LONGYEARBYEN LOKALSTYRE

Transkript

1 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE FINANSDEPARTEMENTET Det Kongelige Finansdepartement 0 2. AUG Saksnr.? / ` 3qr Postboks 8118 Dep o- J 1 I 0032 OSLO Arklvnr. Vår dato: Vår referanse: 07/ Vår saksbehandler: Kjell Mork, leder@lokalstyre.no Arkivkode: 112 Deres referanse: 05/3594 SL Tel saksbehandler: RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR SVALBARDSKATT - HØRINGSUTTALELSE Det vises til deres brev datert , der bl.a. Longyearbyen lokalstyre blir invitert til å avgi høringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppen for utredning av svalbardskatt. Longyearbyen lokalstyre vil innledningsvis gi ros til arbeidsgruppen for en utfyllende og grundig rapport. Longyearbyen lokalstyre mener arbeidsgruppen har valgt en god og hensiktsmessig tilnærming for sitt arbeid ved at målsettingene i skattesystemet for Svalbard blir betraktet i sammenheng med de overordnede målsettingene for norsk svalbardpolitikk og norsk nordområdepolitikk. Longyearbyen lokalstyre mener at arbeidsgruppen gjennom denne tilnærmingen på en god måte har fått belyst de relevante sider ved skattesystemet for Svalbard. Longyearbyen lokalstyre kan i all hovedsak slutte seg til arbeidsgruppens vurderinger på dette området, og vi vil benytte anledningen til spesielt å understreke viktigheten av at: - det fortsatt legges vekt på å bruke lavt skattenivå som virkemiddel for å nå målene i svalbardpolitikken og nordområdepolitikken, herunder sikre bosetting og aktivitet på Svalbard. Et lavt skattenivå er avgjørende for å sikre en stabil norsk bosetting på Svalbard og et livskraftig og robust familiesamfunn i Longyearbyen, samtidig som dette også er et viktig element for å bygge opp under de andre overordnede målsettingene i svalbardpolitikken. skattesystemet på Svalbard må være enkelt og tilpasset forholdene her, og det må legges opp til løsninger som er lette å administrere. det legges opp til et robust og stabilt skattesystem på Svalbard, slik at det blir stor grad av forutberegnlighet for skatteyterne, så vel bedrifter som personer. Kommentarer til de enkelte forslagene fra arbeidsgruppen Longyearbyen lokalstyre har i sin vurdering av arbeidsgruppens forslag søkt å vurdere disse i forhold til de overordnede målsettinger for skattesystemet på Svalbard. De ulike forslagene er søkt kommentert i hovedsak i samme rekkefølge som i arbeidsgruppens rapport, og må derfor ikke oppfattes som en prioritering fra vår side. Longyearbyen lokalstyre - Postboks LONGYEARBYEN - Telefon Telefaks Bankgiro 4750, Org.nr

2 Arbeidsinntekt o ensoner Longyearbyen lokalstyre er enig med arbeidsgruppen i at lønnstrekkordningen må videreføres, da dette er en viktig forutsetning for fortsatt å kunne ha et enkelt skattesystem tilpasset de lokale forholdene på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre er videre meget godt fornøyd med at arbeidsgruppens forslag om at den alminnelige skattesatsen i lønnstrekkordningen reduseres fra 12 % til 8 %, og vi har samtidig forståelse for at arbeidsgruppen foreslår å fjerne det særskilte skattefradraget på inntil kr som ble innført fra og med skatteåret Forslaget innebærer at skattenivået for de fleste lønnsinntekte reverseres til 2005 nivå, og dette vil bidra til å sikre en robust norsk bosetting og aktivitet på Svalbard. Gjennom denne reverseringen vil Svalbard gjenvinne et konkurransefortrinn som gikk tapt i 2006, og forslaget vil også styrke Longyearbyen som familiesamfunn. Longyearbyen lokalstyre tar til etterretning at arbeidsgruppen foreslår en modifisering i lønnstrekkordningen ved at inntekter 12 G på årsbasis for arbeidstakerelpensjonister med alminnelig skattepliktil Svalbard (1 G på månedsbasis for de med begrenset skatteplikt) skal beskattes med 25 % for den andelen av årslønnsinntekten/pensjonsårsinntekten som overstiger 12 G (1 G på månedsbasis for de med begrenset skatteplikt). Longyearbyen lokalstyre tror ikke at denne økningen vil ha særlig betydning for de overordnede målsettingene i norsk svalbardpolitikk, men vi er bekymret for at den ordningen som foreslås kan skape administrative utfordringer for arbeidsgiverne på Svalbard. Dersom regjeringen av fordelingspolitiske hensyn ønsker å innføre en forhøyet skattesats for inntekter over 12 G vil vi be om at andre alternativer for gjennomføring av slik beskatning vurderes. Et alternativ kan være å beskatte slik inntekt etter samme prinsipper som for kapitalinntekt, dvs. at det tas hensyn til inntekten ved utskriving av forskuddsskatt mens endelig avregning skjer ved ligningen. Longyearbyen lokalstyre støtter arbeidsgruppens forslag om at beskatningen for ansatte i russisk gruveindustri på Svalbard gradvis tilnærmes mot systemet for beskatningen for øvrig på Svalbard. Selvstendi nærin sdrivende enkelt ersonsforetak. For selvstendige næringsdrivende foreslås det at skjermingsfradraget fjernes, noe som vil medføre større likhet i beskatningen av selvstendig næringsdrivende og selskapsdeltakere. Samtidig foreslås det endringer i skattesatsene slik at det blir mer likartet behandling av selvstendig næringsinntekt og lønnsinntekt. Longyearbyen lokalstyre støtter arbeidsgruppens forslag, og vi tror de endringene som foreslås vil være positive i forhold til målsettingen om et enkelt og robust skattesystem på Svalbard. Ut fra vårt kjennskap til dagens næringsliv i Longyearbyen kan vi heller ikke se at forslaget skulle medføre vesentlige økninger i skatt for enkeltstående selvstendig næringsdrivende. Ka ital- o virksomhetsinntekt Arbeidsgruppen foreslår nesten en dobling av skattesatsen for kapital- og virksomhetsinntekt, fra 10 % til 18 %. Longyearbyen lokalstyre mener dette er en uakseptabel økning som gir helt feil signaler og incitamenter. Etter vår oppfatning kan kanskje en mindre oppjustering fra 10 % til maksimalt 12 % være akseptabel i og med at skattesatsen har stått urørt siden 1925 og samfunnsstrukturen i Longyearbyen er endret. Arbeidsgruppen har i innledningen av sin rapport drøftet målsettingene for skattenivået Svalbard, og der konkluderes det bl.a. med: "Dernest mener arbeidsgruppen at et lavt skattenivå i svalbardbeskatningen bør rettes direkte inn mot inntekt som har sammenheng med arbeid eller næringsvirksomhet under opphold på Svalbard. Hensynet til å sikre en stabil og

3 robust bosetting på Svalbard tilsier at det lave skattenivået rettes inn mot aktivitet som faktisk har funnet sted på Svalbard, snarere enn mot kapitalinntekter og andre inntekter som ikke direkte og nødvendigvis kan anses som avkastning av aktivitet på Svalbard. Denne innretningen mot arbeidsavkastning mv. på Svalbard må imidlertid ikke utelukke at det også legges vekt på å ha et lavt skattenivå i kapital- og selskapsbeskatningen. Det er viktig at nivået i kapital- og selskapsbeskatningen på Svalbard bidrar til konkurransedyktige rammebetingelser for investeringer og virksomhet på Svalbard. " Ovenstående målsetting og vurdering kan Longyearbyen lokalstyre fullt ut slutte seg til, men vi mener at den foreslåtte økningen i virksomhets- og selskapsskatten fra 10 % 18 % ikke samsvarer med en slik målsetting. Vi vil gi en nærmere utdyping av og begrunnelse for dette nedenfor, men vi har da valgt å behandle virksomhetsinntekt og kapitalinntekt hver for seg. Virksomhetsinntekt (selskapsinntekt) Svalbard er et lite samfunn med en liten økonomi, og virksomhetene som tilbyr varer/tjenester lokalt har svært isolert marked. For bedrifter som er etablertietableres på Svalbard betyr dette at man vil være svært sårbar (risikoutsatt ) for markeds- og samfunnsmessig endringer. Dette er en type risikoutsatthet som ikke finnes i samme utstrekning på fastlandet. Etter Longyearbyen lokalstyres mening bør denne form for risiko kompenseres med lav beskatning, da en i motsatt fall vil kunne oppleve at det blir for få aktører som tør/ønsker å drive næring og investere på Svalbard. For nærmere omtale av risiko ved investeringer på Svalbard vises det til St. meld nr. 9 ( ) om Svalbard hvor det bl.a. heter: "Det er stor økonomisk risiko forbundet med å investere i bolig i Longyearbyen. Relativt små endringer i det lokale næringsliv eller gjeldende rammebetingelser kan raskt bety store endringer i boligmarkedet. Det er derfor lite grunnlag for et privat boligmarked i Longyearbyen" Dette underbygges av at bedriftene har på Svalbard de siste årene hatt en høyere egenkapitalandel og større svingninger i driftsmargin(kilde: Longyearbyen lokalstyre - Samfunn og næringsanalysen 2006) enn bedrifter på fastlandet. Longyearbyen lokalstyre antar at dette kan sees i sammenheng med de mange spesielle forhold som gjør seg gjeldende på Svalbard og den usikkerhet som er forbundet med næringsvirksomhet på øygruppen, og at virksomhetene på Svalbard bygger opp egenkapital for å kunne møte markedsmessige svinginger og "dårligere tider". Høy egenkapital antas å ha betydning i forhold til målsettingen om et robust og livskraftig norsk familiesamfunn i Longyearbyen, da familier som vurderer å fortsette å bo/ å etablere seg i Longyearbyen i større grad enn enslige antas å legge vekt på trygghet for sine arbeidsplasser. Med den økningen i beskatning som nå foreslås er Longyearbyen lokalstyre bekymret for at virksomhetene på Svalbard i fremtiden vil legge større vekt på kortsiktig inntjening på bekostning av langsiktig kapitaloppbygging i egen virksomhet. For arbeidende investorer i egne selskap vil den foreslåtte økningen i skattesatsene kunne være et incitamen til å minimere kapitalinnskudd i selskapet og maksimere lønnsuttak, som igjen kan benyttes til passive kapitalplasseringer utenfor Svalbard. Høy egenkapital er også en trygghet for arbeidstakere som gjør at mange tør å ta spranget med å flytte til Svalbard. Vi er bekymret for at en redusert egenkapitalandel vil svekke rekrutteringsgrunnlaget for svalbardbedriftene. Longyearbyen lokalstyre er opptatt av at forholdene legges til rette for et variert og stabilt næringsliv på øygruppen. Dette betinger stor grad av forutsigbarhet i skattesystemet. Den foreslåtte økningen i selskapsbeskatningen på 80 % kan neppe sies å være veldig forutsigbar, og en slik økning er så dramatisk at den vil kunne påvirke næringsstrukturen og tjenestetilbudet i Longyearbyen. Vi tror også at et tilsvarende forslag ville vært fullstendig utenkelig alle andre steder enn på Svalbard.

4 Arbeidsgruppen bruker som argument bl.a. at i en åpen økonomi vil det lave skattenivået kunne gi opphav til skatteomgåelser, samtidig som de påpeker at de pr i dag ikke kjenner til at dette er noe problem. Så vidt Longyearbyen lokalstyre er kjent med, er ikke dette i dag noe problem. Longyearbyen lokalstyre mener også at om dette i fremtiden skulle bli et problem, er det andre virkemidler enn økt virksomhetsbeskatning som bør benyttes for å løse dette problemet, for eksempel ved å innføre exit-skattbeskatning. Det vil si at hvis man flytter bedrifter eller eventuelle urealiserte gevinster til Svalbard, må man betale skatt til Norge for disse. Forslaget fra arbeidsgruppen innebærer også at aksjeeiere på Svalbard i noen tilfeller kan få høyere beskatning enn aksjeeiere i samme selskap bosatt på fastlandet, hvor skjermingsfradrag er innført. Longyearbyen lokalstyre ser imidlertid ikke innføring av skjermingsfradrag som et aktuelt alternativ, da dette vil komplisere skattesystemet på Svalbard. Vi mener i stedet at det er skattesatsene for virksomhetsinntekt som må reduseres. Kapitalinntekt Når det gjelder kapitalinntekt har arbeidsgruppen foreslått at bunnfradraget økes fra kr til kr for å kompensere for noe av virkningen som følge av økt skattesats. Den foreslåtte økningen i kapitalbeskatningen gjør det mindre attraktivt for personer med pengepapirformue å bli boende på Svalbard. I denne sammenheng må det påpekes at andelen av personer med pengepapirformue antas å være høyere på Svalbard enn på fastlandet, som følge av at det er en del innbyggere som ikke har egen bolig på fastlandet, men i stedet sparer i pengepapirer for å ha egenkapital til kjøp av bolig når de flytter til fastlandet. Dette er en gruppe som nok er relativt særegen for Svalbard, og som med det nye forslaget kommer uheldig ut ved at de ikke drar nytte av prisstigning på egen bolig på fastlandet, samtidig som de vil få høyere beskatning på sin pengepapirformue på Svalbard. Andre forslag Vilkårene for begrenset og alminnelig skatteplik til Svalbard, herunder pendlerbeskatning Longyearbyen lokalstyre har ikke merknader til arbeidsgruppens forslag om at dagens regler for hvem som har alminnelig eller begrenset skattepliktil Svalbard videreføres.. Longyearbyen lokalstyre mener arbeidsgruppen har foretatt en utfyllende vurdering av de hensyn som bør vektlegges ved vurdering av beskatningssystem for personer med lønnsinntekt som pendler mellom Svalbard og fastlandet. Longyearbyen lokalstyre vil likevel fremheve at ved utformingen av skattesystemet for Svalbard er det hensynet til næringslivet og de fastboende på Svalbard som i første rekke må være avgjørende, da det er gjennom disse at målsettingen om et robust og livskraftig norsk familiesamfunn i Longyearbyen kan realiseres. Etter Longyearbyen lokalstyres vurdering må derfor skattesystemet for Svalbard ha nødvendige incitamenter som sikrer at personer med arbeid på Svalbard ønsker å ha sitt bosted på øygruppen fremfor å pendle til og fra et bosted på fastlandet/i utlandet. Longyearbyen lokalstyre mener derfor at skattesystemet i større grad enn i dag bør bringes i samsvar med regelverket, selv om dette også vil bety et økt kontrollbehov for ligningsmyndighetene. Barnetrygd Longyearbyen lokalstyre er fornøyd med at arbeidsgruppen foreslår at svalbardtillegget i barnetrygden, som ble innført fra 2007, videreføres. Gjennom dette tillegget tas et visst hensyn til forsørgerbyrde, og virkemidlet er hensiktsmessig i forhold til tilrettelegging for familiesamfunnet i Longyearbyen.

5 Oppsummering av vårt høringsinnspill Longyearbyen lokalstyre mener arbeidsgruppen har valgt en god og hensiktsmessig tilnærming for sitt arbeid ved at målsettingene i skattesystemet for Svalbard blir betraktet i sammenheng med de overordnede målsettingene for norsk svalbardpolitikk og norsk nordområdepolitikk. Longyearbyen lokalstyre kan i all hovedsak slutte seg til arbeidsgruppens vurderinger. Longyearbyen lokalstyre er fornøyd med at den alminnelige skattesatsen i lønnstrekkordningen reverseres til 2005 nivå (8 %), svalbardtillegget i barnetrygden, som ble innført fra 2007, videreføres og at skattleggingen av selvstendige næringsdrivende (enkeltpersonsforetak ) legges om. Longyearbyen lokalstyre tar til etterretning at arbeidsgruppen foreslår en modifisering i lønnstrekkordningen ved at særlig høye inntekter får en økt skatt, men vi ber om at andre alternativer enn det arbeidsgruppen har foreslått for slik skattlegging vurderes. Longyearbyen lokalstyre mener at arbeidsgruppens forslag om å øke skattesatsen for virksomhets- og kapitalinntekt fra 10 % - 18 % er uakseptabelt. Etter Longyearbyen lokalstyres oppfatning kan kanskje en mindre oppjustering fra 10 % til maksimalt 12 % være akseptabel i og med at skattesatsen har stått urørt siden 1925 og samfunnsstrukturen i Longyearbyen er endret. Longyearbyen lokalstyre tar til etterretning at det foreslås en økt skattesats for lønnsinntekter, pensjoner og selvstendig næringsinntektover 12 G på årsbasis for de med alminnelig skatteplikt til Svalbard (1 G på månedsbasis for de med begrenset skatteplikt). Longyearbyen lokalstyre ber imidlertid om at andre alternativer for gjennomføring av slik beskatning vurderes. Longyearbyen lokalstyre støtter arbeidsgruppens forslag om at beskatningen for ansatte i russisk gruveindustri på Svalbard gradvis tilnærmes mot systemet for beskatningen for øvrig på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre mener at skattesystemet for Svalbard må ha nødvendige incitamenter som sikrer at personer med arbeid på Svalbard ønsker å ha sitt bosted på øygruppen fremfor å pendle til og fra et bosted på fastlandet/i utlandet. Skattesystemet bør derfor i større grad enn i dag bringes i samsvar med regelverket, selv om dette også vil bety et økt kontrollbehov for ligningsmyndighetene. Longyearbyen lokalstyre håper at våre kommentarer blir hensyntatt, og vi vil gjerne ha et møte med finansdepartementet for å utdype våre synspunkter. Med vennlig hilsen Longyearbyen lokalstyre Kjell Mork Lokalstyreleder