Brannteknisk strateginotat

Transkript

1 Prosjektnavn: Landmovegen 5, 2870 Dokka Fra: Roar Jørgensen AS Prosj.nr. U079 Dato: , rev Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Ansv. Tore Bratvold v/ Tom Stomlien Sign.: KS: Hans Arne Sørli Tiltakshaver: Nordre Land kommune Sign.: Ansvarsforhold/ -område: Brannteknisk strateginotat i forbindelse med ombyggingsarbeider knyttet til bruksendring fra omsorg til sykehjem i omsorgsfløy. Gjelder IG for ettrinns-søknad. Mottatt underlag/ referanse: Planforslag fra SBG Byggprosjekt AS Befaring på bygget Eksisterende branntegninger utarbeidet av SBG TEK 2010 med tilhørende veiledning. Forebyggendeforskriften FOBTOT Relevante Byggforskblader. Sammendrag Virksomhet er vurdert til risikoklasse 2 og 6 og BKL 2. Bærende konstruksjoner for etasjeskiller i bygningen har krav til R60 [B60], eks. betongdekke er ok. Krav til branncellebegrensende skiller i BKL 2 er EI 60 [B60], eksisterende er bygget med slike vegger kombinert med lydkrav, ok. Fløyen er brannseksjonert med REIM120 konstruksjon. Eksisterende brannalarmanlegg videreføres med samme nivå og kategori 2 i h.h.t HO-melding for brannalarmanlegg og FG s regelverk, samt ny NS. Eksisterende nøkkelboks og 24 timers bemanning er ok. Nød- og ledelysanlegg tilpasses eksisterende i h.h.t NS-EN 1838, samt NS Plan 1 og plan U sprinkles med boligsprinkling type 3 evt. vanntåke hvis samme slokkeeffekt kan dokumenteres. Vedlegg: Branntegning plan 1 etasje datert Distribusjon: Nordre Land Kommune ved Tom Stomlien (tiltakshaver) SBG Byggprosjekt AS ved Steinar Sæteren (RIB og ansvarlig søker) Prosjekteringsgruppen (distribueres av SBG) Opplysninger for eiendom Landmovegen 5, 2870 Dokka G.nr/b.nr: 123/1 Byggeår 2002, Bakgrunn og forutsetninger. Roar Jørgensen AS er engasjert av eier og tiltakshaver Nordre Land kommune v/ Tom Stomlien i forbindelse med bruksendring av eksisterende omsorgsboliger til sykehjemsplasser i plan 1.etasje på Landmo sykehjem på Dokka. Dette notat skal være en brannstrategi for branntekniske løsninger og funksjonskrav som detaljeres og prosjekteres ytterligere i byggefasen. Strateginotat er basert på kapittelinndeling i 11 i TEK P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 1 av 12

2 Det er hele fløyen som i dag er omsorg som berøres. Underetasjen berøres ikke. Arbeidene som skal utføres er følgende: Bygging av 2 nye pasientrom Tilpasning døråpninger i bredde, nye dører Areal for ombygging i plan 2.etasje utgjør 1326 m 2 BRA. Bygget har 2 etasjer med fellesfunksjoner, kapell, fysio, hobby, boder mv i underetasje, omsorgsleiligheter som tilpasses sykehjemsplasser/rom i plan 1, luker i korridor tak til hulrom over himling som egne brannceller. Ikke hovedombygging, men bruksendring. Ribr har ikke særskilt listet opp ansvarsforhold for fagene i denne strategien, men viser generelt til RIF veileder for fordeling av ansvar for prosjektering. Hvert fag må gå gjennom strategi og merke seg valgene for sitt fagfelt. For valg av sprinkling og definisjon krav til sprinkling har vi sendt DIBK v/ Trond Andersen en mail og fått følgende svar: Ved hovedombygging og bruksendring gjelder loven (pbl) i sin helhet for hele byggverket. TEK10 gjelder for nye byggverk/byggesaker. Er det som i dette tilfelle (1) et eksisterende byggverk som bruksendres vil plan- og bygningslovens 31-2, være relevant. Ved vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av byggverk eller en bygningsteknisk installasjon, vil det bare være relevante krav i lov og forskrift som kommer til anvendelse. Det må være en sammenheng mellom tiltaket og kravet, slik at det for eksempel ved søknadspliktig fasadeendring med utskifting av vinduer ikke vil være relevant å stille krav til t.eks universel utforming, krav til heis, krav til slokkeanlegg mv. Kravene som kan settes til tiltaket begrenses som hovedregel til å omfatte de deler av byggverket som tiltaket gjelder. Dette betyr at dersom det iverksettes byggetiltak på deler av byggverket, vil det som hovedregel ikke kunne settes krav til andre eksisterende deler av byggverket. Det vil dermed først være ved hovedombygging at slike krav kan gjøres gjeldende for hele byggverket. Med hovedombygging menes, som etter tidligere rett, byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. I henhold til pbl fjerde ledd kan kommunen tillate bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket. I forhold til dine spørsmål: 1) Ved bruksendring gjelder TEK10 fullt ut, men er det et eksisterende byggverk kan pbl 31-2 være aktuell. 2) Ved tiltak i eksisterende byggverk er pbl 31-2 relevant (bytte av dører utløser i utgangspunktet ikke andre krav). 3) TEK stiller krav til slokkeanlegg i rkl 6. Det kan benyttes vanntåke om det dokumenteres samme slokkeeffekt. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 2 av 12

3 Det er noen av vanntåkeleverandørene som har slik dokumentasjon på plass, og da er det jo greit. Med vennlig hilsen Trond S. Andersen Senioringeniør Tlf: Mobil: E-post: Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord: Med bakgrunn i dette og type rom (tellende etasje og opphold for brukere, samt fasadesmitte) i plan U velges det sprinkling av begge etasjer, men at det kan benyttes enten boligsprinkling type 3 med QR hoder eller vanntåkeanlegg hvis samme effekt kan dokumenteres og 11-13: Risikoklasser og brannklasser. Bygget har med angitt bruk 2 tellende etasjer. Sykehjem i risikoklasse 6 i sin helhet i plan 1, funksjoner i plan U som fysio, hobby mv plasseres i risikoklasse 6 men med oppegående pasienter, samt resterende areal som rkl 2 i plan U. Med 2 tellende etasjer skal bruksendring som berører arealer tilfredsstille krav i BKL Bæreevne og stabilitet ved brann. Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Gjelder utvekslingsstål i plan 2 fysio. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal bevare sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Berøres ikke her. I utgangspunktet skal de bærende konstruksjoner tilfredsstille følgende krav i BKL 2 som vist i tabell. Brannklasse Bygningsdel Bærende hovedsystem R 30 [B 30] R 60 [B 60] R 90 A2-s1,d0 [A 90] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 30 [B 30] R 60 [B 60] R 60 A2-s1,d0 [A 60] Trappeløp - R 30 [B 30] R 30 A2-s1,d0 [A 30] Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R 60 A2-s1,d0 [A 60] R 90 A2-s1,d0 [A 90] R 120 A2-s1,d0 [A 120] Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme - R 30 [B 30] eller A2- s1,d0 [ubrennbart ] A2-s1,d0 [ubrennbart ] Vurdering: Bærende hovedsystem for bygget er bekreftet R60/A60/B60 for hele bygget. Dvs plan U er støpt konstruksjon med betongdekke mot plan 1, og plan 1 er en R60/B60 bindingsverkskonstruksjon inkl tak. Bærende bygningsdeler berøres ikke. Skade på betong som avdekkes slik som frilagt armering, trekkeveier, luftsirkulasjonsveier som ikke lenger er i bruk, mv repareres/branntettes slik at brannmotstand beholdes. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 3 av 12

4 Sikkerhet ved eksplosjon. Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det er pr. d.d. ikke avdekket slik virksomhet i dette bygget, og ikke i plan Tiltak mot brannspredning mellom byggverk. Kommentar: Berøres ikke. Situasjon er ok Brannseksjoner. Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Følgende er angitt med hensyn til areal og størrelse på brannseksjoner: 11-7 tabell 1: Størrelse på brannseksjon Spesifikk brannenergi MJ/m2 Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Normalt Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Med røykventilasjon Over Uegnet Under Ubegrenset Kommentar: Fløyen er fra før delt i brannseksjon mot øvrig sykehjem. Dette gir evakueringsvei fra begge korridorsider med brannceller EI60 imellom disse korridorene. I etasjen kan sengepeasienter evakueres inn i motsatt seksjon. Situasjonen blir da slik at for fløyen blir totalsituasjonen tilfredsstillende. Areal i forbindelse med seksjonering av bygget blir ikke påvirket av tiltaket, samt at fløy er under 1800 m 2 til seksjoneringsveggen, samt blir sprinklet. Seksjoneringssituasjon anses dermed ok Brannceller. Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. 7.1 Kommentar brannceller: I dette prosjektet er det vurdert til at følgende rom/funksjoner vurderes som egne brannceller: Alle eksisterende pasientrom, trapperom, kjøkken, bodgrupper mv er egne brannceller i dag. Videreføres. Nye pasientrom, 2 stk. Åpne sjakter, se kommentar om registrerte uklassifiserte luker på tegning. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 4 av 12

5 Hulrom over himling korridor. Oppbygging skille fra tak i korridor mot hulrom verifiseres av utførende slik at et snitt på dette kan utarbeides, evt. tiltak bestemmes. Hulrom skal detekteres og sprinkles da dette er føringsvei teknisk. Eksisterende luker A60 i tak opp til hulrom. Trappene fra plan U skal i utgangspunktet ikke berøres, men er samtidig rømningsvei nr. 2 opp fra plan U (akse 12-13/C), og denne trappen utbedres til Tr2 fra plan U ved at det settes opp branncellevegg EI60 med EI60Sa dør mot bodgrupper i plan U. Det er også tegnet opp branncelleinndeling for øvrig i plan U som rettledning, sjekk av dørklasser og plassering av utstyr for å få bygget som bygget underlag foretas på et senere tidspunkt. Øvrige brannceller plan U berøres ikke av søknadspliktig tiltak. Branncellebegrensende konstruksjoner er angitt på vedlagte branntegninger. Eksisterende branncellebegrensende konstruksjoner må tilstandskontrolleres. Fravik fra dette må vurderes av Ribr og evt. oppgraderes med nødvendige tiltak hvis det blir avdekket feil eller mangler. 7.2 Kommentar til brannklassifiserte dører Nye EI30Sa dører fra pasientrom til korridor/rømningsvei. Eksisterende dører med klasse er registrert inn på branntegninger. Sjaktluker klasse EI60Sa, registrert uklassifiserte, hvis åpen sjakt og teknisk løsning krever sjakt som branncelle skal disse skiftes til klassifiserte. Korridorer er delt opp med røykskiller med B30S dører, dette er ok. Dørene skal utstyres med tettelister. Dører/luker som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc.], og som dermed ikke har Saklassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører som etter TEK ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 20 N må ha påmontert eller være forberedt for montering av åpningsautomatikk. C-klasse (C1 C5) lukking av dører velges ut fra forventede påkjenninger og ønsket levetid. C1 er liten bruk av dører og C5 er dører som benyttes svært hyppig slik som dører til hovedtrapper. Lås- og beslagsleverandør må prosjektere korrekt dørpumpe ut fra dette i detalj. Brannkrav til nye dører plassert i angitte brannskiller er angitt på vedlagte branntegninger. Nye dører skal være brannklassifiserte og monteres i h.h.t montasjeanvisning fra leverandør. Eksisterende brannklassifiserte dører som beholdes må også kontrolleres om de er montert i h.h.t montasjeanvisning alternativt etter anvisning i Byggforskblad Brannklassifiserte dører, montasje og anvisning. 7.3 Kommentar til sjakter På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og tilliggende rom. Det ble under befaring avdekket at et brannslangeskap i korridor går rett gjennom branncelleveggen den sitter i, samt også er føringsvei for ventilasjon fra plan U. Dette må verifiseres i forbindelse med sjakt/teknisk oppbygging og behov for branncelle eller kun et hulrom lokalt i korridor og bygges om og branntettes. Øvrige sjakter er markert tidligere som brannceller og skal antatt fungere som dette. Ribr ønsker at disse sjaktene verifiseres for oppbygging. 7.4 Kommentar røykkontroll Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer må røykventileres. Trapper kun over 2 plan her, dvs ok uten luke. Det er etablert dører i korridor som vil ivareta røykskiller E30. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 5 av 12

6 7.5 Kommentar gesims Evt. krav til gesims utgår ved sprinkling av etasjen. 7.6 Kommentar tavleskap i korridor Fra før etablert som brannceller enten inne i bod eller mot korridor. Dører skal være røyktette, se note 4, samt branntettinger verifiseres Materialer og produkters egenskaper ved brann. Overflater og kledninger har tilfredsstillende egenskaper m.h.t. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes produkter med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 1A for BKL Tabell 1B: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6. Se rødfarget tekst/kolonne for klasse 2 nedenfor. Overflater og kledninger Brannklasse Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak, og i sjakter B-s1,d0 [In 1] og hulrom B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl-s1 [G] D fl-s1 [G] D fl-s1 [G] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] B-s3,d0 [Ut 1] B-s3,d0 [Ut 1] Kledninger Kledning i brannceller Kledninger i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom 8.1 Kommentar overflater og kledninger: Nye overflater og kledninger må følge tabellen. Eksisterende kledning/overflater er ok. K 210 B-s1,d0 [K1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] 8.2 Kommentar til utvendig fasade / kledninger: Søknadspliktig tiltak vil ikke berøre fasade og dermed ingen tiltak. K 210 B-s1,d0 [K1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 B-s1,d0 [K1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] 8.3 Kommentar til innvendige overflater og kledninger: Overflater i hulrom som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som underliggende rom. Dette gjelder for eksempel overflater over lett demonterbar himling. Vanskelig tilgjengelige hulrom må ha kledning som tilfredsstiller klasse K 210 A2-s1,d0 [K1-A]. Nedforet himling i rømningsvei må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering eller kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A]. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflater og kledninger i rømningsveien for øvrig. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 6 av 12

7 8.4 Kommentar til isolasjon i konstruksjoner: Isolasjon i konstruksjoner må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] Tekniske installasjoner. Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid 9.1 Kommentar ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjon skal legges om og det er viktig at prosjekterende ser på kanalføringer fra eks. ventilasjonsrom inn i bruksendret avdeling. Kanaler skal her brannisoleres og branntettes samt at tilluftskanal nå skal detekteres og stenge av anlegget hvis det detekteres røyk, det samme gjelder hvis det detekteres røyk i selve ventilasjonsrommet eller anlegget i seg selv. Dette sjekkes ut. For øvrig skal ikke ventilasjon berøres. Særskilt styring i forhold til ved brann og røykevakuering ikke krav til da dette krever ombygging av styringssystem, tavleskap mv. 9.2 Kommentar til vann- og avløpsrør Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Utførende følger disse retningslinjer underveis i byggingen. 9.3 Kommentar til rør- og kanalisolasjon Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende veggeller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L-s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflate. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate gjelder følgende: Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d Kommentar til elektriske installasjoner. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 7 av 12

8 Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre: - kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller - kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - hulrommet er sprinklet (aktuelt her). Brannenergi verifiseres av RIE, evt. tiltak vurderes utfra dette. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid ved a. beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller b. ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller c. ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 60 minutter for byggverk i brannklasse 2. Kabler, elektrorør, ettertrekkingsrør elektro og VVS-rør som bryter brannskiller skal følge de anvisninger som er gitt i Byggforskblad : Gjennomføringer i brannskiller Generelle krav om rømning Følgende krav må medtas videre i prosjektet: Det må medtas eller tilrettelegges for utstyr som er nødvendig for personer med funksjonsnedsettelse, evt. evakueringsstoler vurderes. Innredning av etasjen med korridorer er oversiktlig og ok. God belysning og merking vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Generelle prinsipper for visuelle ledesystemer med elektriske og etterlysende komponenter framgår av NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Se ellers tredje ledd. For merking av manuelt slokkeutstyr gjelder fjerde ledd. Pasienter kan evakueres inn i naboseksjon fra begge ender av korridoren som går rundt atriet ved røykutvikling, dette anses som en god situasjon kombinert med hyppige røyk/brannskiller som deler opp korridoren Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider I dette prosjektet installeres følgende tiltak for å ha tilstrekkelig tilgjengelig rømningstid: Brannalarmanlegg: Fulldekkende brannalarmanlegg i kat. 2 og i h.h.t bestemmelser i Eksisterende anlegg verifiseres, tilpasses mot denne strategi med forriglinger og det leveres oppdatert O-plan tilpasset bygget. Nytt bipanel ved utgangsdør til det fri akse akse 11-12/A. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmeringssentral 110 samt lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering (telefoner, personsøkere). I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger som her installeres varsling ved lyssignal. Områder for dette må vurderes av RIE er blant annet: - De arealer som er åpent for publikum. - Fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 8 av 12

9 - Rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd. Ledesystem og merking: Nød- og ledelysanlegg prosjekteres i h.h.t Nød- og ledelyssystem NS 3926 som viser til NS 1838 (elektrisk). Prosjekteres av RIE. Eksisterende armaturer i plan 1 er registrert inn på branntegning, og vurderes av RIE i sammenheng med brannstrategitegning. Evakueringsplan skal utarbeides før etasjen tas i bruk (integreres sammen med eksisterende bygg). Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket slik som slokke og evakueringsutstyr. Sprinkleranlegg: Begge etasjer utstyres med slokkeanlegg. Det kan benyttes enten boligsprinkling NS-INSTA 900 type 3 eller vanntåke. For begge systemer gjelder at det skal brukes QR hoder. For vanntåke gjelder: Det kan benyttes typegodkjente sprinkler med utvidet dekningsområde eller eventuell ny teknologi som ikke dekkes av norsk standard forutsatt at det er dokumentert at tilsvarende sikkerhetsnivå opprettholdes. En anerkjent installasjonsstandard eller godkjente spesifikasjoner fra produsenten skal legges til grunn for prosjektering og utførelse. Kravene ved bruk av slike anlegg er bl.a. følgende: Vanntåkesystemer kan bare oppfylle kravene i standard dersom det er dokumentert ved realistiske branntester at de duger. Denne dokumentasjonen er beskrevet i noen internasjonale standarder, i europeisk standard og i egne standarder utgitt av AHJ (Authorities Having Jurisdiction). De som skal kunne designe, installere, kontrollere og vedlikeholde vanntåkesystemer må være opplært og godkjent av produsenten. Kompetansekravet er beskrevet i CEN TS (2010) Fixed Firefighting Systems Watermist Systems Design and Installation Øvrig: Vanntåke er akseptert som en spesiell teknologi innen vannbasert brannbekjempelse. Ulikheten mellom ulike produsenters systemer er I ferd med å bli akseptert. De utgitte standardene reflekterer dette ved å utpeke produsentene som ansvarlig for design, installasjon, og vedlikehold Utgang fra branncelle Følgende preaksepterte ytelser må minst være oppfylt for utgang fra branncelle: Avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle i RKL 6 til nærmeste utgang må ikke være lengre enn angitt i tabell 1. Gjelder frem til f.eks utgangsdør fra pasientrom tabell 1: Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang. Risikoklasse 1 og og Maksimal lengde (m) på fluktvei P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 9 av 12

10 Kommentar: Lengste avstand fra pasientrom frem til første EI60 skille i korridor er 15m fra rom 115B. Dette er ikke til utgang, men anses å være ok basert på følgende: Kun 6 pasientrom som har lengre avstand til seksjoneringsvegg enn 25m. 25m kravet er opprettholdt til første skille i korridor. Dører i korridor er forsterket fra E-klasse til EI klasse. Lengste avstand er 38m fra dør pasientrom til seksjoneringsvegg. Avvik på 13 med mellomliggende brannskille krever kun noen sekunder ekstra bevegelse med rullegående materiell før man kommer til sikkert sted. Maks 5 pasientrom innenfor hver røykseksjon i korridor med 2-veis rømning til EI60 røykskiller i korridor for derfra å evakuere videre bak seksjonering mulig i begge retninger av korridorskiller. Dvs uavhengig av hvilken vei man evakuerer pasienter kan disse bringes bak seksjonering fra begge sider. Dette gir korte avstander for sengeliggende personer i å bli evakuert bak disse skillene. Etasjen blir sprinklet med hurtig respons sprinklerhoder, dvs forventet førsteinnsats ved brann fra ansatte reduseres betraktelig, brannutviklingen vil slås ned og ikke utvikle seg utover startbrannrom. Dører blir oppgradert med røyktettelister jfr. dagens krav. Det er ikke ensidig rømningssituasjon, 2-veis mulighet fra alle pasientrom. Breddekrav i rømningsvei i rkl 6 er 1,2m fri bredde. Kommentar: Dører i korridor er 12M dører som gir ca 1,1m fri bredde. Etter dagens regelverk er krav fri bredde 1,2m der dette kan fravike 5 cm preakseptert, dvs 1,15cm. Dvs eksisterende er kun 5 cm smalere enn dagens krav. Nå er det imidlertid mulighet til å vurdere dette ut fra bruk og bredde på materiell som skal gjennom dørene og det reelle behovet for bredde ved evakuering. Her i dette tilfellet vil bredde 1,1m holde med god margin for evakuering med rullestoler og senger, ok. Følgende preaksepterte ytelser må minst være oppfylt for dør i rømningsvei i denne forbindelse: Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter tredje ledd bokstav b) kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. Dør i rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0 m. Dør til rømningsvei må ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låssystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning så lenge det ikke er fare for oppstuving Rømningsvei 13.1 Kommentar til avstander til utganger fra branncelle Kommentert ovenfor Kommentar til samlet fri bredde Ikke utslagsgivende. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 10 av 12

11 Tilrettelegging for manuell slokking. Byggverk i risikoklasse 6 må ha egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Plassering av brannslanger må dekke alle arealer. Maks slangeutlegg er 30 meter. Brannslangeskap innfelt i branncellebegrensende konstruksjon må være klassifisert til EI 60. Det er pr. i dag eksisterende slanger i korridorer som dekker alle brannceller, OK. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen (plogskilt). Det installeres i tillegg et brannteppe hos hjemmetjenesten i tillegg til håndslokker (ikke pulver) Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Generelle krav er gitt i TEK 2010: Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. Kommentar brannvesenets adkomst inn i bygget: Brannvesenets adkomst og tilgjengelig mot bygget vil ikke bli endret ut fra søknadspliktig tiltak. Gjeldende situasjon for bygget videreføres og vurderes til ikke å ha noen konsekvens. Brannvesenet har hovedangrepsvei via hovedinngang der et bipanel befinner seg, og kan ta seg inn i avdeling også via seksjoneringsdør i akse 11/1, OK. Det er viktig at brannvesenet får adressering over hvilken etasje og fløy det er røykutvikling, dette med hensyn til adressering av detektorer og tekst til brannvesenet ved alarmoverføring. Dette skal verifiseres slik at dette kommer korrekt opp før første bruksdag etter ominnredning. Kommentar brannvesenets adkomst inn i bygget: 1. Brann i hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges særlig vekt på utforming av sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. 2. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: - Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ha tilsvarende sjaktveggens brannmotstand. - Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i fast himling bør ikke være større enn 10 meter. Kommentar eksisterende: Sjakter og kanalføringer er kommentert tidligere i strategi. 4 stk luker til hulrom over himling er her etablert med klasse A60, ok. Alle sjakter har inspeksjonsluker, ok. Kommentar til vannforsyning til bygget må være oppfylt: Brannvesenets mulighet for vannforsyning mot bygget vil ikke bli endret ut fra søknadspliktig tiltak. Gjeldende situasjon for bygget videreføres og vurderes til ikke å ha noen konsekvens. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 11 av 12

12 Merking av branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats: Ved inngangene ved bipaneler skal det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, alarm- og slokkeanlegg, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det er dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenhengen mellom systemene. P:\U-prosjekt\U079 Landmo Omsorgsboliger\5 - RIBr\1 PRO\Brannteknisk notat bruksendring TEK 2010 rev01.docx side 12 av 12