Status hva gjør vi med nøtene i dag?

Transkript

1 Foto: UWPhoto Foto: Anders Jelmert, HI Status hva gjør vi med nøtene i dag? TEKMAR 7. desember 2005 Senior rådgiver Trude Olafsen 1

2 Innhold Bakgrunn for Kampen mot groe Resultater fra intervjuundersøkelse Hva skjer i Europa - CRAB 2

3 Kampen mot groe ingen ny kamp! Næringens egen handlingsplan for redusert utslipp av kobber fra norsk oppdrettsnæring (2001) Fokus fra miljømyndigheter (SFT), miljøorganisasjoner og fra andre. Norge, gjennom Nordsjøavtalen, har forpliktet seg til å redusere utslippet av kobber til marint miljø betydelig. Krav til miljøvennlig produksjon fra marked og opinion. Bruk av kobber kan nok forvente seg økt fokus. I dag: et større mangfold av strategier Initiert prosjekt av FHL havbruk: Kampen mot groe 3

4 Kampen mot groe - bakgrunnsteppe En sammensatt gruppe interessenter ; oppdrettsselskaper, produsenter av impregnering (store, internasjonale selskap), produsenter av kobber, forskere, organisasjoner og forvaltning. Et nasjonalt og internasjonalt element. Omfatter viktig miljøpolitikk og sterke forretningsmessige interesser. 4

5 Målsetting i Kampen mot groe Bidra til at norsk industri (oppdrettsnæring, leverandørindustri) drar størst mulig nytte av de aktiviteter som foregår innen utvikling av ulike strategier for å hindre begroing av nøter. Viktige delmål er: Fremskaffe informasjon om dagens status med hensyn til ulike strategier for begroingskontroll. Synliggjøre kostnader knyttet til ulike begroingshindrende strategier (pågår). Fremskaffe oversikter over aktører som er involvert i problemstillingen nasjonalt og internasjonalt (pågår fortløpende). Fremskaffe oversikt over dagens regelverk (sluttført). Klargjøre bildet knyttet til eventuelle patenter og rettigheter (påbegynt). Følge opp norske interesser i det internasjonale prosjektet CRAB (pågår fortløpende). Bidra til spredning av kunnskap om ulike begroingshindrende strategier (pågår fortløpende). 5

6 Intervjuundersøkelse Oppdretters hovedproblem med hensyn til groe Strategi for notskift Oppdrett av fisk Dyrking av skjell Totalt Antall selskap* Antall konsesjoner Antall selskap Antall konsesjoner Antall selskap Antall konsesjoner Finnmark/Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Totalt * To selskap har aktivitet i to fylker. Regner aktivitet i annet fylket enn "hjemfylket" for eget selskap 6

7 Resultater Store variasjoner i groe mellom selskap Størst variasjon i groe fra år til år Forskjeller mellom fjordområder og mer eksponerte områder Vanskelig å finne mønster Stor variasjon i når påslaget kommer Konstant overvåking av anlegget nødvendig, hvis ikke kalendermetoden benyttes Norsk lakse- og marinfiskproduksjon: Alger Blåskjell Hydroider Skjellproduksjon: Alger Sjøpung Kalkrørsorm Rur Sjøstjerne 7

8 Groe Alger lett å registrere, har strategier, mye erfaring. Vet lite om artene. Blåskjell velkjent, vet omtrent når påslagene kommer, problem i fjordene. I 2004 også i Finnmark. Leppefisk og torsk ser ut til å beite blåskjellyngel. Hydroider tiltagende problem, flere arter, lite artskunnskap, Finnmark ikke problem med hydroider, kan være vanskelig å oppdage, begynner på bunnen av nota. Spøkelseskreps fremmed art, beiter på hydroider, tiltagende problem. Blåskjell og østers største problemet er rur og kalkrørsorm som fester seg på produktet. Foto: UW Photo Foto: Foto: Anders Jelmert, HI 8

9 Strategier Strategi 1: Utsett av impregnerte nøter kombinert med tørking (skifte av not og deretter tørking eller delvis/hel opplinning). Strategi 2: Utsett av impregnerte nøter kombinert med vasking. Inkluderer vasking i sjø og på land. Strategi 3: Utsett av uimpregnerte nøter (i all hovedsak) og hyppig notskifte. (Herunder Nor- Mærs miljøanlegg og Miljøtrommel). HVER OPPDRETTER SIN STRATEGI! Foto: 9

10 Strategier for å ha rene nøter, norsk oppdrettsnæring 2004 % av antall konsesjoner i undersøkelsen Impregnering kombinert med tørking Impregnering kombinert med spyling (litt tørking) Ingen (lite) impregnering, hyppig notskifte Antall selskap i undersøkelsen 10

11 Impregnering kombinert med vasking Vaskingpåland Vasking i sjø: Med dykker Fra overflata Vedbrukavkraftblokk Foto: Høytrykk Midt-Norge AS Foto: IDEMA Aqua AS 11

12 Særpreg Setter ut i impregnert not ved utsett av smolt. Svært forskjellig praksis i forhold til hvor ofte nøtene skiftes og om det skiftes til impregnert eller uimpregnert not. Vask av impregnert not i notvasker mindre aktuelt etter innføring av forskrift som krever rensing av avløpsvann (fra ). 12

13 Status mht spyleskiver Jobbes med å utvikle mer automatiserte spylesystemer og som kan spyle et større område av nota. Det forventes at disse produktene vil komme på markedet i løpet av neste år. Det er også testet ut bruk av miniubåt i merdene med notvasker montert bak på ubåten. 13

14 Ingen impregnering, hyppig notskift Doble nøter, skifte av not skjer ved bruk av Miljøtrommel Doble nøter, skifte av not skjer ved bruk av NorMær system Enkle nøter, vanlig notskift hver 3. uke 14

15 Doble uimpregnerte nøter (modifisert NorMær system) Skifter hver 3. uke Foto: Gustav Erik Blaalid, Norsk Fiskeoppdrett 15

16 Et team på 4-6 menn som kun gjør dette Foto: Gustav Erik Blaalid, Norsk Fiskeoppdrett 16

17 Foto: Gustav Erik Blaalid, Norsk Fiskeoppdrett 17

18 Trender Bevisstheten om at rene nøter gir god tilvekst, god fiskehelse og god økonomi er økende. Skifte av not skjer i mange tilfeller tidligere enn før. Ingen av strategiene ser ut til å være mer fremtredende enn andre i ulike geografiske områder. Stål/plast ulike løsninger: I ferd med å utvikles en løsning for bruk av doble nøter på plastringer. Utstyret som benyttes i det enkelte selskap er i ferd med å standardiseres. Økt størrelse på merder og nøter. Vil muligens kreve minst mulig flytting og håndtering av nøter. Begrense bruk av impregnert not. Strategisk bruk av uimpregnerte nøter har blitt viktigere enn tidligere. 18

19 CRAB (Collective Research on Aquaculture Biofouling ) Start and Duration: June 2004 (36 months) Co-ordinator: Peter Willemsen from TNO Science and Industry, Netherlands 23 partners from Norway, Ireland, UK, the Netherlands, Belgium, Spain and Portugal. The objective is to develop effective biofouling management strategies for the aquaculture industry. 19

20 Foto: Peter Willemsen, CRAB 20

21 Cleaning of shellfish in practice (Ostracultura Lda,, Faro, Portugal ) 21

22 Learning from other areas Other sectors, mainly shipping: great deal of research in antifouling Utilise this knowledge base for aquaculture Ocean going vessels Yachts Aquaculture Membranes Oceanographic instrumentation Heat exchangers Water inlets Oil rigs 22

23 Fouling baseline program at 12 farms Biofouling pressure Problematic fouling species, seasonality, annual variability Field Sites (12) 23

24 24

25 Refleksjoner/spørsmål Ingen kommersielt tilgjengelige alternativer til kobberholdig impregnering med samme virkningsgrad Det jobbes HELT SIKKERT med alternativer nasjnalt og internasjonalt klarer vi å fange det opp raskt nok? Er det mer å hente fra offshore virksomhet? Fullt mulig å ikke bruke impregnering er det forskningsbehov knyttet til disse strategiene? Eller andre strategier Har vi fullgode løsninger på de store merdene særlig mht. dype nøter? Hvordan kommer de ulike strategiene ut mht. øke/senke risiko for rømming? Trenger vi mer basiskunnskap om artene vi strever med? 25

26 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 26