke. Informasjon skal gjøres tilgjengelig for alle som trenger den. Antallet i den valgte ledelsen kan vurderes. Hovedkassererfunksjonen er den valgte ledelsens ansvar. Om dette skal ivaretas av en person kan diskuteres. Avdelingene opprettholdes. Det innføres en journal gjort tilgjengelig for ytre organisasjon hvor sakenes behandling og fremdriftsplan oppdateres.hvor svarfrister og saksbehandlingstider fremkommer. Denne gjøres tilgjengelig på forbundets hjemmeside. Forbundssekretærene bør velges av landsmøtet Klubb Geomatikk Utdanning/kurs Distirktene bør ha det overordnede ansvaret for kursvikrsomheten. Opplæring av tillitsvalgte fungerer godt slik det er i dag, men LO Stat har noen ganger problemer med å få nok deltakere på FGK så da blir de avlyst. Informasjon Klubben synes at informasjon fra forbundet er god nok. Klubben jobber med få ut mer relevant informasjon til våre medlemmer. Det er bra at vi ikke blir dynget ned med uinteressante ting. Klubbene bør ha tilgang på «reklameting» fra forbundet for å synliggjøre forbundet på arbeidsplassene. Side 41

42 Forbundskontoret: Klubb Statnett Vi bruker og har veldig god dialog med forbundet sentralt. Vi føler også at som landsomfattet klubb er det både riktig og fornuftig å ha en forbundssekretær å forholde seg til, i stedet for å måtte gå gjennom mange distriktssekretær. Det er også behov for å se på forbundet sentralt, det blir påstått at det ofte er vanskelig å få svar på spørsmål og at det tar veldig lang tid. Klubb HK Forbundskontoret Medlemsservice, som er forbundets "ansikt utad", bør vies mer oppmerksomhet og komme mer i fokus. Det må være større klarhet i hva som skal ligge til forbundet sentralt og/eller i organisasjonen ellers. HKklubben mener at det bør være bedre samarbeid mellom distriktene og forbundet sentralt. Ungdomsutvalget Ungdomsavdeling Ungdomsutvalget burde strukturers på lik linje som en avdeling, slik at den som er valgt og frikjøpte ungdomsrepresentanten sitter som leder av det sentrale ungdomsutvalget og er ungdomsrepresentant i AU på lik linje som de andre valgte. Sentrale utvalg Likestilling Der er flere som meiner at likestillingsarbeidet kunne blitt bedre ivaretatt i forbundet, flere nevner at våre tre hovedsektorer er svært mannsdominert. Arbeidet som startet med «Jenter i bil og elektro» videreføres. Forbundet legger til rette for å rekruttere jenter som tillitsvalgte. Ansvaret for likestilling må øremerkes til en stilling i forbundet. Konklusjoner Få har kommentert temaet Svarene ønsker å prioritere likestillingsarbeid Arbeidet som startet med «Jenter i bil og elektro» videreføres. Forbundet legger til rette for å rekruttere jenter som tillitsvalgte. Ansvaret for likestilling må øremerkes til en stilling i forbundet Resymé fra debatten Side 42

43 Resymé fra fagforeningenes svar: Likestilling: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane 2 % kvinneandel i elektrobransjen er for lavt. Trivsel og fysiske forhold viktig for å øke kvinneandel. Ansvar for likestilling må øremerkes en stilling i forbundet. Flere jenter må rekrutteres som tillitsvalgte. «Jenter i bil og elektro» må videreføres. IKT-bransjens Fagforening Lokalt relativt fornøyd med representasjon. Forbundet må sette integrering på dagsorden. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Likestilling: Klubb Troms Kraft Fornøyd med prioritering i klubb og distrikt. Etterlyser en annen profil fra Forbundet mer likestilling. Jentene i bransjen må synliggjøres. Større oppmerksomhet gjør bransjen mer attraktiv også for gutter. Klubb Telenor Bedrift Kun 4 kvinner intervjuet. Det er for få. Kvinnelig deltakelse i Forbundet prioriteres for lavt. Klubb Lærdal Det mangler en del på likestilling i Forbundet. Klubb Evry Tja, utfordrende når Forbundets 3 sektorer er mannsdominerte. Klubb HK Forbundskontoret Likestilling mangler eget fokus i spørsmålene til tross for posisjon som fokusområde i handlingsplanen. HK-klubben kritiserer ulik lønnspolitikk og mannsdominert kultur i Forbundet. Politikk/internasjonal solidaritet Konklusjoner Det er relativt få som har uttalt seg, av disse et flertall fra tidligere offentlig sektor. Samstemmighet om at Forbundet skal engasjere seg politisk nasjonalt og internasjonalt. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Politikk/internasjonal solidaritet: Distrikt Oslo/Akershus Politisk arbeid må stå sentralt. Internasjonalt samarbeid må flyttes til ytre organisasjon. Samarbeid med nordiske forbund må styrkes. Resymé fra fagforeningenes svar: Politikk/internasjonal solidaritet: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Politisk påvirkning er viktig og en del av vår historie og har gitt «den norske modellen». Vi må formalisere samarbeid med partier, organisasjoner på venstresiden og miljøbevegelsen. Utvikle internasjonalt engasjement gjennom Norsk Folkehjelp og faglige internasjonaler. Side 43

44 Politikk/internasjonal solidaritet: Sandnessjøen Elektroforening Bra at Forbundet er synlig i samfunnsdebatten. Forbundet må videreføre sitt internasjonale engasjement. IKT-bransjens Fagforening Fagbevegelsen er viktig for å påvirke likhet og solidaritet også internasjonalt. Viktig at fagbevegelsen er en politisk stemme. Alle syn må få plass. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Politikk/internasjonal solidaritet: IKT-miljøet i Trøndelag Forbundet må bli mer politisk. Klubb Troms Kraft Nødvendig med internasjonal bransjekontrakt. Forståelse for at noen mener det er i overkant mye støttearbeid for Palestina. Det er viktig å ha en stemme i samfunnsdebatten, det etterlyses fra Distriktets side. Klubb Telenor Kundeservice Riktig at Forbundet bruker ressurser på generelle politiske spørsmål. Klubb Evry Synlighet i samfunnspolitiske saker bygger samhold og er bra i verveøyemed. Partipolitisk tilknytning og bevilgning må opphøre. Klubb Lærdal Internasjonal solidaritet en selvfølge. Viktig at Forbundet deltar i samfunnsdebatten gjennomslagskraften ikke god nok. Klubb Relacom Landsstyret må få større innflytelse rundt politiske saker. Distriktene må utarbeide politisk handlingsplan. Diverse Utvalg Med bakgrunn i besvarelsen og questbacken, er flere som tilkjennegir manglende kunnskap om arbeidet i de sentrale/ad-hoc utvalgene. Flertallet av besvarelsene peker på viktigheten i og videreføring arbeidet i utvalgene, hms utvalget, ungdomsutvalget, sosial dumping, internasjonalt arbeid så som Honduras, Cuba og Palestina. For og styrke landstyremedlemmers kjennskap og påvirkning av utvalgenes arbeid, avleverer samtlige utvalg en skriftlig rapport til landsstyret en gang i året (juni?). Diskriminering Dessverre foregår det ennå i vårt samfunns- og arbeidsliv diskriminering med bakgrunn i hudfarge, religion, seksuell legning eller etnisk opprinnelse. Slik diskriminering kan bare bekjempes gjennom økt opplysning og informasjonsvirksomhet og den enkeltes egne holdninger. EL & IT Forbundet iverksetter en informasjonskampanje på tema «Hvordan er det på din arbeidsplass er du en god kollega?» Side 44

45 Konklusjoner Flertallet av besvarelsene peker på viktigheten i og videreføring av arbeidet i utvalgene, HMS-utvalget, ungdomsutvalget, sosial dumping og internasjonalt arbeid For å styrke landstyremedlemmers kjennskap og påvirkning av utvalgenes arbeid, avleverer samtlige utvalg en skriftlig rapport til landsstyret en gang i året (juni?) EL & IT Forbundet iverksetter en informasjonskampanje på tema diskriminering Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Sentrale utvalg: Distrikt Troms/Svalbard Sentrale utvalg Midlertidige oppnevnte utvalg kan være fornuftige i spesielle saker. Og oppnevne faste utvalg bare for utvalgets skyld, er man mere skeptiske til. Resymé fra fagforeningenes svar: Sentrale utvalg: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Rekruttering av jenter Arbeidet som startet med Jenter i bil og elektro videreføres. Forbundet legger til rette for å rekruttere jenter som tillitsvalgte. Ansvaret for likestilling må øremerkes til en stilling i forbundet. Internasjonalt arbeid Vår internasjonale engasjement støttes og utvikles videre gjennom våre faglige internasjonaler og Norsk Folkehjelp. Diskriminering EL & IT Forbundet iverksetter en informasjonskampanje på tema Hvordan er det på din arbeidsplass er du en god kollega? Sandnessjøen Elektroforening Arbeidet med Sosial dumping har etter vår mening forbedret seg de siste årene. Det vi kan bli bedre på er at vi kurser oss mer på dette området. Forslag fra Sandnessjøen Elektroforening Sandnessjøen Elektroforening fremmer forslag om at forbundets engasjement i internasjonalt arbeid videreføres. IKT-bransjens Fagforening Er likestilling godt nok ivaretatt i EL & IT Forbundet? Nei Sentrale utvalg Vi har ikke så god kunnskap om alle utvalgene men hvem de faste utvalgene skal rapportere til bør presiseres. Eksempelvis når et utvalg er valgt med vedtatt mandat i Landsstyret så må det også rapportere dit. Side 45

46 Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Sentrale utvalg: Klubb Caverion, Bergen Kampen mot sosial dumping i bransjen må forsterkes Ungdomsutvalget i Distrikt Møre og Romsdal Forslag til organissasjonsprosjektet fra Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal Ungdomsutvalget meiner, at det bør være tettere kontakt mellom distrikts ungdomsutvalga og det sentrale utvalget. Dette meiner vi fordi, då lærer man av hverandres erfaringer, får ideer i fra andre i samme situasjon som oss og bygger viktige nettverk for framtiden. Det bør også være økonomi til dette. Klubb Troms Kraft Likestilling Men vi etterlyser imidlertid en annen profil utad fra forbundets side. Og mer fokus på en «likestillingsprofil». Likestilling må også begynne med anerkjennelse og synliggjøring av de kvinner vi har i bransjen. Om vi ikke tenker på denne måten vil vi risikere og fortsatt bli sett på som et «gubbevelde». Vi må også at en «likestillings-profil» rettet spesielt mot kvinner vil gjøre bransjen mer attraktiv. Og med å få flere jenter inn i bransjen vil nok helt sikkert også øke rekrutteringer blant flere unge menn. Klubb Telenor Bedrift Sentrale utvalg Vi foreslår å opprettholde sentrale utvalg som di er i dag. Klubb Evry Er likestilling godt nok ivaretatt i EL & IT Forbundet? Hvordan jobber klubben/fagforeninga/distriktet med disse spørsmålene? Tja, det er utfordrende når forbundets 3 sektorer er mannsdominerte. Klubb Lærdal Er likestilling godt nok ivaretatt i EL & IT Forbundet? Hvordan jobber klubben/fagforeninga/distriktet med disse spørsmålene? Det mangler nok en del på likestilling innen forbundet. Klubb Relacom Sentrale utvalg Utvalgene underlegges landsstyret og rapporterer til dette. Landsstyret har fullmakt til å opprette eller legge ned utvalg. Noen utvalg må derimot være faste, som HMS-utvalget og ungdomsutvalget. Klubb HK Forbundskontoret Likestilling Er det utvalg eller områder der vi er for vake? Videre synes HK-klubben at forbundet preges av en mannsdominert kultur. Dette skyldes kanskje at størstedelen av medlemsmassen er menn. Desto viktigere blir det da å rette fokuset mot likestilling. Ungdomsutvalget Ungdomsutvalget burde strukturers på lik linje som en avdeling, slik at den som er valgt og frikjøpte ungdomsrepresentanten sitter som leder av det sentrale ungdomsutvalget og er ungdomsrepresentant i AU på lik linje som de andre valgte. Side 46

47 Ungdom Det sies i teksten at ungdom skal hovedsakelig drive med verving, men skal ungdom drive med verving må Dei først skjønne hva Dei skal verve folk til. Dette kjem også fram i teksten, at ungdom burde leire mer om Dei forskjellige partene i arbeidslivet er/gjør. Det sies og at ungdom bør være representert i forbundets fora. Dette fordi det er tross alt ungdom som skal ta over etter hvert, det kan derfor være veldig greit og ha ett godt innsyn i hvordan ting fungerer, før du plutselig sitter der. I organisasjonsundersøkelsen sier tillitsvalgte at det er viktig å nå de unge på arbeidsplassene for å organisere bedre lokalt. Er dagens oppbygning av og aktivitet til ungdomsutvalget godt nok til å nå unge på arbeidsplassene? Hva skal eventuelt til for at vi skal organisere ungdom? Forslag fra ungdomsutvalget Her sies det at ungdomsutvalget: «Ungdomsutvalget burde strukturers på lik linje som en avdeling, slik at den som er valgt og frikjøpte ungdomsrepresentanten sitter som leder av det sentrale ungdomsutvalget og er ungdomsrepresentant i AU på lik linje som de andre valgte.» (dette er en så vidt gripende endring av forbundets avdelingsstruktur at vi ikke kan ta stilling til dette). Der det er naturlig bør det søkes å gi ungdomsrepresentanter, observatørstatus med tale og forslagsrett. Ungdomsutvalgene i distrikt og fagforening skal gis rammer ut fra fremlagt handlingsplan og budsjettforslag. Kun på denne måten kan vi forvente aktiviteter mot å verve ungdom og potensielle aktive ungdomstillitsvalgte, Ungdomsutvalgene må få mulighet til å jobbe på sine premisser, men trenger oppbakking og å bli pushet på. Det bør være et klart ansvar for styret i fagforening og distrikt at de skal jobbe med å få ungdomsutvalget til å fungere. Den viktigste rekrutteringen til våre fag og dermed til forbundet er gjennom inntak av lærlinger. Forbundet må jobbe videre med å heve inntaket av lærlinger. Vi må ha et større fokus på det offentlige sitt ansvar. Vi må kreve at det offentlig tar inn flere lærlinger direkte gjennom ansettelse, men vi må også kreve at lærlinginntak blir en del av kravet i offentlig innkjøp og kontrakter. De fleste ungdommene som starter i arbeidslivet vet ingen ting om arbeidslivet parter eller om arbeidslivets spilleregler. Partene i arbeidslivet må i større grad inn i undervisningen i den videregående skolen. I elektrobransjen har vi ca. 2 prosent jenter. Vi ønsker at kvinneandelen skal øke betydelig. For å øke kvinneandelen må vi starte med rådgivningstjenesten i skoleverket slik at flere jenter søker elektro. Rådgivning om yrkesfaglig opplæring må styrkes på ungdomsskole og videregående skole. Arbeidsoppgaver for ungdomsutvalget Gjennomgangen av debattsvarene viser at flere organisasjonsledd har foreslått arbeidsoppgaver for ungdomsutvalget. En oppsummering av disse kan være: - Drift av ungdomsutvalg - Skolebesøk info til skole elever, verving på tur inn i læretiden - Jobbe med og kurse ungdom, gjennom kurs utarbeidet av ungdommer, for ungdommer - Jobbe opp mot LOs ungdomsutvalg - Jobbe med verving av lærlinger og unge fagarbeidere Side 47

48 - Jobbe opp mot opplæringskontorer og lærlingeskoler - Jobbe med saker og temaer som spesifikt går på unge fagarbeidere og lærlinger - Sommerpatrulje - Nettverksbygging, kontakt med det sentrale ungdomsutvalget, og andre ungdomsutvalg i distrikt/fagforening - Arbeide for at partene i arbeidslivet skal bli en del av undervisningen i videregående skole. Arbeid for at det offentlige tar inn flere lærlinger. Arbeide for at offentlige kontrakter skal ha krav om lærlinger. - Arbeide for å styrke lærlingordningen. Lærlingstøtten som vi har i Norge er helt spesiell, den vil vi arbeide for å styrke Konklusjoner Fokus på å trekke ungdom inn i organisasjonsarbeid må være fokusområde innen alle organisasjonsenheter i forbundet Legge til rette for aktiviteter som kan stimulere ungdommene i bedriftene. Stimulere til opplæring i lov- og avtaleverk. Gi tillit og søke økt deltakelse Ungdomsutvalgene i distrikt og fagforening skal gis rammer ut fra fremlagt handlingsplan og budsjettforslag Ungdomsutvalgene skal gis mulighet til å jobbe på sine premisser, men trenger oppbakking og å bli pushet på. Det bør være et klart ansvar for styret i fagforening og distrikt at de skal jobbe med å få ungdomsutvalget til å fungere Alle lærlinger skal tilbys forbundets introduksjonskurs Trekke dem inn gjennom aktiviteter tilpasset dem. Behovet de etterspør må etterleves Ungdom må være representert i styrer og besluttende organ på alle plan i forbundet. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Ungdom: Distrikt Oslo/Akershus Ungdomsrettede aktiviteter er viktig å prioritere for å skape gode og tette bånd til organisasjonen, og tilføre grunnleggende verdier, holdninger og kunnskap tidlig i arbeidslivet. Distrikt Østfold Det er viktig at det avsettes mer midler og ressurser til ungdomsarbeid både lokalt og sentralt, samt at ungdommen må være representert i de besluttende organer på alle plan i forbundet Distrikt Vestfold/Telemark Det bør prioritere å øke aktiviteten mot yngre medlemmer. Verve ungdom det er en prioritert oppgave som ungdomsutvalget driver med. Her er det behov for tett oppfølging. Hvilke arbeidsoppgaver bør inngå i mandatet til ungdomsutvalget? Møte lærlinger oppmuntre bedrift til å ta i mot lærlinger og være en god opplæringsbedrift. De må representere de unge. Få på plass lærling-kontakt. Ungdomsutvalget bør også ha mandater i klubben. Side 48

49 Ungdom: Finne god balanse og kjemi mellom unge og voksne ansatte. For få ungdomsutvalgene til å fungere bedre. La ungdommen delta i styrer og utvalg. Har eget budsjett som de kan bruke som de selv bestemmer. Ungdommen bør ha samme innstillingsrett som distrikt og fagforening. Vi må sørge for god skolering av ungdom slik at de kan delta i formelle fora. Ungdomsutvalget må ha økt fokus på lærlinger og unge arbeidstakere. Hva skal eventuelt til for at vi skal organisere ungdom? De må introdusere for organisasjonen med en gang de blir ansatt. Ungdomsarbeidet på tvers av sektorene gir gode resultater. Distrikt Rogaland Representasjon gjennomgående i alle fora, mulig observatør. (forhandlingsutvalg). Distrikt Troms/Svalbard Ungdomsarbeid bør i hovedsak være knyttet opp mot verving. Samtidig må de ha egne budsjetterte midler til rådighet gjennom distriktets budsjett. Distrikt Finnmark Vanskelig å få ungdomsutvalget til å fungere. Sliter med frafall på møter/kurs. Ungdomsutvalget må ha et eget budsjett Resymé fra fagforeningenes svar: Ungdom: Elektroarbeidernes fagforening Østfold Det er viktig at det avsettes mer midler og ressurser til ungdomsarbeid både lokalt og sentralt, samt at ungdommen må være representert i de besluttende organer på alle plan i forbundet Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland De unge er dermed den potensielle medlemsgruppen med størst avkastning. Arbeidsoppgaver for ungdomsutvalget Skolebesøk info til skole elever, verving på tur inn i læretiden Jobbe mot LOs ungdomsutvalg Jobbe med verving av lærlinger og unge montører Jobbe mot opplæringskontorer og lærlingeskoler Jobbe med saker og temaer som spesifikt går på unge montører og lærlinger. Sommerpatrulje Noe av det som skal til for at man skal øke ungdomsrepresentasjonen er at man må jobbe i klubber, fagforeninger, og distrikt for å få ned snitt alderen i styre og stell. Det må også settes av ressurser og penger i distrikter og fagforeninger til å skape aktivitet for potensielle unge tillitsvalgte. Ungdomsutvalgene må få mulighet til å jobbe på sine premisser, men trenger oppbakking og å bli pushet på. Det bør være et klart ansvar for styret i fagforening og distrikt at de skal jobbe med å få ungdomsutvalget til å fungere. Det bør settes av øremerkede midler for ungdomsutvalget arbeid. Side 49

50 Ungdom: Det skulle være en selvfølge at ungdomsutvalget skal kunne utale seg på vegne av ungdommen også selv om denne til en viss grad går mot forbundets meninger. Man kan snu på problematikken så ville vel alle reagert hvis en 18 åring hadde uttalt seg på vegne av pensjonistene. slipper man ikke til ungdommene så blir det heller ingen fremtid Organiseringen er god nok, men det er gjennomføringen det skorter på. Det må settes av større ressurser økonomisk og personer for å hjelpe og styrke ungdomsutvalget. Det som skal til for at vi skal organisere ungdommen er at vi treffe ungdommene ute og på deres premisser med et budskap som de skjønner. Rogaland Elektromontørforening Unge tillitsvalgte skal være representert gjennomgående i alle fora i forbundet fra topp til bunn. Representasjonen kan løses både med at unge tillitsvalgte er representanter med fulle rettigheter og/eller som observatører med tale og forslagsrett. Representasjonen skal spres på flest mulig slik at vi bygger opp en brei erfaring blant mange unge tillitsvalgte. Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Arbeide for at partene i arbeidslivet skal bli en del av undervisningen i videregående skole. Arbeid for at det offentlige tar inn flere lærlinger. Arbeide for at offentlige kontrakter skal ha krav om lærlinger. Arbeide for å styrke lærlingordningen. Lærlingstøtten som vi har i Norge er helt spesiell, den vil vi arbeide for å styrke Alle lærlinger skal tilbys forbundets introduksjonskurs. Rekruttering av jenter Arbeidet som startet med Jenter i bil og elektro videreføres. Forbundet legger til rette for å rekruttere jenter som tillitsvalgte. Ansvaret for likestilling må øremerkes til en stilling i forbundet Elektrikernes Fagforening Trøndelag Distriktet skal ha arbeidsgiveransvar for distriktssekretærene. Distriktet har ansvar for at det legges til rette for fellesaktiviteter m.h.t ungdomsarbeid og fagutdanning IKT-bransjens Fagforening Tillitsvalgte trakk i organisasjonsundersøkelsen fram ungdom som en spesielt viktig gruppe å nå fram til. Deltar medlemmene i ungdomsutvalget i distriktet i arbeidet med å verve ungdom? Ungdomsutvalg deltar aktivt i LO sommerpatruljen og lærlingepatruljen for å treffe ungdommer. Men en kunne nok i egne bransjer arbeidet mer koordinert og målrettet gjennom det sentrale ungdomsutvalget. En bør øke satsingen på verving på høyskoler og andre relevante utdannings steder. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Ungdom: Bransjeråd IRI Aust-Agder Verving vil være et spesielt viktig, slik at en kan fange opp de yngre og nyansatte tidlig, både i utdanningsløpet og i virksomheten. Viktig at det er mange organiserte for å opprettholde en høy organisasjonsgrad. Være ute og rekruttere (krever tid ressurser). Den nye organisasjonen må derfor legge forholdene bedre til rette slik at klubbene og lokalapparatet kan bli bedre på verving og at dette blir en mer naturlig del av tillitsvalgtes og medlemmenes oppgave. Side 50

51 Ungdom: Klubb Caverion, Bergen Vi erfarer i vårt distrikt at det er vanskeleg å stable på beina eit ungdomsutval som er levedyktig over tid. Det kan ha noko for seg å samle aktiviteten for ungdom rundt ein studieleiar eller eit anna styremedlem som har dette som ei bestemt og prioritert oppgåve. Det kan gje betre kontinuitet og gjere at ungdommane kjenner seg betre støtta av den «eldre garde». Vedtektene skal ikkje stå i vegen for å opprette ungdomsutval, men dei må heller ikkje pålegge distrikta å gjere det. distriktet har gått i retning av å legge meir og meir av aktiviteten over til fagforeiningane. Vår fagforeining har oppretta sitt eige ungdomsutval. Eit pålegg om same type utval i distriktsregi kan stå i vegen for å få til eit fungerande arbeid med dette i fagforeiningane. Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Det må være den enkelte klubb som motiverer sine tillitsvalgte/medlemmer til å være engasjert og delta. Angående styrkingen av verving, er det helt klart viktig også å få ungdommen med. Der har den enkelte klubb et stort ansvar. Skal noe her forsterkes, er det vel å skolere flere veiledere i Forbundet. Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal Ungdomsutvalget meiner, at det bør være tettere kontakt mellom distrikts ungdomsutvalga og det sentrale utvalget. Dette meiner vi fordi, då lærer man av hverandres erfaringer, får ideer i fra andre i samme situasjon som oss og bygger viktige nettverk for framtiden. Det bør også være økonomi til dette. IKT-miljøet i Trøndelag Hvordan engasjere yngre arbeidstakere, få disse organisert. Verve ved yrkesutdanning og høgskoler, kjøpe fri årsverk regionalt lønnes sentralt. Klubbene i Distrikt Finnmark Deltar medlemmene i ungdomsutvalget i distriktet i arbeidet med å verve ungdom? ALTA KRAFTLAG Det virker som det er lite aktivitet i ungdomsutvalget. Ja i den grad de har mulighet til det. ELEKTRO Det er lite aktivitet i ungdomsutvalget. LUOSTJOK KRAFTLAG De bør delta, men det er lite aktivitet i utvalget. Hvilke arbeidsoppgaver bør inngå i mandatet til ungdomsutvalget? ALTA KRAFTLAG Verving av nye unge arbeidstakere. Ut og møt på skoler og arbeidsgivere og ha spesielt fokus på verving av nye ungdommer. ELEKTRO Arbeid i/med skolene og lærlinger/hjelpearbeidere LUOSTJOK KRAFTLAG Informasjon mot skole elever. Hva skal til for at ungdomsrepresentasjonen i EL & IT Forbundet skal bli bedre? Side 51

52 Ungdom: ALTA KRAFTLAG Kurs og opplæring, samt tid til å utføre jobben. Det er å få vervet alle lærlinger til EL & IT og jobbe hardt for å få de ansatt i bedriften når de er ferdig med læretiden. REPVÅG KRAFTLAG Holdningsskapende arbeid rettet mot ungdom. Altfor mange tenker i dag bare på hva som kommer inn på konto, ikke på arbeidsvilkår, pensjon osv. LUOSTJOK KRAFTLAG Engasjert medlemmer i utvalget. Mange distrikt har ikke et eget ungdomsbudsjett, kan dette være grunnen for at ungdomsarbeid i mange distrikt er betydelig svekket? ALTA KRAFTLAG Liten interesse hos ungdomskontaktene. Tror ikke det. Det har med interessen til ungdommen. De prioritere andre ting enn organisasjonsarbeid LUOSTJOK KRAFTLAG Tror ikke det, det er midler hvis det skal skje noe. Intensjonen fra landsmøte 2011 var at ungdommen ble anerkjent som en betydelig del av forbundets medlemsmasse, skal EL & IT forbundets ungdomsutvalg kunne uttale seg på vegne av ungdommen, på lik linje som forbundsstyret uttaler seg på vegne av forbundet? ALTA KRAFTLAG Til en hvis grad. Ja. Saker som er viktig for ungdommen er det greit at de uttaler seg om, så lenge det er i tråd med forbundets retningslinjer. REPVÅG KRAFTLAG Det kan være en ide. ELEKTRO Hvis vi skal ha et ungdomsutvalg må vel det være noe av hensikten. LUOSTJOK KRAFTLAG Ja. Er unge medlemmer godt nok representert i forbundets fora? Vil vi få et problem på sikt ved at man ikke har tillitsvalgte med nok erfaring? ALTA KRAFTLAG Jo tidligere de kommer inn, jo bedre er de rustet til de utfordringer som kommer senere. Nei. Det er viktig å få flere ungdommer inn i forbundets fora. Det er tross alt de som skal overta etter hvert. REPVÅG KRAFTLAG Viktig å engasjere ungdom, erfaringen kommer ved at man er aktiv over tid. ELEKTRO Det er viktig å rekruttere unge til de forskjellige fora hele tiden og ha spredning i alder. Det er ikke ønskelig at de forskjellige fora består av «syvende far i huset» Side 52

53 LUOSTJOK KRAFTLAG Nei, kan bli et problem. Ungdom: I organisasjonsundersøkelsen sier tillitsvalgte at det er viktig å nå de unge på arbeidsplassene for å organisere bedre lokalt. Er dagens oppbygning av og aktivitet til ungdomsutvalget godt nok til å nå unge på arbeidsplassene? ALTA KRAFTLAG Nei. Det som er problem i dag er at det er få unge som har lyst å jobbe med organisasjonsarbeid. Er det noen som har lyst blir de tatt inn i varmen med en gang. Tror ikke de har noe med oppbygging og aktivitet å gjøre. ELEKTRO Aktiviteten må nok bli større. LUOSTJOK KRAFTLAG Kan bli bedre. Hva skal eventuelt til for at vi skal organisere ungdom? ALTA KRAFTLAG Få ungdommen til å forstå viktigheten med å være organisert og det må vi prente inn i dem fra de begynner å jobbe som lærlinger eller når du får dem som nyansatt i bedriften du jobber i. REPVÅG KRAFTLAG Informasjon er viktig. ELEKTRO Det blir det samme som med verving, enkel informasjon som viser fordelene uten at man må lese flere sider. LUOSTJOK KRAFTLAG Jobbe mot skoler, så dem vet hvem el&it er når dem kommer i jobb. Klubb Telenor Bedrift Tillitsvalgte trakk i organisasjonsundersøkelsen fram ungdom som en spesielt viktig gruppe å nå fram til. Deltar medlemmene i ungdomsutvalget i distriktet i arbeidet med å verve ungdom? I for eksempel Oslo og Akershus og Hedmark og Oppland bruker vi ungdomsutvalget aktivt på verving, ungdommen snakker «stammespråket» og vi «eldre» hjelper til. Ungdomsutvalget deltar aktivt i LO sommerpatruljen og lærlingepatruljen for å treffe ungdommer. Klubb 1880 Tillitsvalgte trakk i organisasjonsundersøkelsen fram ungdom som en spesielt viktig gruppe å nå fram til. Deltar medlemmene i ungdomsutvalget i distriktet i arbeidet med å verve ungdom? Forbundets styrke avhenger både av stor oppslutning og aktive medlemmer for å nå gode resultater. Medlemskapet skal være en garanti for innflytelse i og støtte fra organisasjonen for det enkelte medlem. Hvordan kan vi øke medlemsaktiviteten lokalt i klubben, i fagforeningen og i distriktet? Gi de unge muligheten til å delta i fagforeningsarbeidet både på arbeidsplassen og kurs/ konferanser. Hvilke arbeidsoppgaver bør inngå i mandatet til ungdomsutvalget? Det fastsettes på handlingsplanen hvert år. Mange har faste oppgaver som skal utføres årlig. F eks kurs og skolebesøk. Side 53

54 Ungdom: Hva skal til for at ungdomsrepresentasjonen i EL & IT Forbundet skal bli bedre? Passe på at ungdommer har fast plass i både komiteer, utvalg og styremøter. Mange distrikt har ikke et eget ungdomsbudsjett, kan dette være grunnen for at ungdomsarbeid i mange distrikt er betydelig svekket? Intensjonen fra landsmøte 2011 var at ungdommen ble anerkjent som en betydelig del av forbundets medlemsmasse, skal EL & IT forbundets ungdomsutvalg kunne uttale seg på vegne av ungdommen, på lik linje som forbundsstyret uttaler seg på vegne av forbundet? Ja absolutt, skal de løftes frem skal de også kunne uttale seg. Klubb Relacom Ungdomsutvalgene i distriktene bør få større mulighet til å delta i verveaktiviteter ut mot skolene. Dette bør være en prioritert oppgave i distriktet og inngå i vedtektene for distrikt Hvilke arbeidsoppgaver bør inngå i mandatet til ungdomsutvalget? Jobbe for at ungdom tilegner seg kompetanse som tillitsvalgte. Dette gjennom kurs utarbeidet for, og beregnet for ungdommer Ungdomsutvalgene må delta ved skolebesøk Arbeide mot og engasjere seg i ungdomsorganisasjoner innen andre bransjer og mot LO ungdom Fokus på lærlingeordningene Verving Hva skal til for at ungdomsrepresentasjonen i EL & IT Forbundet skal bli bedre? Stimulere til deltakelse gjennom aktiviteter som kan stimulere til deltakelse - «Ungdom møter ungdom» - legge til rette for at ungdommer i bevegelsen gis anledning til å jobbe mot ungdommer Mange distrikt har ikke et eget ungdomsbudsjett, kan dette være grunnen for at ungdomsarbeid i mange distrikt er betydelig svekket? Ungdomsutvalgene i distriktene skal gis rammer ut fra fremlagt handlingsplan og budsjettforslag. Kun på denne måten kan vi forvente aktiviteter mot å verve ungdom Intensjonen fra landsmøte 2011 var at ungdommen ble anerkjent som en betydelig del av forbundets medlemsmasse, skal EL & IT forbundets ungdomsutvalg kunne uttale seg på vegne av ungdommen, på lik linje som forbundsstyret uttaler seg på vegne av forbundet? Ser ingen grunn til at de ikke skal dette? Er unge medlemmer godt nok representert i forbundets fora? Vil vi få et problem på sikt ved at man ikke har tillitsvalgte med nok erfaring? Fokus på å trekke ungdom inn i organisasjonsarbeid må være fokusområde innen alle org.enheter i forbundet. Legge til rette for aktiviteter som kan stimulere ungdommene i bedriftene. Stimulere til opplæring i lov- og avtaleverk. Gi tillit og søke økt deltakelse I organisasjonsundersøkelsen sier tillitsvalgte at det er viktig å nå de unge på arbeidsplassene for å organisere bedre lokalt. Er dagens oppbygning av og aktivitet til ungdomsutvalget godt nok til å nå unge på arbeidsplassene? Hva skal eventuelt til for at vi skal organisere ungdom? Trekke dem inn gjennom aktiviteter tilpasset dem. Behovet de etterspør må etterleves Klubb Geomatikk Distriktene jobber forskjellig mot ungdom, noen er flinke andre er ikke. Klubb Geomatikk har mange unge nyansatte. Distriktene må være mer synlige overfor ungdommen og drive oppsøkende virksomhet.. Side 54

55 Ungdom: Ungdomsutvalget Ungdomsutvalget burde strukturers på lik linje som en avdeling, slik at den som er valgt og frikjøpte ungdomsrepresentanten sitter som leder av det sentrale ungdomsutvalget og er ungdomsrepresentant i AU på lik linje som de andre valgte. Økonomi, kontingent, forsikring, ekstrakontingent, andel lokalt, distrikt, LO og sentralt Økonomi Det er flere tilbakemeldinger på å omgjøre vedtaket om at landsmøte kun skal foregå på virkedager slik at helgen også kan benyttes. Det er også flere som tar opp at en kan effektivisere kurs/konferanser betydelig og dermed få ned kostnadene på dette. I tillegg tas det opp at rutinene i forhold til innbetaling av kontingent og oppfølging av medlemmer må forbedres, samt et kritisk syn på pengebruk. Konklusjoner Landsmøte kan også foregå i helgen Effektivisering av kurs/konferanser, lunsj til lunsj møter gjennomføres som dagsmøter Rutiner vedrørende innbetaling av kontingent forbedres Rutiner vedrørende oppfølging av medlemmer forbedres Kritisk gjennomgang av pengebruken i hele forbundet Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Økonomi: Distrikt Oslo/Akershus Flytte ansatte, midler og myndighet ut i distriktene, større samsvar mellom lønn og pensjon for de topptillitsvalgte og forbundets medlemmer. Distrikt Rogaland Landsmøte på virkedager som i dag, og kritisk gjennomgang av hvordan vi bruker pengene. Resymé fra fagforeningenes svar: Økonomi: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Landsmøte kan gjennomføres i helgene, økt fokus medlemsgjenvinning, månedlig innbetaling av kontingent, forbundet små skjerpe oppfølging av innbetaling fra distriktene, møter må effektivere f.eks. må lunsj til lunsj møter gjennomføres på en dag. Medlemmer med utenlandsk adresse kan settes på vent som medlemmer. E-verkenes fagforening Vestlandet Landsmøte kan gjennomføres i helgene, økt fokus medlemsgjenvinning, månedlig innbetaling av kontingent, forbundet små skjerpe oppfølging av innbetaling fra distriktene, møter må effektivere f.eks. må lunsj til lunsj møter gjennomføres på en dag. Side 55

56 Økonomi: Elektrikernes Fagforening Trøndelag Omgjøre vedtaket om at landsmøte bare skal være på virkedager. IKT-bransjens Fagforening Kritisk syn/kontroll på pengebruk, kontrollkomiteens mandat og ansvar styrkes. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Økonomi: Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal Økonomi til tettere kontakt lokale sentralt ungdomsutvalg. Klubb Ytre organisasjon Ansatte sentralt, i distrikt og fagforening gis en jobbgaranti i forbindelse med organisasjonsprosjektet. EL & IT Forbundet sentralt står som garantist for disse rettigheter. Klubb HK Forbundskontoret Mer fokus på medlemsservice, bedre rutiner og klarere retningslinjer i forhold til hvem som gjør hva ytre indre. Kontingent Det er flere som foreslår tak, totalt 10 organisasjonsledd. De fleste av disse forslagene kommer fra IKT sektoren. Det er kun et svar som sier klart nei til kontingenttak, men en kan anta at mange av de som ikke har svart på dette er motstandere av tak i tråd med tidligere landsmøtevedtak, noe som også vil være i tråd med alle de som har svart at kontingentnivået (1,2 %) beholdes på dagens nivå. Hovedargumentet for tak på kontingenten er konkurranse fra andre Forbund utenfor LO. Det er et stort sprik i forhold til kontingentnivået, fra reduksjon fra økning med 0,1 % til reduksjon til 1 %. Totalt 9 tilbakemeldinger vil ha eller antyder at de vil ha kontingentreduksjon, 14 tilbakemeldinger angir at dagens nivå er akseptabelt, 1 vil ha kontingent økning. Her og kommer de fleste tilbakemeldingene på reduksjon fra IKT miljøet. Totalt sett går tilbakemeldingene på at kontingenten er på et passelig nivå. Tilbakemeldingene I forhold til kontingentfordeling spriker mye. Det er forslag på at Landsdekkende fagforeninger, Fagforeninger og Landsdekkende Klubber ikke skal få andel av kontingenten. I tillegg er det forslag på at de samme organisasjonsleddene må få styrket sin andel av kontingenten. Inntrykket er at selve fordelingen, som ble vedtatt på forrige landsmøte, er det stor oppslutning om. Det tas opp noen forslag som en gjerne kan gå mer inn på som for eksempel at kontingenten må styres mer i forhold til de som har oppfølgingen av medlemmene. Dette vil og være i tråd med rapporten fra Nina der det går frem at en del Landsdekkende klubber bruker sin kontingentandel til ting som bedriftene skal betale for etter Hovedavtalene. I tillegg tas det opp at fordeling må sees på i forhold til eventuell ny organisasjonsmodell. Dette vil være en selvfølge. Det er ikke noen stemning for at distriktene kan ilegge lokalkontingent. Det er kun en tilbakemelding som tar opp at det må sees på kontingent på feriepenger. Dette tyder på at det heller ikke her er stemning for kontingentreduksjon. I forhold til ulik kontingent på ulike grupper i Forbundet er svaret unisont at dette ikke er aktuelt. Det er også flertall for å opprettholde muligheten for Forbundsstyret å utskrive ekstrakontingent ved streik. Flere tar opp at kampfondet må styrkes uten konkrete forslag. Det må helt klart gjøres et stykke arbeid i forhold til synliggjøring av hva kontingenten brukes på. Side 56

57 I forhold til medlemmer med utenlandsk adresse og ansatt i vikarbyråer er det synligjort en del utfordringer, i og med at de ofte kommer og jobber i kortere perioder, på og av. Dette er nok dessverre en utvikling som en vil se i større grad i alle forbundets sektorer i fremtiden og som det må gjøres tiltak i forhold til. Konklusjoner Det innføres ikke kontingenttak Kontingentfordeling beholdes såfremt dagens organisasjonsmodell opprettholdes. Vedtas det f.eks. at medlemmer i landsdekkende klubber skal inn i lokale fagforeninger så må kontingenten følge medlemmene. Kontingenten skal ikke brukes til oppgaver som bedriftene skal dekke ifølge avtaleverket. Det vedtekts føres klarere retningslinjer om hvem som har ansvaret for oppfølging av det enkelte medlem i forhold til hvem som mottar kontingenten, kontingenten følger oppgavene. Sentral kontingent for alle medlemmer opprettholdes på 1,2 % Distrikt gis ikke mulighet til å ilegge lokal kontingent Ekstrakontingenten ved streik/bruk av kampfondet beholdes Kampfondet styrkes Bedre synliggjøring av bruken av kontingent Ved opprettelse av fagforeninger og landsomfattende klubber skal det innføres egenkontingent. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Kontingent: Distrikt Østfold Kontingentnivå Kontingentnivå opprettholdes, er på minimum for å opprettholde styrken. Kontingentfordeling Dagens fordeling opprettholdes. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Landsomfattende klubber skal være økonomisk selvbærende og minimum 0,34 % i lokal kontingent. Fagforeninger skal ha lokal kontingent på minimum 0,34 %. Distrikt Vestfold/Telemark Kontingentnivå Skepsis mot økning av kontingent. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Landsomfattende klubber bør ikke få kontingentandel. Distrikt Rogaland Kontingent Landsmøte på virkedager som i dag, og kritisk gjennomgang av hvordan vi bruker pengene. Side 57

58 Kontingent: Kontingentfordeling Fordeling må sees på når organisasjonsmodellen er satt. Distrikt Møre og Romsdal Kontingentnivå Kontingentnivå opprettholdes Kontingentfordeling 0,33 av kontingent til distriktet uten unntak, fagforeninger og landsomfattende klubber ikke andel av kontingent (1,2 %). Distrikt Troms/Svalbard Kontingentnivå Kontingent på riktig nivå. Ulik kontingentnivå på forskjellige grupper Lik kontingent for alle. Distrikt Finnmark Kontingentnivå Ikke høyere kontingent. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Landsdekkende klubber skal ikke ha andel i kontingenten. Resymé fra fagforeningenes svar: Kontingent: Elektroarbeidernes fagforening Østfold Kontingentnivå Kontingentnivå opprettholdes, er på minimum for å opprettholde styrken. Kontingentfordeling Dagens fordeling opprettholdes. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Landsomfattende klubber skal være økonomisk selvbærende og minimum 0,34 % i lokal kontingent. Fagforeninger skal ha lokal kontingent på minimum 0,34 %. Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Kontingenttak Nei til tak. Kontingentnivå Det store flertall fornøyd med nivå, noen mener at kontingent og forsikring er for høyt. Kontingent til distrikt Distrikt må kunne ilegge ekstrakontingent. Kontingent av feriepenger Må sees på. Ulik kontingentnivå på forskjellige grupper Nei Side 58

59 Kontingent: Andre kontingentforslag Lokal LO Kontingent betales sentralt. Rogaland Elektromontørforening Kontingentnivå Kritisk gjennomgang av kontingentens bruk, målsetning kutte kostnader og kontingent reduksjon. Kontingentfordeling Fordeling må sees på når organisasjonsmodellen er satt. Kampfondet Vurdere målsetning og størrelse på årlig avsetning. Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Kontingent Landsmøte kan gjennomføres i helgene, økt fokus medlemsgjennvinning, månedlig innbetaling av kontingent, forbundet små skjerpe oppfølging av innbetaling fra distriktene, møter må effektiveres f.eks. må lunsj til lunsj møter gjennomføres på en dag. Medlemmer med utenlandsk adresse kan settes på vent som medlemmer. Kontingentfordeling Kontingent følger betjening av medlemmer (distrikt fagforening), fordeling opprettholdes. Ekstrakontingent ved streik Fjernes. Kampfondet Kampfondet styrkes. E-verkenes fagforening Vestlandet Kontingent Landsmøte kan gjennomføres i helgene, økt fokus medlemsgjennvinning, månedlig innbetaling av kontingent, forbundet små skjerpe oppfølging av innbetaling fra distriktene, møter må effektiveres f.eks. må lunsj til lunsj møter gjennomføres på en dag. Kontingentfordeling Dagens modell opprettholdes. Ekstrakontingent ved streik Fjernes. Kampfondet Kampfondet styrkes. Elektrikernes Fagforening Trøndelag Kontingent Omgjøre vedtaket om at landsmøte bare skal være på virkedager Kontingentnivå Øke kontingenten med 0,1 %. Kampfondet Landsmøte fatte vedtak om raskere oppbygning av kampfondet. Side 59

60 Kontingent: Bodø Elektrikerforening Kontingenttak Tak på 600 kr. Indeksreguleres. Sandnessjøen Elektroforening Kontingentnivå Sentral kontingent på dagens nivå, mulighet for lokal kontingent. IKT-bransjens Fagforening Kontingent Kritisk syn/kontroll på pengebruk, kontrollkomiteens mandat og ansvar styrkes. Kontingenttak Flat kontingent med reduksjon for lavlønte medlemmer. Tak på 8 G. Kontingentfordeling Fordeling av økonomi der oppgavene løses. Kontingent til distrikt Nei Ekstrakontingent ved streik Som i dag. Kontingent sektorer Samme økonomi i alle Forbundets sektorer. Andre kontingentforslag Klubbene større andel av kontingent i 3 år etter verving, gratis vervemateriell. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Kontingent: Klubb Agder Energi Kontingentnivå Kontingent tilpasses ny organisasjon, ikke høyere. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Fagforeninger samme eller større andel kontingent, fagforeninger selv bestemme lokal kontingent. Bransjeråd IRI Aust-Agder Kontingentnivå Flertallet mener at kontingentnivået ikke er for høyt. Klubb Inmarsat Kontingenttak Makskontingent på 395 kr. Pr mnd. Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Landsomfattende klubber/fagforeninger skal ikke ha andel av kontingent, 1,2 %. Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal Kontingent Økonomi til tettere kontakt lokale sentralt ungdomsutvalg. Side 60

61 IKT-miljøet i Trøndelag Kontingentnivå Senk kontingenten til 1,1 %. Kontingent: Kontingentfordeling Omfordele økonomi fra sentralt til lokalt. Tariffutvalg IKT/NHO Nordland Kontingenttak Innføring av tak tilsvarende inntekt på 6 G. Kontingentfordeling Kontingentfordeling opprettholdes, eventuelt med styrking av Fagforeninger og klubber. Ekstrakontingent ved streik Ekstrakontingent opprettholdes. Klubb Troms Kraft Kontingentnivå Mener at kontingenten er for høyt og synliggjøring fordeling. Kontingentfordeling Klubber og Distrikt prioriteres på bekostning av Fagforeninger. Klubb Telenor Bedrift Kontingenttak Tak på kontingent på 8 G. Kontingentnivå Kontingent og forsikring i sum er for høyt, forutsetning innføring av tak ved opprettelse av EL & IT Forbundet. Kontingentfordeling Beholdes som i dag. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Som i dag. Kontingent til distrikt Nei Ekstrakontingent ved streik Som i dag. Andre kontingentforslag Klubbene større andel av kontingent i 3 år etter verving. Klubb Telenor Kundeservice Kontingentnivå Kontingenten er høy nok Side 61

62 Kontingent: Klubb Evry Kontingenttak Utfordrende med manglende kontingenttak. Tak var en forutsetning ved opprettelse av Forbundet. Kontingentnivå Kontingent og forsikring over smertegrensen. Klubb 1880 Kontingentnivå Kontingent 1,2 % passelig nivå. Kontingent til distrikt Nei til at distriktene kan ilegge lokal kontingent. Andre kontingentforslag Synliggjøring av hva kontingenten brukes til. Klubb Relacom Kontingenttak Tak på 8 G. Kontingentnivå Kontingenten settes ned til 1,1 %, aktivitet i forhold til kontingentinngang og fordeling, nedgang i kontingentinngang kan kompenseres med lavere lønn for ansatte. Kontingentfordeling Må vurderes og gjøres lik for alle org. Ledd. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Ekstrakontingent kan ilegges Kontingent til distrikt Nei. Ulik kontingentnivå på forskjellige grupper Lik kontingent. Klubb Geomatikk Kontingentnivå Kontingent reduksjon til 1 %. Klubb Statnett Kontingenttak Foreslår tak på kr. 500,- pr mnd uavhengig av inntekt. Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Bedre rammevilkår økonomi for landsdekkende klubber, dyrere å drive. Klubb Ytre organisasjon Kontingentnivå Kontingentnivå som i dag. Kontingentfordeling Distrikt 0,33 % Forbundet 0,87 % hvorav 0,1 % til kampfondet. Side 62

63 Kontingent: Kontingent til landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger Landsdekkende klubber og landsdekkende fagforeninger, Ingen andel av sentral kontingent (1,2 %), økonomisk selvbærende. Ved opprettelse av Fagforening betinges det lokal kontingent på 0,3-0,4 %. Klubb HK Forbundskontoret Kontingent Mer fokus på medlemsservice, bedre rutiner og klarere retningslinjer i forhold til hvem som gjør hva ytre indre. Organisasjonsprosjektets debattsider Kontingentnivå Flertall mener kontingenten er for høy. Forsikringer Det er stor oppslutning om at forsikringene skal være selvfinansierende og flere tar til orde for opprettelse av fond/kasse for å utjevne dette over år. Flere tar opp at forsikringspakken bør reduseres og/eller gjøres frivillig. Dette henger nok og sammen med at medlemmene ser samlet på kontingent og forsikring som kontingent. Konklusjoner Forsikringspakken beholdes uforandret, med bakgrunn i at den nettopp har vært gjennom en separat høringsprosess og vedtak i landsstyre. Medlemmer med utenlandsk adresse fritas for forsikringer. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Forsikring: Distrikt Rogaland Redusere forsikringspakken til minimum som gjelder i LO. Distrikt Finnmark Vurdere frivillig forsikring. Resymé fra fagforeningenes svar: Forsikring: Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Enkelte ønsker frivillig forsikring. Rogaland Elektromontørforening Redusere forsikringspakken til minimum. Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Forsikringene selvfinansierende, forsikringskasse. Medlemmer med utenlandsk adresse fritas for forsikringer. E-verkenes fagforening Vestlandet Forsikringene selvfinansierende, forsikringskasse. IKT-bransjens Fagforening Selvfinansierende, opprette fond for utjevning. Side 63

64 Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Forsikring: Klubb Agder Energi Forsikring bør være frivillig, kobling kontingent forsikring. Klubb Telenor Bedrift Selvfinansierende, ulempe ved verving Klubb 1880 Klages på forsikringene/forsikringspremien er for høy, flere nye medlemmer vil ikke ha forsikringene. Klubb Lærdal Vanskelig for medlemmer å skille kontingent og forsikring. Klubb Relacom Selvfinansierende, ikke forsikringsselskap, kontinuerlig forbedring. Form for organisasjon og sektorisering Det er relativt få som direkte besvarer hvilke organisasjonsmodell en ønsker at Forbundet skal være. De få som tar det opp svarer at en i all hovedsak ønsker å være en medlemsorganisasjon med aktivitet i hele organisasjonen. Dette samsvarer også med besvarelser på andre tema i debatten. Det er ikke kommet inn noen ønsker om at Forbundet skal gå over til å være en ren serviceorganisasjon, noe som vil kreve store endringer i organisasjonen. I forhold til sektorisering tenderer besvarelsene mot å styrke sektoriseringen i stedet for å fjerne den. Det er flere som tar opp at en fjerning av sektoriseringen vil svekke IKT- og Energi miljøet. Etter svarene å dømme fungerer det bra en del steder, noe som kan tyde på at dette kan forbedres enkelte steder. Bedre kommunikasjon mellom klubbene og distriktet vil være av avgjørende betydning for å forbedre dette, ref. besvarelsene på klubbene. Konklusjoner EL & IT Forbundet består som en medlemsorganisasjon Sektoriseringen i Forbundet består Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Organisasjon og sektorisering: Distrikt Oslo/Akershus Forbundet skal være en god serviceorganisasjon, hvor ivaretakelse av medlemmene spiller en viktig rolle. Men forbundet må også være noe mer enn en serviceinstitusjon, det må også være en organisasjon som legger til rette for og innbyr til aktivitet og engasjement på grunnplanet. Resymé fra fagforeningenes svar: Organisasjon og sektorisering: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Side 64

65 Organisasjon og sektorisering: Ønsker å fortsatt være et profesjonsforbund og en kamporganisasjon i tråd med vår historie. IKT-bransjens Fagforening En kombinasjon mellom de to teoretiske modellene. Forslagsrett til Landsstyre også for klubber for å rette opp svakheter med organisasjonsmodell. Flere distrikt ivaretar ikke alle bransjene/sektorene. Ikke gjennomgående sektorisering i Forbundet. Ulik ressurstilgang og oppslutting løses ved særvedtekter og sentrale vedtekter. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Organisasjon og sektorisering: IKT-miljøet i Trøndelag Synliggjøre alle sektorene til forbundet. Klubb Troms Kraft Om vi skal bli et forbund, uten sektor-tanken, så må det gjøres noe drastisk. Klubb Telenor Bedrift Klubb Telenor Bedrift, for eksempel distriktene Rogaland og Hedmark/Oppland er det godt samarbeid med og mellom ulike sektorer. Dette kan skyldes at de har særvedtekter, hvor ulike sektorer er representert. Organisasjonsmodell som i dag og sektorisering som i dag. Fjerning av sektorisering vil svekke energi og IKT-sektoren. Vedtektsfestet representasjon fra ulike sektorer. Klubb Evry Sammenlignet med andre fagforeninger er vi mye mer serviceorganisasjon. Klubb Relacom Organisasjonstype fungerer greit slik det er i dag. IKT som i stor grad er i landsdekkende klubber blir ikke godt nok representert i distriktene. Fjerning av sektorisering vil svekke IKT og Energi. Sektorisering styrkes. Særvedtekter for lik ressurstilgang. Vedtektsfeste representasjon for de ulike sektorene. Organisering og organisasjonsarbeid Det er bare noen få organisasjonsledd som har gitt tilbakemelding innen temaet organisering og organisasjonsarbeid. Etter styringsgruppens syn er ikke dette tilstrekkelig antall tilbakemeldinger til å si at det peker seg ut noen trend. Vi har derfor heller ikke noen konklusjoner. Vi velger likevel å ta med et resymé fra debatten. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Organisering og organisasjonsarbeid: Distrikt Oslo/Akershus Arbeidsgiverne har tatt tilbake makten og er sterkt på offensiven Ikke nok å bevare/forsvare Fagbevegelsen må bli mer aktivistisk Forbundet skal være en god serviceorganisasjon, men forbundet må også være en organisasjon som legger til rette for og innbyr til aktivitet og engasjement på grunnplanet Forbundet skal eies og drives av medlemmene gjennom fagforeningene og klubbene Medlemmene er de som skal ha makta, ikke tillitsvalgte Side 65

66 Resymé fra fagforeningenes svar: Organisering og organisasjonsarbeid: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Det er gjennom solidaritet mellom medlemmene, aktive tillitsvalgte på bedriften og politisk påvirkning at vi har kunnet oppnå våre resultater. Sammen med andre fagforeninger har vi bygget forbundet og LO slik vi kjenner det i dag. Gjennom vår felles påvirkning ovenfor arbeidsgivere, Storting og regjering har vi bygget den Norske modellen. Vi har brukt kamp når det har vært nødvendig, samarbeid og påvirkning når det har vært det beste. Politisk streik, møter med politikere, press på regjeringen, aktiv bruk av media har vært forbundets bevisste strategi. Slik ønsker vi å fortsette. Det aller viktigste for forbundet er å bygge en organisasjon som gir best mulighet for aktive klubber og tillitsvalgte Vårt samfunns- og arbeidsliv er i stadig endring. Dette stiller store krav til oss som organisasjon å kunne handtere. IKT-bransjens Fagforening Mer innflytelse til tillitsvalgte, og medlemmer må få komme med innspill i alle ledd i forbundet Det må gis tilgang til saker som behandles i forbundsstyret og landsstyret utover protokoller og vedtak Involvering i saker ved hjelp av medlemsmøter Bruker ikke benchmarking med får innspill fra andre organisasjonsledd, samt at vi også observerer andre Det er et mål å ha stor takhøyde i våre meningsbrytninger Det må kunnskap og beviste holdninger til i forhold til etiske retningslinjer Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Organisering og organisasjonsarbeid: Klubb Telenor Bedrift Mer innflytelse til tillitsvalgte, og medlemmer må få komme med innspill i alle ledd i forbundet Involvering i saker ved hjelp av medlemsmøter Bruker ikke benchmarking med får innspill fra andre organisasjonsledd, samt at vi også observerer andre Det er et mål å ha stor takhøyde i våre meningsbrytninger Klubb Relacom Oppslutningen om saker medfører ofte forskjellig handlemønster. Tariff engasjerer og styrker kraften bak kravene. Medlemsrettet informasjon og medlemsmøter i forkant av beslutningene Engasjement i arbeidsgrupper gir større engasjement Tillitsvalgtopplæringen er god nok som den er, men bør på sikt knyttes opp mot skoleverket slik at den gir studiekompetanse. Opplevelse av og erfaringen med å lykkes innenfor enkelte felt bør absolutt gjøre allmenn gjennom overføring av kunnskap. Alle organisasjonsledd bør gjennomføre prosjekter eller kurs i hvordan man skal jobbe bedre sammen. Læringen ligger i å analysere hva som gikk galt og lære av det. De etiske retningslinjer for tillitsvalgte etterleves kontinuerlig, men står ikke jevnlig på dagsorden. Side 66

67 Andre tema Verving Mange nevner at vervemateriellet er for dårlig. Det bør si mer om viktigheten og fordelene ved å være organisert. Materiellet bør tilpasses de ulike målgruppene. Vi bør ha reklameartikler og velkomstpakker. Vervemetodene må treffe de som skal verves. Gårsdagens metoder passer gårsdagens arbeidsliv. Vi må være synlig på skoler og Høyskoler. Overgang fra elev/studentmedlemskap må sikres bedre. Ved elektronisk innmelding må det gå melding tilbake til både den som har meldt seg inn og dens tillitsvalgte. Innenfor de sektorene hvor potensialet er størst har vi svake tariffavtaler. Det gir dårlig grunnlag for verving og styrking må prioriteres. Det er også få ansatte i Forbundet fra disse områdene. Det foreslås i et par svar at tariffavtalene kun skal gjelde organiserte. Det vil bedre rekrutteringa. Ett svar mener etablering av fagforeninger i distriktet vil hindre verving. Noen nevner forsikringa som et problem ved at den er obligatorisk, et annet svar mener den er et pluss i verving fordi den er så god. Noen svarer at verving er organisatorisk plassert, men at det ikke skjer så mye. Bedriftene må ha ansvar hos seg selv, mens distriktene har ansvar for uorganiserte bedrifter. 10 fra IKT-sektoren og Energibransjen ønsker tak på kontingenten fordi det hemmer verving i forhold til konkurrerende organisasjoner. Noen foreslår å senke kontingenten. Konklusjoner Vervemateriellet må forbedres og tilpasses de ulike målgruppene. Svarene spriker i forhold til ansvar og tiltak. Verving må inn i daglig drift og uorganiserte arbeidsplasser må oppsøkes. Synlighet på Videregående skoler, Høyskoler og Universitet. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Verving: Distrikt Oslo/Akershus Klubbene har hovedansvar for verving i egen bedrift. Fagforeningene må iverksette egne tiltak. Distriktene tar ansvar der det ikke er fagforeninger. Verving må bli en del av daglig drift. Forbundet må være synlig på skolene. Overgang fra elev- til ansattmedlem må sikres. Den dårlige tariffavtalen innenfor IKT gir ingen drahjelp i verving. Distrikt Østfold Distrikt, fagforening og klubber skal ha feles ansvar for verving. Verving må fortsatt prioriteres. Side 67

68 Resymé fra fagforeningenes svar: Verving: Elektroarbeidernes fagforening Østfold Distrikt, fagforening og klubber skal ha feles ansvar for verving. Verving må fortsatt prioriteres. Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Verving må bli synlig i vedtektene. Gamle vervemetoder duger ikke på dagens unge. Nye må utarbeides. Dagens velferd og like rettigheter for uorganiserte hemmer ververesultater. Rogaland Elektromontørforening Distriktet har hovedansvar for verving, spesielt innenfor IKT. IKT-bransjens Fagforening Distriktenes overordnede ansvar for verving synlig nok, men blir ikke fulgt opp. Vervemateriell må tilpasses de ulike medlemsgruppene. Klubbene må få andel av vervedes kontingent. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Verving: Klubb Inmarsat Dagens kontingent uten maksbeløp er hinder for verving. Klubbene i Distrikt Finnmark Alta Kraftlag Forsikringspremiens størrelse hindrer verving. Gagama Elektro Opprette verveutvalg i klubbene, opplæring, oversiktlig vervemateriell, velkomstpakker til nye medlemmer. Mudenia Elektro Digital «quick guide» med medlemsfordelene og verveopplæring. Repvåg Kraftlag Synliggjøre viktigheten med å være organisert. Klubb Telenor Bedrift Distriktenes overordnede ansvar for verving synlig nok, men blir ikke fulgt opp. Vervemateriell må tilpasses de ulike medlemsgruppene. Klubbene må få andel av vervedes kontingent. Klubb Evry Det er viktig at Forbundet er synlig i samfunnsdebatten for å verve medlemmer. Kontingent og forsikring uforsvarlig høy i forhold til verving. Det må etableres en permanent organisasjon på Høyskoler og Universitet. Klubb 1880 Manglende reservasjonsmulighet på forsikringene, at medlemmer ikke føler medlemskap gir tilstrekkelig trygghet i forhold til arbeidsgiver, at uorganiserte får samme lønns- og arbeidsvilkår som organiserte er til hinder for verving. Klubb Relacom Distriktene må prioritere verving innenfor teleentreprenørbransjen og bistå klubbtillitsvalgte. Verveansvar bør øremerkes ett klubbstyremedlem. Klubb Geomatikk Forsikringsordningene et pluss i verving. Reklameartikler må være tilgjengelig for klubbene. Verving er tillitsvalgtes ansvar. Side 68

69 Kurs Forbundet skal ha det overordnede ansvaret, distriktene skal utføre. Kurs skal være tilbud ikke rettighet. «Rettighet gir ikke likhet» står det i flere besvarelser. Det skal være tilbud, ikke plikt å gå på kurs. Tilbudet må omfatte alle bransjer, underforstått at det ikke er helt sånn i dag. Det virker også som om flertallet mener kursene ikke er gode nok. Det understrekes at kurs er viktig. Noen mener forbundet skal ha ansvar for all kursing. Det nevnes av flere at forbundet bør bidra med kursledere/innledere. Flere mener også fagforeninger kan holde kurs, ett svar mener de kun skal holde spesielle fagretta kurs. 3 mener kurs er plikt. Flere ønsker obligatorisk tilbud om kurs for nyvalgte tillitsvalgte, noen vil ha introkurs for alle nye medlemmer. De fleste mener som tilbud, men ett svar ønsker det som obligatorisk. Ett svar foreslår selvstudiekurs for nye tillitsvalgte i påvente av kurs. Mange ønsker at det skal bli bedre struktur på kursene man nevner trinnvise kurs. Det ser ut til at man er misfornøyd med læringsutbyttet dagens kurs gir i og med at det stadig nevnes skolering i lover og avtaler og «trinnkurs». Noen nevner historie og ideologi som viktig del av kursene. Det etterlyses bedre koordinering mellom forbund og distrikt. Jevnt over understrekes viktigheten av skolering for å opprettholde vår posisjon i bedriftene. Noen vil at kursene skal være bransjevis. Ett svar ønsker egne kurs for IKT-sektoren. Ett svar mener det er behov for bedriftsinterne kurs i tillegg til distriktskurs. Det foreslås av flere at kursene skal gi formell kompetanse fordi det vil heve statusen. Det er forslag om tidsfrister for når nyvalgte skal tilbys kurs. Økonomi nevnes som et hinder for å holde kurs. Noen få mener tilbudet i dag er bra nok. Manglende deltakelse skyldes problemer med å få permisjon eller at tillitsvalgte og medlemmer ikke ønsker kursing. Ett svar mener at det er viktig med attraktiv plassering for at unge skal melde seg på kurs. Ett svar etterlyser flere veiledere. Ett svar nevner at forbundets møter og konferanser må effektiviseres. Konklusjoner Forbundet har det overordnede ansvaret for kurs. Felleskurs holdes hovedsakelig i distriktene og fagforeningene. Man er misfornøyd med læringsutbyttet på kursene og ønsker fokus på grunnopplæring, lover og avtaler, ideologi, historie, drift av organisasjon osv. Noen grupper sier at dagens kurs ikke dekker deres behov. IKT-sektoren peker seg ut her. Kurs er tilbud, hverken plikt eller rettighet. Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 mnd. innkalles til et kurs/introduksjonskurs for tillitsvalgte. Dette kurses avholdes av distriktet Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Kurs: Distrikt Oslo/Akershus Overordnet ansvar i Forbundet. Distriktenes kurs må tilbys alle som sogner til det geografiske området. Landsomfattende klubb/fagforening må få tilgang til OU-midler. Kurs tilbud, ikke plikt. Tillitsvalgtopplæring må gi status. Forslag: Gi formell kompetanse. Side 69

70 Kurs: Distrikt Rogaland Nye tillitsvalgte skal ha tilbud innen 2. mnd., alle tillitsvalgte skal ha tilbud om minst ett kurs pr. år. Distrikt Troms/Svalbard Forbundet har overordnet ansvar for kurs, de skal holdes i ytre organisasjon. Problemet med kurs er manglende interesse fra medlemmer og tillitsvalgte. Resymé fra fagforeningenes svar: Kurs: Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Ansvaret for opplæring ligger i Distrikt/Fagforening. Økonomi og personell stilles til rådighet av Forbundet. Alle medlemmer bør ha grunnleggende kurs Rogaland Elektromontørforening Distriktene skal ha hovedansvaret for skolering. Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Fagforeninger og Distrikt har ansvar for å avholde kurs. Kurstilbudet til tillitsvalgte må styrkes. E-verkenes Fagforening Vestlandet Fagforeninger og Distrikt har ansvar for å avholde kurs. Energiforening Sogn og Fjordane Kurs for nye/unge må holdes på attraktive steder. Elektrikernes Fagforening Trøndelag Forbundet skal lage og avholde kurs for tillitsvalgte i samarbeid med lokale ledd slik at opplæring blir lik. Bodø Elektrikerforening Grunnopplæring må styrkes. Alle nye tillitsvalgte skal tilbys kurs innen tidsfrist. E-læring og forelesning som metode. Sandnessjøen Elektroforening Ønsker trinnvise grunnkurs (lik AOF`s tidligere kurs) i distriktets regi. OU-midlene bør fordeles ut til Distrikt/Fagforening framfor å brukes til Forbundets konferanser. IKT-bransjens Fagforening Samtlige tillitsvalgte og aktive medlemmer målgruppe. Felles grunnskolering som reflekterer Forbundet og historie og skal holdes lokalt. Mange får ikke permisjon for å gå på kurs. Overordnet ansvar for økonomi og utvikling i Forbundet, men utførelse i distrikt/fagforening. Alle nyinnmeldte skal få tilbud om kurs. Tilbud, ikke plikt eller rettighet. Nyvalgte tillitsvalgte etterspør kurs, det må sikres. Foreslår selvstudiekurs som «vente-på-kurs-tiltak». Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Kurs: Klubb Agder Energi Plikt for nye tillitsvalgte å gjennomgå opplæring. Klubbene må holde kurs. Bransjeråd IRI Aust-Agder Nyvalgte tillitsvalgte skal kurses i grunnleggende organisasjonskunnskap. Klubb Caverion Bergen Fornøyd med kurs i Distrikt og Fagforening. IKT-miljøet i Trøndelag Egne kurs for IKT-sektoren. Forslag: Endagskurs. Tariffutvalget IKT/NHO Nordland Skolering av tillitsvalgte prioriteres, både i regi av Forbund og Distrikt. Side 70

71 Kurs: Klubb Troms Kraft Forbundets kursopplegg mangler struktur. Ønsker kurs i lover og avtaler i regi av Forbundet og forbundssekretærene. Viktig med opplæring i vår ideologi. Klubbene i Distrikt Finnmark Alta Kraftlag Kurs kjøres etter etterspørsel. Gagama elektro Vi må ha tilgang til AOF`s MOTO-kurs Mudenia elektro Kursvirksomheten fungerer dårlig. Repvåg Kraftlag Alle får tilbud om kurs. Luostjok Kraftlag Alle får tilbud om kurs. Tana Kommune Dårlig informasjon om kurs. Klubb Telenor Bedrift Overordnet ansvar for kurs i Forbundet, men gjennomføres i Distrikt, og alle sektorer må sikres opplæring. Skolering tilbud, ikke plikt eller rettighet. Klubb Telenor Kundeservice Alle medlemmer bør få tilbud om kurs. Klubb Evry Viktig at alle tillitsvalgte er skolert. Ønsker trinnvise kurs lik tidligere AOF. Klubb 1880 Grunnkurs bør være obligatorisk. Kurs bør holdes av Forbundet. Man får ikke permisjon til kurs. Skolering bør være plikt. Holdes av Distrikt og Fagforening. Klubb Lærdal Kurs er først og fremst for tillitsvalgte, så for medlemmer. Manglende deltakelse skyldes mest at man ikke får permisjon. Klubb Geomatikk Distriktene bør ha det overordnede ansvar for kurs. Opplæringa god i dag. Side 71

72 Side 72

73 Side 73

74 Side 74