LÅNKE BOSENTER, KRAVSPESIFIKASJON BYGGAUTOMASJON

Transkript

1 LÅNKE BOSENTER, KRAVSPESIFIKASJON BYGGAUTOMASJON Innledning Visjon Stjørdal Kommune vil utvikle egen bygningsmasse, der målet er en enklere, mer energiriktig og mer miljøriktig drift. Kommunen mener satsing på sentral driftskontroll (SD) og byggautomasjon vil være sentrale virkemidler for å realisere dette målet. Stjørdal Kommune er i ferd med å utvikle en styringsmodell der bygningsmassen driftes, styres og overvåkes gjennom med to hovedelementer; lokal autonom styringsautomatikk og nettbasert sentral driftskontroll (SD). Denne løsningen er realisert i det nyeste tilbygget til bosenteret (2011). SD-anlegget, type Siemens Desigo Insight, er tilknyttet egen server på Rådhuset. Tilgang til SD-anlegget går gjennom denne serveren og Stjørdal Kommunes intranett. Styring av ventilasjonsanlegget i bosenterets eldste del; underetasjen, og deler av 1. etasje, ble i 2001 lagt over på dette SD-anlegget. De nye tekniske anleggene i Storefløy og Lillefløy skal styres av et nytt SD-anlegg. Dette anlegget skal integreres fullstendig med det eksisterende SD-anlegg fra Det kreves samme funksjonalitet i den nye delen av SD-anlegget som i eksisterende del. På enkelte områder ønskes det bedre funksjonalitet. Med unntak av nevnte ventilasjonsanlegg er styringsmulighetene i den eldste delen av bygningsmassen heller begrenset. I kontorene i underetasjen og stuene i 1. etasje er det elektrisk oppvarming med Orion 500 varmestyring. I tillegg er det montert inn to luft/luft varmepumper i stuene i 1. etasje med lokal styring. Det kan være aktuelt å styre varmen i disse lokalene via romkontroller og SD-anlegg, med samme funksjonalitet som eksisterende SD-anlegg. Se aktuell opsjon.

2 Tilbudt løsning, dokumentasjon og framdrift Tilbudt løsning skal være i henhold til denne kravspesifikasjonen. Dette kravet er først og fremst stillet for å sikre Stjørdal Kommune en god styring av de tekniske anleggene, men også for lettere å kunne vurdere aktuelle tilbud opp mot hverandre. Det utelukker ikke at også andre løsninger kan være tilfredsstillende. Det er meningen å fremme, ikke hemme, gode tekniske løsninger. Det står derfor tilbyder fritt å foreslå alternative løsninger i tillegg til en løsning i henhold til denne spesifikasjonen. Alternative løsninger kan avtales med Stjørdal Kommune. I så fall skal endelig aktuell alternativ løsning dokumenteres skriftlig og godkjennes av Stjørdal Kommune før gjennomføring. Prosjektdokumentasjon Alle anlegg skal minimum ha følgende prosjektdokumentasjon: Systemskjema som angir den prinsipielle oppbygging av teknisk anlegg med merking av utstyr og komponenter. Komprimert funksjonsbeskrivelse (kortversjon) som supplerer den komplette funksjonsbeskrivelse. Kapasitets- og funksjonstabell skal fylles ut av ansvarlig prosjekterende, leverandør og ansvarlig utførende for andre fagområder før oversendelse til automasjonsleverandøren. Denne dokumentasjonen skal fylles ut på planleggerstadiet og skal suppleres av øvrige planleggere og ansvarlig utførende. Dette skal oversendes Stjørdal Kommune for kontroll og godkjennelse. Når prosjektet er ferdig vil dokumentasjonen inngå i driftsinstrukser, og som en del av prosjektets underlag. Framdriftsplan Fremdriften for automasjon skal koordineres med øvrige ansvarlig utførende i prosjektet. Automasjon skal ha egen delaktivitet i fremdriftsplanen, og skal koordineres med følgende delaktiviteter og milepæler: Strømløpsskjema / enlederskjema Koblingsskjema Innmontering (evt. levering) av tavle Levering og montering av komponenter i anlegg Merking av utstyr, komponenter etc Kabling og kabelmerking Innregulering av tekniske anlegg inkl. føring av protokoller for dette Tilkobling til Stjørdal Kommunes intranett. Behov for nett-tilgang meldes til Stjørdal Kommune med minst 14 dager varsel. Overlevering av foreløpig FDV-dokumentasjon, minst 14 dager før ferdigstillelse og overlevering. Samtidig skal systemet være operativt på Stjørdal Kommunes server og intranett og alle anlegg innregulert og operativt, Ferdigstillelse og overlevering. Prøveperioden på 6 måneder starter etter overlevering. Anleggene skal om nødvendig justeres i prøveperioden etter idriftsettelse.

3 14 dager før prøveperioden utløper skal endelig FDV-dokumentasjon med tilhørende oppdaterte protokoller overleveres. Hvis anlegget ikke er ferdig justert eller dokumentasjonen ikke er fullstendig oppdatert forlenges prøveperioden til forholdene er utbedret. Automasjonsleverandøren skal stå på distribusjonsliste for byggemøter/prosjekteringsmøter og skal delta på disse dersom byggherren krever det. Kapasitetstabeller SKAL suppleres av entreprenøren før underlaget sendes SAMLET til automasjonsleverandøren sammen med nødvendige plantegninger. Ansvarlig utførende: Leverandør(er) er underlagt totalentreprenør. Leverandør(er) er medansvarlig for utfylling av tabeller og tegning av skjema. Ansvarlig utførende skal utnevne en person som har fagansvar for utført installasjon. FDV-dokumentasjon Funksjonsbeskrivelse Beskrivelsen skal entydig beskrive innstillingsverdier, reguleringskurver og driftstider. Funksjonsskjema (systemskjema) Funksjons og kapasitets- tabell som entydig viser grunndata, I/O alarm etc. Kapasitetstabell som angir alle kapasitetsdata inkl. motorstørrelser Ansvarlig prosjekterende har det fulle ansvar for at alle kravspesifikasjonspunkter er vurdert i forbindelse med prosjekteringen. Henvisning til kommunens kravspesifikasjon overfor leverandør fritar ikke for dette ansvaret. Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for å innhente nødvendige underlag for å sammenstille en fullstendig FDV-instruks. Stjørdal Kommune skal, minst 14 dager før idriftsettelse, ha to eksemplarer på papir, ett for lokalt bygg og ett for sentralt arkiv. I tillegg skal det overleveres ett søkbart elektronisk eksemplar levert på minnepenn. Aktuelle filformat avklares i god tid på forhånd med Stjørdal Kommune. Tilsvarende skal FDV-instruksen, begge papirutgaver og elektronisk utgave, revideres og tilbakeleveres minst 14 dager før overtagelse.

4 KRAV TIL KOMPONENTER, STYRING, REGULERING OG OVERVÅKNING 31 Sanitær Komponentkrav Feltutstyr skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som øvrige automasjonskomponenter. Pumper, strømningsmålere, reguleringsventiler og filtre skal ha målenippel på begge sider for manuell måling av differansetrykktrykk. Alle pumpeinstallasjoner og filtre skal ha avstengningsventiler som muliggjør demontering uten nedtapping av anlegget. Styring Tvillingpumper og andre doble driftsfunksjoner skal ha alternerende drift styrt på tid og med automatisk overkobling ved feil. Alterneringstiden må vurderes i forhold til pumpetypen. Alle pumper skal ved stillstand mosjoneres regelmessig i henhold til leverandørens anbefalinger. Berederanlegget skal forvarmes fra varmeanlegget ettervarmes elvarme. Anlegget skal kunne driftes med el-elementet alene og ha egen prosedyre for legionellasikring av hele berederanlegget. Temperaturstyring, valg av varmekilde og prosedyre for legionellasikring skal kunne styres fra SD-anlegget. Valgt systemløsning presenteres for Stjørdal Kommune for godkjenning. Overvåkning Alle relevante verdier skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle pumper skal ha drifttidsregistrering. Pådrag på alle reguleringsorganer overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 Alle sikkerhetsbrytere skal overføre status til skjermbilde SD-anlegg. Berdereanlegg og varmtvannsirkulasjon skal ha egnet temperaturovervåking. 32 Varme Komponentkrav Shuntgrupper skal være prefabrikkert. Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen og skal være av samme fabrikat som øvrige automasjon. Alle pumpeinstallasjoner, filtre og varmemåler skal ha avstengningsventiler som muliggjør demontering uten nedtapping av anlegget. Pumper/motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal. Alle motorer som skal startes/stoppes av drifttekniske årsaker skal ha sikkerhetsbryter. Reguleringsventiler skal være effektlineære og ha en ventilautoritet på minimum 50 % i henhold til beregninger

5 Lekkasjeprosenten for reguleringsventiler skal være < 0,5 % av dimensjonerende vannmengde Avstand mellom reguleringsventil og reguleringsobjekt skal være kort (maks 2m) for å unngå transportforsinkelser. Temperaturregulerte hovedkurser skal avsluttes med innreguleringsventil som sikrer sirkulasjon hvis alle soneventiler skulle stenge. Feltutstyr skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som øvrige automasjonskomponenter. Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer. Pumper, strømningsmålere, reguleringsventiler og filtre skal ha målenippel på begge sider for manuell måling av differansetrykktrykk. Alle komponenter skal være av anerkjent fabrikat. Varmepumpe skal ha trinnløs turtallsregulering av kompressor. Radiatorventiler skal være åpen i spenningsløs tilstand og av type pulsbreddemodulert. Styring Varmekurser skal utføres som mengderegulert anlegg.alle relevante trykk og trykkdifferanser overføres til skjermbilde SD-anlegg. Dette gjelder ikke for pumper med innebygd trykkregulering Alle pumper skal ved stillstand mosjoneres regelmessig i henhold til leverandørens anbefalinger. Tvillingpumper og andre doble driftsfunksjoner skal ha alternerende drift styrt på tid og med automatisk overkobling ved feil. Alterneringstiden må vurderes i forhold til pumpetypen. Anlegget skal benytte både varmepumpe og elkjel til oppvarming. Det skal legges opp til en fleksibel styringsstrategi som utnytter varmepumpens kapasitet optimalt. Bruker skal via SDanlegget til enhver tid kunne sette parametere som bestemmer hvilken energikilde som skal benyttes som grunnlast og topplast, eventuelt hvilke energikilde som skal være reserve. Bruker skal kunne sette parametere (temperatur, temperaturdifferanser, klokkeslett, og effektgrenser) som gjør at anlegget driftes optimalt med hensyn på levetid, energi og effektkostnader. Elkjel skal styres direkte på effekt. Varmepumpe skal legges ut automatisk ved lav utetemperatur, temperaturgrense skal kunne settes fra SD-anlegget. Hovedpumpe skal stoppe og det genereres alarm dersom turtemperatur kommer over alarmgrense for turtemperaturmåler(tfxx). Pumpen skal starte automatisk når status for alarm går over til normal. Det skal være en hysterese på alarmen. Alarmgrensene og hysteresen skal kunne endres fra SD-anlegget dersom man har høy nok brukertilgang. For opsjon vannbåren gulvvarme skal pumpe på gulvvarmekurs skal stoppe og det genereres alarm dersom turtemperatur kommer over alarmgrense for turtemperaturmåler(tfxx). Pumpen skal starte automatisk når status for alarm går over til normal. Det skal være en hysterese på alarmen. Alarmgrensene og hysteresen skal kunne endres fra SD-anlegget dersom man har høy nok brukertilgang. Kursene skal kunne nattsenkes ved hjelp av tidsprogram. Hver kurs skal ha eget tidsprogram. Regulering Alle kurser skal kunne utekompenseres individuelt fra uteføler. Uteføleren skal være skjermet for påvirkning fra sol, varmetap fra bygningen og avkastluft. Varmepumpen skal styres etter utekompensert kurve. Elkjelen skal kun legge inn ettervarme hvis varmepumpen ikke alene klarer ønsket effektbehov. Det er viktig at pådrag på varmepumpe og elkjel avstemmes nøye for å unngå unødig pendling i temperatur og effekt. Mengderegulerte kretser skal ha sirkulasjonspumpe med frekvensregulering som opprettholder konstant trykk. Alle regulerte størrelser skal ha reguleringsnøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2

6 Overvåkning Alle relevante verdier skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Temperatur på alle kurser (primær/sekundær - tur/retur) skal overføres til skjermbilde SDanlegg. Pådrag på alle reguleringsorganer overføres til skjermbilde SD-anlegg. Pådrag på varmepumpe og elkjel overføres til skjermbilde SD-anlegg. Driftsstatus og pådrag på alle pumper skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle pumper skal ha drifttidsregistrering. Alle pumper skal overføre drift- og feilsignal til skjermbilde SD-anlegg. Alle sikkerhetsbrytere skal overføre status til skjermbilde SD-anlegg. Trykk ekspansjonskar skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 36 Luftbehandling Komponentkrav Vannbaserte varmebatterier må frostsikres. Frostsikringen skal omfatte kontroll av tilluftstemperatur og kontroll av vanntemperatur i varmebatteriets returkrets. Det benyttes separate følere til denne funksjonen. Frostsikring skal ha manuell reset. Shuntgrupper skal være prefabrikkert. Alle grupper skal ha 3-veisventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen og skal være av samme fabrikat som øvrige automasjon. Bruk av plassbygde systemer skal avklares med TE. Ventilasjonsaggregat skal være utstyrt med spjeldfunksjon i tilluft og avtrekk som hindrer sirkulasjon av luft når anlegget stanses. Spjeldmotoren skal monteres direkte på spjeldakslingen. Ventilasjonsanleggene skal ha manuelle start/stopp brytere i tavlefront. Ventilasjonsaggregat skal ha direkte styrte vifter med frekvensomformer. Viftene skal kunne hastighetsreguleres for trinnløs regulering av luftmengde. Ventilasjonsaggregat skal ha frekvensomformer for styring av roterende varmegjenvinner. Feltutstyr skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som øvrige automasjonskomponenter. Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer. Avtrekk fra bad skal styres etter fuktføler, enten med grunnventilasjon eller forsert ventilasjon. Løsning for varmegjennvinning av avtrekksluft fra bad skal godkjennes av Stjørdal Kommune. Styring Driftstid på ventilasjonsanlegget styres individuelt fra ukeur og kalender. Ventilasjonsanlegget skal kunne styres etter to separate luftmengder, Lav og Høy, eller manuell stopp fra SD-anlegget. Begge aktuelle luftmengder skal fra SD-anlegget kunne settes til et ønsket luftmengde innen et egnet område (for eksempel %) av nominell ventilasjonsmengde. Ved oppstart av aggregat skal stengespjeld åpne før viftene starter. Normalt skal avtrekksvifte starte før tilluft, dette må vurderes i forhold til byggets tetthet. Ved stans av aggregat skal viftene stanse før stengespjeld lukker. Ved kjølebehov skal frikjøling utnyttes maksimalt før eventuelt kjøleanlegg aktiveres. Det skal monteres timer/tidsforlenger for styring utenom ordinær driftstid. Timer skal enten være av typen opptrekksur eller digital driftsforlenger som har tydelig indikasjon når anlegget går.

7 Frikjøling aktiveres ved gitt romtemperatur ved å forlenge driftstida på ventilasjon til det er oppnådd akseptabel temperatur i avtrekket. Funksjonen trer bare i kraft hvis utetemperaturen er lavere enn romtemperaturen. Temperaturføler i tillufta aktiverer gjenvinneren hvis tilluftstemperaturen kommer under gitt grense (f.eks. 15 oc). Spørsmål vedr. oppstartstidspunkt, forlengelse av drift, forrigling mot varmeanlegget etc. skal beskrives. Ventilasjonsanlegg skal stoppe dersom en av viftevaktene går i alarm, alarmen må kvitteres før anlegget kan starte igjen. Regulering Varmebatteri og varmegjenvinner sekvensreguleres. Alle komponentene skal ha modulerende regulering. Tilluftstemperaturen skal regulereres fra en avtrekkskompensert kurve. Alle regulerte størrelser skal ha reguleringsnøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2. Overvåkning Alle relevante verdier skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Pådrag på alle frekvensregulerte vifter overføres til skjermbilde SD-anlegg. Pådrag på alle reguleringsorganer overføres til skjermbilde SD-anlegg. Sikkerhetsbryter for sirkulasjonspumpe på varmebatteri skal overføre status til skjermbilde SD. Sikkerhetsbryter skal kun ha manuell tilbakestilling etter utfall. Alle pumper og frekvensomformere skal overføre drift- og feilsignal til skjermbilde SDanlegg. Status for lokal anleggsvender i tavlefront skal overføres til skjermbilde SD. Ventilasjonsanlegg skal minimum overføre til skjermbilde SD-anlegg temperatur fra føler plassert i inntak, avkast, tilluft, avtrekk og mellom varmegjenvinner og varmebatteri. Filter skal overvåkes av filtervakter som gir digitalt signal til SD ved tid for filterbytte. Signal skal gis på to nivå; varsel og utkobling. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 56 Romkontroll Komponentkrav Alle rom skal styres av en romkontroller. Denne romkontrolleren skal være tilknyttet romtemperaturføler, magnetkontakt på vindu, radiator. På bad skal den være tilknyttet romtemperaturføler, gulvtemperaturføler og gulvvarme. Følerplassering vurderes av automasjonsentreprenøren, i samråd med de andre entreprenørene. Plasseringen forelegges Stjørdal Kommune for godkjenning, før entreprenøren monterer utstyr og komponenter på avtalt sted. Alle romkontrollere skal ha grensesnitt mot SD for individuell avlesing og innstilling av alle relevante parametere. Feltutstyr skal så langt det er mulig være standardtyper av samme fabrikat. Styring Flere rom skal kunne grupperes på SD-anlegget, slik at man enkelt kan nattsenke og feriesenke sonevis. Romkontrollere skal starte automatisk etter strømbrudd. Alle styringsparametere som påvirker systemets funksjonalitet skal kunne settes fra SD-anlegg romvis og gruppevis. Alle settpunkt skal være tilgjengelig og kunne endres på SD. Det skal være 3 forskjellige romtilstander: komfort, prekomfort, og nattsenking. Tidsprogram for romkontrollere skal organiseres i grupper/fløy/etasje.

8 Romkontrollere skal display som viser romtilstand, settpunkt aktuell romtemperatur, og målt romtemperatur. Romkontrolleren skal ha mulighet for lokal justeringsmulighet for romtemperatur der bredden av justeringsområdet skal kunne justeres over SD-anlegget. Regulering Alle regulerte størrelser skal ha reguleringsnøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2. Overvåkning Alle er- og børverdier i romkontrollsystemet skal overføres til SD-anlegget. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2. Energimålere Hovedmåler NTE, for elkraft i den eldre hovedtavlen, presenteres på samme måte som hovemåleren i det nye tilbygget. NTE angir omregningsfaktor for denne hovedmåleren. Den prosjekterende har ansvar for formidling av omregningsfaktorer slik at avlesninger behandles og skaleres tilfredsstillende i undersentralen. Elkjelen skal ha egen energimåler. Den presenteres med momentan effekt i SD-anleggets side for varmeanlegget. Den kumulerte verdien presenteres SD-anleggets side for målere. Varmepumpe skal ha elmåler for energiforbruk og varmemåler for energileverane. COP beregnes og presenteres som dynamisk verdi, så vel som en snittberegning fra kumulerte verdier. Alle verdier presenteres i SD-anlegget. Dynamiske verdier direkte i Sd-anleggets side for varmeanlegget. Kummulerte verdier og gjennomsnittsberegning i eksisterende målerside. SD-anlegget skal inneholde program for grafisk fremstilling av energiforbruk. Alle energimålere representeres ved egne punkt i SD-bilde. Målerstrukturen skal fremgå tydelig av billedoppbyggingen. Alle målere skal kunne skaleres fra hovedsentral. Automasjonsansvarlig skal kontrollere at registrert energiforbruk er riktig. Dette skal skje ved å sammenlikne manuelt avleste verdier med verdier registrert på SD-anlegget. Testen protokollføres og oversendes Stjørdal Kommune Energiregistrering vil normalt bestå av flere målere. Disse merkes i henhold til NS 3451 med preferanse til fagområde. Eksempel på merking av energimåler i varmeanlegg: 3201 WM01 Dersom et system (varme, kjøling, el..) bestykkes med flere registreringsenheter nummereres disse fortløpende (WM01, WM02 ) All registrering skal være i kwh. Alt energiforbruk skal registreres som timesverdier. Varmemålere skal ha ultralyd måleprinsipp for mengdemåling Øvrige anlegg Det skal etableres et cat 6 nettverk med dobbelt uttak i alle rom fra tele/datarom. I gangen i Lillefløy etableres ett dobbelt uttak. I gangen i Storefløy etableres to doble uttak. Plassering av alle uttak forelegges Stjørdal kommune for godkjenning. Feil og brann fra brannvarslingsanlegg legges inn på SD-anlegg som for eksisterende SDanlegg.

9 KRAV TIL HOVEDSENTRAL OG UNDERSENTRAL Hovedsentral Windows 7 benyttes som operativsystem. Hvert system skal ha eget skjermbilde Hvert bilde skal vise børverdier og status i henhold til krav i kapittel 7. Kommunikasjon med bus-systemer skal skje via åpne protokoller SD-leverandør skal kvalitetssikre leveranse av bus-kabel, dvs. type, lengde etc. Undersentral US skal være fri programmerbar av typen DDC og stå som selvstendig enhet i et desentralisert system. US skal benytte åpne komunikasjonsprotokoller og ha åpne og dokumenterte registre for datautveksling. US skal ha batteribackup for 72 timer. Ved spenningsbortfall eller kommunikasjonsbrudd skal ingen programmer eller verdier i parametre gå tapt. Data overføres automatisk til hovedsentral når systemet er tilbake i normal drift. Undersentralene skal starte automatisk etter strømbrudd. Batterier skal kunne byttes uten at program går tapt. Batterier skal ha en levetid på minst 5 år. US skal kunne bygges ut med 25 % på inn- og utgangsmoduler. US skal være selvovervåkende og diagnostiserende. Den skal gi melding til sentralutstyr ved enhver feil i US. Undersentralene skal inneholde standard PID regulatorblokker, kunne håndtere hendelsesavhengig styring og regulering, overføre måledata, status og alarmer. PIDparametrene skal være tilgjengelig på SD-anlegget dersom man har høy nok brukertilgang. Alle regulerings- og styrefunksjoner skal utføres i undersentralen. Sentralutstyr skal ikke være avgjørende for funksjonene styring, regulering og overvåking da undersentralene skal fungere selvstendig (autonom). Kommunikasjonen mellom undersentral og SD-anlegg skal være hendelsesbasert. Undersentralen skal ha minnekapasitet til min. 14 dager logging av samtlige tilknyttede punkter. Backup av all programvare og innstillinger skal kunne lastes inn via nettverket. Utganger og innganger skal ha mulighet for manuell overstyring fra SD og lokal operatørtablå. Alle tidsfunksjoner skal ligge i undersentralen. Tidsprogrammene skal dekke behovet for fridags- og ferieprogram der dette er nødvendig. Undersentralen må kunne betjenes direkte fra operatørtablå. Operatørtablå skal være en del av leveransen. Betjeningstastatur skal gi tilgang til å betjene respektive system på en enkel og logisk måte uten noen form for koder, men via logiske tekster og tall/tallkombinasjoner for de enkelte punkt/objekt. Operatørtablået skal ha mulighet for passordbeskyttelse eller annen form for beskyttelse. Beskyttelsen skal hindre at "ukyndige" får tilgang til endring av settpunkt, overstyre utganger osv. Alle objekter/punkter skal en beskrivelse. KRAV TIL PROGRAMVARE Funksjonsbilder/systembilder

10 Funksjonsbildene over anlegget skal bygges opp hierarkisk med unik nummerering i henhold til NS3451. Nummerering skal tilpasses eksisterende SD-anlegg Det skal være enkelt å navigere opp og ned og sidelengs i hierarkiet. Tekst og oppbygging skal være intuitiv og basere seg på tradisjonell web/programvare metodikk. Bildene skal avspeile virkelig status på systemet. Utetemperaturen skal indikeres øverst til venstre på alle systembilder. Betjening av soneregulering skal skje via plantegninger (en pr fløy/etasje). Det skal være fargekart på SD-anlegget som viser hvilke rom/arealer som dekkes av de forskjellige ventilasjonsanleggene. For ventilasjonsanlegg skal innregulerte settpunkt for vifter(%, Hz eller Pa) være tegnet inn i bildet. Det skal alltid utarbeides en forenklet funksjonsbeskrivelse for innlegging i SD-anlegget "bak" systembildet. Denne skal leveres i et anerkjent tekstformat. Tilgangsnivå Systemet skal ha mulighet for forskjellige tilgangsnivåer i henhold til vedlegg 3. Stjørdal Kommune skal ha tilgang til alle nivåer. Alarmhåndtering Til hver alarm skal en unik norsk alarmtekst være definert, som i klartekst forklarer alarmsituasjonen, hva som utløste alarmen, aktuelle parameter som måleverdi og settpunkt? Alarmoversikten skal være oppdelt i tre felt: Ikke kvittert, Kvittert og Resatt, ikke kvittert. Kvitterte alarmer skal ha dato og klokkeslett for utløst alarm og kvittert alarm med operatørinitialer. Ved å benytte ulike prioritetsnivåer, kan alarm deles inn i ulike nivåer. Det skal være mulig å ha 4 alarmgrenser (høy-høy, høy, lav, lav-lav). De ulike prioritetene skal ha unik fargekoding samt ikoner som indikerer lenke til bilde, beskrivelse eller rapport. Ved vedlikeholdsarbeid skal det være mulig å blokkere alarmer. Enhver endring i alarmtilstand skal kunne ses i hendelsesloggen. Alarmer skal kunne kvitteres og resettes på i bildet på SD. Alarmgrenser skal være ferdig innstilt etter prøveperioden. Alarmgrenser skal kunne endres via SD-anlegg. Tidsstyring Tidsprogrammet skal inneholde ukeprogram og kalender. Det skal være automatisk sommer/ vintertid omkobling. Programmet skal inneholde timer/driftsforlengerfunksjon for overstyring. Tidsprogrammene skal kunne styre relevante utgang, protokoller, klartekster og grenseverdier. Presentasjonen av tidsprogrammene skal være enkel og oversiktelig. Alle tidsstyrte system skal ha sitt separate tidsprogram. Mulighet for å gruppere ulike kalendere på byggnivå, slik at alle anlegg kan settes i ferie ved å bruke en kalender. Gruppene må kunne endres via SD-anlegget. Det skal være unntaksprogram på hvert tidsur, slik at man kan sette ferie eller endret drift. Det skal være mulig å programmere minst 6 forskjellige unntak.

11 Historikk/systemlogg Alle verdier skal være konvertert til riktige fysiske størrelser (temperatur, trykk, mengde, pådrag...) Systemet skal ha kontinuerlig lagring av driftstider, hendelser, alarmer, systemmeldinger, innog utlogginger i et rullerende lager. Denne loggen skal lagres i minimum 3 mnd. Lagrede data skal være lett tilgjengelig og kunne importeres i regneark (Ecel). Trendlogg/historisk trendlogg Alle punkter skal kunne konfigureres via SD til å logge med tidsbestemte intervall(offline og online) eller endringsstyrt. Loggefrekvens og varighet skal kunne settes av bruker. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp i samme trenddiagram. Alle verdier skal være konvertert til riktige fysiske størrelser (temperatur, trykk, mengde, pådrag.) Lagrede data skal være lett tilgjengelig og kunne eksporteres til regneark (Ecel). Virkningsgradsovervåking Virkningsgrad for varmegjenvinner vise som gjenvunnet andel i %. Virkningsgrad for varmepumpe vises med dynamisk COP hentet fra varmemåler og effektmåler. For varmegjenvinnere skal alarm for virkningsgrad aktiveres kun ved 100 % pådrag på gjenvinneren. Virkningsgrad skal vises uansett pådrag. Programvarelisenser og brukerlisenser Nytt, felles SD-anlegg, eksisterende og ny del av SD-anlegget, skal overleveres med den nyeste programvareoppdateringen. Videre oppdatering skal inngå leveransen i minst 5 år etter overtagelse. Det skal være brukerlisenser for minst 5 samtidige brukere.

12 VEDLEGG 1 KOMPONENTMERKING Kontoplan for NS VVS 310 Sanitæranlegg 320 Varmeanlegg 330 Vannslukningsanlegg 340 Gass/trykkluftsanlegg 350 Kuldeanlegg 360 Luftbehandlingsanlegg 370 Vannkjøleanlegg 380 (Hjelpearbeider) 390 Diverse 4 El. kraft installasjon 410 Generelle elkraftsanlegg 420 Høyspenningsanlegg 430 Fordelingsanlegg 440 Lysanlegg 450 El. varmeanlegg 460 Driftstekniske anlegg Tariffgrenseprogram (UTG.5) 6 Andre installasjoner 610 Reservekraftanlegg 620 Heisanlegg 630 Andre transportanlegg 640 Brannsikringsanlegg 650 Avfallsanlegg Diverse

13 VEDLEGG 2 KRAV TIL MÅLENØYAKTIGHET OG REGULERINGSNØYAKTIGHET Tabell 1. Målenøyaktighet

14 Tabell 2. Reguleringsnøyaktighet

15 VEDLEGG 3 BRUKERNIVÅER SD KUN LESETILGANG LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere

16 DRIFTER LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere DRIFTER UTVIDET TILGANG LES ENDRE

17 Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere

18 SERVICETEKNIKER LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere

19 ADMINISTRATOR LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere