Veiledning. Veiledning til egenrapportering for landbasert industri

Transkript

1 Veiledning Veiledning til egenrapportering for landbasert industri TA

2 Forord Alle norske bedrifter som har tillatelse etter forurensningsloven og krav til egenkontrollrapportering, og alle bedrifter med særskilte beredskapskrav, er pålagt å rapportere utslippstall og status for beredskapsutvikling til forurensningsmyndighetene. Det er utarbeidet et rapporteringssystem for å standardisere og effektivisere rapporteringen som skal skje én gang i året på standardskjema. Rapporteringssystemet ble tatt i bruk for første gang i forbindelse med rapportering for Fra og med 2007 skal rapporteringen foregå gjennom Altinn ( Dette er en internettportal for rapportering til det offentlige. Selve skjemaet vil imidlertid fra og med 2011 være utviklet og driftet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Denne veiledningen skal primært være et hjelpemiddel for industrien til å fylle ut skjemaene, men den er også ment å gi en generell oversikt over hvilke krav forurensningsmyndighetene setter til rapportering og hvordan rapporteringssystemet er bygget opp. Dersom du har spørsmål som denne veiledningen ikke gir svar på, kan saksbehandler hos forurensningsmyndigheten kontaktes. For hjelp til innlogging og bruk av Altinn kan du kontakte Altinn-brukerservice (tlf ). Klima- og forurensningsdirektoratet, Oslo, januar

3 Innhold 1. Generelt om forurensningsloven og rapportørens forpliktelser Om lovlig og ulovlig forurensning Lovlig forurensning Ulovlig forurensning Eksempler på ulovlig forurensning Forklaring av andre sentrale begreper Faglig veiledning for utfylling Del 1 Innledende spørsmål Del 2 Rapportering i forhold til krav i tillatelsen Tabell 2.1: Rammekrav Tabell 2.2: Utslippskrav til vann Tabell 2.3: Utslippskrav til luft Tabell 2.4: Støykrav Del 3 Rapportering av avvik Tabell 3.1 Akutt forurensning Tabell 3.2: Ulovlig forurensning Tabell 3.3: Andre avvik Del 4 Rapportering av årlige utslipps- og avfallsmengder Tabell 4.1: Årlig energiforbruk Tabell 4.2: Årlig utslipp til vann Tabell 4.3: Årlig utslipp til luft Tabell 4.4: farlig avfall Tabell 4.5: Ordinært avfall Del 5 Rapportering i forhold til krav om beredskap Vedlegg 1: Forventninger til industriens utslippskontroll Vedlegg 2: Standardfaktorer for utslipp fra brensler Vedlegg 3: prioriterte miljøgifter Metaller og metallforbindelser: Organiske forbindelser: Vedlegg 4: Rapporteringspliktige stoffer til det europeiske utslippsregisteret Vedlegg 5: Norske standarder for måling av utslipp til luft Vedlegg 6: Internasjonale standarder for måling av utslipp til luft og vann Vedlegg 7: Sannsynlig fordeling av utslippsstoffer fra ulike bransjer Indicative sector specific sub-list of water pollutants

4 1. Generelt om forurensningsloven og rapportørens forpliktelser Rapportering til forurensningsmyndigheten skal skje én gang i året med pålogging via nettportalen Altinn ( Frist for rapportering er 1. mars. Egenkontrollrapporteringsordningen ble etablert i 1992 for at myndighetene skulle få oversikt over forurensningen fra industri med tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Rapporteringsordningen er pålagt virksomheten som et vilkår i tillatelsen, eller i brev datert 25. januar Hver enkelt bedrift har selv ansvaret for at ethvert utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. Rapporteringen omfatter de komponenter som er spesifikt regulert i tillatelsen, samt utslipp av øvrige relevante komponenter som følger av bedriftens virksomhet. Det er bedriftens ansvar å holde oversikt over samtlige utslipp fra virksomheten samt å etablere et system for å vurdere hva som er relevante utslipp for rapportering til myndighetene. Rapporteringen er bygget opp rundt følgende fem hoveddeler: Del 1: Innledende spørsmål Del 2: Rapportering i forhold til konkrete krav i den enkelte utslippstillatelse Del 3: Rapportering av ulovlig forurensning og andre avvik, dvs. beskrivelse av forhold som avviker fra krav i den enkelte utslippstillatelse, eller gjeldende lover og forskrifter Del 4: Rapportering av samlede årlige utslipps- og avfallsmengder for hele bedriften, dvs. utslippstall pr. kalenderår for utvalgte enkeltkomponenter og avfall Del 5: Rapportering i forhold til krav om beredskap Hver bedrift skal fylle ut de delene av rapporten som er relevante for sin virksomhet i forhold til de kravene som er stilt i tillatelsen. Dersom utslippet siste år er vesentlig økt eller redusert i forhold til det normale, på grunn av nye råstoffer, endring i produksjon eller lignende, oppfordret vi deg til å forklare årsaken i relevante kommentarfelt, selv om utslippet ligger innenfor tillatte utslippsgrenser. Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal oppbevare resultater fra alle foretatte målinger i minst 3 år (kontinuerlige målinger/stikkprøver), slik at disse er tilgjengelige ved eventuelle kontroller fra forurensningsmyndigheten. For kontinuerlige målinger er lagring av timesmidler tilstrekkelig. Legg inn beskrivelse av aktuelle vedlegg Veiledning til pålogging og utfylling Faglig veiledning for utfylling av rapporteringsskjemaet finner du i del 2 i denne veilederen. Veiledning for pålogging i Altinn finner du i egen veileder (legg inn lenke) 3

5 1.1 Om lovlig og ulovlig forurensning Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, forurensningsloven, er bygget opp med et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven 8 eller 9, eller det er gitt tillatelse i medhold av 11. Det er ikke avgjørende at det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for forurensning er også omfattet av forbudet. Forurensning kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning: Lovlig forurensning Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven 8 og 9 eller tillatt etter 11 Ulovlig forurensning Forurensningslovens 7 Akutt forurensning Jf kap 6 Akutt forurensning Annen ulovlig forurensning Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold av loven, men som ikke medfører akutt forurensning Lovlig forurensning Forurensningsloven 8: Så og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Vanlig forurensning fra jordbruk, fiske, skogbruk m.v., kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, skoler, hoteller, lagerbygg og lignende, samt midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt. Det er viktig å merke seg at ikke enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er bare vanlig forurensning som er omfattet av unntaket. Begrepet vanlig forurensning knytter seg til forurensningens art, omfang og virkninger, ikke til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig. Dette medfører for eksempel at fiskeavfall fra større produksjonsanlegg ikke er å regne som vanlig forurensning fra fiske, selv om fiskeavfall i denne størrelsesorden er normalt fra denne type anlegg. Tilsvarende gjelder for oppdrettsanlegg for fisk. Etter 8 siste ledd kan forurensning som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter 11. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i 8 siktes det til forhold som jevnlig fører til forurensning. 4

6 Forurensningsloven 9: Forurensninger kan reguleres i forskrift. Forurensningsloven 11: Etter søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en tillatelse etter 11 kan det stilles vilkår i medhold av 16. Det er i medhold av forurensningsloven 16 at det blir stilt krav om årlig rapportering Ulovlig forurensning Akutt forurensning Akutt forurensning er i forurensningsloven 38 definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. I virksomheter hvor det er fare for eller har forekommet akutt forurensning har den ansvarlige blant annet varslingsplikt, beredskapsplikt og aksjonsplikt i medhold av forurensningsloven kapittel 6. For at et utslipp skal kunne defineres som akutt forurensning er det tre forutsetninger som skal være oppfylt: Av betydning - forurensningen medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Inntrer plutselig - forurensningen oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode. Ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven - forurensning som ikke er tillatt etter forurensningsloven 8, 9 eller 11. Annen ulovlig forurensning Forurensning utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning Eksempler på ulovlig forurensning Ny forurensning av allerede forurenset grunn Forurensning som finner sted på et område som allerede er sterkt forurenset vil være ulovlig forurensning. Selv om det ikke kan konstateres at forurensningen har medført skade eller ulempe, vil det være forurensningspotensialet som er avgjørende for vurderingen av om det er ulovlig forurensning 1. 1 Dette kommer til uttrykk i en dom fra Høyesterett 22. desember 1998 (Norsk Retstidende 1998 s. 2011). 5

7 Er akutt forurensning forårsaket av uhellsutslipp som ikke medfører at grenseverdier fastsatt i tillatelse er overskredet? Utslipp som er forårsaket av uhell eller ulykker vil ikke være tillatt selv om grenseverdier fastsatt i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven 11 ikke er overskredet. Det er en forutsetning for tillatelsen at den omfatter utslipp fra den alminnelige prosessen 2. Råvarers innvirkning på forurensning fra en virksomhet Råvarer som går inn i en produksjonsprosess er bestemmende for hvilke forurensninger som kommer fra prosessen. Dersom en bedrift skifter råvareleverandør kan det være slik at sammensetningen av råvaren kan føre til andre utslippskomponenter, noe som igjen kan føre til annen forurensning enn den virksomheten har tillatelse til. Dette kan for eksempel være tilfelle når det gjelder bruk av malm fra ulike gruver, når overgangen fra en leverandør til en annen vil kunne medføre endring av utslippene. Måten råvarer håndteres på kan også ha betydning for hvilke komponenter utslippet inneholder. Dette gjelder for eksempel kullprodusenter som holder det ferdig produserte kullet fuktig med sjøvann fordi tilgangen på ferskvann er begrenset. Dersom denne typen kull brukes i metallurgisk produksjon kan det medføre dannelse og utslipp av dioksiner. Andre avvik Eksempler på andre avvik er gitt under del 2 Faglig veiledning i dette dokumentet. 1.2 Forklaring av andre sentrale begreper I kapittel 1.2 er begrepet forurensning beskrevet. Andre viktige begreper som er brukt i veiledningen er: Utslippskilde, NOSE-kode Utslipp fra kilde slik den er angitt i utslippstillatelsen. Det vil hovedsakelig være prosessenheten eller det interne renseanlegget som utslippet kommer fra (eventuelt det punkt hvor utslippet går ut i resipienten). I forbindelse med myndighetenes implementering av IPPC-direktivet 3 ble det innført en standardisert beskrivelse av utslippskilder. Listen over aktuelle utslippskilder (NOSE-koder) finnes i vedlegg 4 i denne veiledningen. Listen er basert på industrielle prosesser og foreligger i tre detaljeringsnivå (tre, fem og syv siffer). Nivået med fem siffer (eks ) skal benyttes, men dersom det er mulig skal utslippskilde (NOSE-kode) med syv siffer (eks ) oppgis. NOSE-koder skal kun benyttes ved rapportering av årlige utslipp. Utslippskilde ved akutt forurensning er den enhet eller det sted som forårsaker utslippet. Du finner oversikt over aktuelle NOSE-koder i vedlegg 4 (side 23). Midlingstid Den tidsperiode utslippsmengden skal midles over når den skal sammenlignes med utslippsgrensen. Utslippsgrenser er gitt med en midlingstid. 2 Dette kommer til uttrykk i Borgarting Lagmannsrett sin dom av 5. oktober 1998 og i Høyesteretts sin dom fra 22. desember 1998(Norsk Retstidende 1998 s. 2011). 3 IPPC-direktivet, Council Directive 96/61/EC concerning Integrated Pollution Prevention and Control 6

8 Flytende middel Middelverdi med gitt midlingstid, men for en vilkårlig valgt tidsperiode, dvs. fra og med siste måletidspunkt og så langt tilbake som midlingstiden tilsier, for eksempel siste 30 døgn. (I motsetning til en middelverdi som gjelder for eksempel for en kalendermåned eller et kalenderår). Komponent Betegnelse på stoff eller kjemisk forbindelse som finnes i utslippet. Avvik Brudd på utslippstillatelse eller gjeldende lover og forskrifter. 7

9 2. Faglig veiledning for utfylling Denne delen av veilederen inneholder omtale av hver av tabellene i rapporteringsskjemaet. I tillegg til forklaringene som finnes i veilederen er det hjelpetekster i rapporteringsskjemaet som kan gi utfyllende forklaringer til de enkelte tabeller og til enkeltkolonner i skjemaet. 2.1 Del 1 Innledende spørsmål Vi ber om kontaktinformasjon til personen på bedriften som har fylt ut egenkontrollrapporten. Dette er nyttig informasjon for å komme i kontakt med vedkommende som har sendt inn skjemaet for å avklare spørsmål rundt de rapporterte data som er sendt inn. Tabellen driftsstatus skal gi overordnede opplysninger om driften ved anlegget i rapporteringsåret. Vi spør om hvorvidt det har vært drift eller ikke ved bedriften i rapporteringsåret. Dersom det ikke har vært drift i det hele tatt vil det ikke være behov for å fylle ut resten av skjemaet. Dersom det har vært drift skal du angi hvor mange driftsdøgn bedriften har hatt i rapporteringsåret. Dersom det har vært drift deler av et døgn skal det likevel regnes som et driftsdøgn. Spørsmålene om det har vært akuttutslipp, ulovlig forurensning eller avholdt beredskapsøvelse i rapporteringsåret avgjør om tabellene for disse temaene senere i skjemaet blir aktivert. 2.2 Del 2 Rapportering i forhold til krav i tillatelsen Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Rammekrav Utslippskrav til vann Utslippskrav til luft Støykrav I del 2 av rapporteringsskjemaet skal bedriften rapportere direkte i henhold til de krav som er stilt i den enkelte tillatelse. Kravene som gjengis i skjemaet skal være identiske med de kravene som er stilt i gjeldende tillatelse for virksomheten. For en del bedrifter vil det til dels kunne være overlappende informasjon om utslipp bli etterspurt både i del 2 og i del 4 av skjemaet i tilfeller der det er stilt en utslippsgrense med fordelingsenhet og midlingstid år. Vi presiserer at alle utslipp av miljømessig betydning skal fylles ut i del 4 uavhengig av om det er fylt ut årlig utslipp for enkelte stoff også i del 2. Alle utslippskrav som forurensningsmyndigheten har stilt i tillatelsen er forhåndsutfylt med gjeldende utslippsgrenser og tilhørende enheter og midlingstider i rapporteringsskjemaet. Vi presiserer at i del 2 skal du bare rapportere i forhold til forhåndsutfylte krav fra forurensningsmyndigheten. Utslipp av komponenter som ikke er regulert med spesifikke 8

10 utslippsbegrensninger i tillatelsen fra forurensningsmyndigheten, skal rapporteres i del 4 i skjemaet under årlige utslipp. Det er anledning til å fylle ut supplerende opplysninger eller kommentarer i kommentarfelt. Ved store endringer i utslippene siden forrige rapporteringsår oppfordrer vi til å bruke kommentarfelt for å forklare endringene Tabell 2.1: Rammekrav Der det er stilt konkrete krav i utslippstillatelsen, skal bedriften rapportere i forhold til rammekravene i denne tabellen. Rammekrav er typisk det produksjonsvolumet tillatelsen er gitt for, men det kan også være krav knyttet til forbrenningsanlegg, mottak av avfall for behandling. Ved rapportering av forbrukt brensel skal bedriften oppgi svovelinnhold. Svovelinnhold skal bare oppgis dersom det er relevant. Spesifikt energiforbruk skal rapporteres av bedrifter som har særskilt krav om dette i tillatelsen. Bedrifter som har krav om dette i tillatelsen, vil få opp spesifikt energiforbruk som en parameter det skal rapporteres på i tabell 2.1 i egenkontrollrapporten. Energiforbruket skal oppgis i kilowattimer per produsert enhet og skal omfatte både direkte el forbruk og termisk energi. Innkjøpt energi herunder også bidrag fra råvarer og brensel, skal være utgangspunkt for beregningen. Alle energibærere må regnes om til samme enhet kilowattimer for så å summeres, og alle energibærere bedriften benytter skal inkluderes. Energibruken skal allokeres til det som anses som hovedprodukt ved virksomheten. Bedrifter som produserer forskjellige produkter kan selv velge hvilket produkt det er hensiktsmessig å benytte. Allokering basert på andre kriterier kan også benyttes. Vi ber derfor bedriften oppgi i kommentarfeltet hva beregningene er basert på. For å kunne vurdere bedriftens energiforbruk over tid er det viktig at det benyttes samme metode hvert år og at det opplyses om det er produksjonsmessige endringer som påvirker det spesifikke energiforbruket Tabell 2.2: Utslippskrav til vann Bedriften skal rapportere utslippstall i forhold til hver grense som er satt i tillatelsen. Der det er stilt flere krav til samme komponent (flere kilder, ulike midlingstider, mengder/konsentrasjoner), skal det rapporteres flere ganger for samme komponent. Vannmengde i kolonne komponent er aktuell i de tilfeller det er stilt krav til maksimalt tillatt mengde prosessvann/kjølevann. Bedriften skal i kolonnen antall prøver/målinger oppgi antall prøver eller målinger som ligger til grunn for middelverdien for den midlingstid som er angitt. Dersom det gjøres kontinuerlige målinger for å dokumentere overholdelsen av et krav skrives k for kontinuerlig. I tillegg til middelverdi skal høyeste målte verdi for en komponent oppgis for den angitte midlingstid. Det er kun den høyeste verdi i løpet av midlingsperioden for den aktuelle utslippsgrensen som skal angis. Mer informasjon om målinger og tolkning av utslippsgrenser finner du i vedlegg 1 om forventninger til industriens utslippskontroll. Hvis bedriften har hatt overskridelser av utslippsgrensen for en eller flere komponenter i løpet av året, skal overskridelsene rapporteres i tabell 3.2 ulovlig forurensning. 9

11 2.2.3 Tabell 2.3: Utslippskrav til luft Bedriften skal rapportere utslippstall for alle komponenter der det er satt grenser for utslipp til luft, jf. veiledningen til tabell Tabell 2.4: Støykrav Dersom det er foretatt støymålinger i virksomhetens omgivelser i rapporteringsperioden, skal dette oppgis. Det skal også oppgis om det har vært overskridelser i forhold til gitte støybegrensninger. Rapport fra støymålinger kan legges ved som eget dokument. 2.3 Del 3 Rapportering av avvik Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Akutt forurensning Ulovlig forurensning Andre avvik Tabellene blir aktivert avhengig av hvilke svar som er gitt i del 1 innledende spørsmål. I denne delen av rapporteringsskjemaet skal bedriften beskrive eventuelle avvik (brudd på utslippstillatelse eller gjeldende lover og forskrifter) som har oppstått i løpet av rapporteringsåret. Årsakssammenheng og opplysninger om avviksbehandling skal også spesifiseres. Vi presiserer at samtlige avvik som har inntruffet i rapporteringsperioden føres opp, også de som er rapportert separat til forurensningsmyndigheten i løpet av året Tabell 3.1 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. Mer om akutt forurensning i kapittel i veilederen. Hvis bedriften har hatt utslipp til luft/vann/grunn som har medført akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning skal dette rapporteres i tabell 3.1. Alle typer akutt forurensning skal rapporteres, dvs. både forurensningskomponenter som er regulert i utslippstillatelsen og andre forurensende komponenter skal rapporteres dersom utslippet er av miljømessig betydning. Selv om vurderingen av slike utslipp nødvendigvis må bli etter skjønn skal bedriftene rapportere ut fra den kunnskap de har i dag. Merk at akutte utslipp skal rapporteres ved at alle delmengdene av de stoffer av miljømessig betydning som var inneholdt i akuttutslippet fylles inn i tabellen. Antall stoffer av miljømessig betydning i akuttutslippet vil således være lik antall rader i tabellen for akutt utslipp som skal fylles ut. Akuttutslippet for hver respektive komponent blir summert til årlig utslipp til vann/luft idet skjemaet sendes inn. I det etterfølgende er de enkelte kolonner av tabell 2.1 i kommentert nærmere: Utslippskilde: For forklaring av utslippskilde viser vi til kapittel 1.2. Utslippet skal relateres til en bestemt utslippskilde og eventuelt til et bestemt utslippskrav. Luft/vann/grunn: Det skal oppgis om utslippet var til luft, vann eller til grunn 10

12 Dato fra/dato til: Angis med dato. Hvis nøyaktig varighet er ukjent, skal den anslås best mulig. Komponent: Aktuelle komponenter velges fra nedtrekksmenyen. Merk at det skal legges inn en rad i tabellen for hver komponent inneholdt i akuttutslippet. Dersom du ikke finner den aktuelle komponenten i nedtrekksmenyen kan vi vurdere å legge til komponenten du savner. I så fall tar du kontakt med driftsansvarlig for skjemaet. Mengde og enhet: Angis med en hensiktsmessig mengdeenhet. Mengden beregnes eller anslås etter beste skjønn. Tallene skal angi total mengde av hvert stoff som var en del av akuttutslippet. Årsakssammenheng: Årsaken til utslippet skal kort beskrives. Årsakssammenhengen kan om nødvendig utdypes i eget vedlegg. Avviksbehandling: Det skal hukes av hvis utslippet er avviksbehandlet og tiltak er iverksatt for å hindre gjentagelse. Hvis dette ikke er tilfelle, settes Nei. Avvik tidligere meldt forurensningsmyndigheten: Det settes dato for eventuell telefon, telefaks, e-post eller brev da utslippet ble meldt til forurensningsmyndigheten, eller ingen dato hvis det ikke er meldt til forurensningsmyndigheten. Vi minner for øvrig om umiddelbar varslingsplikt regulert i Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Tabell 3.2: Ulovlig forurensning Ulovlig forurensning omfatter forurensning som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. I praksis vil det si overskridelse av utslippsgrenser i tillatelsen. Det kan også være andre tilfeller av ulovlig forurensning. Utslippskilde: For forklaring av utslippskilde viser vi til kapittel 1.2. Utslippet skal relateres til en bestemt utslippskilde og eventuelt til et bestemt utslippskrav. Luft/vann/grunn: Det skal oppgis om utslippet var til luft, vann eller til grunn Dato fra/dato til: Angis med dato. Hvis nøyaktig varighet er ukjent, skal den anslås best mulig. Komponent: Aktuelle komponenter velges fra nedtrekksmenyen. Merk at det skal legges inn en rad i tabellen for hvert tilfelle av ulovlig forurensning. Mengde og enhet: Angis med en hensiktsmessig mengdeenhet. Mengden beregnes eller anslås etter beste skjønn. Tallene skal angi total mengde av hvert stoff som var en del av akuttutslippet. Årsakssammenheng: Årsaken til utslippet skal kort beskrives. Årsakssammenhengen kan om nødvendig utdypes i eget vedlegg. Avviksbehandling: Det skal hukes av hvis utslippet er avviksbehandlet og tiltak er iverksatt for å hindre gjentagelse. Hvis dette ikke er tilfelle, settes Nei. Avvik tidligere meldt forurensningsmyndigheten: Det settes dato for eventuell telefon, telefaks, e-post eller brev da utslippet ble meldt til forurensningsmyndigheten, eller ingen dato hvis det ikke er meldt til forurensningsmyndigheten. Vi minner for øvrig om umiddelbar varslingsplikt regulert i Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Tabell 3.3: Andre avvik Her skal det gis en kort beskrivelse av avvik som ikke omfattes av tabell 3.1 eller 3.2. Det gjelder avvik fra tillatelsen som går på andre krav enn forhold som medfører direkte forurensning. Eksempler på slike forhold kan være: 11

13 vesentlige endringer i produksjonen avvik fra gjeldende krav til håndtering av produksjonsavfall, forbruksavfall og/eller farlig avfall støyproblemer, herunder opplysninger om klager til bedriften på støy (dato for klagen oppgis) luktproblemer, herunder opplysninger om klager til bedriften på lukt (dato for klagen oppgis) I tillegg ønsker vi en redegjørelse for årsak dersom det ikke er benyttet akkrediterte tjenester til måling av utslipp. Bakgrunnen for dette er krav i tillatelsen om hvordan målinger og analyse skal gjennomføres. Vi viser til vedlegg 1 om flere detaljer knyttet til krav til utslippskontroll. 2.4 Del 4 Rapportering av årlige utslipps- og avfallsmengder Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Årlig energiforbruk Årlig utslipp til vann Årlig utslipp til luft Farlig avfall Ordinært avfall Del 4 i rapporteringsskjemaet omfatter rapportering av årlige energi- utslipps- og avfallsmengder. Denne delen skal normalt fylles ut av samtlige bedrifter som har hatt drift i rapporteringsåret. Det er ikke angitt noen nedre mengdebegrensning for når et utslipp er rapporteringspliktig. Generelt skal et utslipp skal rapporteres når det etter bedriftens vurdering er av miljømessig betydning. Utslipp av prioriterte miljøgifter skal i alle tilfeller rapporteres med mindre utslippene av disse stoffene er svært små. Oversikt over prioriterte miljøgifter er vedlagt vedlegg 3. Vi vedlegger også listen over stoffer som omfattes av det europeiske utslippsregisteret til orientering i vedlegg 4. Utslipp av andre stoffer enn de på disse listene er også rapporteringspliktige dersom utslippet er av miljømessig betydning. Hvilke stoffer som opptrer som utslipp fra ulike prosesser varierer mellom produksjonsteknologier, råvarer prosessforhold etc. Det kan være nyttig med en oversikt over hvilke stoffer som kan forventes å forekomme som utslipp fra en gitt prosess. En slik oversikt er vedlagt i vedlegg 6. I de tilfeller der bedriften rapporterer utslippsmengder for komponenter som samtidig inngår i samlekomponenter, skal det også rapporteres utslippet av enkeltstoffer dersom de bidrar vesentlig til utslippet eller på annen måte er av spesiell betydning for miljøet. Dette kan gjelde komponenter som VOC, N-TOT, CH-CL eller KOF. En bedrift som skal rapportere utslipp av f.eks. NO3-N til vann, må således rapportere samme utslipp også under komponenten N-TOT, som er sum av komponentene NO3-N, NH4-N og NH3. 12

14 For Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) skal utslippet rapporteres som PAH18 etter Norsk standard 9815 dersom ikke annet er angitt i tillatelsen. I tillegg skal fire PAHforbindelser rapporteres som enkeltstoffer. Disse fire er antracen, naftalen, fluoranten og benzo (g,h,i) perylen Tabell 4.1: Årlig energiforbruk Tabellen er inndelt i to deler avhengig av hvilke spørsmål som skal besvares. For elektrisk kraft, damp og fjernvarme er det kun total forbrukt mengde i løpet av rapporteringsåret som skal oppføres. Forbruk til oppvarming av bygninger skal inngå i tillegg til forbruket som har gått til prosessformål. For forbruk av olje, gass, biomasse, kull og koks skal forbruket fordeles på hvorvidt energibæreren ble brukt i kjeler, til direkte fyring eller som reduksjonsmiddel. Totalmengden vil framgå som en autosummering av disse tre bruksområdene. Svovelinnhold oppgis som reelt svovelinnhold ut fra leverandørens spesifikasjon der det er relevant. Med kjeler menes rene olje- eller kombinasjonskjeler (f.eks. olje-/barkkjel), som kun brukes til energiproduksjon. Som direkte fyring regnes fyring der gass, olje eller kull brennes direkte i prosessen, uten bruk av vann eller damp til transport av energi (f.eks. fyring i sement- og kalkovner, støperier, bruk av fyrgass på raffinerier, lutgjenvinningsanlegg i treforedlingsindustrien etc.). For energibæreren gass skal typen gass (eventuelt sammensetning) spesifiseres i merknadsfeltet. Energibærer som reduksjonsmiddel vil i denne sammenheng bety at karbonet (C) i energibæreren ikke primært benyttes for varme-/energiproduksjon, men inngår i en kjemisk reaksjon i prosessen. Dette vil i første rekke gjelde kull/koks i metallurgisk industri Tabell 4.2: Årlig utslipp til vann Tabellen skal inneholde samtlige utslipp av miljømessig betydning som bedriften har hatt til vann i rapporteringsåret. Bidraget fra evt. akuttutslipp skal ikke oppføres i tabellen, men blir automatisk summert inn i det totale, årlige utslippet til vann i det skjemaet sendes inn. Ved utfylling av vannmengde skal total prosessvannmengde, som er summen av bedriftens prosessvannutslipp fra ulike kilder, inngå i tabellen. Prosessutslipp er utslipp fra normal drift av produksjonsanleggene, inkludert overskridelsene. I kolonnen kommunalt nett skal det angis om utslippet skjer til kommunalt nett eller ikke. Dette for at en på en hensiktsmessig måte skal sikre at utslipp som går til kommunalt nett ikke summeres to ganger ved totaloversikter der også utslipp fra kommunale nett/renseanlegg inngår. Målt (M)/Beregnet (B)/Estimert (E): Målt skal velges dersom utslippet ene og alene er målt for eksempel ved kontinuerlig måler, eller dersom årlig mengde består av flere sett målinger som for eksempel målinger av innholdet av et stoff i et medium som så multipliseres med vannmengde/luftmengde. Beregnet skal velges dersom de årlige utslippstallene er beregnet ut i fra aktivitetsdata (for eksempel brenselforbruk, produksjonsmengde osv) og utslippsfaktor 13

15 eller massebalanse. Estimert skal velges dersom de årlige utslippstallene er basert på antagelser uten at det brukes fastlagt metodikk. Standard for måling: Det forventes at de målte verdiene er mest mulig korrekte. Prøvetaking og analyse skal derfor utføres etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Videre kan vi etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. I egenrapporten skal det refereres til standard for måling der det er brukt internasjonale eller nasjonale standarder for målinger. For mer informasjon om norske standarder, se For internasjonale standarder, se vedlegg 6. Metode for beregning: Det skal refereres til standard for beregning dersom det er brukt en internasjonalt godkjent metode for å beregne utslippene, som for eksempel IPCCretningslinjer for klimagasser, eller fastlagte krav i tillatelse til kvotepliktig utslipp. Dersom det er etablert en felles beregningsmetode innen en bestemt bransje, skal det vises til metoden. Dette vil for eksempel gjelde for beregning av tungmetallutslipp fra en del ulike bransjer innenfor metallurgisk industri. Deteksjonsgrense: Analyseresultat som er under deteksjonsgrensen for komponenten, skal angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen. Dersom verdi lik halve deteksjonsgrensen fylles ut i feltet årlig mengde, skal det samtidig markeres i kolonnen deteksjonsgrense at dette er gjort. Avvik over en faktor 2 fra fjorårets rapporterte verdi må forklares med en årsak til endringen. Feltet er obligatorisk å fylle ut dersom tallet som er fylt inn avviker med en faktor 2 fra forrige år, men for en del stoffer kan også mindre endringer kreve forklaring, derfor oppfordrer vi til å bruke feltet også ved mindre endringer. Forklaringer er tilgengelige som valg i en nedtrekksmeny. Nedtrekksmenyen inneholder følgende mulige forklaringer på endringen fra forrige år: endret produksjonsvolum, ny måle/beregningsmetode er innført, prosessvariasjoner, endring i sammensetning av råvarer, renseanlegg har vært ute av drift og måleusikkerhet. Med prosessvariasjoner mener vi endringer i selve prosessen som endrer utslippet som ikke kan forklares med de andre valgmulighetene. Dersom ny måle/beregningsmetode er innført ber vi samtidig om at dere legger ved en korrigert dataserie for det aktuelle stoffet også for tidligere år, siden det gir konsistent tidsserie Tabell 4.3: Årlig utslipp til luft Tabellen skal inneholde samtlige utslipp av miljømessig betydning som bedriften har hatt til luft i rapporteringsåret. Bidraget fra evt. akuttutslipp skal ikke oppføres i tabellen, men blir automatisk summert inn i det totale, årlige utslippet til vann i det skjemaet sendes inn. For øvrig gjelder generelt at virksomheten skal rapportere alle utslipp av miljømessig betydning. Generelle forhold som er nevnt i kapittelet om årlig utslipp til vann gjelder også for årlig utslipp til luft. Merk spesielt at CO 2 alltid skal rapporteres enten som CO 2 (F) fra fossile brensler, eller som CO 2 (B) fra biomasse. Mengde (totalt) i tabell 3.3 omfatter prosessutslipp, direkte fyring, fakkel og kjeler. Prosessutslipp er utslipp fra normal drift av produksjonsanleggene, inkludert overskridelser og utslipp fra bruk av energibærere som reduksjonsmiddel (kull og koks). Kolonnen utslipp fra direkte fyring og kjeler skal omfatte komponentene SO2, NOX, CO2, NMVOC, CH4, N2O 14

16 (lystgass). Direkte fyring er definert i veiledningen til tabell 4.1. For SO2 kan utslippet i mange tilfeller beregnes direkte ut fra svovelinnhold i brenselet. Tilsvarende gjelder for kolonnen utslipp fra fakkel. Utslippsfaktorer for utslipp til luft fremgår av vedlegg 2 til denne veiledningen. For beregning av utslipp av komponentene i tabellen, unntatt CO2, kan utslippsfaktorene i tabell 3 i vedlegg 2 benyttes. Ved bruk av faktoren for NOX blir utslippet regnet som NO2. Tabell 4 benyttes for beregning av CO2. Dersom beregnede utslipp er basert på andre faktorer, må dette framgå av merknadsfeltet. Henvis da til hvilke faktorer som er benyttet og hvordan disse er framkommet, for eksempel basert på bransje. Bedrifter som bruker egne faktorer må kunne dokumentere disse. Det presiseres at dersom støvutslipp til luft inneholder stoffer av miljømessig betydning, skal disse oppgis i tillegg til totalt støvutslipp. Målt (M)/Beregnet (B)/Estimert (E): Målt skal velges dersom utslippet ene og alene er målt for eksempel ved kontinuerlig måler, eller dersom årlig mengde består av flere sett målinger som for eksempel målinger av innholdet av et stoff i et medium som så multipliseres med vannmengde/luftmengde. Beregnet skal velges dersom de årlige utslippstallene er beregnet ut i fra aktivitetsdata (for eksempel brenselforbruk, produksjonsmengde osv) og utslippsfaktor eller massebalanse. Estimert skal velges dersom de årlige utslippstallene er basert på antagelser uten at det brukes fastlagt metodikk. Standard for måling: Det forventes at de målte verdiene er mest mulig korrekte. Prøvetaking og analyse skal derfor utføres etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Videre kan vi etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. I egenrapporten skal det refereres til standard for måling der det er brukt internasjonale eller nasjonale standarder for målinger. For mer informasjon om norske standarder, se For internasjonale standarder, se vedlegg 6. Metode for beregning: Det skal refereres til standard for beregning dersom det er brukt en internasjonalt godkjent metode for å beregne utslippene, som for eksempel IPCCretningslinjer for klimagasser, eller fastlagte krav i tillatelse til kvotepliktig utslipp. Dersom det er etablert en felles beregningsmetode innen en bestemt bransje, skal det vises til metoden. Dette vil for eksempel gjelde for beregning av tungmetallutslipp fra en del ulike bransjer innenfor metallurgisk industri. Deteksjonsgrense: Analyseresultat som er under deteksjonsgrensen for komponenten, skal angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen. Dersom verdi lik halve deteksjonsgrensen fylles ut i feltet årlig mengde, skal det samtidig markeres i kolonnen deteksjonsgrense at dette er gjort. Avvik over en faktor 2 fra fjorårets rapporterte verdi må forklares med en årsak til endringen. Feltet er obligatorisk å fylle ut dersom tallet som er fylt inn avviker med en faktor 2 fra forrige år, men for en del stoffer kan også mindre endringer kreve forklaring, derfor oppfordrer vi til å bruke feltet også ved mindre endringer. Forklaringer er tilgengelige som valg i en nedtrekksmeny. Nedtrekksmenyen inneholder følgende mulige forklaringer på endringen fra forrige år: endret produksjonsvolum, ny måle/beregningsmetode er innført, prosessvariasjoner, endring i sammensetning av råvarer, renseanlegg har vært ute av drift og måleusikkerhet. Med prosessvariasjoner mener vi endringer i selve prosessen som endrer utslippet som ikke kan forklares med de andre valgmulighetene. Et eksempel kan være endret 15

17 ovnsdrift som kan gi høyere dannelse av NOx. Dersom ny måle/beregningsmetode er innført ber vi samtidig om at dere legger ved en korrigert dataserie for det aktuelle stoffet også for tidligere år, siden det gir konsistent tidsserie Tabell 4.4: farlig avfall (egengenerert) Alt avfall som er generert i rapporeringsåret skal rapporteres, også om det er lagt på mellomlager eller behandlet internt på bedriften. Rapportering på farlig avfall følger kodeverket i den europeiske avfallslisten (EAL). I tillegg skal det for hver avfallsfraksjon legges inn en samsvarende kode på Norsk standard Tidligere har kun EAL-koden vært etterspurt, og dermed kun informasjon om avfallets opprinnelse. Avfallskodene i Norsk standard kategoriserer avfallet etter type avfall, og ved å bruke begge avfallskodene i rapporteringen oppnås det en mer presis anvendelse av rapporterte data til statistikkformål. Ettersom en EAL-koden kan ha en eller flere samsvarende kode på Norsk standard, og motsatt, vil det kunne bli noen ekstra rader med ulike avfallsmengder i rapporteringsskjemaet. EAL er en liste over avfall som er felles for EØS-området. Listen er gjengitt nedenfor, men med noen få norske tilpasninger (blant annet tillegg for offshorespesifikt avfall). EAL er bygget opp slik at avfallstypene er sortert etter prosesser som beskriver hvordan avfallet oppsto (kapitlene og 17-20) eller andre kjennetegn (kapitlene 13-16). Dette innebærer at man må klassifisere avfallet på en bestemt måte. Det som er oppført i EAL er kun avfall hvis det samtidig følger av avfallsdefinisjonen i forurensningsloven. Slik finner man riktig EAL-avfallskode: En avfallskode består alltid av 6 siffer. Øvrige koder betegner bare kapitler og underkapitler, og skal ikke brukes som avfallskoder. 1. Identifiser avfallskilden i kapittel eller og identifiser så den sekssifrede koden som gjelder for vedkommende type avfall (med unntak av kodene som ender med 99 i disse kapitlene). En bestemt produksjonsenhet vil kunne finne sine avfallstyper under flere kapitler. For eksempel kan et skipsverft finne sitt avfall oppført i kapittel 12 (avfall fra forming og mekanisk overflatebehandling av metaller), 11 (uorganisk metallholdig avfall fra behandling og belegging av metaller) og 08 (avfall fra bruk av beleggingsprodukter), alt etter hvilket trinn i produksjonsprosessen avfallet stammer fra. Merk: separat innsamlet emballasjeavfall (herunder blandinger av forskjellige emballasjematerialer) skal klassifiseres under 15 01, ikke i Dersom det ikke lar seg gjøre å finne en avfallskode som passer i kapittel eller 17-20, må kapittel 13, 14 og 15 gjennomgås for å identifisere avfallet. 3. Dersom ingen av disse avfallskodene kan anvendes, må avfallet identifiseres i henhold til kapittel Dersom avfallet heller ikke finnes i kapittel 16, brukes koden som ender med 99 (avfall som ikke er spesifisert andre steder) i det underkapittel av listen som svarer til virksomheten, jf. punkt 1. 16

18 Både avfall som er levert til godkjent behandling, avfall som er lagt på mellomlager i rapporteringsåret og avfall som er levert til egen behandling på bedriftens område skal oppføres i tabellen. Merk at det kun er avfall som tilføres mellomlageret i rapporteringsåret som skal oppføres, ikke total størrelse på mellomlageret. Egen behandling av avfall inkluderer også eventuelle bedriftsinterne deponier. Merk at bedriftsinterne deponier skal fylle ut en egen egenkontrollrapport for deponiet. Noen definisjoner: Til gjenvinning: Farlig avfall som er sendt til energigjenvinning eller materialgjenvinning. Til sluttbehandling: Farlig avfall som er sendt til deponering, forbrenning uten energigjenvinning, eller andre former for endelig anbringelse som ikke omfatter gjenvinning. Til gjenvinning i utlandet: Farlig avfall som er sendt til energigjenvinning eller materialgjenvinning der behandlingen av avfallet foregår utenfor Norge. Til sluttbehandling i utlandet: Farlig avfall som er sendt til deponering, forbrenning uten energigjenvinning, eller andre former for endelig anbringelse utenfor Norge. Til mellomlager: Bedriften skal rapportere mengden som ble lagt på mellomlager i rapporteringsåret Egen forbrenning med energigjenvinning: Avfall som er forbrent internt på bedriften med energigjenvinning i rapporteringsåret Egen forbrenning uten energigjenvinning: Avfall som er forbrent internt på bedriften uten energigjenvinning i rapporteringsåret Egen deponering: Avfall som er lagt på bedriftsinternt, godkjent deponi i rapporteringsåret Egen, men annen behandling: Avfall som på annen måte er behandlet internt på bedriften i rapporteringsåret Innsamler: selskap som samler inn avfallet Mottaker: Godkjent mottaker av farlig avfall. Dette kan være et godkjent anlegg for kun mottak og mellomlagring, eller et behandlingsanlegg for farlig avfall. Bedriften skal bare oppgi det første mottakerleddet i kjeden, dersom avfallet sendes videre til en annen godkjent aktør. Materialer som resirkuleres innen fabrikkområdet, skal ikke medregnes som avfall i tabell 4.4. For anlegg som mottar avfall til behandling skal dette rapporteres i avfallsregnskapet for mottatt avfall i tabell 4.6, og disse verdiene skal ikke inngå i tabell 4.4. Rapportering av farlig avfall som sendes til utlandet for videre behandling Bedriften skal oppgi informasjon om eksport av farlig avfall til utlandet dersom avfallet går direkte fra bedriften til en mottaker i utlandet. Bedriften må i så fall fylle ut informasjon om navn på behandlingssted, adresse og mottakerland for det farlige avfallet. NB! Dersom det farlige avfallet leveres til et godkjent mottak i Norge, og denne mottakeren videresender avfallet til utlandet, skal ikke bedriften fylle ut noe informasjon om eksport til utlandet. Denne informasjonen skal oppgis av mottakeren av avfallet i Norge som er ansvarlig for den videre eksporten til utlandet. 17

19 2.4.5 Tabell 4.5: Ordinært avfall (egengenerert) Med ordinært avfall i denne sammenhengen mener vi avfall som oppstår i næringsvirksomhet, som ikke er farlig avfall. I tabellen er det nedtrekksmeny med avfallskodene som skal benyttes i rapporteringen. Avfallskodene følger Norsk standard Avfallstype: I tabellen skal det benyttes kode fra Norsk Standard Kodene finnes i nedtrekksmenyen. Kolonner for levert avfall: Avfall som er levert til ekstern avfallsbehandler skal fylles inn i disse kolonnene. Den behandlingsformen som er den endelige anbringelsen for avfallet skal brukes, enten det er materialgjenvinning, energigjenvinning, biologisk behandling eller deponering. Kolonner for egenbehandlet avfall: Tilsvarende som for levert avfall skal avfall som er behandlet internt i bedriften klassifiseres etter behandlingsform. Behandlingsform kan være forbrenning med energigjenvinning, forbrenning uten energigjenvinning, deponering eller biologisk behandling. Merk at under egen deponering skal mengden ordinært avfall som er lagt på bedriftsinternt deponi fylles ut. Bedriftsinterne deponier skal være omfattet av virksomheten sin tillatelse, men de trenger ikke nødvendigvis ligge på bedriftens eget område. For anlegg som mottar avfall til behandling skal rapportere dette i avfallsregnskapet for mottatt avfall i tabell 4.6, og disse verdiene skal ikke inngå i tabell Tabell 4.6: Avfallsregnskap for mottatt avfall Alle virksomheter som mottar avfall til behandling, enten det er forbrenning eller annen behandling, skal levere et avfallsregnskap. Rapportering av avfallsregnskap er nødvendig for å kunne følge avfallstrømmene for anlegg som har tillatelse til å motta og behandle avfall. Regnskapet er fordelt på farlig avfall inngående- og utgående mengder og ordinært avfall inngående- og utgående mengder. I tabellene er det nedtrekksmeny med avfallskodene som skal benyttes i rapporteringen. Avfallskodene følger Norsk standard 9431 og alle verdier skal rapporteres i tonn. Kolonner for farlig avfall inngående mengder: I tabellen skal mengde farlig avfall fordeles på mengde på lager, mengde mottatt, forbruk av innsatsstoffer i behandlingen, og mengde spylevann som er blitt farlig avfall. For farlig avfall på lager er det mengde avfall som er på lager fra og med 1. januar i rapporteringsåret som skal oppgis. Kolonner for farlig avfall utgående mengder: I tabellen skal mengde farlig avfall fordeles på mengde på lager, mengde farlig avfall som har blitt til produkt, gått til forbrenning, til deponering, farlig avfall som har blitt ordinært avfall, farlig avfall som har blitt behandlet og som har gitt utslipp til vann etter rensing, farlig avfall som har blitt eksportert til utlandet og farlig avfall som er sendt videre til andre norske mottaksanlegg. For avfall på lager er det mengde farlig avfall på lager per 31. desember i rapporteringsåret som skal oppgis. Kolonner for ordinært avfall inngående mengder: I tabellen skal mengde avfall fordeles på mengde avfall på lager per 1. januar i rapporteringsåret og mengde avfall mottatt. Kolonner for ordinært avfall utgående mengder: I tabellen skal mengde avfall fordeles på mengde avfall på lager per 31. desember i rapporteringsåret, avfall som har gått til 18

20 deponering eller forbrenning, og avfall som er sendt videre til andre norske mottaksanlegg. Farlig- eller ordinært avfall som dannes som følge av normal drift skal ikke rapporteres som en del av avfallsregnskapet, men skal i stedet rapporteres i tabell 4.4 og tabell 4.5 i rapporteringsskjemaet. Mottatt farlig- eller ordinært avfall som etter behandling blir til produkt eller nye avfallsfraksjoner skal rapporteres i avfallsregnskapet i tabell 4.6 og disse verdiene skal ikke inngå i tabell 4.4 og Tabell 4.7: Import og eksport av avfall Årsrapporteringen for import og eksport av avfall er nå en del av rapporteringsløsningen for landbasert industri. For å registrere dataene må virksomheter som kun skal rapportere eksport og import av avfall også bruke skjemaet for landbasert industri. Dersom et anlegg kun skal rapportere eksport/import av avfall er det kun side 1.1 (innledning) og tabell 4.7 (eksport/import av avfall) som skal fylles ut. Bedrifter innen landbasert industri som har eksportert eller importert avfall skal også fylle ut tabell 4.7. Rapporteringen skal inneholde mengde avfall som er eksportert eller importert i rapporteringsåret fordelt på avfallskoder, notifikasjonsnumre, og antall transporter. Avfallskodene i skjemaet er koder fra den europeiske avfallslisten (EAL-kode) og tilsvarer European Waste Code (EWC-kode) som gis på eksport/import samtykkene. Merk at det kun er notifiseringspliktig avfall som skal rapporteres. Husk å rapportere på alle samtykker som var gyldige i 2012, selv om det ikke ble eksportert eller importert noe avfall. For virksomheter som har eksportert eller importert avfall som inneholder kvikksølv, skal det i tillegg rapporteres eksplisitt på mengde kvikksølv i avfallet. Hensikten med å rapportere kvikksølvmengden er at det er særskilt behov for å vite noe om mengde kvikksølv som er i omløp. 19

21 2.5 Del 5 Rapportering i forhold til krav om beredskap Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Beredskap Beredskapsøvelse Del 5 gjelder kun bedrifter som har særskilte beredskapskrav fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Kravet er gitt som vilkår i tillatelsen. Vi ønsker oversikt over utviklingen i status for beredskapssituasjonen i rapporteringsåret. I tabell 5.1 spør vi om: Ble målsettingen for beredskapsutviklingen oppnådd? Er miljørisikoen redusert, økt eller uendret? Ble konkrete sannsynlighets- eller konsekvensreduserende tiltak utført? Er beredskapen redusert, økt eller uendret? Er den interne eller eksterne varslingen av akutt forurensning endret? I tabell 5.2 om beredskapsøvelse skal det svares på detaljer om øvelsen dersom det ble avhold øvelse i rapporteringsåret. Vi spør om detaljer rundt: Dato og målsetting for øvelsen Tema for øvelsen Deltagere og funksjon Selve gjennomføringen Erfaringer fra øvelsen Oppfølging 20

22 21

23 Vedlegg 1: Forventninger til industriens utslippskontroll 22

24 23

25 24

26 Vedlegg 2: Standardfaktorer for utslipp fra brensler Standardfaktorer for utslipp fra brensler. Faktorene skal brukes i tilfeller der utslippet ikke måles eller beregnes på annen måte. Tabell 3A: Utslippsfaktorer fra fossilt brensel (omregningstabell) for kjeler og ovner Energivare NO x g/kg N 2 O g/kg Raffinerigass 3 0,005 0,1 0,24 5,4 0,024 0,1 0,054 Kilde: The Norwegian emission inventory 2008 *Se tabellene B22-30 i The Norwegian emission inventory om unntak fra standardfaktorene for enkelte bransjer: ( **Sementovn ***Pr. kg. Tørrstoff Tabell 3B: Utslippsfaktorer fra fossilt brensel (omregningstabell) for gassturbiner og fakler Kilde: The Norwegian emission inventory 2008 Kjeler NMVOC g/kg Direkte fyring/ovner *Se tabellene B22-30 i The Norwegian emission inventory om unntak fra standardfaktorene for enkelte bransjer: ( CH 4 g/kg NO x g/kg N 2 O g/kg NMVOC g/kg Lett fyringsolje 3* 0,03 0,4 0,1* Tungolje 5* 0,03 0,3 0,1* 5/24** 0,03 0,3* 0,4 Tungdestillat/spesialdestillat 2,5 0,03 0,4 0,1* 5* 0,03 0,3* 0,4 Diesel/ Marine gassoljer 2,5 0,03 0,4 0,1* 70 0,03-0,016 Steinkull 4,5 0,04 0,8* 0,28* ,028 Petrolkoks 3,4 0,04 0,6 0, Trevirke*** 0,9 0,07 0* 0, LPG (flytende propan og butan) 2,3 0,03 0* 0, Naturgass 3 0,004 0,085 0,2* 5,95* 0,02* 0* 0,05* Brenngass/fyrgass 3* 0,005 0* 0,24 5,4 0, ,05* Energivare NO x g/kg Gassturbiner N 2 O g/kg NMVOC g/kg CH 4 g/kg NO x g/kg N 2 O g/kg Fakler NMVOC g/kg Diesel/ Marine gassoljer 16 0,024 0, Naturgass 6,27* 0,019 0,24 0,91 1,4 0,020* 0,06* 0,24 CH 4 g/kg CH 4 g/kg Tabell 4: Utslippsfaktorer for CO2 fra fossilt brensel, relatert til energi-input Energivare Brennverdi Utslippsfaktorer for CO2 MJ/kg kg/kg input Egenvekt kg/liter Lettolje, Fyringsolje nr 1 og 2 43,1 3,17 0,84 Mellomdest. Fyringsolje nr 3A og 4A 43,1 3,17 0,88 Tungolje, Fyringsolje nr 5 og 6 42,3 3,2 0,97 Steinkull 28,1 2,52 25

27 Koks av kull 28,5 3,19 Petrolkoks 35 3,59 Etan 47,4 2,9 Raffinerigass 48,6 2,8 Flytende propan og butan (LPG) 46,1 3,0 0,51 Marine gassoljer 43,1 3,17 0,84 Standard utslippsfaktorer for gass Energivare Utslippsfaktor,tonn CO2 /tonn Utslippsfaktor, tonn CO2 /1000 Sm3 Nedre brennverdi (TJ/ktonn) Flytende propan og butan (LPG) 3,00 0,51 46,1 Naturgass 2,75 2,34 48,3 Flytende naturgass (LNG) 2,75 49,2 Kilde: Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) og SSB/SFT (det nåværende Klima- og forurensningsdirektoratet), 2000 The Norwegian Emission Inventory Faktor for utslipp av CO 2 fra reduksjonsprosesser skal dokumenteres særskilt for den enkelte prosess eller bransje. 26

28 Vedlegg 3: prioriterte miljøgifter Vedlegget viser myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser (PFOA) TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA 27

29 Dekametylsyklopentasiloksan Vanlige forkortelser D5 28

30 29

31 Vedlegg 4: Rapporteringspliktige stoffer til det europeiske utslippsregisteret Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): Metan (CH 4 ) Karbonmonoksid (CO) Karbondioksid (CO 2 ) 4 Hydrofluorkarboner (HFK)( 3 ) Dinitrogendioksid (N 2 O) Ammoniakk (NH 3 ) 7 Flyktige organiske forbindelser unntatt metan (NMVOC) 8 Nitrogenoksider (NO x /NO 2 ) 9 Perfluorkarboner (PFK)( 4 ) Svovelheksafluorid (SF 6 ) 11 Svoveloksider (SO x /SO 2 ) 12 Totalt nitrogen 13 Totalt fosfor 14 Hydroklorfluorkarboner(HKFK)( 5 ) 15 Klorfluorkarboner (KFK)( 6 ) 16 Haloner( 7 ) 17 Arsen og arsenforbindelser (som As)( 8 ) 18 Kadmium og kadmiumforbindelser (som Cd)( 8 ) 19 Krom og kromforbindelser (som Cr)( 8 ) 20 Kobber og kobberforbindelser (som Cu)( 8 ) 21 Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (som Hg)( 8 ) 22 Nikkel og nikkelforbindelser (som Ni)( 8 ) 30

32 Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): 23 Bly og blyforbindelser (som Pb)( 8 ) 24 Sink og sinkforbindelser (som Zn)( 8 ) Alaklor Aldrin Atrazin Klordan Klordekon Klorfenvinfos Kloralkaner, C 10 -C Klorpyrifos DDT ,2-dikloretan (EDC) Diklormetan (DCM) Dieldrin Diuron Endosulfan Endrin 40 Halogenerte organiske forbindelser (som AOX)( 9 ) Heptaklor Heksaklorbenzen (HCB) Heksaklorbutadien (HCBD) ,2,3,4,5,6-heksaklorsykloheksan (HCH) Lindan Mirex 47 PCDD + PCDF (dioksiner + furaner) (som Teq)( 10 ) Pentaklorbenzen 31

33 Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): Pentaklorfenol (PCP) Polyklorerte bifenyler (PCB) Simazin Tetrakloreten (PER) Tetraklormetan (TCM) Triklorbenzener (TCB) (alle isomerer) ,1,1-trikloretan ,1,2,2-tetrakloretan Trikloretylen Triklormetan Toksafen Vinylklorid Antracen Benzen 63 Bromerte difenyletere (PBDE)( 12 ) 64 Nonylfenol og nonylfenoletoksylater (NP/NPE) Etylbenzen Etylenoksid Isoproturon Naftalen 69 Organiske tinnforbindelser (som totalt Sn) Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) Fenoler (som totalt C)( 13 ) 72 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)( 14 ) Toluen 74 Tributyltinn og tributyltinnforbindelser( 15 ) 32

34 Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): 75 Trifenyltinn og trifenyltinnforbindelser( 16 ) 76 Totalt organisk karbon (TOC) (som totalt C eller COD/3) Trifluralin Xylener( 17 ) 79 Klorider (som totalt Cl) 80 Klor og uorganiske klorforbindelser (som HCl) Asbest 82 Cyanider (som totalt CN) 83 Fluorider (som totalt F) 84 Fluor og uorganiske fluorforbindelser (som HF) Hydrogencyanid (HCN) 86 Partikler (PM 10 ) Oktylfenoler og oktylfenoletoksylater Fluoranten Isodrin Heksabrombifenyl (Benzo(g,h,i)perylen ( 1 ) Om ikke annet er angitt, skal et forurensende stoff angitt i vedlegg II rapporteres som den samlede massen av dette stoffet, eller dersom det forurensende stoffet er en del av en stoffgruppe, som den samlede mengden for denne gruppen. ( 3 ) Samlet masse av hydrogenfluorkarboner: summen av HFK23, HFK32, HFK41, HFK4310mee, HFK125, HFK134, HFK134a, HFK152a, HFK143, HFK143a, HFK227ea, HFK236fa, HFK245ca, HFK365mfc. ( 4 ) Samlet masse av perfluorkarboner: summen av CF 4, C 2 F 6, C 3 F 8, C 4 F 10, c-c 4 F 8, C 5 F 12, C 6 F 14. ( 5 ) Samlet masse av stoffer herunder deres isomerer som nevnt i gruppe VIII i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 av 29. juni 2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget (EFT L 244 av , s. 1). Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 1804/2003 (EUT L 265 av , s. 1). ( 6 ) Samlet masse av stoffer herunder deres isomerer nevnt i gruppe I og II i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2037/2000. ( 7 ) Samlet masse av stoffer herunder deres isomerer nevnt i gruppe III og VI i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2037/2000. ( 8 ) Alle metaller skal rapporteres som samlet masse av grunnstoffet i alle kjemiske former som forekommer i utslippet. ( 9 ) Halogenerte organiske forbindelser som kan bli absorbert i aktivt kull, uttrykt som klorider. ( 10 ) Uttrykt som I-TEQ. 33

35 Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): ( 11 ) Enkle forurensende stoffer skal rapporteres dersom terskelen for BTEX (summen av utslipp av benzen, toluen, etylbenzen og xylen) overskrides. ( 12 ) Samlet masse av følgende bromerte difenyletere: penta-bde, okta-bde og deka-bde. ( 13 ) Samlet masse av fenol og enkle substituerte fenoler uttrykt som totalt karbon. ( 14 ) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) skal måles med henblikk på rapportering av utslipp til luft som benzo(a)pyren ( ), benzo(b)fluoranten ( ), benzo(k)fluoranten ( ), indeno(1,2,3- cd)pyren ( ) (fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forurensende stoffer (EFT L 229 av , s. 5)). ( 15 ) Samlet masse av tributyltinn-forbindelser, uttrykt som masse av tributyltinn. ( 16 ) Samlet masse av trifenyltinn-forbindelser, uttrykt som masse av trifenyltinn. ( 17 ) Samlet masse av xylen (ortoxylen, metaxylen, paraxylen). 34

36 35

37 Vedlegg 5: Norske standarder for måling av utslipp til luft Utslipp fra stasjonære kilder NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av HCI - Del 1: Prøvetaking av gasser NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av HCI - Del 2: Absorpsjon av gassaktige forbindelser NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av HCl - Del 3: Analyse og beregning av absorpsjonsløsninger NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 1: Prøvetaking NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 2: Ekstraksjon og opparbeidelse NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 3: Identifisering og kvantifisering CEN/TS Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 4: Prøvetaking av dioksinliknende PCB NS-EN Luftundersøkelse - Bestemmelse av PM10-fraksjonen av svevestøv - Referansemetode og feltprøvingsprosedyre for å bestemme ekvivalensen mellom en målemetode og en referansemetode NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjonen av totalt organisk karbon i gassform ved lave konsentrasjoner i røykgass - Kontinuerlig flammeioniseringsdetektor-metode NS-EN Luftundersøkelse - Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av massekonsentrasjonen av totalt kvikksølv - (innbefattet rettelsesblad AC:2005) NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av lave støvkonsentrasjoner - Del 1: Manuell gravimetrisk metode NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av lave støvkonsentrasjoner - Del 2: Automatiske målesystemer NS_EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjonen av totalt organisk karbon i gassform i røykgass fra prosesser som benytter løsemiddel - Kontinuerlig flammeionisasjonsdetektor-metode NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjonen av gassformige organiske enkeltforbindelser - Metode basert på adsorpsjon på aktivt kull og løsemiddeldesorpsjon NS-EN Luftundersøkelse - Utslipp fra stasjonære kilder - Kvalitetskontroll av automatiske målesystemer 36

38 NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av det totale utslippet av As, Cd, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, Pb, Sb, TI og V NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av volumkonsentrasjon av oksygen (O2) - Referansemetode - Paramagnetisme NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av vanndampen i kanaler NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av svoveldiosid - Referansemetode NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av nitrogenoksid (NOx) - Referansemetode: Kjemiluminescence NS-EN Utslipp fra stasjonære kilder - Referansemetode for bestemmelse av karbonmonoksid (CO) i utslipp med ikke-dispersiv infrarød adsorpsjonsmetode NS-EN Luftundersøkelse - Måling av stasjonære utslipp - Målestrategi, måleplanlegging, rapportering og utforming av målested NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Bestemmelse av atmosfærisk avsetning av arsen, kadmium, bly og nikkel NS-EN ISO Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av PM10/PM2,5 massekonsentrasjon i røykgass - Måling ved lav konsentrasjon med bruk av impaktorer (ISO 23210:2009) NS-EN ISO Luftundersøkelse - Bestemmelse av tidsmidlet masseutslipp og utslippsfaktorer - Generell tilnærming (ISO 11771:2010) NS-EN ISO Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av metankonsentrasjonen basert på gasskromatografi (ISO 25139:2011) Uteluft NS-EN Uteluft - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner - Krav og prøvingsmetoder - Del 1: Generelle krav NS-EN Uteluft - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner - Krav og prøvingsmetoder - Del 2: Spesielle krav og prøvingsmetoder NS-EN Uteluft - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner - Krav og prøvingsmetoder - Del 3: Veiledning for valg, bruk og vedlikehold NS-EN Luftundersøkelse - Bestemmelse av luktkonsentrasjon ved dynamisk olfaktometri - (innbefattet rettelsesblad AC:2006) NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av konsentrasjonen av nitrogendioksid og nitrogenmonoksid ved kjemiluminescens NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av konsentrasjonen av svoveldioksid ved ultrafiolett fluorescence NS-EN Luftundersøkelse - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner i inneluft - Veiledning for valg, bruk og vedlikehold NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av ozon i uteluft ved bruk av ultrafiolett absorpsjonsmetode 37

39 NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av karbonmonoksid i uteluft ved bruk av ikke-dispersiv infrarød absorpsjonsmetode NS-EN Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 1: Aktiv prøvetaking etterfulgt av termisk desorpsjon og gasskromatografi NS-EN Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 2: Aktiv prøvetaking etterfulgt av løsemiddeldesorpsjon og gasskromatografi NS-EN Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 3: Automatisert aktiv prøvetaking med gasskromatografisk analyse på stedet NS-EN Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 4: Diffusjonsprøvetaking etterfulgt av termisk desorpsjon og gasskromatografi NS-EN Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 5: Diffusjonsprøvetaking etterfulgt av løsemiddeldesorpsjon og gasskromatografi NS-EN Luftundersøkelse i uteluft - Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av totalkvikksølv: Automatiserte målesystemer NS-EN Luftundersøkelse i uteluft - Standardmetode for måling av Pd, Cd, As og Ni i PM10-fraksjonen av svevestøv NS-EN Luftundersøkelse i uteluft - Gravimetrisk referansemetode for bestemmelse av PM 2,5 massefraksjon av svevestøv i uteluft NS-EN Luftundersøkelse - Sertifisering av automatiserte målesystemer - Del 1: Generelle prinsipper / NS-EN Luftundersøkelse - Sertifisering av automatiserte målesystemer - Del 2: Innledende bedømmelse av AMS-produsentens system for kvalitetsstyring og overvåking av produksjonsprosessen etter sertifisering NS-EN Luftundersøkelse - Sertifisering av automatiserte målesystemer - Del 3: Ytelsesspesifikasjoner og prøvingsprosedyrer for automatiserte målesystemer for overvåking av utslipp fra stasjonære kilder NS-EN Diffuse utslipp av felles betydning for industrisektoren - Beregning av andel diffuse støvutslipp ved bruk av spredningsmodeller NS-EN Diffuse utslipp av felles betydning for industrisektoren - Måling av diffuse utslipp av flyktige forbindelser fra lekkasjer i utstyr og rør NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Bakkenær atmosfærisk måling med FTIR NS-EN Luftundersøkelse - Standardmetode for måling av benzo(a)pyren i uteluft NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Standardmetode for bestemmelsen av totalt kvikksølv i gassform NS-EN Luftundersøkelse - Uteluft - Standardmetode for bestemmelse av kvikksølvavsetning NS-EN Luftundersøkelse - Bestemmelse av benzo[a]antracen, benzo[b]fluoranten, benzo[j]fluoranten, benzo[k]fluoranten, benzo[a]pyren, dibenzo[a,h]antracen og indeno[1,2,3-cd]pyren i nedbør NS-EN ISO 9169 Luftundersøkelse - Definisjoner og bestemmelse av ytelsekarakteristikker til et automatisert målesystem (ISO 9169:2006) 38

40 NS-EN ISO Luftundersøkelse - Evaluering av en måleprosedyres egnethet ved sammenligning med en påkrevd måleusikkerhet (ISO 14956:2002) NS 4850 NS 4851 NS 4852 NS 4854 NS 4855 NS 4859 NS 4864 NS 4865 NS 4867 NS 4869 Luftundersøkelser - Uteluft - Prøvetakingsutstyr for bestemmelse av gassformige svovelforbindelser (ISO 4219:1979 modifisert) Luftundersøkelser - Uteluft - Bestemmelse av svoveldioksid - Spektrometrisk clorinmetode Luftundersøkelser - Uteluft - Måling av støvnedfall - Støvsamler med horisontal samleflate Luftundersøkelser - Uteluft - Bestemmelse av partikulært bly Luftundersøkelser - Uteluft - Bestemmelse av nitrogendioksyd Luftundersøkelser - Emisjonsmålinger - Manuell bestemmelse av konsentrasjon av svoveltrioksid, svovelsyre og svoveldioksid i støvholdig gass Isopropanolmetode Luftundersøkelse - Prøvetaking av nedbør Luftundersøkelse - Bestemmelse av summen av nitritt- og nitrat-nitrogen i nedbør Luftundersøkelse - Bestemmelse av ammonium i nedbør Indofenolmetode Luftundersøkelse - Nitrogendioksidinnhold i arbeidsplassluft - Kolometrisk metode CEN/TS Luftundersøkelse - Måling av bioaerosoler - Del 1: Bestemmelse av mugg ved bruk av filterprøvingssystem og dyrkingbasert analyse CEN/TR Omgivelsesluft Veiledning for måling av elementært karbon (EC) og organisk karbon (OC) avsatt på filtre CEN/TR Ambient air - Guide for the measurement of anions and cations in PM2,5 Inneluft NS-EN ISO Inneluft - Del 1: Generelle forhold vedrørende prøvetakingsstrategi (ISO :2004) NS-EN ISO Inneluft - Del 2: Prøvetakingsstrategi for formaldehyd (ISO :2004) NS-EN ISO Luftundersøkelse i inneluft - Del 5: Målestrategi for flyktige organiske forbindelser (VOC) (ISO :2007) NS-EN ISO Luftundersøkelse i inneluft - Del 7: Prøvetakingsstrategi for bestemmelse av luftbårne asbestfiberkonsentrasjoner (ISO :2007) NS-EN ISO Luftundersøkelse i inneluft - Del 9: Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning - Emisjonskammermetode (ISO :2006) NS-EN ISO Luftundersøkelse i inneluft - Del 10: Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning - Emisjonscellemetode (ISO :2006) 39

41 NS-EN ISO Luftundersøkelse i inneluft - Del 11: Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning - Prøvetaking, lagring av prøver og tillaging av prøvelegemer (ISO :2006) NS-EN ISO Luftundersøkelse i inneluft - Del 12: Prøvetakingsstrategi for polyklorerte bifenyler (PCB), polyklorerte dibenso-p-dioksiner (PCDD), polyklorerte dibensofuraner (PCDF) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (ISO :2008) NS-EN ISO Luftundersøkelse i inneluft - Del 15: Prøvetakingsstrategi for nitrogendioksid (NO2) (ISO :2008) NS-EN ISO Inneluft, uteluft og arbeidsplassluft - Prøvetaking og analyse av flyktige organiske forbindelser basert på adsorpsjon, termisk desorpsjon og kapillar gasskromatografi - Del 1: Aktiv prøvetaking (ISO :2000) NS-EN ISO Inneluft, uteluft og arbeidsplassluft - Prøvetaking og analyse av flyktige organiske forbindelser basert på adsorpsjon, termisk desorpsjon og kapillar gasskromatografi - Del 2: Diffusjonsprøvetaking (ISO 16017:2003) NS-EN ISO Luftundersøkelse - Veiledning for beregning av måleusikkerhet (ISO 20988:2007) NS 9809 Luftundersøkelse - Prøvetaking av omgivelsesluft (immisjon) for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarbonder (PAH) NS 9813 Luftundersøkelse - Opparbeiding av prøvemateriale for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i emisjonsprøver NS 9814 Luftundersøkelse - Opparbeiding av prøvemateriale for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i immisjonsprøver NS 9815 Vann- og luftundersøkelse - Gasskromatografisk analyse for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Diverse NS 4856 Luftundersøkelser - Målenheter ved bestemmelse av luftforurensninger NS 4858 Luftundersøkelse - Kalibrering av ozongenerator - Våtkjemisk metode NS 9808 Luftundersøkelse - Prøvetaking av utslipp til luft (emisjon) for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarbonder (PAH) 40

42 41

43 Vedlegg 6: Internasjonale standarder for måling av utslipp til luft og vann GENERAL STANDARDS for EMISSION to AIR and/or WATER G1 G2 G3 Water sampling Part1 Guidance on the design of sampling programmes Water sampling Part 10 Guidance on sampling waste water Water sampling Part 3 Guidance on the preservation and handling of samples EN ISO : 1996 EN ISO : 1992 EN ISO : 1994 G4 Guide to analytical quality control for water analysis CEN/ISO TR : 1998 G5 G6 G7 Stationary source emission Intralaboratory validation procedure for an alternative method compared to a reference method General requirements for competence of testing and calibration laboratories GUM = Guide to the expression of uncertainty (1995) published by BIPM, IEC, IFCC, ISO, IUPAC, IUPAP, OIML CEN/TS EN ISO : 2005 CEN TS : 2000 Table 1: Internationally approved measuring methods for air and water pollutants Abbreviations: EN CEN/TS CEN/TR ISO ISO/CD ISO/TS ISO/TR PrXXX European Standard CEN Technical Specification CEN Technical Report International Standard ISO Committee Draft ISO Technical Specification ISO Technical Report Draft standard (for information only) --- no obligation to report under the European PRTR EN (ISO) Standards Titles of Standards 42

44 EN 1233:1996: Water quality - Determination of chromium - Atomic absorption spectrometric methods EN 1483:1997: Water quality - Determination of mercury EN 1484:1997: Water analysis - Guidelines for the determination of total organic carbon (TOC) and dissolved organic carbon (DOC) EN :1998: Stationary source emissions - Manual method of determination of HCl - Part 1: Sampling of gases EN :1998: Stationary source emissions - Manual method of determination of HCl - Part 2: Gaseous compounds absorption EN :1998: Stationary source emissions - Manual method of determination of HCl - Part 3: Absorption solutions analysis and calculation EN :2006: Stationary source emissions Determination of the mass concentration of PCDDs/PCDFs and dioxinlike PCBs Part 1: Sampling of PCDDs/PCDFs EN :2006: Stationary source emissions Determination of the mass concentration of PCDDs/PCDFs and dioxinlike PCBs Part 2: Extraction and clean-up of PCDDs/PCDFs EN : Stationary source emissions Determination of the mass concentration of PCDDs/PCDFs and dioxin-like PCBs Part 3: Identification and quantification of PCDDs/PCDFs prcen/ts :xxxx: Stationary source emissions -- Determination of the mass concentration of PCDD/PCDF and dioxin-like PCBs - Part 4: Sampling and analysis of dioxin-like PCBs EN 12260:2003: Water quality Determination of nitrogen Determination of bound nitrogen (TN b ), following oxidation to nitrogen oxides EN 12338:1998: Water quality Determination of mercury Methods after enrichment by amalgamation ENV 13005:1999: Guide to the expression of uncertainty in measurement EN 13211:2001: Air quality - Stationary source emissions - Manual method of determination of the concentration of total mercury EN 13506:2001: Water quality - Determination of mercury by atomic fluorescence spectrometry EN 13649:2001: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of individual gaseous organic compounds - Activated carbon and solvent desorption method EN 14385:2004: Stationary source emissions - Determination of the total emission of As, Cd, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, Pb, Sb, TI and V EN 14791:2005: Stationary source emissions - Determination of mass concentration of sulphur dioxide - Reference method EN 14792:2005: Stationary source emissions Determination of mass concentration of nitrogen oxides (NO 2 ) Reference method: chemiluminescence CEN/TS 14793:2005: Stationary source emission - Intralaboratory validation procedure for an alternative method compared to a reference method EN 14884:2005: Air quality - Stationary source emissions - Determination of total mercury: Automated measuring systems EN 15058:2004: Stationary source emissions - Reference method for the determination of carbon monoxide in emission by means of the non-dispersive infrared method EN 26595:1992/AC:1992: Water quality; determination of total arsenic; silver diethyldithiocarbamate spectrophotometric method (ISO 6595:1982) EN ISO :2005: Water quality - Sampling - Part 1: Guidance on the design of sampling programmes and sampling techniques (revision of ISO :1980 and ISO :1991) EN ISO :2003: Water quality - Sampling - Part 3: Guidance on the preservation and handling of water samples EN ISO :1992: Water quality; sampling; part 10: guidance on sampling of waste waters EN ISO 5961:1995: Water quality - Determination of cadmium by atomic absorption spectrometry EN ISO 6468:1996: Water quality - Determination of certain organochlorine insecticides, polychlorinated biphenyls and chlorobenzenes - Gas-chromatographic method after liquid-liquid extraction EN ISO 6878:2004: Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method EN ISO 9562:2004: Water quality - Determination of adsorbable organically bound halogens (AOX) 43

45 EN ISO 10301:1997: Water quality - Determination of highly volatile halogenated hydrocarbons - Gas-chromatographic methods EN ISO :1995: Water quality - Determination of dissolved fluoride, chloride, nitrite, orthophosphate, bromide, nitrate and sulfate ions, using liquid chromatography of ions - Part 1: Method for water with low contamination EN ISO :1996: Water quality - Determination of dissolved anions by liquid chromatography of ions - Part 2: Determination of bromide, chloride, nitrate, nitrite, orthophosphate and sulfate in waste water EN ISO :1999: Water quality - Determination of dissolved anions by liquid chromatography of ions - Part 4: Determination of chlorate, chloride and chlorite in water with low contamination EN ISO 10695:2000: Water quality - Determination of selected organic nitrogen and phosphorus compounds - Gas chromatographic methods EN ISO 11369:1997: Water quality - Determination of selected plant treatment agents - Method using high performance liquid chromatography with UV detection after solid-liquid extraction EN ISO 11885:1997: Water quality - Determination of 33 elements by inductively coupled plasma atomic emission spectroscopy EN ISO :1998: Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate EN ISO 11969:1996: Water quality - Determination of arsenic - Atomic absorption spectrometric method (hydride technique) ENV/ISO 13530:1998: Water quality - Guide to analytical quality control for water analysis EN ISO 14403:2002: Water quality - Determination of total cyanide and free cyanide by continuous flow analysis EN ISO 15680:2003: Water quality - Gas-chromatographic determination of a number of monocyclic aromatic hydrocarbons, naphthalene and several chlorinated compounds using purge-and-trap and thermal desorption EN ISO :2004: Water quality - Determination of orthophosphate and total phosphorus contents by flow analysis (FIA and CFA) - Part 1: Method by flow injection analysis (FIA) EN ISO :2004: Water quality - Determination of orthophosphate and total phosphorus contents by flow analysis (FIA and CFA) - Part 2: Method by continuous flow analysis (CFA) EN ISO 15682:2001: Water quality - Determination of chloride by flow analysis (CFA and FIA) and photometric or potentiometric detection EN ISO/IEC 17025:2005: General requirements for the competence of testing and calibration laboratories EN ISO 17353:2005: Water quality - Determination of selected organotin compounds - Gas chromatographic method EN ISO 17993:2003: Water quality - Determination of 15 polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH) in water by HPLC with fluorescence detection after liquid-liquid extraction EN ISO 18856:2005: Water quality - Determination of selected phthalates using gas chromatography/mass spectrometry ISO Standards ISO 7934:1989: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of sulfur dioxide, hydrogen peroxide/bariumperchlorate/thorin method ISO 7935:1992: Stationary source emissions; determination of the mass concentration of sulfur dioxide; performance characteristics of automated measuring methods ISO :2005: Water quality - Determination of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH) - Part 1: Determination of six PAH by high-performance thin-layer chromatography with fluorescence detection after liquid-liquid extraction ISO :2005: Water quality - Determination of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH) - Part 2: Determination of six PAH by high-performance liquid chromatography with fluorescence detection after liquid-liquid extraction ISO 10397:1993: Stationary source emissions; determination of asbestos plant emissions; method by fibre count measurement ISO 10849:1996: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of nitrogen oxides - Performance characteristics of automated measuring systems ISO :2003: Stationary source emissions - Determination of gas and particle-phase polycyclic aromatic hydrocarbons - Part 1: Sampling ISO :2003: Stationary source emissions - Determination of gas and particle-phase polycyclic aromatic hydrocarbons - Part 2: Sample preparation, clean-up and determination ISO :1997: Water quality - Determination of benzene and some derivatives - Part 1: Head-space gas 44

46 chromatograhic method ISO :1997: Water quality - Determination of benzene and some derivatives - Part 2: Method using extraction and gas chromatography ISO 11564:1998: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of nitrogen oxides - Naphthylethylenediamine photometric method ISO 11632:1998: Stationary source emissions - Determination of mass concentration of sulfur dioxide - Ion chromatography method ISO 12039:2001: Stationary source emissions - Determination of carbon monoxide, carbon dioxide and oxygen - Performance characteristics and calibration of automated measuring systems ISO/FDIS 15713:2006: Stationary source emissions - Sampling and determination of gaseous fluoride content ISO 18073:2004: Water quality - Determination of tetra- to octa-chlorinated dioxins and furans - Method using isotope dilution HRGC/HRMS ISO :2005: Water quality - Determination of selected alkylphenols - Part 1: Method for non-filtered samples using liquid-liquid extraction and gas chromatography with mass selective detection ISO/DIS 22032:2004: Water quality - Determination of selected polybrominated diphenyl ethers in sediment and sewage sludge - Method using extraction and gas chromatography/mass spectrometry ISO/CD 23210:2005: Stationary source emissions Determination of low PM10/PM2,5 mass concentration in flue gas by use of impactors Table 2: List of complete title for internationally approved measuring methods 45

47 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) 46

48 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Vedlegg 7: Sannsynlig fordeling av utslippsstoffer fra ulike bransjer Indicative sector specific sub-list of air pollutants Pollutant no Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor no b activity 1 Energy sector 2 (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 47

49 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl no b activity 1 Energy sector 2 (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 48

50 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no n o b activity 3 Mineral industry 4 Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) (e) (f) (g) (a) (b) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products Installations for the manufacture of glass, including glass fibre Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor (c) (d) (e) (f) Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 49

51 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl no b activity 3 Mineral industry (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products 4 (e) Installations for the manufacture of glass, including glass fibre (f) Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres (g) (a) (b) (c) (d) (e) (f) Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 50

52 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous waste (b) (c) (d) Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) Installations for the disposal of non-hazardous waste Landfills (excluding landfills for inert waste and landfills, which have been definitely closed before the or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) 6 7 (e) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste (f) Urban waste-water treatment plants (g) (a) (b) (c) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals Intensive livestock production and aquaculture (a) Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 51

53 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous waste (b) (c) (d) (e) Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) Installations for the disposal of non-hazardous waste Landfills (excluding landfills for inert waste and landfills, which have been definitely closed before the or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste 6 7 (f) Urban waste-water treatment plants (g) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex (a) (b) (c) Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals Intensive livestock production and aquaculture (a) Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 52

54 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor no b activity Animal and vegetable products from the food and 8 beverage sector 9 (a) Slaughterhouses (b) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials (c) Treatment and processing of milk (a) Other activities Plants for the pretreatment (operations such as washing, bleaching, mercerization) or dyeing of fibres or textiles (b) Plants for the tanning of hides and skins (c) (d) (e) Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 53

55 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl no b activity 8 9 Animal and vegetable products from the food and beverage sector (a) Slaughterhouses (b) (c) (a) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials Treatment and processing of milk Other activities Plants for the pretreatment (operations such as washing, bleaching, mercerization) or dyeing of fibres or textiles (b) Plants for the tanning of hides and skins (c) (d) (e) Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 54

56 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Indicative sector specific sub-list of water pollutants Pollutant no Pollutant name Total nitrogen Total phosphorus Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Chloro-alkanes, C 10-C13 Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 1 Energy sector (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills 2 (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 55

57 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Simazine Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene no b activity 1 Energy sector (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills 2 (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 56

58 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Total nitrogen Total phosphorus Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Chloro-alkanes, C 10-C13 Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 3 Mineral industry (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) (e) (f) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products Installations for the manufacture of glass, including glass fibre Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres 4 (g) (a) (b) (c) (d) (e) (f) Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 57

59 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Simazine Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene no b activity 3 Mineral industry 4 (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) (e) (f) (g) (a) (b) (c) (d) (e) (f) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products Installations for the manufacture of glass, including glass fibre Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 58

60 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Total nitrogen Total phosphorus Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Chloro-alkanes, C 10-C13 Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous 6 7 (b) waste Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) (c) Installations for the disposal of non-hazardous waste (d) (e) Landfills (excluding landfills of inert waste and landfills, which have been definitely closed before the or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste (f) Urban waste-water treatment plants (g) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex (a) (b) (c) (a) Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals Intensive livestock production and aquaculture Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 59

61 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Simazine Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous 6 (b) waste Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) (c) Installations for the disposal of non-hazardous waste (d) (e) Landfills (excluding landfills of inert waste and landfills, which have been definitely closed before the or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste (f) Urban waste-water treatment plants (g) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex (a) Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials (b) (c) Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals 7 Intensive livestock production and aquaculture (a) Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 60

62 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Total nitrogen Total phosphorus Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Chloro-alkanes, C 10-C13 Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 8 9 Animal and vegetable products from the food and beverage sector (a) Slaughterhouses (b) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials (c) Treatment and processing of milk (a) (b) (c) (d) (e) Other activities Plants for the pretreatment (operations such as wasnewg, bleacnewg, mercerization) or dyeing of fibres or textiles Plants for the tanning of hides and skins Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 61

63 Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Pollutant no Pollutant name Simazine Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene no b activity Animal and vegetable products from the food and beverage sector 8 9 (a) Slaughterhouses (b) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials (c) Treatment and processing of milk (a) (b) (c) (d) (e) Other activities Plants for the pretreatment (operations such as wasnewg, bleacnewg, mercerization) or dyeing of fibres or textiles Plants for the tanning of hides and skins Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 62

64 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Klima- og forurensningsdirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Lars Petter Bingh ISBN-nummer (Frivillig å bruke) TA-nummer TA-3012/2013 SPFO-nummer År 2013 Sidetall 65 Utgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Tittel - norsk og engelsk Veiledning til egerapportering (TA-3012/2013) Sammendrag summary Veiledningen skal primært være et hjelpemiddel for industrien til å fylle ut skjemaene, men den er også ment å gi en generell oversikt over hvilke krav forurensningsmyndighetene setter til rapportering og hvordan rapporteringssystemet er bygget opp. 4 emneord egenrapportering 4 subject words

65 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Om Klima- og forurensningsdirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 2010 det nye navnet på Statens forurensningstilsyn. Vi er et direktorat under Miljøverndepartementet med 325 ansatte på Helsfyr i Oslo. Direktoratet arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. Våre hovedoppgaver er å: redusere klimagassutslippene redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy TA-3012/2013