ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder PROTOKOLL FOR MØTET NOVEMBER 2014 Møtested: Møtets varighet: Forberedelsestid: Tilstede: Meldt forfall: Flesberg i Buskerud (Lampeland Hotell) 6 (5 + 1) timer 3 timer Jørund A. Ruud, Telemark Knut A. Austad, Aust-Agder Øyvind Hunskaar, Vestfold (vara) Anne Sandum, Buskerud Gunn Marit Helgesen, Telemark Unni Hanson, Vestfold Edvard Mæland, Telemark (vara) Andre: Sekretariatet (Fylkesmannen i Buskerud): - Marit S. Hoen - Trine Nordli - Even Knutsen Fylkesmannen i Telemark: - Odd Frydenlund Steen Fylkesmannen i Vestfold: - Arne Christian Geving Fylkesmannen i Aust-Agder: - Per Ketil Omholt - Lisbeth S. Kismul Statens naturoppsyn: - Espen Marker, Buskerud-Vestfold-Telemark - Jon Erling Skåtan, Agder Mattilsynet: - Sigurd Espeland, Buskerud-Vestfold-Telemark Innkalling og saksliste godkjent Postadresse: Leder for Rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 2 Jørund A. Ruud Even Knutsen c/o Fylkesmannen i Buskerud / Postboks 1604 jorund.ruud@t-fk.no 3007 DRAMMEN

2 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 2 av 39 Fagdag 24. november Blikk på rovviltforvaltningen i region 2. Innlegg og debatt ved: o landbruksnæringen v/kjell Sølverød (leder i Telemark Bondelag) o naturvernforbundet v/per Furuseth (leder i Naturvernforbundet i Buskerud) o NJFF v/lasse Krogstad (NJFF Telemark) Skadefelling organisering, roller og bistand fra SNO (Espen Marker, Bu/Ve/Te, og Jon Erling Skåtan, Agder). Kongeørn nasjonal overvåking og situasjonen i region 2 v/odd F. Steen, FM- Telemark og Jon Erling Skåtan, SNO. Orienteringer 25. november Sekretariatet v/ Fylkesmannen i Buskerud 1. Brev fra Klima- og miljødepartementet (KLD) 20. oktober 2014 om oppfølging av instruks om tidsfrister. 2. Brev fra Rovviltnemnda i region 1 Vestlandet med uttalelse til samordningsoppdraget om forvaltningen av jerv i Sør-Norge. 3. Kort orientering om møtet mellom KLD, LMD og rovviltnemndene på Gardermoen 3. november Informasjon om hendelser i beitesesongen, herunder iverksettelse av og avslag på skadefellinger i regionen. Rovviltnemnda v/leder Jørund A. Ruud 1. Kort informasjon om møte mellom Klima- og miljødepartementet og rovviltregionene 1, 2, 3, 5 og 6 i forbindelse med jerveforvaltningen i Sør-Norge. 2. Kort informasjon fra samordningsmøtet for landbruksorganisasjonene i rovvilregion 2 i Skien 13. november Fylkesmennene Fylkesmennene presenterte årets tapsstatistikk fra hhv. Organiserte beitebruk og erstatningssøknadene. Mattilsynet Mattilsynet ga en kort oversikt over årets beitesesong ut fra sitt ståsted. Statens naturoppsyn Espen Marker og Jon Erling Skåtan orienterte om og ga status på skadeundersøkelser og rovviltforekomst i rovviltregionen i beitesesongen 2014.

3 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 3 av 39 Saker til behandling Sak 19/2014 Godkjenning av protokoll fra møte 31. juli 2014 Sak 20/2014 Kvotejakt på gaupe 2015 Sak 21/2014 Budsjettsituasjonen 2014 Sak 22/2014 Budsjett 2015 håndtering av midler til beredskap og akuttsituasjoner Sak 23/2014 Geografisk differensiering i rovviltregion 2 Sak 24/2014 Sak 25/2014 Høring på bestandsmål for ulv og ulvesonen Samordning av jerveforvaltningen i Sør-Norge Sak 26/2014 Møteplan 2015 Sak 27/2014 Studietur 2015 (sak 18/2014) Eventuelt

4 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 4 av 39 Sak 19/2014 Godkjenning av protokoll Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokument legges til grunn for saksframlegget: Utkast til protokoll fra møte 31. juli 2014 Utkastet til protokoll er tidligere sendt per e-post til møtedeltakerne. Ingen merknader er mottatt. Forslag til vedtak Protokollen godkjennes uten merknader. Vedtak (enstemmig) Protokollen godkjennes uten merknader.

5 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 5 av 39 Sak 20/2014 Kvotejakt på gaupe i 2015 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 ( ) Lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov 29. mai 1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge, vedtatt 18. november Stortingets rovviltforlik av 17. juni 2011 (Representantforslag 163 S ( )) NINA Rapport 1049 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i NINA Rapport 1054 Gauperegistrering i utvalgte fylker 2014 Innspill til rovviltnemnda angående kvotejakt på gaupe vinteren 2015 brev fra NJFF- Telemark 5. november Overvåkingsrapporter finnes på Sekretariatet anbefaler at det åpnes for kvotejakt på gaupe med en samlet kvote på 35 dyr, der 32 fordeles fra jaktstart på sju områder (som tidligere år). Tre dyr holdes tilbake for vurdering ved nye opplysninger om bestandssituasjonen. Det foreslås en grensejustering av jaktområdene F og G slik at Bykle, Valle og Fyresdal kommune innlemmes i F. Hunndyrkvoten anbefales begrenset til 15 voksne dyr, hvorav 12 fra jaktstart. Dette vil ventelig gi en reduksjon i bestanden ned til bestandsmålet på 12 årlige ynglinger før kvotejakta i Kvoten begrunnes med at: regionen har en bestand som ligger over bestandsmålet (før jakt 2014) tidligere avgang (før 2014) har ikke gitt ventet effekt bestandsutviklingen etter sist års avgang er ikke kjent, men tapsutviklingen indikerer en viss effekt av siste års jakt. det er lokalt fortsatt store tap av sau på utmarksbeite, men utviklingen viser noe reduserte tap av sau til gaupe. Videre anbefales fortsatt kvotefri jakt i prioritert beiteområde («buffersonen») i deler av Aust-Agder fylke. Ordningen med at familiegrupper er unntatt fra kvoten i en begrenset periode fra jaktstart (14 dager) foreslås videreført.

6 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 6 av 39 Saksopplysninger Rovviltnemndas oppgave 1. Ta stilling til sin myndighet til å fatte vedtak (Rovviltforskriften 7). 2. Vurdere kvote og bestemmelser for jakt på gaupe (Rovviltforskriften 11 og lovkapittel II i naturmangfoldloven). Hjemmelsgrunnlag Under behandlingen av St.meld. nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur ble det vedtatt at bestandsmålsettingen for gaupe skal være 65 årlige ynglinger i Norge, hvorav tolv i region 2. Gaupe forvaltes som en jaktbar art og det rettslige grunnlaget for Rovviltnemndas avgjørelse er Lov 31. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst (viltloven) 9 (jaktbare viltarter og jakttider), jamfør Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 (forvaltningsprinsippet) og 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk), og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 11 (kvote for jakt på gaupe). I naturmangfoldloven 15 (forvaltningsprinsipp) står det: Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Rovviltforskriften 7 regulerer når nemnda har myndighet til å fatte vedtak. Nemnda har myndighet dersom bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurderingen skal gjøres av nemnda for hver art basert på data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Det er fastsatt nasjonalt mål om 12 årlige ynglinger av gaupe i regionen, jamfør rovviltforskriften 4. Forskriften 11 gir Rovviltnemnda hjemmel til å fastsette kvote for jakt på gaupe dersom vilkårene i 7 er oppfylt og nemnda for øvrig mener situasjonen tilsier det. Kvoten fastsettes som antall dyr som kan felles i perioden 1. februar til og med 31. mars. Kvoten kan fordeles på kjønn og alder og angi om bestemte type dyr skal være unntatt, samt fordeles til ulike deler av regionen. Nemnda kan vurdere en kortere jaktperiode dersom særlige forhold tilsier det. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 og 12 skal ligge til grunn som en integrert del av beslutning om eventuell kvote, jamfør 7. Også forvaltningsmålet for arter i 5 skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen. Det samme gjelder 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i 11 anses ikke som relevant fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår.

7 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 7 av Om myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe Sekretariatets vurdering Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om de har myndighet til å fatte vedtak. Vurderingen skal baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jamfør forskriften 7. Av rapporten Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2014 (NINA Rapport 1049) framgår det at gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe i perioden er 16,3 ynglinger i region 2 (2012: 16, 2013: 16,5 og 2014: 16,5). Dette innebærer at bestandsmålet for gaupe er nådd i regionen i alle disse årene og følgelig ligger gjennomsnittet for de siste tre år over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet. Rovviltnemnda har derfor myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe for 2015, jamfør rovviltforskriften 7 og Fastsettelse av kvote og bestemmelser om kvotejakt på gaupe i 2015 Gaupe forvaltes som en jaktbar art. Rovviltforskriften 11 gir hjemmel til å fastsette kvote og bestemmelser for jakta. Kvotejakt på gaupe er en ordinær jakt etter viltloven 9, jamfør naturmangfoldloven 15, og arten skal forvaltes og sikres som levedyktig bestand, men kunne reguleres ved å høste overskuddet gjennom jakt. Jakttidsrammen er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnda kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det, men ikke utvide jaktperioden. Vedtak skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuelt fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennom-føring av kvotejakta i samsvar med regional forvaltningsplan. Rovviltnemnda kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote dersom nye opplysninger tilsier det. Figur 1. Kvotestørrelser og fellingsresultat ved kvotejakt på gaupe i Region 2 Sør-Norge i perioden (Kilde: Rovbasen/FM-Buskerud)

8 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 8 av Prinsipper for offentlig beslutningstaking Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jamfør 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på annen måte eller i annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jamfør også prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Rovviltnemndas vedtak skal basere seg på kunnskap om artenes bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at all relevant eksisterende kunnskap skal legges til grunn, jamfør naturmangfoldloven 8. I den forbindelse vises det til Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og beskrivelsen av bestandssituasjonen for gaupe, sist ved NINA Rapport nr Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Om kvotejakt i Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Gjeldende forvaltningsplan (2013) gir føringer om kvotejakt og i kapittel 7.2 heter det: Kvote for gaupe skal være et aktivt virkemiddel for å regulere bestanden i forhold til bestandsmålet. Rovviltnemnda vil årlig (november året før) vurdere kvote for jakt på gaupe slik at bestanden forvaltes på bestandsmålet. Kvotejakt kan iverksettes når bestandsmålet for regionen er nådd. Kvotestørrelsen tilpasses bestandsnivået og fordeles til hensiktsmessige jaktområder ut fra beitebruk (sau), tapsforhold (sau) og påvist bestandsforhold (fordeling av familiegrupper), og på en slik måte at bestandsmålet primært nåes innen forvaltningsområdet (skravert område). Videre framgår det i omtalen av buffersonen (prioritert beiteområde) at: Kvotejakt på gaupe skal være et aktivt virkemiddel. Kvotefri jakt skal vurderes og være et normalt tiltak når bestandssituasjonen tilsier det. Nærmere føringer for kvotejakt og kvotefri jakt framgår av forvaltningsplanen kapittel 7.7, blant annet at: Kvoten skal fastsettes og fordeles ut fra skadebildet på husdyr. For å sikre at bestanden når bestandsmålet påfølgende år, skal det normalt settes en begrensning i antall voksne hunngauper eldre enn ett år som kan felles i regionen. Det skal årlig vurderes tiltak for å sikre best mulig uttak, herunder å unnta familiegrupper som

9 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 9 av 39 opptrer i lag fra tillatelsen, differensiert jaktstart og andre aktuelle tiltak som kan bidra til best mulig måloppnåelse. Som en videreføring av gjeldende ordning skal det når bestandssituasjonen tilsier det, opprettholdes kvotefri jakt på gaupe i kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornes og Bygland i Aust-Agder. 2.3 Bestandssituasjonen nasjonalt I 2014 er det estimert 53,5 familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på litt i overkant av 300 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2014 og før reproduksjons-sesongen. For femte år på rad er det registrert en nedgang i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis. Siden bestandstoppen i 2009 og fram til i år har antall familiegrupper blitt redusert med 7-14 % årlig. For andre året på rad ligger gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe. Den største nedgangen er i Nord-Norge (region 7 og 8). Figur 2. Antall familiegrupper av gaupe på landsbasis før jakt (sirkler) og uttak av gaupe (stolpe-diagram) i perioden Den stiplede linjen angir det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper. Antall familiegrupper i 2014 er ikke direkte sammenlignbart med tidligere år, da overvåkingsmetodikken er endret i forbindelse med samordningen med Sverige. (fra NINA Rapport 1049) 2.4 Bestandssituasjonen i region 2 I rovviltregion 2 har gaupebestanden vært relativt stabil de siste årene (15-17 familiegrupper). Etter to år med nedgang i antall familiegrupper var det imidlertid en liten økning i , fra 14,5 til 16 og 16,5. Sist år har bestanden vært stabil og var fortsatt på 16,5 familiegrupper, som tilsvarer i ca. 95 dyr i regionen, se figur 3 og tabell 1 på neste side. Det er påvist yngling i alle fire fylker. Sist år er antall familiegrupper økt i Telemark (+ 1,5) og Buskerud (+ 1) og redusert i Vestfold (-2,5). I Aust-Agder er det ingen endringer.

10 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 10 av 39 Figur 3. Registrerte familiegrupper av gaupe i Region 2 Sør-Norge Mål om antall årlige ynglinger er 12 (vannrett linje). (Kilde: NINA/Rovdata) I tillegg til nasjonal overvåking av bestandsstørrelse og bestandsutvikling gjennom registrering av familiegrupper, inngår Buskerud og Telemark i et fast nettverk av takseringslinjer som gjennom-føres hver vinter før gaupejakta starter. Utviklingen i gaupebestanden kan følges over tid gjennom eventuelle endringer i sporkryssingsfrekvens på linjene. Fra 2013 til 2014 var det påvist en signifikant nedgang i antall linjer med kryssende gaupespor i Hedmark, men ingen signifikant endring i de andre fylkene. Andel linjer som blir gått i det enkelte fylke og år varierer. Gjennom-føringsgraden målt som andel linjer taksert var i 2014 på kun 28 % fylkene sett under ett (55 % i 2013). Den lave gjennomføringsgraden i enkelte områder skyldes for en stor del dårlige sporings-forhold eller ustabile værforhold. I Buskerud ble 21 % av linjene gått (59 % i 2013), mens tilsvarende i Telemark var 14 % (38 % i 2013). Tabell 1. Antall familiegrupper av gaupe i region 2 siste tre år ( ) og tre-års gjennom-snitt i perioden, samt kjent avgang av voksne hunngauper etter (Startdato for registreringsperioden). Kilde: Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (Rovdata/NINA Rapport 1049) og Rovbase Kjent avgang av voksne hunner etter Aust-Agder Telemark 8 8 9,5 8 Vestfold 2 3 0,5 1 Buskerud 4 4,5 5,5 2 Region ,5 16,5 11 Gjennomsnitt for siste 3 år 15,8 15,7 16,3

11 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 11 av 39 Figur 4. Fordelingen av familiegrupper i 2014 i region 2 og tilgrensende regioner. Familiegrupper i områder med lav tetthet av byttedyr er angitt med store sirkler og familiegrupper i områder med høy tetthet av byttedyr har små sirkler. Arealet av sirklene tilsvarer gjennomsnittlig leveområder i de ulike byttedyrkategoriene. (fra NINA Rapport 1049) 2.5 Kvotejakt og annen avgang av gaupe i region 2 Erfaringene viser at kvotejakt på gaupe er et effektivt forebyggende og bestandsregulerende virkemiddel. Et betydelig antall dyr (316) er felt siden jakta ble kvoteregulert i 1994 (figur 5). I 2014 ble 28 gauper av en realisert kvote på 30 felt, hvorav elleve voksne hunndyr og ti voksne hanner. Kvoten var fordelt på sju jaktområder, og det ble felt dyr i alle. I tillegg ble det felt en gaupe i området med kvotefri jakt i Aust-Agder. Se oversikt i tabell 2 på neste side. I tillegg er det per i dag registrert en irregulær avgang (påkjørsler, sykdom, skadefelling) på til sammen tre gauper i 2013 (1) og 2014 (2). Figur 5. Avgang av gaupe i region 2 i perioden (Kilde:Rovbasen )

12 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 12 av 39 Som et skadeforebyggende tiltak er kvotene i regionen blitt fordelt mellom ulike jaktområder, i alt sju i 2014, se tabell 2 og kartvedlegg. I tillegg ble det åpnet for kvotefri jakt i deler av Aust-Agder ( buffersonen mot Vest-Agder i rovviltregion 1). Utviklingen i kvoter og antall felte gauper de siste seks årene framgår i figur 1 på side 3. Tabell 2. Resultat for kvotejakt på gaupe i region 2 i 2014** Felte dyr Hunndyrkvotekvote Tilleggs- Voksne Unger Jaktområde Fylke Delkvote Hanner Hunner Hanner Hunner Felt i alt A Buskerud B Buskerud 2 4* 2 2 C Buskerud Vestfold, 6* Buskerud, D Telemark E Telemark * F Telemark G Aust-Agder, Telemark 4 6* H Aust-Agder Kvotefri Kvotefri 1 1 Region 2 kvoteområde Felt i Region 2 totalt *) Hunndyrkvote: dyr (tilleggsdyr). 4 felles til jaktområde A, B, E og F og 6 felles til C, D og G. **) Totalkvoten var på 30 dyr 28 fra jaktstart og en tilleggskvote på to der begge ble tildelt (E). 2.5 Skadeomfang og tapsutvikling i region 2 Skadeomfang og tapsutvikling kan illustreres ved ulike data. Normalt vil en kunne forvente at skadedokumentasjon gir det mest objektive bilde av hvilket skadetrykk gaupe representerer i de ulike delene av regionen og derav utviklingen over tid. I figur 6 på neste side vises en oversikt over utviklingen i omfanget av undersøkte skadetilfeller i regionen og per fylke i perioden (se også tabell 3 side 10). Oversikten omfatter tilfellene der Statens naturoppsyn har konkludert med at gaupe er sannsynlig tapsårsak (dokumentert eller antatt). Tidligere år har det vært gjennomført tapsundersøkelser med dødssendere (Buskerud 2007, 2008 og 2011, Telemark 2009) og merking av gauper med gps-sendere ( ) som i ulik grad har påvirket statistikken ved at flere kadavre blir funnet. Tendensen tyder imidlertid på en nedgang for fjerde året på rad. I 2014 er det (per 12. november) registrert i alt 70 antatte og dokumenterte gaupeskader i regionen (75 i 2013). Det er ikke registrert et lavere antall skadetilfeller med gaupe som årsak i regionen siden Flest tilfeller blir gjenfunnet i Buskerud og Telemark, hhv. 64 % og 34 % av tilfellene. I Aust-Agder og Vestfold er det påvist få eller ingen skadetilfeller. Geografisk fordeling av påviste skadetilfeller i 2014 vises i kartet i figur 7 på neste side.

13 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 13 av 39 Figur 6. Antall sau og lam som er gjenfunnet og feltundersøkt i rovviltregion 2 i perioden , og der konklusjonen er dokumentert eller antatt gaupeskade (Kilde: Rovbasen). Figur 7. Påviste gaupeskader på husdyr i Region 2 Sør-Norge i 2014 (n=70) og i tilgrensende områder. Kilde: Rovbasen ( ) (Skraverte områder=rovviltprioriterte områder) Antall sau og lam som årlig erstattes som tapt til gaupe varierer. I figur 8 på neste side vises antall sau og lam som er erstattet av fylkesmennene som tapt til hhv. gaupe og uspesifisert rovvilt i perioden I figur 9 er tilsvarende vist fylkesvis i perioden Antall erstattede dyr var på sitt høyeste i 2007, og er størst i Buskerud og Telemark. Oversikt over antall sau og lam som erstattes etter beitesesongen 2014 vil ikke foreligge før seinere. Søknadsfristen var 1. november.

14 Antall sau og lam erstattet Antall sau og lam erstattet Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 14 av Gaupe Uspesifisert art Figur 8. Antall sau og lam erstattet som tatt av gaupe og som uspesifisert fredet rovvilt i region 2 i perioden (Kilde: Rovbasen) Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Figur 9. Antall sau og lam erstattet som drept av gaupe i de enkelte fylker i region 2 i perioden (Kilde: Rovbasen). For å få en viss oversikt over tap til rovvilt i 2014 er det i tillegg behov for å se på årets tapsomfang og utviklingen i antall sau og lam søkt erstattet som tap til gaupe. Dette er vist i tabell 3 og figur 10. Årets omfang av antall sau og lam søkt erstattet som tapt til gaupe i regionen er redusert i forhold til foregående år (990 færre). Også antall søknader er redusert (75 færre). Omfanget i antall dyr søkt erstattet er redusert i alle fylker, prosentvis mest i Aust- Agder (36 % nedgang) og Buskerud (25 %). I Telemark er nedgangen betydelig for andre året på rad (21 % nedgang). Søknadsomfanget i Aust-Agder og særlig Vestfold er langt lavere enn i Buskerud og Telemark. I Vestfold er omsøkte tap omtrent på samme nivå som i fjor (10 % nedgang). Tabell 3. Oversikt over søknader erstatning for sau drept av rovvilt i Region 2 i Kilde: Rovbase per Fylke Antall søknader (2013 i parentes) Antall sau/lam slepp i utmark Samlet tap Antall sau/lam søkt erstattet, gaupe Påviste skadetilfeller (2013 i parentes) Buskerud 94 (108) (43) Vestfold 3 (7) (0) Telemark 74 (115) (27) Aust-Agder 31 (48) (2)

15 Antall sau og lam søkt erstattet - gaupe Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 15 av Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Figur 10. Antall sau og lam søkt erstattet som drept av gaupe i region 2 i perioden Kilde: Rovbasen Fullstendig oversikt over årets beitesesong fra beite- og sankelag foreligger ikke, men så langt tilsier rapporteringene at det er reduserte tap i Sekretariatets vurdering Naturmangfoldloven, viltloven og rovviltforskriften ligger til grunn for tilrådningen. Videre legger sekretariatet til grunn føringer i gjeldende forvaltningsplan. Naturmangfoldloven 16 slår fast at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Videre følger det at det skal legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstings-tradisjon i området og på skade som arten gjør. Ved kvotevedtakene har det vært vanlig å fastsette og styre kvote og områdeavgrensing i forhold til tap av sau, jamfør forvaltningsplanen og tidligere vedtak om kvotejakt på gaupe i regionen. Rovviltforskriften 7 annet ledd regulerer hva Rovviltnemnda skal legge vekt på når nemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe. Det følger av kommentarene til 7 annet ledd at: "Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes." Videre skal Rovviltnemnda legge prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jamfør 7. Av 8 første ledd framgår det at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om blant annet arters bestandssituasjon, samt effekten av påvirkninger. Videre skal forvaltningen legge vekt på erfaringsbasert kunnskap, jamfør 8 siste ledd.

16 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 16 av 39 Sekretariatet har i sitt saksframlegg lagt til grunn eksisterende kunnskap om gaupe. Gjennom statusrapporter fra Rovdata (det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt) og annen informasjon om overvåking av og forskning på gaupe er det svært god kunnskap om gaupebestanden. Det er også lagt til grunn erfaringer med forvaltningen av og utviklingen i gaupebestanden regionalt. Kravet i naturmangfoldloven 8 anses derfor oppfylt. Gjennom dette kunnskapsgrunnlaget foreligger det også betydelig kunnskap om den samla belastningen som gaupebestanden blir utsatt for, jamfør naturmangfoldloven 10. Avgangen av gaupe ut over naturlig dødelighet skjer i all hovedsak gjennom ordinær jakt regulert med kvote-begrensninger. Under forutsetning av at det sannsynliggjøres at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen, jamfør rovviltforskriften 7 og naturmangfoldloven 10, anser sekretariatet at det er forsvarlig å åpne for jakt på gaupe i regionen i Regionen har over lengre tid ligget over bestandsmålet. Ut fra foreliggende kunnskap om bestand og bestandsutvikling (2014), og siste års kjente avgang, er det fortsatt grunnlag for et relativt høyt uttak. Kravet til presisjon vil imidlertid øke jo nærmere bestandsmålet gaupa forvaltes. Nasjonalt er gaupebestanden redusert de siste fem årene og har de to siste ligget under det nasjonale bestandsmålet. På møte mellom Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene 3. november i år var statsråden derfor tydelig på at årets kvoter samlet sett må reduseres. Stortinget har fastsatt konkrete bestandsmål for den enkelte region og ut fra dette anses problemstilling først og fremst aktuell for de rovviltregionene som ligger godt under sitt regionale mål. Naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp i 9 kommer til anvendelse i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter sekretariatets syn er kunnskapsgrunnlaget godt, og det legges derfor liten vekt på naturmangfoldloven 9. Sekretariatet mener at kvoten bør fastsettes med sikte på å nå det regionale bestandsmålet. Avskytingen sist år (2014) vil ventelig gi bestandsreduksjon. Som grunnlag for vurderinger til kvotejakta i 2013 la Rovdata fram prognose for bestandssituasjonen før jakta. Som følge av innføringen av ny metodikk for overvåking av gaupe i Skandinavia har tilsvarende beregninger ikke blitt utført de to siste årene. Sekretariatet tok likevel initiativ til å få beregnet en slik prognose for regionen i år. Av faglige grunner har Rovdata avvist dette, men signaliserer at neste års statusrapport på gaupe vil inneholde en slik prognose. En prognosemodell kan anvendes til å beregne hvor store uttak en region kan ha når regionen befinner seg i nærheten av bestandsmålet og det er ønskelig med en mest mulig stabil bestand. For landet som helhet har NINA beregnet at en kan høste 0,43 voksne hunndyr per registrerte familie-gruppe hvis en ønsker en stabil bestand rundt bestandsmålet. Modellen viser også at en tilsvarende kan høste 1,27 gauper per registrerte familiegruppe. Når bestanden ligger rundt målet på 12 familiegrupper gir modellen et estimert totaluttak på 15 gauper, hvorav 5 voksne hunndyr, for å holde en stabil bestand i vår region. Etter modellen tilsier 16,5 familiegrupper (bestanden før jakt i 2014) et uttak på sju voksne hunner for å gi stabil bestand, dvs. færre enn antall felte hunndyr sist kvotejakt (elleve). Intervallet i modellen strekker seg imidlertid fra seks til ni voksne hunner. Det forventes derfor en redusert bestand før jakt i Erfaringer tilsier imidlertid at næringsforhold og klima i vår region gir god produksjon i gaupebestanden. Ved siden av en mulig netto innvandring av gauper fra naboregioner gir dette grunnlag for å ligge i overkant av øvre sjikt i prognoseintervallet.

17 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 17 av 39 De siste årene har gaupebestanden vært relativt stabil på rundt 16 familiegrupper. For å stabilisere bestanden tilsvarer det i følge modellen et årlig uttak på ca. 7 voksne hunngauper. De siste to årene er det felt i alt 20 voksne hunner, dvs. gjennomsnittlig 10 per år. Avgang ut over jakt kommer i tillegg. Etter beregningene i modellen skal et slikt uttak gi bestandsnedgang. Denne type beregninger har imidlertid en viss usikkerhet som øker ved vurderinger på regionalt nivå. Erfaringene tilsier også at når bestandsreduksjonen først inntrer vil dette kunne skje raskt og relativt omfattende, jamfør bestandsutviklingen nasjonalt de siste årene og i region 2 i første halvdel av 2000-tallet (figur 2 side 5 og figur 3 side 6). I tabellen under (tabell 4) er det angitt estimerte uttak som forventes å gi en tilnærmet stabil bestand for de ulike bestandsstørrelsene (antall familiegrupper). Ut fra bestanden før jakt i 2014 og seinere kjent avgang anbefaler sekretariatet å ta utgangspunkt i 15 familiegrupper før jakt i Dette er tilsvarende vurdering som i fjor, men kjent avgang i ettertid er i år høyere. For å gi en ønsket bestandsregulerende effekt må kvoten være noe større enn det som i tabellen er angitt for å stabilisere bestanden. Tabell 4. Estimert uttak av gaupe som ut fra ulike bestandsstørrelser stabiliserer bestanden. Antall familiegrupper før jakt i 2015* Estimert totaluttak Estimert uttak av voksne hunngauper Kommentar (13,2-18,7) 5 (4,4-6,2) Bestandsmålet (16,5-23,4) 6 (5,6-7,8) Mulig bestand ut fra uttak ,5 21 (18,2-25,7) 7 (6,1-8,6) Bestand 2014 (NINA Rapport 1049) (23,1-31,8) 9 (7,8-10,9) Høyeste prognose for 2013 (NINA Rapport 859) *) Antall familiegrupper før jakt i 2015 registreres ved sporinger vinteren 2014/2015 og rapporteres i mai Naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder innebærer også vurdering av lokalisering. Sekretariatet viser til at uttaket av gaupe i regionen bør skje ved fordeling av kvoten etter føringer i forvaltningsplanen. Her framgår det at fordelingen av kvoten skal vurderes ut fra bestandssituasjonen og tapsutviklingen. Sekretariatet legger i saksframlegget derfor til grunn nasjonal og regional arealdifferensiering for gaupe, samt sist tilgjengelige kunnskap om forekomst av gaupe og beitebruk og tapsomfang i regionen. I midtre og dels nordre del av regionen må bestanden anses som mettet. Det kan imidlertid være betydelig variasjon i andelen hunngauper som får fram unger det enkelte år. Antall og fordelingen av familiegrupper vinteren 2014 var noe endret fra foregående år ved markert reduksjon i Vestfold og med tilsvarende økning i Telemark og Buskerud. Avgangen av voksne hunndyr i 2014 er i antall størst i Telemark, men i forhold til registrerte familiegrupper høyest i Vestfold. Dette, sammen med årets tapsbilde, tilsier en kvotefordeling med vekt midtre og nordre deler av regionen. Kvotejakt på gaupe er en ordinær jakt etter viltloven 9, jamfør naturmangfoldloven 16 (høsting av vilt). Naturmangfoldloven 11 om kostnadene ved miljøforringelse anses derfor ikke relevant. Om kvotens størrelse De siste tre årene har det vært et uttak på mellom 4 og 11 voksne hunner (i alt 24) og et totaluttak på mellom 15 og 29 gauper (i alt 67) i regionen, inkl. kvotefri jakt. Ut fra sist års uttak (29 gauper, hvorav 11 voksne hunner) vurderes bestanden før jakt i 2015 redusert, men fortsatt noe over bestandsmålet på 12 årlige ynglinger.

18 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 18 av 39 Det er registrert en effekt av kvotejakta i perioden ved nedgang i gaupebestanden målt som antall ynglinger fra 19 i 2009 til 14,5 ynglinger i Dette ga en årlig reduksjon i gaupe-bestanden på %. Antall ynglinger økte imidlertid noe igjen i 2012 (16) og har seinere holdt seg stabilt (16,5). Antallet voksne hunngauper som årlig yngler eller får fram unger vil kunne variere mellom år. Tap av sau ble de samme årene ( ) noe redusert med unntak av Vestfold der omfanget er lite. Antall dyr søkt erstattet som tapt til rovvilt (gaupe) i 2014 viser nedgang i hele regionen. Foreløpige tall fra beitenæringen om samlet tap viser samme utvikling. Antall påviste skadetilfeller gjennom kadaverundersøkelsene utført av Statens naturoppsyn viser også en viss nedgang i regionen. Antall påviste familiegrupper før jakt i 2014 viste at utviklingen med ønsket bestandsreduksjon ikke var oppnådd. Ut fra kjent avgang under og etter kvotejakta i 2014, og kunnskapsbasert erfaring med uttak og effekter, vurderes fortsatt gaupebestanden å være over bestandsmålet. Ut fra bestandssituasjonen, tapsforholdene og nasjonalt fastsatt bestandsmål for regionen, foreslår sekretariatet at kvoten, både totalt og i antall hunndyr, legges på et nivå som gir bestandsnedgang med sikte på å nå målet om 12 ynglinger før jakta i Sekretariatet mener det fortsatt bør iverksettes tiltak for å begrense uttaket av voksne hunndyr. Antall voksne hunndyr i kvoten bør ligge minst på nivå med kvoten i Dette til tross for et høyere uttak i 2014 enn året før som stabiliserte bestanden. Dette begrunnes i erfaringene om gaupa og bestandens utvikling i regionen. Sekretariatet legger derfor til grunn bestandsvurderingens øvre sjikt for uttak. Kvoten bør imidlertid være balansert i forholdet mellom totalkvote og kvoten på voksne hunner for å sikre en fornuftig gjennomskyting av hele bestanden. Sekretariatet legger fram følgende forslag til kvote for 2015: En kvote på 35 dyr, hvorav 15 hunndyr ett år eller eldre. 32 dyr, hvorav tolv voksne hunndyr, fordeles fra jaktstart. Resterende del av kvoten (3 dyr) holdes tilbake som reservekvote for tildeling dersom nye opplysninger tilsier det. Kvoten er beregnet å gi stor grad av sannsynlighet for å redusere bestanden til bestandsmålet før jakt i 2016, samtidig som den gir en rimelig sikkerhet for å sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Konsekvensen av sist års uttak er imidlertid ikke kjent, og vi har ikke en faglig prognose tilgjengelig fra forskningen. Utviklingen i tap av sau på utmarksbeite er positiv, noe som indikerer en viss effekt av siste års jakt. Framlagte kvoteforslag må derfor anses som et øvre tak, og det forutsettes en reservekvote som vurderes ut fra ny kunnskap gjennom vinterens bestandsovervåking og jaktas forløp, jamfør naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet. Kvoten bør fordeles på sju jaktområder og med en fordeling som sikrer uttak i viktige beiteområder for sau med størst tap. Dette gjelder i hovedsak midtre og indre (vestre) deler av Telemark og nord og nordøstre deler av Buskerud. Deler av øvre Buskerud (Numedal) har imidlertid de siste årene hatt reduserte tap og mindre gaupeaktivitet. Kvoten foreslås fordelt mellom sju jaktområder slik: jaktområde A (Hallingdal) fire dyr (tre i 2013), jaktområde B (Numedal) to dyr (som i 2014), jaktområde C (Midtre/østre Buskerud) fem dyr (fire i 2014), jaktområde D (Vestfold, søndre Buskerud, nedre Telemark) fire dyr (fem i 2014), jaktområde E (Midt-Telemark) seks dyr (fem i 2014), jaktområde F (Vest- Telemark og Setesdal) sju dyr (utvidet område fra 2014) og jaktområde G (søndre Telemark og sentrale og østlige Aust-Agder) fire dyr (redusert område fra 2014). Fordelingen er gjort ut

19 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 19 av 39 fra føringer i forvaltningsplanen og grunngitt i tap og tapsutvikling for sau på utmarksbeite, samt generelle tilrådninger til en forsvarlig høsting av gaupe. Foreslått kvote ligger vesentlig høyere enn hva høstingsmodellen tilsier for å stabilisere bestanden, og vil derfor ventelig medføre bestandsnedgang. Kvoten er også høyere enn tidligere år, noe som begrunnes i erfaringer med tidligere kjent avgang, forventet/beregnet bestandsutvikling og dokumentert bestandsutvikling. Konsekvensene av sist års uttak er imidlertid ikke kjent og vi har ikke fått utarbeidet prognose fra Rovdata. Nasjonalt har bestanden de siste par årene ligget under det vedtatte målet (65). Region 2 har like-vel ligget stabilt godt over det regionale målet. Det bør derfor gjennom økt kvote legges til rette for at bestanden reguleres ned til vedtatt bestandsmål for regionen. Dette begrunnes i erfaringer i regionen med jaktuttaket og bestandsutviklingen. Forventet bestandsreduksjon har ikke inntrådt tross økte uttak. Erfaringene tilsier at gaupebestanden i regionen har rask omsetting (stor årlig dødelighet gjennom jakt) som kompenseres ved høy reproduksjon og i tillegg en sannsynlig netto innvandring fra naboregioner i nord og øst. For å sikre at bestanden etter neste yngling (2015) fortsatt vil oppfylle bestandsmålet, vil sekretariatet anbefale en begrensning i antall voksne hunngauper (eldre enn ett år). Dersom bestanden før jakt i ettertid viser seg å avvike vesentlig fra forventet, vil dette kunne justeres ved kvotejakt i 2016, ev. i kommende jaktperiode dersom ny kunnskap tilsier det. Sekretariatet foreslår en videreføring av ordningen med kvotefri jakt i prioritert beiteområde (jaktområde H). Sonen omfatter kommunene Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand i Aust-Agder. Alle disse kommunene grenser mot Vest-Agder i Rovviltregion 1 Vestlandet. Regionen har ikke mål om yngling av gaupe og har årlig åpnet for kvotefri jakt. Eventuell felling av voksne hunndyr i denne sonen anbefales å ikke belastes hunndyrkvoten for øvrig. Om inndeling i jaktområder Omfanget av gaupeskader er størst i midtre og indre/vestre deler av Telemark og Buskerud. Av hensyn til beitedyr og potensialet for skader, bør uttak av gaupe skje i de deler av regionen som har størst omfang av beitedyr og tap. Samtidig er det viktig å spre jaktuttaket for å sikre best mulig bestandsregulerende effekt av kvotejakta. Utviklingen i antall sau søkt erstattet som tapt til gaupe viser en reduksjon i hele regionen, men det er noe ulik utviklingen innen fylkene. Spesielt i Buskerud der det er en markert nedgang i omsøkte erstatninger i Numedal/Kongsbergområdet. For å differensiere uttaket i forhold til skade- og bestandssituasjonen, og for å sikre en fordeling av ynglinger i tråd med forvaltningsplanen, bør avskytingen i hovedsak skje i midtre og nordre del av regionen. Sekretariatet har vurdert fjorårets jaktområdegrenser i forhold til både gjeldende og revidert forvaltningsplan. Grensene sammenfaller fortsatt godt med intensjonene og det anses fornuftig å ha kontinuitet og forutsigbarhet i jaktområdeinndelingen. Sekretariatet anbefaler imidlertid en justering av grensen mellom jaktområde F og G som ventelig gir bedre arrondering i forhold til gaupas arealbruk og jaktutøvelsen i området, spesielt knyttet til Fyresdal kommune. (Se Kartvedlegg 1). Om øvrige vilkår for kvotejakt på gaupe i 2015 Endringer i jaktområder og kvotefordeling under jaktperioden Sekretariatet forslår å videreføre nemndas tidligere praksis som åpner for justering av jaktområder og omfordeling av gjenstående kvote underveis i jaktperioden. En ordning som har medført en ønsket og fornuftig fleksibilitet i forvaltningen.

20 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 20 av 39 Andre forhold Det forutsettes at detaljer om krav til jaktutøvelsen vil framgå av informasjon om kvotejakt på gaupe fra respektive fylkesmenn. Vilkår til jaktutøvelsen framgår av viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av denne, og det anses ikke behov for ytterligere presiseringer i vedtaket ut over kravet om jegers plikt til å holde seg oppdatert på status for kvotejakta og melding om felt dyr. Sekretariatet anbefaler ut fra dette at vedtaket som tidligere synliggjør en informasjonsplikt minimum to ganger i døgnet og et tidskrav knyttet til melding om felt gaupe. Dette for å bidra til å redusere faren for overskyting av kvoten. Fordeling av hunndyrkvote og begrensning i jakt på familiegrupper Rovviltnemnda fordelte i 2014 hunndyrkvota til to soner (sammenslåtte jaktområder). Tiltaket var ment som bidrag til å hindre at antall voksne hunner i kvoten skulle virke begrensende på det samlede fellingsresultatet. Sekretariatet anbefaler dette videreført. Rovviltnemnda innførte samtidig en ordning der familiegrupper som opptrer i lag ble unndratt fra kvoten i jaktas to første uker. Med enkelte unntak fungerte ordningen godt og ga ønsket resultat. Sekretariatet anbefaler derfor at også denne ordningen videreføres i Reservekvote Ved høy kvote som anbefalt, og noe usikkerhet om bestandsutviklingen, bør det avsettes en reservekvote. Dette vil gi fleksibilitet under jakta og ta høyde for eventuell ny kunnskap om bestandsforholdene. Iverksettelse av en reservekvote bør innebære at det foreligger nye opplysninger tilsvarende krav for endring av kvotevedtak, jamfør rovviltforskriften 11 tredje ledd: Rovviltnemnden kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote for jakt på gaupe dersom nye opplysninger tilsier det. Sekretariatets forslag til vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til at det nasjonale målet for gaupe i regionen er nådd både sist år og som gjennomsnitt for de tre siste. Rovviltnemnda har følgelig myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe etter rovviltforskriften 11, jamfør 4 og 7. Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen, erfaringer med kvotejakt og bestandsutvikling i regionen og tap av bufe, finner Rovviltnemnda grunnlag for å fastsette en kvote for jakt på gaupe i 2015 med til sammen 35 dyr, hvorav maksimalt 15 hunner eldre enn ett år. Tre dyr, hvorav tre voksne hunner, holdes tilbake som reservedyr. Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Eventuell skadefelling og irregulær avgang etter at vedtaket om kvotejakt er gjort belastes kvoten. Kvoten fordeles på sju jaktområder: Jaktområde A: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommuner i Buskerud. Jaktområde B: Jaktområde C: Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Buskerud. Modum, Krødsherad, Sigdal, Ringerike, Hole, Lier, Røyken og Hurum kommuner, og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner øst og nord for Drammensvassdraget, i Buskerud.

21 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 21 av 39 Jaktområde D: Jaktområde E: Jaktområde F: Jaktområde G: Jaktområde H: Vestfold fylke, Kongsberg kommune og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner vest og sør for Drammensvassdraget, i Buskerud fylke og Nome, Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan i Telemark. Tinn, Seljord, Hjartdal, Notodden, Bø og Sauherad kommuner i Telemark. Vinje, Tokke, Kviteseid og Fyresdal kommuner i Telemark og Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder. Åmli, Froland, Vegårdshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner i Aust-Agder og Nissedal, Drangedal og Kragerø kommuner i Telemark. Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Kvoten gjelder ikke i prioritert beiteområde (Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner i Aust-Agder) der det åpnes for kvotefri jakt. Kvoten fordeles på jaktområdene på følgende måte: Jaktområde Kvote A 4 B 2 C 5 D 4 E 6 F 7 G 4 H Kvotefri jakt Hunndyrkvoten fordeles med seks dyr til jaktområdene A-B-E-F og seks til jaktområdene C- D-G. Begrunnelse for vedtaket går fram av saksframlegget til sekretariatet. Eventuelle endringer i vedtatt jaktområdeinndeling og kvotefordeling vurderes i jaktperioden av Rovviltnemndas leder i samråd med sekretariatet. Kvotejakt på gaupe er fra og med 1. februar til og med 31. mars Rovviltnemnda kan til enhver tid endre vedtaket dersom nye opplysninger tilsier det. Følgende vilkår gjelder for utøvelse av kvotejakt på gaupe i 2015: 1. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven.

22 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 22 av Familiegrupper av gaupe som opptrer sammen er med virkning fram til og med 14. februar unntatt fra tillatelsen. De tiltak som er mulige for å unngå at familiegruppe felles i denne perioden, skal være iverksatt. 3. Jeger/Fangstmann plikter å holde seg løpende oppdatert om status på kvotejakta via fylkesmennenes informasjonstelefoner. 4. Rapportering og informasjonsplikt: Informasjonsplikt: Jeger plikter å holde seg jevnlig oppdatert gjennom dagen om status for kvotejakta i området. Jeger skal minimum ringe opplysningstelefonen om gaupejakt før jaktstart og mellom kl. 12 og 13 daglig. Rapporteringsplikt: Felling av gaupe skal umiddelbart og senest innen 30 minutter meldes til aktuell fylkesmann og Statens naturoppsyn.

23 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 23 av 39 Kartvedlegg 1 Sekretariatets innstilling til jaktområder og kvotefordeling for kvotejakt på gaupe i region 2 i 2015:

24 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 24 av 39 Kartvedlegg 2 Jaktområder og vedtatt kvotefordeling (28 av 30 dyr) ved jaktstart 1. februar for kvotejakt på gaupe i region 2 Sør-Norge 2014:

25 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 25 av 39 Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda i region 2 viser til at det nasjonale målet for gaupe i regionen er nådd både sist år og som gjennomsnitt for de tre siste. Rovviltnemnda har følgelig myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe etter rovviltforskriften 11, jamfør 4 og 7. Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen, erfaringer med kvotejakt og bestandsutvikling i regionen og tap av bufe, finner Rovviltnemnda grunnlag for å fastsette en kvote for jakt på gaupe i 2015 med til sammen 35 dyr, hvorav maksimalt 15 hunner eldre enn ett år. Tre dyr, hvorav tre voksne hunner, holdes tilbake som reservedyr. Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Eventuell skadefelling og irregulær avgang etter at vedtaket om kvotejakt er gjort belastes kvoten. Kvoten fordeles på sju jaktområder: Jaktområde A: Jaktområde B: Jaktområde C: Jaktområde D: Jaktområde E: Jaktområde F: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommuner i Buskerud. Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Buskerud. Modum, Krødsherad, Sigdal, Ringerike, Hole, Lier, Røyken og Hurum kommuner, og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner øst og nord for Drammensvassdraget, i Buskerud. Vestfold fylke, Kongsberg kommune og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner vest og sør for Drammensvassdraget, i Buskerud fylke og Nome, Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan i Telemark. Tinn, Seljord, Hjartdal, Notodden, Bø og Sauherad kommuner i Telemark. Vinje, Tokke, Kviteseid og Fyresdal kommuner i Telemark og Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder. Jaktområde G: Åmli, Froland, Vegårdshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner i Aust-Agder og Nissedal, Drangedal og Kragerø kommuner i Telemark. Jaktområde H: Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Kvoten gjelder ikke i prioritert beiteområde (Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner i Aust-Agder) der det åpnes for kvotefri jakt.

26 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 26 av 39 Kvoten fordeles på jaktområdene på følgende måte: Jaktområde Kvote A 4 B 2 C 5 D 4 E 6 F 7 G 4 H Kvotefri jakt Hunndyrkvoten fordeles med seks dyr til jaktområdene A-B-E-F og seks til jaktområdene C-D-G. Begrunnelse for vedtaket går fram av saksframlegget til sekretariatet. Eventuelle endringer i vedtatt jaktområdeinndeling og kvotefordeling, samt tildeling av reservedyr, vurderes i jaktperioden av Rovviltnemndas leder i samråd med sekretariatet. Kvotejakt på gaupe er fra og med 1. februar til og med 31. mars Rovviltnemnda kan til enhver tid endre vedtaket dersom nye opplysninger tilsier det. Følgende vilkår gjelder for utøvelse av kvotejakt på gaupe i 2015: 5. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. 6. Familiegrupper av gaupe som opptrer sammen er med virkning fram til og med 14. februar unntatt fra tillatelsen. De tiltak som er mulige for å unngå at familiegruppe felles i denne perioden, skal være iverksatt. 7. Jeger/Fangstmann plikter å holde seg løpende oppdatert om status på kvotejakta via fylkesmennenes informasjonstelefoner. 8. Rapportering og informasjonsplikt: Informasjonsplikt: Jeger plikter å holde seg jevnlig oppdatert gjennom dagen om status for kvotejakta i området. Jeger skal minimum ringe opplysningstelefonen om gaupejakt før jaktstart og mellom kl. 12 og 13 daglig. Rapporteringsplikt: Felling av gaupe skal umiddelbart og senest innen 30 minutter meldes til aktuell fylkesmann og Statens naturoppsyn.

27 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 27 av 39 Sak 21/2014 Budsjett forebyggende og konfliktdempende tiltak Orientering om budsjettsituasjonen Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Protokoll fra møtet 10. mars 2014 og vedtak i sak 4/2014 Budsjett fordeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT) i region 2 og drift av Rovviltnemnda og sekretariatet Brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert 11. mars 2014 om planleggingsrammer for rovviltnemndene i 2014 og supplerende tildelingsbrev på miljøområdet 2014 FKT-tiltak og rovviltnemnd Buskerud datert 24. juni 2014 Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak av 1. januar 2013, nr. 03 Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge, november 2013 Saksopplysninger Budsjettsituasjonen Det ble foretatt flere budsjettendringer under kap i I planleggingsrammen fra Miljødirektoratet er det skilt mellom tilskudd kap og tjenestekjøp og drift av nemnder og sekretariat kap : Tilskudd kap Kr Tjenestekjøp kap kr Drift av nemnda/sekretariatet kap kr Av i alt 3,8 mill. kroner over kapittel 1427, var det altså satt av 3,0 mill. kroner til tiltak i fylkene. Disse ble utbetalt til den enkelte fylkesmann ved tildelingsbrev fra Miljødirektoratet. Fylkesmennene rapporterer direkte til Miljødirektoratet på bruken av disse midlene. Forventet forbruk ved årets slutt framgår av tabellen under. Fylkesmennene i Vestfold og i Aust-Agder rapporterer om at FKT-midlene tildelt for 2014 er disponert. Fylkesmennene i Telemark og Buskerud har imidlertid gjenværende henholdsvis kr og kr I tråd med forvaltningsplanen for rovvilt søker de igangsatt et kartleggingsprosjekt for oppdatert kunnskap om bestandsforhold (tetthet/antall par og revir, og bestandsutvikling) og hekkelokaliteter for kongeørn i begge disse fylkene. Hovedoppgaven vil være å sammenstille og oppdatere Rovbasen med allerede innhentede data. Bestandsovervåking har høy prioritet nasjonalt og regionalt, og Rovviltnemnda har som mål å ha best mulig kunnskap om kongeørnbestanden i regionen.

28 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 28 av 39 Post Forslag til vedtak Kap Tilskudd kr Forventet forbruk Kap Tjenestekjøp kr Forventet forbruk Kap Drift av nemnd/ sekretariat kr Rovviltnemnda tar budsjettet til orientering og tilslutter seg forslaget om å igangsette et prosjekt for å øke kunnskapen om bestandsforhold og hekkelokaliteter for kongeørn i Telemark og Buskerud. Forventet forbruk Ramme for region 2 Rovviltnemnda, drift Sekretariatet, drift Beredskapsordning NINA, viltkamera region 2 Fordeling til fylkene: Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Balanse Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda tar budsjettet til orientering og tilslutter seg forslaget om å igangsette et prosjekt for å øke kunnskapen om bestandsforhold og hekkelokaliteter for kongeørn i Telemark og Buskerud.

29 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 29 av 39 Sak 22/2014 Håndtering av midler til beredskap og akutte skadesituasjoner Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Protokoll fra møtet 25. juni 2014 og vedtak i sak 15/2014 Eventuelt Brev fra Miljødirektoratet datert 5. april 2014 om planleggingsrammer for rovviltnemndene i 2014 og sak 4/2014 Budsjett 2014 i protokollen fra møtet 10. mars 2014 Saksopplysninger og sekretariatets vurderinger I forbindelse med orientering om situasjonen med ulv i deler av Buskerud sist beitesesong, gjorde Rovviltnemnda følgende vedtak i møte 25. juni under sak 15/2014: Rovviltnemnda ber sekretariatet belyse muligheter og begrensninger i avsetning og bruk av midler til beredskap og akutte hendelser felles i regionen under budsjettgjennomgangen i høstmøtet i november. Med utgangspunkt i planleggingsramme som årlig gis av Miljødirektoratet vedtar Rovviltnemnda fordeling av midler til drift, tjenestekjøp og forebyggende tiltak mellom fylkesmennene i regionen. Endelig tildeling til fylkene gjøres av direktoratet basert på nemndas fordeling. Fylkesmennene kan i henhold til tildelingsbrevet ikke overføre eventuelt ubenyttede midler til neste år eller benytte midlene til andre formål. Utfordringene ligger først og fremst i avsetning av midler til akutte hendelser. Dette omfatter spesielt godtgjørelser ved fellingsforsøk og gjennomføring av akutt forebyggende tiltak. Slike hendelser oppstår uforutsigbart og vil variere mellom år og områder (fylker). Å avsette årlige midler til slike hendelser er derfor utfordrende. I vår region med fire fylker er dette spesielt utfordrende. Slik praksisen er i dag ligger utfordringen først og fremst i å avsette tilstrekkelig med midler, men likevel slik at mest mulig disponeres for tilskudd til ordinære forebyggende tiltak. Når spesielle hendelser oppstår, slik vi særlig har erfart med ulv i regionen, vil de avsatte beredskapsmidlene ofte ikke strekke til. Samtidig vil tilsvarende midler kunne forbli ubenyttet i andre av regionens fylker. Erfaringsmessig vil det i særlige tilfeller kunne utløses ekstra midler fra Miljødirektoratet, men sentrale midler til dette er i utgangspunktet begrenset. Sekretariatet mener at en fordeling av midler som innebærer at hver fylkesmann i regionen må avsette et visst beløp til uforutsigbare situasjoner er lite hensiktsmessig eller formålstjenlig forvaltning av regionens samlede rammebevilgning. En mulig løsning kan være å avsette en større del av totalbudsjettet øremerket av Rovviltnemnda til beredskap/akutte hendelser i regionen. Sekretariatet (Fylkesmannen i Buskerud) kan forvalte midlene ved å fungere som regnskapsførende enhet og motta søknader/krav via øvrige fylkesmenn. Akutte tiltak skal likevel som normalt uføres etter dialog med den enkelte fylkesmann og søknad om midler fremmes via det elektroniske søknadssenteret. Krav om godtgjørelse ved skadefellingsforsøk

30 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 30 av 39 skal også fremmes som søknad og adresseres til den fylkesmannen som har fattet vedtaket. Et slikt vedtak skal angi den økonomiske rammen for fellingsforsøket. Uforutsigbare hendelser og økonomien rundt dette er høyst aktuelt tema for flere regioner. Temaet ble nylig tatt opp i møte mellom rovviltnemndene og statsrådene i KLD og LMD. Klima- og miljøministeren poengterte at de ville se nærmere på saken. Forslag til vedtak Saken tas til orientering og vurderes nærmere i forbindelse med behandlingen av budsjettet for Vedtak (enstemmig) Saken tas til orientering og vurderes nærmere i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015.

31 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 31 av 39 Sak 23/2014 Geografisk differensiering i rovviltregion 2 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Sak 13/2014 i protokoll fra møte 25. juni 2014 Brev fra Klima- og miljødepartementet (KLD) datert 28. april 2014 Felles brev med vedlegg (4) fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (LMD) datert 21. mai 2014 Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge Saksopplysninger Sekretariatet viser til sak 13/2014 (25. juni) der Rovviltnemnda gjorde følgende vedtak: Saken tas til foreløpig orientering. Forvaltningsplanen er vedtatt så sent som høsten 2013 og Rovviltnemnda ønsker mer erfaring for nærmere vurderinger av arealsoneringen. Sekretariatet bes derfor om å legge fram saken på nytt til høstmøtet ( november). Rovviltnemndene er generelt bedt om å ta en gjennomgang av sine forvaltningsplaner med sikte på en arealdifferensiering som i større grad enn i dag legger vekt på de store rovdyras biologi, nåværende utbredelse og hva som er egnede leveområder for de ulike artene. Samtidig påpekes den tosidige målsettingen om at områder som prioriteres for beitedyr har et omfang og arrondering som legger til rette for levedyktig næringsdrift. Føringene gir uttrykk for at soneforvaltningen skal være tydelige og gi forutsigbarhet. På vegne av rovviltnemndene framla Ivar Odnes, leder i region 3 Oppland, status for oppfølgingen av regionenes arbeid med tydeligere arealsonering under møte med statsrådene i KLD og LMD 3. november. Tilbakemeldingen var klar på at dette arbeidet må fortsette. Sekretariatet oppfatter det imidlertid fortsatt slik at fokus i større grad rettet mot andre rovviltregioner. Som følge av tidligere signaler om tydeligere sonering og prosessen med revisjon av forvaltningsplanen ble følgende tatt inn i planens innledningskapittel (side 6): Rovviltnemnda vil følge utviklingen i skade- og tapssituasjonen nøye med sikte på eventuell ny vurdering i inneværende periode av den geografiske differensiering mellom prioriterte beiteområder og områder for yngling av gaupe. Sekretariatets vurdering Sekretariatet oppfatter fortsatt at oppdraget om gjennomgang av soneringen i rovviltregionene er grunngitt i forhold som i mindre grad er rettet mot forvaltningsregion 2. Før det konkrete oppdraget ble gitt har imidlertid Rovviltnemnda selv vedtatt en slik gjennomgang dersom skade- og tapsutviklingen i regionen skulle tilsi det.

32 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 32 av 39 En tydeligere sonering skal bidra til mer en forutsigbar forvaltning som utgjør en forskjell i virkemiddelbruk i og utenfor prioriterte områder (fordeling og prioritering av midler til forebyggende tiltak, kvoter/skadefelling etc.). I region 2 omhandler sonering kun gaupe ved at det ikke er nasjonalt fastsatte mål om yngling for de øvrige store rovpattedyra. I forhold til disse anses hele regionen som beiteprioritert område. For gaupe gir gjeldende forvaltningsplan lite rom for en tydelig og forutsigbar differensiert forvaltning mellom områder prioritert for henholdsvis beitedyr og for gaupe. Ulike alternative soneringer ble i fjor vurdert i prosessen med utarbeidelse av ny forvaltningsplan. Disse lå til grunn i høringen og for nemndas behandling og endelige vedtak. Gjeldende plan har hatt kun ett års varighet og det er fortsatt begrenset erfaringsgrunnlag. Dagens sonering er imidlertid en videreføring av tidligere plan. Etter tidligere drøftinger i nemnda, jamfør sak 13/2014, behandlingen av gjeldende plan og relativt entydige uttalelser i høringsprosessen, kan sekretariatet på nåværende tidspunkt ikke se grunnlag for å revidere forvaltningsplanen. Alternativt kan nemnda, med grunnlag i sentrale signaler og presiseringen i planen, sende ut en enkel regional høring begrenset til arealsoneringen for gaupe. Sekretariatets framlegg til vedtak Rovviltnemnda har gjennomgått forvaltningsplanens sonering med utgangspunkt i oppdraget fra Klima- og miljødepartementet og føringer i egen plan. Forvaltningsplanen ble vedtatt så sent som i november 2013 og Rovviltnemnda kan med dagens erfaringsgrunnlag ikke se behov for endringer på nåværende tidspunkt. Rovviltnemnda vil presisere at dagens sonering for gaupe i region 2 hadde bred tilslutning i høringen av gjeldende forvaltningsplan for rovvilt. Valgt sonering har i stor grad lagt vekt på at region 2 (sammen med region 6) har det høyeste nasjonalt fastsatte målet for antall årlige gaupeynglinger (12), samtidig som regionen er i ytterkant av gaupas utbredelsesområde og grenser til rovviltregion 1 der det ikke er mål om yngling. Rovviltnemnda viser videre til innledningen i forvaltningsplanen (kapittel 1) og vil vurdere saken på nytt dersom situasjonen skulle tilsi det. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda har gjennomgått forvaltningsplanens sonering med utgangspunkt i oppdraget fra Klima- og miljødepartementet og føringer i egen plan. Forvaltningsplanen ble vedtatt så sent som i november 2013 og Rovviltnemnda kan med dagens erfaringsgrunnlag ikke se behov for endringer på nåværende tidspunkt. Rovviltnemnda vil presisere at dagens sonering for gaupe i region 2 hadde bred tilslutning i høringen av gjeldende forvaltningsplan for rovvilt. Valgt sonering har i stor grad lagt vekt på at region 2 (sammen med region 6) har det høyeste nasjonalt fastsatte målet for antall årlige gaupeynglinger (12), samtidig som regionen er i ytterkant av gaupas utbredelsesområde og grenser til rovviltregion 1 der det ikke er mål om yngling. Rovviltnemnda viser videre til innledningen i forvaltningsplanen (kapittel 1) og vil vurdere saken på nytt dersom situasjonen skulle tilsi det.

33 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 33 av 39 Sak 24/2014 Bestandsmål for ulv og ulvesonen Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone «Den Skandinaviska Vargen en sammanställning av kunskapsläget från det skandinaviska vargforskningsprosjektet SKANDULV : Rapport til Miljödirektoratet i Norge» Rapport til Miljøverndepartementet «Evaluering av ulvesona» Sak 24/2013 Høring på forslag til endring i rovviltforskriften Endring av forvaltningsområdet for ynglende ulv i protokoll fra møte 19. august 2013 og Rovviltnemndas brev av 23. september Saken er omtalt på Klima- og miljødepartementets (KLD) hjemmeside og alle rapporter kan lastes ned her. (Klikk på linken for kobling til KLD) Regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget om bestandsmål for ulv og ulvesonen i I den forbindelse er det utarbeidet et faggrunnlag som skal ligge til grunn for regjeringens behandling. Frem til 15. desember kan alle sende skriftlige innspill til KLD. Disse vil regjeringen ta med seg i sitt arbeid med saken. Det vil ikke bli ordinær høring, men saken er lagt ut på KLD sin nettside og blitt presentert på fem informasjonsmøter rettet mot ulike målgrupper ( november). Saken ble framlagt i møte mellom rovviltnemndene og KLD 3. november. Frist for skriftlige innspill er 15. desember Ulvesonen Rapporten fra det KLD-nedsatte utvalget (oktober 2012) som evaluerte ulvesonen er tidligere presentert i nemnda og KLD gjennomførte en høring høsten Region 2 var representert i utvalget gjennom daværende nestleder Kåre Gunnar Fløystad. Rovviltnemnda behandlet saken i møte 19. august 2013 og gjorde følgende vedtak (mot én stemme): 1. Rovviltnemnda støtter videreføringen av modellen med en nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. 2. Rovviltnemnda støtter utvalgets flertallsforslag om å ta ut enkelte områder av dagens sone. 3. Rovviltnemnda vil også be Miljøverndepartementet arbeide videre med resterende forslag fra utvalget for evaluering av ulvesonen. Sammen med øvrige høringsuttalelser framgår nemndas uttalelse i faggrunnlaget. Bestandsmål Rovviltforliket tilsier at det skal søkes samarbeid med Sverige i forbindelse med bestandsmål og avklaringer om grenserevir. Sverige er for tiden i prosess med EU knyttet til sin forvaltning av ulv. Nærmere avklaringer mellom Norge og Sverige er i dag ikke mulig og vurderinger av bestandsmål legges derfor fram uavhengig av et samarbeid på tvers av riksgrensen.

34 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 34 av 39 Bestandsmål kan fastsettes på ulike måter, f eks ved antall individer, antall familiegrupper (voksne og fjorårsdyr) eller ynglinger (årets valpekull som i dag), og defineres som et intervall eller minimumsmål. I rovviltforliket er det presisert at måloppnåelsen (antall ynglinger) skal ses over flere år i sammenheng. Et viktig tema er også hvordan bestandsmålet regnes i forhold til forvaltningsgrenser, dvs. om ulv som befinner seg innenfor, utenfor eller krysser fastsatte grenser. Gjeldende bestandsmål for ulv definerer et mål basert på antall årlige ynglinger (3) innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, og omhandler ikke ynglinger som skjer utenfor. Sekretariatets vurdering Ulvesonen Rovviltregion 2 omfattes ikke av dagens ulvesone, men grenser til denne i øst (Buskerud/ «Oslomarka»). Det har så langt ikke vært etablert ulv (par/familiegrupper) i den del av sonen som (landbasert) grenser til vår region. Rovviltnemnda har med bakgrunn i behandlingen 19. august gitt uttalelse til KLD i brev av 23. september Om sonering framgår det ingen vesentlig nye momenter og sekretariatet finner ikke grunnlag for nye innspill fra nemnda, ut over å vise til tidligere uttalelse Bestandsmål Tre årlige ynglinger av ulv må anses som et relativt lavt måltall nasjonalt sett. Rovviltforliket innebærer ingen endringer i form av økt måltall, men mer i retning av å klarere definere grenserevir. Utfordringene i region 2 vil først og fremst være knyttet til uforutsigbar innvandring av ulv. Per i dag har dette i hovedsak vært unge hanner utvandret fra helsvenske revir. Dette betyr at våre utfordringer i stor grad er knyttet til svensk rovviltforvaltning. Sekretariatet anser at et bestandsmål med antall årlige ynglinger som i dag er et faglig sikkert og forutsigbart måltall, eventuelt i kombinasjon med familiegrupper der begrepet er klart definert (minimum antall dyr, revirmarkerende individ). For å begrense konflikter bør bestandsmål også omfatte ynglinger/familiegrupper utenfor ulvesonen. Forslag til vedtak Rovviltnemnda i region 2 har gjennomgått faggrunnlaget om bestandsmål for ulv og ulvesone og vedlegg til denne. Rovviltnemnda mener at et bestandsmål for ulv basert på antall årlige ynglinger som i dag er et faglig sikkert og forutsigbart måltall, eventuelt i kombinasjon med familiegrupper. Begrepet «familiegruppe» må gis en klar og udiskutabel definisjon. For å begrense framtidige konflikter bør bestandsmålet også omfatte ynglinger/familiegrupper utenfor ulvesonen. Om ulvesone viser nemnda til sin uttalelse til Klima- og miljødepartementets høring høsten Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda i region 2 har gjennomgått faggrunnlaget om bestandsmål for ulv og ulvesone og vedlegg til denne.

35 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 35 av 39 Rovviltnemnda mener at et bestandsmål for ulv basert på antall årlige ynglinger som i dag er et faglig sikkert og forutsigbart måltall, eventuelt i kombinasjon med familiegrupper. Begrepet «familiegruppe» må gis en klar og udiskutabel definisjon. For å begrense framtidige konflikter bør bestandsmålet også omfatte ynglinger/familiegrupper utenfor ulvesonen. Om ulvesone viser nemnda til sin uttalelse til Klima- og miljødepartementets høring høsten 2013.

36 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 36 av 39 Sak 25/2014 Samordning av jerveforvaltningen i Sør-Norge Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Brev fra sekretariatet for Rovviltnemnda i region 3 Oppland av 28. oktober 2014 m/vedlegg (brev av 20. oktober 2014 fra RRN 3 til KLD) Samordningsoppdraget for jerv i Sør-Norge Saksopplysninger Klima- og miljødepartementet har bedt rovviltregion 3 Oppland samordne forvaltningen av det sør-norske jerveområdet. Rovviltnemnda i region 3 behandlet saken og gjorde følgende enstemmige vedtak: Nemnda takker for oppdraget og ønsker å ta samordningsrollen for forvaltningen for det sør-norske jerveområdet på visse vilkår: o kjøp av tjenester fra Rovdata blir godtgjort av direktoratet og ikke belastes nemndas budsjett o de andre fire rovviltnemndene stiller seg positive til arbeidet med en behandling av oppdraget i hver nemnd. Nemnda vil gjennom en framdriftsplan etterspørre økte ressurser både for økt arbeid i nemnda, samt hos sekretariatet (Fylkesmannen i Oppland). Det utformes et brev til KLD samt region 1, 2, 5 og 6 om vedtaket. Rovviltnemnda i region 3 ber regionene 1, 2, 5 og 6 behandle saken og oversende vedtaket til sitt sekretariat så snart som mulig. Rovviltregion 2 har ingen nasjonale mål om yngling av jerv. Jerv forekommer imidlertid regelmessig, men særlig i nord i mindre grad enn tidligere. Jerv var inntil midten av tallet etablert med ynglinger i grensetraktene mellom Buskerud og Sogn og Fjordane (Nordfjella/Skarvheimen) i region 1 Vestlandet som heller ikke har bestandsmål for jerv. Region 3 har et nasjonalt fastsatt bestandsmål om fire årlige ynglinger av jerv. Sonen for prioritert yngleområde for jerv i regionen grenser ikke til region 2, men til region 1. Se kart på neste side. For nærmere informasjon vises det til saksframlegg fra sekretariatet i rovviltregion 3 i deres sak 48/14 (vedlegg til brev av 20. okt. 2014). Sekretariatets vurdering Hovedutfordringen for jerveforvaltningen i Sør-Norge er å finne en optimal forvaltningsmodell gjennom fornuftige og omforente tiltak. Det vil innebære en sonering som bidrar til forutsigbarhet i forhold til prioriterte beiteområder, men som også sikrer utveksling av dyr mellom den sørnorske og nordlige jervebestanden (fra Nord-Trøndelag og nordover). Sekretariatet ser derfor positivt på at dette samordnes og at arbeidet tillegges Rovviltnemnda i region 3 i samarbeid med øvrige berørte rovviltregioner.

37 Protokoll for møte i Rovviltnemnda november 2014 Side 37 av 39 Region 2 (Buskerud) Figur 1. Forvaltningsområdet for jerv i Sør-Norge (skravert). (Trekanter er tidligere hilokaliteter kontrollert i 2014.) Kilde: Rovbasen Sekretariatets framlegg til vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til henvendelsen fra rovviltregion 3 Oppland om samordningsoppdraget for jerv i Sør-Norge. Rovviltnemnda i region 2 er positiv til at rovviltregion 3 påtar seg dette ansvaret og at oppdraget utføres i samarbeid med øvrig berørte rovviltregioner. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda i region 2 viser til henvendelsen fra rovviltregion 3 Oppland om samordningsoppdraget for jerv i Sør-Norge. Rovviltnemnda i region 2 er positiv til at rovviltregion 3 påtar seg dette ansvaret og at oppdraget utføres i samarbeid med øvrig berørte rovviltregioner. Det forutsettes at eventuelle påløpende merutgifter dekkes av Klima- og miljødepartementet.