Oversikt. Linklaget. Olav Lysne. (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler
|
|
- Thore Iversen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Oversikt (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler Linklaget 2
2 Feilfinning/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette feil: A. Ha nok informasjon til å rette opp de mottatte dataene B. Be om at dataene (rammen) blir sendt en gang til (C. Gi blanke, det er ikke så farlig å miste litt data) Generelt prinsipp i informatikken: Oppdag feilen så fort som mulig etter at den har oppstått! Linklaget 3 Feil-deteksjon Bit-feil i rammer behov for mekanismer som oppdager bit-feil Teknikker som ofte benyttes i datanett Paritet - to-dimensjonal paritet BISYNC ved ASCII overføring Sjekksum flere Internett-protokoller Cyclic Redundency Check (CRC) svært utbredt Linklaget 4
3 Paritet (tversum) Ett paritetsbit: F.eks. 7 bit data, sendes som 8 bit Like paritet dvs. et like antall enere i resultatet Odde paritet dvs. et odde antall enere i resultatet Like paritet: sendes som Odde paritet: sendes som Mulig med flere paritetsbit Generelt: Jo mer data til redundanse, jo flere feil oppdages. Linklaget 5 Internett sjekksum algoritme Se på en melding som en sekvens av 16- biters heltall Senderen adderer disse heltallene sammen ved bruk av 16-biters aritmetikk Dette 16-biters tallet er sjekksummen Mottaker utfører samme beregning og sammenligner resultatet med den mottatte sjekksum Får mottaker feil resultat er det bitfeil enten i dataene eller i sjekksummen Benyttes ende til ende i Internett Linklaget 6
4 CRC: Cyclic Redundancy Check Generalisering av paritet Punkter i et n-dimensjonalt rom Kodeord Data (med hode) Sjekk/CRC Like paritet: Kodeordet delt på 2 skal ikke gi rest CRC: Kodeordet delt på et tall, G, skal ikke gi rest Dette tallet vi deler på kaller vi Generatorpolynomet Deling foregår med modulo-2 regning, dvs ikke mente eller låning. Linklaget 7 Pålitelig overføring Pakker med feil CRC kastes Fint om vi kan rette opp feilen Hvis feilen ikke kan rettes opp, og vi trenger pakken, da må den sendes en gang til! Også her er det en avveiing: Ende-til ende eller mellom noder? (Problemkomplekset med doblet/triplet (mm.) funksjonalitet) Linklaget 8
5 Pålitelig overføring Når omsending av pakker er nødvendig: To fundamentale mekanismer kvitteringer (engelsk: acknowledgements, ack) tidsfrister (timeouts) vha. vekkeklokke (timer) Husk at også kvitteringer kan bli borte Ønsker vi at pakkene skal komme frem i riktig rekkefølge? Linklaget 9 Stop-and-Wait (stopp og vent) Sender A 2. ACK Mottaker B 1. Pakke Mottakersender acktilbakenåren rammeermottatt, og først når sender mottar ack, sendes ny ramme. På denne måten blir ikke mottaker oversvømmet av pakker, og avsender vet at alle pakker er kommet trygt fram. Men hva hvis pakker blir borte? Linklaget 10
6 Stop-and-Wait (stopp og vent) Grunnleggende algoritme: send én ramme og vent på kvittering (ACK ramme) dersom ACK ikke mottatt innen gitt tidsfrist, send rammen på nytt. tidsfrist ramme ACK tidsfrist ramme ramme tidsfrist ACK Linklaget 11 Stop-and-Wait Problem 1 med grunnleggende algoritme: Men kanskje det var ACK som ble borte Vi må kunne sende den samme rammen på nytt, selv om den allerede er kommet riktig frem ramme ACK ramme tidsfrist tidsfrist ACK Linklaget 12
7 Stop-and-Wait! Problem 2 med grunnleggende algoritme: " Kanskje vi sendte rammen omigjen for tidlig " Vi må godta at ACK kommer for sent ramme ACK ramme ACK Linklaget 13 Stop-and-Wait!Må sende rammen på nytt og på nytt helt til ACK kommer tilbake tidsfrist tidsfrist tidsfrist tidsfrist tidsfrist ramme ramme ACK ramme ACK ramme ACK Linklaget 14
8 Løsning: sekvensnummer A ACK (send meg k+1) k+1 k+1 k+1 Mottaker B k+1 k k k k k Ramme nr. k Neste bilde: Det er nok med en en-bit teller (0 og 1) k, k+1 regnes da ut modulo 2. (En buffers Sliding window protokoll) Linklaget 15 Sekvensnummer som 0 og 1 0 og 1 som sekvensnummere En bit er nok når vi har én ramme ad gangen tidsfrist ramme 0 ACK 1 ACK 1: Send ramme med odde sekvensnummer ACK 0: Send ramme med like sekvensnummer tidsfrist ramme 0 ACK 1 ramme 1 Altså: ramme 0, 1, 2, 3, 4, 5, sendes som ramme 0, 1, 0, 1, 0, 1, ACK 0 ramme 0 ACK 1 Linklaget 16
9 0-1 sekvensnummer # Går dette bra? # Ja, fordi: - like ramme (0) sendes ut - ignorerer (gamle) ACK 0 - resender like ramme (0) I det ACK 1 kommer: - odde ramme (1) sendes ut - ignorerer (gamle) ACK 1 - resender odde ramme (1) I det ACK 0 kommer: - like ramme (0) sendes ut - ignorerer (gamle) ACK 0 - resender like ramme (0) I det ACK 1 kommer: osv. tidsfrist tidsfrist tidsfrist ramme 0 ramme 0 ACK 1 ramme 0 ACK 1 ramme 0 ramme 1 ACK 1 ACK 0 ramme 0 Linklaget 17 Tilstandsmaskin for en bit protokoll Ta imot ack 0 Ta imot pakke 0 Start Send pakke 0 Send ack 1 Ta imot ack 0 Ta imot ack 1 Ta imot pakke 0 Ta imot pakke 1 Start Ta imot ack 1 Sender Send pakke 1 Ta imot pakke 1 Mottaker Send ack 0 Linklaget 18
10 Et bit protokoll A ACK (send meg k+1) B k k+1 k+2 k+3 k+4 k Ramme nr. k A Sender ACK (send meg k+2) Mottaker B k+1 1 k+2 0 k+3 1 k+4 0 k Ramme nr. k Linklaget 19 Stop-and-Wait ramme 0 Det gjør ikke noe om mottaker gjentar en ACK, men det er ikke vanlig, dvs. at det er bare vanlig å sende ACK når en pakke ankommer. Ved mye pakketap kan det være gunstig å gjenta ACK selv om det ikke kommer en ny pakke tidsfrist tidsfrist tidsfrist ACK 1 ramme 0 ACK 1 ramme 0 ACK 1 ramme 0 ramme 1 ACK 0 Linklaget 20
11 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig senderen kan bare ha én utestående ramme til enhver tid Eksempel: 1.5Mbps link x 45ms RTT = 67.5Kb (8KB) dvs. 8KB data kan være underveis på linjen anta rammestørrelse 1KB stop-and-wait bruker ca. 1/8 av linjekapasiteten (om ingen feil) Mål: senderen må kunne sende opp til 8 rammer før den må vente på en ACK moralen er: fyll opp røret Avsender Mottaker Linklaget 21 Fyll opp røret Utnytte linjen bedre. Sender flere pakker rett etter hverandre: A Pakker B Pakker Putte ACK/NAK på ryggen til meldinger som går den andre veien ( piggyback ) Linklaget 22
12 Glidende vindu Idé: Tillat senderen å sende flere rammer før den mottar ACK for derved å holde røret fullt. Det må være en øvre grense på antall rammer som kan være utestående (som det ikke er mottat ACK for). sender mottaker Eksempel: maks. 5 utestående rammer Linklaget 23 Glidende vindu Flere bufre hos sender og flere bufre hos mottaker, mange pakker med forskjellige nummer og mange ack/nack med forskjellige nummer under veis hele tiden. ACK/NACK Pakker Linklaget 24
13 Glidende vindu Sendt men ikke fått ack, må kanskje sendes på nytt (vil bli resendt om ack aldri mottas) Disse tre er motatt og kvittert (ack sendt) (men kan ikke sendes videre før x motatt) Ikke motatt x Pakker ack/nak x Linklaget 25 Glidende vindu: sender Tilordner sekvensnummer til hver ramme (SeqNum) Vedlikeholder tre tilstandsvariable send window size (SWS) last acknowledgment received (LAR) last frame sent (LFS) Vedlikeholder invariant: LFS - LAR SWS Rammer som er bekreftet Rammer som venter på å bli bekreftet Rammer som ikke er sendt N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11 N+12N+13N+14 SWS=8 LAR SWS LFS flyt stoppet Når ACK mottas, økes LAR, og derved kan ny ramme sendes slik at LFS økes. Buffer for opptil SWS rammer, dvs SWS rammer i røret samtidig Linklaget 26
14 Glidende vindu: mottaker Vedlikeholder tre tilstandsvariable (fig 2.23 side 107 har feil navn) receive window size (RWS) largest acceptable frame (LAF) last frame recived (LFR) (with all smaller frames also recived) Vedlikeholder invariant: LAF - LFR RWS Rammer som er mottatt Rammer som kan mottas (muligens ute av orden) N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11 N+12N+13N+14 LFR RWS LAF Linklaget 27 Glidende vindu: mottaker Kumulativ kvittering ( go back n protokoll), dvs. vi ack-er ikke nye pakker hvis det er hull i sekvensen av mottatte pakker if LFR < MottatRamme.SeqNum < LAF then ta-imot-pakken-og-legg-den-på-plass; beregn-nye-grenser (MottatRamme.SeqNum); else kast pakken; send ACK (LFR + 1) // se neste lysark Rammer som er mottat Rammer som kan mottas (muligens ute av rekkefølge) N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11 N+12N+13N+14 LFR RWS LAF Linklaget 28
15 Glidende vindu: mottaker Invariant: LFR + 1 er første pakke som ikke er mottatt bergen-nye grenser(seqno) if seqno = LFR + 1 { beregn ny LFR og LAF: for (i= LFR + 1; ramme i er mottatt; i++) { } ; LFR = i-1; LAF = LFR + RWS; } første som ikke er mottatt N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11 N+12N+13N+14 LFR SeqNum LAF Linklaget 29 Glidende vindu: mottaker Varianter til go back n protokoll Negativ kvittering (NAK) mottaker sender NAK på rammer som savnes Selektiv kvittering (SAK) mottaker sender ACK på nøyaktig de rammer som mottas disse behøver da ikke re-sendes Både SAK og NAK øker kompleksiteten til implementasjonen, men kan potensielt bedre utnyttelsen av linjen Linklaget 30
16 Glidende vindu: endelige sekvensnummer I praksis representeres sekvensnummer med et endelig antall biter. n biters sekvensnummer => intervall sekv. nr. = (0..2 n -1) I HDLC: n = 3, dvs. sekvensnummerintervall (0..7) sekvensnummer må gjenbrukes Problem skille mellom ulike inkarnasjoner av samme numre Minimum krav: sekvensnummerintervallet må være større enn maks. antall utestående rammer Linklaget 31 Glidende vindu: endelige sekvensnummer SWS MaxSeqNum+1 er ikke tilstrekkelig anta 3 biters SeqNum felt (0..7) SWS=RWS=8 senderen transmitterer rammene 0..6 mottas uten feil, men ACK går tapt senderens tidsfrist utløper, rammene 0..6 sendes på nytt mottaker forventer 7,0..5, men mottar andre inkarnasjon av 0..5 SWS,RWS (MaxSeqNum+1)/2 er riktig regel Hindrer overlapp mellom nedre kant av sendervinduet og øvre kant av mottakervinduet. Linklaget 32
17 Glidende vindu: endelige sekvensnummer Eksempel: SWS, RWS = 4 LAR LFS LAR LFS send rammer 0..3 ACK 4 send rammer 0..3 NFE LFA 7 0 LFA NFE Hva bør mottaker nå gjøre? Linklaget 33 ETHERNET Linklaget 34
18 CSMA/CD (Ethernet) Historie Utviklet på Xerox PARC (Palo Alto Research Center) ca Standardisert av Xerox, DEC og Intel i 1978 Videre standardisert av IEEE (802.3) Utviklet fra Aloha pakke-radio protokoll (Univ. Hawaii) Aloha protokollen sender en pakke (ut i eteren ) og håper at det ikke blir noen kollisjon (delt eter ) Hvis ACK tilbake: OK Ikke ACK tilbake/nak: antagelig kollisjon - send på nytt Ble brukt til å sende data mellom øyene på Hawaii Linklaget 35 CSMA/CD (Ethernet) CSMA/CD Carrier Sense (noder kan skille mellom ledig og opptatt linje) Multiple Access (flere noder aksesserer samme medium) Collition Detection (en node kan lytte mens den sender) Båndbredde: 10Mbps, 100Mbps, 1Gbps (Virkemåten til 100Mbps og 1Gbps kommer senere) Problem: Distribuert algoritme som gir rettferdig adgang til et felles medium (Ethernet-kabelen) Linklaget 36
19 CSMA/CD (Ethernet) Relasjon til OSI modellen Logisk link lag Medium aksess lag Fysisk lag Vi fokuserer på dette sublaget (MAC) Medium aksess betyr: hvordan få tilgang til mediet, dvs. hvordan få lov til å sende Linklaget 37 CSMA/CD (Ethernet) Virkemåte (oversikt) Som en bus: bare én node kan sende om gangen I motsetning til intern databus: I en databus sørger egen logikk for eksklusiv adgang til bussen Ethernet: ingen kontakt (annen enn Ethernettkabelen selv) mellom senderne 1. Lytt på nettet (kabelen) 2. Hvis ledig: send ut rammen 3. Fortsett å lytte på nettet (mens sendig pågår) Hvis det som høres er det samme som sendes: OK Hvis det som høres ikke er lik det som sendes: Kollisjon (noen andre prøvde å sende rett etter meg) Prøv på nytt senere. Linklaget 38
20 CSMA/CD (Ethernet) Klassisk Ethernet Maksimum 500 meter per segment (50ohm coaxial kabel) Segmenter kobles sammen med repeatere Ikke mer enn to repeatere mellom hver node ( max 1500 meter) Max 1024 noder Kringkastingsnett ( alle hører alt ) Kalles også 10Base5 ( tykketer ) hovedsegment repeater Begrensning på lengde for å være sikker på at sender hørerkollisjonenførhaner ferdig med å sende (T/R tid) Linklaget 39 CSMA/CD (Ethernet) Alternative teknologier 10Mbps Ethernet Navn 10Base5 10Base2 10Base-T 10base-F Kabel Tykk coax Tynn coax Twisted pair Fiberoptikk Max segment 500 meter 200 meter 100 meter 2000 meter Noder/segment Base2: regnes som billigste løsning 10Base-T: mest populære idag stjernetopologi (alle kabler via hub/bro, enklere vedlikehold) 10Base-F: benyttes typisk mellom bygninger Linklaget 40
21 CSMA/CD (Ethernet) IEEE 802.3u (Fast Ethernet) som med 100Mbps båndbredde Alternative teknologier Navn 100Base-T4 100Base-TX 100base-F Kabel Twisted pair Twisted pair Fiberoptikk Max segment 100 meter 100 meter 2000 meter 100Base-T4: stjernetopologi (som i 10Base-T) kan utnytte eksisterende kabling (telefon-kabler) krever 4 twisted pair (kategori 3) kabler 100Base-TX: stjernetopologi (som i 10Base-T) krever 2 twisted pair (kategori 5) kabler 100Base-F: stjernetopologi Linklaget 41 CSMA/CD (Ethernet) Rammeformat Ethernet byte Dest Source Post Preamble addr addr Type Body CRC amble IEEE Dest Source Preamble Length Body CRC addr addr Adresser. Kalles MAC-adresser Entydig 48-biters adresse tilordnes hver adapter ( brent inn I adapteren) Eksempel: 8:0:2b:e4:b1:2 Kringkastingsadresse: ff:ff:ff:ff:ff:ff (kun 1-ere) Multicast: første bit er 1 Linklaget 42
22 CSMA/CD (Ethernet) Mottaker algoritme En Ethernet adapter mottar alle rammer og aksepterer: rammer adressert til dens unicast (en til en) adresse rammer adressert til kringkastingsadressen rammer adressert til enhver multicast adresse den er blitt programmert til å akseptere alle rammer når den kjører i åpen ( promiscuous ) modus Linklaget 43 CSMA/CD (Ethernet) Sender algoritme: Hvis linjen er ledig send umiddelbart maks meldingsstørrelse (data) er 1500 byte Må vente 51µs mellom etterfølgende rammer gir andre stasjoner en sjanse å sende deres rammer Hvis linjen er opptatt vent til den blir ledig og send umiddelbart kalles 1-persistent sender med sannsynlighet 1 når linjen er ledig spesialtilfelle av p-persistent (0 < p < 1) Linklaget 44
23 CSMA/CD (Ethernet) Sender algoritme (forts.): Hvis kollisjon oppstår: send ytterlige 512 biter ( jam ), stopp så å sende rammen minimum ramme er 64 byte (header + 46 byte data) Vent en tid og forsøk igjen 1. gang: uniformt fordelt mellom 0 og 51.2µs 2. gang: uniformt fordelt mellom 0 og 102.4µs 3. gang: uniformt fordelt mellom 0 og 204.8µs n-te gang: uniformt fordelt mellom 0 og 2 (n-1) *51.2µs kalles exponential backoff gir opp etter flere forsøk (vanligvis 16) Linklaget 45 CSMA/CD (Ethernet) Hvorfor minst 64 byte ramme og 51.2 µs? T/R-tid kan være opptil 51.2 µs Nok tid til å sende 512 bit over 10Mbps Ethernet Sikrer at alle adaptere oppdager kollisjonen (inkl. senderen!) Ventetid mellom etterfølgende rammer fra samme adapter på minimum 51.2 µs (jfr. over) sikrer at kabelen er tom overalt før neste forsøk A pakken starter ved tid 0 B A pakken nesten ved B etter τ ε B A B A støy når A ved tid 2τ B kollisjon ved tid τ men A må fortsatt sende ved tid 2τ for å oppdage kollisjonen Linklaget 46
24 CSMA/CD (Ethernet) Ethernet i praksis noder (ikke 1024) Lengden som regel en tiendedel av maks. (RTT (T/R-tid) nærmere 5µ enn 51µ) Bør ikke ha ha større last enn 30% ellers går for mye tid bort i kollisjoner Best med store pakker Stjernenett brukes mer og mer svitsjede Ethernet med en stasjon per segment fortsatt et Ethernett? Mer senere (kap 3) 100 Mbit og 1Gbit Ethernet Linklaget 47 Token ring/fddi Linklaget 48
25 Ringtopologier Mange stasjoner koblet sammen i en ring vha simplex linjer En toveis punkt-til-punkt forbindelse er et spesialtilfelle av en ring. Token Ring, FDDI, DPT (fra CISCO) og SCI baserer seg på slike ringer. Linklaget 49 Ringtopologier Grunnleggende idé: Rammer flyter i én retning i ringen: fra oppstrøms til nedstrøms Spesielt bit-mønster (token) roterer rundt i ringen for å marker hvem som får lov til å sende, eller noder sender på viss vilkår når ingen pakker går forbi (SCI, DPT) Token ring: en stasjon må fange tokenet før den kan sende Token ring: en stasjon frigir tokenet etter at den har sendt rammen umiddelbart forsinket Stasjonen eller mottakeren fjerner rammen fra ringen Stasjonene kan sende i round-robin rekkefølge (token ring) eller på andre måter ( når ringen er ledig ++) (SCI, DPT) Linklaget 50
26 Token Ring Noen kjente token ring nett: PRONET: 10Mb/s og 80 Mb/s ringer IBM: 4Mb/s token ring 16Mbps IEEE 802.5/token ring 100Mbps Fiber Distributed Data Interface (FDDI) (SCI: 1Gbyte/s) 50ns forsinkelse (100Mbps FDDI) 100Mbps FDDI: Maks lengde 100 km Maks 500 stasjoner (100Mbps FDDI) Linklaget 51 Fysiske egenskaper til FDDI Konfigurasjon med to ringer Hver node koblet til ringen med fire fiber (pakket i to kabler) Tolererer at én stasjon faller ut uten at ringen brytes Relativt kostbar løsning (men slik redundanse brukes mer og mer i ringer fordi ringer eller er svært sårbare, bl.a. i DPT) Linklaget 52
27 Fysiske egenskaper til FDDI Single and Dual Attachment Configuration: Downstream neighbour knytter flere SAS stasjoner til en dual ring Upstream neighbour Concentrator (DAS) SAS stasjon feiler optisk bypass i funksjon én kabel (to fiber) SAS SAS SAS SAS single attachment station (SAS) Linklaget 53 Medium aksess FDDI Timed token algorithm Token Holding Time (THT) øvregrensepåhvorlengeen stasjonkanholdepåtokenet THT er tid som en stasjon kan benytte til å sende data Token Rotation Time (TRT): tiden det tar tokenet å traversere ringen (sett fra én node) TRT <= #AktiveNoder x THT + RingLatenstid RingLatenstid: rotasjonstid for tokenet når ingen sender data Target Token Rotation Time (TTRT) forhandlet øvre grense for TRT (egen forhandlingsprotokoll) sikrer maksimum aksesstid til ringen for en node typisk TTRT verdi: 50ms Linklaget 54
28 Medium aksess FDDI Algoritme hver node måler TRT mellom etterfølgende ankomster av tokenet dersom målt TRT > TTRT, så er tokenet seint ute, så noden sender ikke data dersom målt TRT TTRT, så er tokenet tidlig ute, så OK å sende data stasjonen kan holde tokenet i en tid lik differensen mellom målt TRT og TTRT (men kan sende minst én ramme) hva med applikasjoner som er sensitive for forsinkelse (audio/video)? definererto klassertrafikk synkron : kan alltid sende data (selv om tokenet er seint ute) (isynchronous data) asynkron : kan kun sende data når tokenet er tidlig ute Linklaget 55 Medium aksess FDDI Vedlikehold av token Tap av token intet token når ringen initialiseres bit feil i tokenet (tokenet forsvinner ) noden som har tokenet, feiler ( node crash ) Generere token (og forhandle TTRT) utføres når ny stasjon kobles til ringen eller mistanke om feil hver node sender en spesiel claim frame (nodens bud på TTRT) når node mottar claim frame, oppdaterer den budet og sender videre hvis din claim frame kommer helt rundt ringen ditt bud var det laveste alle kjenner TTRT du injiserer nytt token Linklaget 56
29 Medium aksess FDDI Overvåking av token enhver stasjon bør se en gyldig sending (ramme eller token) periodisk maksimum intervall = ring latens + maks ramme 2.5ms sett timer til 2.5ms tilbakestill ved observasjon av gyldig sending send claim frame dersom tidsfristen går ut Linklaget 57 Medium aksess FDDI Rammeformat maks 4500 byte lang Start of Dest Source End of Control CRC frame addr addr Body frame Status Kontroll felt 1. Bit: asynkrone (0) vs synkrone (1) data 2. Bit: 16 bit vs 48 bit adresser siste 6 bit: demux key (spesifiserer i essens rammetype) Status felt fra mottaker tilbake til sender feil i ramme gjenkjent adresse akseptert ramme (flyt kontroll) Linklaget 58
30 CISCO: DPT (Dynamic Packet Transfer) Laget av CISCO, forsøk på standardisering To ringer som FDDI Spatial re-use som SCI Medium aksess omtrent som SCI Foreløp er det bare SONET/SDH-rammer som vandrer rundt ringen Senere blir det (kanskje) IP-pakker (eller Ethernet pakker) Linklaget 59 Trådløs Ethernet Linklaget 60
31 Trådløs Mobiltelefoni GPRS UMTS Satelitter Geostasjonære Lavbane Trådløs Ethernet - IEEE Bare fantasien (og noen få fysiske lover) setter grenser: Ad-hoc nettverk Linklaget 61 Trådløs Ethernet IEEE Tre overføringsmetoder Spredt spektrum (to typer) Difus infrarød Avstand: 5 cm til 5 km Spredt spektrum kan sendes i alle retniger eller konsentreres i en bestemt retning Maksimum tillatt sendestyrke, derfor går bølgene lengst når de er rettet (vi har målt opp til 5 km.) Linklaget 62
32 Spredt spektrum Bruker et stort frekvensområde Signalet er skjult i dette området Tåler mye støy Frekvens hopping: Sender (og mottaker) hopper rundt i området og sender noen biter hvert sted Direkte sekvens: Smører signalet utover og kan derfor sende med en høyere baud rate (fig side 137) (bitrate-baudrate) 10 cm lange bølger (2.4 Ghz) (som mikrobølgeovn) Fritt tilgjengelig for alle Linklaget 63 Difus infrarød ( i IEEE ) Millimeter (og kortere) bølger Som lys trenger de ikke gjennom vegger Difus: Reflekteres av vegger mm. Behøverderforikkedirektelinje Linklaget 64
33 Trådløs Ethernet Ethernet, Men 1: Når både A og C sender til B blir det kollisjon som ingen av dem oppdager A B C A og C ser ikke hverandre (skjulte noder) Linklaget 65 Trådløs Ethernet Men 2: Hvis B hører at C sender, må B da ti stille? Kan B sende (til A) samtidig som C sender (til D)? A B C D Linklaget 66
34 Collison Avoidance Multiple Access with Collison Avoidance (MA/CA) 1. En avsender spør en mottaker om å få lov å sende en viss stund (sendelengden) 2. Mottaker svarer tilbake til avsenderen: Klart til å sende Alle som hører en Klart til å sende vet de er nær mottakeren, og må ikke sende selv i dette tidsrommet Alle som bare hørte forespørselen om å sende (men ikke svaret) kan gjerne sende selv Linklaget 67 Kollisjon og omsending Når to sendeforespørsler kolliderer vil mottaker ikke skjønne meldingen og gir ikke noe svar Nå det ikke kommer noe svar venter sender en stund før den sender en ny forespørsel (på samme måte som i vanlig Ethernet) Alle datapakker ACKes Kommer det ikke noe ACK retransmiteres pakken Linklaget 68
35 Aksesspunkter og celler A, B og C er aksesspunkter M (mobil) sender Probe -pakke (til alle) A svarer at den eksisterer med å sende Probe Response pakke til M M godtar A som aksesspunkt og svarer til A: Association Request A besegler forbindelsen ved å svare Association Response til M M Distribusjonsnett A B M C Hva skjer med M nå? Linklaget 69 Aksesspunkter og celler Hva skjer nå M flytter seg? M sender ut nye Probe pakker når signalet fra A blir svakt (kalles active scanning ) Ny forbindelse opprettes så med B M A B M C Distribusjonsnett Linklaget 70
36 Oppgaver Man kan tenke seg en avansert HUB som gjør CSMA/CD separat på hvert segment, men som ikke lærer adresser. Kan man tenke seg det motsatte? Hvorfor eller hvorfor ikke? Anta at du lager en Sliding window protokoll for en link til månen, med en enveisforsinkelse på 1.25 sekunder. Anta at hver ramme er på 1 KB, og at linken kjører 1 Mbps. Hvor mange bit trengs til sekvensnummer? Linklaget 71
Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender
DetaljerLinklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.
Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 Link-typer Tre typer av linker:
DetaljerLinklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til
DetaljerLinklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig senderen kan bare ha én utestående
DetaljerInternettets Overlay Arkitektur
Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 1 Link-typer Tre typer av
DetaljerLinklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2.
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb UiO 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette
DetaljerLinklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.
Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A 2 1 Link-typer Tre typer av linker: (a) Punkt-til-punkt (enkel
DetaljerLinklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/8/2005 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/8/2005
Detaljerforbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/6/2006 1 Referansemodeller disse er bygget opp hierarkisk; lagdelt for å lette forståelsen for å abstrahere
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb A 1 2 3 4 5 N oder D 6 Link 2/8/2005 1 2/8/2005
DetaljerDypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD
Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel
DetaljerMedium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1
Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte
DetaljerKapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
DetaljerITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011
ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerLinklaget - avslutning
Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less
DetaljerKapittel 11. Multipleksing og multippel aksess
Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
DetaljerLinklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1
laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing
DetaljerDiverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.
Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. INF3190 1 Kapittel
DetaljerKapittel 4: Transportlaget
Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
DetaljerKTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)
Detaljera) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen
Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:
DetaljerOppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet
DetaljerSentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
DetaljerINF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data
INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver
DetaljerIT Grunnkurs Nettverk 3 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerSentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
DetaljerLitt mer detaljer om: Tids multipleksing
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerInput/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling
Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner
DetaljerTransport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter
Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring
DetaljerSpredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk:
Kapittel 2: Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. essensen
DetaljerPersistent og ikkepersistent. Kollisjonsfrie protokoller. Collision-Free Protocols (2) Medium Access Control (MAC) (forts.)
Medium Access Control (MAC) (forts.) Persistent og ikkepersistent CSMA Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb Sammenlikning av kanal-utnyttelse versus belastning for noen tilfeldig aksess protokoller.
DetaljerMedium Access Control (3)
Medium Access Control (3) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/22/2005 1 Bluetooth En global standard for trådløs konnektivitet 2/22/2005 2 Hvem er Bluetooth (Blåtann) Harald Blåtand Bluetooth
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerIEEE Trådløs MAN
IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Fysiske Lag MAC Lag QoS 24.02.2005 inf3190 3 Funksjoner: Mål: Sørge
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
Detaljera) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp.
Kont - 2011 Oppgave 1 - Mobilkommunikasjon a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp. 1. Fasttelefonterminalen sender nummeret til mobiltelefonen gjennom PSTNnettverket
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerGrunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune
Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,
DetaljerTransport - laget (ende-til-ende protokoller) Glidende vindu protokoll. Flyt kontroll. dataoverføringsfasen. Sender. Mottaker
Transport - laget (ende-til-ende protokoller) dataoverføringsfasen 4/4/2003 1 Glidende vindu protokoll Sender Mottaker TCP LastByteWritten TCP LastByteRead LastByteAcked LastByteSent NextByteExpected LastByteRcvd
DetaljerFysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 28.Nov 2005 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerDatakommunikasjon - Oblig 2
Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................
Detaljer6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute
DetaljerAvtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad
Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Innhold Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad... 1 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av NNI tilknytning... 4
DetaljerLøsningsforslag EKSAMEN
Løsningsforslag EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %
Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
DetaljerIEEE 802.16 Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.
IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS Mål: Sørge for høyhastighets
DetaljerInnhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner
Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer
DetaljerTid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne
Tid og koordinering Foreleser: Olav Lysne Bakgrunn Distribuerte koordineringsprotokoller har ofte behov for en hendte-før relasjon mellom hendelser gjensidig utelukkelse blandt en samling prosesser (som
DetaljerTrådløse nett. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 4/21/2004 1
Trådløse nett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 4/21/2004 1 Trådløs Mobiltelefoni Satelitter Geostasjonære Lavbane GPRS UMTS Trådløs Ethernet - IEEE 802.11... Bare fantasien (og noen få fysiske
Detaljer1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:
Detaljer* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 ' " 5 0 *. :(( 4 4( " 5
*+&", -./0 "!"# $%&'&()'&' '&' *+&2(3+/.+4(+ 567'5' 468 9 " 5 0 *.:((44(4 " 5 ! " ((44.+&& 5&&! # $! % $!! &'& ( -; " -( )# * #' +!, + -; -( - -; -(.,! -; -( $ -; -( ( " -; " -( / - &0. -; -( * 0 $ # -;
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden Les
DetaljerBakgrunn. Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne
Tid og koordinering Foreleser: Olav Lysne Bakgrunn Distribuerte koordineringsprotokoller har ofte behov for en hendte-før relasjon mellom hendelser gjensidig utelukkelse blandt en samling prosesser (som
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon
DetaljerTrådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?
Trådløse Systemer Arild Trobe Engineering Manager 1 Trådløse Systemer for å løse.. dette? 2 Trådløse systemer Hvorfor? 3 3. DELT TOPOLOGI 4 6 LAN WLAN (802.11X) ZigBee Bluetooth PAN WMAN (802.16) (802.20)
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og
DetaljerNettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerBilag 2.4. VULA ODP Produktblad
Bilag 2.4 VULA ODP Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av ODP tilknytning... 3 3.1. Oversikt over ODP tilknytning for Unicast... 3 3.2. Grensesnitt mot
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerExtreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging
Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Shortest Path Bridging en kort introduksjon Av Johnny Hermansen, Extreme Networks Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Extreme Fabric Connect,
DetaljerHva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i
DetaljerFysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz
Fysisk Lag Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz Fysisk Lag 1 Overføringskapasitet r Faktorer som påvirker kvalitet og kapasitet: m Forvrengning av signal gjennom
DetaljerNye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m
Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m TEKNA Seminar: WiMAX - trådløse bredbåndsnett Presentert av Tor Andre Myrvoll, SINTEF Oversikt To nye utvidelser av IEEE 802.16-standarden: IEEE 802.16j
DetaljerHvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?
Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde
Detaljer2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU
2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og
DetaljerLagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
DetaljerLast Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID
Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data
DetaljerLøsningsforslag. Datakommunikasjon
Avdeling for informasjons- teknologi CFH/28.09.04 Løsningsforslag til eksamen i Datakommunikasjon IAI20202 7. november 2003 09.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Alle delspørsmål teller i utgangspunktet
DetaljerFlere detaljerte funksjoner i datanett
Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring
Detaljer1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en
IPv4 vs IPv6 1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en mekanisme som kan hjelpe å spare IPv4 adresser
DetaljerINF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget
INF3190 - Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget Formelt Denne oppgaven er karaktergivende og skal løses individuelt. Karakteren som gis teller omlag 20 % på sluttkarakteren. Oppgaven blir vurdert
DetaljerKommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 11a DHCP Dynamic Host Configuration Protocol IP-konfigurasjon (repetisjon) DHCP-protokollen DHCP-tjener i Windows Server DHCP-tjener i VMWare/VirtualBox DHCP-klient
DetaljerOppgave 8.1 fra COD2e
Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre
DetaljerIntroduksjon til nettverksteknologi
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi
DetaljerPlan. Oppgaver og repetisjon Eksempler med fikspunkt og induksjon: 1. sortering 2. divisjon 3. Heis? IN 315: Foilsett 9: Unity: Arkitekturer
Plan Tema: Ulike arkitekturer og avbildninger 1. asynkron arkitektur med felles variable 2. synkron arkitektur med felles variable 3. distribuert arkitektur med kanal-kommunikasjon 4. program-skjemaer
DetaljerNSA Uke 42. Litt Linux repetisjon Om nettverk og nettverkstopologier Protokoller TCP/IP Verktøy for å studere nettverk DNS (Domain Name Service)
NSA Uke 42 Litt Linux repetisjon Om nettverk og nettverkstopologier Protokoller TCP/IP Verktøy for å studere nettverk DNS (Domain Name Service) Editorer i Linux Vi bruker vanligvis xemacs, emacs, pico
Detaljer