Informasjonsskriv frå Forsand kommune, Landbrukskontoret, APRIL 2015

Transkript

1 Informasjonsskriv frå Forsand kommune, Landbrukskontoret, APRIL 2015 Telefon Sentralbord Litt info om endringar i forskrift om produksjonstilskot m.m. Informasjon er sjølvsagt tilgjengeleg på nettsidene til Fylkesmannen i Rogaland og Statens Landbruksforvaltning. PRODUKSJONSTILSKOT PR søknadsfrist 20. august GJØDSLINGSPLAN OG SPRØYTEJOURNAL Etter revidering av forskrift om produksjonstilskot, har det vore uklart korleis Miljøplan 1 vert erstatta, då krav om Miljøplan 1 er tatt bort. Krav til gjødslingsplan og sprøytejournal er ikkje svekka, heller tvert i mot. Det er teke inn særleg bestemmelse om avkorting ved brot på forskrift om gjødslingsplanlegging (gjødslingsplan), og forskrift om plantevernmidler 18 femte ledd (sprøytejournal). I desse tilfella SKAL det ALLTID AVKORTAST i tilskot dersom det er brot. Føretaket skal opplysa om det har gjødslingsplan og sprøytejournal i søknad om produksjonstilskot. Om føretaket krysser «nei», men er underlagt krav om å ha for eksempel gjødslingsplan, SKAL det avkortast i tilskotet. Dersom føretaket har kryssa «ja», og det etter kontroll blir konstatert at for eksempel sprøytejournal manglar eller er mangelfull, SKAL det avkortast i tilskotet. Dersom du treng hjelp til å lage/oppdatere gjødslingsplan, sprøytejournal, kan du kontakte Norsk landbruksrådgivning i Rogaland. Nye jordprøvar må tas frå kvart 4-8 år, og Norsk landbruksrådgivning kan hjelpe med dette. Utdrag, forskrift gjødslingsplan 3.Gjødslingsplan 1. Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. Foretak som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. For foretak som har en enkel driftsform, liten variasjon i arealbruken eller ekstensiv driftsform, slik at gjødslingsbehovet varierer svært lite for de enkelte skiftene fra år til år, kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år når dette godkjennes av kommunen. 2. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som foretaket disponerer, jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket.

2 3. Representative jordprøver skal i hovedsak tas hvert år, og det skal minimum rekvireres analyser for ph, fosfor, kalium, glødetap eller gis skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Jordprøvene skal analyseres ved et laboratorium som deltar i og har bestått ringtest for jordanalyser. For jordleie skal det foreligge jordprøver senest 2. året i leieavtalen, ev. 2. året på rad med ett års leiekontrakt. 4. Foretak med husdyr, eller foretak som får tilført husdyrgjødsel, slam eller annen organisk gjødsel, skal beregne forsvarlig mengde forbruk av dette for kommende vekstsesong. I gjødslingsplanen skal denne mengden fordeles på jordbruksarealet i henhold til foretakets spredeareal og slamplan. 5. Gjødslingsplanen skal inneholde en kartskisse, med oppgitt målestokk, som tydelig viser skifteinndelingen. Planen skal settes opp skiftevis, og følgende opplysninger skal oppgis for hvert enkelt skifte: a) Jordbruksareal i dekar b) Jordart og jordanalyser for ph, fosfor, kalium og moldinnhold c) Fôrgrøde d) Årets vekst e) Forventa avlingsnivå pr. dekar f) Årets gjødslingsbehov for nitrogen, fosfor og kalium pr. dekar g) Husdyrgjødsel, slam og annen organisk gjødsel 1. Type 2. Mengde pr. dekar og antatt spredetidspunkt. h) Mineralgjødsel 1. Type 2. Mengde pr. dekar og antatt spredetidspunkt. 6. Gjødslingsbehovet skal avpasses etter følgende kriterier: a) Jordprøveresultater for fosfor, kalium og moldinnhold b) Vekst og gjødslingsnormer for distriktet c) Avlingsnivå ut i fra egne dokumenter eller anslåtte erfaringer for hvert enkelt skifte d) Fôrgrøde. 7. Dersom vekstforholda avviker fra de forutsetningene som var når gjødslingsplanen ble laget, skal gjødslingsplanen justeres i samsvar med behovet. Utdrag, forskrift om plantevernmidler 17.Plantevernmidler kan bare brukes av personer som har autorisasjon. Krav om autorisasjon er unntatt for bruk av makrobiologiske preparater, og preparater som er godkjent for bruk i hobbyhager, på stueplanter mv., jf. 24. Autorisasjon kan bare gis til personer over 18 år og som har gjennomgått obligatorisk autorisasjonskurs og bestått eksamen, samt dokumentert yrkesmessig behov for adgang til kjøp og bruk av plantevernmidler. Hobbydyrkere kan ikke få autorisasjon. Kommunen eller fylkesmannen har myndighet til å utstede autorisasjon etter instruks fastsatt av Mattilsynet. Autorisasjonen er gyldig i 10 år fra avlagt prøve. Ved fornyelse gjelder tilsvarende krav som ved første gangs utstedelse. 18.Plantevernmidler skal kun brukes i samsvar med den bruksrettledningen som er oppgitt på godkjent etikett. All annen bruk er forbudt, jf. 8, bokstav l. Brukere av plantevernmidler plikter å sette seg inn i bruksrettledninger og advarsler som er påført eller lagt ved, og å rette seg etter disse. Brukere plikter også å følge avviklingsregler for bruk av preparater som ikke lenger er godkjent, og avviklingsregler for preparater med gammel etikett, jf. bestemmelsene i kap. VIII. Yrkesmessig bruk av plantevernmidler skal skje med spredeutstyr som tilfredsstiller de tekniske krav til funksjonstest nærmere spesifisert i vedlegg. Funksjonstesten skal utføres med personell og utstyr godkjent av Mattilsynet. Mattilsynet fastsetter nærmere bestemmelser for den praktiske gjennomføringen av funksjonstesten. Funksjonstesten er gyldig i 5 år. For yrkesmessig bruk av plantevernmidler, skal det føres sprøytejournal. Den skal inneholde opplysninger om på hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, skadegjører, preparat, dosering og tidspunkt for sprøyting.

3 Spredning av plantevernmidler skal skje slik at det ikke medfører ulempe for naboer etc. Det må utføres slik at drikkevannskilder og spiselige vekster på naboeiendommer ikke forurenses (jf. forskrift 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann). Kantsoner og åkerholmer skal ikke behandles med mindre det er ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Tillatelse må innhentes fra kommunen. Plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk tillates ikke brukt i hobbyhager, på stueplanter etc. Preparater klassifisert som meget giftig og giftig kan ikke brukes i offentlige hager, parker, anlegg og liknende steder åpen for alminnelig ferdsel. Ved sprøyting av område som er åpent for alminnelig ferdsel, skal behandlet areal merkes med plakat som er godkjent av Mattilsynet. Plakaten skal stå i minimum 7 dager, og produktansvarlig importør/tilvirker er ansvarlig for utforming av den. Kravet til merking gjelder ikke ved sprøyting langs veier, men ansvarlig for arbeidet er pliktig å merke sprøytekjøretøyet med «Sprøytearbeid pågår». KANTSONE MOT VASSDRAG OBS!!! OBS!!! Ein vil minna om kva føresegna seier om kantsone mot vatn- og vassdrag: «Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonsssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.» Utdrag frå rundskriv landbruksdirektoratet

4 TERRENGINNGREP Det er også sagt uttrykkeleg i føresegna at det IKKJE må gjerast inngrep som forringar kulturlandskapet. Gjeld fjerning av steingardar, terrenginngrep som graving etc. «Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.» SPØR FØRST..grav sidan!! Utdrag frå rundskriv landbruksdirektoratet AVLØYSARUTGIFTER 2015 Frå kan avløysartilskot også brukas til å dekka utgifter til kjøp av avløysartenester frå andre føretak. Utgiftene må kunne dokumenterast med faktura og bankbilag. For avløysaråret 2015 (søknad/utbetaling i 2016) blir det krav om at alle føretak må dokumentera at dei har hatt utgifter til avløysing, som grunnlag for tilskot til avløysing ved ferie og fritid. Avløysaren kan ikkje: ha næringsinntekt frå føretaket vera ektefelle eller sambuar med ein som har næringsinntekt frå føretaket. vera under 15 år. Føretak som startar med husdyrproduksjon i løpet av 2015 (etter 1. januar) har ikkje rett på avløysartilskot for Avløysartilskot vert rekna ut frå kor mange dyr

5 føretaket har pr året før du søker. I 2015 søkjer du avløysartilskot basert på dyretal Føretak som avsluttar husdyrproduksjon i løpet av 2015, kan søkja avløysartilskot i januar Tilskotet til avløysing ved ferie og fritid vert frå og med 2015 betalt ut til søkjaren, ikkje direkte til avløysarlaget. Utdrag frå rundskriv landbruksdirektoratet DRIFTSFELLESKAP Alle typar husdyrproduksjon vert sett på som same produksjon. Etter nytt regelverk kan føretak i driftsfelleskap få utmålt tilskot for det samla dyretal og areal som vert disponert innanfor driftsfelleskapet. Viktig å opplyse om føretaket ditt er i driftsfelleskap med anna føretak. Føretak som er i driftsfelleskap, men ikkje opplyser om dette, vil få avkorting i tilskot. Driftsfelleskap må ikkje forvekslast med samdrift. Ved vurdering av driftsfelleskap vil grad av felles driftsopplegg, driftsleiing, driftsmidler, maskinpark, samt felles arbeidsinnsats vera sentrale moment i vurderinga, utan at nokon av desse momenta i seg sjølv er tilstrekkeleg for å konstatera driftsfelleskap. SAMDRIFT Frå er særreglane for samdrifter i kvoteføresegna, produksjonstilskotsføresegna, jordbruksavtale og anna relevant regelverk avvikla. «ROGALANDS-MODELLEN» gjerding mot utmark Fylkesmannen sin mynde til å dispensera frå krav om at innmarksbeiteareal skal ha permanent gjerde mot utmark vart oppheva med verknad frå Det vart stilt spørsmål om korvidt alle som ikkje har fått eit individuelt dispensasjonsvetak nå måtte setje opp gjerde mot utmark for å kunne søkje om tilskot til innmarksbeite. Fram til spørsmålet kan bli vurdert i samband med årets jordbruksoppgjer, er partane samde om at gjeldande krav i teknisk jordbruksavtale kapittel om permanent gjerde mot utmark vert suspendert.

6 Føretak kan likevel i 2015 søkje om tilskot til innmarksbeite sjølv om det ikkje er permanent gjerde mot utmark. NY SØKJAR Er du ny søkjar bør du kontakte landbruksforvaltninga i kommunen i god tid før søknadsfristen. Du bør mellom anna sikre at føretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koplinga mellom eit føretak og ein landbrukseigedom. Søknaden om produksjonstilskot kan ikkje behandlast utan ei slik knyting. Føretaket må ha ein aktiv bedrift i Einingsregisteret for å kunne få tilknyting til eigedom i Landbruksregisteret. AVVIK MELLOM SØKNADSDATA OG KONTROLLDATA SLF (Statens Landbruksforvaltning) har arrangert samling for Fylkesmennene, og tema var bl.a. kontrollar. SLF påpeikar at det er mange saker der det er avvik mellom søknadsdata og kontrolldata, og der kommunane ikkje har gjort avkortingar i utbetalingsbeløpet. Det vert gitt tydelege signal frå både SLF og LMD om at dette vil dei følgje opp i tida framover. Avkorting kan brukast ved regelverksbrot eller dersom det ført opp feil opplysningar i søknaden. Kommunane har plikt til å vurdere avkorting. Dersom det er ført opp feil opplysningar i søknaden, er hovud- regelen at det skal avkortast. Ver difor nøye med å gi rette opplysningar i søknaden! REGIONALT MILJØPROGRAM, RMP, 2015 RMP VER MERKSAM PÅ NY SØKNADSFRIST - RMP Innanfor regelverket om Regionalt Miljøtilskot, er det same plan som fortsatt gjeld ut MEN NY søknadsfrist for RMP SØKNADSFRIST er no sett til 20. august 2015, same frist som produksjonstilskot. Elles er det no same krav til gjødslingsplan og sprøytejournal for å søkje om RMP som for produksjonstilskot. AUTORISASJON for kjøp og bruk av plantevernmidler Dersom du har avlagt eksamen og er autorisert for bruk av plantevernmidler, får kommunen ei liste frå Fylkesmannen i Rogaland om kven dette gjeld. Enten du har

7 bestått eksamen for første gong eller ved fornying av autorisasjonsbevis. Kommunen bestiller autorisasjons-bevis i samsvar med mottatt liste frå Fylkesmannen. Kommunen kan skrive ut midlertidige bevis. Ta kontakt dersom du ventar på nytt bevis og ikkje har fått eit midlertidig frå kommunen. Johanne bestiller autorisasjonsbevis og skriv ut midlertidige bevis dersom det er behov for det. UGRAS Kampen mot ugraset er ein evig kamp, men ikkje gi opp! Forsand Kommune får stadig meldingar om at me er for lite strenge i høve til dei som har mykje ugras og at me godkjenner deira søknad om areal- og kulturlandskapstilskot. Er her mykje ugras i ekra eller beite, er det ikkje vanleg jordbruksproduksjon slik som vilkåra i forskrift om produksjonstilskot seier det skal vera. For innmarksbeite er her og definert at minst 50 % av arealet skal vera dekka av grasartar og beitetålande urter. Er her mykje ugras vert ikkje arealet beita skikkeleg, og verdien av fôret ein haustar er dårleg, i tillegg til lågare avling. Og ikkje minst er slike ugrasåkrar ein stor ulempe for andre i jordbruket. Ugras spreier seg på tvers av nabogrenser. Det blir og spreidd med fôr og via gjødsel og ut på ekrene att. I desse tider med mykje kjøp av fôr/rundballar frå andre, og leige av spreieareal, har ein fort spreidd ugras og laga mykje arbeid for mange om ein ikkje tek ugraskampen på alvor! Så for både for tilskot sin del, kvalitet på fôr og gjødsel, vidare arbeidsmengde og gode naboforhold, ver gild og ta ugraskampen! VINTERLANDBRUKSSKULEN Vinterlandbruksskulen kjem til Hjelmeland i 2015/2016. Søknadsfrist er 1. mai SMIL-MIDLER Forsand kommune har for 2015 fått tilgjengeleg vel kr ,- til SMIL-saker. Til no har me ein del saker, men det er fortsatt mogleg å koma med nye gode prosjekt. Har du eit prosjekt du skal til med så sjekk om det kan vere aktuelt å søkje om SMILmidlar til dette. Enten det er restaurering av bygg, steingardar, driftevegar, skjøtsel av biologisk mangfald, gjerde for å få nytta areal til beite, eller andre kultur- eller miljøtiltak.

8 SKOGBRUK Skogen treng stell og vedlikehald. Ulike tiltak er naudsynte frå planting til hogst. Staten prioriterer aktive skogbrukstiltak for å nå både næringspolitiske mål og miljø/klimapolitiske mål. Ein velstelt gard treng ein velstelt skog! Ta kontakt med Svein Kjetil om de treng rettleiing i kva tiltak som bør utførast på din eigedom og kva tilskot tiltaka kan løysa ut. SKOGKULTUR Tilskot vert gitt fortløpande. Tilskot pr. daa. Planting treslagskifte lauv/furu til gran 90 % tilskot av førehandsgodkjent kostnad. Ungskogpleie 90 % tilskot av førehandsgodkjent kostnad. Stammekvisting 90 % tilskot av førehandsgodkjent kostnad, markberedning 350 kr. Førstegongstynning i furuskog 300 kr. I tillegg kan skogfond nyttast med 85 % skattefordel til desse tiltaka. SKOGSVEGAR Ein kan søkja Forsand kommune om tilskot frå kraftfondet til bygging av skogsvegar/landbruksvegar. Det vert løyvd 35% tilskot av godkjent kostnadsgrunnlag. TILSKOT KRAFTFONDET Kommunen gir fortsatt tilskot til investeringar med 35 % av dokumenterte ugifter (eks.mva) slik som: Nydyrking Traktorveg i skog eller beite Brønnboring/vannanlegg Diverse tiltak for å forhindra tap av sau Opparbeiding av kulturbeite Kjøp av statleg mjølkekvote

9 Asfaltering av gardsvegar HAR DU JOBB TIL SKULEUNGDOM? Forsand kommune har fortsatt ei ordning om at skuleungdom frå år kan søkja om 3 veker sommarjobb i kommunen. Dersom du ynskjer å nytte deg av denne ordninga og har arbeid til skuleungdom, dekker Forsand kommune halve løna. Føretaket forskutterer løn og kommunen betaler ut i etterkant. Forsand kommune har ikkje arbeidsgivaransvar for desse ungdomane, det er det føretaket som har. Frist er eigentleg utgått, men det er fortsatt muleg om du tek kontakt med Laila Espedal og sender ein mail til les@forsand.kommune.no etter at du har inngått ein avtale med ein ungdom mellom år, med namn og fødselsdato på den som søker og på ungdommen som er tilbudt jobb. HA EIN GOD SOMMAR! Infoskriv april Forsand landbrukskontor Leiar plan- og forvaltning, Svein Kjetil Rønnevik skr@forsand.kommune.no tlf: Fagansvarleg landbruk, Johanne Thu jtj@forsand.kommune.no tlf: