Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den Bodil B. Alsvik 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 8/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 17/17 Invitasjon til høring - endring i abortforskriften mv. (reduksjon av antall abortnemnder) 2017/534 RS 18/17 Høyring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling 2017/564 RS 19/17 Høring om tap av retten til å praktisere for trygdens regning og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer 2017/797 RS 20/17 Høring - endringer i rettighetsforskriften 2017/850 PS 9/17 PS 10/17 PS 11/17 Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Kristin Grindstuen orienterer om gjennomførte tilsyn i pleie- og omsorg: 2016/ / /716 Tilsyn 1: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming Tilsyn 2: Revisjon Midt Norge IKS Forvaltningsrevisjon Midtre Gauldal sykehjem Kl 1500: Demensomsorgen, orientering dr. Knut Solberg 3

4 PS 8/17 Referatsaker 4

5 Zimbra Zimbra gauldal.kommune.no Invitasjon til høring endring i abortforskriften mv. (reduksjon av antall abortnemnder) Fra : Postmottak HOD <postmottak@hod.dep.no> Emne : Invitasjon til høring endring i abortforskriften mv. (reduksjon av antall abortnemnder) Til : Agdenes kommune <postmottak@agdenes.kommune.no>, Alstahaug kommune <post@alstahaug.kommune.no>, Alta kommune <postmottak@alta.kommune.no>, Alvdal kommune <postmottak@alvdal.kommune.no>, Andøy kommune <postmottak@andoy.kommune.no>, Aremark kommune <post@aremark.kommune.no>, Arendal kommune <postmottak@arendal.kommune.no>, Asker kommune (post@asker.kommune.no) <post@asker.kommune.no>, Askim kommune (postmottak@askim.kommune.no) <postmottak@askim.kommune.no>, Askvoll kommune (postmottak@askvoll.kommune.no) <postmottak@askvoll.kommune.no>, Askøy kommune (postmottak@askoy.kommune.no) <postmottak@askoy.kommune.no>, Audnedal kommune (info@audnedal.kommune.no) <info@audnedal.kommune.no>, Aukra kommune (post@aukra.kommune.no) <post@aukra.kommune.no>, Aure kommune (postmottak@aure.kommune.no) <postmottak@aure.kommune.no>, Aurland kommune (post@aurland.kommune.no) <post@aurland.kommune.no>, Aurskog Høland kommune (postmottak@aurskog holand.kommune.no) <postmottak@aurskog holand.kommune.no>, Austevoll kommune (postmottak@austevoll.kommune.no) <postmottak@austevoll.kommune.no>, Austrheim kommune (post@austrheim.kommune.no) <post@austrheim.kommune.no>, Averøy kommune (post@averoy.kommune.no) <post@averoy.kommune.no>, Balestrand kommune (postmottak@balestrand.kommune.no) <postmottak@balestrand.kommune.no>, Ballangen kommune (post@ballangen.kommune.no) <post@ballangen.kommune.no>, Balsfjord kommune (postmottak@balsfjord.kommune.no) <postmottak@balsfjord.kommune.no>, Bamble kommune (postmottak@bamble.kommune.no) <postmottak@bamble.kommune.no>, Bardu kommune (postmottak@bardu.kommune.no) <postmottak@bardu.kommune.no>, Beiarn kommune (post@beiarn.kommune.no) <post@beiarn.kommune.no>, Berg kommune ma, feb 20, :41 AM 1/9 5

6 Zimbra Bergen kommune Berlevåg kommune Bindal kommune Birkenes kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Bodø kommune Bokn kommune Bremanger kommune Brønnøy kommune Bygland kommune Bykle kommune Bærum kommune Bø kommune (1) Bø kommune Bømlo kommune Båtsfjord kommune Drammen kommune Drangedal kommune Dyrøy kommune Dønna kommune Eid kommune Eide kommune Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidskog kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune 6 2/9

7 Zimbra Elverum kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Etne kommune Etnedal kommune Evenes kommune Farsund kommune Fauske kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune Fitjar kommune Fjaler kommune Fjell kommune Flakstad kommune Flatanger kommune Flekkefjord kommune Flesberg kommune Flora kommune Flå kommune Folldal kommune Forsand kommune Fosnes kommune Fredrikstad kommune Frogn kommune Froland kommune Evje og Hornes kommune h.kommune.no) h.kommune.no>, Frosta kommune Fræna kommune 7 3/9

8 Zimbra Fræna kommune Frøya kommune Fusa kommune Fyresdal kommune Førde kommune Gamvik kommune Gaular kommune Gausdal kommune Gildeskål kommune Giske kommune Gjemnes kommune Gjerdrum kommune Gjerstad kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Gloppen kommune Gol kommune Gran kommune Grane kommune Granvin herad Gratangen kommune Grimstad kommune Grong kommune Grue kommune Gulen kommune Hadsel kommune Halden kommune Halsa kommune Hamar kommune Hamarøy kommune 8 4/9

9 Zimbra Hamarøy kommune Hammerfest kommune Haram kommune Hareid kommune Harstad kommune Hasvik kommune Hattfjelldal kommune kommune.no>, Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Hemsedal kommune Herøy kommune no.kommune.no) Herøy kommune Hitra kommune Hjartdal kommune Hjelmeland kommune Hobøl kommune Hof kommune Hol kommune Hole kommune Mandal kommune Marker kommune Marnadal kommune Masfjorden kommune Meland kommune Meldal kommune Melhus kommune Meløy kommune Meråker kommune 9 5/9

10 Zimbra Meråker kommune Midsund kommune Midtre Gauldal kommune gauldal.kommune.no) gauldal.kommune.no>, Modalen kommune Modum kommune Molde kommune Moskenes kommune Moss kommune Målselv kommune Måsøy kommune Namdalseid kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Hornindal kommune Horten kommune Hurdal kommune Hurum kommune Hvaler kommune Hyllestad kommune Hægebostad kommune Høyanger kommune Høylandet kommune Hå kommune Ibestad kommune Inderøy kommune Iveland kommune Jevnaker kommune Jondal kommune Jølster kommune /9

11 Zimbra Jølster kommune Karasjok kommune Karlsøy kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune (e Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kongsvinger kommune Kragerø kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Krødsherad kommune Kvalsund kommune Kvam herad Kvinesdal kommune Kvinnherad kommune Kviteseid kommune Kvitsøy kommune Kvæfjord kommune Kvænangen kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Lebesby kommune Leikanger kommune Leirfjord kommune Leka kommune /9

12 Zimbra Leka kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Lesja kommune Levanger kommune Levanger kommune Lier kommune Lierne kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Lom kommune Loppa kommune Lund kommune Lunner kommune Lurøy kommune Luster kommune Lyngdal kommune Lyngen kommune Lærdal kommune Lødingen kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Invitasjon til høring endring i abortforskriften mv. (reduksjon av antall abortnemnder) Høringsbrev og høringsnotat finner du her. Høringsfrist er 22. mai /9 12

13 Zimbra Med vennlig hilsen Helse og omsorgsdepartementet Denne meldingen er sendt til: Se egen liste Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger eller underforeninger. For generelle henvendelser til Helse og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen 9/9 13

14 Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref Dato 17/ Høyring om "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring rapport fra ekspertutvalg Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette rapporten En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring på høyring. I november 2015 sette Regjeringa ned eit ekspertutval for å få ei heilskapeleg undersøking av hjelpemiddelpolitikken. Ekspertgruppa la fram si sluttrapport 6. februar 2017, og denne rapporten blir no sendt på høyring. Rapporten kan lastast ned frå Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: b_rapport-hjelpemiddutvalget.pdf Rapporten er delt inn i ein deskriptiv del, kapitla 2 til 8, og ein del med drøftingar og framlegg, kapitla 9 til 15. Kapittel 1 gir ei oppsummering av ekspertgruppas viktigaste framlegg i dei andre kapitla. Vi ber om at høyringsinstansane i sine merknader er tydelege på kva del av rapporten fråsegna gjeld: Samandrag (kapittel 1) Beskriving/kartlegging (kapittel 2 til 8) Drøftingar og enkeltforslag (kapittel 9 til 15) Postadresse Kontoradresse Telefon* Velferdspolitisk avdeling Sakshandsamar Postboks 8019 Dep Akersgata Ola Nyland NO-0030 Oslo Org no. postmottak@asd.dep.no

15 Høyringsfrist er 21. mai Liste over høyringsinstansar er lagt ved. Vi legg til grunn at departementa og paraplyorganisasjonane videresend høyringa til aktuelle organisasjonar under seg. Høyringa er open for alle, og alle kan sende innspel. Les og svar på høyringa her: Vi ber om at høyringsfråsegn avgis digitalt på nettsida, under «Send inn høringssvar». Med helsing Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Sara Bruvoll avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrivne signaturar Side 2 15

16 Adresseliste Alle fylkeskommuner Alle fylkesmannsembetene Alle landets kommuner Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene Arbeidsgiverforeningen Spekter Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ergoterapeutene Fellesorganisasjonen (FO) Finansdepartementet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Hovedorganisasjonen Virke Husbanken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesektorens organisasjon KS Kreftforeningen Landsorganisasjonen i Norge (LO) Medtek Norge Norges forskningsråd Norsk Fysioterapiforbund Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Ortopeditekniske virksomheters landsforbund (OVL) Pensjonistforbundet Samarbeidsforum for funksjonshemmede (SAFO) Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) Senter for seniorpolitikk Unge funksjonshemmede Unio Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 3 16

17 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Høring om tap av retten til å praktisere for trygdens regning og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 25 om tap av retten til å praktisere for trygdens regning ( 25-6) og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer ( 25-7). Departementene foreslår at i de alvorligste situasjonene hvor en behandler eller tjenesteyter taper retten til å praktisere for trygdens regning, skal et vedtak praktiseres med virkning for hele folketrygden. Det er tilsvarende den praksisen som gjaldt før Helfo ble skilt ut fra Arbeids- og velferdsetaten. Øvrige vedtak skal kun gis virkning innenfor den enkelte etats ansvarsområde. Dessuten foreslås at det kan reageres med en formell advarsel på mindre alvorlige tillitsbrudd innenfor Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde. Høringsfristen er fredag 30. juni Les og svar på høringen her: Vi ber om at høringssvar avgis digitalt på samme nettside, under «Send inn høringssvar». Høringer er åpne, og alle kan sende innspill. Med hilsen Ulf Pedersen ekspedisjonssjef Bjørn Dølvik (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur Vedlegg Postadresse Kontoradresse Telefon* Velferdspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8019 Dep Akersgata Ane-Louise Svele NO-0030 Oslo Org no postmottak@asd.dep.no

18 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høringsbrev Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift av 15. november 2011 nr om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften). Departementet foreslår å utvide perioden institusjonen kan nekte bruk av eller inndra elektroniske kommunikasjonsmidler for beboere plassert på barneverninstitusjon etter barnevernloven 4-24 og Det foreslås inntatt i rettighetsforskriftens 24 at vedtak kan treffes for inntil 8 uker fra inntak. Etter de åtte første ukene vil det være adgang til å treffe nye vedtak for maksimum to uker av gangen såfremt det fortsatt er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget og formålet med plasseringen. Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på dette. Høringsnotatet er tilgjengelig på Høringsuttalelser skal avgis digitalt på departementets nettside på regjeringen.no. Dette gjøres under "send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger ned på siden. Høringsfristen er satt til fredag 9. juni Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler Olympia T. Ahenkorah NO- Org no. postmottak@bld.dep.no

19 Med hilsen Mette K. Solum (e.f.) avdelingsdirektør Olympia T. Ahenkorah førstekonsulent Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg: liste over høringsinstanser Side 2 19

20 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg 9/ Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik/Kristin Grindstuen Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Dokumenter i saken: 1 S Tiltak Pleie og Omsorg i forbindelse med oppfølging av HP/ Økonomiplan S Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Ingress Konsekvenser av foreslåtte tiltak i pleie og omsorg i perioden for tilpasning av aktiviteten til vedtatt økonomisk ramme er utredet nærmere. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 3/17,Tiltak i pleie og omsorg for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan , at konsekvensene av foreslåtte tiltak for perioden skal utredes nærmere og legges fram til ny behandling i Kommunestyret. Konsekvensutredningen er nå gjennomført og legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger Det framgår av ovennevnte sak at det er følgende tiltak som skal utredes nærmere: 1. Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter. 20

21 2. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning. 3. omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser. 4. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten. 5. Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. 6. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning. De fire første tiltakene er foreslått gjennomført i 2018, de to siste i I Kommunestyrets vedtak framgår at det forventes en detaljert presentasjon av konsekvenser og tallfesting av innsparingstiltakene hvor følgekostnader av endringer er innarbeidet. Kommunestyret vedtok i sak 87/16 den økonomiske rammen for pleie og omsorg for perioden Vedtaket innebærer en reduksjon av driftsutgiftene på til sammen 7,1 mill. kr. i økonomiplanperioden; 3,1 mill. kr. i 2017, 1 mill. kr. i 2018, 1,5 mill. kr. i 2019 og 1,5 mill. kr. i Det vises for øvrig til sak 3/17, Tiltak i pleie og omsorg for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan , der det ble lagt fram nøkkeltall og andre faktiske opplysninger om dagens drift. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Innholdet i saken er forankret i følgende mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Mål: Folk i Midtre Gauldal får gode helse- og omsorgstjenester I henhold til Handlingsprogram med økonomiplan skal enhet for pleie og omsorg arbeide for å realisere denne målsettingen bant annet ved å: Gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid: Gjennom å utvikle og implementere reviderte tildelingskriterier for omsorgstjenester (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå LEONprinsippet). Utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og nettverk gjennom næromsorg. Benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester. Saken er også forankret i pleie og omsorgsplanen «Egenmestring og trygghet», samt i nasjonale føringer for utvikling av dette tjenesteområdet. Rådmannen vil nok en gang gi uttrykk for at det er en utfordrende oppgave å skulle tilpasse driften i enhet for pleie og omsorg til en økonomisk ramme redusert med 7,1 mill. kr i løpet av 4- årsperioden. Det kreves betydelige endringer i både omfang og organisering av tjenestene, og ikke minst også i arbeidsmåter og holdninger hos ansatte og brukere. Gjennomføringen av vedtatte endringer for 2017 er godt i gang gjennom et tett samarbeid mellom ledelse, ansatte og deres tillitsvalgte. Berørte brukere informeres også på behørlig måte etter hvert som endringene berører dem. 2 21

22 For at tiltak for også skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte for brukere og ansatte, og ikke minst for at de skal kunne gi ønsket innsparingseffekt, er det helt nødvendig at kommunestyret nå tar avgjørelse i saken. Foreslåtte tiltak må ses i sammenheng, de er en del av et helhetlig tjenestetilbud, og det er viktig at administrasjonen nå får et avklart handlingsrom til en helhetlig gjennomføring innenfor økonomiplanperioden Kommunestyret har bestilt en omfattende konsekvensanalyse, og det har vært krevende å kunne gi en så omfattende analyse innenfor den tiden som er til rådighet. Det er heller ikke mulig å kartlegge og beregne alle følgekonsekvenser på nåværende tidspunkt. Følgende forhold er vektlagt i den konsekvensanalysen som er gjennomført: Hvilke konsekvenser vil foreslåtte tiltak få for brukerne? Hvilke konsekvenser vil foreslåtte tiltak få for ansatte? Hva betyr/innebærer foreslåtte tiltak? En nærmere beskrivelse. Hvordan er tiltakene tenkt gjennomført rent praktisk? Økonomiske konsekvenser vil tiltakene få/tallfesting av innsparingstiltakene. Foreslått tiltaksplan fra rådmannen: Nøkkeltall /2020 Midtre Gauldal sykehjem: Ordinære plasser langtidsplasser 58/59 52/ Rehabilitering / korttidsopphold Palliativplasser/knyttet til kreftsykepleiekorttidsplasser Akuttplass Avlastningsplasser Trygghetsplasser Inntekt 155 kr per døgn med 80 % belegg 292x 155=45260 kr per år per plass ( per år) Plasser med heldøgns bemanning: Støren bo- og dagsenter 33 totalt (men snitt i drift i 2016 var 27) (18+15) Singsås bo- og dagsenter (13 leiligheter, 2 hybler =15 inne) 6 ute Soknedal bo- og dagsenter ( =15 inne og 11 ute =26 totalt) Antall sykehjemsplasser totalt 66/67 60/ Antall avlastnings- og trygghetsplasser totalt Antall boliger med heldøgns bemanning totalt Bo- og behandlingstilbud med heldøgns bemanning: *Avvik i henhold til norm på 94 (omsorgsboliger med bemanning innen avdeling for funksjonshemmede er ikke tatt med i beregningen som utgjør totalt 14 plasser)

23 *Norm=antall institusjonsplasser eller boliger med heldøgns bemanning i forhold til antall eldre over 80 år Nøkkeltall: Kostratall 2016: Utgiftsbehov - pleie og omsorg (levekår) Midtre Gauldal 1,202 1,204 1,200 1,198 Landet uten Oslo 1,023 1,024 1,025 1,026 Lunner 1,000 0,996 1,036 1,023 Røros 1,252 1,242 1,258 1,260 Sør-Odal 1,152 1,192 1,199 1,145 Kriteriet for utgiftsbehov fanger opp variasjon i kommunenes utgifter til bl.a. pleie og omsorg og helsetjenester. Utgiftsbehovet er et begrep som ivaretar forskjeller som demografi, geografi og sosiale forhold i hver enkelt kommune. Kriteriet er gitt en vekt som sier noe om hvor stor del av utgiftsbehovet som er knyttet til kriteriet. Det beregnes en indeks for kriteriet som viser hvordan kommunen ligger i forhold til landsgjennomsnittet. Vi får godtgjort i rammetilskuddet tilsvarende utgiftsbehovet, altså 1,198 pr. innbygger. Prioritet - netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros Sør-Odal Tallene er justert med utgiftsbehovet/levekår, dvs. at tallene for de enkelte kommunene er sammenlignbare. Oversikten viser at Midtre Gauldal kommune bruker 46 kr. mer pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenesten. Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Midtre Gauldal 56,0 % 0,0 % 48,0 % 48,0 % Landet uten Oslo 45,0 % 45,0 % 44,0 % 44,0 % Lunner 43,0 % 0,0 % 41,0 % 39,0 % Røros 54,0 % 0,0 % 53,0 % 53,0 % Sør-Odal 48,0 % 0,0 % 50,0 % 48,0 % Oversikten viser at i Midtre Gauldal utgjør institusjons-/sykehjemsdriften 4 % mer av netto driftsutgifter enn i landet for øvrig uten Oslo. Produktivitet - korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros

24 Sør-Odal Tallene viser at Midtre Gauldal kommune bruker kr mindre pr. innbygger enn landsgjennomsnittet til hjemmetjenester. Produktivitet - korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros Sør-Odal Oversikten viser at i Midtre Gauldal kommune koster en institusjons-/sykehjemsplass kr mer enn landsgjennomsnittet. Nåværende bemanning ved sykehjemmet fordelt gjennom døgnet i 2016 (ca. tall): Avdeling Medarbeidere på Medarbeidere på Medarbeidere på Årsverk dag(helg) kveld(helg) natt(helg) Gr. 1 og 2 (6+8) 3,5 (3) 3 (3) 10,04 ( 20 ansatte) PF: 0,71 Gr. 3 (8) 2,7 (2) 2 (2) 6,43 (11 ansatte) PF: 0.80 Gr. 4 (8) 3,3 (2) 2 (2) 7,43 ( 13 ansatte) PF: 0,92 Rød avd. ( 14) 3,6 (3) 3 (3) 10,67 (19 ansatte) PF: 0,76 Røskafttunet (22) 7 (5) 4 (4) 15,1 ( 23 ansatte) PF: 0,69 Natt 4 (4) 7,97 ( 14 ansatte) PF=pleiefaktor Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter Beskrivelse av tiltaket: Omsorgsboliger er en bolig som utgjør en mellomløsning mellom brukerens egen opprinnelige bolig og en institusjonsplass. Omsorgsboligene skal brukes av eldre eller andre med pleie- og omsorgsbehov. Denne typen bolig er ikke en lovregulert boform, og kommunen fastsetter selv kriteriene for hvem som skal få tildelt slik bolig. Forholdet mellom kommunen og beboeren reguleres av en husleiekontrakt, og beboerens behov for pleie og omsorg tildeles som hjemmebaserte tjenester. Egenbetaling skjer i form av husleie og betaling for praktisk bistand, medisiner og annet. Beboer kan søke om bostøtte, hjelpemidler og gratis medisin ut over egenandelen. Støren bo- og dagsenter vil i 2018 bestå av Svartøymoen med 18 leiligheter og alderspensjonatet med 15 hybler/leiligheter, altså totalt 33 hybler/leiligheter med heldøgns bemanning. For å kunne redusere antallet sykehjemsplasser må det være disponible plasser med kvalifisert døgnbemanning ved Støren boog dagsenter, slik at brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov får et tilpasset omsorgstilbud. Dette vil bli ivaretatt ved alderspensjonatet som nå rehabiliteres og er planlagt ferdigstilt Alderspensjonatet vil bestå av 8 hybler, 3 spesialleiligheter og 4 ordinære leiligheter. 5 24

25 Det ligger godt til rette for et slikt tilbud på Støren på grunn av nærheten til helsesenteret med legetjenesten og basen til hjemmetjenesten. Omsorgsboligene vil også ha nærhet til butikk, bussforbindelse og andre servicefunksjoner ved helsesenteret som dag- og aktivitetssenter, fot- og hårpleie. Senteret har fellesareal med gang, stue, kjøkken og vaktrom. Boligen er tilrettelagt for den aktuelle brukergruppen ved at den har ett soverom, bad og stue på ett plan og ellers også er universelt utformet. Det vil være mulig å bestille alle måltider, servert på fellesstue ved senteret. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Tiltaket vil rent praktisk bli gjennomført ved at omsorgsboligene ved Støren bo- og dagsenter først og fremst tildeles brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov og med behov for å bo i nærhet til pleie- og omsorgstjenesten. Brukere med funksjonsnedsettelse(r) (fysisk, psykisk, kognitivt) på grunn av sykdom og endringer i helsetilstanden vil bli prioritert. Konsekvenser for brukerne: Brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov vil bli tilbudt omsorgsbolig ved Støren bo- og dagsenter som kommunens tilbud til brukere/pasienter med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. Formålet er å bidra til økt selvstendighet og sosial kontakt med andre gjennom å tilby tilrettelagt bolig med heldøgns kvalifisert bemanning. Slik legges det til rette for at personer skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, samtidig som det gis trygghet for at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha sammensatt og akutt bolig- og hjelpebehov skal prioriteres. Personer med særskilt behov for tilpasset bolig skal hensyntas spesielt for å hindre/utsette økt omfang på hjemmetjenester og hindre/utsette tildeling av institusjonsplass. Konsekvenser for ansatte: Enkelte ansatte kan få endret arbeidssted og andre/nye arbeidsoppgaver. Ved Støren bo- og dagsenter planlegges det økning i grunnbemanningen og en styrking av fagkompetansen i forhold til dagens situasjon. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Målsettingen med etableringen er å styrke beboernes evne til egenomsorg slik at de kan bo i egen bolig også etter sykdom og/eller skade og slik redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Ved tildeling av bolig skal det spesielt tas hensyn til personer med særskilt behov for tilpasset bolig for å hindre/utsette økt behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester samt hindre/utsette tildeling av institusjonsplass. Målsettingen er at behovet for institusjonsplasser reduseres. Etablering av omsorgsboliger med bemanning er mer økonomisk gunstig for kommunen enn institusjonsplasser. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning Beskrivelse av tiltaket: Tilbudet ved Singsås bo- og dagsenter blir omsorgsboliger uten fast bemanning. Beboere med behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester vil få dette av hjemmetjenesten i form av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. Det vil bli et dagaktivitetstilbud enkelte dager i uken. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Ved behandling av søknader/nye tildelinger av bolig og tjenester vil personer med behov for døgnkontinuerlig tilsyn primært få tilbud om dette ved Soknedal eller Støren bo- og dagsenter eller i noen 6 25

26 tilfeller ved sykehjemmet. Dette betyr en gradvis nedfasing, og bemanningen reduseres i takt med denne. Nedfasingen vil kunne starte i løpet av Konsekvenser for brukerne: Brukere som har behov for døgnkontinuerlig tilsyn vil måtte få slikt tilbud annet sted i kommunen der det er heldøgns bemanning. Konsekvenser for ansatte: Overflytting til annet arbeidssted i kommunen vil så langt det er mulig bli forsøkt. Oppsigelser søkes unngått. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Kommunen har samme leieinntekt på omsorgsboligene som i dag. Hjemmebaserte tjenester vil totalt sett bli gjennomført/gitt mer kostnadseffektivt. Beboerne ved senteret vil få tildelt tjenester ut fra kartlagt behov (Iplos-vurdering). Omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser Beskrivelse av tiltaket: Trygghetsavdelingen er et lavterskeltilbud til eldre og funksjonshemmede som føler seg utrygge. Trygghetsavdelingen er lokalisert ved Støren helsehus. Avdelingen har ikke egen bemanning og det følger ikke pleie- og omsorgstjenester med tilbudet. Vedtak om hjemmetjenester kan videreføres eller utvides etter nærmere avtale med forvaltningskontoret. Tilbudet innebærer et rom på trygghetsavdelingen og kan tildeles personer fortrinnsvis eldre - som blir akutt syke, fordi omsorgspersoner må reise bort eller fordi man trenger et pusterom etter et sykehusopphold. Opphold på trygghetsavdelingen kan komme i stand etter initiativ fra personen selv, fra pårørende, fra fastlegen eller hjemmetjenesten. Tilbudet kan i særlige tilfeller gis i påvente av annet tilbud. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Tildelingskriterier og serviceerklæring for tilbudet utarbeides og danner utgangspunkt for tildeling og gjennomføring av tilbudet. Hvordan gjennomføres rent praktisk: 4 langtidsplasser avvikles ved naturlig bortgang. 4 trygghetsplasser etableres ved ledighet. Konsekvenser for brukerne: Etableringen innebærer at: Personer som blir akutt syke kan få et tilbud Brukere der omsorgspersoner må reise bort eller blir syke kan få et tilbud Brukere kan få trygghet og forutsigbarhet en periode på vei hjem fra et sykehusopphold Brukere kan få et tilbud i kommunen i påvente av annet tilbud Brukerne må dekke egne kostnader til medisiner, bruke egen fastlege og reseptordning på medisinsk forbruksmateriealet. 7 26

27 Konsekvenser for ansatte: Behovet for ansatte i hjemmetjenesten vil øke, mens behovet for ansatte ved sykehjemmet vil reduseres. Dette vil bety endret arbeidssted og mindre endringer i arbeidsoppgavene for enkelte ansatte. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Målet med etableringen er å redusere behovet for institusjonsplasser - som er kostnadskrevende plasser for kommunen. Dette lar seg gjøre ved riktig bruk av rehabilitering/korttidsplasser ved at trygghetsavdelingen benyttes i påvente av annet tilbud i kommunen. Døgnpris for oppholdet følger betalingsbestemmelsene for korttidsopphold i institusjon. Personer med opphold på trygghetsavdelingen kan tildeles de to tilgjengelige matleveringsalternativene. Maten faktureres i tillegg til oppholdet. Oppsummert: reduserte kostnader knyttet til institusjonsdrift, og en viss økning i bruken av hjemmetjenester. En dreining av ressursbruken fra institusjonsdrift til hjemmetjenester. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten Beskrivelse av tiltaket: Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. Skal man lykkes, kreves kulturendringer i pleie- og omsorgstjenesten. Hverdagsmestring må vektlegges mer enn i dag, noe som er en utfordring på grunn av ulike fagkulturer hos rehabiliteringspersonalet og pleiepersonalet. Derfor er det viktig å utvikle arbeidskulturer med felles verdigrunnlag, gjensidig forståelse og respekt. Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering vil kreve at kommunen har en grunnbemanning med ergoterapeuter og fysioterapeuter samt sykepleiere, og annet helsefaglig utdannet personell med rehabiliteringskompetanse. Suksesskriterier for etablering av hverdagsrehabilitering kan summeres i fire punkt: Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende. Hverdagsrehabilitering er i samsvar med formålet for helse- og omsorgsloven, og er i samsvar med den norske definisjonen av rehabilitering (Forskrift om rehabilitering og habilitering 2011): Hverdagsrehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider. Dette er også nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Sentralt er brukerstyrte tiltak med utgangspunkt i hva den enkelte synes er viktig å gjøre i hverdagslivet. Med utgangspunkt i den enkelte innbyggers mål og en tverrfaglig kartlegging av forutsetninger, utarbeides mål og tiltaksplaner. Hverdagsrehabilitering forutsetter opplæring av ansatte i hjemmetjenestene (hjemmehjelpere/pleiepersonell). Det skilles ofte mellom helsefremmende arbeid som er rettet mot hele befolkningen og forebyggende arbeid som er rettet mot befolkningsgrupper eller personer med antatt helserisiko. I proposisjon 91 ( ) benyttes Helsedirektoratets forståelse; helsefremming er: det offensive, proaktive arbeidet, som innebærer å skape et godt grunnlag for befolkningens helse, mens sykdomsforebygging kan forstås som en mer defensiv tilnærming, som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår. 8 27

28 I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsatsen følge begge de to forståelsene og utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil ha en sykdomsforebyggende effekt og det meste av det som gjøres innen sykdomsforebygging styrker og fremmer helsen. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at den skjer på brukerens arena, i hjemmet og nærmiljøet. Vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptreningen. Den er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense. Den har et forebyggendeperspektiv, etter som den vedlikeholder mestring av hverdagsaktiviteter. Tidlig tverrfaglig kartlegging, intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon vektlegges. Det grunnleggende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering velger vi å kalle hverdagsmestring. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. Utfordringen er å anvende dette tankesettet i en rekke tjenester. Inklusjonskriterier er: Innbyggere i alle aldre (men oftest eldre) som risikerer eller har funksjonsnedsettelser i hverdagsaktiviteter 24 Innbyggere som er motiverte og forstår instruksjon Innbyggere som har rehabiliteringspotensiale Innbyggere som bor hjemme Utskrivningsklare innbyggere fra sykehus eller døgnrehabilitering Eksklusjonskriterier er personer uten rehabiliteringspotensiale, for eksempel langt komne degenerative sykdommer, terminalt syke eller demens. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Opplæring i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform blant ansatte i form av kursing. Det vil kunne være aktuelt med et felles prosjekt med Skaun og Melhus kommuner. Konsekvenser for brukerne: Flere eldre kan og ønsker selv å være aktive og bo hjemme lengst mulig. De fleste ønsker å kunne utføre de betydningsfulle, hverdagslige tingene og være sosiale i og utenfor hjemmet. Eldre har ressurser og bidrar i samfunnet selv om helsa svikter. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i brukerens ønsker og individuelle mål. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet om hva som er viktig å mestre av aktiviteter for den enkelte. Dette inkluderer en holdningsendring fra å spørre hva en kan hjelpe med. Mål og tiltaksplan for oppfølging og tilrettelegging tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker, forutsetninger og behov. Dette regnes som et viktig suksesskriterium. Det er fokus på å beskrive tilnærming med brukerstyrte metoder som vektlegger innbyggerens egne ønsker og prioriteringer om funksjon, aktivitet og deltakelse. Det er mål om tverrfaglig kartlegging med behovsstyrte tiltak (ikke tiltaksstyrte behov). Konsekvenser for ansatte: Innføring av hverdagsrehabilitering krever opplæring av ansatte i pleie -og omsorgstjenestene. Det er viktig å utvikle arbeidskulturer med gjensidig forståelse og respekt. Dette gir blant annet noen utfordringer i forhold til samarbeidsformer og opplæring: Tilstrekkelig og riktig sammensatt rehabiliteringskompetanse Tydelig faglig ledelse Endringsvilje Plan for kompetanseoppbygging inkludert etiske og faglige refleksjoner 9 28

29 En kultur for kunnskapsbasert praksis med mestringsorientert ledelse og satsing på mestringsklima. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering har som hovedhensikt å utvikle kvalitativt bedre tjenester for innbyggerne framfor økonomiske innsparinger. På lang sikt vil det ligge en økonomisk gevinst i å hindre/utsette økt behov for pleie- og omsorgstjenester og hindre/utsette behovet for institusjonsplass(er). Etableringen vil kunne medføre en vridning av tjenestene fra institusjonsopphold til hjemmebaserte tjenester - som er mindre kostnadskrevende for kommunen. Kommunen må påregne kostander knyttet til opplæring av ansatte. Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser Beskrivelse av tiltaket: En avlastningsplass er et tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til daglig utfører omsorgsarbeidet. Avlastning kan gis som engangstilbud eller som en gjentatt/varig tjeneste. Aktiviteter for den enkelte legges opp i samarbeid mellom bruker/dennes representant og institusjonen eller avlaster innenfor de økonomiske rammer avlastningsstedet har. Det kan tildeles kriseavlastning ved akutt oppståtte behov, for eksempel sykdom hos omsorgsgiver. Avlastningstilbudet innebærer normalt ikke tilbud om opptrening, vedlikeholdstrening, rehabilitering, sosial stimulering, m.v. utover det som normalt ytes av omsorgsyter i hjemmet. I slike tilfeller vil korttidsopphold i institusjon være et alternativt tilbud. Korttidsopphold er et forebyggende og rehabiliterende tiltak for å kunne bo i eget hjem lengst mulig. Korttidsopphold er et bo- og behandlingstilbud til syke og pleietrengende som ikke kan bo hjemme for et kortere tidsrom pga. akutte problemer. Tjenesten er et tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester og kan gjelde: Behandling og utredning Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Utredning og vurdering Har behov for en overgangsordning ved utskrivelse fra sykehus Har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov Hvordan gjennomføres rent praktisk: 6 langtidsplasser ved sykehjemmet avvikles ved naturlig bortgang. Plassene vil bli omdisponert til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. Sykehjemmet vil dermed utvide antall korttidsplasser fra 8 til 12 plasser. Avlastningsplassene vil kunne samlokaliseres med trygghetsplasser eller korttidsplasser avhengig av ressursbruk og utnyttelse av eksisterende boligmasse. Konsekvenser for brukerne: Kommunen har etablert avlastningstilbud i tråd med lov- og regelverk. Konsekvenser for ansatte: 10 29

30 Ansatte må påregne endret arbeidssted innenfor enheten. Det vil bli behov for økt bemanning på korttidsavdelingen som følge av økning av antall korttidsplasser. Bemanning skal på plass i tilknytning til avlastningsplassene. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Redusert inntekt fordi det ikke beregnes vederlag tilsvarende som for langtidsplasser. Det kreves egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold på kr. 155 pr. døgn pr I henhold til forskrift av 16. desember 2011 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester er kommunen gitt hjemmel for å kreve egenbetaling for korttidsopphold i institusjon. Kommunen følger forskriftens 4 om egenandelens størrelse ved korttidsopphold. Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold. Kostnader til legetilsyn og medisiner dekkes av brukeren. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning Beskrivelse av tiltaket: Soknedal bo- og dagsenter har i dag heldøgns bemanning. Senteret består av 15 leiligheter inne og 11leiligheter ute, til sammen 26 leiligheter. Senteret har eget kjøkken med kokk og assistent. Det er tilsatt aktivitør ved bo- og dagsenteret. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Videreføring av nåværende drift uten planlagte betydelige endringer. I dette inngår fortsatt kjøkkendrift. Konsekvenser for brukerne: Tildeling vil skje på bakgrunn av en helhetlig vurdering og i tråd med tildelingskriteriene. Konsekvenser for ansatte: Ingen kjente konsekvenser Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Opprettholder videre drift med heldøgns bemanning

31 Regnskapstallene for 2016 som viser kostnader knyttet til drift: 12 31

32 Sykehjem/Bofellesskap 2016 Omsorgskontoret Hjemmetjenesten Midtre Gauldal sykehjem Antall langtidsplasser 66 Støren Bo- og dagsenter Soknedal Boog dagsenter Singsås Bo- og dagsenter Budal Bo- og dagsenter Antall boenheter- bolig * ** 9 Brukere dagopphold Antall korttidsopphold Antall brukere hjemmesykepleien 295 Antall brukere hjemmehjelp 200 Tilknyttet trygdeboliger - boenheter Årsverk: m/heldøgns bemanning 54,61 10,5 7,34 5,84 u/bemanning Aktivitør 1 0,9 0,6 0,5 0,6 Kjøkken 5,6 1 Kantine 1,51 Vaskeri 0,79 Hjemmesykepleien 17,32 Hjemmehjelp 6,43 Omsorgskontoret 3,2 Personalkostnader (R4): m/heldøgns bemanning u/heldøgns bemanning Hjemmesykepleien Hjemmehjelp Omsorgskontoret Andre lønnskostnader inkl. fereipenger, vikar, ref Sum lønnskostnader Drift R4 Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Herav Oppholdsbetaling/Egenbetaling av fellesservice (R4) Netto Driftsresultat R Drift R7 Brutto driftsutgifter Herav Tjenestebiler åpen omsorg Brutto driftsinntekter Herav Husleie (R7) Netto Driftsresultat R Netto driftsresultat viser for 2016: Nto. Driftsresultat R Nto. Driftsresultat R Totalt både R4 og R Pris pr. bruker Hjemmehjelp Pris pr. bruker Hjemmesykepleie Kostnad pr. boenhet isolert R Kostnad pr. boenhet både R4 og R *Støren Alderspensjonat ble tømt for beboere høsten 2016 og grunnet renovering har det derfor ikke vært fullt belegg, dvs. 33 plasser. Det er fakturert 23 husleier i ** Det har vært 2 ledige boenheter i Budal i 2016 Økonomiske konsekvenser Kostnadsoverslag /

33 Midtre Gauldal sykehjem: Ordinære plasser LTP 654 `x antall plasser ` ` ` ` Rehabilitering / korttidsopphold ` ` ` ` Palliativ plasser (KTO) = Avlastningsplasser = Trygghetsplasser Inntekt 155 kr per døgn med 80 % belegg 292x 155=45260 kr per år per plass ( per år) Bemannes av hjemmesykepleien ` ` ` -181` Reduksjon i antall institusjons plasser totalt 6 (6+4)10 (6+4)10 Kostander totalt i 1000 kr ` ` ` ` Forventede innsparinger i 1000kr 3 924` 6 721` ( 2 797) 6 228` Totalt i 4- årsperioden Oppsummering: Gjennomgangen viser at kommunen fortsatt prioriterer økonomisk ressursbruk til institusjonstjenesten framfor til hjemmebaserte tjenester. Dette er ikke i tråd med hovedprinsippene i Samhandlingsreformen (BEON-prinsippet beste effektive omsorgsnivå). Det anbefales at kommunen vrir ressursene fra institusjonsbasert omsorg til mer hjemmebasert omsorg med fokus på å hjelpe innbyggerne til å klare seg selv i opprinnelig/egen bolig lengst mulig. I praksis betyr det at kommunen bør omgjøre flere institusjonsplasser til omsorgsboliger med mulighet for heldøgns bemanning, ha en definert omsorgstrapp og øke antall årsverk i hjemmesykepleien/hjemmetjenesten. For å sikre målsetningen om at flere eldre skal klare seg selv i opprinnelig bolig lengre enn i dag, må hjemmebasert omsorg ha tilstrekkelig med ressurser, riktig kompetanse og flere virkemidler/tiltak. Dette kan gjennomføres ved bruk av hverdagsrehabilitering og økt satsing på velferdsteknologi, samt strategisk bruk av korttids-, rehabiliterings- og avlastningsopphold. Rådmannens innstilling For oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan gjennomføres følgende tiltak i 2018: Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning. Omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten. For oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan gjennomføres følgende tiltak i : Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning

34 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg 10/ Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune - høring Dokumenter i saken: 1 I Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 S Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune 3 X Nye lovbestemmelser vedtatt Det kongelige helse- og omsorgsdepartement 34

35 Vedlegg: 1 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 Nye lovbestemmelser vedtatt Ingress Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester presiseres nå gjennom en kommunal forskrift. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kommunal forskrift skal vedtas av Kommunestyret etter offentlig høring. Høringsforslag til forskrift gjeldende for Midtre Gauldal kommune legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger Stortinget vedtok i 2016 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Her framgår det klart at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har korresponderende plikt til å tilby slike tjenester. I slike tilfeller må pasient/bruker tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. En av de nye bestemmelsene pålegger kommunene å utarbeide egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Den kommunale forskriften skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier som vil tre i kraft på et seinere tidspunkt. Det vises til Nye lovbestemmelser vedtatt 17. juni 2016 som er vedlagt saken. Vurdering Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er allerede gjeldende, og ny lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Midtre Gauldal kommune bruker laveste effektive omsorgsnivå (LEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappen. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Hovedkriteriet for tildeling av slik plass er at det er behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Hva slags (bo-) og helse- og omsorgstilbud som blir gitt til den enkelte vil bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet, samt på hva brukeren/pasienten selv ønsker. 35

36 Retten til å bli satt på en venteliste er imidlertid ny. Ventelisten vil i realiteten fungere som en «vurderingsliste» siden det her ikke er snakk om en «venteliste» i tradisjonell forstand. Pasienter/brukere på venteliste skal ha vedtak om forsvarlig og behovsdekkende helse- og omsorgshjelp mens de venter på å få tildelt plass. Ved ledig plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra fastsatte kriterier (jfr. forskriften 4)prioriteres. Rådmannens forslag til forskriftstekst: Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune Hjemmel: Vedtatt i Midtre Gauldal kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Midtre Gauldal kommune, jfr. lov 24. juni 2011 nr første ledd, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved kommunens sykehjem eller botilbud med tilsvarende tjenester. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og som har et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant. 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Midtre Gauldal kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON)som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappen. Omsorgstrappen har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt førtildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal vurdere pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant i saken. 36

37 Ved vurdering tas det hensyn til søkers: A. Helsetilstand B. Mentale tilstand C. Kognitiv svikt D. Evne til egenomsorg E. Boforhold F. Nettverk og dets omsorgsevne Pasienten og brukerens skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: A. Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. B. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. C. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i sykehjem. D. Personer i livets sluttfase med behov for palliativ behandling, tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. E. Personer med langtkommen demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester i hjemmet pr uke, der behovet for tjenester kan tidfestes, kan vurderes for langtidsplass. Det vises til Retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune (kommunens tildelingskriterier), samt til serviceerklæringen for tjenesten. 5. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på Forvaltningskontoret. Søknad sendes til Forvaltningskontoret som behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 6. Venteliste 37

38 Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Forvaltningskontoret. Ved ledige plasser skalden med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Forvaltningskontoret har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. Dersom opphold i sykehjem etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på venteliste. 7. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappen. Personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, skal få tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes.ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 8. Saksbehandlingstid Kommunen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. Det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 9. Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og lokale retningslinjer. 10. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Forvaltningskontoret i Midtre Gauldal kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal Forvaltningskontoret sende klagen uten ugrunnet opphold til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage kan Forvaltningskontoret bistå. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. juli

39 Det tilrås at framlagte forslag til kommunal forskrift legges ut til offentlig høring i 2 mnd., for deretter ny og endelig behandling i Kommunestyret. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at forslag til Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilvarende bolig i Midtre Gauldal kommune legges ut til offentlig høring. 2. Høringsfrist fastsettes til 10. juni

40 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

41 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2 41

42 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3 42

43 43

44 44

45 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2017/716-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg 11/ Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik/Kristin Grindstuen Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Dokumenter i saken: 1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Ingress Som et ledd i arbeidet med omstilling og effektivisering innenfor pleie og omsorg foreslås det nå å revidere kriteriene for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Gjeldende kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal ble vedtatt av Kommunestyret i Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse tjenestene til brukernes behov og til endrede økonomiske rammer. Rådmannen er gitt fullmakt til å foreta justeringer av kriteriene slik at de samsvarer med gjeldende lover og forskrifter, men foreslåtte endringer går utover dette og saken legges derfor fram til politisk behandling. Forslag til kriterier går fram av eget vedlegg til saken. Faktiske opplysninger Kriteriene for tildeling av tjenester og bruken av disse er styrende for hvilke tjenester som skal gis til hvilke brukere og omfanget på tjenesteytingen; altså legges fundamentet for spørsmål knyttet til kompetanse og ressursbruk gjennom disse kriteriene. Rådmannen har på bakgrunn av endrede behov hos brukerne, innføring av ny teknologi og ikke minst endrede økonomiske rammevilkår funnet det nødvendig å foreta en revidering av tildelingskriteriene for helse- og omsorgstjenestene som ble vedtatt i 2013 både de hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenestene. 45

46 Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgstjenestene Gjennom behandlingen av pleie- og omsorgsplanen Egenmestring Trygghet Livskvalitet, har Kommunestyret vedtatt hvilket verdigrunnlag som skal ligge til grunn for tjenesteytingen i Midtre Gauldal. Her slås fast at målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i forhold til behov og ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). LEON og BEON prinsippet og omsorgstrappen Tidlig innsats/intervensjon er et sentralt prinsipp ved tildeling av tjenester også innenfor helse og omsorg. Målsettingen er at tjenesten(e) gis raskt når behov oppstår og avsluttes ved egenmestring. Helsefremmende og forebyggende innsats skal bidra til at innbyggerne klarer seg selv og er selvstendige så lenge som mulig, samt også til en hensiktsmessig ressursutnyttelse. Helsefremming og forebygging er helt i tråd med nasjonale føringer for framtidens helse- og omsorgstjenester. LEON betyr laveste effektive omsorgsnivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel-tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser. Målet er at innbyggerne skal opprettholde størst mulig grad av egenmestring og livskvalitet, at tjenester gis med sikte på at brukerne skal bo hjemme så lenge som mulig, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal forebygges og motvirkes ved først å sette inn tiltak som fremmer egenmestring. En av de viktigste forutsetningene for god økonomisk styring av kommunale helseog omsorgstjenester, er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgsnivå (BEON). Tildeling av tjenester i tråd med BEON - prinsippet krever at den som tildeler tjenester har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestestrukturen og alltid sørger for at tiltak på lavere nivå er prøvd ut før mer omfattende tiltak settes inn. Figuren over viser omsorgstrappen. Mottakere av pleie- og omsorgstjenester er ofte brukere av tjenester/tilbud på flere trinn i trappen samtidig, og ofte i ulike kombinasjoner. IPLOS 2 46

47 For å kunne gi tilrettelagte tjenester som kan imøtekomme tjenestemottakers behov, trengs god kunnskap om brukerens funksjonsnivå. IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk)er et verktøy i denne funksjonsvurderingen. I kriterier for tildeling av tjenester vektlegges ulike variabler som gir opplysninger om søkers/tjenestemottakers behov for bistand ut fra grad av funksjonsnedsettelse. Det er redegjort for de ulike variablene og de vurderinger som foretas i vedlagte hefte Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester Midtre Gauldal kommune. Her går det også fram hvilke tjenester som omfattes av IPLOS-registeret/når IPLOS ikke skal brukes. I kommunene er IPLOS en del av den relevante og nødvendige dokumentasjon for saksbehandling og utøvelse av tjenestene, og bruken av IPLOS ble obligatorisk i alle landets kommuner i Registeret er et nasjonalt med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker eller mottar nærmere definerte kommunale pleie- og omsorgstjenester. Målet med IPLOS er å bidra til - systematisk kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter - kvalitetsutvikling av tjenesten - god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester Praksis for tildeling av tjenester Gjennom SSBs KOSTRA-tall får vi informasjon om gjeldende praksis for tildeling av tjenester i Midtre Gauldal. Tall for 2016 Hjemmetjenester: Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere år Mottakere av hjemmetjenester, pr Innbyggere 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over MG 2016 Kostragr Sør-Tr.l Landet ,9 54,6 46,2 49, ,0 40,7 36,2 38,0 Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning 42,0 38,1 70,0 52,5 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,0 5,5 3,8 3,5 Institusjonsbruk: Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 19,8 16,3 19,7 18,3 Andel innbyggere 67 og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 5,3 6,0 5,7 4,9 16,9 16,1 15,4 13,3 3 47

48 Tallene viser at flere av innbyggerne i Midtre Gauldal mottar hjemmetjenester enn i Sør- Trøndelag og landet for øvrig. Samtidig er kostnadene pr. bruker lavere enn i sammenlikningskommunene. Dette betyr at kommunen yter små tjenester/tjenester med mindre omfang til mange brukere. Det er flere av innbyggerne 80 år og eldre som har plass i institusjon enn i sammenlikningskommunene. Gjeldende regelverk Det er først og fremst Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Her beskrives hvilke tjenester kommunen har plikt til å tilby alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, hvilke rettigheter brukerne/pasientene har og hvilke tjenester som skal være gratis. Lovens bestemmelser utfylles gjennom Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Tildeling av tjenester skjer gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapitel 4 tar for eksempel for seg kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet: Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlig. Ulike faggrupper kan ha ulik tilnærming til og vurdering av behovet hos samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig vurdering, skjønnsutøvelse og politisk prioritering. Dette innebærer at kommunen innenfor det til enhver tid gjeldende nasjonale regelverk har et handlingsrom til selv å bestemme hvilken profil en ønsker å ha på tjenesteytingen. Etter nærmere regler er det er adgang til å kreve egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som gis både i og utenfor institusjon. Fastsetting av egenandeler og betalingssatser omfattes ikke av denne saken. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/kommuneplanens samfunnsdel Innholdet i saken er forankret i følgende mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Mål: Folk i Midtre Gauldal får gode helse- og omsorgstjenester I henhold til vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan skal enhet for pleie og omsorg arbeide for å realisere denne målsettingen ved å: Gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid: - gjennom å utvikle og implementere reviderte tildelingskriterier for omsorgstjenester (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå LEON-prinsippet) Saken er også forankret i pleie og omsorgsplan «Egenmestring Trygghet og Livskvalitet», samt i nasjonale føringer for utvikling av tjenesteområdet. Det vises spesielt til St.m. nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg og St.m. nr. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. 4 48

49 Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere i henhold til gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer, gjeldende planer og individuell vurdering. De statlige føringene for de neste årene er at det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse,.. Gjennom pleie- og omsorgsplanen Egenmestring Trygghet Livskvalitet er det politisk vedtatt at målet for helse- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal er at brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og i størst mulig grad mestre dagliglivets gjøremål. Her slås også fast at det skal tas det utgangspunkt i omsorgstrappen for tildeling av tjenester. Kapasiteten/alle tiltak i omsorgstrappen sett under ett vurderes til å være tilstrekkelig til å dekke innbyggernes behov pr. i dag. Ressursene kan imidlertid utnyttes mer effektiv hvis en tar hensyn til LEON prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) i enda større grad enn det som er tilfellet i dag. Målsettingen er at tjenester skal tildeles ut fra den enkelte brukers funksjonsnivå og på et så lavt nivå som mulig. Dette betyr å bygge opp om og ha fokus på brukernes egne ressurser, bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. Den kommunale tjenesteytingen bør altså dreies enda mer mot å gi bistand/opplæring/tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål heller enn å motta hjelp, altså å prioritere tjenester på de laveste nivåene/trinnene i omsorgstrappen en dreining fra å tenke hjemmesykepleie til mer praktisk bistand og opplæring. Terskelen for å tildele hjemmesykepleie bør altså heves. I dette inngår også å prøve ut nye/andre måter å kombinere/sette sammen tjenestetilbudet til en bruker på. Dette innebærer å gjøre vedtakene mer spesifikke i forhold til sammensetning av tjenestene, altså hvorvidt det gis praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie. Samtidig bør det generelt vurderes å heve terskelen noe for at kommunal tjenesteyting skal kunne utløses. Sett under ett handler dette om en praksis som gjør det mulig å kanalisere en større del av ressursbruken til de brukerne som har størst behov. Målsettingen om en utsettelse av institusjonsinnleggelse/at flere skal kunne bo lenger i egen bolig, får som konsekvens at det blir flere brukere i hjemmetjenesten som vil ha behov for mer omfattende tjenester i form sykepleiefaglig kompetanse, ofte i kombinasjon med teknisk kompetanse (betjening av smertepumper, ernæringspumper, oksygenbehandling, osv.). Det er vesentlig at det er aksept blant ansatte, brukere og pårørende for at omfang og varighet på hjemmesykepleie (og andre typer tjenester) skal vurderes kontinuerlig. Kvalitetssikrede rutiner for en slik kontinuerlig vurdering er sentral. Tildelingen av tjenester innenfor pleie og omsorg blir gjort med utgangspunkt i ett sett med vurderings-/tildelingskriterier. Kriteriene i seg selv og anvendelsen av dem er avgjørende for innholdet i de vedtak om tildeling av tjenester som til enhver tid fattes. De danner altså grunnlaget for utformingen av pleie- og omsorgstilbudet i kommunen. Målsettingen med en helhetlig gjennomgang og framstilling av tildelingskriteriene er å synliggjøre kriteriene for politikere, ansatte og brukere. Videre synes det viktig å bidra til en klargjøring av hvilke tjenester kommunen er pliktig til å yte, samt hvilke vurderinger som gjøres når søknader om ulike tjenester behandles. Det aller viktigste er likevel å bidra til å sikre at søkere om kommunale tjenester får en tverrfaglig, helhetlig og likeverdig behandling. På bakgrunn av vedtatte tildelingskriterier vil det bli nødvendig med en gjennomgang av prosedyrer og rutiner knyttet til bruken av dem. Det bør også arbeides aktivt med forventningsavklaringer overfor innbyggerne/brukerne, og serviceerklæringene må revideres. Dette arbeidet pågår nå. 5 49

50 Det understrekes at alle vedtak fattes på bakgrunn av en individuell og helhetlig vurdering av søkerens totale livssituasjon. Oppsummert vil en dreining i bruken av tildelingskriteriene som skissert i saksframlegget bety at terskelen for tildeling av pleie- og omsorgstjenester som hovedtrekk heves i forhold til dagens praksis. Økonomiske konsekvenser Arbeidet med en revidering/klargjøring av tildelingskriteriene har ikke omfattet en beregning av økonomiske konsekvenser ved en dreining av tjenesteytingen som skissert i saksframlegget. Hensikten er at både ressursbehov og bruk skal bli mer oversiktlig enn før, og at man totalt sett innenfor pleie og omsorg skal kunne redusere ressursbruken. Vridning av ressurser fra institusjonsopphold til hjemmetjenester og satsingen på heldøgns bemannede omsorgsboliger kan i stor grad tilskrives nasjonale føringer. Kommunen bør satse på omsorgsboliger med heldøgns bemanning som et alternativ til sykehjemsplass når det etter en vurdering ut fra tildelingskriteriene viser seg å være mer økonomisk lønnsomt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til kriterier for framtidens pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal. Kriteriene tas i bruk fra Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige justeringer for at kriteriene til enhver tid samsvarer med gjeldende lover og forskrifter. Ved omfattende endringer legges der fram sak for Kommunestyret. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide nye serviceerklæringer for tjenestene. 6 50

51 Retningslinjer for tildeling av helse- omsorgtjenester i Midtre Gauldal kommune Vedtatt i kommunestyret: 1 Utgave pr

52 1. Innledning Nasjonale føringer De siste årene er det lagt fram en rekke viktige stortingsmeldinger for dagens og fremtidens helse- og omsorgstjenester. Sentrale føringer fra disse er at det skal legges spesiell vekt på brukermedvirkning, fokus på forebygging, tidlig innsats og mestring, samt helhetlige og koordinerte tjenester og samhandling. Morgendagens omsorgstjenester skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre. Det skal legges til rette for at velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Framtidens brukere skal ha en mer aktiv rolle og den nye brukerrollen forutsetter en omsorgstjeneste som i større grad enn tidligere kartlegger og forstår brukerens behov. Brukerne skal gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem og egen fremtid. Det skal forebygges framfor å reparere og det skal gis tidlig innsats framfor sein innstas. LEON-prinsippet og tjenestetildeling Et viktig prinsipp for all tildeling av tjenester er LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og om mulig forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal hjemmetjenester i stort omfang være forsøkt/vurdert før langtids institusjonsplass innvilges. LEON betyr Laveste Effektive Omsorgsnivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel-tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukernes egne ressurser. Målet er at innbyggerne skal opprettholde størst mulig grad av egenmestring og livskvalitet, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal forebygges og motvirkes ved først å sette inn tiltak som fremmer egenmestring. Likhet og riktig behovsdekning Overordnet målsetting for kommunen er Likebehandling av kommunens innbyggere Riktig behovsdekning for innbyggerne/brukerne av tjenestene. 2 52

53 Følgende kjennetegn for likhet og riktig behovsdekning er utgangspunkt for kommunens tildelingskriterier: Likhet handler om å se den enkelte og om hvordan den enkelte blir møtt. Grunnleggende holdninger og verdier er av betydning for møtet mellom tjenestemottaker og tjenesteleverandør. Likhet kan defineres som «Å ha samme status, kår og rettigheter som andre». Likhet handler blant annet om Individtilpasning Trygghet og tillit Medmenneskelighet og kvalitet i møte med brukeren Hjelp til selvhjelp og mestring. Riktig behovsdekning handler om hvordan man skal jobbe. Også her framstår individperspektivet sentralt, men da satt sammen med systemiske forhold som for eksempel informasjon, kompetanse og innhold. Riktig behovsdekning handler blant annet om Individtilpasning Mestring og verdighet Tidlig forebygging Nye tjenester 2. Arbeidsprosesskriterier Det er utarbeidet beskrivelse av arbeidsprosessen/saksgangen ved tildeling og revurdering av søknader om tjenester. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I tillegg er det utarbeidet vurderingskriterier for de fleste tjenestene det skal fattes vedtak om. Hensikten med vurderingskriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. 3 53