KRAVSPESIFIKASJON PROSJEKTERING AV AUTOMATISERINGSANLEGG

Transkript

1 Lagret som: KS50001 Dato godkjent: NR KS50001 Revisjon: 5.0 Trondheim eiendom Kvalitetssystem Filformat: doc Utført av: Ketil Hansen Side: 1 av 26 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 ORIENTERING OM SENTRAL DRIFTSKONTROLLANLEGG PROSJEKTERING KOORDINERING SENTRAL DRIFTSKONTROLL(SD) OG AUTOMATIKK Koordinering - generelt Koordinering automasjon KONKURRANSEGRUNNLAG KRAV TIL KOMPONENTER, STYRING, REGULERING OG OVERVÅKNING Sanitær Varme Kjøling Luftbehandling Romkontroll...11 Øvrige anlegg...12 Energimålere KRAV TIL HOVEDSENTRAL OG UNDERSENTRAL Hovedsentral Undersentral KRAV TIL PROGRAMVARE Funksjonsbilder/systembilder Tilgangsnivå Alarmhåndtering Tidsstyring Historikk/systemlogg Trendlogg/historisk trendlogg Virkningsgradsovervåking KRAV TIL MERKING OG DOKUMENTASJON...16

2 Side 2 av 26 VEDLEGG 1 KOMPONENTMERKING...17 Kontoplan for NS Oversikt over delprodukt i VVS-anlegg...18 Delproduktnummer...19 VEDLEGG 2 KRAV TIL MÅLENØYAKTIGHET OG REGULERINGSNØYAKTIGHET...20 Tabell 1. Målenøyaktighet...20 Tabell 2. Reguleringsnøyaktighet...21 VEDLEGG 3 BRUKERNIVÅER SD...22

3 Side 3 av ORIENTERING OM SENTRAL DRIFTSKONTROLLANLEGG Hovedsentralen er plassert hos Trondheim eiendom. Pr. i dag er det installert programvare fra 5 leverandører av SD-anlegg. Innhenting av tilbud fra andre leverandører enn disse skal ikke foretas uten at dette er avtalt spesielt med Trondheim eiendom. Eksisterende hovedsentral er bygget opp av servere og PC-er som håndterer alle inn og utgående informasjoner. Kommunikasjonen med hovedmaskinene skjer via PC-er som viser systembilder av alle tekniske installasjoner. All informasjon kan skrives ut på skriver (rapporter, kurve etc.) etter nærmere spesifikasjon. Alle nybygg og rehabiliteringsprosjekt skal for framtiden tilkobles egne servere i TKnettet og være web-basert. Anlegget er under kontinuerlig utvikling og oppgradering av systemene vurderes fortløpende. 2.0 PROSJEKTERING SD-anlegget koordinerer og integrerer alle tekniske installasjoner. Alle tekniske installasjoner, nye og eksisterende, skal derfor være fullt tilknyttet SD-anlegget i henhold til retningslinjene i denne kravspesifikasjonen. Det er viktig at alle ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende "tenker" SD-anlegg (optimalisering) slik at Trondheim eiendom får størst mulig nytteverdi av sine installasjoner. Automatikkleverandøren foretar leveranse og montering av: - Undersentraler. - Delkomponenter for automatikk. - Sterkstrøm og svakstrømsfordelinger for bygningsteknisk drift - Tilkobling til server i TK-nettet - Underlag, dokumentasjon, opplæring og skjemaer. 3.0 KOORDINERING SENTRAL DRIFTSKONTROLL(SD) OG AUTOMATIKK 3.1 Koordinering - generelt. Alle ansvarlig prosjekterende for tekniske anlegg (VVS, EL med mer) og automatikk skal følge denne anvisningen. Normalt skal VVS-rådgiver være ansvarlig prosjekterende og være koordinator for øvrige fagområder. Tiltransporteres automatikkentreprisen til totalentreprisen etter valg av leverandør, står totalentreprenør som ansvarlig prosjekterende. Det er viktig at all fremtidig instrumentering er i henhold til automatiseringsgrad og underlag som beskrevet i

4 Side 4 av 26 anvisningen. I denne anvisningen er det laget en del "trafikkregler" som skal følges: Prosjekterende VVS-rådgiver skal være fagansvarlig for SD-anlegget. Denne får ansvaret for koordinering av alle fag og av dokumentasjonen, dvs. vedkommende mottar korrigeringer/suppleringer fra de øvrige prosjekterende samt distribuerer originalskjema. Fagansvarlig for automatikk/sd-anlegget, er også ansvarlig for at kapasitets- og funksjonstabellen til enhver tid er oppdatert. Alle anlegg skal minimum ha følgende prosjektdokumentasjon som underlag for automatikkleverandøren: - Systemskjema som angir den prinsipielle oppbygging av teknisk anlegg med merking av utstyr og komponenter. - Komprimert funksjonsbeskrivelse (kortversjon) som supplerer den komplette funksjonsbeskrivelse. - Kapasitets- og funksjonstabell skal fylles ut av ansvarlig prosjekterende, leverandør og ansvarlig utførende for andre fagområder før oversendelse til automatikkleverandøren. Denne dokumentasjonen skal fylles ut på planleggerstadiet og skal suppleres av øvrige planleggere og ansvarlig utførende. Dette skal oversendes fagsansvarlig VVS i Trondheim eiendom for kontroll og godkjennelse. Når prosjektet er ferdig vil dokumentasjonen inngå i driftsinstrukser, og som en del av prosjektets underlag. For større rehabiliteringsprosjekt eller nybygg hvor SD-anlegg finnes i lite omfang, skal ansvarlig prosjekterende utarbeide komplett tilbudsdokument. 3.2 Koordinering automasjon Det er viktig at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende er klar over ansvarsgrensene. Generelt kan nevnes: - Automatisering (styring, regulering og overvåkning) skal være egen entreprise. - Sterkstrømstavler for bygningsdrift skal tas med i entreprisen til automatikkleverandøren. - Ansvarlig prosjekterende må ta med nødvendige poster (koordinerende møter, anmeldelser, kabling evt. montering) i de øvrige entrepriser mot automatikkleverandøren. - Automatikkleverandøren skal så snart som mulig få oversendt fremdriftsplan for prosjektet. Ansvarlig prosjekterende har følgende ansvar: - Utarbeide systemskjema, funksjonsbeskrivelse og kapasitetstabell for de anlegg han er ansvarlig for. - Angi plassering av komponenter som han er ansvarlig for på plantegning og systemskjema. Spesielt gjelder dette komponenter som er viktig for å få et regulerbart system, innenfor og utenfor teknisk rom. - Sørge for at komponentmerking er i henhold til merkeanvisning.

5 Side 5 av 26 - Sørge for at ansvarlig prosjekterende EL får nødvendige opplysninger om effekt, spenning, faser etc. - Koordinere og komplettere kapasitetstabeller med opplysninger fra ansvarlig utførende før disse sendes til ansvarlig utførende. Fremdriften for automatisering skal koordineres med øvrige ansvarlig utførende i prosjektet. Automatisering skal ha egen delaktivitet i fremdriftsplanen, og skal koordineres med følgende delaktiviteter og milepæler: - Strømløpsskjema / enlederskjema - Koblingsskjema - Innmontering (evt. levering) av tavle - Levering og montering av komponenter i anlegg - Merking av utstyr, komponenter etc - Kabling og kabelmerking - Innregulering av tekniske anlegg inkl. føring av protokoller for dette - Oppkoblet mot TK-nett meldes til TE minimum 14 dager før ferdigstillelse - Anleggene skal Tunes etter idriftssettelse i løpet av 3 mnd. prøveperiode og nye protokoller med nye parametere skal overleveres. - FDV-dokumentasjon - Opplæring - Når systemet er operativt på Trondheim eiendoms nett og alle anlegg innregulert og operative, starter prøveperioden. - Ferdigstillelse og overlevering Automatikkleverandøren skal stå på distribusjonsliste for byggemøter/prosjekteringsmøter og skal delta på disse dersom byggherren krever det. Kapasitetstabeller SKAL suppleres av entreprenøren før underlaget sendes SAMLET til automatikkleverandøren sammen med nødvendige plantegninger. Ansvarlig utførende: Ved totalentreprise er leverandør underlagt totalentreprenør. I totalentrepriser blir leverandør medansvarlig for utfylling av tabeller og tegning av skjema Ansvarlig utførende skal utnevne en person som har fagansvar for utført installasjon. 4.0 KONKURRANSEGRUNNLAG Konkurransegrunnlaget skal alltid inneholde følgende elementer i tillegg til mengdebeskrivelsen: Funksjonsbeskrivelse oppdelt i funksjonene: styring - regulering melding - nødprosedyre. Beskrivelsen skal entydig beskrive innstillingsverdier, reguleringskurver og driftstider. Funksjonsskjema (systemskjema) Funksjons og kapasitets- tabell som entydig viser grunndata, I/O alarm etc. Kapasitetstabell som angir alle kapasitetsdata inkl. motorstørrelser Dersom det er avvikende presentasjon lokalt og sentralt må dette spesifiseres i hvert enkelt tilfelle og godkjennes av TE

6 Side 6 av 26 Ansvarlig prosjekterende har det fulle ansvar for at alle kravspesifikasjonspunkter er vurdert i forbindelse med prosjekteringen. Henvisning til kommunens kravspesifikasjon ovenfor leverandør fritar ikke for dette ansvaret. Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for å innhente nødvendige underlag for å sammenstille en fullstendig FDV-instruks. Byggherren skal alltid ha 2 eks., ett for lokalt bygg og ett for hovedsentral i SDK. Sjekkliste for konkurransegrunnlaget skal fylles ut og vedlegges. Alt underlag skal leveres TE elektronisk

7 Side 7 av KRAV TIL KOMPONENTER, STYRING, REGULERING OG OVERVÅKNING 31 Sanitær Komponentkrav Alle reguleringsorgan skal ha 0-10VDC styresignal. Alle pumpeinstallasjoner skal ha avstengningsventiler som muliggjør demontering uten nedtapping av anlegget Feltutstyr skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som øvrige automatikkomponenter. Alle komponenter skal merkes i henhold til kapittel 8. Styring Tvillingpumper og andre doble driftsfunksjoner skal ha alternerende drift styrt på tid og med automatisk overkobling ved feil. Alterneringstiden må vurderes i forhold til pumpetypen. Alle pumper skal ved stillstand mosjoneres regelmessig i henhold til leverandørens anbefalinger. Pumpe for lading av beredere skal ha funksjon AV-PÅ-AUTO. I AUTO-modus skal pumpen gå dersom temperatur i beredere(plasseres i nedre del av siste bereder) havner under innstilt settpunkt. Settpunkt skal være tilgjengelig fra SD-anlegg. Pumper for varmtvannsirkulasjon skal ha eget tidsprogram. Overvåkning Alle relevante verdier skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle pumper skal ha drifttidsregistrering. Pådrag på alle reguleringsorganer overføres til skjermbilde SD-anlegg Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 Alle sikkerhetsbrytere skal overføre status til skjermbilde SD-anlegg. 32 Varme Komponentkrav Shuntgrupper skal være prefabrikkert. Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen og skal være av samme fabrikat som øvrige automatikk. Alle pumpeinstallasjoner skal ha avstengningsventiler som muliggjør demontering uten nedtapping av anlegget. Pumper/motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal. Alle motorer som skal startes/stoppes av drifttekniske årsaker skal ha sikkerhetsbryter. Reguleringsventiler skal være effektlineære og ha en ventilautoritet på minimum 50 % i henhold til beregninger Lekkasjeprosenten for reguleringsventiler skal være < 0,5 % av dimensjonerende vannmengde Avstand mellom reguleringsventil og reguleringsobjekt skal være kort (maks 2m) for å unngå transportforsinkelser.

8 Side 8 av 26 Systemer med romkontrollere skal ha grensesnitt mot SD for individuell avlesing og innstilling av alle relevante parametere. Temperaturregulerte hovedkurser skal avsluttes med innreguleringsventil som sikrer sirkulasjon hvis alle soneventiler skulle stenge. Feltutstyr skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som øvrige automatikkomponenter. Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer. Alle reguleringsorgan skal ha 0-10VDC styresignal. Alle komponenter skal merkes i henhold til kapittel 8. Alle komponenter skal være av anerkjent fabrikat. Styring Sirkulasjonspumper stanser automatisk ved innstilt utetemperatur(kan endres på SD-anlegget). Alle pumper skal ved stillstand mosjoneres regelmessig i henhold til leverandørens anbefalinger. Tvillingpumper og andre doble driftsfunksjoner skal ha alternerende drift styrt på tid og med automatisk overkobling ved feil. Alterneringstiden må vurderes i forhold til pumpetypen. Ved bruk av flere energikilder skal det legges opp til en fleksibel styringsstrategi. Bruker skal via SD-anlegget til enhver tid kunne sette parametere som bestemmer hvilke energikilder som skal benyttes som grunnlast og topplast, eventuelt hvilke energikilder som skal være reserve. Bruker skal kunne sette parametere (temperatur, temperaturdifferanser, klokkeslett, effektgrenser, og energipriser) som gjør at anlegget driftes optimalt med hensyn på levetid, energi og effektkostnader. Hovedpumpe skal stoppe og det genereres alarm dersom turtemperatur kommer over alarmgrense for turtemperaturmåler(tfxx). Pumpen skal starte automatisk når status for alarm går over til normal. Det skal være en hysterese på alarmen. Alarmgrensene og hysteresen skal kunne endres fra SD-anlegget dersom man har høy nok brukertilgang. Pumpe på gulvvarmekurs skal stoppe og det genereres alarm dersom turtemperatur kommer over alarmgrense for turtemperaturmåler(tfxx). Pumpen skal starte automatisk når status for alarm går over til normal. Det skal være en hysterese på alarmen. Alarmgrensene og hysteresen skal kunne endres fra SDanlegget dersom man har høy nok brukertilgang. Kursene skal kunne nattsenkes ved hjelp av tidsprogram. Hver kurs skal ha eget tidsprogram. Regulering Alle kurser skal kunne utekompenseres individuelt fra uteføler skjermet for påvirkning fra sol, varmetap fra bygningen og avkastluft. Gulvvarme skal styres fra en utekompensert kurve og kun være til komfortvarme på gulvet. Mengderegulerte kretser skal ha sirkulasjonspumper med frekvensregulering som opprettholder konstant trykk. Alle regulerte størrelser skal ha reguleringsnøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 Overvåkning Alle relevante verdier skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Temperatur på alle kurser (primær/sekundær - tur/retur) skal overføres til skjermbilde SD-anlegg.

9 Side 9 av 26 Pådrag på alle reguleringsorganer overføres til skjermbilde SD-anlegg. Driftsstatus og pådrag på alle pumper skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle pumper skal ha drifttidsregistrering. Alle pumper skal overføre drift- og feilsignal til skjermbilde SD-anlegg. I mengderegulerte system skal alle relevante trykk og trykkdifferanser overføres til skjermbilde SD-anlegg. Dette gjelder ikke for pumper med innebygd trykkregulering. Alle sikkerhetsbrytere skal overføre status til skjermbilde SD-anlegg. Trykk ekspansjonskar skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. SD-leverandør leverer og installerer energimålere i henhold til spesifikasjoner utarbeidet av TE. Varmeanlegg basert på olje, gass, biobrensel skal lokalt ha termometer for avlesing av røykgasstemperatur. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 35 Kjøling Komponentkrav Shuntgrupper skal være prefabrikkert og av anerkjent merke. Reguleringsventiler skal være effektlineære og ha en ventilautoritet på min 50 %. Lekkasjeprosenten for reguleringsventiler skal være < 0.5 % av dimensjonerende vannmengde. Avstand mellom reguleringsventil og reguleringsobjekt skal være så kort som mulig for å unngå transportforsinkelser (maks 1-2m). Alle kjølesløyfer skal utstyres med innreguleringsventiler (TA eller tilsvarende). Temperaturregulerte hovedkurser skal avsluttes med overløpsventil som sikrer sirkulasjon hvis alle soneventiler skulle stenge. Alle komponenter skal merkes i henhold til kapittel 8. Styring Sirkulasjonspumper stanser automatisk når det ikke er kjølebehov. Alle pumper skal ved stillstand mosjoneres regelmessig i henhold til leverandørens anbefalinger. Tvilling-pumper skal ha alternerende drift styrt på tid med automatisk omkopling ved feil Ved kjølebehov skal frikjøling utnyttes maksimalt før eventuelt kjøleanlegg aktiveres. På romnivå skal det være forrigling mellom kjølepanel og oppvarmingssystem for å sikre at det ikke foregår oppvarming og kjøling samtidig Regulering Mengderegulerte kretser skal ha sirkulasjonspumper som opprettholder konstant trykk enten ved intern regulering (bypass) eller ved frekvensregulering All regulerte størrelser skal ha reguleringsnøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2. Overvåkning Alle shuntgrupper skal lokalt utstyres med termometer som viser tur/returtemperatur på primær og sekundærside Temperatur på hovedkurser skal kunne avleses på lokale termometer Driftsstatus på alle pumper skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle pumper skal ha drifttidsregistrering Alle sikkerhetsbrytere skal overføre status til skjermbilde SD-anlegg

10 Side 10 av 26 Temperatur på alle hovedkurser (tur/retur) skal overføres til skjermbilde SDanlegg I mengderegulerte system skal alle relevante trykk og trykkdifferanser overføres til skjermbilde SD-anlegg. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 36 Luftbehandling Komponentkrav Vannbaserte varmebatterier må frostsikres. Frostsikringen skal omfatte kontroll av tilluftstemperatur og kontroll av vanntemperatur i varmebatteriets returkrets. Det benyttes separate følere til denne funksjonen. Frostsikring skal ha manuell reset. Shuntgrupper skal være prefabrikkert. Alle grupper skal ha 3-veisventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen og skal være av samme fabrikat som øvrige automatikk. Bruk av plassbygde systemer skal avklares med TE. Ventilasjonsaggregat skal være utstyrt med spjeldfunksjon i tilluft og avtrekk som hindrer sirkulasjon av luft når anlegget stanses. Spjeldmotoren skal monteres direkte på spjeldakslingen. Ventilasjonsanleggene skal ha manuelle start/stopp brytere i tavlefront. Alle reguleringsorgan skal ha 0-10VDC styresignal. Alle ventilasjonsaggregat skal ha frekvensomformere for styring av vifter og roterende varmegjenvinner. Feltutstyr skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som øvrige automatikkomponenter. Alle komponenter skal merkes i henhold til kapittel 8. Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer Styring Driftstid på alle aggregat styres individuelt fra ukeur og kalender. Ved oppstart av aggregat skal stengespjeld åpne før viftene starter. Normalt skal avtrekksvifte starte før tilluft, dette må vurderes i forhold til byggets tetthet. Ved stans av aggregat skal viftene stanse før stengespjeld lukker. Ved kjølebehov skal frikjøling utnyttes maksimalt før eventuelt kjøleanlegg aktiveres. Det skal monteres timer/tidsforlenger for styring utenom ordinær driftstid. Timer skal enten være av typen opptrekksur eller digital driftsforlenger som har tydelig indikasjon når anlegget går. Frikjøling aktiveres ved gitt romtemperatur ved å forlenge driftstida på ventilasjon til det er oppnådd akseptabel temperatur i avtrekket. Funksjonen trer bare i kraft hvis utetemperaturen er lavere enn romtemperaturen. Temperaturføler i tillufta aktiverer gjenvinneren hvis tilluftstemperaturen kommer under gitt grense (f.eks. 15 oc). Spørsmål vedr. oppstartstidspunkt, forlengelse av drift, forrigling mot varmeanlegget etc. skal beskrives. Ventilasjonsanlegg skal stoppe dersom en av viftevaktene går i alarm, alarmen må kvitteres før anlegget kan starte igjen. Ventilasjonsanlegg skal kunne kjøres på minst 2 forskjellige hastigheter. I tidsprogrammet skal man kunne velge mellom AV-LAV-HØY. Settpunkt for høy og lav hastighet skal være tilgjengelig fra SD-anlegg. Regulering

11 Side 11 av 26 Varmebatteri, kjølebatteri og varmegjenvinner sekvensreguleres. Alle komponentene skal ha modulerende regulering. Tilluftstemperaturen skal regulereres fra en avtrekkskompensert kurve. VAV-regulering skal foregå etter både CO2 og temperatur. Separate følere skal benyttes. Tilstedeværelse kan benyttes. Alle regulerte størrelser skal ha reguleringsnøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2. Overvåkning Alle relevante verdier skal overføres til skjermbilde SD-anlegg. Pådrag på alle frekvensregulerte vifter overføres til skjermbilde SD-anlegg Pådrag på alle reguleringsorganer overføres til skjermbilde SD-anlegg Sikkerhetsbryter for sirkulasjonspumpe på varmebatteri skal overføre status til skjermbilde SD. Alle pumper og frekvensomformere skal overføre drift- og feilsignal til skjermbilde SD-anlegg. Status for lokal anleggsvender i tavlefront skal overføres til skjermbilde SD. Anleggene skal minimum overføre til skjermbilde SD-anlegg temperatur fra føler plassert i inntak, avkast, tilluft og i avtrekk. I anlegg med VAV skal alle CO2 verdier, alle spjeldposisjoner og eventuelt status tilstedeværelse overføres til skjermbilde SD-anlegg. Filter skal overvåkes av filtervakter som gir digitalt signal til SD ved tid for filterbytte. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2 56 Romkontroll Komponentkrav Det skal monteres føler som måler romtemperaturen. Følerplassering vurderes av automatikkentreprenøren, i samråd med de andre entreprenørene. Plasseringen forelegges byggherre, før entreprenøren monterer utstyr og komponenter på avtalt sted. Romkontroll skal kunne omfatte styring av ventilasjon, varme, kjøling, belysning og solavskjerming. Feltutstyr skal så langt det er mulig være standardtyper av samme fabrikat. Alle komponenter skal merkes i henhold til kapittel 8. Styring Flere rom skal kunne grupperes på SD-anlegget, slik at man enkelt kan nattsenke og feriesenke sonevis. Romkontrollere skal starte automatikk etter strømbrudd. Alle styringsparametere som påvirker systemets funksjonalitet skal kunne settes fra SD-anlegg romvis og gruppevis. Alle settpunkt skal være tilgjengelig og kunne endres på SD. Det skal være 4 forskjellige romtilstander: komfort, prekomfort, nattsenking, ferie. Tidsprogram for romkontrollere skal organiseres i grupper/fløy/etasje. Alle settpunkt, driftstilstander og tidsstyring skal kunne settes fra SD-anlegget. Dersom romfølere har lokale justeringsmuligheter skal bredden av justeringsområdet kunne justeres over SD-anlegget. Radiatorventiler skal være åpen når aktuator er uten spenning.

12 Side 12 av 26 Regulering Alle regulerte størrelser skal ha reguleringsnøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2. Overvåkning Alle er- og børverdier i romkontrollsystemet skal overføres til SD-anlegget. Alle målte størrelser skal måles og overføres med nøyaktighet i henhold til tabell vedlegg 2. Øvrige anlegg Automatikk for varmepumpeanlegg skal integreres inn på SD-anlegget. Lysstyring og persiennestyring med mer skal koordineres med elektroentreprisen, jfr. Kravspesifikasjon elektro. I bygg med reservekraftenhet skal drift, feil, signal for lavt nivå i dieseltank og batterifeil overføres til undersentral. Reguleringsorgan skal ha 0-10VDC styresignal såfremt det lar seg gjøre. Snøsmelteanlegg skal integreres på SD-anlegget. Grunnvannspumper skal tilknyttes byggets SD-anlegg med minimum drift- og feilsignal. Alle komponenter skal merkes i henhold til kapittel 8. Energimålere Bruk av undermålere vil variere i omfang fra prosjekt til prosjekt. Den prosjekterende har ansvar for å avklare omfang av undermålere med Trondheim Eiendom. Ved installasjon av varmepumpe skal både energiforbruk og energileveransen registreres. Energimåler skal tilkobles EOS-leverandør(dagens EOS-leverandør er Entro, med programvaren Energiguiden ). Trondheim Energiverk angir omregningsfaktor for hovedmålere (el og fjernvarme). Den prosjekterende har ansvar for formidling av omregningsfaktorer slik at avlesninger behandles og skaleres tilfredsstillende i undersentralene. SD-anlegget skal inneholde program for grafisk fremstilling av energiforbruk. Alle energimålere representeres ved egne punkt i SD-bilde. Målerstrukturen skal fremgå tydelig av billedoppbyggingen. Alle målere skal kunne skaleres fra hovedsentral. Automatikkansvarlig skal kontrollere at registrert energiforbruk er riktig. Dette skal skje ved å sammenlikne manuelt avleste verdier med verdier registrert på SD-anlegget. Testen protokollføres og oversendes Trondheim Eiendom Energiregistrering vil normalt bestå av flere målere. Disse merkes i henhold til NS 3451 med preferanse til fagområde. Eksempel på merking av energimåler i varmeanlegg: 3201 WM01 Dersom et system (varme, kjøling, el..) bestykkes med flere registreringsenheter nummereres disse fortløpende (WM01, WM02 ) All registrering skal være i kwh. Alt energiforbruk skal registreres som timesverdier.

13 Side 13 av KRAV TIL HOVEDSENTRAL OG UNDERSENTRAL 6.1 Hovedsentral Windows 7 benyttes som operativsystem hvis ikke annet er spesifisert i Anbudsunderlaget. Hvert system skal ha eget skjermbilde Hvert bilde skal vise børverdier og status i henhold til krav i kapittel 7. Kommunikasjon med bus-systemer skal skje via åpne protokoller TCP/IP benyttes som kommunikasjonsprotokoll mellom hovedsentral og undersentraler SD-leverandør skal kvalitetssikre leveranse av bus-kabel, dvs. type, lengde etc. 6.2 Undersentral US skal være fri programmerbar av typen DDC og stå som selvstendig enhet i et desentralisert system. US skal være klassifisert som BACnet utstyr B-BC (BACnet Building Controller) og støtte hele BIBB profilen for B-BC. US skal ha batteribackup for 72 timer. Ved spenningsbortfall eller kommunikasjonsbrudd skal ingen programmer eller verdier i parametre gå tapt. Data overføres automatisk til hovedsentral når systemet er tilbake i normal drift. Undersentralene skal starte automatisk etter strømbrudd.. Batterier skal kunne byttes uten at program går tapt. Batterier skal ha en levetid på minst 5 år. US skal kunne bygges ut med 25 % på inn- og utgangsmoduler. US skal være selvovervåkende og diagnostiserende. Den skal gi melding til sentralutstyr ved enhver feil i US. Undersentralene skal inneholde standard PID regulatorblokker, kunne håndtere hendelsesavhengig styring og regulering, overføre måledata, status og alarmer. PID-parametrene skal være tilgjengelig på SD-anlegget dersom man har høy nok brukertilgang. Alle regulerings- og styrefunksjoner skal utføres i undersentralen. Sentralutstyr skal ikke være avgjørende for funksjonene styring, regulering og overvåking da undersentralene skal fungere selvstendig (autonom). Kommunikasjonen mellom undersentral og SD-anlegg skal være hendelsesbasert. Undersentralen skal ha minnekapasitet til min. 14 dager logging av samtlige tilknyttede punkter. Backup av all programvare og innstillinger skal kunne lastes inn via nettverket. Oppgradering av programvare skal kunne skje via internett. Utganger og innganger skal ha mulighet for manuell overstyring fra SD og lokal operatørtablå. Alle tidsfunksjoner skal ligge i undersentralen. Tidsprogrammene skal dekke behovet for fridags- og ferieprogram der dette er nødvendig. Analoge utganger skal normalt være 0-10 VDC, men også andre utgangssignal kan være aktuelle. Undersentralen må kunne betjenes direkte fra operatørtablå. Operatørtablå skal være en del av leveransen. Betjeningstastatur skal gi tilgang til å betjene respektive system på en enkel og logisk måte uten noen form for koder, men via logiske tekster og tall/tallkombinasjoner for de enkelte punkt/objekt. Operatørtablået skal ha mulighet for passordbeskyttelse eller annen form for beskyttelse. Beskyttelsen skal hindre at "ukyndige" får tilgang til endring av settpunkt, overstyre utganger osv. Alle objekter/punkter skal en beskrivelse.

14 Side 14 av KRAV TIL PROGRAMVARE 7.1 Funksjonsbilder/systembilder Funksjonsbildene over anlegget skal bygges opp hierarkisk med unik nummerering i henhold til NS3451 Det skal være enkelt å navigere opp og ned og sidelengs i hierarkiet. Tekst og oppbygging skal være intuitiv og basere seg på tradisjonell web/programvare metodikk. Bildene skal avspeile virkelig status på systemet. Utetemperaturen skal indikeres øverst til venstre på alle systembilder. Betjening av soneregulering skal skje via plantegninger (en pr fløy/etasje). Det skal være fargekart på SD-anlegget som viser hvilke rom/arealer som dekkes av de forskjellige ventilasjonsanleggene. For ventilasjonsanlegg skal innregulerte settpunkt for vifter(%, Hz eller Pa) være tegnet inn i bildet. Det skal alltid utarbeides en forenklet funksjonsbeskrivelse for innlegging i SDanlegget "bak" systembildet. Denne skal leveres i et anerkjent tekstformat. 7.2 Tilgangsnivå Systemet skal ha mulighet for forskjellige tilgangsnivåer i henhold til vedlegg Alarmhåndtering Til hver alarm skal en unik norsk alarmtekst være definert, som i klartekst forklarer alarmsituasjonen, hva som utløste alarmen, aktuelle parameter som måleverdi og settpunkt? Alarmoversikten skal være oppdelt i tre felt: Ikke kvittert, Kvittert og Resatt, ikke kvittert. Kvitterte alarmer skal ha dato og klokkeslett for utløst alarm og kvittert alarm med operatørinitialer. Ved å benytte ulike prioritetsnivåer, kan alarm deles inn i ulike nivåer. Det skal være mulig å ha 4 alarmgrenser (høy-høy, høy, lav, lav-lav). De ulike prioritetene skal ha unik fargekoding samt ikoner som indikerer lenke til bilde, beskrivelse eller rapport. Ved vedlikeholdsarbeid skal det være mulig å blokkere alarmer. Enhver endring i alarmtilstand skal kunne ses i hendelsesloggen. Alarmer skal kunne kvitteres og resettes på i bildet på SD. Alarmgrenser skal være ferdig innstilt etter prøveperioden. Alarmgrenser skal kunne endres via SD-anlegg. 7.4 Tidsstyring Tidsprogrammet skal inneholde ukeprogram og kalender. Det skal være automatisk sommer/ vintertid omkobling. Programmet skal inneholde timer/driftsforlengerfunksjon for overstyring. Tidsprogrammene skal kunne styre relevante utgang, protokoller, klartekster og grenseverdier. Presentasjonen av tidsprogrammene skal være enkel og oversiktelig. Alle tidsstyrte system skal ha sitt separate tidsprogram. Mulighet for å gruppere ulike kalendere på byggnivå, slik at alle anlegg kan settes i ferie ved å bruke en kalender. Gruppene må kunne endres via SD-anlegget.

15 Side 15 av 26 Det skal være unntaksprogram på hvert tidsur, slik at man kan sette ferie eller endret drift. Det skal være mulig å programmere minst 6 forskjellige unntak. 7.5 Historikk/systemlogg Alle verdier skal være konvertert til riktige fysiske størrelser (temperatur, trykk, mengde, pådrag...) Systemet skal ha kontinuerlig lagring av driftstider(?), hendelser, alarmer, systemmeldinger, inn- og utlogginger i et rullerende lager. Denne loggen skal lagres i minimum 3 mnd. Lagrede data skal være lett tilgjengelig og kunne importeres i regneark (Ecel). 7.6 Trendlogg/historisk trendlogg Alle punkter skal kunne konfigureres via SD til å logge med tidsbestemte intervall(offline og online) eller endringsstyrt. Loggefrekvens og varighet skal kunne settes av bruker. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp i samme trenddiagram. Alle verdier skal være konvertert til riktige fysiske størrelser (temperatur, trykk, mengde, pådrag.) Lagrede data skal være lett tilgjengelig og kunne eksporteres til regneark (Ecel). 7.7 Virkningsgradsovervåking Program for beregning av virkningsgrad spesielt for varmegjenvinnere, men også for kjeler, kjøleanlegg og varmepumper. For varmegjenvinnere skal alarm for virkningsgrad aktiveres kun ved 100 % pådrag på gjenvinneren. Virkningsgrad skal vises uansett pådrag.

16 Side 16 av KRAV TIL MERKING OG DOKUMENTASJON Alle bygg i Trondheim Kommune har et 9-sifret tallkode som benyttes i alle sammenhenger og er unikt for hvert bygg. Koden består av 3 siffer for anleggstype, 2 siffer for anleggsnummer, 2 bokstaver for punkttype og 2 siffer for punktnummer. For nærmere beskrivelse av bokstaver/siffer vises til vedlegg 1. All merking skal følge kontoplan angitt i NS Figur 10.1 viser eksempel på merking. Forøvrig vises til vedlegg 1 komponentmerking. Tekst og koding skal fremgå av systemskjema og tegninger. Komponentene merkes med graverte plastskilt, svart tekst på hvit bunn. Som enten skrues fast ved komponenten eller festes med kjede. Komponenter som er plassert over himling skal ha merking på komponent samt henvisningsmerking på himlingsplater. Figur 10.1 Eksempel på merking av komponenter. Alle anlegg skal leveres med komplette strømveisskjema, dokumentasjon av programmeringsunderlag, parameterlister og brukermanual for lokalt terminalutstyr. Underlaget leveres prosjekterende for sammenstilling i instruksverk. Automatikkleverandøren skal instruere og lære opp byggherrens driftspersonale. Nødvendig tid må defineres av leverandøren og ansvarlig prosjekterende må vurdere dette å knytte opplæringsfunksjonen til et fast definert tidsforbruk. Opplæringen skal være 3-delt: - Grunnopplæring ved oppstart av anlegg - Repetisjonsopplæring 1 mnd. etter overtakelse - Oppfølging etter 1 år fra overtakelse

17 Side 17 av 26 VEDLEGG 1 KOMPONENTMERKING Kontoplan for NS VVS 310 Sanitæranlegg 320 Varmeanlegg 330 Vannslukningsanlegg 340 Gass/trykkluftsanlegg 350 Kuldeanlegg 360 Luftbehandlingsanlegg 370 Vannkjøleanlegg 380 (Hjelpearbeider) 390 Diverse 4 El. kraft installasjon 410 Generelle elkraftsanlegg 420 Høyspenningsanlegg 430 Fordelingsanlegg 440 Lysanlegg 450 El. varmeanlegg 460 Driftstekniske anlegg Tariffgrenseprogram (UTG.5) 6 Andre installasjoner 610 Reservekraftanlegg 620 Heisanlegg 630 Andre transportanlegg 640 Brannsikringsanlegg 650 Avfallsanlegg Diverse

18 Side 18 av 26 Oversikt over delprodukt i VVS-anlegg

19 Side 19 av 26 Delproduktnummer Givere: Nr Uteluftsføler Uteføler i forbindelse med luftbehandling alltid TF00 " Behandlet tilluft Hovedtilluft eller aggr. alltid TF10 " Avtrekksluft fra rom " Romføler. For soneregulering benyttes TF + romnummer " Giver i varmt vann " Giver i kaldt vann " Giver i vann/glycol " Giver i glassrør (freon/ammoniakk) " Diverse givere (CO2-måling, røkgass etc.) Vakter: PV Trykkvakt på filter i tilluft " Trykkvakt på filter i avtrekk SV Strømningsvakt i tilluft " Strømningsvakt i avtr.luft " Strømningsvakt i varmt vann " Strømningsvakt i kaldt vann " Strømningsvakt i vann/glycol TV Frostvakt " Temperaturvakt tilluft " Temperaturvakt avtrekksluft " Temperaturvakt rom " Temperaturvakt varmt vann " Temperaturvakt kaldt vann " Temperaturvakt vann/glycol " Overhetning el. batteri " Brann el. batteri Motorventiler: AB Treveisventil varmt vann " Treveisventil kaldt vann " Treveisventil vann/glycol " Treveisventil gass " 80- Treveisventil varmt vann Tilsvarende oppdeling toveisventiler mrk. Å Tilsvarende oppdeling magnetventiler mrk. AC

20 Side 20 av 26 VEDLEGG 2 KRAV TIL MÅLENØYAKTIGHET OG REGULERINGSNØYAKTIGHET Tabell 1. Målenøyaktighet

21 Side 21 av 26 Tabell 2. Reguleringsnøyaktighet

22 Side 22 av 26 VEDLEGG 3 BRUKERNIVÅER SD KUN LESETILGANG LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere

23 Side 23 av 26 DRIFTER LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere

24 Side 24 av 26 DRIFTER UTVIDET TILGANG LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere

25 Side 25 av 26 SERVICETEKNIKER LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere

26 Side 26 av 26 ADMINISTRATOR LES ENDRE Ventilasjon Tidsur for drift Avtrekkskompenserte kurver/innstilling av innblåsningstemperatur Settpunkt trykkregulering/ viftepådrag Driftstilstand Andre relevante driftsparametre Romkontroll Tidsur for nattsenking av romtemperaturer Tidsur for lysstyring Tidsur for VAV/CAV Settpunkt romtemperatur Andre relevante driftsparametre Varme/kjøleanlegg Tidsur for nattsenking av temperatur på kurs Utetemperaturkompenserte kurver/settpunkt turtemperatur Settpunkt trykkregulering Driftsparametre for varmekabler Andre relevante driftsparametre Systemkonfigurasjon Alle systemverdier og parametre Alarmgrenser Opprette brukere