TURISTFISKE SOM INNTEKTSKILDE

Transkript

1 TURISTFISKE SOM INNTEKTSKILDE Rapport utarbeidet for Norges Turistråd Abraham Hallenstvedt og Ivar Wulff Norges Fiskerihøgskole / Universitetet i Tromsø Tromsø, februar

2 2

3 I. Den økonomiske betydningen av det utenlandske turistfisket... 4 II. Kartlegging, datagrunnlag og beregninger II.1. Undersøkelsens geografiske utstrekning II.2. Sengeplasser, andel utlendinger og andel som fisker III. Omfanget av det utenlandske turistfiske... 7 III.1. Bedrifter som tilbyr fiske i sjøen... 7 III.2. Utenlandske aktører som tilbyr fiskereiser... 9 III.3. Utleiebyråer i privatmarkedet III.4. Samlet antall sengeplasser III.5. Andel som fisker III.6. Utenlandske fisketurister III.7. Fiskende bilturister III.8. Fisketurister totaltall III.9. Sesongprofil III.10. Turistfiskets utvikling - markedet og tilbudet IV. Opphavsland og oppholdsmønster IV.1. Omfanget av bilturismen IV.2. Bilturistenes reisemål IV.3. Fergetrafikken IV.4. Det svenske turistfisket i Norge IV.5. Tyske turister IV.6. Betydningen av tilgjengelighet V. Utenlandske fisketuristers konsum V.1. En beskrivelse av turistfiskebedriftene V.2. Fisketuristene fordelt på fylker og aktører V.3. Fisketurister av flere slag V.4. Økonomisk forbruksmønster i de tre kategorier V.5. Den sosioøkonomiske profil V.6. De utenlandske fisketuristenes andel av turistkonsumet VI. Totalkonsum turistfiske VI.1. Prisprofil bedrifter VI.2. Utenlandske selskaper VI.3. Utleiebyråer VI.4. Totalt konsum VI.5. Fylkesfordelt omsetning VII. Utenlandsk turistfiske i Norge - en oppsummering

4 I. Den økonomiske betydningen av det utenlandske turistfisket Bakgrunn Norges Turistråd og turistnæringen iverksatte på nittitallet flere tiltak for å markedsføre Norge som reisemål for fisketurister. Tilbudet for fisketurister ble bygget kraftig ut og vi fikk en meget sterk vekst i tallet på turister som kom for å fiske i sjøen. Den kraftige veksten medførte også en viss bekymring for spørsmålet om sikkerheten ved turistenes bruk av båt, og det vakte også bekymring at enkelte målte opplevelsen med filetvekt. Norges Turistråd sto bak en konferanse i Lofoten i juni 1999 for å drøfte disse spørsmålene. I september 1999 nedsatte Norges Fiskarlag et utvalg med oppgave å kartlegge omfanget av det utenlandske turistfisket. Utvalget ga Abraham Hallenstvedt i oppdrag å foreta kartleggingen. Rapporten: Fisk Som Agn Utenlandsk Turistfiske i Norge ble lagt frem i mars I rapporten ble det tallfestet hvor mange utenlandske turister som fisker i sjøen, og også hvor det fiskes. Videre ble det gjort beregninger på hvilke kvantum som fiskes. Med bakgrunn i rapporten om omfanget av det utenlandske turistfisket ønsket Norges Turistråd en økonomisk analyse av dette turistsegmentet. I september 2001 ble det inngått en avtale med Norges Turisttråd om et mindre prosjekt for å vurdere den økonomiske betydning av det utenlandske turistfisket. En fullstendig vurdering av den samfunnsøkonomiske betydning av turistfisket ville krevd et større prosjekt. Denne rapporten har et mer avgrenset siktemål. Vi har som mål å skaffe noenlunde realistiske anslag på visse økonomiske nøkkeltall for turistfiskesegmentet. Materialet fra kartleggingen av omfanget av det utenlandske turistfisket, presentert i rapporten: Fisk som agn utenlandsk turistfiske i Norge, danner det viktigste utgangspunkt også for vurderinger av de økonomiske spørsmål. Dette materialet er utnyttet så langt som mulig. I tillegg har vi sendt ut et spørreskjema til de aktuelle reiselivsbedriftene over . Videre er det innhentet tilgjengelig materiale i den utstrekning tiden og økonomien har tillatt. Vi har bygget på de samme forutsetningene som ble benyttet i undersøkelsen av omfanget når det gjelder tallet på bedrifter, tallet på turister, lengde på sesongen etc. 4

5 Kartleggingen av turistfiskets omfang framskaffet god oversikt over tilbudene fra reiseselskapene, bedriftsaktørene og de private utleieenheter. Med utgangspunkt i dette materialet er siktemålet å beregne brutto omsetning basert på de utenlandske fisketuristene og hva de utenlandske turistene betyr for bedriftenes totale økonomi. I tilegg skal vi beregne økonomiske ringvirkninger av det utenlandske turistfisket. Anslagene som er gjort bygger på tilgjengelige data vedrørende transport og andre tjenestetilbud, i tillegg til spørreskjema tilsendt bedrifter som tilbyr fiske i sjøen. En total samfunnsøkonomisk vurdering av turistfisket ligger utenfor rammene for denne undersøkelsen. I rapporten har vi benyttet for å sende ut spørreskjema til reiselivsbedrifter. Vi takker alle som har besvart henvendelsen. Vi takker også andre informanter, spesielt Håvard Saunes som har stilt sitt materiale til rådighet. 5

6 II. Kartlegging, datagrunnlag og beregninger. II.1. Undersøkelsens geografiske utstrekning. Oslofjordfylkene og Telemark er ikke tatt med i undersøkelsen. Dette skyldes at turisme basert på fiske i sjøen hittil ikke har vært noe sentralt satsingsområde i disse fylker, og de utenlandske turoperatører har også få tilbud som spesielt går på fiskereiser i denne regionen. Så vel i Kragerø som i Langesund og noen andre enkeltlokaliteter vil en finne både bedrifter og fisketurister, og det finnes også båter som tar med fisketurister. Festivalfisket er meget omfattende i Oslofjordområdet, og i disse vil det også delta utlendinger. Selv om de ikke regner seg selv som fisketurister vil det også være et betydelig antall utenlandske turister i regionen som faktisk fisker. Til sammen vil det for hele Oslofjordområdet foregå et ikke ubetydelig fiske av utenlandske turister. II.2. Sengeplasser, andel utlendinger og andel som fisker. Det viktigste grunnlag for beregning av tallet på utenlandske fisketurister er kartleggingen av sengeplassser. Når sengeplasser ble valgt som enhet skyldes det bl.a. at disse er stedslokalisert, og derved kunne en få et bilde av hvordan fisketuristene fordelte seg på kysten. Tabell 1: Senger i det norske turistfiskemarkedet forfelt på ulike aktører. Aktører som tilbyr fiske i sjøen Senger Utenlandske senger Utnl.fiskende senger Bedrifter Utleiebyrå Utenlandske selskaper Tallene på sengeplasser bygger på grundig dokumentasjon. Her står vi overfor minimumstall og må vurderes på bakgrunn av vi ikke har inkludert Oslofjordfylkene og Telemark. Hertil kommer at det vil være et ukjent antall utleiere som vi ikke har maktet å identifisere. Usikkerheten i tallene her vil i all hovedsak gå i retning av et større antall enn vi har kartlagt. Vi vil senere komme tilbake til spørsmålet om hvor mange av disse sengeplassene som fylles av utenlandske turistfiskere. 6

7 III. Omfanget av det utenlandske turistfiske III.1. Bedrifter som tilbyr fiske i sjøen Totalt har vi registrert 939 bedrifter som tilbyr fiskemuligheter for turistene. Satsingen på fisketurisme som en kunne observere i kystfylker og kommuner ved inngangen til nittitallet har åpenbart gitt resultater. Ikke mindre enn 70% av bedriftene er etablert i det siste tiåret. Fisketurismen er en vekstnæring som har tatt av på nittitallet. Dette kan leses enkelt ut av den meget sterke tilveksten på anleggsiden, og det kan også leses ut av reiseoperatørenes fokusering på fisketurisme rettet mot det norske markedet. Vi står således overfor en meget ung næringsvirksomhet i sterk vekst, med de kjennetegn som følger av dette. Bedriftsetablering Prosent Før tallet 1970-tallet 1980-tallet Figur 1: Turistfiskebedriftenes etablering Bedriftene representerer til sammen sengeplasser. Dette tallet forteller hvilken samlet sengekapasitet bedriftsmarkedet kan tilby dem som måtte ønske å fiske. Det understrekes at det her dreies seg om muligheter for å fiske. Vi kommer tilbake til andelen av turistene som faktisk fisker, og hva slags fiske som bedrives. I vår undersøkelse inkluderer vi alle 7

8 utenlandske turister som fisker i sjøen. Denne vide definisjonen er et naturlig utgangspunkt når en skal kartlegge det totale omfanget av turistfiske generelt og for kartleggingen av fangstmengden spesielt. Om en avgrenser definisjonen av turistfiske til kun å omfatte de turister som utelukkende kommer for å fiske vil en få et lavere antall enn de vi opererer med. Sengeplasser i bedrifter regionfordelt Antall senger Nord-Norge Møre og Trøndelag Hordaland og Sogn Sørlandet Figur 2: Sengeplasser regionfordelt 1 Bedrifter i Nord-Norge har et meget stort antall sengeplasser å tilby turistene. Det er særlig Nordland fylke som har en stor andel av dette markedet. I Midt-Norge er det særlig Sør- Trøndelag som representerer en stor markedsandel. Tilbudet fra disse bedriftene representerer imidlertid bare en del av markedet for fisketurisme. De utenlandske turoperatører leverer turister til deler av bedriftsmarkedet ovenfor, men har sitt største marked utenfor disse bedriftene. Vi har beregnet at 75 % av sengekapasiteten som de utenlandske operatørene disponerer ligger utenfor bedriftsmarkedet ovenfor. Det vil si at operatørene har inngått eksklusive kontrakter i hovedsak med private eiere av hytter og hus ved sjøen 1 Sørlandet er her definert som Agderfylkene og Rogaland. 8

9 III.2. Utenlandske aktører som tilbyr fiskereiser. Mange europeiske reiseselskaper tilbyr fiskereiser over hele verden. Denne virksomheten har relativt lange tradisjoner blant fluefiskere i elver og ferskvann. I økende grad tilbys også reiser for fiske i sjøen mange steder i verden, spesielt for å fange stor fisk. Mye av dette foregår til destinasjoner hvor en er avhengig av flyreiser og hvor fiskeopplevelsen står sentralt. Dette markedet er i stor grad for de spesielt interesserte, og de spesielt betalingsdyktige. Når det norske markedet etter hvert har fått en stor plass i dette bildet henger det sammen med et svært godt fiske, kombinert med en relativt god tilgjengelighet med bil og at det hele foregår innenfor et kostnadsnivå som de fleste kan overkomme. Det er et meget stort antall aktører som tilbyr fiskereiser til Norge. I alt har vi registrerte data på 40 aktører som er listet nedenfor, og langt de fleste er tyske. Det er stor variasjon i størrelse og driftsform. Vi har registrert i alt 9450 sengeplasser som står til disposisjon for de utenlandske reiseoperatørene. 9

10 Tabell 2: Utenlandske turistfiskeoperatører i det norske markedet. 2 Antall senger Selskap Ø-Agder V-Agder Rogaland Hordal. Sogn. Møre S-Trønd N-Trønd Nordland Troms Finnmark Totalt Ant.akt I tabellen ovenfor har vi data på 40 utenlandske turistfiskeoperatører. Vi har også registrert navn på andre selskaper som opererer i dette markedet, uten at vi har funnet presise data på disse. Dette betyr at antallet sengeplasser vil være større en de som fremkommer i tabellen ovenfor. Det har vært antydet at reiseoperatørene deler landet mellom seg, men våre data gir ikke noen klar støtte for antagelsen om en slik markedsdeling. Alle fylker har tilstedeværelse av flere 2 For enkelte turistanlegg er det flere reiseoperatører som leverer fisketurister, bedriftens sengeplasser er i slike tilfelle delt mellom operatørene. 10

11 operatører. Vest- Agder har den største tyngde, og sammen med Øst-Agder og Rogaland står de for 42 % av sengeplassene. Finnmark og Troms er i liten grad inkludert i dette markedet, og har bare 4 % av sengeplassene. Vi har således her et helt annet bilde enn vi så på bedriftsmarkedet. Utenlandske turoperatører Finnmark Troms Nordland N Trønd S Trønd Møre Rom Sogn og Fj. Hordaland Rogaland Vest Agder Øst Agder senger Figur 3: Sengeplasser fylkesfordelt. III.3. Utleiebyråer i privatmarkedet. Dansommer driver utleie av private sommerhus i Skandinavia. Selskapet begynte i Danmark for over 20 år siden og har siden ekspandert til Norge og Sverige på 90-tallet. I dag leier de ut over hus og den største kundegruppen ligger i Tyskland. I Norge har de mer en 360 ferieboliger ved havet som har båt, og disse representerer over 3000 senger. Dancenter driver lignende virksomhet. Deres hovedsatsningsområde er Danmark, men de har aktivitet i resten av Skandinavia også. I Norge har de nærmere 150 hus med litt over 1000 senger tilknyttet sjøen og med anledning til bruk av båt. 11

12 Novasol er det største av disse tre selskapene og har over boliger i 11 land, fordelt i Sentral- / Øst-Europa og Skandinavia. I Norge dreier det seg om i underkant av 900 boliger med over senger som har fiskemuligheter i sjøen. Karakteristisk for alle disse tre selskapene er at de har hovedkontor i Danmark og at den største kundegruppen deres er tyskere. Novasol har sine egne kontor i 9 land og samarbeider med over 7000 reisebyråer i Europa. Til sammen er det 1369 utleieenheter som har tilbud om båt og muligheter for fiske i sjøen. I alt er det 9210 sengeplasser i denne gruppen. I tillegg til disse kommer flere norske formidlere av utleiehytter, men de fleste av disse er av lokal karakter og disponerer et mindre antall utleieenheter. I overraskende stor grad framheves også i dette markedet de tekniske muligheter for å fiske og for å behandle fangsten. Deler av dette markedet står ikke tilbake for de utleieenheter en finner hos bedrifter som sikter seg spesielt inn på fisketuristene. En rimelig forklaring på dette er kravet fra de utenlandske turistene. Det er ikke nok å reklamere med fisk i sjøen. En må også gi turisten en utstyrspakke som holder mål. Og hva som holder mål vises nå langs hele kysten ved fisketurist- anlegg med høy standard på alt fra båt til redskap og utstyr for behandling av fisken. Disse utleieselskaper har imidlertid en sterkere fokusering på familieturisten enn de bedrifter som satser på fisketuristene, og vi kalkulerer med at hver fjerde turist i denne gruppen fisker. 12

13 Utleiebyråer - sengeplasser regionfordelt Antall senger Nord-Norge Møre og Trøndelag Hordaland og Sogn Sørlandet Figur 4: Utleiebyråene regionfordelt Byråene som leier ut hytter og hus ved sjøen er meget tungt inne på Sør- og Vestlandet, men omfanget avtar meget raskt nordover i landet, slik at Nord-Norge som helhet langt på vei faller utenfor denne utleieformen. III.4. Samlet antall sengeplasser. Til sammen finner vi at det er sengeplasser tilgjengelig for den som vil fiske i sjøen i Norge. Disse sengeplassene fordeler seg med noenlunde jevnt mellom regionene. Vi så at Nord-Norge hadde svært mange senger på bedriftsmarkedet, men til gjengjeld svært få på byråenes utleiemarked. Dette forteller om markante regionale forskjeller. Mens tilbudene i sør i meget stor grad inngår i det organiserte turistfiskemarkedet, består markedet i nord i langt større grad av enkeltbedrifter. Tabell 3: Samlet antall sengeplasser med fisketilbud. Tilbydere - turistfiske Ant. Senger Bedrifter* Utleiebyråer Utenlandske turistfiskeoperatører Totalt

14 I Nord-Norge er det utleiebedriftene som dominerer markedet, mens det på kysten for øvrig er tre markedssegmenter. Det er en viss overlapping mellom bedriftene og de utenlandske turoperatører. Om lag 25 prosent av de utenlandske turoperatørers senger befinner seg på bedriftsmarkedet, mens de øvrige 75 prosent består av direktekontrakter i privatmarkedet. Utleiebyråene befinner seg i all hovedsak på privatmarkedet og er i liten grad overlappende med de to øvrige. Bedrifter, utleiebyråer og utenlandske operatører - senger regionfordelt Antall senger Bedrifter Utleiebyråer Utenlandske operatører Nord-Norge Møre og Trøndelag Hordaland og Sogn Sørlandet Figur 5: Oversikt alle sengeplasser. Disse sengeplassene er tilgjengelig hos aktører som tilbyr fiskemuligheter, men det er ikke alle senger som fylles av turister som fisker. Nedenfor skal vi se nærmere på det. III.5. Andel som fisker Bedriftsmarkedet. Av de sengeplasser i bedriftsmarkedet er det som fylles av fiskende turister. (Basert på data fra spørreskjema til bedriftene) Vi forutsetter videre at sengene som disponeres av de utenlandske reiseoperatører i sin helhet er turister som fisker, i alt Videre bygger vi på en forutsetning om at 40 prosent av belegget i hyttene som leies ut gjennom utleiebyråene fisker, dette utgjør senger. I alt har vi derved fiskende sengeplasser. 14

15 Fiskende sengeplasser - regionfordelt antall senger Nord-Norge Møre og Trøndelag Hordaland og Sogn Sørlandet Figur 6: Fiskende sengeplasser regionfordelt. Det mest bemerkelsesverdige her er det store antall fiskende sengeplasser vi finner på Sørlandet, spesielt sammenlignet med Nord-Norge. III.6. Utenlandske fisketurister. Fisketuristene som kommer gjennom de utenlandske reiseoperatørene er i sin helhet regnet som utlendinger. I utleiebyråene er andelen utlendinger anslått til 70 prosent. Denne andelen er anslått på bakgrunn av samtaler med nøkkelinformanter. For bedriftene er andelen utlendinger 57 prosent. Denne prosentandelen er basert på spørreskjema til bedriftene. 15

16 III.7. Fiskende bilturister Norge og det nordlige Norge som mål. Det mest markante er at nesten alle finner som besøker Norge med bil kommer til det nordlige Norge (94 prosent). Nær halvparten av svenskene reiser også til det nordlige Norge (47 prosent), og det er 27 prosent av tyskerne som reiser til de nordlige landsdeler. Dette materialet forteller om avstandens betydning for valg av reisemål. Vi har tidligere sett dette i vårt materiale spesielt for hytteutleiebyråene, men også for turistfiskeoperatørene at den store tyngden er lokalisert i Sørvest- og Midt-Norge. Det er også i overensstemmelse med observasjonen at tyske turister dominerer i disse områder, mens innslaget av svenske fisketurister er større i de nordlige områder. Utenlandske bilturister og andelen som besøker nordlige Norge Antall personer Norge Nordlige Norge Finland Sverige Tyskland Øvrige Figur 7: Utenlandske bilturister og andelen som besøker det nordlige Norge. Ser en på lengden på norgesoppholdet til turister fra de ulike nasjoner får en et noe annet bilde. Tyskerne har forholdsvis lange opphold med over 14 dager i gjennomsnitt, mens svenskene har noe over 5 dagers opphold i gjennomsnitt. Dette gir seg utslag i at selv om det er flere svensker enn tyskere som besøker det nordlige Norge, så har de tyske turistene langt flere gjestedøgn. 16

17 Med den korte kjøreavstand det er mellom Sverige og kysten i store deler av Nord-Norge, ligger det til rette for at en del av den svenske fiskeaktiviteten skjer ved weekend og helgebesøk. Tabell 4: Utenlandske bilturister i det nordlige Norge sommeren Nordlige Norge Leid båt Deltatt organisert Havfiske Prosent Antall Prosent Antall Finland Sverige Tyskland Øvrige Totalt Sommersesongen 1998 besøkte utenlandske bilturister det nordlige Norge (Nord- Trøndelag og nordover) noe som representerte 3,2 millioner gjestedøgn. Av disse leide en av åtte båt under oppholdet og over personer deltok i organisert havfiske. Om en går ut fra at alle som leide båt fisket, blir det til sammen over personer. Sommersesongen utgjør om lag 70 prosent av total turisttrafikk (TØI 1999), og vi kan derved anslå tallet på fiskende bilturister som har besøkt det nordlige Norge for året som helhet til å være Hvis en forutsetter at andelen av bilturistene i Sør-Norge som fisker i sjøen er om lag halvparten av andelen i nord (19 prosent og 10 prosent) vil det totale antall fiskende bilturister for landet som helhet bli på personer. 3 Kilde: Jacobsen, Jens Kr. Steen (1999): Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge Landsdelsutvalget. Transportøkonomisk Institutt rapport 439/

18 Utenlandske bilturister i nordlige Norge som har deltatt i organisert havfiske Tusener Antall personer Prosent Deltatt organisert Havfiske Antall Deltatt organisert Havfiske Prosent Finland Øvrige Tyskland Sverige Totalt 0 Figur 8: Utenlandske bilturister i det nordlige Norge som deltar i organisert havfiske. Av figur 8 ser en at andelen svensker som deltar i organisert havfiske i det nordlige Norge er forholdsvis høy (14 prosent). Årsaken til dette er nærhet til norskekysten for svenske turister, spesielt i Nordland. En kjøretur fra svenskegrensen til fiskeplasser på kysten er gjort på få timer. En ser også at flere anlegg som organiserer havfiske i områder som er tilgjengelig i rimelig bilavstand blir drevet av svensker. Det er påfallende få finner på bilferie som deltar i organisert havfiske (2 prosent). Dette er ikke spesielt overraskende. I Finland er det et betydelig fiske i ferskvann, og det er i mindre grad tradisjon med havfiske som sportsfiske enn det en finner i Sverige. Bobiler Vi fikk besøk av bobiler, hvorav halvparten var tyske. Det er i gjennomsnitt 2,7 personer i hver bobil. Disse tilbrakte 1,4 mill gjestedøgn i Norge. Disse tilbrakte 1,4 mill gjestedøgn i Norge. Denne gruppen er i stor grad orientert mot Finnmark og Lofoten. Et kjennetegn ved bobilturistene er at de oppholder seg relativt kort tid på hvert sted, og fisket de bedriver får en annen karakter enn for turister som bor fast på en plass. De velger gjerne å 18

19 fiske fra land på egnede steder eller kan leie båt for korte tidsrom. Dette gjelder i hovedsak også for de bilene med campingvogn som besøkte Norge i III.8. Fisketurister totaltall. Etter våre beregninger er det om lag fiskende turister på årsbasis i dette landet, alle kategorier inkludert. Disse tall baseres på visse forutsetninger som det er redegjort for underveis. Vi har lagt vekt på å legge inn forutsetninger som hviler på nøkterne antagelser om mengde og omfang. Dette betyr at omfanget vi har beregnet kan betraktes som minimumstall. For eksempel er det utenlandske turoperatører som vi ikke har data på, men som vi kjenner til befinner seg i markedet. Et annet eksempel er at vi ikke har tatt med Oslofjordområdet. Tabell 5: Utenlandske fisketurister i Norge Totalt antall fiskende utlendinger Organisert fisketurisme Bobiler og campingvogner Sum III.9. Sesongprofil Samtlige bedrifter har åpent de tre sommermåneder, juni, juli og august, og det er 41 prosent som har åpent hele året. Gjennomsnittlig har bedriftene åpent i 35 uker. I en tidlig fase av satsingen på turistfiske i sjøen var intensjonen å forlenge den typiske fellesferiesesongen for reiselivsbedriftene. Eksempel på dette er reiselivsbedriftene på Sørlandet som gjennom Kystfiskeprosjektet i 1992 satset på å utvikle og markedsføre fiske som reiselivsprodukt i Tyskland og Holland (Andenes og Bjørnerem, 1995) 4. Bedriftene som var med i denne første satsingen gir i dag uttrykk for at sesongforlengelsen som dette markedssegmentet representerer, er en helt nødvendig forutsetning for dagens drift. Når tallene viser at de aller fleste bedriftene er fellesferiebedrifter så viser dette at turistfiske også er av meget stor betydning i den typiske fellesferieperioden. 4 Andenes, Idar og Trygve Bjørnerem 1995: Fiske i reiselivssammenheng en utfordring for tradisjonelt fiske. Kristiansand. 19

20 Sesongprofil Prosent jan febr mars apr mai jun jul aug sept okt nov des helårs Figur 9: Sesongprofil turistfiskebedrifter. III.10. Turistfiskets utvikling - markedet og tilbudet. I tillegg til å kartlegge omfanget av dagens utenlandske turistfiske, har det vært et viktig formål å avklare hvilken utviklingsprosess denne næringen befinner seg i. Det er naturligvis en viktig oppgave å estimere omfanget slik det ser ut ved inngangen til dette århundret, men det er også viktig å ha skaffet et grunnlag for å gjøre antagelser og ta beslutninger om veien videre. Organiserte sportsfiskere. Sportsfiskersegmentet i Europa er meget stort. Hvor stort er avhengig av hvilke definisjoner som benyttes. Tallet på medlemmer i sportsfiskeforeninger er en indikator på interessen i de enkelte land. I Tyskland er det 7000 lokale foreninger av sportsfiskere fordelt på 25 delstater som er organisert i Der Verband Deutscher Sportsfischer (VDSF). Til sammen har dette forbundet sportsfiskere som medlemmer. Forbundet er medlem i Deutschen Fischerverband (DVF) som er en sammenslutning av sports- og yrkesfiskere (vdsf.de 2001). I Tyskland foretrekker de fleste (60 prosent) å fiske i sjøen, noe som vil tilsi at av foreningens medlemmer foretrekker å fiske i sjøen. I Nederland er det

21 sportsfiskere som reiser på fiskeferie hvert år. I Danmark ble det registrert sportsfiskere i 1993, basert på innbetalte fiskekort. Av disse var medlem av sportsfiskeforeninger. I Sverige er det sportsfiskere som er organisert i foreninger. (swetourism.se.) I tillegg til de organiserte sportsfiskere kommer et meget stort antall turister som har interesse av å fiske i sjøen. Markedet for turistfiske i sjøen er således tilstede, og det er voksende. Kapasiteten i norske anlegg er ikke fullt utnyttet, og ny kapasitet bygges stadig ut. Det er all grunn til å vente fortsatt vekst. Om vi forutsetter samme vekst som i perioden , så vil vi om fem år ha passert fisketurister. Velger vi et moderat anslag med halvering av denne tilveksten, så vil vi om 5 år ha mer enn utenlandske fisketurister som fisker i sjøen. 21

22 IV. Opphavsland og oppholdsmønster Transportøkonomisk Institutt (TØI) har omfattende data på gjestestatistikk i Norge. Det er beregnet at 2,3 millioner utlendinger besøkte Norge i forbindelse med feriereise i Disse står for vel 17,8 millioner gjestedøgn. Det vil si at gjennomsnittsoppholdet er på 7,8 dager. Det stemmer også godt med hva vi ser i den organiserte fisketurismen, hvor ukesopphold er normen hos turistfiskeoperatører og utleiebyråer. Andelen feriegjester etter bostedsland Totalt antall gjester 2,326 millioner. Øvrige land 7 % Sverige 26 % Europa ellers 21 % Tyskland 19 % Danmark 19 % Finland 8 % Figur 10: Andel feriegjester i Norge etter opphav. Ikke overraskende utgjør våre nærmeste naboland en stor andel av feriegjestene med i overkant av 50 prosent av den totale gjestemassen. Tyskland er som de fleste vet også en meget stor leverandør av turister til Norge. Sverige sender flest feriegjester til Norge ( ), mens Tyskland representerer det største gjestedøgnsvolumet (5,1 millioner gjestedøgn og gjester). Dette skyldes at gjennomsnittsoppholdet til en svenske er 4 døgn, mens en tysker er nesten 11 døgn i Norge i gjennomsnitt. Svensker og tyskere representerer 44 prosent av det totale antallet feriegjester. 22

23 Andelen gjestedøgn etter bostedsland Totalt antall gjestedøgn 17,774 millioner. Øvrige land 10 % Sverige 14 % Europa ellers 26 % Danmark 17 % Finland 4 % Tyskland 29 % Figur 11: Andelen gjestedøgn i Norge etter opphavsland. Det er en del karakteristiske trekk som kommer frem når en sammenligner andelen gjester med andelen gjestedøgn. For det første ser en at de naboene vi grenser til, Sverige og Finland, utgjør en forholdsvis liten del av gjestedøgnene i forhold til andelen gjester. Dette viser at oppholdene i Norge i stor grad omfatter weekendopphold og andre kortvarige reiser. Turister som må reise lenger og betaler mer for reisen, det være seg dansker, tyskere eller andre, blir lengre når de først har tatt turen. Tyskerne er her i en særstilling med gjennomsnittsopphold på over 11 døgn. 23

24 Andelen fisketurister etter bostedsland Andre 10 % Svensker 20 % Tyskere 70 % Figur 12: Andelen fisketurister i Norge etter bostedsland. Turistfisket i Norge er sterkt dominert av tyske turister. Spesielt på strekningen fra Sørlandet og opp mot Trøndelag er dominert av tyske fiskegjester. Fra Trøndelag og nordover er det derimot større innslag av svensker. Årsaken til dette ligger nok i den geografiske beliggenheten i forhold til Norge for de respektive landene. Først og fremst er kysten av Nordland, og til dels Trøndelag, svært nær den svenske grensen. Det er derfor naturlig at forholdsvis mange svenske fiskere tar turen over til Norge, også på typiske helgeturer. Området rundt oslofjorden er selvfølgelig også svært nært svenskegrensa. Årsaken til at det er lite svensker her, er for det første at dette området er okkupert av nordmenn, og for det andre at den svenske befolkningen nær dette området heller trakter til den svenske vestkysten som er mer tilgjengelig. Når det gjelder tyskerne kan det virke som smertegrensen for reisedistanse er nådd for mange når en kommer til Trøndelag. For det store flertallet som kommer med bil, vil et reisemål nord for dette tilsvare en kjøretur på over 500 km etter at en er ankommet Norge. Dette betyr i mange tilfeller at en må ha overnatting underveis, noe som tar tid og koster penger. Reiselivsnæringen i det sørlige Norge har et åpenbart fortrinn i kampen om fisketurister fra Tyskland og det øvrige kontinentet. Bedriftene i den nordlige landsdel er avhengig av å 24

25 konkurrere av den delen av dette markedet hvor pris ikke er den avgjørende faktor for valget av destinasjon. Alternativet er å satse på nære markeder som Sverige og Finland. IV.1. Omfanget av bilturismen Bil- og bussturistene representerte nærmere 1,8 millioner gjester og 12,9 millioner gjestedøgn (73 prosent) i Tabell 6: Utenlandske feriegjester og deres kjøretøy med minst èn overnatting i Norge. Registrert utreise med ferge og på veg fra Norge år År 2000 Totalt Ferge På veg Feriegjester Gjestedøgn Gjestedøgn per pers. 7,3 10,2 5,8 Personbiler Bobiler Biler med camp.vogn Turbusser Turbusstrafikken består av kjøretøyer, av dette 5000 svenske, 3000 finske og 3000 tyske. Av de som kommer med bil og buss (representerer 12,9 mill. gjestedøgn) leier 27 prosent hytte (utgjør 3,5 mill gjestedøgn) og 20 prosent tar inn på campingplass. 6 prosent har egen hytte eller låner hytte fra bekjente. Det er beregnet at det var utenlandske personbiler på feriebesøk i Norge i 2000 og av disse kom ca. 70 prosent i sommersesongen. Om en tar utgangspunkt i antall biler og at 35 prosent av disse leier/låner hytte, en hytte per bil, utleietid er en uke og drift i 10 uker, var det omlag hytter som ble leid ut til bilturister i Ut fra våre tall er det om lag 2000 hytter som leies ut i forbindelse med fisketurisme. 5 Kilde: Haukeland, Jan Vidar, Arne Rideng og Berit Grue (2000): Gjesteundersøkelsen Transportøkonomisk Institutt, rapport 496/

26 IV.2. Bilturistenes reisemål Det er forholdsvis store variasjoner i reisemål blant de ulike nasjonalitetene. De svenske bilturistene som krysser grensen i det sørlige Norge, er i hovedsak fokusert på hovedstaden og områdene rundt. De som krysser grensen i midtre eller nordlige Norge er orientert mot Trøndelag og Nord-Norge. Danskene er i hovedsak fokusert på fjellområdene i sør og vest. Tyskerne har Vestlandet og Nord-Norge som sitt fokusområde, og det er påfallende få som oppgir hovedstaden eller andre steder på Østlandet som sitt hovedmål. For de som kommer med bobil er mønsteret klart. Der besøker de fleste den nordlige landsdelen i løpet av sitt opphold i Norge. En undersøkelse av bilturistene i Finnmark ( ) fra 1987 viste at de under oppholdet brukte 1325 kr, noe som etter kroneverdien 2000 tilsvarer 1939 kr. Med et gjennomsnitts opphold på 6 dager gir dette 323 kroner per dag. IV.3. Fergetrafikken Om lag utlendinger kom til Norge med ferge i Av disse var det tjenestereisende. Av turistene overnattet , mens var på dagsreise. I alt var det utenlandske turister som kom med ferge i Turistenes konsum på fergene utgjorde kr, eller 2 545,- per person. Turistfiske og turistsesongen. Et viktig formål med satsingen på turistfiske var å forlenge den korte feriesesongen som mange turistanlegg har som problem. Dette har åpenbart hatt virkning og mange anlegg kan glede seg over en forlenget sesong, og mange blir også i stand til å holde åpent helårlig. En sideeffekt av dette er også at anleggene blir i stand til å holde et rimelig prisnivå også utenfor den desiderte toppsesongen. Et eksempel her er fergeselskaper som tidligere ga meget store rabatter utenfor toppsesongene nå i større grad holder prisene oppe. Nå skal en ikke tillegge fisketurismen hele æren for dette, men for selskaper som frakter tyske turister på fiskeferie, hvorav et betydelig antall utenfor fellesferien, må denne trafikken ha en viss betydning for den prisprofilen en velger å legge seg på. 26

27 IV.4. Det svenske turistfisket i Norge. Tallet på fiskedager utført av svensker i utlandet er beregnet til 1,7 millioner i 1999 (Fiskeriverket 2000). Sportsfiskere står for 1,3 millioner fiskedager (79 prosent). Hvor mye av dette som foregår i Norge er ikke kjent, men det er en betydelig andel. Vi vet at svensker ferierte i Norge i 1999 og vi har sett at det i det nordlige Norge var det svenske bilturister i Av disse var det ca personer som fisket i sjøen (hvis en regner med de som deltok i organisert havfiske og de som leide båt). Hvis en antar at det er like mange som fisker i sør som i nord får en totalt fiskende svensker. En undersøkelse foretatt av Svenska Turistrafikforbundet viste at 20 prosent av de utenlandske bilturistene fisket under oppholdet i Sverige (Tema Nord 1994: 651). Hvis en sammenligner fiskemulighetene i Norge og Sveriges skulle det tilsi at prosentandelen skulle være større for Norge. Vårt tall på fiskende svensker utgjør 22 prosent av det totale antall bilturister. Det bør være et realistisk tall sammenlignet med de svenske tallene. IV.5. Tyske turister. I 2000 kom det tyske turister til Norge. Av disse kom med ferge (56,8 prosent) og på veg (33,7 prosent). De resterende 10 prosent kom med fly og tog. De tyske gjestene utgjorde totalt 5,1 millioner gjestedøgn. De tyske bilturistene stod for 4,5 millioner av disse, og av totalt tyske gjester kom (90 prosent) med bil eller buss. De tyske bil og bussturistene kommer til landet over veg (37 prosent) og med ferge (63 prosent). Vi kalkulerer med at 70 prosent 6 av fisketuristene er tyske. Dvs. at av det totale antall på fisketurister er tyske. Om vi regner med at fisketuristene har samme reisemønster til Norge som øvrige tyske turister (56,8 prosent kommer med ferge) så vil det si at tyske fisketurister tar ferge og konsumerer for over 218 millioner kroner på fergene. 6 Dette er et anslått gjennomsnittstall for hele landet sett under ett. Andelen tyskere er størst på sørlandet og vestlandet, mens nordover fra og med trøndelag er det en betydelig økning i andelen av svenske fisketurister. 27

28 IV.6. Betydningen av tilgjengelighet En vesentlig side ved turismen og utviklingen av den, er tilgjengeligheten til destinasjonene og produktene. Et steds tilgjengelighet kan betraktes som en funksjon av avstand fra de turismegenererende befolkningssentra (markedene) og transport/kommunikasjonsmulighetene til stedet. En annen form for tilgjengelighet er den kulturelle tilgjengeligheten. Innenfor dette ligger forskjeller i språk og skikker, og informasjonsmessig tilgjengelighet, med andre ord mulighetene til å utveksle tilstrekkelig informasjon mellom destinasjon og marked til at en reise finner sted. Det er åpenbart at tilgjengeligheten vil henge nært sammen med infrastrukturen og hvordan denne er utviklet, spesielt kommunikasjonene. 28

29 V. Utenlandske fisketuristers konsum V.1. En beskrivelse av turistfiskebedriftene De 939 reiselivsbedriftene som vi har kartlagt og som tilbyr fiskemuligheter i sjøen er en svært uensartet kategori. Vi finner anlegg som er utviklet spesielt for fisketuristene. Moderne anlegg med alt utstyr som er ønskelig for turisten som søker personlig komfort og/eller utstyr for utøvelsen av fiske. På den andre enden av skalaen finner vi enklere campinghytter hvor turistene i større grad selv må bringe med seg nødvendig utstyr. Vi beveger oss også fra de store anlegg med et tjuetalls utleieenheter og ned til utleie av et par hus eller hytter. Det betyr at gjennomsnittstallene som presenteres nedenfor dekker over en stor variasjonsbredde. Våre data viser at det utføres 69 ukeverk i gjennomsnitt i turistfiskebedriftene. Med ett ukeverk menes her at en person har jobbet i en uke. Hvor mange timer denne personen har jobbet i løpet av denne uken sies det ingenting om. Hvis en tar utgangspunkt i et standard årsverk, der en uke utgjør 37,5 timer, blir det utført 1,3 årsverk i gjennomsnitt i den enkelte bedrift. Dette gir årsverk totalt for de 939 bedriftene i vårt materiale. Det er sannsynlig at antall timer som utføres overstiger 37,5 timer i uken, i alle fall i visse perioder. Vi befinner oss i en bransje hvor sesongsyklusen i stor grad vil styre arbeidsinnsatsen. Dette betyr at de årsverk er et konservativt anslag. Turistfiskebedriftene utgjør en betydelig arbeidsplass for kvinner (50 prosent), dvs. 623 årsverk. Denne andelen kvinnearbeidsplasser er lavere enn i reiselivsnæringen ellers, hvor kvinneandelen øker med bedriftsstørrelsen. Turistfiskebedriftene er i stor grad familiedrevet. Hele 71 prosent av bedriftene er drevet av ektefeller/samboere eller i samarbeid med annet familiemedlem. Enkelte bedrifter har spesialisert seg utelukkende på utenlandske fisketurister. Vi finner bedrifter som kun har tyske turister og bedrifter som kun har svenske turister. Vi finner også en bedrift som utelukkende har turister fra Tsjekkia. Vi finner også en rekke bedrifter som rommer alle kategorier av turister, norske som utenlandske. I gjennomsnitt finner vi 52 prosent utenlandske fisketurister i de 939 bedriftene. 29

30 Tabell 7: Karakteristikk av turistfiskebedriftene. Karakteristikk av turistfiskebedriftene Gjennomsnittlig ukeverk pr. bedrift Gjennomsnittlig andel kvinner Gjennomsnittlig andel utenlandske turistfiskere Andel familiebedrifter prosent 52 Prosent 71 prosent Utleide hus og hytter. Utleiebyråene disponerer hovedsakelig private hus og hytter som gir biinntekter for eierne. Vi har gode data på lokalisering av utleieenhetene, men vi har ingen data på om det er lokale eiere eller om det er bybefolkningens hytter som leies ut. De 951 utleieenheter som befinner seg i denne kategorien er i meget stor grad lokalisert til fylkene på Sørlandet og Sør- Vestlandet. V.2. Fisketuristene fordelt på fylker og aktører. De 939 bedriftene mottar om lag fisketurister, dvs. nær halvparten av det totale antallet. De utenlandske selskapene mottar om lag fisketurister i anlegg som disse selskapene disponerer. En betydelig andel av disse anleggene består av innleide private hus og hytter. I utleiebyråene finner vi fisketurister. Selv om utleiebyråene i dag utgjør den minste kategorien i dette turistsegmentet er det grunn til å tro at antallet fisketurister her vil øke. En indikasjon på dette er at et økende antall boenheter bygger ut infrastruktur for å kunne betjene fisketurister og legger også vekt på dette i reklamen. En annen indikasjon er katalogen og hjemmesiden til Novasol der de fremhever tilbudet av boenheter med infrastruktur for fiske. Det er i første rekke fylkene på sør og vestlandskysten, til og med Sør-Trøndelag, som mottar det store antall fisketurister. Troms og i særlig grad Finnmark har i liten grad vært i stand til å trekke til seg fisketurister. 30

31 Tabell 8: Fisketuristenes antall. Fisketurister fordelt på fylker og reiselivsaktører Bedrifter Utleiebyrå Utenl. Selskaper Alle aktører Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest- Agder Aust- Agder Sum V.3. Fisketurister av flere slag I rapporten: Fisk Som Agn Utenlandsk Turistfiske i Norge ble det tallfestet hvor mange utenlandske turister som fisker i sjøen, og ble det gjort beregninger på hvilke kvantum som fiskes. Dette innebar at vi benyttet en vid definisjon av begrepet fisketurist. Fisketuristen er en turist som fisker i sjøen under sitt opphold i Norge. Vi benytter den samme definisjon når vi skal beregne den økonomiske betydning av det utenlandske turistfisket. Fisketuristene er for vårt formål inndelt i tre kategorier. 1. Sportsfiskere og matfiskere. Disse gruppene har ikke mye til felles bortsett fra at de er sterkt motivert for å fiske, og har dette som dominerende motiv for å velge reisemål. Det har lenge vært kjent at det finnes lidenskapelige fluefiskere i elver og ferskvann. I økende grad har vi fått den lidenskapelige sportsfisker i sjøen. Dette framgår tydelig ved antallet havfiskeklubber og det framgår gjennom de svært entusiastiske beskrivelser av sjøfisket en finner i klubbenes hjemmesider. Disse er gjennomgående svært profesjonelle og kunnskapsrike og har som kjennetegn at de søker opplevelser knyttet til fisket, spesielt knyttet til fiske på bestemte arter, ofte den største fisken på hver art. Den andre gruppen med fiske som dominerende motiv for valget av reisemål er den mengdefokuserte fryseboksfisker. Vi har kalkulert med at disse to gruppene til sammen utgjør 20 prosent av fisketuristene, dvs. om lag

32 2. Turistfiskere Turistfiskere benyttes som betegnelse på en gruppe av fisketurister som i økende grad blir en interessant kategori. Vi finner her en gruppe turister som gjerne velger seg en fiskeferie, men som ikke har fiske som lidenskap eller ser en fylt fryseboks som det viktigste formålet. I større grad er det opplevelsen ved å fiske og oppholde seg i naturen som gir ferien. Disse utgjør majoriteten av fisketuristene som kommer via de utenlandske selskapene (60 prosent), og de utgjør 20 prosent av fisketuristene i bedrifter og utleiebyråer. Til sammen er det nær turister i denne kategori. 3. Familiefiskere I denne kategori finnes et stort antall feriereisende som kombinerer flere formål med reisen, og hvor det er stor variasjon i den rolle fisket spiller. Gjennomgående vil disse ikke ha spesielt stor kunnskap om fiske og det vil heller ikke være de store fangstene som teller. Av de turister som kom til Norge for å fiske i sjøen gjennom de utenlandske selskaper som selger fiskereiser, har vi definert 20 prosent som familiefiskere. De norske reiselivsbedriftene mottok utenlandske turister og utleiebyråene I de to siste gruppene har vi definert 60 prosent som familiefiskere. Dette betyr at om lag turister faller i kategorien familiefiskere. Når en skal beregne den økonomiske betydning av turistfisket kan en reise spørsmålet om en kun skal regne med dem som kommer til Norge utelukkende for å fiske, eller om en også skal ta med de som fisker når de er her som turister, og har et mer sammensatt motiv for å komme til landet Alle de tre kategorier av turistfiskere er inkludert i våre beregninger. Når en skal tolke tallene vedrørende den økonomiske betydning av turistfisket, er det grunn til å notere at for et betydelig antall fisketurister er ikke fiske i sjøen det eneste motiv for å komme til Norge. Det vi imidlertid kan si er at fiske i sjøen er et medvirkende motiv for valget av reisemål. 32

33 Tabell 9: Antall turistfiskere fordelt på kategorier. Turistfiskere fordelt på kategorier 1 Sportsfiskere og matfiskere Turistfiskere Familiefiskere Totalt V.4. Økonomisk forbruksmønster i de tre kategorier Familiefiskeren er den gruppen turister som det er grunner til å anta ligner mest på gjennomsnittsturisten i Norge. Ettersom fiske spiller en mindre sentral rolle for valget av destinasjon vil disse fylle oppholdet med aktiviteter som vi kjenner fra de øvrige turistgrupper; kulturelle aktiviteter, restaurantbesøk, etc. I våre beregninger har vi derfor gått ut fra at disse har tilsvarende forbruksmønster som gjennomsnittsturisten. Familiefiskeren utgjør i våre beregninger 40 prosent av den totale massen av fisketurister. Selv om de to andre kategoriene av fisketurister har en mer ensidig interessefokusering, ser vi ingen grunn til å anta at de har et mindre forbruk. Tvert om, vi antar at den høye motivasjonsfaktoren ved opplevelsesturismen reduserer kostnadsbevisstheten. Vi antar videre at det er et generelt trekk ved opplevelsesturistene at de er mer betalingsvillige enn gjennomsnittsturisten. Det viktigste karakteristika i forbruk går ikke på skille mellom de tre kategorier av turistfiskere, men det går på stabilitet i oppholdet og at kommersialiseringsgraden på oppholdsstedene er mindre en de gjennomsnittsturisten vil møte. 33

34 V.5. Den sosioøkonomiske profil Fisketuristenes inntektsnivå ligger på middels inntekt eller noe over middels avhengig av hvilket land de kommer fra. Tyske fisketurister ligger noe over middels inntekt og nederlendere betydelig over middels (Saunes og Staugaard, ). Vi kan ut fra dette forutsette at vi står overfor et betalingsdyktig turistsegment. Seks av ti fisketurister er mellom 35 og 55 år. De fleste fisketuristene reiser to sammen (44 prosent). Dette må bety at antall sengeplasser pr boenhet som tilbys fisketuristene ligger høyere enn etterspørselen. Boenhetene som inngår i vårt materiale har et gjennomsnittlig sengetall på 4 til 6, og turistene betaler i alminnelighet pr boenhet. Når to fisketurister leier en boenhet som er beregnet på 4 til 6, må dette bety at den enkelte fisketurist må betale betydelig høyere pris for sengeplassen enn det som framkommer i pristilbudene. Selv om det i mange tilfeller er en prisgradering etter antall personer vil kostnadene likevel være omvendt proporsjonale med antallet personer. De entusiastiske fisketuristene har opphold på fjorten dager. Det samme gjelder bobilturistene. I vårt materiale inngår et betydelig antall familiefiskere hvor ukesopphold er mer alminnelig. V.6. De utenlandske fisketuristenes andel av turistkonsumet. De utenlandske turistene la igjen over 21 milliarder kroner i Norge i Av dette utgjør reiselivsprodukter, slik som overnatting og ulike transporttjenester, over 60 prosent av totalt konsum. I det følgende forutsetter vi at fisketuristene har samme konsum som gjennomsnittsturisten. I utregningene nedenfor inngår ikke de fisketuristene som benytter bobil eller campingvogn. Tabell 10: Turistkonsum i Norge fordelt på reiselivsprodukter og konsum ellers, med fisketuristenes andel hvis de konsumerer som andre turister. Turistkonsum i Norge 2000 (millioner kr) Fisketuristenes andel Reiselivsprodukter i alt Turistkonsum ellers i alt Turistkonsum i alt Saunes, H. og K.H. Staugaard, 2001: Markedspotensialvurderinger i viktige europeiske markeder. 34

35 Om vi fordeler det totale konsumet på det totale antall turister (2 326 millioner) får vi et gjennomsnittlig konsum på kroner pr person. Om fisketuristene var som gjennomsnittsturisten ville vi fått et samlet konsum fra fisketuristene på nær 1,8 milliarder (bobiler og campingvogner ikke inkludert). Vi skal bryte disse tallene ned på de ulike kategorier av konsum, for å kunne vurdere om det er rimelig å sammenligne gjennomsnittsturistens konsumprofil med fisketuristen. Tabell 11: Utenlandske turisters konsum av reiselivsprodukter, med fisketuristenes andel hvis de konsumerer som andre turister. Reiselivsprodukter 2000 (millioner kr) Fisketuristenes andel Overnattingstjenester Serveringstjenester Passasjertransporttjenester Annet (museum etc.) Reiselivsprodukter i alt Av reiselivsproduktene er det transporttjenester som utgjør den største andelen (43 prosent). Det er tankevekkende at kostnadene ved transport er betydelig større enn ved overnatting (27 prosent). Nedenfor ser vi at det er fly og fergetransporten som utgjør den langt største andelen av de samlede transporttjenester. Tabell 12: : Utenlandske turisters konsum av passasjertransporttjeneste, med fisketuristenes andel hvis de konsumerer som andre turister. Passasjertransporttjenester 2000 (millioner kr) Fisketuristenes andel Transport m. jernbane og sporvei Transport m. rutebil og drosje Transport m. skip, ferge, innenriks Transport m. skip, ferge, utenriks Transport m. fly Passasjertransporttjenester totalt

36 Tabell 13: Utenlandske turisters konsum utenom reiselivsprodukter, med fisketuristenes andel hvis de konsumerer som andre turister. Turistkonsum ellers 2000 (millioner kr) Fisketuristenes andel Matvarer, drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Souvernirer, kart mv Transportutgifter ellers Andre varer og tjenester Turistkonsum ellers i alt Litt i underkant av 40 prosent av turistenes totale konsum går til ringvirkninger utenfor reiselivsnæringen. Dette utgjør, som tabellen viser, rundt 8,5 milliarder kroner. I tillegg til mat og drikkevarer er det bensinutgiftene som utgjør de største utgiftspostene for turistene. 36